Velkommen til sesongen 2011–2012
Sesongen 2011–2012 •• Velkommen Velkommen til sesongen 11 Oslo Filharmoniske Orkester 12 Jukka-Pekka Saraste 14 Konsertoversikt 16 Kammerkonserter 18 •• Om Oslo-Filharmonien Oslo Filharmoniske Orkester 80 Oslo Filharmoniske Kor 82 Oslo Filharmoniens Venner 84 Organisasjonen 85 Innspillinger 87 •• Konsertene høsten 2011 Gratiskonsert på Rådhusplassen 26 Sesongåpning 27 Øvrige konserter høsten 2011 28 Julekonserter 42 •• Kalender og navn i sesongen Konsertkalender 88 Navn i sesongen 92 Komponister og verk 94 Ordliste 96 •• Konsertene våren 2012 Nyttårskonserter 52 Øvrige konserter våren 2012 54 Bak notene 69 Ung arena 70 Nordic Black Theatre 71 •• Konsertserier Se egen pdf •• Salgsinformasjon Salkart Oslo Konserthus, Store Sal 116 Billetter og reservasjoner 117 Om utgivelsen / krediteringer 118 9 Velkommen til sesongen 2011–2012 •• Odd S. Gullberg, adm. direktør Oslo-Filharmonien H.M. Dronning Sonja Oslo-Filharmoniens høye beskytter Det er med store forhåpninger vi presenterer programmet for sesongen 2011–2012: at vårt faste publikum finner det attraktivt og spennende, og like mye at nye grupper vil gjøre det. I valg av musikk, dirigenter og solister er det lagt vekt på en variasjon som gir store valgmuligheter. Hovedinnholdet er naturligvis konsertene i det store formatet med alle våre 107 fremragende musikere. Samtidig presenterer vi stadig mer i det mindre formatet, som byr på unike nærmøter med musikere og ofte med svært kreative og progressive programmer. Vår sjefdirigent Jukka-Pekka Saraste skal denne sesongen lede 13 konserter med stor repertoarbredde. Og påtroppende sjefdirigent Vasily Petrenko (fra 2013) er tilbake i november. For gjestedirigenter viderefører vi satsningen på dem som gjør stor karriere ute i verden, men som ofte er mindre kjent her hjemme, enten de er nykommere eller veletablerte. Navn som Fabio Luisi, James Conlon, Xian Zhang, Phillippe Auguin, Joshua Weilerstein og Andrew Grams er eksempler på dette. Og vi får gjensyn med Herbert Blomstedt, Marin Alsop, Manfred Honeck, Jun Märkl og Vassily Sinaisky. Norske dirigenter står for nesten en fjerdedel av produksjonene: Eivind Aadland, Eivind Gullberg Jensen, Rolf Gupta, Christian Eggen og Torodd Wigum. Her nevner vi også Krzysztof Urbański, Trondheim Symfoniorkesters nye sjefdirigent. Å være arena for norske solister er like viktig som for dirigenter. Nesten halvparten av solistene i 2011–2012 er norske. Blant dem er velkjente navn som Håvard Gimse, Vilde Frang Bjærke og Lars Anders Tomter, Audun Iversen og to av orkesterets solomusikere: trompetist Stian Eilertsen og paukist Tom Vissgren. Musikkutvalget favner tidsrommet helt fra sent 1700-tall til i dag og komponister fra Norge og Norden, alle deler av Europa og USA, fra det minimalistiske til det mest storslagne. Norske klassikere som Grieg, Sæverud og Svendsen er representert, men også etterkrigstid og samtid med Antonio Bibalo, Egil Hovland, Rolf Wallin, Eivind Buene og Jørgen Karlstrøm. I kategorien nordisk musikk hedrer vi Allan Petterssons 100-årsjubileum med hans symfoni nr. 7 og Sibelius med det symfoniske diktet Dryaden – en sjeldenhet i Norge. Hva som er «moderne» tonespråk, kan være vanskelig å definere bare ut fra årstall, men vi nevner europeerne Henri Dutillieux, Erkki-Sven Tüür, Hans Werner Henze, Witold Lutosławski, Béla Bartók, Alexander Zemlinsky og Arnold Schönberg samt amerikanske Christopher Rouse. Og også denne sesongen har vi en internasjonal uroppførelse, Jon Lords konsert for pauke og hammondorgel, en bestilling fra vår solopaukist Tom Vissgren. Markeringen av Gustav Mahlers jubileer 2010–2011 får i februar en storslagen avslut- ning med «De tusens symfoni» (nr. 8), med åtte nordiske solister og et enormt kor av norske sangere. Og 200-årsjubileet for Franz Liszts fødsel markeres med to av høstens produksjoner. Samtidig er naturligvis ikke «klassikerne» glemt: Haydn, Mozart, Schubert, Beethoven, Bruckner, Brahms, Wagner, Tsjaikovskij, Berlioz, R. Strauss, Rachmaninoff, Sjostakovitsj, Ravel, Martinů, Elgar og flere andre. Store korproduksjoner i sesongen blir Berlioz’ Te Deum, Mahlers 8. symfoni og Mozarts messe i c-moll, foruten de tradisjonsrike julekonsertene. I denne sesongen innleder vi et samarbeid med Göteborgs Symfoniker om årlige utvekslingskonserter, som innebærer besøk av dette orkesteret, Gustavo Dudamel og Martin Fröst i september. Under vignetten Ung arena har vi disse spesialprosjektene for unge lyttere: Rolf Wallins Strange news, tematisert omkring barnesoldater i Afrika, en multimedie- og surroundproduksjon med orkester og skuespiller; i januar kommer Star Wars-konsertene og litt senere Patty og ulven, en videreføring av samarbeidet med Nordic Black Theatre. Og komponistprosjektet ung.kom skal gjennomføres for fjerde gang. Vi håper og tror at de aller fleste finner sine musikalske skatter i dette programmet, og ønsker alle hjertelig velkommen til den nye sesongen! 11 Oslo Filharmoniske Orkester Rad 1 fra venstre: Elise Båtnes, Stephanie Riekman, Inger Slåttebrekk Orestad, Kari Ravnan, Bogumila Dowlasz, Knut Aarsand, Håvard Norang, Inger Besserudhagen, Kristina M. Kiss, Minna Alén Rad 2 Ragnar Heyerdahl, Jørn Halbakken, Terje Tønnesen, Dagny Bakken, Baard Winther Andersen, Tove Halbakken Resell, Birgitte Volan Håvik, Stian Eilertsen, Geir Tore Larsen, Alyson Read, Hans Josef Groh, Matthieu Lescure Rad 3 Einar Schøyen, Aslak Juva, Matz Johan Pettersen, Kristin Skjølaas, Svein Skretting, Anne Britt Sævig Årdal, Anne Heistø Aavatsmark, Tora Dugstad, Pavel Sokolov, Kathrin Kolbanowicz, Aksel Strøm, Arve Moen Bergset 12 Rad 4 Cecilia Götestam, Kjell Adel Lundstrøm, Cathrine Bullock, Birgitta Johansson Halbakken, Henninge Landaas, Eirik Sørensen, Dorthe Dreier, Erling Sunnarvik, Glenn Lewis Gordon, Per Flemström, Marit Egenes, Thorbjørn Lønmo, Christian Michael Berg, Niels Aschehoug, Anders Rensvik, Arild Solum fiolinist Rad 5 Hans Morten Stensland, Eirik A. Devold, André Orvik, Povilas Syrrist-Gelgota, Steinar Børmer, Pauls Ezergailis, Toril Syrrist-Gelgota, Terje Viken, Andrew Cunningham, Ingeborg Fimreite, Eileen Siegel Rad 6 Jan-Olav Martinsen, Torbjørn Ottersen, Tuomo Savolainen, Kenneth Ryland, Frode Amundsen, Terje Midtgård, Roman Reznik, Fredrik Fors, Frode Cato Carlsen, Per Hannisdal, Per Sæmund Bjørkum, Bjørn Solum Ikke til stede under fotografering Kjell-Erik Arnesen, Frode Berg, Heidi Heistø Carlsen, Øyvind Fossheim, Ole Morten Gimle, Katharina Hager-Saltnes, Jonas Haltia, Vegard Johnsen, Aleksandre Khatiskatsi, Kamilla Kjøll, Johannes Martens, Kristine Martens, Gonzalo Moreno, Arnulf Naur Nilsen, Aline Nistad, Åshild Breie Nyhus, Terje Nymark, Stig-Ove Ose, Leif Arne Tangen Pedersen, Alison Rayner, Linn Cecilie Ringstad, Elin Rø, Kjetil Sandum, Berit Sem, David Friedemann Strunck, Dan Styffe, Heming Valebjørg, Tom Vissgren, Cecilia Wilder, Arne Jørgen Øian Jukka-Pekka Saraste •• Kunstnerisk leder/sjefdirigent 2006–2013 14 Da Jukka-Pekka Saraste overtok den faste ledelsen av Oslo Filharmoniske Orkester i 2006, hadde han ledet et titalls produksjoner i Oslo fra 1983. I perioden 1987–2001 var han kunstnerisk leder for Finlands Radios Symfoniorkester og 1994–2001 for Toronto Symphony Orchestra. Fra 2002 til 2005 var han 1. gjestedirigent for BBC Symphony Orchestra. I hjemlandet Finland har han etablert sommerfestivalen i Tammisaari sammen med Det finske kammerorkester, og han er musikalsk rådgiver for symfoniorkesteret i føde byen Lahti. Fra sesongen 2010–2011 overtok han etter Semyon Bychkov som kunstnerisk leder for WDR Symfoniorkester i Köln. Saraste fremheves bl.a. for sin musikalske dybde og integritet. Han er kjent både som en viktig katalysator for flere finske nåtidskomponister og en stor tolker innenfor den romantiske stilen. Han har gjestedirigert en rekke spissorkestre i Europa, bl.a. dem i London, München, Wien, Amsterdam, Milano, Rotterdam, Paris og Stockholm, og i USA Boston og Chicago Symphony Orchestras. Sibelius-akademiets orkester ledet han under historiens første klassiske musikksesong i Abu Dhabi, og han hadde betydelig turnévirksomhet med sine faste orkestre i Helsingfors og Toronto. Øverst på listen over hans mange turné konserter med Oslo Filharmoniske Orkester står Europa-turneen i 2009, som omfattet konserter i bl.a. Wien (Musikverein), Berlin (Filharmonien), London (Barbican Hall), Paris (Théâtre des Champs-Élysées), Hamburg (Musikhalle) og Köln (Filharmonien). Han har også ledet orkesteret på festivaler som BBC Proms, Grafenegg, Rheingau, Saar og Østersjøfestivalen, og her hjemme Nordland Musikkfestuke og Festspillene i Bergen. I 2009 ledet og presenterte Saraste orkesterets første DVD-utgivelse med Sibelius’ symfoni nr. 5. Denne ble i 2010 fulgt opp av Sibelius’ symfoni nr. 1, også i Blu-ray format. I 2010–2011 lanserte han også to CD-utgivelser med Mahler, symfoni nr. 6 med Oslo Filharmoniske Orkester og symfoni nr. 9 med WDRorkesteret. Begge har fått strålende omtaler. Symfoni nr. 6 har flere anmeldere plassert blant de beste Mahler-innspillingene noensinne, og symfoni nr. 9 har vært «Editor’s choice» i Gramophone. Fra tidligere har Saraste høyt anerkjente Sibelius- og Nielsen-serier med Radiosymfoniorkesteret i Helsingfors og et utvalg av 1900-tallsmusikk med Torontoorkesteret. Disse innspillingene er alle utgitt på Finlandia, og på forlaget Ondine har han et stort utvalg av nyere finsk musikk. Saraste er født i 1956 og utdannet ved Sibelius-akademiet i Helsingfors. Allerede i sin første sesong som Oslo-Filharmoniens sjefdirigent mottok han den betydningsfulle Sibelius-prisen fra Sibelius-Selskapet i Norge. Jukka-Pekka Saraste i Oslo-Filharmonien 2011–2012 September Sibelius, Bartók, Brahms Januar Stravinsky, Schubert Februar Mahlers symfoni nr. 8 Mars Dutilleux, R. Strauss, Mozart April Bartók, Brahms Mai Schubert/Webern, Martinů, Beethoven I mai 2012 leder Saraste også orkesteret under besøk på Hardanger Musikkfest. Oslo-Filharmoniens musikere møter publikum på en rekke forskjellige arenaer. Her fra en konsert på Nobels Fredssenter i september 2010. Konsertoversikt 2011–2012 Tid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30 •• August–september 2011 •• Oktober 2011 •• Desember 2011 •• Februar 2012 17.08 Beethovens 9. på Rådhusplassen Eivind Aadland, dirigent J. Wagner, A. Voje, D. Behle, A. Iversen Rådhusplassen kl. 19.30 13.10/14.10 Haydn / Skrjabin / Berlioz Eivind Gullberg Jensen, dirigent Kenneth Tarver, tenor Oslo Filharmoniske Kor, Oslo Kammerkor, Sølvguttene, Barnekoret ved Den Norske Opera og Ballett, Trefoldighet jentekor 08.12/09.12 R. Strauss / Beethoven Fabio Luisi, dirigent Jan Vogler, cello 01.02/02.02 Hovland / Tüür / Dvořák Eivind Gullberg Jensen, dirigent Lars Anders Tomter, bratsj 14.12/15.12 Julekonserter Torodd Wigum, dirigent Ingebjørg Bratland, sangsolist Åshild Breie Nyhus, nyckelharpa Line Verndal, konferansier Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang, kordirigent Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00 09.02/10.02/11.02 Mahler Jukka-Pekka Saraste, dirigent T. Karlsen, E. Roos, H. Haraldsen Sveen, M. B. Kielland, M. Skille, P.-H. Precht, A. Iversen, M. Fremmerlid Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene 11.02 Oslo Konserthus kl. 15.00 31.08/01.09 Bruckner Fabio Luisi, dirigent 16 08.09/09.09 Sibelius / Bartók / Brahms Jukka-Pekka Saraste, dirigent Yuja Wang, klaver 15.09 Karlstrøm / Stravinsky / Varèse Christian Eggen, dirigent 16.09 Hillborg / Mozart / Tsjaikovskij Göteborgs Symfoniker Gustavo Dudamel, dirigent Martin Fröst, klarinett 22.09 Beethoven / Grieg / Pettersson Eivind Aadland, dirigent Håvard Gimse, klaver 24.09 Beethoven / Grieg / Svendsen Eivind Aadland, dirigent Håvard Gimse, klaver Universitetets aula kl. 15.00 28.09/29.09 Wagner / Schönberg / Beethoven Philippe Auguin, dirigent 20.10 R. Strauss / Liszt Jun Märkl, dirigent 27.10 Wallin / Sjostakovitsj Lawrence Renes, dirigent Arthur Kisenyi, skuespiller •• November 2011 03.11/04.11 Wagner / Lidholm / Tsjaikovskij Herbert Blomstedt, dirigent Ellen Ugelvik, klaver 09.11/10.11 Liszt / Rachmaninoff / Ravel Andrew Grams, dirigent Bernd Glemser, klaver 17.11 Ljadov / Walton / Rachmaninoff Vassily Sinaisky, dirigent James Ehnes, fiolin 24/25.11 Wallin / Sibelius / Tsjaikovskij Vasily Petrenko, dirigent Joshua Bell, fiolin •• Januar 2012 10.01/11.01/12.01 Nyttårskonserter Svendsen / Sarasate / Dukas / Chabrier Saint-Saëns / Rimskij-Korsakov Ainārs Rubiķis, dirigent Kerson Q Xun Leong, fiolin Espen Beranek Holm, konferansier 16.02 Beethoven / Buene / Lutosławski Joshua Weilerstein, dirigent Vilde Frang Bjærke, fiolin Andreas Brantelid, cello Marianna Shirinyan, klaver •• Mars 2012 18.01/19.01/20.01 Star Wars in concert Lucas Richman, dirigent 03.03 Patty og ulven Elise Båtnes, orkesterledelse Amina Sewali, Sara Ramin Osmundsen Oslo Konserthus kl. 15.00 26.01/27.01 Stravinsky /Schubert Jukka-Pekka Saraste, dirigent Pekka Kuusisto, fiolin 07.03/08.03 Bibalo / Liszt / Elgar Xian Zhang, dirigent Alice Sara Ott, klaver 15.03 Rouse / Stravinsky / Beethoven Marin Alsop, dirigent Paul Lewis, klaver 22.03/23.03 Dutilleux / R. Strauss / Mozart Jukka-Pekka Saraste, dirigent Camilla Nylund, sopran •• Turneer og gjestespill 11.11 Larvik, Kulturhuset Bølgen Program og medvirkende som 09/10.11 29.03/30.03 Bruckner / Mozart Manfred Honeck, dirigent Sangsolister, Oslo Filharmoniske Kor 27.11 Berlin, Filharmonien 28.11 Wien, Konzerthaus 30.11 Paris, Salle Pleyel Program og medvirkende som 24/25.11 •• April 2012 12.04/13.04 Zemlinsky / Dvořák James Conlon, dirigent 19.04/20.04 Henze / Lord / Schumann Rolf Gupta, dirigent Jon Lord, hammondorgel Tom Vissgren, pauker 25.04/26.04 Norsk verk / Bartók / Brahms Jukka-Pekka Saraste, dirigent Nikolaj Znaider, fiolin •• Mai 2012 10.05 Tomasi / Sjostakovitsj Krzysztof Urbański, dirigent Stian Eilertsen, trompet 24.05 Schubert/Webern / Martinů / Beethoven Jukka-Pekka Saraste, dirigent Frank Peter Zimmermann, fiolin 13.01 Lillehammer, Maihaugsalen Program og medvirkende som 10–12.01 16.03 Kristiansand, Kilden Program og medvirkende som 15.03 28.04 Göteborg, Konserthuset Program og medvirkende som 25/26.04 26.05 Hardanger musikkfest Program annonseres senere Jukka-Pekka Saraste, dirigent 17 Kammerkonserter 2011–2012 Fast tid og sted: Ridehuset på Akershus festning lørdager kl. 14.00 •• 01.10 Klassikere Mozart: Strykekvintett i g-moll Brahms: Strykekvintett i G-dur Jørn Halbakken og Hans Morten Stensland, fiolin Åshild Breie Nyhus og Anders Rensvik, bratsj Cecilia Götestam, cello 18 •• 22.10 My little world – folkemusikkpreget musikk fra flere land Russland – Tsjaikovski: Strykekvartett nr. 2, andre sats Spania – Turina: Klavertrio Argentina – Piazzolla: Le grand tango for bratsj og klaver Georgia: Sanger arr. for strykekvartett Eileen Siegel og Aleksandre Khatiskatsi, fiolin Povilas Syrrist-Gelgota, bratsj Hans Josef Groh, cello Gonzalo Moreno, klaver •• 19.11 Solo og trio Vivaldi: Triosonate i a-moll for fløyte, fagott og basso continuo Poulenc: Trio for obo, fagott og klaver Mignone: Valser for solo fagott Previn: Trio for obo, fagott og klaver David F. Strunck, obo Roman Reznik, fagott Gonzalo Moreno, klaver Fløytist og bassist annonseres senere •• 04.02 To samtidige: Brahms og Dvořák Brahms: Strykekvartett nr. 2, første sats Dvořák: Strykekvartett nr. 2 Kathrin Kolbanowicz og Bogumila Dowlasz, fiolin Anders Rensvik, bratsj Hans Josef Groh, cello •• 10.03 Kontrabassen i hovedrolle Hoffmeister: Kvartett nr. 2 for bass, fiolin, bratsj og cello Hellan: Excursion for bass og klaver Granados: Intermezzo og andaluza for bass og klaver Eccles: Sonate i a-moll for bass og klaver Vegard Johnsen, fiolin Stig-Ove Ose, bratsj Hans Josef Groh, cello Erling Sunnarvik, kontrabass Nils Lundström, klaver •• 21.04 Strykekvartett Haydn: Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6 Bartók: Strykekvartett nr. 2 Eileen Siegel og Alison Rayner, fiolin Anders Rensvik, bratsj Kari Ravnan, cello Ensembler fra Oslo-Filharmonien vil du møte også på mange andre arenaer i Oslo, for eksempel Universitetsbiblioteket på Blindern (lunsjkonserter) og Caféteatret (Nordic Black Theatre). Følg med på www.oslofilharmonien.no 26 17.08 Beethovens niende med vinnersolister Sesongåpning med Bruckners store triumf Onsdag 17. august Rådhusplassen kl. 19.30 Onsdag 31. august / torsdag 1. september A 1 Oslo Konserthus kl. 19.30 Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 9, «Ode til gleden» Anton Bruckner Symfoni nr. 8 Eivind Aadland dirigent Jacquelyn Wagner, Angelica Voje, Daniel Behle, Audun Iversen sangsolister Oslo Filharmoniske Kor Fabio Luisi dirigent For tredje gang inviteres hele Oslo til Jacquelyn Wagner storslagen gratiskonsert. Opplev stemLudwig van am. sopran Beethoven ningen når Beethovens gledeskor runger Angelica Voje ty. 1770–1827, over Rådhusplassen denne augustkvelno. mezzosopran Symfoni nr. 9 den, fra Oslo Filharmoniske Orkester Daniel Behle i d-moll op. 125, og Kor og fire flotte, unge solister. De ty. tenor 1822–24, 70' Audun Iversen er alle prisvinnere i Dronning Sonja Eivind Aadland no. baryton Internasjonale Musikkonkurranse: Den f. 1956, no. dirigent amerikanske sopranen Jacquelyn WagI samarbeid med Oslo kommune ner vant 2. pris i 2009, og samme år vant den norske mezzosopranen Angelica Voije finalistprisen. Den tyske tenoren Daniel Behle vant konkurransen i 2005, og vår norske baryton Audun Iversen i 2007. «En av de mest grandiose musikalske katedraler som er reist,» er én beskrivelse av Bruckners nr. 8. En annen er «musikkens Kheopspyramide». Bruckner var geniet uten selvtillit, som brukte mye av livet til å tvile. Etter suksess med symfoni nr. 7 opplevde han sin store triumf med nr. 8. Uroppførelsen i Wien ble en av musikkhistoriens sagnomsuste hendelser. Fabio Luisi er et av dagens største dirigentnavn, for tiden kunstnerisk leder for Wiener Symphoniker og operaen i Zürich. Ifjor ble han utnevnt som 1. gjestedirigent ved Metropolitan, der han etterfølger Valerij Gergiev. Luisis innspilling av Bruckners symfoni nr. 9 er for tiden en klassisk bestselger i Oslo. Yet another fantastic free concert! Experience the electric atmosphere as Beethoven’s Ode to Joy once again rings out over Rådhusplassen. On this late summer evening, celebrate the beginning of the new season with the Oslo Philharmonic Orchestra and Choir as well as four talented young soloists – all former prizewinners in the prestigious Queen Sonja International Music Competition. 27 Anton Bruckner østerr. 1824–1896, Symfoni nr. 8 i c-moll (urtext versjon), 1884–87, 85' Fabio Luisi • f. 1959, it. dirigent Bruckner’s triumphant eighth symphony has been described as the music world’s ‘Great Pyramid’. Its premiere in Vienna became one of music history’s most legendary events. Tonight it will be performed under the leadership of one of the greatest names in conducting today – Fabio Luisi. He is currently chief conductor of the Vienna Symphony and the Opera in Zürich and was recently appointed principal guest conductor with the Metropolitan. His recording of Bruckner’s ninth symphony remains a bestseller within the classical music genre. 31.08 01.09 28 08.09 09.09 Stort program med sensasjonell pianist Ultima-konsert med tilbakeblikk og fremsyn Torsdag 8. september C1 / fredag 9. september B1 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 15. september Oslo Konserthus kl. 19.30 Jean Sibelius Dryaden Béla Bartók Klaverkonsert nr. 2 Johannes Brahms Symfoni nr. 1 Jørgen Karlstrøm Panopticon Igor Stravinsky Variasjoner (Aldous Huxley in memoriam) Edgard Varèse Arcana Jukka-Pekka Saraste dirigent Yuja Wang klaver Christian Eggen dirigent Som sjefdirigent fra 2006 har JukkaJohannes Brahms Pekka Saraste introdusert en rekke store, Jean Sibelius ty. 1833–1897, fi. 1865–1957, nye solister for Oslos publikum. Den kiSymfoni nr. 1 i c-moll Dryadi op. 45 no. 1, nesiske pianisten Yuja Wang er en ny op. 68, 1855–76, 45' 1910, 6' internasjonal sensasjon, og fremheves Jukka-Pekka Béla Bartók for sin kombinasjon av spontanitet, ung Saraste f. 1956, ung. 1881–1945, og uredd kreativitet og en presisjon som fi. dirigent Klaverkonsert nr. 2 gjerne forbindes med de modne fortolYuja Wang • f. 1987, Sz. 95, 1932, 27' kerne. Hun har allerede eksklusiv avtale kin. pianist med Deutsche Grammophon, og ble i 2009 kåret som Årets unge artist av Gramophone. Hennes nyeste innspilling Transformation var i juli 2010 månedens innspilling i samme magasin. Edgard Varèse var der i 1913 da Stravinskys Vårofferet ble uroppført. «Musikken virker helt naturlig for meg,» sa han forsiktig, mens skjellsordene haglet rundt ham. Som Stravinsky ble han selv en stor fornyer; allerede i 1930-årene så han elektromusikkens muligheter. Han var opptatt av klangen hos mindre ensembler, men når han skrev stort, gjorde han det til gagns – som i Arcana. I Variasjoner møter vi Stravinsky i hans siste periode, men stadig med umiskjennelig rytmikk og instrumental klarhet. Jørgen Karlstrøm har for lengst en betydelig verk- og bestillingsliste. Dette er hans andre bestilling fra Oslo-Filharmonien. Chinese pianist Yuja Wang is a new international sensation. Her spontaneity and youthfully fearless creativity is balanced with a precision usually reserved for more ‘mature’ performers. Already under contract with Deutsche Grammophon, she was named Gramophone’s Young Artist of the Year for 2009. And her latest recording, Transformation, became the magazine’s Recording of the Month for July 2010. In light of maestro Saraste’s focus on presenting exciting new soloists to the Oslo music scene, this concert program can truly be called a ‘Saraste special’. Edgard Varèse was present when Stravinsky’s The rite of spring was premiered in Paris in 1913. Amid a storm of curses from the angry crowd, he cautiously commented: ‘The music sounds quite natural to me.’ Like Stravinsky he was an innovator; already in the 1930s, he saw the potential of electronic music. The few works he wrote for large orchestra are massive – as Arcana. In Variations, from Stravinsky’s later years, we recognize his unmistakable rhythms. At only 29, Norwegian composer Jørgen Karlstrøm has already a sizable production list, and this is his second commission from the Oslo Philharmonic. 29 Jørgen Karlstrøm no. f. 1981, Panopticon (uroppførelse), bestilt av OsloFilharmonien med midler fra Norsk kulturråd Igor Stravinsky ru./fr./am. 1882–1971, Variations (Aldous Huxley in memoriam), 1963–64, 5' Edgard Varèse fr./am. 1883–1965, Arcana, 1925–27/60, 19' Christian Eggen • f. 1957, no. dirigent 15.09 30 16.09 Dudamel, Fröst, Göteborgs Symfoniker Griegs a-moll, Beethoven og Pettersson Fredag 16. september D 1 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 22. september E 1 Oslo Konserthus kl. 19.30 Anders Hillborg Exquisite corpse Wolfgang Amadeus Mozart Klarinettkonsert Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 6, «Pathétique» Ludwig van Beethoven Innvielsen av huset Edvard Grieg Klaverkonsert i a-moll Allan Pettersson Symfoni nr. 7 Göteborgs Symfoniker Gustavo Dudamel dirigent Martin Fröst klarinett Eivind Aadland dirigent Håvard Gimse klaver Magnetisk sjarm, stort engasjement og Peter Tsjaikovskij fremragende musikalitet er ord som Anders Hillborg ru. 1840–1893, sv. f. 1954, Exquisite gjentas i omtaler av den venezuelanSymfoni nr. 6 i h-moll corpse, 2002, 14', ske dirigenten Gustavo Dudamel. Han op. 74, «Pathétique», 1. gang i Norge gløder for klassisk musikk, også som 1893, 44' Wolfgang Amadeus arena for sosial forandring og mennesGustavo Dudamel • Mozart kelig utvikling, og hans store prosjekter i f. 1981, venez. dir. østerr. 1756–1791, hjemlandet, El Sistema og Simón Bolívar Martin Fröst Klarinettkonsert ungdomsorkester, høster beundring fra f. 1970, sv. i A-dur KV 622, klarinettist 1791, 28' en hel verden. Også som sjefdirigent for Los Angeles Philharmonic og Göteborgs Symfoniker legger han ned mye arbeid for barn og unge. Vi er garantert en stor konsertkveld med ham, hans fremragende svenske orkester og den velkjente klarinettkunstneren Martin Fröst, og med et program som mange vil kalle en «ønskekonsert». Håvard Gimse og Griegs a-mollkonsert kunne sikkert fylle en konsertsal på egenhånd. Selv hadde Grieg «ingen ambisjoner om å være i klasse med Bach, Mozart eller Beethoven. Deres verker er evige, mens jeg har skrevet for min egen tid …». Sveriges store symfoniker Allan Pettersson var heller ikke en som forkynte store ambisjoner: «Jeg er ingen komponist, jeg er en ropende røst i ørkenen som trues med å drukne i tidens larm.» En oppvekst i største fattigdom la heller ikke forholdene til rette, men omsider slo han igjennom internasjonalt med sin symfoni nr. 7, og med denne markerer vi hans 100-årsjubileum. Eivind Aadland har vårt publikum kunnet glede seg over så å si hver sesong siden hans «debut» i 2000. The world marvels at the magnetic charm, passion, and brilliant musicality of Venezuelan Gustavo Dudamel – Music Director of the Simón Bolívar Youth Orchestra, the Los Angeles Philharmonic, and the Gothenburg Symphony. His devotion to the concept of classical music as an instrument for positive social change has inspired music lovers of all ages. When his infectious energy is combined with both a world-class clarinet artist, Martin Fröst, and Gothenburg’s equally first-class orchestra, a wonderful concert is a guaranteed result. Grieg never considered himself to be in a class with Bach, Mozart, or Beethoven. ‘Their work is timeless, while I have composed for my own time …’ However, history has proven him incorrect. Similarly, Sweden’s great composer Allan Pettersson did not proclaim great ambitions: ‘I am not a composer. I am a voice crying out, that threatens to drown in the noise of the times.’ He finally made his international breakthrough with his seventh symphony, performed tonight on the occasion of his 100-year anniversary. 31 Ludwig van Beethoven ty. 1770–1827, Ouvertüre zu Carl Meisls «Die Weihe des Hauses» op. 124, 1822, 11' Edvard Grieg no. 1843–1907, Klaverkonsert i a-moll op. 16, 1868, 30' Allan Pettersson sv. 1911–1980, Symfoni nr. 7, 1966–67, 47' Eivind Aadland f. 1956, no. dirigent Håvard Gimse • f. 1966, no. pianist 22.09 Universitetet 200 år Fra det muntre til det skjebnetunge Lørdag 24. september Universitetets aula kl. 15.00 Onsdag 28. september F1 / torsdag 29. september A 2 Oslo Konserthus kl. 19.30 Ludwig van Beethoven Innvielsen av huset Edvard Grieg Klaverkonsert i a-moll Johan Svendsen Symfoni nr. 1 Richard Wagner Mestersangerne i Nürnberg, forspill Arnold Schönberg Verklärte Nacht Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 5, «Skjebnesymfonien» Eivind Aadland dirigent Håvard Gimse klaver Philippe Auguin dirigent 32 24.09 Beethoven, Grieg se 22.09 Johan Svendsen no. 1840–1911 Symfoni nr. 1 i D-dur op. 4, 1865–67, 36' Eivind Aadland • f. 1956, no. dirigent Håvard Gimse f. 1966, no. pianist Opprettelsen av universitet i Christiania fikk avgjørende betydning for Norge, nesten 100 år før vi ble selvstendig nasjon. Det er en glede for et nasjonalorkester å bidra til jubileumsmarkeringen i Aulaen, som også var orkesterets hovedarena frem til 1977. Valget av Beethovens Innvielsen av huset sier seg selv, og det samme gjør det muskalske nasjonalmonumentet som Griegs klaverkonsert er. Like naturlig er et hovedverk av Svendsen, Oslos store komponist og en av sin tids store symfonikere. The University in Christiania (now Oslo) was established almost a century before Norway’s independence. This landmark event was of immeasurable importance for the country, and it is a true pleasure for us to contribute to this 200-year anniversary celebration in the same hall which was once our home venue. Beethoven’s Consecration of the house and Grieg’s piano concerto are both natural choices for the occasion. Just as appropriate is a major work of Svendsen, a native of Oslo and one of the greatest symphonic composers of his time. Dette er et program med bredt følelLudwig van sesregister: Wagners eneste «lystspill», Richard Wagner Beethoven ty. 1813–1883, Schönbergs lidenskapelige kjærlighetsty. 1770–1827, Die Meistersinger historie og Beethovens «skjebnesymSymfoni nr. 5 von Nürnberg, foni». To av verkene er velkjente, mens i c-moll op. 67, forspill, 1862, 10' vi for Schönbergs Verklärte Nacht fris1804–08, 37' Arnold Schönberg ker opp minnet: Hun og han i en kald Philippe Auguin • østerr. 1874–1951, og naken skog, hun har noe tungt å bef. 1961, fr. dirigent Verklärte Nacht op. 4, kjenne – finnes det tilgivelse og forso1899, ork. 1917/43, 31' ning? Grunnlaget er et dikt av Richard Dehmel. Dirigenten Philipe Auguin, som er elev av Herbert von Karajan og har vært både hans og Georg Soltis assistent, er kunstnerisk leder for Washington National Opera og det filharmoniske orkesteret i fødebyen Nice. This program spans a broad range of feelings: Wagner’s only comedy, Schönberg’s passionate drama, and Beethoven’s hard-hitting 5th symphony. In Schönberg’s Verklärte Nacht, we meet a couple in a cold and bare forest. She has something heavy to confess – will she find forgiveness and reconciliation? French conductor Philipe Auguin – a student of and assistant to both Herbert von Karajan and Georg Solti – found his own breakthrough with Wagner’s Götterdämmerung at the National Opera in Washington, dc. 33 28.09 29.09 34 13.10 14.10 Lovprisninger, men ikke bare sakrale Vi feirer symfonikeren Franz Liszt Torsdag 13. oktober E2 / fredag 14. oktober B2 D2 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 20. oktober C 2 Oslo Konserthus kl. 19.30 Joseph Haydn Te Deum Aleksandr Skrjabin Le poème de l’extase Hector Berlioz Te Deum Richard Strauss Tod und Verklärung Franz Liszt En Faust-symfoni Eivind Gullberg Jensen dirigent / Kenneth Tarver tenor Oslo Filharmoniske Kor, Follo Kammerkor, KORiOSLO, Oslo Kammerkor, Sølvguttene, Barnekoret ved Den Norske Opera og Ballett, Trefoldighet jentekor Jun Märkl dirigent 35 Med sine forskjellige tonespråk har Hector Berlioz klassikeren Haydn og romantikeren Joseph Haydn fr. 1803–1869, østerr. 1732–1809, Berlioz bygget på den gamle ambrosiske Te Deum, 1849, 52' Te Deum hymnen Te Deum laudamus. Fjernt fra Hob. XXIIIc : 1, Eivind Gullberg dem står Skrjabin med sin innadvendte 1765, 8' Jensen mystisisme og betraktninger om kunstf. 1972, no. dirigent Aleksandr Skrjabin nerens forløsende rolle: «Jeg er øye Kenneth Tarver • ru. 1872–1915, blikket som opplyser evigheten … jeg am. tenor Le poème de l’extase er bekreftelsen … jeg er ekstase.» Nå er op. 54, 1905–08, 20' det ikke noe vokalverk han har skapt, men et orkesterverk i stort format, med mye instrumental prakt og en sentral rolle for solotrompeten. En tilsvarende rolle har tenoren i Berlioz’ verk, i dette tilfellet verdenskjente Kennteh Tarver – en «tenore di grazia». Franz Liszt regnes som opphavsmann til det symfoniske diktet og dermed for programmusikken, som tilførte nytt innhold i form av handling, stemninger eller ideer og ble en viktig uttrykksform gjennom hele romantikken. Hans Faust-symfoni er basert på Goethes verk, og kan beskrives som karakterstudier av Faust, Gretchen og Mefisto. Mahler skulle senere anvende noe av det samme materialet i sin 8. symfoni. En stor viderefører av det symfoniske diktet er Richard Strauss. Tod und Verklärung er ikke et «alderdomsverk» slik en kunne tro, men en 25-årings fremstilling av en fallen helts tanker på dødsleiet. Felles for begge verk er at de munner ut i forsoning og forklar else. Jun Märkl husker mange fra hans konserter med fransk musikk i november 2010. While the classicist Haydn and the romanticist Berlioz built their works on the hymn Te Deum laudamus, it was Scriabin’s own introspective mysticism which guided his philosophy about ‘the artist’s role as redeemer.’ His is not a choral work, but an orchestral one, of great size and beauty, and with a central role for solo trumpet. The tenor has a similar role in Berlioz’ work – in this case world-famous Kenneth Tarver. Franz Liszt was a champion of programme music and is thought of as the inventor of the symphonic poem – which lead to new content in terms of story-lines, feelings, and ideas, and which became an important form of expression throughout the entire romantic period. His Faust symphony can be described as a study of Goethe’s main characters – Faust, Gretchen, and Mefisto. Richard Strauss was only 25 when he in his symphonic poem Death and transfiguration ‘channeled’ the final thoughts of a fallen hero on his deathbed. Richard Strauss ty. 1864–1949, Tod und Verklärung op. 24, 1888–89, 25' Franz Liszt ung. 1811–1886, Eine FaustSymphonie in drei Charakterbildern S. 108, 1854–57, 65' (fremf. uten kor) Jun Märkl • f. 1959, ty. dirigent 20.10 Krig uten vinnere Herbert Blomstedts ønskeprogram Torsdag 27. oktober A 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 3. november C 3 / fredag 4. november B 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 9 Rolf Wallin Strange news Richard Wagner Tristan og Isolde, forspill og Isoldes kjærlighetsdød Ingvar Lidholm Poesis Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 5 Lawrence Renes dirigent Arthur Kisenyi skuespiller 36 27.10 Rolf Wallin no. f. 1957, Strange news, 2007, 35' Dmitrij Sjostakovitsj ru. 1906–1975, Symfoni nr. 9 i Ess-dur op. 70, 1945, 26' Lawrence Renes • f. 1970, ned. dirigent Arthur Kisenyi f. 1990, ugandisk skuespiller Sjostakovitsjs symfoni nr. 9 ble hans siste pek mot Stalin. I 1945 ventet alle seg et musikalsk monument viet «den store seieren», og det oppsto forskrekkelse og forargelse da det ble presentert «vennligsinnet underholdning på høyeste nivå, her og der med wienerklassiske innslag». For andre gang ble Sjostakovitsj offentlig fordømt, og han skrev så å si ingenting frem til Stalins død i 1953. Rolf Wallins Strange news bringer verdens virkelighet inn i konsertsalen. Temaet er barnesoldater i Afrika, som personifiseres av den ugandiske skuespilleren Arthur Kinsenyi i denne multimedieproduksjonen med orkester, video og sourroundlyd. Lawrence Renes er kjent bl.a. for innovative programmer og stor formidlingsevne, og har gjestet oss flere ganger. Shostakovich’s ninth symphony became his last poke at Stalin. In 1945, people expected a musical victory celebration, but were instead shocked and offended by ‘light-hearted entertainment … sprinkled with classical elements’. Shostakovich was once again publicly condemned, and composed almost nothing until after Stalin’s death. Rolf Wallin’s Strange news brings today’s reality into the concert hall. The child soldiers of Africa are personified by the Ugandan actor Arthur Kisenyi, the midpoint in this multimedia production. Herbert Blomstedt dirigent Ellen Ugelvik klaversolo Det er en ære og glede for Oslo-FilharPeter Tsjaikovskij monien å få presentere denne dirigenRichard Wagner ru. 1840–1893, ty. 1813–1883, tens erklærte ønskeprogram. I et halvt Symfoni nr. 5 i Tristan und Isolde: århundre har han befunnet seg på den ine-moll op. 64, Vorspiel und Isoldes ternasjonale dirigenttoppen. Vi har hatt 1888, 46' Liebestod, 1856–9, 16' glede av hans besøk siden 1966, også som Herbert Blomstedt Ingvar Lidholm sjefdirigent. Både Wagner-innslagene og • f. 1927, sv./am. sv. f. 1921, Poesis for Tsjaikovskijs 5. symfoni er også mange dirigent klaver og orkester, lytteres favorittprogram. Det kan også Ellen Ugelvik 1963, 15' f. 1971, no. pianist den 90 år gamle Ingvar Lidholm bli med sitt verk Poesis. Han har en sentral plass i svensk etterkrigsmusikk, og Poesis skrev han til Stockholm-Filharmoniens 50-års jubileum. Den beskrives som «ukonvensjonell, festlig musikk med store og fargerike lydblokker, dynamiske høydepunkter – og absurde kadenser for klaver og k ontrabass». The Oslo Philharmonic is honored to present maestro Blomstedt’s requested program. For half a century he has been among the top conductors in the world, and we have had the pleasure of his company since 1966 – also as chief conductor. Both the Wagner pieces and Tchaikovsky’s fifth Symphony are among many listeners’ favorite programs. Lidholm’s Poesis is described as an ‘unconventional and festive piano concerto with elements of the absurd’. 37 03.11 04.11 38 09.11 10.11 Vi feirer Franz Liszt – klaverets mester Fargerikt med store utøvere Onsdag 9. november F 2 / torsdag 10. november A4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 17. november E 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Franz Liszt Les préludes / Totentanz (dødsdans) Sergej Rachmaninoff Rapsodi over et tema av Paganini Maurice Ravel Bolero Anatolij Ljadov Åtte russiske folkesanger William Walton Fiolinkonsert Sergej Rachmaninoff Symfoniske danser Andrew Grams dirigent Bernd Glemser klaver Vassily Sinaisky dirigent James Ehnes fiolin I sin egen tid var Liszt først og fremst Rapsodi over et tema kjent som «klaverets mester» som komFranz Liszt av Paganini op. 43, ung. 1811–1886, ponist og virtuos musiker. I dette pro1934, 25' Les préludes grammet fremstår han i all sin velde med S. 97, 1848–54, 15' Maurice Ravel det symfoniske diktet Les préludes og sin Totentanz. Para fr. 1875–1937, berømte Totentanz. Bernd Glemser tok phrase über «Dies Boléro, 1928, 15' vårt publikum med storm da han i april irae» S. 126, Andrew Grams 1849/53/59, 15' 2009 fremførte Rachmaninoffs klaverf. 1976, am. dirigent konsert nr. 2. Her får du til overmål høre Sergej Bernd Glemser • Rachmaninoff ham med både Rachmaninoff og Liszt. f. 1972, ty. pianist ru. 1873–1943, Og når konserten så skal avsluttes med Ravels Bolero, er det ikke vanskelig å forhåndsmåle pulsen på denne konserten. Dirigenten Andrew Grams er en av usas mest lovende og har bl.a. vært assistent for Franz Welser-Möst i C leveland. James Ehnes er et av de aller «heteste» Sergej navnene blant unge fiolinister. Av toneAnatolij Ljadov Rachmaninoff ru. 1855–1914, angivende britiske musikkjournalister, ru. 1873–1943, Åtte russiske folke også kjent som svært sindige, omtales Symfoniske danser sanger op. 58, han som «vår tids Jascha Heifetz». Hans op. 45, 1940, 35' 1906, 16' nyste cd-utgivelse (Mendelssohn, 2011) Vassily Sinaisky William Walton har vakt enorm oppsikt og er allerede f. 1947, ru. dirigent br. 1902–1983, nominert til flere priser. Det må bli en James Ehnes • Fiolinkonsert, stor opplevelse å høre Waltons forføf. 1976, kan. fiolinist 1938–39/43, 30' rende konsert med Ehnes. (Den ble forresten skrevet for Jascha Heifetz.) Den etablerte russiske toppdirigenten Vassily Sinaisky har ledet en rekke konserter og innspillinger i Oslo-Filharmonien. Ved siden av Rachmaninoff byr han også på landsmannen Ljadovs fargerike folkesanger. During his lifetime, Liszt was known first and foremost as ‘master of the piano’ – both as a composer and a virtuoso musician. This programme demonstrates his mastery in all of its majesty with the symphonic poem Les préludes and his celebrated Totentanz. Bernd Glemser took our audience by storm when he performed Rachmaninoff’s piano concerto no. 2 in 2009. And when tonight’s concert is topped off with Ravel’s Bolero, a quickening of the pulse in the concert hall is sure to result. James Ehnes is one of the hottest new names in violinists. By leading music journalists, he has been referred to as ‘the Jascha Heifetz of our day’. And it was actually for Heifetz that Walton wrote his violin concerto. Vassily Sinaisky has led a number of concerts and recordings with the Oslo Philharmonic. In addition to Rachmaninoff, he will also offer some of his countryman Lyadov’s unpretentious yet colorful folksongs. 39 17.11 Vasily Petrenko og Joshua Bell Don Quijote og Eroica Torsdag 24. november A 5 / fredag 25. november Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 8. desember C 4 / fredag 9. desember B 4 D3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Rolf Wallin Act Jean Sibelius Fiolinkonsert Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 4 Richard Strauss Don Quijote Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 3, «Eroica» Vasily Petrenko dirigent Joshua Bell fiolin 40 24.11 25.11 Rolf Wallin no. f. 1957, Act, 2004, 10' Jean Sibelius fi. 1865–1957, Fiolinkonsert i d-moll op. 47, 1904, 32' Peter Tsjaikovskij ru. 1840–1893, Symfoni nr. 4 i f-moll op. 36, 1877–78, 43' Vasily Petrenko • f. 1976, ru. dirigent Joshua Bell f. 1967, am. fiolinist Det var lange køer, flere timer på forhånd, til konserten i februar 2011 da Vasily Petrenko ble introdusert som OsloFilharmoniens kommende sjefdirigent (2013). Velfylte saler forbinder vi også med den store fiolinisten Joshua Bell, som nå gjester oss for første gang siden 2006. Programmet er for øvrig det samme som orkesteret skal fremføre på turnébesøk med samme dirigent og solist i Berlin, Wien og Paris. The first thing to mention about these concerts is that there will be a fight over seats! In February 2011, and even in the middle of the winter holidays, Vasily Petrenko filled the concert house to overflowing ‘all by himself’. Now he is teamed up with the brilliant violinist Joshua Bell. Together with the Oslo Philharmonic, they will also be on tour with tonight’s programme to the assuredly-filled concert halls of Berlin, Vienna and Paris. Fabio Luisi dirigent Jan Vogler cello Til sitt andre besøk i denne sesongen har Fabio Luisi med seg den kjente tyske cellisten Jan Vogler. Hans allerede formidable innspillingsliste omfatter alt fra berømte cellokonserter til de uhyre populære samlingene virtuose småstykker, My tunes vol. 1 og 2. I Richard Strauss’ Don Quijote , som er et symfonisk dikt med celloen i en ytterst intrikat og virtuos hovedrolle, vil vi få fullt utbytte av alle Voglers fortrinn. Og til slutt, Beet hovens epokedannende symfoni «Eroica» under Luisis mesterlige ledelse. 41 Richard Strauss ty. 1864–1949, Don Quixote. Phantastische Variationen über ein Thema ritterlichen Charakters op. 35, 1897, 40' Ludwig van Beethoven ty. 1770–1827, Symfoni nr. 3 i Ess-dur op. 55, 1803, 45' Fabio Luisi f. 1959, it. dirigent Jan Vogler • f. 1964, ty. cellist For his second visit this season, Fabio Luisi brings with him the famous German cellist Jan Vogler. Vogler’s already formidable cd production ranges from the great cello concertos to his extremely popular collection of small virtuoso pieces – My tunes vols. 1 and 2. His artistry will be fully experienced in Richard Strauss’ Don Quixote, a symphonic poem where the cello plays an extremely intricate role. Afterwards, we will enjoy Beethoven’s epic third symphony, ‘Eroica’, lead by Luisi’s masterly hand. 08.12 09.12 Julekonsertene Program julekonsertene Onsdag 14. desember / torsdag 15. desember Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00 Michal Praetorius Det hev ei rose sprunge, arr. Gaute Storaas Norsk folketone Sæle jolekveld, arr. Tormod Tvete Vik Harald Sæverud Fanfare og hymne Jean Sibelius Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt Lars-Erik Larsson Fra Pastoralesuite: Allegro Carl Nilsen Fra Moderen Hilding Rosenberg Fra Den heliga natten: O makalösa stjärna Peter Tsjaikovskij Fra Nøtteknekkeren: Blomstervals Rikard Nordraak Joleklokkor yver jordi, arr. Tormod Tvete Vik Nordisk folketone Mitt hjerte alltid vanker, arr. Tormod Tvete Vik Franz Gruber Stille Nacht (Glade jul) Schlesisk folketone Deilig er jorden, arr. Terje Kvam Torodd Wigum dirigent Ingebjørg Bratland sangsolist Åshild Breie Nyhus nyckelharpa Line Verndal konferansier Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kordirigent 42 14.12 15.12 Torodd Wigum f. 1970, no. dirigent Ingebjørg Bratland f. 1990, no. sanger Åshild Breie Nyhus f. 1975, no. bratsjist Line Verndal f. 1972, no. skuespiller Publikum har vist at de setter pris på Oslo-Filharmoniens julekonserter slik disse har vært programmert de siste årene, med rik kombinasjon av tradisjonsbaserte og klassiske juletoner og ikke minst med det store orkesteret og koret. Årets program har rikt innslag av norsk og annen nordisk musikk. Åshild Breie Nyhus er til stede med sin nyckelharpa, og ny av året er den 21 år gamle folkesangeren og kvedaren Ingebjørg Bratland, som har vunnet både landskappleiker og NM i folkemusikk. Årets konferansier er velkjent fra NRKs populære Himmelblå. Kjent fra TV er også dirigenten Torodd Wigum, en av mentorene i NRKs Maestro og for tiden husdirigent hos både Stavanger og Trondheim Symfoniorkester. With a rich combination of traditional and classical Christmas songs, and of course the impressive orchestra and choir, our Christmas concerts have proven to be an audience favorite in recent years. This year’s program again offers a splendid assortment of both Norwegian and other Nordic music. Åshild Breie Nyhus, with her ‘nyckelharpa’ is with us again. And, this year for the first time, we are welcoming Ingebjørg Bratland (21), award-winning Norwegian folk singer. 43 Nyttår er fyrverkeri! Program nyttårskonsertene Tirsdag 10. januar (obos) Onsdag 11. januar Torsdag 12. januar (Hydro) Oslo Konserthus kl. 19.30 Johan Svendsen Karneval i Paris Pablo de Sarasate Zigeunerweisen Paul Dukas Trollmannens læregutt Emmanuel Chabrier España Camille Saint-Saëns Introduksjon og rondo capriccioso Nikolaj Rimskij-Korsakov Capriccio espagnol Fredag 13. januar Maihaugsalen, Lillehammer kl. 18.00 52 10.01 11.01 12.01 13.01 Ainārs Rubiķis dirigent Kerson Q Xun Leong fiolin Espen Beranek Holm konferansier Ainārs Rubiķis f. 1978, latv. dirigent Kerson Q Xun Leong • f. 1997, kan. fiolinist Espen Beranek Holm f. 1960, no. komiker og musiker Hvem husker ikke Kerson Q Xun Leong, den imponerende og sjarmerende 13-åringen som ble juniorvinner av Menuhinkonkurransen i Oslo 2010? Internasjonal prisvinner er også latviske Ainārs Rubiķis, i Mahler-konkurransen 2010. Denne konkurransen ble gjennombruddet for mange unge dirigenter, bl.a. Gustavo Dudamel. Programmet har alt et nyttårsprogram skal ha: gjenkjennelse, virtuoseri, stor fargeprakt, til tider forrykende tempo – fyrverkeri! Årets konferansier er vi forvisset om at alle kjenner. Who can forget Kerson Q Xun Leong, the impressive and charming 13-year-old winner of the junior division at the 2010 Menuhin-competition in Oslo? Another international prizewinner is the Latvian conductor Ainārs Rubiķis. He was the 2010 winner of the Mahler Competition – which has served as a breakthrough for Gustavo Dudamel, among others. This programme has everything a New Year’s concert should have: recognition, virtuosity, glowing colors, and sometimes furious rhythm – fireworks! Johan Svendsen no. 1840–1911 Karneval i Paris op. 9, 1872, 13' Pablo de Sarasate sp. 1844–1904, Zigeunerweisen op. 20, 1878, 9' Paul Dukas fr. 1865–1935, L'apprenti sorcier, 1897, 12' Emmanuel Chabrier fr. 1841–1894, España. Rapsodie pour orchestre, 1883, 7' Camille Saint-Saëns fr. 1835–1921, Introduction et Rondo capriccioso op. 28, 1863, 9' Nikolaj RimskijKorsakov ru. 1844–1908, Capriccio espagnol op. 34, 1887, 16' 53 Star Wars in concert Stravinskys vidd, Schuberts «Sturm und Drang» Onsdag 18. januar / torsdag 19. januar / fredag 20. januar Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 26. januar A 6 / fredag 27. januar B 5 Oslo Konserthus kl. 19.30 John Williams Star Wars, filmmusikk Igor Stravinsky Scherzo à la russe Igor Stravinsky Fiolinkonsert Franz Schubert Symfoni nr. 4, «Den tragiske» Main title / Duel of the fates / Anakin’s theme / The little people / Jar Jar Binks’ theme / The flag parade / Across the stars / Battle of the heroes / The imperial march / The asteroid field / Princess Leia’s theme / Cantina band / Yoda’s theme / Here they come / Luke and Leia / Parade of the Ewoks / Forest battle / Throne room and End title Jukka-Pekka Saraste dirigent Pekka Kuusisto fiolin Lucas Richman dirigent og konferansier 54 18.01 19.01 20.01 John Williams • am. f. 1932, Star Wars, 1977/80/83/99/ 2002/05 Lucas Richman f. 1964, am. dirigent Etter vår John Williams-produksjon i april 2009 har det strømmet på med ønsker om nye prosjekter, og hermed etter kommer vi mange av dem! På disse konsertene presenteres bl.a. en rekke av de velkjente Star Wars-musikkavsnittene. Lucas Richman, dirigent og Grammy-vinner 2011, er personlig anbefalt av John Williams, og har også vært Mariss Jansons’ assistent i Pittsburgh. I tillegg til å dirigere, skal Richman også være vår «guide» i John Williams’ fantastiske film- og musikkverden. Since our John Williams production in April 2009, we have had continuous requests for new similar projects. So, here it is! These concerts will present a series of well-known Star Wars music clips, and the 2011 Grammy Award winner Lucas Richman also brings news from John Williams. He is personally recommended by John Williams, and in addition to conducting, he will be our ‘guide’ through John Williams’ fantastic world of film and music. Stravinskys russiske scherzo kan enkelt betegnes som et humoristisk stykke muJukka-Pekka Igor Stravinsky Saraste f. 1956, ru./fr./am. 1882–1971, sikk, og hans fiolinkonsert i neoklassisk fi. dirigent Scherzo à la russe, stil kan gi assosiasjoner til for eksempel Pekka Kuusisto • 1944, 4 Griegs Holbergsuite. Her presenterer f. 1976, fi. fiolinist Fiolinkonsert i D, Saraste nok en stor solist fra sitt hjem1931, 22' land, den allsidige fiolinisten Pekka Franz Schubert Kuusisto. Han er internasjonalt kjent østerr. 1797–1828, både som klassisk- og crossover-solist Symfoni nr. 4 i c-moll D. 417, og ikke minst i tango- og jazzduo med 1816, 30' pianisten Iro Rantila. At Schuberts symfoni nr. 4 har fått undertittelen «den tragiske», skyldes først og fremst molltonearten. En mer beskrivende undertittel hadde vært «den dramatiske», preget som den er av sin tids «Sturm und Drang». Stravinsky’s Russian scherzo can be simply described as a festive piece of music, and his violin concerto as neoclassic. The Finnish violinist Pekka Kuusisto is equally known as a classical and cross-over soloist, not least from his tango and jazz duo with pianist Iro Rantila. Schubert’s fourth symphony is known as the ‘tragic’, mainly because it is in a minor key! Perhaps a better description would have been ‘dramatic’ as it is filled with the characteristic ‘Sturm und Drang’ of his time. 55 26.01 27.01 Norsk og estisk samtid, Dvořáks kjente verden Mahlers åttende – de tusens symfoni Onsdag 1. februar F 3 / torsdag 2. februar C5 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 9. februar / fredag 10. februar B 6 D4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Lørdag 11. februar Oslo Konserthus kl. 15.00 Egil Hovland Fanfare og koral Erkki-Sven Tüür Illuminatio Antonín Dvořák Symfoni nr. 9, «Fra den nye verden» Eivind Gullberg Jensen dirigent Lars Anders Tomter bratsj 56 01.02 02.02 Egil Hovland no. f. 1924, Fanfare og koral op. 54b, 1966/67, 8' Erkki-Sven Tüür est. f. 1959, Illuminatio, 2008, 23' Antonín Dvořák tsj. 1841–1904, Symfoni nr. 9 i e-moll op. 95, 1893, 42' Eivind Gullberg Jensen • f. 1972, no. dirigent Lars Anders Tomter f. 1959, no. bratsjist Gustav Mahler Symfoni nr. 8 Jukka-Pekka Saraste dirigent Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen Sveen, Marianne Beate Kielland, Maija Skille, Per-Håkan Precht, Audun Iversen, Magne Fremmerlid sangsolister Oslo Filharmoniske Kor, gjestekor, Sølvguttene Erkki-Sven Tüür er et sentralt navn i Estlands musikkliv, og med årene har hans store produksjon fått bredt internasjonalt nedslagsfelt. Bratsjkonserten Illuminatio er et flernasjonalt bestillingsprosjekt for Lars Anders Tomter, fra norsk side med midler fra Kulturrådet. Tomter uroppførte verket i Danmark i 2008, og i fjor hadde det tysk premiere i Hannover under Eivind Gullberg Jensens ledelse. Tittelen kan oversettes med «pilegrimsvandring mot evig lys». Hovlands Fanfare og koral har ofte stått på vårt program både i Norge og utlandet. Nærmest uslåelig i popularitet er Dvořáks symfoni nr. 9 «Fra den nye verden», med sin temarikdom og virkningsfulle orkestrering. Mahler selv skal ha mislikt tilnavnet, men det var tusen musikere og sangere der da han uroppførte denne symfonien i Gustav Mahler østerr. 1860–1911, München i 1910. Oppstyret etterpå kan sammenlignes med det Symfoni nr. 8 i Esssom oppsto omkring Stravinskys Vårofferet i Paris 1913, men i dur, 1906–07, 85 München med motsatt fortegn. Mottagelsen var grandios, og det var også Mahlers egne tanker om verket: «Forestill Dem at hele universum begynner å klinge. Det er ikke lenger menneskelige stemmer, men planeter og soler i sine baner …» I første del aner vi Bachs tilstedeværelse; andre del er tonesetting av sluttscenen fra Goethes Faust når denne loves frelse av jomfru Maria. (Se også side 35, Liszts Faust-symfoni.) Det er enestående i sin storslagenhet, og ender med et ekstatisk korparti. Over the years, the music of Estonian Erkki-Sven Tüür has reached far and wide internationally. His multinationally-commissioned viola concerto Illuminatio was written for tonight’s soloist, Lars Anders Tomter. Hovland’s Fanfare and chorale has often been on Oslo Philharmonic’s program both at home and abroad. With its rich themes and powerful orchestration, Dvo řak’s ninth symphony ‘From the New World’ is one of the most beloved classical works ever. Mahler himself did not like the ‘subtitle’, but there actually were a thousand musicians and singers present when he premiered this symphony in Munich in 1910. The commotion afterwards could be compared with that of Stravinsky’s 1913 Paris premiere of The rite of spring, but for the opposite reason. The reception in Munich was grandiose – as were Mahler’s own thoughts on the work: ‘Imagine that the entire universe is beginning to sound. It is no longer human voices, but planets and suns in their orbits …’ We sense Bach’s presence in the first part, and the magnificent second part culminates with a massive chorale. 57 09.02 10.02 11.02 58 16.02 Spenstig program med supertrio i spissen Patty og ulven Torsdag 16. februar E4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Lørdag 3. mars Oslo Konserthus kl. 15.00 Ludwig van Beethoven Konsert for fiolin, cello, klaver og orkester Eivind Buene Langsam und schmachtend Witold Lutosławski Konsert for orkester Sergej Prokofjev Peter og ulven Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen manus Joshua Weilerstein dirigent Vilde Frang Bjærke fiolin Andreas Brantelid cello Marianna Shirinyan klaver Her opptrer en norsk publikumsyndling Witold Lutosławski med to andre topputøvere, svenskdanske Ludwig van pol. 1913–1994 Beethoven Andreas Brantelid og armenske MariKonsert for orkester, ty. 1770–1827, anna Shirinyan. Om Beethovens samtid 1950–54, 30' Konsert for fiolin, ikke var moden for denne nye konsertcello, klaver og Joshua Weilerstein formen, har ettertiden visst å verdsette orkester i C-dur f. 1987, am. dirigent «trippeleffekten». For Polens ledende etop. 56, 1804, 35' Vilde Frang Bjærke terkrigskomponist ble Konsert for orkes• f. 1986, no. fiolinist Eivind Buene ter det store gjennombruddet. Her videAndreas Brantelid no. f. 1973, Langsam f. 1987, sv./da. cellist und schmachtend, reutviklet Lutosławski tonespråket etter Marianna Shirinyan 2003, 12' å ha vært stemplet som «formalistisk» i f. 1978, arm. pianist Stalin-tiden. Eivind Buene, som hadde sin første uroppførelse hos oss i 2005, får stadig større oppmerksomhet og i senere tid også som forfatter. Dirigenten Joshua Weilerstein sikret vi oss da han som 22-åring vant Malko-konkurransen i 2009. The members of this ‘super trio’ are all based in Copenhagen, but represent various countries: Norwegian Vilde Frang, Swedish/Danish Andreas Brantelid, and Armenian Marianna Shirinyan. Perhaps the audience of Beethoven’s time was not ready for this new type of concerto, but later history has proven the value of the ‘triple effect’. Poland’s leading post-war composer, Lutosławski, had his breakthrough with his Concerto for orchestra. Joshua Weilerstein won the Malko Conducting Competition in 2009. Elise Båtnes orkesterledelse Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen fortellere Som det første samarbeidsprosjektet med Nordic Black Theatre, Romeo og Julie anno 2010, er også dette nye prosjektet basert på kjent og populær musikk av Sergej Prokofjev. Og som den gang er beretningen flyttet til et helt annet miljø – fra Russland til Etiopia. 59 Sergej Prokofjev ru. 1891–1953, Peter og ulven op. 67, 1936, 30' Sara Ramin Osmundsen f. 1991, no. spoken word-artist Amina Sewali f. 1989, no. musiker/ artist Elise Båtnes f. 1971, no. fiolinist Patty og ulven – en musikalsk anekdoteberetning, remixa med fabelrim av Amina og Sarahs lille team. Eller, teamet er kanskje ikke så lite, vi har jo hele Oslo-Filharmonien med oss på lag. Den klassiske historien om Peter og ulven er blitt snudd på hodet, blinga og tatt med i vår facebook-, iphone- og twitter-verden. Men det slutter ikke der, i denne versjonen er det ikke lenger en Helt, men Heltinnen Patty, som redder dagen. (Amina og Sara, manusforfattere) Similar to our first cooperation with the Nordic Black Theatre, Romeo and Juliet 2010, this production is also based on the popular music of Sergei Prokofiev. While Prokofiev’s beautiful music remains untouched, the well-known story has been moved from Russia to Ethiopia. 03.03 60 07.03 08.03 Maestra Zhang, magiske Alice Sarah Ott Marin Alsop og Beethoven-spesialist Onsdag 7. mars F 4 / torsdag 8. mars C6 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 15. mars A 7 Oslo Konserthus kl. 19.30 Fredag 16. mars Kilden (Kristiansand) kl. 19.00 Antonio Bibalo Tjener for to herrer, ouverture Franz Liszt Klaverkonsert nr. 2 Edward Elgar Enigmavariasjoner Christopher Rouse Rapture Igor Stravinsky Symfoni i tre satser Ludwig van Beethoven Klaverkonsert nr. 5, «Keiserkonserten» Xian Zhang dirigent Alice Sara Ott klaver Marin Alsop dirigent Paul Lewis klaver Den kvinnelige kinesisk-amerikanske Edward Elgar dirigenten Xian Zhang har på noen få år Antonio Bibalo eng. 1857–1934, it./no. 1922–2008, inntatt musikalske mannsbastioner verVariations on an Ouverture pour den over, som ingen ville ha drømt om original theme, «Le serviteur de for ti år siden. På denne plassen holder «Enigma», op. 36, deux maîtres» de det å nevne selveste Wiener Philharmo1899, 30' C. Goldoni, 1968, 9' niker, som hun dirigerte i 2010, og fast Xian Zhang f. 1973, Franz Liszt tilknytning til New York og Los Angeles kin./am. dirigent ung. 1811–1886, Philharmonic. Den tysk-japanske piaAlice Sara Ott • Klaverkonsert nr. 2 f. 1988, ty./jap. i A-dur S. 125, nisten Alice Sara Ott slo igjennom som pianist 1839–61, 20' trettenåring. Fremganger og fremførelser er eventyrlige, og hennes til nå fem utgivelser på Deutsche Grammophon er bestselgere. Konsertprogrammet er kjent og iørefallende, fra begynnelse til slutt. Marin Alsop ble publikumsfavoritt i Oslo Ludwig van allerede etter sitt første besøk i 2008. Christopher Rouse Beethoven am. f. 1949, Det kan sikkert også Paul Lewis bli etter ty. 1770–1827, Rapture, 2000, 12', sin fremførelse av «Keiserkonserten». Klaverkonsert nr. 5 1. gang på OFs Hans Beethoven-innspillinger er rikelig i Ess-dur op. 73, program prisbelønte, og i 2010 var han historiens 1809–11, 28' Igor Stravinsky første til å fremføre alle Beethovens klaMarin Alsop f. 1956, ru./fr./am. 1882–1971, verkonserter på BBC Proms. Fra USA har am. dirigent Symphony in three Marin Alsop med seg den produktive og Paul Lewis • f. 1972, movements, brit. pianist 1942–45, 25' prisvinnende Christoper Rouse. Orkesterverket Rapture er uroppført av Pittsburgh Symphony og Mariss Jansons. Stravinskys verk ble til i 1942–45, men han så seg 30 år tilbake til Vårofferet og Ildfuglen. Her fravek han også sin regel imot programkommentarer, og mer enn antydet at symfonien er inspirert av krigens hendelser. In the span of only a few years, the female Chinese-American conductor Xian Zhang has conquered some of the male-dominated bastions of the music world that none would have thought possible ten years ago. In 2010, she conducted the Vienna Philharmonic. The German-Japanese pianist Alice Sarah Ott made her breakthrough at only 13. Her performances are adventurous, and the five recordings she has so far with DGG are bestsellers. Tonight’s entire program is well-known and listener-friendly. Already after her first visit in 2008, Marin Alsop became a favorite with the Oslo audience. The same may be said of Paul Lewis after his performance of the ‘Emperor’ concerto. His Beethoven recordings have been richly awarded. From home, Alsop brings music by the prizewinning contemporary composer Christopher Rouse. Rapture was premiered by the Pittsburgh Symphony with Mariss Jansons. Stravinsky’s work was written between 1942 and 1945 but was inspired from his works of 30 years prior – The rite of spring and The firebird. 61 15.03 16.03 Kontrast- og opplevelsesrikt Mozarts personlige ytring Torsdag 22. mars E5 / fredag 23. mars B 7 D5 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 29. mars C 7 / fredag 30. mars Oslo Konserthus kl. 19.30 Henri Dutilleux Mystère de l’instant Richard Strauss Vier letzte Lieder Wolfgang Amadeus Mozart Symfoni nr. 39 Anton Bruckner Adagio fra symfoni nr. 9 Wolfgang Amadeus Mozart Messe i c-moll Jukka-Pekka Saraste dirigent Camilla Nylund sopran 62 22.03 23.03 Igjen byr Saraste på et program med Wolfgang Amadeus sterke kontraster og tilsvarende stort Henri Dutilleux Mozart østerr. fr. f. 1916, rom for opplevelser. I forhold til sine 1756–1791, Symfoni Mystère de l’instant, 75 år som komponist har den selvkritisnr. 39 i Ess-dur 1986–89, 15' ke Dutilleux en relativt liten produksjon, KV 543, 1788, 31' Richard Strauss men til gjengjeld er den eksklusiv. «ØyeJukka-Pekka ty. 1864–1949 blikkets mysterium» er skrevet 1986–89 Saraste f. 1956, Vier letzte Lieder, etter bestilling fra Paul Sacher. Fire siste fi. dirigent 1948, 25' sanger avsluttet R. Strauss’ 70 år lange Camilla Nylund • f. 1968, fi. sopran og svært produktive komponistgjerning, og fikk året etter hans død en legendarisk uroppførelse med Kirsten Flagstad. Den unike opplevelsen som disse sangene betyr for mange, vil bli glitrende formidlet av en eminent finsk sangkunstner. Due to his self-criticism, Dutilleux’ 75 years of composing has not resulted in a huge production; yet, his music still resonates within both the 20th and 21st centuries. ‘Mystery of the moment’ was commissioned by Paul Sacher and written between 1986 and 1989. Richard Strauss finished his highly productive 70-year composing career with Four last songs. Finnish song artist, Camilla Nylund, will perform them in what will surely be a unique experience. Manfred Honeck dirigent Solister – to sopraner, tenor og bass annonseres senere Oslo Filharmoniske Kor Denne messen var det første sakralverket Mozart skrev uten bestilling, for å feire bryllupet med sin Constanze. Ingen vet hvorfor enkelte messedeler uteble, som Agnus Dei og deler av Credo. Noen har ment at han ikke maktet å avslutte et partitur som allerede var hinsides all perfeksjon. For i flere deler av dette verket er det en høytidelighet og et følelsesuttrykk som har få om noen sidestykker i sakral musikk. Ett bidrag til dette er bl.a. den «antikke» stilen, som også forteller oss om Mozarts interesse for Händels musikk. Manfred Honeck, tidligere 1. gjestedirigent og avholdt blant Oslos publikum, har valgt å innlede konserten med en sats fra Bruckners 9. symfoni – adagioen som ble denne mesterens avskjed med livet. 63 Anton Bruckner østerr. 1824–1896, Symfoni nr. 9 i d-moll: Adagio, 1887–96, 25' Wolfgang Amadeus Mozart østerr. 1756–1791 Messe i c-moll KV 427, 1788, 55' Manfred Honeck • f. 1958, østerr. dir. Written to celebrate his marriage to Constanze, this mass was Mozart’s first noncommissioned sacred work. In several parts there is a formality and expression of feeling which is rarely found in sacred music. Manfred Honeck, former principal guest conductor for the Oslo Philharmonic, has chosen to open the concert with a movement from Bruckner’s ninth symphony – the adagio which became the master’s final ‘testament’. 29.03 30.03 James Conlon første gang i Oslo Jon Lord – med Oslo-Filharmonien Torsdag 12. april A 8 / fredag 13. april B8 D6 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 19. april E 6 / fredag 20. april Oslo Konserthus kl. 19.30 Alexander Zemlinsky Die Seejungfrau (Havfruen) Antonín Dvořák Symfoni nr. 7 Hans Werner Henze Sebastian im Traum Jon Lord Bestillingsverk for pauke, hammondorgel og orkester Robert Schumann Symfoni nr. 3, «Den rhinske» James Conlon dirigent 64 12.04 13.04 Alexander Zemlinsky østerr. 1871–1942, Die Seejungfrau, 1902–03, 41' Antonín Dvořák tsj. 1841–1904, Symfoni nr. 7 i d-moll op. 70, 1884–85, 40' James Conlon • f. 1950, am. dirigent Helt fra han i 1970-årene ble invitert til New York Philharmonic av Pierre Boulez, debuterte ved Metropolitan og vant den amerikanske dirigentprisen har James Conlon en gyllen merittliste. Han har hatt en rekke prominente sjefstillinger og er for tiden kunstnerisk leder for Los Angeles Opera og festivalene Ravinia og Cincinnati. I hans enorme innspillingsutvalg inngår også en av hans favoritter, Zemlinsky, som havnet i skyggen av Mahler og Schönberg, men som i senere år har fenget mange store dirigenter. Dvořáks 7. symfoni regnes av kjennere som hans fremste verk, og scherzoen og finalen som to juveler innenfor det nittende århundres musikk. James Conlon has a ‘golden honors’ list which began in the 1970s when he was invited to the New York Philharmonic by Pierre Boulez and won the American conducting prize. He has had a row of prominent positions and is currently the Artistic Director for the Los Angeles Opera as well as the Ravinia and Cincinnati Festivals. One of his favorite composers, Zemlinsky, is certainly included within his enormous list of recordings. Dvořak’s seventh symphony is considered by many to be one of his foremost works, and the scherzo and finale movements to be 19th century jewels. Rolf Gupta dirigent Jon Lord hammondorgel Tom Vissgren pauker La oss med én gang bekrefte at det er Robert Schumann den Jon Lord – den berømte keyboardHans Werner Henze ty. 1810–1856, ty. f. 1926, Sebastian spilleren i det like berømte bandet Deep Symfoni nr. 3 i Essim Traum, 2004, 15' Purple. På bestilling fra vår solopaukist dur op. 97, 1850, 33' Jon Lord Tom Vissgren har han skrevet dette beRolf Gupta f. 1967, brit. f. 1941, stillingsverket for pauke, hammondorgel no. dirigent bestillingsverk for og orkester. Hammondorgelet trakterer Jon Lord • f. 1941, pauke, hammond han naturligvis selv. Henze er en kombrit. keyboardist orgel og orkester, ponist som Rolf Gupta har arbeidet mye Tom Vissgren uroppførelse f. 1958, no. paukist med, og dette verket er skrevet på oppdrag fra Concergtebouw-orkesteret og Mariss Jansons. Før vi går ut i vårkvelden, kan vi glede oss over Schumanns «rhinske» symfoni, et overveiende lyst og spontant verk som hyller Rhinlands landskap, historie og legender. Yes, it actually is the Jon Lord – the famous keyboard player for the legendary band Deep Purple. On assignment from our principal timpanist, Tom Vissgren, he has written this work for timpani, Hammond organ, and orchestra. The organ part will, of course, be performed by Jon Lord himself. Henze’s work was commissioned by the Concertgebouw and Mariss Jansons. And Schumann’s bright and spontaneous symphony was dedicated to the landscape, history, and legends of Rhineland. 65 19.04 20.04 Saraste og Znaider Trompetsolist og Sjostakovitsjs tiende Onsdag 25. april F 5 / torsdag 26. april A9 Oslo Konserthus kl. 19.30 Programmet gjentas i Göteborgs Konserthus lørdag 28. april Torsdag 10. mai C 8 Oslo Konserthus kl. 19.30 Norsk verk, annonseres senere Béla Bartók Fiolinkonsert nr. 2 Johannes Brahms Symfoni nr. 3 Jukka-Pekka Saraste dirigent Nikolaj Znaider fiolin 66 25.04 26.04 Béla Bartók ung. 1881–1945, Fiolinkonsert nr. 2 Sz. 112, 1937–38, 40' Johannes Brahms ty. 1833–1897, Symfoni nr. 3 i F-dur op. 90, 1883, 35' Jukka-Pekka Saraste f. 1956, fi. dirigent Nikolaj Znaider • f. 1975, da. fiolinist Mange ble skuffet da Nikolaj Znaider måtte kansellere sitt engasjement i Oslo i mars 2011, men så har vi jo en stor opplevelse til gode! Som tidligere lovet, fremfører han Bartóks konsert nr. 2, et av fiolinlitteraturens mest krevende verk. Brahms’ symfoni nr. 3, som også ble utsatt fra mars 2011, får vi nå også høre i Sarastes tolkning. Many were disappointed when Nikolaj Znaider had to postpone his March 2011 concerts in Oslo, but the wait is over! As promised earlier, he will perform Bartók’s concerto no. 2 – one of the most demanding works for violin. At these concerts, we will also appreciate Saraste’s insightful interpretation of Brahms’ third symphony. Henri Tomasi Trompetkonsert Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 10 Krzysztof Urbański dirigent Stian Eilertsen trompet Stian Eilertsen, orkesterets solotrompetist siden 2007, solistdebuterer med orkesteret i Tomasis konsert fra 1940-årene. Tomasi var da sjefdirigent for Nasjonalorkesteret i Paris, der han skrev en rekke solistverk, bl.a. denne trompetkonserten. En «ny» Sjostakovitsj fremsto etter Stalins død i 1953. (Se også side 36, symfoni nr. 9.) Slik ble for eksempel symfoni nr. 10 beskrevet i en BBC-presentasjon: «en gjenoppfinnelse av symfonien hos en mester, hvis tanker her har gjennomgått årelangt og skjult svangerskap». Den unge polske dirigenten Krzysztof Urbański overtok i 2009 ledelsen av Trondheim Symfoni orkester. 67 Henri Tomasi fr. 1901–1971, Trompetkonsert, 1948, 15' Dmitrij Sjostakovitsj ru. 1906–1975, Symfoni nr. 10 i e-moll op. 93, 1953, 52' Krzysztof Urbański f. 1982, pol. dirigent Stian Eilertsen • f. 1979, no. trompetist Stian Eilertsen, Oslo Philharmonic’s principal trumpeter since 2007, has his solo debut this evening with Tomasi’s concerto from the 1940s. Tomasi was then chief conductor of the Orchestre National in Paris, and while there, he wrote a number of solo works for wind instruments. A ‘new’ Shostakovich appeared after Stalin’s death in 1953. This, for example, is how his tenth Symphony has been described: ‘a reinvention of the symphony at the hands of a master, whose thoughts have undergone years of secretive gestation.’ 10.05 Sesongavslutning med stor fiolinist Torsdag 24. mai A 10 Oslo Konserthus kl. 19.30 Franz Schubert/Anton Webern Tyske danser Bohuslav Martinů Fiolinkonsert nr. 2 Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 2 Jukka-Pekka Saraste dirigent Frank Peter Zimmerman fiolin 68 24.05 Franz Schubert østerr. 1797–1828, 6 tyske danser D. 820, 1824, orkestrert av Anton Webern østerr. 1883–1945, 1931, 10' Bohuslav Martinů tsj. 1890–1959, Fiolinkonsert nr. 2, 1943, 28' Ludwig van Beethoven ty. 1770–1827, Symfoni nr. 2 i D-dur op. 36, 1800–02, 33' Jukka-Pekka Saraste f. 1956, fi. dirigent Frank Peter Zimmermann • f. 1965, ty. fiolinist Den store fiolinisten Frank Peter Zimmermann er velkjent for vårt faste pub likum. Han har gjestet Oslo jevnlig siden 1988, og har gjort flere turneer og innspillinger med orkesteret. Her presenterer han en sjeldent spilt konsert av tsjekkiske Martinů, som var inspirert av bl.a. Stravinsky, jazz og sitt lands folketoner, og som har «musikanteri» som et av sine kjennetegn. Beethovens symfoni nr. 2 er lys og optimistisk, samtidig som den viser den innovative og fremoverskuende mesteren. The great violinist Frank Peter Zimmermann has worked often with the Oslo Philharmonic since 1988 – including tours and recordings. This evening, he presents a rarely performed work by the Czech composer Martinů who was inspired by Stravinsky, jazz, and his native folk music. While Beethoven’s second symphony is bright and full of optimism, we can also, already here, sense the master’s innovative thinking that proved to change music forever. Bak notene – gratis konsertinnledninger •• Bak notene Dette er et gratis tilbud om konsertinnledninger, til deg som gjerne vil vite mer om musikken du skal oppleve og komponistene som har skrevet den. Innledere kan være musikkvitere og -skribenter, komponister, musikere fra orkesteret og andre fra Filharmonien og av og til kveldens dirigent eller solist. Innledere i sesongen 2011–2012 gjøres kjent på vår nettside oslofilharmonien.no så snart alle avtaler er klare, og naturligvis i de trykte programheftene. Bak notene tilbys for alle våre symfoniske konserter i Oslo Konserthus. Unntak er julekonserter, nyttårskonserter og andre konserter der det er annonsert konferansier. Fast tid og sted er kl. 19.00 i Store Sal (klokkeslett er endret fra forrige sesong). Det er fri plassering i salen. Saldørene holdes lukket under Bak notene for å unngå forstyrrelser. •• Konsertenes varighet Mange ønsker å vite når konsertene slutter, bl.a. på grunn av kommunikasjonsmidler som skal nås. På programsidene i dette heftet er varigheten for hvert enkelt verk anslått, og det vil gi en pekepinn på hvor lenge konsertene varer, hvis man også tar med i beregningen at de fleste konsertene har en pause på ca. 20 minutter. Mer detaljert informasjon for hver konsert vil du finne i programheftene og under «nyttig informasjon» på oslofilharmonien.no. •• Programhefter Våre konsertprogram produseres for to måneder om gangen. Pris er kr 40 per utgave. Heftene inneholder fyldige omtaler av dirigenter, solister og andre medvirkende samt komponistene og musikken. Programmene har også oppdateringer og nyhetsstoff. I de fleste tilfeller inneholder de også tekster til vokalverk. (Unntaksvis er disse så omfangsrike at de må produseres som egne utgivelser.) •• Spesielle behov Har du ledsagerbevis, kan din ledsager få gratis billett. Konserthusets Store Sal har egne plasser for rullestol. Teleslynge finnes i området fra rad 8 til 14. Se informasjon om spesialtilpasninger på oslofilharmonien.no. •• Andre praktiske opplysninger Oslo Konserthus er antagelig det kulturhuset i Oslo som har lettest adkomst med offentlige kommunikasjonsmidler: Nationaltheatret togog t-banestasjon, en rekke innen- og utenbys busslinjer som stopper i umiddelbar nærhet og tilsvarende for trikkelinjer. Konserthusets parkeringsplass er åpen for avgiftsparkering hver dag fra kl. 18.00 (forhåndsbetaling). I Vika er det for øvrig flere parkeringshus der avgift betales ved endt parkering. Garderobenummer står på billettene. Garderobene holdes låst under konsert, men legg ikke igjen verdisaker. Eventuelle tap blir ikke dekket. For gjenglemte saker, kontakt vaktsjef i Oslo Konserthus. Serveringsdiskene i foajéområdet er åpne både før konsert og i pausen. Du kan forhåndsbestille pauseservering. 69 Ung arena Den kulturelle skolesekken – grunnskolen Konserter for grunnskolen har vært arrangert av Oslo-Filharmonien siden 1921. Denne sesongen presenteres forestillingen Patty og ulven. Musikken er Prokofjevs velkjente, mens den klassiske fortellingen er lagt til Etiopia. Og hovedpersonen er nå en jente, Patty. 70 Torsdag 1. og fredag 2. mars, Oslo Konserthus Elever på 5. trinn i grunnskolen inviteres klassevis gjennom utdanningsetaten i Oslo. Patty og ulven fremføres også på offentlig konsert lørdag 3. mars, se side 59. Den kulturelle skolesekken – videregående skole Konserter for videregående skole ble arrangert for første gang i sesongen 2010–2011, etter at videregående skole var innlemmet i Den kulturelle skolesekken. Rolf Wallins Strange news, som ble uroppført av Oslo-Filharmonien i 2007, bringer verdens virkelighet inn i konsertsalen. Temaet er Afrikas barnesoldater, som personifiseres av den ugandiske skuespilleren Arthur Kisenyi. Han er midtpunktet i denne multimedieproduksjonen med orkester, video og surroundlyd. Nordic Black Theatre Fredag 29. oktober, Oslo Konserthus Elever i videregående skole inviteres klassevis gjennom utdanningsetaten i Oslo. Strange news fremføres også på offentlig konsert torsdag 27. oktober, se side 36. Besøksprogram for skolene Gjennom Oslo-Filharmoniens besøksprogram kan grunnskoler, videregående skoler, skoleorkestre, kulturskoler o.a. besøke Oslo Filharmoniske Orkester under prøvene i Oslo Konserthus. Gjestene får møte musikere og vite hvem de er og hva de gjør, og hører på deler av prøvene. Tilbudet blir stadig mer populært, og det er alltid ventelister. Tilbudet er gratis. Kontaktperson er orkesterpedagog Birte Løken, se under organisasjon på side 85. Åpne prøver Dette tilbudet retter seg først og fremst til videregående skoler med musikklinjer i Østlandsområdet. Tilbudet er gratis, kontaktperson som for besøksprogram. ung.kom Siden 2008 har vi invitert elever ved musikk linjer i østlandsområdet til komponistprosjektet ung.kom, i samarbeid med Norsk Komponistforening. Gjennom sesongen møter elevene musikerne og lærer om symfoniorkesteret, og klassene har hver sin yrkeskomponist som veileder. Når musikken begynner å feste seg til notepapiret, møter de dirigent og orkester for å prøve den ut. Til slutt uroppføres det ferdige verket av Oslo Filharmoniske Orkester. Star Wars in concert Selv om disse tre konsertene i januar 2012 retter seg til publikum i alle aldere, er det grunn til å nevne dem spesielt under Ung arena. Dirigenten Lucas Richman, som også skal være «forteller», er anbefalt av John Williams personlig for denne produksjonen. Da samarbeidet med Nordic Black Theatre (NBT) startet i 2010, hadde de Teaterbåten MS Innvik som fast arena. Nå i 2011 kan vi gratulere dem med en ny, flott scene – Caféteatret på Grønland. NBT ble etablert i 1992 og er en selveiende teaterstiftelse. De produserer egne forestillinger, samarbeider med andre kunstnere og utvikler unge multikulturelle scenekunstnere gjennom Nordic Black Express og barne- og ungdomsteatergrupper. Teaterets kunstneriske leder er Cliff A. Moustache, som også er konsulent for X-ray ungdomskulturhus i bydel Grünerløkka. Nylig ble han kåret til en av det norske samfunnets Topp 10 internasjonale rollemodeller av The Leadership Foundation. I 2010 hadde NBT og Oslo-Filharmonien to store samarbeidsprosjekter: musikkteaterforestillingen Romeo og Julie anno 2010, også kalt «Romeo og Julie in rap», og Ultima konserten med slampoeten Saul Williams i hans egen og Thomas Kesslers produksjon , said the shotgun to the head. I dette samarbeidet inngikk også auditions for rappartister våren 2010. Romeo og Julie-forstillingen er for øvrig satt opp på Festspillene i Bergen 2011 med de samme kreftene fra NBT. I sesongen 2011–2012 samarbeider vi om forestillingen Patty og ulven (se side 59). Videre vil Caféteatret bli arena for mindre ensembler fra Oslo-Filharmonien. 71 Patty og ulven www.nordicblacktheatre.no www.oslofilharmonien.no/ung-arena Om oss Kalender Navn i sesongen Oslo Filharmoniske Orkester 80 •• 1. fiolin Terje Tønnesen, 1. konsertmester Elise Båtnes, 1. konsertmester Pauls Ezergailis, alt. konsertmester André Orvik, 2. konsertmester Eileen Siegel, nestgruppeleder Jørn Halbakken Arild Solum Kristina M. Kiss Tora Dugstad Øyvind Fossheim Alyson Read Per Sæmund Bjørkum Arve Moen Bergset Kathrin Kolbanowicz Minna Alén Bogumila Dowlasz Alison Rayner Camilla Kjøll Kolbjørn Holthe, fra 1. jan. 2012 •• 2. fiolin Arne Jørgen Øian, solo Dagny Bakken, alt. solo Vegard Johnsen, nestgruppeleder Svein Skretting, fjerdestilling Berit Sem Tove Halbakken Resell Marit Egenes Niels Aschehoug Ragnar Heyerdahl Hans Morten Stensland Baard Winther Andersen Ingeborg Fimreite Kristin Skjølaas Aleksandre Khatiskatsi Aslak Juva •• Bratsj Catherine Bullock, solo Henninge Landaas, alt. solo Åshild Breie Nyhus, nestgruppeleder Anders Rensvik, fjerdestilling Stephanie Riekman Inger Slåttebrekk Orestad Birgitta Johansson Halbakken Eirik Sørensen Dorthe Dreier Povilas Syrrist-Gelgota Heidi Heistø Carlsen Stig-Ove Ose Cecilia Wilder, permisjon vikar ledig stilling •• Cello Anne Britt Sævig Årdal, solo Bjørn Solum, alt. solo Katharina Hager-Saltnes, nestgruppeleder Geir Tore Larsen, fjerdestilling Ole Morten Gimle Hans Josef Groh Cecilia Götestam Kari Ravnan Toril Syrrist-Gelgota Elin Rø Johannes Martens Kristine Martens, permisjon Ole Eirik Ree, vikar •• Kontrabass Kenneth Ryland, solo Dan Styffe, alt. solo Glenn Lewis Gordon, nestgruppeleder Einar Schøyen Erling Sunnarvik Kjetil Sandum Frode Berg Steinar Børmer Tuomo Savolainen •• Fløyte Per Flemström, solo ledig stilling, alt. solo Anne Heistø Aavatsmark Andrew Cunningham •• Piccolofløyte Andrew Cunningham, solo Anne Heistø Aavatsmark •• Obo David Friedemann Strunck, solo Pavel Sokolov, alt. solo Matz Johan Pettersen Håvard Norang •• Engelskhorn Håvard Norang, solo Matz Johan Pettersen •• Klarinett Leif Arne Tangen Pedersen, solo Fredrik Fors, alt. solo Terje Nymark Matthieu Lescure •• Ess-klarinett Terje Nymark •• Bassklarinett Matthieu Lescure •• Fagott Per Hannisdal, solo Roman Reznik, alt. solo Frode Cato Carlsen Linn Cecilie Ringstad, permisjon Anne Marie Nordbø, vikar •• Kontrafagott Frode Cato Carlsen Linn Cecilie Ringstad, permisjon Anne Marie Nordbø, vikar •• Horn Inger Besserudhagen, solo Kjell-Erik Arnesen, alt. solo Jan Olav Martinsen, tredjestilling Aksel Strøm Kjell Adel Lundstrøm ledig stilling •• Trompet Stian Eilertsen, solo Arnulf Naur Nilsen, alt. solo Jonas Haltia stilling under ansettelse •• Kornett Arnulf Naur Nilsen stilling under ansettelse •• Trombone Aline Nistad, solo Terje Midtgård, alt. solo Thorbjørn Lønmo •• Basstrombone Eirik A. Devold •• Tuba Frode Amundsen, solo •• Pauke Tom Vissgren, solo Torbjørn Ottersen, alt. solo •• Slagverk Christian Michael Berg, solo Terje Viken, alt. solo Heming Valebjørg, delvis permisjon Torbjørn Ottersen Eirik Raude, vikar •• Harpe Birgitte Volan Håvik, solo vikar •• Klaver Gonzalo Moreno, solo Orkesterlisten omfatter ansettelser og engasjementer per 15. mars 2011. Om ledige stillinger og prøvespill se oslofilharmonien.no/filharmonien/stillinger/ 81 Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang, kordirigent Trond Lindheim, repetitør 82 •• Sopran Hilde Østerud Abrahamsen Kristin Alterskjær Linn Amundsen Margrethe Heltzer Anderssen Brandeis Bellamy Kathinka Blichfeldt Hanne Finckenhagen Anne Grønning Anne Haga Lise Jentoft Mari Kjørstad Susanne Kowalle Nina Lind Lill Ann Megaard Eva Melby Martine Moheim Jeanette Luise Musæus Ingeborg O. Mørner Ragnhild Johanne Måseide Line Nilsen Ingvild Odsbu Gjertrud Elisabeth Olsen Astrid Paulsen Marthe Schaab Pettersen Kjersti Skappel Price Bente Prøybo Liv Refvik Kristin Røneid Siri Skauge Anne Skjelmerud Caroline Sletnes Ingrid Holst Sollie Helle Anne Sommerfelt Kari Blyberg Stengle Ann Kristin Torp Hilde Tosterud Eva Hadler Vihovde Lena Værnes Natalia Vojciechowska-Krawczyk Tora Otlilie Ødegård Liv Aastorp •• Alt Elizabeth Allen Mari Amundsen Rannveig Amundsen Hilde de Boom Elin Brandsæter Anette Dietrichson Bruun Åsta Braaten Merete D. Bugge Ingvild Digranes Sigrid Merete Eriksen Bente Elisabeth Finserås Ingun Grytli Karine Rød Haraldsson Berit Kristin Haugdal Karianne Hertzberg Anna Catharina Horn Gry Hovland Åslaug Huseby Randi Jule Kaja Schau Knatten Anne Linnerud Gro Lunde Merete Løberg Kersti Mathiassen Ida Naper Charlott Nilsson Rannveig Nymoen Kjerstin Størdal Prestegard Åse Marit Rynning-Tønnesen Kjersti Skancke Sigrid Skjølås Tone Sletten Guro Strømland Lillabeth Sørhuus Lisbet Waade Ingerd Wennemo Siv Westgaard Mamae Wikiriwhi •• Tenor Tim Kristian Sørli Andresen Nils Olav Berg Rolf Petter Bergersen Jean-Pierre Bramslev John Anders Brevik Magnus Falk Lars Grinde Pål Hellesylt Gabriel Kielland Trond Lunden Inge Motzfeldt Roar Nilsen Dag Nyeggen Svein Røed Håkon Sandvik Lars Joar Solheim Pål Stenberg Jørund Torjussen Arnljot Torsteinsen Johan Zwart •• Bass Lars Erik Eibak Bru Håvard Bryni Hermann Christoph Bräuer Odd Eikemo Tom Erik Falla Gaute Fossheim Osvald Fossholm Audun Langørgen Christian Jaedicke Henrik Levinsen Jostein Mamen Kaare Nilsen Arild Riis Arne Ivar Sletnes Gisle Sløtte Brad Staubes Torleif Torjussen Bjørn Vadholm Bjørn Vidar Vaaler Korsammensetning mars 2011 •• Om koret Oslo Filharmoniske Kor (OFK) kan se tilbake på en lang og begivenhetsrik historie siden starten i 1921. Koret teller i dag i underkant av 100 dedikerte sangere. De færreste har musikken som levebrød, men alle har musikalsk skolering i form av sang- eller instrumentalundervisning. For at koret skal mestre innstudering av store korverk i løpet av kort tid, forutsettes gode notekunnskaper. Det er en stor oppgave å ledsage Oslo- Filharmoniske Orkester, som teller blant verdens fremste orkestre. Koret har derfor kontinuerlig fokus på systematisk kvalitetsheving. I løpet av de ti siste årene har OFK medvirket på omkring 170 konserter sammen med OFO, med noen av verdens mest anerkjente dirigenter. Koret har fremført de fleste av musikklitteraturens store symfoniske korverk. I 2008 hadde OFK for første gang en egen acappella-avdeling i Filharmoniens serier i Konserthuset. Jevnlig har koret også selvstendige konserter, og deltar på eksterne arrangementer. Eksempler er Military Tattoo i Oslo Spektrum og pauseinnslaget under semifinalen til Eurovision Song Contest i 2010. Oslo Filharmoniske Kor har medvirket i flere CD-innspillinger, sist på Kongelige Norske Marines Musikkorps’ juleCD Julestemning sammen med Solveig Kringlebotn, utgitt i 2009. OFK har gjennom de siste tiårene hatt en jevn kvalitetsstigning. I dag regnes koret blant Nordens beste amatørkor og høster gode kritikker fra både kritikere, publikum og dirigenter. Dette inspirerer til videre kvalitetsheving og profesjonalisering for å kunne gi publikum en enda bedre konsertopplevelse. Fra 2006 har korets kunstneriske leder vært Øystein Fevang. Han er utdannet sanger og dirigent fra Østlandets Musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole, og har i tillegg til dirigentgjerningen vært solist med en rekke kor og orkestre. Fevang er en ettertraktet seminarholder i inn- og utland. Han har undervist i ensembleledelse og kormetodikk på Norges musikkhøgskole, Barratt Due musikkinstitutt og på avdeling for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. I 2007 ble han nominert til Grammy Awards for innspillingen Immortal Nystedt med Ensemble 96, og året etter mottok han Norges Korforbunds ærespris. Som dirigent var han sentral i TV-serien «Den syngende bydelen», som ble sendt på NRK 1 i 2008. •• Konserter med koret 2011–2012 August Beethoven: Symfoni nr. 9 Oktober Haydn og Berlioz: Te Deum Desember Julekonserter Februar Mahler: Symfoni nr. 8 Mars Mozart: Messe i c-moll •• Nye sangere søkes Kan du tenke deg å synge i Oslo Filharmoniske Kor? Gå inn på www.oslofilharmoniskekor.no 83 Oslo-Filharmoniens Venner Blir du begeistret når du hører Oslo Filharmoniske Orkester spille? Vis det ved å bli medlem i Oslo-Filharmoniens Venner! 84 Oslo-Filharmoniens Venner (OFV) ble stiftet i januar 1952 og fyller dermed 60 år i inneværende sesong. Gjennom alle disse årene har foreningen gitt støtte til bl.a. store konsertprosjekter, orkesterutvidelse, internasjonal turnévirksomhet, innspillinger, instrumentkjøp, kammerkonserter, musikerstipendier, akustikkforbedring i Oslo Konserthus og profilering av orkesteret. På kveldskonsertene med Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) i Oslo Konserthus har Venneforeningen en salgsdisk i foajéen med bl.a. et utvalg av orkesterets innspillinger på CD, DVD og Blu-ray. Vi arrangerer også signeringer med solister og dirigenter. Organsisasjonen •• Medlemsfordeler –– Åpne prøver –– Ambassade-/vennekonserter –– Medlemsbladet Allegro tilsendt fire ganger per år –– Rabatt på CD-er og DVD-er i Venneforeningens salgsdisk –– Sesongprogrammet for OFO fritt tilsendt –– Stemmerett ved valg av abonnentenes representanter i styret i Oslo-Filharmonien •• Kontingent Enkeltmedlem: kr 250 Studenter (opp til 30 år): kr 150 Husstand/familie: kr 450 Bedrifter: kr 3000 Livsvarig medlemskap: kr 5000 •• Kontakt Oslo-Filharmoniens Venner Postboks 1607 Vika 0119 Oslo Telefon medlemstjenesten Onsdager kl. 10–12 22 01 49 00 / 905 19 589 E-post: djackbo@getmail.no •• Styre Tor Einar Stien Thorvaldsen, leder (drthorvaldsen@yahoo.com) Tore Rynning-Nielsen, nestleder Erle Moestue Bugge Margit Fuglesang Jon E. Glømmen Annelise Høegh Liss R. Laan Styremedlemmer januar 2011 •• Administrerende direktør Odd S. Gullberg •• Orkesteravdeling Bengt Årstad, program- og plansjef Henrik Celius, produsent Marit Wathne Jacobsen, leder artistengasjement Birte Løken, barne- og ungdomskoordinator Roger Olstad, orkestersjef Anders Brasetvik, notebibliotekar og podieinspisient Atle Opem, podieinspisient Steinar Yggeseth, notebibliotekar Mamae Wikiriwhi, orkesterregissør •• Markeds- og informasjonsavdeling Marit Gaasland, informasjonssjef Hannelise Alnæs, markedskoordinator Elisabeth Halle, markedskoordinator Trude Kleven, informasjonsleder David Sitkin Røsler, salgskoordinator •• Administrasjons- og økonomiavdeling Truls Gulbrandsen, administrasjons- og økonomisjef Tone Fjeldberg, resepsjonssekretær Kirsti Krydsby, IKT-koordinator Sissel Mathisen, regnskapskonsulent •• Styret Ida Børresen, leder Kim Dobrowen, nestleder Annelise Høegh Hilde Barstad Eirik Birkeland Elin Myrmel-Johansen Erling Sunnarvik Vegard Johnsen Varamedlemmer Turi Langeland Christine E. Borge Kahlid Mahmood Jørn Halbakken •• Sjefdirigent Jukka-Pekka Saraste •• Programrådet Jukka-Pekka Saraste, sjefdirigent Terje Viken, leder Elise Båtnes Niels Aschehoug Per Flemström Asbjørn Schaathun Odd S. Gullberg Bengt Årstad Marit Gaasland Marit Wathne Jacobsen Henrik Celius •• Faglig råd Torbjørn Ottersen, leder Bjørn Solum, nestleder Elise Båtnes Kristin Skjølaas Leif Arne Tangen Pedersen Frode C. Carlsen Birgitte Volan Opplysningene er gjeldende per 25. mars 2011 E-post til ansatte: fornavn.etternavn@oslofilharmonien.no 85 Innspillinger Opplevelsen er i boks •• Nytt på CD Gustav Mahler Symfoni nr. 6 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Simax. Lansert november 2010 Arne Nordheim Orkesterverk Flere dirigenter, bl.a. Jukka-Pekka Saraste Simax. Lanseres i 2011 En filharmonisk opplevelse er et resultat av disiplin og kreativitet. Det er aluminiumboksen også. •• DVD og Blu-ray Jean Sibelius Symfoni nr. 5 Utgave 1919 og fragmenter fra utgave 1915 Tilleggsstoff: Saraste om Sibelius Jukka-Pekka Saraste, dirigent Nordisk Film / Open Window 2009 Perfeksjon krever en kombinasjon av kreativitet og systematisk arbeid. Disiplin og hardt arbeid er en forutsetning for forbedring. Nysgjerrighet og ønske om å sprenge grenser er en forutsetning for fornyelse. I Hydro identifiserer vi oss med Oslo-Filharmoniens enestående vilje og evne til hele tiden å gjøre ting enda litt bedre. Derfor har vi vært stolt enesponsor av Oslo-Filharmonien i mer enn 15 år. Noen vil si at det er stor forskjell på et av verdens ledende aluminiumselskaper og et av verdens beste orkestre. Men det vi har felles er viktigere: Overbevisningen om at det perfekte øyeblikk stadig ligger foran oss. Og er verdt å strebe etter. www.hydro.com Jean Sibelius Symfoni nr. 1 Tilleggsstoff: Saraste om Sibelius / turnéfilm Jukka-Pekka Saraste, dirigent Nordisk Film / Open Window 2010 •• Norske komponistalbum Johan Kvandal / David Monrad Johansen Klaverkonserter og Pan Christian Eggen og Ole Kristian Ruud, dirigenter Håvard Gimse, klaver Simax Jon Øyvind Ness Low jive Orkester- og soloverk Rolf Gupta og Peter Szilvay, dirigenter Peter Herresthal, fiolin Øystein Birkeland, cello Catherine Bullock, bratsj Dan Styffe, kontrabass Simax. Spellemannprisen 2009 Yngve Slettholm Possible selections Orkesterverk, fløytekonsert, saxofonkonsert Christian Eggen, dirigent Tom Ottar Andreassen, fløyte Vegard Landaas, saxofon Aurora Olav Anton Thommessen BULLSeye Orkester- og soloverk Rolf Gupta, dirigent Peter Herresthal, fiolin Gonzalo Moreno, klaver BIS Rolf Wallin ACT Orkesterverk, musikk for slagverk og orkester Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden og John Axelrod, dirigenter Martin Grubinger, slagverk Kroumata slagverkensemble Ondine. Spellemannprisen 2008 •• Verk fra sesongen 2011–2012 I innspilling med Oslo-Filharmonien Johannes Brahms Symfoni nr. 1 / Jansons / Simax Symfoni nr. 3 / Jansons / Simax Anton Bruckner Symfoni nr. 9 / Talmi / Chandos Antonín Dvořák Symfoni nr. 7 / Jansons / EMI Symfoni nr. 9 / Jansons / EMI Edvard Grieg Klaverkonsert / Slåttebrekk / Jurowski / Simax (Våre fem store) Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 9 / Jansons / EMI Richard Strauss Vier letzte Lieder / Løvberg / Kamu / Simax Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 4 / Jansons / EMI Symfoni nr. 5 / Jansons / Chandos Symfoni nr. 6 / Jansons / Chandos Richard Wagner Forspill og Isoldes kjærlighetsdød fra Tristan og Isolde / Jansons / EMI Forspill til Mestersangerne / Jansons / EMI Rolf Wallin Act / van Zweden / Ondine William Walton Fiolinkonsert / Wicks / Simonov / Simax (NRK-opptak) 87 Konsertkalender 2011–2012 •• 20.10 R. Strauss / Liszt R. Strauss: Tod und Verklärung Liszt: En Faust-symfoni Tid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30 Jun Märkl, dirigent •• 17.08 Beethovens 9. på Rådhusplassen Beethoven: Symfoni nr. 9, «Ode til gleden» Eivind Aadland, dirigent Jacquelyn Wagner, Angelica Voje, Daniel Behle, Audun Iversen, sangsolister Oslo Filharmoniske Kor Onsdag 17.08 Rådhusplassen kl. 19.30 88 •• 31.08/01.09 Sesongåpning: Bruckner Bruckner: Symfoni nr. 8 Fabio Luisi, dirigent Onsdag 31.08 / torsdag 01.09 A1 •• 16.09 Hillborg / Mozart / Tsjaikovskij Hillborg: Exquisite corpse Mozart: Klarinettkonsert Tsjaikovskij: Symfoni nr. 6 Göteborgs Symfoniker Gustavo Dudamel, dirigent Martin Fröst, klarinett Fredag 16.09 D1 •• 22.09 Beethoven / Grieg / Pettersson Beethoven: Innvielsen av huset Grieg: Klaverkonsert Pettersson: Symfoni nr. 7 •• 08/09.09 Sibelius / Bartók / Brahms Sibelius: Dryaden Bartók: Klaverkonsert nr. 2 Brahms: Symfoni nr. 1 Eivind Aadland, dirigent Håvard Gimse, klaver Jukka-Pekka Saraste, dirigent Yuja Wang, klaver •• 24.09 Beethoven / Grieg / Svendsen Beethoven: Innvielsen av huset Grieg: Klaverkonsert Svendsen: Symfoni nr. 1 Torsdag 08.09 C1 / fredag 09.09 B1 •• 15.09 Ultima Karlstrøm: Bestillingsverk for orkester Stravinsky: Variasjoner Varèse: Arcana Christian Eggen, dirigent Torsdag 15.09 Torsdag 22.09 E1 Eivind Aadland, dirigent Håvard Gimse, klaver Lørdag 24.09 Universitetets aula kl. 15.00 •• 28/29.09 Wagner / Schönberg / Beethoven Wagner: Forspill fra Mestersangerne Schönberg: Verklärte Nacht Beethoven: Symfoni nr. 5 Philippe Auguin, dirigent Onsdag 28.09 F1 / torsdag 29.09 A2 •• 01.10 Kammerkonsert Mozart: Strykekvintett i g-moll Brahms: Strykekvintett i G-dur Jørn Halbakken og Hans Morten Stensland, fiolin / Åshild Breie Nyhus og Anders Rensvik, bratsj / Cecilia Götestam, cello Lørdag 01.10 Ridehuset kl. 14.00 •• 13/14.10 Haydn / Skrjabin / Berlioz Haydn: Te Deum Skrjabin: Le poème de l’extase Berlioz: Te Deum Eivind Gullberg Jensen, dirigent Kenneth Tarver, tenor Oslo Filharmoniske Kor, Oslo Kammerkor, Sølvguttene, Barnekoret ved Den Norske Opera og Ballett, Trefoldighet jentekor Torsdag 13.10 E2 / fredag 14.10 B2 D2 Torsdag 20.10 C2 •• 22.10 Kammerkonsert Tsjaikovski: Strykekvartett nr. 2, andre sats Turina: Klavertrio Piazzolla: Le grand tango for bratsj og klaver Georgiske sanger arr. for strykekvartett Eileen Siegel og Aleksandre Khatiskatsi, fiolin / Povilas Syrrist-Gelgota, bratsj / Hans Josef Groh, cello / Gonzalo Moreno, klaver Lørdag 22.10 Ridehuset kl. 14.00 •• 27.10 Wallin / Sjostakovitsj Wallin: Strange news Sjostakovitsj: Symfoni nr. 9 Lawrence Renes, dirigent Arthur Kisenyi, skuespiller Torsdag 27.10 A3 •• 03/04.11 Wagner / Lidholm / Tsjaikovskij Wagner: Forspill og Isoldes kjærlighetsdød fra Tristan og Isolde Lidholm: Poesis Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5 Herbert Blomstedt, dirigent Ellen Ugelvik, klaversolo Torsdag 03.11 C3 / fredag 04.11 B3 •• 09/10.11 Liszt / Rachmaninoff / Ravel Liszt: Les préludes / Totentanz Rachmaninoff: Rapsodi over et tema av Paganini Ravel: Bolero Andrew Grams, dirigent Bernd Glemser, klaver Onsdag 09.11 F2 / torsdag 10.11 A4 •• 11.11 Gjestespill Program og medvirkende som 09/10.11 Fredag 11.11 Larvik, Kulturhuset Bølgen •• 17.11 Ljadov / Walton / Rachmaninoff Ljadov: Åtte russiske folkesanger Walton: Fiolinkonsert Rachmaninoff: Symfoniske danser •• 24/25.11 Wallin / Sibelius / Tsjaikovskij Wallin: Act Sibelius: Fiolinkonsert Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4 Vasily Petrenko, dirigent Joshua Bell, fiolin Torsdag 24.11 A5 / fredag 25.11 •• 27/28/30.11 Turné Program og medvirkende som 24/25.11 Søndag 27.11 Berlin, Filharmonien Mandag 28.11 Wien, Konzerthaus Onsdag 30.11 Paris, Salle Pleyel •• 08/09.12 R. Strauss / Beethoven R. Strauss: Don Quijote Beethoven: Symfoni nr. 3 Vassily Sinaisky, dirigent James Ehnes, fiolin Fabio Luisi, dirigent Jan Vogler, cello Torsdag 17.11 E3 Torsdag 08.12 C4 / fredag 09.12 B4 D3 •• 19.11 Kammerkonsert Vivaldi: Triosonate i a-moll Poulenc: Trio for obo, fagott og klaver Mignone: Valser for solo fagott Previn: Trio for obo, fagott og klaver •• 14/15.12 Julekonserter Musikk av Pretorius, Sæverud, Sibelius, Larsson, Nielsen, Rosenberg, Tsjaikovskij, Nordraak, Gruber samt folketoner David F. Strunck, obo / Roman Reznik, fagott / Gonzalo Moreno, klaver /fløytist og bassist annonseres senere Lørdag 19.11 Ridehuset kl. 14.00 Torodd Wigum, dirigent Ingebjørg Bratland, sangsolist Åshild Breie Nyhus, nyckelharpa Line Verndal, konferansier Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang, kordirigent Onsdag 14.12 / torsdag 15.12 Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00 89 •• 10/11/12.01 Nyttårskonserter Svendsen: Karneval i Paris Sarasate: Zigeunerweisen Dukas: Trollmannens læregutt Chabrier: España Saint-Saëns: Introduksjon og rondo capriccioso Rimskij-Korsakov: Capriccio espagnol Ainārs Rubiķis, dirigent Kerson Q Xun Leong, fiolin Espen Beranek Holm, konferansier 90 Tirsdag 10.01 (OBOS) Onsdag 11.01 Torsdag 12.01 (Hydro) Oslo Konserthus kl. 19.30 •• 13.01 Nyttårskonsert Program og medvirkende som 10–12.01 Fredag 13.01 Lillehammer, Maihaugsalen kl. 18.00 •• 18/19/20.01 Star Wars in concert Williams: Musikk fra Star Wars-filmene Lucas Richman, dirigent Onsdag 18.01 / torsdag 19.01 / fredag 20.01 •• 26/27.01 Stravinsky /Schubert Stravinsky: Scherzo à la russe / Fiolinkonsert Schubert: Symfoni nr. 4 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Pekka Kuusisto, fiolin Torsdag 26.01 A6 / fredag 27.01 B5 •• 01/02.02 Hovland / Tüür / Dvořák Hovland: Fanfare og koral Tüür: Illuminatio Dvořák: Symfoni nr. 9 Joshua Weilerstein, dirigent Vilde Frang Bjærke, fiolin Andreas Brantelid, cello Marianna Shirinyan, klaver •• 15.03 Rouse / Stravinsky / Beethoven Rouse: Rapture Stravinsky: Symfoni i tre satser Beethoven: Klaverkonsert nr. 5 Eivind Gullberg Jensen, dirigent Lars Anders Tomter, bratsj Torsdag 16.02 E4 Marin Alsop, dirigent Paul Lewis, klaver Onsdag 01.02 F3 / torsdag 02.02 C5 •• 03.03 Patty og ulven Prokofjev: Peter og ulven •• 04.02 Kammerkonsert Brahms: Strykekvartett nr. 2, første sats Dvořák: Strykekvartett nr. 2 Elise Båtnes, orkesterledelse Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen, manus og fortellere Kathrin Kolbanowicz og Bogumila Dowlasz, fiolin / Anders Rensvik, bratsj / Hans Josef Groh, cello Lørdag 03.03 Oslo Konserthus kl. 15.00 Lørdag 04.02 Ridehuset kl. 14.00 •• 09/10/11.02 Mahler Mahler: Symfoni nr. 8 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen Sveen, Marianne Beate Kielland, Maija Skille, Per-Håkan Precht, Audun Iversen, Magne Fremmerlid, sangsolister Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene Torsdag 09.02 / fredag 10.02 B6 D4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Lørdag 11.02 Oslo Konserthus kl. 15.00 •• 16.02 Beethoven / Buene / Lutosławski Beethoven: Trippelkonsert Buene: Langsam und schmachtend Lutosławski: Konsert for orkester •• 07/08.03 Bibalo / Liszt / Elgar Bibalo: Tjener for to herrer, ouverture Liszt: Klaverkonsert nr. 2 Elgar: Enigmavariasjoner Xian Zhang, dirigent Alice Sara Ott, klaver Onsdag 07.03 F4 / torsdag 08.03 C6 •• 10.03 Kammerkonsert Hoffmeister: Kvartett nr. 2 for bass, fiolin, bratsj og cello Hellan: Excursion for bass og klaver Granados: Intermezzo og andaluza for bass og klaver Eccles: Sonate i a-moll for bass og klaver Vegard Johnsen, fiolin / Stig-Ove Ose, bratsj / Hans Josef Groh, cello / Erling Sunnarvik, kontrabass / Nils Lundström, klaver Lørdag 10.03 Ridehuset kl. 14.00 Torsdag 15.03 A7 •• 16.03 Gjestespill Program og medvirkende som 15.03 Fredag 16.03 Kristiansand, Kilden kl. 19.00 •• 22/23.03 Dutilleux / R. Strauss / Mozart Dutilleux: Mystère de l’instant R. Strauss: Vier letzte Lieder Mozart: Symfoni nr. 39 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Camilla Nylund, sopran Torsdag 22.03 E5 / fredag 23.03 B7 D5 •• 29/30.03 Bruckner /Mozart Bruckner: Adagio fra symfoni nr. 9 Mozart: Messe i c-moll Manfred Honeck, dirigent Sangsolister Oslo Filharmoniske Kor Torsdag 29.03 C7 / fredag 30.03 •• 12/13.04 Zemlinsky /Dvořák Zemlinsky: Die Seejungfrau Dvořák: Symfoni nr. 7 James Conlon, dirigent Torsdag 12.04 A8 / fredag 13.04 B8 D6 •• 19/20.04 Henze / Lord / Schumann Henze: Sebastian im Traum Lord: Bestillingsverk for pauke, hammond orgel og orkester Schumann: Symfoni nr. 3 Rolf Gupta, dirigent Jon Lord, hammondorgel Tom Vissgren, pauker Torsdag 19.04 E6 / fredag 20.04 •• 21.04 Kammerkonsert Haydn: Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6 Bartók: Strykekvartett nr. 2 Eileen Siegel og Alison Rayner, fiolin / Anders Rensvik, bratsj / Kari Ravnan, cello Lørdag 21.04 Ridehuset kl. 14.00 •• 25/26.04 Bartók / Brahms Norsk verk, annonseres senere Bartók: Fiolinkonsert nr. 2 Brahms: Symfoni nr. 3 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Nikolaj Znaider, fiolin Onsdag 25.04 F5 / torsdag 26.04 A9 •• 28.04 Gjestespill Program og medvirkende som 25/26.04 Lørdag 28.04 Göteborg, Konserthuset •• 10.05 Tomasi / Sjostakovitsj Tomasi: Trompetkonsert Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10 Krzysztof Urbański, dirigent Stian Eilertsen, trompet Torsdag 10.05 C8 •• 24.05 Schubert/Webern / Martinů / Beethoven Schubert/Webern: Tyske danser Martinů: Fiolinkonsert nr. 2 Beethoven: Symfoni nr. 2 Jukka-Pekka Saraste, dirigent Frank Peter Zimmermann, fiolin Torsdag 24.05 A10 •• 26.05 Hardanger musikkfest Program annonseres senere Jukka-Pekka Saraste, dirigent Lørdag 26.05 91 Navn i sesongen 92 •• Dirigenter Saraste, Jukka-Pekka: 08/09.09, 26/27.01, 09/10/11.02, 22/23.03, 25/26/28.04, 24.05, 26.05 Alsop, Marin: 15/16.03 Auguin, Philippe: 28/29.09 Blomstedt, Herbert: 03/04.11 Båtnes, Elise: 03.03 Conlon, James: 12/13.04 Dudamel, Gustavo: 16.09 Eggen, Christian: 15.09 Grams, Andrew: 09/10/11.11 Gullberg Jensen, Eivind: 13/14.10, 01/02.02 Gupta, Rolf: 19/20.04 Honeck, Manfred: 29/30.03 Luisi, Fabio: 31.08/01.09, 08/09.12 Märkl, Jun: 20.10 Petrenko, Vasily: 24/25/27/28/30.11 Renes, Lawrence: 27.10 Richman, Lucas: 18/19/20.01 Rubiķis, Ainārs: 10/11/12/13.01 Sinsisky, Vassily: 17.11 Urbański, Krzysztof: 10.05 Weilerstein, Joshua: 16.02 Wigum, Torodd: 14/15.12 Zhang, Xian: 07/08.03 Aadland, Eivind: 17.08, 22.09, 24.09 •• Solister Behle, Daniel tenor: 17.08 Bell, Joshua fiolin: 24/25/27/28/30.11 Bjærke, Vilde Frang fiolin: 16.02 Brantelid, Andreas cello: 16.02 Bratland, Ingebjørg sang: 14/15.12 Ehnes, James fiolin: 17.11 Eilertsen, Stian trompet: 10.05 Fremmerlid, Magne bass: 09/10/11.02 Fröst, Martin klarinett: 16.09 Gimse, Håvard klaver: 22.09, 24.09 Glemser, Bernd klaver: 09/10/11.11 Iversen, Audun baryton: 17.08, 09/10/11.02 Karlsen, Turid sopran: 09/10/11.02 Kielland, Marianne Beate mezzosopran: 09/10/11.02 Kuusisto, Pekka fiolin: 26/27.01 Leong, Kerson Q Xun fiolin: 10/11/12/13.01 Lewis, Paul klaver: 15/16.03 Lord, Jon hammondorgel: 19/20.04 Iversen, Audun baryton: 17.08, 09/10/11.02 Nyhus, Åshild Breie nyckelharpa: 14/15.12 Nylund, Camilla sopran: 22/23.03 Ott, Alice Sara klaver: 07/08.03 Precht, Per-Håkan tenor: 09/10/11.02 Roos, Erika sopran: 09/10/11.02 Shirinyan, Marianna klaver: 16.02 Skille, Maija mezzosopran: 09/10/11.02 Sveen, Hilde Haraldsen sopran: 09/10/11.02 Tarver, Kenneth tenor: 13/14.10 Tomter, Lars Anders bratsj: 01/02.02 Ugelvik, Ellen klaver: 03/04.11 Vissgren, Tom pauker: 19/20.04 Vogler, Jan cello: 08/09.12 Voje, Angelica mezzosopran: 17.08 Wagner, Jacquelyn sopran: 17.08 Wang, Yuja klaver: 08/09.09 Zimmermann, Frank Peter fiolin: 24.05 Znaider, Nikolaj fiolin: 25/26/28.04 •• Andre medvirkende Kiesinyi, Arthur skuespiller: 27.10 Holm, Espen Beranek konferansier: 10/11/12/13.01 Osmundsen, Sara Ramin forteller: 03.03 Sewali, Amina forteller: 03.03 Verndal, Line konferansier: 14/15.12 •• Gjesteorkester Göteborgs Symfoniker: 16.09 •• Gjestekor Barnekoret ved DNOB: 13/14.10 Follo Kammerkor: 13/14.10 KORiOSLO: 13/14.10 Oslo Kammerkor: 13/14.10 Sølvguttene: 13/14.10, 09/10/11.02 Trefoldighet jentekor: 13/14.10 •• Kammermusikere Dowlasz, Bogumila fiolin: 04.02 Groh, Hans Josef cello: 22.10, 04.02, 10.03 Götestam, Cecilia cello: 01.10 Halbakken, Jørn fiolin: 01.10 Johnsen, Vegard fiolin: 10.03 Khatiskatsi, Aleksandre fiolin: 22.10 Kolbanowicz, Kathrin fiolin: 04.02 Lundström, Nils klaver: 10.03 Moreno, Gonzalo klaver: 22.10, 19.11 Nyhus, Åshild Breie bratsj: 01.10 Ose, Stig-Ove bratsj: 10.03 Ravnan, Kari cello: 21.04 Rayner, Alison fiolin: 21.04 Rensvik, Anders bratsj: 01.10, 04.02, 21.04 Reznik, Roman fagott: 19.11 Siegel, Eileen fiolin: 22.10, 21.04 Stensland, Hans Morten fiolin: 01.10 Strunck, David F. obo: 19.11 Sunnarvik, Erling kontrabass: 10.03 Syrrist-Gelgota, Povilas bratsj: 22.10 Kammerkonsert på Café Mono i 2010 Komponister og verk 94 Bartók, Béla Fiolinkonsert nr. 2: 25/26/28.04 Klaverkonsert nr. 2: 08/09.09 Strykekvartett nr. 2: 21.04 Beethoven, Ludwig van Innvielsen av huset: 22.09, 24.09 Klaverkonsert nr. 5: 15/16.03 Symfoni nr. 2: 24.05 Symfoni nr. 3: 08/09.12 Symfoni nr. 5: 28/29.09 Symfoni nr. 9: 17.08 Trippelkonsert: 16.02 Berlioz, Hector Te Deum: 13/14.10 Bibalo, Antonio Tjener for to herrer, ouverture: 07/08.03 Brahms, Johannes Strykekvartett nr. 2, 1. sats: 04.02 Strykekvintett i G-dur: 01.10 Symfoni nr. 1: 08/09.09 Symfoni nr. 3: 25/26/28.04 Bruckner, Anton Symfoni nr. 8: 31.08/01.09 Adagio fra symfoni nr. 9: 29/30.03 Buene, Eivind Langsam und schmachtend: 16.02 Chabrier, Emmanuel España: 10/11/12/13.01 Dukas, Paul Trollmannens læregutt: 10/11/12/13.01 Dutilleux, Henri Mystère de l’instant: 22/23.03 Dvořák, Antonín Strykekvartett nr. 2: 04.02 Symfoni nr. 7: 12/13.04 Symfoni nr. 9: 01/02.02 Eccles, Henry Sonate i a-moll: 10.03 Elgar, Edward Enigmavariasjoner: 07/08.03 Granados, Enrique Intermezzo og andaluza: 10.03 Grieg, Edvard Klaverkonsert: 22.09, 24.09 Gruber, Franz Stille Nacht: 14/15.12 Haydn, Joseph Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6: 21.04 Te Deum: 13/14.10 Hellan, Arne Excursion for bass og klaver: 10.03 Henze, Hans Werner Sebastian im Traum: 19/20.04 Hillborg, Anders Exquisite corpse: 16.09 Hovland, Egil Fanfare og koral: 01/02.02 Hoffmeister, Franz Anton Kvartett nr. 2: 10.03 Karlstrøm, Jørgen Panopticon: 15.09 Larsson, Lars-Erik Fra Pastoralesuite: 14/15.12 Lidholm, Ingvar Poesis: 03/04.11 Liszt, Franz En Faust-symfoni: 20.10 Klaverkonsert nr. 2: 07/08.03 Les préludes: 09/10.11 Totentanz: 09/10.11 Ljadov, Anatolij Åtte russiske folkesanger: 17.11 Lord, Jon Bestillingsverk for pauke, hammondorgel og orkester: 19/20.04 Lutosławski, Witold Konsert for orkester: 16.02 Mahler, Gustav Symfoni nr. 8: 09/10/11.02 Martinů, Bohuslav Fiolinkonsert nr. 2: 24.05 Mignone, Francisco Valser for solo fagott: 19.11 Mozart, Wolfgang Amadeus Klarinettkonsert: 16.09 Messe i c-moll: 29/30.03 Strykekvintett i g-moll: 01.10 Symfoni nr. 39: 22/23.03 Nielsen, Carl Fra Moderen: 14/15.12 Nordraak, Rikard Joleklokkor yver jordi: 14/15.12 Pettersson, Allan Symfoni nr. 7: 22.09 Piazzolla, Astor Le grand tango: 22.10 Poulenc, Francis Trio for obo, fagott og klaver: 19.11 Praetorius, Michael Det hev ei rose sprunge: 14/15.12 Previn, André Trio for obo, fagott og klaver: 19.11 Prokofjev, Sergej Peter og ulven: 03.03 Rachmaninoff, Sergej Rapsodi over et tema av Paganini: 09/10.11 Symfoniske danser: 17.11 Ravel, Maurice Bolero: 09/10.11 Rimskij-Korsakov, Nikolaj Capriccio espagnol: 10/11/12/13.01 Rosenberg, Hilding Fra Den heliga natten: 14/15.12 Rouse, Christopher Rapture: 15/16.03 Saint-Saëns, Camille Introduksjon og rondo capriccioso: 10/11/12/13.01 Sarasate, Pablo de Zigeunerweisen: 10/11/12/13.01 Schönberg, Arnold Verklärte Nacht: 28/29.09 Schubert, Franz Symfoni nr. 4: 26/27.01 Tyske danser: 24.05 Schumann, Robert Symfoni nr. 3: 19/20.04 Sibelius, Jean Dryaden: 08/09.09 Fiolinkonsert: 24/25/27/28/30.11 Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt: 14/15.12 Sjostakovitsj, Dmitrij Symfoni nr. 9: 27.10 Symfoni nr. 10: 10.05 Skrjabin, Aleksandr Le poème de l’extase: 13/14.10 Strauss, Richard Don Quijote: 08/09.12 Tod und Verklärung: 20.10 Vier letzte Lieder: 22/23.03 Stravinsky, Igor Fiolinkonsert: 26/27.01 Scherzo à la russe: 26/27.01 Symfoni i tre satser: 15/16.03 Variasjoner (Aldous Huxley in memoriam): 15.09 Svendsen, Johan Karneval i Paris: 10/11/12/13.01 Symfoni nr. 1: 24.09 Sæverud, Harald Fanfare og hymne: 14/15.12 Tomasi, Henri Trompetkonsert: 10.05 Tsjaikovskij, Peter Fra Nøtteknekkeren: 14/15.12 Strykekvartett nr. 2, andre sats: 22.10 Symfoni nr. 4: 24/25/27/28/30.11 Symfoni nr. 5: 03/04.11 Symfoni nr. 6: 16.09 Turina, Joaquín Klavertrio: 22.10 Tüür, Erkki-Sven Illuminatio: 01/02.02 Varèse, Edgard Arcana: 15.09 Vivaldi, Antonio Triosonate i a-moll: 19.11 Wagner, Richard Forspill fra Mestersangerne: 28/29.09 Forspill og Isoldes kjærlighetsdød fra Tristan og Isolde: 03/04.11 Wallin, Rolf Act: 24/25/27/28/30.11 Strange news: 27.10 Walton, William Fiolinkonsert: 17.11 Webern, Anton Tyske danser (Schubert): 24.05 Williams, John Musikk fra Star Wars: 18/19/20.01 Zemlinsky, Alexander Die Seejungfrau: 12/13.04 95 Ordliste På disse sidene finner du korte forklaringer på musikkformer og andre begreper som dukker opp i programmene for sesongens konserter. Alle komponister og verk som nevnes her, er hentet fra disse konsertene; se listene på de foregående sidene for når de spilles og for flere eksempler. Ord i kursiv viser til andre steder i ordlisten. 96 Bestillingsverk Et verk bestilt og betalt for av en institusjon, et firma eller en annen oppdragsgiver, ofte i samarbeid med andre og med støtte fra foreninger, fond eller det offentlige. Oslo-Filharmonien presenterer to bestillingsverk denne sesongen, av Karlstrøm og Lord. Dans Bevegelse av kroppen til musikk og rytme – et almenmenneskelig fenomen. Danseformer ligger til grunn for mye av den vestlige kunstmusikken. F.eks. har menuettsatsen i en klassisk symfoni eller strykekvartett sin opprinnelse i en populær dans, og i nyere tid har danser med rot i folkemusikken inspirert komponister som Bartók (fiolinkonsert nr. 2). Dans gir også form til andre symfoniske konsertverk, som Rachmaninoffs Symfoniske danser og Ravels spanskinspirerte Bolero. Musikk det faktisk er meningen at man skal danse til, kan være enten tiltenkt amatørdansere (Schuberts Tyske danser) eller et profesjonelt ballett kompani (Tsjaikovskijs Nøtteknekkeren). Filmmusikk Musikk spesialskrevet som ledsagelse til levende bilder. Den vokste frem med filmens utbredelse på 1900-tallet, og store komponister har fra starten av bidratt til utviklingen. Siden film ofte henvender seg til et bredt publikum, er filmmusikk i sin natur genreoverskridende, med innslag av f.eks. populærmusikk og jazz. Mer klassisk orientert filmmusikk henter gjerne inspirasjon og teknikker fra opera og annen scenisk musikk, slik Williams har gjort i sin musikk til Star Wars. Folkemusikk Musikk som folkegrupper oppfatter som og har gjort til sin egen, og som gjerne er overlevert via andre kanaler enn kunstmusikken. Det har til alle tider foregått en utveksling av musikalske uttrykksformer mellom den uformelle og den mer institusjonaliserte musikkutøvelsen. Men etter den mer systematiske innsamlingen av folkemusikk fra 1800-tallet av begynte noen komponister bevisst å ta dette materialet i bruk i sine verker. Det er to hovedlinjer. En er å hente temaer direkte, som Ljadov gjør i sine Åtte russiske folkesanger. Den andre er å skrive ny musikk med et tonespråk som bygger på prinsipper nedfelt i folkemusikken, uten at den siteres direkte. Dette siste gjorde Grieg i sin klaverkonsert, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk. Bartók fulgte samme linje, men med et helt annet resultat: et moderne uttrykk fritt for nasjonal sentimentalitet. Forspill Se ouverture. Kammermusikk Musikk for mindre ensembler, oftest med én utøver per notert stemme. Kammermusikk fremføres i våre dager gjerne i konsertsaler, men på 1700- og 1800-tallet var mer private fremførelser vanlig, enten i en fyrstes kammer eller i et borgerlig hjem. Kammermusikk har derfor gjerne en mer intim karakter enn musikk som er tiltenkt offentlig fremførelse i en stor sal, samtidig som de store følelsene kommer til uttrykk i det nære samspillet mellom utøverne. Musikk for ett eller to instrumenter med klaver og strykekvartett er de vanligste formene, men i kammermusikk fra nyere tid finner man også mange andre kombinasjoner og verktyper. Kirkemusikk Musikk beregnet på bruk i kirkelige handlinger, ofte skrevet for kor, solister og orkester med orgel. Den viktigste kirkemusikalske formen er messen. Også andre tekster er ofte tonesatt av komponister, se Te Deum. Konsert I tillegg til å være en betegnelse på hele opplevelsen av en kveld i salen, er en konsert en spesiell musikkform, nemlig et verk for ett eller flere soloinstrumenter med orkester. I sesongen kan du høre fiolinkonserter og klaverkonserter av flere komponister. I tillegg kommer Mozarts klarinettkonsert og Beethovens «trippelkonsert» for fiolin, klaver, cello og orkester. En konsert har vanligvis tre satser (rask, langsom, rask), og oppbygningen av dem tilsvarer gjerne yttersatsene og den langsomme satsen i en symfoni – forskjellen er at solist og orkester utvikler temaene sammen og spiller mot hverandre og med hverandre underveis. Utfordringene for en solist er store. Utøveren må kunne vise teknisk virtuositet og bravur, og samtidig musikalitet i frasering, klang og samspill med orkester og dirigent – alt sammenfattet i en helhetlig tolkning som formidles godt til publikum. Kor En større gruppe sangere med flere ut øvere på hver stemme. Hovedgruppene i et kor er sopran, alt, tenor og bass – fra høyt til lavt register. Sopran og alt synges av kvinner i kor med voksne, av gutter i et guttekor som Sølvguttene. Kor inngår som en naturlig del i kirkemusikk. Komponister bruker noen ganger kor i symfonisk musikk også, som Beethoven i symfoni nr. 9 og Mahler i symfoni nr. 8. Messe Flersatsig verk for musikalsk utsmykning av gudstjenesten, mest i den katolske kirken. De faste messeleddene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei ble opprinnelig sunget til gregorianske melodier, men fra senmiddelalderen av erstattet av spesialkomponert musikk i store kirker eller til viktige anledninger. Mozarts Messe i c-moll er eksempel på en bredt anlagt messe i wienerklassisk stil. Ouverture Oftest en innledende orkestersats til større, dramatiske verk som operaer, skuespill o.a. Viktige musikalske temaer og motiver presenteres gjerne i ouverturen, og stemningen i satsen gir en forsmak på det som er i vente. Det opprinelig franske ordet betyr «åpning», men noen komponister velger ord fra sitt eget språk for å betegne det samme; f.eks. kalte Wagner åpningene til sine sene operaer «Vorspiel» (forspill). Beethoven (Innvielsen av huset) og Bibalo (Tjener til to herrer) skrev begge ouverturer til skuespill. Parafrase En utsmykket gjengivelse av et tema. I Liszts Totentanz er det dødsmessens Dies irae-tema som parafraseres. Programmusikk Verk som omhandler eller er inspirert av en idé som ikke er rent musikalsk, men hentet fra f.eks. et litterært forbilde, billedkunst, naturen, historien el.l. Rapsodi Et stykke i fri form basert på kjente eller lettere temaer. På nyttårskonsertene spilles Chabriers España, en rapsodi over spansk inspirerte temaer og Sarasates Zigeunerweisen, som godt kan kalles en rapsodi over temaer lånt fra romfolkets csárdás. Rachmaninoffs Rapsodi over et tema av Paganini er egentlig et sett variasjoner. Strykekvartett Kammermusikalsk verk for to fioliner, bratsj og cello. Den utviklet sammen med symfonien og deler sin klassiske fire-satsige oppbygning med den. Etter Haydn og Mozart har nesten alle store komponister bidratt til genren – i Oslo-Filharmoniens kammerserie kan du høre eksempler av Haydn, Brahms, Dvořak, Tsjaikovskij og Bartók. De fire stemmenes likeverdighet vektlegges i komposisjonen (Goethe kalte strykekvartetten «en samtale mellom fire fornuftige mennesker»), men kontrastene mellom instrumentene kan også utnyttes, slik Bartók viser. Symfoni Et lengre orkesterverk, vanligvis i flere satser – en hovedform i konsertrepertoaret siden rundt år 1800. Symfonien har i sin klassiske form fire satser: rask 1. sats, langsom 2. sats, danseaktig 3. sats (menuett eller scherzo) og en rask finale. En vanlig måte å organisere musikken på er den såkalte sonateformen, der to eller flere temaer presenteres, behandles og repeteres for å skape bølger av spenning og forløsning; den er særlig brukt i 1. sats, men gjerne også i de øvrige. Andre former som ofte forekommer, er variasjoner (langsom sats, finale) og rondo (finale). Det finnes stort rom for variasjon, og mange symfonier avviker fra dette mønsteret. Symfoniens mange muligheter vises i sesongen: 22 stykker av 14 komponister fra 1700- til 1900-tallet spilles. Symfonisk dikt Programmusikk for stort orkester, ofte et lengre, sammenhengende stykke uten pauser mellom avdelingene. Begrepet ble først brukt av Liszt (Les préludes). Andre symfoniske dikt på programmet er Skrjabins Le poème de l’extase, R. Strauss’ Don Quijote og Tod und Verklärung og Sibelius’ Dryaden. Te Deum Lovsang som fremføres ved festlige anledninger, f.eks. feiringen av en monark, av militære seire o.l. Variasjoner Stykke eller sats der musikalsk materiale (tema) gjentas flere ganger i endret form, f.eks. ved å variere harmoni, rytme, melodi, klangfarge og orkestrering og ved bruk av kontrapunktiske teknikker som fuge og kanon. Noen ganger er materialet gitt (Rachmaninoffs Paganini-rapsodi), andre ganger stammer det fra komponisten selv (Elgars Enigma). 97 Salgsinformasjon Oslo Konserthus, Store Sal • Prisnivå I • Prisnivå II 1404 plasser 116 Billetter og reservasjoner Rad 8–14: Teleslynger fungerer best i dette feltet Rad 20: Klappstoler godt egnet som rullestolplasser Ordinære konserter i Oslo Konserthus Kategori Voksen Honnør1 Student2 Barn3 (alle konserter) Abonnent med fast plass Podieterasse (bak orkesteret)4 Grupper (min. 10 personer) Prisnivå I 395 310 195 100 315 100 295 Prisnivå II 350 275 175 Konserter med andre priser5 Julekonsertene Ultima Patty og ulven familierabatt 2 voksne + 2 barn Star Wars student Grupper 280 200 200 500 300 150 ta kontakt for pris 250 1 2 3 4 5 280 265 F.o.m. 67 år el. trygdet på konserttidspunkt. Dokumentasjon må kunne fremlegges ved kjøp og på konsert. Elev ved videregående skole, studenter ved universitet el. høgskole, min. 50 %, min. 3 mnd. varighet. F.o.m. 16 t.o.m. 30 år. Dokumentasjon må kunne fremlegges ved kjøp og på konsert. T.o.m. 15 år Ikke tilgjengelig på alle konserter Ingen andre rabatter •• Alminnelige salgsvilkår Alle priser er inkl. billettgebyr. Det tas forbehold om programendringer. Kjøpte billetter kan ikke byttes eller refunderes. (For abonnenter gjelder egen bytteordning, se s. 108.) •• Reservasjoner Billetter kan reserveres i inntil tre dager. For grupper kan det avtales annen frist. •• Billettsalg Internett www.oslofilharmonien.no Telefon Billettservice 815 33 133 (ikke serier) man.–fre. 9–17, lør. 10–14 Billettskranke Oslo Konserthus, Johan Svendsens plass Tlf. 23 11 31 11, man.–fre. 11–17, lør. 11–14 Oslo-Filharmoniens salgskontor Tlf. 23 11 60 60, man.–fre. 9–16 salgskontor@oslofilharmonien.no Billetter hjem i posten Koster kr 25 per forsendelse Andre billettutsalg Gjelder enkeltbilletter, ikke serier: Narvesen, 7-Eleven, Posten, enkelte Post i butikk. •• Gavekort Oslo-Filharmonien har to typer gavekort: Vanlige gavekort med valgfritt beløp fra kr 50 og «Konsertgavekort», som koster tilsvarende beste plass på ordinære konserter (kr 395). Prisen står ikke på gavekortet og heller ikke på billetten som den byttes inn i; du gir bort en konsertopplevelse. Gavekortene får du kjøpt i Konserthuset og hos Filharmonien. 117 Kolofon •• Ansvarlig utgiver Oslo-Filharmonien Administrasjonen Haakon VIIs gate 2 Postboks 1607 Vika NO-0119 Oslo 118 tlf. 22 01 49 00 faks 22 01 49 01 administrasjon@oslofilharmonien.no www.oslofilharmonien.no E-post til ansatte: fornavn.etternavn@oslofilharmonien.no Redaktør: Marit Gaasland Engelske tekster: Laura Inman •• Produksjon Grafisk design: Munch design •• Fotokrediteringer Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff: s. 10 Bo Mathisen: s. 12, 40, 93 Sara Johannessen / Nobels Fredssenter: s. 15 Christine Munch: s. 26 Barbara Luisi: s. 27 Felix Broede / DG: s. 28, 60 Marius Arnesen / NRK: s. 29 Anna Hult: s. 30 John Andresen: s. 31 Benjamin Ealovega: s. 32, 39 Tony Brown: s. 33 Joan Tomás: s. 34 Alex Berger: s. 35 Marco Borggreve: s. 36 Gert Mothes: s. 37 Lucerne Festival / Georg Anderhub: s. 38 Uwe Arens: s. 41 Tore Berntsen: s. 42 Menhuin Competition Oslo 2010: s. 52 Tanja Ahola: s. 55 Mat Hennek: s. 56 Stian Andersen: s. 57, 59, 67, 71 Lillian Birnbaum: s. 58 Jack Liebeck: s. 61 Harkus Hoffman: s. 62 Gottfried Stoppel / Staatstheater Stuttgart: s. 63 Chester Higgins: s. 64 Martine de Lagardère: s. 65 George Lange: s. 66 Franz Hamm: s. 68
© Copyright 2024