37 . å r g a ng 7 2012 E-bøkene utvikler bibliotekene Store og små bibliotek må henge med! ttSm nyttSmån månytt y månyåt nyttSmånyyttSmånyttS n S t å t y m n S tSmåtSmånyttS yttSm t y Små-månyttSmåmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS n å n m t nyttS ttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt ånyttSmånSymånyttSmåånyttSm tt Sm ttSmån nybibliotek mån månyttSm ttS ttog månyttSmånyttSmånyttSmånywww.bibliotekforum.no å S y t Små t n m å m S y nydutthvansom nyttSmånyttSm ttSmSååvet nyttS ånyttSmånSymånytt mån ttSbibliotekutvikling månyttSSmånytt å skjer! å S t m t m y månyttSmånyttSnyttSmånymånyttSmånyttSmånySmånyttSmyttSmånyttånyttSm månymånyttSmåttSmånyttSmånyttSmåyttSmånytt ånyttSmånmånyttSm Smånytt ttS nytt man nyskal nyttS ytt Småny tSmånyttS ånyttSmånSmånyttSmttSHvordan å m SmånyttSmånyt månyttSm ttSmånytt nyttSmåny få små bibliotek med i bibliotekSmånttSmånyttSnyttSmåny ånyttSmå utviklingen? månymånyttSmåtSmånyttSm Hovedtyngden av nyttS yttSmånyt norske bibliotek Smån er små bibliotek. 6 Sindre – sortering ved innlevering Ønsker dere at innlevert materiale blir levert til et skjermet område, slik at dere kan gjennomgå og behandle materialet når det passer inn i arbeidsdagen? Vi tilbyr nå Sindre, en rimelig sorteringsenhet som kobles sammen med Mjølner innlevering. Det kan settes opp sortering opptil fem enheter og sorteringen kan skje basert på bruk av både strekkoder og RFID-brikker. Mjølner innleveringsenhet monteres i en vegg og sorteringsenheten kobles til og plasseres i rommet på baksiden av veggen. Sif bokvogner med fjærbelastet bunn, kan settes opp ved hvert avkast på sorteringsenheten. Sorteringen styres av informasjon i biblioteksystemet, og kommunikasjon skjer ved bruk av Sip2-protokollen. Vi tilbyr Mjølner + Sindre med tre avkast og tre Sif bokvogner, ferdig montert i vegg og igangsatt for ca kr 235.000,– eks. mva. Se videoklipp av sorteringen på våre nettsider: http://www.bibsyst.no/mjolner Kontakt oss gjerne for mer informasjon! Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik Tlf. 33 11 68 00 · firmapost@bibliofil.no · www.bibliofil.no Utfordringen blir derfor å stimulere utviklingen av de Ingrid S. Stephensen små bibliotekene Redaktør med få ressurser til å gjennomføre prosjekter. Nasjonalbiblioteket har som en av sine målsetninger å legge forholdene til rette Små bibliotek skal aktivt med i for en aktiv og fremtidsrettet strategi for Forsker på politikerholdninger bibliotekutviklingen bibliotekutvikling. Svein Arne Tinnesand, stabsdirektør for Sekretariatet for bibliotekutvikling, peker på at digitalisering og digitale tjenenester endrer både bibliotekene som institusjoner og befolkningens bruk av biblioteket. Han fremhever også et annet utviklingstrekk – større enheter. Tinnesand mener at bibliotekene må settes bedre i stand til å møte utfordringene som de stilles overfor. NBs utviklingsmidler skal bidra til en omstillingsdyktighet i bibliotekene gjennom at mange på denne måten har muligheter til å få prosjektkompetanse. hold(RU) nnutvalg, d-har ethrådgivende I NB som d l o n n I d l dInnenInstor o spiller rolle når det gjelder nh ldInnholdInnavhutviklingsmidlene o hold- både utlysningen d E-bøker i bibliotek Bibliospettboka – noe for l o nogntildelingen. h l av innsatsområder l- l d In n - ldInn- ldInnholdIIn ld- ld- o l d I n n h oInnho Inn- –Inennstatusoppdatering o h NBF-tillitsvalgte nho o o Unni Wenche Minsås, fylkesbiblioteko d d d h h h l l l h n n hol o n o o n n h ogoleder h h o l d I n ldInnh h o l d I n holdIn holdIn n n I n d I l d l sjef i Vestfold av fylkesbiblioteknh InnholI n nholdInnhoo l d In n I n nnholdInn nholdInnholdInnhonkollegiet, ldIn o h ld detnTinnesand bekrefter n n n n I h I n I h n d ol- sier. n atomange In h o l d I n n Innhold Innhol nholdI Innhold oHun h n I n d I l d mener søknader Inatnom nhoerlngode, I n ndInnholdnnInnholdInnholdInnholdInnnholdInnhoprosjektmidler d l n I o d h l l- er men en o n h n h l I d I n I l n I n d o d l lite nyskapende. n Hun- del h Innhol ldInnho Innhold Innhold nholdIn Ifor I o d h l n o n h enkle og ld nnhold nholdIn Innhold holdInn Innhold råder o nhpåopolitikerholdninger........................................................... holdolForsker h n n I n d - sitt I I n folkebibliotek 8oldInsmå ldIn ldInnhold dInnmed holdntilnåhtaokontakt l o n InnholdInnholodldInnholld h n h I n n d n l n I I o fylkesbibliotek før de sender inn søknad. 10Innho ldI Innhold nh lsamarbeid nnhldInnholdhold hoforde-boka InnhhoInternasjonalt nhoAlbrigtsen ldi–Ifolkebibliotek........................ nnInternettarkivet dIn I l n o I d h d Karianne Aam,n l n o n o o n n n- lh n h h I Even om databaser: archive.org. . ........................ 13 h n I n onldihHedmark, I konstituert dI holdInn Innhold holdInn Innhold holdInn hfylkesbiblioteksjef n d I l d o l o ho at n n n nopplyser n I d n d l n l holdIn ldIn14nIn fylkesbiblioteket n bibliotek aktivt d ni Hedmark I Inmed iIbibliotekutviklingen......................... l o nskal o dI hISmå d d h o h l l n h n o o n n n h h n stimulerer til n dInnho n In d dIn lhelsebibliotek dInerfaringer...................... holdnmed l et norske 18holdI lsvensk l dInnInMot n o o o n h h h l I n n I n o d økt prosjektbasert aktivitet i bibliotekene. InnholdInnhold 20 Finns bibliotek år?........................................ holdhoBokomtaler: holdInIomntjugo ld Innho n o d l n h I For små bibliotek er det ofte viktig at d l h n o nh dIn old på bibliotek-Inogninfomasjonsvitenskap. dIn olKrysspeilinger: perspektiver .... 20 n h I n d andre kan ta hele eller deler av adminil hoverdi................................................................................. InnholdBevis ndin 22 n I streringen og koordineringen for prosjekh E-bøker i bibliotek – en statusoppdatering...................................... 24 tene. Målet er å få opp antall søknader til Halvering av samlingen – men bedre tjenester............................... 28 NB og andre tilskuddsytere. Bibliospettboka – noe for NBF-tillitsvalgte....................................... 30 Kulturutredninga tar biblioteksignaler.............................................. 32 Emneordprosjektet på Realfagsbiblioteket...................................... 34 Parat for skolebibliotek.................................................................... 36 Nytt fra NBF..................................................................................... 38 NBF Tidsskriftformidlingen............................................................... 39 8 14 24 30 Innhold bibliotekforum 7·12 |3 dere rdet Leder n har orde e L t e d r or eren har o et Ledere har ordet ar a h h n n e e r e er det Led har orddet Lederenn har ordet Ledea- r ordet Ledr ordet Led n r e o r r e r a d ren h Lederen hat Lederen har ordet Lederen har oordet Ledereen har ordent h e e r ordordet: ordetLederen ar har deren har ordet Lederen har ordet Lederdet Ledereeh e L n t e r e Lede en har ord t Lederen ar ordet L deren har eren har o ordet Led n har Lederen har ordet Lederen har ordet Ler ordet LededUtgiver e r e h Lederen har ordetE-bøker ren hahar ordet L Norsk Bibliotekforening derentilt L e e d L e besvær r e Redaktør: Ingrid S. Stephensen Lede en har ord n har orde et Lederen I redaksjonen: Anders Ericson r d e r orDet skjer Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Lede mye i NBF om dagen. Nytt fra t e d e r d o Redaksjon og ekspedisjon Le NBF i denne utgaven av Bibliotekforum gjenr Norsk Bibliotekforening a speiler en travel hverdag med bibliotek på h Postboks 6540 r agendaen. Blant temaene jeg har vært opptatt Etterstad, 0606 Oslo ren ha av de siste månedene er statsbudsjettet, sko- Alt du trenger – til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning lebibliotekkampanjen, biblioteklov, bibliotek og ytringsfrihet og e-bøker til bibliotekene. Mikrofilm Scannere Statsbudsjettet – fremtidens bibliotek Synsprodukter Rekvisita og utstyr Rullearkiv Lyttestasjoner Ergonomiprodukter Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket BIBLIOTE Hovedkatal oge n for bibl KUTSTY iotek, ark iv og mus – Alt du R eum trenger Selvbetjen ingsautom ater Møbler Innrednin gshjelp Belysning Scannere Mikrofilm Synsprod ukter Rullearki Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no v Rekvisita og utstyr Lyttestasj oner SAMME LAVE PRISER TIL ALLE – fremtidens nsmaskin er for CD/DVD bibliotek Ergonomi produkter – Vi designer FØR Reparasjo –Navnet på god service ditt nye bibliotek Rimelig BOKPLAST – Beste kvalitet! ETTER Leveres i Matt, Blank og Miljøvennlig. Miljøvennlig bokplast er selvsagt vår rimeligste. Kvalitetsbokplast til Norges laveste priser! Roboto Helautomatisk • Rutenett på dekkpapiret forenkler påføringen • Kan løsnes etter påføring og festes på nytt DVD/CD Reparasjonsmaskin Jeg har tro på NBF som en viktig fri, uavhengig organisasjon som kan utøve bibliotekpolitisk press. Dette betinger et prinsipp om armlengdes avstand fra bevilgende myndigIngeborg Rygh Hjorthen het. Derfor reagerte vi da statstilskuddet til leder vår informasjons- og opplysningsvirksomhet Norsk Bibliotekforening ble lagt direkte under tilskudd forvaltet av Nasjonalbiblioteket. Det har vi meldt tilbake i vår budsjetthøring, vi mener at tildeling må gjøres enten av Kulturdepartementet eller av Kulturrådet. Fra kr 117,- pr. rull á 25 meter. • Transparent selvklebende bokplast Stort utvalg, hele 13 dimensjoner • Helautomatisk – la maskinen gjøre •jobben Tykkelse • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet •for å kaste80 my • Lagervare • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg Ikke glem Bokplastskraper for • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten enkel påføring av bokplasten! • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Skolebibliotekkampanjen I høst har NBF lansert en ny skolebibliotekkampanje hvor vi har sendt et brev til 2775 rektorer for norske grunnskoler. Dessuten har vi lansert kampanjesider som løfter opp statistikk om skolebibliotek. Vi har fått mye god respons fra både medlemmer, rektorer og andre som har lagt merke til kampanjen. Jeg vil oppfordre alle til å være med på å spre kampanjen, og bruke argumentene og statistikken for å få flere til å forstå at gode skolebibliotek = god læring! Bibliotek og e-bøker E-bøker har vært en het sak en god stund nå. Jeg og NBFs e-bokutvalg arbeider for å presse frem en løsning for å få på plass e-bøker i norske folkebibliotek. Det er sentralt for å sikre at bibliotek også i fremtiden skal kunne garantere lik og fri tilgang til kunnskap og litteratur uavhengig av format. I vårt arbeid tar vi utgangspunkt i vår landsmøteuttalelse om e-bøker. Den inneholder seks prinsipper som bl.a. handler om valgfrihet, plattform-uavhengighet, ingen karantenetid – og at ”E-bøker som er innkjøpte i fastprisperioden i bokavtalen må kunne lånast ut til ein lånar om gongen eit uavgrensa tal gonger.” Eksemplarmodellen Det siste innebærer at vi i NBF går for en eksemplarmodell, som kanskje ikke er en optimal løsning for totalt fri tilgang til litteratur. Jeg har selv gått noen runder når jeg har prøvd å se inn i fremtiden hvordan løsninger med e-bøker i bibliotek vil kunne se ut. Fra å være en teknologisk optimist med ønske om mest mulig tilgang, til å ende opp med å tenke at vi må se på helheten mellom forfatterøkonomi, støtteordninger og ikke minst en forutsigbarhet for bibliotekenes økonomi. Jeg tror at det er denne modellen som vi kan få til, og vi ser at det ikke er ukomplisert med modellene som er valgt i Danmark og Sverige, hvor bibliotekene betaler per utlån. Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Forsidebilde: Jens Chr. Strandos Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3300 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: 90 11 06 88 E-post: henriette@a2media.no Utgivelser 2012 Nr. 810. desember Nr. 1 24. januar Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no bibliotekforum 7·12 |5 t yttSnmyttSm t ånytn ytånytm åttSmtåSmånnyyttSm åSnmånSymånm Snmyåttn nyttS månyttSm ånyttSm Såm Sym tSmåånyttSmånyttSmånyttSSmånyttSm å t å t t SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm y y y t å å m t t t å n n n t S S y S t m t m y t å å m n t t t S S n y y mån ånyttånyttn SyttSm m åSmåntS Sym mmååntyttSt måny månyttS åS y myåttSm tn t ttSm ånyttSm yttSmåny tSmånytt månyttSm å S n ttS S t y y å t n n nym tSmSåm t m m å å å m t å n y t t å nå ynt ytttS t S S S n S y å y S t y m t t m m t m t t t t n n t t n n t S S S m m S S y y y å y y t t å y t t å å m m t t t S S n n n t t n n t n t t S S y y m m å y y å å m m t t y t t å å å n n t t S S n n y y S S n t m m m y y t t å å m m åtSmåånnyttS Snyttn Sym tS ttå nyåtnym nyt månyttS ånyttSmå yttSmån ånyttSmå SnmyttSnm åm tSm ånyttSmån ttSmånyt SmånyttS ånyttSmå nyttSmån yttSmS t å t t y m t n y S m t å å å t SyttSnmyttSm mmååntyttStS ytåtn ttSm ånyttSm yttSmåny tSmånytt månyttSm ånyttSmå yttSmån tSmånm måny ttSmånyttSSmånyttSm ånyttSmåntSmånyttSm tttS Smånt t y t n å y S å t y n m n t n n t å S m m S y S å y y t y t t å å m m t ån ytånytyt tS ny Sm tt S ånyttSm yttSmån tSmånyt månyttS ånyttSm yttSmån tSmånm m tS yttSm ånyttSmånnyttSmånytttSmånyttS månytm n å n t n t S n S m å y m m y t å å t S n S S n t m y y t t m m m t å yt nyttS nyttS Smån ånytStS yttSmå månytttSmånyttSSmånyttSmåånyttSmånmånyttSmåt-SmånyyttSmånytttSSmånyttSm m S t t y yttSmåånyttSmånnyttSmånyyttttSmånyttS y ån Smånyt SmånnyttSmånyttttSmånyttSym ånyttSnyttSmånyttSttSmån m y t S n t t yttSm ånyttSmå nyttSmån ttSmånytt Sm t y n nyer bøkeneSingen måsitt, forventer måviln låne» ånyi tdenåSmå nyttSmå"Her y på gatenåutenfor ttSmåytpåtSenm tt huset neier man man varyoverskriften artikkel tSmå- Utgitt på eget forlag har aldri vært måalle tbøkene y t å n y n å yttSm ånHvis t Ssetter t m n t t m S å y y t å m n S n avisen S Smi Manila gjorde for et kvalitetsstempel å regne. Likenyskal forsvinne ytt Nyheter ttSm Sm nyttSmåsvenske må Kunstneren tmann man kanskje at de på Men en Dagens 4. oktober. Meriç Algün yetttøyeblikk. t å n y S n y å t n m t å n å m y S å t m n S m t nyttSm t S m å yog oppdaget S t t å t S t n y t t m y m å t n vel viet Morgenbladet 28. september det, at samlingen hans vokste. I BBC News Magazine 20. septemRingborg fikk ideen til utstillingen mens hun var student ved Kungy S n S y å t n m å t n å m S å ttSm Sm nytt måber ttSm var en del av hennes eksamen. månymånogyutstillingen nykunne man å lese bokelskende Hernando Guanlao som ønsket å dele nesten en dobbeltside til fenomenet. ånyttSånytliga yomttden tSkonsthögskolan, n m S m t S t S ny Avisen har intervjuet Ole J. Hansson nytt består av 600 bøker fra Stockholms stadsbibliotek nytt med andre. ålesegleden yttSmyttSmåUtstillingen n m S t t y Ted Granlund og Jørn H. Sværen Da Guanlao startet biblioteket sitt i år 2000, hadde han i underkant av 100 som ikke har blitt lånt utlånt så lenge biblioteket har drevet digitalt ån Smån som alle har publisert egne tekster. bøker. Etter at han hadde stilt bøkene sine til disposisjon for interesserte, opputlån, og dermed er det ikke ført statistikk på disse bøkene. Kunst- Gatebibliotek 1 Eige forlag Biblioteket av ulånte bøker daget han at mange ønsket å donere til samlingen. I hyller og stabler på utsiden av huset har han nå mellom 2000 og 3000 bøker. I tillegg er både garasjen og huset fylt til randen. Det til tross for at han verken opererer med utlånstid eller purregebyr. Faktisk kan folk beholde bøkene for godt om de ønsker det. Slik generøsitet kommer godt med i et land der folkebibliotekene er dårlig utbygd, og mange er for fattige til å kjøpe bøker. Hernando Guanlao venter ikke bare på at folk skal finne ham. Han sykler også rundt med en kurv full av bøker og oppsøker potensielle lånere. Han har dessuten donert bøker til andre som ønsker å gjøre noe tilsvarende i andre deler av landet. Motivasjonen hans er at bøker skal brukes. - Som en som tar vare på bøker, blir du en hel mann, forklarer han til BBC. THF De to førstnevnte er poeter, mens Sværen har gitt ut gjendiktninger av etablerte forfattere. De forteller om hard jobbing for å få solgt produktene sine, samtidig som de ikke ønsker å være underlagt det strenge regimet som et forlag nødvendigvis må ha. Eirik Newth kan fortelle at han har vurdert å publisere e-bøker på egenhånd, men at det så langt er blitt med tanken. Morgenbladet viser dessuten til Fifty Shades of Grey-suksessen som begynte som fan fiction, fortsatte som blogg, deretter som print-ondemand før det til slutt ble gitt ut på et ordinært forlag. Man har snakket med eksperter på høyreekstreme bevegelser som forteller om viktigheten av å kunne tilby en trykt bok fordi det er med på å gi tyngde til ideene. I tillegg skriver man om en ny tendens i Israel, der man tidligere kun har sett en tradisjonell bokbransje, men der egenpublisering ser ut til å være den beste muligheten hvis man vil publisere dikt. De etablerte forlagene ønsker nemlig ikke å arbeide med poesi. THF neren har fått hjelp av et familiemedlem som er bibliotekar ved Stadsbiblioteket til å finne fram til bøkene. De forklarer at bøkene som er valgt ut til å være med i utstillingen er slike som biblioteGamle bøker fra New Orleans Public Library. Foto: Wikimedia Commons / Infrogmation. karene anser verdifulle på tross av manglende utlån. Det kan skyldes at forfatteren er berømt, at boken er en klassiker eller at den har vakre illustrasjoner. Bøkene er stilt ut på tradisjonelle bibliotekhyller i tre, med metallvanger. De er allerede kategorisert som «bøker ingen vil lese», så forøvrig har hun bare fulgt alfabetet. Ringborg har planer om å lage tilsvarende utstillinger i andre land. I første omgang er det snakk om Sveits. Hun hadde også tenkt å lage en utstilling i sin hjemby Istanbul, men det viste seg at det tyrkiske biblioteksystemet ikke tok vare på denne typen utlånsstatistikk. THF Gatebibliotek 2 Skjermdump av John H. Lockes nettside gracefulspoon.com. I New York City er det fortsatt 13000 telefonbokser spredt rundt i byen. Man diskuterer nå hva de skal brukes til når telefonavtalene går ut i 2014. Noen av dem har allerede blitt utstyrt med gratis trådløst nett. Andre er foreslått omgjort til kart over nærområdet med berøringsskjerm, noen vil bytte dem ut med håndvasker, atter andre forslår ladestasjoner for mobil eller elektriske biler. John H. Locke har ikke tenkt å vente på hva man bestemmer seg for. Han er allerede i gang med å lage små bokstasjoner i telefonboksene. På eget initiativ har han tegnet bokhyller, som han så har fått en fabrikk til å lage delene til. Tidlig en søndag morgen går han så ut med hyllene som han har malt og snekret sammen hjemme i leiligheten sin. Han setter på plass bøkene og trekker seg tilbake. Så langt har han laget fire telefonboksbibliotek kunne New York Times fortelle 8. september. Bokhandlere, forlag og privatpersoner i området har donert bøker til prosjektet, som man kan lese mer om på Lockes hjemmeside gracefulspoon.com. THF 6 | bibliotekforum 7·12 Hva skjer’a? Fengslende bok Svensk bibliotekforskning Hvilken forskning har betydning for bibliotekene innenfor utdanningssystemet? Hvordan gjør man forskningen tilgjengelig for den som skal benytte forskningsresultatene? Det er blant spørsmålene som diskuteres blant svenske bibliotekforskere. Da Svensk biblioteksförening arrangerte den femte forskerdagen i september 2012, kom også disse spørsmålene opp. Det svenske Skolverket har bibliotek som eget tema på sine hjemmesider skolverket.se. Der kan man blant annet finne en artikkel som summerer opp foredragene fra forskerdagen, og som samtidig gir et godt innblikk i svensk bibliotekforskning.THF Genetikk på timeplanen Purregebyr er vanlig ved norske bibliotek, men man havner heldigvis ikke i fengsel hvis man ikke betaler i tide. Foto: Wikimedia Commons / Schavda. En amerikansk kvinne måtte i sommer tilbringe natten i fengsel på grunn av et ubetalt purregebyr fra biblioteket, kunne The Albuquerque Journal fortelle 28. juni. Kvinnen hadde beholdt en bok og to filmer i Twilight-serien siden 2010. Purregebyret var på 36 dollar. Da verken bøker eller gebyr dukket opp, ble kvinnen innkalt til retten, men hun stilte ikke der heller. Kvinnen hevder at hun aldri mottok verken purring eller innkalling siden de var sendt til en gammel adresse. Man får gå ut fra at den uheldige bibliotekbrukeren vil være nøye med å overholde lånetiden heretter. THF Skjermdump av GeneEd (geneed.nlm.nih.gov). Det amerikanske nasjonalbiblioteket for medisin lanserte nylig en nettressurs innen genetikk. På GeneEd (geneed.nlm.nih.gov) kan lærere og elever på videregående skole finne ut mer om blant annet DNA, gener, kromosomer, arv og miljø. Man tilbyr forskningsartikler, animasjoner, spill, video, eksperimenter og en rekke andre presentasjonsformer. Det er egne sider for lærere som kan være til hjelp når de skal legge opp undervisningen. Nasjonalbiblioteket for medisin har samarbeidet med National Human Genome Institute, og i tillegg har man hatt hjelp av lærere til å utvikle ressursen. THF bibliotekforum 7·12 |7 Internasjonalt samarbeid for e-boka i folkebibliotek Et annet sted i bladet gjør NBFs ledelse greie for hva de gjør på e-bokfeltet. Her går det fram hvordan de nordiske bibliotekforeningene ikke bare har felles utfordringer, men også god kontakt og at de samarbeider nært. Men det siste året har det skjedd mye også på europeisk og internasjonalt plan. V Europeiske bibliotek og utfordringene knyttet til e-utgivelser Samfunnet står foran store endringer. Den omfattende omskapingen av mediene og av informasjonsmarkedet er en av de største utfordringene som samfunnet må håndtere. For Europa innebærer forandringene både muligheter og trusler. "Det er de europeiske politikernes oppgave å sikre fri tilgang til informasjon, utdanning, kultur, fritidsaktiviteter og innhold for alle europeiske borgere gjennom offentlige tjenester. Et konkurransedyktig marked kan drive nyskaping bare når det har velutdannede og velinformerte borgere i ryggen. I denne sammenhengen sikrer bibliotekene alle europeiske borgere fri tilgang til innhold, informasjon og kultur. Det gjeldende juridiske rammeverket hindrer imidlertid bibliotekene i å utføre disse viktige samfunnsoppgavene i vår digitale tidsalder, særlig når det gjelder utviklingen av e-bokmarkedet. 1. Rettighetene til spredning opphører etter det første salget, og da kan bibliotekene kjøpe utgitte verk, for eksempel bøker, fra bokhandlerne og låne ut eksemplarene til bibliotekets brukere. Bibliotekets handlemåte griper ikke inn i forfatterens (eller andre rettighetshaveres) rettigheter. På denne måten kan biblioteket i samsvar med sin egen strategi for samlingsoppbygging 10 | bibliotekforum 7·12 LM Informasjonstjenester innledet 2011 et samarbeid med Ebook Library (EBL). Gjennom dette samarbeidet kan våre kunder nå søke e-bøker fra verdens ledende STM-forlag. Ebook Librarys modell baserer seg på enkel bruk fordi biblioteket får permanente brukerrettigheter til e-bøkene og 325 utlånsdager for hvert kjøp. Fordeler med EBL Tekst: Anders Ericson i snakker her om EBLIDA og IFLA, fellesorganisasjonene for bibliotek og bibliotekforeninger i h.h.v. Europa og i verdensmålestokk. Begge bruker nå store deler av sine ressurser på nettopp å sikre tilgangen til e-bøker. Lobbyvirksomheten foregår på alle plan, fra konferanser og møter til utredninger og uttalelser. Ett av de viktigste dokumentene er oversatt til alle EUspråkene, og også til norsk. NBF tok initiativ til den norske versjonen av det som kalles en "E-bokstrategi for bibliotek i Europa": Bruker biblioteket deres e-ressurser på en effektiv måte? bestemme hvilke bøker som skal kjøpes inn og brukes til offentlig utlån. 2. E-lån er imidlertid en tjeneste, og da gjelder ikke spredningsretten. Bibliotekene kan derfor bare skaffe seg digitale objekter, som e-bøker og e-aviser, ved å inngå lisensavtaler med forfatteren (eller andre rettighetshavere). Rettighetshaverne står fritt til å bestemme hvorvidt de ønsker å gi tilgang til et konkret verk, og til å bestemme vilkårene for slik tilgang. Konsekvensen av dette er at strategien for samlingsoppbygging kan komme til å bli styrt av utgiveren og ikke biblioteket. 3. Det at bibliotekenes strategi for samlingsoppbygging kan komme til å bli fastsatt av utgiverne, og at det er utgiverne som skal styre de europeiske borgernes frie tilgang, er en betydelig og i våre øyne uakseptabel forandring. Utfordringen er å finne løsninger på problemet. EBLIDA foreslår derfor følgende: a. en programerklæring sammen med Federation of European Publishers om ”rettferdige lisensieringmodeller” b. en oppdatering av opphavsrettordningen for e-bøker, e-lån og e-innhold som gjør at bibliotekene kan fortsette å levere tjenester til alle europeiske borgere" Forut for dette utarbeidet EBLIDA et lesbart discussion paper med omtrent samme navn: E-publishing and the challenge for libraries: http://bit.ly/RQtOc9 Også i USA er e-bøkene blitt et problem, og noen store forlag har nylig trukket seg fra salg til biblioteket. Dette har framprovosert et åpent brev fra ALA: Ebook Business Models for Public Libraries: http://bit.ly/RBGJlM Det skinner igjennom i disse dokumentene og kampanjene at dette ikke bare handler om et nytt medium i biblioteka, omtrent som da video ble innført på 1980tallet, men om framtida til hele folkebiblioteket. Det er ikke tilfeldig at Svensk Biblioteksförening har satt følgende tittel på en fersk vervebrosjyre: ”Framtidens bibliotek händer nu”. • over 250 000 titler • enkel lisensmodell; brukeren kan bla i fulltekst i opptil 10 minutter før lånetiden aktiveres. På denne måten betaler biblioteket kun for brukte e-bøker • enkel brukermodell; bøkene kan leses av et flertall personer samtidig, de kan leses over internett eller lastes ned til egen datamaskin • støtter brukerstyrt innkjøp • viktige rapporteringsverktøy for å få en oversikt over bibliotekets samlinger og tilgang til brukerstatistikk Vil du prøve EBL gratis i 30 dager? Ta kontakt med Heli Isoaho, kundesjef tlf. +358 44 515 5259 eller heli.isoaho@LMinfo.no LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no RFID løsninger fra AXIELL Som en ledende leverandør av totalløsninger til bibliotekmarkedet, er vi stolte av å ha installert godt over 10 000 RFID-, EM- og strekkodesystemer til mer enn 4000 bibliotek over hele verden. Våre produkter sikrer biblioteket en moderne, utviklingsorientert – og flott løsning. RFID teknologi • • • • • • • • • Selvbetjeningsautomater Alarmportaler Bokvogn Hylleleser Selvbetjening innleveringsenhet Skrankestasjon Konverteringsstasjon Brikker Sorteringsanlegg Vinn en iPad Se mer på www.rfid-brukergruppe.no b tabas basaebaser Eveer Evenomnomdatam r Eve er Esver Evenoenomdata e s a s a a d b b a t a e Ev er Eveno enomda databa baser Ev nomdat baser Eve dat Even basom r a e t s a a d databaser b nomnomdatamdatabasabaser Ever Evenomnomdatabaser Eve r Eve data e m s o a n b e a e t Eveer Eveno enomda databasbaser Ev nomdatabaser Evenomdat baser Eve basabaser Ever Evenomnomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve dat databasbaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve nomnomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve ta aser Ev omdata Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve mda o n e e a e a tabaser Even v t v t v a E a E nomd baser archive.org E nomda baser Internettarkivet d m o n atab Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve d m o n Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve veinformasjonskilde EvenomInternett dem. Resultatet vi får er en kalender med datoer da ble for r Een data ealvor mdata på s o a n b e e a v t v E a E no90-tallet, r d siden sist ble besøkt og hvordan den da så ut. Det er først med Gopher, så med World Wide Web m atabase Evenoim d begrensninger, en del billedmateriale kan være forandret siste halvdel. Helt fra starten begynte alle å snakke Eve om hvordan all denne informasjonen skulle bevares for eller fjernet. Da blir sidene som kommer opp mye mer ettertid. Man snakket om katalogisering, men det var et håpløst prosjekt. Bevaring, derimot var noe annet. Internett og nettsider forandrer seg og utvider seg daglig, og det er av stor interesse å kunne følge med på og dokumentere utviklingen. Et prosjekt for å gjøre noe med dette er Internettarkivet, http://archive.org. For å sitere den norske wikipedia: “Internettarkivet er en ideell organisasjon som jobber med å skape og opprettholde et nettbasert bibliotek og arkiv bestående av internett- og multimediaressurser. Organisasjonen er geografisk plassert i San Francisco, California, USA. Innholdet inkluderer kopier av nettsider, som regel flere kopier tatt på forskjellige tidspunkter, dataprogrammer, filmer, bøker og lydopptak. Internettarkivet tilbyr gratis tilgang til alt innhold på siden. For å sikre stabilitet, sikkerhet og tilgang er IA speilet hos Biblioteket i Alexandria.” Et ambisiøst prosjekt, som består av flere deler. Arkivet selv oppgir at de har lagt ut litt under én million filmer, over 100 000 konsertopptak, over én million audiofiler og 3,6 millioner tekster. Imponerende! Men ikke alt er av like høy kvalitet eller interesse, og treffene når man søker er blandet. Under filmer var det mye som var korte klipp eller døde lenker. Men også mye bra, blant annet flere tidlige filmer av Alfred Hitchcock, inklusive klassikeren “39 steps”. Tekstene er bl. a. bøker hvor copyright har gått ut, hentet fra Project Gutenberg, Google Books og mange andre kilder. Her er det nok å gjøre noen få søk for å bli imponert. Bokvogn smartserve trolley™ 200 Selvbetjeningsautomat smartserve™ 460 Alarmportal smartgate™ 400 Axiell Danmark A/S Stamholmen 157, 4. sal · 2650 · Hvidovre tlf. +45 6122 0105 www.axiell.no · carsten.scheel@axiell.com Wayback machine I tillegg til dette har vi Wayback Machine (WM). Her er historikken til internett lagret, så godt det lar seg gjøre. Vi kan legge inn en adresse og se hvordan den siden har forandret seg over årene, tilbake til 1996 da hele startet. De er samlet inn via en egen søkemotor som regelmessig henter inn sidene og lagrer tekstbasert enn de opprinnelig var. Og det er uklart hvor ofte de høstes. Siste utgave av siden til NTNU UB er fra sommeren 2011, og det har vært mange forandringer på UBs hjemmeside siden den gang. Så det er ikke en kontinuerlig høsting, resultatet er ikke et fullstendig arkiv, mer som et fotoarkiv. En viktig del av WM er at vi kan lete etter gamle adresser som nå er borte. For eksempel, det er mange treff på den gamle adressen til NTNU UB, ub.ntnu.no fra før adressen ble forandret til den nåværende. Enda lenger tilbake fant jeg de gamle sidene til Riksbibliotektjenesten, rbt.no som ble borte da RBT gikk inn i ABM-utvikling i 2003. Og der fant jeg også de gamle skriftene til RBT, som forsvant fra ABM-U etter noen år. Sammen med dem var også de gamle onlineutgavene av “Synopsis”, og med dem, til min glede, online utgave av det jeg selv skrev på den tiden, og hvor jeg trodde onlinetilgang var tapt. Kanskje ikke så mye interessant lenger, men de er mine! (Snufs.) Og når WM finner så glemte ting er det også mye annet å finne. Det er dessverre én skyggeside. Internettarkivet har latt seg påvirke til å fjerne sider fra WM som etter sigende bryter med opphavsretten, og som har viktig informasjon. Tjenesten Operation Clambake, http://xenu.net, som er meget kritisk til Scientologikirken, er ikke med i Wayback Machine. Den ble fjernet i 2002 etter påtrykk fra kirken, en avgjørelse WM fikk mye kritikk for. Det er mye mer om Internettarkivet på den engelske wikipediasiden, http://en.wikipedia.org/wiki/Internet_ archive. Om kontroversene om WM og Scientologikirken er det mer her: http://lawmeme.research.yale.edu/ modules.php?name=news&;file=article&;sid=350 Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT evflood@broadpark.no Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html bibliotekforum 7·12 | 13 SMÅ BIBLIOTEK skal aktivt med i bibliotekutviklingen teste ut ting som ikke fungerer, forklarer han. Svein Arne Tinnesand er stabsdirektør for Sekretariat for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket. Foto: Anders Ericson Unni Wenche Minsås er fylkesbiblioteksjef i Vestfold og leder fylkesbiblioteksjefkollegiet. Foto: Privat For å få små bibliotek med i bibliotekutviklingen og som søkere av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, må kanskje remiks bli et like viktig krav som nyutvikling, foreslår fylkesbiblioteksjefen i Hedmark. Tekst: Karl Kalseth, daglig leder i Kunnskapsgartnerne as. Foto: Anders Ericson D et bygges og åpnes nye bibliotek. Både fag- og folkebibliotekene er i rivende utvikling drevet frem blant annet av et aksellererende teknologisk driv. Bibliotekeierne, og ikke minst brukerne, stiller stadig høyere forventninger til at bibliotekressursene er tilgjengelige ”over alt og til en hver tid”. Dagens unge er teknologibrukere på høyt nivå og ligger milevis foran både foreldre, lærere og bibliotekarer. Bibliotekene makter ikke ligge foran, knapt henge med. Rett skal være rett – det skjer mye positivt i norsk bibliotekutvikling. Som rådgiver og konsulent får jeg ofte henvendelser fra bibliotekeiere om hvordan de kan tilrettelegge biblioteket sitt for å møte fremtiden. Nyhetsmedia (særlig lokalt) forteller om tiltak som publikum liker og som betyr mye for lokalsamfunnet. Allikevel trengs det økonomiske stimulanser som drahjelp for en modernisering og effektivisering av bibliotekene for at de fortsatt skal kunne spille en vesentlig rolle i samfunnet fremover. Hovedtyngden av norske bibliotek er små bibliotek. 14 | bibliotekforum 7·12 Derfor blir utfordringen i det store perspektivet å stimulere utviklingen også av de små bibliotekene med minimalt med ressurser, til å initiere og gjennomføre prosjekter. Fremtidsrettet strategi Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for folke- og fagbibliotekene, og har som en av sine målsettinger å legge forholdene til rette for en aktiv og fremtidsrettet strategi for bibliotekutvikling. Svein Arne Tinnesand er stabsdirektør for Sekretariat for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket. Blant kreftene som påvirker bibliotekene fremover peker han på at digitalisering og digitale tjenester endrer både bibliotekene som institusjoner og befolkningens bruk av bibliotekene. -Samtidig som det digitale langt på vei frigjør innholdet fra rommet og biblioteket kan befinne seg der brukeren er, så ser vi en tendens til at bibliotekarenaen blir viktigere. Det går nærmest en bølge av nye bibliotekbygg i hele landet – og utlandet. Det betyr at biblioteket Karianne Albrigtsen Aam, konstituert fylkesbiblioteksjef i Hedmark. Foto: Privat fortsatt har betydning som fysisk sted og at bevisstheten om dette er stigende, sier Tinnesand. Han fremhever også et annet særlig utviklingstrekk – større enheter. Eksempler på dette er at høgskoler slås sammen, kommunekulturen er under press, og innad i kommunene konsentreres ressursene rundt hovedbibliotek, mens mindre avdelinger legges ned, sier han. Omstillingsdyktighet Tinnesand mener at bibliotekene må settes bedre i stand til å møte utfordringene som de stilles overfor. -Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler har ikke bare betydning knyttet til det enkelte prosjekt, de bidrar også til omstillingsdyktighet i bibliotekene gjennom at mange på denne måten har muligheter til å få prosjektkompetanse. Til enhver tid foregår det ute i bibliotekene mer enn hundre prosjekter som Nasjonalbiblioteket støtter. Det er derfor viktig å understreke at prosjektmidler også brukes til å gjøre «feil», Hvordan fanger NB opp hva bibliotekene faktisk og praktisk er opptatt av? -Vårt rådgivende utvalg (RU) har en viktig rolle i forbindelse med utlysningen av utviklingsmidlene, både når det gjelder valg av innsatsområder og når det gjelder tildelingen. Vi har også faste møter med andre representanter for miljøet, bl.a. med storbybibliotekene og NBF. Vi har også en egen blogg for kontakt mot bibliotekene. Nasjonalbiblioteket svarer i utgangspunktet også ja til alle som har behov for å ha møter med oss – og vi blir også invitert ut til en rekke møter og arrangementer rundt i det ganske land. Vårt mål er selvsagt å ha en god dialog med alle bibliotek, sier Tinnesand. Unni Wenche Minsås er fylkesbiblioteksjef i Vestfold og leder fylkesbiblioteksjefkollegiet. Hun bekrefter det Tinnesand sier, og viser til at utvalget består av to grupperinger som både har oversikt over og er representative for sine bibliotekfelt. -For egen del kan jeg si at vi som representerer fylkesbibliotekene, besitter god kompetanse både om store og små folkebibliotek. Vi har bred yrkeserfaring fra slike bibliotek, og kjenner situasjonen i mange av fylkene godt. Fylkesbibliotekene har i tillegg flere kollegiemøter årlig hvor vi informerer hverandre og samarbeider om felles utfordringer, problemstillinger og muligheter for å følge opp statlige føringer i regionene, sier hun. Men er søknadene relevante for utfordringene i bibliotekene, og er de fremtidsrettede nok? Minsås forteller at medlemmene i utvalget normalt ikke leser selve søknadene. -Mitt inntrykk av søknadene jeg har sett, er at det er mange relevante og gode søknader, men også en del som er for enkle og lite nyskapende. Noen små folkebibliotek kunne med fordel ha kontaktet sitt fylkesbibliotek før de sender inn søknad. I de to årene rådgivende utvalg har eksistert har søknadsmengden vært noenlunde konstant, men nytt er at flere universitets- og fagbibliotek nå søker, forteller hun. Lite nyskapende -Det som overrasker meg er at mange av søknadene representerer «gammelt nytt» og er lite nyskapende, sier Minsås. -Da er min tanke at her må det gjøres en bedre jobb med å sjekke ut hva som er nytt eller uprøvd, før man søker. Det har også RU diskutert, og NB har gitt økonomisk støtte til alle fylkesbibliotekene for å kjøre kurs i prosjektskriving og prosjektledelse nå i 2012. Målet er å få opp både kvalitet og antall søknader. Det blir derfor spennende å se om det gir effekt. Til syvende og sist reguleres konkurransen om hvem som får utviklingsmidler av størrelsen på pengepotten til fordeling, og av ideen bak og kvaliteten på den enkelte søknad. Når det er sagt, mener Minsås likevel at prosjektene bidrar til å gi lokal stolthet og oppmerksomhet. Forts. neste side bibliotekforum 7·12 | 15 Bare det har en verdi i seg selv. -Ønsket er imidlertid at flere av prosjektene også skal ha en overføringsverdi ut over eget bibliotek og fylke, og stimulere hele miljøet til nytenkning og utvikling. Men det betinger mer penger til utvikling, og flere nyskapende, gode prosjektideer og muligheter for flere større prosjekt, sier Minsås. Hva gjøres for å stimulere søknader fra mindre bibliotek? Tinnesand er helt klar på at mindre bibliotek er en viktig målgruppe og viser til samarbeidet med fylkeskommunene. «Mindre prosjekter som er viktige lokalt» fremheves spesielt i søkerveiledningen. -Både større og mindre bibliotek er søkere av utviklingsmidler. Men Nasjonalbiblioteket er ikke eneste sted man søker midler fra, og det er ikke alltid fylkesbiblioteket involveres, forteller Karianne Albrigtsen Aam, konstituert fylkesbiblioteksjef i Hedmark. -Flere bibliotek har for eksempel vært aktive søkere av midler fra Fritt Ord. Et ferskt eksempel er Litteraturfestivalen i Grue 2012, hvor Grue bibliotek er prosjektdeltaker. Et lite bibliotek som Stor-Elvdal har deltatt i og ledet flere prosjekt. Disse prosjektene har fått støtte fra ulike tilskuddsinstanser. Hamar, Ringsaker og Stange er eksempler på større bibliotek som har fått midler gjennom nynorskprosjektet til Fritt Ord i år. Det viser en bredde både i aktiviteter og bibliotek, samtidig som vi også tydelig ser at mange ikke søker midler fra NB, sier Aam. Små bibliotek trenger aktiv støtte -For fylkesbiblioteket i Hedmark sin del har det vært et satsningsområde å stimulere til økt prosjektbasert aktivitet i bibliotekene. For små bibliotek er det ofte viktig at andre kan ta hele eller deler av administreringen og koordineringen for prosjektene. Dette har vært et uttalt ønske fra bibliotek her i fylket. Vi har derfor hatt flere strategier for å få opp både antall søknader til Nasjonalbiblioteket og andre tilskuddsytere, forteller Aam. Aam kan gi flere eksempler på aktiv og praktisk støtte til bibliotekutviklingen lokalt. -Fylkesbiblioteket i Hedmark leder og gjennomfører prosjekter med overføringsverdi, slik at prosjektaktiviteten kan utføres andre steder i fylket med lokal tilpasning. Et eksempel på et slikt prosjekt er “Dataspill i bibliotek”, et prosjekt støttet av Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektet ble gjennomført i Hamar bibliotek. Siden har flere bibliotek i fylket fått tilskudd til å starte opp egne aktiviteter. Fylkesbibliotekene er sentrale Aam forteller videre at for fylkesbiblioteket har det å stimulere til at flere sender søknader vært viktig. Mange bibliotek driver med prosjekt- og utviklingsbasert arbeid uten at de nødvendigvis søker om midler til gjennomføring. Ved å søke om midler har bibliotekene mulighet til økt utbytte av det de gjør. Fylkesbiblioteket har de seinere åra tilbudt bibliotekene veiledning og praktisk assistanse ved søking om prosjektmidler. Kursene som er kjørt i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, har blant annet ført til 16 | bibliotekforum 7·12 konkretisering av nye prosjektideer og at det blir utarbeidet flere prosjektsøknader til Nasjonal-biblioteket. Aam understreker også fylkesbibliotekets sentrale rolle. -Fylkesbiblioteket har i rundt fem år hatt egne tilskudd som bibliotekene kan søke på. Det har vært en bevisst strategi at disse midlene tildeles prosjekt- og utviklingsaktiviteter som har en klar overføringsverdi til andre bibliotek i fylket. Det vil si at det er mulig å søke om midler til prosjektaktiviteter som er utført andre steder i fylket. Strategien er at gode erfaringer og prosjekter kan tilpasses, endres og remikses lokalt andre steder. Gode prosjektsøknader er alfa og omega. Aam sier derfor at ”det å gi helt konkret og praktisk veiledning og hjelp i søkeprosesser og prosjektstyring er nyttig og nødvendig. Dette er en rolle fylkesbibliotekene kan ta. Det krever at fylkesbibliotekene sitter med kompetanse på nettopp søknadsprosesser, prosjektstyring og ulike tilskuddsytere”. Remiks av prosjekter -Nasjonalbiblioteket har, som ABM-utvikling hadde, et forholdsvis sterkt krav knyttet opp mot at utviklingsprosjekter skal være nytenkende, sier Aam. -For mindre bibliotek er det ofte like utviklende og riktig å ha utviklings- og endringsaktiviteter som ligner på prosjekt som er utført før, av andre. Aktiviteten som oppstår hos det lille biblioteket kan allikevel - og faktisk i stor grad - være ny og lærerik både for prosjektdeltakere og målgruppe! Kanskje skulle et like sterkt krav som nyutvikling vært remiks av prosjekter som allerede har vist seg suksessrike? poengterer hun. Resultatene er mange Aam forteller at det finnes flere gode eksempler på utviklings- og prosjektaktiviteter i Hedmark. Noen går i gang alene, andre samarbeider. -Litteraturfestivalen i Grue[1] er nevnt før og er et eksempel på at små bibliotek kan delta og bidra inn i prosjekter som har store ringvirkninger i lokalsamfunnet. De omtaler seg som den eneste litteraturfestivalen i Hedmark og har et variert og spennende program. -Et annet eksempel er "Sommerles", som er et leselystprosjekt som har gått i flere år i Hedmark. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom seks små bibliotek nord i Hedmark fylke. Det betyr at de har samarbeidet om for eksempel forfatterbesøk, arrangementer o.l. -“Lese for å mekke”[2] ble første gang gjennomført som prosjekt i Hamar. Prosjektet var støttet av ABM-utvikling. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole var målgruppa for prosjektet. Formålet var å åpne bibliotekdørene (på nett og i det virkelige rom) for elevene, formidle mangfoldet av sjangre og medier i bibliotekets samling, utvide elevenes kunnskap om sin egen yrkeslitteratur og inspirere til videre lesning. Skolebiblioteket ved Storsteigen videregående gjennomførte med midler fra fylkesbiblioteket en “lokal remiks” av prosjektet. [1] http://gruelitteraturfestival.com/ [2] http://leseforamekke.blogspot.no/ Bli bibliotekskunde hos Adlibris! Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner titler i sortimentet. Adlibris’ ambisjon er å bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester. • Få 20 % biblioteksrabatt* • Bestill plastede og utrustede bøker • Lave priser, stort utvalg og rask levering Kontakt oss: Telefon: 22 20 63 00 · E-post: kundeservice@adlibris.com *Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9 Tidligere i år fikk Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) i oppdrag fra den svenske regjeringen å foreslå hvordan et webbasert nasjonalt helsebibliotek kan innrettes. Oppdraget løses gjennom et forprosjekt, og erfaringer fra Norge trekkes inn i arbeidet ved at det norske helsebiblioteket er representert i prosjektgruppen. Tekst: Hege Underdal, redaksjonssjef, Helsebiblioteket.no H østen 2011 hadde Helsebiblioteket.no gleden av å ha Ragnar Levi, informasjonssjef ved SBU, som stipendiat i fire uker. Han ønsket å studere våre arbeidsmetoder og høre mer om erfaringer fra oppbyggingen av det norske helsebiblioteket. Levi er utdannet lege og journalist, og hans evne til å stille gode spørsmål, gjorde at besøket ble utbytterikt for begge parter. Da SBU fikk oppdraget om å utrede et svensk helsebibliotek, ble Levi utnevnt til prosjektleder. Han tok så kontakt for å undersøke muligheten for å leie inn noen fra Helsebiblioteket.no til forprosjektet. En avtale kom på plass, og i høst jobber Kjell Tjensvoll og undertegnede hos SBU i henholdsvis fire og åtte uker. Her inngår vi i en prosjektgruppe sammen med sykepleier og bibliotekar Lotta Mathiesen fra Karolinska Institutets Universitetsbibliotek (KIB), og Håkan Josefsson som til daglig jobber som prosjektleder og systemarkitekt i den statlige infrastrukturleverandøren Apotekens Service AB. Nå-situasjon Selv om svenskene ikke har et helsebibliotek av den typen vi har i Norge, har helsepersonell og helsefagstudenter god tilgang på tidsskrifter, databaser og andre e-ressurser takket være konsortiene Bibsam og Eira. Bibsam forhandler på vegne av landets universitet og høgskoler, og verdien av alle avtaler i 2012 ligger på ca. 258 millioner svenske kroner. Eira forhandler på vegne av landsting og regioner, og har i tillegg bygget opp Socialtjänstbiblioteket, som er en basispakke den enkelte kommune kan kjøpe tilgang til for sine ansatte i pleie- og sosialtjenesten. Med unntak av at SBU sørger for full nasjonal tilgang til The Cochrane Library, har Sverige ingen avtaler som er åpne for hele befolkningen. Det finnes heller ingen felles portal til de ressursene konsortiene forhandler avtaler på. Regjeringsoppdraget I oppdraget fra regjeringen er nettopp en felles kunnskapsressurs for hele helsesektoren trukket fram som et virkemiddel for å bidra til bedre helse og økt kvalitet på 18 | bibliotekforum 7·12 helsetjenestene. SBUs oppgave er å vurdere hvordan eksisterende og tidligere initiativ kan samordnes for å etablere en slik felles ressurs, og Bibsam og Eira er derfor viktige samarbeidspartnere i forprosjektet. I oppdraget løftes Helse- og pleiepersonale fram som primærmålgruppe i første omgang, men bestillingen inkluderer også en plan for hvordan man på sikt kan innlemme ansatte i den kommunale omsorgstjenesten, i tannhelsetjenesten, samt pasienter, pårørende og øvrig befolkning. Potensielle kilder skal kartlegges og vurderes, og SBU skal foreslå en liste over hvilke typer kilder som kan inkluderes i en første utgave av biblioteket, og estimere hvilke kostnader et slikt utvalg kan medføre. SBU skal også foreslå hvem som skal ”eie” et fremtidig nasjonalt helsebibliotek, og prosjektgruppen har derfor valgt å gjennomføre en interessentkartlegging som en del av forprosjektet. Forprosjektet skal resultere i en rapport som skal legges frem for Socialdepartementet senest 30. april 2013. Beslutningen om eventuelt å gå videre med et svensk helsebibliotek ligger ikke hos SBU, men hos den svenske regjeringen. Norske erfaringer Et viktig bidrag fra vår side er de erfaringene vi har opparbeidet oss om forhandlinger av nasjonale avtaler. Vi tilfører også kunnskap om de ulike potensielle kildene og om brukergruppene. Det legges opp til at alt innholdet i et fremtidig svensk helsebibliotek skal være søkbart på ett sted, og også her har vi gjort oss noen erfaringer som kan være nyttige. I forprosjektet legges det vekt på det prinsipielle rundt kvalitetsvurdering av kildene, for eksempel om man skal skille mellom ekspertbasert og vitenskapelig innhold, og hvordan informasjonsstrukturen kan baseres på en slik vurdering. I Helsebiblioteket.no har vi prøvd ut flere ulike innganger til kildene. Våre vurderinger kan være nyttige i forprosjektet, men dette er likevel ett av de prosjektområdene som kan gi mest inspirasjon til videreutviklingen av vårt eget nettsted. De små forskjellene Det er noen faktorer som gjør at arbeidet med et nasjonalt helsebibliotek er annerledes i Sverige enn i Norge. For det første kan det være en fordel at det allerede er inngått en del avtaler gjennom Bibsam og Eira. Dette gir en indikasjon på kostnadene et nasjonalt bibliotek kan innebære, og sammensetningen av kilder kan være enklere ved at noen allerede har gjort et utvalg. Kompetansen disse gruppene har bygget opp på innkjøp, anbud og forhandlinger, er også svært verdifull i arbeidet med en nasjonal satsning. På grunn av at det allerede finnes etablerte aktører i dette landskapet, finnes det også mange ulike forventninger til prosjektet. Inntrykket er likevel at alle parter er positive til mulighetene som ligger i et samarbeid om et nasjonalt helsebibliotek. For det andre er det grunn til optimisme for et fremtidig svensk helsebibliotek når regjeringen går til det skritt å tildele et slikt oppdrag. Her ligger alt til rette for at en nasjonal satsning kan baseres på sikker finansiering og et grundig forarbeide. Det norske helsebiblioteket ble i større grad til på bakgrunn av enkeltpersoners visjoner og gjennomføringsevne, og behovet for en stabil finansiering har vært et stadig tilbakevendende tema. Det er ikke bare SBU som har nytte av dette norsksvenske samarbeidet. For oss innebærer et slikt opphold en unik mulighet til å se Helsebiblioteket.no fra utsiden, i tillegg til at vi får innspill og ideer som vi kan ta med oss hjem. Vi gleder oss til å følge utviklingen hos våre naboer, og krysser fingrene for at arbeidet resulterer i grønt lys for et svensk helsebibliotek. Ved å lytte skal vi finne nye svar Referanser: http://www.regeringen.se/sb/d/108/ a/194430?setEnableCookies=true Om SBU SBU, Statens beredning för medicinsk utvärdering, har som oppgave å vurdere metoder som benyttes i helsetjenesten, både etablerte og nye. Ut fra aktuell og pålitelig forskning finner SBU ut hvilken medisinsk effekt ulike metoder har, om det finnes risiko knyttet til metoden, og om utbyttet av metoden står i forhold til kostnadene. Les mer på: http://www.sbu.se/ Det svenske helsevesenet Sverige er delt opp i 21 län (tilsv. fylker) som igjen er delt opp i 290 kommuner. I 20 av de 21 fylkene finnes det landsting. Dette er selvstyrte enheter som har som hovedoppgave å drive helsetjeneste. Regioner er ett eller flere landsting som har utvidede regionale oppgaver. Man snakker også om sjukvårdsregioner, totalt seks stk. Landstingene har ansvar for fastleger, helsestasjoner, spesialisthelsetjeneste og tannhelsetjeneste, mens kommunene bl.a. har ansvar for sykehjem, hjemmetjeneste og sosialtjeneste. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC – Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no Mot et svensk helsebibliotek med norske erfaringer o kanmel el Bok nmeld d anmel e Boka okanokanmelB B okanokanmel B l a o e m k ok meldels kanmelB n o m a B e B n else k s e a l e o s k l s e B nmBelode B l o e e e B d l d m elst aklaenrmel eldelse kanmeld okanme lse Bokanldelse Bo mel-n a oka okanmkeolde k o e e o o m B an ldelse B ldelse B kanmeld Bokanm ldelse Bokanmel se Banmeldelsldelse Bok nme Bokanmeeldelse Bomeldelse Bokanme se Bnmeldelse l e d l BokBokanmeelse Bokae e e e an eldelse Bokanm Boka eldells se anmeld kanmeld llsse Bokadnemlse Bok m e m n s n e l a s s a e k l lde kanmeld else Bo anmelde e e Bokldelse Bokanmeldeokanmel delse Bok m n a Bo anmeld lse Bok me ldelse Boeldelse B okanmel delse Bok e s l e Bok anmelde mel okanmelld nme Bokanm eldelse B e n s a l k e o Bok me ld else Bokanm eldelse eBldelse B n e s a l k e o else BokanmBokanm eldelse B nme d a k o B e els delse okannm delse bibliotek om tjugo år? lFinns e m anmeelldelse B a ok anm eldelse B en antologi om framtidens bibliotek. Stockholm, Kungl.Biblioteket, anm 2011. 78 s. 978-91-7000-281-6. okaenl-se B e s l de anmeld eltjugo nmom a k Riksbibliotekarie Gunnar Sahlin innleder denne lille boka med å fastslå at «(Visst) finns bibliotek okår!»e Bokan e o B B e e s s l l e e d d l l I tillegg er han sikker på at bibliotekets betydning for samfunnet har å komme dit kreves e Menkforan delsanmeldel-s lselvinnsikt, me a møkt. e n m a n k o o B k innovasjonstenking og god kommunikasjon meds brukerne. e B eldelse else Bo else Bokse Bokanlse l e d l e l melde Så følger 12 korte innlegg av a sentrale svenske bok-, bibliotekog informasjonssamfunnet, som eld ka nm nm personer meldanmeldek ai det m n k n k o a o B k B o o e e hver for seg gir e uttrykk ideer og avrundes et referat enn B dei fremtiden. s defor ls for e B eBoka ebibliotekene elmuligheter Bofrasa kanl-se Bokdmed s s l d o l d l e l e B s e s e l l l l e e m m e e n d l l n sted i Almedalsbiblioteket hvor m2011,an a e Bosom el kog kafantB lde anmelde me anmforebibliotekmpolitikere okpaneldiskusjon anrepresentanter okae5.njuli okaenlm B k s o l o e organisasjoner deltok. e e B k elsenB B s s d o l l e e nmelde nmeld els nmeldels eldelse B eldelse Boeklse Bokdaenlse d l e a okae m m a k n k o Liv Bo se Boka lse Boka Bokanm Bokanm kanmeldokanmel ne s l Evju e els nB d l e nmeldel nmelde eldelse eldelse delse Bo delse B lse Boka lse okae m okaelse Bokae Bokanme BokanmokanmelBokanmekl anmeldekanmeldenels nB s delse B ldelse ldelsanmeldelm e Boeldelse Boelse Bokaelse meld s e l l e m e e d n l m oka B a e n k m a o m an ok eld kanmeld nelsenmeldelseelBdelse Boekldelse Bdoeklse Bokdaenlse BoklsaenBokanlm se Bdoelse Bokdaelse okae Bokanme Bokanmokanmel okanmel anmeldekanmelde m l el nmelels nmeldels eldelse B eldelse Bdelse Bokdelse Bo lse BokanlseeBokanm ka lse o okae Bokanme Bokanmokanmel okanmel anmeldekanmelde meldelsenB eldenels nmeldels eldelse B eldelse Bdelse Bokdelse Bo se Bokanlse Boka em okaelse okae Bokanme Bokanmokanmel okanmel anmeldekl anmeldenmeldels nB eld nels nmeldels eldelse B eldelse B else Bokdelse Bo lse Bokaelse Bokae m okaelse okae Bokanme Bokanmokanmeldokanmelkanmelde kanmeld nmeldelsanB eld na e els nmeldels eldelse B eldelse Bldelse Bo ldelse Boelse Bokaelse Bokse m Bokld e d l m l a e els d m l e n e k m n e m d o e Boka e Boka Bok n kanm okanm anmel e n Krysspeilinger a a k m o n a B Bo ldelse B lse Bok else Bok e Bokan-se lse ld els nmeldels eldelse meperspektiver e e s d l l e på bibliotekan okanme Bokanmeogkinformasjonsvitenskap. elde kanmeld nmeldelsanmeldeloka e Bokanm k m o n B a e a e Bok Bokan B e Ragnar Bo ldOslo, lsav e Boelse Bokd lse meRedigert e e delsanmeldels s Audunson. l e s d l l e d l e e e d l e n kanme okanm anmeld anmel els a ldelsaenmeldels k e Boklse Bokanlm o m B k o n k e B o a B ABM-Media, 2011. 225s. 978-82-997932-5-4 . k o n s de anmelde meldelse meldelseeldelse B eldelse Bdelse Bokldelse Bo lse Boka Boklse Bokanlse Bokan Bokanme BokanmokanmelBokanmekanmelde lde anmelde meldelsenmeldels eldelse B eldelse ldelse Bo Boklse Bokanlse Boka Bokanme Bokanmokanme se med i Norge ble etablert i Oslo for 70 år siden eldenantologien i at lbibliotekarutdanningen er lutgitt ldels elde kanmDenne lde else B ebakgrunn e d m e m n a m o a k n k o a og informasjonsfag ved Fakultet bibliotekarkiv-, for Institutt ved ansatte o I tilesammen faglig har artikler 10 (1940). k e B else B B e else Bo om kunnskap og kompetanse eld nls krav de om tanker sine presentert Akershus, og eld kanfor Oslo i d Høgskolen samfunnsfag, l m e ka tillm disse. utdanne skal ostilles som dem til minst ikke og bibliotekarer, dagens e Boelse som B e d anm eldeerssamlet i fire grupper. Den største gruppen med fire artikler dreier seg om grunnlagsproblemer og Artiklene melB k se o teoretiske perspektiver. Her finner vi bl.a. en artikkel om Kulturdimensjonen i bibliotekarutdanningen. I en liten gruppe med to artikler finner vi historikk om utdanningens utvikling, inkludert en etterlysning av program for utdanning i barnebibliotekarbeid, som later til å ha forsvunnet helt. Profesjonsutfordringer diskuteres i to artikler, og de siste to artiklene dreier seg om tilgjengelighet og universell utforming, samt om folkebibliotekaren og litteraturformidlingen. Noen vil mene at bibliotekarutdanningen er blitt for mye vitenskap og har fjernet seg for langt fra arbeidet i felten. Dette er en villet utvikling, og artiklene i antologien er med på å klargjøre hvorfor og hvordan det er blitt slik. Hver artikkel er forsynt med litteraturliste, og alle bidragsyterne presenteres til slutt i boka. Liv Evju 20 | bibliotekforum 7·12 Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen – til en rimelig pris! • Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys • Produksjon, salg, service og support i Norge • Klare svar og rask hjelp når du trenger det • Strekkodebasert og klargjort for RFID • Eller RFID basert med RFID brikker • Svært brukervennlig og driftssikker • Ergonomisk avrundet arbeidsplate • Slank, stilrent og elegant design • Ingen løse deler eller ledninger • Enkle og logiske skjermbilder • Trenger minimalt med plass • Lagervare/Kort leveringstid • Skjult kabelføring • Norsk produkt • Plug and play • Støyfri – navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no Siste nytt fra BS Eurobib! Bevis din verdi! Bibliotekfaget er internasjonalt. Men bibliotekdebatten er nasjonal. Norsk bibliotekdebatt dreier seg i all hovedsak om Norge og norske forhold. Det samme gjelder i Danmark, Sverige og Finland. Alle diskuterer sitt og sine. Det gode naboskapet fører ikke til en nordisk fagdebatt. Dette skyldes nok at de fleste spørsmål som virkelig angår norske bibliotekarer, blir avgjort av norske myndigheter og organisasjoner. Lokale problemer fører til lokale debatter. Mulighetenes Hus i Molde. Molde bibliotek, Plassen. Les mer og se bilder www.bseurobib.no Tekst: Tord Høivik D et vi mister ved å konsentrere oss om Norge, er de brede og langsiktige perspektivene på bibliotekfeltets framtid. De viktigste strategiske diskusjonene om bibliotek og bibliotekfag foregår ikke i Norge og heller ikke i våre naboland. De foregår i de største og sterkeste fagmiljøene. Det vil først og fremst si USA, men også Storbritannia og andre land med britisk bakgrunn, som Canada og Australia, er aktive i debattfronten. Det er først og fremst her de nye ideene oppstår, prøves ut og får brynt seg mot hverandre. Brukerne forandrer seg Det som preger fronten er at den ikke begrenser seg til bibliotekfaget. Bibliotekene lever av sine tjenester. De er avhengige av brukerne. For å forstå bibliotekenes utvikling, må vi studere hvordan brukerne forandrer seg. For folkebibliotekene betyr det å undersøke hvordan barn og voksne bruker fritida. For fagbibliotekene betyr det å studere hva som skjer i skolene, på universitetene, i sykehusene og i andre kunnskapstunge virksomheter. Når brukerne forandrer seg, må bibliotekene følge etter. Den amerikanske foreningen for fag- og forskningsbibliotek (ACRL) poengterer at bibliotekene i økende grad må dokumentere sine faktiske bidrag til universitetenes verdiskaping. Hva betyr biblioteket for studentenes læringsutbytte? Hvilke rolle spiller biblioteket for forskningsproduksjonen? Dette er nye og uvante spørsmål for norske bibliotekarer. Økonomisk krise i USA Slike spørsmål er mer presserende i USA enn i Norge. Amerikansk høyere utdanning befinner seg i en økonomisk krise. Alt som kan kuttes, står i fare for å bli kuttet. Selv et universitet som Harvard har gått løs på biblioteket. Harvard regnes som det rikeste universitetet i USA. Det ligger helt på topp i de fleste internasjonale rangeringer. Men i løpet av 2012 er staben på over ni hundre ansatte, redusert med nærmere ti prosent. "Vi må gi våre bevilgende myndigheter bedre og mer overbevisende argumenter for å støtte bibliotekene", skriver Rick Anderson. "Hvis ikke vil økonomien tvinge dem til å stoppe". Men norske fagbibliotek bør ikke lene seg tilbake i sofaen. De økonomiske kreftene som fillerister de amerikanske universitetene har også begynt å påvirke Norge. Fra 2006 til 2011 sank antall årsverk i sektoren med åtte prosent. Vår egen bjelleku, Universitetsbiblioteket i Oslo, mistet tretten prosent av staben fra 2002 til 2011. I likhet med våre amerikanske kolleger bør vi undersøke hva som foregår i studentmiljøene, i lærerstaben, på arbeidsmarkedet og i den internasjonale økonomien. Markedskrefter En akademisk grad gir ikke nødvendigvis en akademisk jobb. Det studentene liker å studere er ikke nødvendigvis etterspurt på arbeidsmarkedet. Tunge tekniske fag tåler trykket bedre enn hyggelige humanistiske disipliner. Matematikk er tryggere enn filosofi. Kinesisk er sikrere enn litteraturvitenskap. Geriatriske sykepleiere har trygge arbeidsplasser, for de kan surfe på eldrebølgen. Jeg snakker ikke om fagenes verdi for åndsliv, sjel, kultur og dannelse. På sjelens område er alle like for Gud. Jeg snakker om markedet. Det tallene fra Harvard og UBO forteller, er at bibliotekene blir markedsutsatt. I industrisamfunnet foregikk læring, forskning og kunstnerisk virksomhet i en viss avstand fra markedet. I kunnskapssamfunnet er produksjonen av kunnskap en del av selve markedet. Universiteter og høyskoler konkurrerer om studenter, om fagfolk, om publiseringspoeng, om forskningsmidler og om posisjon på internasjonale rangeringer. Skolene konkurrerer om resultater på PISA og andre nasjonale tester. Det er ikke nok å jobbe hardt. De som driver bibliotekutvikling kan ikke nøye seg med faglige forbedringer: de må rette seg utover mot markedet. Bibliotekene må bevise at de kan styrke institusjonens evne til å konkurrere. Dette er nytt, uvant og ofte ubehagelig. Må dokumentere bibliotekets betydning I USA arbeider fagbibliotekene systematisk med å utvikle verktøy som kan dokumentere bibliotekenes bidrag til verdiskapingen. ACRL ønsker å demonstrere hvordan gode bibliotek styrker mulighetene for å rekruttere (og beholde) studenter og faglige ansatte. Organisasjonen har publisert en egen standard for bibliotek i høyere utdanning - som legger vekt på målbare resultater av virksomheten, sett i forhold til institusjonenes målsettinger. Det nasjonale direktoratet for museer og bibliotek utvikler også analyseverktøy på dette området, både for fag- og folkebibliotek. I Norge har ABM-utvikling og deretter Nasjonalbiblioteket beveget seg i samme retning. Direktoratet satset på nye styringsindikatorer for fag- og folkebibliotek. “Det overordnete styringsprinsippet i statlige virksomheter er mål- og resultatstyring”, sa ABM-utvikling i rapporten om indikatorer for fagbibliotek (2010). Kunnskapsdepartementet ønsker et styringssystem som kombinerer overordnete mål og strategier, resultatindikatorer, måling og analyse av resultater, læring og forbedring. Utviklingsarbeid tidkrevende Sammenliknet med USA har vi likevel kommet ganske kort. Utviklingsarbeidet har en stygg tendens til å stoppe opp midt i løpet. Det er greit å skrive noen ord om overordnede mål og strategier. Det er heller ikke umulig å å foreslå indikatorer. ABM-utvikling har anbefalt så mye som tredve indikatorer for folkebibliotek og tjuefire indikatorer for fag- og forskningsbibliotek. Men straks det er snakk om å foreta beregninger, begynner ting å gå tregt. Aktiv bruk av resultatene til analyse, læring og forbedring forekommer nesten ikke. Forklaringen er ganske enkel. Plandokumenter og indikatorforslag kan lages uten at bibliotekene trenger å forandre sin daglige praksis. Straks vi foretar beregninger, blir resultatene av bibliotekets virksomhet mer synlige på godt og vondt. Analyse, læring og forbedring betyr at praksis må forandres. I norsk arbeidsliv er det omtrent umulig å gjennomføre større endringer dersom de ansatte stritter i mot. Forandringstiltak kan skape uro og motstand i organisasjonen. Det er lettere å fortsette som før. Det jeg sier om bibliotekutvikling gjelder forøvrig hele den offentlige sektor. Gjørv-kommisjonen har synliggjort forsiktigheten og den manglende gjennomføringsevnen i forvaltningen. En usedvanlig modig byråkrat, Eivind Tesaker i Kulturdepartementet, sier rett ut at departementene får gjort mindre enn før. “De som faktisk ønsker å se resultater av det de gjør, vil velge seg andre arbeidsplasser. … Mens administrasjonen i departementet tidligere hadde et større utadrettet fokus, vies nå interne forhold og prosesser stadig mer tid". Bibliotekarene er slett ikke de verste. Vår profesjon er brukerorientert og de ansatte er i daglig kontakt med brukerne. Det skjer mye god bibliotekutvikling i det stille. Hovedproblemet ligger på nivået over hvert enkelt bibliotek. På det nasjonale nivået er koplingen mellom planer, målinger, systematisk kunnskap og strategisk handling fortsatt alt for svak og tilfeldig. www.bseurobib.no 22 | bibliotekforum 7·12 E-bøker i bibliotek – en statusoppdatering Norsk Bibliotekforening har arbeidet for e-bøker i bibliotek på mange områder de siste to årene. Her kommer en oversikt og en oppdatering på vårt arbeid for denne saken. NBF mener dette må på plass for å sikre at bibliotek fortsatt skal kunne sikre lik og fri tilgang til kunnskap og litteratur uavhengig av format. Arbeidet tar utgangspunkt i prinsipper som er vedtatt av NBFs hovedstyre, og som uttalelse fra NBFs landsmøte i 2012. Tekst: Anette Kure og Ingeborg Rygh Hjorthen. Foto: Kristin Hamran Storrusten N BF ønsker en modell for framtiden. Den skal ikke forrykke balansen i bokmarkedet, og den skal fortsatt gi forfattere gode vilkår for å sikre litterær bredde og mangfold også framover. Slik hovedstyret i NBF ser det er det fire fokusområder i e-boksaken: forleggere, forfattere, kulturpolitiske begrunnelser og revisjon av Åndsverksloven. Forleggere Våren 2011 opprettet Norsk Bibliotekforenings hovedstyre (HS) et e-bokutvalg som utarbeidet forslag til prinsipper for e-bokutlån i norske bibliotek. HS vedtok gruppas forslag, og de ble innlemmet i uttalelsen ”E-bøker til folket”, vedtatt av NBFs landsmøte i mars 2012. Da HS vedtok prinsippene ønsket man å komme i dialog med både forfatterforeningene og med forleggerne. Siktemålet var å komme til en samlet enighet om e-bokutlån i norske bibliotek. Forfattere NBF har hatt dialog med Den norske Forleggerforening i halvannet år. I tillegg har vi hatt en samtale med ledelsen i Den norske 24 | bibliotekforum 7·12 Forfatterforening. Vi vil også ta kontakt med de andre forfatterforeningene med det aller første. Kulturpolitiske begrunnelser Hovedstyret har bedt om et møte med Kulturkomiteen, med e-bøker som hovedtema. Vi mener at formidling av digitale medier er en naturlig del av bibliotekenes samfunnsoppdrag, og ønsker at også rikspolitikerne får informasjon og kunnskap om bibliotek og e-bøker direkte fra bibliotekfeltet, ikke kun fra mediene. Vi har selvsagt også bedt om møte med den nye kulturministeren, og også her vil e-bøker i norske bibliotek være et av temaene vi vil drøfte. Revisjon av Åndsverksloven E-bokutvalget, i tett samarbeid med Opphavsrettsutvalget skal arbeide for at den nye Åndsverksloven blir best mulig. Utvalget ønsker at beslutningen blir ”bok er bok”. Det kan være aktuelt med et seminar for å vise hva som er problematisk, og slik at folk kan argumentere for Åndsverksloven. Utvalgene ønsker å være premissgivere, ikke bare ha reaksjoner på det som skjer. Arbeidet videre Vi opplever en stor utålmodighet både i bibliotekene, ute i samfunnet og i media rundt arbeidet med e-bøker i bibliotekene, og NBF har flere ganger uttalt seg til bl.a. NRK Kulturnytt, Aftenposten og Klassekampen i sakens anledning. NBF er ikke i en posisjon hvor vi kan forplikte norske bibliotek til avtaler. Derfor vil hovedstyret rette en henvendelse til KS (Kommunenes Sentralforbund). Som representanter for bibliotekeierne og de som har budsjettansvaret i kommunene kan KS forhandle felles på bibliotekenes vegne. Det NBF kan gjøre - og gjør - er først og fremst å øve press for å påvirke arbeidet med en e-bokmodell som er økonomisk forsvarlig og som kan være varig. Nordisk samarbeid I de nordiske landene er det store forskjeller når det gjelder e-bøker i bibliotek, både med hensyn til hvor langt utviklingen er kommet og til hvilke modeller man satser på for utlån. 9. og 10. oktober møttes bibliotekforeningene fra Danmark, Finland, Sverige og Norge for en oppdatering og samråding om e-bokstrategier. I Sverige låner 90 % av folkebibliotekene ut e-bøker gjennom Elib, grunnlagt av forlagene. I Danmark har alle bibliotekene lånt ut e-bøker gjennom eReolen, hvor det danske Kulturministeriet gikk inn med 1 million danske kroner. Begge landene har en modell hvor bibliotekene kan låne ut ubegrenset antall eksemplarer om gangen, og betaler per utlån. I verken Sverige eller Danmark er forholdene mellom forlag og bibliotek uproblematiske. hengig av format. Mandag 15. oktober ble det klart at forhandlingene i Danmark om en fortsatt avtale med eReolen var ”gået i hårdknude”. Altså knute på tråden. Kampanjer og forhandlinger ”E-reading is still in its infancy in Sweden” skriver Svensk Biblioteksförening i pamfletten “Biblioteken och e-boken”. De har lansert to kampanjer i Sverige: den svarte kampanjen (Säg hej til din nya bibliotekarie”) om uenighetene med forlagene, og den blå kampanjen som tar utgangspunkt i bibliotekenes rolle som formidler av bøker, litteratur og informasjon uav- Samarbeid framover De nordiske bibliotekforeningene jobber nå med en felles uttalelse som tar utgangspunkt i at bibliotek skal sikre lik og fri tilgang til kunnskap og litteratur uavhengig av format, og at den like tilgangen er forutsetningen for demokratiet og et fritt kunnskapssamfunn. Sammen skal vi arrangeres en nordisk e-bokkonferanse i Oslo til våren. E-bøker til folket (uttalelse fra NBFs Landsmøte 22.03.2012) Etterspurnaden etter digitale bøker aukar stadig. For å møte denne utviklinga, er det viktig at folkebiblioteka får høve til å formidle litteratur i dei formata brukarane ønskjer. Sidan det førebels er eit lite utval av norske e-bøker, tyr mange til engelskspråkleg litteratur gjennom Amazon og andre tilbydarar. For at norsk litteratur skal stå seg i konkurransen med engelskspråkleg litteratur, er det viktig at han finst tilgjengeleg både til sals og til låns på digitale plattformer. Folkebiblioteka har òg ei viktig rolle i arbeidet med å formidle heile breidda i litteraturen. Dei lokale folkebiblioteka gir tilgang til og opplæring i bruk av digitale tekstar. Dette gjer at folkebiblioteka kan vere eit viktig nav i utbreiinga av digital lesing. Norsk Bibliotekforening har utarbeidd seks prinsipp for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebiblioteka: 1. Ingen forskjellar mellom utvalet som er til sals og utvalet som er til låns. E-bøker meint for allmennmarknaden kan også kjøpast inn av bibliotek til same tid og til same pris. 2. Inga karantenetid. Når e-boka er til sals skal den også kunne lånast ut. 3. Valfridom. Biblioteka må sjølve få prioritere kva bøker de ønskjer å tilby lånarane sine. 4. Plattformuavhengigheit. E-bøkene som biblioteka tilbyr bør kunne lesast på så mange tilgjengelege plattformer som mogleg. 5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjen sine standardkrav til kopivern. 6. E-bøker som er innkjøpte i fastprisperioden i bokavtalen må kunne lånast ut til ein lånar om gongen eit uavgrensa tal gonger. Landsmøtet i Norsk Bibliotekforening ønskjer at desse prinsippa må bli styrande for e-bokhandteringa i norske folkebibliotek, om naudsynt som ein del av ei ny boklov.som ein del av ei ny boklov. bibliotekforum 7·12 | 25 Bibliotekforum har bedt ledende personer innen sektoren om å svare på fire spørsmål om hva de mener om e-bøker 1. 2. 3. 4. Hva ser du på som den største utfordringen for å få til e-bøker i norske folkebibliotek? Frykter du at utlån av e-bøker i bibliotekene vil være en trussel for et norsk e-bokmarked? I hvilken grad tror du norske bibliotek er i stand til å investere i e-bokløsninger og e-bøker innenfor nåværende budsjetter? Hvor fort tror du norske e-bøker blir tilgjengelig for alle biblioteklånere i Norge? Vigdis Moe Skarstein Nasjonalbibliotekar 1. Fram til nå har det ikke vært mange nok e-bøker på det norske markedet til at det har utgjort noe reelt tilbud. Forleggerne signaliserer nå at det vil endre seg i løpet av høsten. Dette er gledelig for norske lesere. Utfordringen blir å finne ordninger og avtaler som ivaretar balansen mellom salg og utlån av e-bøker. Det blir også viktig å finne tekniske løsninger for utlån av bøker. Disse løsninger vil også avhenge av hvilke avtaler det er mulig å få. 2. Jeg kan ikke se at det er noen vesensforskjell på det å kjøpe eller låne e-bøker og det å kjøpe eller låne papirbøker. Bibliotekene gir et offentlig formidlingstilbud for å ivareta et kunnskaps- og kulturpolitisk oppdrag. Samtidig er bibliotekene en del av markedet gjennom at det kjøpes store mengder bøker i bibliotek. Det må kunne finnes ordninger som fortsatt ivaretar dette. 3. Etter hvert som etterspørselen etter e-bøker øker, tror jeg norske bibliotek vil klare å prioritere e-bøker, slik de har gjort i forhold til andre nye medier og omstillinger. 4. Jeg tror det vil skje mye på dette feltet de kommende to-tre årene. Markedet har modnet og leserne venner seg til og etterspør i større grad e-bøker. 26 | bibliotekforum 7·12 Ib Aarmo biblioteksjef ved Nesodden bibliotek 1. Det kommer mye an på hvilken modell som til slutt blir valgt: Eksemplarmodellen eller leie/stykkprismodellen. Med eksemplarmodellen vil man oppleve store ulikheter i tilgangen på e-bøker fra kommune til kommune. Bibliotek i fattige kommuner vil ikke kunne kjøpe mange e-bøker. Dette vil sette det etablerte fjernlånssamarbeidet på umulige prøver. Selv ikke en rik kommune vil ikke kunne kjøpe e-bokeksemplarer for å serve innbyggerne i resten av landet. Stykkprismodellen vil gi svært uoversiktlige budsjettkonsekvenser, slik vi har sett i Sverige. Aller helst burde Nasjonalbiblioteket gå tungt inn for å gi et godt og ensartet tilbud over hele landet. 2. Nei, det gjør jeg ikke. Tvert imot tror jeg e-bøker på biblioteket kan åpne opp et større marked for forlag og bokhandlere. 3. Jeg tror de færreste kommuner vil øke bokbudsjettene nevneverdig ved innføring av e-bøker. Det vil si at innkjøp av e-bøker i stor grad vil gå på bekostning av papirboka. 4. Vel, vi har ventet og vært optimister i årevis, men nå det bør skje noe i løpet av 2013! 3. Se svar spm 1. Man må jo også vurdere om det er tilbudet av e-bøker som skal styre dette. Eller om en kan avvente den faktiske etterspørselen som ser ut til å være lav ut fra dagens salgstall for e-bøker. Sigmund Løvåsen Leder Den norske Forfatterforening 1. Den aller største utfordringen fra vår side er å finne en god balanse mellom bibliotekenes gratistilbud (tilgjengelighet) og forfatterens inntekter som skal gi mulighet for å skrive nye bøker. Dagens utlån er også gratis, men når en kan sitte hjemme og låne e-bøker uten å måtte gå til biblioteket, vil dette gjøre bibliotektjenesten enda bedre enn den allerede er. Mange bibliotek har pressa budsjetter der de må kutte i allerede eksisterende tilbud, noe jeg vil tro vil forsinke tilbudet. Lave innkjøpsbudsjetter vil også ha noe å si for hva de kan tilby. Selv om de tekniske løsningene kommer på plass, koster det penger å fylle dem med innhold. I tillegg må avtaler mellom forleggere og forfattere og mellom forlag og distributører på plass. 2. Det kommer helt an på hvordan dette utlånet blir organisert. Det er betryggende at det er så stor enighet om at det må brukes en eksemplarmodell, at det rett og slett er samme køsystem for e-bøker som for papirbøker. Forfatterforeningen er skeptisk til fjernlån av e-bøker, noe som kan konkurrere med e-boksalget i mye større grad enn fjernlån av papirbøker har konkurrert med salg av papirbøker. Hvis det er kø på en e-boktittel i det lokale biblioteket og man med et klikk kan låne den fra et annet bibliotek, er det en helt annen virkelighet enn for fjernlån av papirbøker der man må vente noen dager og vende tilbake til biblioteket for å hente boka, eller finne seg en annen bok, kanskje etter godt tips fra en bibliotekar. Det er viktig for oss å understreke at e-bokas rolle i biblioteket er noe helt nytt, en ny tjeneste, der ikke alle prinsipper fra utlån av papirbøker automatisk kan overføres og brukes på samme måte. 4. Etter hva vi vet, vil i første rekke Kulturrådets innkjøpte bøker om litt bli tilgjengelige for alle registrerte lånere gjennom felles løsninger på fylkesbiblioteknivå. Kristenn Einarsson Direktør for Den norske Forleggerforening 1. Vi drøfter nå dette med Bibliotekforeningen. Forleggerne jobber med e-bøker på tre fronter. Et livskraftig kommersielt e-bokmarked som må ha økonomisk bærekraft. En løsning for e-utlån som ikke hindrer det første. En løsning for kulturarven, slik vi har fått med Bokhylla-prosjektet. Helheten i dette må fungere. Her er den største utfordringen. Ingeborg Rygh Hjorthen Leder Norsk Bibliotekforening 1. Åndsverkslovgivningen åpner ikke for utlån av e-bøker, det er egentlig grunnen til at bibliotekene må arbeide intenst for å få i stand enighet. Det som må komme på plass nå er avtaler mellom forfattere og forlag, avtaler mellom forlag og bibliotek. Og vi må drive frem en bred politisk vilje til å arbeide for tilgang i bibliotekene, uavhengig av format. 2. Hvis vi ikke finner kloke løsninger, kan vi få situasjoner som vi ser i andre land, hvor utlån står for opptil 90 prosent av e-bokkonsumet. Det ville ikke vært tjenlig, verken for bibliotekene eller forlagene. Bibliotekene og utlånerne må akseptere visse begrensninger. 3. Det har jeg ikke oversikt over. 4. Gitt at vi finner fram til løsninger antar jeg at det skjer i løpet av 2013. 2. Jeg mener at bibliotekene i stor grad vil være med på å skape et marked for e-bøker, og at de er bokbransjens venn, ikke fiende. Bibliotekene hjelper lesere å overkomme den digitale terskelen for å bruke e-bøker, og ikke minst: Bibliotekene skaper lesere. Uten lesere kjøper ingen bøker. Ubegrenset tilgang i bibliotekene ville nok kunne påvirke det kommersielle markedet. Det er ikke den løsningen vil jobber for i Norge. 3. Sikkert i varierende grad, vi vet jo hvor presset mange biblioteks mediebudsjetter allerede er. Vi vil nok se at mange kommuner må prioritere beinhardt innenfor egne budsjetter. 4. Håpet er at det skal være på plass i løpet av NBFs jubileumsår 2013! bibliotekforum 7·12 | 27 Halvering av samlingen - men bedre tjenester SSBs bibliotek i støpeskjeen Statistisk sentralbyrås bibliotek i Oslo har i lengre tid befunnet seg i støpeskjeen. Flere prosjekter, med flytting til nye lokaler i Akersveien som sluttprosjekt, vil munne ut i et bibliotektilbud med tydelig profil og vekt på tidens og brukernes behov og krav. Tekst: Prosjektleder Aleksander Hagen, master i historie. For bibliotekets del var beslutningen en kime til å se og definere samlings- og brukerpolitikken i en større sammenheng. For SSBs bibliotek ble følgende hovedkriterier knesatt for fremtidig samlingsutvikling: den skal være tilgjengelig, relevant og i aktiv bruk. I klartekst innebar dette en blankpussing av samlingens profil mot SSBs egne statistikk- og forskningsfelter og funksjon som spesialbibliotek for statistikk. Kassasjonen kan derfor kalles samlingskonsolidering. Disse samlingsprioriteringene hadde som naturlig følge at en god del publikasjoner skulle utgå fra samlingen. Digitalisering og webpublisering For SSBs vedkommende omfatter ikke den elektroniske overgang kun nye publikasjoner. SSB har gjennomført en storstilt digitalisering av egne trykte publikasjoner, som er utgitt før institusjonen begynte å publisere elektronisk i tillegg til trykt utgivelse. Digitaliseringsprosjektets dimensjoner er imponerende. Siden startskuddet for prosjektet i 2007, er cirka 1,1 millioner sider og 19 700 publikasjoner digitalisert og publisert, mens kun et beskjedent antall publikasjoner gjenstår. Prosjektet er bebudet å være ved målgang før sommerferien. Tilgjengeliggjøring og formidling av SSB-publikasjoner har alltid stått sentralt i bibliotekarbeidet. Ved at disse og tilsvarende statistikkilder og tidsskrifter fra inn- og utland publiseres elektronisk, fremstår internett som den dominerende plattform for organisering, tilgjengeliggjøring og formidling av bibliotekets tilbud og tjenester. I vår internettalder er det fristende å kalle dette for mertilgjengelighet. Lokal kassasjon og nasjonal bevaring På forhånd ble det anslått et kassasjonsvolum i samlingen på 80 000 bind. Underveis i den praktiske kassasjonsprosessen har det blitt åpenbart at retningslinjene peker mot et volum på nærmere 100 000 bind. Etter drøyt ett år og fire måneder er i overkant av 90 000 bind tatt ut av samlingen. I en annen målenhet svarer det til at fire tusen hyllemeter har blitt til to tusen. Kassasjonen vil ventelig være sluttført ved årsskiftet. Ved oppstart forelå det også en erkjennelse av at blant bindene som ville bli kassert fra samlingen på anslagsvis 180 000 bind, var det mange unike eller sjeldne publikasjoner i nasjonal sammenheng. Dette har sin bakgrunn i at biblioteket først og fremst er ett spesialbibliotek for statistikk med tradisjonsrike røtter helt tilbake til 1870-årene. Kassasjonsprosjektet støtte derfor på hensynet til nasjonal bevaring av disse publikasjonene. Løsningen på dilemmaet mellom å kassere og bevare unike og sjeldne publikasjoner ble å avlevere til Nasjonalbiblioteket de av de kasserte publikasjonene som Depotbiblioteket i Mo i Rana ikke eiet. På denne måten kunne lokal samlingskonsolidering og nasjonal publikasjonsbevaring forenes. Denne muligheten har helt klart gjort det langt enklere å gjennomføre kassasjonsprosjektet. De hårde fakta fra avleveringen viser omfanget av den nasjonale bevaringen i SSBs kassasjonsprosjekt. Av drøye 90 000 kasserte bind er bortimot 2/3 avlevert til Nasjonalbiblioteket. Dette gir også en klar indikasjon på at bibliotekets samling har inneholdt og fortsatt inneholder mange unike og sjeldne publikasjoner i norsk sammenheng. Dette bør være til ettertanke og inspirasjon for andre fagbiblio- Samlingsutvikling og samlingskonsolidering Fremveksten av e-bibliotek utgjør en av mekanismene bak avleverings- og kassasjonsprosjektet ved SSBs bibliotek. Katalysatoren bak at prosjektet og prosessen for alvor tok form var at spørsmålet om fremtidig lokalisering av SSB ble satt på dagsorden. Det lå da klart i dagen at biblioteket ville få tildelt noe mindre lokaler. Valget falt på flytting til Akersveien 26 i 2014. Flyttingen fra Kongens gate 6 og innflyttingen i nye og noe mindre lokaler innvarslet at tiden var moden for en mer omfattende gjennomgang av den trykte samlingen enn det som tidligere var gjort. 28 | bibliotekforum 7·12 tek med spesialsamlinger, som står foran lignende samlingsgjennomgang. Avlevering og kassasjon – et logistisk prosjekt Kassasjon er ikke bare et strategisk, men også et arbeide av praktisk karakter. Et velsmurt logistikksystem for vurderinger, plukking fra hyller og rydding i katalog, er av avgjørende betydning for en effektiv gjennomføring. Avlevering skjerper kravene til et finstemt logistikksystem. Avlevering betyr ikke bare at pakking og forsendelse legges til som et ekstra ledd i kjeden. Avlevering er et samspill mellom to parter. Det fordrer samarbeide og dialog. Det er derfor i begges interesse å etablere kontakt rundt prosessen. Ved større avleveringer må det før oppstart taes kontakt med Depotbiblioteket i Mo i Rana. For ved avlevering gjelder det klare retningslinjer fra Nasjonalbibliotekets side. Nasjonalbiblioteket har fastsatt retningslinjer for alt, fra hvilken bestand Depotbiblioteket vil ha av de ulike publikasjonene, hvilken forfatning overførte publikasjoner må være i, til merking og pakking av forsendelsene. En funksjon som bør fremheves er overførings-/gjenbruksfunksjonen i BIBSYS for monografier med katalogpost. Den gjør det mulig for eierbiblioteket å oversende posten til gjenbruk for Depotbiblioteket. Gjenbruk tilsier arbeidsbesparelse for begge parter og rask gjenopprettelse av tilgjengelighet for brukerne. SSBs bibliotek inn i fremtiden: nye former og faste funksjoner Ved innflytting i Akersveien i 2014 vil SSBs fysiske biblioteklokaler og -samling fortone seg som noe mindre. For brukerne vil tilbudet i det daglige ikke fremstå som særlig forandret. I så tilfelle, er det forandring til det bedre ved at ressursene konsentreres og prioriteres tydeligere. For samlingsutviklingen har fulgt sporet til brukernes etablerte og endrede behov og ønsker. Bibliotekets funksjoner er holdt i hevd. Med endringene har biblioteket kommet en ny tid og brukerne i møte. Biblioteket er en integrert enhet i SSB og i SSBs samfunnsfunksjon. Det legger til rette for statistikkproduksjon og forskning, og svarer i sin informasjonstjeneste på spørsmål om det som SSB teller. Det å være et ressurssenter for dette fortsetter biblioteket med når det i 2014 ønsker velkommen til nye lokaler! Foto: Jan Lillehamre E-revolusjon og e-bibliotek Arnestedet for endringene i biblioteket ligger i den elektroniske revolusjonen i samfunnet og biblioteksektoren. I likhet med andre bibliotek har SSB i stor grad lagt om fra trykte til elektroniske tidsskrifter. Den samme overgang har meldt seg på blant annet SSBs spesialområde, statistikk. Utgivelser og statistikk fra så vel internasjonale, utenlandske som nasjonale statistikkprodusenter, deriblant SSB selv, publiseres og gjøres tilgjengelig på nett i publikasjoner og databaser. Mange av dem er endatil gratis. Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: • ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter • krever rett til heltid • har stipendordning for medlemmer • vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: • være et åpent og tilgjengelig møtested • være en arena for kunnskap og kultur • være en ressurs for skole og lokalsamfunn • tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Bibliospettboka – noe for NBF-tillitsvalgte og kanskje veldig mange andre Organisasjonskonsulent Kristin Hamran Storrusten står bak økt aktivitet på NBFs hjemmeside og pågående pushing av NBF-saker i sosiale medier. Men nå har hun tatt steget innom papiralderen igjen med Bibliospettboka, ei nyttig og munter håndbok i bibliotekaktivisme. Og som mange setter stor pris på. Tekst og foto: Anders Ericson -D Kristin Hamran Storrusten har vært mer enn redaktør for Bibliospettboka, sjøl om det er det som står i kolofonen. et tok altså Norsk Bibliotekforening 99 år å Hovedstyre. Det er kanskje få seg ei håndbok for tillitsvalgte, og når det naturlig å ta en større skjer i 2012, er det på papir og ikke på nettet. oppdatering når vi får nytt Forklar dette! HS i 2014. Men la meg - Da jeg begynte i NBF i januar var den første "kommantilføye at Bibliospettboka doen" jeg fikk: - Vi trenger ei håndbok for tillitsvalgte! Og er ment å være en del av helst i går! en større kommunikasjonsplan. Vi har ringt to av dem som responderte spontant og - Målgruppa var styremedlemmer i lokalavdelinger og positivt på Bibliospettboka: spesialgrupper, og jeg håper også disse føler seg truffet. Men jo mer stoff jeg fant, desto mer skjønte jeg at dette Elisabeth Irgens Casén Pihl er student i litteraturvitenkunne være interessant for flere. I NBF skap på Universitetet i Tromsø og med jobber vi for gode og synlige bibliotek, noen emner fra Dokumentasjonvitenskap. men det er det jo flere som gjør. Hun er også manuskonsulent hos Juritzen - Det har vært mye informasjon Forlag. Elisabeth meldte seg faktisk inn i allerede, men målet var å få det samlet NBF etter å ha sett et eksemplar av Bibli"mellom to permer", slik at det blir ospettboka! enkelt å vite hvor man skal lete. Vi - Ja, det stemmer. Jeg er venninne av ønsket også å gi noe håndfast tilbake Kristin Storrusten som var med på å lage til alle de flinke styremedlemmene vi den, og siden jeg ønsker å bli bibliotekar har rundt omkring. etter studiet, var Bibliospettboka et lite - I tillegg til innføring i lobbyvirkgullfunn for meg. Grei å ha når jeg snart somhet, organisasjonsbygging osv. må lete etter jobb og ikke helt vet hvor jeg rommer boka personer, adresser osv. skal starte. Papirutgaven vil derfor ganske raskt bli Elisabeth Irgens Casén Pihl studerer litte- Studenter i litteraturvitenskap får utdatert på noen områder. Hva gjør dere raturvitenskap i Tromsø, og ble så inspirert ingen praksis, så denne boka var for meg av Bibliospettboka at hun meldte seg inn i med det? et lite innsyn i hvordan det er å jobbe som - Vi har ikke planlagt trykking i store Norsk Bibliotekforening. Foto: Privat bibliotekar, og den har vist meg litt hvoropplag flere ganger, men man vet aldri. dan ting faktisk er. Den burde faktisk være Så har vi lagt den ut i høy- og lavoppløselig PDF og ePub, tilgjengelig for alle litteratur- og bibliotekarstudenter. men vi har heller ikke bestemt hvor ofte denne skal revideEllen Hermanrud er vara til Hovedstyret og sekretær i res. Kontaktinformasjon og lignende kan tas fortløpende. Spesialgruppa for referanse- og fjernlånsvirksomhet. Hun Samtidig er mange av bildene fra 2012, og med nåværende jobber på biblioteket ved Høgskolen i Telemark i Porsgrunn. 30 | bibliotekforum 7·12 - Bibliospettboka er akkurat det jeg savnet da jeg først fikk verv i NBF. Den samler alt på ett sted! Det sentrale med program og vedtekter, forventninger til tillitsvalgte. Og arbeidsoppgaver og tips til aktiviteter. Den setter mange ting på plass for alle som jobber for NBF. - Ofte kan man ha erfaring med en eller to ting, men her er det konkrete råd til mange veier fram til et mål. Det tror jeg faktisk ikke kan gjentas for ofte! For oss som har vært med en stund har den også verdi; kanskje har man ikke frontet gruppa så mye, eller vært så aktiv lobbyist. Noen i gruppa har kanskje vært flinke og ”tatt støyten", men de slutter eller det er behov for at flere trår til. Ikke alle grupper er like aktive, her kan man kanskje få et puff i riktig retning. - Er det viktig at den kommer i trykt form? - Jeg tror faktisk at det gjør at den vil bli lest. Det er, fremdeles, for noen av oss, større sjanse for at vi leser noe vi får i handa, enn noe vi blir oppfordret til å gå på nett for å finne i en travel hverdag. Har man den for hånden kan den brukes som oppslagsbok, inspirasjon, notere egne ideer osv. - Men hva med en kommentarside til boka på NBFveven? avslutter Ellen. - Så man kan samle tilbakemeldinger og erfaringer som kan bakes inn i boka etter hvert. Denne ideen tok vi med tilbake til redaktøren: - Det er en veldig god idé fra Ellen, sier Kristin Hamran Storrusten. -En kommentarside eller ressursbank med utgangspunkt i boka. Vi tenker hele tiden på hvilken informasjon vi har på nettsidene, og det kan godt hende at noe slikt kommer. La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på data@interconnect.no Ellen Hermanrud har hatt flere verv i NBF, men har likevel stor nytte av Bibliospettboka. Boka kan lastes ned her: http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2846 Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på data@interconnect.no Kulturutredninga tar biblioteksignaler Verdalsøra ungdomskole | Link arkitekter Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Etter nyttår kommer ”Kulturutredningen 2014” som blant annet skal evaluere de to rødgrønne ”Kulturløftene”. Sjøl om mange i bibliotekmiljøet vil hevde at de ikke fikk ta del i oppsvinget, vil NOU-en også se på statens bibliotekpolitikk. Dette forsikrer utvalgsleder Anne Enger overfor Bibliotekforum. Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS | Hagaløkkveien 13, 1383 Asker | Tlf: 66 76 11 30 | mail@torco.no | www.torco.no Ledig stilling september2012.indd 1 Tekst og foto: Anders Ericson D en tidligere ”Nei-til-EU-dronninga” og kulturministeren og stortingspolitikeren for Senterpartiet har siden 2004 vært fylkesmann i Østfold. Bibliotekforum besøkte henne på Statens hus i Moss for å få et mulig ”preview” av NOU-en. - Jeg tror vi er i rute. Vi er nå i slutten av fasen hvor vi innhenter synspunkter, samtidig er vi godt i gang med skrive- og analysefasen. Det har vært et veldig interessant arbeid, og det har vært stor interesse for utredninga. Det var jo en betydelig økning i de statlige kulturbevilgningene etter 2005, men det skjedde uten noen klar profil. Det blir nå viktig for oss og oppdragsgiveren å få en helhetlig begrunnelse for kulturpolitikken. - Det overrasker vel ingen at mye av økningen har gått til regionale tiltak, sier hun. – Slik vi ser det nå har kommunenivået har fått minst økning. Samtidig som vi ser på de tre forvaltningsnivåene, vil vi ta for oss de ulike sektorene. Ifølge mandatet kan vi også foreslå justeringer, vel å merke innenfor budsjettrammene. - I forhold til konkurransen om midler ser jeg at folkebiblioteka ikke har fått så mye ”løft”, kanskje tvert imot. Og det er en bekymringsfull utvikling. Personlig mener jeg folkebiblioteket og kulturskolen utgjør basisen i kulturlivet. - Dere skal også vurdere ”organisatoriske virkemidler som er tatt i bruk”, og det tidligere ABM-utvikling er nevnt konkret i mandatet. 32 | bibliotekforum 7·12 - Ja, jeg er jo opptatt av hva som skjedde med ABM-utvikling. Jeg var kulturminister under det meste av arbeidet med ABM-meldinga i 1998 og -99, sjøl om Åslaug Haga hadde tatt over da den ble lagt fram. - ABM-utvikling ble som kjent seinere oppløst og bibliotekoppgavene ble splittet opp, der de fleste gikk til Nasjonalbiblioteket. I utvalget har vi merket oss at Norsk Bibliotekforening i sin uttalelse til oss har stilt spørsmål ved Nasjonalbibliotekets rolle etter dette. Hun leser opp hele avsnitt fra NBFs innspill , der det blant annet heter at foreninga ”mener at NBs roller som bibliotek med driftsoppgaver, aktør og forvaltnings-organ er problematisk". Hun sier at utvalget også har merket seg NBFs formuleringer der det heter om NB at "Knappe ressurser er satt av til nasjonal bibliotekutvikling. NBF er bekymret for om NB tar ansvaret som den nasjonale utviklingsaktør for hele bibliotekfeltet". - Jeg er enig i at det kan være problematisk at Nasjonalbiblioteket også har forvaltningsoppgaver. - For øvrig vil jeg nevne at jeg i mars i år hadde gleden av å være med på deler av bibliotekmøtet i Stavanger. Her holdt Aslak Sira Myre en hyllest til folkebibliotekene. Det er viktig å sikre en god utvikling av tilbudet tilpasset stadig nye krav. Det er jeg opptatt av at vi kan bidra til. VADSØ KOMMUNE 9/18/12 9:56:47 AM Vadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende og spennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handelssenter i Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, ﬂyplass med hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne og levende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet. BIBLIOTEKSJEF Vadsø kommune har ledig stilling som biblioteksjef ved Vadsø bibliotek. Biblioteket består av hovedbibliotek, Vestre Jakobselv filial, avd for Bibliotektjenesten Vadsø fengsel og Krampenes utlånsstasjon. Antall årsverk: 7,053. Biblioteket er samlokalisert med Finnmark fylkesbibliotek i et flott og moderne bibliotekbygg. Vi ønsker en biblioteksjef som • har gode samarbeidsevner • er kreativ og resultatorientert • er løsningsorientert • er serviceinnstilt Arbeidsoppgaver: Administrativt og faglig ansvar for drift og utvikling av kommunens bibliotektjeneste. Vi tilbyr: • Godt arbeidsmiljø • Interessante arbeidsoppgaver • Dekning av ﬂytteutgifter i h.h.t reglement • God pensjonsordning og forsikringsordning • Lønn etter avtale. • Gjennom ordningen med tiltakssonen kan du få årlig nedskriving av studielån, lavere personskatt og høyere barnetrygd. Nedskriving av studielån kan utgjøre inntil kr. 25.000,- pr. år. Beregninger har vist at virkemidlene samlet kan utgjøre inntil kr. 100.000,- på årsbasis for en familie på fire. For mer informasjon, kontakt kommunalsjef KUO Kurt Schjølberg, tlf. 78 94 23 51 / mob 454 04 980, e-post: kurt.schjolberg@vadso.kommune.no. For fullstendig utlysningstekst, se www.vadso.kommune.no, ledige stillinger. Søknadsfrist: 23.11.12. Merk søknaden med Stilling 11/12. VADSØ KOMMUNE Postboks 614, 9811 VADSØ Telefon 78 94 23 00. Telefaks 78 94 23 09 postmottak@vadso.kommune.no www.vadso.kommune.no Jobbnorge.no Utvalgsleder Anne Enger noterer seg Norsk Bibliotekforenings meninger. Emneordprosjektet på Realfagsbiblioteket: Emnebeskrivelse – et nasjonalt prosjekt? Prosjektlederne Mari Lundevall og Viola Kuldvere ved inngangen til det renoverte Realfagsbiblioteket på Blindern. Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo har i Emneordprosjektet gått fra frie nøkkelord til kontrollerte emneord i et felles vokabular. Dette åpner for søk på tvers av samlingene i biblioteket og dermed bedre utnytting av samlingene. Dette burde Nasjonalbiblioteket ta fatt i og arbeide for et nasjonalt prosjekt, skriver den ene av prosjektlederne, Mari Lundevall, i denne artikkelen. Tekst: Mari Lundevall. Foto: Anders Ericson V i hadde to mål da vi begynte i 2009: Å utarbeide et felles vokabular på grunnlag av tidligere registrerte emnedata og å utnytte det nye vokabularet retrospektivt ved å forsyne gamle katalogposter med kontrollerte termer. Vi hadde imidlertid ikke noe vokabular å bruke, men vi hadde alle de ukontrollerte emneordene som allerede fantes på våre katalogposter. Etter en tidkrevende prosess som involverte mange av våre ansatte, stod vi igjen med et sett indekstermer og med lister over sted-, 34 | bibliotekforum 7·12 tid- og formtermer. Disse godkjente termene kopierte BIBSYS så tilbake til sine enkelte katalogposter, denne gangen til et felt for kontrollerte termer. I utgangspunktet mente vi det ville være for unøyaktig å bygge strenger av indekstermer, sted-, tid- og formtermer. Teknisk sett var det ikke noe i veien for det, siden emneordene allerede var kategorisert, men vi valgte likevel å sende dem tilbake slik at alle termer fikk sitt eget marcfelt. Opplysninger om form, tid og sted ble dermed stående uten indeksterm. ”Avslørt” av BIBSYS I BIBSYS’ prosess med å forberede basen til overgang til Marc21 blir vi ”avslørt”: Mange forekomster av felt for kontrollerte emneord mangler hoveddelfeltet (eller marcfelt 687 uten $a, for BIBSYS-marc-entusiaster). Dette må vi endre på, for hoveddelfeltet, altså indekstermens plass, er nødvendig. Man kan ikke ha en underinndeling av et emne som ikke finnes. Vi har altså fått en utfordring: Hvordan vil vi løse den? Mulighetene er mange, og konsekvensene ulike: Vi kan stryke alle 687-felter uten $a. Da ville vi miste mye informasjon om former, tider og steder som emne. Eller vi kan gjøre alle delfelter til $a. Da ville vi ikke kunne skille mellom for eksempel statistikk som emne for dokumenter og statistikk som form. Alle ord ville bli like viktige. Så er det fristende da, å prøve å danne strenger retrospektivt. Men hvordan gjør vi det? Utfordringen modner i oss i flere måneder. Vi diskuterer og programmerer metoder for ulike varianter. Når vi tar i bruk Realfagstermer for å sette emneord på nye dokumenter, legger vi til rette for å lage emnestrenger. På det halvannet året lager vi i underkant av 600 strenger. Hver av disse lager vi under emnebeskrivelsen for et gitt dokument. ”Halvautomatisk” emnebeskrivelse Så: Hvis vi lar systemet lage 30 000, 20 000, 10 000 nye strenger og pøse disse ut på gamle poster, hva skjer da? I hvilken grad kan vi regne med at strengene gir mening i seg selv, og i hvilken grad kan vi regne med at en streng gir – god – mening på en gitt katalogpost? Vi prøver oss nå fram med ulike måter å behandle datamaterialet vårt på. Hver metode gir sine utfordringer, sine svar – og sine nye spørsmål. Dette synes vi er viktig arbeid: Jo mer innhold bibliotekene leverer via katalogen sin, jo viktigere synes det å være å strukturere innholdet, å gjøre det tilgjengelig gjennom best mulige emnesøk. Dette lærte vi jo på bibliotekbarneskolen! Likevel er det mangel på gode vokabularer i norske fagbibliotek. Vi forsøker å gjøre noe med det – vi rydder i våre egne emnebeskrivelser, men det er ikke uten tanke for andre: Vi håper å bidra med gode redskaper også til andre bibliotek. Både med vokabular og med verktøy. Det er så mye å ta tak i: I stadig større grad leverer vi innhold som elektroniske bøker. Mye kommer som pakker: Tusen, titusen titler i ett og samme innkjøp. Emnebeskrivelsene er det så som så med. Noe leveres med innkjøpet; noen emneord på engelsk, for eksempel. Det kan være bra det, det er for eksempel ofte emneord hentet fra Library of Congress Subject Headings. Men hvem har satt dem? Og hvordan utnyttes de i biblioteksystemet i dag? Ulik emneordpraksis La meg ta et eksempel: Boka Exploring Digital Design : MultiDisciplinary Design Practices / edited by Ina Wagner, Dagny Stuedahl, Tone Bratteteig finnes både trykt og elektronisk i BIBSYS. Den elektroniske har emneordene Computer science og Multimedia systems (lcsh-termer) mens den trykte har menneske-maskin samhandling, web-design, grafisk design (realfagstermer påført av UBO); digital design, interaksjonsdesign, grafisk databehandling (emneord satt av andre norske fagbibliotek). Det mest åpenbare er at e-boka har termer som er mer overordnet. Hvordan kan da en bruker som er interessert i interaksjonsdesign søke både fullstendig og presist etter dette? Det kan hun ikke uten videre. Jeg tror man må være bibliotekansatt med god kjennskap til biblioteksystemet for å hjelpe til med det. Man kan selvsagt hevde at denne e-boka ville brukeren vår funnet uansett, fordi man finner den trykte om man søker etter interaksjonsdesign, og der får man en lenke til e-boka. Fint det, men nå som de store bibliotekene i økende grad sier ”ikke kjøp trykt det vi har elektronisk”, så vil ikke det alltid være tilfelle. Vi kan godt skryte av at vi har større samlinger enn før, men hva hjelper det når disse samlingene ikke kan navigeres gjennom emnesøk? Jo lenger vi går langs denne veien, jo vanskeligere blir det for oss å svare brukeren som spør: ”Har dere noe om …?” Jeg ønsker meg større ambisjoner for tilgjengelighet til samlingene. Dette skulle vi snakket om i går – hvorfor snakker vi ikke om det i dag? På Realfagsbiblioteket gjør vi nå viktig arbeid for å levere gode emnebeskrivelser – vi samarbeider med NTNUB og venter spennende resultater når vi sammenligner våre to kontrollerte vokabularer. Hva kan Nasjonalbiblioteket gjøre? Aller mest håper vi at noen vil dele dette ansvaret med oss: Tenk om Nasjonalbiblioteket kunne bidra med opplæring og overordnet ansvar for at fagbibliotekene fikk brukbare vokabularer til sine samlinger. Tenk om biblioteksystemet kunne levere gode verktøy for å vedlikeholde og bruke kontrollerte vokabular. Og fagbibliotekene, med alle sine gode fagfolk, kunne levere fagspråket, selve emnetermene. Hadde ikke det vært flott? Hadde det ikke vært flott om vi fikk løftet opp dette arbeidet, hadde det ikke vært fint å høre nasjonalbibliotekaren si: La oss bidra til å strukturere og tilgjengeliggjøre innholdet i alle våre gode samlinger! Se også prosjektets hjemmeside, med diverse dokumenter: http://www.ub.uio.no/om/prosjekter/ emneordprosjekt/index.html bibliotekforum 7·12 | 35 Parat for skolebibliotek Skolebiblioteket Biblioteket bør være “hjertet” i skolen. Og da bør det ligge som et hjerte, omtrent midt i. 13,8 Hver elev låner - lærer i grunnskolen bøker hvert år 89 % 72 % av elevene bruker skole- biblioteket 1 gang i uken eller oftere! lærere bruker skolebiblioteket når de forbereder seg Det settes bare av 6,1 timer personalressurs i uken til skolebiblioteket. På videreregående skole settes det av 34,9 timer i uken. Grunnskoleelever fortjener bedre bibliotek! mener Norsk Bibliotekforening. I år er skolebibliotekkampanjen rettet mot rektor, som er ansvarlig for et godt skolebibliotek. ? e r o j g u d n a k Hva Tekst og illustrasjon: Kristin Hamran Storrusten B iblioteket er populært, men ingen bibliotek er så mye brukt som bibliotekene på barne- og ungdomsskoler. Hver elev låner 13,8 bøker hvert år, 79 % bruker skolebiblioteket minst én gang i uken, og ni av ti lærere bruker skolebiblioteket når de forbereder seg. På videregående skole er bruken langt lavere – men likevel har de skolebibliotekene flere ressurser. Norsk Bibliotekforening jobber for løft for skolebibliotek, og årets kampanje retter seg mot grunnskolebibliotek. De fleste grunnskoler i landet har et skolebibliotek, men knapt 30 prosent av dem er bemannet med bibliotekfaglig personale. Den bibliotekansvarlige er til stede gjennomsnittlig 6 timer per uke i skolebiblioteket. Satsingen på skolebibliotek varierer mye fra skole til skole og forskjellene i skole-Norge er store. Kampanjestart Den forrige satsingen på skolebibliotek, skolestartaksjonen i 2010, rettet seg mot FAU og foreldre. Skolebibliotekkampanjen i 2012 retter seg mot skoleledere. 17. oktober sendte Ingeborg Rygh Hjorthen, leder for NBF, og Åsne Hestnes, leder for NBF skole, i fellesskap ut et brev til rektor ved landets 2775 grunnskoler. ”Sørger du for at din skole har et skolebibliotek med kompetent personale, som har fokus på lesing og som gir opplæring i digital kompetanse og nettvett?” spør de. – Er det noen som kan satse på skolebibliotekene, er det jo rektorene på hver enkelt skole. Derfor sender vi 36 | bibliotekforum 7·12 brev til dem for å få dem til å satse på sitt skolebibliotek. Vi vil gjerne synliggjøre hvordan situasjonen er, sa Hjorthen i et intervju med NTB. NTB-artikkelen ble trykket i seksti lokalaviser fra Finnmark Dagblad i nord til Tvedestrandsposten i sør. Skolene er ikke lovpålagt å ha eget skolebibliotek, men elevene skal ha "tilgang til bibliotek". Dette løses på ulike måter på skolene, men Norsk Bibliotekforening er opptatt av skolebiblioteket må satses på for å få en god skole. – Det er ikke godt nok med noen hyller i et klasserom. Det må satses på et godt og attraktivt skolebibliotek som er bemannet og er en del av hele læringsmiljøet, sier Hjorthen. Kampanjeside I tillegg til brevet som ble sendt til rektorer oppfordrer Norsk Bibliotekforening til lokalt engasjement. I forrige runde ble det trykket 49 leserinnlegg fra lokalavdelingene, noe som virkelig satte fokus på skolebibliotek. Nå håper vi NBF-medlemmer nok en gang vil engasjere seg for skolebiblioteket. Selv om det er rektor som er ansvarlig for skolebiblioteket, kan elever, lærere, foreldre og andre sørge for at skolebiblioteket får oppmerksomhet. På Norsk Bibliotekforenings nettsider finnes det derfor nå en kampanjeside som samler informasjon og tips til hvordan man kan sette søkelys på skolebibliotek i sitt nærmiljø. Her finnes tips til hva du kan gjøre, en sjekkliste for gode skolebibliotek og argumentene for at skolebibliotek virker. Du kan også lese brevet som ble sendt til rektorene, og se en infografikk som presenterer viktige tall om skolebibliotek. Kampanjesiden ble godt besøkt etter at lenke ble spredt til tillitsvalgte, på e-postlisten Biblioteknorge og i sosiale medier. Responsen har også så langt vært veldig god, og sidene vil bli kontinuerlig oppdatert fremover med mer informasjon og oversikt over kampanjen. Fra kampanjesiden kan man laste ned brosjyrer gratis som kan skrives ut, og dermed spres. Skolebibliotekkampanjen er en lavbudsjettkampanje, hvor Norsk Bibliotekforening nok en gang får bruk for den landsdekkende medlemsmassen. Det rykkes ikke inn dyre annonser i avisene eller fancy reklamefilmer på kino. I stedet sender vi brev direkte til dem som har ansvar, og håper at budskapet skal være så viktig at flere vil engasjere seg. - Det er ikke tvil om at skolebibliotekene på grunnskolene trenger et løft. Derfor må vi gjøre det enkelt for folk å løfte: Vi må vise hvorfor de skal være med å løfte, og vise hvor det lønner seg å løfte. Dette kjenner vi fra flyttelasset: Hvis mange tar i et tak, blir ikke hvert bidrag så voldsomt, sier organisasjonskonsulent Kristin Hamran Storrusten. bibliotekforum 7·12 | 37 Nytt fra NBF - Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner - Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura En ganske vanlig politisk uke i NBF NYE TITLER ALL VERDENS HISTORIE Tekst: Ingeborg Rygh Hjorthen, Hege Newth Nouri og Kristin Hamran Storrusten Mandag 8. oktober 10.00: Statsbudsjettet legges frem. Hektisk aktivitet – hvor står det noe om bibliotek? Og hvor står det om Norsk Bibliotekforening? Det viser seg at NBF er lagt i post 80 – tiltak under Nasjonalbiblioteket. Og det står ikke mye om bibliotek. Her må det reageres. 11.30: Lunsj, og generalsekretærens fjerde kopp kaffe. 12.52: Litteraturpolitisk utvalg sender et notat om formidling som skal tas til hovedstyret. 13.00: Arbeidsutvalget har telefonmøte. Konklusjonen er at heller ikke neste års statsbudsjett er et løft for bibliotekene. 14.50: Listen med kandidater til Årets bibliotek er ferdig. 27 forslag er sirlig ordnet. 16.15: Lederen sender innlegget sitt til Mot-konferansen i Bergen. 16:33: Generalsekretæren sender ut pressemelding om statsbudsjettet. Tirsdag 9. oktober 10.00: Nordiske bibliotekforeninger samles hos Svensk Biblioteksförening for å diskutere e-bøker og bibliotek. 11.15: E-post fra byrådssekretæren i Oslo: Torsdagens møte om Nye Deichman er utsatt noen uker. Puh! 11.28: Bibliotekforum.no legger ut en sak om det nordiske møtet. 11.45: NTB plukker opp saken, og vil følge opp om e-bøker. Intervjuavtale på torsdag. 13.15: Prinsipper og strategier i de nordiske landene utveksles, og forskjellige synspunkter drøftes. 20.00: Etter en kort stopp på taxfree flyr lederen hjem. 21.07: Generalsekretæren takker nei til kveldspils med nordiske kolleger. Onsdag 10. oktober 8.30: Lederen er på debattmøte for HiOA-studentene om konsekvensene av revidert biblioteklov med Odd Letnes, Monica Deildok og Åse Kristine Tveit. 09.30: Generalsekretæren inviterer alle til NBF-jubileet i 2013. Foreningene blir enige om å arbeide for en felles uttalelse om e-bøker, og en nordisk e-bokkonferanse i Oslo til våren. 10.45: Det er kommet oppdaterte tall om skolebibliotek. 14.45 Kampanjesiden for skolebibliotek ser ganske pen ut, men er tom. Organisasjonskonsulenten skriver liste over hva som må gjøres. Torsdag 11. oktober 08.30: Leder og organisasjonskonsulent er på HiOA for å presentere NBF for førsteårsstudentene. 9.09: Lederen svarer på innspill og spørsmål. 10.15: I pausen sjanghaies studentene inn med brosjyrer og reflekser. 10.45: Lederen intervjues av NTB om e-bøker i bibliotek. 11:15: Lederen treffer på et engasjert styremedlem fra Oslo/ Akershus, og får innspill til skolebibliotekkampanjens mediestrategi. 11.47: Flere svar for kartleggingen av kommuneøkonomien kommer inn. 11.50: Avtalt kronikk om bibliotek og kommunebudsjett med Forfatterforeningens leder utsettes noen uker. 12.00: Lederen er på den offisielle lanseringen av Bokhylla.no. 12.15: Det jubles for forsideoppslag om bibliotekbygg i Aftenposten. Lederen har tipset om saken og hjulpet til med å samle materiale. 12.20: Jubileet i 2013 planlegges videre med møtet førstkommende mandag. 15.26: NBF melder seg på til høring i Stortingets familie- og kulturkomité. 15.52: Vervebrosjyre for Spesialgruppen for fjernlån og referanse gjøres ferdig. Fredag 12. oktober 07.15: Våkner opp til inspirerende lederartikkel i Aftenposten: «Sats på bibliotekene». 09.00: Leder snakker med Klassekampen om e-boksituasjonen i norske bibliotek. 09.56: Generalsekretær sender e-post og avlyser det planlagte telefonmøtet for lokalavdelingene – vi tar saken på Kontaktmøtet. Og fristen for å melde seg på går ut i dag! 11.20: Avtalen spikres – organisasjonskonsulenten skal til Vest-Telemark i november. 12.11: Det går flere e-poster mellom lederen og NBF skole. Til skolebibliotekkampanjen er det mye som skal på plass. 12.05: Kontorlokalene skal bones og vaskes i helgen – alle rydder og sjauer i flere timer for å gjøre klar kontorene! 14.47: Lederen forbereder møtet med Forleggerforeningen på mandag. 15.20: Lederen gjør intervjuavtale om skolebibliotekkampanjen. Det skal synes at vi sender ut 2775 brev! 16.20: Protokoll fra mandagens AU-møte sendes ut. Generalsekretæren inviterer flinke ryddesjauere på et glass rosévin. Nå er det helg. KAFAALO MAGAZINE ALL VERDENS HISTORIE er et magasin som hver måned gir deg fascinerende lesestoff. Det spesielle med All Verdens Historie er blandingen av forseggjorte illustrasjoner og kjappe tekster om spennende begivenheter i vår historie. Gode fortellinger og aktuell forskning kombineres på lett tilgjengelig vis. Artiklene i bladet illustreres med malerier, fotografier, illustrasjoner og forklarende kart. Hver utgave inneholder artikler om og fra Norge. Redaksjonen ligger i Oslo. Hvert nummer er på 68 sider og inneholder artikler, boktips, historiske nyheter, spørsmål og svar. 14 nr. årlig. Utgiver: LRF Media AS Ordinær pris: kr. 779,- Vår pris: kr. 839,www.allverdenshistorie.no KONTAKT OSS DONALD DUCK JUNIOR Tegneserie. Et lettlest blad, egnet for lesetrening, som også inneholder fargeleggingsoppgaver, tegne fra tall til tall osv. Serie: Skal komme med totalt 24 utgaver Utgiver: Egmont Hjemmet Mortensen Ordinær pris / Vår pris: 376 kr (inkl. mva) Inger- Anne Follaug Mentzoni Anders Espen Abrahamsen Iversen MATMAGASINET NORD NORD satser på råvareorientert journalistikk, stilig layout og nysgjerrig tilstedeværelse i det nordiske matlandskapet. NORD vil lære deg teknikkene, ta deg med på norske og nordiske matreiser, jakt, fiske og friluftsaktiviteter. Matmagasinet NORD ble lansert i 2007 og vant utmerkelsen «Årets matformidler» i 2008. Relanseres i 2012 etter to år i dvale. 5 nr årlig. Utgiver: Nordisk Forlag AS Ordinær pris: 499 (ink mva) Vår pris: 474 (ink mva) SIRK (STYRING – INTERNREVISJON – RISIKO – KONTROLL) Evelyn Skolemestra Bjerke En publikasjon for internrevisjon, internkontroll, risikostyring og corporate governance. Tidsskriftet er aktuelt for alle som arbeider med eller har interesse knyttet til styring og kontroll. 2 nr. årlig Norges Interne Revisorers Forening Ordinær pris: 150 kr. Vår pris: 195 kr http://www.iia.no Kafaalo Magazine er et magasin som fordyper seg inn i det somaliske miljøet i Norge og ellers i Vest- Europa. Magasinet er rettet mot somaliske studenter i videregående skole og universiteter og voksne somaliere. Det er skrevet på somalisk språk og er faktabasert. Magasinet består av 51 sider med interessante artikler og utkommer foreløpig en gang i året. Stort sett fokuseres det på norsk kultur, hvordan landet er generelt, utdanning, jobb, intervjuer med ressurssterke personer i det somaliske miljøet og stoff som skal forebygge rusmisbruk. Magasinet er viktig så vel for det offentlige Norge som for privatpersoner og bidrar til integrering. Magasinet er nyttig for elever og studenter og ikke minst for alle dem som ønsker å bli bedre kjent med Norge. Her kan man hente inspirasjon, ideer og kunnskap. 1 nr. årlig (planlegges 2-3 nr årlig på sikt) Utgiver: Kafaalo Ordinær pris / vår pris kr 100 kr LEV BRA Målgruppen er kvinner midt i livet som er interessert i fysisk og psykisk helse. Det er inngått et unikt samarbeid med Grete Roede, som blant annet bidrar med faste matbilag. Kursdeltakere på Roede-kursene vil få bladet, og Jeanette Roede vil være en av flere eksperter i bladet. Med Lev Bra forsterker Aller Media sin posisjon innenfor helsesegmentet. Fra før har mediehuset den ledende helse- og kostholdsaktøren Allers, treningsaktøren KK og KK-mila, samt forbruker- og ekspertsiden på nett i Din Side Helse og Lommelegen. 12 nr. årlig Utgiver: Allers Familie-journal AS Ord. pris / vår pris: 498 kr (inkl. mva) www.levbra.no SISTE NYTT Tegneserien Conan er opphørt. Siste nummer er nr. 5, 2012. Nummer seks blir erstattet av et Kollektivet-nummer Elle Interiør (Egmont Hjemmet Mortensen) har endret navn til Elle Decoration (1500-2144) Gravid utg. av Egmont Hjemmet Mortensen opphører etter siste nummer i 2012 Tegnseriebladet M (Schibsted Forlag) opphører etter nr. 12 2012 Uniped, utg. av Universitets- og høgskolerådet blir elektronisk etter nr. 3 2012. Open access. Kredit for hele 2012 Utflukt nr. 1 2012 er utgitt som et temanummer og heter Wuxia FAKTURA NBFT har en fakturakjøring i november som omfatter abonnement som ennå ikke er fakturert for 2012. Også abonnement som starter ny abonnementsperiode før 1. desember vil kunne være med på denne faktureringen. Gjelder i hovedsak utenlandske titler. Hovedfaktureringen for 2013 kjøres i begynnelsen av desember. Forfall i januar. Denne spalten omtaler NBFs aktiviteter og engasjement. Hva skjer i din lokalavdeling eller spesialgruppe? Meld inn saker – vi vil gjerne høre fra deg. 38 | bibliotekforum 7·12 Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”. Vår adresse: www.nbft.no, e-post: tidsskrift@norskbibliotekforening.no B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Nye tider, ny kompetanse Fagkompetanse når og der du trenger det! Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon. Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag! Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk. tlf: 02360 www.xtra.no