MENIGHETSBLADET FOR SØNDRE LAND 0114_v3.indd 1 NR. 1, ÅRG. 75 PÅSKEN 2014 31.03.14 02:51 Kristus er oppstanden, og livet er levende I det Jesus d øde på korset revnet forhenget inn til det aller helligste i tempelet. Slik understreker evangelisten at i dette dramatiske øyeblikket ble tilgangen til det hellige åpnet for alle mennesker. Fra korset og den tomme graven strømmer livet ut, nåde over nåde, uendelig. «Kristus er oppstanden, og livet er levende» Det er patriarken Johannes Krysostomos som sier dette i en påskepreken på 300-tallet. Han ble kalt Krysostomos, som betyr gullmunn, på grunn av sine gode talegaver. Livet er levende! Så meningsmettet kan oppstandelsen beskrives: Alt liv, og hele livet, omfattes av oppstandelsen. Det var ikke bare Jesu død som hadde kosmiske konsekvenser. Hans oppstandelse fra de døde forandret for all tid livets mulighet. De begrensninger som vi erfarer; livets forgjengelighet, krenkbarhet og skyld, skal for all tid ha en ende som står i håpets tegn. Når vi ser stengte dører og endeløst mørke, holdes vi oppe av den oppstandne Kristus, som gjør livet levende. Professor i bibelvitenskap, Jacob Jervell, døde nylig. Også han var en «gullmunn», en høyt skattet predikant. For en tid tilbake ble han intervjuet på NRK. Der sier Jervell at arbeidet med å studere hvordan Bibelen ble til og hva som er viktig og mindre viktig av det som står der, har vært med å bevare hans tro. «Alle under Jesus gjorde handler om at han tar mennesker ut av håpløshet», sa Jervell. «Når tanken om det evige liv forsvinner, får mennesker et veldig presset liv». Og han sa også: «Gud er jo selve livet, og livet kan ikke dø». Livet er levende. Livet kan ikke dø! Det er den gaven Kristus ga sitt liv for å gi til oss. Virkningen varer ved. Jesus er ikke fjern fra verdens og menneskenes lidelse og smerte. Nei, han var i alt dette og gikk inn i det ytterste rommet. Men på forunderlig vis var og er denne kjærligheten sterkere enn døden. Kristus er oppstanden og livet er levende! God påske! Solveig Fiske Hamar biskop Menighetene i Søndre Land arrangerer aksjon tirsdag 8. april kl. 17–19. Konfi mantene går rundt med bøsser. Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10–14. Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62. E-post: gitte.bergstuen@hotmail.com Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734. Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73. E-post: oystein@wango.no Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: 922 57 008. Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 24 68. Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. E-post: gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00–14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75. E-post: gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no. Mobil 980 13 117 2 0114_v3.indd 2 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711. Forsidebilde: Anthony Caldecourt i aksjon. Foto: Ø. Wang Menighetsbladet for Søndre Land | Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Solveig Sørbøen Morten Nereng Gitte Bergstuen Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 25. mai Påske 2014 31.03.14 02:51 Trosopplæringsmidler -endelig vår tur. Hurra! Her bygger gudstjenesteverkstedet en ny kirke for anledningen! GUDSTJENESTEVERKSTED I SKUTE Menighetsrådet i Skute er opptatt av å få folk til å komme i kirka. I fjor bestemte rådet å kutte ut gudstjenesten i påsken etter noen år med dårlig oppslutning. Et spørsmål som ble aktuelt igjen da var: hvordan få fle e til å komme på de 12 gudstjenestene vi har igjen? Et mål er å slippe å kutte ytterligere ned på antall gudstjenester. Et tiltak vi ble enige om var å invitere de eldste ungene på gudstjenesteverksted etter skoletid, og fredag før 3. søndag i fastetiden fikk vi det til. Vi begynte med å leke litt før vi spiste den nydelige tomatsuppa som Jorunn og Runa fra menighetsrådet hadde laget. Vi snakket om fortellingen om Josef, som fle e av ungene kjente godt til og lagde preken. Vi øvde også på prosesjon og forbønn. Og så lekte vi mer. Det kom ni unger til gudstjenesteverkstedet, ikke alle hadde anledning til å være med på søndagen, men trivelig at de kom og! Om du har noen ideer til hva vi kan gjøre for å få folk til å komme til Skute kirke, tar menighetsrådet de med glede imot! «Åpen kirke» i Skute kirke i sommer Fra 1. april vil våre tre menigheter få trosopplæringsmidler fra staten. Stortinget har – etter en 10-årig opptrappingsplan nå vedtatt å fullfi ansiere trosopplæring for hele kirken. Ca. 250 millioner kroner bevilger Stortinget årlig til kirkens trosopplæring. Summen er beregnet pr. døpte barn. 358 kroner bevilges til menigheten for hvert døpte barn fra 0–18 år. Siden vi er 758 døpte barn i Søndre Land, vil vi motta kr 271.000,– i årlig støtte. Vi håper og tror at dette vil bidra positivt inn i barne- og ungdomsarbeidet i kirken, og kan bidra til større satsning og mer arbeid rettet mot barn og unge. Menighetsrådene er likevel opptatt av å benytte pengene på en kostnadseffektiv måte, uten for stor administrasjon, der alle midler benyttes til ansettelser. Vi er likevel blitt utfordret til samarbeid med Nordre Land, for å drøfte en felles trosopplæringsstilling i 85–90%. I nær framtid må vi ta stilling til hvordan vi vil organisere arbeidet. Her ligger det noen utfordringer, men først og fremst fantastiske muligheter for det kirkelige arbeidet blant barn og unge. Øystein Wang Fra en øvelse med Barnegospel i Hov kirke før gudstjenesten den 23. mars. -Har du lyst å være kirkevert? Den første søndagen i juni, juli, august og september er Skute kirke åpen fra kl.1200-1600 Har du lyst å være med som kirkevert? Ta kontakt med menighetsrådsleder Ann Jorunn Odden på mail; ajodden@hotmail.com – eller ring Per Lomsdalen tlf. 958 19 537. Menighetsrådet og andre hører stadig om folk som ønsker å komme for å se vakre og særegne Skute kirke, så spre det gode budskapet om sommerens muligheter! Påske 2014 | 0114_v3.indd 3 Over 60 av årets konfirma ter deltok på konfirma tweekend i Håkons hall, med ca 1200 deltakere Menighetsbladet for Søndre Land 3 31.03.14 02:51 10 grunner til å være kristen 2 Den kristne Gud er nådig og barmhjertig, en kjærlighetens kriger. Gud er ikke en stiv konsekvensmaker, som bare holder på sitt og tvinger det igjennom. Den kristne Gud er en Gud som med all sin makt kjemper mot det onde – også det onde som er i meg – men med midler som ikke øker ondskapen, men minsker den. Krig og straff kan være nødvendig, men det er og blir et onde som gjør ondskapen større. Kun kjærligheten kan gjøre ondskapen mindre. Men det sier ikke seg selv. Det sier kristendommen. 3 Den kristne Gud er en tre-i-én-Gud, som både er en opphøyet skaper av verden og kilde til allting (Faderen), som i aller høyeste grad er til stede i verden som medlidende og solidarisk med sin skapning (Sønnen), og som i min hverdag merkes som en konkret, kjærlig og livgivende energi (Helligånden). 4 Noen av prestene i Hadeland og Land prosti, på studietur til Løgum kloster på Sør-Jylland 23–26. mars, her sammen med Povl Gøtke som ledet opplegget for oss. (Nr 2 fra høyre) Fra v. Stian André Roos, Jevnaker, Gitte Bergstuen, Povl Gøtke og Anne Hilde W. Helland Øystein og jeg har vært på studietur til Løgum kloster i Danmark sammen med 11 av de 13 prestene i Hadeland og Land prosti. Det var inspirerende dager med forelesninger og samtaler. Vi møtte blant annet den danske teologen Povl Gøtke, som også er lektor i religionspedagogikk. Han delte sin tro med oss,og ga oss også lov til å dele den videre med dere; Jeg er kristen, fordi… 1 Den kristne Gud er født inn i verden og kommer meg i møte som et ganske alminnelig skrøpelig menneskeliv. Som mitt eget liv. Det betyr at Gud holder meg fast og går med meg hele veien, både når turen går helt opp i himmelen og langt ned i helvete. For å kunne tro på at Gud er med meg på oppturene og nedturene, går jeg i kirken og markerer de viktigste begivenhetene i livet mitt med kirkens ritualer og sammen med familie og venner. For jeg kan ikke tro det hvis jeg ikke innimellom også merker det. Og det gjør jeg gjennom gudstjenesten og fellesskapet. 4 0114_v3.indd 4 Menighetsbladet for Søndre Land | Den kristne tanke om at Gud er blitt menneske, trekker Gud ned på jorden. Gud møter meg i mitt medmenneske, og jeg er skapt i Guds bilde. Det setter meg fri og forplikter meg. Kristendom er altså religion med et menneskelig ansikt og humanisme med et guddommelig ansikt. 5 Kristendommens språk og bilder, bønner og sanger er en ressurs når jeg forsøker å fin e ut av hvem jeg er, hva som er meningen med det hele, og hva jeg egentlig skal med min tilværelse. Det er også her jeg prøver å forsone meg med at jeg tilsynelatende ikke kan endre på meg selv, at jeg eldes og blir gammel, og at det kommer en dag da jeg skal dø. Men jeg vil ikke dø. Jeg vil leve. 6 Jeg kan ikke leve uten troen på noe som ligger utenfor meg selv og som bærer meg, både i hverdagen og når det hele spisser seg til. Jeg har døpt mine barn og bedt Fadervår med dem da de la seg for kvelden, for jeg vil gjerne at de får en grunnleggende tro på livet og tillit til sine medmennesker. Det kan godt være de på et tidspunkt velger bort Gud fra livet sitt, men jeg håper at troen på livet og tilliten til medmennesket blir hengende som en grunnstemning i dem. Og det er denne grunnstemningen som kristendommens tale om å bli et Guds barn handler om. Påske 2014 31.03.14 02:51 7 Jeg er nær ved å dø av skrekk ved tanken på at jorda vi går rundt på, og som virker «solid as a rock», her og nå og uten varsel kan forsvinne under oss – sykdom, ulykke, tap av det umistelige og de uerstattelige. Virkelig nær ved å dø av skrekk! Men det roer nervene, det trøster og styrker meg, når jeg sitter i kirken og lar meg oppsluke av den rituelle sammenheng av bønner, sanger og velsignelser som er i gudstjenesten. Det gir meg en fornemmelse av å være en del av en åndelig virkelighet som rekker ut over meg selv, og som jeg fortsatt er en del av, også når jeg ikke er her mer. 8 Jeg er dessverre en klovn, og jeg svikter gang på gang de menneskene som stoler på meg og har bruk for meg. Hvis jeg ikke igjen og igjen hører kirkens ord om tilgivelse og i gudstjenesten gang på gang får fortalt om den kjærlighet som gir mulighet for en ny begynnelse, ville skam – og skyldfølelse sende meg direkte inn på «lukket avdeling.» 9 Det er så mye vondt i verden – løgn, hykleri, fortrengning og falskhet – også, og ikke minst blant oss kristne, så hvis ikke jeg trodde på en guddommelig makt som står for noe annet og vil noe annet med oss mennesker; nemlig kjærlighet, ærlighet og rettfærdighet, er jeg redd for at hjerte mitt ville bli til en stein og jeg fullstendig avstumpet og ufølsom av kulde og kynisme. Kristendom er kjærlighetsterapi for sinnet, en form for åndelig «selvmedisinering». vil sikkert tale om flukt, men jeg har 10 Noen behov for mere enn en verden og mere enn et rom for å kunne trekke pusten og en gang imellom fin e hvile. Kristendommen er langt fra den eneste religionen som opererer med mere enn en verden og mere enn et rom, men i kristendommen er de forskjellige verdener og rom på en og samme tid radikalt adskilte og intimt forbundne. Det er akkurat denne dobbeltheten som kristendommens tale om tro, håp og kjærlighet handler om. Tro, håp og kjærlighet er av en annen verden – men de bringer oss raskt tilbake til denne verden. Derfor er det faktisk ikke tale om en flukt, men om en gjenoppladning av mine sjelelige batterier som gir meg krefter til å stå fast, være nærværende, elske og la meg elske og forsøke å virke i verden til fordel for det gode, det sanne og det skjønne. Povl Gøtke dansk teolog og kursleder på Løgum kloster Lys Våken-gjengen deltok aktivt under søndagens gudstjeneste «Lys Våken» i Landåsbygda 1-2 februar deltok 14 unger på LYS VÅKEN i Landåsbygda. Det var stas! Elsa Karin og Elin fra menighetsrådet sørget for at det ble servert god mat, velvillige foreldre satt nattevakt, Gitte prest sørget for programmet og konfi mant Henriette hjalp til. Ungene gikk på skattejakt, hadde sporlek, planla gudstjeneste, sang og lekte før det ble leggetid og «godnattahistorie» Tror dere det ble noe søvn den natta? De siste sovnet ikke før i sekstida…. Søndag morgen måtte nattravnene vekkes, men etter en liten stund var det full rulle igjen. Lysvåkendeltakerne deltok i gudstjenesten med tekstlesing, lystenning, bønn og var med under preken. De hadde blant annet laget plakater hvor de hadde svart på hva det er viktig å være Lysvåken for. Her er noen av svarene de gav; kjærlighet, venner, jorda, Jesus, lyset, naboen, klassekameraten, Gud. Under gudstjenesten fikk Anneli 4.årsboka si, og Margrete, datteren til organist Gudbrand, sang. Det var vakkert! Menighetsrådet ønsker å arrangere Lysvåken i Landåsbygda tredje hvert år for 5, 6 og 7. trinn. På den måten får alle ungene i Landåsbygda mulighet å være med på Lysvåken en gang i løpet av tida på barneskolen. Det er viktig at ungene får et eierforhold til kirka si, dette er en super måte å få det til på! Anneli fikk «Min irkebok» under gudstjenesten Påske 2014 | 0114_v3.indd 5 Menighetsbladet for Søndre Land 5 31.03.14 02:51 Galleri syklus – en oase for kunstopplevelse, helse og helhet Svært få har unngått å oppdage det koselige «rosa huset» når de har kjørt fylkesveg 34 gjennom Halmrast i Søndre Land. Der bor ekteparet Ann og Anthony Caldecort – og i snart 27 år har de vært «tilbydere» av naturalistisk malekunst, salg og produksjon av naturprodukter, kurs og behandling innen natur-terapi. Men hvor mange av oss har egentlig benyttet anledningen, utfordret nysgjerrigheten og «banket på døra» og latt seg inspirere av disse to hyggelige ressurspersonene? Det er menighetsbladets Harald Fremstad og undertegnede som «banker på» denne dagen i mars. Og vi blir varmt tatt imot av Ann og Anthony i de trivelige lokalene der det tidligere landhandleriet P.M.Hoff og Skrukli poståpneri i sin tid holdt til. Vi blir invitert til å sette oss i den koselige sofakroken i rommet der postkontoret hadde vært, og hvor den høye vedovnen nå velvillig «durer» - for å gi rask varme i rommet. - Vi kaller’n for «raketten», smiler Ann mens hun serverer kaffe i fi e blå kopper. Det tar imidlertid litt tid før Anthony og Harald får satt seg; de er allerede oppslukt i gamle bilder og regnskapsbøker fra den tida det var landhandel i huset. Ja, interessen rundt bygningen som tidligere «huset» både samvirkelag, bakeri, skomaker og pensjonat før postkontoret ble etablert der – var alt i ferd med å ta fokuset bort fra hvorfor vi var kommet. Men - nå var vi samlet 6 0114_v3.indd 6 rundt bordet og praten er i gang. Blikket blir likevel til stadighet ledet over på de nydelige landskapsbildene som henger rundt alle steder på de gamle panelveggene. Vi føler en behagelig ro og en god atmosfære i dette rommet. Hvorfor Halmrast og nettopp «Hoff butikken»?, ville vi gjerne vite. Jo, Ann og Anthony prater villig om tida før og etter de traff hverandre, og som senere gjorde at de «sirklet» seg inn mot Land og Hoff- ygningen som etter hvert skulle bli Galleri Syklus. Anthony, som vokste opp i Reigate sør i England, var utdannet verktøymaker før han tok fatt på sin kunstnerutdannelse. Etter 4 års utdanning i «Fine Art» fikk han jobbe hos en dyktig kunstmaler, som var spesielt fli k med farger og fargeblanding. De jobbet sammen og lagde og blandet farger til tegnefilmer i fi maet Film Paints. Helt uten moderne, tekniske hjelpemidler, men kun ved å bruke blikket og sansene, blandet de manuelt ca. 350 forskjellige farger - som bla. ble brukt i filmer som «Astrix», «Lucky Luke», «Flukten til Watership» og Pink Floyd: The Wall. Og grunnen til at vi starter med Anthony først, er at det var nettopp hans mentor og kunstnervenn i England som først ble kjent med Ann - da han var en tur i Norge. Og gjennom dette bekjentskapet traff Ann og Anthony hverandre i 1977. Ann jobbet også en periode i «kunstner-huset» i England før de flyttet til Norge. Der flyttet de i 1980 til Ankalterud gård i Nordsinni, hvor de hadde vevstue og atelier, samt felles kunst og Menighetsbladet for Søndre Land | håndverks utsalg. De hadde fått datteren Tanja. De bodde der i 2 år, og flyttet så til Gjøvik ett år slik at Ann kunne gjøre ferdig siste året på en treårig utdanning som husfli sinstruktør på Lena. Sommeren 1983 flytter de tilbake til Land, denne gangen til Pigstad mellom Odnes og Dokka. Der startet de opp igjen med atelier, vevstue og galleri. Her blir Maria født i 1984. Anthony hadde hele tiden pendlet til og fra England og Film Paints, og reiste kort tid etter Maria`s ankomst til England for et lengre opphold på 6 måneder. Etter 3 måneder alene med barna, uten bil og boende langt oppi skogen, reiser Ann etter til England med barna, og familien deler et knøttlite rom i England de siste tre månedene. Da var det jobbing med Film Paints fra morgen til kveld for begge to.De reiser så hjem før jul og bosetter seg på Sørberg i Hov hvor de igjen starter opp vevstue, atelier og kursvirksomhet. Ann begynner på Etablereskolen for kvinner i Oppland (et toårig prosjekt) og får gjennom bekjente «nyss om at Eli og Pål Hoff hadde planer om å avvikle virksomheten sin i Hoff- utikken. Og dermed var interessen og spiren til å få kjøpt dette gamle huset allerede skapt. Planene og starten i Halmrast Ann hadde mange planer, bl.a. om å etablere egen virksomhet; kanskje var Hoff stedet? Huset hadde «sjel», men var i dårlig forfatning. Men Ann var interessert, Anthony var litt mer skeptisk. Mye arbeid måtte nemlig gjøres med oppussing, isolering, reparasjon av Påske 2014 31.03.14 02:51 Dette bildet er et gammelt prospektkort fra Hoff-butikken vinduer og piper. Men de så muligheter i dette huset, og ble etter hvert enige om en handel med Eli og Pål som nå ønsket å pensjonere seg og flytte til et varmere hus i Hov. I 1986 kjøpte Ann og Anthony stedet «Hoff». Nå kunne Anthony få sitt eget atelier – og god plass for utstilling, og Ann kunne få realisert sine planer om egen virksomhet. Nå lå en spennende, men arbeidskrevende tid foran dem. Galleri Syklus slik vi kjenner det i dag. Ikke lenger rosa, men nymalt i gult og blått undervist i Helse og Helhet i 8 år ved Folkehøgskolen på Hadeland, 6 år som hovedlærer ved Helse og Helhet klassen. Der organiserte og ledet hun også studiereiser til Kina for elevene hver vår. Vi sitter å koser oss med kaffen og lar oss begeistre over ideer og tiltak som er gjort for å utvikle virksomheten i huset «Syklus» – for å kunne etablere og drive en ganske utradisjonell form for næringsvirksomhet i grenda Halmrast. «Troen og viljen til å få etablert det vi har ønsket oss, har vært drivkraften og inspi asjonen for å få det til...» Oppussingen skulle koste mye tid og penger. Mens han malte bilder og pusset opp huset, vikarierte Ann litt på postkontoret for å «spe på» inntekten litt. — Jeg fikk bare ei ukes opplæring før jeg begynte som poststyrer, ler hun. Utdannelse og etablering Ann hadde stor interesse for kosthold og naturmedisin. Derfor startet hun med import av naturprodukter fra England og åpnet «Solkost Import» i det gamle postlokalet i Hoff- ygningen. Her laget hun bl.a. sin egen hudpleie-serie, Solkost Hudpleie og importerte og solgte Naturkost, te og kinesisk porselen, samt egne salver/kremer. Hun drev også engros-virksomhet. — Det gikk veldig bra noen år, men vi måtte stenge Solkost i 2001 etter sviktende salg, forteller Ann. Hun begynte så på Sykepleieutdanning og mangeårig utdanning i naturmedisin og som Qigong-instruktør.I 1992 startet hun «Syklus Naturterapi,» som i 2009 endret navn til «Senter for Helse og Helhet.» I disse årene har hun etterutdannet seg og hun har arrangert kurs og tilbudt behandling i lokalene i Syklus. I tillegg har hun jobbet som sykepleier ved en rekke sykehus og institusjoner – og Men hvordan har dere fått tid til å drive «næringsdelen»?, spør vi. De forteller at samtidig som Anthony startet sitt eget galleri (Galleri Syklus), så har han også holdt på med oppussingen av huset de kjøpte. —Anthony gjorde reparasjonsarbeidet og oppussingen i huset parallelt med malingen, sier Ann. —Ja, alt unntatt å være rørlegger og Påske 2014 | 0114_v3.indd 7 elektriker, kommenterer ektemannen. I over 35 år har han nå livnært seg som kunstner, og han mener selv å ha laget bortimot 1000 malerier i denne tida. Dette er ganske imponerende - og særlig når vi vet og ser hvor nøyaktig han er i arbeidet med sine bilder, både med detaljer, lys og farger. Han understreker også hvor viktig hans tekniske utdannelse har vært – både når det gjelder oppussingsarbeidet, men også som kunstmaler. Erfaring og blikk for «detaljer» har vært svært nyttig, sier han. — De første årene med etablering, små barn og Ann sin utdannelse må da ha vært krevende for dere begge. Har dere fått nok «energi-påfyll»? Troen og viljen til å få etablert det vi har ønsket oss, har vært drivkraften og inspirasjonen for å få det til, mener de. Men det har også vært tyngre perioder - som da jeg selv ble syk i 2008, forteller Ann. Det viste seg etter hvert at hun var rammet av Borrelliose, og vegen tilbake har vært lang. Gjennom egen kunnskap Menighetsbladet for Søndre Land 7 31.03.14 02:51 om kosthold, urtemedisin Qigong og Mindfulness, føler hun at hun er på god veg til å fungere i hverdagen. Selv om aktivitetsnivået er lavere enn før. — Og Anthony driver nok også mye med mindfulness – uten egentlig helt å vite om det, sier Ann og legger til at det å male jo er defin tivt mindfulness, oppmerksomt nærvær. Det er også fisking og musikk, og mange andre ting - der du er fullstendig til stede i det du gjør, sier hun. Hvordan ble dere tatt imot av bygda og søndrelandingene da dere kom hit? — Jo, noen av de «eldre» damene i bygda kom stadig innom og syntes det var veldig spennende og koselig med ny aktivitet i den tidligere landhandelen, forteller de. Men naturlig nok var andre mer usikre overfor den nye virksomheten i bygda, og har kanskje holdt litt «avstand». De første årene følte de også å bli verdsatt og fikk en god oppfølging fra kommunen – gjennom innkjøp av bilder og god omtale rundt etableringen de hadde startet i bygda. Anthony holdt fram med å male bilder, og «Galleri Syklus» ble fort kjent utenfor kommunens grenser. Og gjennom NRK-reportasjen «Norge rundt» i 1992, fikk folk over hele landet «øynene opp» for Galleri Syklus og Anthonys bilder. Folk kom for å se – eller ringte og skulle bestille malerier. I dag vet vi at Antonys bilder henger på fle e offentlige steder, restauranter og i mange private hjem. I tillegg til alle som har bestilt hans malerier, har han også hatt utstillinger i inn- og utland. Beitostølen har også vært et viktig sted for å stille ut. Bildene – og blikket for disse Vi prater litt om løst og fast – mens vi strekker på beina og går litt rundt i det gamle butikk-lokalet og beundrer alle bildene på veggene. Blant disse merker vi oss ett - ikke helt ferdigmalt maleri fra et kjent motiv, nemlig Erik Werenskiolds bilde der Halvdan Svarte går gjennom isen og drukner i Randsfjorden i år 860. Dette bildet i farger er en bestilling. — Det er alltid krevende å lage fargemalerier etter bilder i sort/hvitt. Jeg får ofte spørsmål om å male relativt store 8 0114_v3.indd 8 fargebilder - kanskje fra et gammelt og ørlite bilde I sort/hvitt – og uten å kjenne stedet bildet er tatt, sier Anthony og viser fram albumer med små fotos og prospektkort han har malt etter. I kafeen i Røykenvik har Anthony også malt et 30 kvadratmeter veggmaleri av Randsfjorden og Røykenvik, slik det var for 100 år siden. Bildene – en dokumentasjon fra ei bestemt tid I lagerrommet bak det gamle butikklokalet har Anthony sitt atelier – med et stort vindu mot Randsfjorden. På staffeliet ved vinduet er to malerier som ennå ikke er helt ferdige. Vi kikker inn i rommet for å se ut mot fjorden, men dessverre stenger noen trær for den ellers så fi e utsikten. — Trærne skulle gjerne vært borte, men de er dessverre ikke mine, sier Anthony litt bekymret. Vi lurer på om han maler mange av sine bilder i atelieret? Joda, det gjør han, men de fle te landskapsbildene er han avhengig av å male «på stedet» der motivet er, sier han. Men selv om han er på det aktuelle stedet, så er det hele tida forandringer i lyset, i været, tidspunktet på dagen og i forhold til tida på året. Ja, så forskjellig og så krevende - å nettopp kunne «fange» den ønskede «komposisjonen» i det ferdige bildet - akkurat der og da. Så fl tt og viktig å kunne «dokumentere» forskjellige geografiske steder – på en utvalgt dag - i ei bestem årstid – i et bestemt år, tenker vi. Faktisk er dette en «levende» dokumentasjon. — Ja, for Menighetsbladet for Søndre Land | «faktisk er vi et veldig godt team som utfyller hverandre...» naturen og bygninger forandrer seg hele tida; vegetasjon og trær vokser til – eller forsvinner, og bygninger bygges, rives eller males, forteller Anthony. Hva med kirkene våre, har du malt bilder av disse? Ja, jeg har malt bilder av fle e kirker i Land-kommunene og på Hadeland, sier han og forteller at han også har malt den gamle Seegård kirke (i Snertingdal) som brant ned i 1994. Dette store maleriet av kirken er også malt fra et lite sort/hvitt bilde. Bildene dine skiller seg ut fra mange andre innen samme sjanger. Hva mener du grunnen er til det?, spør Harald — Det å male bilder handler mye om å utvikle seg, sier Anthony. Jeg står mye ute og maler, og jeg er opptatt av detaljer, lys og nyanser, derfor blander jeg også oljemalingen selv. Dette får fram de ønskede nyansene i bildene. Men maler du aldri noe «abstrakt»?, — Det gjør jeg innimellom, men mest for å «bryte litt opp» i arbeidet mitt. Tidligere malte jeg nok en del surrealistiske bilder, svarer den blide kunstneren. Dere jobber jo ganske tett på hverandre. Hvordan takler dere det? — Vi har fått med oss nyttig erfaring, og vi er ganske gode på å samarbeide, ja faktisk er vi et veldig godt team som utfyller hverandre, forteller Ann. Påske 2014 31.03.14 02:51 — Men det er nok helt klart Ann som er best på organisering, jeg må nok i noen grad motiveres, smiler Anthony. Selv om dere har fått utrettet mye, hva ønsker dere å gjøre videre framover? Ekteparet ser på hverandre – og forteller at de har fått til mye, men har måttet justere noe underveis. Anthonys kunstmaling har for lengst fått «fotfeste» i vide kretser og Ann har utviklet sine kunnskaper gjennom sykepleierutdannelse og mange års utdanning innenfor naturmedisin. Hun jobber nå mest som kursinstruktør og terapeut, og har egne kurs i Qigong, Mindfulness og Meditasjon en rekke steder. Hun jobber også som Biopat og hjelper folk til å fin e ut bl. a. hva de ikke tåler av matvarer og hva de mangler/ trenger av vitaminer og mineraler etc. I tillegg jobber hun som Aromaterapeut, fotsoneterapeut m.m. Det viktige er å jobbe helhetlig, sier Ann. Med hele mennesket, ikke bare med et symptom. De voksne døtrene Tanja og Maria har for lengst flyttet ut og etablert seg Gjøvik og Toten-området. Det har også blitt tre barnebarn som nå er med på å berike besteforeldre-rollen. Møtested for kultur- og helseopplevelser Ann og Anthony ønsker fle e velkomne til Galleri Syklus. Lokalene med sin unike atmosfære er svært godt egnet til litt mindre kulturarrangementer og møter. Ekteparet Caldecourt har allerede arrangert en del slike treff, og de har forsøkt å åpne kafé. Men skal det satses videre, er de avhengige av at folk møter opp. Kanskje åpen kafé en helg i måneden med akustisk musikk, god kaffe og hjemmelagede kaker er en realistisk start? Så kan vi eventuelt utvide, hvis folk er interessert. Det å leie inn musikere eller andre kulturformidlere – er viktige trekkplaster, men også en økonomisk usikkerhet. Kanskje vår egen kulturkommune kunne benytte et slikt unikt sted? Takk til Ann og Anthony for det trivelige møtet. Vi ønsker de lykke til videre – og vi føler at i dette huset er det godt å være. Vi drar hjemover med skuldrene senket, og med en god følelse i kropp og sinn. Tekst og foto: Øyvind Sporild «NO STIG VÅR SONG» Konsert og foredrag i Hov kirke søndag 18. mai Søndre Land kirkekor inviterer til konsert og foredrag i Hov kirke søndag 18. mai kl 19. Vi får besøk av forfatteren Edvard Hoem som mange er blitt kjent med fra tidligere besøk på Rådhuset og på Schee. Edvard Hoem kan vise til en stor produksjon av romaner, skuespill, dikt og mye mer. Hans fi ebinds biografi om Bjørnstjerne Bjørnson er et imponerende arbeid og solid dokumentasjon av en av våre mest betydelige forfattere i Norge med nære bånd til Søndre Land. Hoem er også en svært viktig bidragsyter i vår nye salmebok. Vi har invitert han til å holde et kåseri om salmer. Han har med seg sin datter Ine som er musiker og sanger. Hun vil ha en egen soloavdeling sammen med Ellen Andrea Wang på kontrabass der de framfører noen av hans sanger og salmer. Påske 2014 | 0114_v3.indd 9 Kirkekoret har plukket ut noen av de nye salmene fra salmeboka som de vil framføre; fle e skrevet av Hoem. Velkommen til foredrag og en variert konsertkveld i Hov kirke. Pris kr 150,– Arr: Søndre Land Kirkekor og Søndre Land Menighet. Sangeren Ine Hoem kommer til Hov kirke søndag 18. mai, sammen med sin far, Edvard Hoem. Hun synger også egne sanger i en egen avdeling, sammen med vår egen Ellen Andrea Wang, kontrabass. Menighetsbladet for Søndre Land 9 31.03.14 02:51 Min salme Jeg må få takke Guro for at hun har tatt initiativet til et nytt og spennende innslag i Menighetsbladet. Dette bladet har utviklet seg til et kjært lesestoff som rommer mye. Dette har blitt et blad som forteller om alt som skjer i bygda. Alt fra sammendrag fra gamle menighetsblad til Pepperkakeoppskrift, reportasje fra Treninga på Hov, intervju med nye innbyggere i kommunen vår og til «Slekters gang». Jeg må berømme redaksjonen for mange gode reportasjer og innlegg. Og så tilbake til min salme; Dette er en god og gammel adventssalme: «Gjør døren høi, gjør porten vid» Denne salmen er opprinnelig tysk og kalles der « Macht hoch die Tur, die Tor macht weit». Den ble skrevet av Georg Weissel og ble offentliggjort i 1647, faktisk 12 år etter hans død. Den norske versjonen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Denne salmen er også tatt med i Norsk Salmebok 2013 hvor den fin es som nr. 5. Teksten er inspirert av det som står i Salmenes bok 24;7. Teksten beskriver Jesus som verdens konge og frelser. Salmen brukes mye til jul og i min gamle salmebok, Landstads reviderte salmebok fra 1962 er den oppført under 1.søndag i advent og som nr. 76. Gjør døren høy, gjør porten vid Den ærens konge kommer hit Han hersker over alle land Og er all verdens Frelser sann. Og hvorfor akkurat denne salmen blant så mange andre fl tte salmer med et betydningsfullt innhold? Jo denne salmen minner meg om min gamle lærer Edvin Røsåsen som jeg hadde fra 4. til 7- klasse på Fryal skole - fra 1960 til 1964. Hver gang jeg hører denne synges, tenker jeg på fi e skoleår på Fryal hvor en streng, men rettferdig Røsåsen underviste oss i de fle te fag. Hver morgen sto vi ved pultene våre og sang: Gjør døren høy……. Dette var ufravikelig, Røsåsen med myndig stemme sa: Vi synger nummer 10 0114_v3.indd 10 76 i salmeboka og første vers. Han sto ved skolens gamle tråkkeorgel (det var nok ikke noe elektrisk orgel da nei) og spilte med 1 fi ger og loste oss trygt igjennom. Han var kanskje ikke den mest musikalske, men hvem brydde seg om det? Vi sang med den stemmen vi hadde. Vi var muligens lei av denne salmen, men ingen motsatte seg dette eller fant på noen ny. Dette var en fin måte å starte dagen på, den samlet oss og bevisstgjorde oss i den kristne tro som jo var og er grunnlaget i samfunnet vårt. Kanskje vi ikke var like entusiastiske som barn og ungdom over denne starten på dagen, men slik var det og da ble det slik. Ingen av oss sa Røsåsen i mot, han var LÆREREN og han bestemte. Men du verden hvor mye vi lærte og hvor godt vi hadde det på Fryal. Om vi ertet hverandre og det ble for mye, ble det slått hardt ned på og da ble det med det, vi turde ikke mer da. Det var stor stas å få dra på skoleturer med Røsåsen både i bygda og utafor. Den store opplevelsen var vel avslutningsturen til Trondheim med tog og hvor vi fra Land antagelig så vår første mann med mørk hudfarge. Derfra dro vi videre med hurtigruta til Molde og hjem igjen med buss og tog. Dette er blant de gode minnene jeg har fra en sterk og rettferdig lærer, men som forlangte respekt av oss. Og hver gang jeg hører Gjør døren høy tenker jeg på dette og skoletida på Fryal og ikke minst lærer Røsåsen. Ettersom dette setter mange tanker i sving om nettopp folkeskoletida på Fryal vil jeg hermed utfordre min tidligere lærerinne Liv Wasenden. Gjør døren høy, gjør porten vid Den ærens konge kommer hit Han hersker over alle land Og er all verdens Frelser sann. 2 Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt. 3 Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal. 4 Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn! 5 Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå. 6 Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, Marit Jorun Amlien så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk. Vi takker Marit hjertelig for bidraget. Mange vil også kunne forbinde denne salmen med påsketid. Vi synger den ofte på Palmesøndag, siden teksten om Jesu inntog i Jerusalem er tekst både 1. søndag i advent og Palmesøndag. Derfor passet teksten også ekstra godt i Menighetsbladets påskenummeret. Red Menighetsbladet for Søndre Land | 7 Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se. 8 Ja, ved din hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet! Påske 2014 31.03.14 02:51 MOBILRE TUR 20 14 Ta en runde i skuffer og skap, finn fram alle brukte telefoner, og se etter innsamlingsinformasjon i løpet av våren! Søndre Land fotball, yngres, ved lagene G16 og J16, skal på Norway Cup i sommer. I den forbindelse har lagene fått muligheten til å tjene penger gjennom å delta i kampanjen Mobilretur, et samarbeidsprosjekt mellom Telenor og Norges Idrettsforbund. Lagene skal samle inn brukte mobiltelefoner og sende dem til gjenbruk eller resirkulering. I tillegg til å gi dugnadsinntekter til lokale idrettslag, er dette et omfattende miljøtiltak. Spesielt i Asia er det et stort marked for gjenbruk av brukte telefoner, og i de tilfellene hvor telefonene må resirkuleres så går hele 90 % av telefonen til gjenvinning. I løpet av våren kommer representanter for G16 og J16 til å legge informasjon i postkasser over hele kommunen om tiltaket, og i infor- masjonen vil det ligge dato og tid for når de vil komme tilbake for å samle inn telefonene. Hvis du ikke er hjemme på innsamlingstidspunktet, vil det bli muligheter for å levere inn telefoner på nærmere angitt sted i kommunen. Hva kan du gjøre for å bidra? Ta en runde i skuffer og skap, finn fram alle brukte telefoner, og se etter innsamlingsinformasjon i løpet av våren! Her har du med minimal innsats en mulighet til å slå fle e fluer i en smekk; du bidrar til lokalt idrettslag, og du opptrer miljøvennlig! Ikke la sjansen gå fra deg! Erik og Andre Vifl t, og Dag Pettersen Mvh Søndre Land fotball, yngres Lagledere J16 og G16 Berit Amlien Sterud og Per Axel Pettersen G-16 laget: Fra venstre bak: Jonas Hagen, Eirik Avlestuen, Jørgen Engebakken Bergli, Ådne Skogsbakken, Martin Hoff, Steffen Fuglerud, Mads Ingvaldsen, Andre Vifl t fra venstre foran: Fredrik Hamre, Dag Pettersen, Lene Perstuen, Saymon Kibrom Zeru, Erik Vifl t, Mads Vikersveen og Krister Bakken (Ikke til stede: Marius Lysen, Andre Skjølås, Richard Hjørnevik og Magnus Avlestuen.) Påske 2014 | 0114_v3.indd 11 Menighetsbladet for Søndre Land 11 31.03.14 02:51 Gjertrudsfuglen Har der e hø r t eller les t det lille eventyret Jørgen Moe skrev om «Gjertrudsfuglen»? Jeg har en hilsen til dere fra min gjertrudsfugl, den våryre svartspetten som ivrig lager nytt reirhol i den gamle, tørre ospa like ved veien. Det er et under at han har funnet på å bygge reir akkurat der. Vanligvis er han sky og ensom og har de store skogene som sitt virkefelt. Store barskoger er det milevis av her rundt Trevatn – og så – en tidlig morgen på min tur – satt en stor, svart, litt skummel fugl med langt, kraftig gult nebb og en flammerød kalott og prøvde å gjemme seg for meg bak den tørre ospestammen. Han var litt nyfiken – de stikkende gule øynene så sint på meg og jeg fortet meg videre. Vel hjemme igjen begynte jeg å tenke på fl shaugen i veikanten. Mon tro om Vegvesenet hadde begynt å bruke «kvistspikker» til å rydde grøftekanten med? Der lå masse fl ser større enn lengden på ei fyrstikkeske. Det skulle nok pyntes til mai – festmåneden – tenkte jeg. Neste morgen tenkte jeg å droppe den fi e morgenturen som er så nødvendig for meg. Dyna var så trygg og god – den skjermet for dumme tanker og samlet sinn og tanker til bønn. Ute fl mmet sollyset mellom grantrærne og morgensangen til fuglene lød i «villen sky». Oppdriften i meg seiret. Etter en god morgenkaffekopp befant jeg meg på den helgestille veien. Flishaugen hadde økt betraktelig og jeg hørte tromming som jevne hammerslag høyt over hodet mitt. Trommingen lød kraftigere og virvlingen akselererte mot slutten. Da jeg stoppet og kikket oppover ospa, fikk jeg se et romslig, ovalt hull. De stirrende øyne under den røde toppen så olmt på meg – han prøvde liksom å si meg noe – og vi småsnakket litt. Hodet hans nikket besluttsomt i hullet – så forsvant han. Plutselig fikk jeg en klyse med fl s over meg, så en til og en til – hele fem «dusjer» før han fortsatte arbeidet sitt. Du er nok en ensom men kontaktsøkende gammel gubbe, tenkte jeg. Vi hadde stevnemøte fle e morgener og jeg tenkte på eventyret: «I de gamle, gode dager da Vårherre og St. Peder gikk og vandret her på jorden, kom de engang inn til en kone som satt og bakte. Hun hette Gjertrud, og hadde en rød lue på hodet. Da de hadde gått lenge og var sultne begge, ba Vårherre henne så vakkert om en lefse å smake på. Ja, den skulle han da få. Men et bitte lite emne tok hun og kjevlet ut; likevel ble det så stort at det fylte hele takka. Nei, så ble den lefsa for stor; den kunne han ikke få. Hun tok et enda mindre emne; men da hun hadde bakt det ut og bredd det på takka, ble den lefsa også for stor, den kunne han heller ikke få. Tredje gangen tok hun et enda mindre emne, et ørende lite ett; men også denne gangen ble lefsa altfor stor. «Så har jeg ikke noe å gi dere,» sa Gjertrud. «Dere får like så godt gå igjen uten smakebit, for lefsene blir for store alle sammen.» Da ble Vårherre vred og sa: «Fordi du unte meg så ille, skal du ha den straff at du skal bli til en fugl, og ta din 12 0114_v3.indd 12 Menighetsbladet for Søndre Land | tørre føde mellom bark og ved, og ikke få noe å drikke oftere enn hver gang det regner.» Og ikke før hadde han sagt det siste ordet, så ble hun til gjertrudsfuglen, og fl y fra bakstefjøla opp gjennom pipa. Og ennå den dag i dag kan en se henne fly omkring med sin røde lue og ganske svart over hele kroppen, etter det at pipa svertet henne.» En ny tidlig maidag med solglitter og «gjenglemte lysende snøfl kker» i det fjerne. Da jeg nærmet meg så jeg «snøen» var sletter med stjerneformet hvitveis i hopetall. Engfi l tittet opp av tørt gress langs veien og i myrkant og bekkefar hadde Innlandets gylne maigult seiret over fjorgammelt siv og lauv. Tiurklokka lød i enstonig fl yt fra skogen og bokfi k, linerle, dompapp, svarttrost og grønnsisik holdt morgenkonsert i fle tonig sang. Til og med skogdua med sin kjente kurring føyde seg fi t inn i symfonien. Jeg var eneste publikum til der de fl y over, rundt og foran meg på min tidlige vandring. En rødvingetrost sluttet seg til oss – litt tilbakeholden men absolutt til stede med sin kvitring. Jeg nærmet meg ospa med min gode venn. Han hadde jobbet iherdig noen dager nå. Hvor lang tid ville det ta før han fl y videre på sin hvileløse ferd? Et mørkt litt mindre hode tittet ut av hullet i dag. Hadde han fått seg dame? JO, en elegant sort stor fugl med rød hette over bakhodet fl y noe nølende ut på seilende vinger. I neste øyeblikk kom min venn flygende og satte seg en meter under inngangen til reiret. Jeg gratulerte han med ny kone og takket for alt han betød for meg. Vi småpratet litt og plutselig skulle han leke gjemsel igjen. Satt bak stammen og gløttet fra høyre til venstre – dreide det utrolig sterke hodet sitt og fortalte meg nok at nå hadde han travle tider foran seg. Høyst sannsynlig ville små egg i reiret etter hvert bli små spettebarn som trengte larver og maur. Omsider smatt han hjem og den taktfaste jobbingen fortsatte kanskje en armslengde nede i stammen Gjertrudsfuglen bygger nytt reir og fin er oftest ny make hvert år. Han er etter eventyret å dømt til å fly rast- Påske 2014 31.03.14 02:51 løs rundt på jakt «for å få sin tørre føde mellom bark og ved og ikke få noe å drikke oftere enn hver gang det regner». Hans mollstemte lokkerop: «kliæ, kliæ, kliæ» vil alltid være det første tegn på hans tilstedeværelse. Han kjemper virkelig for tilværelsen! Med pågangsmot, styrke, utholdenhet og tålmodighet. Mot forsommeren vil reire stå tomt og gjertrudsfuglen vil sky og mistenksom søke mot øde skogsstrekninger der han plutselig med et trompetstøt «kri, kri», nesten som han holder narr, vil leke gjemsel mellom de store trærne. Det lange nebbet hans er alltid like langt. Han vil stadig slite det med sitt utrettelige arbeid – samtidig vil det vokse innenfra så det holder lengden. Det er vemodig – jeg innså at mitt eventyr med gjertrudsfuglen snart var over.Med sitt valg av reirsted hadde han gitt meg mye glede, håp og forventning. Nesten som et sendebud… Jeg lærte at med tillit og respekt kan en alltid fin e en grunn for vennskap og fred. Ved å nærme oss hverandre stille og forsiktig tok vi mål av hverandre – det ga aksept. Om vi søker inn i oss selv og tar lærdom av Guds skaperverk vil vi alltid fin e verdier å bygge på. Hendelser og erfaringer som gir håp og tro på at framtida blir så god som vi selv er villige til. Livet vil alltid være et valg. La oss tro på ei framtid med håp om fred for oss alle. Etterord: Jeg trodde mine venner hadde forlatt reiret… men selvfølgelig… Mamma lå stille og ruget på eggene og pappa var stadig på jakt etter stokkmaur og insektmat. En tidlig morgen satt dere igjen på greina stolte og tillitsfulle. I det ovale hullet så jeg gaven. Overraskelsen, tilliten dere ville gi meg. To små vakre sorte hoder, to nyklekka svartspettkyllinger tittet ut i en stor verden. Takk kjære gjertrudsfugler og lykke til videre på ferden. Takk Herre, for naturens under! Anne Sofie søndag 1. juni kl. 18 Søndag 1. juni kl. 18 inviterer Fryal skolekor og Søndre Land Barnegospel til konsert i Hov kirke. De har invitert musikeren og sangeren Lewi Bergerud til konserten. Han vil ha en soloavdeling og han vil også synge sammen med korene. Fryal skolekor som består av elever fra 5.–7. trinn framfører en avdeling med internasjonale sanger. Søndre land Barnegospel vil synger et knippe sanger fra sitt korrepertoar og sammen vil korene framføre et Prøysenprogram. De gleder seg til å synge et par sanger i samarbeid med Lewi også! Lewi Bergerud er en godt kjent utøver fra Toten som spiller bass og synger. Han har spilt i ulike band gjennom årene, vært med Kurt Nilsen på konsertturneer, mange har opplevd han på Urbane Totninger eller på ulike konserter i kulturhus og i kirker. Vi satser på en variert og hyggelig konsertkveld i Hov kirke der vi serverer kake og drikke etter konserten. Konserten er gratis! Alle er hjertelig velkommen! Konserten arrangeres som et resultat av «Ambassadørpenger» gitt fra Musikkregionen Gjøvik. Fryal skolekor og Søndre Land barnegospel har øvd inn et Prøysenprogram sammen, som de framfører under konserten med Lewi Bergerud søndag 1. juni kl 18 i Hov kirke eseth Påske 2014 | 0114_v3.indd 13 Lewi Bergrud i Hov kirke Menighetsbladet for Søndre Land 13 31.03.14 02:51 me nig h e t sbl a de t – 1957-1959 I Menighetsbladets utgave for august 1957 presenteres Peter Skaaras etterfølger som sokneprest i Søndre Land. Soknerådenes innstilling ble fulgt, og Wilhelm Arthur Aas ble den nye soknepresten. Aas var født i Vestre Toten i 1904, tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1934. Han har siden 1947 virket som sokneprest i Vang i Valdres. En liten notis på siste side i samme utgave opplyser at kirkedepartementet i et skriv har uttalt at «…det ikkje er i samsvar med taushetsplikten prestane har, dersom dei let menighetsblada få utskrift fr kyrkjebøkene om dåp, brurvigsler og jordfestingar». I de kommende års utgaver av vårt MB ser det ut til at denne bestemmelsen har blitt tolket relativt «smidig», eller kanskje forbudet ble opphevet ganske raskt ? Det går ikke lenge før vi igjen kan lese om slike begivenheter på samme måte som før. Ved høymessen søndag 6. oktober i Fluberg kirke ble sokneprest Arthur Aas innsatt i sitt nye embete av prost Klåstad. Samme dag ble den nye kirkegården i Landåsbygda innviet. Prost Klåstad ledet handlingen, assistert av prestene Skaara, Aas og Martinsen. Flubergs gamle kirketjener Olav Torgrimstuen «…lot for første gang kirkeklokkens toner bære bud utover hele Landåsbygda.» Under seremonien kunne ellers kapellkomiteens leder Arne Bergseng fortelle at på den nye kirkegården eller like i nærheten hadde det stått en kirke i gammel tid. I desemberutgaven 1957 har J.K. en liten artikkel ang. Hov kirkes historie. 14 0114_v3.indd 14 Kirken er nevnt i Diplomatariet i det 14. årh., i det 16. årh. nevnt «formentlig» som en stavkirke, vigslet til apostelen Andreas. Fluberg hovedkirke var en Mariakirke. Hov kirke hadde ved jordregisteret i 1574 sin landskyld av Granum, Søndre Lomsdalen, Haraldsrud og Mo, i tillegg til utleie av fi e kyr. Kyra ble leid ut til folk som trengte dem, og brukeren eller leieren var av loven forpliktet til å erstatte kua / kyrne hvis de kom til skade eller omkom. I kirkens inventar/prestegårdens innbo var det med tiden en mink som i jordregisteret av og til er angitt både her og der: Bortkommet under hr. Jens eller hr. Jakob .. Leien for ei ku tilsvarte ei avgift av 1 hud, i penger 12 shilling (et kyrlag). I MB for november 1958 opplyses at kallskapellan Martinsen har sagt ja til stilling som småkirkeprest i Oslo. Han skal tiltre stillingen 1. februar 1959. Det blir avskjedsgudstjenester i alle bygdas kirker i løpet av januar 1959, dette blir farvel med Martinsen etter hans nærmere 11 års virke i Søndre Land. I MB for april 1959 er en oversikt over søkere til kallskapellanembetet etter at Martinsen sluttet. Til sammen er det 9 som søker stillingen. I maiutgaven 1959 leser vi at Christian Martin Myhre-Nielsen den 15. mai ble utnevnt til ny kallskapellan i Søndre Land. Han var satt som nr. 1 i alle innstillinger, og departementet sluttet seg til dette. Myhre-Nielsen ble født i Oslo i 1917, cand. theol i 1942, tok praktikum i 1943. Han har virket Menighetsbladet for Søndre Land | som prest i Halden, Sarpsborg og Elverum, i Tysklandsbrigaden og som sjømannsprest. Han kommer nå fra stilling som anleggsprest ved Røssåga kraftverk og i Mosjøen. I dette nummer luftes også tanken om å få et nytt orgel til Hov kirke, og tanken om egen konfi masjon i Enger legges fram. Dette siste vil det bli anledning til å uttale seg om i menighetsmøter både i Enger og i Hov etter gudstjenester i juni. MB for juni 1959 forteller at Vølstad kapell i Østsinniåsen skal innvies på St. Hans-aften 23. juni. MB gratulerer og berømmer den innsatsen som er gjort for å få dette til i et relativt lite befolket område. MB mener også at nå må det snart bli et resultat av kapellarbeidet i Landåsbygda, når Østsinniåsens innbyggere klarte det, må det også gå an i Landåsbygda ! En minnerik dag i Fluberg kirke - søndag 16.august 1959 ble kallskapellan Myhre-Nielsen innsatt i sitt nye embete av sokneprest Aas. Mange var møtt fram, Bergegarda Mannskor deltok med vakker sang, det hele ble avrundet med kirkekaffe og hyggelig samvær i Fluberg forsamlingshus. Vi avrunder denne gang med en liten notis i desemberutgaven, om hjemmehjelpen for eldre i Søndre Land. Denne som nå har vært praktisert som en prøveordning et års tid, skal fra 1. januar 1960 inn i fastere former. Alle som ønsker hjemmehjelp må fra nevnte dato sende skriftlig søknad til Søndre Land helselags styre i Hov. Harald Fremstad Påske 2014 31.03.14 02:51 Grunnlovsjubileumsgudstjeneste i Fluberg kirke Søndag 23. februar var det stor feiring av grunnloven i Fluberg kirke. 200 deltagere fra alle 7 menighetene i Nordre og Søndre Land var med i feiringen. Fluberg kirke var «valgkirke» for hele Land og for ganske nøyaktig 200 år siden ble valgmenn til Eidsvoll valgt her. Denne dagen ble grunnlovens 200 år feiret i kirken. Og festgudstjeneste ble det – med inngangsprosesjon til trompet og orgel – Ole Kristian Nyhagen og Gudbrand Tandberg ‐ konfi manter og dåpsfølge og hele 4 prester, hvor gamlepresten Ole Kirsebom var iført gammel messehaggel! Søndre Land kirkekor under ledelse av Gerd Wang – i festkledde i bunader og med vakker og jublende sang – «Dere synger som engler, dere» utbrøt gamlepresten. Teksten var «Forklarelsen på berget» – og ble lest av Dag Magne Staurheim med stor innlevelse. Gitte Bergstuen – prest i Fluberg – startet prekenen på prekestolen med å fortelle om en topptur – hvor fl tt det er å nå toppen. Øystein Wang så Grunnloven som en del av Guds handling i historien – selv om Eidsvollsmennene var like feilbarlige som vi er, så vet vi at de begynte på en demokratiutvikling, men det tok tid før alle fikk like rettigheter. Berit Rinde var nær menigheten og nede på gulvet – for å illustrere at utfordringene våre er i hverdagen. Etter gudstjenesten sto Gunder Gulbrandsen Halmrast fram i skikkelse av Trygve Ramnefjell og informerte om at han var valgt til forsamlingen på Hunn gård i Vardal, der representantene til riksforsamlingen på Eidsvoll skulle velges. Med hans språk ble vi satt tilbake til 1814 – en fin avslutning på gudstjenesten. Under kirkekaffen førte Kari Nordal oss videre inn i historien om 1814. også kakene var historiske – bakt av menighetsrådene etter gamle oppskrifter – her var honningkake, pikekyss, vannbakkels, bronellkage, eplepai, sitronpai osv. Stor takk til alle som gjorde dette til en festdag! En spennende og fl tt opptakt til 2014 årets markering av 200 års selvstendighet og demokratiseringsprosess. Den 4. mars 1814 skrev 19 av bygdens menn under på troskap til Prins Kristian Fredrik det var følgende: Harald Berg, Lars Berg, Niels Brager,O. Brager, Hans Frøslie, Christopher Gaarder, Niels Hougner, Peder Landaasen, H.Lie, Hans Lien, A.C. Nimb, Michael Nimb, PederNæs, Østen Røen, Lars Schude, Søren Walhovd, O. Wiger, pastor Niels Heyerdahl og Gunder Gulbrandsen Halmrast. De siste to ble valgt til å representere Land på Hunn gård i Vardal, der Christians Amt valgte representanter til Eidsvollforsamlingen: Sogneprest Hans Jacob Stabel fra Søndre Aurdal og Sorenskriver Lauritz Weidemann fra Toten. Alle valgkirker i landet har fått et skilt som sier at her var det valg i 1814. Tekst: Aase Marie Rød Foto: Trond Lønstad Påske 2014 | 0114_v3.indd 15 Menighetsbladet for Søndre Land 15 31.03.14 02:51 70 års-jubileum for Osvaldgruppas motstandskamp fra Sollia. I år er det 70 års-jubileum for Osvaldgruppas motstandskamp fra Sollia. I denne anledning har initiativtakerne Reidun og Øyvind Hansen (eiere og ledere av Solliakollektivet, mottakere av Kongens fortjenestemedalje i gull for ivaretakelsen av Sollia), Morten Conradi (regissør av dokumentarfilmen «Sabotører i mørke – strid i krig og fred», samarbeid m/NRK) og Søndre Land kommune gått sammen om en offisiell, lokal markering, med bl.a. avdukning av minnestein. Osvaldgruppa var den organisasjonen som sto for fle t sabotasjeaksjoner frem til den ble avviklet i 1944. Av ulike grunner fikk imidlertid ikke Osvaldgruppen nasjonal, offisiell anerkjennelse for sin enorme innsats før i ifjor. I år vil vi synliggjøre denne viktige delen av motstandskampen under 2. verdenskrig som foregikk i vårt nærmiljø. Følgende æresgjester er invitert og har bekreftet at de er tilstede begge dagene: Signe Raassum, Harry Sønsterød og Lars Bottolfs, samt slektninger av Harald Flaskerud. Foreløpig program: Torsdag 8. mai – Rådhuset i Hov kl. 13–17. Mottakelse, musikk og taler Visning av dokumentarfilmen «Sabotører i mørke» i kinoen (ca. kl. 15.00 – gratis inngang) Samtale mellom filmskaper og journalist Morten Conradi og æresgjester. Bilde- og lydutstilling i Foajé: Med bl.a. radiodokumentar om hva som skjedde med en av de sårede nordmennene. Ordfører, Rådmann og andre politiske folkevalgte til stede. Lørdag 10. mai kl. 12.30–16.00 på Sollia Fallskjermoppvisning Taler Avduking av Minnestein Musikk Bevertning Omvisning 16 0114_v3.indd 16 Menighetsbladet for Søndre Land | Veibeskrivelse til Sollia Fra Oslo: Ta RV4 mot Gjøvik. Følg RV4 i 104 km Etter å ha passert Eina, ved Bruflat, ta av til venstre Vestbakkeveien. Følg denne i ca. 4,5 km. Hold til høyre i første vegdele!! Sving så til venstre inn på Trevassvegen (FV 114) i retning Fall. Etter ca. 6 km, ta til høyre Sollivegen, også skiltet «Solliakollektivet». Etter 4 km er du framme på tunet. Fra Gjøvik: Følg RV4 i retning Oslo. Ta første avkjørsel til høyre i retning Raufoss N. Ta til venstre i rundkjøring og rett fram i neste rundkjøring. Passer lyskryss og ta første til høyre Sagvollvegen og følg denne i 14 km rett fram over på Trevassvegen (FV114) fortsett denne videre i retning Fall. Etter ca. 14 km sving til høyre Sollivegen, også skiltet «Solliakollektivet». Etter 4 km er du framme på tunet. Fra Hov: Ta RV34 mot syd. Etter 2,1 km sving til venstre Holmenveien og første til Venstre og så til venstre igjen Stenersgata. Fortsett videre på Trevassvegen (FV114) i ca 12 km og sving til Venstre Sollivegen også skiltet «Solliakollektivet». Etter 4 km er du framme på tunet. God tur! Påske 2014 31.03.14 02:51 Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Her i Nor d-Odal h ar vi tre kirker: på Sand, i Mo og på Trautskogen. I år er det 150 år siden «Mokjærka» ble bygd. Det skal markeres med bl.a. et vandrespill fra Jugramo, der Odalens yngste stavkirke ble satt opp på 1100-tallet, til den nåværende kirken. Jeg fikk i oppdrag å skrive vandrespillet som avsluttes i kirken med en sang / salme som det er satt melodi til av Kai Johansen og Ronald Andersen. Sangen / Salmen skal arrangeres for kor og blir urframført i for bindelse med vandrespillet som har premiere pinseaften, lørdag 7. juni. Legg gjerne pinseturen til Nord-Odal og Mo kirke denne dagen! Velkommen! Teksten, som avslutter spillet, tar utgangspunkt i Matt. 18,20. God påske, - og etter hvert god pinse Hans Ludvig Fredheim Til deg, du kjære Mo kirke, -gratulerer med 150 år! Du høyreiste, stolte kirke, du midtpunktet i mitt liv, et anker for hele mitt virke, du gir meg et nytt perspektiv. Du kan åpne for meg en verden med godhet og klarhet og håp der vi samles på jorderiksferden i bryllup, i gravferd og dåp. I mørket jeg søkte og famlet og tvilte: Hvor er du, min Gud? I kirken der fle e var samlet, fi k jeg svar med det hellige bud: Der hvor to eller tre eller fle e er samlet her i mitt navn, vil jeg være midt iblant dere og ta dere alle i favn. Dine malmtunge klokker ringer og kaller til høytid og fest, men også til avskjed de bringer oss sammen med deg og vår prest. Da samles vi her i sorgen og stanser opp litt på vår veg, ser fram mot en gryende morgen og en ny dag i sammen med deg. Så takker vi deg, du vår kjære, for at du er kirken vår, og håper vi sammen får være i år etter år etter år. Påske 2014 | 0114_v3.indd 17 Menighetsbladet for Søndre Land 17 31.03.14 02:51 Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon – Godt å gjøre noe Fasteaksjonen gir en mulighet til at vi i Norge kan gjøre noe konkret med alt det vonde vi hører om i nyhetene. Vi kan bidra. Hva vi gjør teller for at hjelpen skal nå fle t mulig. Noe av det beste med fasteaksjonen, som kommer hvert år, er at vi kan gi menigheten en konkret oppgave som respons på lidelsen vi ser i verden. Det er sunt for alle aldersgrupper, og gjør oss som kirke troverdig. Vi sier ikke bare hvor ille det er, men vi gir anledning til å handle, sier Elisabeth Kristiansen fra Lørenskog, som har vært prest i Den norske kirke i 18 år, og deltatt på like mange aksjoner. Pengene vi samler inn til årets aksjon, går som vanlig til hele Kirkens Nødhjelps arbeid. Akkurat nå pågår et stort arbeid for syriske flyktninger, der de leverer rent vann og trygge sanitære forhold, i tillegg til annet nødhjelpsarbeid, i samarbeid med kirkelige partnere som blant annet Det Lutherske Verdensforbund. Men Kirkens Nødhjelp arbeider også med gjenoppbygging og klimaforebyggende tiltak på Filippinene. Pengene som samles inn i fasteaksjonen, gjør det mulig å handle raskt i katastrofer, som etter tyfonen på Filippinene. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie Helland ønsker å rette en stor takk til alle menigheter landet rundt som deltar, alle frivillige som går med bøsse og alle som gir penger: - Dere betyr en forskjell, og jeg er stolt og imponert over at så mange blir med på denne dugnaden for rettferdighet. Deres innsats gjør det mulig for oss å være tilstede i katastrofen, sier Helland. Wejdan Jarrah i arbeid i flyktningleiren Zataari i Jordan. Det er menigheter landet rundt som står for gjennomføringen av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Menighetene i Søndre Land arrangerer aksjon tirsdag 8. april kl. 17–19. Konfi mantene går rundt med bøsser. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Du kan også støtte aksjonen direkte ved å: ▶ ▶Benytte kontonummer 1594 22 87493 ▶ ▶Sende GAVE på sms til 2468 (200 kroner) ▶ ▶Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner) For 200 kroner kan du gi et menneske sikker tilgang til rent vann! Rydding og merking av Ridestien – Bli med på pilegrimsvandring Bergegarda grendelag har planer om å rydde Ridestien, den gamle ferdselveien mellom fluberg kirke og Landåsbygda. Britt Elin Røvik og Marianne Konow er initiativtakere til dette. –I Vi har fått turstimidler fra Den norske turistforening og har også søkt DNB om støtte. Dette er et prosjekt hvor vi må fin e ut hvor stien gikk, samarbeide med grunneiere, rydde stien og sette opp tavler med informasjon om historie og kultur, sier Marianne Konow. Følg med på prosjektet og kom gjerne med innspill på vår facebookside (søk på Søndre Land, ridestien, så kommer siden opp). Bli med på pilgrimsvandring på den gamle Ridestien! Lørdag den 31.mai kl.11.30 går vi fra Landåsbygda kirke og til Fluberg kirke. Vi begynner med en kort samling i Landåsbygda kirke og avslutter med en kort omvisning i Fluberg kirke for den som ønsker det. Ta med matpakke! Om du ønsker å avtale samkjøring eller trenger skyss, ta kontakt med Gitte Bergstuen tlfnr: 917 36 352. 18 0114_v3.indd 18 Menighetsbladet for Søndre Land | Påske 2014 31.03.14 02:51 SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Konfirmasjon i Søndre Land Våren 2014 Hov – lørdag 24. mai kl. 11 Magnus Avlestuen Steffen Fuglerud Maria Haug Henrik Kjønstad Rikke Bekkelien Lomsdal Hermann Løken Dag Pettersen Katrine Sveen Rønstad Henrik Schjørlien Ingvaldsen Maria Somdalen Siri Sterud Christoffer Tvinnereim Ida Vaslien Erik Viflat Andreas Volden Hov – søndag 25. mai kl. 11 Ann Jeanette Aasen Kevin Berntsen Sander Solhaug Hagelund Emilie Hagen Haugen Mads Ingvaldsen Richard Hjørnevik Johansen Victoria Hjørnevik Johansen Rebekka Næss Lisa Simensen Sven Sætra Henriette Vaslien Mads Midteng Vikersveen Fredrik Volden Skute – 25. mai kl. 11 Thomas Nilsen Barlund Ellen Johanne Olsen Even Gustav Struksnæs Mari Engelien Flattum Fluberg – 1. juni kl. 11 Eli Andrea Kjeldsrud Eide Markus Embergsrud Joachim Engeli Elise Engelien Lars Varpstuen Evensen Guro Granseth Martine Buskum Gudbrandsen Nikolai Bakken Halle Elise Smestad Hestnes Magnus Raaum Langseth Ingvild Megrund Silje Narmo Emil Nerli Henrik Nerli May Linda Elton Nettum Guri Nybakke Mina Mathilde Granum Odden Martine Rønningen Sondre Olsen Simensen Hans Andreas Småladen Emma Caroline Gustavsen Solum Vilde Lindhjem Stokke Erik Stutlien Frida Strandum Wollheim Camilla Øverlier Mie Eline Thanem Magnus Angen Michaelsen Aasne Kjølseth Sand Vigde: Stian Bjerkvold og Irina Ivanova. Elin Raaum og Espen Rino Magnussen. Døde: Arne Stavem Per Kristian Haugen Snefrid Synnøve Olufsen Ingrid Bratvold Jane Eriksen Kåre Røste Arve Holte Reidun Syversen Annie Neraker Per Halmrast Hans Kristian Stenerud Svein Anders Vestby Anne Marie Wiklund Kai Magnussen Karin Neraker Lasse Svendsen Jan Arne Meidel Konrad Fremstad FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Dåp Enger – 1. juni kl. 11 Carl Kristian Brænden Ole Anders Sørum Brænden Ole Kristian Fjellheim Jone Hauan Rikke Løvlihaugen Marte Hornsrud Olsen Adine Emilie Søndrol Nydal Emil Roland Solum (Vardal kirke) Øyan Nereng Nils Albert Christian Wilberg Bråfelt Storm Skartsetherbakken Weseth Landåsbygda – 8. juni kl. 11 Jacob Børstad Husmo Stian Myrvang Henriette Rossing Marius Hagaseth Lysen Marcus Nyseth Kanestrøm Greta Emilie Nyseth Kanestrøm Adine Emilie Søndrol Nydal Tore Vestby Gerd Elvira Wattum Finn Gudbrandsen Solveig Evensen Adine Emilie S. Nydal Gerd Haldis Våtsveen Ester Mary Bråten Sigmund Lysen (Raufoss kirke) Olav Bull Rødseth Døde SKUTE Døde Bjørg Tomter Kristen Knutsen Martinius Lilleengen Nils Holst Aase Inngjerdingen Jul Ulvesveen Hans O. Engelien Påske 2014 | 0114_v3.indd 19 Døpte: Menighetsbladet for Søndre Land 19 31.03.14 02:51 Med døl på pilegrimsferd St. Jakob sto trygt spent fast bakpå Gullstjernes vogn. Han er pilegrimenes skytshelgen. Våren 2012 fikk dølahestlaget i Vestoppland en spesiell forespørsel: Kunne noen stille opp med hester for en gruppe spanjoler på pilegrimsvandring mot Nidaros? I Spania fin es en organisasjon som heter ACASAN; Foreningen for Venner av Camino de Santiago. De arrangerer hvert år ulike pilegrimsvandringer i Spania og andre land i Europa. Målet for vandringen i Norge var å bli bedre kjent med pilegrimsleden til Nidaros, samt å ivareta historiske bånd mellom Norge og den spanske regionen Castilla y León. Per Gunnar Hagelin ved Pilegrimsenteret i Gudbrandsdalen ringte på vårparten, og lurte på om dølahestlagene kunne stille med hester. Det ville komme ca 200 pilegrimer fra Spania, den største enkeltvandringen som har skjedd. Pilegrimssenteret på Granavol- len var selvfølgelig også involvert, og hadde representanter med. Turen skulle gå fra Hadeland, via Toten, krysse Mjøsa og gå over Hedemarken til Veldre. Deretter Fåvang og Ringebu, og videre nordover mot Trondheim. Tanken var, at hestekjøringa skulle lokallagene i de ulike områdene ta seg av. Vestoppland dølahestlag på Hadeland og Toten, Hedemarken på Hamar og Ringsaker, samt Gudbrandsdalen i deres distrikt. For slutten på vandringen var det ikke planlagt noe med hest. Dermed, med litt hjelp utenfra, stilte seks snille og trygge dølahester opp på Dyste gård i Kolbu onsdag den 18. juli. Med seg i store lastebiler hadde spanjolene både kjerrer og seletøy som de ville skulle brukes på turen, noe de norske kuskene var en smule skeptiske til. Det er nå engang forskjell på en elegant andalusier og en grov døl… Solide dølahester dannet fortroppen. 20 0114_v3.indd 20 Menighetsbladet for Søndre Land | Skepsisen viste seg å være berettiget. Selene var små, og dragene korte… Men spanjolene insisterte på at utstyret skulle prøves. Vollaug Borken kikket med skepsis på det uvante seletøyet som ble lagt på ham. Den største bogringen de hadde med, var på ca 20 tommer, mest passe til en ponni. Men de fikk nå holde på, og Borken ble spent for kjerra som en liten demo på hvordan det (ikke) fungerte. – De dro frem det største de hadde av seletøy, forteller Irene Skaugerud med et smil. Det ble en lattermild affæ e. De skjøtte bogringen med selvbindertråd for å gjøre den større, og skjøtte på trekklinene med det også... Hesten var for stor, selen for liten, dragene på vogna for korte. Uansett, spanjolene ville absolutt spenne for, og prøve å kjøre ham med dette utstyret. Det var et syn. Borken med en altfor liten bogring et stykke nedpå halsen, og ei vogn som bare så vidt ikke nådde bort i baken på ham! Likevel slo kusken talende ut med hånda, som et: Ser dere, dette går jo fl tt! Jeg tror ikke tanken streifet dem, at dette utstyret ville gitt hesten gnagsår på et blunk. Det er nok en viss forskjell i kravene til dyrevelferd her og der. De fikk valget: Enten ble det kjørt med norsk seletøy og vogner, ellers ble det ingen kjøring i det hele tatt. Så etter en kort rådslagning i den spanske leiren, ville de ha med hestene, - med norsk utstyr. I løpet av kvelden og natta klarte ildsjelene å skaffe egnede vogner. Noen Påske 2014 31.03.14 02:51 △Detalj fra Olavskorset som var med på turen. •Det ble langt å gå langs asfalterte veger på Toten lånt fra Norsk Hestesenter på Starum og Landslaget for dølahest, i tillegg til et par privat. –Dagen etter ble vi møtt av en dansende og munter gjeng, fortsetter Irene Skaugerud. Kanskje ikke helt hva vi nordmenn forbinder med en pilegrimsferd? Spanjolene hadde en utrolig livsglede og entusiasme, smetter Sissel Røer Bjørnerud inn. De var kjempeinkluderende, og det spilte ingen rolle om du kunne språket. Det gikk med armer, bein og tilfeldig tegnspråk! Nesten forstått ble vi jo. Ole-Johan Dyste og hoppa Økstras Lina, sammen med medhjelper Linn D. Aaslund, fikk oppdraget med å frakte Olavskorset på sin vogn. Stein Bentstuen og Gullstjerne, sammen med medhjelper Einar Slettum, hadde en to meter høy statue av Santiago/St. Jakob, som også skulle være med på pilegrimsferd til Nidaros. (St. Jakob var en av Jesu disipler, og er pilegrimenes skytshelgen. Han skal etter sigende være begravd i Santiago di Compostela i Spania.) Morten Skaugerud og Blesa Lill, sammen med Terje Jørgensen, kjørte bagasje og medhjelpere. Sissel Røer Bjørnerud med Borg Stjerna, og Linn Waler Rønning med Randtind kjørte hver sin kjøkkenvogn. Vollaugborken og Irene Skaugerud, med datter Linda som medhjelper, fikk musikken i vogna. Den besto av to muntre, vindrikkende karer som sang og spilte høyt på skarptromme og saksofon, samt ei livlig dame som smalt med kastanjetter… De fikk mange kilometer og mange timer på veien, minnes Irene. Pilegrimene var fra åtte til 80 år, tjue av dem over 65. Etter ei stund måtte kuskene ta med enkelte passasjerer med vonde bein, mens andre klorte seg fast i vogna og lot hesten dra dem opp bakkene. Men det var ingen som klaget. En munter gjeng! Det ble en morsom tur fra Dyste, med matstopp ved Kolbu Kirke, fram til målet som var Hoffsv ngen på Lena, like ved Hoff irke. Musikk, latter og sang hele vegen. Jeg tror vi alle lærte oss «Viva Espania». Linda og jeg hørte ingenting annet enn musikken, så vi kunne like gjerne synge med, selv om det til tider var ganske øredøvende... Det stod folk langs veien og tok bilder, og vi hadde fle e små stopp for å la pilegrimene få igjen pusten. Ved Gårder gård i Lensbygda stilte familien der opp med saft til alle pilegrimene og oss dølahestfolk. Snakk om service! Ferden fortsatte til Hoffsv ngen. Der ble vi møtt av både politikere og en stor skare skuelystne. Ordfører Hans Seierstad holdt en fin tale og ønsket pilegrimene velkommen. Så ble det fest. Vi kjørte hestene hjem, før vi ble med. Han het Jesus, og etternavnet sa han ikke. Men han ville gjerne ha en klem! Påske 2014 | 0114_v3.indd 21 Her fikk vi servert spansk Serranoskinke og en nydelig ost som de hadde med. Vi fikk også smake en slags chorizo-pølse. Og vi må ikke glemme vin, som er en stor del av Spanias kultur. Det var smaksprøver til alle. Det ble en hyggelig kveld. Praten gikk på engelsk, spansk og tegnspråk. Og jammen ble vi mette! Neste morgen, fredag 20. juli, var målet Kapp og Skibladnerbrygga. Vi hadde en fin tur over Tømmerholshøgda. Spanjolene var veldig begeistret over den fl tte utsikten da vi kom over toppen og begynte nedstigingen til Kapp. Da vi kom frem dit spente vi ifra og lot hestene få hvile. Vi hadde fullført vår etappe. Her skulle vi forlate våre nye venner, etter at statsråd Rigmor Aaserud hadde holdt tale og offisielt åpnet Skibladner som pilegrimsbåt. Da Skibladner kom og følget gikk om bord, var det nesten så tårene trillet. Jeg visste at jeg kom til å savne mine hyggelige passasjerer og alle de andre, avslutter Irene Skaugerud litt vemodig. På den andre sida av Mjøsa tok Hedemarken dølahestlag over oppdraget, skjønt et par av de første kuskene og hestene faktisk ble med helt fram til Nidaros! –Turen inn mot Nidarosdomen en sen lørdagskveld i ti-tida var en svært spesiell opplevelse, smiler Åge Øibakken fra Landslaget for dølahest. Ikke minst å svinge opp foran domen, der det ble spilt vakker musikk. Etter hvert samlet det seg 5-600 personer som skulle delta på Olavsvaka, natt til 29. juli. Å stå foran den store katedralen idet klokkene begynte å kime, var nesten ubeskrivelig. Men jeg er imponert over dølahestene. De var dønn rolige, kvilte på et bakbein og slappet fullstendig av. For noen hester, avslutter Åge varmt. Tekst og foto: Runa Bjone. Menighetsbladet for Søndre Land 21 31.03.14 02:51 Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos: -TRENINGA www.treninga.no tlf:61123077 og omegn a Vs Pen n In G –Hadeland Tr IVse l Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Massasje – s amtale Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 www.snekkerhaugen.no Mohagalia 3, Jaren Telefon: 61 12 68 55 – 950 www.jolstad.no 65 838 Begravelsesbyråkjeden Jølstad Snekkerhaugen i Landåsbygda sigrun Balavoine 2861 l andåsbygda sigbala@online.no Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i. Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt! Møteplassen Møteplassenpå påDokka! Dokka! Malia Hov Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14 Gjølberg Bondlitorget – 2870 DOKKA Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69 El-forsyning og El-installasjon Advokat kNut erliNg Nyheim Tlf: 61 11 27 00 Dokka Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84 • Kafeteria • Selskapslokaler A/S • Catering 2829 ODNES – Norway • Overnatting Beka Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Tlf: 61 12 60 00 2863 Odnes Vi utfører leieskur – kortwww.bjornen.no ventetid Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00 – Bøker – PaPir – Leker – Musikk – FiLM w w w.vok ks.no Tlf: 04 800 www .dnb.no Søndre Land Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15) AromAterApeut ritA NerAker Sentrumsveien 2, 2860 Hov Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321 Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33 22 22 0114_v3.indd 22 Menighetsbladet forSøndre Søndre Land | Høst Menighetsbladet for Land | Påske 20142011 31.03.14 02:51 fVelkommen ol k eu Niv er s itetet – pr o g r a m på f o r kirkegården HØst eN 2011 til dugnad 6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Tirsdag 22. april kl 17: Hov kirkegård Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner. Torsdag 24. april kl 17: Enger kirkegård Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening. Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 Tirsdag 6. mai kl 17: Skute kirkegård. Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum. Ta med rive - Menighetsrådet serverer kaffe Værforbehold 3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.» Hilsen kirketjenerne Foreleser : Thor Gotaas Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00 Sted: Kommunestyresalen i Hov. 5.november Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,– LES OGSÅ PÅ NETT! Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. Foto: Shelton Dunning, skdunning@fl ckr 24.november – Årets bøker. Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00 Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka. Menighetsbladet for Søndre Land finn s også på våre ne sider: www.kirkeniland.no Land Begravelsesbyrå † Innehaver Norvald Åbø Ordner alt ved begravelser og kremasjoner – Gravmonumenter, skrifthugging, – Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17 Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss. Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner. Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging 61 11 20 00 Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239 DokkA BilsAlg SØNES A/S Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no Gull – Sølv – Gaver BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKa Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren! Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt! HOV HOV Sentrumsveien 18, 2860 Hov, 61 12 72 70 ReMA 1000 HOv Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner Høst 2011 | Menighetsbladet forfor Søndre Påske 2014 | Menighetsbladet SøndreLand Land 0114_v3.indd 23 DØGNVaKT 2870 DOKKa 2323 31.03.14 02:51 GUDSTJENESTER Søndag 13. april – Palmesøndag Brennodden Landåsbygda kl. 11. Gitte Bergstuen (GB) Søndag 18. mai Hov kirke kl. 19: Konsert og foredrag ved Edvard Hoem, Ine Hoem, Ellen Andrea Wang og Søndre Land kirkekor. Torsdag 17. april – Skjærtorsdag Hovli kl. 17. Øystein Wang (ØW) Hov kirke kl. 19. ØW Lørdag 24. mai Hov kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW Fredag 18. april – Langfredag Fluberg kirke kl. 19. Pasjonsgudstjeneste. ØW Søndag 25. mai Skute kirke kl. 11. Konfirmasjon. GB Hov kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW Søndag 20. april -Påskedag Fluberg kirke kl.11. Høytidsgudstjeneste. GB Hov kirke kl.11. ØW Enger kirke kl. 13. ØW Torsdag 29. mai – Kr. Himmelfartsdag Solheim Halmrast kl. 11. ØW Søndag 27. april -2. søndag i Påsketiden Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel. ØW Søndag 1. juni – 2. søndag i treenighetstiden Fluberg kirke kl. 11. Konfirmasjon. GB Enger kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW Hov kirke kl. 18. Konsert med Lewi Bergrud, Fryal skolekor og Barnegospel Torsdag 1. mai – Solidaritetsgudstjeneste Solidaritetsgudstjeneste på Hovli, i forbindelse med 1. mai-arrangementet. GB Søndag 8. juni – 3. søndag i Treenighetstiden. Landåsbygda kirke kl.11. Konfirmasjon. GB Hov kirke kl. 13. Høytidsgudstjeneste. ØW Søndag 15. juni – 4 s. i treenighetstiden Kråkvika kl. 11. Friluftsgudstjeneste ØW Søndag 4. mai – 3. s. i. påsketiden Fluberg kirke kl.18. Konfirmantsamtale. GB Hov kirke kl.18.00 Konfirmantsamtale. ØW Søndag 22. juni – 5. søndag i Treenighetstiden Odnesbakken kl. 11. Frilluftsgudstjeneste. Prost Hans Erik Raustøl. Søndag 11. mai Fluberg kirke kl. 11. GB Enger kirke kl. 13. Dåp Lørdag 17. mai – Familiegudstjenester Hov kirke kl. 09. ØW Fluberg kirke kl. 08:45. GB Landåsbygda kl. 11. GB Enger kirke kl. 11. ØW Skute kirke kl. 12:30. GB Kvittering For eventuelle endringer, se fredagens OA. Beløp Betalerens kontonummer Blankettnummer Innbetalt til konto 2075 08 21163 Klipp her Betalingsinformasjon Betalingsfrist GIRO Underskrift ved girering Frivillig kontingent for 2014, kr. 100,– Gi gjerne en gave i tillegg. Bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnement 2014» i meldingsfeltet. Betalt av Betalt til Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake Belast konto Kundeidentifikasjon (KID) H 0114_v3.indd 24 Kroner Øre < 0 > T il k o n to B la n k e ttn u m m e r 2075 08 21163 < 6256051370 > 31.03.14 02:51