Noreg søkk!
Energi og miljøstudentenes avis 6.årgang nr. 4, november 2004 http://www.ntnu.no/emil M/ SN ore g Noreg søkk! - Vekta av julepresangane vert for stor -2002-skatten -Ferie for flat lommebok -Streik -Julepresangguide -Dr. S er tilbake -U-fest Innhold EMIL-Avis 6.årgang nr. 4, november 2004 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL-Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr “værvarsomplakaten”. redaktør -Leif Ragnar Rundquist Parr Dovredrama på høyfjellet Energikontakten Julepresangguide U-fest Matematisk novelle Matte i fylla Styresidene 2002-skatten 5 på stripa Dr. Sandis er tilbake Fagkom Sport og kultur Leserbrev Teknikk, viten og underholdning Kommentarer Innerdalstur 2004 Ferie for flat lommebok En dag i Arnes briller Trondheim vert nytt Atlantis 4 6 10 12 14 15 16 18 19 20 22 24 26 28 30 33 34 36 38 journalister -John Amund Karlsen -Øystein Klokk -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen -Leif Parr -Hallvard Breistein -Trygve Tveiterås Mongstad -Sverre Skalleberg Gjerde -Tom Håkon Holten -Petter Schreiner -Stine Martinsen -Joar Hylland Eriksen takk til -Dr. Sandis -Hans Kristian Brorson -Fredrik Christensen -Per Kristian Foss -Google bildesøk layout -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen kontakt emil-avis@list.stud.ntnu.no dølinje 19. november opplag 400 Kjære EMIL’ere! Noen kjenner kanskje igjen følelsen av å se noe i øyekroken. Når man ser noe i øyekroken kan man ane et sløret omriss og konturer, men ikke fokusere for å finne ut hva som befinner seg der. Noen ganger ser jeg løsningen på et problem i øyekroken, men løsningen er ikke brukbar før den åpenbarer seg på høylys dag i vidåpent landskap. Inntil dette skjer, skal jeg bruke et triks Dr. Sandis benytter seg av i dette nummeret, nemlig å svare på et spørsmål ved å slå fast hva som IKKE er svaret. De fleste er enige om at det finnes ting som må ryddes opp i denne verden, de som er uenige er ignoranter. I det følgende kommer en liste over 10 punkter som IKKE fikser det som er galt i verden: 1: Clear Channel er et amerikansk firma som for tiden administrerer reklameskilting, bysykler og busskur i Trondheim. Kommunen har outsourcet denne virksomheten, og profitten av at vi må få idioti slengt i trynet overalt i det offentlige rom(se pkt under) melkes til utenlands investorer med ukjente motiver. 2: Økt forbruk er en fiende minst like gammel som forbrukersamfunnet. Lørdag 27. november er det kjøpefri dag, en glimrende anledning til å drive med helt andre sysler. 3: Misbruk av rusmidler har mange negative bieffekter. Noen vil kanskje hevde at det er noe galt et eller annet sted i maskineriet når man må ty til rusmidler i stedet for å leve ut sine uendelige L muligheter i dette ene livet vi er tildelt. 4:Reklame er skitten krigføring mot menneskeheten, som nedgraderes til idiotiske forbruksmaskiner. Reklame kan ikke forsvares med at den er med på å oppfylle informasjonsflyten slik at de ideelle markedslovene skal regulere alt til beste for alle. Det meste av reklame er dessverre ikke opplysende på denne måten. -Herunder må det nevnes ostepopreklamene du finner i et busskur nær deg. Ostepop i seg selv er ikke fienden, ostepop er godt, i små doser sunt. Reklamen sier: sofaen roper på deg, velkommen apati. Livet og dine medmennesker roper på deg! 5: Overforbruk av medier i transportsammenheng, for eksempel discman og bærbar datamaskin. Dette kan illustreres ved to ekstremscenarioer: Du går til skolen med ACDC hamrende inn i ørevoksen. Bak et hushjørne skriker et barneskolebarn om hjelp, da det er i ferd med å bli bortført og mishandlet av fire frustrerte velutdannede gløseborgere. Det eneste du hører er "Back in black, I hit the sack.." Scenario to er når du under en lengre togreise går glipp av å bli kjent med din optimale livspartner fordi du spiller Quake VII på bærbar nerde-enhet. 6: Å marginalisere kvinnekroppen ved å til stadighet hamre inn et idiotisk, syltynt skjønnhetsideal. Massemediene må ta på seg mye av skylden for dette. Det er lett å skjønne at mange mannlige klesdesignere d e kjører feil fil! 7: Matkultur. La oss for all del fortsette å putte enorme mengder av mat egnet for mennesker inn i dyr, slik at vi kan spise biff åtte dager i uken. Det finnes altfor mange mennesker som sulter eller er feilernerte til at vi kan gjøre dette. 8: Å øke forskjellen mellom fattig og rik, blant annet ved å tre ugunstige frihandelsavtaler ned over hodene til fattige land samtidig som vi preker om rettferdighet er ikke veien å gå for en mer harmonisk verden. I samme kategori er det å nekte å innse de sosiale årsakene til terror, og heller definere terrorister som en egen, ond og antikommunikativ rase; homoterroristus-terroristus. 9: Å benekte at AIDS-problematikken eksisterer i land som Sør-Afrika er kanskje ikke så utrolig smart når en femtedel av befolkningen DØR av det. 10: Vi i EMIL-Avis håper at vi gjør verden bedre, men dette er under opphetet debatt. Hjelper det at en gjeng synsere fører ting i pennen? r e Ifølge optimistiske prognoser kan jeg forvente å leve seksti år til. På disse seksti år forventer jeg at ting blir mye bedre! Ha ellers en avstumpet eksamensperiode, og en riktig god jul! Leif Ragnar Parr redaktør Dovredrama på høyfjellet: Hjem med apostlenes hester Like etter eksamen i slutten av mai 2004, var det duket for en av de lengre turene som noen EMILer noensinne hadde begitt seg ut på. Det gjaldt å komme seg hjem ved hjelp av alternative transportmetoder. I dette tilfellet var det snakk om å gå. Etter en del planlegging, litt om og men, pluss en del uforutsette hendelser og episoder var turen imidlertid i gang. Turen ble både lang og innholdsrik, og ikke alt gikk som planlagt. Artikkelen begrenser seg til Dovre-området, hvor Ole Vegard ble med fra Oppdal til Hjerkinn. Bjørn Simonsen Omtrent fire dager før vi skal treffes, har vi kontakt over mobiltelefon. Bjørn er på vei inn mot Trollheimen, og vi avtaler når og hvor vi skal møtes. Etter ei lita stund får Bjørn tenkt seg om litt, og finner ut at det er på tide med en hviledag. Turen så langt har tæret på kreftene, knærne verker, og det har dukket opp en del vonde gnagsår på føttene. Han sender melding tilbake til Ole Vegard, og fortsetter gjennom Trollheimen, tar hviledagen på Jøldalshytta, og ankommer Gjevilvasshytta dagen vi egentlig skulle treffes. Da får han vite at Ole Vegard aldri fikk den siste meldingen han sendte. Det hele ender med at Ole Vegard legger seg under en busk i nærheten av togstasjonen på Oppdal. Han blir da kjent med når NSBs nattog passerer tettstedet. Dag 1: Oppdal - Fossem Vi treffes i tretida på dagen, får pakket om sekkene litt, fordeler fellesutstyret, og legger i vei. Bjørn har allerede gått litt over to mil, og er ikke så keen på de helt store utskeielsene, så vi bestemmer oss for å vandre omtrent ei mil sørover, slik at vi kan spasere inn i Dovre fra morgenen av. Teltplassen vi finner er faktisk privat område. Vi banker to ganger på døra, men får ikke svar. Og den som tier samtykker, 4 tenker vi, og finner oss til rette like ved noen av uthusa. Middagen smaker himmelsk. Søvnen kommer uten forvarsel og varer både vel og lenge. Dag2: Fossem - Snøfjellstjønnin Det regner. Likevel, kanskje mest siden vi ikke har noen som helst innflytelse på hvordan været blir, legger vi i vei med godt mot, litt usikre på hvor stien som går opp til Dovre faktisk er. Det er ikke noe turistforeningssti, så merkingen er mildt sagt begrenset; noe som fører til at vi går like forbi den, og ender opp med å ta en litt eldre og kronglete sti første delen av stigningen. For stigning er det, det er det ingen tvil om! Vi må kjempe med drøye tre hundre høydemeter før vi kan nyte den svale fjellufta mot ansiktet. Omtrent http://www.ntnu.no/emil halvveis opp i lia, finner vi stien vi skulle ha gått på, og kommer oss rimelig kjapt opp til de første setrene og over tregrensa. Vårflommen har vært for et par uker siden, og var ekstra sterk i år. Det er rimelig tydelig. Vannstanden har omtrent vært en meter høyere enn den er nå. Enkelte steder er store deler av stien rett og slett vasket bort. Når vi nærmer oss fjellplatået blir vi nødt til å ta en tur utenom stien videre; den er snødekt og går gjennom et pass hvor elva renner friskt, vi kan med andre ord verken se stien eller elva hvis vi går den veien. Vi tar ikke sjanser dessuten har vi hele dagen på oss også! Litt oppi lia begynner det å bli temmelig kaldt, og det er svært lite som minner om at vi faktisk er i sommermåneden juni. Snart passerer vi ei myr, hvor vi ser store klauver har satt sine spor. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Moskus - det er noe helt spesielt med dette dyret. Vi har vært på utkikk etter det siden vi begynte å komme opp i høyden. Etter myra følger vi ei elv et stykke, og da vi skal over den, tråkker Bjørn rett gjennom snøen som ligger oppå, og vi må finne alternative måter å komme oss over på. Dette er ikke noe farlig elv, men det tar lang tid å gå rundt, så vi bestemmer oss for å komme oss over. For å gjøre det, tar vi av oss sekkene, og skyver dem foran oss mens vi legger oss langflate og åler oss over den skrøpelige snøbroa. Nå hadde det vært moro å falle gjennom ja... Ole Vegard er første mann, og Bjørn som er noen kilo tyngre, både i seg selv og sekk, er noe betenkt før han kommer seg over han også. Underveis finner vi diverse ting. Bjørn har med seg deler av et reinsdyr fra før av, og mer finner vi. Det er også beinrester etter sauer, og Ole Vegard ytrer sin undring over all den dritten folk kaster fra seg rundt omkring når han plutselig ser en saueskalle ligge midt i stien. Vi har siktet oss inn på de kjente Snøfjellstjønna, og når vi kommer så langt, er vi i grunn fornøyde med dagens etappe. Det er bitende kaldt, og Bjørn prøver fånyttes et par kast med fiskestanga i vannet. Teltet lokker atter en gang med en lun og varm sovepose. Fortsettelse følger.. Dette er saken: Sommeren -04 valgte Bjørn Simonsen et alternativt transportmiddel på sin reise fra Trondheim til Jørpeland i Rogaland; Apostlenes hester. Turen, som varte i om lag seks uker og tok ham gjennom noen av de villeste områdene i Sør-Norge, strandet på Haukelifjell grunnet betente kroppsdeler. EMIL-Avis bringer et lite utdrag av turen i to deler. Historien om den farefulle ferden over et av norges barskeste fjellområder er lang, spennende og til tider kjedelig. Likevel må ting kuttes ned, ord må vike plass for andre og mer innholdsrike ord, stygge detaljer må utelates. Det skal nevnes at dette ikke på noen som helst måte er fiksjon, og forfatteren(e) tar ikke ansvar for eventuelle skader som kan oppstå dersom leseren prøver å gjennomføre det samme. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 5 Energikontakten: - Døråpner mot næringslivet Et godt samspill med næringslivet er viktig for motivasjon blant studentene, for å sikre relevanse i studiet, for å skape nye ideer, og for å sikre rekrutteringen til en bransje som har innsett at den må satse på rekruttering. Med EnergiKontakten legger vi grunnlaget for et godt samarbeid! Dette er saken: Fredrik Christensen Fredrik Christensen er utdannet sivilingeniør ved Energi og Miljø, og er ansatt som koordinator i Energikontakten. I denne artikkelen beskriver han Energikontakten; hva den er, hva den jobber for og hva planene for fremtiden er EnergiKontakten ser dagens lys Høsten 2003 begynte arbeidet med å etablere det nasjonale samarbeidsforumet EnergiKontakten ved NTNU. Bedrifter ble invitert til å delta på et oppstartsmøte der tankene omkring EnergiKontakten ble presentert, og de fleste av deltakerne ble tent på ideen om et slikt samarbeidsforum og avtalte medlemskap der og da. Etter hvert ble flere bedrifter og organisasjoner medlem i EnergiKontakten, og det meldte seg et behov for å ansette en person til å ta seg av det daglige arbeidet. I januar 2004 ble Fredrik Christensen, nyutdannet Sivilingeniør fra Energi og miljø, ansatt som koordinator for EnergiKontakten. Det ble utarbeidet arbeidsdokumenter og vedtekter for organisasjonen, og 2. mars 2004 ble EnergiKontakten formelt stiftet på det første årsmøtet. Hva er EnergiKontakten? EnergiKontakten er et samarbeidsforum mellom næringslivet og studieprogrammet Energi og miljø. Forumet skal sikre et godt og nærende samarbeid mellom energibransjen, sivilingeniørstudiet i Energi og miljø ved NTNU og studentene, -og forenkle kommunikasjonen mellom disse tre partene. Formålet med EnergiKontakten er å styrke fremtidig kompetanse innen områdene energi og miljø og således bidra til en positiv samfunnsutvikling med 6 utgangspunkt i energiressursene både nasjonalt og internasjonalt. Både energibransjen og utdanningsinstitusjonene har et felles ansvar med å sikre en solid fremtidig kompetanse innen næringen. Enkelte deler av bransjen har i dag en arbeidsstokk med svært høy snittalder, og vil om noen år oppleve et rekrutteringsbehov som kan være vanskelig å dekke om en ikke tenker langsiktig på dette allerede nå. Den dagen behovet for kompetanse melder seg, må kompetente kandidater finnes. Med EnergiKontakten får bedrifter og bransje mulighet til å være med og http://www.ntnu.no/emil gjøre Energi og miljø-studiet attraktivt, til å bli kjent med studentene, og til å sikre fremtidig rekruttering til energirelatert virksomhet. EnergiKontakten har et styre med sterk forankring i næringslivet: i styret sitter 6 representanter fra næringslivet, 2 fra NTNU og 2 studenter valgt av EMIL. EnergiKontakten skaper kontakter! Det kanskje viktigste vi har oppnådd med EnergiKontakten til nå er å skape dialog mellom næringsliv, faglærere/professorer og studenter. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Den første store felles arenaen for EnergiKontaktens parter var Energidagen 2004, “Grensesprengende samarbeid”, i starten av mars. I løpet av dagen ble det holdt spennende foredrag med grensesprengende tanker av både professorer, representanter fra næringslivet, og studenter. Deretter var det felles lunsj med påfølgende vrimleseanse i Glassgården hvor alle partene i samarbeidsforumet presenterte seg på stands. Med flere underholdene innslag ble dagen en morsom og givende dag, der mange bånd ble knyttet. Det neste store felles arrangementet ble holdt ca et halvt år etter Energidagen. Da møttes igjen partene i EnergiKontakten i en “Smeltedigel i Samfundet” (se egen sak på neste side) i Studentersamfundet i Trondheim. I løpet av arrangementet ble flere kommunikasjonsbarrierer brutt mellom studenter, næringslivsrepresentanter og professorer. Her fikk alle parter snakke sammen om hvordan vi best kan samarbeide for å nå målene våre. Resultatene fra Smeltedigelen vil i etterkant presenteres i en egen rapport, og benyttes av styret i videreutviklingen av EnergiKontaktens aktivitetsplan. Mellom disse to store arrangementene har det skjedd mange mindre, men viktige, ting. Blant annet etablerte EnergiKontakten før sommeren et Sommerjobbtorg hvor medlemsbedriftene kunne formidle EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 sommerjobber til Energi og miljøstudentene. Ca 30 studenter fikk jobb gjennom denne kanalen, og vi skal øke dette antallet betraktelig til sommeren 2005! Mange positive tilbakemeldinger gjør at dette blir et satsningsområde fremover. Ellers har det vært holdt flere gjesteforelesninger i Fakultetets time, og ikke minst har det vært gjennomført flere ekskursjoner. EnergiKontakten er med og støtter Energi og miljø-ekskursjoner i 1., 2. og 4. årskurs. Dette fordi det anses som viktig for å knytte relasjoner mellom studentene i samme klasse, for å gi innsikt i energirelatert bedriftsvirksomhet, komme i kontakt med medlemsbedrifter samt få se hvordan noe av det en lærer i løpet av studiet kan benyttes i praksis. Etter ekskursjonene i 2. og 4. årskurs ble det skrevet ekskursjonsrapporter som er sendt medlemmene i EnergiKontakten. For å sikre at studieprogrammet er mest mulig relevant for bransjene ble representanter fra bransjeforeningene tatt med i Programrådets arbeid med å evaluere studieprogrammet etter 5-6 års drift. Viktig har det også vært at EnergiKontakten i løpet av denne tiden har knyttet til seg flere medlemsbedrifter og bransjeforeninger, slik at vi i dag er et sterkt forum med mange medlemmer. Fortsetter på neste side http://www.ntnu.no/emil EMIL og næringslivet Vi har skapt engasjement og vilje til å jobbe sammen mot våre målsettinger. 7 Med samlet energi videre I dag er 33 bedrifter og bransjeorganisasjoner tilknyttet samarbeidsforumet. Organisasjonen er fremdeles i en oppbyggingsfase, men har allerede skapt flere felles arenaer for diskusjon og fremtidsrettet tenkning omkring rekruttering og kompetanse til bransjene. Fremover vil vi blant annet jobbe med å sikre et større antall sommerjobber og bedriftsforankrede prosjekt-/hovedoppgaver til EMIL-studentene. EnergiKontakten fortsetter å støtte Energi og miljø-ekskursjoner, samt at vi oppfordrer våre medlemsbedrifter til å komme i kontakt med studentene gjennom bedriftspresentasjoner (som EMIL-Link gjør en glimrende jobb med!!!) og gjesteforelesninger. 1.mars arrangeres årsmøte, og 2. mars skal vi arrangere Energidagen 2005. Dette er kanskje årets viktigste arena for EnergiKontakten, der alle parter igjen treffes til felles sesjoner med foredrag, stands, under-holdning, informasjon om studie-retningsvalg for 2. klasse m.m. I tillegg til de nevnte aktiviteter vil flere andre også være aktuelle. Det jobbes i dag med utvikling av EnergiKontaktens aktivitetsplan, og denne vil være tilgjengelig på våre hjemmesider etter hvert. Et nært samarbeid mellom partene i EnergiKontakten bidrar til kvalitetssikring av studieprogrammet, motivasjon blant studentene og rekruttering til bransjene. Med samlet energi tar vi et felles løft for å sikre fremtidig kompetanse! Til slutt en oppfordring til dere alle: Bla dere rundt på EnergiKontaktens hjemmesider: http://www.energikontakten.org Gjør dere kjent med EnergiKontakten! Vi ønsker dere alle en energisk innspurt mot jul og lykke til med eksamener! 8 Smeltedigel i Samfundet Studenter, universitetsansatte og representanter fra næringslivet knyttet kontakter under middagen. Da jeg meldte meg på Smeltedigel i Samfundet visste jeg lite om hva Energikontakten var og hva vi egentlig skulle gjøre. Jeg var også usikker på om jeg som førsteklassing ville ha noe å bidra med. Det var jo ikke så mange måneder siden jeg begynte å studere, og plutselig skulle jeg diskutere studiet Energi og Miljø og Energikontakten sammen med folk fra universitetet og næringslivet. Stine Martinsen Noe av det første vi gjorde var å skrive ned det vi selv mente var de viktigste områdene Energikontakten burde fokusere på. Vi ble så satt i grupper med folk fra universitetet og næringslivet for å komme fram til det gruppen mente var de viktigste fokusområdene. Til tross for at vi hadde forskjellige ståsted, var fokusområdene hver enkelt person hadde skrevet ganske like. Som litt umotivert førsteklassestudent var det godt å se at også personer fra universitetet og næringslivet mente at motivasjonen til studentene var et av de viktigste områdene man burde fokusere på. http://www.ntnu.no/emil Senere i seminaret fikk hver gruppe en problemstilling hvor man først skulle ha en idémyldring. Min gruppe skulle diskutere hva man kunne gjøre for å fremme rekrutteringen til studieprogrammet. Et av de første forslagene som kom var fra professor Olav Bolland. Han mente det burde vært laget et reallityprogram med sivilingeniører. For meg var det litt overrasket at dette forslaget kom fra en universitetsprofessor. Man kan kanskje ofte ha litt forutinntatte bilder og oppfattninger av de andre, og EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 god kommunikasjon mellom de tre hjørnene i trekanten er veldig viktig for å få gjennomført målene Energikontakten har satt. Hele seminaret var preget av meget godt humør og engasjerte deltakere. Det var en vilje til å gjøre studiet enda bedre og få til et bra samarbeid. Som førsteklassestudent var det motiverende å få være med på å diskutere hva som må gjøres. Jeg følte absolutt at vi som førsteklassinger hadde noe å bidra med, og at vi ble hørt. Det blir spennende å se på hva som skjer videre, og om noen av ideene som ble framsatt på seminaret blir omsatt til virkelighet etterhvert. Dette er saken Den 8 og 9 Oktober ble representanter fra næringslivet, studentene og NTNU samlet på Samfundet for å diskutere hvilke områder Energikontakten bør satse på. I løpet av to dager fikk deltakerne møte mennesker fra andre hjørner i “trekanten” mellom næringsliv, studenter og NTNU. Vi har sett på en førsteklassing sin opplevelse av dette seminaret. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil EMIL og næringslivet Bedrifter har stands i glassgården. På denne måten sprer de informasjon om seg selv, og studentene får større kunnskap om hva livet etter studiet har å by på 9 EMIL-Avis har julegavetipsene: - Gjør det selv! Jula nærmar seg, og det er på tide å byrje å tenkje på juleforbreiingar. Julegåver er ein høgt verdsatt og gamal tradisjon. Men det er også mykje mas med det heile, og det magiske ved å gje bort presangar til kvarandre til jul står i stor fare for å forsvinne i virvlingane etter kapitalormen. Leif R. R. Parr Trygve Mongstad Norske heimar fyllast kvart år opp med ubrukelege og uønska ting, og det er lett å gløyme kva som er det eigentlege føremålet med julegåva. Vær med å stoppe denne deprimerande tendensen. Tenk over kvifor du gjer bort gaver, ikkje sjå på det som ei plikt. Ei gåve som du har laga sjølv, er ofte meir personleg, og vert verdsatt høgare. Kjøp mindre gåver som betyr meir, i staden for å byggje oppunder plastikkbålet. Her følgjer nokon tips som kan hjelpe deg på vegen. andre, og legg den over den første pinnen igjen. Hekling følgjer stort sett same oppskrifta. Strikking og hekling av skjerf, grytelappar og sokkar går aldri av moten, og haustar garantert ståande applaus rundt juletreet. Sying er noko alle kan, og krev Mykje bra kan framstillast av treverk. Spikking og snekring er tilfredsstillande aktivitetar med god avkastning. Det er dessutan godt for eksamensnervene å avslutte dagen med noko fysisk og praktisk. Om du er nevenyttig, kan du lage minimale hjelpemiddel (nål og tråd). Prøv deg på ei string-truse, du treng berre to taustumpar og ein liten tøylapp. Figuren viser et fagverk. Gravitasjonen går mot venstre. Strikking, hekling og søm Å strikka er ikkje vanskeleg. Du tek berre eit par pinnar, lagar ei løkke, stikk den eine pinnen i løkka, dreg tråden gjennom løkka med den 10 For dei som har ei likviditet som går mot null når tida går mot jul, kan ein dorull, vatt, lim og tusj redde familiegleda. Det er uante moglegheitar og kombinasjoner til å lage søtt og akseptert nips av desse ingrediensane. Hvis du ikkje heller har dorull eller vatt, må du skaffe nokre pinnar. Ut av disse lagar du det som i statikken kallest eit fagverk, som er kjekt å ha i mange ulike høve. Spikking og snekring Baking og matlaging Vanlege kaker gnafser du i deg over en lav sko resten av året, din slikkmunn! Jula er tida når det vi et er feitare og litt søtare. Frykt ikkje, du tafatte individ! Det finnast mange alternativ til boller og sjokoladekake. Ta til dømes fløyte, sirup og sukker og steik det saman i panna. Om hell og lykke tillet det, ender du opp med velsmakende karameller. Eller kva med brente mandlar? Gløym heller ikkje dei mogelegheitene som gøymer seg i ein god klump trolldeig. Også meir eksotiske formar for mat kan egne seg til å gje bort, du kan til dømes laga eit glas pesto. Liming, konstruksjon og fagverk Er du nevenyttig kan denne biten tre fort bli til en flott knagg Bytter du ut nagg med uk, blir det noe helt annet. http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 både fuglekassar, pc-koffertar, og CD-stativ. Om du har ti tommeltottar er det kanskje betre å satse på den klassiske skjærefjøla, som strengt tatt ikkje treng være meir enn ein plankebit. Det finn du i næraste conteiner. Når det gjeld spikking, bør ein ikkje begynne for avansert. Steikespaden er stort sett eit sikkert val. Agrikultur Batikk: En sikker vinner under juletreet! Kunstnerisk utfoldelse Opplevingar er som oftast meir verdifulle enn materielle ting, og kan være eit godt alternativ til ein fjernstyrt bil, til dømes. Om kreatviteten er din ven, er det mykje å hente i denne kategorien. Skriv ei novelle til din kjære, eit dikt til venninna og ein sang til bruttern. Om familien er musikalsk, kan det bli ei uforgløymeleg jul om du smeller i gang med sjølvkomponert allsang. Kopiar og forstørrelsar av fotografi du sjølv har teke er rørandre gåver for slekt og vener. Om du er flink å teikne, er det sjølvskreve at du gjer deg nytte av dine evner. Her skulle være nok å ta av. Om du fortsatt, etter å ha lest dette, føler at du står heilt på bar bakke, er det kanskje på tide å vurdere å kutte ut delar av julegavemaset. Husk at korkje kjærleik eller venskap kan pakkast inn i julepapir. Om vennegjengen gjer ei avtale om å ikkje kjøpe gaver, kan de heller bruke tida på å slappe av med pepperkaker og gløgg, og de slepp unna det kvalmande julejaget. Batikk Batikk er fryktelig morosamt og enkelt, og gjev lett veldig flotte julegåver. Prinsippet er enkelt: Klor løyser opp fargestoff i klede, og avslørar ukjende fargar i stoffet. Kjøp rimelege T-skjorter og dukar og stæsj dei opp med klorin. Jul Hugsar du på barneskulen når du planta blomkarse i eit tomt eggeskal med bomull i? Det fungerar framleis, og er den perfekte julegave til vener og besteforeldre. Du kan også forsøke det same trikset med toppen av ei gulerot. Mødre og besteforeldre vert alltid glad for blomar. Cannabis er ikkje anbefalt, men ulike typar kryddervekster kan med fordel dyrkast og gjevast bort som julegaver. Til sist vil vi bare nytte høvet til å ynskje alle ein riktig Oppleving Invitér heile vennegjengen på ein betre middag med masse god vin som du spanderer. Ta med deg faren din på fjelltur, fisketur, eller ferie. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 11 12 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 13 Prosa Matematisk novelle Thomas Haugsten Hansen Definerer område G element i Skandinavia. Definerer vei element i G. Vektoria går alene bortover veien med konstant fart v. Hun har problemer med å holde seg på beina, og sklir stadig vekk på den stykkevis glatte overflaten. Det er mørkt og kaldt, rundt T er lik 263,15 K, og hun fryser. Trærne er definert på veiens randpunkter og skuler ned på henne fra deres posisjon i det tredimensjonale rommet. Hun grubler for seg selv mens hun sørger for at v får en positiv derivert. Hun øker mobiltelefonens potensielle energi til den er i hodehøyde for å ringe etter noen, men strømmen I er lik null. Den bitende kulda fører til at hun overfører en varmemengde Q til omgivelsene og hun fryser stadig mer. -Bare jeg når grensen, tenker hun. Hun fantaserer om en mann som varter henne opp mens hun ligger på en solseng og bare nyter den nye tilværelsen. Akkurat nå er det bare en fantasi, og hun er glad for at imaginærdelen hennes er såpass stor som den er. Og mens hun fantaserer og sklir, nærmer hun seg grensen. Hun lar grenseverdien sin gå mot null, og smetter uoppdaget forbi tollerne. Det tar ikke lange tiden for henne å gli inn i det norske samfunnet. Hun føler seg stadig mer integrert, og for første gang i livet er hun lykkelig. Sammen med kjæresten flytter hun inn i et koselig lite rekkehus. Hennes eksotiske utseende gjør at samboerens potens er på topp. Hun finner seg en jobb, går på treningsstudio og sladrer om den feite venninna som har divergert sånn i det siste. Den snikende faren som lurer i kulissene aner hun ennå ingenting om. Som en adiabatisk prosess som avgir varme skjer det, og først i det hun har blitt en Riemannsum går det opp for henne. Hun kjemper imot av alle krefter, det vil si med en resultantkraft F, men til ingen nytte. -Det var da ikke dette imaginærdelen min så for seg, hulker hun. Mens en dråpe dihydrogenmonoksid som inneholder store mengder NaCl, renner nedover kinnet hennes innser hun at hun har blitt et integral. Til å begynne med blir hun hysterisk, men etter et øyeblikk delta t > 0 faller hun til ro. Sammen med mannen førsøker hun å finne en løsning på problemet hun har kommet i. De kommer frem til at siden hun ikke er samfunnsviter, har hun en funksjon og kan dermed deriveres tilbake til utgangspunktet. -Vi begynner med babyskritt, også jobber vi oss videre derfra sier mannen. Som sagt, så gjort. Hun lar skrittlengden h gå mot null, svinger seg litt rundt på gulvet, hopper opp på pianoet, tar noen bittesmå babyskritt der, før hun med en kraftanstrengelse bryter fri fra banen hun går langs og sklir ned en av tangentene. I en enorm fart v sklir hun nedover mot nullpunktet sitt og gjennom det. Det hun finner på den andre siden har hun ikke engang turt å drømme om. - Lisa? Lisa Lorentzen, er det deg? Omgitt av et skinnende lys kommer en engleaktig skikkelse fram. - Ja, kjære, det er meg. - Men, hvorfor? Hvor er jeg? - Du er i endepunktet ditt, kjære. Ta meg i hånden, så skal jeg ta deg med til den andre siden. Idet hendene deres møtes, blir alt klart for henne, og hun kan endelig sette to streker under svaret på alle spørsmål hun noensinne har lurt på. Fig 1: Kurvene over viser hvordan livskvaliteten til forskjellige medlemmer i EMIL-Avisredaksjonen har variert i det siste 14 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Matte i fylla: Alternativ eksamenslesing Da eksamenslesinga nok en gang nærmer seg med stormskritt, føler vi i EMIL-Avis at det er på tide å ta en titt på alternative tilærmingsmetoder. Altfor lenge har vi tatt det for god fisk at eksamenslesing skal være en tid uten lek og moro, uten tant og fjas. En tid for avhold og edruelighet, helt frem til siste linje er skrevet og eksamensfesten bryter ut. Vi retter i denne reportasjen søkelyset mot alkohol og eksamenslesing, og ser om det virkelig er et motsetningsforhold mellom disse, eller om avholdsforeningene bare har spilt oss et puss. John Amund Karlsen At matematikk i stor grad dreier seg om kjennskap til en mengde formler, og ukritisk bruk av disse, er allment kjent i studentmiljøet. En slik ukritisk holdning til matematikken er ofte vanskelig å få til, da fornuften stadig nekter for at de matematiske slutningene man kommer frem til er logiske. I tillegg er alkoholen kjent for å bryte ned dømmekraften og fjerne endel logiske sperrer hos det enkelte individ. All informasjon peker tydelig i den retning at kroppens reaksjoner på henholdsvis alkohol og matematikk ser ut til å passe som fot i hose. Dette måtte undersøkes nærmere, og vi bestemte oss for å skride til verket. Etter en liten kampanje for å skaffe forsøkskaniner ble det hanket inn to studenter. Av frykt for å bli stemplet som både alkoholiker og nerd - en svært belastende merkelapp - holdes identiteten til de to studentene skjult, og vi har valgt å kalle dem “Leif” og “Øystein”. Etter en rask innføring i hva forsøket gikk ut på satte de igang med iherdig drikking, for å skaffe seg den nødvendige promille. I all enkelhet gikk forsøket ut på å la to studenter forsøke å regne enkelte utvalgte matematiske problemer under påvirkning av alkohol for å kartlegge alkoholens innvirkning på læringsevnen. Dette ble gjort i oppkjøringen mot midtsemestereksamen for å sikre at studentene hadde et visst press på seg. Etter en stund med vorpielstemning, for å sette Leif og Øystein i den rette stemning, var ønsket promille oppnådd. Forsøket kunne begynne. Til å begynne med ble det delt ut en enkel oppgave som bestod i å finne Fouirer-rekka til en kjent funksjon. Leif satte straks igang, mens Øystein tydelig hadde lyst på mere å drikke. Drikke ble oppdrevet, og etter en liten stund hersket total stillhet i lokalet. Side opp og side ned ble forfattet, men noen løsning så ikke ut til å dukke opp. Etter en stund forsvant tydeligvis tålmodigheten, og mere drikke ble hentet frem. Faren for å overskride den EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 anbefalte promillegrense så ut til å nærme seg, men vi fant det lurest ikke å terge forsøkskaninene. Den neste oppgaven var en bevisoppgave, og håpet om at denne ville slå til var stort. Bevis krever at man er litt enkel i hodet, og hvis det var noe forsøkskaninene var nå var, var det enkle i hodet. De gikk på med liv og lyst, og etter et par minutter tok Leif ordet: -Beviset er herved motbevist Dommeren tok en titt på “motbeviset” men skuffelsen var stor da det ble oppdaget en god del logiske brister i resonnementet. - Pour santé, sa Øystein, og sammen forsvant de på Samfundet for å få utnyttet rusen slik en rus bør utnyttes. Så, til skuffelse for alle dere som sårt trenger ei fyll i eksamens-perioden: Matte i fylla er ikke bra. http://www.ntnu.no/emil 15 Styresiden Tiden har flydd - snart er dette siste semesteret i år 2004 over - og det er ikke uten en liten tåre i øyekroken vi i styret nå forbereder oss på å tre ned fra våre stillinger på kontoret i kjelleren. Gjennom et helt år har vi gjort vårt beste for å drive EMIL frem mot nye høyder, og det er ikke helt uten stolthet vi nå ser oss tilbake. Et hav av nye engasjerte førsteklassinger har infiltrert EMILs rekker, og gitt et friskt pust i de fleste komitéene. Samarbeidet med Energikontakten begynner virkelig å ta form. Generalforsamlingen har fått en liten oppussing. Ja, vi kunne nevnt i fleng, men det er ikke vi som skal ha æren. Æren for at EMIL fremdeles lever i beste velgående skal alle dere EMILere ha, som hver og en bidrar til å skape vår egen linjeforening. Det kunne vært vemodig å takke for seg og å overlate styringen til andre. Å måtte stole på at andre skal gjøre jobben. Å sitte på sidelinjen som passiv tilskuer. Men det er faktisk en glede å kunne overlate styrevervene våre til det nye styret som med sang, glede og nytt pågangsmot skal drive EMIL fremover. Vi er ikke det minste i tvil om at Sigrun, Mari, Thomas, Gunhild, Arne og Bjarte er de rette menneskene å overlate roret til. Så gjenstår det vel bare å si: Å, gid de lenge, lenge, lenge leve må! Strategiseminar Når EMIL tradisjonen tro med brask og bram avholdt strategiseminar på Studenterhytta, var det ikke uten problemer. I tillegg til å kræsje med U-Fest på kjelleren og Innerdalstur, kapret også Delillos noen engasjerte EMILere, så vi var ikke mer enn 25 stykker som til sist møtte opp. I tillegg var vannpumpa på hytta kaputt, så vi i Styret var ganske spente på om seminaret ville bli en komplett fisasko. Ingen fare - engasjementet var på topp. Folk var snart igang med å lufte høytsvevende tiltak som kunne gjøres for at EMIL forsatt skal være verdens beste linjeforening. En av gjengangerne var EMIL-huset - et linjeforeningshus med kjeller og kjøkken og sovesal og et eget kriseteam for forvirrede førsteklassinger. 16 http://www.ntnu.no/emil Etterhvert forsøkte vi å være litt konkrete og realistiske, og det er ikke uten stolthet vi kan registrere at EMIL Visekom allerede er under konstruksjon. Bjarte Seim og Pia Wølneberg er i full gang med å lage et sanghefte. EMIL lever! Å ramse opp alle forslagene som ble fremlagt vil ta for mye plass, men det nye styret er igang med å lage en rapport over de tiltakene som er gjennomførbare, en rapport vi håper vil bli offentliggjort om ikke så altfor lenge. Så gjenstår det vel bare å takke alle for oppmøtet - vi satser på et like bra seminar neste år. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Styrepresentasjon TRUBADUR KONGSKNEKT STY VISEKNEKT RET GUNHILD SIGRUN MARI SKALD FUT HYRD 20 THOMAS 05 ARNE BJARTE Semesteret begynner nå å dra seg mot slutten, førsteklassingene har for lengst vist at de er fullverdige EMILere, og sist men ikke minst har EMILs årlige hamskifte funnet sted. EMIL-Avis velger derfor å lage en liten konkurranse der vi har laget overskrifter basert på livene til de nye medlemmene av EMIL-styret. Hver person har to tilhørende overskrifter, og alle overskriftene beskriverl en sann historie. Konkurransen går ut på å finne ut hvilken overskrift som hører til hvilket styremedlem. Vinneren belønnes med en eksklusiv premie. Svar legges i postkassen på døra på EMIL-kontoret - FORELSKET I FAMILIEMEDLEM! - DRAKK SØSTERENS LINSER! - NORSKÆTTET STATIST I HOME AND AWAY! - OPPBEVARTE DYRELIK I FRYSEREN I TRE ÅR! - UEKTE ARVING TIL DEN DANSKE TRONEN! - KASTET nesten BROREN UTENFOR KLIPPE! - SVINDLET REDD BARNA! - ER FINSK! - LÅ MED STYREMEDLEM - UTSATT FOR PENISHETS - STENGTE SEG INNE I KJØLESKAP! - SATTE FYR PÅ SELVBETJENINGSHYTTE PÅ HARDANGERVIDDA! EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 17 2002-skatten EMIL avis presenterer inntekten til utvalgte EMILere og viktige samfunnspersoner i året 2002. God lesning. Marin nanoteknologi. Marin er ikke bitre på EMIL over deres seier i fartskarkonkurransen 2004. På EMILs immball ble EMIL forært det nyeste innen skipsbyggerforskning, en såkalt slepebøtte. -Fair play er vårt prinsipielle ståsted, uttaler representanter for Marin. Det som tilsynelatende bare er en vanlig bøtte med tilknyttet tau, er egentlig avansert, moderne vitenskap, på folkemunne kalt nanoteknologi. På grunn av kraft/motkraft-prinsippet gir denne bøtta montert bak på neste års fartskar et bøttelass med fremadstormende Newton. Vi takker høyere makter for at edle prinsipper fortsatt finnes blant Marinstudentene. Prinsippskisse av hvordan nanoteknologi kan hjelpe EMILfartskar til seier også neste år 18 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Fem på stripa Spørsmål: Hva mener du om at store konsern deler ut crap til studentene på stripa? Camilla Larsen, Indøk -Det er helt greit. Trine Svendsen, EMIL -Det er veldig provoserende. Vi skulle hatt et crap-stempel. Kristin Lippe, Maskin Noen av selskapene er bra, for eksempel Tekna. Men Orkla kan pule seg i rompa. Magdalena Dessoulavy, komtek Nelly Mukamurenzi, komtek - Av og til er det artig, men det blir jo en del dritt å kaste etterhvert. Det blir vanskelig å flytte. - Bra når det for eksempel er bøker. Flyers som blir dyttet på oss er irriterende. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 19 Medisinsk spalte 20 Spør Dr. Sandis Yo, Dr. S! Jeg lurer på hvorfor vi gutta alltid får, hvordan skal jeg si det, stiv penis mens vi sover? Eller er det bare meg det er noe galt med? Er litt bekymret for hva dama kan komme til å si... Hilsen en som bare lurer. Hei på deg som lurer på slike ting! Nei, det er ikke bare deg det er noe i veien med. Samtlige menn som har fullført puberteten, og som ennå ikke har mistet potensen, har denne tendensen. Hva det kommer av er det ingen som vet sikkert. Det er faktisk ingen som vet hvorfor vi i det hele tatt må sove. Men det spekuleres i at vi under søvnen bearbeider alle inntrykkene som vi ble bombardert med da vi var våkne, og at dette bidrar til læring og til å takle følelsesmessige konflikter vi ikke gadd å ta oss av da vi var våkne. I dagens samfunn er det ikke til å stikke under en krakk at en god porsjon av alle budskap vi mottar har et aldri så lite snev av en tendens til å spille på sex. Ser du for eksempel en reklamesnutt, tabloidaviser eller porno eller lignende, kan du ikke la være å få et glimt av en mer eller mindre splitter naken dame. Dertil kommer alle de nakne damene som er på radio og i bøker nå til dags. Det er rimelig å tro at vi gutta, http://www.ntnu.no/emil som ettersigende i tillegg tenker på sex omtrent annenhvert sekund døgnet rundt, er dømt til å bearbeide dette i form av timevis av våte drømmer som manifesterer seg overfor kona eller samboer som multiple ereksjoner. Dette vil selvsagt farge din partners oppfatning av menns indre liv generelt, og deg spesielt. En alternativ og langt mer akseptabel teori, blant de enfoldige puritanske og konservative, er at ereksjonen er en ren hensiktsmessig kroppslig mekanisme for å unngå ufrivillig vannlating mens vi sover. Når penis er erekt er nemlig urinveien avstengt mellom urinblæren til penis. Dette hindrer at eventuell sæd som måtte komme til å ejakuleres skal fyke rett inn i urinblæren. Hadde den gjort det, kunne den blitt næring for bakterier og legge forholdene til rette for en smertefull urinveisinfeksjon (populististisk kalt ”flammekasterkuk” eller ”sveisepikk”). Under søvn kan denne samme mekanismen altså tjene til å unngå EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 relativt pinlige situasjoner. Det er jo et kjent faktum at små barn generelt har en signifikant større tendens til ufrivillig sengevæting enn voksne (p<0.000001). Men noe som skurrer litt med denne teorien er at det tross alt går noen år fra gutter slutter som notoriske sengevætere til de når puberteten og får ereksjoner i hytt og gevær. Så hva som egentlig er formålet eller forklaringen på ereksjon i søvne er ikke så godt å si. Men hvis du først er havnet i den pussige situasjonen at du er nødt å forklare deg med hensyn på dette fenomenet, så spiller det trolig ikke noen rolle fra eller til hva du angir som årsak. Så det samme kan det være. Når vi først er inne på dette pinlige emnet vil jeg gjerne benytte anledningen til å komme med et viktig budskap. La meg bruke noen snille metaforer, mens jeg sirkler rundt grøten i lett trav, til å komme med en oppfordring til alle dere ugifte/ikke samboere: Husk at når bien ankommer en ny og ukjent blomst, tager han alltid sin hanske på før han samler nektar – thi, den kan vise seg at være en nesle der brenner. Sagt på en annen måte: det er når du prøvekjører ei ny kjerre at det er viktigst å feste setebeltet skikkelig! Sagt på en tredje måte: bruk hue, bruk lue! (Og for de som ikke tok den, vil jeg utdype at med ”hue” så mener jeg kuk, og med ”lue” så mener jeg dong.. Og med ”dong” så mener jeg kondom. Og med ”kondom” så mener jeg gummi!). Håper det løste alle dine problemer! Hilsen Dr. Sandis! EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 21 Fagkom Kjell Petter Myhren Som kjent er det i denne komiteèn store og viktige saker i forbindelse med studiet blir diskutert, gjerne over en kaffekopp og et kakestykke. Spørsmål angående fagplanen, arbeidsmengden i fagene, prosjekter, midsemesterprøver og rapportskriving blir alltid diskutert. Nye ideer, eventuelle endringer, kritikk av dårlig forelesere og dårlig fagopplegg blir tatt med til programrådet gjennom de to representantene vi har der. Ny fagdatabase Fagkom jobber nå med å få opprettet en fagdatabase som skal gjøre det mulig å komme med tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk til og fra studenter om hva de synes om de valgbare fagene de har vært igjennom. Disse dataene skal ligge åpent for alle studentene ved energi og miljø, slik at når en skal velge fag kan en lese uavhengig kritikk om faget. Denne fagdatabasen bør gjøre det lettere å ta det rette valget. Vi mangler riktignok litt folk for å videreutvikle dette til et ferdig produkt. Om det er noen som vil være med, så send mail til emil-fagkom @stud.ntnu.no. Foreleserprisen Foreleserprisen er en pris som fagkom deler ut til beste foreleser hvert semester. Dette semesteret er det Mette Langås, foreleser i Statistikk, og Kjell Erik Rian, foreleser i Termodynamikk 1, som har fått prisen. Fagkom takker for stemmegiving og spreke forslag. Debattmøte Skulle du gjerne sett folk fra næringslivet, professorer og miljøaktivister i fri dresur under en debatt? Fagkom jobber med å få på plass et slikt debattmøte i vår-semesteret. Programrådet Hver høst trenger fagkom en ny studentrepresentant til å sitte i Programrådet. Den som tar over etter Sigrid, er Christer (Skotland, se neste side; Red.anm.). Han og Stine, som ble valgt i fjor, skal være studentenes røst i Programrådet. I Heisen Heismontørene streiker 22 Norske heismontører streiker igjen. Denne gangen er det arbeidsforholdene til fremmedarbeidere som står i søkelyset. Vi har vært i kontakt med et anonymt medlem av Heismontørenes Fagforening, som derimot har helt annen forklaring: - Æ blir oppgidd når æ sjer at friske og spræke ungdomma vælge å ta heis nårr dæm førr eksempel berre skal komm sæ ned ei etasje. Det e ittj de så e meninga med heisan. Det medføre alt for mykkje arbe førr oss, så derførr har vi valgt å lægg ned arbe. EMIL-Avis tar poenget, og oppfordrer herved deg som leser, til å tenke deg om neste gang du trykker på “HIT”. Heisen er for syke, svake og bevegelseshemmede mennesker! Dessuten er det sunt å gå i trapp. Stå imot fristelsen neste gang du ser en heis. Husk at heisen ikke er noe leketøy, men et transportmiddel for syke og bevegelseshemmede mennesker! http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Revolverintervju med den nye studentrepresentanten i programrådet: - En mann med store visjoner Kjell Petter Myhren Fremfor oss sitter en lyshåret blid kar i rød anorakk, Christer. Før han kom til Trondheim for å studere, levde han et anonymt liv sammen med vennene sine i Enebakkskogen, som grenser til hundremeterskogen. Christer påstår at han tidligere har gått på skole og vært undertøysmodell for Cubus, en påstand som enda ikke er bekreftet. Når vi ser de gylne lokkene og den oljeglatte tungen skjønner vi godt hvordan Christer har klart å smiske seg gjennom livet Under studiet av energi og miljø, har Christer slått ut i full blomst. Han er i dag innehaver av en rekke verv. Han er blant annet gruppeleder i ISFIT, fut i EMIL, leder for natur og ungdom sitt studentlag, og nå altså studentrepresentant i programrådet. “Hvordan ville ditt drømmestudium vært?”, spør vi. Christer blir plutselig stille, det gode smilet forsvinner; han tenker. Så plutselig bobler det frem ideer. “Jo”, utbryter han, “Man burde starte med med energi og miljø.” (Fagkom informerer her at f.o.m. neste år ligger dette faget i høstsemesteret) og termodynamikk. “Fag som hydrogen og brenselceller burde også ligge i de første årene, og så skulle man hatt et helt semester med Ex-phil, litt matte 3 og opprettet et ”miljøaktivisme”-fag som obligatorisk fag i fjerde klasse.” Christer mener også vi burde hatt mer naturfag og litt O-fag. Formidlingen av stoffet burde vært realisert mer gjennom film, multimedia show og viritual reality. “Phuu”, tenker vi. Hvordan skal dette gå? Har vi valgt rett mann til jobben, med så mange ville ideer kan man begynne å lure! “Hva synes du om avkrysningsprøver?” “Dårlig”, svarer Christer bestemt. Han er fullstendig enig med oss i at det er et tegn på fattigdom fra Universitetets side. Så lener han seg over bordet ser meg bestemt inn i øynene, og spør: “Skal man krysse seg gjennom livet?” Enda godt han er imot avkryssningsprøver tenker vi. “Hva synes du om kvalitetsreformen da?” “Midtsemesteruker er bra”, utbryter han og ler, “fint hvis man kan få jobbe litt på egen hånd, men det må ikke bli noen ferie” sier han bestemt, “langhelg er EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 bra, men ikke ferie. Ok, litt ferie men bare litt.” Denne mannen har tydeligvis sansen for det seriøse og målrettede mennesket, som vet hva det vil. Dette er bra for den stillingen han nå skal besette. “Christer, hvordan skal du få gjennomslag for dine ideer i programrådet, da?” Han lener seg bakover i stolen og ser ut i lufta. “Bake kake og love dem gull og grønne skoger”, sier han. “Jeg har alltid smisket meg gjennom livet”, kommer det tørt. Og vi er enige; Det er ingen som kan motstå Christers blikk. Så blir han alvorlig igjen, lener seg over bordet og sier: “Naturgass er ikke miljø.” Og med disse ordene ønsker vi ham lykke til i programrådet og møter med Olav Bolland. http://www.ntnu.no/emil 23 Konsertanmeldelse: Gamle menn om igjen En Storsal fylt med studenter som kunne vært barna til gutta på scenen tar av, løfter taket. Og slik forblir det i nesten to og en halv time, før vi vandrer lykkelige ut i natten. DeLillos har nok en gang innfridd fansens krav om å spille alle de gode gamle sangene som vi har hørt så mange ganger før. Sport og Kultur Sverre Skalleberg Gjerde 24 Men hvorfor er det slik? Hvordan kan en gjeng med middelaldrende musikere klare seg på det de gjorde for mange år siden? Hvorfor kommer vi tilbake for å høre på den samme konserten år etter år? Er vi kun ofre for en kynisk, kapitalistisk musikkbransje? Med en slik sunn, kritisk holdning la vi i vei til Samfundet, fast bestemt på å få alle våre tvilende spørsmål besvart. Dessverre fadet den kritiske holdningen allerede under åpningssangen, til tross for at dette var en av bandets noe mer “ukjente” sanger. Og i det “Suser av gårde alle mann” ble dratt i gang, forsvant siste rest. Herfra og ut var det kun snakk om å nyte utrolig bra, norsk musikk, med kvalitet, tekster som tåler morsmålet og et band som gir alt. For er det kanskje ikke der styrken til DeLillos ligger? Spesielle tekster som alle får et forhold til. Hvem har ikke et familiemedlem som har blitt mobba under “Kokken Tor”, eller kjenner igjen “Neste Sommer” - følelsen. For ikke å snakke om det å traske hjem en sen kveld midt i din egen “Bygdø Allé”, http://www.ntnu.no/emil dødssliten og lykkelig etter en bra kveld på byen, og veldig klar for senga. Legg til at Lars Lillo Stenberg har en kul stemme, attitude på scenen, aldri safer - og alt ligger til rette for en uventet lang, og hyggelig kveld. Og da bør det helst være med alle våre gamle venner, gjerne ispedd en og annen ny bekjent. I dette selskapet var kun “S’il Vous plait” og “Smilet til Cecilie” savnet, noe som de aller fleste kunne se gjennom fingrene med. Da gjenstod vel bare et spørsmål å besvare: Er vi ofre for en kynisk musikkbransje som ikke gidder å tenke nytt? Svaret vites ikke, og egentlig brydde vi oss vel ikke så mye der vi stod og skrålte for full hals, vel vitende om at vi ikke kom til å ha stemme dagen derpå. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 EMIL-førstis tar bronse i turn-EM EMIL-Frøyd i turn-EM Ukjent for de fleste har vi en toppatlet i førsteklasse på EMIL. Den 20 år unge Lars Frøyd bruker nemlig tiden sin til å hoppe og sprette rundt i noe som likner en trikot. Denne høsten kuliminerte det i en 3. plass i EM i turn i Østerrike Skalleberg og Holten Lars har nå holdt på med turn i ti til elleve år, og har allerede deltatt i flere EM og noen nordiske mesterskap. I tillegg har han samlet en del norgesmesterskap med klubben sin, STAG. Det mest naturlige spørsmålet å stille vår unge Emiler var selvsagt: - Hva følte du da dere sikret bronsen? - Det var en helt fantastisk følelse. Vi hadde ambisjoner om å nå finalen, (dvs. blant de ti beste red.anmod.) men hadde ingen reelle forhåpninger om å ta medalje. I finalen lå laget på 3. plass før siste runde, men det var fortsatt to lag som kunne slå dem, hvorav det ene, et russisk lag, lå svært nære. Siden Norge var først ut, ble det noen nervepirrende minutter før det ble klart at de vant med 5 hundredels poeng (knappest mulig margin, red.anmod.). - Det utspiltes svært minneverdige gledesscener, med tårer og gruppeklemmer, minnes vår helt. Det norske laget poserer stolt med bronsemedaljene rundt halsen. Lars Frøyd finner du i midten på første rekke Til tross for stor suksess på trampolinen føler ikke Lars at han har måttet ofre alt for mye for turningen. - Når du synes noe er så gøy som jeg synes turn er, så føles det ikke som et offer, selv om det har blitt noen timer med blod, svette og tårer. På grunn av en ankelskade var ikke oppladningen til mesterskapet ideell for Lars. Men han satser videre, og håper han snart kommer tilbake i full trening igjen. Kanskje du kan gjøre oss stolte over å ha deg som EMILer flere ganger? EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Og helt til slutt: Vi har forstått at troppen din (bestående av gutter) ble satt sammen med en jentetropp fra Sørlandet for anledningen, og naturlig nok lurer man på hva du synes om jentene der? - Veldig søte ... hyggelige, svarer han kort, svært brydd over spørsmålet. NB! I Østlandsposten har de utelatt Lars’ navn fra artikkelen om EMbronsen, noe vi i EMIL-avis selvsagt reagerer sterkt på. http://www.ntnu.no/emil 25 Vi er alle ind. økere. Slakt av leder Jeg foreslår at EMIL-Avis sender forrige utgaves leder rett til slakteriet. Jeg skal i det kommende tillate meg å demonstrere grundig bruk av slakterkniven. Leserbrev Magiker? Eller rævkøyrande kapitalistsvin? 26 Eg registrerer at vår kjære finansminister Per Kristian Foss på sida også er magiker. På den uegoistiske vitjinga han hadde lagt hit til “haugen” for å opplyse oss undermenneske om sitt omstridte statsbudsjett sine skjulte genialitetar, klarte han nær sagt med eit pennestrøk å gjere oss alle til ind. økere. Jeg vil i platonisk ånd dele kritikken i to verdener. Først ut er kritikk på skyggebilder i hulen-nivå. Redaktøren skriver:”men man har ikke sjangs til å rekke 0815forelesningen når Mercedesen er tom for flybensin.” For det første må jeg arrestere redaktøren når det gjelder prisnivået på flybensin. Nyere forskning viser at flybensin er billigere i innkjøp enn vanlig bensin. Men dette blir saken irrelevant på grunn av neste betraktning: Som ALLE vet eksploderer biler som bruker flybensin i beste Ateamstil fordi dette drivstoffet har for høyt oktantall. For, som hr Foss opplyste meg om; “Det er ikke hvor mye penger dere har når dere studerer som bestemmer hva dere studerer, men hvor mye penger dere tener etterpå.” Tusen takk hr Foss, eg kan nesten ikkje venta til eg kjem ut i arbeidslivet og kan tena pengar! Er det mulig hr Foss har lært av sine likemenn det å komma på besøk og sjå offera djupt og alvorleg inn i augo medan han tek dei i toer’n? Helsing $$$$$$ http://www.ntnu.no/emil Dust! Kritikken på ideplan består av følgende: Det at EMILAvis på lederplass gir uttrykk for at de støtter opp om et sutre- og syteforslag som dette med økning av studiestøtten er i seg selv hårreisende, tatt i betraktning at ressursbalansen i verden, er skjevere enn Bill Clinton på 70-tallet. Prøv ikke å gjemme dere bak ironiske holdninger, da ironien, som ALLE vet, døde på 90-tallet. Hilsen en skuffet leser av EMIL-Avis. Håpløst av Krigskom Jeg synes det er forkastelig at Krigskom deler ut Krigskomblomsten til readme! Ved å skrive ut en hel haug reklamelapper for sin egen avis, viser readme at de ikke tar printerkøstoppingen på alvor i det hele tatt. De bruker masse døde trær for å reklamere for seg selv. Og hvorfor i all verden reklamerer de for en avis som uansett er gratis? Dette burde Krigskom ha sett mye nøyere på, før de kaster om seg med de dyrebare blomstene! Det blir nesten som da Paven var nominert til fredspris, alle med litt vett i skallen skjønte at han ikke fortjente den! Håper dere tenker dere nøyere om før dere deler ut neste blomst, og at den da går til noen som virkelig har fortjent den. Hilsen ivrig blomsterkriger EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Vidsyn og vilje blant studenter Kvardagen på Gløshaugen kan i lengda bli svært einsformig. I eit snevert miljø som dette, er det lett å verte opphengt i det faglige, og ein kan etter kvart mista vidsynet. Det er viktig å vera klår over faren i dette, og forsøkje å motverke dette ved å oppsøke andre delar av verkelegheita. Om du berre er oppteken av pensum og om å gjere gode resultat på eksamen, utviklar dette deg lite som person. Eg kom til å tenke på dette når eg ein dag for ikkje lenge sida deltok på ei gjesteforelesning med Odd Hoftun. Han har vore i Nepal i nærare 40 år som vattenkraftekspert, og vitja Hovudbygningen for å drøfte Noregs mogelegheiter for framtidig samarbeid om utbygging av vatnkraft i Nepal. I tillegg gav han ein grunnleggjande gjennomgang av landets historie og politiske situasjon. Berre 1% av vasskraftpotensialet i dette landet er utnytta. Dette burde med andre ord være eit særs interessant foredrag for studentar ved Energi og Miljø, om ein er ute etter givande og annleis jobbmogelegheiter. Oppmøtet tyda ikkje på dette. Totalt møtte det opp 10-15 studentar, og av desse kunne EMIL-studentane utan problem teljast på ei hand. Eg tykkjer det er skuffande at så få nyttar seg av ein slik mogelegheit. Forelesinga gav meg betre kjennskap til ein annan del av verda, og fekk meg til å tenkje over kor mange andre viktige problemstillingar ein vert stilt overfor i ein jobbsituasjon, enn dei ein lærer å takle her på haugen. Denne timen gjorde meir for min motivasjon og engasjement for utdanninga enn kva ti matteforelesningar kunne ha gjort. Mi oppfordring til alle studentar er å legge teknologien og eksamensjaget på hylla ein gang i blandt, og setje seg meir inn i andre saker. Helsing frå oppgitt fysmat-student. Linjeforeningsflørt Opplyste hoder i de rette miljøer synes å ha fått vite at der spekuleres i å opprette vennskap til en veninnelinjeforening til EMIL. Det kan leses ganske mye mellom linjene i det at man ønsker en veninneforening, og ikke en venneforening. Ryktene sier videre at følere er sendt ut oppover til Kwakiutl, sosial-antropologenes linjeforening. Initiativet er godt, lykke til og gi gass. Lesaren meiner at det er særs skuffande at ikkje fleir møtte opp til foredrag om utbygging av vatnkraft i Nepal. Meninga med kaffien Svært mange studentar brukar å kjøpe kaffi under pausane i forelesningane, og tek gjerne med seg koppen inn til neste time. Dette meiner eg er ei rå vanæring av drikken. Forelesning og kaffidrikking er gjensidig utelukkande aktivitetar, som gjerne går ut over eins konsentrasjon om kaffidrikkinga. Kaffi skal nytast i ro og fred ved frokostbord og avis, eller i hyggeleg samtale med vener, på kafé, kantine, eller heime. Helsing gourmetkom EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Gourmètkom informerer om korleis kaffi skal nytast http://www.ntnu.no/emil 27 Norsk hopp i medvind Teknikk og viten De som trodde at NTNU og sport var ukompatible strømninger; tro igjen! Hvor er det bartebyens Ingebrigtsen kommer når bakkene er tomme for snø og han skal ha seg litt oppdrift i skjegget? 28 Dypt inne i strømningsteknisk lab er Håkon Skjerstad, en indøker på tredje året, i gang med å gi norsk hoppsport et par sårt trengte kiloNewton i ryggen. Med seg på laget har han en 1:1 størrelse mannedokke, hoppdrakt, hjelm, støvler, hoppski og en drill, for ikke å glemme den største vindtunnellen man kan oppdrive i hele Gløseland. Forsøket inngår som del i faget eksperimentell metodikk. EMIL-Avis ser muligheten for at noen her kan ha blitt http://www.ntnu.no/emil bestukket med opptil flere par hoppski for å gjennomføre denne typen eksperimenter. EMIL-Avis presenterer noen av de grensprengende resultatene av eksperimentet: -å kle på en fullstendig likegyldig person fullt hopputstyr er en krevende operasjon. -når dette først er gjort takler personen fint alle vindmessige utfordringer, i hvert fall når han er skrudd fast i et stativ. -Noen mener“ at X' er den vinkelen som gir feitest oppdrift. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Spillanmeldelse Deluxe Skijump 3 - Luksus for alle penga Thomas Haugsten Hansen I det den nye versjonen av deluxe skijump popper opp på hjemmeområdet mitt, sitrer det i hele kroppen. Eksamensperioden nærmer seg, og mange verdifulle eksamenslesingstimer skal kastes bort på den beryktede kattelaben, laben der tid kan forsvinne (se EMIL-Avis 0204). Ved første øyekast virker spillet ikke nevneverdig forskjellig fra det forrige, men akk, hvor feil en stakkars spillanmelder kan ta. Grafikken har blitt råere, bakkene flere og større, og spillbarheten betraktelig bedre. Den nye funksjonen, der man ikke bare styrer sin vertikale posisjon i lufta, men i tillegg må ta hensyn til sidevinder, er litt vrien å få taket på til å begynne med, men etter noen hopp bør dette hinderet kunne overvinnes. Det skader heller ikke at man kan se alle hoppene sine i reprise fra en rekke kameravinkler. Spillet kan lastes ned på www.mediamond.fi. Demoversjonen er gratis, men søker du de største bakkene og de råeste svevene anbefales det å gå rett på fullversjonen av spillet. Dette gjøres ved å laste ned demoen, og så betale Følelsen i det man letter fra hoppkanten er ubetalelig. 8.50 euro (prisen for EU-land er noe dyrere, den ligger på 9.99 EUR). Man får da en kode man taster inn i demoversjonen, også er det bare å kjenne vinden i ansiktet i det man letter fra hoppkanten og svever inn i en verden av snø, ski og sportsglede. EMIL Visebok - Det er best med levende musikk! Bjarte Grytli Seim På strategiseminaret for noen helger siden ble det foreslått å lage en “EMIL visebok”. To sangglade/gale sjeler tok på seg denne frydefulle oppgaven, Pia og jeg...:) Vi ønsker å samle alle sanger som har betydning for EMILs medlemmer i én visebok. For som min mor alltid sa, “Det er kjekt å ha visebok når man skal på koietur, imponere damer eller dra på strategiseminar...”. Vi veit det er et stort og langvarig prosjekt, så vi kommer antagelig til å gi ut et sanghefte i første omgang. Men vi ønsker ikke bare å samle musikken. Vi vil også synge EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 og spille til musikken i ny og ne. Derfor kommer vi til å arrangere de legendariske “EMIL-sang-kveldene” der det blir mulig å være med for alle. I denne musikk/visegruppa kommer det også til å være behov for folk som kan spille. Så jeg oppfordrer alle som kan spille noe og har lyst til å lære mer eller lære bort litt til å bli med. I tillegg håper vi alle som har en sang eller flere de er glade i sender inn forslaga til bjarteg@stud.ntnu.no. Tore Tang og Reinert med Beine’ er med for de som lurte... http://www.ntnu.no/emil 29 Hurra for prinsippfaste menn! Thomas Haugsten Hansen Kommentar -Kondomer beskytter ikke mot aids. Aids-viruset er ca 450 ganger så lite som spermiene, og trenger lett igjennom små porer som finnes i alle kondomer. Denne uttalelsen kom i et program kalt «Sex og synd i Pavestaten» som jeg så på NRK i begynnelsen av oktober. Mannen som kom med uttalelsen var ikke heksedoktor i en stamme som bor i urskogen på Madagaskar, men kardinal Alfonso Lopez Trujillo, president for Det pavelige råd for familien. Når kardinalen blir konfrontert med at alle seriøse forskningsresultater viser at det ikke finnes slike porer, svarer han enkelt og greit: - Der tar de feil. Dette er et ubestridelig faktum. 30 Ifølge tall fra WHO har aids tatt livet av 20 millioner mennesker, i tillegg til at minst 42 millioner mennesker er smittet. Den katolske kirkes løsning på dette er tydeligvis å spre et budskap om at kondomer er ubrukelige. Noen mener faktisk at bruk av kondomer gjør at hivviruset sprer seg raskere. -Aids har vokst på grunn av at kondomer er lett tilgjengelige, sier erkebiskopen av Nairobi i Kenya, et land der ca en av fem er smittet av hiv. En arbeider ved et aids-senter i samme land forteller at enkelte prester til og med har sagt at kondomer er smurt inn med hiv og aids. Hvordan kan Paven la den katolske kirke spre en kampanje som medvirker sterkt til at millioner av mennesker dør? Det er tydelig at verdens helligste mann synes prinsipper er viktigere enn menneskeliv. På AIDS-konferansen i Bangkok i år ble det sagt at 60 prosent av kvinnene som er blitt smittet bare har hatt en partner. Selv om disse tallene er usikre, viser det at søkelyset må rettes mot kjønnsproblematikken knyttet til aids. Afrika er verstingen på dette området. Hva hjelper at kvinnen er trofast, så lenge mannen tar for seg som han vil? Kjønnsrollemønsteret i Afrika vil sannsynligvis ikke endres på mange år, men hvis man i det minste kan få mannen til å bruke kondom kan en tragedie av enda større dimensjoner enn den vi ser i dag unngås. Mange hevder at det vil være vanskelig å få menn på andre kontinenter til å bruke kondom, http://www.ntnu.no/emil siden de er påvirket av en kultur der de skal bringe familien videre og få så mange barn som mulig. Katolsk.no skriver: “Den afrikanske mannens motstand mot å bruke kondom henger sammen med det syn at det er mannens religiøse plikt og formål å få mange barn.” Den katolske kirke tror tydeligvis at det som da hjelper er å fyre opp under prevensjonsmotstanden. Det finnes også en annen løsning. Gi folk riktig informasjon, og la dem tenke selv. Slutt med religiøs hjernevasking og regelrett spredning av løgner! En annen ting som sjokkerte meg da jeg så det ovennevnte programmet på NRK, er at mange lot være å bruke kondom fordi kondomene ikke er 100 prosent sikre. Riktig bruk av kondom reduserer risikoen for å bli smittet av HIV med ca nitti prosent, og det må da være bedre å ha nitti prosent sjanse til å overleve enn null prosent sjanse? Når vi vet at så mange som nesten en av fire har AIDS i visse land, er egentlig valget jævlig enkelt: Man kan bruke kondom og leve, eller man kan la være og dø etter pluss minus fire forskjellige sexpartnere. Hadde dette vært allmennkunnskap i Afrika, slik det er i vår del av verden, tror jeg AIDS-tallene hadde begynt å synke. Det er derfor opplysningsarbeid er så viktig, og derfor vatikanet må slutte å spre løgner. En annen problemstilling er hvordan landene som er hardest rammet av viruset skal få tak i nødvendige midler. USA er viktigste leverandør av kondomer til U-land, og det er vel ikke noen hemmelighet at gode, gamle konservative Georg Busk Jr. i stor grad støtter Vatikanet i synet på kondombruk. Det er faktisk slik at rådgivningsklinikker og hjelpe-organisasjoner overhodet ikke får snakke om abort hvis man skal få amerikansk støtte. Buskregjeringen forsøker i tillegg å hindre FN i seksualopplysning og prevensjons-veiledning for tenåringer. De vil ikke være med i en global kampanje mot HIV/ AIDS, men vil heller starte et eget amerikansk AIDS-fond. Nok en gang føler jeg trangen til å rope hipp hurra for prinsippfaste menn, mens det telles opp flere og flere lik. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Og plutselig er jeg tilbake i barndommen. Det er sommer og sola speiler seg i sjøen. En neve bjørnebær er fortært, og den søte, syrlige smaken av sommer fyller en liten barnemunn. Skolen er ferdig for dagen, og foran oss ligger sjøen sensommervarm og venter... En hverdag, men likevel et fargerikt bilde i hukommelsen. Og det slår meg at de fleste minnene mine er nyanser av hverdager som hver og en skiller seg litt ut fra alle de andre, og sammen skaper de “min barndoms verden”. Petit Hverdagsliv John Amund Karlsen Enda en dag på skolen er ferdig. Det er mørkt ute. Sola forsviner tidlig bak gråkallen, frostrøyken stryker ømt om kinnene mine mens jeg triller ned fra Haugen, forbi Samfundet, over broa hjem. Dagene går. De glir over i hverandre, visker hverandre ut i kraft av sin egen monotoni. Det samme skjer hver dag. Du står opp, går på skolen, drar hjem, spiser middag og fordriver de siste timene før du kan legge deg med god samvittighet. Hverdager; hver dag lik de andre. Evig monotoni. Rutiner, gledeløs venting. Venting på helga. Venting på helga. Vi lengter etter noe å fylle dagene med. Noe som gir livet vårt mening, noe som Så kommer helga. Som en oase i skiller dagene fra hverandre. Noe som hverdagens ørken. Slappe av etter ei gjør hver dag til et lite minne. En hard uke. Feste, ha det artig, gjøre hverdag med sin egen lille nyanse, som ikke-hverdagslige ting for å distansere sammen med alle de andre dagene seg fra hverdagen som du vet kommer. skaper et stort og fargerikt bilde: Livet Du slipper ikke unna. Like rundt ditt. søndagen ligger en ny grå og trist Tankene flyr her jeg sitter en mandags mandag og venter, og dagene snegler kveld og tenker tilbake på min egen seg på ny fremover. Lange dager på masse av hverdager. Finnes det skolen. Kaldt og mørkt - evig venting. nyanser? Farger? Kanskje et motiv? På samme måte som disse minnene hvor trivielle de enn måtte være - er med på å skape det bilde jeg har av barndommen min, vil også de hverdagene jeg nå opplever som triste og grå, ha sin egen lille nyanse. En nyanse som er med på å skape et fargerikt minne fra mine år som student. Og jeg tenker tilbake på dagen som har gått, hvor full den har vært av glede, latter, vennskap. Et klapp på skuldra av noen som bryr seg, et blikk på tvers av en forelesningssal, en glad gutt som nynnende sykler ned høyskolebakken mens frostrøyken stryker meg ømt om kinnet mens jeg sykler hjem. En hverdag, så levende og livlig som bare en hverdag kan være! Og tankene mine blir sakte sendt på vandring til barndommens grønne vår av den melankolske musikken som fyller rommet, og snart er jeg borte... Kommentar EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 31 VI HAR FÅTT PRIS!!! I forrige utgave av Data- og komtekstudentenes egen avis, readme, blir EMIL-Avis tildelt den prestisjetunge prisen readme-RAM-brikken. EMIL-Avis‘ redaksjon bukker og takker og lover å gi prisen en hedersplass på kontoret, eller rettere sagt, i permen vi har fått tildelt på kontoret. Når det gjelder KrigsKOMblomsten, som EMIL-Avis ikke har noenting med å gjøre, siden det er komiteen Krigskom som deler den ut, får EMIL-Avis opplyst av kilder i Krigskommiljøet at den er underveis. Den spesialimporterte blomsten ble ved første forsøk borte i det den skulle fraktes på lamaryggen over Andesfjellene, og det mistenkes at ind.øk har vært på røvertokt. Ny blomst har blitt bestilt, og blir av sikkerhetsårsaker i skrivende stund fraktet under Atlanterhavet i ubåt. De uforståelige skrivefeilene som av en eller annen grunn snek seg inn i readme-navnet i forrige utgave må det også være ind.øk som står bak. Vi håper Red.mea har tålmodighet til å vente et par dager på ny blomst. Som et tips til neste RAM-brikkeutdeling vil EMILAvis foreslå den koselige gråhårede mannen som sørger for at PC-ene er friske og raske og operative til enhver tid. Han har så sannelig fortjent prisen. 32 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Innerdalstur 2004: - Til topps med Arr.Kom komme fram. Dette bød på enkelte problemer i mørket, men vi kom da til slutt fram til stølen. Når vi våknet på lørdagen kriblet det i beina. Vi ville ut og opp på fjellet. Planen var å gå opp til foten av Innerdalstårnet. Så skulle vi se når vi var kommet dit hvor mange som ville prøve å bestige det flotte fjellet. De som ikke følte for å klatre opp fjellsida kunne bli med å gå en litt mindre strabasiøs tur videre innover dalen. Det var ca halvparten som ble med oppover fjellet og ca halvparten som ble med videre innover dalen. Turen oppover fjellet var en skikkelig strabasiøs ferd og mot toppen måtte man til og med småklatre litt. Av de som startet på ferden oppover fjellet var det bare seks som kom helt til toppen. De fikk oppleve en helt utrolig utsikt. Tåkeskyene Innerdalstårnet - et mektig skue som så veldig skumle ut tidligere på dagen hadde lettet og man kunne se ut over et utrolig vakkert landskap. Joar Hylland Mikkelsen Fredag 24 september i høst var det på nytt klart for den årlige innerdalsturen til arrkom. Vi var en gjeng på ca 20 stykker som møtte opp utenfor hovedbygget denne dagen, klare for å vende nesa mot innerdalen. Det var flere av oss som aldri hadde vært med på turen før og forventningene var skyhøye. Været i dagene før turen hadde vært av det våte slaget, men værmeldinga fortalte at man kunne håpe på oppholdsvær med gløtt av sol. Det hele så veldig lovende ut og alle gledet seg til å komme av gårde. Da vi hadde sittet sånn passelig lenge i bilen og begynte å bli litt lei, kom vi endelig til krysset der vi skulle ta av til Innerdalen. På grunn av det voldsomme regnværet som hadde vært den siste tiden gikk elva så stor at den et stykke oppi dalen gikk over veien. Det var imidlertid ikke verre enn at vi klarte å kjøre over slik at vi kom oss opp til parkeringsplassen. Der satte vi fra oss bilen og tok beina fatt. Det var blitt mørkt, noe som vanligvis ikke ville by på problemer for turen opp til stølen. Denne gangen var derimot vannstanden i innerdalsvatnet så høy at vannet stedvis sto mellom tjue og tredve cm over veien. Dette gjorde at vi måtte gå litt opp i skogen for å EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 De som ble med på turen innover dalen angret heller ikke på valget. Det ble en kjempefin tur det også. Flere av dem gikk helt inn slik at de kunne se ned i sunndalen. I gjengen som var med til innerdalen var det også to jegere. De hadde lagt ut på en ordentlig langtur. De startet før oss andre om morgenen og kom tilbake etter oss om kvelden. Da de kom tilbake hadde de noe spennende å fortelle, de hadde fått gleden av å se en lys levende jerv. Ryper så det derimot ut til å være dårlig med. Etter en bedre middag ble det peiskos med forskellige spill og morro. Geni var en slager, selv om det var irriterende for noen at alle spørsmålene om sport gikk ut på hvem som vant ymse grener under OL i 1988. Søndagen var dagen vi skulle hjem, men først skulle vi spise frokost og vaske. Vaskinga gikk som en lek. Vi var mange og alle tok ansvar for sin del, så det ble ikke så mye å gjøre på hver. Da vi var ferdig med å vaske tok vi et vemodig adjø med stølen og begynte å gå nedover mot parkeringsplassen og alle bilene. Innerdalsturen til arrkom hadde igjen vært en suksess og vi gledet oss allerede til neste år. http://www.ntnu.no/emil 33 Snylting på høyt plan: - Carpe diem! EMIL Avis har i en lengre periode vært utsatt for hets og trusler om knuste kneskåler etter at spalten ”Ferie for flat lommebok”(FFFL) ble lagt ned grunnet en lottoseier november 1992. Nå er imidlertid pengene svidd av på bingo og det er dermed klart for nye reportasjer fra billige reisemål. ingeniørspirer fra hele Europa. Med andre ord en god sjanse til å sjekke om håpløse, tørre, drepende kjedelige ingeniørvitser er et internasjonalt fenomen. Kursene har ofte en liten deltakeravgift på noen lusne Euro, men ellers dekker BEST kost og losji. Dette var altså en klar innertier for FFFL, og et kurs senere stod vi igjen med både faglige og sosiale lærdommer. Faglige lærdommer: Alle franske byer har et Eiffeltårn-plagiat. Lyon er intet unntak. Klokk und Schreiner I hele ti dager ved månedsskifte august/september levde EMIL-Avis utsendinger i sus og dus på bekostning av det franske næringsliv i den sjarmerende byen Lyon. Fem måneder tidligere gikk de samme to skribentene ned stripa på Gløshaugen. En gjeng unge mennesker med BEST trykket på tskjortene blæstet i beste BadComstil om reisemål i hele Europa. Disse fremadstormende menneskene 34 kunne fortelle oss at BEST er en organisasjon for og av teknologistudenter i Europa. De arrangerer kurs på 10-14 dager omkring i Europa. Temaene på disse er vanligvis knyttet opp til en teknologisk utfordring, men kursene kan også være av sportslig karakter. Med temaer som varierer fra ”How to increase the value of our waste” til ”Trekking in Makedonia”, burde det være mulig for til og med den fortapte kybernetikkstudent å finne noe interessant. Normalt deltakerantall på sammenkomstene er 20 http://www.ntnu.no/emil BEST Lyon hadde lagt opp et noe behagelig faglig opplegg. Det var med andre ord aldri fare for overanstrengelse eller høyt blodtrykk. Rent bortsett fra at forelesningene startet før hanen vanligvis galer i August, var det mer en ferie med faglig innhold enn noe annet. Men for all del, det klages ei over 10 dager under Lyons strålende sol uansett! Kurset het “Sustainable development – how to increase the value of our waste”, noe som I grunnen burde trekke like mye oppmerksomhet fra engasjerte EMIL’ere som Teknas aksjekurs drar blåskjortene fra Ind.øk. Det var kanskje litt naivt å tro at en skulle komme hjem med redningen for fremtidige generasjoner i baklomma, men tittelen gav så absolutt forhåpninger. Kurset besto av forelesninger, bedriftsbesøk og en visitt på universitetets biologiske avdeling for en innføring i biologisk bekjemping av skadedyr. Ja, vi er fortsatt ikke helt sikre på om akkurat EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 Framtid” ble spikret i ’87 var det selvfølgelig også interesante forelesninger og bedriftsbesøk også for EMIL-Avis utsendinger. Temaer som resirkulering av søppel og Ferie for flat lommebok. Montgomery Burns stiller. Vanligvis er et BEST-kurs mer krevende, rent faglig sett. BEST Lyon er derimot nettopp født og må få lære å krype før de begynner å gå. En kan ikke forvente prikkfrie arrangementer fra nybegynnere, eller hva? Vi viste i hvert fall stor forståelse, og lo hele veien til ølreolene på nærmeste ventilerte supermarked. Bare for å bli ferdig med norsk navle-beskuing i denne artikkelen er det nok ingen overdrivelse å si at Norge ikke ligger på latsiden når det gjelder bærekraftig utvikling. Bare for å sette det i et passende lys kan det nevnes at ordet ’bærkraftig’ ikke finnes på italiensk eller russisk. Litt kjipt utgangspunkt det der. Men selv om nordmenn har fått kommisjonsleder Gro på maten siden ”Vår Felles bygningsmasse, bedrifters ISO-sertifisering og kjernekraftverk burde gjøre en gjennomsnitts EMIL’er klam i hakket, så bortkastet tid var det definitivt ikke. Det hadde bare vært ønskelig med noe mer, i både mengde og omfang. Som sagt skyldtes dette bare litt startvansker for Lyon, og vi har ingen problemer med å anbefale BEST-kurs på alle mulige måter. Sosiale lærdommer: Med ungdom samlet fra Spania, Italia, Portugal, Finland, Belgia, Slovenia, Frankrike, Østerrike, Estland, Ungarn, Russland, Polen, Romania og et utskudd fra Colombia samlet på et sted er mulighetene for økt kulturforståelse så absolutt EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 tilstede. En utmerket sjanse til å teste om fordommene dine stemmer. Klokken 03:21 den første kvelden tikket den første lærdommen inn; Det er bare nordmenn som blir overstadig beruset på fest. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner. Russland var allerede i seng med knuste briller og Finland hadde kommet med uttalelser som ”How can they dance when they are sober?” Det var vel å merke etter at edru festdeltakere drog i gang Macarenadansen for syvende gang. Men uansett, den berømte Norwegian stifness er altså ikke norsk, men nordisk. Franskmenn viste seg å være en gedigen skuffelse i forhold til fordommer. Den berømte arrogansen var byttet ut med udugelighet. I tillegg var de vennlige og imøtekommende. Det neste blir vel at de lærer seg Engelsk. Østerrikere har jo bart og brunskjorter i blodårene, men viste seg i grunnen å være både høflige, vennlige og morsomme. Allikevel, i diskusjoner om den tredje verden gir enkelte uttalelser kalde gufs fra fortiden: ”Argh! Let them fix their problems themselves!” Alt i alt var i grunnen møte med disse menneskene på kontinentet utelukkende en suksess. Det viser seg at kulturforskjellene over landegrenser ikke er større enn fra Bærum til Stjørdal, og kvalitetsmennesker finnes over alt. Vend nesen utover dine grenser, EMIL’er! Carpe diem. http://www.ntnu.no/emil Ferie for flat lommebok det skyldes fransk udugelighet eller bare en misforståelse... Relevant eller ei, dagens faglige innhold var som regel over ved lunsj. 35 Skjeve hornhinner: - En dag i Arnes briller Synes du kretsteknikk er kjedelig? Hold ut, gjennom årskursene skal du få stikke fingrene i mange rør og dingsedangser. Her sett gjennom brillene til Arne. T.v: Personlig datamaskin Military applications of blast simulators. Bok 1 av 99. Trygve: Oi så stor den er! Hallvard: Rottefett! 36 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 På vei til mer ekstrem teknologi Lance Armstrong; Hvilepuls < 19 En av mange strømninger i norsk rocks historie. Dette er saken: Arne Marius Ditlefsen er nyvalgt styremedlem og leder av EMIL-Smørekoppens revy 2005. Mange av dere lurer sikkert på hvordan er dag i Arnes sko er. Siden Arnes sko ikke passer noen av medlemmene i redaksjonen har vi istedet forsøkt å gå en dag i Arnes briller. EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 37 Skrekkscenario frå verkelegheita: - Trondheim vert nytt Atlantis ! Nyare forsking kan med litt godvilje tyde på at Noreg står i fare for å synke i havet. For ikkje lenge siden stod nesten heile Trondheim under vatn. Myndegheitane ville ha det til at store nedbørsmengder hadde skulda, men EMIL-Avis veit betre. Thomas H. Hansen Ei rekke nye rapportar tyder på at Noreg står i fare for å miste ein stor del av kystlinja si til Neptun i løpet av nokre få år. Dei fleste av disse rapportane prøver seg med ein spansk ein, og konkluderar med at det er noko som kallas drivhuseffekta har skulda. Denne såkalla drivhuseffekta skal ifølge rapportane føre til at temperaturen auker. EMILAvis har fått vite at dette bare er eit påfunn frå regjeringa si side, og at det ikkje finst noko som heiter drivhuseffekt i verkelegheita. At regjeringa i landet har fått fare med regelrette løgner i så mange år vil vi ikkje ein gong begynne å kritisere. I staden vil vi rette søkelyset på den eigentlige grunnen til at Noreg søkk. Tal frå Handels- og Servicenæringas Hovudorganisasjon viser av kvar enkelt av oss vil bruke i gjennomsnitt omlag 2500 kroner på julehandelen i år. Kvart einaste kronestykke veier 4,35 gram. Enkel reikning gir då at ola og kari vil handle 38 Trondheim 2005 for 10,875 kg mynt. Noreg har rundt 4,5 millioner inbyggjarar, og reiknestykket gir då til slutt at vi til saman vil handle for 48937500 kg pengar i år. I tilleg kjem vekta av alle julepresangane. Ein gjennomsnittleg julegåve veier i følge tal frå TOT 540 gram, noko som gir at vi i tillegg til å bruke 48937500 kg pengar i år vil kjøpe 2430000 kg julegåver. Dette gir ei totalvekt på ufattelege 51367500 kg. Uavhengig forsking har no kommet fram til at det er dette som har skulda for at Noreg søkk. attitude” den 1.desember. I tillegg forskas det heftig rundt Arkimedes` lov rundt om i landet. Forhåpentligvis klarer vi å gi Noreg så mye oppdrift at det blir ein tørr (men dog kvit) jul også til neste år. Noko må gjerast, og derfor har EMIL-Avis ein rekke gode tips for at ikkje også du skal vere med på å bidra til at Trondheim blir eit nytt Atlantis (se eigen sak, side 10) I tillegg arrangerar EMIL-Krigskom “Christmas workshop with an http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 I serien Bingo bringer EMIL-Avis deg: JuleBingo. Klipp ut, ta med hjem, og ta fram sammen med en god flaske akke. Lykke til. B I N G O Pinnekjøtt Ny genser Bok Julelenke Gamle venner Julefred Juleøl Fjøsnisse Snø Akevitt Gris av marsipan Striesekk Tre nøtter til Askepott Spise mye feit mat Lutefisk Grevinnen og hovmesteren Hvitt skjegg Granbar i sokken Julekort Juleflørt Kaste nøtter på familiemedlem Dorullnisse Julestjernen Reinsdyr Full onkel EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004 http://www.ntnu.no/emil 39 Trygves spalte for utvidelse av begrepshorisonten Theodors teorems Nardo Dahls teorem - Studentenes egeninnsats er omvendt proporsjonal med kvaliteten på forelesningene. Reklamens 1. h.s: Til ham: Kjøp crap få tøs. Reklamens 2. h.s: Til henne: Du er stygg, kjøp crap! Det teknologiske imperativ: -Når noe er teknologisk mulig, vil det bli gjennomført kun fordi det er mulig, og uten at det nødvendigvis antas å bringe nytte. (Nylehn, 1999) Det poetiske hjørnet Dvale En dag går fort på lesesalen, og ute går verden sin vante gang. Solen ser du ikke Himmelen ser du ikke Bare stjernenes blasse glans når du stuper i seng. 40 http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 6.årgang nr. 4 | November 2004
© Copyright 2024