i.. - Riktig emballasje skal lase flere oppgaver Den skal beskytte produktet den er utformet for. Men den skal også beskytte omgivelsene. Det er kanskje grunnen til at enkelte emballasjematerialer ganske enkelt ikkeholder vann. .. Rena Emballasje er i dag hovedleverandør til norske fiskerier - og den første som fikk godkjent sin flyfraktemballasje for fersk, iset laks av SAS. Det forteller noe om massivpapp som kvalitetsmateriale. Men det forteller også om Rena Emballasje som problemløser. Så står du overfor et emballasjeproblem, ta kontakt. Har vi ikke allerede løsningen på lager, så finner vi den. - - . - rll.-ll-llllllll i JA TAKK! z viviigimavtlcmcrmlwll~eproduldsr R m E d l r r j a imn tilby. 1n r i r r r r m a v a n ~ ~ a n b . l ~ . Navn: .................................................................................... Firma: ................................................................................. Adresse: .............................................................................. Postnr.: ............................ Sted: ................................... Telefon: ................................................................... Postboks 83,2451 Rena. M.(064) 40000. - INNHOLD - CONTENTS $ M & g , { i Pfi 3 p?# giskets r --- -l # e$ -Gre&&lgtoAquaNor*7 from the Director General of Fishenes - Good resuits at Suindalsera after 393 thk seasai's hakhing of halikit utgm av Fiskeridinktwen 73.Nr.lU15-Uke32-198i Utgk hver 14. aag ISSN 0015 3133 Rdrerlukd#nblirdga-kmi-!w - FM diseases. new shujy area at the university in Bergen - h v . red- sig- Lomelde Kontorsjef : Per-Marius Larsen Sein Aam Ingrun Mykiebust Stein iangeland EmJedision: Dagrna Meling Frerydis Madsen Flske4s Gangs adresse: Fiskeridirektoratet P O S M 185, 5001 Bergen Tdf.: (05) 20 DO 70 Trykt i offset As John Gfieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiqxt p& postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Br. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sverige. Ovnge utland kr. 250.00 pr. ar. Utland med fly kr. 300.00. Fiskerifagstudenter kr. 100.00. www,Irjspog~ iishing Wessel 409 1- 418 - The Norw@an - ~ a w sand regulations hisk radng pb nye - Large investmenis on new iypes i Bygarckn of fanned fish at the Norwegian West coast Fisbindustrien vil dyrke havet - .Myre Havbuk-, a co-project between researchers and the iishing industry of North Norway - 50 Nomegian fish fatmm ~00pWate on halim fry proc~ucoon Annansasilg: SELVIG PUBUSHING AIS POB 9070 Vaterland. 0134 Ocb 1 Teieton (02) 42 58 67 Telefax (02) 60 89 M PRISTARIFF FOR ANNONSER: 111 kr. 2.600,114 kr. 800,112 kr. 1400,ENer kr. 4,00 pr. spake mm. MA VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 - h i ~ a r I n g n i n Y y k k b u s t Y a t l v t n ~ H l w akvakuiai-, Awtevon. --f Redaksjon avsluttet fredag 24.07.87 424 427 429 Til lykke med Aqua Nor 87 Pd vel et tiar har norsk fikeoppdrett utviklet seg fra entusiastisk prgving og f e i h g til en milliardmring. F~rstehåndwerdien aiene passerer snart to milliarder kroner, og prognosene peker bare videre oppover. Oppdremn~eringens utvikling er et enestående eksempel pd hva som kan opp& ved d kombinere privat initiativ og risikovilje med offentlig styring og engasjement i forskning og praktisk utvikling. Det er neppe mange, om noen, forskningsmilj&r som kan vise tii en tilsvarende e m s k r n e som den som preger Fiskeridirektoratets institutter og forskningsstasjoner. Men sd har det ogsd gitt resulurter, resultater som gj8r at oppdrenere, forskere og en h g t rekke andre str~mmertil m i i j ~ efra inn- og utland. Fiskeoppdrett er en ung m r i n g i Norge. Men tanken er gammel. Der er over hundre år siden G.O. Sam. Johan Hjort og andre av vdre kjente havforskere pekte på de muligheter som kunstig klekking av fikeyngel kunne gi. Tanken da var d gi et tikkudd til de naturlige bet fremst av saltvannsstander, f ~ r s og f i k . En forl0per til det vi i dag kaller kulturbetinget fike. Den store interessen f ~ r t etil oppretteise av flere klekkerier bdde for ferskvanns- og saltvannsfisk. Et av dem var *Fl0devigens Udklekningsanstalt* utenfor Arendal. Fra 1884 til 1971 satte stasjonen ut nrPrmere 10 miliarder torskeyngel, og i flere år opptil 15 000 hummeryngel årlig. *Statens biologiske stasjon. Flødevigen*, som den heter nå, representerer tradisjonene i Fiskeridirektoratets oppdrettsforskning. Her, og i Austevoll, er trådene forlengst knyttet tilbake til masseutklekningen av torsk. Metodene er forbedret, og Fiskeridirektoratets forskere er i fruktbart samarbeid i ferd med d legge grunnlaget for den neste vekstsektoren i norsk fiskeoppdrett; intensivt oppdrett av marine organismer. 392 F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 Bes~kendepd oppdremmessa for to dr siden fikk se de farste kwistig klekkende kveiter som var kommer over det kritiske yngelstadiet. Den som besdker FiskeridirektoraCets stand i dr, vil fd se at de har fått fblge av andre og tredje genemsjon. V i vil ogsd presentere forskning pb oppdren av andre typer saitvannsfisk. V i har ikke glemt h e n og Ørreten. Direktoratet har mange forskningsprosjekter i gang for d hjelpe nleringen til d 0ke effektiviteten og utbyttet i det tradisjonelle lakseoppdrettet. Ingen h a r vokser inn i himmelen. Den fantastiske veksten i norsk fikeoppdrett har ikke kommet problemfrin. Lokalisering, sykdom og kvalitet, er xtikkord for det siste. Norge hur en lang kyst med unike muligheter for oppdrett. Økende antall anlegg med behov for alternative lokaliteter gjør det likevel nødvendig med bedre planlegging av F hvordan vi best skal utnytte kystsonen vdr. Fra ftkeriadministrasjonens side srdr rettledningstjenesten sentralt i dette bildet, med Økende arbeidsoppgaver foran seg. Sykdomsproblemene, som har srdtt i fokus det siste dret, #Ør det ogsd nddvendig d se enda mer kritkk pd lokalitetens beskaffenhet, fiketeithet, hygienen pd anleggene 0.s.v. Fikeridirektoratet har satt i gang flere unders0keher pd dette feltet, parallelt med den for- og sykdomsforskning direktoratet er sterkt engasjert i. Oppdremjisk fra norske merder er et kvalitetsprodukt. 0 k o nomien i norsk fikeoppdrett er avhengig av at vi gir forbrukerne et toppkvaiitetsprodukr, og ikke noe annet. Sammen med mringens egne orgatukasjoner, legger Fiskeridirektoratets kontrollverk ned et stort arbeid for d påse at bare kvalitetsf i k kommer pd markedet. Dessverre hender det likevel at mindreverdig vare når markedet bakveien. Pd Fiskeridirektoratets stand srhr erfarne kontroll~rerklar ril d forklare og vise hvordan f i k i de ulike kvalitetsgrader skal vere. V i viser også hvordan våre laboratorier kontrollerer at all oppdremfik er fri for medisinrester. Det er umulig for meg d beskrive i noen korte setninger Fiskeridirektoratets arbeid og engasjement for oppdrettsneringa. Det er heller ikke mulig å få tilnqrmekesvis alt presentert på vdr stand. Men vi har mye interessant å vise, og vi er nå som far interessert i dialog med nrPringens utevere. Vi var med fra starten, og vi vil vcpre med for fullt videre. Lykke til med Aqua Nor 87 både arrangarer, utstillere og besokende! i ForL-.ydeforskere 1-o Sunndalsera etter årets kvl------~. A 1 q q q . - I u I anlegget til Airvaforsk p&Sunndalsera har man kommet langt med kveiteforskningen. I &r har strykingen av stamfisk vært sB vellykket at stasjonen har kunnet selge overskuddet av rogn til andre anlegg. Ved Akvaforsk har man satset p& B ha full kontroll med klekkingen gjennom alle stadier, uten & la noen del av prosessen være gjenstand for tilfeldigheter. Forskerne p4 stasjonen mener dette er grunnth til den h@ye overlevclsesprosenten av kveiteyngel . de har oppn&dd i &r. clBrs i stedet for store utendmbassen- bruker oppdyiket plankton. Benytter ger for oppdrettet. Den andre store forskjellen bestar i full kontroll av f& ret ved at man har brukt dyrkete smsdyr, hovedsaklig hjuldyr (rotatorier) og Artemia, i stedet for innsamlet naturlig plankton. h m Hdmefjod fiskeribiolog og Wmus motor i kveiteoppdrettet ved stasjonen, mener det Imner seg &misk A dyrke byttedyr framfor h satse store bei0p i pumpesystemer m m& til for a fange naturlig plankton. Det er ogsi& adskillig lettere a konirollere fbmierclrisn og men f6r nar man man innsamlet naturlig plankton kan en ikice kontrollere hva som er det beste foret for larvene, ifelge Holmefjord. -Ved a bruke dyrket for kan vi skaffe oss det foret vi vil ha. og dette vil pavirke næringssammensetningen. Samler vi derimot inn naturlig plankton, Mir vi avhengig av a ta det vi far. Bruken av dyrket plankton mener vi har hatt mye B si for det lovende resultatet vi har fatt her i Ar. sier Holmefjord. Stasjonen har i Ar &et overlevim med over 100% i for- vet er Norges IandbruksvitenskapeI'i forskningsa (NLVF) som eier f m k ningsstac)onen p6 Sunndaisera, der forskningen konsentreres om avl, ernæring og helse. I forbindelse med kveiteoppdrettet har stasjonen klekkeri og klimarom for kveiteegg og -larver, samt en avdeling for dyrking av Mr. I en hall pi3 380 kvadratmeter Mir starnkveiien oppbevart, og her fom r og& videreforing av smakveite. Ved Akvaforsk Mir det lagt mer vekt p& B finne fram til mater Iunng4 sykdommer p& enn a lege sykdom som allerede er inntruffet. Stikkordet i denne sammenhengen er qemæring.. Forskerne ved stasjonen legger mye arbeid i i finne fram til riktig type for, og er av de første Com har flitt til noe av betydning pB dyrket f6r. Kveiteforskningen pa stasjonen utgjør bare en liten del av den totale forskningsinnsatsen, men er i følge forskningssjef Terje Refstie den mest spennende aktiviteten pa anlegget. Han kan forsikre om at de begrensede ressursene de har er blitt utnyttet maksimalt. Forskjeili9 fiamgangsm8te Forskningen p6 kveite ved Akvaforsk skiller seg fra tilsvarende forskning Rere andre steder ved at man har satset p6 srna produksjonskar innenSmb Mir foret med tran og gjær fa de blir gitt som f d e Ul kveitehwene, fortsller h r Holmeqnrd. F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 393 ywbkigm- kontrollen for B komme videre. Det er vi som skal bestemme temperatur, lysstyrke, f& osv. Vi skal preve 4 g j m alt likt gang p& gang, bortseit fra den faktoren vi vil undersake. Men som produksjomdte for fil fram mest mulig yngel, kan kanskje andre mater være vel s l fordelaktige. De forskjellige forskermiljsene rundt om i landet har angrepei problemet hold til ijorht. Terje Refstie kan opp lyse om at de d har ovetieving ph alle oortyper, og p4 noen har de re avedeving enn pA andre. Dette beiyr at de kan begynne B sammenlgne og forbedre f6rtypene. Retningen for videre forslaiing er med andre ord klarere. og de to forskerne mener nB at de ved Akvaforsk er inne p& blinkskiven. med god fart mot selve Minken. *- Dyrking av f& Avdelingen for fordyrking er ikke stor, men rommer likevel millionvis av s d organismer som skal bli kveitefrade. SINTEF dyrker foret, som blir prmd ui av Akvaforsk. Forcøk har vist at det oppnBs best resultater ved A bruke sm8 dyr som hjuldyr fnrst. for sd d g& over til den stnrre typen Artemia i andre del av startft3ringen. Disse byttedyrene mangler en del av de næringsstoffer som kveitelarvene trenger, & de mB fB en fsrtilsetning fm de Mir brukt som kveitefede. En viktig dei av dette faret besar av tran og gjær, som er ypperlig for Wien. Etter at smBdyrene er oppfbret, Mir de IQ8n gradvis ned til den temperaturen som er i klimarommet der Wielarve ne befinner seg, en temperatur pA ca. 4 grader, fm de blir til kveitef&. I tillegg til at man slipper næringsdyr 394 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 p& forskjeili maner. Noen har satset p&oppdrettistoreutendmkarmed innfanging av naturlig f&, og pA den d e n pnevd B etterligne naturen ved B lage et minihav. Ved Akvaforsk k@rer man iwsdcene p4 en mer iniensiv mate, der forskerne baserer resultatene p& kontroll gjennom hele prosessen. Det poengteres likevel at forskjeilige framgangsmBter ved de forskjellige M ~ n g s s t e d e n ehar vært veldig viktig for resuitatene man i dag har kommet fram til. Fremdeles vet man alt for l i om hvordan kveiten lever og gyter i viH tilstand, men p& trocs av deite har kveiteforskningen kommet langt. Refstie og Holmetjord ser viktigheten i ned i kveitekarene, tikaties Ogsa al- atmanll&haroverlevingpaalletyger m di& dyrene skal spise p&, per f&, noe som vil lette forskningen fr~despisesavkveiteyngeh.Det videre, uten at alle problemer demied er med andre ord myesom skal klaffe er W. Terje Refstie sammenligner i de aller ferste fasene. situasjonen med framgangen ijordbruket, der man fremdeles har problemer Kontrail er viktig etter B ha forsket i flere hundre Br. bar Wmefjord understreker og& viktigheten av B bruke snd kar i kveiteoppdrettet. istedet for store enheter: -For en forslcningsstasjon som v& er det heit madvendig B drive med AkvaorrkpBSunmarm.vtrcr smB enheter for B kunne gjere videre avdeiinger tilherenda NLVF som tordter forskning. vi er avhengig - - av B ha pd dmkultur. giskets Gang Fiskesjukdom blir eige studium i Bergen Universitetet i Bergen planlegg 6 sette i gang eit eige studium i fiskehelse og fiskesjukdom fr& 1989. Studiet Mir einesuande i sitt sl- i heile verda, og bakgrunnen for initiativet er den skræmande auken i sjukdom p& oppdrettsfisk dei siste Ara. Men skal studiet kome i gang riter planen ber universitetet fB ekonomisk stuite fr& naeringa. - Tanken bak studietilbodet er å satse p& forebyggande helse- og miljearbeid ettersom det har vist seg svært vanskeieg å bruke medisinar n& fisken allereie er b l i sjuk. Det viser seg og& at det er behov for å kartlegge smittevegar og smittekjelder i m i l w , slik at smitterisikoen bnr Husert. som skal gjennomfrare e l slikt arbeid m4 ha ein di kjemisklbiologisk bakgrunn med særleg innsikt i det marine milimt, heiter det i rapporten som peikar p& at slik kunnskap nettopp fins ved Universitetet og forskingsrniljeet ellers i Bergen. ikkje medisin Kandidatane frå studiet skiller seg fri3 vanlege veterinærar ved at faget ikkje Mir SA direkte retta mot fisk som allereie er sjuk. Såleis vil dei i farste omgang ikkje få b e til A skrive ut reseptar. Ispesielle tilfelle kan det likevel kome på tale at kandidatar frå studiet fAr tilbod om å ta godkjenningsprwre ved Veterinærhqskulen. Skeptisk veterinærdirektei Etter at planane om det nye tilbodet vart kjent har veterinærdirekter Olav Sandvik uttalt at han er noko skeptisk til b sette i gang eit slikt studium. Han tar forbehold om at han ikkje kjenner planane i detalj, men er likevel i tvil om det er rett bruk av ressursar A satse på et utdanningstilbod som er .SA pass likt veterinærstudet. Universitersdirekkw Magne Lerheim ved Universitetet i Bergen tilbakeviser desse phtandane. -Eg vil presisere at dette studiet ikkje Mir ei parallell utdanning til veterinærstudiet. Og det er ikkje siesing med ressursar å utnytte den breie kompetansen som forskingsmiljmt i Bergen Planene for studiet er d pass ferske at dei enno ikkje er breidt drefta innan næringa, men oppdrettarar som universitetet har vore i kontakt med er svaert positive. -Responsen har vore eintyaw og er entuciatisk, seier universitetsdirektw Magne Lertieim som h@r p& donomisk smte. S l i k statte kan vere avgjerande for n& M i t kan kome i gang, seier -- - v i b i k i M a ~ - wvoms Y h W m% M W dr- larheim vcd UnhmlwI i B e r ' . har innan akvakultur og innan dei grunnleggande faga som sjukdomslæra baserer seg M. Eg vel å tni at utsegnene veterinærdirektmen bygger p i ei misiyding, seier Magne Lerheim. Stoitbehov I innsiillinga blir det antyda at det i heile landet vil vere behov for omlag 100 ekspertar i helse og sjukdom innan akvakultur. Det er d& rekna med at ein kandidat kan betjene 15 anlegg. Behwet vil mest sannsynleg auke i takt med veksten i næringa. Med ein forventa vekst pA 30 prosent vil det kvart &r bli behov for 30 nye stillingar kvart Ar. Det blir dA tatt forbehold om geografiske ulikskapar, samt at enkelte anlegg vel A tilsette eigne biologar. HovudPeg Det blir foreslati at studiet skal f m fram til cand. xientgraden., og at det Mir 10 studentar kvart b. W i e t bar i honidsak felge et normalt stodieoopplegg i biologi, men skai vere næringsretta. Det Wir stilt krav om ei definert kompetanse innanfor eit bredt spekter av fagfelt, til dwnes mikrobiologi, lisk+immundogi. parasitdogi patologiiistopatobgi og farmakologi. Det matematisk-naturvibkapiege fakultetet har nyleg vedtatt ei studieretning for generell utdanning i akvakuitur innanfor biologi hovudfag. Delte er og& ei næringsretta utdanning, og det bnr vurderast om ikkje desse to studieretningane kan gå inn i et nytt hovudfag i akvakultur. I dette hovudfaget kan a W studentar enten velge d spesialisere seg innan ei generell studieretning, eller eventuelt innan helse og sjukdom, heiter det i innstillinga som no skal drdtast farst av fakultetet og deretter av kollegiet ved Universitetet i Bergen. P$.Svein Aam F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 395 Overproduksjonsspekelset en realitet i 1 9 2 ? Havbruk, en av Norges mest lovende næringer, med et nærmest uendelig vekstpotensiale. God Imrnnsomhet og vekstevne gjennom en Arrekke, godt beskyttet og uforurenset kystfarvann kombinert med et avansert maritimt og vannteknologisk forskningsmilja, bidro til at nye anlegg ble etablert langs hele kysten. 29. april 1985, Havbruksfondet stiftes, og fremtidsutsiktene synes B være bare rosenrade for denne næringen, som kalkulerte med en totalproduksjon på ca. 90.000 tonn laks og arret innen 1990. Omsetningsproblemer. Virkeligheten kan imidlertid komme til å vise seg fra en langt mer brutal og dyster side. Mye tyder på at en rekke oppdrettere for tiden er i ferd med å oppleve en aldri så liten blåmandag. Prognosene, som siktet inn mot en totalproduksjon rundt 90.000 tonn i 1990, synes altfor lave, og neste høst antydes det tall i steirrelsesorden 120.000 tonn slakteferdig laks. Flere anlegg gikk med underskudd i fjor, og mye tyder på at regnskapene for 1987 kommer til å fremvise enda merkere tall. For A ta igjen det tapte &er oppdretterne antallet utsatt smolt kraftig, og omsetningsproblemer er knapt til A unngå. Norge er langt fra det eneste landet som har fått oynene 396 F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 dretterne seg i en konfliktiyit og vanskelig situasjon, mens oppkjeperne gnir seg i hendene over starre mengder og lavere priser. Det har helt opplagt vært selgers marked i Ar. Til neste år tyder imidlertid alt på at situasjonen blir snudd på hodet, med oppdrettere som kjemper for 4 fA solgt fisken sin. - Lakseprisene har variert voldsomt i det siste. For øyeopp for denne næringa. Konkurransen blikket er de på vei nedover, ettersom tilførselen øker, sier Skaar, som ser på det internasjonale markedet blir på økte mengder av laks som posistadig hardere. -Vi regner Irland. Skottland og Canada som våre arges- tivt. Dette vil føre til bedre regelmessighet og stabilitet i leveransene, noe te konkurrenter på oppdrettssiden. mens laksefisket på vestkysten av kundene våre nærmest forlanger. For USA forsyner en stor del av det amen- tiden går to tredjedeler av bedriftens kanske markedet, forteller Harald eksport til det europeiske markedet, Skaar ved Skaarfish i Florø, og leg- mens amenkanerne tar seg av resten, ger til at han foreløpig ikke har regis- fortsetter Skaar, som regner med å trert nevneverdig konkurranse fra *<det trappe opp eksporten til Japan i Ispet av september. nye oppdrettslandet., Chile. Store mengder. Hardere konkurranse farer normalt til lavere priser, og færre kroner pr. kilo produsert fisk. betyr igjen at mengdene må skes. Dermed befinner opp- Ukvalifisert personell. Stadig nyetableringer og utvidelser av virksomhetene innen oppdrettsnæringen, har fart til mangel p$ kvalifiserte folk. Mengden av utdannet personell s i h e t s Gang som rekrutteres til næringen star pa ingen m&e i stil med behovet som skapes gjennom den voldsomme satsingen, -og mange virksomheter &r demmd uten den ripidvendikje ekspertise. Dette gjelder ~eterin~htdannete, &vel som folk som kan hhdtere 8koriMni. Nye og truende sykdommer i oppdrettsanlegg~har og& i stor grad skapt problemer og fonrilelse for mange oppdrettere. Hitra-syken har vært den desidert mest omfattende og skiemmende, men Mde BKD, IPN og fumukulose gjer sitt til at mange im nærinaen a&r en usikker fremtid i mote. bet paradoksale er imidlertid at d i i sykdommene i qeblikket synes & være den eneste effektive bremse som kan bidra til å holde forventet overproduksjon av laks og arret nede. Bil markBetyr dette at vi i dag beveger oss mot en situasjon der næringens overproduksjon av laks og m t her i landet p& l i sikt vil vise seg & bli den starste ttuselen mot sin egen eksistens? -Jeg tror ikke man skal være for rask med & male fanden veggen. sier disponent Gunnar Iversen ved Hallvar Lemy N S i Bergen. Dersom vi makler & l i i i forkant, skape etterspwsel og nye markeder, samt videreuivikie allerede eksisterende markeder, har jeg sior tro p& fremtiden. En jevn produksjoncekning p& 15-20 prosent Brlig g&r bra. nærmer vi oss 40 prosent kan det nok Mi verre. En ting er imidlertid sikkert. Vi m i lære oss & produsere mer markedsorientert. i tr&d med markedets ensker og behov. Klarer vi samtidig & finne et prisniv6 som samsvarer med etterspørselen, i tillegg til bedre stabilitet i produksjonen, ser jeg ingen grunn til h snakke om noe sammenbrudd, mener disponent Iversen, men understreker at det må jobbes hardt i tiden fremover. Havbruksfondets fonn81 Havbruksfondets formbl; gjennom innsats av kapital og faglig kompetanse & skape, utvikle og styrke lennsomme bedrifter innen havbruk, kan dermed synes å ha endret seg noe i Inrpet av de siste par &rene. -Vi kom med p& et tidspunkt da det mildest talt var l i aednieliin priser for & f& inngangsbillett til selskaper i denne næringen, sier prosjektleder Andreas A -A I Osmundsvaag i Havbtuksfa..-dNS. En stadig ekspanderende næring trenger tid til & stabiliire seg og foreta nrakteme vurderinger av egen virksom het Dette htrrdrer-oss imidlertid ikke fra & g l inn i bedrifter og prosjekter som synes fornuftige og levedyktige i et konkurranseutsatt marked, men vi er generelt forsiktige -I dag er det ikke tilstrekkel'g & f& fisken frem til slakting. Man mil ha m&l for det som skal skje videre. Vi anser det som en fordel & integrere egen smoltproduksjon ved et maffiskGleaa. oc-hvis n-& i tillem kan f& kontroll over salgsleddet, jo bedre er det. Vi pmer kort sagt å sy bedrifte-w. - -- Ned 120000 tonn daldobdig kk nss t e ~ , ~ e k a p m u m ~ ne sammen til fornuftige, a b k k d e enheter, forteller OsmOsmwidsvaag, samtidig som han understreker viktghetene av & tilpasse seg markedet. Vi m& sikre seg et jevnt opptak av fisk hele &et, og være i stand til & levere dr som helst og hvor som helst. Det betyr for eksempel av vi m& kunne slakte og levere fisk W i romjulen og Weuken. m Stein Langeland. Mer effektivt med to-skrogsbåter En rapport fra Farteyseksjonen ved M e n stme dekksareal, bedre stabiliFiskeriteknologisk Forskningsinstitutt tet og smb rulleutslag. En reduksjon av rullebevegelsene (FTFI) i Trondheim, konkluderer med at det kan bli mer effektivt fiske med p i 10-40 prosent i forhold til konvento-skrogsbåter. Ulike katamaranlesnin- sjonelle fartqer, gjer det mulig h driger har vært vurdert som alternativ ve fiske under forhold som ellers til dagens konvensjonelle fiskefartoy- umuliggjer arbeid på dekk. Dette beer, og et fartey med et stort og et tyr i praksis flere effektive arbeidsdcign lite skrog synes & være det mest inte- for farteyet. Manmrering og retningsstabilitet er resante prosjektet, melder FTFIblant de tingene som bnr studeres inform. I prinsippet er det et utriggerfartey nærmere, og slamming mellom dekkemed en utrigger og denne b&ten har ne kan ogcd vise seg å bli et proflere fordeler. I motsetning til en van- Mem. Slipp- og dokksettingsproblemalig katamaran, krever denne kun en tikken bnr og& avklares nærmere, motor. Byggekostnadene blir lavere heter det i FTFI-rapporten. enn for en katamaran, og sammenSEL lignet med et konvensjondt fartq Mr F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 39.7 - gjennom F~L-,---- r-a 't Ønsker du H gjere en aktiv innsats for bedre forholdene for folk i et utviklingsland, og samtidig få en enestaende mulighet til lære om andre land og kulturer? Da kan Fredskorpset være noe for deg. Fredskorpset rekruttererfagfolk på 2-års kontrakt til Kenya, Zambia. Tanzania, Botswana. Mosambik. Nicaraguaog Costa Rica. De fleste fredskorpsdeltakere arbeider på landsbygda i tiltak som kommer kvinner, barnlungdom, funksjonshemmede og flyktninger til gode. Evne til samarbeid med lokalbefolkningenog forståelse av deres kultur er en forutsetning for at arbeidet skal lykkes. Mange av plasseringene passer best for enslige eller ektepar uten barn. Det er for tiden spesielt behov for: Fiskerifagfolk til Tanzania Arbeidet er knytt2 til den praktisk rettede kursvirksomhet for lokale vrkesutavere innen foredling, markedsføring, distribusjon, teknologi, redskapsbehandling m.v. (kyst-og innlandsfiske). Vi krever: Minimum alder 22 år, ingen øvre aldersgrense. Fullfert yrkesutdanningog minst 2 års relevant arbeidserfaring. Kunnskaper i engelsk. Tilpasningsevne til enkle leveforhold. Godkjent helseattest. Vi tilbyr: Månedslønnetter likelennsprinsippetmed sikte på å holde en nøktern, men økonomisk tilfredsstillende levestandard. Fri bolig. Ca. 10 ukers forberedelseskurs før utreise. 5 ukers ferie pr. kontraktsår. 2 krevende, interessanteog lærerike år. Vi hører gjerne fra deg dersom du vil ha flere opplysninger. Bruk kupongen nedenfor eller ring oss. telefon (02) 31 45 19. Departementet for utviklingshjelp DUH NORAD Sendes: NORAD. Fredskorpskontoret. Postboks 8142 Dep.. 0033 Oslo 1 Navn: ....................................................................................... Yrke: ............................................................ Alder: ................ Adresse: ................................................................................... Poststed: .................................................................................. Telefon: .............................. Sivilstatus: ................................... Oppdrettere finansierer i dollar. - For & sikre seg mot store kursmingninger, har mange fiskeoppdrettere valgt & finansiere driften i dollar. Dette sier banksjefen i K r d i a s s e n i Mdley, Kirstel Grotle. -Samtlige vi har vært i kontakt med har fulgt v&e rAd og finansiert pi3 denne maten, og i ettertid har det vist seg at oppdrettere som har tatt denne forholdsregelen, jevnt over har klart seg bedre enn kolleger som har valgt & finansiere i norske kroner. Ved ta opp lim i dollar, slipper man unna med en rente p4 mellom 7 og 8 prosent, mot bortimot det dobbeite ved & benytte seg av norske kroner. N&r kursen pi3 dollar synker, vil inntektene falgelig bli lavere. Det samme skjer imidlertid med avdragene p& Ihene, slik at det hele gAr &in omtrent opp i opp. Samme forhold fAr NI dersom dollarkursen stykes. m ,y ere inntekter og dyrere l&n. Dermed unnglr man Mde 4wye topperog *dype daler-, samtidig som lånebetingelsene a W er langt gunstigere. SEL r lån og Myve Bekkjarvik - - 7 K. Halstensen N S , Bekkjanfik, f&r I w e til ti etablere landbasert anlegg for klekking av rogn, og en produksjon av inntil 1000000 yngel av torsk, kveite og piggvar. Han f&r ogs& tillatelse til & holde ndvendig stamfisk for denne produksjonen, i tillegg til sitt sjoanlegg for oppdrett av matfisk av torsk med et oppdrettsvolum p& 1000 m3. Abelvær Nord-Tmdelag Fylkeslag av Norske Fiskeoppdretteres Fwening viiormod Haugan, Abeb vær, far tildelt konsesjon for oppdrett av stamfisk av laks, srret og regnbuearret, med 8000 m3 mærvolum, reg. nr. NTInr. 17. Slikkm du gjm ditt livs investering og hmdeles sove godt om natten Nib du skai 'mditt livs starste investering, % dulsatse pil den leverandaren som er med - fullt Til* av anlegg til naturgitte betingeiser. Smolt og yngelleveranser slik at produksjonen kan seties raskt i gang. i er totaileveranderer av settew- oss eller send inn kupongen i dag, og u kan bli eier av et oppdrettsanlegg 9 som ikke tar fra deg nattesmen. senter. - KVALVIK AS 8038 - - -T tlf. 071 90419 VI ER MED HELE VEIEN O Forpros'ekt, fremdriftsplan,kalkyler adegging av anlegget. og pl Bedrifter i Kvaivik-gnippen: O Totalleverauser til sjs- og landinstal- Kvalnor as Straumplast lasjoner. O Alt i utstyr. Datastyrte foriqsadegg, mærer, kar, ddhk-samlem, Mva, neter osv. O Finnnnierhgslasninger. O Økonomiske analyser. drifts- og likviditetsbudsiett m.m. O ~ & n & konsulenibistand i alt fra skattespersmal til sykdomsbekjempelse. Kvaivik Industrier a-s Sula Settefisk i msketsGang Oppdrett i Sogndalnaorden; ' Akvakulturanlegg i DH-regi Dmye to km. utenfor Sogndal sentrum, i retning Leikanger, finner vi Sogn og Fjordane Distriktshegskules akvakulturanlegg, Skjeret Hovedtanken bak anlegget, som var nytt i fjor vh, er & gi studentene ved skolens akvakulturlinje muligheter til praktisk erfa ring, men forskning innghr ogsi som en viktig del av virksomheten. - P& litt sikt h m vi at driften skal kunne g& med overskudd. forteller driftsstyrer Vidar hen, som reaner med & ha met klar for slakting tii hssten. Meningen er at studentene skai ta del i alt som skjer her ute p& Skjs ret, for p& den m&en A skaffe seg den mdvendiige innfdng og erfaring fra et oppdreitsanlegg. Det bm være s8passstoftforAhanoeAvisesiu.- dentene. mener Asen, som har to sivilarbeidere og> - ~ j n g - I Hent til A hjelpe seg med den daglige driften. samtlige tidligere elever ved skolen. Han presiserer imidlertid at arbeidet foregAr 100 % som temmrk, uten noen f o m r for asjefing=. I tillegg veksler Peter Hovgaard og Helge Hustveit. begge med arnanuensis-utdannelse, mellom fomkningarbeid ved akvakulturstasjonen, og fore lesninger pA DH-skolen. Gode erfaringer Ettersom anlegget l i r &pass langt inne i en fjordarm. har man gode muligheter til A Morske fordeler og ulemper ved A plassere ei oppdrettsanlegg d langt fra kysien. - Vi har ~s : g_ode erfaringer @ - l a . FFvm holdene for vekst og milja er helt farsteklasses, med vannternperakirer som I i i r stabilt mellom 6 og 8 grader gjennom vint&Wei, og med brakkvann i de merste lag om sommeren. Vinterstid har vannet hill salthddighet, mens brakkvannslaget om sommeren holder en tykkelse p& 4-5 meter. Ah iycler p& at WTBtm, som vokser fort bade sommer og vinter, b,-.*. - .-- .... . . - q -h--' - *--? . c . . .- . - -. .da? . F.G. nr. 14115. uke 32, 1987 . , . ,-=J, - ;.-, - . - G ----.. .=---a&&. .. ., . k 400 =i . , ..- (L h, som p& li sikl kan regne med A fa selskap av Vestlandsforskning her ute p& SIQeret. Dette vil fore til et strarre mi@, noe som jeg betrakter som udelt positivt for forskningsvirksomheten her uten. trives utmerket, forteller Ferst i landet -- Distriktshcgskolen i Sogndal var blant de fmrste i landet som lanserte utdanningstilbud i akvakultur. og ved siden av DH i Bode, er dette landets eneste anlegg i regi av en diitrikishegskole. - All utvikling som skjer her blir nraye registrert og fulgt opp. med sjekking av miljdomdd for A finne Sammenhenger, forteller amanuensis Peter Hovgaard. Blant annet har vi tre adskilte kar med l a k s e m nede i oppdretbhallen, og planen er at vi skal sammenligne fisk fra Mowi-laks og Sunndalsera, mot vilifisk fra h y e l va. Man regner med at bedre avl gjennomgeneraspner-tiar fwt-til en bedre fisk. sier Hwgaard, som har til hensikl A finne ut om dette er tilfelle. Kommersiell dyrlang av blsslgell er en stor næring i svært mange land. Her hjemme er dette imidlertid fremdeles helt p& prevestadiet. - Dyrkede M&skpll har en langt bedre kvalitet enn ville. De innehokler betydelig mer k@& er st0rre. og har mindre evne til B ta opp forurensing, forteller forskningsassistent Liv -land. en av de P her i landet som driver med forskning p4 Mweil. Hun legger i sitt forskningsprosjekt spesielt vekt p& kvaliiet av, og gift i Mbkjeii, i tillegg til at hun f m en mye algeoverv&ning. Prosjektet, som startet opp i juni 85, er finansiert av Norsk Teknisk Naturvitenskapli Forsknings&, (NTNF) og er planlagt a holde p& frem til Brsskiitet 87/88. Anlegget har konsesjon for b&% skalldyr, steinbit, torsk og flatf&, i tillegg til laks og arret, men foreler det mest alctudt med de to sistnewiteartene. Om ikke & lenge kan det dessuten &pne seg muligheter for B starte opp med steinbit, en art man allerede har skaffet seg en del eksemplarer av. - Vi har en god del 700-800 gram store W. som skal Amnuensis Peter l+c&pard og dvilsr- slaktes en gang p4 m e n . Innen a # a i ~ O v e B a r g c i t s r d m e d I k g den tid regner vi imidlertid med at fisge ned dypvannwtillipp. ken har vokst seg dobbelt & stor, h@r b, som satser p& at et eventueit overskudd av driften skal kunne benyttes til videre utbygging av anlegget, samtidig som man hAper p4 A kunne &e forskningsvirksomheten ved anlegget. Ikke lakselus ' I forbindelse med matfiskanlegget, repmsenterer lakselusa et stort probiem for mange. - Her inne i fjorden kw vi s&ass-mp ferskvann i sommerhaivibet, at denne plagen ikke har forekommet i det hele tait. forteller driftsstyreren, og er glad for A slippe alt ekstraarbeidet som lakselusa med seg. Han f&r ellers at svært mye e n d er uutforsket i fjordctrek &pass langt inne i landet som Sogndalsfjorden. Demied skulle det være nok av oppgaver A henge fingrene i, for anlegget som kun har vært i drift vel et Ar, men som ikke skal ha sin offisielle Apning far v h n 1988. S Stein Langeland Sovjetisk fiskeriminister til AQUA NOR'87 Den sovjetiske fiskeriministeren Kotljar er offisiell gjest pA oppdrettmessa AQUA NOR'87, der han skal oververa opninga av messa. Kotljar, som er p&vitjing etter invitasjon frA den norske fiskeriministeren, skal i tida 11. til 15. august delta i ei rekke arrange ment. Onsdag 12. august skal han i m e med norske eksporterar som er interescert i handel med Sovjet, medan han etter opninga av AQUA NOR skal vidare til Veste*. Her skal han vilje ei rekke fiskebedrifter. og vil fA eit innblikk i produksjonen i den moderne og den tradisjonelle fiskeindustrien. Fem representantar for sovjetisk fiskeriministenum, direktorat og Agte vil Vera med i fedget. F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 401 - l m l l - r VIKING ~WHSYBTEM = 3 [AT m I 8 . mill kr 'J '-7 I *Gir deg inntil kr. 500.UY3,- pr. år '"L i økt fortjeneste!! 3' I Figuren vlaer Arllge f6rlngautgifter med hAndfi3ring kontra fbring med VIKING FOROMAT, ved Arsproduksjon pti 200 tonn laks. I -! -The Shellfkh Association of Great Britain* har nylig holdt sin M i konferanse for attende gang, melder magasinet &h T&m. Det kom frem k r e interesante syn p& dagens sihracjon for skalklyrproduksjon og frarntidsmulgheter for næringen. NorIle-M i England mente dette kun var akarnuftert prisokning*. Perssoii k u m fortelle at proSentsatsenforgodtattisingiNorge for tiden Is mellom 8 og 12 prosent Han sa videre at rekeindustrien i Norge var formyd med lovgivningen som EF hadde innfart p& ising i m matproduksjon. men at dette ikke var en iulktend'ig IBsning siden Sverige m Finland ikke var medlemmer av EF.ok G. Persm avdultet foredraaet med en owtordrina til sine norske niedprod&&' om 2 de d t t e ta den .&e konkurransen p& det britiske markedet mer ahrorli. Med konferansen var og& nordmannen Ole G. Persson fra Johan J. Heiland. Han tok for seg virkningene de redwerte rekefangstenei Norge har for det britiske markedet. Persson viste til akte landinger hvert i%r frem til 1986. for sB h oppleve en marlcert nedgang i -86 i fomdd til 1985. Resultatet av dette var at prisene akte, og Skalldyr aTop of the Popsm fra det britiske marke- Dette var temaet for foredraget til det falt. I denne forbindelse ga Pers- Peter Wngton fra On De& Markecon uttrykk for at han ikke helt forstod ting Seivices. Med denne titteien ville hvwfor man ikke hadde sett p& vannt- han understreke at mkecdcW, som vannsreker som et abmativ til kaMt- for ikke lenge sideri var ukjent for de vannsreker i denne situasjonen. Han fleste. n& var den mest etterspurte bemrte ogsd om* rekeising. og forreiten iSmMtannias restauranter. Lackington tok for seg flere av fordele- ne med h ha skalldyr pA menyen: De gir farge, stil og stemning til et m W . Skalldyr er populært blant annet fordi de er benke, har ingen lukt man vanligvis forbinder med fisk, god smak, ildre vanskelig & spise, kan spises varmi eller kaldt, og i tiliegg til alt dette er skalidyr sunn mat. F-dig En annen foredragsholder M.konferansen var Jim k,leder. for det irske firmaet Leit & Co, som har spesialisert seg p& dyrking av muslinger. Lett uttalte at han trockie ettien etter sica~iciyrville ake &'lenge diett og helse stod i senbum. og at mulighetene var enorme. Han advarte imidkrtid mot forurensning i ehfer og i sjmn som han mente er den starste tnisselen for britisk og irsk skalldyrproduksjon. Faren for matforgiftning er alltid til stede, sa han. I.M. Bedre organisering innen rekenæringen? Den store rekebvemnsen p4 2 500 tonn reker til USA innav 4 norske rekvil W innvirkning p4 d og si hele rekeindustrien her i landet, og vil odig fere til et mer stabilt n i d p& rekeprisene og bedre organisering innen næringen. Foniten H.R. Sea Products NS, er fdgende firmaer med i avtaien: F W nor M, UMprawns AIS og Brdr. Aarsaeter AIS. Sistnevnte har ansvaret for 10% av leveringene, mens de andre tre har ansvar for 30% hver. Forelapcg er avtaien p& 12 mnd., men Gurrisen regner det som sannsynlig at avtalen vil Mi forlenget y t t e r l i , hvis den nye rekesalaten til McDooppiyser daglig leder Helge nalds sl& an pA markedet Det har G m k m i H.R. Sea Products Als, vaert arbeidet lenge for f& i stand ettavdefirehovedfimieenesomhar avtalen.Feravtalenbleetfaldunvar img81tb&gsavmmedGorten Md)onaldsinteresSertiBhddeplaneGroup, Mascechusets. Dette ameri- ne om sW@p& mest mulig hemmekanskefimiaetvidereselgersBredtene Ug for B holde konlanentene unna. tadenstorefast-foodkjedeflMdk Enteorig&rogs&utp4atMd)onalds nalds, som skal bruke rekene i en som imdWW Unen fast-oaod ville av fire selater de nylig har ianseri p4 presserekepriseneivæmtmedstormarlædet ~ v e d a t ~ - , o g - demied f& problemer med forsyninger til egen produksjon. Det ligger i kortene at en maikjede med et haM tusen restauranter rundt omkring i verden har et stort behov for stabile fmyninog av betydelige mengder. Avtalen kommer til a implisere de aller fleste produsentene i norsk rekeindustri - sier Helge Gunisen. De fire v e som er med i avtaien vil hver for seg være avhengig av underlev-. Det erat man harf8tti stand ekspoitgruppet p& Mwii basis mener Gurrisen og legger til at hvis avWm blir av langvarig karalder, ei deth8pomatnorskrekeiMkan bu otgmbt pA en bedre I.M. . - - - *. F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 403 giskets Gang Villaksen skal vernes Opprettelse av genbank for villaks, styrket oppsyn med [aksefiske og overtdkingsprogram for temming fra oppdretkianlegg. Det er noen av tiltakene som Dirdrtomtet for Naturforvalting msker 4 gjennomfm for 4 wme villaksstammen. Dl&tomtet har ni lagt fram sin ferste langtidsplan, og den dekker perioden 1987 1990. - I denne planen Mir perspektivene for direktoratets samlede virksomhet i den kommende~rsperiodentrektopp. l kapilteiet fiskeriforvabing g& det fram at den a n a d m laksefisken i truet. Direktoratets m&etting er å regulere fisket fi en slik mate at bestandene Mir forvaltet ut fra bidogisk viten, der man ser p3 populasjonene hver for seg. * -1 , Ombeskatning De vikiigeste utfordringene ligger i d opprettholde de lokale stammene, deres genetiske variasjon og spesiiisitet. Det blir konkluded med at flere faktorer tyder p i at det i dag er en overbeskatning pA laksestammen. Videre heter det at rømming av fisk fra oppdrettsanlegg kan være med på d kamuflere en faktisk nedgang i villaksbestander. Slik rmming skaper og& en stor risiko for uheldig genetisk piiwrkning. smegiier og tiltak I tillegg til de tiltak som allerede er nernnt kommer wervaiking og utarbeidelse av verneplan for truende populasjoner. En tilpasning av ehrefisket etter fiskepopulasjonens bæreevne. En viderebring av arbeidet med regulering av laksefisket i s j m . Utredning av problemstillinger, og initiativ for å sikre bedre kunnskap om de biologiske/8kmiske/iuridiske konsekvenser av laksereguleringene, og utarbeidelse av en handlingsplan for bruk av stedegen stamme til utsettingsrOnnåi. 404 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 Fmkning og ubikling Av kapittelet forskning og utvikling går det fram at det er tre phiterte innsatsomr&der i fiskeriforskningen. Det gjelder 8kologi og beskatning av naturlige bestander av innlandsfisk og anadrom laksefisk. Dette programmets m& er d bevare de naturlige bestanders egenart og mangfdd. Et annet viktig forskningsfelt gjeider kulovering, kuiturbetinget fiske og effekter av akvakuitu~rksomhetpå n a t u r l i bestander av iaksefisk. Programmets d er å styrke n a t u r l i bestander. Dimbratel for Naturforvaltninghar lagt langrnidspian~~ii~~$,"den-=s&~ W villaks og =Mure. og d minske skadeeffektene fra opp drett. Et tredje viktig omriide gjeider forskning på effektene av vassdragsreguleringer, forurensinger og andre naturinngrep. Svein *aen e m m -- -- TO~,---- -!mtt?-z-r av r og p l ~tilf fi-.=-~pp-~--~ m m - - mm, - l i L - - E P P - e I Astrup & San Als er en ledende leverandar av metaller og plast halvfabrikat til norsk oppdrettsindustri. Aluminium, tungmetaller, rustfrittlsyrefast stål og plast i en rekke forskjellige halvfabrikatformer og dimensjoner. Transport over hele landet. Vi leverer også rarsystemer i ABS og WC, samt sklisikre gangbaner i aluminium. Se våre produkter på Aqua-Nor, stand nr. 356 i hall D. Be om nærmere informasjon og brosjyrer. Lagerferende grossist: AQUA NOR 87 Hall D - Stand nr. 356 + ASTRUP & SØN A/S 4 Haavard Martinsens vei 34.0978 Oslo 9 Telefon (02) 10 94 50 Telex 71082 ASMET VEXTRA ER EDLERE Vi snakker om strnre fhpptak. Om bedre tilvekst. For Ve* er det eneste e b derte vekstfkt med LT-~~L I Sarg for ii benytte det beste foret Råvmne bestemmer ikke bare veksten - men også ditt 0k0nomiske d t a t . . I . .: . . - . .- , . : . ., .- ':.-r,- .. ,i.q . '.' . _,. - .-,. ....-. + .- :'.: . -, -. - . .>:,- :---.. 7,<-y..>k- g+-- * . . , >,J?& :.z~.Llr>-,L-yi-:;-&: . .,-: -. 7 . . .,i: . . . -. . . - -? '. , j-. -- . ..,eL7,- - - . d. ; " , 4 ,--- 2 . . - , n> ,. - 1 r . ,,.- sishets Gang Kjempeanlegg for fiskeoppdrett på åpne havet Radakta ?d Holme roin for tiden bedmidm sin smihg av japausk Iftkratiu 0 1 1 0 ~ , ~ h r ~ ~ ~ 1 g i n , d c r w g a n g P e d b i d r a g ~ N o r i k F p q f f t k n e r t F a n d o g N ~ F h h d h' ' ,id.IBamiaartikk&enfoxtdbrbanomdttbesek i ~ ~ ~ f o r ~ i N a M e i , # L i a Av Torolf Holme framvik naer sagtalle typer fiskeowdrett som finnes i Jamn idog s/e,ligger det n a s b * Dette store instituttet ble aninnlaat i 1979 med utgangspunkt i-et ul&lingsprograrn foreslAtt av Suisan Cho - Fishenes Agency som det kalles p& engelsk. Her ble samlet til ett insiitMt forskninslslaboratoriet for ferskvannsfisk--, det nasjonale forskniriclsiaboratoriet for mrleindustrien samordningen var A søke lese aktuelle problekr i forbindelse med akvakulhirene, som var i sterk fremgang. Videre skulle instituttet ha som formål A bidra til 3 intensivere fiskeriproduksjonen innenfor 200-milssonene. Forskningsinstiuttet bestar av kyststasjonen i Nansei. hvor hovedkontoret ligger, innlandsstasjonen for ferskvannskulturer i Tamaki ca. 12 kilometer fra Nansei. og to underavdelinger. Den ene underavdelingen ligger i Nikko, nærmere Tokyo. Den andre. som har perleesters som sitt viktigste omrade, lgger i Ohmura i Mr. Instituttet i Nansei er konsentrert om akvakulturer i saltvann. Et kjempemessig pumpeanlegg -r for friskt $ravann ha bunnen av en fjord langt borte. Idituttet for ferskvannkuiturer i Tamaki fAr vanntilrslene fra underjordibke kikler - rent vann. En rundtur i forskningsinstituttet i Nansei gir et oveweldende innttykk I I h I av satsing p& menneskeligeog donomiske ressurser. De fire anleggene som blir administrert fra Nansei, har en samlet bemanning pa 90 personer, derav 56 forskere. Og sammen dekker de alle arter av akvakulturer som drives i Japan. Hqest pil listen over saltvannskulturer som gir store inntekter star hamachi madai, og perlerasters. Blant ferskvannskulturene kommer AI og regnbuearret høyest. Laksen star i en særstilling, her er hovedsaken klekking og utsetting av yngel som etter havbeite kommer tilbake og blir fanget i kystfarvann. Denne form for akvakultur har et stort omfang. Instituttet i Nansei har en mengde kulturer gAende, for arter som er i oppdrett og for arter m st& p4 listen for forsaksdrift. -i Tarnaki drives for tiden forsek med oppdrett av nissisk stBT - yngelen kommer fra Volga. Kyststasjonen av det ~ s j o n a ktorsk- ningsin3tihnat i Minsei, Yk. P - Forskerne ved instituttet i Nansei, med forskningsjef dr. Jiro T a n a k a i i spissen. redegjorde for det omfattende systemet med akvakulturene som en integrert og naturlig del av det som vi kaller fiskerinæringen. men japanerne rett og slett ~suisanæ- produksjon fra vann. I tillegg til de 9 nasjonale, statlige forskningsinstitusjonene er der ca. 35 regionale forskningsinstitusjoner, der er fiskeriskoler, m e r e fiskeriskoler og flere steder undervisning p& universitetsnivd, foruten Tokyo Fiskeriuniversitet som skal feire sitt 100hjubileum om to Ar. Når sykdom opptrer iakvakulturene, vil organer innenfor dette systemet reagere. fra det lokaie plan kanskje til et regionatt forskningsinstitutt, i alv o r i i e tiifeiler, til et nasjonait forskF.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 407 ningsinsaihitt, og i særlige tilfelle, til S u m Cho, som da vil treife & ncadvenclige beslutninger. -landskap En tur langs kysten av M i viser et nesien vestlandsk fjordlandskap. Der kxw en mengde i fjordene, harnachi. madai, esters og inne i Qordenefeit etter feit med n o r i agrmnsaken fra havet-. .Akerener nett utspent mellom stokker i sjabunnen. Nori kan dyrkes under temm d g varieiende temperaturforttold. Den klarer temperaturer like ned mot O grader, og den er populaer over .eJapan**for~yrkingogpa spisebordet. Vi besrakte en havn hvor rnaerer med yellowtail1A like inntil kaien. Lengre ute var anlegg for petkaers og rnærer med madai, og perWsters. Ved kaien lil fmvbb&er for mindre anlegg og spesialbygde sewkebAter med alt rteuhmbg tekniik utstyr for service av storanlegg p4 -l 400 mea ~ n o w t a ute i i fprdgapet. Dr. Tanaka fottatter at slike havner som er utgangspunkt for driit W i stor og i lien skala. er det mere enn hundre av i Japan. PA veien tilbake til instiMtet snakker vi om fomddet mellom de l ikategorier av oppdrett. Jeg nevner oppdrett pA havet som har væfi omtalt i japanske tidsskrifter. Etter en tenkepause forteller dr. Tanaka ai han samme ettermiddag skal ha en konferanse p& instituttet, med m-m Far+brimgmje#, dr. Jim Tanakai. representanterfor~-iapanske skipsverft. Og hva skai henene diutere? a n i n g av en rtil opp- Etter denne temmelig omraskende -fmdmrtire fikk jeg vite uaallet av konferan- legg, gikk ferden tilbake til forskningssen. De interesseite partene hadde idtilttet hvor bes0ket Me avsluttet bestemtsegforBsatsep&enbulkcar- med visning av en norsk film om iaksetier. Rengjwingen av oijetankeren bie oppdrett. uti& av Norske Fiskeoppfor problematisk. Denne bulk-canieren dietteres Forening. har en lengde p& 248 meter, bredde Fm filmen fikk forskerne hrae en 38 meter og dybde 24 meter. Wpet orientering pA japarisk om norsk laksesom er p4 200 000 tonn, vil fil en oppdrett. Selve filmen som Mir brukt produkslonskapasitet pA 200 000 yel- til salgsfiemstet i Japan, er iorsynt M l . Det bie p4 konfecansen og& med japansk tekst. Filmen vakte stor lagt frem pianer om bygging av faste interesse. det gjorde ogsd to ubedpiarnomier i stai med v h oljepiatt- ninger fra forsker E. Egidius ved Havformer som statepunkt for et stodit forskningsinstituttets akvaavdeiing i oppdrettanlegg. Helikoptertjeneste er Bergenforutsatt. Besak fra Hellas Fiskeridirektoratet i Bergen får bes& fra Hellas den 24. august. Gjestene er direktar Michalis Kotsolios, leder for Fiskeridirektoratet i Athen, og marinbiilog Spyros Claudatos, leder b r gresk senter for marinforskning. Etter besak ved Havforskningsinstituttet i Bergen, g& turen til forskningsstacjonen pA Austevoll. Dagen avsluttes med utflukt til LMC sitt aniegg i ØYSarden. Foranledningen til det greske ket er seminaret, Akvakuiturmarkedet i Hellas den 28. august i Oslo. SEL 408 F.G. nr. 12. uke 32 1987 Om I kg. fisk pr. nordmann. 1 1987 vil fiskeforbruket i Norge passere den magiske grensen p& 40 kg. p. nordmann. Dette er ny rekord, og betyr at man l i r a3 & foran skjema- som ble sait i Ernæringsmeldingen, melder Fiskeribladet. Nærmere 12 mill. kr. brukte opplysningsuhralget for fisk til d spre nytog informasjon om fisk i Norge i fjor. Hovedtema har VWA vise sammenhengen mellom sjanat og helse, og shgonlet for -Fiskens Dag* den 6. mars var, =La fisk Mi en hjertesak-. SEL Nybygg9 kjøp og =b av fiskefa*er Oktober 1986: T-11-TK aKARL VILMAR» 14,95m, 24 brt, alum, LK 2612,343 bhk b i a motor. Bg.nr 5 ved 0ksnes Slip & Mek. Verksted, AlsvBg for P/R Pettersen & Knutsen (Vidar Pettersen), Kaldfarnes. p& 13 M ~ ~ 0 . 1 2brt. 5 og over Desember 1986: Januar 1987: T-71&T aS0YLABUEN* 14,97 m, 24 btt, GUP-dii., LK2668, T-10-TN USELFJORDBUEN* 18,05m, 79 brt, alum., JXII, 389 bhk 330 bhk Mercedes Benz motor. Bygd BOS/Mercedes Bent motor. Bg.nr. 7 ved Blokken Skipsverft & Mek. Verksted NS, Blokken, skkroget bygd ved AIS Harstadverkene, Harstad, for Vidar og EMar Pettersen, SkrolsviW Harstad ved Sandey Plastindustri NS, Sandey for Svein KBre Jensen, Vengwyi fromse. (H-32-S) (<THOREINGOLF* 14.99 m,24 brt, alurn., LK 2687,250 bhk NogvaIScania motor. &.nr. 119 ved Mjosundet Wibyggeri NL. Mjosundet for Totiinn M i , Tælavw November 1986: Bergen. N-210-F a0YSTEIN ANGEL* 18,95 m, 62 brt. tre, JXLG, 350 bhk TK-44-BL aSKARSUND* 13.69 m, 22 brt, &l,LK2548, 2 i 5 Cummins motor. &.nr. 436 ved Rana Ships NS, Hemnesberget for Angel Eriksen, Napp/Svoivær. bhk SabblMAN motor. Bg.nr. 1 ved Skameld NS, Langesund til Per ErikM. Langesund. N - m M E aLINN THERESEir 19,80 m, 99 brt, stål, JXIX, 540 bhk Mercedes Benz motor. Bg. nr. 21 ved Haka Mek. Verksted NS, Haisanaustan for Leii N. Hansen, 0 m e s M . N-300-W UTANGSTADVERING» 19.55 m, 68 brt, tre, JXLH, 400 bhk M i b i s h i motor. &.nr. lii ved 01F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 409 I I er oppferi ved H w n - wi5-F gavaag Verksted m. F-86-M #KJELLODD* 14,99 m, 24 brt, tre, LK2803, 238 bhk Volvo Penta motor. Bg.nr 397 ved O. Ulvans Batbyggeri NS, Sandstad. for Odd og Kjell Jacobsen, Hawy- M-22-Fl #FREIBUEN* 14,95 m, 24 brt, tre, LK2814, 300 bhk Volvo Penta motor. &.nr. 217 ved Bremsnes Batbyggeri, Bremsnes for PIR Freibuen (Odd & Edvard Brat- H-12&AV aH. 0STERVOU)» sen 8 Hansen Wtbyggeri NS. Rognan til Johann Pedersen, Bastad sidvær. W 2 0 4 #MYREFISK I* 3W@-nr.-l29-.ta; 2443 M k WaxaIaMTichm= . &.nr 66 ved Sigtijern Iversen NS, W e l i o r d for N S Myrefisk, Myre/ Sortland. SF-18-F aNY KORAL* 17,40 m, 49 brt. &l, JXLO, 343 bhk Scania motor. Bg.nr. 197 ved Ole Kvemenes ~gtb)iggeli NS, F i , Siaoset ved Fiiar Mek. Verksted. Ffijar f& PIR Leil-og Frank Langa, flognaldsv89en/Fh. H-160-AV #HARDHAUS* 65.00 m, 1880 brt, stål, JXME, 4080 bhk Wartcila, Wichmann motor. Bg. nr. 137 ved Mjellem & Karlsen NS, Bergen til PIR Hardhaus (Ingoli Megster), StoreWBergen. Februar 1987: NT-5004 *SVENES JUNIOR* 14,99 m, 24 brt, alum., LK2759, 210 bhk Volvo Penta motor fra 1978. 8g.nr. 120 ved Mjosundet Batbyggeri AR. Mjosundet for Harald Nygard. RBNik. M-75-F aØYBUEN* =,O8 m, 187 brt, stål, JXMK, 500 bhk Miubishi motor. Bg-nr. 9 ved Rabben Mek Veiksted, Beldqa~k, 410 F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 skroget bygd ved Hjmmgavaag Verksted M,Hjmuiigvag, oppr#ineli kmtrahert ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes, for PIR Janbu 8 Hammm (Rune Janki). -E 33.70 m, 12a1426 brt, &Ai, JXJT, 1075 bhk Caierpillar motor. &.nr. 11 ved M r e n e Hukelberg NS, Slipp 8 & Mek. Verksted, Aukra, si<rogetbygdVedNSMoldeVeIft, tijekt, fot N S Vikavaag (Oddmund 8 Theodor wx9). vihdwde 1987: m, iooo/mi brt, stat, JXMU, 4050 bhk Bergen Diesel motor. Bg. nr. 139 ved Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AIS. Flekkefjord, skroget ved Kvina Verft, Kvinesdal, for PIR MIS H. Østervold (Tor Øctervold), Torangsv&glBergen. April 1987: Tg51 *ANTON BERNHARD* 14.94 m, 24 brt, sm. U<2809, 291 bhk Nogvd!kanii motor. Bg. nr. 437 ved Rana Ship NS, Hemnesberget, skroget ved N S Harstadverkene, Harstad,for PIR m r e n e Brunsiad (Knut B. Bninstad), AmwHarstad. MODBD *KONGSFJORD* N- 56,90 m, 499/1662 brt, &l, JXMQ, 3300 bhk Bergen D i l motor. Eg. nr. 110 ved Sterkoder Mek. Verksted NS, Kristiansund for Båtsfjord Havfiskeselskap NS, WsfjordNardø. 56.90 m, 49511659 brt, &l, JXNA, 300 bhk Bergen D i i l motor. Eg-nr. 97 ved Kleiven Mek. Verksted NS, Ulsteinvik for PIR Pmdtjord (Ola Wge Holmey), Myre/Sortland. aPRESTFJORDæ Salg til utlandet: Januar 1987: T-165-T «KARL SNORRE, 37,12 m, 232 brt, stal, LANO. 700 bhk Alpha motor fra 1979, innsatt 1981. Bygd 9.1968 ved Kleven Mek. Verksted NS. Ulsteinvik (17), skroget bygd ved Ulstein Mek. Verksted NS, Uisteinvik. som aBJØRNØYBUEN* for Arvid og Rolf Hagerupsen, Gryllefjordl Harstad. Sdat 1971 til ffiell Jensen Pm, ~ r o r n s i og d t =KARL SNORRE*. Overtatt 1972 av Torstein Henriksen. Forienget 1975 ved Nestle Findus Slip, Hammerfest. Solgt 1987 til Gmlands Hjemmesiyre. Trawiervirmheten, NUU~, Grenland og orndnpt =NARSSALIK* I 1 - - . -X % " ,.,* ,: , -. . . 2- - ..: G . : ,:. Sverige. Solgt 7. 1976 til PIR Gerda April 1987: Marie (Martin Sæle), Torang&@ ST-= aHEPS0 SENIOR, Bemen oa omdml =GERDA MARIE*. 47,91 m, 498 brt, sta, LLTN. 1750 1987 til J. '~uthieå others (Ca- bhk Wichmann motor fra 1974. Bygd M-384 aNOR0RNn 65,7 l m, 634/1314 m,d,JWZC, b Fi~he* (Phd) Ud),F r d u r g h * 7.1967 ved AIS Hommelvik Mek. VerkW u t z motor. ~ y g d1.I g l 5 ~anddg-~lSUNBEAM"sted. H o m m e ~ f o r P e t e r Hepse, ved Fiskerstrand Verft NS, FiskarSandviksbergeVirondheim. Overtatt strand (26) for Norali Skabakk PIR, 1969 av Peter Hepse Rederi NS. h n d . Solgt 1987 til Fishery Pro- Mars 1987: Forlenget 1970. Solgt 1987 til Chile. ducts International Ltd, St. John's, &-AV a ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Newfoundland, Canada. 45,40 m, 491ff17 brt, &l, LHOO, 1500 bhk N o m motor. Bygd 11.l 987 ved Langsten Slip & Batbygeri NS, Tomrefjorden (86), skroget bygd ved Desember 1986: Februar 1987: Tomren Verii. Tomrefjorden (43) for F-88-HV ~VEATRAL» H-32-AV aGERDA MARIE, Eldborg (Roar Wolstad), E l l i ~ / 49,99 m, 499 brt, sta, LDJO, 1750 18.80 m, 42 brt, tre. LLGX, 325 bhk AkUnd. F o f l e ~ t 1984. Ovensn bhk W~:hmann motor. Bygd 5.1975 Caterpillar motor fra 1984. Bygd 1963 ved ~ l m e f j o r dSlip & Manfabrik 1986 av PIR EMborgta (Roar Wol- ved Eiisbotten Batbyggeri, E i e p3 NS, mkkefjord ((17) umBAæ m),Aesud- a @ 1987 01 Kammy for Lars Lund, VedavAgen. for Abba Am, StockholmlKungsharnn, landSolgt 1967 til Karsten Steffensen PIR, Hamnq i Lofoten (N-31-MS). Solgt 8.1976 til PIR Hagbart Brun, Hammerfest (F-22-H). Solgt 9.1985 til Oskar Pedersen, HasviWHammerfest. Solgt 1986 til Fnts Pettersen, Kjellefjordl Varde og registrert F-32-LB. & Salg innenlands: F-96-L #MAIFJELL» 19,80 m, 46 brt, tre, LMOS, 140 bhk Brunvoll motor fra 1961. Bygd 1947 ved Iver K. Hagens Batbyggeri, Hjelset for Adolf Lund, Kjellefjord. Solgt 1953 til Ferdinand Olsen PIR, Kjellefjord (F-66-LE). Solgt 7.1981 til Adolf Pedersen, ØksfjordNard0. Solgt 1986 til Rune Olsen, AskerlOslo og utgikk som iiskefartey. T-1aKaitey Senior* har etter salga fMt mnmet ~Tromstind*.med q.ni. T-393-T. F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 411 - - h A ~ , II F2i-M *RYGGEFJORD* . 27,40 m, 1141199 brt, d,U-ZT, ,550 bhk Alpha motor. Bygd 6.1978 ved Liaseth Mek. Verksted NS, Hjmngav& (8) som 4.M. BERNTSEN. for F44-VS (HANS ROBERT* 21.55 m, 67 brt, tre, LGWV, 365 bhk Caterpillar motor. Bygd 6.1 978 ved Rena Wabriidc NS, Hemnesberget (423) for Hans J. Karisan, VadJoi. 1 S -n irpruwenr-, ved Olsen 8 Co's -=,-Rognan am aHAWEN. la Bjameog T a . Krane, S k r o v d S W . Farlenget 1976. Omdapt 1967 til *ERNST TORE. Solgt 4.1975 til Ole Egil Knag, Nord-Lenangedsmivær. W 10.1976 til ivar P e t t m . S w a r og andipt aJILL-HUGOæ. Solgt 11 til Angel Eriksen, Nappl Svolvær og om@t aHAVSKALLEN*. Solgt 5-1984 Edgar 8W S w h r a e r Sdgt 1986 til Ivar .la -omdapt . =MODENAwog - W som SMhraw omdept *LOFOTODDENog regisaert som N-10-W- Hammerfest. Sdgt 1966 til Gunder Johansen, M e i j o & æ r / T m , omdapt 1.l 987 til aMEFJORDVÆRING* T a 8 0 aMEFJORDVÆFNffi* 22.95 m, 84 brt, stal, JWQT, 425 bhk og registrert m T-102-BO. Caterpillar motar. Bygd 1974 ved Moen Slip 8 Mek. Verksted NS. WF-222-M aOSVALDSON* vereid for Gunder Johansen, Mefjord2036 m. 49 brt, tre. LDYE, 365 bhk værfimnsa. Solgt 1986 til John SkiCaterpillar motor fra 1979. Bygd 1966 k, Salhus, -nd og' omdept i Rognan som =ISAK MALNESI for =SKILLE JUNIOR- og registrert som Rudolf Isaksen PIR, HovdedStok- N-221-ER. marknes. (N41-W). Overtatt ca. 1970 av Roald Isaksen PIR. Hovden. T-1WBG USENJAFJORD* Sdgt 8.1986 til &e Majala, Havriq- 2430 m, 159 brt, m. LLKK, 550 bhk sundlstokmarlaies. Solgt 1987 til Hel- Alpha motor. Bygd 1982 ved Solstrand ge M. tiolum, Berlev&gStokmarknes Slip 8 atbyggeri NS, Tomrefjorden og registrert som F-52-B. F-33O-M *HJELMSØYVØERING= 17,60 m, 37 brt. stAl, LM5772, 170 bhk Gardner motor. Bygd 7. 1979 ved Maschinenfabrik 8 Constructiebedrijf Zwit$er B.V., Katwijk, Nederland som 3111-ANEiTæ for Sale Ytterstad og B j m Hansen, Harstad (T-10-H). Solgt 9.1979 til Ame Klingen. Narvik (N-%N). Solgt 9.1980 til Roar M. Kamonen, Haveysu~ammmerfest. FMfenget 1984 ved Havoysund Patentslipp med 3,5 m. Overtatt 1986 av PIR Hjelrnseyværing (Roar M. Kamonen), HawysundRfammerfest. Bildet vka *wkav&p ta ombygging. B&enertt&solgtfflMari,Ydda 412 F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 TQOO-LK a W r Benen 19.07 m, 44 brt. tre, LEM/. 370 bhk GM motor fra 1977. Bygd 1966 ved J.R. Aas -ri, Vestnes som -VONHEIM. for Petter P. Vadseth. v-lknd. Sdgt 1973 til Roe Knutsen PIR, BihtsfjordiHammtfesI og omdpipt *GEIR BØRRE* (F-24430). Solgt 9.1980 til Pm Geir Bare (Kristian Isaksen). H w l Hammerfest. Sdgt 9.1986 til E i Akksmiersen. Bedev~Hammerfest og registrert som F-85-6. Salget f m t reg. i Skipsmatrikkelen i des. 1986. Forlist 3. 1987 etter brann. f8tt aFosnaknn* har d aMidh~~kw. T-152-S aKART0Y SENIOR>, I 15,30 m, 38 brt, st&, LFVB. 310 bhk Mercedes Benz motor. Bygd 8.1977 ved Liaseth Mek. Verksted NS, Hj0rungavaag (2) for Helge Launtzen, Kjellefjord (F-157-LB). Solgt 10.1979 til PIR Sigmund Kristiansen, b k saridlTromsta. Solgt 1986 til Helge Johansen, Sommarq/Tromw og omdapt aTROMSTIND- og registrert som Kristiansund N (53) til Magnar K. Jensen, Tromce. Overtatt 5.1983 av PIR Ringvassøy (Magnar Jensen), Tromsa. Solgt 1986 til N S Vagafisk (Odd Monsen). Skrova/Svolvær og omdept til- -VAGAMOT-- og registrert m N-121-V. N-252-DA uDØNNLAND* 3920 m, 272 brt, stål, JXAU, 800 bhk Alpha motor fra 1966. Bygd 11. 1985 ved Bradrene Lothe N S Flytedokken, Haugesund (8) som -TERJE WERNER. for Sverre Eilertsen PIR, Kleiva i Veste&len/Sortland (N-16740). Sdgt 1963 til Birger herray PIR, Stavog omdøpt sen4/Sandnessjeen aD0NNLAND.. Solgt 1986 til PIR M n h a v (Geir Emilsen), Stavsengi Sandnessjeen og omdøpt 3.1987 til -DØNNHAV. N-132-LN aM. M R S T A D * N-72-W rOLE OSKARm 56,27 m, 741 brt, s a . LFXC, 2250 22.72 m, 95 brt, tre, LKJG. 545 bhk bhk Normo motor. Bygd 1977 ved Nbcedes Benz motor fra 1981. Bygd Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted NS, 1.1982 ved Rana Mifabrikk Als, Harstad (27) for Magnus Ytterstad, Hemnesberget (428) for PIR Ole OsMingen/HTsad_ overtatt 1986 av d-& Fredri*). Gravermark/ WS N S Magnus Ytterstad (Magnus Svolvær. Solgt 1986 til John Edvard Johnsen, StraumsjdSortland og Ytterstad), LBdingenlHarstad. omdept 2.1987 til -VIKANØY* og N-245-V ULILL-ANITAD registrert som N-211-W. 1730 m, 26 brt. tre, LDQM. 230 bhk Scania motor fra 1973. Bygd 1938 i Rognan som -MAGNHILD. for Nils N-380-W aROHOLMENn Flåten, Rystad/Svoivær (N-40BE). 17.89 m, 36 brt. tre, LNAD, 300 bhk Overtatt 11.1952 av Nils & Martin GM motor fra 1979. Bygd 1957 ved Flaaten. Rystad. Omdept 3.1954 til Harald 8 Claus Bakken. Rognan for -LILL-ANITA=. Overtatt 8.1980 av Sten 8 Svend Stensen, Ballstad Manus Flaaten, Rystad. E3estadlSvol- (N-127-BS). Overtatt 3.1964 av Henvær. Sdgt 1986 til Odd Olsen, Stok- rik og Svend Stensen. Ballstad. OvermarknesJSvolvær og registrert som tatt 2.1967 av Henrik Stensen, Ballstad. Overtatt 1986 av PIR Roholmen N-245-H. (Ulf Stensen), GravdaVSvolvær. $ 55.13 m. 192 M. stal. JW~E.550 bhk Alpha motor fra 1975. Bygd 2 1958 ved Serstrandens Skipsbyggeri AIL, Vestnes (3) som BORDA ANES^^ for Bordanes Havfiske (Syvert Blindheim), Alesund. Solgt 1971 til jørgen Myrbe PIR, VikaniMolde og omdøpt ~Vikavaag -. Forlenget 1979. Solgt 1987 til PIR Gossingen (Halvdan Falkhytten), AukraiMolde og omdrapt -GOSSINGEN. og registrert som M-44-AK. K 6 hnhe4rn AIS i Wley har ovcrtat I.Bemme@uIt.. F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 413 u N-171-V aVESTFJOR* 2134 m. 84 M ,d,LDUX, 328 bhk Volvo Penta motor fra 1982. Bygd 1965 ved Langsten Slip & BWygge ri. Sdgt 12.1978 til Ame L i l W e i n , DigemiulenlSvolvær. Overlatt 1987 av PIR Vestfjor (Ame G. LilWstein). DigemiulenlSvohraer. NT-V aARTHUR BERGE* 19,37 m, 56 brt, tre, UNC. 375 bhk Mercedes Benz motor. Bygd 1982 ved Ole Olsen & Co's Biitbyggeri. Rognan for PIR Jann A. V&m. W W Namsos. Solgt 1987 til KIS N S R i Ramte (w L p ) . Namsos og -t til =RITA RENATE= og registrert som N-26-AH. I M- asTØBAKK* 18.58 m, 79 brt, &l. WW, 328 bhk Vohro Penta motor. Bygd 1981 ved J.R. Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes Januar 1987: F3-V *BRITT-ANi'iA* 24.05 m. 99 M.&i. LELS. 440 bhk Kelwin niotor. ~ y g di 1976. ved LiaMek. Verksted NS. Hiimvaag (1) for Petter ~ageti&m. &rværMammerfest (F-197-HV). Solgt 3.1984 til PIR Jens Stensen. Kibergl Hammerfest. Overtatt 1987 av Jens Siemen, KibergNarde. v V-ed NS, Revsrtes. &n =BREIVIK JUNIOR. for PIR Kr. Breivik & Askjeil Breivik, Myklebost/Molde (M-61-W). Solgt 1983 til PIR Jostein smakk, Gocbyfkesund og omdept aST08AKK.. Overtatt 1986 av PIR Jostein Stabakk N S (Jostein Stebakk NS), God0ylAiesund. H-26-FE aGULLAKS* 26.50 m. 148 btt. stiil, LNCR, 800 bhk Minlees motor. Bygd 1977 ved Herd & Mackenzie Ltd, Buckie som =GREEN FIELD. for V i o r & William Chambers, Annalong, Nord-Irland. Solgt 4.1984 til PIR Otto Gullaksen, FedjeiBergen og orndapt sGULLAKS,. Solgt 1986 til KIS Nesseljord NS (Olav Pollen), AlversuntilBergen. VA-26-F aFOSNABUENn 23,01 m, 63 brt, tre, LAYR, 495 bhk Caterpillar motor fra 1979. By@ 1960 ved Vaagland atbyggeri NL, vagland for Rafaei Sjiholm, VikanlMolde. Solgt 1971 til Ingvar Ramsey PIR, Hendd Kristiansund (M-74-AV). Solgt 10.1975 til Tor S. Gjertsen, Kvellandstrandl Flekkefjord. Solgt 1986 til Nils Bjmnes, Egersundlflekkefjord og ornd0pt 1.l987 til =MIDTBANK. omregistrert til R-59-ES og omm& til 69 brt 414 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 T-438-T a W E I* 15.50 m, 33 brt. tre, W ,270 bhk Vdvo Penta motor fra 1970 bhk Voivo Penta motor fra 1970. Bygd 1940 i Ldallstrand for Halfdan Johansen, HenriksviMm. Overtatt 1.1983 av Hermod M. Johansen. Ersfjordbotnrrmmsa. Sdgt 1987 til Inge A. Fredriksen, HenningsværTTmmse og omdapt aR0DHOLMENn og registrert som N-1&V. bhk N mot&. 4.19% ved N S E i k Skisri, Uskedaten (38)som a ~ ~ ~ ) ~ RforØPIR Y æ Valdemy (Mads Bjemerem og Terje Knudsen), ~aldemylhsund(M-7-G). Solgt 10.1979 til PIR oddvni Longva, L o n g v a l h n d og omdept 1.l980 til =LONGVABAKK. (M-56-H). Overtait 3.1980 av Oddvin Longva, Longvd h u n d . Forlenget 1981 ved Feerstrand Verft N S med 8 m. Solgt 11-1985 til PIR Triilbas (Tore R 4 Fo~navAgog til -TRALBAS. Overtatt 6.1986 av N S Tdlbas (Tore Refmy), Fosnav&. Solgt 1987 til WS N S NorHavfiske (NS No&y Havfiske v/Leiv M. Rogne), ~ o n g v a / b u n dog orndapt -NORD Ø Y Tw ~ renistrett ~ som M-59-H. w)), w V M *Dam har t;L(t nytt ng. n. vA-gpFsemrd#.kina. H-##B aB0MMELGUTTn 33.53 m, 298 brt, d, LLBC, 690 bhk CaHesen motor. Bygd 7.1982 ved Hans&EYiarNordhreitsskipsbyggeri, Nordhrei$rend (73) for PIR Banmeiguti (Bjarte Madsen), RubbesEab nesetRlaugesund. Solgt 1987 til K B Aarsheim AIS (P.E. Aarsheim), Arshe#nlMgley og omdept -AARSHEIM SENIOR= og registrert som SF-. R174 aRADARn 27.03 m, 103 brt, tre, UO(W, 560 bhk Caterpillar motor fra 1974. Bygd 1952 ved Vaagland BBtbyggenAR, VBgland som -VIDGRUNNæ for PIR Bradrene Dragsnes (J= Dragsnes). Trondheim (ST-12-NF). Sdgt 1969 til Knut P. Kvalsund PIR. Nerlandseyl h n d og omdrapt *NYLON*. Solgt 5.1983 til PIR Leif Godtftedsen, RB VæVHaugssund. Solgt 1987 ti1 PIR - -m--berg). til R-707-K. og omregistrert berget for PIR Martinius Johnsen, Stmm@mVStokmarloies. Solgt 1987 til PIR Heggey Junior (Jan Arve Hegtil aHEGG0YJUNIORsom SF-210-A. Reinalsvolvær. H.7-TN aTRi€NABANKENn IY210-B0 aViKAN0Yn 19.32 m. 45 brt, tre, LCPD, 325 bhk Caterpillar motor fra 1964. Bygd 1951 ved Kgre Sund BBtbyggen, Hemnes- w). v6stnes for Ansgar Jasgersen PIR, (NT-67-LA). Solgt 1969 til Ame Cauritz Bendikren, ReindSdvær. Oireitatt 1.1987 av og omdept og registrert N-3-L aSOLVÆRSKJÆRn 24,89 m, 99 brt, tre, LETN, 440 bhk Keivin motor. Bygd 3.1977 ved J.R. Aas Skipsbyggen NS, Vestnes (107) for PIR Solværskjær (Kristian Karoliuscenn), Slenesetlsandnessjm. Solgt 1987 til John P e t t e t ~Salhus, ~. Brmmysund og registrert som N-310-BR. N-7-ME aMEL0WÆRn 59,89 m, 1197 brt, sa,LFMR, 3400 bhk MaK motor. Bygd 8. 1977 ved Smedvik Mek. Verksted NS, TjiwvBg (58) for WS N S Melayvaer (Odd Torfissen), H .Sdgt 1987 til Johan Thevik & Sanner NS, HellandsjaWTrondheim og omdept til *THEVIK* og registrert som ST-1-HE. N-226-MS aTR0NDERGUTn 21,24 m. 63 bit. tre, JXGB. 330 bhk Volvo Penta motor fra 1981. Bygd 1959 ved J.R. Aas &itbyggeri NS, 25.09 m, 78 brt. tre, LAYH, 421 bhk Caterpillar motor fra 1973. Bygd 1956 vedLSalthammers~tbyggeriAIS, Vestnes for Leif Holmen PIR, Trænal .Overtatt 1987 av PIR Trambanken (Stein Hoimen), Trænaisandnessjeen. aTORLAUGn 15,30 m, 26 M,tre, LFYD, 135 bhk caliesen W fra 1964. Bygd 1949 ved Lista Treskipbyggmi, Borhaug som -S0RØY= for Torvaid 8 Magnus Pedersen. Akrehamn. Omdoipt 1964 til -TORLAUG. .og oveitatt av Torvald Pedersen, Akrehamn 8R-46-K). Solgt 11.l978 til Jan Arthur Wiik. Akrehamn. Sdgt 3.1982 til Stein Vestb, Sandeid (R-12-V). Solgt 3.1984 til Dagfinn Berg. Akreharnn (R-151-K). Solgt 11.1984 til NS Handelsfinans. StavangerIKope~kog midl. reg. som fiskefartey. Solgt 1987 til Kad Hakon -, -fjord. VA* aHIDRABUENn 25.85 m. 137 brt, W,LAZW. 565 bhk Caterpilhr motor. Bygd 4.1976 ved S i iversen Mek. Verksted - Skipsbyggeri NS, Flekkeijord (37). skroget ved Bentsen & Smner Mek. V M , Ny-Hellesund (29) som -TONNYæ for Arnold S i w , Sirev&Egersund. (R-20-HA). Omcl8pt 1979 til * U L E TONNYæ. Solgt l980 til R a p r Birkeland, Hirasundl Field<elJord og *HIDRABUEN=. Overtatt 2.1982 av PIR Hirabu- -Flekkefjord. -(w-Sdgt - 1987-til PIR Hareld kkdenes (HNodenes), Lange~ - 0 g o m d e p t *RACON= og registrerisom V M . VA- #DAJAR* 17,81 m, 41 bri, tre. LGNZ, 325 bhk Caterpiliar motor fra 1983. Bygd 1966 ved Em. Moen & Swuis BBtbyggwi, Moen pr. R i for Leif N i Pm, FIekkenayKMmsnd. Solgt 1967 til Ame Aasvang PIR, Nodmjde. Solgt 12.1975 til Harald Nodenes, Langenesbygdan<rwtiansand. 1987 til Andor Simbnsen. Farsund og registrert s ~ VA-90-FS. m - Abonner på co -a- "iung F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 415 Lavong AlmarAndemmogFrodcAb sen, Lavong, har f&i midlertidig tillateise til A etaMere og drive anlegg for oppdrett av asters, Mdskjell og haneskjell, maks 1000 m. bqe@ekk. Selskap under stifteise v/Borre Kvitberg, Tmmdaien, fAr erverve eiendomsreiten til omsakte m/s *Nyg&xi Viking., forutsatt at han blir eneaksjonar. Brannaysund *, John PeMemen, Bnanneysund, sammen med Jan B j m Pettersen,ervewe eiendomsretten ti! merkeregisteret, med 75% til ferstenevrtte, og 25% til sistnevnte. - - - #Sundskjær* «NygBrd Viking» - Skarsvåg «Orkan» Gelr Pcderien, Gwemmk, fAr, sammen med Fmn Nilsen, erverve eiendomsretien til m s0kte *Orkan-, med 112 part hver av parthaverne. ' Slgvald Fjordgard, e r , sammen med Trond Bemtsen, erverve eiendomsretten til omsekte m/s aSundslqæræ, med 51% pA sistnemte og 49% til brsmvnte. ~Scalloper* hiiot WaS-m, FoMavag, ar, sammen med Ronny W@holrn. eiendommtten til omsekt m/s Scalloper. med 112 part p4 hver av partshaveme. - - - - Tromss #Gold Dollar» Dagiinn Alisey, Bulandet, f4r, sammen med Einar M. Hillersey, erverve eiendomsretten til omsalcte *Gold Ddlaræ, med 112 part pA hver av paraiaveme. T-FrnogKiekanlegg NS, Tromse, fAr erverve eiendomsretten til omceM nybygg pA 1200 BT 51,45 meter lengste lengde i merkeregiisteret, med selskapet som eneeier. Alf Steiner Thomassen, Skamvdg, sammen med Magne A. Thomassen og Arthur Thomassen, erverve -en til nybygg p4 110 BRT. og 19,8 meter lengste lengde i merkere gisteret, med 113 part p& hver av patthaveme. *, Rubbestadneset Bjarte Madsen, Rubbestad- neset, f&r. sammen med Tom Harry Urang, UratpvAg. erverve eiendomsretten til nybygg wppgiii BRT. og 42 meter iengste lengde i merkereg-wteret, med 1M part pi3 hver av parthaverne. Napp PmtmM v/tmmd LH. Jakobsen, Napp, sammen med JPrran J. Jakobsen, ewerve eiendomsretten til nybygg p4 300 GT(1969). 27,4 meter lengcte lengde i merkeregisteret, med 51% pi3 fwstemvnte og 49% til skinevnte. *, r 86. ÅRGANG pnnnnm~ I 1. Norsk Fikaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig og samlet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrører fartøyet. seilasen og fisket. Aktuelle data blir hvert ar ajourført for Almanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under. 2. De årlige utgaver av <<NorskFiskaralmanakk.. anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefarteyer over 3-40 fot. Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3. Oppiegg og utstyr er sterkt effektivisert. i Almanakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige fiskefelter. De ajourførte sjøveisregler komplett og i kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350. «Norsk Fiskaralmanakk* utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1988 er 86. årgangi ubmtt rekkefdge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fås ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger: A.S NORDANGER FORLAG POSTBOKS 731, 5001 BERGEN - TELEFON (05) 311 311 I L I Annonsebestillinger morras nå for 1988-utgaven. Brimertanker og -siloer har blitt et begrep innen flere bruksorndder. Kvamsey Industri A/S produserer n4 et tanksystem som medsin store fleksibelitet kan benyitedutbygges til flere formal og4 innenfor oppdrettsnæringen. DATA: Diameter: 3 - 15 m. Heyde: Tankene er oppbygget av element som monteres sammen i aringer* med hayde 1 -1,5 og 2 m. Elementene er beregnet for sammenmontering i heyder inntil 10 m. Tankene kan isoleres. UTSTYR: Kuletopp/bunn - leveres til alle dimensjoner (krumming, r = 5.5 m). og konisk topptbunn -4S0, traktformet. Toppene kan produseres med skyveluker. Luker/gjennomfsringer i sideseksjonene monteres etter enske. MONTERING: Tankene kan monteres pa stativ, betongfundament eller legges i sandseng. Enkel montering uten stillas eller stiger. Monteringsjekkerutlhes. Tankene tv. er sammensatt av vart fleksible tanksystem. Nedenfor vises noen muligheter med Brimer tanksystem. b HALL OG TANK' Elementene kan eksempelvis brukes bade som hall og tank! Ved senere utviding kan elementene i hallen monteres sammen til nye og sterre tanker. TOPP O-G-BUNN' Tankene kan forsynes med topp- og bunnelement - konisk (45') eller kuleformet (krumming. r=5.5 m). Gjennomferinger og luker lages etter enske. (T.v., skyveluker i kuletopp). Opplysninger om flere bruksomrider og detaljer f k ved henvendelse til: KVAMSØY INDUSTRI A l s - TLF.: 6087 KVAMSØY (070) 29 580 TELEFAX (070) 29 580 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 417 I Forskrift om endring av forskrift om reguIering av fisket etter makrell i EF-sonen vest av 4" v.1. i 1987. 1.000h1+30%av*a +15%am 5%- KWen for m , *a *I fra 0-10.000hl aa10.000- 12.000 hl over 12.000 hl. , , det enkelte fattey ftemkommer ved h multiplisere h- Potal<votenmedsummenavbasiskvotene. w teF har den 22. juni 1987 med i 94 i Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om salhrannsfiske m.v..bestemt: - i I I rorsluift av 23.12.86 an regulergig av fisket etler EF-sonen vest av 4' v.1. i 1987. gj6res felgende endring: maker bavnforagBpBfeltet - i *Fkkeridirekteren kan stoppe fisket i besiemie nidsnrm og kan gi nærmere forskrift om gjennomfaing og idfyllhg av d m forskrifl.* Il Denne forskrift trer i kr& straks. Eiter dette har forskdien fwgende ordlyd: Forskrift om regulering av fisket etter makrell i EF-sonen vest av 4" v.1. i 1987. F i p a r i e m e n t e t har den 23.12.1986. med hjemmel i $§ 4 og 5 i Iw av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v., og 6 og 8 I lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltakelsen i fisk%, jfr. kgl.res. av 5. desember 1986 nr. 15. fastsatt felgende forskrift: §1 Det er forbudt for norske ke makrell i EF-sonen iats og Vild. Vile, Vilf og Vilh. enkelte fartey mh melde fra til Norges Makdleg, KristiansandellerFeitsildfiskemesSelgslaa.Alesundn8udet~ over 70 fd sW&e lengde h b- Q5 Detenkeltefsiteyskvotekanikkeoverfae9tiIannetfarrey.men mbfiskesogleveresavdetfaiteysomertadeltkvoten.Deter ikke tillatt A benyUe leid W. §6 Fartnyimbm bjldelt i medhold av Q 3 oppheves 15. november. Etier demnr dato kan FIskeMrekteren faasate turkvoter og Ingen kan delta i fisket etter 15. november utem A væm p& meldt til vedkommende salgslag og ha tillatelse fra Fiskendirek& ren. Fiskeridirekkwen kan stoppe fisket n8r totalkvoten er beregnet -et. 58 FiikirianddasnIrann*rwmibeaanteiidamogw ginaennerefmiwWtomg/emankringuguliDngavdmne~siuift. Via (nord for W N ) 9 . . v Uten hinder av hiwdet i g lkan nnpMaW fra og med 1.januar kl. m fiske inntil 22.000 1#n makrell W i a m s m i ~ n e v n t i ~ 1 . FarieysanskaldeltamBvam,p8meldtoINorgesMalaeloae, . . KnsbansandellerFeitsi#fiskemesSalgslag.Alesud, imentirsdag 30. desembef 1986 kl. 1200. i medhdd av denne sbafies i sanavar med g53 i b v a v 3 . juni l983 nr. 40 om sallvemsfiske m.v. § 10 Denne fiorsbiff ber i krafi 1. jamiar 1987. Samtaig oppheve9 ~forskiftav8.oktober1986anregulemg av m m a M i EF-sonen nord for P n-k. og i EFsawn vest av 4' v.1. i 1986. 53 F ~ I # d e l e s f a t t # w w i m e n f w ~ m e d ~ de baswwec 418 F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 Dkse fattq m& ha deltatt i fisket utenfor grunnlinjene &&er I1MdSjBSid. makrell i Nordsjeen eller makrell nord for 62'n.k. Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjaen og innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Klovningen - Lindesnes i 1987. FUkeridepaitementet har den 22. juni 1987 bestemt: I I forskriff fasisatt ved kgl.res. 19.12.86 om regulering av iisket etter sild i Nordsjaen og innenfor grunnlinjene pA k y s t s t r e l a i i Kbvrongen - Lindesnes i 1987. gjares felgende endring: 53skal tyde: Uten hinder av forbudet i 5 1 kan farby under M fot sterste lengde Tiske inntil 5000 hl nwdsjasild utenfor grunnlinjam. eller 1986. fordeler det totaiekvantum melkm de p8meklte fartny etter samme fwdeingsneldcel som under punM a). men c& at ingen fartiy mellom 70 og 90 fot tildekw stare kvoteennnoekonsespnsplikogfaitey. Fordissenyttesfaktisklastekapasitetsomg~mlagfarutregning av farbyhaene. C) & b r e med hduMi&llate(se til & drive fiske med &&l av 28. apra 1978. fiske inntii 3000 mn. Det kan fiskes inntil 1000 hl pr. tur. Flskeridimkterenkanstoppefisketn8vkvo2eneidemieparagraf er beregnet oppfisket §3 Uten hinder av forkidet i 6 1 kaste ledd kan fartey under M fot st5rste lengde fiske innil 5000 hl nordsjesild utenfor grumiIYi'lene. Q4 Il Denne forskrift trer i krait straks. Etter endringen har forskriften denne ordlyd: Forskrift om regulering av fisket etter ag innenfor grunnlinm på kyststrekningen Klovningen Lindesnes i 1987. sikt i Nord$- i 1985 -F - I rnedhoki av kw av 3. juni 1983 nr. 40 om saiivannsiislte m.v. B 4. 5 og 9 og b v av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelcen i fisket 6 jfr. g,er det ved kg1.m. 19.12.86 fastsatt fagende forskrift: Av det samlede norske fisket i 1987 kan et kvantum m MI M fastsatt av Fiskeridirektkeren, og som ikke d overstige 65.000 tonn fiskes i EF-sonen. A l fangst fra EF-conen skal kwem til konsun.RingnotfartBykanlainniil1/3av~.og~ re kan ta Ml 1/3av gruppekvoten p& 3000 tonn i EF-sonen. .* F W m d m W m kan stappe-isket i EF-sonen n& kvantumet ifwstledderbemgmtoppfisket. 55 Fartey nevnt i 2 og 3 kan ikke fiske mnenfor 12 n.m. fra gnmnlicijene pB strelamigen melkm 6tKWn.k.. Fartey som deStar i fisket etter sild utenfor grunnlinjene kan ikke deita i iisket innenfor grunnlinjene. Det ei foikidt for norske fatiq & fiske sild utenfor g r u m l i i ICES statWdcomrhde IVa og IVb samt et om* i ICEs Illa avgrenset i ast av en rett linje mellom Lindasnes fyr og Han*nwn fyr. Videre er det forbudt A fiske etter sild innenfor grunnlinjene pA kysWmkningen fra Klovningen (61a564i.br.til ) Lindesnes. Il Havfiske $2 Kwter Uten hinder av forbudet i 5 1 forste ledd kan: a) konsesjonspliknge ringnotfarm fiske inntil 204.500 tonn. Farbyene tildeles farteykvoter innenfor totalkvantumet med felgende basiskvoter: l .000 hl + 40%av -eten +20%an au u +lo%-- aa Um 5%- 0- 4.000hl 4.000 - 6.000hl 6.000- 10.000hl wer 10.000 hl. fra a aw a- Kvoten for det enkelte fram fremkommer ved A multiplisere besiskvoten for f-et med den faktoren en f& ved & d i re gruppeboten med summen av basiskvotene. b) ringmellom 70 og 90 fot si6rste lengde iiske inntil 7000 tonn. Ringnoffartray mellom 70 og 90 fol kan ikke delta uten tillatelse fra iiskeridimkmen. §7 enkelte kvote etter 2 og 3. kan ikke werfmes til annet fartey, men m& fiskes og leveres av det farby som er tildelt M. ~~t er ikke tillatt a benytte leid w. 38 Refordeling For farby nevnt i g 2 som ikke har startet fisket innen 1. oktober oppheves fartqkwtene og refordeles de deltagende farb y ved 5 &e deres farbykvoter. Kvotene i 5 2 oppheves 15. november kl. 2400. Det bereg* de restkvantum av den disponible norske kvote kan fra 17. november kl. 0000 fiskes av fartiay som har deliati i fisket utenfor grunnlinjerre. Farby nevnt i § 3 kan likevel ikke overskride sin maksimaie inrote 5000 hl. Fiskaridirekt0ren kan fastsette turkvoter. FiskecidimWmn kan fastsette utseilingsstopp. ingem kan delta i fisket pA restkvoten uten p& f o M d ha meldt utseiling til salgslaget. ~ Ill K e -t Q9 Uten hensyn til forbudet i g 1 amet ledd kan fartiay under 90 tot stuste lengde fiske inntil 7000 tonn til konsum. F.G. nr, 14/15, uke 32. 1987 419 § 10 Nolfiske Fartay som skal fiske med not m& være egnei til og uistyrt for clld fiske. § 19 Fiskeridirekteren kan gi nærmere forskrift om gjennomfwing og kontroll av denne forskriften, herunder regler om kontroll og prevetakning av fangstene. Havedsmannen for bruket mA St8 p& blad B i fiskarmantallet og eie eller være medeier i bruket. Han mA ikke eie eller være medeier i annet bruk som deltar i dette iisket. Fskeridirektaen kan i sæfiige tilfelle dispensere fra kravet til eierfomoldiannetledd. § 11 Alle skkhqster skal %settes. Noregs Sildesalslag kan d re fra dette m. i § 12 Fderidirekbren kan etter s&nad gi tillatelse til oppmaling av heie eHer deler av fangsten dersom silden av k v a l i i e grunner ikke kan anvendes til konsum eller agn. $20 F i r t e m e n t e t kan endre denne forskrift. § 21 Forseltel'g eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes etter bestemelsene i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsikke m.v. § 54 og lov av 16. juni 1972 nr. 57 m regulering av debgekm i fisket 5 11. § 22 Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1987 og gjelder til og med 31. desember 1987. § 13 Lhatt kvantum som er stene enn det b n i k e M w har adgang til & iiske kan &t85 vederlagsfritt til andre deltakende kuklfartey p& feltet som er utrustet for dette fisket. 5 14 AgnfLPke UtenhensyniHfoibu8etigl emietledbkandettitegetforkuk av agn fiskes med 2 faststaende gam med samlet lengde pd blad A eller B i Wannanntallet, og bare fra M e f i m g i i farby. § 15 Forskrift om regulering av fisket etter sild vest av 4' v.1. i 1987. I medhold av @ 4 og 5 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om .sailvannsfiske m.v. og 6 i lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket er det ved kgl. res. av 19. juni 1987 fastsati falgende forskrift. FriWsliske Uten hensyn til forbudet i 5 1 annet ledd kan det drives ikke etter sild til konsum til egen husstand med ett gam p& inntil 30 m og med hhdmm (hekling). 91 Det er forbudt B fiske sild i EF-sonen vest av 4' v.1. § 16 unsetMng av sild fisket i medhoid av Konsesjonspliktige ringnotfarby som er pheldt og ved loddtrekning gitt adgang til B delta, kan uten hinder av foitxrdet i g 1 fiske inntil 4500 tonn sild til konsum i EF-sonen vest av 4' v.1. og nord for 56'30' n.b. Kvoten for de deltagende farby er 1500 hl. 92 tinatt. IV Generek bestemmelser 15 og eller 16 er ikke §3 Fiskeridirektøren kan stoppe fisket n l r totalkvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektraren kan etter soknad i særlige tilfeller gi tillatelse til oppmaling av hele eller deler av fangster fisket i omrAdet nevnt i g 1 n8r de av kvalitetsmessige grunner ikke kan leveres til konsum. Saknad om tillatelse til oppmaling sendes gjennom vedkommende salgslag. § 17 nskei Bgnes 2. januar 1987. 5 18 -*-sadm 2.0 stik at 1 lam Ved er aacieiaa#irevregietmed2~helsildp4~Ved er anregmigsfaldwen 9.0 slik at 1 Imns#smg,bCavmgnetmed91#nhelsildpB~. V e d p t o W q m r n r h e l . ~ ~ e r ~ 1 * § 5 ~ l i a n h e L s a l e t s a d b l n a v m g n e t m e d 1 g a n ~ a i l d p B Fartgr som vil delta m4 ha meldt seg til Fikeridirekb v ren. Har mer enn 32 f a r m meldt seg. kan Fiskeridirekb tYIPEwaen, V e d p K k U a j m r I r ' a k l c s p p r S ~ a i l d s t ~ren foreta utvelgelse ved loddtrekning. i e n I , 2 s k a b 1 i r # l n h p 8 s k i l i l p p e t ~ s Y d b l i r ~ m e d Fartray som skal delta m& ha meldt utseiling til feilet til Noregs Sildesalslag i Haugesund innen 14 dager eiter m hel pP farPiiykviaen C r m n e n a W a l e ~ p m a J d H d u s i i r e ~ ~ i l aatefisketillatelse er meddeil farby for at tillatelsen ikke U&tapt. --b-. C e u a h g a v b i p p o d u # m B ~ r r v ~ §6 hf-ll-hQg-saerrsldpO-FUkeridirektBren kan fastsette regler for gjemmfaringen Wblpoaikt-idemeparagab=@-'4=.W ir o P i f s a n 8 r ~ f I a ~ r n r ~ . av fisket. 420 F.G. nr. iui~, uke 1987 § 7 Fisket &nes 1 . juli 1987 kl. 00.00. §8 Uaktsom eller forsettelig overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til g 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om salhrannsfiske m.v. § 9 Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder t.0.m. 31 .l 2.87. Samtidig oppheves forskrift av 21. desember 1986 om regulering av fisket etter sild vest av 4' v.1. i 1987. Forskrift om regulering av fisket etter mussa i 1987. I medhold av $5 4 og 5 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. kgl. res. av 19. juni 1987 bestemt: $ 1 I de tidsrom og i de omraer som Fiskeridirekharen bestemmer kan det fiskes inntil 200.000 Skjepper mussa til konsum i omrddet w r for 62,ll n-br. § 2 Fikeridirekteren kan stanse fisket n& kvotenn i er beregnet oppfisket. 1 § 3 Kvoten i g 1 er forbeholdt de fartcayer som har adgang til & fiske brisling, jfr. kgl.res av 30. mars 1979. §4 Fiskeridepartementet bemyndiges til d endre denne forskrift. § 5 Det er forbudt d ta opp av sjeen, Idssette eller ornsette mussa som er under 12 cm og over 15 cm. Uten hinder av forbudet i første ledd, kan en i hver landing ha inntil 20% i vekt av sild under 12 cm og inntil 20% i vekt av sild over 15 cm, dog slik at summen ikke overstiger 20%. § 6 Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomfeiring og kontroll av disse forskriftene, herunder regler om kontroll og prmer av fangstene. § 7 Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i samsvar med § 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og 1 1 i lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltakelse i fisket. § 8 Denne forskrift trer i krafl straks og gjelder til og med 31.12.1987. Forskrift om tilskudd til drift av lineegnesenntraler 1987. I medhold av g 6, bokstav b, i Fiskeridepattementets forskriil av 29.1.1987 om Metiltak til fiskerinæringen for 1987 har Fiskeridepartementet 1. juli 1987 fastsatt f m de forskrift: 91 Fo&uiftens forn,&. Fonnslet med tilskudd til drift av lineegnesentraler er stimulere til Bkt effektivitet i lineegningen for d A a) opp oppnii Bkt driftstid for linefarbyene, b) bedre fartqenes totale drifisnkbnomi, c) opp& Bkt rekrultering og sysselsetting. §2 Spesieile vilkar. Tilskudd etter 1 kan gis ndr fdgende vilkb er oppfylt: a) farteyet er registrert i merkeregistemt for fiske- og fangsifartayer. jfr. lov av 5. desember 1917 om registre ring av fiskefarbyer, b) farbyets hmedsmann &t' oppfert p4 Mad B i fiskarmantaliet. Lineegnesentraler som skal fd tilskudd under ordningen m i være godkjent p& fothhd. Godkjenneise gis inntil utgangen av 1987. §3 m f t e l s e av /irmgnesentral. Oppretteise av lineegnesentral skal skje ved skriftlig avtale mellom anlegg og fartqer eller mellom fartmryer som Mir enige om d organisere felles egning. Av avtalen skal framg8 opplegg for organisering og drift av sentralen, prisbetingelser m.v. sammensetning av kontrollutvalg og hvem som skal være kontaktperson. Det er tiktmkkdig at to parter er med d danne en lineegnesentral. Partene kan i slike tilfeller best& aventen to farmer eller ett f m og ett anlegg i land. 9 4 Kontrollutvalg. Ved hver lineegnesentral skal det etableres et kontrollutvalg besthende av en representant for linefiskerne, en representant for egnerne og en representanifor fiskeoppkjeiperne der disse er avtalepart. Kontrollutvalget skal ha som oppgave d pdse at bestemmeisene om egnetilskudd overholdes, og at tilskuddskravet ifelge mzinedsrapporten er korrekt. Kontaktpersonen skal pAse at kontrollutvalget fdr utlevert denne forskriften blir kjent blant fiskerne. § 5 TiIskuWssatS. Tilskuddet utbetales eiter antall egnede angler. Det ytes tilskudd enten linene er egnet av fattayets egne mannskaper dier ved hjelp av l e i egnere. Det kan ikke gis tilskudd til egning foretatt om bord i fm.Detkan heller ikke gis tilskudd til mekanisert lineegning under denne F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 421 ordningen, heninder alle typer mekannisk egning som egnetrakt, landbacerte anlegg. autolineutstyr m.v. Tilskudd for 1987 er kr. 3.- pr. 100 angler og gis til lineegning i perioden 1.7.41.l2.1987. Tilskudd kan ikke beregnes til egning foretatt far avtalen er opprettet og sraknad er godkjent av fiskerisjefen. §6 -utbetaling av tiIskuW. Saknad om d komme inn under tilskuddsordningen sendes @ fastlagt skjema til fiskerisjefen i fylket. Skknad gis endelig godkjenningav et egnet behandlingsutvalg oppnevnt av fiskeristyret i vedkommende fylke. Behandlingsutvalget skal ha minst 2 medlemmer. F0igende skal være med i utvalget: 1 representant for fiskerisjefen 1 representant for fylkesfiskarlag Kopi av godkjennelsesdokumentene sendes Subsidiekon- J. 80187 (J. 60187 utghr) Forskrift om forbud mot fiske med torskettai eller snurrevad utenfor kysten av --Finnmark og i et område av Barentshavet. Fiskeridirekbrenn har den 25. juni 1987 med hjemmel i forskrift av 7.mai 1985 nr. 992 om tiitak for bevaring av ungfisk bestemt: 51 Det er forbudt d fiske med torsket& eller snurrevad i et utenfor 6 nautiske mil begrenset av rett linjer mellom felgende posisjoner: l. N 70047' E 30~16' troilen. 2. N 71'47' E 31°00' Utbetaling av tilskudd skjer manedsvis p& grunnlag av 3. N 71°30' E 30"OO' innsendte mhedsrapporter kontrolleri og attestert av kon- 4. N 7 ~ ~ 0 0 ' E 30000' troilutvalget. Til grunn for mhedsrapporier skal for hvert 5. N 72'00' E 33'00' fartq i i i oversikt over angler egnei ved sentralen. 6. N 70°43,5' E 33000' Krav om utbetaling av tilskudd skal sendes FiskeridireMo- 7. N 70'40' E 32"04,6' ratetSubsidiiontroIlen, postboks 185, 5002 Bergen. se- 8. N 70016.5' E 32'04.6' nest aninen utlpipet av-ettettaigende .mhed; For-sent inn- og videre langs grensen mot Sovjet til Grense Jakob&. komne krav Mir returnert sentralen uten at tilskuddet Mir utbetalt. Subsidiiontrollen foretar utbetaling til sentralen 52 ved kontaktpersonen som @ sin side foretar utbetaling Denne forskriflg trer i kraft straks. Samtidig oppheves til de enkelte hedsmennene. Fiskeridirekterens forskrift av 27. mai 1987 om forbud mot fiske med torsketrAI eller snurrevad utenfor kysten av Øst-Finnmark og i et omriide av Barentshavet. § 7 Konb.dl a) Fiskeridirekt0ren v/Subsdidiiontrollen kan foreta kontroll av at de i n w t t e avtaler og,organiseringen av J. 81/87 de enkelte lineegnesentraler l i i innenfor de forutset- (J. 116/87 utgar) etter ninger som er lagt til grunn for ordningen. utbetaling kan Subsidiekontrollen foreta mdwndig kon- Forskrift om forbud mot hasting av hanetroll. Riksrevisjonen kan foreta kontroll av alle sider ved skjell og minstemål for Haneskjell i NordNorge. ordningen. Alle bilag vedrerende ordningen skal oppbevares i minst tre pr og være lett tilgjengelig for kontroll. Fiskeridepartementet har den 29. juni i medhold av lov av b) Uriktige og feilaktige opplysninger kan fare til tap av 3. junni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 9 4 fastsatt retten til d motta lineegnnetilsudd og kan medfare straf- blgende forskrift: feansvar. 51 Annet- § 8 Tilskuddet regnes som skatepliktig inntekt. Den enkeite lineegnesentralen innberetter det belap som er utbetait til bAteierJhmedsmann til de respektive fylkesskattesjefer etter kalendedrets utgang. Fiskeridepartementet er klageinstans. jfr. forvaltningsloven av 10. februar 1987. Eventuelle klager sendes Subsidiekontrollen som fobreder klagen. 59 /kraiitredelseDenne forskrift trer i kraft l. juli 1987,og gjelder hele landet. 422 F.G. nr. 12, uke 32, 1987 Det er forbudt d drive hasting av haneskjell (Clamys islandica, og& kalt hesteskjell eller sagskjell) til konsum innenfor grunnlinjene i Nordland, Troms og Finnmark fyiker. § 2 Fikeridirektmen kan for enkelte feiter dispensere fra forbudet i § 1 i tidsperioden 1. august - 31. januar. §3 Det er i de nevnte fyiker forbudt A fange eller d beholde haneskjell som er mindre enn 65 mm maJt fra skallhengsel til motsatt skallkant. §4 Denne forskrift trer i kraft 1. augist 1987 og gjelder inntil videre. Vår t x L er klar u1 P+ d a Teksten fra Wiliett Printos 1100 kommer frem klar og tydelig hver gang Kontaktles merking med "hot-ink" på metall, kunststoff, glass, folie, polystyrenskum og andre problemoverflater. Enten du skal skrive enkel eller dobbel linje, tid og dato, strekkoder eller logo, så er teksten klar og tydelig hver gang. ( ( l 1 I I I Produksjon, salg og service får du av Wiiiett N S , Østensjaveien 29,066 1 Oslo 6. Tel: 02-655340 Fax: 02-65 93 63 VENNLIGST SEND MER INFORMASJON. ...................................................................................... Navn: ........................................... ..............*............m.............. Adr.: ......................................................................................... Postnr.: .............Sted: ............................................................. Firma: .? Frisk satsing på nye o~drettsarteri Øygarden Lagoon Management & Construction A/S i Bergen har investert 15 mill. kr. i oppdrettsanlegg for produksjon av settefisk. De utradisjonelle artene det satses p4 er torsk, piggvar, kveite og steinb i Victor Øiestad, som er en av lederne i firmaet, mener det er store muligheter for oppdrett av disse artene i Norge. LMC startet opp hesten 1986 med V i o r Beslad og Per Gunnar Kvenseth i spissen. Anlegget er fordelt pEi tre steder i Øygarden utenfor Bergen og omfatter et stamfiskanlegg, en poll for torskeoppdrett og Ljesnesvann der det blir produsert piggvaryngel. Oppdrett av torsk Victor @ i d har permisjon fra Havforskningsinstihittet for å deita i driften av LMC. Han har gjennom en Brrekke forsket på oppdrett av torsk og P r ni3 anledning til i3 preve ut forskningsresultatene ved kommersielt oppdrett av torskesmolt i anleggene til LMC. Torsken blir holdt i Kvernepollen, et vidstrakt basseng som kan romme ca. 2 mill. yngel. Storste dybde er 26 meter, adskillig dypere enn anlegg 0iestad tidligere har benyttet i sin forskning. Denne dybden kan være fordelaktig for overlevingen til torsken. Maneter har i mindre poller vist seg å u$jwe en stor fare for torskelarvene om v h n , men i Kvernepollen har den store dybden gjort det mulig for larvene å slippe unna manetangrepet. På grunn av starvansker regner man ikke med & ha mer enn ca. 0.5 mill. torskeyngel i pollen i Br. N8yaktig hvor mye fisk som er der vet man ikke far ved innsamlingen om hasten, det er derfor I i i usikkert hvor mye fbr som skal brukes. Men man er likevel ikke særlig redd for forurensning av bunnen. Torsken er trenet opp til å komme til fbringsstedet ved hjdp av et lydsignal. Den vil gjere seg klar til d hive seg over maten og f& derfor i seg maksimalt av den. Lite f&r vil gh tapt, ved at fisken er klar over at maten kommer. For bedre å kunne vite hvor mye fisk som til en hver tid befinner seg i pollen har LMC sakt NTNF om stdte til et prosjekt under tiitelen =Mengdeberegning av torskeyngel i poll.. Dressert torsk Mesteparten av torskeyngelen vil gå til intensivt oppdrett i mær, men en kan ogsa tenke seg at yngel kan brukes til ulike former for utsetting. Far Victor Øiestad begynte a jobbe for LMC, var han blant annet involvert i forskning på dressert torsk. Forskningen har vært vanskelig å følge opp i det kommersielle anlegget til LMC, men han har likevel klare ideer om hvordan slik oppdrett kan bli drevet i framtiden. Forsøkene som ble foretatt på Austevoll gikk ut på å trene torsk til å komme til fbringsstedet ved hjelp av lydsignal. Etter en tid ble fisken sluppet fri i sjøen, men med fortsatt fbringskontroll. Forseket viste seg å være svært vellykket, allerede etter få dager tok torsken opp igjen vanen med å komme til fbringsplassen ved å fdge lydsignal. Tor Cdberg og Victor Bkstad iiwpims mr fmsofmingsmaskhien. 424 F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 I -n a mieggei for oppdreU =Pbwmw. I I -rb-' - *Etter at de nedvendige juridiske spmmail er avklart, bar man kunne komme i gang med denne type produksjon kanskje allerede i begynnelsen av m r e n e , mener Bestad. Han kan tenke seg at flere brukere g&r sammen i et k-rativ for oppdrett av matfisk i et fjordomrpide eller en vik der de f& konsesjon til & drive. Området bar være tynt befolket, med mulighet for d opprette forbud mot alment fiske. Det finnes tallrike plasser i Norge for denne type oppdrett, mener Bestad. Piggvar I Ljesnesvann har LMC anlegg for oppdrett av piggvaryngel. Og& her er det investert mye kapital i f o r n av utstyr, og meningen er A automatisere driften s5 mye som mulig. Vannet som anlegget ligger i blir gjødslet og brukt som forkilde. En datastyrt sorteringsmaskin sorterer foret i tre størrelser, en prosess som pagAr dognet rundt. -Driften er helt avhengig av kontinuerlig foring ved hjelp av automasjon, sier Øiestad. I sin første levetid blir larvene holdt i svarte poser der de får jevn tilførsel av naturlig fanget føde. Ved 2 cm. lengde flyttes de over i kar for å tilvennes tønfbr. og når lengden har nådd 5 cm. er de klar for salg. Ved LMC regner man med B fA en pris pr. yngel på ca. 10,- kr. Spania vil være ett av de viktigste markedene for piggvaryngel. Her er det gode forhold fra naturens side for fisken, som d ha en vanntemperatur p& 1 5 2 0 grader. Fortsatt ligger det mange hindringer i veien far Norge kan bli produsent av matfisk. Øiestad kan fortelle om flere norske firmaer som har matfiskanlegg i Spania eller Frankrike, i ste- det for & leggge dem til Norge, noe mi stor grad har med markedssituaspnen å gjere. Norge har et relativt lite konsum av piggvar i forhold til Sor-Europa. Men han tviler ikke at man her i landet kan f& gode opp drettsforhoid, og tenkg da pil rnu!g@ tene for B utnvtte wilhrannet fra fremti&qe gasskrafberk, i tiliegg tii de varrne kilder som allerede finnes i Norge. X Et m& m& og& være & prwe A O anleggene billige nok. mener 0iestad, og legger til at ved LMC blir det jobbet med & utvikle utstyr for A bedre produksjonen. Bedriften Noige V i o r Øiestad meker seg et apparat som kan ta problemene innen næringen ved roten. -Myndighetene bor oppnevne en institusjon med hovedansvar for sykdomsforskning pA fisk. Det finnes middel mot de Reste sykdommer, men problemene m& b e s fBI de blir overfert til maifiskanleggene. Det er viktig & være pA Mensiven og hindre probiernene i & opp&, sier 0iestad. Han mener videre at Norge trenger eksportinntektene fra fiskeoppdreitet, og er ikke i tvil om at det ville Imne seg best for bedriften Norge & ha et apparat m kunne bidra til A inse problemene næringen strider med. Ingni" FK-TEAMET ENDA STENA KAN DU SOM FISKEOPPDRETTER BLI MEDLEM I FELLESKJØPET TRONDHEIM. PA VÅR RIKHOLDIGE STAND NR. U 21 UNDER AQUA NOR FAR DU NÆRMERE INFORMASJON OM MEDLEMSKAP. NB! NYHET: 8 I Felleskjøpet Trondheim F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 425 ' A-400 r-. w I Aktivests produkter er utviklet s~esieltmedsikte oå rasionell driit av sm~hanl&~. A8-155 Et åttekantet kar spesielt konstruert for starfforing. Karet har et lite fall mot avlspsristen. Det gir yngelen god be skyttelse mot sug. Opptil 30 000 yngel kan startfores i karet A200 - A300 - A400 Juniorutgaven i denne serien er egnet både til startforings- og vekstkar. Det har moderat fall mot avlspsristen og god arbeidsheyde. A300 og A400 er rene vekstkar. Utformingen gir gunstige strsmforhold og optimal plassutnyttelse. Yngelen kan fores helt fram til smoltifiseringsprosessen begynner. Aktivest leverer også rsr og rardeler til setiefiskanlegg. Kvalitet og h0g teknisk standard er Aktivests kjennemerke. ' @ AKTIVEST A.S ADR. N-6260 SKODJE - TLF. (071) 75 204 Eiskeindden v i l dyrke havet , - mellom er navnet p& et industrien i Myre i Veateiakn og en rekke nord-norskn fordmingsrniljuer. Arbeidet drhrerr i regi av da d s h ~ t Myre , Havbruk A(1 og m&& er bygge opp ei mdæw anlegg for i 0ksnes kommuoppdrett av marine Rdteerter i ne. Ankgget skal etter planen være i drift etter 1990. U MyreHavbtukM, blesiifteth0sten 1965. og best& av en rekke lokale aidusbibedrifter, i tillegg til Norges Rglisldag og Esso Norge Als, og har enandelskapitalpBtotatt1250OOo lawier. Som faglig leder er ansati cand.scient. Bente lwmlsen, vag getem, og o f f e m fi-ng av pmjekbt skal sikre at kunnskapen blir til nytte for hele FaproBjeldet er beregnet til 4 2050000kroner,menspi~et - menligne. - V i begymer relamivt fwSucog. men samodig er det nedvendig m e d e n v i s s ~ f o r B h a m e 4 Enrngennomdetteprosjektet. at oppdrett av torsk og kve it ei^ skale skal lainne bidra til A skape en mer stabil tiiiwrsei av d i fiskeslag ene til fiskeindustrien, og demied bre til ei mer stabiit marked for fersk MiSamarbeid tetdisk. - Man kan gjeme kalle det sier Tvenfaglig forskningsinnsats tar sikte en fomi for hjelp til -p, IIoste pBBI0seendelavproblemene.samt Faklc, som p& litt sikt h8per at o@ ~ e n d e l u a v k l e r t es6iskalkumieoppdretmvedMyre ~ 2#nnerkJlymtiloppdrettavmarine Havbmk. En annen tanke ved =Hvit-Fe-m ~ * r ~ o m Q o m lniiigsinsSltusjonei samtWdw. her. iangs . -og B g d e n s k ~ F o r s k w i g s # F kysten, ved 4 tiby=kmde stitutt i Tromse (FiFl), Forskiirgsstlf- pbber i en ny gren av oppdrettsnserin- Vi ligger allerede godt foran fm telsen ved UnivedteM i Tmns0 w". driffsplanen,som kalkulerte med utset- (FORUT) og Statens Veilediingstjeting av bmkeyn@ i 1988. Tam tom- neste for indusbien skal bidra med keyngel fra Seafarm i Bergen er be- eksperose. I tiHeggvii Nordlandsforsk- Y ~ u k s / o n stikogplaneneratdenskalsettes ning i Bode kreta en bedriftsekono- Torsk er den f i s k m som mest ut tii hesten, foitellef styremedlem i misk vurdering av fremiiclig oppdrelt naturlig peker seg ut som en aidueil Myre Hevkuk AR, AMd Fal* og avmarine&kwter.DessubnerF~ art for oppdrett Ettersom kkalieten blir Wg dette ettermbmtmker at man senere kommei k e m i Nordiand 7i i hveitaldueltlntensivtoppdrettavfor til A preve med viliyngel, for 4 sam prosjeldgnippen. eksempel torsk burde ha alle mulighe ter for A lykkes, d r dette utfereg i jobbe med. sier Falck, som er glad for den eksperasen som deltar i pro- ei milja m har prakosk erfaring i M e r i n g og foredling av iisk, kombinert med god markedskontakt. I tUlegg foredling av fisk kombinert med god markedskontakt. I tillegg vil 610MAR, en ny bedrift her pA stedet, for produksjonen av f8r til prosjektet, slik at utsiktene vare skulle vare de beste, avslutter en optimistisk styre medlem ved bedriften. Arve Falck. sa HStein Langeland F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 427 Q ~ BEWEKS'I ..et annerledes for Med BIOVEKST 17.30 PBr du et for som gir fisken maksimal tilvekst og lavt forforbruk, samtidig som forurensningen reduseres til et minimum. - ENERGIFORDELING BIOVEKST 17.30 inneholder alle de næringsstoffer fisken trenger i en lettfordeyelig form. Fettet er av topp kvalitet loddeolje med hayt innhold av omega-3 fettsyrer. Meget viktig for fisken ved lave vanntemperaturer og temperaturendringer. Proteinkvaliteten er meget god, mye LT-mel og blodmel gir rask vekst og god utnyttelse av proteinet. Husk det er forkostnadene pr. kg. produsert fisk som teller for det skonomiske resultat. VIL DU VITE MER OM BIOVEKST 17.30? RING OSS! Leveres i 6-9-12 mm pellets, og i sekker a125 kg, eller storsekk a1700 kg. ~ ~+f ~ p,. < *:* m - ~ - R ~ ~ + i ; + a. - 8430 Myre Tlf.: O 8 8 33 744 -Telefax: 088 33 049 4 i A 8 2 . iA I L &!h h 4 I 50 oppdrettarar på Sare Sunnmare samarbeider om kveiteyngelproduksjon - Ei ideell Imrysning for eit utkantdistrikt, seier fiskerirettleiar Inge Remsy i Sande og Vanylven om M e n dei som er interessert i starte kveiteoppdrett p& are-Sunnmare har organisert seg p&. I staden for at W satsar stort - og dermed tar stor risiko -, så har mange smainteressentar Fnrebls er omlag 50 aksjonærar fra 7 kommunar p3 Sere Sunnmere med i Nordvest Marin Senter NS. Dei aller fleste av desse er smbaksjonærar med interesse for kveiteoppdrett. Privat initiativ - Kommunane pb %re Sunnmøre kom for seint med på laks. Oppdrettarane i omrbdet msker å unngb nok0 liknande for nye artar, og har difor tait saka i eigne hender og starta dette private selskapet, seier fiskerirettleiar Inge Remøy som har vore rdQievar for omdrettarane. - I slike utkahtkommuner som Sande og Vanyiven representerer er det ellers naturlig at folk må gb saman for å f& til noko nytt. Storkapitalen viser dessverre liten interesse for oss, seier Remøy. planlegge eit kveiteyngelprog& saman om sjekt. - Vi trur at dette kan vere ein modell o g d for andre som snsker & preve seg p41 kveiteoppdrett, seier styreformann Kare Nupen i Nordvest Marin Senter AIS. skipa med ein aksjekapital p& omlag 500.000 kroner. Yngelproduksjon neste Ar? - Desse pengane skulle rekke til eii forprosjekt, og planen er å knytte til seg konsulenthjelp til dette arbeidet. Vidare vil vi utvide aksjekapitalen til hausten slik at vi kanskje kan få starte yngelproduksjon til neste L,seier K h Nupen som er siyrefomann i selskapet. - Alle dei omlag 50 interessentane i selskapet har sakt om konsesjon for kveiteoppdrett. Tanken er at senteret for yngelproduksjon både skal skaffe yngel til desse oppdrettarene, og tene som kompetansesenter, seier KAre Nupen som vedgår at det er eindel hinder å passere nbr det gjeld oppdrett av kveite. - Men ved å slå oss saman på denne måten eliminerer vi ein god del risiko. Utan samarbeid og privat initiativ er det i alle hove & godt i som sikkert at det ikkje blir noko kveiteoppdrett i vart område. Kveiteoppdrett er SA vanskeleg at vi rett og slett er n0ydde til i samarbeide, seier K& Nupen. E@ Svein Aam Samarbeid er best Det er omlag eit års tid sidan ideen om å starte eit prosjekt for kveiteyngelproduksjon i kommunane på Søre Sunnmøre dukka opp. Oppdrettarane ville ikkje sitte på sidelinja og sja på at utviklinga innan yngelproduksjonen gjekk sin gang. Dei ville sjølve vere med a framskunde kommersiell produksjon av kveiteyngel i distriktet. Eit arbeidsutval vart sett ned, og det konkluderte med at eit felles selskap for yngelproduksjon vil fare til dei raskaste resultata. Eit slikt selskap rår over større ressursar, og kan mellom anna knyte til seg ekstern ekspertise som det kan byggjast vidare pb lokalt. Aksjar vart si% lagt ut til sal, og no er Nordvest Marin Senter AIS offisielt Kveiteoppdrett i distrikta krev samarbeid, seier Inge Remey (tv.) og Kgre Nupen. F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 429 I -eid Japanutvider stetteordningen / proslektet vil videre legge v& p& seknader fra stme enheter innen næringen, det være seg nye eller alle rede planlagte opplegg. Man mener at stam enheter vil sth sierkgre nhr det gjelder d bearbeide et &pass mogfjemtmsrkeds0mJapaner. Tiltak som kan stille gode nok garantier om l e v e w a t vil Mi prioritert. Man er ogsd interesswt i styrke norske varers idenlitet p4 markedet. b8de n& det gjelder k v m og emballasje; Videre vil man prioritere tiltak der produldutvikung og lanserirrg av nye produkter &r senirait. Eksempler p& tikk som kan m m @Reberetoget; Markedsu-, representiuit- og fwhaiidlenitvelgelse,prod-iing, WomWidester og k v a i i i m pasning, sa@mat&ell og embaiiasje Norge9~cspo-- Prosjektet vil etter revispnen bedre hmegibistandiheleprosessenfra planleggi av produktet, via testing, emballasjeutvikling. m.m.. til den endeiiimaricedcfenngiJapan.Somfor WnQe Jeknader vil det bli lagt veki siv rettet mot markedene for fisk og fiskeprodukter i Japan skal n& utvides. De nye retningslinjene g&r ut p i at norske p&AuhrikleetnæItsamarbeidmed foredlere og eksporterer kan i&japanske forbindeiser. En forutsetning hjeip til d finansiere prosjekter er ai tiltaket blir ITHM med interesse innen bedriften i forbindelse og vilje til satsing og& fra japansk med produkter beregnet p4 det side. japanske markedet. Utvidelsen er i form av et tillegg til tidligere retningslinjer. Tillegget kan for eksempel dekke lønn til ansatte som er engasjert i utvikling eller tilpasning av produkter beregnet p& det japanske marked. Dette utgjw et bedre til- Det forelier pianer om A etablere bud til fiskerinæringen i arbeidet med en sl0yfe/mottaksstasjon for sei og d videreutvikle handelsforbindelsen sild pA S W i Nordland. for d sikre med Japan. Noe av form&et for revi- boseitingen. Bedriiten, som ventes h sjonen var d redusere h k e n av pm- sysselsette 13-14 personer, vil fa en sjektets midler til dekning av rene m e d p& 11 mill. kroner, (1986) reise- og oppholdsutgier. CBknader men man hAper pA 35 % tilskudd fra som har kommet inn til prosjektet har DU. vist ai en revisjon av retningslinjene Bortsett fra fiskdten er det fd var nedvendie. Prosjektet 8nsker at rp4 og mange det nye tillegget skal stimulere til &l flylter derfor fra s&M. Erfarininnsats d r det gjelder nyutvikling og ger fra en rekke andre tiisvarende tilpasning av produkter beregnet p4 steder, viser ai bedriftsetablenng har det japanske marked. Man vil gjm det lettere for den norske fiskeribransjen A oppnA varige handelsforbindelser med Japan. 430 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 Pajapansk~demonstrasjonerogsalgskampanier, smakspanel, messedelEagelse, seminamr og oppbing. Saknader om bedriftsinterne kostnader m& inkludere ,en beskrivelseav tiltaket, samt opplysninger om omfangei av b e d m planer for kontaktene med det japanske marked. m Ingun Myklebust gitt ringvirkninger, med tilflytning av nye sercvicebedriiter. Etter at fabrikken pA Ørnes ble nedlagt, har det til tider væri proble mer med B fd levert fangstene, og russiske fabrikkskip har derior tatt i mot store mengder. Som en ekstra senke for s n u m vad, sei-, sildneter og t&I planlegges et reparasjonsrom i 2 etg.. slik at Mtene kan W reparert bruket sitt. mens fangsten blir levert. SEL Fisk brakt i land i tiden 1/131/5 1987 i distriktene til blgende salgslag. Uke 1 1&24/5 Fskesort Tonn Uke 2 l alt Kvanta 1987 kukt til pr. 116 pr. 316 Fersk Frysing Salaig Henging H?ime Dyre- og Mel og 1986 1987 bkk fiskefor dje Tonn T m Tonn Tan Tonn T m Tonn Tonn Tonn Tonn 2Y316 Sksgerakfiskx ................. T& Skrei ................. Hyse ................. Sei ................... Biosme ............... Lange ................ Buange .............. Lyr ................... Hvitting ............... Lysing ................ Kveite ................ Bwmite ............. klspem ............ DN.iiyndrdsk ......... Sieinbit ............... Uer .................. Rognkjeks ............ Breiflabb .............. Makrelkterje .......... BNgde ............... Pigghi4 ............... Skate/roidce ........... Al .................... Akkar ................ Krabbe ............... Hwnmar .............. .... ,.....,... ................. Sjekreps Reke Ameta- .. IIqpelaridFH=ww= Torsk ................. Skrei ................. Hyse ................. Sei ................... Brosme ............... Lange ................ Bwnge .............. Lyr ................... Hvitong ............... Lysing ................ Kveite ................ wweite ............. Redspette ............ W.ffyndrefisk ......... Steinbit ............... Uer .................. Rognkjeks . . . . . . . . . . . . BreiRabb .............. Makrellsterje . . . . . . . . . . Brugde . . . . . . . . . . . . . . . v i a ............... Skatelrokke . . . . . . . . Al . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkar . . . . . . . . . . Krabbe . . . . . . . . . . . . . . . Hummer . . . . . . . . . . . . . . sj0kreps .............. Reke . . . . . . . . . . . . . . . . . Annet og uspesifisert . . . lalt .................. - - A - A - - - - - - 24 - 615 - 645 - 514 22 185 O 1 O 776 8743 91 251 26 3 99 1 3 54 110 1164 9296 50 108 10 112 45 68 1162 7562 12 29 2 112 45 3 3 3 O o 1 O O O 1 18 1 O - o 102 102 1 28 623 592 47 32 47 28 592 32 47 - 65 O 10 27 O O 1 559 218 290 68 12 8 63 7 O 147 816 o O 14 9 11 4 - 14345 - 13 9 11 2 - - O o 522 3 O 1 255 141 522 3 14262 o 1255 141 12268 27 - 1533 O - 104 - 2 200 38 79 7 -o - - -1 - - - - - - - - - - 1561 433 - - - - - - - - A - A - - A - - - - - - - F.G. nr. 14il5, uke 32, 1987 - A - 431 Fisk brakt i land i tiden 1il41/5 1987 i distriktene til felgende salgslag. Uke1 18-24K nskesort Tonn H Hordam Torsk ................. Skrei ................. l - l y ~ t................. Sei ................... BR>sme ............... Lange ................ Blknge .............. L y ................... t-lvwlg ............... Lysnig ................ Kveite ................ whmib ............. Redspette ............ Div. flyndrefisk ......... Steinbit ............... Uer .................. Fiognirieks ............ Breiffabb .............. Mekrellsterje .......... Brugde ............... PigghA ............... 2 - 142 1 1 1 8 - l alt Kvanta 1987 b d t i CI p. li6 p. 3115 Fersk Frysing Wng Henging Dyreog Mel og 1986 1987 fiskefor olje Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Uke2 25-3115 4 - - 117 1 2 1 - T 128 - 209 - 11 - 128 1970 45 52 6 28 25 1096 24 12 3 1023 8 1 3 - 6 1 - o -5 - 8 - - - 3 3 3 1 1 1 65 - - -8 - 65 - -3 22 - 195 - - - - - 73 24 12 1 3 - - - -1 -1 1 - - - 35 9 2498 24 24 - - 1470 1134 32 304 - 7920 8% - 560 - 5260 - 2905 - 1785 13410 2985 2039 150 39 2108 18456 2245 1590 266 20 488 1485 9620 35 70 90 7385 2105 1380 265 - - 70 1 - - - - - - - - - - - - - r.:::::::: Akkar ................ Krabbe ............... - - Reke ................. AMetogwDesifisert ... Humier .............. Sjekeps .............. laltpr.3115 ........... 155 l 131 s u m n m e a g ~ F r s J c ~ Torsk ................. 30 270 Skrei ................. klyse ................. 15 58 Sei ................... 255 110 90 400 Brosme ............... Lange ................ 80 280 Bl&hge .............. 75 150 L y ................... Hvitting ............... - Lysing ................ ................ ............. fwhpem ............ Kveite BLgkveite Div. ftyndreiisk ......... Steinbit ............... Uer .................. Rognkjeks ............ &eiRabb .............. MakrellsWje .......... Bnigde ............... pissha ............... Skatelrokke . . . . . . . . . . . Al . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkar . . . . . . . . . . . . . . . . Krabbe . . . . . . . . . . . . . . . Hummer . . . . . . . . . . . . . . sj0kreps .............. Reke ................. Annetoguspesifisert... 432 - - - 60 5 -- 15 380 5 - - 80 30 - 5 - o - - - - 5 11 5 90 12 6 1 375 10 6 1O - - - 710 315 - - 18 - 50 10 - - - 10 160 2180 525 1313 1174 - F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987 4 - 1450 65 495 17 - h 10 30 - - - 3 5 90 - 30 470 - 240 315 - - 5 5 - 10 - - 1 313 1144 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 45 - 40 5 - - - - 20 - - - fisk m i land i tiden 1/141/5 1987 i distrlimsne al telgeride salgslag. Uke 2 la2415 25-3115 Uke 1 nskesort Tom Sogrog-fisk- Torsk ................. Skei ................. Hyse ................. Sei ................... Brosme ............... Lange ................ BWnge .............. I - Lyr ................... Mvitting ............... Lysing ................ KWtB ................ ............. ............ Dk iiyldrefisk ......... Steinbit ............... Uer .................. RognlpekP ............ Breiffabb .............. Makrellsterje .......... &ugde ............... Kggh& ............... shie"rdd<e ........... Al .................... Aldter ................ Krabbe ............... Hummer .............. sw-ws Reke ................. Bwweib Redspette '71 ... 'laitp.2614 ........... kinetoguspesifisert l alt p. li6 p. 3115 1986 1987 Tom Tom Tonn Fersk K m 1987 kuld M Fy.hg Sabg i*nOg t b ' g Tom Tonn Tom 803 1O 23 - 1142 - 890 - 49 - 38 1 68 80 64 23 4 2 112 91 456 2191 1 729 1 758 30 280 5351 1 311 1 574 38 75 29 2661 251 - 1 1 3 1 - 21 - - 6 283 125 2 4 -1 3 1 28 - A 4 396 173 13 5 2 14 l 5 259 - 11 5 -l 9 4 83 21 - - 75 - - - 508 -9 - - - 9 4 83- 21 - - - - 201 8511 193 10300 53 3258 140 1143 2 - - 391 63 - - 5 l - 483 31 2182 1311 1565 38 11 391 - 16 - - - 63 - 5899 Tom Tonn - - - - - - - - - - Y* w W Tonn Tom - - - - - - A - - F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 433 Ilmlkdct fisk i lwkkkgs dkb.ikt I tidsli ln-3115 1987 etbr innkomne duttwdkr. Tonn dfiskww ( T i i hsk er anmgmt til rMdwkL Biproduldene ei Idre med i tabellene). Uke1 Uke2 l all K m 1987 kuM til 18-2415 25-3115 pr. l & pr. 3115 Fersk Frysing Salbing Henging Hmw- Dyre- og Mel og 1986 1987 OIdCfiskefwolje Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tom Tonn Tom Tonn Tom Tain nskesort nissonel-Fmmark' Torsk ................. skrei ................. Hyse ................. Sei ................... Brosme ............... Lange ................ BLglange .............. Lyr ................... Hvining ............... Lyshg ................ Kveite ................ BI&mite ............. Redspetie ............ DiV.nynd&w ......... Stekbil ............... .................. ............ Breiflabb .............. Uer .......... &ugde ............... Piggh& ............... 1183 477 17112 9959 - 322 - 7585 - 1616 - 379 322 21 34 152 2 29 3122 374 73 1 O 1992 1734 179 O 1 237 2 3 1734 18 35 94 O O 2 3 6 - - O 114 - 75 42 54 - - - o 34 - 16 8 5 - - O 379 - 42 514 - - O 232 o 133 616 76 O -O - - - 1 147 1 306 - -O o - 86 76 o o 1 1 O 132 310 - - - o O - - - - - - - - - 56 1 O - 76 - - - - F.:::::::::: - Akkar ................ Krebbe ............... Hunmer .............. Sjekeps .............. 7 ................. P . 811 297 1 - 1 3490 3194 . Torsk ................. skrei ................. Hyse ................. Sei ................... Brosme ............... Lange ................ BWange .............. Lyr ................... Hntong ............... Lysing Kveite ................ BMkveiie ............. Redspette ............ m.ltyldrefisk Steinbit ............... .m.............. 12 280 - 1580 272 363 2 2 o - 3 113 3 ...a..... Uer .................. Rogn(peks ............ &eiRabb .............. Makrellsterje .......... Brugde ............... Piggha . . . . . . . . . . . . . . . SkatalRokke . . . . . . . . . . Al .................... Akkar . . . . . . . . . . . . . . . . Krabbe . . . . . . . . . . . . . . . Hummer .............. SialoePS .............. 434 F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987 la? 995 111 o - - - - - - - 3 194 - - - - - - - - - = Ilandbrakt fldc i Norges RMidrbgs disirikt i tidem l i i 3 1 A ID87 etter Inniunnne siuWkr. Tonn rMkkvskt. T T i fisk er omregnet bil rAMv&. BbaWbm er ikke med i tebe#ene). Uke 1 Uke 2 l alt Kwnta 1987 kuM til Flskesort 1624/5 25-3115 p. ll(l p. 3115 1986 k& F m bklging 1987 Tonn Tonn Tom Tonn Tom Tom Tonn Tonn 860 46 1529 609 9352 3137 40641 6447 2747 36280 63 645 2827 6385 21 17330 136 13388 874 1258 21400 12500 4051 6267 1479 618 160 120 23396 17370 3719 6038 2345 601 140 117 1583 83 924 326 165 8 4 99 11571 1130 2572 2035 165 43 2 4 7631 5833 87 3661 1857 546 134 13 2448 10296 22 5 ql U* 00 fiskefor Tonn Tonn m Tonn -3T n m ~ ~ Torsk ................. Skei ................. Hys8 ................. Sei ................... Brosme ............... Lange ................ wibge .............. Lyr ................... .Hviaing ............... Lysng ................ Kveite ................ BUU<veite ............. Redspette ............ m.ftyndrefisk ......... !w&it ............... Uer .................. Rognlpeks ............ Brembb .............. Makrdlsterje .......... Brugde ............... pigghk ............... Skate/Rokke .......... Ai .................... Akkar ................ Krabbe ............... Hunmer .............. Sielmirw .............. Fieke: ................ Annetog uspesifisert ... Ialt .................. Rissone--Mordlands Torsk ................. Slmi ................. Hyse ................. Sei ................... Brasme ............... L a l p ................ R l i h g f 2 .............. Lyr ................... Hvitting ............... L y s y ................ ................ Biainreite ............. FWspetb ............ KVene DN.nyndrefisk ......... Steinbit ............... Uer .................. Rognkjeks ............ M a b b .............. Makrellsterje .......... Brugde ............... Fvggha ............... Skate/Rokke .......... Ai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkar . . . . . . . . . . . . . . . . Krabbe . . . . . . . . . . . . . . . Hummer .............. Sjekreps . . . . . . . . . . . . . . Reke . . . . . . . . . . . . . . . . . Annet og wpesifisert ... Ialt6 .................. 593 1 73 327 85 29 5 5 46 1649 480 9 102 229 66 n 2 O - - 3 114 O O 9 125 2 35 O 1 - o 8 53 5 O - - - 41 209 1620 30 94 1140 - 82 152 O 1 58 2591 19 17 o O - o - o 326 5423 55266 - 68 371 13 1 82 2194 lo 18 1 O - o - 66 217 11 1 16 1481 12 l O - - O 400 200 6562 63465 3280 8477 - 2 139 2 - 63 6B1 5 - - 198 546 19160 - , - 1 - - 29 - - 88 19879 - 29 4 O - - 674 13477 - 3 144 28 114 1O 128 O O 2 3 1 - - 1473 18 - 1 O O - 15 o 3 1o - - - - - - - - 429 1 1 994 2042 F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 - - - - - - 435 er omegnet - til dMve&t Bploduklcwie er ikke med i tabellene). Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1987 kuld til 1824/5 25-316 w. -l& W. 316 F m k Frysirig - - calbng- Henging - - Herme- Dyre- og Mei og 1986 1981 tikk fkkefotolie - - fiihriiket fisk Fnkesort - - 7B - Tr;endelag4 Torsk ................. Skrei ................. Hyse ................. sei ................... Brosme ............... Tonn T m Tan Tom Tom Tom Tonn Tonn Tomi Tonn Tom 37 45 7 n 1628 - 1779 - 602 121 - 632 405 19 - - 323 1905 4(]3 257 189 29 1O 2 136 58 18 9 16 4 318 2164 346 247 139 179 O 1187 281 - - 8 45 15 - w 9 3 l6 - O 1 116 O 104 O 29 26 O 121 l3k%nge .............. 20 18 Ly ................... -2 Hvitang ............... Lysing ................ Kveite ................ 1 o 12 1o 1o -O Blakwte ............. Redspe#e ............ o o 2 1 o Div. f)yndrefisk ......... o O O o !%inbit ............... O O 1 2 2 O o O Uer .................. 15 23 272 383 374 8 O Feognipeks ............ &eiAabb .............. 1 1 6 8 7 1 - - .......... BNgde ............... pissha ............... 22 73 72 -1 -1 -2 o 7 . : : : : : : : : : : Akkar ................ 2 Krabbe ............... Humrnei .............. O O O !wweRs .............. 20 2 5 56 51 31 Fieke :................ - 113 r01 144 Annetoguspesifisert ... 1415 2825 619 2093 Lange ................ 11 37 9 340 162 158 130 c- lalt .................. Pn'ssone9--= Torsk ................. Slaei ................. Hyse ................. Cei ................... Brosme ............... Laige ................ 583 300 6706 8 526 2340 348 M7 7 225 1113 7 699 620 6738 O O 3 w - - - 142 - - 84 - - 90 - 2 996 2369 628 51 64 469 1 551 3 3572 - 1 503 22 wange .............. Lyr ................... M n g ............... Lysing ................ Kwite ................ BLBkveite ............. Redspette ............ Div. ftyndrefisk ......... Steinbit ............... Uer .................. Rognkjeks ............ &eiflabb .............. MalaellsBwje .......... Brugde ............... PigghB ............... teiRokke .......... k............... Akkar . . . . . . . . . . . . . . . . Krabbe . . . . . . . . . . . . . . . Hummer . . . . . . . . . . . . . . *rep6 .............. Reke ................. Annet og uspesifisert ... lalt .................. l Prissone i og 2 omfatter Fin- * Pnssone 3. hele Troms fylke. (1)Tana og Varanger og Varck~sorenskriv8riw. (2) Hammerfest og Alta sorenskriverier. Prissone 4.5 og 6 omfatter Nordland (4) V e s W & b sorenskriveri unnmf den del av tiadsei hened som ligger fi awt-V@~, (5)den del av Hadsei herred p&Aust-V-, Lofoten, Oiuten (uuitatt GraEangen og Salangen). og sahen og Boda . imedem . byfogdembete, (6)Rena. Alstahaug Og b n e ~ *Prisme 7 og 8 (7) Nord-Trende4 Wke. (8) SPrisme9.Nordmwe. Gjelder bare sone 6. 'SLaydoghodekappet 436 F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 r lan og lØyve Riskqhamn Hans AIS, hamn, har f&tt Isyve til 4 ta i bruk nye lokalietar for oppdrett av laks, aure og regnbogeaure ved Slpoldehamn og ved Nygard i Ancby kommune, reg. nr. Nla 2* med eit samla volumpa m3. - Sandvær Sandvaerfidr vlJennor Johansen, Sandvær, har f&tt l w e til A nytte ny M i e t for oppdrett av laks, aure og regnbogeaure ved Stordraget, Sandvær i Herq kommune, med eit mæwolum p& 4000 m3. Anlegget har tidlegare godkjent plassering ved Hestlangay, og samla volum p& lokalitetane er p& 8000 m3. Storjord us arret 09 farm, vlDag Giedseai, Storjord, har fAit Inryve til & ta i bruk lokalietar for oppdrett av laks aure og regnbogeaure ptl to M i e t a r ssVsydBct av Gullikraya i Tysfjord kommune, reg. nr. Niti 1. Godkjent oppdrettsvolum er p& 8000 m3 Fygle Lofoten Sjeprodukter vmoger -w, Fygle, har fa 1 w e til B ta i bruk ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure ved Styrvoldsholme, Mortsund i Ve~tv&Ki~ kommune, reg. nr. N/w 5. Totalt oppdrettsvolum ved Styrvoldsholmen og tidlegare godkjend lokalitet ved Oterholmen, skal ikkje overskride 8000 m3. Skutvik HaukBslaks Als vmrmon Hansen, Skutvik, har f&ti ttwe til 6 etablere og drive oppdrett av matfisk av røye, innan eit karvolum pa 20000 m3. Fmks nesholmen, Heney kommune. Samla godkjent oppdrettmolum Ved J8nnehdmen og tidlegare -netat ik)pe m3. Farsund Selq -rett V/O~V Olsen, Selmy, har f&tt til ta i h k ny M i e t , samt utvide maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure med inntil 6000 m3 nord for Svensholmen, og intil 3000 m3 ved O m q . Samla oppdrettsvolum skal ikkje overskride 8000 m3. Kirkay Vegalaks A B -v G. Fredriksen, Klrkey, har Htt i0yve til utviding av oppdrett for matfiskanlegg av laks, aure og regnboSeaure i vega kommune. med mæt'wlum M 8000 m3, reg. nr- W a 2- Nord~Bgen v vMeW No*- har f&t Isyve til oppdrett av torsk, med eit mæwolum pA lo00 m3. Ramberg soleylaks m vmnn som, be^^, har fatt leyve 1 m- ding av matfiskanlegg for laks og regnbogeaure i Flakstad kommune, reg. nr. wf 3, & & mivolum 8000 Skutvik Skutvikbks A/S v/Dmnn Aasjord, Skutvik har fAtt I w e til å ta i bruk ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i Jernka i HamarfW kommune, reg. nr. N/hm 5, med eit mærvolum på 8000 m3. K i m aure og regnbogeaure i Vega kommune, med eit mæwolum pA 8000 m3. Holstad, -re# AG v1 har 'wetil omplasseB j m Hansen og RagnhiM Pe 'w av maffiskanlegg for laks, dersen, Kirkey, har fatt Igrve til aure og regnbogeaure miding av maffiskanlegg for laks, Selskap under stiiteise, d o Aqua-Unique, Oslo,har f&tt byve til & M e r e og drive anlegg for oppdrett av 100 tonn &l i LundevBgen. Farsund kommune. Nordmgen Nordvestkapp Fiskeindustri vmeige Emilsen, Nordeyvhgen, har f& Isyve til omplassering av matiiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure. reg. nr. Nlda 4, med totalt oppdrettsvolum M 8000 m3. Forvik v i m og ~ ~ t t ~avbnik i k AG v/Oddmund Hansen, Forvik, har f&tt IPiyve til 4 etablere og drive anlegg for oppdrett av torsk i Vevelstad kommune, med eit mænrdum p& 1000 m3. vgg Hammer mskeoppdra m v/ A s b j m Rahl, V&, har att byve til omplassering av matiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure i Steingen kommune, reg. nr. NIS9 3.med totait o~~drettsvdum PA 8000 m3. Solfjellsjsen Heia Sjireyeoppdrett v/Cvein S i n , Coifjellsjeen, har fBti layve til oppdrett av torsk i Helavagen i Danna kommune, med mæ~olum p& 1000 m3. Melsy AG Meley Sjepmdikter vlEikrt Andersen, Meley, har fatt Isyve til oppdrett av kveite i Meleysundet i Melq kommune, innan ein avstenging berekna til 30000 m3. Dei har og& f&tt Isyve til oppdrett av torsk. med eit mærvdum p& 1000 m3. F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 437 konsesjoner. «Tore11>P Verpekle MI, Fjwbft, har filit tillatelse til A drive tdliiske etter industrifisk med MIS Torell M-72-H. Tillatelsen gjelder fiske etter kdmule. qepal. tobis m.v. syd for 65 n.br. aDjupaskjær~ Oiiver Johnsen, Kristiansund, har f&i tillatelse til d drive fiske med t& med mlkr aDjupaskjær N-71 BR. Tillatelsen gjelder ikke iMiske etter reker, og heller ikke W M e etter vassild nord for 62 grader n.br. acKoralen~ BFedrene Davik AS, Brattv&g, har f& torsketrgltillateise med M-106-H. Tillatelsen er gitt pA vilW av at det ikke vil kunne flregnes stme torskekvote m.m. for d s =Koralen. enn den kvote som til enhver tid ville Mi tildelt mls aKoralhavn M-406-H. aEidefisk» aH. ØiStervold>~ Hesstun PIR WS H. 0sWrvold vlOlav H. 0stervdd, Tomtgsvbg, har til d drive fiske etter tatt bdde og polartorsk, samt etter kolmule i omrMene vest av Omeridianen og BSt av Grneridianen nord for 62 N.BR., med MIS =H. Østervoldm H-1=AV. Stdnvik Fiskeoppdrett vKrond Helgesen, Hesstun, har falt byve til utviding og omplassering av mffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med totalt oppdrettsvdum pA 8000 m3. m Matfiskeanlegg. Herdla pre ste fjor dm PIR Holmey, Myre, har fdtt torsketr6ltillatelse med WS -Prestefjord- N-200-0, kj.sign. JXNA. «Kongsfjord» Bgtsfjord Havfiskeselskap A S vlBr. Aarsæther AS, Alesund, har fatt torsketrbltillatelse med MIS aKongsfjordm F-100-BD, @ vilkar av at MIS -Presfjorda F-17-BD trekkes ut av konsesjonspliktig fiske. l hav strand^ Simnd Holding AS, Kjemtad, har fatt torsketrAltillatelse med MIS Havstrand M-125-H. 438 F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987 Fygle Herdla Flskemat vn<jell Krktew~ sen, Herdla, har fatt leyve til utviding anlegget sitt, til oppdrett av maifisk av torsk med eit opp drettmolum pA 500 m3. Boysen Fisk A S v/Boy-Ask Markussen, Fygle, har fdtt b p e til uividing av maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med eit mærvolum p& 8000 m3, reg. nr. Nhnr 6. Austrheim Trustad Hatlem Fiskeoppdrett AIS, AU* M m , har Wtt hayve til A etablere anlegg for oppdrett av maffisk av iaks og aure p& ny hovudlokaliet, samt ein avlastningslok a l i . Samla oppdrettsvolum @ dei 2 W i e t a n e skal ikkje p& noko tidspunkt overstige 8000 m3. Lam EMe, Bremnes, har fdtt tillatelse til & drive tdffiske eiter industrifisk og lodde med MIS aEiefiskm H-21-B. Tillatelsen kan ikke overdras, og gjelder bare for det fartøy som er nevnt ovenfor. Bolga Hjalmar Johansen, Bolga, har f&l m e til A etablere og drive anlegg for oppdrett av matfisk av torsk, vest av Boiga i Meley kommune, med eit nærvolum pa lo00 m3. Bmågen Ask Rikstad M,BervBgen, har f&tt leyve til a utvide og etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure pA endra lokalitet, med eit oppdrettsvolum pA 8000 m3. Sarvågen Wuiff-Nilsen Ssnner, vlGelr WuHf-Nilsen, SwvAgem, har fdtt byve til d etablere og drive anlegg for oppdrett av kveite innan ein avstengning, berekna til 240000 m3 Ørnes Meleylaks AIS vRlans Svendsg W , Bmes, har fatt byve til omplassering av maifiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med toiait oppdrettsvolum pA 8000 m3. Skogsey Fiskaoppdrett A/S, Tunstad, har fatt leyve til utviding av maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med eit rnærvolum @ 8000 m3, reg.nr. N/B4. Guvhg GuvBg Fiskeoppdrett AIS v1 Torbjam Andersen, Guvh, har fatt leyve til utviding og omplassering av maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure i BB kommune. Anlegget kan etablerast med inntil 5000 m3 Guvdg, og inntil 8000 m3 ved Ravney. Totalt oppdrettsvolum skal ikkje @ noko tidspunkt overskride 8000 m3. Nord-Svolvær Gunnar Larsen AS, NordSvolvær, har fatt layve til omplassering og utviding av maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med eit mærvolum p& 8000 m3, reg. nr. NI1 5. Indre Kvaray Kvarey Fiskeoppdrett vlAM Ok sen, Indre Kvarey, har fatt Ieyven til omplassering av matfiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure i Lurey kommune, med totalt oppdrettsvolum p& 8000 m3, reg. nr. NI1 3. .- F '".F.:.=- i l z e l:iiid Betonpvarefabrikk b eie fon 087 - 69777 Telefax 087 - 69757 Vi har vrodusert utstyr til havbruk siden 1974. til matfiskoppdrett: Polarcirkel flytekrager Polar flytebrygger ArbeidsflAter ArbeidsbAter til settefiskanlegg: PEH r0r fra U)mm til 630mm Deler til alle dimensjoner Kontakt oss og be om tilbud. Det lenner seg 6 bruke Polarcirkel. BHASTEBLAD I RENOVERING AV I EKSISTERENDE ANLEGG ALTERNATIVE ENERGIFORMER (Flis - kull - torv - olje - gass) NYE ANLEGG ' DITT LOKALE EN0K SENTER: ' 2 ..-, r . A W W Y O IT B B E M W R B R SROnla hrde R 051-21 279 000AWS EUD Vadd R.071-42415 M 07678559 M. 04-52 15 48 M.W 1 655 OIESIVERTSEN~ Tmndhan M 07-9671 22 S-Rm m SiaJser TII. 077-62 555 SWIR Nasm TII OR-73373 MN L lSSOWWS Bo6 M 08161 011 MNIISSMI T m TW OM70320 AiS(SISILSSOIISWS AiSNnssoHsWS Fufle m-43 AiSmLSSOWSWS M.0112-63 la m. Saitlsnd MoiRam MWILSSOWSWS M.W2l#10 w Tli. 067-54291 A6nllsaNWS SPndnerq#i n.awom MWRSSOWWS Sudrzr ~.a?a-m'1#0 t c