1. No category

Å
r
s
m
e
l
d
i
n
g
3
2
0
1
2
4
Innhold / Table of contents
4
Vinner med gjenvinning / Victory for recycling
26Presseklipp / Press cuttings
6
Flere produkter med pantemerke / Refundable deposit gains ground
28 Mot nye mål / New targets in sight
8
Høy retur fjernet miljøavgiften / High return rate ends environmental levy
30Avgiftsgraf / Sliding scale for packaging levy
10 Godt nytt for miljøet / Good news for recycling
31Medlemmer / Members
12 Lønnsom investering i gjenvinning / Profitable investment in recycling
32 Økonomi / Finance
14 Gjenvinner for å møte konkurransen / Recycling to meet the competition
34 Nøkkeltall 2012 / Key figures 2012
16 Miljøet er vinneren hos Mack / Environment a winner at Mack
35 Styret / Board of Directors
18 Klar for panteboom / Prepared for a surge in returns
36Resirk-systemet / How the system works
20 Ny etikett sporer bokser og flasker / New label tracks bottles and cans
38 Administrasjonen / Adminstration
22 Kommunikasjon / Communications
Norsk Resirk driver panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker
i Norge. I 2012, selskapets 14. driftsår, ble 95 prosent av alle bokser og
flasker samlet inn og gjenvunnet.
Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and
recyclable plastic bottles i Norway. 95 percent of all cans and bottles were
collected an recycled in 2012, the company’s 14th year in operation.
6
mot toppen: Drikkevareprodusentenes beslutning
om å gå over til gjenvinningsflasker, er en seier for
miljøet, sier Kjell Olav A. Maldum i Resirk.
Vinner med gjenvinning
En etter en melder drikkevareprodusentene om overgang fra ombruks- til
gjenvinningsflasker. – En seier for miljøet og Resirk-systemet, sier Kjell Olav A.
Maldum, adm. direktør i Norsk Resirk.
2012 var et merkeår for Norsk Resirk, og starten på
det som kan kalles en liten gjenvinningsrevolusjon.
Store drikkevareprodusenter som Coca-Cola Norge og
Ringnes bestemte seg for å legge om fra ombrukstil gjenvinningsflasker (PET). Omleggingen betyr en
mangedobling av volumet av pantegods som Norsk
Resirk samler inn og håndterer.
Godt forberedt
– Nå kommer drikkevareproduktene som har virkelig
stor omsetning inn i Resirk-systemet. Fra å håndtere
drøye 4 000 tonn PET årlig, vil dette kunne øke til
nærmere 20 000 tonn i løpet av de neste årene, forteller
Kjell Olav A. Maldum.
Resirk er imidlertid godt forberedt på økningen, og
har over flere år jobbet med å bygge opp kapasiteten.
Allerede i juni i fjor åpnet et nytt mottaksanlegg i
Trondheim, og våren 2013 blir Alnabruanlegget i Oslo
erstattet med et nytt på Heia i Fet kommune. Det vil
derfor ikke by på problemer å håndtere det økende
volumet.
Seier for miljøet
Ifølge Maldum er produsentenes beslutning om å gå
over fra ombruksflasker til gjenvinningsflasker et stort
og viktig skritt for miljøet. Han tar gjerne et oppgjør
med tradisjonelle forestillinger om at ombruk er mer
miljøvennlig enn materialgjenvinning, slik det blant
annet kommer til uttrykk i den såkalte avfallspyramiden.
– Dette er en gammeldags måte å tenke miljø på,
som ikke samsvarer med dagens virkelighet. Flere
miljøstudier og -rapporter de siste årene peker nettopp
på at gjenvinning er klart å fortrekke fremfor ombruk,
sier han.
Årsakene til dette er flere. Blant annet betyr
utfasingen av ombruksflasker mer effektiv logistikk og
mindre transport, både fordi flaskene komprimeres i
automatene, og fordi det ikke blir behov for transport
av tomgods mellom bryggeriene. Her kuttes store
mengder CO2-utslipp. Gjenvinningsflasker gir dessuten
produsentene muligheter til å designe nye og spennende
flaskevarianter.
Materialgjenvinning i Norge
– Coca-Colas og Ringnes’ overgang til gjenvinningsflasker medfører også at volumet av PET-flasker blir
så stort, at det blir regningssvarende å etablere både
materialgjenvinning og flaskeproduksjon i Norge. Det
betyr at det norske markedet kan ta ansvar for både
innsamling, materialgjenvinning og flaskeproduksjon.
Dette gir ytterligere miljøgevinster, sier Maldum.
Han forteller at Resirk nå er i gang med planlegging
av slike anlegg ved siden av det nye mottaksanlegget
på Heia.
Effektiv logistikk
I forbindelse med at Coca-Cola har lagt om til
gjenvinningsflasker, avvikler de sin egen transport­
tjeneste. Innsamlingen av flaskene overtas av Norsk
Resirk, som har fått en enda større logistikkjobb.
– Vi har nå rundt 3 000 flere hentepunkter enn
tidligere. Mange av disse er små utsalgssteder. Vi må
justere logistikken til dette, for eksempel ved å bruke
mindre varebiler ved henting. Totalt sett får vi et mer
finmasket og effektivt hentesystem, og flere av kundene
vil oppleve en bedre hentetjeneste, sier Maldum.
English summary
Victory for recycling
One after another beverage producers are switching from reusable bottles to recyclable bottles. «A victory for the environment
and for the Resirk system,» says Kjell Olav A. Maldum, Norsk Resirk’s CEO. Maldum maintains that the traditional view of reuse
as being more environment-friendly than material recycling is a misconception. «It’s an old-fashioned way of thinking about
the environment, which does not correspond with today’s situation. In recent years there have been a number of environmental
studies and reports which show that recycling is preferable to reuse,» he says.
7
10-årsjubileum
10 year anniversary
8
POPULÆRT: Stadig flere drikkevareprodukter blir en
del av Norsk Resirks panteordning. – 2012 var blant
rekordårene, med nesten 280 nye innmeldte produkter,
sier kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg.
Flere produkter
med pantemerke
2012 ble året da de store drikkevaremerkene på flaske ble en del av Norsk
Resirks panteordning. Dette markerer starten på en kraftig økning av antall
gjenvinningsflasker som passerer gjennom Resirk-systemet.
I september i fjor byttet Coca-Cola Norge ut alle
halvliters ombruksflasker med gjenvinningsflasker.
Volumprodukter som Coca-Cola, Fanta, Sprite, Urge
og Tab Xtra ble en del av panteordningen. Også andre
bryggerier, som Ringnes, Mack, Telemark Kildevann, Borg,
Grans og Lerum, har gått over til gjenvinningsflasker
eller planlegger å gjøre det i løpet av kort tid.
– Dette betyr at vi i tiden fremover vil se en kraftig
økning i antall enheter som håndteres gjennom Norsk
Resirks pantesystem. Økningen har blitt særlig synlig
fra mars 2013, da Coca-Cola gikk over til også å tappe
1,5 liters-produktene på gjenvinningsflasker, sier
kommunikasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk
Resirk.
Populær ny ordning
I løpet av 2012 ble det meldt inn rundt 250 nye
produkter i Resirks panteordning. Totalt er det nå pant
på nesten 1 000 forskjellige gjenvinningsflasker og
over 750 ulike bokser med pantemerke. Selv om mange
nyinnmeldte er volumprodukter, har det også vært
vekst i nisjeprodukter etter at Resirk i 2011 etablerte en
egen ordning for produkter i små opplag.
– De som importerer og distribuerer drikkevarebokser
i mindre opplag, kan få satt pantemerke og strekkode på
produktene ved hjelp av en klistreetikett. Da slipper de
ekstrakostnadene med å produsere helt nye bokser der
dette er trykket direkte på boksen. Dette er en enkel,
rimelig og populær måte å få disse produktene med i
panteordningen, sier Varberg.
melkebaserte produktene Friele iskaffe og Tines fruktog mellommåltidsdrikk Sprett. Melkebaserte produkter
har tidligere ikke vært akseptert i Resirk-systemet,
grunnet antatt risiko for hygieneproblemer.
– Men blant annet på grunn av stadig bedre produkter
og emballasje, har det vært få utfordringer med lukt- og
hygieneproblemer knyttet til melkebaserte produkter.
Vi tillater derfor flere melkeprodukter. Unntaket er ren
melk og yoghurtprodukter, som vi må gjøre flere tester
med, sier hun.
Pant på vin
Sist sommer kom også den første vinflasken på PET, fylt
med den chilenske hvitvinen Vistamar Brisas Sauvignon
Blanc. Vinen ble den andre på gjenvinningsemballasje,
etter at rødvinen My World Shiraz Cabernet kom på
pantemerket boks året før. Både boksen og flasken kan
pantes i en hvilken som helst panteautomat, på samme
måte som annen drikkevareemballasje med pantemerke.
Ny emballasje
Resirk har som strategi å få alle drikkevarer som selges
i butikk inn i pantesystemet. Nylig godkjente Klima- og
forurensingsdirektoratet også drikkevareemballasje i
HDPE-plast som del av panteordningen.
– HDPE brukes særlig til juice og melkebaserte
drikker. HDPE-flaskene er hvite og halvgjennomsiktlige,
slik at innholdet beskyttes bedre enn på klare flasker.
Også disse flaskene blir gjenvunnet til nye flasker, sier
Varberg.
Ønsker melkeprodukter velkommen
Det siste året har panteordningen også åpnet for
flere utradisjonelle produkter, blant annet som de
English summary
Refundable deposit gains ground
2012 was the year when the major bottled beverage brands joined Norsk Resirk’s refundable deposit scheme. Coca-Cola
Enterprises Norge, for example, replaced all its half-litre reusable bottles with recyclable bottles. «This marks the start of a
sharp increase in the number of recyclable bottles passing through the Resirk system,» says Randi Haavik Varberg, Director
of Marketing and Communication at Norsk Resirk. Almost 1,000 different kinds of recyclable bottles and more than 750
different cans now carry the refundable deposit mark.
9
Høy retur fjernet
miljøavgiften
10
2012 ble et historisk år for Norsk Resirk. Myndighetene satt den forventede
returandelen på både gjenvinningsflasker og bokser til 95 prosent, og dermed
falt miljøavgiften bort.
– Vi er fornøyde med utviklingen i Resirks returandel,
og forventer at de oppnår en returandel på 95 prosent i
perioden fram til 30. juni 2013. I henhold til forskriftene
betyr det at miljøavgiften bortfaller. Det er veldig
bra at stadig flere panter mer, noe som gir en positiv
miljøeffekt, sier Hege Rooth Olbergsveen i Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif). Hun legger til at 12
prosent av flaskene og 9 prosent av boksene som samles
inn, kommer fra andre steder enn panteautomatene.
Det kan være gjennom restavfall fra husholdninger eller
andre innsamlingsløsninger.
Godt fornøyd med Resirk
I takt med økte returandeler har miljøavgiften på
flaskene og boksene blitt redusert de siste årene. Første
halvår 2011 var avgiften på 30 øre per flaske og 40
øre per boks. Selv om dette ikke er så mye per enhet,
blir sluttsummen stor. Produsentene og importørene
betalte nesten 103 millioner kroner i miljøavgift første
halvår i 2011. Resirk har siden starten i 1999 jobbet for
å oppnå 95 prosent returandel, og dermed bortfall av
miljøavgiften.
– Norsk Resirk skiller seg positivt ut ved at de legger
en stor innsats i holdningsskapende arbeid, spesielt
rettet mot husholdningene. Det er viktig. Jeg synes også
at vi samarbeider godt, selv om vi ikke alltid er enige om
detaljene, sier Rooth Olbergsveen.
Fokus på materialgjenvinning
Klif er opptatt av at flaskene og boksene som pantes
skal gå til materialgjenvinning, og ikke energiutnyttelse.
Materialgjenvinning av plast- og aluminiumsemballasje
gir mindre klimagassutslipp enn forbrenning og
energiproduksjon. I tillegg gir materialgjenvinning
redusert energibruk ved produksjon av nye produkter.
Derfor er Klif glade for at Resirk arbeider for å sikre mest
mulig høyverdig materialgjenvinning.
– Vi liker Resirks fokus på materialgjenvinning, og at de
jobber for at flest mulig brukte flasker og bokser skal gå
til produksjon av nye flasker og bokser, framfor energiutnyttelse. Det er bra for miljøet, sier Rooth Olbergsveen.
Endringer kommer
Miljøverndepartementet har bedt Klif om å gjennomgå
reguleringen av retursystemene for drikkevareemballasje.
Departementet skriver i oppdraget at selv om returandelen når 95 prosent, så er det fortsatt potensial for
forsøpling. Det skyldes det store omsetningsvolumet
innen drikkevareemballasje. Departementets bekymring
er at et bortfall av miljøavgiften vil fjerne motivet for å
øke returandelen utover 95 prosent.
Uklar fremtid
Klif skal blant annet vurdere om dagens ordning er
hensiktsmessig for å nå målsetninger om høy grad av
materialgjenvinning og forhindre forsøpling. Klif skal
levere vurderingen innen oktober 2013.
– Vi er tidlig i prosessen, og vet ikke hva vi vil ende
opp med ennå. Det eneste som er sikkert, er at det
vil komme noen endringer. I mellomtiden håper jeg
at Resirk vil fortsette det gode arbeidet, selv om de i
inneværende periode har fritak fra miljøavgiften på
gjenvinningsflasker og bokser, sier Rooth Olbergsveen.
English summary
High return rate ends environmental levy
Last year the authorities set the expected return rate for both recyclable bottles and cans at 95 per cent, putting an end to
the environmental levy. «We are pleased with the way Resirk’s return rate is developing, and expect it to achieve a 95 per cent
return rate in the period to 30 June 2013. It is extremely positive that more and more people are returning their empty bottles
and cans, which is good for the environment,» says Hege Rooth Olbergsveen of the Norwegian Climate and Pollution Agency
(Klif).
11
MILEPÆL: Hege Rooth Olbergsveen i
Klif er glad for at Norsk Resirk har nådd
målet sitt, med 95 prosent returandel.
Godt nytt for miljøet
I 2012 ble det solgt over 415 millioner bokser og 184 millioner flasker med
pantemerke. Fremdeles er det øl som dominerer på boks, men på flaske er
andelen mineralvann nå nesten like stor som vann.
Andelen PET-flasker med mineralvann har økt kraftig,
sammenlignet med tidligere år. Samtidig har andelen
flasker med vann gått noe ned. I fjor var det mineralvann
på nesten 30 prosent av alle solgte drikkevarer på pante­
merkede gjenvinningsflasker, mot litt under 16 prosent i
2011. Andelen mineralvann er derfor nesten jevnstor med
vann, som i mange år har vært det dominerende produktet på flaske. Økningen for gjenvinningsflasker med
mineral­vann, skyldes først og fremst at Coca-Cola Norge i
fjor høst gikk over fra ombruks- til gjenvinningsflasker på
alle halvlitersprodukter. Populære mineralvannprodukter
som Coca-Cola, Sprite, Fanta, Urge og Tab Xtra ble dermed en del av Resirks panteordning.
Den prosentvise omsetningen av andre drikkevare­
12
produkter holder seg relativt stabil. Det gjelder også
energidrikkene, som i fjor ikke hadde den voldsomme
omsetningsveksten som disse produktene har hatt
tidligere år.
Til sammen ble det i 2012 samlet inn rundt 369 millioner bokser og 133 millioner gjenvinningsflasker med
pantemerke. Dette er hele 30 millioner flere enheter
enn i 2011. Det er en panterekord som er godt nytt for
miljøet. Ved å gjenvinne boksene og flaskene sparer vi
råmaterialer, reduserer klimautslipp og bruker betydelig
mindre energi enn ved å produsere flasker og bokser av
helt nytt materiale. Fjorårets panting betyr at vi sparte
nok strøm til å kunne lade alle landets mobiltelefoner
de neste fem årene.
English summary
Good news for the environment
More than 415 million refundable cans and 184 million bottles were sold in 2012. While the vast majority of cans still contain beer,
in the bottled beverage segment the proportion of carbonated soft drinks is now almost as large as for water. Last year almost 30 per
cent of all beverages sold in refundable recyclable bottles were carbonated soft drinks, compared with just under 16 per cent in 2011.
Godkjent returandel
Approved return rate
100
92 % 92 % 93 % 92 % 92 % 91 % 92 % 92 % 93 %
89 % 91 %
90
95 %
84 %
90 % 90 %
90
80
80
70
100
70 %
77 % 78 %
50
40
40
30
30
20
20
10
10
81 %
58 %
60
50
82 % 82 % 82 %
68 %
70
60
80 %
94 % 95 %
50 %
0
0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Boks
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
PET
Salg av bokser og flasker
fordelt på produktgrupper
13
Cans and bottles by product group
FAB
Flavoured Alcoholic Beverages 3,4 %
Annet / Other 1,6 %
Bokser
Energidrikk
Energy drinks 9,7 %
Mineralvann
Carbonated soft drinks 7,4 %
Cans
Øl / Beer 77,9 %
Mineralvann / Carbonated soft drinks 7,4 %
Energidrikk / Energy drinks 9,7 %
FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,4 %
Annet / Other 1,6 %
Øl / Beer 77,9 %
PET-flasker
FAB
Flavoured Alcoholic Beverages 0,7 %
PET bottles
Annet
Other 10,6 %
Mineralvann / Carbonated soft drinks 29,4 %
Energidrikk / Energy drinks 4,9 %
Vann / Water 30,2 %
Mineralvann
Carbonated soft drinks 29,4 %
Saft og juice / Squash and juice 24,2 %
FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 0,7 %
Annet / Other 10,6 %
Energidrikk
Energy drinks 4,9 %
Saft og juice
Squash and juice 24,2 %
Vann / Water 30,2 %
10-årsjubileum
10 year anniversary
14
HISTORISK: Økt vekst og ønske om mer miljøvennlig produksjon,
er viktige motiver til at Coca-Cola Norge har byttet fra
ombruks- til gjenvinningsflasker, forteller Stein Rømmerud.
Lønnsom investering
i gjenvinning
Høsten 2012 byttet Coca-Cola Enterprises Norge ut alle sine halvliters
ombruksflasker med gjenvinningsflasker. Omleggingen skal sikre Coca–Cola
fortsatt vekst i årene fremover.
15
Et stykke bryggerihistorie ble skrevet hos Coca-Cola
Enterprise Norge i midten av september i fjor. Da tappet
Norges største leverandør av alkoholfrie drikkevarer
sin aller siste halvliter på ombruksflaske. De harde
ombruksflaskene i plast er nå byttet ut med de mykere
og mer miljøvennlige gjenvinningsflaskene i PET, som er
en del av Norsk Resirks panteordning.
Større mangfold
Årsakene til overgangen til gjenvinningsflasker er
flere, forteller Stein Rømmerud, konserndirektør for
kommunikasjon og samfunnskontakt i Coca-Cola
Enterprises Norge.
– Hensikten er å legge grunnlaget for økt vekst, og en
mer effektiv og miljøvennlig produksjon og distribusjon.
Det gir også økte muligheter for variasjon i form og
design på flaskene, sier Rømmerud.
Emballasjen er viktig for salget av produktene.
– Hver gang vi endrer emballasjen, øker salgsvolumet.
Nå har vi hatt ombruksflaskene i 20 år, så tiden er inne
for et skifte. Gjenvinningsflaskene åpner for innovasjon
og mangfold. Nå kan vi variere størrelse, form og farge
på flaskene som vi tapper, noe som ikke minst kommer
forbrukerne til gode. Denne muligheten finnes ikke
med ombruksflasker, som representerer gårsdagens
teknologi, sier han.
Plantebasert flaske
I mars 2013 ble også alle 1,5 liters ombruksflasker
byttet ut. Samtlige av Coca-Colas plastflaskeprodukter
tappes dermed på gjenvinningsflasker. Det benyttes en
spesiell flasketype kalt PlantBottle. Denne er produsert
av opptil 22,5 prosent plantebasert materiale og opptil
50 prosent resirkulert plast, noe som gjør den svært
miljøvennlig. Norge er det første landet i verden der
Coca-Cola erstatter alle ordinære plastflasker med
PlantBottle. Overgangen til gjenvinningsflasker krever
store omstruktureringer av driften og ikke minst store
investeringer. Totalt dreier det seg om rundt 600
millioner kroner, som blant annet er benyttet til to nye
tappelinjer i Coca-Colas bryggeri på Lørenskog.
Reduserer klimautslippene
Det finnes mange miljøargumenter for å droppe
ombruksflaskene.
– Gjenvinningsflaskene krever mindre forbruk av
energi, vann og kjemikalier, samt mindre transportressurser sammenlignet med ombruksflaskene. Blant
annet reduseres antall lastebiler på veiene fordi vi går
over fra bruk av egne lastebiler, til å bruke dagligvarekjedens grossistdistribusjon, sier Rømmerud.
Gjenvinningsflaskene er dessuten lettere enn ombruksflasker, og krever mindre plass under transport. I
tillegg unngår man frakt av ekstra tomkasser til butikk,
og transport i forbindelse med utveksling av tomgods
mellom tapperiene. Ifølge en miljørapport fra Econ Pöyry
vil en overgang fra ombruks- til gjenvinningsflasker
redusere klimautslippene fra produksjon og transport
med hele 18 prosent. Med et eget gjenvinningsanlegg
for PET i Norge i tillegg, vil besparelsene bli på hele 34
prosent.
English summary
Profitable investment in recycling
During the autumn of 2012 Coca-Cola Enterprises Norge replaced all its half-litre reusable bottles with recyclable bottles. The
move is intended to secure Coca-Cola’s continued growth in the years ahead. «The objective is to pave the way for increased
growth, and more efficient and environment-friendly production and distribution. It also affords greater opportunities for
variation in bottle shape and design,» explains Stein Rømmerud, VP Public Affairs and Communication at Coca-Cola Enterprises
Norge.
Gjenvinner for å
møte konkurransen
16
For å styrke konkurranseevnen gjør Ringnes nå store investeringer i
produksjonen. Dette innebærer blant annet overgang fra ombruksflasker til
gjenvinningsflasker på alle vann- og brusprodukter.
I dag blir en tredjedel av Ringnes sine produkter tappet
på gjenvinnbar emballasje, men i løpet av 2015 vil dette
omfatte alle produkter. Overgangen vil skje gradvis,
med oppstart vinteren 2014. Customer Supply Chain
Director Christian Granlund, forteller at omleggingen er
en del av selskapets posisjonering i et marked som er i
stor endring, og der konkurransen blir stadig sterkere.
– Vi tilpasser oss trenden i markedet, som er at
stadig flere bryggerier går over fra ombruks- til
gjenvinningsflasker. Slik kan vi konkurrere på like vilkår
som andre. Gjenvinningsflasker gir større muligheter
når det gjelder design, utforming og størrelse på
flaskene, noe som er viktig overfor forbrukerne.
Da kan vi målrette produktene mer direkte til ulike
forbrukergrupper, sier Granlund.
Store investeringer
Bruk av gjenvinningsflasker vil kunne gi reduserte
kostnader på sikt. Selve omleggingen av produksjonen
fra ombruks- til gjenvinningsflasker krever store
investeringer. Ringnes legger totalt rundt 385 millioner
kroner på bordet for endringene i produksjonsstrukturen.
Blant annet må deler av produksjonsutstyret på
bryggeriet på Gjelleråsen i Oslo og ved Farris i Larvik
byttes ut.
Viktig beslutningsprosess
Ifølge Granlund har ikke beslutningen om full overgang
til gjenvinnbar emballasje vært enkel. Prosessen i
forkant av avgjørelsen har vært lang. Selskapet har
gjort grundige analyser av utviklingen i markedet, hva
forbrukerne etterspør og hvilke valg andre bryggerier
har tatt.
– Både våre eiere i Carlsberg-konsernet, ansatte og
fagforeninger har deltatt aktivt i denne prosessen. Vi
har jobbet etter prinsippet om at vi skal være globale
i utveksling av kompetanse, men lokale når det gjelder
avgjørelser. Konklusjonen ble derfor at for Ringnes, som
norsk aktør, er en omlegging til gjenvinnbar emballasje
det riktige, sier Granlund.
Beholder distribusjonen
Omstillingen fører til at rundt 250 årsverk gradvis vil bli
borte frem mot sommeren 2015. Dette vil skje gjennom
naturlig avgang og gjennom overgangsløsninger.
Reduksjonen i antall ansatte skyldes blant annet at
oppgaver knyttet til vasking og sortering av flasker blir
borte.
Andre bryggerier har valgt å gå over til grossistdistribusjon ved overgang til gjenvinningsflasker.
Ringnes vil imidlertid fortsatt stå for sin egen
distribusjon.
– Vi har en god og kostnadseffektiv logistikk og
egendistribusjon per i dag. Det gir derfor ingen mening
i å gå over til bruk av grossist. Vi kommer til å sørge for
egen transport av produkter, også etter overgangen til
gjenvinningsemballasje, sier Granlund.
English summary
Recycling to meet the competition
To boost its competitiveness Ringnes Bryggeri is now investing heavily in its production facilities. This includes a gradual switch
from reusable bottles to recyclable bottles for all its water and carbonated soft drinks products during the period 2014-2015.
Customer Supply Chain Director Christian Granlund explains that the move is part of the company’s efforts to position itself
in a market that is undergoing radical change. Ringnes has carried out a thorough analysis of the market, what customers are
demanding and what choices other beverage producers have made.
LANG PROSESS: Etter lang tid i
tenkeboksen har Ringnes besluttet å
legge bort ombruksflaskene, til fordel
for gjenvinningsflasker. – Dette vil
styrke konkurranseevnen vår, sier
Christian Granlund i Ringnes.
17
Produsenter og importører
Producers and importers
STORFORNØYDE: Adm. direktør Harald Bredrup
(t.v.) og fabrikksjef Erik Larsson i Mack, gleder
seg over det splitter nye bryggeriet som sikrer
en mer moderne og miljøvennlig produksjon.
(Foto: Arthur Arnesen)
18
Miljøet er
vinneren hos Mack
Siden september i fjor har alle flaskene som kommer ut av den nye Mackfabrikken i Nordkjosbotn vært gjenvinningsflasker. Mack er stolt over at
selskapet, sammen med Coca-Cola, er først i Norge med full omlegging til
gjenvinningsemballasje.
Den tredje september i fjor produserte det splitter
nye bryggeriet til Mack i Nordkjosbotn den første
gjenvinnbare colaflasken. Det var nettopp Coca-Cola
Enterprises Norge som var pådriver for at det gamle og
ærverdige bryggeriet gikk over fra ombruksflasker til
gjenvinningsflasker. 67 prosent av det Mack produserer
er Cola-produkter.
– Vi er opptatt av kvalitet og utvikling. Etter 135
år med bryggerihistorie i Tromsø sentrum, gir den nye
fabrikken oss større konkurransekraft enn tidligere. Vi
er stolte over samarbeidet med Coca-Cola Enterprises
Norge, og er veldig fornøyde med omleggingen til
gjenvinningsflasker, sier fabrikksjef Erik Larsson.
Store miljøbesparelser
Mack har investert over 330 millioner kroner i det topp
moderne bryggeriet, som gjør selskapet til en av landets
mest miljøvennlige drikkevareprodusenter. Blant annet
er forbruket av vann og energi halvert, sammenliknet
med det gamle bryggeriet. I tillegg viser studier at bruk
av gjenvinningsflasker er mer miljøvennlig enn dagens
ombruksflasker.
– Vi ser bare fordeler med gjenvinning. Nå er det
slutt på å transportere tomflasker rundt i landet.
Energiforbruket og de sterke kjemikaliene som brukes
til vask, vil også reduseres betraktelig. Vi er opptatt av
å levere gode drikkeopplevelser til kundene våre. Med
gjenvinningsemballasje kan vi kvalitetssikre produktet
bedre, fordi emballasjen er ny hver gang, sier Larsson.
Grunnavgiften provoserer
Det eneste skåret i gleden er at bryggeriet nå må betale
mer i grunnavgift. All engangsemballasje er nemlig
belagt med en ekstra avgift, som har sin opprinnelse
i en gammel oppfatning om at ombruk er å foretrekke
fremfor gjenvinning. Administrerende direktør Harald
Bredrup mener avgiften straffer alle som tenker
fremtidsrettet.
– Forskning viser at det er mer miljøvennlig med
gjenvinningsemballasje, og da blir det merkelig at de
som satser på miljøet må betale mer. Avgiften bidrar
til å konservere en lite miljøvennlig emballasjeform. All
emballasje burde behandles likt, uavhengig av hvordan
den gjenbrukes, mener Bredrup.
Fornøyde ansatte
Den gamle fabrikken lå sentralt i Tromsø, mens den nye
fabrikken er bygget syv mil unna, i Nordkjosbotn. Noen
av de ansatte ukependler, og noen kjører bil sammen
til jobb. Veldig få har sagt opp jobben som følge av
flyttingen. Larsson er imponert over hvordan de ansatte
har taklet overgangen til ny fabrikk.
– Mack har høy snittalder og da er det ekstra hyggelig
å se at ansatte over 60 lærer seg nye maskiner, og står
og prater med utenlandske leverandører. Stemningen
har vært positiv hele veien, og omleggingen har gitt oss
et nytt løft, sier han.
English summary
Environment a winner at Mack
All the bottles to emerge from Mack’s new facility in Nordkjosbotn, just outside Tromsø, are recyclable. Mack has invested over
NOK 330 million in the state-of-the-art brewery, which makes it one of the country’s most environment-friendly beverage
producers. «We place great emphasis on quality and development. After 135 years of brewing history in the centre of Tromsø
the new plant makes us even more competitive than before,» says plant manager Erik Larsson (right).
19
Klar for panteboom
20
I fjor åpnet Norsk Resirks nye mottaksanlegg på Heimdal i Trondheim. Våren
2013 står ytterligere et nytt anlegg klart i Fetsund. Resirk står dermed godt
rustet til å møte den forventede økningen av pantegods i årene fremover.
Trondheimsanlegget, som stod ferdig sommeren 2012,
vil ta imot rundt 70 millioner brukte drikkevarebokser
og gjenvinningsflasker per år. Dette utgjør cirka 13
prosent av alle flasker og bokser som pantes i Norge.
– Det nye og moderne anlegget er et effektivt
knutepunkt for mottak av pantede gjenvinningsbokser
og -flasker fra dagligvarebransjen i regionen. Anlegget
bidrar til økt kvalitet i produksjonen, og sikrer at
råvarene går til høyverdig gjenvinning, sier Kjell Olav A.
Maldum, adm. direktør i Norsk Resirk.
I tillegg til å ta imot pantegods, er det nye anlegget
base for mottak, sortering og lagring av alle lastbærere
i Midt-Norge. Dette er en del av et samarbeid mellom
Norsk Resirk og Norsk Lastbærer Pool.
Betydelig økning i kapasitet
Anleggets totalkapasitet er på cirka 200 millioner bokser
og gjenvinningsflasker per år. I tillegg er Norsk Resirk i
gang med oppføringen av et mottaksanlegg på Heia i
Fetsund. Dette erstatter dagens anlegg på Alnabru, og
står klart for prøveproduksjon i mai 2013. Anlegget vil
ha kapasitet til å ta imot rundt 20 000 tonn flasker
og 6 000 tonn bokser i året. På mottaksanleggene
blir pantegodset sortert og komprimert. Deretter blir
boksene og flaskene sendt til utlandet for høyverdig
gjenvinning. Det betyr at boksene blir til nye bokser, og
flaskene blir til nye flasker eller andre plastprodukter.
Planlegger for gjenvinningsanlegg
Med de to nye anleggene har Norsk Resirk nok kapasitet
til å håndtere volumøkningen i pantegods som kommer
i årene fremover. Omsetningen og innsamlingen av
drikkevarer øker for hvert år, og vil bli særlig stor nå
som Coca-Cola Enterprises Norge, Ringnes og flere
andre bryggerier går over fra bruk av ombruksflasker til
mer miljøvennlige gjenvinningsflasker. Volumøkningen
av pantegods gjør det økonomisk lønnsomt å etablere et
gjenvinningsanlegg for PET-plastflasker og et anlegg for
produksjon av gjenvinningsflasker i Norge. Da behøver
ikke flaskene å bli sendt til utlandet for gjenvinning,
slik som det gjøres i dag. Det betyr ytterligere miljøog kostnadsbesparelser. Norsk Resirk har inngått avtaler
med samarbeidspartnere om bygging og drift av slike
anlegg på den nye tomten i Fetsund.
English summary
Prepared for a surge in returns
Last year Norsk Resirk opened a new receiving centre at Heimdal in Trondheim. Another new facility, this time in Fetsund, is
due to open in the spring of 2013. The Trondheim facility will receive around 70 million used beverage cans and recyclable
bottles per year. This corresponds to approx. 13 per cent of all the bottles and cans that are returned in Norway. Among those
attending the official opening on 21 June 2012 were Norsk Resirk’s site manager Åge Skagen (left), the head of Trondheim city
council’s Environment Department Marianne Langedal, and Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A Maldum.
NYTT ANLEGG: Norsk Resirks nye mottaksanlegg på
Heimdal i Trondheim ble åpnet 21. juni i fjor. Tilstede
var blant andre avdelingsleder Åge Skagen (t.v.),
miljøsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune,
og adm. direktør Kjell Olav A. Maldum i Resirk.
IT/Logistikk
IT/Logistics and
21
10-årsjubileum
10 year anniversary
FULL KONTROLL: Med nye etiketter på
sekker med pantegods fra manuelle
mottak, blir det enklere å holde kontroll
på hver enkelt sekk. – Det er blant annet
viktig for å kundene skal motta korrekt
panteoppgjør, forteller Sten Nerland i
Norsk Resirk.
22
Ny etikett sporer
bokser og flasker
Med nye RFID-etiketter på sekker med pantegods, forenkles og forbedres
håndteringen av brukte bokser og flasker. Både Norsk Resirk og butikkene
sparer tid og penger på det nye systemet.
Alle sekker med pantegods som mottak uten
panteautomat sender til Norsk Resirk, er merket med
etiketter som gjør det mulig å spore hvor pantegodset
kommer fra. Dette er viktig blant annet for at disse
manuelle mottakene skal få riktig panteoppgjør.
Tidligere er det benyttet tradisjonelle strekkodeetiketter på sekkene. Men i løpet av 2012 gikk Norsk
Resirk gått over til bruk av etiketter med RFID-teknologi.
Sparer tid og penger
De nye etikettene inneholder en liten databrikke
som kan lagre og gi langt mer informasjon enn de
tradisjonelle strekkode-etikettene. Blant annet forteller
RFID-brikken hvilken sekk som hentes fra utsalgsstedet
og når den hentes.
– Resultatet er at det blir enklere både å spore og
administrere den enkelte sekken med pantegods, fra
utsalgstedet og helt til et av våre mottaksanlegg. Med
RFID-teknologien reduseres mulighetene for at noe går
galt under behandling av sekkene, noe som betyr tid
og penger spart for alle aktører, forteller Sten Nerland,
direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk.
Masseinnmeldelse i Resirk
Den nye teknologien er spesielt nyttig og viktig nå når
antallet hentesteder for pantegods øker fra 7 000 til
nærmere 10 000. Økningen skyldes en masseinnmeldelse
av nye manuelle mottak i Norsk Resirk, i forbindelse
med at Coca-Cola Norge går over fra ombruks- til
gjenvinningsflasker på alle sine produkter.
– Så mange hentesteder setter krav til et nøyaktig og
finmasket system, som åpner for sporing av pantegodset
gjennom hele verdikjeden. Avvik blir dermed registrert
mye raskere, og vi kan sette i gang tiltak umiddelbart,
for eksempel å etterlyse sekker hos transportør hvis
disse ikke kommer frem til anlegget vårt på forventet
tidspunkt. Det gir økt trygghet både for oss og de
manuelle mottakene, sier Nerland.
Han legger til at RFID-teknologien også er
ressursbesparende for Norsk Resirk, ved at behovet for
manuell håndtering reduseres.
– Da reduserer vi også risikoen for feil, som lettere
kan oppstå ved manuell håndtering enn ved elektronisk
håndtering, sier han.
Nye logistikkløsninger
Den voldsomme økningen i antall hentesteder
for manuelle mottak, krever at Resirk organiserer
logistikken på en ny måte. Landet er nå delt opp i åtte
regioner, der det er gjort avtaler med lokale grossister
og samarbeidspartnere for henting av pantegodset.
– Mange av de lokale transportørene henter sekkene
med bokser og flasker i forbindelse med andre oppdrag
de har. Da utnytter vi transportkapasiteten maksimalt,
samtidig som vi sparer miljøet. Vi tilpasser også i
større grad bruken av kjøretøy til det reelle behovet.
For eksempel benytter vi mange steder små varebiler
i stedet for lastebiler ved henting, siden mange av
de nye manuelle mottakene er svært små og ikke har
lasteramper eller gode parkeringsmuligheter, sier
Nerland.
English summary
New label tracks bottles and cans
New RFID labels on sacks of returned beverage containers save both Resirk and retailers time and money. The new labels contain
a computer chip that can store and provide more information than traditional barcode labels. «As a result it will be easier to
both track and manage the individual sack of returned containers from the retailer right to one of our receiving centres. RFID
technology also reduces the risk of anything going wrong with how the sacks are handled,» explains Sten Nerland, Logistics and
Operations Director at Norsk Resirk.
23
Resirk til fjells
For å minne hytteturistene om den
verdifulle påskepanten, var Norsk
Resirk tilstede på skisentrene på
Beitostølen, Hemsedal og Geilo i
løpet av påskeuken 2012. Her ble
det arrangert ulike aktiviteter og
konkurranser. Blant annet ble det
delt ut pantemerkede drikkevarer
i heiskøen. Disse kunne pantes fra
skiheisen gjennom å bli sluppet ned
over en stor, liggende panteautomat
som var plassert i heistraseen. Det
vanket premier til dem som traff, og
gaveartikler til alle som deltok.
Dypdykk
blant
pantegods
Den populære Pantebingen var på
sommerturné også i 2012. Deltakere
på blant annet Oslo Miljøfestival og
Norway Cup, stod i kø for å dykke
i bingen fylt med rundt 16 000
tomflasker. Blant flaskene lå det
gjemt både store og små premier.
Deltakerne måtte besvare tre
spørsmål om pant før de kunne stupe
uti, i det som for noen ble sommerens
mest innbringende dukkert. Hensikten
med Pantebingen er å minne unge
mennesker om å pante, og i løpet
av sommeren ble flere tusen
mennesker eksponert for det viktige
pantebudskapet.
Kledelig pant
I fjor lanserte Norrøna fleecejakken
upcycled, som utelukkende er laget av
pantede gjenvinningsflasker. Jakken
er et resultat av et samarbeid mellom
Norsk Resirk og Norrøna. I løpet av
påsken samme år, ble det samlet inn
700 000 gjenvinningsflasker som ble
benyttet i fleeceproduksjonen. Det
går med 40 plastflasker til én jakke.
Til sammenligning inneholder en
vanlig fleecejakke bare halvannen
tomflaske, i tillegg til annet
råmateriale. Miljøgevinsten ved å
benytte gjenvinningsflasker er stor.
For å produsere én kilo råmateriale til
vanlige jakker går det med rundt to
liter råolje, mens behovet for råolje
er helt fjernet i produksjonen av
Norrønas nye fleecejakke.
Syklende
sommerPANTrulje
Også denne sommeren var Resirks
SommerPANTrulje ute blant
ferierende nordmenn. Utstyrt med en
spesialdesignet pantesykkel spredte
Jakob S. Palmers og Rune Sagvolden
pantebudskapet langs kysten, fra
Stavanger til Moss. I hele juli tråkket
de rundt i parker og langs strender,
mens de samlet inn tomgods,
ga pant og delte ut hyggelige
sommergaver. Nyheter og bilder fra
SommerPANTruljens tokt langs kysten
ble delt på Facebook og Twitter.
Kommunikasjon
Communications
Sølvguttene
panter julen inn
Etter åtte år på luften ble pantereklamen
med Odd Børretzen en kjær juletradisjon
for mange. Julen 2012 var det Sølvguttene
som i en ny pantefilm formidlet julens
pantebudskap, med en nyskrevet pantesang.
– Vi ønsker å minne folk på å pante alt,
alltid, også i julen. Og hva passer ikke da
bedre enn at nettopp Sølvguttene, som vi
forbinder så sterkt med julen, minner oss
på dette, sier kommunikasjonsdirektør Randi
Haavik Varberg i Norsk Resirk.
I tillegg til reklamefilm på tv og kino,
bestod julekampanjen av annonser i aviser,
magasiner, nett, mobil og på boards.
26
Orden på
bakrommet
Høsten 2012 la Coca-Cola Enterprises
Norge om fra bruk av ombruks- til
gjenvinningsflasker. Omleggingen har
betydd en voldsom økning av pantede
gjenvinningsflasker ute i dagligvare­­
handelen. Gjennom «Bakromskampanjen»
har Norsk Resirk hjulpet butikkene med
å forberede seg og tilrettelegge for det
økte volumet av gjenvinningsflasker. Det
har blitt laget og distribuert ulike typer
materiale med informasjon om Resirks
pantesystem, og med tips og råd til
butikkansatte om hvordan de best kan
organisere arbeidet med panteautomaten
og gjenvinningsflasker og –bokser.
Retur av bokser og
flasker med pant
Drikkevarebokser
med pantemerke
skal til Norsk Resir
k
Boksene blir til nye bokse
Gjenvinningsflaske
r
i plast med pantemer
ke
skal til Norsk Resir
k
r.
Plastflaskene blir til nye
flasker og andre produ
kter.
Ombruksflasker i plast
med pant skal til
bryggeriet
Plastflaskene vaskes
og brukes igjen.
Ombruksflasker i glass
med pant skal til
bryggeriet
Glassflaskene vaskes
og brukes igjen.
Annen
emballasje i
plast, glass
eller metall
Emballasje uten pant
skal returneres i lokale
ordninger for plast,
glass og metall.
Er du ikke medlem
av Norsk Resirk?
Det er kostnadsfritt å
melde seg
inn i Norsk Resirk. Gjør
det på
www.resirk.no.
Spørsmål om sorte
ringen?
Spør bryggerisjåføren
eller ring
Norsk Resirk 22 12 15
20 eller
Rentpack 23 08 86 96.
Sirkus Eliassen
spiller for pant
I 2012 overtok duoen Sirkus
Eliassen stafettpinnen etter Odd
Børretzen, Ravi og Karpe Diem, og ble
hovedpersoner i sommerens annonser
og pantereklame på tv. Låten «Før
du går» klatret raskt på hitlistene, og
ble en del av Norsk Resirks kampanje
for å minne folk om å pante alle
sommerens bokser og flasker.
– Vi synes det er fint å kunne bidra
til at folk panter. Å pante er en enkel
måte å bidra til et bedre miljø på, sier
Erik Eliassen.
Tips for
julehyggen
På pant.no ble det før jul lagt ut tips
til artige leker, spill og sanger, med
formål å hjelpe leserne med å skape
ekstra stemning i juleselskapene.
Lekene passet for både store og små,
og som en morsom vri inkluderte alle
bruk av tomme flasker og bokser.
På nettstedet ble også tekstene til
noen av våre kjæreste julesanger
lagt ut, samt en julequiz i tre ulike
vanskelighetsgrader – en for barn, en
for ungdom og en for voksne. Lekene
og quizen ligger fremdeles ute på
pant.no, sammen med et pantespill
med Sølvguttene i hovedrollen.
27
28
HANDELSBLADET FK | UKE 39 | SEPTEMBER 2012
16
w w w.h an d els bla d et.no
NYHETER
KREMMERE
Slik blir den nye hverdagen
på bakrommet
SPENTE: Kremmerne er
spente på hvordan det blir på
bakrommet, og noen tviler på
at det blir noe særlig bedre.
Har du gjort
klart på bakrommet?
Tror ikke det blir bedre
Ole Henrik Nord
Coop Mega Stanghelle
– Ja, vi har fått ny maskin, så
jeg er for så vidt klar. Vi fikk
den for et halvt års tid siden.
Jeg tror ikke det blir noe
bedre, jeg tror det vil ta mer
plass på grunn av alle sekkene, og det blir mer jobbing i
maskinen. Men jeg har ikke
tenkt så mye på det.
Må venne oss til det
milana Novkovic
Kiwi Oppegård
– Vi har ikke gjort klart ennå,
og jeg klarer ikke helt se for
meg hvordan det blir. Om det
blir lettere enn før kan diskuteres. Men jeg ser at vi kan
få bedre plass, og det er bra,
og da blir det ryddigere. Vi må
nok venne oss litt til det.
Dårlig informasjon
karl-Henrik Olsen
Rimi Rognan
– Nei! Om jeg vet hva jeg skal
gjøre? Nei! Vi har fått dårlig
informasjon så langt, og er
veldig spente. Jeg er usikker
på om det blir til det bedre.
Vi har en gammel maskin
med sekker som må knytes
igjen. Jeg ser for meg at det
blir litt kaos, og at sekken
blir full hele tiden. At det blir
mye store flasker blir også en
utfordring. Jeg ønsker meg
egentlig ny maskin med eske
under.
Blir enklere
kjetil Sandlund
Rema 1000 Tollbugaten, Drammen
– Ja, nå blir det mye enklere
for oss. Vi bruker mye tid på
å sortere flasker i dag, vi har
mest pant i hele Drammen. Vi
har to automater, nesten aldri
kø og har egne flaskegutter
som jobber hver kveld. De er
flinke til å holde orden. Vi har
mye fokus på pant, egentlig.
TAR MINDRE PLASS: Volumet på det tradisjonelle flaskebåndet blir i hvert fall halvert når flaskene fra Coca-Cola forsvinner. – Det frigjør plass! Jeg kan bruke
plassen til lager, eller til og med kjøpe en pantemaskin til, sier kjøpmann Bjørnar Rød. Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk spår en helt ny flaskehverdag.
mer effektivt: På Rema 1000 Ila i Oslo planlegger kjøpmann Bjørnar Rød hverdagen med
gjenvinningsflasker fra Coca-Cola. – Du vil bruke kun 20 prosent av tiden per flaske, og
under halvparten av arealet, spår Norsk Resirk-sjef Kjell Olav Maldum.
MARIT HAugDAHL
mh@handelsbladet.no
– Hele bransjen snakker om det som
nå skjer i Coca-Cola. Vi er spente på
hvordan det vil slå ut for oss. Vi er oppvokst med det systemet som er, og så
skal plutselig de gule bruskassene være
borte. Det er rart. Og så er jeg spent på
kapasiteten til maskinen, sier kjøpmann
Bjørnar Rød, som de siste par årene har
vært med på flere prøveprosjekter i regi
av Norsk Resirk.
Kjøpmannen har en moderne
Tomra-variant som presser både plast
og metall sammen. Fire ganger så mye
vil gå rett ned i boksen og tilsvarende
mindre ut på flaskebordet med CocaCola sitt volum. Men arealet som
brukes til pantehåndtering totalt, vil
halveres.
Aldri nok kasser
– Den største forskjellen for kjøpmannen blir mindre tidsbruk og mindre
bruk av areal. Fra og med mars neste
år, når grossistene overtar distribusjonen, vil også kassene forsvinne, oppsummerer Kjell Olav Maldum i Norsk
Resirk.
– I tillegg vil varene fra Coca-Cola
komme på pappbrett og i plastfolie,
som kan presses direkte i butikk, sier
Bjørnar Rød.
I dag bestiller kjøpmannen to paller med gule kasser hver uke – i tillegg
til det som følger med mineralvannet.
Han bestiller jevnt over dobbelt så
mange kasser enn det som er av returvarer, og har et evig problem med å ha
nok. Denne mandagen har sjåførene
tatt med seg seks paller med tomgods
som er kommet inn i løpet av helgen.
Rema er den kjeden som har prosentvis
mest retur i forhold til hva de selger.
nærmest hermetisk lukket system for
gjenvinningsflasker og -bokser, sier
Rød og peker på maskinen som samler de pressede flaskene og boksene i
en stor pappeske. Han har allerede sent
inn «bestilling» på bedre oppbevaringsløsninger som er mer stabile, lettere å
bytte og enkle å holde rene. Maldum
lover å ha det på plass innen et knapt
år, inkludert en lastebærerløsning som
holder på væsken. Det jobbes nå med
flere nye løsninger på dette området.
Ønsker seg lukket system
Bjørnar Rød er spent på hvor mye søl
den store mengden gjenvinningsflasker
vil føre med seg.
– Før var sølet i en flaske med kork
på. Optimalt skulle jeg gjerne hatt et
Egen bakromskampanje
Utover høsten kommer Norsk Resirk
med en bakromskampanje som skal
informere om hvordan overgangen til
gjenvinningsflasker vil bli for de som
jobber i butikk. Her blir det også kon-
SE Og LæR: Det er god økonomi i god orden på bakrommet.
kurranser som skal gjøre det mer spennende å tilegne seg informasjon.
Statistikken viser at det går 260 flasker per stopp for gjenvinningsflasker,
og bare 69 flasker per stopp på ombruksflasker i snitt, men det er store
forskjeller. En godt renholdt og vedlikeholdt maskin gir færre stopp.
– Jo mindre driftsstans, jo mer fornøyd blir de på forsiden. De ville ledd
om de så hvordan vi manuelt tok oss
av hver flaske på flaskebåndet nå, sier
Bjørnar Rød mens han sorterer flasker
og plasserer dem i riktig kasse.
I sterk vekst
– Rema 1000 Ila er blant de mest effektive butikkene når det gjelder pant.
Min erfaring er at hvordan det jobbes
på bakrommet, henger sammen med
hvordan butikken drives ellers, sier
Kjell Olav Maldum.
Det er nok ikke bare gode panterutiner som gjør at Rema 1000 Ila går
bra. Bjørnar Rød overtok i april 2010,
og første hele driftsår hadde han en økning på 38 prosent. Så langt i 2012 er
økningen 14 prosent, og målet er helt
klart å bikke 100 millioner i omsetning
før året er omme.
– Jeg ligger litt bak nå, men alt er
mulig, sier kjøpmannen.
rbeid
Målrettet a
aktiviteter
med medie
å spre
sørger for
apet
pantebudsk
og er
ytterligere,
l av alle
e
d
ig
t
ik
v
n
e
anjer.
pantekamp
Mot nye mål
I 2012 nådde Norsk Resirk målet om 95 prosent godkjent retur på bokser
og flasker. Nå er utfordringen å oppnå 95 prosent innsamling gjennom
panteautomatene.
30
Siden etableringen for rundt 14 år siden, har ett av
Norsk Resirks viktigste mål vært å oppnå 95 prosent
retur på bokser og gjenvinningsflasker. Ved så høy retur
forsvinner miljøavgiften på produktene.
– Det er derfor en milepæl i selskapets historie
at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) nå har
godkjent 95 prosent retur, sier Norsk Resirks styreleder,
Egil Sætveit.
Bedre år for år
Innsamlingsprosenten har steget fra år til år, og i takt
med dette har miljøavgiften blitt stadig lavere. Det har
betydd penger spart for medlemmene i Norsk Resirk.
– Nå når miljøavgiften faller helt bort, betyr det 200
millioner kroner i avgiftskutt på årsbasis. Dette kommer
både forbrukere, produsenter og importører til gode,
sier Sætveit.
Mer til høyverdig gjenvinning
Det er Klif som fastsetter godkjent innsamlingsprosent,
basert på tall fra Norsk Resirk. Tallene omfatter både
flasker og bokser som går til høyverdig gjenvinning og
til energigjenvinning. Norsk Resirk ønsker imidlertid
mest mulig høyverdig gjenvinning, siden dette er en mer
miljøvennlig gjenvinningsform enn energigjenvinning.
– Det er flaskene og boksene som pantes i automater
som går til høyverdig gjenvinning. Vårt klare mål
videre er derfor å øke den delen av returen som skjer
via panteautomatene. Her skal vi opp til 95 prosent,
noe som vil bety enda større miljøbesparelser, forteller
Sætveit.
pante, blant annet ut fra miljøargumenter. Men Sætveit
ser ikke bort fra at det også må høyere pantesatser til
for å få flere til å pante mer.
– Pantesatsene må økes. De har vært på samme nivå
siden 1993, så det er på tide at de tilpasses dagens
kronenivå. Vi er i dialog med Bryggeriforeningen om
dette, blant annet for å se om vi sammen skal fremme
et forslag til Miljødepartementet om høyere satser, sier
han.
Et forslag om økte pantesatser kan være aktuelt
å fremme i forbindelse med at Miljødepartementet
og Klif nå har satt i gang et arbeid med å revidere
panteforskriften.
Klar for fremtiden
Det er en fornøyd styreleder som kan konstatere at
Norsk Resirk er en sterk og veldreven organisasjon, som
er godt rustet til å møte nye utfordringer som venter.
– Resirk har fått et nytt produksjonsanlegg i
Trondheim, og våren 2013 står ytterligere et nytt anlegg
klart på Heia utenfor Oslo. Vi er derfor klare til å møte
den store volumøkningen i gjenvinningsflasker som nå
kommer, etter at blant annet Coca-Cola og Ringnes
har valgt å bytte fra ombruk- til gjenvinningsflasker.
I tillegg vil vi fremover intensivere arbeidet med å få
enda flere drikkevareprodukter og emballasjer inn i
systemet vårt, sier Sætveit. Han er tydelig på årsaken til
at Resirk fremstår som mer solid enn noensinne.
– Dette skyldes en kjempeinnsats fra de ansatte,
avslutter Sætveit.
Vurderer pantesatsene
For å nå det nye målet er det ifølge styrelederen viktig
å fortsette arbeidet med å motivere forbrukerne til å
English summary
New targets in sight
In 2012 Norsk Resirk achieved its target of an approved 95 per cent return rate for bottles and cans, putting an end to the
environmental levy. The return rate covers bottles and cans that are sent for high-grade recycling as well as those used for
energy recovery. «Bottles and cans that are returned using in-store reverse vending machines are sent for high-grade recycling.
Our next objective, therefore, is to increase the proportion of returns made using reverse vending machines to 95 per cent,
which will result in even greater environmental benefits,» says Egil Sætveit, who chairs Norsk Resirk’s board of directors.
31
NYE MÅL: Styreleder i Norsk Resirk,
Egil Sætveit, er glad for at målet om
95 prosent retur er nådd. Nå ønsker
han at Resirk strekker seg enda lenger,
og vil at flere bokser og flasker skal
samles inn gjennom panteautomatene.
Slik synker avgiften når returandelen øker
With increased return rates the tax imposed is decreased
32
Miljøavgiften på bokser (kr 5,24) gir sammen med grunnavgiften
kr 6,32 (kr 1,08) en samlet avgift på kr 6,32 dersom produktet ikke deltar
6,-
5,-
i returordningen eller returandelen er mindre enn 25 %.
Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 3,16) gir sammen med
kr 4,24 grunnavgiften (kr 1,08) en samlet avgift på kr 4,24 dersom produktet
Bokser
ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25 %.
4,-
Avgift, kr
kr 1,08
3,-
PET
Flasker
Godkjent returandel på 95 %
er nådd, og miljøavgiften
bortfaller. Dermed er avgiften
kun kr 1,08 for gjenvinnbare
flasker i Resirk-systemet.
Godkjent returandel på 95%
er nådd, og miljøavgiften
kr 1,08 bortfaller. Dermed er avgiften
kun kr 1,08 for gjenvinnbare
flasker i Resirk-systemet.
2,-
1,-
kr 1,08
Returandel %
25
95
Fra 25 % til 95 % retur reduseres miljøavgiften med like
mange prosent. Ved 95 % retur bortfaller miljøavgiften.
Grunnavgift for
gjenvinnbar drikkevareemballasje
er kr 1,08.
Medlemmer får avgiftsrabatt
Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent innsamlingsordning for bokser
og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De
siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet
de gode innsamlingsresultatene. Gjenvinnbare produkter som
skal inn i panteordningen, må registreres hos Resirk senest seks
uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt,
ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når
produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.
When producers and importers register with the Resirk system, they join
an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This
results in lower environmental taxes on these beverage containers. The
environmental tax has been reduced by several kroner in recent years
thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system,
recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks
prior to the release in the Norwegian market. Registration involves
completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of
the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows
upon product approval.
Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no.
Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.
The registration procedure is described step by step at www.resirk.no.
Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.
Produsenter og importører som
er medlem av Norsk Resirk:
Producers and importers who are
members of Norsk Resirk:
Alam import Arcus AS
Amway Norway
Arcus AS
Arla Foods AS
Arvid Nordquist as
Axellus AS
B6 Trading Company AS
Bacardi Norge AS
Bama Gruppen AS Divisjon Trading
Berentsens Brygghus AS
Best Kjøttprodukter
Bergen Havnelager AS
BK-Trading Scandinavia AB
Bringwell Norge AS
Cembo Production DA
Chiquita Banana Company
Chiquita Norway AS
Coca Cola Drikker AS
Compass Trade AS
Coop Norge AS
CULT Norge AS
Danone Norge - Norsk Filial av Svenske AB
Danone AB
Det Lille Presseriet AS
Diageo Norway AS
Ecoeco AS
Eden Springs Norway AS
Egmont Serieforlaget AS
Eira Import AS
Eirawater AS
Europris AS
Euro Supply Bergen AS
Fema Foods AS
Fjord Trading AS
Fondberg AS
Friends Foundation
Galleberg AS
Gottit AS
Grans Bryggeri AS
Gray’s American Stores AS
Hansa Borg Bryggerier ASA
Happy Drink Taherifard
Harboe Norge AS
Haugen-Gruppen AS
Heijden Sport Næringsprodukter AS
Hemsedal Kildevann AS
HGL Hanson Gourmet Line AS
Holst Wines AS
Hoyer Industrier AS
ICA NORGE AS
Interbev AS
Interbrands Wine & Spirits International
Trading Network
ISKLAR AS
International Trading Network
Jensen & Co. AS
Jula Norge AS
Kaffehuset Friele
Konfekta AS
Kroff Import AS
Lamborghini Energy Drink Norway AS
Lerum Fabrikker AS
Lervig Aktiebryggeri AS
Lesax Trading AS
Lidl Norge NUF
Lime Nordic AS
Lofotpils AS
Macks Ølbryggeri AS
Majavatn Kildevann AS
Matimport AS
Matmegleren
METNOR AS
Middelthon Engros AS
Mikropartner AS
Morene-Drift AS
Moustue Grape Selection AS
Multibev AS
Netha Holding AS
North Peek Enterprises
Nils Karlsen Agentur
Njie Group Norge AS
Nordic Beverage Company AB
Nordic Refreshment Company AS
Nordic Sports
Norfresh AS
Norsk Vinsalg AS
Northern Fields AS
Norway Import Sara Zavaher
Norwegian Glacier Water AS
Nutramino NO
Novartis Norge AS
Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS
Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS
Oluf Lorentzen AS
Overboost Production LTD
P.Ltz. Aass A/S
Pernod Ricard Norway AS
Phi Van Import AS
Polaris Water AS
Printer & Long AS
Prof. Scandinavia
Proteinfabrikken AS
Pure Nature AS
Redbull Norway AS
Redlight Beer Norge AS
Rema Trading AS
Ringnes AS
Rogaland Konservefabrikk AS
Roma Mineralvannfabrikk
Morten Bergersen AS
Røra Fabrikker AS
Sara Lee Household & Body Care Norge AS
Saturn Kommunikasjon AS
Scanasia AS
Scandinavian Pro Products AS
Scandza Drikker AS
Sports Nutrition AS
Spritcompagniet AS
Stabburet AS
Staur Foods AS
Stenberg & Blom AS
Stordalens Mineralvannsfabrikk AS
Strag AS
Superfruits AS
Synnøve Finden ASA
TDK Media AS
Telemark Kildevann AS
Terje Høili AS
TGR Norge AS
Tine SA
Tine Meieriet Øst BA
Trio Bryggeri
UNIL AS
Union Bryggeri AS
Utla Kjeldevatn AS
VestPharma
V Gros AS
Vectura AS
Vikingens Tørrfisksnack AS
Vinhuset AS
Vinhuset Engros AS
Vitamin Well Norway AS
Voss of Norway ASA
Voss Production AS
Water Above 7 AS
Waterhouse AS
Water of Norway AS
Yerba Mate Norge
Ajour per april 2013
Up to date as of April 2013
33
NORSK RESIRK AS
RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT
(Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER /
OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS
Administrasjonsvederlag /
34
34
Administration fee from producers and importers
Panteinntekter /
Deposit revenues from consumers via producers and importers
Salg innsamlet materiale /
Sale of collected material to recyclers
Annen driftsinntekt / Other operating revenues
Sum driftsinntekter / Total operating revenues
Panteutgifter /
Deposits refunded to consumers via receiving locations
Håndteringsgodtgjørelse /
Handling fee to receiving locations
Transportkostnader / Transport costs
Andre produksjonskosntader / Other operating costs
Sum kostnader drift / Total operating costs
Resultat operative aktiviteter /
Result operational activities
Admin., markedsføring og avskrivning /
Administration, marketing and depreciation
Driftsresultat / Result from operations
Netto finansresultat / Net financial items
RESULTAT e/FINANSPOSTER /
PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS
Boks / Cans
PET
TOTAL
2012
2011
2012
2011
2012
2011
22 289
6 915
23 000
18 105
45 289
25 020
416 878
409 899
299 227
240 863
716 105
650 762
53 003
58 713
14 566
15 756
67 569
74 469
6 729
2 763
4 221
1 877
10 950
4 640
498 899
478 290
341 014
276 601
839 913
754 891
353 533
345 885
260 953
208 917
614 486
554 802
66 653
64 367
30 660
24 891
97 313
89 258
20 406
25 273
465 865
19 190
18 813
448 255
20 039
13 429
325 081
18 302
3 563
255 673
40 445
38 702
790 946
37 492
22 376
703 928
33 034
30 035
15 933
20 928
48 967
50 963
31 002
29 043
15 270
21 017
46 272
50 060
2 032
561
992
835
663
215
-89
411
2 695
776
903
1 246
2 593
1 827
878
322
3 471
2 149
Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS.
The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have
been audited by Deloitte AS.
Norsk Resirks mål er høyest mulig innsamling,
og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift.
NORSK RESIRK AS
BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER
(Tall i hele 1 000) / (Figures in NOK 1 000)
EIENDELER / ASSETS
Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment
Tomter, bygninger og annen fast eiendom / Land, buildings and other real property
Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. /
2012
2011
48 592
0
55 860
16 653
104 452
16 653
Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets
Husleiedepositum / Office rental deposit
Netto pensjonsmidler / Net pension assets
Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets
Sum anleggsmidler / Total fixed assets
700
349
1 049
105 501
700
0
700
17 353
Omløpsmidler, fordringer / Current assets
Kundefordringer / Accounts receivable
Andre fordringer / Other receivables
Sum fordringer / Total receivables
Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents
Sum omløpsmidler / Total current assets
SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS
83 840
32 613
116 453
20 317
136 770
242 271
60 692
48 896
109 588
55 418
165 006
182 359
2012
2011
1 500
1 500
1 500
1 500
13 168
13 168
14 668
9 697
9 697
11 197
0
0
18
18
18 594
55 739
1 551
15 991
135 727
227 602
227 602
242 270
0
48 428
1 093
13 111
108 512
171 144
171 162
182 359
Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.
Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment
EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES
Egenkapital / Shareholders’ equity
Innskutt egenkapital / Paid up equity
Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 1 000 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 1 000 )
Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity
Opptjent egenkapital / Earned equity
Annen egenkapital / Other equity
Sum opptjent egenkapital / Total earned equity
Sum egenkapital / Total shareholders’ equity
Gjeld / Liabilities
Pensjonsforpliktelse / Pension contribution
Sum avsetning forpliktelser
Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities
Gjeld kredittinstitusjoner / Debt to credit institutions
Leverandørgjeld / Accounts payable
Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable
Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities
Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund
Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities
Sum gjeld / Total liability
SUM EGENKAPITAL OG GJELD / TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES
35
36
Nøkkeltall 2012 / Key figures 2012
BOKSER / CANS
Omsetning / Turnover: 415,2 millioner bokser / million cans
Innsamlingsandel / Collection rate: 95 prosent / percent
Gjenvunnet / Recycled: 6 000 tonn aluminium / tonnes aluminium
PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES
Omsetning / Turnover: 184 millioner plastflasker / million plastic bottles
Innsamlingsandel / Collection rate: 97 prosent / percent
Gjenvunnet / Recycled: 4 200 tonn plast / tonnes plastic
PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS
Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines: Ca. 10 000
Ca. 3 600
Styret / Board of Directors
Styreleder
Egil Sætveit
Coop Norge Handel AS
(Coop Norge)
Styrets nestleder
Lars Midtgaard
BS
(Hansa Borg Bryggerier AS)
Styremedlem
Morten Gabrielsen
DMF
(REMA 1000 Distribusjon AS)
Styremedlem
Runar Hollevik
DMF
(ASKO Norge AS)
Styremedlem
Stein Rømmerud
BS
Coca-Cola Enterprises Norge AS)
Styremedlem
Thomas Weihe
DLF/DLS
(DLF)
Varamedlemmer i 2012: Jens Olav Flekke (NCF), Tone Hartman (Stabburet AS), Tore Nygårdsmoen (CNH),
Svein-Dagfinn Solvik (ICA Norge AS), Tom Styrmoe (Aass Bryggeri AS), Morten Sundell (Rentpack AS)
Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner:
Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:
Bensinforhandlernes
Bransjeforening 1,5 %
Coop NKL 15,0 %
Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33,5 %
Bryggerienes
Servicekontor 35,0 %
DagligvareLeverandørenes
Servicekontor 7,5 %
NæringsmiddelBedriftenes
Landsforening 7,5 %
Verdifullt tomgods
Butikken, kiosken eller
bensinstasjonen får
inn tomgodset enten
gjennom panteautomat eller over
disken. Den panten de
utbetaler til forbruker,
får de tilbake igjen fra
Norsk Resirk.
38
…og pantes
Forbruker leverer sine tomme
bokser og flasker tilbake i butikken,
kiosken eller på bensinstasjonen,
og får tilbake panten han betalte
ved kjøp.
The consumer returns the empty
containers and gets back the deposit.
Norsk Resirk reimburses
the deposit that the
shops have refunded to
the consumer.
Flasker og bokser
hentes igjen
Tomme flasker og bokser
hentes av grossister
og produsenter, når de
leverer varer. Norsk Resirk
sørger for henting av
tomgods der grossistene
ikke henter.
Wholesalers collect empty
bottles and cans when they
make their deliveries.
Slik fungerer
Resirk-systemet
How the system works
Flasker og bokser ut i butikk
Flaskene og boksene distribueres til butikker,
kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes
egne biler eller grossistenes egen distribusjon.
Panten betales i hvert ledd.
Tømmes…
Forbruker drikker opp innholdet i
sine flasker og bokser.
The consumer drinks the contents of
the bottle or can
Bottles and cans are distributed to shops.
The deposit is paid at every stage.
Selges med depositum
Når flaskene og boksene selges betaler
forbrukeren pant som et depositum
for at flaskene og boksene skal leveres
tilbake. Panten er én krone for bokser
og flasker med 0,5 liter eller mindre, og
2,50 for større bokser og flasker.
When the bottles and cans are sold, the
consumer pays a deposit which is refunded
when the empty containers are returned.
Klargjøres for gjenvinning
Tomme flasker og bokser
leveres på Norsk Resirks
anlegg eller hos regionale
samarbeidspartnere. Her
registreres tomgodset, og
bearbeides og klargjøres for
gjenvinning.
Empty bottles and cans are
delivered to Norsk Resirk’s
facilities or regional partners.
The empties are counted,
processed and prepared for
recycling.
Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom
de som lager, de som importerer og de som selger
drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt
10 000 butikker, kiosker og bensin-stasjoner i ca 3 600
panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er
forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.
Gjenvinnes til råstoff
Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene,
og smelter om stål og aluminium til råstoff.
Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres,
kvernes, renses og tørkes til plastgranulat.
The recycler cleans and sorts the cans and melts down
the steel and aluminium for reuse. The recyclable
plastic bottles are sorted and milled into granules.
Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between
producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can
be returned at approximately 10,000 shops in 3,400 reverse vending
machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the
deposit, even if they do not have a reverse vending machine.
Ringen er sluttet
Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som
leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til
produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer.
Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage
producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging,
though not normally beverage containers.
Pantemerket viser vei
Alle som lager drikkevarer i Norge,
eller som importerer drikkevarer til
Norge, kan melde inn sine produkter
i pantesystemet. De betaler inn pant
til Norsk Resirk, og merker flaskene og
boksene med pantemerker.
Every beverage importer or producer in
Norway can include their products in the
refundable deposit scheme.
Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker
Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet
til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plast­
granulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie
og forpakningsbånd.
The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging
foils, strapping and new bottles.
39
Norsk Resirks administrasjon
Norsk Resirk’s administration
Besøksadresse / Office address:
Karenslyst Allé 9A, 5. etasje
40
Postadresse / Postal address:
Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo
Telefon: +47 22 12 15 20
Fax: +47 22 12 15 21
resirk.no
pant.no
facebook.com/pant
youtube.com/norskresirk
twitter.com/resirk
instagram.com/pantalt
Norsk Resirks avdeling Alnabru
Norsk Resirk’s division Alnabru
Besøksadresse / Site address:
Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru
Postadresse / Postal address:
Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo
Telefon: +47 22 81 31 00
Norsk Resirks avdeling Bjerkvik
Norsk Resirk’s division Bjerkvik
Besøks- og postadresse / Site and postal address:
Nordmoveien 167
8530 Bjerkvik
Telefon: +47 76 94 20 12
Norsk Resirks avdeling Trondheim
Norsk Resirk’s division Trondheim
Besøks- og postadresse / Site and postal address:
Torgårdstrøa 5
7072 Heimdal
Telefon: +47 920 51 399
Kjell Olav A. Maldum
Administrerende direktør
Tor Guttulsrud
Direktør økonomi og finans
Sten Nerland
Direktør logistikk og drift
Randi Haavik Varberg
Direktør informasjon og marked
Telefon: +47 909 63 999
E-post: kjell.olav@resirk.no
Telefon: +47 930 96 486
E-post: tor@resirk.no
Telefon: +47 975 98 558
E-post: sten@resirk.no
Telefon: +47 913 54 773
E-post: randi@resirk.no
Truls Holth
Regnskapssjef
Marlene Bergh
Økonomimedarbeider
Marina Parmenova
Økonomikonsulent
Svein Rune Haugsmoen
Økonomikonsulent
Telefon: +47 915 63 216
E-post: truls@resirk.no
Telefon: +47 916 45 176
E-post: marlene@resirk.no
Telefon: +47 917 46 734
E-post: marina@resirk.no
Telefon: +47 917 76 517
E-post: svein.rune@resirk.no
Karin Lundaas
Økonomikonsulent
Kathrine Holmen Fossum
Prosjektleder
Vesna Markovic
Økonomimedarbeider
Martin Ludvigsen
Controller logistikk og drift
Telefon: +47 916 80 547
E-post: karin@resirk.no
Telefon: +47 915 86 686
E-post: kathrine@resirk.no
Telefon: +47 916 68 479
E-post: vesna@resirk.no
Telefon: +47 926 00 368
E-post: martin@resirk.no
Tekst, foto og design: Apeland. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)
41
42