6 nyheter | Bergens Tidende søndag 18. desember 2011 Tett og urbant. Det er kjennetegnet for mange av planene som er lagt frem og behandlet politisk den siste tiden. Noen steder, som Nesttun, er byggingen godt i gang. Andre ligger lenger bak i løypen. Men målet er en perlerad av småbyer rundt Bergen. 1 2 NESTTUN: Boligprosjektet Nesttun allé i fjellsiden bak parkeringshuset. 2 RÅDAL / LAGUNEN: Kjøpesenteret skal bli en del av et lite bysentrum. L I N D Å S Knarvik M E L A N D O S T E R Ø Y A S K Ø Y 4 Åsane senter Arna Kleppestø Bergen F J E L L Straume og Bildøy 3 5 B E R G E N Wergeland/ Mindemyren Paradis 6 Oasen 2 1 Nesttun Rådalen S U N D 3 STRAUME: «Lille Tokyo» kaller planleggerne dette forslaget til sentrumsområde. Innfelt et boligprosjekt ved Straumsundet. O S Osøyro Tiden er over for å bygge flere plasskrev Fremtidens boliger kommer som småby Pål Andreas Mæland Heidi Grotle (GRAFIKK) Tor Høvik (FOTO) paal.maeland@bt.no Hvite, moderne blokker med leiligheter oppover i etasjene og kafeer og butikker på gateplan. Elegante mennesker rusler gjennom gågaten, kun forstyrret av bybanevognen som sniker seg mot torget. Er vi i Barcelona? København? Nei, dette er Åsane anno 2030, skal vi tro planleggerne i Bergen kommune. Som de andre småbyene i og rundt Bergen skal Åsane få et byliknende sentrum med leiligheter, butikker, gateliv og god kollektivtransport. Tett, urbant, kollektivt På nyåret skal bystyret behandle kommunedelplanen for Åsane senter, som sammen med naboplanene skal gjøre asfaltbydelen til en by. Men Åsane er bare én av mange nye småbyer som planlegges i og rundt Bergen. Fra Knarvik i nord til Osøyro i sør, og fra Arna i øst til Straume og Bildøy i vest planlegges storutbygginger. Konkret skal det bygges minst 9100 nye boliger i småbyene – nesten utelukkende leiligheter. Planene gir også rom for hele 1,3 millioner kvadratmeter med næringsareal. Fellesnevneren er at nå skal det bygges tett, urbant og med god kollektivtransport. Tiden for lave forretningsbygg, store parkeringsplasser, eneboligfelt og et skarpt skille mellom nærings- og boligområder er over, skal vi tro planleggerne. – Jeg er glad for at trenden vi har pekt på lenge, nå endelig ser ut til å bli en realitet. Når Bergen om noen år nærmer seg 350.000 innbyggere, kan vi ikke boltre oss med arealer som om vi var en småby, sier Mette Svanes, plansjef i Bergen kommune. Strilebyer på vei Allerede for ti år siden ble det valgt ut hvilke områder som skulle være bydelssentre og lokalsentre i den nye bystrukturen i Bergen. Når tror Svanes at fortettingen vil skyte fart, etter at både utbyggere og boligmarkedet har tatt til seg ønskene fra politisk hold. – Det er viktig at vi klarer å bygge på en mer bærekraftig måte. Først når vi har en senterstruktur, kan vi få et effektivt transportsystem mellom de ulike bydelene, sier hun. Foreløpig er det flest planer langs Bybanen og i Åsane. Men på sikt håper kommunen at alle bydeler skal få sitt småbysentrum. Også i omegnskommunene er det bytanken som gjelder. Fjell har kommet langt i planarbeidet med «strilebyen» på Straume og Bildøy, Askøy vil utvide Kleppestø i Byfjorden, Lindås vil utvi- kle Knarvik til et mer småbyaktig tettsted og Meland satser på Frekhaug. – Kvelende Bergen Fra rådhuset på Osøyro kan ordfører Terje Søviknes skue utover heisekraner og et splitter nytt kulturhus ytterst på neset. Prosjektet Os Sjøfront som reises innenfor kulturhuset, skal mette svanes, plansjef inneholde 150 nye leiligheter. Enda flere hundre er planlagt ellers i sentrum. – Her er vi i den heldige situasjonen at vi allerede har en liten småby og en kvartalsstruktur som vi kan bygge videre på. Nå gjelder det å få revitalisert sentrum som et sted der folk handler og hygger seg, sier Søviknes. Han er begeistret for det som Når Bergen nærmer seg 350.000 innbyggere, kan vi ikke boltre oss med arealer er i ferd med å skje i bergensregionen. – Dette har jeg snakket om i åtte år nå. Jeg er hellig overbevist om at dersom vi skal vi utvikle regionen, så må vi bygge noen kraftfulle småbyer rundt Bergen. Da vil man få en mye mer levende region, der storbyen spiller sammen med kraftfulle småbyer. Hvis alt skal konsentreres i Bergen, blir fort kvelende, både når det gjelder trafikk og ensretting, sier han. Farvel til eneboligen Direktør Tore Jensen i konsulentselskapet Opus har bistått mange lokale utbyggerne. Han forteller at mye har forandret seg de siste ti årene. – Nå ønsker næringslivet å være tettest mulig på befolkningskonsentrasjonene. Og de unge prioriterer å bo tettere på bylivet fremfor i store eneboliger, forteller han. – Men er det realistisk at alle kommunene skal klare å bygge | Bergens Tidende søndag 18. desember 2011 nyheter 7 Planene for småbyer og fortetting i bergensområdet. Lagunen Områdeplan i kommunal regi. Omfang: 700 boliger, 74.000 m² handel Planprosess: Offentlig høring vinter 2012. Vedtak bystyret 2012/13 Utbygging: Fra 2013 og utover Nesttun Private reguleringsplaner, fortettingsområde langs Bybanen Omfang: 450 boliger, Nesttun Senter utvides med 7.000 m² Planprosess: Reguleringsplan fra 2005, private reguleringer vedtatt. Utbygging: fra 2010 og utover Paradis Områdeplan i kommunal regi og privat reguleringsplan. Omfang: ca. 200 boliger og 10.000 m² næringsareal Planprosess: Oppstart i 2009 og 2011. Vedtak bystyret: Uvisst. Utbygging: Uvisst 4 ÅSANE BY: Slik er området mellom Arken og Åsane senter tenkt i fremtidsplanene til Bergen kommune. Bilene skal under bakken, og Bybanen føres gjennom senterområdet. Wergeland Områdeplan i offentlig regi og flere private reguleringsplaner. Omfang: Ca. 400 boliger og 25.000 m² med kontor- og forretningsareal. Planprosess: Vedtak bystyret 2012. Utbygging: Fra 2012 og utover. Mindemyren Områdeplan i kommunal regi og flere private reguleringsplaner Omfang: 1.000 boliger+ samt 500.000 m² med næringsareal. Planprosess: Offentlig høring 2012. Vedtak bystyret 2013. Utbygging: Fra 2013 og utover. 4 ELVEBYEN ÅSANE: Rundt Daleelven er det planlagt boliger 5 URBANE ARNA: Asplan Viak la frem sine vyer for «den glemte bydelen». 6 MINDEMYREN: Med 500.000 m² næringsareal er dette den største planen. Arna Utredes av planfirmaet AsplanViak Omfang: Bygging av by med 30.000 innbyggere. Planprosess: Planarb. ikke igangsatt Utbygging: Høyst uviss. Grafikk: Heidi Grotle © grafikk@bt.no - Foto/illustrasjon: Bergen kommune, SHL Arkitekter landskap, Hille Mellby arkitekter, Profier, Wdw arkitekter, Link, Svhidt Hammer Lassen, Asplan Viak vende eneboliger i Bergen. yer i ring rundt bysentrum. ut sine småbyer nesten parallelt? Er det marked for tusenvis av nye leiligheter og en million kvadratmeter næring? – Det er i hvert fall mer realistisk enn å fortsette slik vi har gjort de siste tiårene, med arealsløsende løsninger. Å styre fremtiden er umulig. Men vi kan legge til rette for at utviklingen går i den retningen vi ønsker. Det er det som skjer i bergensregionen nå, sier han. I flere tiår har soningsprinsippet vært førende i byplanlegging – det vil si at boliger ble bygget i et område, næring i et annet område og avstanden mellom sonene var så stor at man trengte bil. Nå er det blanding av næring og bolig som gjelder. – Men hva med dem som ønsker å bo i enebolig? Er det ikke rom for hus og hage i fremtidens byer? – 80 prosent av det som selges er bruktboliger, så det vil jo fortsatt være villaer å få tak i. Men de nye boligene blir nesten bare leiligheter, sier Jensen. Han får støtte av Mette Svanes: – Det vil ikke være rom for å bygge mange nye eneboliger i Bergen. Hvis man vil leve det gode liv på landet, da må man kanskje flytte dit. Klar til å bygge nye Åsane sentrum Steen & Strøm håper å ta første spadetak for nye Åsane sentrum allerede neste år. – Det er mange elementer som må på plass, men vi ønsker en så effektiv fremdrift som mulig, sier Peder Hagen, prosjektleder for Åsane sentrum i Steen & Strøm. Byrådet skal behandle planen like etter nyttår, deretter blir det bystyrebehandling. Fylkesmannen har fortsatt inne en innsi- gelse på parkeringsdekningen, men hvis alle formaliteter blir avklart i vår, er Hagen optimist. – I så fall håper å kunne sette i gang byggearbeidene innen året, sier han. Selskapet eier begge de store kjøpesentrene i Åsane, men har liten erfaring som boligbygger. – Derfor vil vi se på mulighetene for samarbeid med andre. Vi er interessert i å få et levende sentrum, inkludert boliger, sier han. Planen er utarbeidet i sam- arbeid mellom kommunen og Steen & Strøm. – Vi følger kommunedelplanens målsetting om høy tetthet og en bymessig gatestruktur. Dessuten er det et mål å få langt større mangfold i området enn i dag, sier planlegger Gyda Strømmen ved etat for plan og geodata i Bergen kommune. Den kanskje største forskjellen fra i dag er at bilene forsvinner fra gateplan. All parkering skal under i bakken, i en treetasjes parkeringskjeller. Kom- munen har undersøkt støy og luftforurensning i området, og mener nivåene er akseptable. – Vi har tatt hensyn til hvilke deler av den eksisterende bygningsmassen det går an å bygge oppå og rundt. Slik sett er dette fullt ut realistiske planer, sier Strømmen. Den nye strilebyen Åsane senter Områdeplan i kommunal regi og en privat reguleringsplan Omfang: 1.000 nye boliger og 160.000 m² nytt butikk- og kontorareal. Planprosess: Bystyrevedtak 2012 Utbygging: Fra 2012 og utover Oasen-Spelhaugen Flere reguleringsplaner i privat regi. Omfang: Boliger og 50.000 m² med næringsareal. Prosess: Bystyrevdtak 2012 og 2013. Utbygging: Fra 2012 og utover. Kystbyen/Straumebyen Kommunedelplan i offentlig regi, deretter parallelle private planer. Omfang: 4.000 nye boliger, 150.000 m² med næringsareal. Planprosess: Vedtak kommunedelplan og reguleringdplaner i 2013. Utbygging: Fra 2015 og utover. Fjordbyen Os Fire private reguleringsplaner Omfang: Inntil 500 leiligheter, næringsbygg og parkeringshus. Planprosess: Kommunestyrevedtak i 2012. Utbygging: fra 2012 og utover. Kleppestø Varsler oppstart for kommunal områdeplan vinteren 2012. Omfang: Blant annet legge til rette for ny by mellom Kleppestø Torg og sjøfronten Planprosess: Uviss Utbygging: Uviss Knarvik Områdeplan i offentlig regi samt en rekke private reguleringsplaner. Omfang: 850 boliger, 325.000 m² med næringsareal. Planprosess: Offentlig høring i 2012. Vedtak kommunestyret 2013. Utbygging: 2013 og utover. 8 nyheter | Bergens Tidende søndag 18. desember 2011 BYSTIFTER: – Her skal byen ligge, sier Roy-Eddy Lie og peker utover Nordre Bildøy. Om åtte-ti år håper han området bak ham skal transformeres til en tettbygd sentrumsbydel i den nye Kystbyen på Straume og Bildøy. I dag er Nordre Bildøy dominert av kratt og knauser. Her kan det en gang bo 5000 urbane striler. – Også regner det 30 prosent mindre her enn i Bergen! Roy-Eddy Lie klyver opp på en stein og kommer med dette siste argumentet for hvorfor Bildøy er det perfekte sted å bosette seg i fremtiden. En forblåst og våt desemberdag kan det være vanskelig å forestille seg. Men den overgrodde halvøyen vi ser foran oss skal bli kystbyens svar på Nordnes: Tettbebygd, med sjø på begge kanter og gangavstand til et pulserende sentrum på Straume. – Det er på Nordnes og i Sandviken folk trives i Bergen. Hvorfor skal vi ikke kunne bygge like tett her ute? spør han. området ut som nok et eneboligfelt. 98 prosent av befolkningen i Fjell bor i eneboliger. Nå er det leiligheter vi trenger i kommunen, sier han. Lie legger ikke skjul på at han er kremmer, men krever å bli trodd på at han er minst like opptatt av regionens ve og vel når han insisterer på å bygge by. Med innlevelse går han gjennom argumentene han har gjentatt mange ganger de siste seks årene: Blikkbokser for fall – Bergensregionen vokser sterkt, og Bergen har ikke mulighet til å ta opp i seg denne veksten. Det vil skvulpe over til naboSkvulper over kommunene. Samtidig ser vi at Lie er femte generasjon i en folk etterspør urbane oppleveltradisjonsrik fiskerifamilie på ser og nærhet til handel og kulSotra. Nå er det eiendom som tur. Da må vi kunne tilby dem det også her ute, er satsingsom sier han. rådet for LieEndringene gruppen. De har er så vidt i gang hatt suksess med Hansaparken i området rundt inne i byen, men Sartor senter på det er kystbyen Straume. Nye leilighetsbygg på Bildøy som er dukker opp, hjertebarnet til roy-eddie lie, utbygger som skal bidra Lie. – Når man bygtil transformager i egen komsjonen fra det mune, må det gjøres skikkelig Lie kaller et «blikkboksområde» og med gode kvaliteter. Det til et levende kommunesenter. I er uaktuelt å legge dette flotte reguleringsplanen til Fjell kom- Det er uaktuelt å legge dette flotte området ut som nok et eneboligfelt KYSTBYEN: Slik er området tenkt bygget ut de neste tiårene. Straume med Sartor senter nærmest, Bildøy på andre siden av ILLUSTRASJON: OPUS/LIEGRUPPEN sundet. mune er det lagt opp til både kulturhus, kino, hotell og handel. Ned mot sundet er det planlagt terrasseblokker. Problemet er at Straumeområdet har begrenset plass, mener Lie. Eneboligene har spist seg innpå senterområdet, og det er ikke plass til så mange nye innbyggere som trengs for å skape en liten by. – Der er det vi kommer inn. Løsningen er å ta i bruk Bildøy på andre siden av det smale sundet som et urbant boligområde. Vi har plass til minst 3000 boliger, og avstanden fra det ytterste neset til Sartor er ikke lenger enn fra tuppen av Nordnes til sentrum, sier Lie. Kino og torskefiske Han slår på informasjonsfilmen Liegruppen har fått laget om prosjektet. Der følger vi et fiktivt Sotra-par som flytter inn i en av de nye leilighetene på Bildøy. De spaserer langs kaipromenader, spiser på restauranter og går på kino i nærområdet. Men de drar også ut på fiske med trebåten. – I dag har vi et kommunesenter der man ikke kan se sjøen. Vi vil knytte oss tettere til kystkulturen. Det er tross alt fiske vi har levd av her ute i hundrevis av år, sier Lie. – Du tenker veldig ambisiøst og langsiktig? – Enkelte mener kanskje at jeg er stormannsgal. Men de ser at jeg mener alvor, for jeg har holdt på i seks år uten å gi meg.