Utredning 1936 Karlsøy - 2014.pdf
Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Sist oppdatert april 2014 Troms Kraft Nett AS Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft 1.1.2003. Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2011, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune INNHOLD FORORD .................................................................................................................................................................................. 1 INNHOLD ................................................................................................................................................................................. 2 1 SAMMENDRAG ........................................................................................................................................................... 4 1.1 1.2 Energibruken og utviklingen i kommunen ................................................................. 4 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen ....................... 5 1.2.1 1.2.2 1.2.3 1.2.4 1.2.5 Utfordringer ................................................................................................................................................ 5 Sikring av strømforsyningen ....................................................................................................................... 5 Reduksjon av energibruken ........................................................................................................................ 6 Bruk av alternativ energi............................................................................................................................. 6 Samspill mellom kommunen og energiaktørene ......................................................................................... 6 2 Beskrivelse av utredningsprosessen.............................................................................................................................. 7 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet ...................................................................................................................... 10 4 Aktører og roller .......................................................................................................................................................... 11 4.1 4.2 5 Troms Kraft Nett AS ................................................................................................ 11 Karlsøy kommune .................................................................................................... 12 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon .............................................................................. 16 5.1 5.2 5.3 Energibruk, historisk og prognoser .......................................................................... 17 Energibruk, historisk og prognoser, figurer ............................................................. 20 Energioverføring ...................................................................................................... 22 5.3.1 5.3.2 5.3.3 5.3.4 5.4 6 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen ........................................................................................ 22 Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen ............................................................................. 23 Fjernvarme og vannbåren varme .............................................................................................................. 23 Andre energikilder .................................................................................................................................... 24 Energiproduksjon ..................................................................................................... 24 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak .......................................................................................................... 25 6.1 6.2 6.3 De internasjonale energirammene ............................................................................ 25 De nasjonale energirammene ................................................................................... 26 De lokale mulighetene i kommunen......................................................................... 27 6.3.1 6.3.2 6.3.3 6.3.4 6.3.5 6.3.6 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen ........................................................................ 35 6.4.1 6.4.2 6.5 Boligutvikling i kommunen ...................................................................................................................... 35 Nærings- og industriutvikling i kommunen .............................................................................................. 36 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak ...................................................................... 37 6.5.1 6.5.2 6.5.3 6.5.4 7 Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak ....................................................................................................... 27 Energimerking .......................................................................................................................................... 28 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk...................................................................................... 29 Lokal vindkraftproduksjon ....................................................................................................................... 32 Innlands bruk av gass ................................................................................................................................ 33 Biobrensel ................................................................................................................................................. 34 Kapasitet i overføring av effekt (kW) ....................................................................................................... 37 Reduksjon av energibruk .......................................................................................................................... 38 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi ......................................................................................... 38 Samhandling mellom kommunen og energiaktører .................................................................................. 38 VEDLEGG ................................................................................................................................................................... 40 A. B. C. D. E. F. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT ........................................................................ 40 REFERANSER ............................................................................................................ 42 ENERGIDATA / DEFINISJONER ............................................................................. 44 PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL ................................................... 46 ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK ..................................... 60 KART OVER KARLSØY KOMMUNE ..................................................................... 72 Side 2 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert................................. 17 Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden ........................................................... 17 Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. 17 Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden. .............................. 18 Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. .......................... 18 Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. ......................................................... 18 Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. ................. 18 Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. ............................................... 18 Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert................................ 19 Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. ........................................................... 19 Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. .............................................................................................................................. 19 Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ................................................................................................................................................. 19 Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. .............................................................. 22 Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ................. 23 Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. ....................................................................... 29 Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kWh. ....................................................................... 30 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kWh. ...................................................................... 30 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor utbygging vurderes .................................................................. 32 Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen ”Husholdning” ............................................. 36 Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. ....... 36 Tabell 6-7 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. 37 Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. ........................................ 8 Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden . ......................................................... 12 Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor.................................. 13 Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden................................................................................................................................ 20 Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden,............................................................................................................................... 20 Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. ........... 21 Figur 5-4 Energibehov per innbygger................................................................................................... 21 Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) ................. 22 Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig .................................................................................... 28 Figur 6-3 Kart over småkraft potensialet i Karlsøy kommune. ............................................................. 31 Side 3 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruken og utviklingen i kommunen Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2012 på 48,9 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra 2001 på -0,7 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 56,7 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på -1,3 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2012 til husholdningene var behovet 37,3 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 7,2 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 6,9 og 4,5 GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2024 endres til 63,3 GWh (0,9 % lineær endring per år sammenlignet med forbruket i 2012). Av dette vil elektrisitet utgjøre 55,6 GWh. Grunnlaget for prognoser er det temperaturkorrigert historiske energiforbruket. Side 4 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen 1.2.1 Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova forvalter midlene fra Energifondet, og deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. 1.2.2 Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Kommunen har linjer som vurderes utbedret i årene fremover. Det er planer om å utbedre linjenettet til og på Rebbenesøya, per i dag er det noe usikkert når dette blir utført. Fra Skogvik til Måsvik er det en 1kV linje som er fult utnyttet kapasitetsmessig, denne er planlagt utbedret innen 2015. Utbedring av strømforsyningen på Helgøya er planlagt utbedret, og skulle vært ferdigstilt i 2012. Dette er satt opp hos utførende entreprenør sommeren 2014. Høyspentnettet på Nordkvaløya er også et fokusområde. I 2007 og 2008 renoverte TKN linja mellom Hessfjord og Grunnfjord, samt 22 kV linja på Vannøy vest og øst. Disse tiltakene har medført betydelig forbedret leveringskvalitet for kommunen. Rundt om i kommunen er det de siste par årene bygd om fra uteanlegg i linje, til kiosk på bakken. Dette gjelder ca.70 nettstasjoner som transformerer høyspent ned til lavspent og sørger for videre forsyning til forbruker. Denne nedbyggingen vil på lokalt nivå gjøre kraftnettet noe mer robust. I forbindelse med Troms Kraft Produksjons bygging av Fakken vindpark, ble det i 2011/2012 utført flere tiltak som må anses som positivt for forsyningssikkerheten til kommunen, blant annet: Ca. 800 meter av linje 74 i Nordre-Vannvåg kables i forbindelse med ny 132kV (2011). Ca. 1,2 km ny 22kV linje bygges inn til vindparken (2011). Ca. 2,7 km med 22kV kabel erstatter linje 74 som krysser vindparken (2011). Ca. 3 km av linje 70 i Hessfjord på Ringvassøya skal erstattes med kabel (2012). Ca. 24,3 km ny 132kV linje bygges fra Ringvassøy trafostasjon til Fakken (2012). Ca. 1 km ny 132kV kabel fra linje til Fakken trafostasjon (2011). Ca. 7,2 km ny 132kV sjøkabel er lagt i Vannsundet (2011). Ca. 2,2 km ny 132kV sjøkabel har erstattet gammel kabel over Kvalsundet (2011). Det bemerkes at vindmøllene på Fakken ikke kan forsyne kommunen alene dersom all elektrisk forbindelse til Tromsø kommune/Kvaløya brytes. Side 5 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 1.2.3 Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 5,7 GWh per år, referert 2012. Med en energipris på 80 øre/kWh vil det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares ca. 4,6 millioner kroner per år. For offentlig sektor som brukte 7,2 GWh per år vil det utgjøre ca. 576 000 kroner per år. Disse tallene er nasjonale gjennomsnitt tall, Karlsøy kommune har gjennomført flere Enøk tiltak og noe av potensialet for besparelse er nok hentet ut. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen, og kommunen har gjort et løft på eldre kommunale bygg. Blant annet er vinduer, dører og ventilasjonsanlegg skiftet. Svømmehallen i Vannvåg ble etterisolert i 2011, og nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning er planlagt utskiftet i 2011. Svømmehallen på Hansnes er nylig etterisolert (2011) og ventilasjonsanlegg ble oppgradert i 2012. 1.2.4 Bruk av alternativ energi Kommunen har ingen spesifiserte tiltak, men har gjort et vedtak om å utarbeide en klima- og energiplan. Denne skulle etter planen vært ferdig behandlet i løpet av 2012. 1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal søkes å etablere et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Karlsøy kommune har den eldste arealplanen i Troms fylke. Planen har ikke vært oppdatert siden den var vedtatt, og er slik sett ikke juridisk gyldig. Mange av de planlagte prosjektene, både større og mindre, må igangsettes i strid med plan (dispensere fra plan). Planen er derfor et lite egnet verktøy å basere en lokal energiutredning på. Kommunen har planer om en ny arealplan. Karlsøy kommune har nylig avsluttet en økonomiplanprosess. Økonomiplanen vil gi et 4-års perspektiv på kommunale prosjekter som vil kunne berøre en energiutredning. Det samme vil gjelde for prosjekter kommunen skal tilrettelegg for, eks. industriområder. Økonomiplanen, eller høringsutkastet til økonomiplanen, vil derfor være retningsgivende for den lokale energiutredningen. Side 6 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1. juli 2013. Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens § 7 – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1- 22 kV. Departementene har gjennom energilovens § 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli 2008. Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles ”kraftsystemutredning” og den lokale delen kalles ”lokal energiutredning”. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. 1 www.nve.no Side 7 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging – og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. I Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Olje- og Energidepartementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skulle opprinnelig avgi sin innstilling innen 1. mars 2012, men dette er grunnet politisk uenighet utsatt inntil videre. Side 8 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2013 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Det ble foreslått bevilget 468 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (en økning på om lag 27 mill. kroner) for å sette direktoratet i stand til å øke fokus på oppgaver knyttet til energiområdet, blant annet arbeidet med nettanalyser. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Regjeringen foreslo også en bevilgning til Energifondet på 1 016 mill. kroner til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. De totale inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,8 mrd. kroner. Midlene skal konsentreres om å stimulere til å ta i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger, samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i 2020. Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra 2005. Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i 2020. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utformingen og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Karlsøy Kommune (Utredningsansvarlig/utførende) (I forbindelse med denne oppdateringen av utredningen har det ikke lykkes å få innspill fra kommunen). 4.1 Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2 750 GWh til de cirka 68 500 nettkundene i området i år 2012. I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2012 på omtrent 473 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2010 og 2011 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriftene skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 4.2 Karlsøy kommune Karlsøy kommune ligger i Troms fylke, og består utelukkende av øyer og deler av øyer; ca 600 øyer i alt, hvorav fem med bosetning. Arealfordelingen viser at 7 % er jordbruksarealer, ca 10 % er skog, og de resterende 83 % er uproduktive områder. Karlsøy er en stor eksportør av saltfisk, med Portugal, Spania og Brasil som primærmarked. Karlsøy har et totalt areal på cirka 1040 kvadratkilometer og 2337 innbyggere (2013). Hansnes er kommunesenteret og ligger på Ringvassøy som har fastlandsforbindelse via Kvalsundtunnelen. KILDE: http://www.klimakommune.enova.no Karlsøy kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 2465 (2001) til 2355 (2012), noe som tilsvarer en lineær endring på -0,5 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av tjenesteytende næringer. Sekundærnæringer, jordbruk, skogbruk og fiske samt helse og sosialtjenester har også store deler av kommunens sysselsetting. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 12 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 3 Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor . 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 13 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Troms fylke ligger på 68°-70° Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på 26 000 km2 og et innbyggertall på 160 418 (pr. 1. januar 2013). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang ”mørketid”, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: • Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass • Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: • Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke • Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: • Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft • Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi • Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: • ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn • Kommunale energiplaner • Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 14 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013 til Troms Fylkeskommune. Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013 Utdrag fra fylkesplan 2010-2013 til Troms Fylkeskommune. Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013 Hele Fylkesplan for 2010 – 2012 Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 15 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruken i kommunen vil statistikker over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 2001 til 2024. For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Karlsøy kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Karlsøy kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. www.ssb.no Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Karlsøy kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meteorologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddøgnstall for de siste 30 årene er 5218, mens graddøgnstallet for det siste året (2012) er på 4926. Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. KILDE for temperaturer. www.met.no www.naring.enova.no Side 16 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukere ELEKTRISITET: I Tabell 5-1 vises historisk elektrisitetsforbruk i kommunen i utredningsperioden. Gruppen 05 OFFENTLIG viser en økning fra 2008 til 2009 på 2 GWh. Det er usikkert, både for utreder og Karlsøy kommune, hva dette skyldes. Noe av dette kan muligens relateres til at gruppe 02 har blitt relativt kraftig redusert, og videre at noe av forbruket i sistnevnte gruppe er omdefinert til gruppe 05. Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år (GWh) 2001 9,7 4,7 0,6 28,1 4,4 0,0 47,6 2002 10,0 4,8 0,7 27,8 4,5 0,0 47,8 0,4 % 2003 2004 13,8 7,7 4,5 4,5 0,7 0,6 28,6 26,9 4,8 5,2 0,0 0,0 52,3 44,9 9,5 % -14,3 % 2005 7,0 4,3 0,6 28,5 5,7 0,0 46,2 3,0 % 2006 7,8 4,8 0,7 27,0 5,1 0,0 45,3 -1,9 % 2007 7,9 4,8 0,6 28,2 5,6 0,0 47,1 4,0 % 2008 5,6 4,7 0,7 28,3 5,6 0,0 45,0 -4,4 % 2018 2019 4,0 4,2 2,4 2,4 1,3 1,3 30,1 30,5 9,5 9,8 0,0 0,0 47,3 48,2 0,2 % 1,8 % 2020 3,9 2,6 1,3 30,7 9,9 0,0 48,3 0,3 % 2009 5,2 2,8 1,3 28,0 7,6 0,0 44,9 -0,4 % 2010 5,8 3,3 1,1 29,1 7,6 0,0 46,8 4,3 % 2011 5,8 2,9 0,9 28,0 6,9 0,0 44,6 -4,6 % 2012 6,9 3,8 0,7 30,4 7,2 0,0 48,9 9,7 % 2023 3,7 2,1 1,5 31,0 11,1 0,0 49,5 0,1 % 2024 4,2 2,2 1,5 31,7 11,4 0,0 51,0 3,1 % 2010 2011 0,4 0,0 0,6 0,6 0,1 0,1 0,3 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,9 48,2 % -36,5 % 2012 0,0 0,7 0,1 0,1 0,0 0,0 0,8 -5,6 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden ELEKTRISITET Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år (GWh) 2013 3,8 3,1 1,1 28,5 8,0 0,0 44,5 2014 4,2 3,1 1,1 29,5 8,1 0,0 46,0 3,5 % 2015 4,8 2,8 1,2 29,7 8,5 0,0 46,9 2,0 % 2016 4,3 2,6 1,2 29,7 8,9 0,0 46,7 -0,5 % 2017 4,0 2,4 1,3 30,2 9,3 0,0 47,3 1,2 % 2021 3,7 2,3 1,4 30,8 10,4 0,0 48,7 0,6 % 2022 3,7 2,3 1,5 31,1 10,9 0,0 49,4 1,6 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2001 11,0 0,5 0,0 1,1 0,3 0,0 12,9 (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1,2 0,2 0,9 0,2 1,2 0,0 0,0 0,0 0,6 0,5 0,9 0,7 0,8 1,2 0,7 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 1,0 1,4 1,2 0,8 0,7 0,6 0,2 0,1 0,4 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,3 2,7 3,0 1,8 2,8 1,9 1,0 0,9 -74,6 % -16,9 % 11,8 % -40,9 % 58,2 % -33,0 % -45,2 % -9,4 % Side 17 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2013 0,0 0,7 0,1 0,0 0,0 0,0 0,8 2014 0,0 0,6 0,1 0,0 0,0 0,0 0,7 -11,8 % (GWh) 2015 2016 2017 0,0 0,0 0,0 0,6 0,5 0,4 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 0,6 0,5 -5,0 % -13,1 % -10,4 % 2018 2019 0,0 0,0 0,4 0,4 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 5,4 % -4,9 % 2020 0,0 0,4 0,1 0,0 0,0 0,0 0,5 -3,1 % 2021 2022 2023 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 -9,8 % -11,5 % -10,2 % 2024 0,0 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 -6,3 % GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2001 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,2 (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 0,1 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,2 0,3 0,2 0,5 0,7 0,3 0,1 0,3 53,7 % -31,8 % 50,3 % -32,8 % 149,0 % 40,7 % -57,8 % -66,4 % 183,7 % 2011 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 6,3 % 2012 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 9,0 % 2023 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,4 4,8 % 2024 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,4 3,1 % 2011 0,0 0,0 0,0 6,5 0,0 0,0 6,5 -0,5 % 2012 0,0 0,0 0,0 6,5 0,0 0,0 6,5 -0,1 % 2023 0,0 0,0 0,0 6,9 0,0 0,0 6,9 1,7 % 2024 0,0 0,0 0,0 6,9 0,0 0,0 6,9 0,1 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2013 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 2014 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 -9,7 % (GWh) 2015 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 -0,4 % 2016 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 0,2 % 2017 2018 2019 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,4 0,4 7,4 % 11,2 % 4,0 % 2020 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,4 -4,1 % 2021 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,4 1,6 % 2022 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,4 2,9 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2001 0,0 0,0 0,0 6,7 0,0 0,0 6,7 2002 0,0 0,0 0,0 8,4 0,0 0,0 8,4 25,4 % (GWh) 2003 2004 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,6 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 8,6 5,2 2,2 % -38,9 % 2005 2006 2007 2008 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,3 7,0 6,4 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,3 7,0 6,6 5,2 0,8 % 33,4 % -7,0 % -20,5 % 2009 0,0 0,0 0,0 5,5 0,0 0,0 5,5 4,7 % 2010 0,0 0,0 0,0 6,6 0,0 0,0 6,6 20,6 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2013 0,0 0,0 0,0 6,0 0,0 0,0 6,0 2014 0,0 0,0 0,0 6,5 0,0 0,0 6,5 8,1 % (GWh) 2015 0,0 0,0 0,0 6,4 0,0 0,0 6,5 -0,5 % 2016 0,0 0,0 0,0 6,3 0,0 0,0 6,3 -1,9 % 2017 0,0 0,0 0,0 6,5 0,0 0,0 6,6 3,5 % 2018 2019 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,8 6,7 0,0 0,0 0,0 0,0 6,8 6,7 3,5 % -0,6 % 2020 0,0 0,0 0,0 6,6 0,0 0,0 6,7 -1,4 % 2021 0,0 0,0 0,0 6,7 0,0 0,0 6,7 1,2 % 2022 0,0 0,0 0,0 6,8 0,0 0,0 6,8 1,4 % Side 18 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune FJERNVARME: Ingen fremføring av fjernvarme er registrert i kommunen pr. 2012. TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2001 20,7 5,3 0,6 35,9 4,7 0,0 67,3 2002 11,3 5,5 0,7 37,4 4,9 0,0 59,8 -11,3 % (GWh) 2003 2004 14,0 8,6 5,0 5,5 0,7 0,6 38,8 33,5 5,4 5,2 0,0 0,0 63,8 53,5 6,8 % -16,3 % 2005 7,2 5,1 0,6 34,9 5,7 0,0 53,5 0,0 % 2006 9,1 5,7 0,8 35,1 5,1 0,0 55,7 4,2 % 2007 2008 2009 7,9 5,8 5,2 6,5 5,5 3,5 0,7 0,8 1,4 35,6 33,9 33,7 5,6 5,6 7,6 0,0 0,0 0,0 56,3 51,6 51,4 1,1 % -8,4 % -0,5 % 2010 6,2 3,9 1,1 36,2 7,6 0,0 55,0 7,2 % 2011 5,8 3,6 1,0 35,1 6,9 0,0 52,3 -4,9 % 2012 6,9 4,5 0,8 37,3 7,2 0,0 56,7 8,2 % 2023 3,7 2,3 1,6 38,3 11,1 0,0 57,1 0,2 % 2024 4,2 2,5 1,6 39,0 11,4 0,0 58,7 2,6 % Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2013 3,8 3,8 1,2 34,8 8,0 0,0 51,6 2014 4,2 3,7 1,2 36,2 8,1 0,0 53,5 3,7 % (GWh) 2015 4,8 3,4 1,3 36,4 8,5 0,0 54,4 1,6 % 2016 4,3 3,1 1,3 36,3 8,9 0,0 53,9 -0,8 % 2017 4,0 2,8 1,4 37,1 9,3 0,0 54,7 1,4 % 2018 2019 4,0 4,2 2,8 2,8 1,4 1,4 37,3 37,6 9,5 9,8 0,0 0,0 55,0 55,8 0,7 % 1,4 % 2020 3,9 3,0 1,4 37,7 9,9 0,0 55,9 0,1 % 2021 3,7 2,6 1,5 37,8 10,4 0,0 56,2 0,6 % 2022 3,7 2,6 1,6 38,3 10,9 0,0 57,0 1,4 % ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden 2001 - 2012 Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kWh) Prosentvis endring pr år 2001 2002 2465 2464 67 60 27 321 24 252 -11,2 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2463 2406 2372 2369 2344 2404 2383 64 53 53 56 56 52 51 25 922 22 217 22 546 23 515 24 030 21 465 21 553 6,9 % -14,3 % 1,5 % 4,3 % 2,2 % -10,7 % 0,4 % 2010 2371 55 23 215 7,7 % 2011 2357 52 22 210 -4,3 % 2012 2355 57 24 061 8,3 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose 2013 - 2024 Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kWh) Prosentvis endring pr år 2013 2337 52 22 072 2014 2344 53 22 822 3,4 % 2015 2336 54 23 271 2,0 % 2016 2017 2018 2019 2337 2336 2336 2331 54 55 55 56 23 074 23 398 23 560 23 946 -0,8 % 1,4 % 0,7 % 1,6 % 2020 2332 56 23 952 0,0 % 2021 2329 56 24 128 0,7 % 2022 2023 2324 2328 57 57 24 527 24 546 1,7 % 0,1 % 2024 2333 59 25 141 2,4 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 19 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Side 20 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 21 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket i Karlsøy kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 86,2 % (48,9 GWh / 56,7 GWh). 5.3.1 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK 1936 KARLSØY Rapporteringspunkt Levert energi Antall avbrudd Varighet ILE pr RP ILE / LE Enhet 2003 (RP) 210 (GWh) 45,1 (avbrudd/RP) 10,9 (timer/RP) 40,4 (kWh) 453,3 (promille) 1,01 2004 211 45,1 5,0 28,3 559,0 1,24 2005 215 44,9 8,6 41,6 646,6 1,44 2006 215 44,2 11,6 34,5 869,3 1,97 2007 215 45,8 6,8 18,9 300,6 0,66 2008 215 43,224 6,4558 9,8069 151,6 0,3507 2009 2010 2011 217 219 223 42,7 45,9 43,9 14,977 27,1 16,0 607,81 600,4 452,4 1,4235 1,31 1,03 2012 243 47,7 13,5 23,4 387,4 0,81 Samlet TKN 2012 4289 2 112,3 6,5 5,6 130,0 0,26 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis ”levert elektrisk energi” og ”ikke levert elektrisk energi” til kommunen. Levert energi er i denne tabellen temperaturkorrigert fra og med 2009. For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket dersom man betrakter antall avbrudd og ILE per rapporteringspunkt. Side 22 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk 5.3.2 Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen All forsyning til kommunen skjer gjennom Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord, som forsynes av en 66 kV linje fra Kvaløya, og Fakken transformatorstasjon som forsynes av en 132 kV linje fra Ringvassøy. I tillegg mater Skarsfjord kraftverk inn på 22 kV linje som går fra Hessfjord. Kommunen forsynes videre fra 22 kV avganger fra de forannevnte transformatorstasjonene, med hovedsakelig luftlinjer og delvis med kabelforsyning i tettbygde strøk. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230 V og 400 V. I 2011/2012 ble det bygd en ny 132 kV linje fra Hessfjord til Fakken på Vannøya, inkludert en ny sjøkabel over Vannsundet fra Ringvassøy til Vannøya. Denne linjen er den som forsyner Fakken transformatorstasjon og driftes per i dag på 66 kV. I tillegg til dette er det utført flere tiltak med kabling av 22 kV linjer. Fakken Vindkraftpark mater ut via Fakken transformatorstasjon på lokalt 22 kV nett på Vannøya, samt mater inn på den nye 132 kV linjen. Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter Fordelingstrafoer Høyspentkabel Høyspent hengekabel Høyspenlinje Lavspentkabel Lavspent hengekabel Lavspentlinje stk stk km km km km km km 2001 ----------------- 2002 ----------------- 2003 2004 2005 2006 2042 2060 2081 2088 219 208 207 217 57 50,085 50,138 51,627 --------271 281,7 282,79 287,04 59 68,834 69,596 73,329 154 158,27 157,75 159,34 34 31,3 27,987 27,704 2007 2361 196 47 --274 75 161 25 2008 2380 210 48 --279 76 163 26 2009 2372 215 48 0 288 80 168 25 2010 2365 221 51 0 296 81 172 24 2011 2350 231 52 0 313 82 180 22 2012 2358 254 80 1 333 91 184 20 5.3.3 Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 41 av kommunens 1 053 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 3,9 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Disse tallene er utdatert, foreløpig foreligger det ikke nye tall fra folke- og boligtellingen. Tallene bør derfor brukes med omhu. Man kan anta at tallet for antall boliger med vannbåren varme er mye høyere enn 41. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15 Side 23 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 5.3.4 Andre energikilder Karlsøy kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. 5.4 Energiproduksjon Karlsøy kommune fikk i 2012 lokal energiproduksjon. Fakken Vindpark ble satt i drift på Vannøya våren 2012, og gjennom 18 vindmøller har den en planlagt produksjon på cirka 138 GWh, noe som tilsvarer forbruket til nær 7.000 husstander. I følge NVE er det et potensiale for småkraftverk i kommunen på 67,1 GWh (16,4 MW) fordelt på 35 lokasjoner (se kapittel 6.3). Side 24 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO2-utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode (2008 – 2012). Norges tildelte CO2-ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene 2008 – 2010 er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i 2010. Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember 2011. Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: • • • Kilde: Olje – 42 år. Kull – 122 år. Gass – 63 år. BP – Amoco – statistical review Side 25 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. I Norge representerer Enova og Energifondet de viktigste verktøyene for å stimulere til energiomlegging og fornybar energiproduksjon. Enova skal bidra til å utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011 sammenlignet med 2001. Fra 2012 vil ordningen med pliktige elsertifikater erstatte Enovas støtte til miljøvennlig elproduksjon. 3 Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 26 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Karlsøy kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi. 6.3.1 Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker ca. 13 % av energien (7,2 GWh / 56,7 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på mellom 9 og 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 66 % av energien i kommunen (37,3 GWh / 56,7 GWh). Karlsøy kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -1,3 % per år i utredningsperioden frem til 2012. Fordelt per innbygger blir endringen på -0,4 % per år. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene. Ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsom om energihensynet kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste 10 – 15 årene, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kWh/m2, og en enebolig ligger på 189 kWh/m2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk – tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre ca. 5,3 GWh per år, referert 2010. Med en energipris på 80 øre/kWh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 4,24 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 7,6 GWh per år ville det utgjøre 608 000 kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova: www.enova.no Program for beregning av energibruk eget bygg. Side 27 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6.3.2 Energimerking Med innføring av EUs bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli 2010. Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på www.energimerking.no. Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 28 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg ”Energi”, ”Fornybar energi” og ”Vannkraft” i menyen øverst på siden, eller følg linkene: http://www.nve.no/no/Energi1/Fornybar-energi/Vannkraft/Ressurskartlegging/ http://arcus.nve.no/website/potensial%5Fsmaakrv/viewer.htm Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW – 10 MW 100 kW – 1000kW < – 100 kW Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Krvid Nedbfelt Vannforing DL DH Hstart Hslutt Effekt Produksjon Totalkost PrisprkWh Kommnr Kommune Vassdragnr Forklaring Unikt løpenummer Areal av nedbørfeltet (km2) Midlere vannføring ved inntak (m3/s) Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) Brutto fallhøyde (meter) Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Høydekote ved inntak (meter over havet) Beregnet installasjon (kW) Midlere årsproduksjon (GWh/år) Total utbyggingskostnad (1000 kr) Utbyggingspris (kr/kWh) Kommunenr Kommunenavn Vassdragsnr Side 29 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kWh. KRVID 199.0_99 199.0_120 199.0_130 202.0_28 202.0_38 200.0_76 200.0_108 200.0_142 200.0_88 200.0_90 200.0_1 200.0_96 199.0_135 200.0_112 200.0_113 NEDBFELT 3,06 14,99 1,72 2,34 5,27 14,8 1,41 4,34 3,51 4,89 25,51 15,6 2,77 2,84 2,36 VANNFORING 0,19 0,92 0,13 0,14 0,28 0,73 0,12 0,28 0,18 0,25 1,19 0,86 0,21 0,21 0,18 DL DH 1550 344 100 98 1450 248 1650 263 1500 241 850 79 1957 521 1200 208 900 250 1300 175 450 43 450 34 1350 430 1650 284 1500 341 HSTART 2 38 11 0 0 79 1 6 0 20 5 19 3 1 6 HSLUTT 346 137 259 264 241 158 522 214 250 194 49 53 433 285 347 EFFEKT 766 1078 376 449 812 691 761 705 540 522 617 350 1104 707 740 PRODUKSJON 3,13 4,41 1,54 1,83 3,32 2,83 3,11 2,88 2,21 2,14 2,52 1,43 4,51 2,89 3,03 TOTALKOST 8335 12037 4525 4266 9127 7700 5567 6917 6030 6289 6449 2834 8433 7568 7124 PRISPRKWH 2,66 2,73 2,94 2,33 2,75 2,72 1,79 2,4 2,73 2,95 2,56 1,98 1,87 2,62 2,35 KOMMNR 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 KOMMUNE Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy VASSDRAGNR 199.4 199.5 199.5 202.3 202.2 200.62 200.2 200.2 200.2 200.12 200.1A 200.2 199.5 200.2 200.2 HSLUTT 344 352 388 298 559 501 289 244 131 244 110 113 483 29 242 306 416 314 540 467 EFFEKT 232 444 243 314 334 650 562 189 141 224 236 213 258 177 194 329 309 487 283 380 PRODUKSJON 0,95 1,81 0,99 1,28 1,37 2,66 2,3 0,77 0,58 0,91 0,97 0,87 1,06 0,72 0,79 1,35 1,26 1,99 1,16 1,55 TOTALKOST 3889 6198 3243 6207 6710 8194 8942 3797 2093 3692 3332 3783 4586 3468 3493 6420 4675 8167 4896 5213 PRISPRKWH 4,09 3,42 3,26 4,83 4,91 3,08 3,89 4,92 3,63 4,04 3,45 4,35 4,35 4,79 4,4 4,77 3,7 4,1 4,24 3,36 KOMMNR 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 1936 KOMMUNE Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy Karlsøy VASSDRAGNR 199.4 199.5 199.5 202.12 202.12 202.2 202.2 200.1A 200.1A 200.11 200.11 200.61 200.2 200.3 200.2 200.2 199.4 202.2 199.5 200.2 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kWh. KRVID 199.0_98 199.0_105 199.0_134 202.0_24 202.0_25 202.0_34 202.0_39 200.0_5 200.0_13 200.0_66 200.0_71 200.0_79 200.0_114 200.0_169 200.0_87 200.0_104 199.0_95 202.0_37 199.0_132 200.0_106 NEDBFELT 1,07 2,17 0,79 2,37 0,91 1,6 3,09 1,68 13,66 1,52 3,84 3,79 1,35 12,8 1,21 3,76 1,03 2,01 1,18 1,08 VANNFORING 0,06 0,13 0,05 0,12 0,05 0,11 0,16 0,08 0,67 0,08 0,18 0,19 0,12 0,78 0,07 0,26 0,06 0,13 0,09 0,08 DL DH 1050 341 1950 289 750 375 725 219 1700 541 2400 482 1750 288 882 186 281 18 1139 231 900 108 800 94 600 183 184 19 1050 242 769 105 1450 414 2150 312 1150 262 2533 406 HSTART 2 63 12 78 18 19 1 58 113 13 2 19 300 10 0 201 2 2 278 61 Side 30 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 6-2 Kart over småkraft potensialet i Karlsøy kommune. Side 31 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Troms Kraft Nett har gjennomført 54 forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Karlsøy kommune gjelder dette de to vassdragene nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor utbygging vurderes Navn: Status saksSted: behandling: Forstudie Åborselva Åborsnes gjennomført Kraftverk Forstudie Reinskardelva Reinskardelva gjennomført kraftverk Konsulen t Småkraft AS Elvekraft Utbygger Småkraft AS Elvekraft Installert effekt 1,3 MW Dato forstudie 05.12.2008 1,8 MW 21.10.2010 6.3.4 Lokal vindkraftproduksjon Vindkraft Fakken (Vannøya): Troms Kraft Produksjon har bygd ut Fakken Vindpark som ble satt i drift våren 2012. Fakken har 18 vindturbiner på 3 MW hver, med en samlet produksjon på 138 GWh, noe som vil tilsvare forbruket til cirka 7.000 husstander. For mer informasjon: http://www.tromskraft.no/om/prosjekter/fakken Vindkraft Fakken II (Vannøya): Fakken II ligger like nord for området der utbyggingen av Fakken vindpark nå pågår. Fakken II er sendt inn som innspill til Karlsøy kommunes revidering av kommuneplanens arealdel. Planene er ennå på et tidlig stadium, og eventuell melding til Norges Vassdrags- og energidirektorat avventes til etter kommunens behandling av arealplanen. Flere detaljer rundt dette arbeidet vil foregå på regionalt nivå, og er nærmere omtalt i den regionale kraftsystemutredningen. Link til den regionale kraftsystemutredningen Link til konsekvensutredning for utbyggingen. Vannøya (offshore) I 2009 sendte Troms Kraft en forhåndsmelding til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) om Vannøya havkraftverk. Tilbakemeldingen fra NVE var at meldingen blir liggende hos NVE inntil regjeringen startet sitt arbeid med vurdering av utvikling av vindenergi til havs. OED har konkludert med at det skal foretas strategiske konsekvensutredninger av 15 områder utenfor norskekysten. Et av de 15 områdene regjeringen har foreslått er Vannøya Nordøst – tilsvarende området Vannøya Havkraftverk II og III i Troms Krafts melding. Troms Kraft avventer nå OEDs strategiske konsekvensutredning. Konsekvensutredningen for OED vil være førende for Troms Krafts videre prosess og planer for vindkraft til havs. Side 32 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Måsvik vindpark Måsvik vindpark vil ha beliggenhet i Tromsø kommune, men kraftnettet vil være tilknyttet via Karlsøy kommune. Karlsøy formannskap har behandlet den planlagte utbyggingen av Måsvik vindpark, og laget en enstemmig uttalelse til prosjektet. Karlsøy formannskap er generelt meget positiv til utbygging av vindparker i landsdelen. Spesielt vil formannskapet påpeke de positive ringvirkninger dette vil ha for Karlsøy kommune ved en etablering av vindpark på Rebbenesøya. Dersom det blir utbygging av vindpark på Rebbenes må linjetraseèn rustes opp fra Hessfjord til Rebbenes. Det vil bl.a. bety at bygder som Dåfjord, Skogsfjord og Rebbenes vil kunne få ny og mer stabil og forutsigbar strømleveranse. Vindpark på Rebbenes vil også bety at de får opprettholdt den kommunikasjonen som øya er så avhengig av. I tillegg vil det også gi noen arbeidsplasser der ute. På bakgrunn av overnevnte momenter henstiller Karlsøy formannskap om at planleggingen av Måsvik vindpark fortsetter, med sikte på en snarlig realisering av parken. Troms Kraft har søkt om konsesjon og lagt frem forslag til reguleringsplan for Måsvik vindpark på Rebbenesøy i Tromsø kommune. Utbyggingen vil bety at Rebbenesøy blir netto krafteksportør, og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv. Mer om planene til Trom Kraft produksjon vedrørende Måsvik vindpark kan leses her. Eller på denne linken: http://www.tromskraft.no/om/prosjekter/masvik Store Skorøya Store Skorøya er sendt inn som innspill til Karlsøy kommunes revidering av kommuneplanens arealdel. Planene er ennå på et tidlig stadium, og Troms Kraft er i dialog med grunneiere for å vurdere mulighetene for vindkraftutbygging. Før det er mulig å anslå potensialet i dette området, må det blant annet gjennomføres vindmålinger. Eventuell melding til Norges Vassdrags- og energidirektorat avventes til etter kommunens behandling av arealplanen. 6.3.5 Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i 1981. Stortinget godkjente utbyggingen i 2002. Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav Side 33 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her. 6.3.6 Biobrensel Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 (Fylkesplanen 2010-2013). Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. I Troms fylke avvirkes ca 165.000 fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag. I tillegg til dette hogges det årlig 30.000 fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis. Side 34 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Karlsøy kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen men ingen vesentlig endring i energibruken. Stor betydning for fremtidig energibehov er påvirket av aktiviteten til fiskeindustrien. De forskjellige områder er her nærmere kommentert. Ringvassøy: Kommunen har registrert interesse for nyetablering av boliger, og eksisterende boligfelter er nært fult utbygd. Slettmo boligfelt på Hansnes er forventet utbygningsklar i 2011. Utvidelse av Gamnes boligfelt med ca. 20 boliger, med forventet oppstart i 2012. Nytt sykehjem på ca 15 000 m2 er under oppføring på Hansens. Planlagt ferdig i 2015. Ved Skogsfjordelva er en kommunal eiendom med hyttefelt opprettet, med antatt 40-50 hytter. Foreløpig er denne lagt på is. Cirka 30-40 hytter av større type enn normalt, er påbegynt bygget i hyttefeltområde ved Grønnliskaret. Disse har fått lagt frem strøm til tomtene. I Grunnfjorden er det regulert et hyttefelt på ca. 40 hytter. Reinøy: Ved etablering av langsundtunnelen forventes en økning av interessen for nyetablering av både boliger og hytter. Stakkvik boligfelt med 12 boliger på Reinøya er påbegynt i 2011. Åbornes: Et planlagt industriområde er foreløpig lagt på is. En reguleringsplan på ca. 30 hytter er vedtatt. Vannøya: På Kvalshaugberg er avtaler for driving av uttak av masser og steinknusing underskrevet. Masser forventes i hovedsak å skipes ut med båt. Karlsøya: Et hyttefelt på et 50-talls hytter er planlagt på selve Karlsøya. Etterspørselen har så langt vært noe laber, men også her kan Langsyntunellen føre til større interesse for bygging. 6.4.1 Boligutvikling i kommunen I 2012 var det i fø1ge statistisk sentralbyrå 1319 boenheter i kommunen. Dette er det høyeste antallet registrert etter 2006 (av tilgjengelig statistikk). Kilde: SSB Side 35 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen ”Husholdning” ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1926 KARLSØY Landsdel / Antall boenheter Elektrisitet Petroleumsprodukt Gass Biobrensel ENERGIBRUK PR BOENHET 2001* 2001 2002 stk N-Norge 1 053 1 055 kWh/år 20894 26 646 26 391 kWh/år 1 214 1 043 970 kWh/år 0 95 97 kWh/år 3 984 6 353 7 951 kWh/år 26 092 34 137 35 409 2003 1 057 27 074 1 286 198 8 114 36 672 2004 1 094 24 615 1 054 192 4 790 30 650 2005 1 097 26 013 770 193 4 814 31 790 2006 1 100 24 519 669 287 6 406 31 882 2007 1 121 25 175 566 283 5 752 31 776 2008 1 148 24 647 182 182 4 538 29 548 2009 1 139 24 626 92 92 4 790 29 600 2010 2011 2012 1 133 1 127 1 126 25 659 24 882 26 961 281 184 88 242 267 293 5 785 5 788 5 785 31 967 31 121 33 127 KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB Karlsøy kommune har stabilisert antallet boenheter. Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. Historisk (2001 - 2012) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på -1,1 % per år. Prognosen for perioden 2012 – 2024 viser en lineær endring på 0,4 % per år. 6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer og etableringer av større aktører i kommunen. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-6 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. I tillegg foregår det en omstrukturering i fiskerinæringen som kan gi en fremtidig økning i energibehovet i enkelte områder. Blant annet ser Reinøy Sjømat på mulighetene for utvidelse av sitt anlegg. Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING Perioden 2001 - 2012 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2001 20,7 5,3 0,6 4,7 0,0 31,4 2002 11,3 5,5 0,7 4,9 0,0 22,4 -28,7 % (GWh) 2003 2004 2005 14,0 8,6 7,2 5,0 5,5 5,1 0,7 0,6 0,6 5,4 5,2 5,7 0,0 0,0 0,0 25,1 19,9 18,6 12,0 % -20,6 % -6,6 % 2006 9,1 5,7 0,8 5,1 0,0 20,6 10,9 % 2007 2008 2009 7,9 5,8 5,2 6,5 5,5 3,5 0,7 0,8 1,4 5,6 5,6 7,6 0,0 0,0 0,0 20,7 17,7 17,7 0,3 % -14,6 % -0,1 % 2010 6,2 3,9 1,1 7,6 0,0 18,8 6,6 % 2011 5,8 3,6 1,0 6,9 0,0 17,3 -8,2 % 2012 6,9 4,5 0,8 7,2 0,0 19,4 12,1 % Side 36 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tabell 6-7 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING Prognose 2013 - 2024 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 05 OFFENTLIG 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, SUM Prosentvis endring pr år 2013 3,8 3,8 1,2 8,0 0,0 16,8 2014 4,2 3,7 1,2 8,1 0,0 17,3 2,6 % (GWh) 2015 4,8 3,4 1,3 8,5 0,0 18,0 4,1 % 2016 2017 4,3 4,0 3,1 2,8 1,3 1,4 8,9 9,3 0,0 0,0 17,6 17,6 -2,2 % -0,1 % 2018 2019 4,0 4,2 2,8 2,8 1,4 1,4 9,5 9,8 0,0 0,0 17,8 18,2 1,2 % 2,6 % 2020 3,9 3,0 1,4 9,9 0,0 18,2 -0,2 % 2021 3,7 2,6 1,5 10,4 0,0 18,3 0,8 % 2022 3,7 2,6 1,6 10,9 0,0 18,7 2,0 % 2023 3,7 2,3 1,6 11,1 0,0 18,8 0,5 % 2024 4,2 2,5 1,6 11,4 0,0 19,7 4,6 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det ikke noen vesentlig endring i energibruken innen industri og næring de neste ti årene. 6.5 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Karlsøy kommune har den eldste arealplanen i Troms fylke. Planen har ikke vært oppdatert siden den var vedtatt, og er slik sett ikke juridisk gyldig. Mange av de planlagte prosjektene, både større og mindre, må igangsettes i strid med plan (dispensere fra plan). Planen er derfor et lite egnet verktøy å basere en lokal energiutredning på. Hver høst oppdateres kommunens økonomiplanprosess og justeres for en 4-års periode. Dette 4-års perspektivet på kommunale prosjekter vil kunne berøre en energiutredning. Det samme vil gjelde for prosjekter kommunen skal tilrettelegg for, eks. industriområder. Økonomiplanen, eller høringsutkastet til økonomiplanen, vil derfor kunne være retningsgivende for den lokale energiutredningen. Karlsøy kommune ønsker å tilrettelegge for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Kommunens generelle hovedmål: Karlsøy kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder 6.5.1 Kapasitet i overføring av effekt (kW) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Sikring av generell overføring i høyspent fordelingsnett. Flaskehalser på lavere spenningsnivå, HS distribusjonsnett. Side 37 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune På avgangen fra Ringvassøy trafostasjon, linje 370 mot Dåfjord er det per i dag en energioverføring på linjen, opp mot grensen av hva avgangen kan yte. En renovering er utsatt på ubestemt tid på grunn av utbygging av Måsvik Vindpark på Rebbenesøya. Vannøya er et geografisk område med spredt bebyggelse og industrivirksomhet. Energiforbruket ligger langt fra nærmeste trafostasjon og overføring av energi går via lange overføringslinjer og sjøkabler. Avstandene til fiskeindustrien medfører problemer med å opprettholde akseptabel leveringskvalitet. Større utbygging av industrivirksomhet i området kan medføre nødvendige tiltak for å sikre levering av energi til øya. Store deler av linjene er renovert og har forbedret situasjonen betraktelig. 6.5.2 Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå pr. energibruker. Karlsøy kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Karlsøy kommune har ingen konkrete tiltak, men vil jobbe for at energiforbruket i kommunens bygningsmasse reduseres. Kommunen ønsker derimot ikke ta ansvar for generelt forbruk blant private husholdninger eller industribygninger. 6.5.3 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Mål: Tiltak: Kommunen skal, i samarbeid med energiaktører, bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Karlsøy kommune har ingen spesifiserte tiltak. 6.5.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Side 38 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tiltak: Karlsøy kommune har ingen spesifiserte tiltak, men det kan være hensiktsmessig å gjennomføre møter der representanter fra kommunen og nettselskap møtes med jevne mellomrom for å diskutere energibehov, leveringskvalitet med mer. I denne sammenheng kan lokal energiutredning være et tema. Side 39 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø 26 523 1 712 6.5 % 1920 Lavangen 433 24 5.5 % 1922 Bardu 1 637 126 7.7 % 1923 Salangen 985 23 2.3 % 1924 Målselv 2 961 338 11.4 % 1925 Sørreisa 1 391 166 11.9 % 1926 Dyrøy 602 37 6.1 % 1927 Tranøy 732 35 4.8 % 1928 Torsken 535 19 3.6 % 1929 Berg 438 11 2.5 % 1931 Lenvik 4 586 356 7.8 % 1933 Balsfjord 2 420 274 11.3 % 1936 Karlsøy 1 053 41 3.9 % 1938 Lyngen 1 289 61 4.7 % 1939 Storfjord 773 35 4.5 % 46 358 3 258 7.0 % SNITT Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk Sum Energibruk per innbygger per boenhet kWh/år kWh/år Elektrisitet PetroleumsGass per per boenhet produkter per boenhet kWh/år boenhet kWh/år kWh/år Biobrensel per boenhet 14 kWh/år 1 319 1902 TROMSØ 20 536 21 141 19 808 0 1920 LAVANGEN 16 237 24 364 19 408 144 261 4 552 1922 BARDU 31 696 28 622 22 853 539 148 5 082 1923 SALANGEN 19 606 27 427 21 997 1 846 92 3 493 1924 MÅLSELV 33 171 23 467 20 308 0 25 3 134 1925 SØRREISA 22 263 27 297 22 974 719 248 3 356 1926 DYRØY 27 126 28 870 22 323 145 335 6 068 1927 TRANØY 21 070 29 645 25 273 0 307 4 065 1928 TORSKEN 25 382 26 704 23 309 0 245 3 150 1929 BERG 61 537 29 195 23 587 419 320 4 870 1931 LENVIK 23 615 24 669 21 578 0 70 3 021 1933 BALSFJORD 30 581 28 935 22 941 269 211 5 514 1926 KARLSØY 24 061 33 127 26 961 88 293 5 785 1938 LYNGEN 18 460 27 869 24 649 0 78 3 142 1939 STORFJORD 20 316 25 780 21 555 0 121 4 103 26 377,1 27 140,8 22 634,9 277,9 184,5 4 043,6 83,4 % 1,0 % 0,7 % 14,9 % Gjennomsnitt Prosentvis 4 Referert år 2001 Side 40 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2012 Kommune Jordbruk, Sekundær- Tjenesteskogbruk næringer ytende og fiske næringer Offentlig administrasjon Under- Helse- og Andre visning sosial- sosiale og tjenester personlige tjenester 4 804 9 691 1 396 Uoppgitt 1 902 Tromsø 611 4 593 14 944 2 335 1 920 Lavangen 26 96 73 51 32 151 9 152 2 1 922 Bardu 77 163 439 760 167 421 49 6 1 923 Salangen 68 153 250 105 136 312 25 2 1 924 Målselv 107 529 897 991 314 591 88 7 1 925 Sørreisa 45 357 465 238 159 358 38 8 1 926 Dyrøy 45 117 124 56 33 143 10 4 1 927 Tranøy 63 112 188 45 56 193 11 7 1 928 Torsken 64 115 80 23 43 96 3 1 1 929 Berg 36 169 103 26 37 86 12 5 1 931 Lenvik 287 1 135 1 894 297 523 1 231 133 20 1 933 Balsfjord 243 690 672 154 234 599 58 13 1 936 Karlsøy 152 244 316 65 79 253 16 14 1 938 Lyngen 133 282 417 65 115 403 40 6 1 939 Storfjord 56 2 013 165 8 920 194 21 056 122 5 333 93 6 825 257 14 785 52 1 940 8 255 Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune 1902 Tromsø 2001 60 086 2002 60 524 2003 61 182 2004 61 897 2005 62 517 2006 63 596 2007 64 493 2008 65 286 2009 66 513 2010 67 305 2011 68 239 2012 69 116 1920 Lavangen 1 031 1 050 1 069 1 063 1 019 1 035 1 011 1 010 1 023 1 012 1 003 1 016 1922 Bardu 3 845 3 799 3 841 3 855 3 858 3 799 3 920 3 994 3 981 3 949 3 942 3 875 1923 Salangen 2 358 2 303 2 260 2 265 2 220 2 263 2 232 2 169 2 203 2 211 2 179 2 214 1924 Målselv 7 011 6 856 6 845 6 739 6 661 6 578 6 590 6 603 6 490 6 510 6 563 6 599 1925 Sørreisa 3 277 3 298 3 312 3 326 3 324 3 322 3 315 3 312 3 360 3 366 3 371 3 381 1926 Dyrøy 1 318 1 309 1 317 1 303 1 287 1 295 1 265 1 232 1 216 1 233 1 205 1 188 1927 Tranøy 1 706 1 684 1 704 1 662 1 617 1 598 1 570 1 579 1 537 1 552 1 538 1 524 1928 Torsken 1 130 1 129 1 119 1 087 1 046 1 005 978 937 916 899 911 892 1929 Berg 1 094 1 061 1 042 1 043 1 007 996 962 937 942 926 907 887 11 139 11 080 11 049 11 107 11 021 11 051 11 027 11 160 11 207 11 243 11 294 11 345 1933 Balsfjord 5 742 5 642 5 638 5 611 5 546 5 569 5 569 5 529 5 497 5 515 5 517 5 502 1936 Karlsøy 2 465 2 464 2 463 2 406 2 373 2 369 2 344 2 404 2 383 2 371 2 357 2 355 1938 Lyngen 3 193 3 183 3 176 3 167 3 152 3 161 3 199 3 208 3 166 3 152 3 086 3 028 1931 Lenvik 1939 Storfjord SUM Kons omr 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 69 769 1 020 3 878 2 240 6 649 3 396 1 177 1 515 891 892 11 404 5 510 2 337 2 999 1 915 70 421 1 021 3 890 2 244 6 701 3 412 1 166 1 503 875 887 11 495 5 506 2 344 2 968 1 917 71 083 1 030 3 901 2 262 6 754 3 453 1 136 1 493 856 880 11 596 5 523 2 336 2 952 1 919 71 749 1 033 3 899 2 281 6 822 3 476 1 131 1 493 842 868 11 699 5 531 2 337 2 944 1 924 72 397 1 036 3 913 2 284 6 870 3 499 1 120 1 489 835 858 11 808 5 535 2 336 2 932 1 946 73 038 1 040 3 926 2 305 6 914 3 530 1 105 1 486 831 850 11 906 5 569 2 336 2 907 1 950 73 652 1 043 3 930 2 316 6 985 3 571 1 086 1 486 824 839 11 997 5 586 2 331 2 901 1 959 74 241 1 049 3 937 2 339 7 027 3 599 1 076 1 476 815 842 12 096 5 616 2 332 2 887 1 968 74 791 1 048 3 955 2 347 7 073 3 626 1 070 1 478 803 831 12 190 5 635 2 329 2 884 1 969 75 315 1 047 3 962 2 365 7 122 3 652 1 062 1 466 793 830 12 291 5 657 2 324 2 868 1 979 75 796 1 048 3 971 2 377 7 174 3 683 1 043 1 465 789 820 12 379 5 681 2 328 2 865 1 987 76 260 1 054 3 993 2 390 7 202 3 710 1 036 1 466 780 817 12 460 5 694 2 333 2 852 1 994 122 029 122 733 123 406 124 041 1 856 1 860 1 879 1 912 1 938 1 932 1 911 1 893 1 869 1 888 1 894 1 909 107 251 107 242 107 896 108 443 108 586 109 569 110 385 111 253 112 303 113 132 114 006 114 831 115 592 116 350 117 174 118 029 118 858 119 693 120 506 121 300 Side 41 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Graddagstall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 42 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune FIRMA / PERSONER Karlsøy kommune Bård Eilertsen tlf: 77 74 60 00 e-post: bard.eilertsen@karlsoy.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: 77 78 81 79 e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no tlf: 77 78 81 65 e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Sigurd Bakkejord Avd.sjef nett Kraftnettplanlegger tlf: 77 60 13 27 e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no tlf: 77 60 12 22 e-post: sigurd.bakkejord@tromskraft.no Side 43 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar1 Side 44 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde1,2 Energienheter1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/nos_c703.pdf Side 45 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter 1980. Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge. 1996. Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 46 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4°C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert). 2007. Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over 17000 kWh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de 31.000 kWh/år noe som gir 7.750 kWh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på 23.700 kWh/år og i region NordNorge, på hele 27.500 kWh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene har strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, Side 47 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var 21.600 kWh. Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge. 1993. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen 1993. Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste 20 – 30 årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 48 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra 1980 – 1996 i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden 1980 – 1996 viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 49 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-Norge, privat konsum og stasjonært energibruk. 1976-1996. Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1978-1996, tabell 8. Historisk statistikk 1994. Av figur 11 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-Norge i perioden 1976 til 1996. Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til 1986. Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk 1970-2008 finnes her . Side 50 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vert gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i 2002. Land Danmark Italia Nederland Sverige Norge Elektrisitet, Norske øre pr. kWh 113,42 107,41 102,68 64,04 60,29 Avgift, Norske øre pr. kWh 76,39 34,37 38,49 18,62 9,30 Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kWh 189,81 141,78 141,17 82,66 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa. 2002. Nasjonal valuta, norske øre pr. kWh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar 2004. Kilde: FIN – NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden 1976 – 1996 er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til 1996. Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Side 51 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer 1976 - 1996 Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer. 1976-1996 Side 52 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden 1976-1996. Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall 1950 1970 1990 1997 mill.m2 67,2 111,6 190,9 203,3 m2/innbyger 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge 1950-1997* * Tallene for boligareal i perioden 1950-1997 er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden 1950-1990 og i 1997 kan være forskjellig Tabell 23 viser utviklingen i boligarealet i perioden 1950-1997. Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til 1997. Kilde: 1973-1990: Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kWh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kWh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kWh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i 1990. Side 53 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet.1973-1995 Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i 1973. Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til 1990. Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden 1973-1995 vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til 1995. Side 54 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforholdsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og 1995. Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 55 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person.1973-2006. Kilde: SSB Side 56 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til 2020. Disse retningene er som følger. ”Stø kurs”, ”Den lange oppturen”, ”Klimaveien”, ”Grønn Hjernekraft”. Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet ”Stø kurs”. Scenerier er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenerier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figuren viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet 1998-2001. Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det Side 57 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år 2010. I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til 2020. Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. I den kraftkrevende Industrien fortsetter den de å bruke like mye elektrisitet som den har gjorde fra 1975 til 1997. Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i 1998. I Annen industri øker forbruket med fra 17 til 20 TWh i perioden 1996 – 2020 (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 17 Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Side 58 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) 2004 - 2014 0,75 % 01 INDUSTRI 2,08 % 02 HANDEL OG TJENESTER 1,60 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 2,08 % 05 OFFENTLIG 0,00 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,95 % Gjennomsnitt Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario ”1. Stø kurs” Side 59 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Side 60 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Side 61 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var målet 4 TWh innen 2010. Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i 2010. Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800 GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert 1 564 GWh. Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune. Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet. I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av. I NVE´s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues. KILDE: www.energilaben-dyroy.no Side 62 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 63 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier (1) angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Side 64 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Side 65 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 66 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh, Per 2011 produseres det 1,3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Side 67 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Tidevannskraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Kostbart å bygge ut Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert– estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sund kan ha betydning for miljøet Atomkraft Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag 10 000 MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED – NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED – NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kWh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 68 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet fødes inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Ulike tiltak for å effektivvisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Side 69 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år(2009 - 2011). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering 5 www.enova.no/ Side 70 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad. http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1265 Side 71 Lokal energiutredning Utredningsperiode 2001-2024 1936 Karlsøy kommune F. KART OVER KARLSØY KOMMUNE Figur 14)Kart over Karlsøy kommune Side 72
© Copyright 2024