1. No category

Ny skattlegging av pensjonsinntekt:
Trylle vekk halvparten av skatteøkninger?
Steinar Ekern
Norges Handelshøyskole
FIBE, 5. januar 2011
2
Systemendring og radikal omfordeling
 Uendret eller redusert skatt for rundt 70% av alle alders- og AFPpensjonister
 Rundt en tredel av alderspensjonistene får økt skatt
 For en enslig alderspensjonist med standard fradrag og uten andre inntekter,
slår skatteskjerpelsen inn ved 318.100 kroner
 113 500 AFP- og alderspensjonister får en skattelettelse på over 10.000
kroner. Deres gjennomsnittsinntekt er vel 200.000 kroner
 43 000 pensjonister får en skatteøkning på over 10.000 kroner. Deres
gjennomsnittsinntekt er i overkant av 600.000 kroner
3
4
Videre agenda
1.Tre eksempler: Betydelige skatteøkninger slår inn tidlig
2.Hovedtrekk av skattereformen for pensjonsinntekt
3.Effekt for den enkelte: Alderspensjonister rammes hardt
4.Gjennomsnittsberegninger og bruttoinntekt kan være misvisende
5.”The smoking gun”: Ny informasjon fra Finansdepartementet
6.Utfyllende kommentarer
7.Konklusjon
5
Eksempel 1: Berit
 70 år, enslig, pensjonert forsker
 Mottar 448.000 kroner i årlig pensjon, ingen ekstra inntekter
 Hennes skatt (inklusive trygdeavgifter) øker med 10.000 kroner
 Måtte tjene nærmere 13.500 ekstra for å opprettholde samme disponible
inntekt, men ingen mulighet for lønnet arbeid
 Pensjonskutt på 14.500 og bibehold gamle regler mer fordelaktig
6
Eksempel 2: Bjørn
 75 år, enkemann, pensjonert professor
 Mottar 500.000 kroner i fullt opptjent tjenestepensjon
 Skatteøkning vel 13.900 kroner i forhold til gamle regler
 Pensjonskutt på 23.200 og gamle regler gir samme disponible etter skatt
inntekt. Pensjonsreduksjon 4,6%: 6 års mindrelønnsutvikling
 Kompenserende lønnstillegg 21.300: jfr. lønnsinntekt over en million; >135
timer til pensjonistlønn
 Betydelig forverring i forhold til høringsnotat: ekstra skatteøkning >3.400;
ekstra kompenserende lønnstillegg ca 5.700
7
Eksempel 3: Lotta
 ”Gjennomsnittlig” alderspensjonist, allsidig ledererfaring
 Mottar 472.300 i pensjonsinntekt
 Skatteøkning på 11.600 kroner (rundt 300 kroner mindre enn enslig
alderspensjonist med samme pensjon og standardfradrag)
 Har også 100.000 i andre inntekter
 Gjennomsnittlig skatteøkning er 5.300 med bruttoinntekt i intervallet 450’500’ og 7.000 i intervallet 500’-600’
8
2010 skatteregler for pensjonsinntekt
 Utgangspunkt: skattlegging som for andre personlige skattytere. Men …
 Lavere trygdeavgift: 3,0% mot 7,8
 Ekstra særfradrag for alder: opptil 19.368 kr for alderspensjonister
 Lavere minstefradrag: både maksimalbeløp og sats redusert; komplisert
samordning ved både pensjon og lønnsinntekt
 Særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister med liten skatteevne: ingen
skatt ved tilstrekkelig lav inntekt; flere uheldige egenskaper; komplisert
regelverk!
9
Bakgrunn for skattereform for pensjonsinntekter
 Aldrende befolkning og nødvendig skatteproveny
 Pensjonsreformen trer i kraft i 2011: krever endringer i skatteregler
 Arbeidslinja: ”Det skal lønne seg å arbeide”
 Legge til rette for kombinasjon arbeid og pensjon på en god måte
 Skattebegrensningsregelen gir høy marginalskatt på arbeid og kapitalinntekt for
pensjonister med lav inntekt
 ”Mer rettferdig skattlegging”
 Forenkling
10
Høringsforslag våren 2010
 Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes: fra 3,0% til 4,7%
 Særfradraget for alder fjernes: Taper opptil 5.423 etter 28%
 Øvre beløpsgrense i minstefradrag for pensjonsinntekt økes til samme nivå som
for lønnsinntekt: Tjener opptil 3.416 etter 28%; forenkler marginalsatser
 Skattebegrensningsregelen erstattes av et nytt skattefradrag for alders- og AFP
pensjonister: Maksimalt beløp sikrer skattefri minstepensjon (2G); Avtrappes
med 17,0% mot pensjonsinntekt utover dette
 Tilnærmet provenynøytralt på sikt pga omfordeling
 Individualisering: Skatteberegning ut fra egen pensjonsinntekt
11
Forslag statsbudsjett 2011
 De fleste høringsinstanser enige i systemendringen, men uenige i finansiering
basert på omfordeling blant pensjonister
 Skatteskjerpelsene slo inn ”for tidlig” og rammet ”for store grupper” med
”middels til relativt høye” pensjoner
 Regjeringen foreslo endringer som delvis imøtegår slike innvendinger
 Skattefradraget nedtrappes i to trinn: Høy sats 15,3% for pensjon mellom
158.650 og 242.000, deretter lav sats 6,0% for pensjon utover 242.000
 Øvre grense i minstefradraget heves ikke: ingen harmonisering!
 Ytterligere skatteskjerpelse for dem med ”høy” pensjon!
 Fortsatt omfordeling (1,2 mrd), men redusert proveny (1,5 mrd)
12
Skattenivå
Skatt for enslig alderspensjonist
200 000
160 000
120 000
80 000
40 000
0
150 200 250 300 350 400 450 500 550 600
Pensjonsinntekt i 1000 kr
Gamle regler
Statsbudsjettet
Høring
13
Skatteøkninger for den enkelte alderspensjonist
 Skatteendringer mer oversiktlig og beslutningsrelevant enn skattenivåer
 Hele profilen for aktuelle pensjonsinntekter og ikke bare enkeltpunkter
 Sammenligningsgrunnlag: 2010 regler med 2011 satser; med
skattebegrensningsregelen for lave inntekter, ca. < 267.000
 Statsbudsjettet: 2011 regler, 2011 satser; med totrinns skattefradrag
 Høring: Høringsnotatets regler, nye 2011 satser; ettrinns skattefradrag
 Skatteøkninger kan illustreres ved ekvivalente pensjonskutt og ved
kompenserende lønnsøkninger
 Profilene kan lett tilpasses andre pensjonisttyper
14
Skatteøkning enslig alderspensjonist
Skatteøkning .
20 000
15 000
10 000
5 000
0
-5 000 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600
Pensjonsinntekt i 1000 kroner
Statsbudsjett
Høring
Skattebegrensningsregel
15
Pensjonskutt tilsvarende skatteøkning
30 000
Skatteøkning
alderspensjonist
Pensjonskutt
alderspensjonist
Pensjonskutt
AFP-pensjonist
Eksempel 1:
Berit
Eksempel 2:
Bjørn
Beløp
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
300 350 400 450 500 550 600
Pensjonsinntekt i 1000 kr
16
Arbeidsinntekt for uendret nettoinntekt
40 000
30 000
20 000
10 000
58
0
54
0
50
0
46
0
42
0
38
0
34
0
0
30
0
Arbeidsinntekt
50 000
Pensjonsinntekt i 1000 kr
Alder
AFP priv.
AFP off.
17
18
Skatteendringer fra den empiriske modellen LOTTE-Skatt
 Som empirisk datagrunnlag for forrige figur bruker Finansdepartementet
skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt: en mikrosimuleringsmodell for
beregning av direkte skatter for personer
 Bygger på registre over hele befolkningen, bruker 10% utvalg
 Hovedanvendelse: Beslutningsstøtte for politikere, departement, forskning
 Gir prediksjoner av effekter på inntektsfordeling og proveny av endringer i
skattesystemet
 Beskriver effekter på grupper av personer og husholdninger
 Rapporteres gjerne for bestemte intervaller av bruttoinntekt
19
Skatteøkninger for gjennomsnittspensjonister
 I og for seg korrekte beregninger fra LOTTE-Skatt kan likevel være
misvisende og lite informative mht presise økonomiske effekter av
skatteendring for den enkelte individuelle pensjonist:
 Bruk av bruttoinntekt istedenfor pensjonsinntekt
 Gjennomsnittsberegninger istedenfor enkeltpensjonister
 Grupper av pensjonister med ulike karakteristika
 Vide inntektsinntervaller med ulik bredde
20
Pensjonsinntekt og bruttoinntekt
 Bruttoinntekt: Sum av pensjon, lønn, kapitalinntekt, næringsinntekt mv
 Systemomleggingen gjelder skattlegging av pensjonsinntekter
 Skattefradraget er entydig knyttet til pensjonsinntekten for den enkelte
 Den enkelte pensjonist betaler selv sin beregnede pensjonsskatt
 Skatteskjerpelser kan ikke begrunnes ut fra gjennomsnittlig bruttoinntekt hos
andre pensjonister!
 Like misvisende som å trekke inn skjerpet boligbeskatning
 Øvrige inntekter bør behandles og beskattes tilsvarende hos pensjonister og
andre skattytere, uten dobbeltbeskatning
21
Svært varierende med øvrige inntekter
 Pensjonister med samme pensjon kan ha vidt forskjellig øvrige inntekter
 Noen kan ha betydelige merinntekter fra forskjellige inntektstyper
 Andre må greie seg med selve pensjonen og avviker fra gjennomsnitt
 Netto kapitalinntekt og næringsinntekt kan være negativ enkelte år
 Pensjonsinntekt i prosent av bruttoinntekt: 78% for bruttoinntekt 400’-450’
men 61% for 600’-750’
 Lønn viktigste øvrige inntekt
 For bruttoinntekt over 750’ er kapitalinntekt større enn pensjonsinntekt
22
1
15 50
02
20 00
025
25 0
030
30 0
035
35 0
040
40 0
045
45 0
050
50 0
060
60 0
0O 7 50
ve
r7
50
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
0-
Inntektskomponenter.
Inntektskilder pensjonister
Bruttoinntekt i 1000 kr
Pensjon Lønn
Nto kapitalinnt
Annen
23
Varierende grupper av pensjonister
 Unngå felles behandling av AFP- og alderspensjonister, da deres situasjon
er forskjellig
 Bl.a. har ikke AFP-pensjonister noe særfradrag for alder; de kan være bedre
skikket til å delta i arbeidslivet; men avkorting i offentlig sektor kan være et
problem
 Enslige, gifte og samboende alderspensjonister kan også være i ulik
situasjon mht endret pensjonsskatt: jfr særfradrag og
skattebegrensningsregel
24
Brede og varierende inntektsintervaller
 Inntektsintervaller, med varierende størrelse mellom 50’ og 150’, kan
medføre betydelige forskjeller på tvers av intervallene
 Stolpediagrammer tilslører situasjonen på randen av intervallene
 Selv innen et intervall på 50’ kan det være betydelige forskjeller innen et
intervall, jfr. 450’-500’ med innslag av (lav) toppskatt
 Sluttintervallet ”over 750.000” spesielt heterogent og taler iallfall ikke for
bruk av bruttoinntekt relatert til pensjonsskatt
25
Ny tilnærming for avklaring av forskjeller
 Langt større skatteskjerpelser fra individuelle beregninger for
alderspensjonister enn for gjennomsnittsberegninger fra Findep
 Fikk Findep til å utarbeide ny oversikt fra LOTTE-Skatt:
 Fokus: Gjennomsnittlig (ikke individuell) skatteøkning
 Inntektsintervall: Pensjon, med gjennomsnittlig pensjonsinntekt
 Pensjonisttype: Alderspensjonist (uspesifisert)
 Også opplyst: Gjennomsnittlig bruttoinntekt og antall personer i intervallene
26
Beregninger fra skattemodellen LOTTE
Pensjonist
Alder
Inntekt
PENSJON
InntektsGj.sn.
intervall,
skattetusen kr.
økning
0-150
-10 100
150-200
-4 900
200-250
-2 200
250-300
-800
300-350
1 300
350-400
4 300
400-450
7 900
450-500
11 600
500-600
14 200
600-750
16 800
Over 750
22 500
AFP/alder
BRUTTO
Gj.sn.
skatteøkning
-9 700
-5 200
-3 700
-2 500
-1 100
1 000
3 200
5 300
7 000
8 500
10 300
Alder
PENSJON
Gj.sn.
pensjonsinntekt
124 300
169 800
224 000
273 500
322 000
372 900
422 500
472 300
539 400
656 400
977 400
Alder
PENSJON
Gj.sn.
bruttoinntekt
164 100
199 400
257 900
317 200
375 700
439 800
510 200
576 200
695 400
881 900
1 615 900
Alder
PENSJON
Antall
personer
intervall
87 700
180 100
115 900
94 500
59 100
32 700
18 400
9 300
8 200
4 100
1 600
AFP/alder
BRUTTO
Antall
personer
intervall
64 500
155 400
122 300
101 300
72 400
47 400
30 900
18 900
20 500
12 200
12 900
27
Skatteøkning kr...
Gjennomsnittlige skatteøkning mot
ulike inntekter for ulike pensjonister
25
20
15
10
5
000
000
000
000
000
0
-5 000
300350
350- 400- 450- 500- 600400
450
500
600
750
Inntektsintervall 1000 kr
Over
750
Pensjonsinntekt; kun alderspensjonister
Bruttoinntekt; AFP- og alderspensjonister
28
Sutring fra pensjonistadelen?
 Økning i trygdeavgiften med 1,7 prosentpoeng i seg selv betydelig
 Bortfall av særfradrag for alder svir særlig for enslige
 Nytt skattefradrag gir begrenset/ingen kompensasjon ved høy pensjon
 Findep hadde selv argumentert sterkt for harmoniserte minstefradrag
 Reformen viktig for framtidige pensjonister, men dagens alderspensjonister
har ingen reelle muligheter for vesentlig ekstralønn
 Pensjonister forskjellige, så hvorfor omfordeling innen pensjonistgruppen?
 Argumenter basert på bruttoinntekt svekker pensjonisters provenyansvar
29
Kanskje ikke så ille likevel…
 Som andre skatteytere er pensjonister innstilt på å ta sin del av
skattebyrdene
 Kan ha forståelse for noen skjerpelser som er tilstrekkelig godt begrunnet
 Bra at store grupper av pensjonister får skattelettelser
 Skattelettelser særlig viktig ved lave pensjonsinntekter
 Erstatning av skattebegrensning med skattefradrag fordelaktig for berørte
 Også til dels betydelige lettelser til enkelte med middels til høy pensjon
 Skjerpelsen for noen gifte kan mer enn oppveies av lettelse for ektefelle
 Kan ha nytt godt av lettelser for kombinasjon arbeid-pensjon 67-70 år
30
Korrekt men likevel misvisende?
 ”Framing and anchoring are most important”
 Sjeføkonom Øystein Dørum (DnBNOR) med helsides oppslag i DN
25.11.10 om ”Misvisende budsjettall”: Trenger supplerende og
uavhengige beregninger til regjeringens budsjettindikatorer.
 Regjeringens definisjonsmakt er sterk, ved at selv ressurssterke aviser
gjengir nærmest identisk materiale som det regjeringen presenterer.
Dermed får ikke allmennheten de opplysningene den har krav på å vite.
 ”Ideelt sett burde budsjettdokumentene inneholdt en uavhengig
analyse…Dette ville styrke opplysningen, og debatten, i etterkant …”
31
Konklusjoner
 Budsjettmaterialet bagatelliserer omfanget av skatteskjerpelser for dagens
alderspensjonister med gode pensjoner men uten reelle arbeidsmuligheter.
Dette er dokumentert med eksempler, beregninger og diagrammer. Figuren
med ekvivalente pensjonskutt burde være en nyttig tankevekker
 Empiriske gjennomsnittsberegninger basert på bruttoinntekt gir misvisende
inntrykk av effekt for den enkelte av flere grunner: inntektsbegrep,
gjennomsnitt istedenfor individuell, heterogene grupper, intervaller
 Tilsvarende spesialanalyse fra Finansdepartementet, med fokus på pensjonsinntekt og alderspensjonister, viser stort sett dobbelt så store skatteøkninger
32