Nr 5 - Nrapp.no
Nr. 5 – 2011 FOKUS: NORD-NORGES NÆRINGSBLAD Transport og IKT 21. ÅRGANG Anbud og fallitt? De siste årene har anbudsutlysninger resultert i at stadig mer av offentlige innkjøp på IKT-siden til Nord-Norge skjer via store leverandører sørfra. Nå skal 15 Finnmarkskommuner kjøpe alt av IKT-utstyr fra Atea; noe som resulterer i at lokalt næringsliv i de aktuelle kommunene ikke lenger får levere. – Vi opplever at nordnorsk næringsliv mister stadig større andeler av offentlige innkjøp. Men er det en slik utvikling vi ønsker? spør Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø. Side 36 Millioner ble milliarder I løpet av 20 år har Brynjar Forbergskog drevet verdien av Torghatten opp fra to millioner kroner til over én milliard. I juni passerte bokført egenkapital i konsernet én milliard. Portrettet Side 26 Stille før stormen Avikom får det til De nye eierne av Boreal Transport Nord har trolig bare 12 måneder på å sikre seg selv og alle sine ansatte en fremtid. Hans Johan Tofteng leder arbeidet med å gjøre Avikom i Tromsø til en internasjonal aktør innen leveranse av teknologi og utstyr til videokonferanser. Side 8 Side 8 Helikoptertransport for Nord-Norge Kr. 40,- Trenger du helikopter? Nordland og Troms: Finnmark: 77 00 16 40 (24t) 78 46 40 40 www.heliteam.no Eurocopter B1 – B3 Løft 1400 kg Bell 205 Løft 2500 kg. 2 GJESTESKRIBENTEN NR. 5 - 2011 Nye vekstnæringer: Transportbehov i nord Svartnes Tønsnes Offshore infrastruktur trenger landbasert infrastruktur: Vardø og Vardø Barents Base AS har dette som premisser i sin strategi ved etablering av industrihavn med tilgjengelige og store landareal på Svartnes. Det samme har Tromsø med sin utbygging av industrihavn på Tønsnes utenfor Tromsø. Foto: Vardø Barents Base og Tromsø Havn Næringslivet i nord står foran store endringer, spesielt forventes det stor vekst i olje- og gassindustrien og det samme i gruveindustrien. Utviklingen i antall prøveboringer på norsk sokkel i nord har hatt nærmest en eksplosiv vekst de siste tre årene. Det samme gjelder for uttak av malm og mineraler i Nord-Finland og for midler brukt til geologiske undersøkelser i Nord-Norge. lufthavner nært installasjonene. Dette er nødvendig for å sikre at spesialisert arbeidskraft og tekniske komponenter til installasjonene kan være på rett sted til rett tid. Regularitet og tilgjengelighet er så viktig for disse funksjonene, at en velfungerende lufthavn er viktigere enn avstand fra installasjon off-shore til havn. Dette er en av årsakene til at Hammerfest kommune mot slutten av året starter opp reguleringsplan for ny lufthavn. Dagens lufthavn gir næringsaktørene for stor risiko – dermed vurderer de heller å bruke Tromsø Olje og gass enn Hammerfest for drift- og vedBygging av off-shore infrastruktur likeholdsbaserte operasjoner som trenger landbasert infrastruktur. mannskapsbytte og vedlikehold av Havner som kan ta i mot og melplattformer. lomlagre rør for montasje offshore, det vil si havner som kan Malm og mineraler ta større skip og samtidig ha store Utvinning av jernmalm gir veldig landarealer tilgengelig for lager. store transportvolumer. Oppstart Kommunale havneforetak i byer av slike gruver i Pajala og Kolari som Tromsø og Vardø har dette forventes å gi transportbehov på som viktige premisser i sine stra- cirka 10 millioner tonn i året. For tegier. Tromsø med sin utbygging slike volumer gjelder å finne korav industrihavn på Tønsnes, og test vei til havn med dypvannskai. Vardø med sine strategier om eta- Jernbane er den transportmetoblering av industrihavn med svært den som gir lavest kostnad fram tilgjengelige og store landareal på til havn. Frakt på skip til verdensSvartnes. markedet er den suverent billigste transportmetode. Drift og vedlikehold av off-shore installasjoner krever god regula- Sydvaranger er godt plassert nært ritet og frekvens på flytrafikk til havn og har et konkurransefor- Gjelsteskribenten: Siviløkonomen Nils Arne Johnsen er regiondirektør for Rambøll i Nord Norge trinn i forhold til selskap som driver jerngruver i indre deler av Norrbotten og Lapland. Malmbanen til Narvik foreslås i delrapporten om nordomårdestrategier i NTP 2014-2023 å bygges ut til to spor, dette for å dekke økte malmvolumer fra Sverige og Finland. Alternativt utredes det på forskjellige hold å etablere nye malmbaner i Nord-Norge: Skibotn i Troms og Kirkenes har begge sine gistikkaktørene som ligger lengst forkjempere. framme. I byer som Narvik, Bodø og Tromsø er det større plan- og Planlegging og bygging av nye utbyggingsprosesser på gang for å malmbaner er et langsiktig pro- møte de nye industrienes behov. sjekt. Planprosesser og anleggstid vil i sum ta 10 til 15 år. Kostnadene Avinor har dessverre vært opptatt er flere titalls milliarder kroner. med å tilfredsstille strengere krav Dette er megaprosjekt hvor sterk til sikkerhetsområder. De har derpolitisk vilje er avgjørende. Bygges med ikke mulighet til på kort sikt malmbanene vil de etter all sann- å imøtekomme behov for utbygsynlighet bli de mest lønnsomme ging av for eksempel terminalen jernbaneinvesteringer i nord. Stra- i Tromsø og planlegging av ny tegier for malmutvinning 20-30 lufthavn i Hammerfest. år fram i tid må samkjøres med jernbanestrategier for at de skal De ulike næringsaktørene vil vurkunne realiseres. dere risiko i nødvendige arealplanprosesser som vesentlig. KommuMineralutvinning gir vesentlig la- ner som klarer å vise forutsigbarhet vere transportvolum enn malm, og effektivitet i slike arealplaner det som utvinnes i Nord-Norge vil være vinnere i vårt landsdelsi dag skipes i all hovedsak ut via mesterskap i næringsutvikling og lokal havn. Nye gruver i indre strøk lokalisering. Aller best er det om av landsdelen vil benytte veg som det allerede finnes arealreserver transportmetode, da fram til nær- i vedtatte planer for industri- og meste havn. Gode veger er derfor havneformål. Arbeidsmarkedsrespesielt viktig mellom innland og gioner med større velfungerende kyst. lufthavner vil også ha en stor fordel i forhold til olje- og gassindustrien. Prosessrisiko Når nye aktører i disse industriene Nils Arne Johnsen, ønsker å etablere seg i nord, møter regiondirektør, Rambøll de et relativt lite ferdig tilrettelagt terreng. De kommunale havneforetakene viser seg å være de lo- Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass HamcoGarasjen™ Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no LEDER NR. 5 - 2011 3 Anbud som falitterklæring I regi av Vest-Finnmark regionråd har 15 Finnmarkskommuner gått sammen om å kjøpe inn felles IKT-utstyr, og arbeidsgruppen som har fått i oppgave å finne fram til det beste anbudet går inn for at IKT-leveransene skal gå til det internasjonale storselskapet Atea. De tre nordnorske selskapene iTet, IT- Partner og Bedriftssystemer tapte dermed anbudskampen. Lokalt næringsliv ekskludert: 15 Finnmarkskommuner vil heretter kjøpe alt IKT-utstyr fra giganten Atea. «Anbud er anbud», sier daglig leder for Vest-Finnmark Regionråd, Arvid Mathisen. Foto: Finnmark Dagblad Vest Finnmark regionråd er et politisk organ, hvor styret består av ordførerne i sju kommuner i Vest-Finnmark. I vedtektene til regionrådet står blant annet følgende oppført som en prioritert oppgave: «Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke muligheten for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling.» Nå vil altså 15 kommuner i Finnmark; som fra før av har kjøpt en god del av IKTutstyr fra lokale firmaer, som en følge av anbudsprosessen ende opp med å kjøpe alt slikt utstyr fra en stor datakjede utenifra; som ikke engang har egen avdeling i landets nordligste fylke. – Det er åpenbart langt imellom politikernes festtaler om å satse på lokalt næringsliv og det man her presterer i praksis, uttaler daglig leder for Alta-bedriften Kontor og Grafisk AS, Viggo Finstad Nilsen, i anledning denne saken. Hans reaksjon er høyst forståelig, da han leder en bedrift som i en årrekke har levert kopimaskiner, printere og annet til flere av de aktuelle Finnmarkskommunene. Nå skal også alt av slikt utstyr kjøpes fra Atea. I fjor høst skrev Næringsrapport om hvordan det lokale, tradisjonsrike fergerederiet Bjørklids Ferjerederi i Lyngen ble skviset ut i anbudskamp om fergeruter – av storselskapet Tide Sjø. Saken vakte etterhvert betydelig oppsikt, og ble gjenstand for sterkt politisk engasjement, både lokalt og på fylkesnivå i Troms. Folk reagerte imot at de i praksis ville få et kvalitetsforringet fergetilbud i Lyngen – og Troms Fylkeskommune valgte til slutt å gå inn med en ekstrabevilgning på 1,5 millioner kroner for at kafetilbud med utsikt og god fergestandard forøvrig skulle kunne opprettholdes på fergene. Bjørklids fikk istand en kontrakt med Tide Sjø – slik at det fortsatt er det lokale fergerederiet som skal drifte fergesambandet. «Anbud er anbud», sier daglig leder for Vest-Finnmark regionråd, Arvid Mathisen, i en kommentar til IKT-anbudssaken i Finnmark. Han viser til at det jo er slik når det gjelder offentlige innkjøp at det selskapet som kommer med lavest pris er det selskapet som må få anbudet, og at dette er noe som er klart nedfelt i lovverket som omfatter offentlige innkjøp. Selvsagt er det ikke det. Om det blir slik at store kjeder sørfra og fra utlandet skal stå for salg av stadig mer av det som kjøpes inn offentlig i Nord-Norge, så undergraver dette selvsagt lokalt næringsliv. Ut fra dette, så bør det skapes atskillig større bevissthet om hva anbudsprinsippet innebærer – og ikke minst om å kunne se dette prinsippet i en større, samfunnsmessig sammenheng. Vest-Finnmark regionråd har i saken som omhandler kjøp av IKT-utstyr valgt å gjøre det tvert motsatte: Man har overlatt til en arbeidsgruppe, bestående av ITsjefer og innkjøpssjefer i Alta kommune og Hammerfest kommune, samt en jurist, å foreta anbudsbehandling for IKT-kjøp for 15 av 19 kommuner i Finnmark. Nå ender man opp med at pengene som disse Finnmarkskommunene – de fleste av dem alt for næringsfattige fra før – bruker til IKT sendes ut av landsdelen. Det bør være et alvorlig tankekors for politikere som ellers snakker lenge og vel om viktigheten av å støtte opp om lokalt næringsliv. Så enkelt er det imidlertid ikke. Det er fullt ut mulig å utforme anbudskriterier som sørger for at lokale bedrifter ikke ekskluderes i en anbudsprosess. Dette kan gjøres gjennom å stykke opp anbud, eller å framsette spesielle krav og ønsker i anbudskriteriene. Nordland fylkeskommune har nå valgt å gjøre dette, i forbindelse med nye ferge-anbud som lyses ut. Man stiller krav om at fergene som skal benyttes både skal ha god utsikt og servere lokal mat. Dette begrunnes i den økte satsingen man gjør innen reiseliv i Nordland. Statens Vegvesen har valgt å I motsetning til hva som ofte presenstykke opp anbudet for bygging av ny E6 sør for Alta – nettopp fordi det gir mindre, teres som ei generell oppfatning, så er lokale selskaper mulighet til å komme inn anbud slett ikke synonymt med pris. Av anbudsprotokollen for IKT-kjøpet til for å delta i arbeidet. Finnmarkskommunene framgår det at Politikerne i Vest-Finnmark regionråd pris kun utgjør 30 prosent av den samlede har all grunn til å reflektere over det som vurderingen som gir en tilbyder poeng i Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø den aktuelle anbudsprosessen. Daglig leanfører i denne utgaven av Næringsrap- der for Pro Barents, Nils-Roger Simensen, port. Han viser til ei utvikling hvor store setter riktig ord på hva en kommune eller kjeder sørfra og fra utlandet er iferd med å en fylkeskommune risikerer å oppnå, om overta stadig mer av offentlige innkjøp av man driver igjennom en anbudsprosess varer og tjenester her i landsdelen – som som ikke har et større samfunnsmessig følge av inngåtte anbud. – Er dette ei perspektiv, nemlig ordet – falitterklæring. utvikling som er ønskelig, for landsdelen? spør Benjaminsen. INNHOLD NR. 5 – 2011 Transportbehov i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: Anbud som falitterklæring . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Lokalt næringsliv ekskluderes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Komplisert juridisk fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Grundig politisk behandlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Anbud kan bli til falitterklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Atea forblir anbudsvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Helse Nord med «hemmelig» IT-avtale . . . . . . . . . . . . 8 Fakta om Friprogsenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 I front med helsedata i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 IKT-bedriftene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . iTets særpreg skal erobre Sør-Norge . . . . . . . . . . . . . Intuitive løsninger erstatter kostbare flyreiser . . . . . Skreddersydddatagjennom22 år . . . . . . . . . . . . . . . . . Storkjedene tar over datasalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første kvinnelige IT Partner-leder . . . . . . . . . . . . . . . Endelig marked for bilsimulator . . . . . . . . . . . . . . . . . Stort potensiale for røntgendata . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 14 16 17 18 19 20 21 Portrettet: Millioner ble milliarder . . . . . . . . . . . . . . . 22 Stille før stormen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 I korte trekk har dette skjedd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Hege har klokketro på Cominor . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Ser fram til rettslig avklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Torghatten utfordrer på hjemmebane . . . . . . . . . . . . . 30 Fakta om Torghatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storaksjonær i pantetrøbbel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alt vel for luftfarerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Under løpende økonomisk tilsyn» . . . . . . . . . . . . . . . 31 31 32 33 Operatørene vet mer enn byråkratene . . . . . . . . . . . . Lokal mat og utsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Import av bitumen og penetrering . . . . . . . . . . . . . . . . 61 mil med asfalt i år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mesta Industri kjøpt opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transportmiks for framtida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sneplog-gründeren fra Gratangen . . . . . . . . . . . . . . . 34 35 36 37 37 38 40 Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Viktig veiframskritt for Fauske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøbygg for Asko Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Næringspark etter ti års debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dette er Asko Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Genistrek i kjøpesenterkampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 44 48 48 49 Vil ha jernbane til Kirkenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside:www.nrapp.no Key Account Manager: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen:geir.nilsen@vkbb.no Annonse- og abonnement: Telefon: 400 52 883 4 IT-ANBUD NR. 5 - 2011 15 kommuner i Finnmark vil kjøpe alt av IKT fra storkjeden Atea: Lokalt næringsliv ekskluderes 15 av de 19 kommunene i Finnmark har gått sammen om å innhente felles anbud for alt av IKT-utstyr og tilhørende tjenester, og arbeidsgruppen som har vurdert innkomne anbud har innstilt på at den internasjonale IT-giganten Atea får anbudet. – Det er åpenbart langt imellom politikernes festtaler om å satse på lokalt næringsliv og det man her presterer i praksis, sier daglig leder for Alta-bedriften Kontor og Grafisk AS, Viggo Finstad Nilsen. Geir Johansen De sju kommunene som er med i Vest-Finnmarks Regionråd har fått med seg ytterligere åtte Finnmarkskommuner, og i regi av prosjektet «Digitalt førstevalg i Finnmark» utlyste de 15 kommunene anbudskonkurranse i juni. Fire bedrifter leverte inn anbud – og arbeidsgruppen som har vurdert anbudene innstiller på at anbud gis til Atea ASA. Det store internasjonale IT-selskapet får dermed enerett på levering av IKT-utstyr og tilhørende tjenester i to år framover; med en avtale som kan forlenges to ganger med et år hver. Det dreier seg altså om en avtale som sannsynligvis vil strekke seg fire år framover. Avskjært fra å delta Alta-bedriften Kontor og Grafisk AS har gjennom en årrekke levert kopipapir, kopimaskiner, printere og de nyere multifunksjonsmaskinene (kombinert printer, scanner og faks) til flere av kommunene som nå skal kjøpe både kopimaskiner og data samlet – alt slikt inn fra Atea. jo ses i en større samfunnsmessig sammenheng. Tidligere undersøkelser har vist at 70 prosent av politikerne i Finnmark har ansett det som viktig å handle mest mulig fra lokalt næringsliv. Det å skulle støtte opp om lokalt næringsliv er også yndet tema i politikernes festtaler. Så velger altså 15 av fylkets kommuner å handle alt av IKTutstyr fra en internasjonal gigant, som ikke engang har avdeling i Finnmark. Da blir det etter mitt syn alt for stor forskjell mellom liv og lære blant politikerne her i fylket, sier Finstad Nilsen. Kan legge føringer Han mener at en anbudsprosess langtifra er så «låst» som enkelte byråkrater som tolker lovverket ofte vil ha det til. – Det er all mulighet til å legge viktige føringer for hva man ønsker i anbudskriteriene, samt å stykke opp anbud, slik at også mindre, lokale bedrifter gis anledning til å slippe til. I dette tilfellet har en arbeidsgruppe; ledet av datakonsulenter i Alta og Hammerfest kommuner, tydeligvis bare hatt en samlet pris for øye – helt uten FESTTALER OG PRAKSIS: – Det er langt mellom politikernes festtaler å vurdere anbudet inn i en større om å satse på lokalt næringsliv, og det man her presterer i praksis, samfunnsmessig sammenheng, sier Viggo Finstad Nilsen, som driver bedriften Kontor og Grafisk mener Finstad Nilsen. AS i Alta. Bedriften har gjennom en årrekke levert kopimaskiner, printere og de nyere multifunksjonsmaskinene til flere kommuner i Finnmark – som nå inngår blant de 15 kommunene som heretter vil kjøpe også alt av slikt utstyr fra IT-giganten Atea. – Som en liten, lokal bedrift som kun leverer kopi var vi avskjært fra å delta i anbudet; som krevde en total IKT-løsning med tilhørende utstyr. Det gjaldt ikke bare oss, men også flere andre mindre Finnmarks-bedrifter som driver i samme bransje som oss, eller i bransjer nært knyttet til vår. Det at 15 Finnmarkskommuner velger å ekskludere lokalt næringsliv på denne måten har naturlig nok vakt tildels sterke reaksjoner, sier Viggo Finstad Nilsen. Å støtte lokalt næringsliv Han understreker at han har respekt for anbudsprinsippet i seg selv. – Men også dette med anbud bør Viktig markedsgrunnlag Han leder en bedrift som har røtter i Alta-samfunnet helt tilbake til 1957. Selv har han vært i bedriften siden 1981. – Opp gjennom årene har i snitt rundt 25 prosent av vår omsetning kommet fra leveranser til kommuner, så dette er en viktig del av markedsgrunnlaget vårt. Vi er imidlertid en bedrift med lang erfaring og godt innarbeidet kundegrunnlag – som nok vil overleve også i tiden som kommer. Atskillig verre må det jo være for ganske nyetablerte bedrifter å miste 15 kommuner i Finnmark som kunder, påpeker Finstad Nilsen. Lokalkunnskap og personlig service Viggo Finstad Nilsen mener at egenskaper en bedrift har når det gjelder lokal kunnskap og erfaring med lokale leveranser, samt mulighet for å yte nær og personlig service, overhodet ikke er tatt hensyn til i den anbudsutlysningen som Finnmarkskommunene her har stått for. – Alle med praktisk erfaring innen bransjen vet at IKT-utstyr, og alt annet kontorutstyr, må fungere godt til enhver tid for at brukeren skal kunne ha optimal nytte av utstyret. Jeg betviler sterkt at et stort selskap som ikke engang har avdeling i Finnmark makter å yte den service som en lokal bedrift ville ha kunnet gjøre. Ved eventuell driftstans – og venting på nødvendig service – kan det på sikt vise seg at anbudet fra Atea slett ikke ble det billigste likevel for de 15 Finnmarkskommunene, sier Viggo Finstad Nilsen. Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70 Fiberoptisk bredbånd - kvalitet, stabilitet og sikkerhet En rask, stabil og pålitelig internettløsning er svært viktig for dagens bedrifter. Fiberoptisk bredbånd fra Pronea sikrer deg dette. Bedriftsnettverk - lokalt/regionalt/nasjonalt/internasjonalt Et lukket, bedriftsinternt nett for tale- og datakommunikasjon knytter avdelinger sammen – uansett hvor de er i verden, og sørger for optimal utnyttelse av IT-investeringene! Operatører - forhandlere og leverandører av fibernett Internett Transit gir garantert kapasitet med definert båndbredde for videresalg. Lokal og regional aksess gir aksess fra et gitt trafikkutvekslingspunkt (POI) til sluttkunde, eller som transportdel i vårt regionale nett. www.pronea.no • Tel 772 10 700 NR. 5 - 2011 IT-anbudssaken i Finnmark: Komplisert juridisk fortolkning De fire selskapene Atea ASA, IT Partner Finnmark AS, iTet AS og Bedriftssystemer AS leverte inn anbud for IKT-utstyr til de 15 Finnmarkskommunene. Både IT Partner og Itet har fremmet juridiske innvendinger til anbudsprotokollen; i en sak som har vist seg å ende opp med en juridisk fortolkning av kompliserte tekniske detaljer. Ut fra dette er endelig avgjørelse i saken enda ikke fattet. KOMPLISERT JURIDISK FORTOLKNING: 15 Finnmarkskommuner har bestemt seg for å gå sammen om å kjøpe alt av IKT-utstyr fra ITgiganten Atea. Nå har hele saken endt opp med en juridisk fortolkning av kompliserte tekniske detaljer. Det er snakk om en kontrakt for oppimot 90 millioner kroner over fire år. (Foto: Faximile fra hjemmesiden til Vest-Finnmarks regionråd). Geir Johansen Ut fra hensynet til å orientere våre lesere; og ut fra det å skulle illustrere hvor komplisert en anbudssak av denne karakter kan bli, så redegjør Næringsrapport her for det som har skjedd i saken: 15 kommuner Initiativet til prosjektet «Digitalt førstevalg i Finnmark» kommer fra Vest-Finnmark Regionråd; bestående av sju kommuner i Vest-Finnmark. Disse har fått med seg ytterligere åtte kommuner i fylket – for å inngå en felles rammeavtale for innkjøp av IKTutstyr. Arbeidsgruppa, som har stått for det praktiske arbeidet med anbudsutlysning og utforming av anbudsprotokoll, har bestått av innkjøpsansvarlig i Hammerfest kommune, Thone Bjørklund, innkjøpsansvarlig i Alta kommune, Jan Birger Johnsen, IT-sjef i Alta kommune, Alexander Øines, ITsjef i Hammerfest kommune, Bård Dyrseth, samt kommuneadvokat i Alta, Torbjørn S. Holm. Fire selskaper Anbudet ble lyst ut via Doffin.no/ TED den 27. juni 2011, med anbudsfrist 15. august. Anbud ble åpnet 16. august klokka 09.00, og det viste seg at fire selskaper hadde levert inn anbud innen fristen. Det var Atea ASA, IT Partner Finnmark, iTet og Bedriftssystemer. Av anbudsprotokollen framgår det at anbudsgruppa har satt en fordelingsnøkkel for hvilke områder som skulle gis prioritet i anbudet. Foretrakk Atea Av denne framgår det at pris skulle vektlegges 30 prosent, at bestilling og leveringsbetingelser skulle vektlegges 30 prosent, at service og garanti skulle vektlegges 30 prosent, og at miljø/grønn IKT skulle Det er så muligheter for flere utfall i saken: Arbeidsgruppa kan komme fram til at man vil fastholde at anbudet fra Atea er det beste. Da skal hvert av selskapene, som er involvert, ha beskjed ei uke før kontrakt inngås. Arbeidsgruppa kan også komme fram til at man vil anta en annen anbyder enn Atea; om man finner at de juridiske og tekniske innvendingene er sterke nok til at feil beslutning til nå er fattet. Mulighet til anke Uansett hva arbeidsgruppa kommer fram til, så har hvert av selskapene anledning til å anke/påklage avgjørelsen til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) – eller man kan velge å gå rettslig vei for å få fremmet sin juridiske og tekniske vurdering av saken. Om noen av disse tre instansene så – etter flere måneders behandlingstid – skulle komme fram til at de juridiske vurderinger som arbeidsgruppa har fattet, ikke er riktige, så kan man anmode om at det foretas helt ny anbudsutlysning. vektlegges 10 prosent. Etter en hel del med matematiske og tekniske beregninger og vurderinger kom arbeidsgruppa til at man ville innstille på anbudet fra Atea – ut fra en samlet vurdering. Denne be- Fire år slutningen ble fattet 13. september. Ifølge beregninger foretatt av arbeidsgruppa, så vil den aktuelle Juridiske innvendinger kontrakten innebære leveranser Både IT Partner Finnmark og iTet for mellom 15 og 23 millioner pr fremmet så juridiske og tekniske år. Kontrakten strekker seg over innvendinger mot anbudsproto- to år, med mulighet for ettårig forkollen. Dagene 29. og 30. sep- lengelse to ganger – det vil si at tember samt 4. og 5. oktober, i kontrakten det antas anbud for tillegg til 20. og 21. oktober av- kan komme til å strekke seg over satte arbeidsgruppa i sin helhet fire år. I så fall vil det bli snakk til å gå nøye igjennom de juridiske om leveranser på mellom 60 og og tekniske innvendinger som er 92 millioner kroner over en fireåfremmet fra de to selskapene – via rsperiode. deres advokater. 5 – Grundig politisk behandlet – Beslutningen om å lyse ut IKT-tjenestene til 15 kommuner i Finnmark på anbud har vært svært grundig politisk diskutert, og godkjent. Det sier daglig leder for Vest-Finnmarks Regionråd, Arvid Mathisen. Geir Johansen Vest-Finnmarks Regionråd er samarbeidsorgan for sju kommuner i Vest-Finnmark, og styret består av ordførere fra de sju kommunene. – IKT-utviklingen skjer raskt, og vi mener at det er viktig at kommunene samarbeider om å finne fram til de beste framtidige løsningene. I regi av regionrådet har vi hatt skolering av ordførere og rådmenn innen nettopp IKT, sier Mathisen. – Anbud er anbud I vedtektene til regionrådet står det at en viktig oppgave er å støtte opp om lokalt næringsliv. Har du forståelse for at flere innen næringslivet nå reagerer, når alt av IKT og utstyr som hører til nå kun skal kjøpes gjennom storselskapet Atea? – Det har jeg stor forståelse for. Men anbud er anbud. Vi gjør ikke annet enn å følge lover og regelverk, og da må vi bare godta at den som kommer med det beste tilbudet får anbudet. Å få 15 kommuner til å samarbeide på denne måten er ikke bare enkelt. – Derfor har akkurat denne saken vært behandlet flere ganger i regionrådets styre, samt i de politiske organene i kommunene dette gjelder. Saken er med andre ord blitt grundig politisk behandlet, sier Mathisen. Enklere renhold med ny transportør Felles IKT-avdeling? Kan dette være første skritt på veien til videre samarbeid; for eksempel gjennom etablering av en felles IKT-avdeling for de impliserte kommunene? DYNATEC har utviklet en ny type transportør som møter de stadig strengere krav til produksjonshygiene. Transportøren er modulært designet og leveres med polyuretanbånd, noe som gjør både renhold og service langt enklere. Tannhjulsdrift øker båndets levetid med 4-5 år. For mer info, kontakt oss eller les mer om nyheten på DYNATEC.no. R o p t i m a l E l ø s n i n g E r f o r m at i n d u s t r i E n DYNATEC AS, telefon 69 83 80 10, epost DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no – Dette er en sak som har vært diskutert, og som fortsatt vil bli det. En endelig beslutning er imidlertid ikke fattet. Men det ligger i kortene at det som nå skjer gjennom «Digitalt førstevalg Finnmark» også åpner for videre samarbeid, sier Arvid Mathisen. © 2011 www.vdesign.no Foto: Shutterstock.com Hva om vi alle tar ansvar for det vi kan endre nå? Hvordan blir fremtiden? Vi som arbeider i iTet tar ansvar for miljøet rundt oss. Vi er en CO2 nøytral og ISO miljøsertifisert bedrift. Vi som arbeider i iTet tar ansvar for menneskene rundt oss. Vi er et sted å vokse, for våre kunder og for våre ansatte. Vi som arbeider i iTet tar ansvar for samfunnet rundt oss. Vi støtter idrett, kultur og annet som gjør livet rikere. Fremtiden blir det vi gjør den til. itet.no IT-ANBUD NR. 5 - 2011 Leder for Pro Barents Nils-Roger Simensen: – Anbud kan bli til falitterklæring – Til tross for at offentlige organer som kommuner og fylkeskommuner er bundet opp av regelverk når det gjelder anbudsutlysning, så er det mulig å forme selve anbudskriteriene på en slik måte at lokalt næringsliv ikke ekskluderes som leverandør av varer og tjenester. Om en kommune ender opp med å kjøpe omtrent alt av utstyr fra store kjeder utenifra, så innebærer det ei fallitterklæring som undergraver lokalt næringsliv. FALITTERKLÆRING: – Om en kommune ender opp med å kjøpe omtrent alt av utstyr fra store kjeder utenifra, så innebærer det ei fallitterklæring som undergraver lokalt næringsliv, sier daglig leder for Pro Barents, Nils-Roger Simensen. En viktig del av arbeidet i hans selskap går ut på å styrke lokalt og regionalt næringsliv – slik at det står sterkere rustet til å ta oppdrag for olje- og gassindustrien. Geir Johansen Dette sier daglig leder for Pro Barents AS, Nils-Roger Simensen. Simensen understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke kommenterer den aktuelle saken hvor 15 Finnmarkskommuner nå legger opp til å kjøpe alt av IKT-utstyr fra den internasjonale storkjeden Atea. og regionalt næringsliv i nord – slik at næringslivet; gjennom økt kompetansebygging og samarbeid, skal stå sterkere rustet for å kunne ta oppdrag for olje- og gassindustrien. – En vesentlig del av vårt arbeid består derfor i å få styrket næringslivet på alle områder, sier Nils-Roger Simensen. våre egne innkjøp med omhu. Vi har et svært bevisst forhold til det å handle varer og tjenester lokalt, og jeg vil anslå at vi gjør det i rundt 95 prosent av tilfellene. Kun der hvor det er helt nødvendig handler vi utenfor landsdelen, sier Simensen. Dilemma Han mener at kommuner og Pro Barents fylkeskommuner gjerne havner i Pro Barenst er en organisasjon Handler 95 prosent lokalt et dilemma når man skal foreta som er dannet for å styrke lokalt – Ut fra dette velger vi også å gjøre innkjøp. – Offentlige organer har et regelverk å forholde seg til; et regelverk som for en stor del er utformet innen EU. Det er selvsagt viktig at lover og regler følges når det gjelder offentlige innkjøp, men det er mulig å også se slike innkjøp i en større samfunnsmessig sammenheng, sier Simensen. Anbudskriteriene Han viser til at det for eksempel er fullt mulig å forme anbudskriteriene på en slik måte at lokalt næringsliv ikke ekskluderes når det gjelder offentlige innkjøp. – Man kan for eksempel framsette krav om at det aktuelle selskapet man skal handle ifra har lokal tilstedeværelse og kan yte lokal service. Man må for all del forsøke å unngå at man ender opp med løsninger som undergraver eksistensen for lokalt næringsliv, fordi alle lokalsamfunn; innbefattet de enkelte kommuner og fylkeskommuner, selvsagt vil tape på dette på sikt, sier Nils – Roger Simensen. Atea forblir anbudsvinner Etter en omfattende gjennomgang av juridiske innvendinger imot de 15 Finnmarkskommunenes IKT-anbud, så går arbeidsgruppen fortsatt inn for at Atea bør få anbudet, og man vil med det første starte kontraktsforhandlinger med selskapet. – I løpet av gjennomgangen har vi gitt klager; iTet – delvis medhold i en anførsel, og dette har gitt selskapet økt poeng, slik at iTet kom ut som nummer tre blant tilbyderne. Bedriftssystemer AS kom ut fra våre poeng ut som tilbyder nummer to, mens IT Partner havnet på sisteplass. iTet har også fremmet klage om innsynsrett i henhold til Offentlighetsloven, og dette er en sak som vil bli vurdert av Fylkesmannen. Det er også mulig at saken vil bli klaget inn for KOFA. Men arbeidsgruppen fastholder altså at Atea er selskapet som bør få anbudet, sier innkjøpssjef i Alta kommune, Jan Birger Johnsen – som er et av fem medlemmer i arbeidsgruppen som har stått for anbudsbehandlingen på vegne av de 15 Finnmarkskommunene. CustomPublish Web gjør det enkelt å publisere på Internett. CustomPublish Nettbutikk er en komplett og brukervennlig løsning for netthandel. I vår lojale kundemasse finner du alt fra små enkeltmannsforetak til store bedrifter, kommuner og offentlige organisasjoner. Helt forskjellige bransjer, forskjellige organisasjoner, men med samme enkle nettløsning: CustomPublish CMS. Besøk oss på www.custompublish.com for en fullstendig referanseliste. Vi i CustomPublish står klar til å hjelpe deg med å utvikle ditt nettsted for fremtiden. Ta kontakt med en av våre medarbeidere i dag for en uforpliktende samtale www.custompublish.com Tlf: 22 20 07 10 salg@custompublish.com 7 Offentlige nettsteder gjør seg bemerket i markedet med løsninger fra CustomPublish. 8 IT-AVTALER NR. 5 - 2011 Friprogsenteret ba om offentlig innsyn: Helse Nord med «hemmelig» IT-avtale Da Friprogsenteret henvendte seg til Helse Nord og ba om å få innblikk i helseforetakets avtale med Microsoft om lisenskjøp, så fikk man oversendt en avtale hvor så og si alt av innhold var sensurert bort – streket over med svart tusj. – Et nedslående eksempel på hvor lite offentligheten får innsyn i IT-innkjøp og avtaler – som innbefatter bruk av svært store offentlige summer hvert år, sier direktør for Friprogsenteret, Morten Amundsen. Geir Johansen TRÅDLØST BREDBÅND Friprogsenteret er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fremme av bruk av fri programvare – både innen offentlig sektor og for private bedrifter. Senteret bistår med å ta i bruk fri programvare, eller utvikle fri programvare i IT-løsninger. Senterets målsetning er å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid av IT-løsninger og digitalt innhold. INGEN INNSYN I IT-AVTALE: – Et nedslående eksempel på hvor lite offentligheten får innsyn i IT-innkjøp og avtaler – som innbefatter bruk av svært store offentlige summer hvert år, sier direktør for Friprogsenteret, Morten Amundsen, om saken som omhandler Helse Nord IKT sin avtale med Microsoft. Han viser til at det nordnorske helseforetaket de siste årene har brukt flere titalls millioner kroner på å kjøpe lisenser fra Microsoft. Fri programvare Morten Amundsen fra Tromsø har gjennom flere år arbeidet med IKT-løsninger innen helsevesenet og utdanningsinstitusjoner – og han er nå direktør for Friprogsenteret. Med seg har han tre andre medarbeidere. – Med fri programvare får man full kontroll over IT-investeringene. Det er ingen som dikterer hva man kan gjøre eller hvilken leverandør nader og kunnskap om programvaren i driften. Friprogsenteret har imidlertid mange gode eksempler på at fri programvare kan spare store kostnader. Som privatperson vil fri programvare være gratis, med mindre du velger å benytte deg av tjenestene leverandøren tilbyr, sier Amundsen. Flere titalls millioner kroner 12. april i år sendte Friprogsenteret en mail til Helse Nord hvor man ba om helseforetakets avtale for anskaffelse av Microsoft Office. – Helse Nord kjøpte i perioden 2007 til 2010 Office-lisenser fra Microsoft for titalls millioner kroner. I fjor gjennomførte Microsoft en tilsvarende revisjon som resulterte i at Helse Nord måtte ut 8,5 som må benyttes. Man kan gjøre millioner kroner ekstra – i tillegg endringer i programvaren etter til flere titalls millioner etter tideget ønske, og man kan dele pro- ligere revisjoner, sier Amundsen. gramvaren med andre, om ønskeIngen oversikt lig, påpeker Amundsen. – I Friprogsenteret er vi opptatt av Sparer kostnader at kommuner, fylkeskommuner, Han viser til at fri programvare helseforetak og andre offentlige ikke er gratis for bedrifter og or- institusjoner skal kunne ta i bruk ganisasjoner. atskillig mer fri programvare – – Selv om lisensen ikke koster pen- fordi det offentlige gjennom dette ger, kommer likevel levetidskost- kan spare en masse med penger. I motsetning til andre offentlige innkjøp, så fins det i dag faktisk ingen konkret oversikt over hvilke summer som brukes på IKT. Statistisk Sentralbyrå har ingen slik oversikt – fordi det dreier seg om delavtaler, oppfølgingslisenser og annet som ingen har noen helhetlig oversikt over, påpeker Morten Amundsen. Åpen kilde – Vi er opptatt av å fremme alternativer til at den amerikanske giganten Microsoft skal ha så og si monopol på levering av programvare – gjennom at brukerne benytter Open Source; det vil si at kildekoden til et dataprogram er åpen for alle. Vi har et glimrende eksempel fra Kongsberg kommune – hvor man etterhvert valgte en slik åpen kilde-løsning, og dermed selv kunne velge hvilke firmaer som skulle videreutvikle dataløsningene. Systemet ble delt til fem av Kongsbergs samarbeidkommuner, og i dag er det over 100 norske kommuner som benytter samme løsning; for en brøkdel av kostnadene de måtte ha betalt for å ha valgt en lukket løsning, sier Amundsen. • Kan levere internett via: I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! • HotSpot Trådløs 2.4 GHz soner • Brannmur og sikkerhetsløsning • Bredbåndsprosjektering • Autorisert Radio installatør • Kommuneløsninger • Bedriftsløsninger • Hytte- og Rorbuløsninger • Web/Internett hotell • Mailhosting løsninger • Anti-Spam løsninger • Webdesign og domenehosting For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss! - Trådløs – radio – Troms fylke - Fiber - Telefonlinjer - Kabel NordiX Data AS www.nordix.no • firmapost@nordix.no • Tlf. 776 62 600 Avd. Tromsø – Bardu – Dyrøy Tlf 09899 •www.jetpak.no Snekker, elektriker, butikk, kraftlag eller oljeselskap? Vi gjør serverdrift, datasystemer og datalinjer for dem, så kan de gjøre det de er god på. Gi oss en utfordring du også! www.eltele.no NR. 5 - 2011 Sensurert avtale I august fikk omsider Friprogsenteret svar fra Helse Nord. Avtalen man fikk tilsendt var imidlertid kraftig sensurert – gjennom at flere linjer var streket over med svart tusj. – Juridisk ansvarlig ved Helse Nord sin IKT-avdeling forsvarte dette med at det dreier seg om «forretningshemmeligheter» i forholdet til Microsoft – og Microsoft uttaler på sin side at det står opp til kunden å avgjøre hva som skal offentliggjøres eller ikke, sier Morten Amundsen. Nedslående eksempel Som leder av Friprogsenteret mener Amundsen at det Helse Nord presterte er et nedslående eksempel på manglende offentlighet omkring data-avtaler som inngås mellom store offentlige instanser og Microsoft. – Hva er det egentlig som er så strengt hemmelig i en avtale om kjøp av datavare at omtrent alt som står i avtalen må sladdes? Ut fra hensynet til offentlig innsikt – og ut fra det arbeidet som vi skal utføre framover, så vil vi sterkt arbeide for økt offentlighet omkring avtaler som dette, sier Morten Amundsen. Fakta om Friprogsenteret I dag er det slik at den amerikanske IT-giganten Microsoft har hånd om nesten all programvare for databruk innen offentlig sektor her i landet. Programmene kjøpes av brukerne som lisenser i pakker – og brukerne ender da gjerne også opp med en rekke programmer som man i realiteten ikke har bruk for, men som man likefullt for norske nisjeprodusenter av betaler for. programmer å få større leveranser til offentlige databrukere. De siste årene har bruk av fri programvare; det vil si programFriprogsenteret ble etablert av vare som ikke er lisensbeskyttet, daværende IT -minister Heidi framstått som et stadig sterkere Grande Røys i 2007 – for å være alternativ. Slik mer fri bruk av et statlig senter for fremme av programvare gjør det også mulig bruk av fri programvare; noe man mener kan spare det offentlige for store IT-utgifter. For 2012 har regjeringen bevilget 4,5 millioner kroner til drift av Friprogsenteret. Morten Amundsen fra Tromsø er ny daglig leder for Friprogsenteret. Bredbåndsfylket Troms AS ble stiftet 13. november 2003 med Troms fylkeskommune og 24 av fylkets kommuner på eiersiden. Forretningsideen for å etablere Bredbåndsfylket var med bakgrunn i Troms fylkes målsetning om utbygging av høyhastighets bredbåndsinfrastruktur i hele fylket. Nettet skal bidra til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordnte innkjøp av tjenester. Troms fylkeskommune tok initiativ til denne viktige målsettingen blant annet fordi det er en offentlig oppgave å sørge for god infrastruktur og det var ingen kommersielle aktører som ville ta risiko med et slikt stort utbyggingsprosjekt. Morten Amundsen understreker at man også tilbyr assistanse til private bedrifter som i større grad vil gå over til å benytte fri programvare. Adressen til Friprogsenteret er www.friprog.no Taushetsplikt Juridisk rådgiver i Helse Nord IKT, Heidi Talsethagen, svarer følgende i en kommentar til saken: – Helse Nord IKT bifaller innsyn i vår virksomhet og våre avtaler i samsvar med offentlighetsprinsippene – så langt dette ikke krenker den straffesanskjonerte taushetsplikten vi er underlagt. I denne saken omhandler de konkrete avtaledokumentene leverandørens kontraktsvilkår. Normalt ved spørsmål om innsyn i slike avtaler, får avtalepartnerne anledning til å vurdere hva parten selv mener er taushetsbelagt, det vil si informasjon som har betydning for konkurranseposisjonen og som vi i såfall er pliktig til ikke å offentliggjøre. Kan ha oversett noe – Dette fordi det er leverandøren som operer i markedet, og som kjenner konkurranseforholdene best. Som offentlig aktør har vi som kjent en selvstendig plikt til å vurdere hva som er underlagt taushetsplikt, og tar selvsagt høyde for at vi i vår første vurdering har oversett noe. Slik vi forstår det, er det dette Friprog ønsker å hevde. Vi er imidlertid undrende til at Friprogsenteret ikke har påklaget avgjørelsen for å få en fornyet vurdering, slik offentlighetsloven gir rom for, sier hun. 9 Først og fremst innen bredbånd Vår målsetning er at vi skal være det offentliges redskap for å bli best på fiber i Norge innen 2015. Bredbåndsfylket Troms har fire forretningsområder: • Utleie og salg av fiberkapasitet • Rådgivning og prosjektledelse på utbygging og drift av fiber- og høykapasitetsnett • Tilrettelegging for innkjøpssamarbeid, som gir tilgang til Helsenett, BBS, telefonitjenester og andre bredbåndstjenester • Gjennom nyskapningsnettet, Elab gir vi fri tilgang til ekstrem båndbredde for forskning og utvikling i Troms Bredbåndsfylket vil med fiberinfrastrukturen legge til rette for samarbeid, effektivisering og offentlig fornying. Med høyhastighets fibernett legges det til rette for samarbeid og undervisning mellom skolene. Både interkommunalt og mellom skoler i ulike kommuner. Vi har allerede vist hvordan det er mulig. Ved å skape trygghet i hjemmet kan institusjonsplass utsettes for pleietrengende. Muligheten til å bo hjemme lengre gir økt livskvalitet for alle innbyggere. Dette er muligheter innen offentlig fornying ved bruk av kraftfullt bredbånd. Vår infrastruktur gir hver enkelt mulighet for å kunne delta i samfunnets digitale hverdag med videokonferanse, se www.digitalesenter.no, nettsamfunn, digital kultur og opplevelser som konserter, festivaler, kino og TV. Vårt høyhastighets fibernett dekker behovet for både innbyggerne og næringslivet i Troms, fra Harstad i sør til Kirkenes i nord. Les mer på www.bredbandsfylket.no Fiber fra Signal gir fremtidsmuligheter for Nord-Norsk næringsliv Rask og stabil kommunikasjon med kunder, leverandører og samarbeidspartnere er avgjørende for å drive lokal, regional eller global næringsvirksomhet i dag og i fremtiden. Signal Bredbånd har alltid fokusert på å bidra til lokal verdiskapning samt sette nærhet og tilgjengelighet for våre kunder i fokus. Vår misjon er å levere framtidsrettede kommunikasjonsløsninger til private, næringslivet og offentlig sektor der våre kunder bor. Vi har siden 2002 bidratt til å bygge fiber i landsdelen. Dette gir trygghet for at framtidige tjenester kan distribueres via dagens fiberinfrastruktur. Med fiber fra Signal kan din bedrift gjøre mer enn bare å utvikle egen virksomhet. Du kan også bidra til å skape vekst og utvikling i ditt lokalsamfunn og i en hel landsdel. Signal har erfart at lokal satsing gir resultater. Mange av våre fiberkunder har etablert ny virksomhet eller utviklet eksisterende tjenestespekter lokalt. Resultatet er bl.a. at disse bedriftene i dag framstår som blant de beste innenfor sine virksomhetsområder også på en global konkurransearena. DIPS ASA, Nordland Taxi AS, Friskhuset AS, Brønnøysundregistrene, Nordland Fylkeskommune er bare noen av kundene som allerede har valgt fiber fra Signal. Ta kontakt med oss og hør hva vi kan tilby din bedrift! Våre forhandlere: www.signal.no IT-AVTALER NR. 5 - 2011 11 Helse Nord IKT omsetter for 200 millioner kroner i år: I front med helsedata i nord Helse Nord IKT vil i år nå opp i ei omsetning på rundt 200 millioner kroner, og pr. september i år hadde virksomheten 170 ansatte. – Jeg mener at vi har lyktes med å gjennomføre gode strategier; for å gjøre IKTkjøp og -bruk innen Helse Nord best mulig, sier økonomi- og administrasjonssjef i Helse Nord IKT, Tom Robert Elvebu. Geir Johansen Helse Nord IKT ble etablert 1. januar 2006. Før den tid hadde hvert av de 11 sykehusene i landsdelen sine egne IKT-avdelinger. Formålet med Helse Nord IKT var å samordne og effektivisere IKT drift og bruk i helseregionen som helhet. IKT-virksomheten er ikke skilt ut som eget selskap, men inngår som en del av Helse Nord RHF. 12000 PC er Målt ut fra både omsetning og antall ansatte er altså Helse Nord IKT blant de største «IKT-bedriftene» i landsdelen. – Innen Helse Nord fins det totalt rundt 12000 PC`er. I tiden som har gått siden oppstart har vi lagt stor vekt på å få til en samordning av IKT-tjenestene, slik at vi både oppnår stordriftsfordeler og best mulige løsninger for både ansatte og pasienter, sier Elvebu. Minst IKT-utgifter Han viser til en undersøkelse som ble foretatt i 2008, som viste at Helse Nord var den helseregionen i landet som hadde minst utgifter til IKT, i forhold til total omsetning. Av ei omsetning på 9,2 milliarder kroner den gang ble 2,15 prosent brukt til IKTbruk. Kommet langt i nord – IKT-bruk innen helsesektoren er sterkt behovsstyrt, og det blir derfor vår oppgave å finne fram til løsninger og driftsmodeller som på best mulig måte tilfredsstiller de behov som melder seg. Jeg mener vi har kommet langt i vår helseregionen når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Vi var den første helseregionen i landet som benyttet DIPS til å få elektroniske pasientjournaler på alle nivåer, og vi har også gode systemer for elektronisk overføring av data, sier Elvebu. ELEKTRONISKE JOURNALER: Helse Nord var første helseregion i landet som gikk over til å foreta all føring av pasientjournaler elektronisk. Økonomi- og administrasjonssjef Tom Robert Elvebu i Helse Nord IKT opplyser at omsetningen i Helse Nord sitt IKT- selskap i år vil nå opp i 200 millioner kroner. Vidt spekter Han sier at det selvsagt byr på utfordringer å få forent IKT-miljøer som i lang tid har eksistert ved 11 forskjellige sykehus fra Hammerfest i nord til Mosjøen i sør. niske i sammenheng med det teknologiske. Vår aktivitet omfatter – Men jeg mener at vi er i ferd et vidt spekter – fra tilrettelegging med å lyktes med dette. Vi har for bruk av helt enkel IKT, til å dyktige fagfolk som ser det kli- kunne utvikle og drifte meget avanserte dataløsninger som er spesialutviklet for helsesektoren, VEKSELBEHOLDERE OG CONTAINERE, ALLE TYPER OG påpeker Elvebu. STØRRELSER, KONTORER OG BOLIGMODULER, VERKSTED, KJØL/FRYS Felles innkjøp de tre øvrige helseregionene – gjennom Helseforetakenes Innkjøpsservice, som er lokalisert til Vadsø. – Vi utfører det aller meste av tjenester selv. I 2010 kjøpte vi eksterne konsulenttjenester for 4,8 millioner kroner, opplyser Tom Robert Elvebu. Innkjøp av datautstyr til Helse Nord skjer i samarbeid med KORT ELLER LANGTIDSLEIE, FINANSIERING, SERVICE - VEDLIKEHOLD OG REPARASJON INTERNATIONAL CONTAINER CONSULTANTS KONTAKT OSS I DAG: Tel: 22804430 - Mob: 90162824 - Epost: svein@intracon.as - www.intracon.as Forhandler i Nord-Norge: Beisfjordveien 10, 8514 Narvik, Tlf.: 40 00 43 18 E-post: post@taraldsvik.no - www.taraldsvik.no FORNYBAR FREMTID FORNYBAR ENERGI Enerconsult tilbyr prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi med hovedfokus på småkraft og vindkraft. VÅRE ARBEIDSOMRÅDER: • Konsesjonssøknader • Miljø- og landskapsplaner • Detaljplaner • Detaljprosjektering • Prosjektering av bygg- og installasjoner • Prosjektering av infrastruktur enerconsult.no 12 IKT-bedriftene NR. 5 - 2011 IKT-bedriftene i tall Nordnorske IKT-bedrifter med omsetning over 10 millioner NR 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 Firma KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS ITET AS DIPS ASA SIGNAL BREDBÅND AS AVIKOM AS FUNN IT AS PRONEA AS KONGSBERG SPACETEC AS IT PARTNER TROMSØ AS BEDRIFTSSYSTEMER AS TELENOR SVALBARD AS ELTELE AS IT PARTNER HARSTAD AS NORNETT AS IT PARTNER FINNMARK AS IT PARTNER HELGELAND AS IT PARTNER BODØ AS FINALE SYSTEMER AS XEROX PARTNER (X-PARTNER NORD AS) TROMS KRAFT FIBER AS POWEROFFICE AS BREDBÅNDSFYLKET TROMS AS VESTERÅLSKRAFT BREDBÅND AS WIDERØE INTERNET AS HÅLOGALAND IKT AS 3NET AS EXCLUSIVE NETWORKS NORWAY AS LOFOTKRAFT BREDBÅND AS TROLLFJORD BREDBÅND AS SOFTSPRING AS ASPECTOR THINCOM AS VARANGER KRAFTUTVIKLING AS HAMMERFEST ENERGI BREDBÅND AS AUTOSIM AS SNAPTV AS ISHAVSLINK AS CERUM AS IBIS IKT AS MONET AS NORDIX DATA AS DIALOG EXE AS JUPITER SYSTEM PARTNER AS BREDBÅNDSSERVICE AS CREATIVE VISUAL GROUP AS Forretningskommune TROMSØ BODØ TROMSØ FAUSKE TROMSØ NARVIK TOMASJORD TROMSØ TROMSØ TROMSØ LONGYEARBYEN ALTA HARSTAD ALTA ALTA SANDNESSJØEN BODØ TROMSØ NORD-NORGE TOMASJORD BODØ TROMSØ SORTLAND MOSJØEN HARSTAD SØRKJOSEN TROMSØ SVOLVÆR BODØ BODØ ØRNES VADSØ HAMMERFEST TROMSØ ALTA MO I RANA TROMSØ MO I RANA TROMSØ BODØ TROMSØ TROMSØ BODØ Driftsinntekter 2010 2009 301 425 221 419 215 328 84 958 82 935 70 302 66 110 62 321 51 314 42 130 41 584 39 191 37 917 37 090 36 395 30 762 30 504 28 216 27 986 25 041 24 680 23 558 23 366 23 296 23 164 22 860 22 063 21 374 20 336 19 504 16 768 15 125 15 114 14 200 14 531 11 034 10 840 10 716 10 709 10 699 10 559 10 354 10 157 10 131 253 410 174 263 166 823 68 913 71 090 67 974 57 297 72 349 49 657 36 607 39 979 38 203 30 989 35 982 28 224 28 870 35 387 22 963 27 000 21 806 21 295 19 840 20 483 19 775 20 822 20 082 22 974 15 762 17 325 28 097 20 617 14 756 14 318 4 800 9 967 6 213 10 334 12 641 37 552 11 419 10 341 10 059 10 915 3 560 Driftsresultat 2010 2009 75 079 3 390 34 012 - 9 330 3 180 5 878 - 9 545 3 979 621 3 929 9 509 - 2 142 708 8 154 1 062 666 1 159 10 885 971 8 693 2 019 - 7 028 3 096 6 865 851 - 84 - 1 028 72 1 049 2 304 153 - 2 156 1 643 5 700 - 5 421 2 172 1 754 979 - 12 853 2 168 2 955 121 639 5 916 50 983 - 189 17 012 - 8 242 406 17 080 - 30 295 3 545 1 545 4 031 8 120 - 2 479 241 3 670 276 - 10 - 1 912 7 052 291 11 106 851 - 6 009 3 055 3 622 966 - 443 699 - 2 357 833 791 2 689 - 1 876 2 362 - 2 400 - 2 168 - 1 061 39 1 243 - 14 767 3 434 3 063 89 - 264 - 5 397 Driftsmargin 24,91 % 1,53 % 15,80 % -10,98 % 3,83 % 8,36 % -14,44 % 6,38 % 1,21 % 9,33 % 22,87 % -5,47 % 1,87 % 21,98 % 2,92 % 2,17 % 3,80 % 38,58 % 3,47 % 34,72 % 8,18 % -29,83 % 13,25 % 29,47 % 3,67 % -0,37 % -4,66 % 0,34 % 5,16 % 11,81 % 0,91 % -14,25 % 10,87 % -37,31 % 19,68 % 16,18 % 9,14 % -120,02 % 20,26 % 27,99 % 1,17 % 6,29 % 58,40 % Årsresultat 2010 60 254 1 984 25 793 - 8 219 1 401 4 528 - 10 907 3 317 467 2 836 8 970 - 1 615 538 5 134 698 543 1 112 8 229 548 3 813 1 775 - 7 180 1 135 5 160 676 - 105 - 794 - 1 562 667 1 887 101 - 1 676 1 143 5 300 - 5 710 1 101 1 494 922 - 9 359 1 144 2 219 43 525 5 804 2009 42 792 - 610 12 702 - 7 909 - 82 12 427 - 33 950 2 995 1 090 2 893 6 965 - 1 861 181 1 741 167 34 - 1 842 5 320 36 5 649 1 058 6 405 1 253 2 893 718 - 334 863 - 3 203 522 787 1 929 - 1 279 1 840 - 2 600 - 2 116 - 525 - 105 1 112 - 10 697 2 781 2 393 52 - 149 - 5 808 Resultatmargin 19,99 % 0,90 % 11,98 % -9,67 % 1,69 % 6,44 % -16,50 % 5,32 % 0,91 % 6,73 % 21,57 % -4,12 % 1,42 % 13,84 % 1,92 % 1,77 % 3,65 % 29,16 % 1,96 % 15,23 % 7,19 % -30,48 % 4,86 % 22,15 % 2,92 % -0,46 % -3,60 % -7,31 % 3,28 % 9,67 % 0,60 % -11,08 % 7,56 % -39,30 % 9,98 % 13,78 % 8,60 % -87,39 % 10,69 % 21,02 % 0,42 % 5,17 % 57,29 % Egenkapital 2010 2009 249 790 41 594 42 342 27 187 15 307 23 160 31 278 45 274 5 363 9 840 64 331 9 973 3 496 9 854 4 020 3 903 808 5 251 2 451 65 953 3 644 52 133 23 973 2 737 6 973 1 162 1 309 2 134 5 772 7 046 3 803 46 162 5 004 5 600 8 555 35 759 8 397 5 565 15 190 610 2 558 809 6 400 4 066 207 535 63 902 32 369 25 976 12 601 18 890 34 265 42 764 8 643 7 508 55 361 11 777 3 412 7 720 3 572 3 361 - 503 5 368 1 903 62 140 4 670 59 313 19 098 2 665 7 803 1 267 2 103 3 696 5 106 5 159 3 846 43 489 3 860 240 4 262 34 659 5 878 4 720 15 655 610 2 058 765 5 875 - 2 426 EK-andel 67,27 % 32,41 % 32,64 % 29,97 % 22,23 % 63,34 % 29,18 % 55,42 % 32,57 % 48,31 % 89,09 % 30,82 % 30,34 % 25,21 % 31,40 % 39,01 % 13,27 % 26,74 % 24,50 % 42,79 % 34,37 % 42,53 % 32,34 % 23,13 % 51,94 % 14,72 % 25,34 % 2,11 % 37,69 % 35,63 % 57,42 % 64,67 % 30,80 % 76,72 % 26,95 % 61,76 % 66,42 % 60,38 % 12,54 % 32,27 % 18,09 % 70,88 % 81,30 % Mester i samhandling Det gjelder se det store bildet. Visste du at Datametrix er ledende innen video- I tillegg er vi både sertifisert som Microsoft Gullpartner og som Cisco Gullpartner, og kommunikasjon og samhandlingsløsninger? Som eneste selskap i Norge har vi mange omtaler oss derfor som «Gullpartner på kompetanse». oppnådd Cisco-sertifiseringen Master Unified Communication Specialization. Vi er også Cisco Video Telepresence Master. Det er et håndfast bevis på at vi evner å integrere applikasjoner, designe, installere og drifte komplekse samhandlingsløsninger. Alt for at våre kunder skal få en mer effektiv hverdag og bli mestere i samhandling. De også. Ta kontakt med oss på 23 03 59 30 eller salg@datametrix.no Kontakt oss i dag om du og din bedrift er interessert i nettverk, datasenter, sikkerhet og samhandlingsløsninger. NR. 5 - 2011 Norskprodusert dumperpåbygg til riktig pris... Nordnorske IKT-bedrifter - Egenkapital-andel Driftsinntekter NR Firma Poststed 2010 1 MIME SYSTEM AS NARVIK 2 TELENOR SVALBARD AS LONGYEARBYEN 3 IKNOWBASE SOLUTIONS AS HAMMERFEST Egenkapital 2009 2010 13 2009 EK-andel 1 616 909 140 - 44 41 584 39 979 64 331 55 361 100,00 % 89,09 % 2 086 2 203 2 948 2 124 86,10 % 4 ARESI AS TROMSØ 1 206 1 193 795 717 84,04 % 5 NK-NETT AS BODØ 1 365 1 354 803 753 83,91 % 6 CREATIVE VISUAL GROUP AS BODØ 10 131 3 560 4 066 - 2 426 81,30 % 7 SNAPTV AS TROMSØ 14 531 9 967 8 555 4 262 76,72 % 8 HT GRUPPEN MULTIMEDIA AS HARSTAD 9 636 7 744 5 885 6 075 72,27 % 9 BREDBÅNDSSERVICE AS TROMSØ 10 157 10 915 6 400 5 875 70,88 % 10 KONGSBERG SATELLITE SERVICES TROMSØ 301 425 253 410 249 790 207 535 67,27 % SKARE & NES A/S AUTORISERT PÅBYGGERVERKSTED Nordnorske IKT-bedrifter - Driftsmargin NR Firma Poststed 1 NYE TOTALNETT AS ANDENES 2 CREATIVE VISUAL GROUP AS BODØ 3 IKNOWBASE SOLUTIONS AS HAMMERFEST 4 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 5 EDB CARD SERVICES SECANA AS MO I RANA 6 TROMS KRAFT FIBER AS TOMASJORD 7 SMALLSOFT AS BODØ 8 WIDERØE INTERNET AS Driftsinntekter Driftsresultat 2010 2010 2009 2009 Driftsmargin 2 345 2 275 1 923 1 890 82,00 % 10 131 3 560 5 916 - 5 397 58,40 % 2 086 2 203 1 141 1 050 54,70 % 28 216 22 963 10 885 7 052 38,58 % 9 996 9 757 3 589 2 649 35,90 % 25 041 21 806 8 693 11 106 34,72 % 4 699 2 148 1 416 42 30,13 % MOSJØEN 23 296 19 775 6 865 3 622 29,47 % 10 559 10 341 2 955 3 063 27,99 % 1 136 292 299 189 26,32 % 9 DIALOG EXE AS BODØ 10 IT-PARTNER NARVIK AS NARVIK Driftsinntekter Firma Poststed 1 NYE TOTALNETT AS ANDENES 2 CREATIVE VISUAL GROUP AS BODØ 3 IKNOWBASE SOLUTIONS AS HAMMERFEST 4 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 5 EDB CARD SERVICES SECANA AS 6 2010 Årsresultat 2009 2010 2009 Resultatmargin 2 345 2 275 1 428 1 405 60,90 % 10 131 3 560 5 804 - 5 808 57,29 % 2 086 2 203 825 761 39,55 % 28 216 22 963 8 229 5 320 29,16 % MO I RANA 9 996 9 757 2 445 2 295 24,46 % SMALLSOFT AS BODØ 4 699 2 148 1 043 38 22,20 % 7 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 23 296 19 775 5 160 2 893 22,15 % 8 TELENOR SVALBARD AS LONGYEARBYEN 41 584 39 979 8 970 6 965 21,57 % 9 DIALOG EXE AS BODØ 10 559 10 341 2 219 2 393 21,02 % 10 KONGSBERG SATELLITE SERVICES TROMSØ 301 425 253 410 60 254 42 792 19,99 % Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64 E-post : post@kontrollbetong.no Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering • Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Tilslag • Asfalt • Armeringsstål, sement og murmørtel • Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av : • Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer V i e n g a s j e r e r o s s Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger. n a s j o n a l t o g 32 71 18 70 e-mail: leif@skare-nes.no www.skare-nes.no HYPRO - tøffere & rimeligere - topp sikkerhet! Nordnorske IKT-bedrifter - Netto fortjenestemargin NR Nytt påbygg eller henger - ta kontakt! i n t e r n a s j o n a l t Konstruert med utbyttbare deler for minimale utgifter, når fangeren tar i mot støt slik den er ment og skulle gjøre! HYPRO viltfangere klare for de nye 2010 modellene 2010 modell viltfanger 2010 modell viltfanger VILTFANGER ER LOVLIG HYPRO AS Telefon 922 30 004 www.hypro.no VILTFANGERE ER GODKJENTE Gunstigere forsikring og egenandel med viltfanger montert! 14 IKT-BEDRIFTENE NR. 5 - 2011 Igjen på nordnorske hender og med ny ambisiøs satsing: iTets særpreg skal erobre Sør-Norge ENTUSIASTISKE ANSATTE: iTet har en snittansiennitet på 11,5 år blant sine ansatte – i en bransje som er preget av høyt gjennomtrekk. Kurt Kristoffersen mener at det at iTet har ivaretatt sine ansatte så godt utgjør et fortrinn for bedriftens sterke satsing på å vokse i hele landet i tiden som kommer. – Det å satse på mennesket blir heretter den helt sentrale ledetråden i all vår virksomhet; både overfor våre ansatte og våre kunder. Gjennom mange år har vi vist hvordan vi har tatt godt vare på våre ansatte, og gitt dem en arbeidsplass de trives på. Nå skal vi bringe dette også ut til våre kunder – og vi satser på sterkt vekst i Sør-Norge i tiden som kommer. til Umoe IKT. ITet ble imidlertid aldri fusjonert inn i Umoe, men besto som eget selskap – fortsatt ledet av Hans Albert Nilsen. Umoe IKT har de siste årene slitt økonomisk, og i november i fjor ble selskapet kjøpt opp av Atea. Flere av datterselskapene fulgte imidlertid ikke med på kjøpet – deriblant iTet. I vår kjøpte selskapet Kunnskap Invest AS; som eies av iTet-ansatte, tilbake aksjene som Umeo IKT hadde – slik at de ansatte nå eier alle aksjene i iTet. Flere kvinner ritere å ansette flere kvinnelige Og det er en ambisiøs satsing det medarbeidere, fordi de oftere står nå legges opp til i det nordnorske for et verdisyn som passer oss. dataselskapet. Innen første kvartal 2012 vil det være 20 ansatte ved kontorene – Vi er nå rundt 120 ansatte. våre på Østlandet, og i løpet av Innen fem år skal vi ansette 200 første halvår neste år vil vi også nye medarbeidere nasjonalt, og ha etablert kontorer i Bergen og vi skal overstige en milliard kro- Trondheim, opplyser Kristofner i omsetning. Vi har allerede fersen. etablert kontorer i Oslo. Av de sju vi ansatte først i Oslo, så var Ivareta og se de ansatte fem av dem kvinner. Dette er – I vår nye strategi vil vi rett og også helt i tråd med vår profil: slett benytte oss av de fortrinn vi I tiden som kommer vil vi prio- har som bedrift. Vi har gjennom mange år lagt stor vekt på det menneskelige. Vi har gitt hjelp til medarbeidere som har havnet i vanskelige situasjoner i livet, vi har lagt stor vekt på å få ansatte som har falt ifra tilbake i arbeid hos oss. Vi har bistått når familiære konflikter har oppstått. Vi har gjennom dette engasjementet skapt en bedrift som vi opplever folk at setter stor pris på å arbeide i. Vi har en snittansiennitet på 11,5 år blant våre ansatte. Innen den bransjen vi opererer i er det vel ingen bedrifter som kan vise Geir Johansen Varanger Bynett – Jeg har selv arbeidet flere år innen bransjen sørpå. I iTet har vi oppdaget hvilke behov som melder seg i dagens samfunn – med alt for stort fokus på materielle verdier og følelse av fremmedgjøring hos enkeltmennesker. Det å satse på mennesket har vi gjort i vår bedrift gjennom mange år – og vi har sette hvilke positive effekter dette har hatt, sier han. Internett TV Drift Lisenshosting BBS VPN Bestill nå! Installasjon 4800,- Kjøpte tilbake aksjene I 2008 ville iTet bli til en nasjonal aktør innen IKT, og man valgte da å selge 90,1 prosent av aksjene • • • • • • - inspirert av nordnorsk energi For å bestille fiber, se www.varangerbynett.no eller ring kundeservice på tlf. 78 96 26 00 Foto: Tony Hall Det sier eksportdirektør Kurt Kristoffersen i iTet. Tittelen har han nå – fordi selskapet, som igjen er på nordnorske hender, akter å «eksportere» det som selskapet står for sørover. 15 NR. 5 - 2011 moderne, miljøvennlig bedrift. Det tredje handler om økonomi – hvor vi skal sørge for å gi våre kunder økonomisk gevinst, altså EKT. I sum, så skal vi i alle ledd stå for – og eksponere – bærekraftig utvikling, sier han. – Det står enhver fritt til å ha sine meninger om det vi gjør. Og – det ligger en klar og bevisst ideologi bak vår nye satsing. Vi tror faktisk at nytenking og evne til å gå nye veier er noe som virkelig trengs i disse tider. Nysatsingen er noe som ledelsen i iTet er Ideologi samstemmig enige om – og med Noen som er mest glad i å telle oss har vi et lag av særs dyktige, penger vil kanskje synes at dere erfarne og entusiastiske ansatte, har gått over fra å drive forretning sier Kurt Kristoffersen. til å bli naive ideologer? Han sier at selskapet vil investere titalls millioner kroner til første trinn i nysatsingen; som går ut på å få etablert kontorer nasjonalt. – For vår videre satsing vil det nok bli nødvendig å hente inn en del ny kapital. Hvordan vi skal gjøre dette har vi enda ikke bestemt oss for, sier han. NØKKELTALL iTet AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 221,40 174,20 Driftskostnader 208,00 174,40 Driftsresultat 3,39 -0,19 Årsresultat 1,98 -0,61 Sum Eiendeler 128,30 143,7 Sum Egenkap. 41,59 63,90 Sum Gjeld 86,70 79,80 Komplett i nord MENNESKET I FOKUS: – Å sette mennesket; og dets verdier på alle plan, i fokus blir enda viktigere i fremtiden, mener eksportdirektør Kurt Kristoffersen i iTet. Etter et tett og godt samarbeid de siste 10-15 årene er Barlindhaug Consult nå et selvstendig datterselskap i Multiconsult-konsernet. Med sine multifaglige rådgiver- og prosjekteringsmiljøer kompletterer selskapene hverandre og utgjør et suverent kraftsenter i Nord. til så stabile ansatte, påpeker Kristoffersen. Fra Nord-Norge Han mener at det innebærer et pluss i den nye satsingen at man kommer fra Nord-Norge: – Vi framstår som åpne, direkte og gjerne litt fargerike. Gjennom praksis, så har vi fått bekreftet at vi oppnår respekt for den måten vi er på. Folk – og kunder – stoler på oss. I Nord-Norge bør vi være stolte av disse sidene av oss selv – og benytte dem på en positiv måte; også i næringslivssammenheng, sier Kristoffersen. EKT For å illustrere satsingen har man innen iTet selv lansert begrepet EKT. – Fra å drive på med salg av IKT skal vi i stadig større grad gi kundene våre EKT. Det står for effektivisering, kostnadsoptimalisering og tidsbesparelser. Innen 2017 satser vi på at alt vi selger skal gi kundene 17% EKT, og andelen skal stadig økes. iTet vil i sine leveranser garantere at kunden oppnår minimum 17% EKT. Ut fra de grundige analyser vi har foretatt i markedet, så er vi ikke i tvil om at vi her innstiller oss etter det som kundene våre egentlig ønsker, sier han. Tre hovedområder Kurt Kristoffersen mener at man satser på rett sted til rett tid nå. – Å sette mennesket; og dets verdier på alle plan, i fokus blir enda viktigere i fremtiden. Vi legger tre hovedområder til grunn for vår nye satsing. Det ene er sosiologi; som innbefatter alt som har med relasjoner mennesker imellom å gjøre. Det andre er økologi; som har med menneskets samspill med naturen å gjøre. Her har vi også gjennom år foretatt tiltak i iTet som gjør oss til en Illustrasjon: BC Arkitektur Lokal nærhet, global kunnskap Ledende i Arktis Lokal tilstedeværelse er viktig. Multiconsult og Barlindhaug Consult har kontorer i Nordland, Troms og Finnmark som tilbyr komplette løsninger innen rådgiving og prosjektering. Med støtte fra de mange Multiconsult-kontorene i landet for øvrig, står selskapene svært godt rustet til å møte alle nye utfordringer og satsninger man ser komme i nord. Utfordringene i arktiske strøk er mange, men samtidig er mulighetene tilsvarende store. Barlindhaug Consult og Multiconsult har tatt utfordringene og etter hvert opparbeidet seg lang erfaring fra prosjekter i kaldt klima. - Multiconsult er et selskap der medarbeiderne kan sitt fag, viser engasjement, har sans for lagspill og tar ansvar. Disse personlige kvalitetene, koblet med en gjennomtenkt arbeidsmetodikk og teknologikunnskap, danner grunnlaget for selskapenes suksess, forteller Dag Normann, leder ved Multiconsults Narvik-kontor. – Som konsern besitter Multiconsult spisskompetanse på en rekke fagfelt. Vi har en praksis som gjør det mulig å utveksle arbeidskraft mellom de ulike kontorene. Dette gjør oss i stand til å ta på oss oppdrag av større eller mer krevende karakter enn hva vi har kapasitet til lokalt, sier Torill Utheim som leder Multiconsults kontor i Tromsø. - Områdene i nord gir helt spesielle utfordringer og utfordrer oss teknologisk på grensen av det mulige. Kunnskap gjennom forskning, og erfaring gjennom prosjekter som Snøhvit, Frølageret på Svaldbard, Sahkalin og Shtokman i den russiske delen av Barentshavet, har gitt oss unik erfaring, forteller Arnor Jensen, adm. direktør i Barlindhaug Consult. Tung referanseliste Vi har vært sentrale aktører i markedet i en årrekke og vært tunge bidragsytere i utviklingen av Nord-Norge. Noen av våre nyere prosjekter: • • • • Tromsø havn Jekta storsenter, Tromsø Kirkenes skole SILA for LKAB i Narvik Barlindhaug Consult Del av MULTICONSULT www.multiconsult.no 16 IKT-BEDRIFTENE NR. 5 - 2011 Avikom i Tromsø med internasjonal satsing: Intuitive løsninger erstatter kostbare flyreiser – For oss er det av største viktighet å gjøre teknologien så enkel og brukervennlig som mulig, fordi det er da vi oppnår tilfredshet hos kunden – samtidig som vi skaper det viktigste grunnlaget for å selge våre unike løsninger for videokonferanser til stadig flere. Dette sier daglig leder for Avikom AS i Tromsø, Hans Johan Tofteng; som siden 1999 har ledet en bedrift i svært positiv utvikling. Tromsø-investorer Fra første stund fikk han med seg Tromsø-investorene Inge Falck Olsen og Toralf Willumsen. – De viste interesse for å være med på å utvikle en ny og spennende teknologibedrift, og de har vært viktige medspillere for meg langs hele veien videre. Begge sitter fortsatt i styret i bedriften. Dessuten er vi så heldige at vi har kunnet Avikom AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 82,90 71,09 Driftskostnader 79,70 70,68 Driftsresultat 3,18 0,41 Årsresultat 1,58 -0,30 Sum Eiendeler 68,80 45,10 Sum Egenkap. 15,30 12,60 Sum Gjeld 53,50 32,50 Viktige kunder Han opplyser at oljebransjen er blant de viktigste kundene – da flere internasjonale oljeselskaper, samt begge de to nordnorske, North Energy og Front Exploration, benytter seg av videokonferanser tilrettelagt av Avikom. – Oljebransjen er en kompetanseintensiv bransje, som klart ser fordelen av tidsbesparelser. Men våre løsninger er også flittig benyttet av skoleverket, samt av mange av kommunene i Troms. Studiesenteret.no samt Universitetet i Tromsø har i en årrekke vært viktige kunder, sier han. Geir Johansen Hans Johan Tofteng, som er født og oppvokst i Salangen, tok utdannelse innen både tele-elektronikk og bedriftsøkonomi. Han startet opp med Lydteamet i 1991. – Vi sørget for best mulig lyd og lys på konserter og andre forestillinger, og jeg så hvor viktig både det lydmessige og det visuelle uttrykket ble – i pakt med at ny teknologi ble utviklet. Da jeg for første gang fikk se en videokonferanse tenkte jeg at – her lå framtida! Men jeg forsto også at mye måtte til før slike konferanser virkelig kunne bli utbredt, forteller Tofteng – som i 1999 startet opp Avikom AS. NØKKELTALL STERK VEKST: Siden 1999 har Hans Johan Tofteng (innfelt) og de ansatte i Avikom arbeidet med å gjøre IT-bedriften i Tromsø til en stadig større aktør innen leveranse av utstyr og teknologi til videokonferanser. I år vil bedriften nå opp i ny rekordomsetning på 100 millioner kroner. utvikle oss fra et av de aller beste bredbåndsområder i verden – takket være den satsingen som har skjedd gjennom Bredbåndsfylket Troms. Vi har også hatt god støtte av Innovasjon Norge sitt Tromsøkontor, samt Skattefunn som Forskningsrådet administrerer, opplyser Tofteng. Videokonferansesystemer Avikom selger og monterer komplette møterom for videokonferanser, i tillegg til viktige tjenester som WEBTV og flerpartsmøter, hvor flere deltakere kan delta i samme møte. – Vi har utviklet vår egen tjenesteplattform, Easymeeting, som gir bedre brukervennlighet uansett hvilket type utstyr de benytter til videokonferanser – og uansett hvor i verden de befinner seg. Stor brukervennlighet kan koples direkte til økt bruk og igjen bedre utnyttelse forventninger til det amerikanav tiden, sier Tofteng. ske markedet. Vi er realistiske på at det kommer til å ta tid, men reInternasjonalt sponsen så langt har vært veldig Han leder i dag en bedrift med positiv. I år når selskapet opp i ny rundt 40 ansatte. rekordomsetning på 100 millioner – Det gode og innovative IKT- kroner, opplyser han. miljøet i Tromsø har også vært et stort pluss for utviklingen av Over 100 ansatte om fem år bedriften, da det ikke har bydd på – Potensialet for våre løsninger er problemer å rekruttere nye, dyktige stort. Vi tror at videokonferanse medarbeidere, sier han. Jeg er vel- enda er i startgropa, og i Norge er dig stolt over de medarbeiderne vi det slik at kun 10 prosent av de har – de nyter stor anerkjennelse som er mulige videokonferansehos våre internasjonale samar- brukere benytter seg av dette – til beidspartnere, sier Tofteng. tross for at selve teknologien har Avikom har nå avdelinger i Trom- eksistert i rundt 20 år. Vi akter å bli sø, Bodø, Stavanger og Oslo. Man en betydelig aktør innen videokonhar ni ansatte i Danmark, og en feranser, både i Norden, i Europa foreløpig ansatt i Sverige. Selskapet og på litt sikt – også i USA. Om vil øke fra en til tre ansatte i Boston fem år vil vi være over 100 ansatte, i USA ved årsskiftet. sier Tofteng. – I november er datasenteret i Boston online, og vi har store Din IT-infrastruktur leverandør i Nord-Norge www.atea.no Sparer kostnader Hans Johan Tofteng sier at man også merker en klart økende tendens til å bruke videokonferanser innen det generelle næringslivet. – Reiser og møter koster. Undersøkelser viser at selve reisene i snitt tar tre ganger så lang tid som det møtene varer. Selvsagt vil reiser fortsatt være en viktig del av moderne kommunikasjon, men gjennom bruk av videokonferanser er det mulig å redusere store kostnader for bedrifter– og oppnå de samme positive effekter ut fra møter. En annen svært viktig faktor er at ansatte får frigjort mye tid som kan benyttes til andre viktige oppgaver og ikke minst til fritid. Reiser går svært ofte på bekostning av fritid, sier han. Enkle løsninger I november i år introduserer Avikom Easymeeting for mobile løsninger – for bruk av videokonferanser gjennom PC, Mac, iPad og iPhone. – Her benytter vi vår egen teknologi med «summetonen» som gjør at brukere av de forskjellige teknologiredskapene lett kan kommunisere sømløst og uavhengig av type utstyr. I det hele tatt – så har vi fra første stund av lagt stor vekt på å sette kunden i fokus. Mange har vegring imot å bruke ny teknologi, fordi de finner det for «vanskelig». Og her må nok bransjen og teknologene selv ta en del av skylden – da man ikke har vært flinke nok til å finne mest mulig enkle løsninger for folk. Ingen skal måtte lese igjennom ei lang bruksanvisning før de tar i bruk den teknologi som Avikom leverer, sier Hans Johan Tofteng. Siv. øk. Inge Falck Olsen har 33,76 prosent av aksjene i Avikom AS, mens selskapet Miamia – hvor Tofteng og David Solheim hver har 50 prosent hver av aksjene – har en aksjeandel på 32,40 prosent. Tromsø Skotøimagasin har en aksjeandel på 23,11 prosent – mens resten av aksjene er fordelt i mindre poster, med mange av de ansatte som aksjonærer. IKT-BEDRIFTENE NR. 5 - 2011 17 Funn IT i Narvik satser på videre vekst: Skreddersydd data gjennom 22 år Fra den spede begynnelse i 1989; da et par mann ble satt til å betjene en av Norsk Data Elektronikk sine maskiner som ble plassert i Narvik – så har Funn IT gjennom selvstendig og kreativt utviklingsarbeid blitt til landsdelens største selskap innen sentraliserte datatjenester og systemutvikling. Etter et fjorår med intern «rigging» er selskapet enda sterkere rustet for videre vekst. teknologiplattformer. Denne prosessen har vært vellykket, og gjør at vi nå står enda sterkere rustet til å møte framtiden. Markedet fokuserer mye på «sky-tjenester» for tiden – en tjeneste Funn IT i realiteten har levert i mange år. Lang erfaring og høy kompetanse gjør derfor Funn til en attraktiv og varig partner for våre kunder. I kombinasjon med bred kompetanse på programvareutvikling kan vi levere et komplett tjenestetilbud til et krevende marked, sier han. Geir Johansen Historien til Funn IT i Narvik er interessant – fordi det er gjennom den utvikling selskapet har gjennomgått; ja selve selskapets kultur, at det er blitt til hva det er i dag. – Vi har gått gjennom flere faser, hvor vi har fått store kunder å forholde oss til – kunder som vi har sørget for å skaffe datasystemer som inneholder sikkerhet og kvalitet. Dette har gitt oss stadig nye plattformer til å utvikle oss videre, RIGGET FOR VIDERE VEKST: Funn IT i Narvik; ledet av Lars Ivar Simonsen (innfelt) brukte mye av fjoråret til å forbedre interne rutiner og «rigge fabrikken» med sikte på videre vekst. Bildet er fra Helpdesken. sier Lars Ivar Simonsen, som har ledet selskapet siden 2004. Norsk Data I 1989 plasserte daværende Norsk Data Elektronikk ut sine datamaskiner rundt om i distriktene, og i Nordland havnet en slik maskin i Narvik. Et par mann ble ansatt for å yte «dataservice» overfor aktuelle kunder, men det viste seg fort at det ikke ble særlig sus over planene til ND. Man tok ikke inn over seg den store betydningen som PC`en fort skulle komme til å få. Internett På begynnelsen av 1990-tallet kom internett som nytt fenomen, og Herold Myrland fikk ansvar for å prøve å sørge for et internettilbud til folk i Narvik-området gjennom selskapet Funn IT. Sammen med Svein Pedersen drev han godt utviklingsarbeid, og etterhvert kom det inn bedrifter som også hadde bruk for de nye tjenestene. Fra Norsk Lysningsblad til avisdata Nordtrykk AS i Narvik trykte den gangen Norsk Lysningsblad, og det kom etterhvert krav om at man burde få utviklet en elektronisk versjon av bladet. Funn IT fikk oppgaven, og mestret den. De første systemene for det som senere skulle bli til Doffin ble utviklet i Narvik. Nordtrykk var eid av avisa Fremover – og avisa overtok eierskapet av Funn IT fra Narvik kommune og Nordland fylkeskommune. Ut fra dette kom Funn IT til å lage et sentralisert system for datadrift for A-pressen i NordNorge. Fra sommeren 2002 kjørte Funn IT økonomi-, lønn- og andre systemer for A-pressen. Ledelsen i A-pressen var så godt fornøyd med systemene Narvik-bedriften utviklet at man valgte å forlenge avtalen, og i dag har Funn IT disse systemene for A-pressen i hele landet. På midten av 2000-tallet valgte også Harstad Tidende – gruppen å benytte Funn IT til å styre viktige datatjenester. Fra Rec til Hurtigruten Så – ble det klart at ny solcelleindustri skulle utvikles i Narvik. Funn IT var tidlig ute, og utviklet systemer som Rec Scancell ville benytte. Solcellesatsingen ble fort internasjonal – og Funn IT fikk med det også erfaring med arbeid i det internasjonale markedet. Da Rec valgte å flytte alt av administrasjon til Singapore fulgte datatjenestene med, men da hadde Funn IT opparbeidet seg nok kompetanse innen sentralisert datastyring til å vinne en stor kontrakt – for Hurtigruten. Også i dag er Hurtigruten den største enkeltkunde som Narvik-bedriften har. Veivisere Slik har selskapet utviklet seg opp gjennom årene; gjennom å finne fram til skreddersydde løsninger for datadrift for store og viktige kunder. – «I det stille» har vi blitt kjent for våre løsninger, og i dag har vi rundt 1000 kunder tilsammen; med stort og smått. Innen våre to klart definerte forretningsområder - IT drift og systemutvikling – kan vi derfor i dag være veivisere for våre kunder. De siste årene har vi kjøpt opp en del mindre selskaper som har drevet med beslektet virksom- het, og dette har ytterligere styrket hele tiden kunnet rekruttere gode oss som selskap, påpeker Lars Ivar dyktige medarbeidere, og de siste Simonsen. årene har vi også lyktes i å hente inn flinke folk her fra distriktet Lønnsomt som i noen år har arbeidet sørpå. Funn IT har nå 67 ansatte, og om- Disse; som helst har kommet opp setningen har økt sterkt de siste i 30-årene, blir til viktige rollemoårene. Inntjeningen har også vært deller for ferskingene som kommer sjeldent god, til et IT-selskap å inn, sier Simonsen. være. – Ja, vi har tjent godt. Det skyl- «Sky-tjenester» des at vi har en svært godt inn- I fjor brukte selskapet mye tid på arbeidet forretningsmodell, samt å forbedre interne rutiner. meget dyktige ansatte som utfører – Vi var kommet til et punkt da hardt arbeid hver dag. Takket være vi fant det hensiktsmessig «å rigge Høgskolen i Narvik har vi også fabrikken» for videre vekst og nye Vekst – Selskapet har en klar vekststrategi; men denne er basert på den samme nøkternhet som vi hele tiden har ansett for å være viktig. Vi er i dag etablert i Narvik, Harstad, Bodø og Finnsnes – og Tromsø framstår nå som et interessant område for oss. Når det gjelder nye lokasjoner, så ser vi ikke kun på det som har med kroner og øre å gjøre, men også på muligheten til å knytte til oss flere flinke fagfolk – noe som er en viktig grunnpilar i vår utvikling, sier Lars Ivar Simonsen. Hurtigruten ASA og Nordkraft AS eier i dag 50 prosent av aksjene hver i Funn IT. NØKKELTALL Funn IT AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 70,30 67,90 Driftskostnader 64,40 50,90 Driftsresultat 5,80 17,08 Årsresultat 4,50 12,20 Sum Eiendeler 36,50 45,80 Sum Egenkap. 23,10 18,90 Sum Gjeld 13,40 26,90 A/S Nordlandsfly har 26 års erfaring med helikoptertransport i nordnorske fjell- og kystområder Vi utfører blant annet: * godstransport * fotoflyging * linjeinspeksjon * taxiflyging * vilt-tellinger * travers-legging A/S Nordlandsfly opererer helikoptre som løfter opp til 1300 kilo. Våre piloter er rutinerte og har mange års flygererfaring. Kontakt oss for pristilbud ! Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN Telefon: 75 18 95 00, Fax: 75 18 95 01 www.nordlandsfly.no 18 ITK-SELSKAPENE NR. 5 - 2011 Øystein Benjaminsen i IT Partner ser en klar utviklingen innen offentlige innkjøp: Storkjedene tar over datasalget – Da vi starta opp IT Partner i Bodø i 1997 hadde nesten alt av offentlige institusjoner i Nord-Norge egne innkjøpssjefer som sto fritt til velge hvem de skulle handle data-utstyr fra. I dag er offentlige innkjøp regelstyrt i detalj og isolert fokusert på pris – noe som medfører at omtrent alt av innkjøp foretas gjennom store sørnorske eller internasjonale dataselskaper. store offentlige institusjoner, som sykehus, fylkeskommuner, universiteter og høgskoler i landsdelen nå hos store kjeder sørpå, eller fra internasjonale datakjeder, påpeker Benjaminsen. Geir Johansen Dette sier daglig leder for IT Partner Bodø, Øystein Benjaminsen. Han var en av de som i 1997 startet opp IT Partner – et nordnorsk eid og ledet dataselskap som opp gjennom årene har vokst sterkt. I dag har IT Partner rundt 130 an- KJØPER STADIG MER SØRFRA: Store nordnorske offentlige instisatte, og avdelinger rundt om i tusjoner som sykehus, fylkeskommuner, universiteter og høgskoler hele landsdelen. kjøper stadig mer av data-utstyr fra store sørnorske eller interna- sjonale selskaper. – Men er dette en ønskelig utvikling; for kjøperne av utstyr i landsdelen, for næringslivet her, og for landsdelen som Lokalt eid og styrt helhet? spør Øystein Benjaminsen i IT Partner Bodø. Han har sett de – Da vi valgte organisasjonsmodel- forandringer som har skjedd siden han var med på å starte opp IT len for IT Partner vektla vi sterkt Partner i 1997. lokalt eierskap, nærhet til kundene, og verdiskapning i lokalsamfunnene. Ut fra dette ble bedriften videreutviklet til det den er i dag Avdelingene drives som selvstendige enheter hvor de ansatte har eierskapet. Modellen har vist seg å være god og framtidsrettet, og vi kan derfor se tilbake på mange år med veldig fin utvikling i IT Part- – Om jeg skulle starte opp et lite datafirma i Bodø i dag med rundt ner, sier Benjaminsen. ti ansatte, og satse på å levere hardware; standardløsninger innen Offentlige innkjøp Han finner imidlertid grunn til å data, så kunne jeg bare glemme å påpeke den utviklingen som har skulle selge noe til offentlige instiskjedd når det gjelder offentlige tusjoner. Med veldig få unntak, så kjøpes nesten alt av data-utstyr til innkjøp i landsdelen. i regelverk som utelukkende har pris som knaggen alt skal henges på. Vi har da også ved mange anledninger konstatert at kunder slett ikke har endt opp som særlig fornøyde, etter å ha gjort innkjøp langveisfra som i utgangspunktet Detaljert EU-regelverk var de mest prisgunstige, men som Han viser til at offentlige innkjøp på sikt slett ikke ble det billigste i stadig større grad har blitt de- alternativet heller, påpeker Bentaljstyrt via et regelverk som er jaminsen. nedfelt innen EU: Til Oslo – Og innen dette regelverket er Øystein Benjaminsen sier at selinnkjøpene isolert fokusert på skapet han var med på å starte i pris, og ingenting annet. De som 1997 opp gjennom årene har oppskal stå for kjøpene velger helst arbeidet seg så mye kompetanse og den enkle, trygge veien for å gjøre erfaring innen markedet, at man innkjøp – nemlig hos de store ak- står sterkt rustet til også å kunne tørene i markedet. Ikke minst for møte de nye utfordringene. å unngå tvistesaker som koster en masse av tid og penger – fordi de – Vi vil etablere en overbygning store aktørene kan komme med innen IT Partner, gjennom å skape juridiske innvendinger, dersom de ei egen avdeling som kan stå for finner at små detaljer innen regel- samlet merkevarebygging og marverket ikke har blitt fulgt. Her er kedsføring. Det må vi rett og slett det snakk om selskaper som har gjøre – for å kunne markere oss i advokatfirmaer som er på stør- Oslo; hvor beslutningene om starelse med hele IT Partner Bodø, dig mer av offentlige innkjøp her i sier Øystein Benjaminsen. landet nå fattes, sier han. Nærhet og trygghet – I IT Partner vektlegger vi nærhet til kundene, gjennom oppfølging, personlig service, lokal tilstedeværelse. Fordi vi vet at slikt faktisk er av betydning for kjøpere og brukere av datautstyr. Det skaper trygghet, sikkerhet i systemene, og dermed mer effektiv databruk. Men alt dette kan ikke nedfelles Kvalitet Han understreker at IT Partner fortsatt selger en god del datautstyr og tjenester til offentlige institusjoner, som kommuner, fylkeskommuner og sykehus. – Det skyldes at vi har opparbeidet oss et godt kontaktnett opp gjennom årene, i tillegg til at vi har et godt rykte i markedet. Folk som har drevet på med innkjøp av data innen det offentlige i noen år vet rett og slett at vi leverer kvalitet på alle nivåer, og vi blir foretrukket ut fra dette, sier han. En ønskelig utvikling? Øystein Benjaminsen velger å fremme disse synspunktene for å påpeke i hvilken retning utviklingen går. – Men er dette en ønskelig utvikling; for kjøperne av utstyr i landsdelen, for næringslivet her, og for landsdelen som helhet? Vi opplever at nordnorsk næringsliv mister stadig større andeler av offentlige innkjøp, og dette gjelder ikke bare innen datasektoren. Det er også slik at det faktisk fins rom innen regelverkt for å velge selv hvor man vil kjøpe ifra. Offentlige institusjoner har full mulighet til å øve egen påvirkning på innkjøp. Men for at det skal kunne skje, så er det jo først nødvendig å gripe fatt i den utviklingen som skjer – og så finne ut hvilke tak som bør tas for å endre på denne utviklingen, sier Øystein Benjaminsen. NR. 5 - 2011 19 Sonja Djønne ser gode muligheter på Helgeland: Første kvinnelige IT Partner-leder Av 20 ansatte i IT Partner sin Helgelands-avdeling er kun tre kvinner. Til gjengjeld er daglig leder Sonja Djønne den aller første kvinne som leder en IT Partner-avdeling. – Vi opererer i et svært variert og spennende næringsmessig område. Økt aktivitet innen olje og gass – med nye bedriftsetableringer, merkes nå godt i Sandnessjøen, sier Sonja Djønne. denne bransjen – for kvinner burde så absolutt ha noe viktig å tilføre også her, sier Sonja Djønne. Solid erfaring Hun begynte som daglig leder 1. september; på dagen 10 år etter at Helgelandsavdelingen av IT Partner ble etablert. – Den korte tiden jeg har vært i stillingen har jeg brukt til å gjøre meg kjent med organisasjonen og de ansatte. Jeg føler at jeg er blitt svært godt mottatt. Vi som leder de forskjellige IT Patrner-avdelingene holder løpende kontakt, og det er betryggende å vite at man har så mange med solid erfaring med på laget, sier hun. Geir Johansen Sona Djønne er utdannet økonom fra BI, og hun har i mange år arbeidet med offentlige innkjøp – både som innkjøpssjef i Rana kommune og ved Helgelandssykehuset. Før hun tiltrådte stillingen som ny daglig leder for IT Partner Helgeland 1. september i år arbeidet hun i fem år i investeringsselskapet Helgeland Invest. Godt rykte – Jeg har altså mangeårig erfaring fra den andre siden av bordet; da jeg har drevet med innkjøpsledelse. Gjennom dette arbeidet fikk jeg da også kontakt med IT Partner, og jeg opplevde at ansatte i dette selskapet er dyktige og har opparbeidet seg godt rykte i markedet. Gjennom mitt arbeid i Helgeland Invest fikk jeg også knyttet viktige kontakter innenfor næringslivet i regionen, og dette kommer også godt med i min nye stilling, sier hun. Første kvinne i ledelsen: Sonja Djønne begynte som leder for IT Partner Helgeland 1. september. Hun ser betydelig utviklingspotensiale for bedriften i en region i vekst. Lokalt Sonja Djønne liker også IT Partner sin organisasjonsmodell – med avdelinger som for en stor del er eid av de ansatte. – Dette skaper god motivasjon, da man arbeider i «sin egen bedrift». Verdiene som skapes pløyes også inn i den lokale avdelingen, og det skapes en egen nærhet til lokalsamfunnet. Dette er en modell som jeg liker, sier Sonja Djønne. Mannsdominert IT- bransjen er; i likhet med andre bransjer med stort tilsnitt av teknisk erfaring og innsikt, sterkt dominert av menn. 3 av 20 ansatte ved IT Partner sin Helgelands-avdeling er kvinner, og av IT Partner sine rundt 130 ansatte totalt er det kun ti kvinner. – Joda, mannsdominansen merkes helt tydelig. Det er jo bare å håpe at det skjer en endring også innen Nye bedrifter I fjor omsatte Helgelandsavdelingen for vel 30 millioner kroner, og det legges opp til omtrent samme omsetning i år. – Så skal jeg selvsagt være med på å legge viktige strategier for utviklingen framover. Vi opererer i et svært variert og spennende næringsmessig område. Hovedkontoret vårt ligger i Sandnessjøen, og her merker vi tydelig at det er stor aktivitet innen næringslivet; etterhvert som virksomhet innen olje og gass øker og trekker nye bedrifter til stedet. I Mo i Rana og Mosjøen har vi store og spennende industrimiljøer. Jeg finner derfor all grunn til å se lyst på mulighetene for IT Partner Helgeland i tiden som kommer, sier Sonja Djønne. Lokal tilstedeværelse — nasjonal spisskompetanse Ernst & Young er en av regionens ledende bedrifter innenfor revisjon, skatt, avgift og rådgivning. Vårt lag består av erfarne revisorer, økonomer og jurister. Vi arbeider i team og vi leverer tjenester til et bredt utvalg av regionale virksomheter i privat og offentlig sektor. Vi har kontorer i Tromsø, Finnsnes, Sortland, Bodø og på Helgeland (Mosjøen, Mo i Rana og Brønnøysund). For oversikt over våre tjenester gå inn på www.ey.no — velg ”Tjenester”. Kontaktinfo: Tromsø: John Giæver Geir H. Johansen Kurt-Egil Henriksen Kai Astor Frøseth Finnsnes: Ronny Moan Sortland: Aage Bottolfsen Bodø: Arve Willumsen Helgeland: Geir Arne Solbakk Revisjon Rådgivning Skatt og avgift Revisjon Revisjon Revisjon Revisjon Revisjon tlf. tlf. tlf. tlf. tlf. tlf. tlf. tlf. Revisjon | Skatt og avgift | Transaksjoner | Rådgivning 996 44 501 416 99 224 977 28 041 959 72 885 900 85 066 982 07 378 976 30 092 915 49 710 NØKKELTALL IT Partner Bodø AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 30,50 35,30 Driftskostnader 29,30 37,29 Driftsresultat 1,16 -1,90 Årsresultat 1,10 -1,80 Sum Eiendeler 6,09 7,00 Sum Egenkap. 0,81 -0,50 Sum Gjeld 5,28 7,50 NØKKELTALL IT Partner Tromsø AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 51,30 49,60 Driftskostnader 50,69 48,10 Driftsresultat 0,62 1,50 Årsresultat 0,47 1,09 16,40 16,80 5,30 8,60 11,10 8,10 Sum Eiendeler Sum Egenkap. Sum Gjeld NØKKELTALL IT Partner Harstad AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 37,90 30,98 Driftskostnader 37,20 30,70 Driftsresultat 0,71 0,24 Årsresultat 0,54 0,18 Sum Eiendeler 11,50 9,78 Sum Egenkap. 3,49 3,40 Sum Gjeld 8,00 6,37 NØKKELTALL IT Partner Helgeland AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 30,70 28,50 Driftskostnader 30,09 28,88 Driftsresultat 0,66 -0,01 Årsresultat 0,54 0,03 Sum Eiendeler 10,00 9,60 Sum Egenkap. 3,90 3,30 Sum Gjeld 6,10 6,20 NØKKELTALL IT Partner Finnmark AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 36,39 28,20 Driftskostnader 35,30 27,90 Driftsresultat 1,06 0,27 Årsresultat 0,69 0,16 Sum Eiendeler 12,80 8,37 Sum Egenkap. 4,00 3,57 Sum Gjeld 8,78 4,80 NØKKELTALL IT Partner Møre AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 44,93 41,20 Driftskostnader 44,00 39,90 Driftsresultat 0,93 1,20 Årsresultat 0,61 0,91 13,29 13,70 Sum Eiendeler Sum Egenkap. Sum Gjeld 3,20 3,00 10,07 10,07 20 IKT-SELSKAPENE NR. 5 - 2011 Martin Erik Hansen har tålmodig ledet utviklingsarbeid i snart 20 år: Endelig marked for bilsimulator Det som for snart 20 år siden begynte som et utviklingsprosjekt for å få laget en bilsimulator i Tromsø later nå til å kunne bli betydelig forretning. Selskapet AutoSim AS; ledet av Martin Erik Hansen, har solgt sine simulatorer og datavare tilknyttet disse til 16 land. – Omsider ser det ut til å klaffe med både teknologiutvikling og marked, og ut fra dette forventer jeg økt salg i tiden som kommer, sier Hansen. Geir Johansen Martin Erik Hansen hadde datautdannelse og flere års praksis fra arbeid med data, blant annet i Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk, da han i 1992 startet AutoSim. Han forteller at ideen var blitt bearbeidet gjennom private studier siden 1987. – Fra før av hadde man simulatorer for både fly, tog og båt. På begynnelsen av 1990-tallet var det svært mange trafikkulykker her i landet, med et snitt på rundt 400 drepte i året – med bare halvparten av den trafikken vi har i dag. Jeg mente at bruk av simulator muligens kunne bedre på forholdene, sier Hansen. brøt med den viktigste forutsetningen for OFU-prosjektet, nemlig å få utviklet utstyr Vegdirektoratet selv mente de hadde bruk for, og som ikke var kommersielt tilgjengelig, forteller Hansen. NYESTE MODELL: Dette er den siste modellen av simulatorer Autosim har produsert. Den er basert på opplæring av buss- og lastebilsjåfører. Samarbeid Han og hans partnere ville imidlertid ikke gi seg. Renault sin forskningsavdeling i Paris var blitt med i utviklingsprosjektet fra 1993, og hadde bidratt med teknologi og mannskap, og gjennom dem fikk man etterhvert anledning til å inngå i interessante EU-prosjekter. I et større EU-prosjekt hvor både Renault og det franske selskapet Thales var med fikk man også utviklet og bygget den første simulatoren for tunge kjøretøyer – og denne var ferdig utviklet i 1997. AutoSim leverte en kombinert personbil og lastebilsimulator til SINTEF i 1999, og i 2005 inngikk man et prosjektsamarbeid med Forsvaret om å lage simulatorer for buss og lastebiler. TÅLMODIGHET GJENNOM 20 ÅR: Martin Erik Hansen (innfelt) og hans medarbeidere i Tromsø-selskapet Dyr datavare – Vi startet opp med å lage kjøresimulatorer i ei tid da teknologiutviklingen var på et helt annet nivå enn i dag. På begynnelsen av 1990-tallet kostet det rundt to millioner kroner å få kjøpt de datamaskinene som måtte til for å skape alle bildene vi trengte i simulatoren. I dag får vi kjøpt de samme maskinene for rundt 30.000 kroner Direktoratet sa nei takk Sammen med andre folk med og med flere ganger bedre kapasitet datakunnskaper gikk han i gang. og høyere billedkvalitet, opplyser De greide å få økonomisk støtte Hansen. fra Vegdirektoratet og daværende Forskning Industrifondet, i form av et OFUFra midten av 2000-tallet løsna det prosjekt (offentlig utviklingspromed hensyn til salg av lastebilsimusjekt), og selv sto Hansen, Statoil latorer. Salgene gikk til Marokko og egen arbeidsinnsats for dekning og til Kina, og etterhvert til flere av en tredjedel av utgiftene. Den andre land. Dessuten økte salget første kjøresimulatoren for perav personbilsimulatorer til flere sonbil hadde man ferdig utviklet forskningsinstitusjoner. i Tromsø i 1994. – Mange av de funksjonene vi – Det var meningen at simulatoren finner i nye biler av forskjellige skulle tas i bruk av Vegdirektoratet, merker stammer sånn sett fra men den entusiastiske personen erfaringer som forskere har gjort vi hadde hatt kontakt med der ble gjennom bruk av våre simulatorer. med ett omplassert. I stedet ble vi Det automatiske bremsesystemet i møtt av menn med grå frakker og nye Nissan-biler er et slikt eksempapirmapper som takka nei til å ta pel, påpeker Hansen. i bruk nyvinningen. Selv om de da Autosim har drevet tålmodig utviklingsarbeid med bilsimulatorer i snart 20 år. Hansen sier at han aldri har vært i tvil om at det etterhvert ville bli et betydelig internasjonalt marked for slike simulatorer – og nå later det endelig ut til å skje. Foto: Leiv Berg Tålmodighet Arbeidet med å utvikle simulatorene har for en stor del bestått av tålmodig utviklingsarbeid. – Da jeg startet opp med dette i 1992 hadde jeg nok trodd at bruk av simulatorer skulle slå raskere igjennom, samt at datateknologi knyttet til dette feltet skulle komme tidligere på plass. Jeg har imidlertid aldri vært i tvil om at det før eller siden ville komme økt bruk av kjøresimulatorer – og det skjer da også nå helt konkret, sier han. Norge og India Innen førerkortopplæring for personbiler her i landet brukes nesten ikke simulator. – Det skyldes at de fleste kjøreskolene er små, og gjerne har et par biler. Da finner man det langt mer lønnsomt å kjøre elevene rundt i egen bil, enn å benytte simulator. I India er ståa annerledes. Der begynner etterhvert bilforhandlerne å ha en simulator stående på bakrommet – og hente inn de som skal lære å kjøre. Det kan de nemlig gjøre like godt gjennom simulatoren som gjennom å kjøre rundt i en bil. Dessuten er det miljøbesparende å bruke simulator, da man jo unngår både CO-2-utslipp og belastning på kjøretøyer og veier, sier Martin Erik Hansen. Han viser til at det er heller tynt med kjøreskoler der borte. mulatorer, og datavare som er utviklet i tilknytning til disse, har et betydelig salgspotensiale i det internasjonale markedet i tiden som kommer. Ut fra dette forventer jeg økt omsetning i selskapet. Det har kommet nye EU-regler som gjør det påkrevd med obligatoriske sikkerhetskurs og økonomikjøringskurs for sjåfører av både Påkrevd med sikkerhetskurs buss og lastebiler, og generelle krav Fjoråret ble meget godt økonomisk til trafikksikkerhet skjerpes. Dette for AutoSim – da man kom ut med åpner nye muligheter for oss, sier ei omsetning på 14,2 millioner Martin Erik Hansen. kroner og et resultat etter skatt på 5,3 millioner kroner. I år blir nok omsetningen en god del lavere. Internasjonale selgeprosjekter på NØKKELTALL to-tre millioner kroner har ofte Autosim AS en gjennomløpstid på to til tre år, og tilgangen til prosjekter går Tall i Mill NKR 2010 2009 gjerne i bølger, sier Hansen Mens Driftsinntekter 14,20 4,89 utviklingsarbeidet i bedriften skjer Driftskostnader 8,50 7,30 i Tromsø, så foregår produksjonen Driftsresultat 5,70 -2,40 av simulatorene hos samarbeidsÅrsresultat 5,30 -2,60 partneren Automex i Gdansk i Sum Eiendeler 11,07 6,60 Polen, og man har egne salgmedSum Egenkap. 5,60 0,24 arbeidere i Frankrike og Italia. Sum Gjeld 5,40 6,30 – Jeg er ikke i tvil om at våre si- IVECO Stralis 2*'433*,,&2)&4 OÇSSÇTUZSLFESJGUTJLLFSIFUPHMBWF 0(18-*4&-*()&4 GPSCSVLTUBMMGPSFOFTNFETKÇGSFOFT OTLFSPNFOLPNGPSUBCFMLKSF ,0.#*/&24.&% NBTLJO4USBMJTNFETSQSFHGSBFO -5,3530(283472,& BW&VSPQBTMFEFOEFCJMQSPEVTFOUFS fra lynraske Ferrari til høyeffektive Iveco %"75&0.6*56/&477.0;9.22* JFUBLUJWUCJMLPOTFSOVUFOTJEFTUZLLF -9*5,&2,*2)5.+766./5*3, /5&+7+800*0&67*'.0*2*51*)6.770&9* r #SFEFNPNFOULVSWFSGPS )5.9673++35'58/3,0&2,*6*59.(* FGGFLUJWJUFUQÇESJWIKVMFOFPH .27*59&00*5*26.//*59.22*5-9& GVMMVUOZUUFMTFBWEJFTFMESÇQFOF )5.+76?/3231.3,4;0.7*0.,-*7&2,;5 r -BOHFTFSWJDFJOUFSWBMMFSTPNFO JCPFOEFEFMBWLPOTUSVLTKPOFOPH 940240(,0.'024"#&-4'<2&2)53 ESJGUTSFTVMUBUFSTMJLNBOGPSWFOUFS r &GGFLUJWNPUPSCSFNTGSBFO 9"33&2"61-"334*-011#&6"2*/( BWWFSEFOTEFTJEFSUMFEFOEF 95/,3+0/&--0(,0.'024"#& NPUPSVUWJLMFSFPHQSPEVTFOUFS *//2&%/*/( r &VUSPOJDBVUPNBUJTFSU HJSLBTTFGPSNBLTJNBMVUOZUUFMTFBW 9*-2&44&-"(4'<2&21-"33 FOFSHJFOPHJWBSFUBLFMTFBWTKÇGSFO 92&%.0.&/4,526&30.(*2-"64 r 'SFSNJMKPHLKSFTUJMMJOH %2*6340''02#25, EFTJHOFUNFEFLUFJUBMJFOTL 9"/(&3&26*$&*/4&26"--&2 LKSFHMFEFTPNVUHBOHTQVOLU r 5PQQVUOZUUFMTFBWGSFSIVTFU 9520420/*$"540."4*3&24(*2,"33& QÇTKÇGSFOTQSFNJTTFSTPN 9''&,4*6.0402#2&.3 BSCFJETQMBTTPHBLUJWCPQMBTT Transportsentrum AS " "#" ; #!$ !""!" : % =!$ % &9) ! ; " $#"!% !"# "#!%!"# " !#!" "$#"!%">!"" !" ""#"%&9)" #!$#! " %"! "! #!"#" !"$# "!%" "#"#!##!>" ;#!" !#"#!$" "/3,2*69*,*2#5316?<#*0 436775&2643576*2758123<:::75&2643576*2758123 62332501.indd 1 22.10.10 12.56 IKT-SELSKAPENE NR. 5 - 2011 21 Avlegs bildedistribusjon fortsatt en realitet innen helsevesenet: Tromsø-bedriften RisCo AS har allerede gjort lønnsom butikk av sin utvikling av systemer for overføring av røntgendata og annen viktig informasjon som nyttes innen helsevesenet. Om helse-Norge skal kunne spare rundt 200 millioner kroner årlig på å ta i bruk langt mer av den nye teknologien, er imidlertid politisk betinget. RisCo satser uansett på hele Skandinavia; og i neste omgang – Europa, som marked. REDSKAP FOR ELEKTRONISK BILDEDISTRIBUSJON: Mens mye av viktig pasientinformasjon, i form av røntgenbilder, andre bilder og video i dag faktisk fortsatt distribueres via post her i landet – så har Tromsøbedriften RisCo, ledet av Svein-Harald Utgård, utviklet datasystemer for enkel og effektiv elektronisk utveksling av slik informasjon. – Om helseforetakene i landet får anledning til å benytte vår teknologi fullt ut kan helse-Norge spare rundt 200 millioner kroner årlig, sier Utgård. til Linesøya Geir Johansen RisCo ble til som bedrift i 1999 ut fra den datakompetanse som ble utviklet fra tidlig 1980-tall ved røntgenavdelingen ved UNN i Tromsø. Radiolog Jan Størmer var en foregangsmann for å utvikle nye systemer for elektronisk behandling av røntgeninformasjon. Forretningsmannen Kåre Bjørn Kongnes fra Tromsdalen har hatt stor tro på kommersialisering av de kunnskaper som har blitt utviklet. Han og familien eier i dag 84 prosent av aksjene i Risco AS. Brukes av Helse-Nord Prinsippet er egentlig ganske enkelt: RisCo AS har utviklet datasystemer som gjør at røntgenbilder, tekst knyttet til slike, samt andre bilder og video som tas i helsesam- menheng, på en enkel måte kan overføres elektronisk fra et sted til et annet. Innen Helse-Nord har man tatt i bruk mange av de systemene som RisCo har utviklet – for å forenkle og effektivisere kommunikasjon om viktige pasientopplysninger mellom sykehusene. Sendes i posten Men lovverket om pasienterettigheter og behandling av taushetsbelagte opplysninger står sterkt her i landet. Det stilles ut fra dette sterke sikkerhetskrav til utveksling av pasientinformasjon. Derfor foregår utveksling av viktige FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET Stort potensiale for røntgendata pasientopplysninger i de øvrige helseforetakene her i landet enda på «gammelmåten» – for eksempel gjennom at røntgenbilder brennes inn på CD-plater, som så sendes rundt til sykehus og andre aktuelle instanser pr. post. hvert fjerde år. Når teknologien er tilgjengelig, så burde jo en god løsning bestå i at helseforetakene fikk anledning til å innføre et sikkert system for elektronisk overføring av slik pasientinformasjon. Dette vil etter vårt syn både spare helse-Norge for over 200 millioner kroner årlig; som man har beregnet at fysisk flytting av informasjon koster – samt gi et bedre tilbud for både pasienter og ansatte i helsevesenet, sier daglig leder for RisCo AS, Svein-Harald Utgård ARCIDIS Systemet som RisCo har utviklet kalles for ARCIDIS. Dette systemet tar hånd om data fra tre segmenter ved røntgen, nemlig røntgenbilder (PACS), røntgeninformasjon (RIS) og elektroniske pasientjournaler (EPJ), sørger for å bearbeide disse digitalt – samt å gjøre digital utveksling av denne informasjonen sykehus imellom mulig. Røntgenutstyr leveres av store selskaper som Siemens, Agfa og Kodak, og disse selskapene har utviklet digitale løsninger som gjelder innenfor deres eget produktspekter. – Vårt system virker imidlertid på samme måte – uansett hvilke firmaer som har levert de forskjellige produktkomponentene, sier Utgård. samarbeidspartner Unilabs; som er en av Europas største private aktører innen medisinsk diagnostikk, har tatt i bruk det nyutviklede programmet vårt – for å kunne overføre røntgenbilder og informasjon knyttet til disse mellom sykehus både her i landet og i Sverige. Systemet gjør at man enkelt kan fordele røntgenundersøkelsene til de som er spesialister på de enkelte områder, sier Utgård. Tørre bygg Alle som opererer i og anleggsMer bilder ogbyggvideo bransjen ønsker trygghet og Svein-Harald Utgård er ikke i tvil forutsigbarhet for fremdrift og om at de spesielle datasystemene kvalitet. man har utviklet; og har under I et arbeidstelt fra utvikling, ved O.B.Wiik Tromsø-bedriften kan et oppføres eller vil ha betydeligbygg salgspotensiale i rehabiliteres upåvirket av naturkrefårene som kommer: tene. Arbeidet kan utenblir å stadig – Bruk av bilderfortsette og video avbryte når vinteren er over helsevesenet, oss mer utbredt innen Utfordrer oss! – mens ikke bare på sykehusene Vi er der for å også innen hjemmetjenesten. Det dekke deg. vil melde seg etFor stadig behov ideer større og prospekter ta for å få utvekslet slikpå informasjon kontakt 83 har 55 00vi redskaelektronisk, og64da pene som skal www.obwiik.no til, sier han. Politisk betinget – Våre systemer er selvsagt utNØKKELTALL viklet med henblikk på å ivareta alle pasientrettigheter. Men, vår RisCo AS videre utvikling avhenger faktisk Tall i Mill NKR 2010 av hvilke prioriteringer sentrale Driftsinntekter 7,00 politiske myndigheter gjør; ut Since 1912 Teleradiologisk senter Driftskostnader 6,20 fra hvilke politiske føringer som En ny-utvikling fra RisCo er et Driftsresultat 0,81 foretas av de som oppnår makt Årsresultat 0,76 dataprogram som fungerer som Tørt arbeid gjennom hele året Sum Eiendeler 3,50 et teleradiologisk senter. Vi kan tilby løsninger for ulike typer bro og anleggsarEgenkap. 2,47 – Det erfragenerell mangel påløsninger ra- påSum beider, vinter isolerte til mobile skinner. Sum 1,09 O.B.Wiik ASher • Industriveien 13 • 2020Vår Skedsmokorset 83 55Gjeld 00 diologer i landet. gode • Tel 64 WiikHall Værbeskyttelse 2009 7,90 6,49 1,49 0,53 2,70 1,70 1,00 LONGSEAL 100 SELVKLEBENDE VANNTETT ASFALT/GUMMI MEMBRAN. Syltern var opprinnelig på 28,4 millioner kroner, men også arbeidet med fyllingene kan bli dyrere enn forutsatt. Fergeforbindelsen mellom Stokkøya og Linesøya inngår i en fylkesveg som hadde samme status før forvaltningsreformen trådte i kraft ved siste årsskifte. Det har derfor hele tiden vært forutsetningen at Sør-Trøndelag fylke skulle ta det meste av regningen. Da arbeidet ble igangsatt, ble de totale omkostningene beregnet til 104 millioner kroner. Av dette skulle fylket ta 92 millioner og Åfjord kommune 12 millioner. For å dekke ekstrautgiftene skal kommunen betale fem millioner til, mens staten dekker byggherrekostnadene, som blir cirka 11 millioner kroner. Alt utover dette dekkes av Sør-Trøndelag fylke. Fyllingene under brua mellom Stokkøya og Linesøys er formidable. Tegningen viser hvordan Nidarosdomen ville sett ut ved siden av dem. Bruksområde: KULVERT, MILJØTUNNEL, PORTALER, BRUDEKKE, TANKANLEGG. ETC. TÅLER OPP TIL 6 BAR. 25 ÅR I NORGE. Leverandør: Gulv og Tak AS Solbergveien 5, 4050 Sola Telf 51 64 64 94 – 906 70 117 E-mail: gulvogtak@ gulvogtak.no Internett: www.gulvogtak.no 06 2010 57 22 PORTRETTET NR. 5 - 2011 Hjulene ruller og pengene triller inn for Torghatten Millioner bl Brynjar Forbergskog intervjuet for Næringsrapport av Odd M. Johansen Da han begynte i Torghatten Trafikkselskap var selskapet verdt 2 millioner kroner. Etter å ha jobbet aktivt med oppkjøp og investeringer har verdien for lengst passert en milliard. Konserndirektør Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA har ikke bare klart å bygge opp et av Nord-Norges største selskaper og et av landets største transportselskaper. Han har gjort det nærmest ubemerket og uten å få fokuset rettet mot egen person. – Jeg har ikke behov for stor personlig profilering, men stiller selvfølgelig opp i selskapssammenheng, sier Forbergskog, som kan gå ombord i egne ferger uten nødvendigvis å bli oppdaget av en av sine 2600 ansatte. – Jeg synes ledere i for stor grad blir profilert. Som oftest er det et team som står bak når man får til ting, parerer han. Jeg har ikke behov for stor personlig profilering, men stiller selvfølgelig opp i selskapssammenheng Kom fra nøysomme kår Brynjar Forbergskog kommer fra Velfjord. Den gang egen kommune, men i dag en del av Brønnøy kommune. Med en far som var anleggs- og skogsarbeider og mor som hjemmeværende husmor, var han langt fra å bli født med en sølvskje i munnen. Slik som mange av hans direktørkolleger. Kanskje ligger noe av spiren til hans suksess nettopp i en oppvekst i nøysomhet? Inntil nylig ledet han ikke bare konsernet Torghatten ASA, men Ofte på farten: Med 30 selskaper og 2600 ansatte over hele landet også Torghatten Trafikkselskap. blir det fort mange reisedøgn for Brynjar Forbergskog. Der har han nå fått avløsning, og den viktigste jobben blir nå å konsentrere seg om konsernet. – Jeg og stor myndighet. Så tar enten har antakelig jobbet alt for mye i i ett av selskapene Torghatten har Delegerer ansvar og mynvise-konsernsjef Roger Granheim mange år, sier han med et oppgitt investert i, det nordnorske olje- dighet selskapet North Energy. Blikket – I Torghatten-konsernet har vi eller jeg styrelederposisjonen i selblikk. er i utgangspunktet granskende. en desentralisert struktur, der min skapene og utøver vår styring den Vi møter Brynjar Forbergskog på Dermed er det ikke bare dressen jobb blant annet er å finne dyktige veien. Men noen detaljstyring er ærverdige Grand Hotell i Oslo. som avslører at mannen en gang ledere til de over 30 selskapene vi det ikke snakk om. har. Når vi finner de rette mennes- – Vi har vår virksomhet spredt over Han kommer rett fra styremøte var tiltenkt rollen som revisor. kene gir vi dem både stort ansvar hele landet og det er viktig at vi har en daglig leder til stede, i alle fall der vi har virksomhet over en viss størrelse, sier han. Overtalt av kona Brynjar Forbergskog var nyutdannet revisor da han i 1988 lot seg ansette i økonomisjefjobben i Torghatten Trafikkselskap AS, under daværende administrerende direktør Bjørn Johansen. – Det var kona som overtalte meg til å ta jobben. Jeg hadde tenkt meg en karriere innen revisjon. Jeg liker å tro at jeg er i mye bedre form enn de fleste andre femtiåringer At han aldri fikk praktisere i revisorrollen angrer han neppe i dag. Det gjør vel heller ikke kona, Hilde Nielsen Forbergskog, som i skattelistene fremstår som en av landets høyst formuende sykepleiere. Tør ikke ta startnummer Brynjar Forbergskog har bakgrunn fra idrett, og i ungdommen gjorde han sitt ytterste både i skisporet og på fotballbanen. Det innrømmer han at har betydning også i jobben han gjør i dag. Som skiløper var han individualisten som ville prestere, og med fotballen lærte han lagspill og samarbeid. I dag nøyer han seg med joggeturer og noen turer i skiløypa. – Jeg prøver å mosjonere to – tre ganger i uka, men har så sterkt konkurranseinstinkt at du ikke vil finne meg noen steder med startnummer. Den tid er forbi. Derfor deltar jeg ikke i eksempelvis «Birken» der deltakerne går med nummer på brystet. – Jeg liker å tro at jeg er i mye bedre form enn de fleste andre femtiåringer, sier han med et smil. Torghatten Trafikkselskap var i utgangspunktet et lite, lokalt selskap med noen busser og ferger og mellom 80 og 90 millioner kroner i årlig omsetning. NR. 5 - 2011 23 le milliarder med Brynjar ved roret Historien om Torghatten ASA startet da samferdselsloven ble endret på begynnelsen av nittitallet der myndighetene fikk lov til å ta i bruk anbud på persontransport. Inntil da hadde alle vært beskyttet av konsesjoner og nærmest ikke konkurranseutsatt. Spenstig strategi – Vi drøftet situasjonen og hva det ville bety for oss. Konklusjonen ble, at dersom vi bare skulle ha fokus på Sør-Helgeland, og området rundt det, så ville vi være veldig sårbar når anbudsregimet kom. Da fastla vi sammen med styret en ganske spenstig strategi. Strategien innebar at vi skulle bli et ledende transportselskap innenfor kollektivsektoren i Norge. – Det var en ganske spenstig strategi, som ble nedfelt, men vi har holdt fast ved den, sier Forbergskog, og legger til at en del år etterpå, så er man nettopp der vi ønsket å være. Dersom vi bare skulle ha fokus på Sør-Helgeland, og området rundt, ville vi være veldig sårbar når anbudsregimet kom Vant aller første anbud I 1994 kom man i gang med første anbudsrute. Det var det aller første anbudet som ble lagt ut etter lovendringen, en hurtigbåtrute i Steigen i Nordland. I 1998 ble Fosen Trafikklag ASA, der Torghatten hadde sterke eierinteresser, lagt inn som datterselskap. I 2009 ble Fosen innfusjonert i Torghatten ASA. Dette gjorde selskapet til ett av de store i landet. Når de i tillegg kjøpte 45 ferger og hurtigbåter av Hurtigruten kom selskapet opp i den definitive elitedivisjonen. I tillegg har man lagt under seg flere mindre og mellomstore busselskaper. Til sammen drifter konsernet nærmere 100 fartøy og over 1000 busser, i tillegg til investeringer i ikke tar risiko, det gjør vi, men å gå inn i tapskontrakter med åpne øyne, det gjør vi ikke. 1025 vogntog på en dag Bastøfergen driver Norges største fergesamband. Den er helkommersiell, men krever myndighetenes konsesjon. Torghatten fikk konsesjonen gjennom fusjonen med Fosen, som hadde drevet ruten siden 1996. Siden den tid har trafikken økt nesten tre ganger og i dag har Torghatten-selskapet Bastø-Fosen fire ferger i drift på sambandet. I tillegg går fergene stort sett fulle på hver eneste seiling og dagsrekorden er 1025 vogntog i tillegg til personbiler. Ekspert I å kjøpe selskaper: I løpet av 20 år har Brynjar Forbergskog samlet nesten hele Norge til ett transportrike under Torghatten-paraplyen. tankbåter og offshorefartøy. Omsetningen har økt fra 88 millioner kroner i 1990 til 2,75 milliarder i fjor. I år regner man å passere 3,3 milliarder. Av regnskapet per 30. juni fremstår selskapet med en bokført egenkapital 1 milliard. vel passert en milliard i verdi. Forbergskog trekker fram sin tidligere sjef og forgjenger Bjørn Johansen som veldig delaktig i den oppbyggingen selskapet startet. Han nøyer seg imidlertid ikke bare med det, men har for vane også å trekke inn alle de 2600 ansatte Mye jobbing i konsernet når framgangen og Dere har bygget dere stort opp på suksessen skal forklares. relativt kort tid og det må ha vært krevende? Har det ikke nådd et punkt der det – Ja, det har vært mye jobbing, nærmer seg en klisje? innrømmer konserndirektøren. Vi – Det er åpenbart slik at det er de har bygget oss opp fra små balan- ansatte som er vår aller største resseverdier og kommer til å passere surs. Vi kan kjøpe så mye stål og fire milliarder i løpet av 2012. Det båter vi bare vil, men det er kalde har skjedd over en 20 års periode, saker. Hvis vi ikke har dyktige folk og uten at vi har bedt aksjonærene til å drifte disse tingene så klarer vi om penger, og det er kanskje litt ikke å konkurrere. Da har vi tapt! spesielt. Vi har måttet tjene penger – De beste ambassadørene for oss og så tatt vare på dem. er våre egne ansatte, det er de som – Vi har til og med betalt ut ut- møter passasjerene. 50 millioner bytte, men det har vært nøkternt mennesker reiser med oss i året og utbytte, sier han, gjestmildt, men de ansatte blir vårt ansikt utad og med en mine og en undertone av slikt sett også våre viktigste marrevisorens ansvarlighet, før han kedsførere. Det skal ikke så mye til fortsetter: for å få til et smil. – Går du tilbake til 1990 så kunne du kjøpt hele Torghatten for to mil- Er det en tradisjon for selskapet lioner kroner. I dag har vi godt og at man rekrutterer ledere fra egne – Vi har jo veldig lave billettpriser, langt lavere enn tilsvarende på riksveinettet. Det er ett av de mest rasjonelle fergesambandene i landet, påstår konserndirektøren, og mener de reisende får en økonomisk fordel av det. rekker? Det virker – Nja, nei, det er vel ikke det. Men når det er sagt, dersom man har på oss som om det kandidater som vi mener kan er en del aktører fylle rollen, blir de valgt. Det bør som trenger oppvære inspirerende å jobbe i en or- læring i hvordan ganisasjon der man kan få større oppgaver tildelt. Det er litt viktig. de skal prise ting Det bør være slik at det finnes karrieremuligheter i konsernet. Følger med Fjord1 Torghatten og Brynjar Forbergskog Dere har ikke hatt suksess med alle har lykkes med mye, men en av de kjøp. Nesodden Bundefjord Damp- tingene de ennå ikke har lykkes i, skipsselskap (Nesoddbåtene) ble en er å få kloa i aksjene i ferjeredekortvarig affære? riet Fjord1 på nordvest-landet. Da – At NBDS skulle ut på anbud Møre og Romsdal fylkeskommune visste vi om. Prisen vi betalte var solgte sin aksjepost på 41 prosent også reflektert av det faktum. Men gikk det til det Fosnavåg-baserte vi har ikke tapt penger på denne Havila. Nå knytter det seg speninvesteringen, hevder Forbergskog. ning til hva som vil skje med de 59 prosent av aksjene som Sogn og Fjordane fylkeskommuner sitter Unngår tapsprosjekter med i dag. – Det virker på oss som om det er en del aktører som trenger opplæ- – Vi følger jo med på hva som skjer ring i hvordan de skal prise ting. i bransjen. Vi har registrert at det Her er aktører som har prestert å er noen som har kjøpt 41 prosent tape alvorlig mye penger på slike av aksjene. kontrakter. Vi prøver å unngå prosjekter der vi taper penger fordi Smerter det? man bruker mye unødvendig ener- – Neida, det gjør ikke det. gi på å stoppe tap. Ikke det at vi 24 PORTRETTET NR. 5 - 2011 Millioner ble milliarder Vi hadde ikke vært tjent med å sitte med en minoritetspost, svarer Forbergskog, mens vi aner konturene av et pokerfjes vi vanskelig klarer å trenge igjennom. overskudd så blir det bra. Ja, det blir faktisk veldig bra. Men vi må påregne at vi ikke lykkes over hele linja og at vi må inn og forsøke å få rettet opp ting. Kanskje bedre å vente på at den virkelig store posten eventuelt kommer for salg? – Jeg vil ikke spekulere i dette. Vi prøver å følge med på det som skjer. Hva er din sterkeste egenskap som leder og som har bidratt til suksessen? – Nææææi…, dveler Forbergskog: – Det er det nesten bedre at du spør andre om. Hvis jeg skal svare blir det veldig subjektivt. Det er vel den siste store aksjeposten i et interessant selskap og som er i offentlig eie…. – Ja, det kan du si. Men hva som skjer fremover i tid er ikke godt å vite. På sjøsida er det tre store konstellasjoner per i dag og det er ikke godt å si hva som vil skje fremover. På buss tror jeg nok vi må se for oss at det blir ennå færre God mann for aksjonærene: I løpet av 20 år har Brynjar Forbergskog drevet verdien av Torghatten selskap. opp fra to millioner kroner til over én milliard. I juni passerte bokført egenkapital i konsernet én milliard. Det er vel ganske behagelig å sitte i Brønnøysund å være en av de store? Brynjar Forbergskog ler hjertelig, og svarer: – Det er klart vi synes det er artig, og vi er jo også litt stolt over det vi har fått til. Tørre tall og beinharde investeringer er kanskje ikke så morsomt. Men litt gøy hadde man i det minste i Torghatten den tida man var tungt inne i lavprisselskapet Norwegian. Så tungt inne var man at Forbergskog ikke bare satt i styret, men også en periode var styrets leder. Ja, eller familien? med seg. – Nei, det er stort sett kona og jeg, – Vi kunne ha vært større enn vi eier 26–27 prosent av aksjene. det vi er i dag. Det har vært ting å kjøpe, det er ikke det. Men finner Du har til pensjonen? vi ikke at prisen er til å leve med, – Ja, det får vi håpe. Jeg har jo en ja, da kjøper vi det heller ikke. Vi del år igjen til jeg blir pensjonist. har i tillegg vektlagt å satse på den Forhåpentligvis. organisasjonen vi har investert i, og de menneskelige ressursene som Og du er fortsatt sulten? har ligget i selskapene. – Ja, det må man være. Når det kommer til stykket så er Norge en liten «andedam», men det foregår noe hele tida. Ukentlig får vi tilPrestisje og bud om å gå inn i prosjekter og vi holder i tillegg øynene åpne for testosteronnivå kan hva som skjer i transportnæringen. være ganske høyt – Det var en artig periode. Det at SAS nederlagsdømte Norwegian ga bare en ekstra inspirasjon for hele organisasjonen. Det var mange in- Høy prestisje og testostespirerte og dyktige medarbeidere ronnivå – Vi har jo kjøpt opp eller gått inn i Norwegian. i en del selskaper. Det vi i stor utTorghatten solgte seg imidlertid ut strekning har gjort er å være nøkav Norwegian. Litt for tidlig, kan- terne med prisingen. Når man ser skje, kan man si i ettertid. Forberg- på fusjoner og oppkjøp i ettertid, skog selv karakteriserer det slik: og nå tenker jeg i større sammen– Det ville vært langt bedre «bu- heng, så er det slik at i de fleste tikk» å sitte på aksjene frem til i tilfeller har aksjonærene tapt på dag. Men vi hadde andre ting vi det. Prestisje og testosteronnivå kan være ganske høyt i slike transmåtte prioritere. aksjoner og ofte er det det som får for stort utslag. At man betaler for mye. Det er ikke fornuft. Her er Kona største aksjonær Du er største aksjonær i selskapet… det om å gjøre å vinne et eller an– Nei, det er kona, smiler han, og net, og så går det på bekostning av aksjonærene. Det er viktig å ha humrer lett. i slike transaksjoner, og ofte er det det som får for stort utslag Budsjett og resultater – Det dreier seg om å ha fokus på drift. Enten det er jeg eller visekonsernsjefen, eller begge to, som sitter i styret, så styrer vi mye etter budsjett. Budsjett og resultater! Vi er ganske resultatorienterte! – Når man ser på eksempelvis amerikanske selskaper som betaler ledere 100 millioner, så skjønner man at det er noe som vil straffe seg over tid. Rett og slett fordi det ikke er noen som er verdt en slik sum. Relasjonene mellom disse og de som er på «gulvet» og gjør jobben er jo langt utenfor enhver proporsjon. – Det finnes jo også mange lignende eksempler i Norge også, innrømmer konserndirektøren, og fortsetter: – Vi er ikke de som leder an i lønningsgaloppen, men gir våre ledere markedsvilkår. Samtidig vil jeg mene at vi kan være en spennende organisasjon å jobbe i fordi det hele tiden skjer noe. Vi har ikke ubegrensede ressurser, men vi har evne til å være med på de tingene vi finner interessante. Det tror jeg er viktig! Inntjeningen viktigst Det skal rygg til å bære en slik vekst som dere har hatt, hva er det dere har gjort og som er oppskriften på å lykkes i så enorm vekst? – Det som jeg har nevnt tidligere, Premiering? man må sørge for å ha inntjening. – Ja, det skjer jo til dels. Men vi er Med sterk vekst kan feilgrep skje ikke utpreget på den måten og det og da er det viktig at man har er ikke store bonuser, men det skjer flere bein å stå på. Vi har over 30 til en viss grad. selskaper og hvis alle produserer Når jeg spør slik venter jeg et subjektivt svar… – Tja…. Jeg har ganske god kontakt med organisasjonen. Jeg er ganske jordnær, men samtidig fokusert på å skape resultater. Det å ha de ansatte med meg er av det viktigste, og da tenker jeg på alle nivåer. Å ha evnen til å se hva som kan komme er nok også viktig Tror du at du ville bli gjenkjent om du kjørte ombord i Bastøfergen? – Nja… Jeg ville vel det, men tror nok ikke alle vet hvem jeg er, jeg tror ikke det. Jeg har en målsetning om å besøke flere av selskapene vi er involvert i. Det synes jeg er viktig. Men jeg må jo legge til at vi har god kontakt med selskapene. Brynjar Forbergskog (53), gift med Hilde Nielsen Forbergskog (53), 2 barn, en sønn som studerer økonomi i Oslo og datter i videregående skole. Brynjar Forbergskog, inntekt 2010: 2,3 mill, formue: 49,5 mill, skatt: 1,4 mill. Hilde Nielsen Forbergskog, inntekst 2010: 1,7 mill, formue: 87,9 mill, skatt: 1,4 mill Tall i Mill NKR Omsetning Resultat f. skatt Selskapsverdi 1990 2010 88,0 2.752,0 0,6 248,5 2-3,0 1.050,0 Ant. Ferger * 4 Ant. Hurtigbåter 2 27 35 1050 Ant. Busser 57 Ant. Passasjerer 0,5 mill 50 mill * +7 nye ferger under bygging. Kilde: Torghatten ASA TRANSPORT NR. 5 - 2011 25 Stille før stormen? De nye eierne av Boreal Transport Nord har trolig bare 12 måneder på å sikre seg selv og alle sine ansatte en fremtid. Geir Bjørn Nilsen Stig Solheim, sjef for Boreal Transport Nord, Kjetil Førsvoll, sjef for Boreal Transport Norge, Vigdis Foldøy og Reidar Nilsen har fått med seg et fond fra Luxemburg (se faktablokk) slik at de kunne kjøpe Veolia Transport Norge og la selskapet bli Boreal Transport. Problemene står imidlertid i kø for de nye eierne, men først og fremst i Nord-Norge. Hurtigbåtsaken Boreal har fått seg omdømmemessige problemer i Troms (se faktablokk) som følge av dårlige hurtigbåter. Nå blir selskapet fulgt med ørneøyne. – Boreals kontrakt med Troms fylkeskommune er på 710 millioner kroner. For perioden 1. januar 2010-31.desember 2019. Vi vil nå følge nøye med at Boreal opprettholder sin del av avtalen og seiler som planlagt, sier spesialrådgiver hos samferdselsjefen i Troms, Jan Egil Vassdokken, til Næringsrapport. SLITER: Boreal sliter med hurtigbåtene. Foto: Ronald Johansen. De nye hurtigbåtene har vært et mareritt for Boreal siden den første båten la på seiling nordover vinteren 2010, men trafikktal- lene har faktisk ikke endret seg mer negativt enn Troms fylkeskommune hadde forutsett. Da anbudet for ruten Tromsø-Finns- nes-Harstad, Harstad-EngenesBrøstadbotn og Harstad-SørSenja ble laget, mente politikerne at man ikke trengte så store båter Vi bygger logistikk-løsninger for Norge som «Fjordkongen» og «Fjordronningen». De reisende har klaget på plassen om bord og har svart med å la være å reise med de nye båtene. Dette hadde Troms fylkeskommune forutsett, opplyser spesialrådgiver Vassdokken til Næringsrapport. – Vi hadde lagt til grunn at vi skulle få en ti prosents nedgang i trafikken som følge av den kravspesifikasjonen vi hadde i anbudet, sier spesialrådgiveren. Sjøkabeltjenester • Bulk • Anleggsvirksomhet • Spesialtransport Tel: 77 00 05 50 www.seaworks.no Han sier at fylkeskommunen derimot ikke hadde forutsett at det skulle bli så store problemer med regulariteten. Trafikkmateriell - det får du hos Brødrene Dahl! Brødrene Dahl AS | Tlf 77 66 49 00 – Faks 77 65 45 03 | post@dahl.no | www.dahl.no Nå har vi skilt og arbeidsvarslingsutstyr på lager 26 TRANSPORT NR. 5 - 2011 Båtene har hatt problemer med å legge til kai i frisk bris. En kaptein i Boreal varslet allerede i sommer at det kom til å bli problemer med å holde rutene til høsten. Han hevdet at hurtigbåten oppfører seg som en isoporbit på vannet når det er litt vind. – Dersom det meldes ekstremvær, kan Boreal sløyfe avganger. Ellers skal de seile ruten. Dersom de sløyfer en avgang vil dette koste selskapet, med dagens satser, et sted mellom 60.000 og 70.000 kroner, sier Vassdokken til Næringsrapport. Det betyr at en sløyfet rundtur koster 120.000-140.000 kroner. Han beretter for øvrig at det ikke har vært rapportert om irregularitet på rutene i september måned. Tiårskontrakten med Boreal gir selskapet 71 millioner kroner per LYKKELIG EIER: Stig Solheim er nå deleier av Boreal Transport Norge via Transport Holding. Solheim er den som har håndtert «anbudssaken» og «hurtigbåtsaken». år (2010-kroner). Troms-politikerne følger Boreal med et våkent blikk. Noen har allerede tatt til orde for at kontrakten med Boreal burde sies opp. En medvirkende årsak til at kontrakten ikke ble sagt opp, befinner seg i Mandal på Sørlandet. Verftet Båtservice Mandal har ikke penger til å stå i mot eventuelle regresskrav fra Boreal. Båtservice Mandal leverte nemlig et underskudd før skatt på 36 mil- lioner kroner i fjor. Egenkapitalen var ved nyttår bare 4,7 millioner kroner. Båtservice Mandal er eid av Båtservice Holding, som i fjor meldte om et underskudd før skatt på 30,8 millioner kroner. Egenkapitalen var bokført til 44,5 millioner kroner. ken» i Finnmark. For to måneder siden bestemte fylkespolitikerne i Finnmark seg for å si opp avtalen med Boreal. Dette er en avtale på halvannen milliarder kroner som løper for perioden. Fylkespolitikerne ble tvunget av ESA, Eftas overvåkingsorgan, til å sende ut hele avtalen på anbud Anbudssaken på nytt, men politikerne tar seg Den andre store saken som de nye tid. God tid. eierne får i fanget, er «anbudssa- Rådgiver Geir Tore Andreassen hos samferdselsjefen i Finnmark opplyser til Næringsrapport at det trolig blir anbud i april eller mai. Tidsplanen tilsier en avgjørelse i løpet av neste høst. Det betyr at de som eventuelt vinner et anbud i Finnmark, får en ny kontrakt med virkning fra 1. januar 2013. Den avtalen Boreal arbeider under nå begynte å løpe 1. januar 2008 og varer ut 2015. Det betyr at før fylkespolitikerne i Finnmark eventuelt får bestemt at noen andre enn Boreal skal kjøre rutene, er fem av de åtte årene i den opprinnelige kontrakten utløpt. Andreassen opplyser at det ikke er bestemt om det skal lyses ut ett anbud for Finnmark, eller om det skal deles opp i flere mindre. Heldige Finnmark Fylkeskommune har hatt flaks ved at saken ikke ble innklaget til KOFA, Klagenemnden for offentlige anskaffelser, men gikk til EU i stedet. Verken EU eller Norge kan ilegge gebyrer slik som KOFA kan. Oslo Kommune ble ilagt et gebyr på 42 millioner kroner fordi kommunen ikke hadde konkurranseutsatt trygdekjøring med drosje (TT). Dette gjaldt en anskaffelse på drøyt 300 millioner kroner. Klarer seg Hvordan vil så de nye eierne klare seg om hurtigbåtene i sambandet Tromsø-Harstad-Finnsnes og all rutetrafikk i Finnmark skulle opphøre? Den omstridte hurtigbåtavtalen i Troms gir Boreal drøyt 71 millioner kroner i inntekter, mens avtalene i Finnmark gir selskapet et sted mellom 150 og 200 millioner kroner i inntekter fra det offentlige per år. Legger vi til Mester i samhandling Det gjelder se det store bildet. Visste du at Datametrix er ledende innen video- I tillegg er vi både sertifisert som Microsoft Gullpartner og som Cisco Gullpartner, og kommunikasjon og samhandlingsløsninger? Som eneste selskap i Norge har vi mange omtaler oss derfor som «Gullpartner på kompetanse». oppnådd Cisco-sertifiseringen Master Unified Communication Specialization. Vi er også Cisco Video Telepresence Master. Det er et håndfast bevis på at vi evner å integrere applikasjoner, designe, installere og drifte komplekse samhandlingsløsninger. Alt for at våre kunder skal få en mer effektiv hverdag og bli mestere i samhandling. De også. Ta kontakt med oss på 23 03 59 30 eller salg@datametrix.no Kontakt oss i dag om du og din bedrift er interessert i nettverk, datasenter, sikkerhet og samhandlingsløsninger. 27 NR. 5 - 2011 I korte trekk har dette skjedd grunn at det offentlige bidrar med halvparten av inntektene (drøyt 47 prosent i gjennomsnitt i 2010 for hele Boreal Transport Nord AS), representerer disse to avtalene inntekter for 440 - 540 millioner kroner per år. Dette er svært mye penger også for et selskap som omsetter for 1,8 milliarder kroner per år. 24. mars 2010. Den nye hurtigbåten «Sollifjell» er på vei nordover for å bli satt inn i sambandet Tromsø-Finnsnes-Harstad. Båten eies på det tidspunktet av Veolia, den franske transportgiganten, via Veolia Transport Norge.På vei nordover havarerer båten. Årsak: Den ble truffet av en bølge. Ikke en monsterbølge, men en vanlig bølge. Det blir mange og lange avis-, radio- og tv-innslag om dårlige hurtigbåter det neste halvannet året. Nytt selskap De nye eierne av Boreal Transport eier selskapet via Transport Holding. Ifølge Brønnøysundregistrene hadde dette selskapet en kapital på 355 millioner kroner i mai, men i høst er kapitalen endret til 35,5 millioner kroner ved at 319,5 millioner kroner er satt av til fond. Næringsrapport har forsøkt å få fatt i Stig Solheim og Kjetil Førsvoll, men har ikke lyktes i våre bestrebelser. laget har de Cube Infrastructure SCA fra Luxemburg, som er et fond som forvalter over en milliard euro. April 2011 De to neste hurtigbåtene fra Båtservice i Mandal seiler nordover for å gå inn i sambandet TromsøFinnsnes-Tromsø. Etter at båtene blir seilingsklare, kommer klagene. Det er som bråttsjøer. Publikum mener plassen er for dårlig, en skipper sier motoren er for svak og at båten har for dårlig manøvreringsevne, politikerne i Troms klager på Boreal og Boreal har klager på politikerne. I oktober i år skriver direktør Stig Solheim følgende til fylkeskommunen: omdømme og flere tilfeller av forsinkelser under henvisning til den omtale som har vært i media. De fleste negative oppslag knytter seg til fartøyenes problemer med å legge til kai under ugunstige vindforhold, særlig i Tromsø. Dette har skapt svært negative oppslag og vesentlige forsinkelser. TFK har for mer enn ett år siden skriftlig erkjent at kaiforholdene ikke er tilfredsstillende og har deretter gjentatte ganger lovet at dette skulle bli brakt i orden». foreslår at kontrakten med Boreal skal sies opp. Flertallet ber i stedet administrasjonen overvåke rutene nøye. 20. september 2011 Fylkesutvalget i Finnmark bestemmer seg for å si opp avtalen med Boreal om transport for perioden 1/1-2008-31/12-2015. Årsak: ESA mener avtalen er ulovlig. Den er inngått uten at det har vært konkurranse om kontrakten. De to første båtene ble operative 7. oktober 1. juli 2011. Den siste ble satt inn 61 prosent av de spurte svarer i en meningsmåling at de foretrekker i midten av august. alternativ transport i stedet for å seile med de nye hurtigbåtene. 6. mai 2011 Veolia Transport Norge blir til Boreal Transport Norge. 30. mars 2011 Direktør Stig Solheim i Hammerfest, som leder Veolias nordligste avdeling, varsler at han har kjøpt selskapet sammen med Vigdis Foldøy, Kjetil Forsvoll, som er administrerende direktør for sel- «Vi finner det også lite tilfredstil- 24. august 2011 skap, og Reidar Nilsen. Med seg på lende at TFK som årsak til redusert Et mindretall i Troms fylkesting NØKKELTALL Trafikktall Tromsø-Finnsnes-Harstad Måned Boreal Transport Nord AS (tidl. Veolia) Tall i 1000 NKR 2008 Omsetning 2009 2010 1 202 538 1 127 546 1 226 023 Driftsresultat 48 345 75 378 49 780 Resultat før skatt 62 201 76 540 48 953 2011 Juli August September Totalt 2010 Endring 12 418 13 067 -5,0 % 13 164 14 669 -10,3 % 17 427 19 282 -9,6 % 43 009 47 018 -8,5 % Kilde: Troms Fylkeskommune. Driftamargin 4,0 6,7 4,1 Resultatmargin 5,2 6,8 4,0 Kjell Hansen Shipping Eftf. ble etablert i 1979, og fremstår idag som et selskap i vekst med en omsetning på 116 mill. kroner. Selskapet har 45 ansatte med hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Bjerkvik og Mo i Rana. >> AKTUELT Bare to vil prosjektere Oslo: Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo, Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44 Bjerkvik: Sletta, 8530 Bjerkvik, Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55 Konsulentselskapene Multiconsult og Rambøll kjemper om å prosjektere Valslagstunnelen, Fenestunnelen og Brattstiåstunnelen på fylkesveg 714, som forbinder kystkommunene Snillfjord, Hitra og Frøya med Orkanger og Trondheim – Vi er litt skuffet over at kun to ønsker jobben, men vi er godt fornøyd med de to tilbudene vi har fått inn. Vi er i gang med å evaluere tilbudene, og regner med å ha pekt ut en vinner i juli, sier prosjektleder Svein Soknes i Statens vegvesen. Sju kjemper om Gjemnesstranda Sju entreprenører er med i konkurransen om å bygge den andre vegentreprisen på E39 Knutset–Høgset i Møre og Romsdal. Prisene varierte fra 17 til 24,9 millioner kroner. Johs J. Syltern ligger lavest, med Mekvik Maskin på andreplass. Entreprisen omfatter 1400 meter ny E39, samt bygging av 430 meter ny fellesdriftsveg mellom ny E39 og dagens veg. Her skal det også bygges en større traktorundergang for tilkomst til arealene nord for ny E39. Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21 I Nord Norge er Helitrans AS representert i Kirkenes, Narvik og Mo i Rana. Vi tilbyr helikopter i regionen som kan løfte alt fra 350 kg til 3200 kg. Kontakt oss gjerne for uforpliktende tilbud. Kontaktmail: post@khshipping.no www.khshipping.no Helitrans AS er en leverandør av helikoptertjenester og flytransport. Vi er et av Skandinavias ledende helikopterselskap. I tillegg til helikoptertjenester driver vi med persontrafikk med 3 stk. 19-seters Jetstream 32. Helitrans AS har en flåte på 23 helikopter beregnet til ulike oppgaver. Vi har alt fra lette helikopter-oppdrag til tunge løfte-oppdrag med Bell 214 som har en løftekapasitet på 3200 kg. Vi utfører oppdrag for både bedriftsmarkedet og privatkunder hvor terreng eller fremkommelighet gjør helikopter til det beste alternativet. Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. Gamle skilt blir som nye Trafikkskilt er i dag et forsømt tema, ofte mangler det på oversikt, ressurser og penger. Det å få en oversikt over skiltparken virker uoverkommelig, noe som 3M prøver å hjelpe på med sitt nye BEDRIFT RMS-program. RMS• erTungløft laget for norske Persontransport forhold,•hvor det er lagt spesiell•vekt på at systemet Betongtransport skal være enkelt å bruke. • Materielltransport Systemet er tilrettelagt etter • Mastemontering Statens vegvesens • Linjebefaring retningslinjer for utskifting av • Brannslukking trafikkskilt (levetidsmodel• Reindriving len), og er det eneste skiltverkttøyet • Film som og beregner foto vedlikeholdsbehov og budsjetter. Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. Vi utfører følgende tjenester: Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-Norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av NordNorge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. S ki psm e g l i ng • B i l m e g l i ng • L i nj e spe di sj o n S pe di tø re r • F o r to l l i ng 16 06 2010 FAKTA Helitrans as er lokalisert i Kirkenes, Narvik, Mo i Rana, Stjørdal, Kjeller, Stavanger og Sogndal. Optimistisk messe PRIVAT Helitrans AS • Hyttebygging Trondheim Lufthavn Værnes • Persontransport 7200 Stjørdal • Turistflyging Telefon:av 48den 31 svenske 30 00 maskinutstillingen godt Med over 27 000 besøkere er arrangørene • Jakt og fiske 74utenfor 82 76 25 fornøyd med årets messe som bleTelefax: arrangert Stockholm i slutten av mai. Været var på de besøkendes side, som i tillegg fikk sett et bredt spekter av maskinheli@helitrans.no nyheter fra hele verden. Den svenske entreprenørbransjen har hatt det adskillig tøffere enn oss de siste årene, menwww.helitrans.no også der begynner optimismen igjen å ta tak. 28 TRANSPORT NR. 5 - 2011 Ny direktør må ta tøffe tak: Hege har klokketro på ENTUSIASTISK COMINOR-DIREKTØR: Til tross for tøffe tider for selskapet, framstår den nytilsatte direktøren i Cominor, Hege Pedersen (innfelt) med stor entusiasme og optimisme. Hun mener selskapets unike kompetanse innen bussdrift i landsdelen vil være en stor styrke i tiden som kommer – også i kamp om nye anbud. Til tross for tapt Tromsøanbud, og til tross for beskyldninger om svindel ovenfor Troms Fylkeskommune – har nytilsatt administrerende direktør Hege Pedersen klokketro på ei god framtid for Cominor: – Vi innehar en unik kompetanse innen bussdrift i landsdelen. Vi har flere folk som har vært i bransjen i 30-50 år. Den erfaringen selskapet besitter, innebærer en stor styrke for oss, sier hun. Geir Johansen Hege Pedersen (40) overtok som ny administrerende direktør i Cominor AS fra 1. januar i år. Hun medgir at hun har gått inn i en tøff arbeidsoppgave: Etter at Cominor tapte anbudet om bussruter i Tromsø innebærer det at selskapet i realiteten vil bli omtrent halvert – både når det gjelder antall busser og antall ansatte. – Men vi skal stå han av, og vokse som selskap igjen, sier hun. Cominor Cominor AS er 100 prosent eid av AS TIRB. Hurtigruten ASA eier 71,3 prosent av aksjene i TIRB. Som buss-selskap har Cominor stolte røtter langt tilbake i tiden; fra Tromsbuss, Ofotens Bilruter og TIRB – som ble sammenslått til et selskap, Cominor, da Hurtigruten kom inn som eier. Cominor ble dermed landsdelens største bussselskap. med et resultat etter skatt på 9,2 millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 390 millioner kroner, og overskuddet vil nok bli lavere. I 2012 blir det imidlertid nødvendig med Må «slankes» en grundig «slankeprosess» – da Rettsak I fjor omsatte Cominor for 403 mil- både bussparken og antall ansatte 26. mai i år framsatte Troms fyl- lioner kroner, og selskapet kom ut omtrent skal halveres. keskommune krav om at TIRB/ Cominor tilbakebetaler 28,5 millioner kroner til fylkeskommunen – fordi man mener selskapet har trikset med offentlige tilskudd, gjennom å ha ført opp flere kilometer enn man i realiteten hadde kjørt. Politiet har foreslått overfor Statsadvokaten i Troms og Finnmark at det reises strafferettslig til7000* tale mot TIRB og en tilsatt. I tillegg er det berammet en sivil rettssak i nordnorske desember. TIRB /Cominors advoledere kat mener at det ikke er grunnlag leser for det erstatningskravet som er fremmet fra fylkeskommunen. NæringsFra økonomisjef til direktør – En høyst beklagelig sak, som vi helst skulle ha unngått. Saken har imidlertid ikke fått noen konsekvenser for organisasjon og arbeid i selskapet, sier Hege Pedersen. Hun er utdannet siviløkonom. Inn i bussbransjen kom hun først som økonomisjef i daværende Tromsbuss i 2002. Senere ble hun økonomidirektør i TIRB – før hun begynte i Cominor høsten 2008. Fra 1. januar i år overtok hun som administrerende direktør i selskapet – etter at tidligere leder Martin Eliassen ble pensjonist. Rapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Tapte Tromsø Cominor har tapt flere anbud. Torghatten Holdning har overtatt rutene som selskapet kjørte i Nord-Troms, samt Regionrutene. Mest dramatisk var det imidlertid at Cominor i vår tapte anbudet om bussrutene i Tromsø. Fra 1. februar neste år overtar Nobina Norge all r • Isrivere • U- og V-p nøskuffe S • e r e d e r p s d n a loger • S NORDENS STØRSTE FAGBLAD FOR VEG, ANLEGG OG TRAFIKK INNHOLD Cominor Styreleder Olav Fjell: Må selge 130 busser – Vi er allerede igang med en tøff omstillingsprosess. De ansatte som blir berørt får; som følge av virksomhetsoverdragelse, arbeid i Nobina og i Troms Fylkestrafikk, som er fylkeskommunens selskap for kjøp av offentlige transporttjenester. – Men vi må finne fram til hvordan vi skal få solgt rundt 130 av våre totalt 300 busser i løpet av neste år. Det blir jo ei interessant utfordring, sier Hege Pedersen. Nå har Cominor kontrakt for busskjøring i Midt-Troms, på Senja, Andøy, Ofoten, Ballangen og Nord-Salten. I tillegg kjører de flybussen i Tromsø, Narvik, Finnsnes, Øverbygd og Setermoen, samt at selskapet har en ikke ubetydelig omsetning på turvirksomhet. – Unik kompetanse Til tross for turbulente tider, så ser Hege Pedersen lyst på framtida: – Vi innehar en unik kompetanse innen bussdrift i landsdelen. Vi har flere folk som har vært i bransjen i 30-50 år. Den erfaringen selskapet besitter, innebærer en stor styrke for oss som selskap – både innen den omstillingen vi nå er inne i, og med tanke på framtida, sier hun. BILAG TIL NUMMER 06 2010 www.vareveger.no av vårens vegåpnin nge ger BLAD I BLADET >> E39 Tjensv vollkry vollk ollkrys y ysset >> E39 Stangeland–Ssett ROGALAND –Sandv andveg eg ROGAL ROGALAN OGALAN AND ND D >> Fylkesveg 55 Gullrin llringe gen n SO SOGN OG G FJORDAN FJO FJ JORD ORDANE OR >> Fylkesveg 651 ANE NE Skråve kråveie ien en n i Fa Farsun Fars ars sun und nd VVEST-AGD >> Tussentunnele EST-AGDE ER R n MØRE OGG RROMSDA RO ROM OM MSDA SD S DAL >> Fylkesveg 385 Hovedg ovedg gata ta a i Strømm Strømme rø en n AKERSHUS Ser fram til rettslig avklaring JUNI 2010 busskjøring i Tromsø. Og nettopp kjøring i Tromsø utgjorde omtrent halvparten av samlet aktivitet og omsetning i Cominor. Pros29jekt NR. 5 - 2011 24 sider Prosjektspesial i tillegg er det berammet en sivil – Slik saken har utviklet 5 >> PÅ VEG INN seg, så ser jeg nå bare 6 >> INNHOLD/LEDER fram til å få en rettslig 8 >> PÅ VEG og dialog – Kommunikasjon 10 er>>ikke AKTUELT Hun i tvil om at Cominor avklaring omkring alle >> PÅ LANDEVEGEN: vil21 ha god mulighet til å oppnå nye forhold som vedrører refusjonssaken mellom Willoch,på tidligere statsminister anbud.Kåre Bussruter Helgeland 22lyses Farlig asfaltjobb skal ut, og om ikke lenge vil Troms fylkeskommune 26bussruter Kastetisom styreleder nye Finnmark legges ut og Cominor. Kravet som fylkeskommunen har Dømt for prissamarbeid på28 anbud. reist om ei tilbakebetaling 30 Bitumen under forskerlupe fra oss på 28,5 millioner >> DEBATT: Vegarmering er smart! –34 Organisasjonen vår er preget Intelligent for Oslotrafikken av36 stå-på-vilje ogfremtid arbeidslyst. Ut kroner mener jeg er helt >> PROFILEN: Lars Erikmed Hauer grunnløst. 40dette, fra så er jeg optimist hensyn selskapets framtid, sier 45 >>tilTEMA: BRUER Hege 46 Pedersen. Slutt på A4-bruer Geir Johansen 50 På slanke ben i Landgangen Det tøffepå tider. 52er uansett Diamanten E18 Hva me- Det sier styreleder for Cominor, ner er dinpå styrke somover lederVesterelva ut og administrerende direktør i 54du Håper fortgang Hurtigruten, Olav Fjell. Styrefra 56dette? Enighet om Linesøya lederen stiller seg uforstående 58 Første bru med snøprofil –60 De tilbakemeldinger jeg selv får til de dimensjonene hele denne På plan på Hardangerbrua tyder på at jeg har god 64 Bruer verden rundtevne til å saken har fått – og han sier seg sette i utfordringene til forundret over framgangsmåten 66 meg Øvreinn Sunds bru i Drammen de68 ansatte; at jegfagverk er flink til å se fra fylkeskommunen: Spenstige – Man startet det hele med å gå og72 høre>> de dyktigeOG menneskene MASKIN UTSTYR som ryggraden i sel- til en anmeldelse, og saken kom i 74 utgjør >> PÅselve KANTEN: skapet.Sola Dette er også som jeg media før vi som selskap var blitt skinner pånoe Linesøya selv stor vekt på – god evne orientert om anmeldelsen. Et75legger PRODUKTGUIDEN til82 kommunikasjon og dialog. Da ter mitt syn kunne saken meget >> PÅ VEG UT: oppnårGeir vi en organisasjon hvor vi vel ha vært løst gjennom et sivilt Paulsrud, museumsbestyrer makter å løfte i fellesskap – og det søksmål, sier Fjell. er vi nå godt igang med å gjøre, sier en entusiastisk Hege Pedersen. Stor belastning Olav Fjell sier at man fra selskapets side bevisst har valgt å holde en lav profil i pressen – for å ikke gi saken enda større dimensjoner. – Hele saken har vært en stor 40 50 22 rettssak i desember. Fylkeskommunen har fremmet krav om at TIRB tilbakebetaler 28,5 millioner kroner – noe Fjell mener er et helt grunnløst krav. «Tilfeldig assistanse» Etter hva NæringsRapport kjenner til er det refusjon for såkalt «tilfeldig assistanse» som er selve kjernepunktet i saken. Tidligere var praksis slik at et selskap som kjørte buss for fylkeskommunen foretok et påslag for ekstra kjøring som følge av uforutsette hendelser – som stengte veier, stengte fergesamband og annet; og at man så fikk en fast sum fra fylkeskommunen for slik ekstra kjøring; som det jo ikke er mulig å beregne på forhånd. Ifølge nyere praksis skal imidlertid all kjøring nøyaktig loggføres – innbefattet slik kjøring. 30 SER FRAM TIL AVKLARING: Styreleder i Cominor, Olav Fjell, mener at uenigheten om refusjonsbetaling melllom fylkeskommunen og Cominor består i forskjellig tolkning av regelverk – og slett ikke om svindel fra Cominor sin side. Fjell ser nå fram til å få en rettslig avklaring av hele saken. Tolkning av regelverk – Det er i praksis tolkning av regelverk det her er snakk om, og langtifra bevisst svindel fra Cominors side. Ut fra dette har saken blitt framstilt i helt andre dimensjoner enn den i realiteten har. Men – ut fra alt som har skjedd, så ser vi nå bare fram til 28,5 millioner Politiet har altså foreslått overfor å få en endelig rettslig avklaring Statsadvokaten i Troms og Finn- omkring alle forhold, sier styremark at det reises strafferettslig leder Olav Fjell. tiltale mot TIRB og en tilsatt, og belastning for både ansatte og for Cominor som selskap. Vi er opptatt av at Cominor fortsatt skal være et så godt selskap som mulig – under den nye; meget dyktige, direktøren som selskapet har fått, sier Fjell. 52 Markede ts best til Sandv e reservedeler ik og Me tso NØKKELTALL TIRB AS – konsern Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 402,90 419,29 Driftskostnader 390,40 397,10 Driftsresultat 12,50 22,10 Årsresultat 14,38 13,50 Sum Eiendeler 450,79 440,96 Sum Egenkap. 237,20 242,20 Sum Gjeld 213,58 184,50 6 06 2010 Skal du sjøveien i Nord-Norge er det stor sannsynlighet for at du treffer på oss. Postboks 2380, 9271 Tromsø Telefon 906 20 700 - firmapost@thn.no - www.thn.no www.norbye.no Velkommen om bord på våre ferger og hurtigbåter! TRANSPORT 30 NR. 5 - 2011 Torghatten utfordrer på hje Torghatten vil gjerne vinne på egen hjemmebane. Snart skal det avgjøres hvem som får fergeanbudene nord og sør for Sandnessjøen. Seks selskap har levert anbud på å trafikkere Stokkvågen-Træna og Stokkvågen-Lovund. Også denne kontrakten er på åtte år med oppstart 1. januar 2014. I tilbudet på tradisjonelle dieselferger spriker prisene fra 690,9 millioner kroner til 979 millioner kroner, mens naturgass-fergene sprikte fra 772 millioner kroner til en milliard kroner. Det betyr at 41 prosent skiller høyeste og laveste ”diesel-tilbud”. Det er 29 prosent prisdifferensen mellom høyeste og laveste tilbud på å drive naturgassferge. Geir Bjørn Nilsen Riktignok har Torghatten base i Brønnøysund, men for et selskap som har store oppdrag langs hele norskekysten må også Sandnessjøen finne seg i å være hjemmebanen til Torghatten. Torghatten vil gjerne ha fergerutene til Herøy, Dønna, Lovund og Træna. I dag trafikkeres disse rutene av Boreal. – Vi har levert 8-10 anbud som skal avgjøres i løpet av dette året. Kontraktene i Sandnessjøen-området er de største, sier administrerende direktør Bjørn Laksforsmo i Torghatten Nord til Næringsrapport. Konkurranse Å drive transport-tjenester som VIL VINNE: Torghatten slåss for å vinne fergekontrakter i nærområdet til hovedkontoret. Om kort tid blir det avgjort om hvem som får seile til lakseøya Lovund fra 2014. Foto: Geir Bjørn Nilsen betales av det offentlige er ensbetydende med å regne anbud til stadighet. gjerne vil vinne anbudene på sin bedt fergeselskapene gi tilbud på tilbyder er på hele 50 prosent. For egen hjemmebane. Det handler to ulike fergetyper. En fergetype gassfergene sprikte tilbudene fra Laksforsmo sier til at Torghat- om to store anbud. Fem selskap med vanlig marin diesel og en med 670 millioner kroner til en milliard ten Nord har en godt trimmet har levert tilbud på å trafikkere naturgass. Anbudsåpningen viste kroner. Det betyr at det spriker 34 anbudsorganisasjon. Fra 2009 til strekningene Sandnessjøen-Dønna at det var store prisforskjeller. prosent mellom høgeste og laveste 2010 vokste ikke Torghatten ASA. og Flostad-Søvik. Vegvesenet har Tilbudene for dieseldrevne ferger tilbud. Anbudet gjelder åtteårige Det er grunnen til at selskapet sprikte fra 601,9 millioner kroner avtaler med oppstart 1. januar til 904,99 millioner kroner. Diffe- 2014. TORGHATTEN ASA ransen mellom billigste og dyreste Investor 10/10-2011 HIFO INVEST AS 12,96% SATURN INVEST AS 12,83% NORHAV HOLDING AS 10,81% Grunnlagsdokumentene viser at det er tett løp mellom flere av aktørene. Eksempelvis skiller det bare seks millioner kroner på fire aktører for Træna- og Lovundanbudet ved bruk av gassferger. På samme samband skiller det 50 millioner kroner mellom fem aktører på diesel-ferger. I det andre sambandet, SandenessjøenDønna og Flostad-Søvik, er det mer markerte prisforskjeller. Tormod I Christensen, som leder fergeavdelingen til Statens Vegvesen i Nordland, sier til Næringsrapport at han håper at anbudene på Helgeland blir avgjort mot slutten av oktober måned. Bjørn Laksforsmo vil ikke fortelle hvordan Torghatten ligger Torghatten-konsernet Tall i mill kr Omsetn. Driftsres Resutat f. skatt Eierandel Andel av oms i % Andel av res. f. skatt i % TANJA A/S 9,47% Torghatten ASA (konsern) 2752,0 206,0 248,0 INTERTRADE SHIPPING AS 4,25% Torghaten Nord 882,0 103,0 90,5 100 % 32,0 TORGNES AS 3,42% Norgesbuss 677,0 18,0 14,8 100 % 24,6 6,0 QUATTRO INVEST AS 3,24% FosenNamsos 275,0 17,8 15,4 66 % 10,0 6,2 JAC MOE AS 2,98% Bastø Fosen 263,0 15,3 11,8 100 % 9,6 4,8 TORGNES INVEST AS 2,39% Trønderbilene 263,0 5,3 5,3 100 % 9,6 2,1 TRØNDELAG HELGELAND INVEST AS 1,31% Torghatten Trafikkselskap 161,0 26,5 25,7 100 % 5,9 10,4 ETUI INVEST AS 1,23% Sørlandsruta 73,0 15,5 15,6 100 % 2,7 6,3 T H E L A R G E S T T R A N S I T P O RT I N N O RT H E R N N O RWAY – T H E H U B B E T W E E N E A S T A N D W E S T R A I L | ROA D | S E A Intermodal transit port Your Gateway to the North Callotte Area, Barents Region, Russia and China. BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation. Contact www.nnsped.no for information. New Container area (45.000 sq. m.) finished 2010. P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway Tel : +47 76 95 03 70 • Fax : +47 76 95 03 84 office@portofnarvik.com www.portofnarvik.com Se egen sak 36,5 NR. 5 - 2011 jemmebane an i konkurransen om de viktige geprosjektene går som planlagt og kontraktene. samtlige nybygg forventes levert fortløpende i løpet av de kommenVokser de 18 måneder. Den totale verdi av Ferger er viktig for Toghatten-kon- skip under bygging er cirka en milsernet. Laksforsmo og Torghat- liard kroner. Dette er et stort løft ten Nord seilte inn 882 millioner for hele konsernet og krever ikke kroner i fjor og satt igjen med et minst betydelig egenkapital. Slik resultat før skatt på 90 millioner vi vurderer situasjonen i dag tar vi kroner. Torghatten Nord var i 2010 sikte på å innfri egenkapitalkrav fra det desidert største datterselskapet banker uten noen emisjon, skrev i Torghatten-sfæren. Norgesbuss Torghatten-styret da kvartalsrapkjørte til sammenligning inn 668 porten for andre kvartal ble lagt millioner for den nordnorske fram i slutten av september. transportgiganten. På det tidspunktet hadde Torghatten en egenkapitalandel på 28 proTorghatten ASA har hatt en fantas- sent. Den bokførte egenkapitalen tisk utvikling siden årtusenskiftet. var på en milliard kroner, mens I 2000 hadde Torghatten ASA en den langsiktige gjelden var på to omsetning på 882 millioner kro- milliarder kroner. ner. I 2010 omsatte konsernet for 2,7 milliarder kroner, men det var Torghatten-aksjen omsettes via en liten tilbakegang i omsetningen OTC-listen til fondsmeglerne. i forhold til i 2009. I perioden 2000 Siste omsetningskurs (medio oktil 2010 har omsetningen økt med tober) er 108 kroner. Det priser 212 prosent. hele Torghatten-konsernet til 985 millioner kroner. I fjor fikk selskapet en milliard kroner i billettinntekter, 1,7 milliarder kroner ble hentet via det offentlige som «kontraktsinntekter». I 2011 ligger selskapet inne med en pen vekst. Etter første halvår hadde konsernet Torghatten ASA omsatt for 1,65 milliarder kroner. Det var drøyt 340 millioner kroner mer enn på samme tid i fjor. Resultatet Torghatten ASA er et av få selfør skatt var på 64 millioner kro- skap fra Nord-Norge som omner, en forbedring på 30 millioner setter for mer enn en milliard kroner. kroner fra i fjor. Konsernsjef Brynjar Forbergskog Selskapet har base i Brønnsa seg fornøyd med resultatet etter øysund, men store deler av første halvår, men nevnte samtidig veksten har selskapet fått via ett ord som investorene normalt vekst i andre deler av landet. ikke er så glade for å høre: Aksje- Akkurat nå slåss selskapet om store kontrakter i Sandenessjøkapitalutvidelse. en-området. Da Næringsrapport intervjuet Selskapet eies av lokale familier Bjørn Laksforsmo, måtte han være i Sandenessjøen.Hilde Nielsen kort. Han skulle ut og døpe en fer- Forbergskog er største aksjoge. Torghatten har et nybyggings- nær via Hifo Invest, som eier nesten 13 prosent av Torghatprogram på en milliard kroner. – De anbud som konsernet har ten. Brynjar Forbergskog eier vunnet i løpet av det siste året 49 prosent i Saturn Invest, som innebærer store investeringer. Vi er nest største aksjonær. Brynjar har nå under bygging fire store Forbergskog er direktør i Torggassferjer samt fire mindre ferjer hatten ASA. med tradisjonell fremdrift. Byg- Fakta om Torghatten Storaksjonær i pantetrøbbel Paul Birger Torgnes har tatt enorme tap på Fjord Marin. Derfor er hans aksjer i Torghatten ASA i faresonen. Geir Bjørn Nilsen Torgnes er majoritetsaksjonær i Trøndelag Helgeland Invest, som kontrollerer Torgnes AS. Torgnes AS eier Torgnes Invest (100%), Torgnes Eiendomsutvikling (62,6 prosent) og Fjord Marin Holding As (100 prosent). Fjord Marin Holding består av restene etter Fjord Seafood, som ikke var basert på laks,men på andre marine I FARE: Dersom Paul Birger Torgnes lykkes å ro i land en fiskeslag. avtale med kreditorene i Fjord Marin Holding, risikerer han å Den bokførte egenkapitalen til miste aksjeposten i Torghatten. Torgnes Invest og Fjord Marin Holding er negativ. Svært negativ. Torgnes Invest hadde ved siste regnskapsavleggelse en negativ egenkapital på 11,2 millioner kroner, mens Fjord Marin Holding hadde en negativ egenkapital på nesten 20 millioner kroner. Eiendomsselskapet hadde en positiv egenkapital på 17,6 millioner kroner. Fjord Marin Holding hadde i fjor et resultat på minus 32,9 millioner kroner og Torgnes Invest hadde et negativt resultat på 11,2 millioner kroner. Torgnes AS eier 312.312 aksjer i Torghatten, mens Torgnes Invest eier 217.842 aksjer. Basert på siste omsetningskurs (108 kroner, medio oktober) er disse to aksjepostene verdt drøyt 57 millioner kroner. Konsernregnskapet til Trøndelag Helgeland Invest viser at selskapet i fjor hadde et underskudd før skatt på 102 millioner kroner. Årsaken til dette gigantiske underskuddet er et forestående salg av Fjord Marin Tyrkia. Fjord Marin hadde i sommer et bud på 2,8 millioner euro for dette selskapet. Det tilsvarer en verdi på 22 millioner kroner. Problemet er at selskapet i balansen til Fjord Marin er bokført til 139 millioner kroner. Verdien ble derfor kraftig nedskrevet. Konsernet Trønde- Lemminkäinen Norge AS leverer asfalt til lokasjoner i hele Nord-Norge fra våre 7 asfaltfabrikker (herav 2 mobile). I tillegg er vi deleiere i Nordasfalt AS som har to asfaltfabrikker i Bodø og Narvik. Tlf. 67 91 48 00 firmapost@lemminkainen.no www.lemminkainen.no 31 lag Helgeland Invest hadde ved årsskiftet en samlet gjeld på 287 millioner kroner. Og her ligger problemet for Torgnes AS. Aksjeposten i Torghatten er pantsatt. Torgnes AS har pantsatt sine Torghatten aksjer overfor Nordlandsbanken for 18 millioner kroner som sikkerhet for lån. De er også pantsatt overfor Nordea for 23 millioner kroner for lån som Torgnes Invest har. Kverva, investeringsselskapet til Gustav Witzøe, eieren av Salmar, har også pant i aksjene for 21,7 millioner kroner. Dette er også for lån til Fjord Marin Holding. Staur Invest har også sikret seg pant i Torghatten-aksjene. Staur har pant som er transportert til Fokus Bank. Beløpet er 10,5 millioner kroner og gjelder gjeld til Fjord Marin Holding. Marin Holding, som på grunn av Tyrkia-nedskrivingen nå er mye mindre verdt enn for ett år siden, er også pantsatt til Kverva og Staur samt til Nordea for gjeld Torgnes Invest har hos Nordea. Kverva har også sikret seg pant i aksjene til Torgnes Eiendomsutvikling for gjeld Fjord Marin har hos Kverva. Torgnes-familiens aksjepost i Torghatten ASA har dermed blitt en helt sentral brikke i det finansielle puslespillet rundt restene av Fjord Marin Holding. Paul Birger Torgnes varslet i et intervju med IntraFish tildigere i år at den marine satsingen gies opp. Heretter skal resten av Fjord satse på laks. I mellomtiden er det viktig for Torgnes at kreditorene holder seg på god avstand. Budskapet i notene til Torgnes AS er ikke til å misforstå. Fjord Marin Holding er et tapt slag. – Verdien på aksjene Torgnes AS har i Fjord Marin Holding ASA og fordringer Torgnes AS har mot Fjord Marine Holding AS, Torgnes Invest og Fjord Marine AS er preget av usikkerhet, da dette konsernets virksomhet innen oppdrett av marine fiskeslag de siste årene har gått med betydelige tap. Fordringer mot Fjord-selskapene er avsatt til tap. Fordringer mot Torgnes Invest er holdt til pålydende, men forutsetningen for fullt oppgjør er at selskapets aksjer i Torghatten AS ikke må selges for innfrielse av pantestillelse fjor Fjord Marin Holding sin gjeld. Dette fordrer at aksjene i Fjord Marin Holding blir solgt, og at ny eier skyter inn kapital som går til utbetaling til kreditorene. Samlet er det tatt pant for 73 millioner kroner. Summen er betydelig høyere enn siste omsetningskurs i Torghatten AS priser aksjene til. I Intervjuet med IntraFish sa Torgnes at eierne skulle konvertere gjeld til egenkapital. Ifølge Torgnes var egenkapitaltransaksjonen planlagt til 200 millioner Torgnes AS har også stilt selv- kroner. skyldnerkausjon overfor lånene som Staur og Kverva har gitt til Fjord Marin Holding. Aksjene som Torgnes eier i Fjord Lemminkäinen Norge AS er blant de mest betydelige aktører i det norske asfaltmarkedet. Vi tilbyr tjenester knyttet til hovedproduktet asfaltering i hele landet og er i tillegg en betydelig aktør innen pukk- og grusmarkedet i Norge. Vi legger grunnlaget 32 HELIKOPTERSELSKAPENE NR. 5 - 2011 Heli-Team med ny rekordomsetning i år: Alt vel for luftfarerne Det største nordnorsk eide helikopterselskapet, Heli-Team AS, vil nå opp i rekordomsetning i år, og Nordlandsfly kommer like godt ut som selskapet har gjort de siste årene. I HeliTeam ser man en ny stor mulighet i byggingen av den nye kraftlinjen i landsdelen. Det er også bra tider for det eneste nordnorsk eide fly-taxiselskapet; Fly Taxi Nord AS. Geir Johansen Å skulle få opplysninger fra de to driftige nordnorske helikopterkvinnene, Bente Slåtto Steien i Heli-Team og Anne Severinsen i Nordlandsfly, midt inne i den særdeles vakre nordnorske høsten – det innebærer visse utfordringer. Høsten er nemlig toppsesongen for helikopteraktivitet, og de to har alt annet interessant å styre med enn NYTT HELIKOPTER: Heli-Team AS budsjetterer med ny rekordomsetning på 27 millioner kroner i år – og kjøper inn et nytt Bell-helikopter (bildet). Fra venstre pilot Trond Eriksen, daglig leder for Heliscan Midtå snakke med journalister... Norge, Arnt Ring og daglig leder for Heli-Team AS, Bente Slåtto Steien. Fin høst Men innimellom slagene oppnås til slutt kontakt: – Det har vært særdeles fint vær denne høsten, og det slår positivt ut, også for oss som driver med helikoptertjenester. Vi har fullt trøkk nå, med en rekke oppdrag. For tiden leier vi inn et ekstra helikopter for å ta alt arbeid unna, så vi har fire helikoptre av typen Eurocopter og et av typen Bell i sving akkurat nå. Det nye helikopteret; en Bell 205 med en løfteevne på 2200 kilo, til en verdi av 20 millioner kroner, vil vi kjøpe, opplyser daglig leder for Heli-Team AS, Bente Slåtto Steien. Ny kraftlinje I fjor kom selskapet ut med ei omsetning på 23,89 millioner kroner, og et årsresultat etter skatt på 3,76 millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 27 millioner kroner. – Vi er allerede i ferd med å oppfylle budsjettet, så dette ser meget bra ut, sier hun. Bente Slåtto Steien akter å delta i kampen om anbud når byggingen av den nye 420 kV kraftlinjen tar til fra Balsfjord til Hammerfest. – Vi regner med å kunne legge inn vårt anbud i siste halvdel av 2012, sier hun. Havari Også daglig leder for Nordlandsfly AS i Mosjøen, Anne Severinsen, sier seg godt fornøyd med tingenes tilstand. – Vi vil komme ut med omtrent samme omsetning som vi har gjort de siste årene, og med et fint pluss i regnskapene. Vi var uheldige og fikk et havari i mai i år, men heldigvis er de to som ble skadd; både piloten og passasjeren, på bedrin- Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner •Salg •Service •Rådgivning Transportable kompressorer Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no gens vei. I år har vi også hatt litt flyvning utenfor Helgeland – men det er Helgeland som er det desiderte primærområdet vårt, og vi har ingen ambisjoner om å vokse oss ut over vårt eget område, sier Anne Severinsen. Lokalkjent Hun mener det ligger en styrke i nettopp dette; å være lokalkjent, etter å ha drevet selskapet sitt i 25 år: – Helgeland, og Nord-Norge forøvrig, har utfordrende natur og krevende værforhold. Våre dyktige piloter er «lommekjent» i det området som de flyr i: De vet nøyaktig hvor alle kraftlinjer går, og de vet om hvilke steder man ikke flyr inn i om det er sterk østavind. Den lokalkunnskapen vi har gir også våre kunder stor trygghet – for at vi utfører de tjenestene vi skal til deres fulle tilfredshet, sier Anne Severinsen. Nordlandsfly AS kom ut med ei omsetning på 6,79 millioner kroner i fjor, og med et årsoverskudd etter skatt på 721.000 kroner. Flytaxi Det eneste nordnorsk eide fly-taxiselskapet i landsdelen, Fly Taxi Nord AS i Tromsø, har økt omsetningen jevnt de siste årene. I fjor kom man ut med ei omsetning på 9,16 millioner kroner – med et negativt årsresultat etter skatt på 269.000 kroner. – Det skyldtes at vi i fjor måtte bytte ut tre motorer, og å få skiftet en motor koster rundt 750.000 kroner. I år vil vi komme ut med overskudd igjen, og jeg budsjetterer med omtrent samme omsetning som i fjor, sier daglig leder for Fly Taxi Nord AS, Ole Magnus NØKKELTALL Heli-Team AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 23,89 27,60 Driftskostnader 20,1 22,17 Driftsresultat 3,76 5,46 Årsresultat 2,70 3,78 Sum Eiendeler 21,70 18,17 Sum Egenkap. 8,80 8,08 Sum Gjeld 12,9 10,08 NØKKELTALL Nordlandsfly AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 6,79 7,50 Driftskostnader 6,07 6,90 Driftsresultat 0,72 0,56 Årsresultat 0,78 0,84 Forskri� om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 7-4 er endret Sum Eiendeler 6,19 5,70 Sum Egenkap. 4,70 3,90 Fra 01.01.2011: ”Det skal være installertt Sum Gjeld 1,47 1,79 BNS er ledende på alarmløsninger for mobile enheter. NØKKELTALL DSB’s DSB D SB Bm med låse me låse- Fly Taxi Nord AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 9,16 7,00 Driftskostnader 9,29 5,50 Driftsresultat -0,12 1,47 Årsresultat -0,26 0,90 Sum Eiendeler 4,20 4,60 Sum Egenkap. 1,70 2,00 Sum Gjeld 2,40 4,60 NR. 5 - 2011 33 Helitrans med marerittunderskudd i fjor: «Under løpende økonomisk tilsyn» TRYGG MED SPAKENE: Ole Thorbjørnsen har erfaring som flyger siden 1974, driver Nord-norges eneste privateide flytaxiselskap og utfører bl.a. flyvninger for Norges Geologiske Undersøkelser. Foto: Guttorm Pedersen Torbjørnsen. Han eier selv alle passasjerer med to piloter, og et aksjer i selskapet. med plass til seks passasjerer og to piloter. Kontrakter med Posten og NGU Solid økonomi En viktig kontrakt for flyselskapet i Ingen av de nordnorske eide luftTromsø er at man frakter post mel- fartsselskapene skulle stå i fare for lom Tromsø og Alta. Selskapet har å miste lisensene sine – som følge også kontrakt for flyvninger med av dårlig økonomi og flysikkerhet Norges Geologiske Undersøkelser (se egen artikkel om Helitrans). – som gjennomfører bergundersø- Begge de to helikopterselskapene kelser i forbindelse med mineral- har gått med gode overskudd ut leting og olje-aktivitet i nord. fra omsetning samtlige av de siste – Vi har merket en liten nedgang årene, og egenkapitalstatusen er innen charter- og taxiflyvning, særs solid. Heli-Team sto ved som følge av finanskrise og noe utgangen av fjoråret oppført med usikre økonomiske tider. Jeg sier en egenkapital på 8,8 millioner meg likefullt godt fornøyd med kroner, og Nordlandsfly hadde på utviklingen i selskapet – og vur- samme tidspunkt en egenkapital derer å gå til innkjøp av et større på 4,7 millioner kroner. Fly Taxi fly i tillegg til de var har i dag, sier Nord sto ved utgangen av fjoråret Torbjørnsen. oppført med en egenkapital på 1,7 millioner kroner. Selskapet disponerer i dag to Piper Navajo fly; et med plass til sju Hvor dårlig kan økonomien i et luftfartsselskap bli; før det får sin lisens inndratt av Luftfartstilsynet? Selskapet Helitrans fra Stjørdal, som også er en betydelig aktør i NordNorge, har gått med svære underskudd de siste årene – og ved utgangen av 2010 sto selskapet oppført med en negativ egenkapital på 42, 9 millioner kroner. Selskapet er «under løpende økonomisk tilsyn» opplyser Luftfartstilsynet. Geir Johansen Myndighetene stiller spesielle krav om trygg økonomi for alle luftfartsselskaper som skal ha lisens. Dette er krav som er nedfelt i EU-lovverk; som også Norge er forpliktet til å følge, som følge av EØS-avtalen. Årsaken til at det stilles slike spesielle krav er flysikkerheten. Sagt på en enkel måte, så må selskapene ha såpass god økonomi at de kan sørge for godt nok utstyr, gode nok arbeidsbetingelser for ansatte – og andre sider som trygger flysikkerheten. EU-forordninger Slike krav er blitt skjerpet de siste årene, gjennom EU-forordninger. I EU-forordning nummer 10082008 står følgende: «Det stilles strengere krav til økonomisk soliditet for å få lisens. Videre stilles det krav om at myndighetene fører tettere kontroll med den økonomiske situasjonen til nye luftfartsselskaper. Det forutsettes at nasjonale myndigheter skal være mer pro-aktive mht. å trekke tilbake en lisens når det er grunnlag for det. Det innføres detaljerte bestemmelser om utstedelse av en midlertidig operativ lisens på inntil 12 måneder, som kan tildeles et flyselskap som er i økonomiske vanskeligheter.» Helitrans Et av landets største helikopterselskaper er Helitrans AS i Stjørdal. Sterke kapitaleiere som Remagründer Odd Reitan og bergingsog taubåtreder Ole T. Bjørnevik står bak dette selskapet – som også driver helikoptertjenester fra tre steder i Nord-Norge; nemlig fra Kirkenes, Narvik og Mo i Rana. De siste årene har selskapet gått med store underskudd. I fjor kom Helitrans ut med et negativt årsresultat på hele 89 millioner kroner, og ved siste årsskifte sto selskapet oppført med en negativ egenkapital på 42,9 millioner kroner. Omsetningen i selskapet var i fjor på 102,4 millioner kroner. finner at økonomien ikke er god nok for at selskapet skal kunne drifte videre. – Her er det snakk om et selskap som har drevet med underskudd i flere år, og som har brukt opp egenkapitalen. Burde ikke det gi grunnlag for å trekke inn lisens? – Selskapet har det siste året vært, og er fremdeles, under løpende økonomisk tilsyn inntil man har dokumentert en bærekraftig økonomisk utvikling, svarer Kvarum. Ny kapital Daglig leder Hilde Marie Sørø i Helitrans AS sier at utslag av finanskrisen og et mislykket forsøk på å satse på passasjerfly var hovedårsakene til de store økonomiske tapene. – I mai i år fikk selskapet tilført 90 millioner kroner i frisk kapital fra eierne, så vi har nå en solid økonomisk ryggrad igjen. Nå er det igjen fin giv i selskapet – også i Nord-Norge; hvor vi ikke minst ser fram til å konkurrere om oppdrag i forbindelse med utbyg«Løpende økonomisk tilsyn» gingen av den nye kraftlinjen i Det er Luftfartstilsynet som har landsdelen, sier Sørø. i oppgave å påse at økonomien i luftfartsselskapene er god nok. Shipping-mannen Ole T. BjørOm man finner at økonomien nevik eier nå; gjennom sitt selikke er god nok, så kan lisens skap BOA Holding, alle aksjer i for det aktuelle selskapet trekkes Nordenfjeldske Dampskibsselinn. Kommunikasjonsrådgiver skab, som igjen eier alle aksjer Marit Kvarum i Luftfartstilsynet i Nordenfjeldske Luftfart – som sier at man både forlanger øko- eier 100 prosent av aksjene i Henomisk dokumentasjon – og at litrans AS. man gjerne foretar samtaler med et selskaps ledelse, dersom man Alt innen logistikk TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER • Spesialtransporter (bred, lang, høy) • Faste ukentlige ruter (vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk • Bulkrelaterte trasnporter • Stort nettverk langs hele norskekysten • Lager inne/ute • Dypvannskai (ISPS Godkj). • Rådgivining • Personell/material koordinatorer • ADR transporter KRANVIRKSOMHET • • • • Mobilkraner 20 - 60 tonn Havnekraner Lastebilkraner Løftesystemer TRANSPORT OG LOGISTIKK MURMANSK TLM Januar 2008 startet vi opp selskapet Transport og Logistikk Murmansk (TLM). avganger ukentlig med Vi har pr i dag trailere og båter både inn og ut av Russland samt intern transport i russland. - Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest økonomiske løsningene for våre kunder. ALTA LOGISTICS AS Humleveien 9 9514 Alta Tel : 784 44802 Faks :784 44809 Mail: js@altalogi.no www.sr-group.no Importør PM-kraner: Et selskap i: Forhandler i Nord-Norge: PTO Teknikk AS Professor Birkelands vei 36D Postboks 14 Leirdal, 1008 Oslo www.pm-norway.no Tlf.: 40 00 21 46 63 90 57 57 Fax: 63 90 57 58 Beisfjordveien 10, 8514 Narvik Epost: post@taraldsvik.no www.taraldsvik.no Tlf.: 40 00 43 18 34 ANBUD NR. 5 - 2011 Vi bør lære av svenskene om anbudspraksis, mener Alfred Aksnes i Cominor: – Operatørene vet mer enn byråkratene – Her i landet bør vi så absolutt lære av svenskene, når det gjelder dette med anbudspraksis. Svenskene har på mange vis «reversert» sin anbudspraksis – og gitt operatørene ute i markedet en langt større rolle. Det er nemlig de; og ikke offentlige byråkrater, som best kjenner til hvilke transporttilbud befolkningen har behov for og setter pris på. over Lyngen, til de reisende, sier daglig leder for Bjørklids Ferjerederi, Kjell Mikal Bjørklid. Geir Johansen Dette sier daglig leder for Cominors avdeling i Tromsø, Alfred Aksnes. Aksnes har arbeidet innen transportbransjen i nær 40 år, og de siste åtte årene har han vært leder for Troms-avdelingen av organisasjonen som nå heter NHO Transport, tidligere Transportbedriftenes Landsforening. Aksnes har fulgt utviklingen når det gjelder anbudspraksis innen transportnæringen her i landet TRANSPORTOPERATØRENE VET BEST: – Det er operatørene i transportmarkedet, og ikke offentlige byråkrater, som best kjenner til hvilket transporttilbud befolkningen har behov for og setter pris på, nøye. framholder Alfred Aksnes i Cominor. Han mener at det i atskillig større grad bør tas hensyn til dette i til Linesøya FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET Mer enn bussjåfør Selv begynte han å kjøre buss i Hardanger; hvor han er født og oppvokst, så langt tilbake som i 1973. – Jeg fikk oppleve den tiden da en landsens buss-sjåfør i realiteten var noe mer enn bare en buss-sjåfør. Det var ikke uvanlig at vi fikk med anbudspraksisen – og viser til det som nå skjer i Sverige. Foto: Leiv Berg oss en handlelapp fra eldre folk, og at vi forøvrig virket i en nær sosial sammenheng i bygdesamfunnet. Med moderne anbudspraksis er alt dette blitt helt borte, påpeker terhvert sterkt i saken, som endte som underleverandør til Tide Sjø, mentet i saken. Folk identifiserer Aksnes. med at Troms fylkeskommune som fikk anbudet. seg tydeligvis sterkt med oss som gikk inn med en ekstrabevilgning en lokal transportaktør, som har Kommet for å bli på 1,5 millioner kroner som bidro Sterkt lokalt engasjement drevet dette sambandet gjennom I 1997 kom han nordover og betil en avtale mellom Bjørklids Fer- – Vi er svært glad for at det ble en flere tiår. Både jeg og selskapets gynte i daværende Tromsbuss, og jerederi og Tide Sjø. Avtalen sikrer slik løsning til slutt. Det jeg kan- ansatte er tilfreds med at vi nå kan de siste årene har han ledet Comiat Bjørklids Ferjerederi fortsatt skje ble aller mest overrasket over fortsette å gi et godt fergetilbud; nors Tromsø-avdeling. skal stå for fergedriften i Lyngen, var det veldig sterke lokale engasje- innbefattet kafedrift og flott utsikt – Det nytter imidlertid ikke å skru tiden tilbake. Anbud har kommet for å bli, dette er nedfelt i EU-direktiver som vi må følge. SpørsTørre bygg målet er imidlertid hva man velger Alle som opererer i bygg- og anleggså gjøre ut av anbudspraksisen, og bransjen ønsker her er den utviklingen som har trygghet og forutsigbarhet skjedd i Sverige veldig interessant, for fremdrift og kvalitet. sier Aksnes. I et arbeidstelt fra O.B.Wiik kan et bygg oppføres eller rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan fortsette uten å avbryte når vinteren er over oss Utfordrer oss! Vi er der for å dekke deg. For ideer og prospekter ta kontakt på 64 83 55 00 www.obwiik.no WiikHall Since 1912 Værbeskyttelse Tørt arbeid gjennom hele året MT00365 Diskusjon om anbudspraksis I kjølvannet av Næringsrapport sin artikkel i nummer 5 i fjor – hvor vi ga bred omtale av Bjørklids Ferjerederi sitt tap av anbud på fergesambandene i Lyngen, så oppsto det en ivrig diskusjon omkring – og tildels opprør imot gjeldende anbudspraksis, og de konsekvenser denne kan få for transporttilbudet. Politikere på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå engasjerte seg et- Dårligere tilbud Alfred Aksnes og Cominor ble selv anbudstapere – da Nobina Norge AS vant bussanbudet for Tromsø. – Det er ingen tvil om at dagens anbudspraksis kan resultere i et samlet sett dårligere tilbud for brukerne av offentlige transporttjenester; nettopp fordi det er offentlige byråkrater – som sitter langt fra det aktuelle markedet – som fastsetter premissene for anbudene. Den diskusjonen som har oppstått omkring hurtigbåtanbudene i Troms, samt om Bjørklids Ferjerederi sitt tapte anbud i Lyngen, kan være eksempler på dette, sier Aksnes. Vi kan tilby løsninger for ulike typer bro og anleggsarbeider, fra vinter isolerte til mobile løsninger på skinner. O.B.Wiik AS • Industriveien 13 • 2020 Skedsmokorset • Tel 64 83 55 00 Sverige Han viser til at Sverige var langt tidligere ute med offentlige anbud innen transportnæringen enn Norge. – Nabolandet har dermed høstet viktige erfaringer, som vi nå bør kunne nyttiggjøre oss. I Sverige så man over tid at tilbyderne ble stadig færre og større, og at anbudskonkurransene ikke nødvendigvis førte til de resultatene man hadde håpet på. Derfor har svenskene nå begynt å supplere offentlige anbud med kvalitetskontrakter – som gir aktørene ute i markedet en langt bedre mulighet til å øve innflytelse på det samlede transporttilbudet, sier Aksnes. Ny svensk kollektivtrafikklov Den nye svenske kollektivtrafikkloven iverksettes fra årsskiftet av – og den åpner for en avregulering av busstrafikken, slik at private selskaper skal kunne etablere seg hvor som helst i landet. Det er varslet NR. 5 - 2011 Lokal mat og utsikt at nyordningen også skal gjelde for fergetrafikk. Den nye loven gjør at private selskaper skal kunne drive lokal- og regional kollektivtrafikk og lansere denne som et tilbud for brukerne; ved siden av det offentlige transporttilbudet. Ifølge lovens intensjon skal dette gi passasjerene større valgmulighet og bedre tilbud – og øke den samlede bruken av kollektivtrafikk i nabolandet. Nordland fylkeskommune stiller ved anbudsutlysning nå blant annet krav til at fergene skal ha god utsikt, og at folk skal få tilbud om lokale matretter ombord. – Vi velger å se anbudsutlysning i en større samfunnsmessig sammenheng, sier fylkesrådsleder i Nordland fylkesting, Odd Eriksen. Få store selskaper – Også her i landet fører gjeldende anbudspraksis til at stadig færre, og store, selskaper tar over det samlede transporttilbudet. Når det blir så liten reell konkurranse i markedet – fører det da til den i utgangspunktet ønskede lave pris for passasjerene, og er det et slikt samlet tilbud som egentlig er ønskelig fra samfunnets side? spør Alfred Aksnes. Geir Johansen Telefon: 75 02 00 00 • www.torghatten.no Næring og privat, vi flyr over hele Nordkalotten... – dit DU vil – når DU vil TELEFON: 90 52 06 60 Mens det tidligere var Statens Vegvesen som sto for utlysning av fergeanbud, så overtok fylkeskommunene slik utlysning fra 1. januar 2010, som følge av den nye forvaltningsreformen. Fylkesrådet i Nordland har valgt å sette spesielle kriterier i anbudsutlysningene. For tiden er fire større fergestrekninger på Helgeland til anbudsbehandling. Reiselivsatsing – Vi ser ikke på ei ferge kun som en farkost som skal frakte passasjerer og biler fra et sted til et annet. Vi satser blant annet sterkt på reiseliv i Nordland, ut fra vår særs vakre natur. Dette tar vi nå hensyn til i våre anbudsutlysninger. Vi vil at reisende på ferger i fylket skal få en best mulig opplevelse under turen. Derfor stiller vi krav om at de som får anbud på våre fergestrekninger både skal servere lokal mat, samt sørge for å gi passasjerene god utsikt, sier Odd Eriksen. STILLER KVALITETSKRAV: – Vi velger å stille kvalitetskrav til fergene som får anbud i Nordland; til tross for at det medfører økte kostnader for fylkeskommunen, sier fylkesråd Odd Eriksen i Nordland fylkesting. Dyrere – Men blir det ikke dyrere for fylkeskommunen å stille slike krav i forbindelse med anbud? – Jo, det vil nødvendigvis føre til en del merutgifter å stille slike kvalitetskrav. Men vi mener at det er verdt det – da vi gjennom en slik praksis kan få flere tilfredse reisende i vårt fylke, og dermed mer inntekter ut fra turisme. Dette kommer både næringslivet og fylket som helhet til gode, mener Odd Eriksen. Ice Guard Systems: Frosne stikkrenner åpnes på 1 minutt! www.flytaxinord.no Ice Guard Systems. Åpner stikkrenner raskt og effektivt. Kan betjenes av èn person. Testet av Jernbaneverket, Mesta, og flere entreprenører og kommuner med stor suksess. Se film på www.heatwork.com Postboks 31, N-9069 Lyngseidet Tlf: 77 71 14 00 - Fax: 77 71 14 10 Flere gode grunner til å velge HeatWork: Ice Guard Systems • Teletining • Frostsikring • Varm luft Herding • Fjernvarme • Varmt vann • Vinterisolasjon • Vifter Produsent/salg: Telefon 76 96 58 90. www.heatwork.com Produktansvarlig Tommy Larsen, 909 25 048 HeatWork 10.2011 OPPRØR MOT ANBUDSPRAKSIS: I kjølvannet av Næringsrapport sitt oppslag i fjor høst om anbudspraksis for fergesambandene i Lyngen ble det bred diskusjon omkring – og tildels opprør imot – en anbudspraksis som så ut til å resultere i et langt dårlige tilbud for de reisende. Saken endte med at Troms fylkeskommune gikk inn med ei ekstra bevilgning som bidro til at Bjørklids Ferjerederi fortsatt får stå for fergedriften; nå som underleverandør for Tide Sjø, som fikk anbudet. (Faksimile NæringsRapport Nr. 5-2010) www.flytaxinord.no 35 36 ASFALTAKTØRENE NR. 5 - 2011 Gode tider for både Nordasfalt og Asfaltverket Mo: Import av bitumen og penetrering For uinnvidde: Både import av bitumen og penetrering inngår i asfaltfaget. Og status viser at de to asfaltaktørene med 50 prosents nordnorsk eierskap; Nordasfalt AS og Asfaltverket Mo, begge har gått med gode overskudd de siste årene. Nordasfalt vil i år nå opp i ny rekordomsetning på rundt 250 millioner kroner. Rune Langfjell i Asfaltverket Mo mener endelig å se lysning – med hensyn til bedre veier i nord. Nordasfalt og Asfaltverket Mo fikk henholdsvis to og en kontrakt hver etter anbudsåpning på 2011-kontraktene for Statens vegvesen, og det uten konkurranse fra noen andre tilbydere ! Asfaltverket Mo Rune Langfjell begynte å ta sesongarbeid med asfaltlegging allerede i tenårene. Han utdannet seg som ingeniør i Göteborg, og i 1980 ble han fast ansatt i daværende Nor-Vei i Mo i Rana. I 1988 ble Nor-Vei`s avdeling Mo i Rana overtatt av Hesselberg vei. Langfjell arbeidet frem til 1990 i Hesselberg vei. Fra 1990 og ut1994 arbeidet han i svenske Vägverket i Göteborg. I februar 1995 etablerte han Asfaltverket Mo. I 1999 bestemte Veidekke seg for avvikle sin avdeling på Mo. Asfaltverket Mo ble tilbudt å overta utstyr og ansatte etter Veidekkes virksomhet på Mo, det ble så gjort. Deretter kjøpte Veidekke seg inn i Asfaltverket Mo. Geir Johansen Nordasfalt AS ble etablert 10. desember 1988. Nor-Vei la «over natten» ned sin virksomhet i Nord-Norge. Eierne tiltrådte avdelingene som tidligere var ledet fra Bodø. Den tidligere ledelsen i Nor-Vei AS stod uten noe tilbud om arbeid. Ove Gunnar Andreassen, Ken Oddvar Slettmyr, Frits Ernst Løvli og Terje Bjørkås gikk igang, og de er i dag alle aksjonærer i selskapet Økonomistyring AS; som eier 50 prosent av aksjene i Nordasfalt. Lemminkäinen eier den andre halvparten av aksjene. Måtte sørover – Vi starta opp fra grunnen av, og var så heldige at vi hadde en god bankforbindelse. I mange år måtte vi ut av landsdelen for å ta arbeid, så vi drev mye på med asfaltering flere steder sørpå – før vi endelig kunne slå oss mer til ro med produksjon av asfalt ved verkene våre i Bodø og Narvik, opplyser Ove Gunnar Andreassen, som er daglig leder for Nordasfalt. Fylkesveien får bedre stand: Asfaltering over penetrert pukk på fylkesvei 291 ved Tustervatnet, veien kalles Villmarksveien. Da befinner vi oss ca. 4 mil sør for Mo i Rana langs E6 i retning Korgen, tar av E6 i Korgen og kjører mot Bleikvassli og Tustervatnet. Utførende Asfaltverket Mo flere år sørget for å ha flere bein å stå på enn kun legging av asfalt. Selskapet driver med fresing av både asfalt og betong, og har også kontrakter for snøbrøyting vinterstid. I tillegg importerer man bitumen fra Europa. (Bitumen er en svart, seig hydrokarbon som i noen grad forekommer naturlig, men som oftest er fremskaffet som restprodukt etter destillasjon av råolje, hvor den fremstår som den tyngste fraksjonen med høyest kokepunkt. Dette er den egentlige Aksjer Ove Gunnar Andreassen har 27,3 asfalt. Red anmrk.) prosent av aksjene i selskapet ØkoGode overskudd nomistyring AS; som eier halvpar– Det er en nødvendighet for en ten av aksjene i Nordasfalt AS. Ken såpass stor bedrift som vår å ha Oddvar Slettmyr har 24,7 prosent flere aktiviteter enn asfaltlegging, av aksjene i Økonomistyring, mens som jo er rent sesongarbeid. Vi Frits Ernst Løvli har 21,6 prosent sysselsetter nå rundt 80 personer, og Terje Bjørkås 16 prosent. Trond påpeker daglig leder for Nordfas- Løvli og Karianne Løvli har hver falt AS, Ove Gunnar Andreassen. 5,3 prosent av aksjene i Økonomistyring. Penetrering I løpet av tiden som har gått siden har Langfjell ledet Asfaltverket Mo – og bedriften har klart seg godt. I fjor kom man ut med ei omsetning på 60,3 millioner kroner. Den høye omsetningen i fjor skyldtes hovedsaklig at vi hadde en masse arbeid med penetrering, sier han. I år har vi ikke utført noe penetrering her i distriktet. – Med penetrering??? – Ja, ordet brukes også i veiarbeidssammenheng. Penetrert pukk er asfaltdekke som består av et ensgradert, åpent pukklag som avbindes ved påsprøyting av et spesielt bindemiddel og avstrøs med finpukk eller en asfaltmasse. Avstrøingsmaterialet valses ned i det penetrerte pukklaget slik at dette forkiles og blir stabilt. Penetrert pukk anvendes som bærelag ved veibygging. Vi utførte slik penetrering i fjor på Fylkesvei 291, på strekningen mellom Hattfjelldal til Bleikvassli, samt ute på Handelsøya utenfor Nesna, forklarer Langfjell. God økonomi Uansett – så har Asfaltverket Mo gått med pene overskudd de siste årene, og penger som er blitt tjent er for en stor del satt inn i bedriften. I dag har Asfaltverket Mo en moderne asfaltfabrikk (ferdigstilt 2009) og nytt bygg for velferd, kontor og laboratorium som ble ferdigstilt til årets asfaltsesong. Annet arbeid i tillegg I år har Nordasfalt hatt vedlikeholdskontrakt for Statens Vegvesen med asfaltvedlikehold på veier fra grensen mot Rana i sør oppover til grensen mot Troms i nord. Man har dessuten lagt ny asfalt på nyveien gjennom Valnesfjord på riksvei 80 inn mot Bodø. Nordasfalt har gjennom Populært arbeid Asfaltsesongen strekker seg fra i slutten av mai og ut til i oktober/ november – først og fremst avhen- NØKKELTALL NØKKELTALL Asfaltverket Mo AS Nordasfalt AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 60,30 36,28 Driftsinntekter 199,28 204,79 Driftskostnader Driftskostnader 184,28 188,06 15,00 16,70 7,89 15,07 Sum Eiendeler 100,60 97,30 Sum Egenkap. 36,90 33,00 Sum Gjeld 63,69 64,28 54,80 33,20 Driftsresultat 5,49 3,05 Årsresultat 3,80 1,80 Sum Eiendeler 37,17 26,80 Sum Egenkap. 22,59 18,70 Sum Gjeld 14,57 8,10 Bedre veier med asfalt ?: – Det later endelig til at det er vilje til økt satsing på vei her i landet, sier Rune Langfjell i Asfaltverket Mo AS. Hans selskap Sirumi Holding AS eier 50 % av aksjene i Asfaltverket Mo. Veidekke Industri AS eier den andre halvparten. Bedre veier med asfalt II?: Ove Gunnar Andreassen eier 27,3 prosent av aksjene i Økonomistyring AS, som igjen eier halvparten av aksjene i Nordasfalt AS. Lemminkainen eier 50 % av aksjene i Nordasfalt AS. Driftsresultat Årsresultat 37 NR. 5 - 2011 61 mil med asfalt i år Asfaltutlegging: På bildet ser vi Nordasfalts folk under asfaltlegging på riksvei 80 ved Mjønes mellom Fauske og Bodø den 15. juni 2011. gig av ute temperaturen. Asfaltverket Mo har åtte fast ansatte, og i sesongen kan man være 12-13 arbeidere i sving. Det byr ikke på problemer å få fatt i folk som gjerne vil legge asfalt. – Snittlønna ligger høyt, og i sesongen er det mulig å arbeide en god del overtid. Vi har hatt sesongarbeidere ansatt hos oss som etter hvert har utdannet seg til både kirurger, geologer, kokker med mer, opplyser Langfjell. Dårlig veistandard Rune Langfjell har selvsagt ingen oversikt over hvor mange mil med vei han har vært med på å asfaltlegge i årene som har gått. Men han har klare oppfatninger om den norske vei standarden: – For noen tiår tilbake hadde NSB og andre som talte jernbanens sak svært stor makt her i landet. Dette gikk på bekostning av vei utbygging. Den dag i dag følger mange norske veier gamle hestestier. Veiene er alt for smale og på ingen måte tilpasset den sterkt økte trafikkmengden – og langt tyngre kjøretøyer. Dette sliter sterkt på asfaltdekket og veikroppen, og hyppig vedlikehold blir nødvendig. Heldigvis er det nå endringer på gang. Vi var blant annet med på å foreta punktopprustning av veien gjennom Dunderlandsdalen, og denne har i dag en standard som holder mål. Det later endelig til at det er vilje til økt satsing på vei også her i landet, og det er gledelig – også for oss som arbeider innen asfaltfaget, sier Rune Langfjell. Mot ny sesong Nå skal snart Langfjell og hans medarbeidere avslutte årets sesong. I år har man mest arbeidet med vedlikehold og ny asfaltlegging i området fra Korgen i sør til Saltfjellet i nord – på oppdrag fra Statens Vegvesen. Utenom sesongen består arbeidet for det meste av vedlikehold og opprustning av verket, samt maskiner og utstyr. – For å gjøre alt klart til våren 2012. Rune Langfjell eier alle aksjer i selskapet Sirumi Holding; som eier 50 prosent av aksjene i Asfaltverket Mo. Veidekke Industri eier den resterende halvparten av aksjene i Asfaltverket Mo. I løpet av 2011 har Statens Vegvesen; på vegne av staten og fylkeskommunene, asfaltert tilsammen 611 kilometer med riksog fylkesveier, for tilsammen 359 millioner kroner i Nord-Norge. Det er beregnet at det er lagt tilsammen 378268 tonn med asfalt i de tre nordligste fylkene. I Nordland er det blitt utført vedlikehold for 62,5 millioner kroner, og i tillegg er det lagt asfalt for 34 millioner kroner i forbindelse med anleggsvirksomhet. I Troms er veidekkene blitt vedlikeholdt for 73,5 millioner kroner, og i dette fylket er det lagt ny asfalt på 96 kilometer med fylkesvei. I Finnmark er det vedlikeholdt for 23 millioner kroner, og det er lagt ny asfalt for seks millioner kroner på rundt 40 kilometer med fylkesvei. Lemminkainen er den klart største entreprenøren innen bransjen i nord, med tilsammen 11 kontrakter for asfaltarbeid i år. Veidekke Industri har fått fem kontrakter i år, Nordasfalt har fått tre, mens Asfaltverket Mo har fått en kontrakt. Mesta Industri kjøpt opp I midten av mai ble det klart at Konkurransetilsynet godkjente at Lemminkäinen Norge fikk anledning til å kjøpe opp Mesta Industri. Betingelsen er at Lemminkäinen selger sitt asfaltverk i Harstad, for å bedre konkurransen i asfaltmarkedet i Nord-Norge. Mesta Industri var selskapet som fikk klart flest kontrakter for asfaltering i Nord-Norge i år – med 11. Oppkjøpet innebærer at Lemminkäinen Norge får en styrket posisjon i det samlede norske markedet for asfalt, grus og pukk, gjennom kombinasjon av Lemminkäinens stasjonære asfaltfabrikker og Mesta Industri sine mobile anlegg. MT00000 Industry by MANITOU The essentials serving Your achievement! MT00399 MANITOU your partner in achieving your industrial objectives! Warehousing equipment, industrial and semi-industrial forklift trucks, truck mounted forklifts or access platforms… MANITOU offers a comprehensive range of handling solutions for maximum efficiency. MANITOU offers its experience and professionalism as a leading network in material handling. Find your nearest MANITOU dealership at www.manitou.com Evjenveien 100 9024 Tomasjord Tlf. 77 63 96 00 www.biltruck.no Ringeriksveien 155/157 • Pb. 55, 1313 Vøyenenga Telefon 67 17 84 00 • Fax 67 17 84 80 Trondheim tlf. 72 59 92 80 • Bergen tlf. 55 53 87 40 Stavanger tlf. 51 81 18 70 www.nom.no 38 TRANSPORT NR. 5 - 2011 Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter: Transportmiks for fr – I årene som kommer vil den største veksten i konsernet komme innen miljøog avfallsbehandling, samt innen godstransport. Som ett av stadig færre store nordnorsk eide transportselskaper, så mener jeg vi har funnet fram til en god miks av produkter– som gjør at vi har flere bein å stå på; i tider med hard konkurranse. Geir Johansen Det sier administrerende direktør Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter AS. I fjor kom konsernet ut med et årsresultat på 660.000 kroner – av ei samlet omsetning på 554,1 millioner kroner. – Fjoråret bød på flere utfordringer. Vi startet opp en rekke nye bussruter som vi hadde vunnet anbud på. Det innebærer diverse oppstartkostnader. I tillegg opplevde vi en betydelig økning av dieselprisene annet halvår i fjor. Også vårt datterselskap, Stokland Bilruter; som nå omtrent utelukkende driver med slamsuging rundt om i hele landet, igangsatte et par nye store prosjekter i fjor som var kostnadskrevende, påpeker Hunstad. Konsolidert For i år budsjetterer han med ny rekordomsetning for konsernet. – Vi vil også komme ut med et bedre årsresultat enn i fjor; jeg regner med et pluss på sekssju millioner kroner. Nå har vi konsolidert oss i forhold til de mange nye kontraktene vi har oppnådd og dieselprisen TRANSPORTMIKS: Bussen er ikke lenger det eneste som fungerer for konsernleder Wilhelm Hunstad. Selskapet har de siste årene satset sterkt på godstransport og miljø – og avfallsbehandling. Han mener det er innen disse områdene konsernet vil vokse mest i årene framover. er igjen på et mer normalt nivå, kjøpsordninger som vi samlet har i konsernet – til å styrke alle sier han. deler av vår virksomhet, sier Flere bein å stå på Hunstad. Mens bussvirksomheten for ti år siden sørget for nær 90 SB Transport prosent av omsetningen i Sal- Daglig leder for SB Transport tens Bilruter, så utgjorde denne AS; Stein Olav Jensen, bekrefter virksomheten i fjor kun rundt at det framstår som en ubetin38 prosent. Wilhelm Hunstad get fordel at selskapet han leder har de siste årene bevisst og kan nye godt av den samlede strategisk satset på andre virk- kraften som ligger i konsernet. somheter som supplement til – Det gir positive utslag; ikke minst når det gjelder gunstige bussvirksomheten. – Dette fordi konsernet skal ha innkjøp for oss. Vi har også flere bein å stå på i tider med opparbeidet oss et godt rykte i hard konkurranse. Vi utnytter markedet, og fått mange dyktikompetanse, logistikk og inn- ge medarbeidere som gjennom mange år har stått på for selska- tlf 47 88 39 99 fax 75 55 22 01 www.nbuss.no pet. Samlet skaper det grunnlag for videre vekst i SB Transport – men vi er ytterst nøye med å foreta en veloverveid og kontrollert vekst. Gjennom flere år har vi jo sett at flere andre nordnorske transportselskaper har måttet gi opp, sier Jensen. Størst i nord Med ei fjorårsomsetning på 139 millioner kroner er SB Transport blitt til det klart største nordnorsk eide transportselskapet. Omsetningen har økt sterkt de siste årene. I 2006 var omsetningen på 54,6 millioner kroner. Selskapet har nå 195 ansatte, og en rekke tunge kontrakter for transport rundt om i hele landsdelen. Man er store innen transport av næringsmidler; blant annet for ICA-kjeden og Tine, og man har kontrakter for renovasjonskjøring på Helgeland, i Salten og i Mo i Rana. Selskapet har også flere større transportkontrakter med Schenker AS. Saltens Bilruter AS eier alle aksjene i SB Transport. Selskapene Saltens bilruter eier 100 prosent av aksjene i Stokland Bilruter – som er blitt til en stor aktør innen slamsuging rundt om i hele landet. Dette selskapet omsatte for 33 millioner kroner i fjor. Saltens Bilruter eier også 69 prosent av aksjene i avfallsselskapet Østbø AS – som kom ut med ei omsetning på 123 millioner kroner i fjor. Det heleide datterselskapet Andøy Trafikklag omsatte for 21 millioner kroner i fjor – mens Nordlandsbuss; der Saltens Bilruter eier 66 prosent av aksjene og Nettbuss AS eier resten, i fjor omsatte for 246 millioner kroner. 39 NR. 5 - 2011 ramtida Båt NØKKELTALL NØKKELTALL SB Transport AS NØKKELTALL Nordlandsbuss AS Salten Bilruter konsern 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Driftsinntekter 139,20 138,00 Driftsinntekter 245,80 238,60 Driftsinntekter 554,10 531,78 Driftskostnader 137,70 133,50 Driftskostnader 241,20 223,30 Driftskostnader 536,70 505,50 1,47 4,50 Driftsresultat 4,60 15,28 17,36 26,20 Årsresultat -1,10 0,67 Årsresultat -4,10 5,40 Sum Eiendeler 97,30 104,00 Sum Eiendeler 268,30 324,30 Sum Eiendeler 8,90 9,00 Sum Egenkap. 30,70 34,80 Sum Egenkap. 88,40 94,90 237,60 289,48 Tall i Mill NKR Driftsresultat Sum Egenkap. Sum Gjeld Tall i Mill NKR Sum Gjeld Buss Tall i Mill NKR Driftsresultat Årsresultat Sum Gjeld 0,66 6,10 507,10 559,70 94,90 96,90 412,20 462,70 Bane STØRSTE TRANSPORTSELSKAP: SB Transport, ledet av Stein Olav Jensen, har hatt sterk omsetningsøkning de siste årene, og er nå landsdelens klart største transportselskap. Mest vekst innen miljø Wilhelm Hunstad er ikke i tvil om hvor den største veksten innen konsernet vil komme i tiden framover: – Den aller største veksten vil komme innen miljødelen av vår virksomhet; som jo både omfatter Østbø og Stokland Bilruter. Det ligger i tida; at miljø blir til et stadig viktigere område, og vi har alle forutsetninger for å yte et sterkt bidrag her også i tiden som kommer. Jeg tror også på vekst for SB Transport; som er inne i ei fin utvikling. Økt aktivitet for næringslivet i nord vil fordre økt transport. Når det gjelder buss-delen, så har jeg ikke tro på særlig vekst. Mange av de store anbudene er nå i boks, og vi sier oss godt fornøyd med at vi har oppnådd nær 60 prosent av bussanbudene som har vært utlyst i Nordland, sier Wilhelm Hunstad. Bodø kommune eier 40,8 prosent av aksjene i Saltens Bilruter AS, mens Nordlandsbanken ASA eier 16,5 prosent. De øvrige aksjene er fordelt på kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Wilhelm Hunstad har ledet Saltens Bilruter siden 1993. Fra Vardø i nord til Sokndal i sør Boreal Transport er et av Norges største transportselskap med 2000 medarbeidere og historie tilbake til 1867. Årlig befordrer selskapet 30,5 millioner reisende. Vi ønsker deg god tur med en av våre busser, båter eller trikker. boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! 40 MEKANISK INDUSTRI NR. 5 - 2011 Ingulv Kåre Frantzen har utviklet og produsert sneploger i snart 30 år: Sneplog-gründeren fra Gratangen Ingulv Kåre Frantzen har arbeidet med å utvikle og produsere sneploger i snart 30 år. Bedriften han leder, Gratangen Mekaniske Industri AS, vinner; som eneste sneplogprodusent i landsdelen, stadig nye markeder – i Sør-Norge, Sverige, Danmark, Island og Nederland. Å konstruere og produsere sneploger av høy kvalitet er en ikke så rent lite avansert affære. Geir Johansen Bedriften Gratangen Mekaniske Industri AS ble etablert i 1991 – ut fra erfaring og kompetanse fra det tidligere selskapet som produserte ploger i Gratangen; helt tilbake til 1970-tallet. Det tidligere selskapet gikk konkurs, og fra 1991 har Frantzen ledet arbeidet med å utvikle den nye bedriften. – Nøkternhet – Vi var den gang 12 ansatte, og bestemte oss fra begynnelsen av for å bygge selskapet stein for stein, på en ytterst nøktern måte. Penger vi har tjent er pløyd inn som egenkapital i selskapet. De siste årene har vi gått med bra overskudd, og jeg vil si at vi i dag er en trygg og solid bedrift; både produksjonsmessig og økonomisk, sier Frantzen. To serietyper Som nyutdannet maskiningeniør fra Narvik Ingeniørhøyskole startet han som 22-åring å arbeide med utvikling og produksjon av sneploger i 1983. I 1998 hadde bedriften ferdigutviklet to serietyper av ploger som skulle vise seg å slå godt an i markedet. HDA 280 S var en høytkastende diagonalplog med stort volum i plogvingen; spesielt godt egnet for ploging og rydding av snerike områder. LDA 290 S var en lavkastende diagonalplog – beregnet for områder med mindre snemengder. Avansert utviklingsarbeid – Vi utviklet vår egen diagonalplog, som også fikk en hydraulisk svingregulering. Dermed ble redskapet egnet både for ploging av sne etter rett vei, samt for rydding av sne i rundkjøringer, i busslommer og på parkeringsplasser. Å konstruere de mest effektive og solide plogene handler om avansert utviklingsarbeid. Vi har selvsagt hele tiden samarbeidet nært med brøytemannskaper, som har inngående kjennskap til hvilke redskaper som bør til. Det handler ellers om aerodynamikk, om form på materialet, samt om å ha det nødvendige tilleggsutstyret, påpeker Ingulv Kåre Frantzen. SNEPLOG-GRÜNDER: Ingulv Kåre Frantzen (innfelt) har arbeidet med å utvikle og produsere sneploger i Gratangen siden 1983. På bildet benytter en bil en av diagonalplogene som er laget ved Gratangen Mekaniske Industri AS. Den eneste nordnorske bedriften som produserer sneploger selger nå stadig flere ploger – til flere land. seplog – en spesiell plogtype som er egnet på steder med mye sørpe og salting. Plogen har et hydraulisk etterhengende element med stålskjær foran og gummiskjær bak – som sørger for å samle opp sørpe og salt. Man har innledet et samarbeid med et firma fra Estland som produserer plogen for Gratangen Mekaniske Industri. – Denne plogtypen selger vi nå stadig mer av i Sør-Norge; og ellers i områder som har mindre snømengder og mer sørpe og salt, sier Frantzen. Økt omsetning De siste årene har Grantangenbedriften opplevd ei fin utvikling. Mens omsetningen i 2006 var på 15,5 millioner kroner, var den i fjor på 26,4 millioner kroner. I 2010 kom man ut med et driftsresultat på 4,5 millioner kroner. De budsjetterer med omtrent samme omsetning i år. – Vi har økt omsetningen betydelig de siste to-tre årene, fordi vi har solgt plogene våre til stadig nye markeder også utenfor NordNorge – i Sverige, Danmark, Island og Nederland. Jeg ser helt klart at det er mulig med videre vekst, men vi tviholder fortsatt på vår linje om å gå nøkternt fram, sier en sindig Franzen. 20 ansatte Produksjonen foregår i utvidede lokaler på Hellarbogen Industriområde i Gratangen. Bedriften sysselsetter nå 20 personer, og de Slapseplog ansatte er sveisere, platearbeidere Ut fra dette har Gratangen-bedrifog maskinarbeidere. Fra 1998 beten også produsert en spesiell slap- sluttet man at bedriften ensidig skulle satse på egenproduksjon og salg av sneryddingsutstyr av forskjellige typer. Man har avtaler med svenske produsenter som man selger utstyr til hjullastere og traktorer for i det norske markedet. I år regner Franzen med at de vil selge rundt 100 plogenheter. I tillegg kommer altså annet utstyr som trengs for snerydding. Ingulv Kåre Frantzen eier selv alle aksjene i Gratangen Mekaniske Industri AS, og han er også styreleder i selskapet. NØKKELTALL Gratangen Mekaniske Industri AS Tall i Mill NKR 2010 2009 Driftsinntekter 26,40 27,90 Driftskostnader 21,90 22,40 Driftsresultat 4,50 5,48 Årsresultat 3,40 3,80 Sum Eiendeler 17,70 16,70 Sum Egenkap. 10,40 8,80 7,20 7,90 Sum Gjeld INNOVASJON NORGE NR. 5 - 2011 41 Tildelinger fra Innovasjon Norge Kort om Innovasjon Norge midlene Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av gode innovative prosjekter innen norsk næringsliv. • Lånefinansieringen omfatter både risikolån og lavrisikolån. Her inngår også likviditetslån til fiskeribedrifter. • Stipend er en økonomisk støtte som ytes til enkeltpersoner som ønsker å starte ny virksomhet. • Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter. Bruken av tilskuddsordninger er delvis begrenset av EØS-avtalen. • Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg kommer finansieringstjenestene: • SkatteFUNN, en offentlig støtteordning som skal bidra til økt nyskapning og innovasjon i norsk næringsliv. Innovasjon Norge har innstillende og rådgivende funksjon mens det besluttende organ er Norges Forskningsråd. • Investeringsfondet for Nordvest-Russland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på komersielle betingelser i fylkene Murmansk og Arkangelsk, republikken Karelen og området Nenets. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. • Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik ovenfor nevnte, for land innen det tidligere Sovjetunionen og de land på Balkan som ikke er medlem av EU (omfatter ikke land/områder som omfattes av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og landene i Baltikum). Innovasjon Norge forvalter også de bedrifts- og bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene Tromsø og Bodø). Disse tildelingene er merket i vår tabell som “Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA”. Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND Firma Kommune Virkemiddelgruppe Beløp NESNA FERIESENTER OG MOTELL NESNA Bedriftsutviklingstilskudd 60000 SKOTTIND AS FLAKSTAD Distriktsrettede risikolån 778000 METALPLAS AS RANA Investeringstilskudd 280000 METALPLAS AS RANA Landsdekkende etablererstipend 525000 KYSTFISKE AS MELØY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten KYSTFISKE AS MELØY Distriktsrettede risikolån 800000 NORLENSE AS HADSEL Bedriftsutviklingstilskudd 133000 DELITEK AS ØKSNES Bedriftsutviklingstilskudd 110000 SIGMARINE AS SORTLAND Investeringstilskudd 163000 SKIPNES REMI BODØ Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 400000 ACD PHARMACEUTICALS AS VESTVÅGØY Bedriftsutviklingstilskudd 400000 STIFTELSEN KSL MATMERK NORDLAND Tilskudd til marint innovasjonsprogram 252000 BIOMO AS RANA Bedriftsutviklingstilskudd 500000 OPSCOM SYSTEMS AS BODØ Distriktsrettede risikolån 750000 RANA GRUBER MINERAL AS RANA Tilskudd til kraftintensiv industri 481000 GALLERI BODØGAARD AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA September 2011 2800000 60000 August 2011 FUTURUM AS NARVIK Bedriftsutviklingstilskudd 400000 TANGVÅG AS VESTVÅGØY Bedriftsutviklingstilskudd BJØRN-IVAR ARNTSEN FLAKSTAD Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten BJØRN-IVAR ARNTSEN FLAKSTAD Distriktsrettede risikolån COD JUVENILES AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 3000000 GURATIND AS VESTVÅGØY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 9500000 KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS ØKSNES Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 10000000 LARS-GØRAN ULRIKSEN MELØY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 600000 NORDVESTTRANS AS BODØ Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 9100000 SHHA EIENDOM AS SØMNA Investeringstilskudd 2500000 STELLA POLARIS AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA LOFOTRÅDET VESTVÅGØY Bedriftsutviklingstilskudd 295000 RESTECH NORWAY AS BODØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 243000 69750 1600000 680000 88500 SJØBLINK BLOKKEN AS SORTLAND Bedriftsutviklingstilskudd 310000 SALTIN AS SALTDAL Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 280000 Europas mest avanserte lysbjelkeserie Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Firma Kommune Virkemiddelgruppe Beløp ANDØRJA ADVENTURES AS IBESTAD Bedriftsutviklingstilskudd 375000 CAPIA AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 488000 KAIKANTEN DELIKATESSER AS TROMSØ Tilskudd til marint innovasjonsprogram 300000 NORDTRO AS NORDREISA Investeringstilskudd NORTHERN SOUND MANAGEMENT TROMSØ Etablererstipend 200000 PROCELO AS TROMSØ Etablererstipend 800000 TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT TROMSØ Etablererstipend 200000 AQUARELLA Endresen TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 182000 HALTI NÆRINGSHAGE AS NORDREISA Bedriftsutviklingstilskudd 111000 LOKALTRE AS KÅFJORD Etablererstipend SØRHEIM BRYGGE AS LYNGEN Investeringstilskudd NORD-TROMS REGIONRÅD DA TROMS Diverse tilskudd SENJAHAV AS LENVIK Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 5000000 KRISTOFFERSEN JAN EINAR LENVIK Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 6000000 NOFI TROMSØ AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 1450000 TROMS KRÅKEBOLLE AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 1340000 ARNØYTIND AS SKJERVØY Bedriftsutviklingstilskudd ARNØYTIND AS SKJERVØY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten ARNØYTIND AS S. SØRENSEN P.TRANSP DIN TAXI AS S. SØRENSEN P.TRANSP DIN TAXI AS DAN STIAN HEGGESAND SKJERVØY Investeringstilskudd TROMS Nasjonale tiltak for regional utvikling 375000 TROMS Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 375000 KARLSØY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 700000 NORGES BYGGM.FORB. SERVICEK. TROMS Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 984000 OLIVITA AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA HUSØY INVEST AS LENVIK Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten POLYBAIT AS TROMSØ Etablererstipend 307000 FROVÅG HAVFISKE TRANØY Investeringstilskudd 420000 MEFJORD EIENDOM AS BERG Investeringstilskudd 930000 MEFJORD EIENDOM AS BERG Distriktsrettede risikolån 700000 RINGVASSØY HAVFISKE KARLSØY Investeringstilskudd 240000 RINGVASSØY HAVFISKE KARLSØY Bedriftsutviklingstilskudd 110000 KURSOR CMT AS TROMSØ Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 340000 IHANA! AS NORDREISA Etablererstipend 288000 POMOR FILM AS TROMSØ Bedriftsutviklingstilskudd PROAWARE AS TROMSØ Industrielle forsk.- og utviklingskontr. 300000 HANSEN LEIF ARNE TROMSØ Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 2400000 NÆRINGSLIV. HOVEDORG. TROMS Kompensasjon økt arb.giveravg.-RDA 600000 FJELLKYSTEN AS LAVANGEN Bedriftsutviklingstilskudd 225000 KUNNSKAPSPARKEN NORD AS HARSTAD Bedriftsutviklingstilskudd STORBY MARIN TROMSØ Nasjonale tiltak for regional utvikling September 2011 87000 120000 1725000 400000 2100000 43500000 3300000 700000 1000000 August 2011 92000 20000 600000 Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK Firma Kommune Virkemiddelgruppe Beløp September 2011 KAUTOKEINO SØLVSMIE KAUTOKEINO Bedriftsutviklingstilskudd 180000 NORDKAPP HAVPARK ANS NORDKAPP Investeringstilskudd 946000 NORDKAPP HAVPARK ANS NORDKAPP Distriktsrettede risikolån 281000 Nordlys Havbruk Service ALTA Bedriftsutviklingstilskudd 120000 CHRIS LINNES HASVIK Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 656000 RANA FISK TONE JOAKIME NILSEN GAMVIK Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 1350000 LEVAJOK FJELLSTUE AS TANA Fylkesvise BU-midler 178000 August 2011 www.egilverne.no EGIL VERNE AS Prof. Birkelandsvei 26B, Oslo Telefon 22 30 68 00 ROTERENDE LYSBJELKER ARBEIDSLAMPER MARKERINGSLYS KIRKENES NÆRINGSHAGE AS SØR-VARANGER Bedriftsutviklingstilskudd HAFDIS AS BÅTSFJORD Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 2250000 225000 MS DONNA AS NORDKAPP Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 650000 Nordlysattraksjon AS ALTA Bedriftsutviklingstilskudd 505000 FRODE JENSEN LEBESBY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 600000 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF GAMVIK Bedriftsutviklingstilskudd 200000 GUDMUND LØKKE LEBESBY Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten 1030000 INNOVASJON NORGE Finnmark SØR-VARANGER Bedriftsutviklingstilskudd 1200000 LINKEN NÆRINGSHAGE AS BÅTSFJORD Bedriftsutviklingstilskudd 215250 PAPAYA INVEST AS GAMVIK Etablererstipend 450000 BERLEVÅG KOMMUNE BERLEVÅG Bedriftsutviklingstilskudd 324000 DOMSTEIN VARDØ AS VARDØ Lavrisikolån 860000 DOMSTEIN VARDØ AS VARDØ Bedriftsutviklingstilskudd 410000 DOMSTEIN VARDØ AS VARDØ Distriktsrettede risikolån 1000000 DOMSTEIN VARDØ AS VARDØ Investeringstilskudd 550000 42 UTGAVENS PROSJEKT: Riksvei 80, Rørvik–Strømsnes NR. 5 - 2011 Ny riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes: Viktig veiframskritt for Fauske Rådgivende ingeniør i elektroteknikk Drammen - Hønefoss - Lysaker www.ect.no Reinertsen har som underentreprenør for LNS utført alle bruer, kulverter, portaler, støyskjermer og støttemurer. «ROMLEFELT»: Nyveien mellom Røvik og Strømsnes er den første hele veistrekningen i landsdelen som har et «romlefelt» på midten. Dette for å forhindre møteulykker. I bakgrunnen ser vi Løkåsheia bru som er bygget for å opprettholde ei flytte-lei for reinen. Den er i limtre. Nordkontakt takker for oppdraget med leveransen av styresystem, telefoni, fordelingstavler og radioløsning til Røvika tunnel på RV 80. Telefon +47 75 55 05 00 – www.nordkontakt.no Leiv Erikson senter, 7492 Trondheim Tlf. 73 96 01 11 • Telefaks 73 96 42 10 Vi har bistått med grunnarbeidene på RV 80 Røvik-Strømsnes Notveien 11 B • Postboks 4063 • 8089 Bodø Telefon: 75 56 58 80 • Telefax: 75 56 58 89 www.hobmaskin.no 8283 Leinesfjord, Steigen Telefon 97 56 00 62, Fax - 75 77 85 70 Mail: nnv.as@online.no Vi har levert og montert veirekkverk til Riksvei 80 Røvik-Strømsnes UTGAVENS PROSJEKT: Riksvei 80, Rørvik–Strømsnes NR. 5 - 2011 43 – Et svært mangfoldig og spennende veiprosjekt, som det har vært en interessant utfordring å løse. Det sier anleggsleder Roy Arnt Erlandsen i firma Leonard Nilsen & Sønner AS; som har hatt hovedentreprisen på ny riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes i Fauske kommune. - Et betydelig framskritt for både næringsliv og folk i kommunen, sier næringssjef Gudrun Hagalindsdottir i Fauske kommune om den nye veien. Nye riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes i Fauske kommune ble formelt åpnet 30. august. Arbeidet med den seks kilometer lange veistrekningen tok til i november 2008. Veien inngår som et av tre prosjekter i Veipakke Salten. – Vi visste at det ville by på en del utfordringer å få bygd den nye veien, da trasèen ligger tett opp til jernbanen, samtidig som det er mye leire og kvikkleire i grunnen, sier byggeleder i Statens MANGFOLDIG OG UTFORDRENDE: – Et mangfoldig veiprosjekt, som har bydd på flere interessante utfordringer, sier Roy Arnt Erlandssen, som har vært anleggsleder for nye riksvei 80 mellom Røvik og Strømsnes på vegne av Leonard Nilsen & Sønner AS. Vegvesen, Kjetil Vollan. Spunting Totalt har den nye veistrekningen kostet 520 millioner kroner. Firma Leonard Nilsen & Sønner har hatt hovedentreprisen, som var på 353 millioner kroner. – Mye leire og kvikkleire i grunnen byr på flere utfordringer, forteller anleggsleder i LNS, Roy Arnt Erlandsen. - Nær nordenden av den nye strekningen måtte vi blant annet slå ned en spunt på rundt 100 meter for å sikre mot utglidning av jernbanesporet, opplyser Erlandsen. (Spunting vil si å slå ned vegger i massene under gravearbeider hvor det graves loddrett ned i løs masse, som sand, bløt leire, silt og liknende. Spuntvegger brukes for å stive av massene, slik at veggene ikke kollapser. Etter at spuntveggene blir slått ned i den løse massen kan så gravearbeidet påbegynnes. Red anmrk.). Alternativ fyllmasse Generelt må det iverksettes spesielle tiltak under veibygging når man har med leire og kvikkleire å gjøre. – Problemet består i at leire ikke bærer vanlig fyllmasse, som helst består av stein. Derfor har vi benyttet en blanding av Leca-stein, såkalt løs Leca, samt glasopor (glass fyllt med luft) som fyllmasse. Dette gir langt lettere masse, som leiren bærer. På store deler av den nye veistrekningen har vi benyttet slik fyllmasse, opplyser Erlandsen. og spennende veiprosjekt, som vi nå mener å ha løst på en fin måte. På det meste har vi hatt rundt 130 personer i arbeid, og vi har totalt benyttet oss av rundt 30 underentreprenører, opplyser Erlandsen. – Det innebærer en tidsbesparelse på rundt sju minutter på denne veistrekningen, og det er svært viktig for både næringslivet og for folk som bor i området, sier næringssjef Gudrun Hagalindsdatter i Fauske kommune. Tidsbesparelse Pendlere Nyveien gjør at kjøretiden mel«Romlefelt» lom Fauske sentrum og tettstedet Den nye veistrekningen omfatter Strømsnes kuttes ned til det halve også en tunnel på 2040 meter. – og det blir 6,2 kilometer kor– Det er landsdelens hittil brei- tere vei mellom Fauske og Bodø. este tunnel, da den har en bredde på 10,5 meter. Det skyldes at vi har lagt såkalt «romlefelt» på midten langs hele den nye veistrekningen. Det dreier seg om et felt på en meter med ujevnt underlag som gir bilførerne et varsel om de kommer inn på dette, da bilen begynner å riste. «Romlefelt» er et alternativ til midtrabatt, og lages for å forhindre møteulykker, sier Erlandsen. Det er beregnet at rundt 4000 kjøretøyer vil passere veistrekningen i døgnet, så her er det stor trafikk. Mens den gamle riksveien hadde nedsatt hastig- het på flere strekninger, så er det 80-sone langs hele nyveien. – Vi har mange fra Fauske som pendler til Bodø på arbeid, og i tillegg har Bodø-folk fritidseiendommer ute på landet. Da kjøres denne veien for å nå disse. Den gamle riksveien var smal og svingete, og gikk kloss opp til bebyggelse. Den nye veien er et viktig skritt videre for å få bedret kommunikasjonen i hele området, sier næringssjefen. 30 underentreprenører Den nye tofelts veien har også flere mindre bruer, samt en god del rekkverk. – Det har vært et mangfoldig Landsdekkende leverandør til Anlegg - Bygg - Veg - Avløp - Tunnel FERDIGBETONG Leveres fra våre blandeverk - der landet bygges. Vi har både stasjonære og mobile fabrikker og leverer til alle type byggeprosjekter. Ved store betongbehov setter vi opp mobile anlegg på stedet: Tunneler, broer, flyplasser, kraftstasjoner, industri og oljeinstallasjoner m.m AVLØPSSYSTEMER i betong Komplette og fleksible løsninger med rør og kummer i betong, der integrerte pakninger er standard. Stor styrke og lang levetid. BRANN-, VANN- OG FROSTSIKRING av tunneler Betongelementer for innvendig beskyttelse av tunneler gir: Økt brannsikkerhet Enklere vedlikehold Lavere vedlikeholdskostnader Sikrer mot vann og frost Leveranser over hele landet Totalt levert 1 mill. m2 elementer til beskyttelse av 80 tunneler i Norge. Mosjøen - Hammerfest - Kirkenes - Vadsø - Murmansk Mobile blandeverk rigges ved større prosjekter Hammerfest: Kirkenes/Vadsø: 78 41 97 00 93 43 09 00 www.olenbetong.no mail@olenbetong.no 44 UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord NR. 5 - 2011 Miljøbygg for Asko Nord Ruvende: Asko Nords nye regionlager ruver over naturen på Leirbakken i Ramfjord utenfor Tromsø. Etter hvert vil imidlertid granskogen i forkanten dekke deler av fasaden. Bygget er på 25 000 kvadratmeter og Consto AS har vært totalentreprenør. Entrepriseverdien er ca. 200 millioner kroner. Foto: Ronald Johansen – Nå har vi gjort så mange miljøtiltak at det eneste som mangler er at vi henter strømmen fra egne vindmøller. Prosjektleder AnnMari Pedersen i Asko Nord som har vært ansvarlig for utbyggingen på Minken Næringspark i Ramfjorden er ikke lite stolt når hun ser ut over nybygget som nå er åpnet. Systematisk har hun og Asko gått gjennom hele bygget for å se på muligheter til å spare energi og gjøre bygget mest mulig miljøvennlig. Det har kostet selskapet mellom syv og åtte millioner kro- Vi har utført sanitærog varmeanlegget på ASKO Nord Telefon 77 75 98 00 Telefon - butikk 77 69 38 00 www.agenilsen.no ner, og hun mener det er verdt hvert øre. Og som skal sørge for at Asko miljøsertifiseres etter ISO 14001 når man har flyttet inn. Endret fronten Miljøtiltakene har startet allerede i fasaden til bygget som blir liggende veldig synlig i fjellsiden på Leirbakken. Vanligvis benytter Asko kun hvite elementer på Garasjeporter og portåpnere NORD-NORGE A.S. Solstrandvn. 51 • Boks 5158 • 9284 Tromsø Tlf. 77 67 99 30 • Fax 77 67 99 31 E-mail: firmapost@hnn.no Hørmann Nord-Norge har levert alt av porter og lastesystemer. Vi takker for oppdraget! Vi har levert veggelementene til administrasjonsfløya. Vi takker for oppdraget og ønsker ASKO Nord til lykke med nytt bygg. www.norconsult.no Laukhellaveien 316, 9303 Silsand Telefon: 41 68 83 05 Sjøgata 39, 9008 Tromsø - Tlf: 77 66 70 80 - Fax: 77 66 70 90 www.norconsult.no www.senja-elementer.no UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord NR. 5 - 2011 45 sine bygg for å forebygge uønsket oppvarming. Denne gang har man valgt grå elementer for å redusere synligheten noe i naturen. – Vi måtte gå noen runder med konsulenten på kulde, og fikk til slutt gjennomslag for å endre fargen. Vi har jo, med unntak av den fantastiske sommeren i år, ikke store problemer med overoppheting i nord, sier Ann-Mari Pedersen. Hun legger til at kontorfløyen opprinnelig var tegnet med en glassfasade. Denne er nå endret og bygget har fått en fasade av Otta-skifer og malmfuru i fronten. – Vi synes resultatet har blitt veldig fint, og nøler ikke med å si at det er det flotteste Asko-bygget i landet. På verdens fineste tomt, smiler hun. 200 millioner kroner er budsjettet for selve bygget. I tillegg kommer inventar og utstyr. Ut av trengselen: Inge Torbrå, sjefen i Asko Nord har god lagerplass i det nye regionlageret. Foto: Ronald Johansen Sparer mye energi Mye er investert i å skape miljøprofil. Vi utnytter maksimalt den energien kuldeanleggene avgir til å dekke varmebehov i den øvrige bygningskropp. Denne varmen antas å dekke 70% av det totale energibehovet over året. Resten dekkes av en varmepumpeløsning og skulle kulda bli ekstra sterk er det laget et anlegg for oppvarming med bioolje til å sørge for det resterende varmebehov. Bare på tørrlageret er det beregnet en besparelse på opp- anlegg, et energieffektivt og milvarmingskostnadene med hele jøvennlig anlegg som benytter 40 prosent. eksisterende CO₂ i stedet for andre klimagasser. En million Nytt CO2-anlegg kroner er også brukt til å bygge Kuldeanlegget er et såkalt CO₂- inn fordampere til kjøle- og fry- seanlegg. I både kjøle- og fryseanlegg er det montert LEDbelysning som er miljøvennlig fordi det ikke produserer så mye varme som tradisjonelle lysstoffrør. Tørrvarelager Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid. Lykke til! vargen.no Vi gratulerer ASKO Nord med det nye og flotte regionlageret på 25 000 kvm i Ramfjord, Tromsø 46 UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord NR. 5 - 2011 Tanke for logistikk: Vareflyten er effektiv, bl.a har arbeiderne på lageret tilgang på 75 trucker som kan gå i skytteltrafikk. Foto: Ronald Johansen og kontor har dynamisk belys- resirkuleres og bidrar blant annet ning med berøringssensor. til 20 prosent redusert kjemikaliebruk. En topp moderne vaskehall er – Vi har sett på alle muligheter også en del av bygget. Også dette til spare energi og bli mer miljømed tydelig miljøprofil. Alt vann vennlig. Og det har vært vilje til å legge penger på bordet for å få de beste og mest miljøvennlige løsningene. Totalt er det investert mellom syv og åtte millioner kroner i miljøtiltak. Av dette har vi fått tilsagn fra Enova om til- Schneider Electric har levert: Toppsystemet for de tekniske anleggene - Satchwell Sigma. Energiovervåking - ERM Teknisk fjernservice - eService. Styring og reguleringstekniske komponenter og løsninger for: • Varmesentralen • Ventilasjonsanleggene • Lys skudd på rundt 900 000 kroner, fjord. De ansatte får nå en utsikt sier Pedersen. som mange bare kan drømme om. Men kanskje ikke minst, de Gode arbeidsforhold ansatte får arbeidsforhold som Bygget kneiser i fjellskråningen de tidligere bare kunne drømme og speider utover den vakre Ram- om. Selskapet har for lengst vokst Vi har avrettet rundt 3.000 kvm gulv, med produkter fra Heydi AS. Vi gratulerer ASKO Nord med nytt regionlager i Ramfjord, og takker Consto AS for oppdraget. Ingvald Ystgaards vei 23 7047 Trondheim Telefon: 48 22 22 00 www.schneider-electric.com Klima og ventilasjonsanlegg kobber og blikkenslagermester Branntetting og brannisolering av stål Vårt firma leverer komplette løsninger innenfor følgende virksomhetsområder: • Ventilasjonsanlegg • Automatikk • Service • Kjøleanlegg • Røranlegg • Fasader og beslag • Prosjektering av VVS anlegg • Energiberegning og energimerking av bygg Nord-Klima a.s. Evjenveien 144, 9024 Tomasjord, Postboks 5305, 9286 Tromsø Telefon: 77 75 73 00 • Telefax: 77 75 73 01 www.nord-klima.no Telefon: 77 67 74 97 • Telefaks: 77 67 74 96 Ringveien 71 • Postboks 3376 • 9276 Tromsø www.firesafe.no UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord NR. 5 - 2011 47 Anleggsarbeid: Byggingen av Asko Nords regionlager har pågått i snart to år. Bygget har plass-støpt såle, bæring i stål og fasade av sandwich-elementer. Vanligvis bruker Asko hvite sandwich-elementer for å forebygge uønsket oppvarming. Her er valgt grå elementer for å redusere det visuelle uttrykket i naturen. ut av de sentrumsnære lokalene. I ti år har man diskutert med Tromsø kommune om å få tilrettelagt en løsning for ny lokalisering. Endelig har man lykkes i å finne en akseptabel løsning. Men heller ikke denne lokaliseringen har gått upåaktet hen. Både fra miljøvernhold og blant beboere i Ramfjord har diskusjonen i avisene gått høyt. Flere selskaper inn I tillegg til Asko Nord, skal en rekke av selskapene til Norgesgruppen i nord, inn i nybygget. På en kontorfløy på 3 800 kvadratmeter blir det kontorer for Kjøpmannshuset som blant annet er profilhus for Spar-butikkene i området. I tillegg skal administrasjonen for kjedene Kiwi, Mix og Fresh (Shell) Nord-Norge inn. Vi har levert kjøle- og fryseanlegget Vi gratulerer med flott bygg og takker for oppdraget! Vi har montert yttervegger innervegger samt taktekking på ASKO Nord sitt nye distribusjonsbygg i Tromsø. Otto Sverdrups gt. 7b Postboks 6340 9293 Tromsø Telefon: 77 66 87 00 Mobil: 90 51 88 67 Telefax: 77 66 87 01 www.johnsoncontrols.com Vi gratulerer ASKO Nord med nye lokaler Leverandør av ventilasjon og stenderverk til prosjektet Lindab - en sterk samarbeidspartner 6230 Sykkylven, Tlf.: 40 02 89 70, Fax: 70 24 68 79 www.brenneentreprenor.no 48 UTGAVENS PROSJEKT: ASKO Nord NR. 5 - 2011 Næringspark etter ti års debatt Eiendomsutvikler Roy Lyngra i Barlindhaug Eiendom kan trygt juble. Endelig åpner første bygg i det som skal bli Minken Næringspark. Jubler gjør også ansatte i Asko Nord som nå får moderne arbeidsforhold. Men det har hatt sin pris; ti års lokaliseringsdebatt der Tromsø kommune har vist manglende evne til å gjøre de grep som var nødvendig. En stor miljøgevinst for kommunen ligger også i at Tromsø sentrum får redusert trafikken av vogntog fra jernbane i Narvik og inn til Asko Nords lager på Strandveien i Tromsø. tar form og at første bygg åpner. – Nå fortsetter vi utbyggingen og neste ut er Kraemer Maritime. Så får vi se hva som kommer til etter hvert. – Satser dere på denne type logistikkbedrifter? – Vi er i dialog med en rekke mulige selskaper for etablering i Minken Næringspark. Blant annet et selskap som driver med verktøy. Det er også mulig at det blir etablering av rene kontormiljøer på deler av området, sier han, og legger til at vilkårene for etablering av næringsparken utelukker etablering av ren detaljhandel. Men dette får ikke lage skår i Totalt er det 185 dekar som skal gleden for Roy Lyngra og Barutnyttes til næringsutbygging. LANG FERD MOT FERDIGSTILLING: PÅ bildet Roy Lyngra i Barlindhaug lindhaug Eiendom i dag. I dag er 71 av dekarene er nå solgt og Eiendom, som både er grunneier og utvikler av Minken Næringspark. man glad for at næringsparken bygget ut av Asko Nord. Kraemer Maritime har kjøpt 6,5 dekar der de skal bygge nytt lager. Vi har utført el - kraft og teletekniske installasjoner på ASKO Nord sitt nye regionlager i Ramfjord – Vi tror området skal bli flott og samtidig vise at byen vokser, sier Roy Lyngra. Barlindhaug Eiendom er både grunneier og utvikler av Minken Næringspark. Han innrømmer at det ikke har vært helt uten utfordringer å starte opp et slikt prosjekt langt borte fra den infrastruktur man er vant til. 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. – I dag legger vi diskusjonen bak oss og gleder oss over at vi er i gang, sier Roy Lyngra, og gratulerer Asko Nord som første selskap ut, med sitt nybygg. Dette er Asko Nord Asko Nord AS er en del av Norgesgruppen ASA og er heleiet av Asko Norge. Selskapet er en videreføring av Nordnorsk Importkompani AS som har vært en nordnorsk distributør av dagligvarer til butikker, kiosker, storhusholdning og restauranter helt siden 1917. NorgesGruppen ASA er en av landets største aktører innenfor daglige forbruksvarer, med virksomhet i alle fylker. Kjernevirksomheten er grossist - og detaljvirksomhet, og konsernet har kunder innenfor servicehandel, storhusholdning og dagligvarehandel. Engrosvirksomheten er organisert i 13 ASKO-selskaper over hele landet. Detaljvirksomheten er organisert innenfor tre profilhus på dagligvarehandel (Meny/Ultra, Kjøpmannshuset og KIWI) og ett innenfor servicehandel (NG Servicehandel). Konsernet er posisjonert i en rekke andre selskaper i Norge, Danmark og Sverige. I 2010 hadde konsernet driftsinntekter på 55 675 MNOK og driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) ble 3 161 millioner kroner. NorgesGruppen har over 1900 dagligvarebutikker, rundt 700 kiosker og rundt 27 000 medarbeidere tilknyttet seg. Vi har utført grunn- og utenomhusarbeidene på ASKO Nord-tomta. Gratulerer med ferdigstillelsen! Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta Telefon: 77 66 70 10 www.installatoren.no Postboks 2098, 9266 Tromsø Telefon: 77 75 19 50 www.jensen-elektriske.no Målselv Maskin & Transport AS • Rossvoll • 9322 KARLSTAD Telefon: 77 83 28 80 • E-post: postmaster@mmt-as.no www.mmt-as.no UTGAVENS PROSJEKT: K1 Storhandel NR. 5 - 2011 49 Genistrek i kjøpesenterkampen K1 STORHANDEL: Fronten av det nye K1 kjøpesenter i Tromsø viser størrelse. Legger vi til at dybden er ytterligere større, sier det kanskje litt om dimensjonene. Tromsø-selskapet Taco AS gjorde en aldri så liten genistrek da de bygde sitt nye kjøpesenter på tomta der Farmen tidligere lå. Tilrettelegging for store butikker ble en «nisje» i den store kampen om kunder og kroner som utspiller seg i Langnes Handelspark. – Det kan se ut som om vi har lykkes med vår strategi om å legge en infrastruktur for store butikker i bygget. Vi har klart å fylle hele senteret uten en eneste annonse. Flere av butikkene har hatt tilhold andre steder i byen, mens en del av butikkene er kjeder som for første gang er i Tromsø, sier Ivar Austad, daglig leder hos Taco AS sport, Skeidar, Jysk, Staples og som eier bygget. Elkjøp er blant de store som Tromsø-publikummet allerede Mange publikumsmagneter kjenner godt. Nye trekkplastre Inn i nybygget, som har fått nav- blir blant annet Jula, XXL Sport net K1 Storhandel, har man fått og Villmark og leketøyskjeden flere typiske publikumsmagneter, Toys R Us. Mange av dem butikbåde fra andre steder i byen og ker som isolert sett trekker til seg av nye store kjeder som etablerer store publikumshorder. I tillegg seg i Ishavsbyen. Rema 1000, G- inneholder senteret kjente og Vi har utført golvstøpingen på K1 Storhandel i Tromsø! Vi takker for oppdraget og gratulerer TACO AS med et flott handelssenter! SOLLI GULVSTØPING A/S ukjente navn på mindre arealer som Narvesen, Friluftsbutikken, Vitus Apotek, Kontur Frisør og Smak Bakeri. Rendyrket konsept Ivar Austad legger til at de har rendyrket et konsept for butikker med solide merkevarenavn. Alle butikkene som flytter inn er store Vi har avrettet rundt 30.000 kvm gulv, med produkter fra Heydi AS. Vi gratulerer TACO AS med et flott handelssenter i Tromsø, og takker HENT AS for oppdraget. TLF: 95900220-90094220 Berglandsveien 3 • 2640 Vinstra www.solligulvstoping.no Vi har utført flisarbeidet www.norconsult.no Postboks 104, 4297 SKUDENESHAVN Tlf:+47 52 82 57 00, Faks:+47 52 82 57 • post@br-olsen.no • www.br-olsen.no Rådgivende ingeniør Brann - Energi - VVS Sjøgata 39, 9008 Tromsø - Tlf: 77 66 70 80 - Fax: 77 66 70 90 www.norconsult.no Systeminnredning - Systemhimling - Byggservice Trøndelag Bygg- og Systeminnredning AS www.teknoconsult-as.no www.tbsi.no 50 UTGAVENS PROSJEKT: K1 Storhandel NR. 5 - 2011 STORT FELLESAREAL: Samtlige butikker har fasade ut mot fellesarealet, noe som gjør senteret oversiktlig. Her navigerer du deg i løpet av sekunder til rett butikk. butikker med egne markedsfolk som kjører all markedsføring i egen regi. Dermed blir det heller ingen senterledelse og markedsføring i tradisjonell kjøpesenterstil. ger i romslige publikumsarealer gir lys og trivsel til de handlende. Samtidig er det gjort på sekunder å orientere seg ettersom fellesarealene er både store og åpne. To rulletrapper, hvorav den ene er trinnløs, fører kundene mellom Bygget, slik det fremstår i dag, er etasjene. et svært oversiktlig og funksjonelt senter i to etasjer. Store glassveg- 750 parkeringsplasser K1 har bygget ut betydelig parkeringskapasitet med hele 750 parkeringsplasser. En parkeringskjeller med 500 innendørs parkeringsplasser og 250 plasser på utsiden. Fra parkeringskjelleren er bygget bundet sammen med nabo-senteret Jekta med en tunell under den kommunale veien. I tillegg vil det bli bygget en gangbro i andre etasje over til parkeringshuset til Jekta. Sistnevnte er under full utbygging til Jekta Storsenter og vil ventelig stå helt ferdig i 2013. – Vi samarbeider om trygge veier mellom sentrene, utover det har vi ikke noe kommersielt samarbeid. Med mottoet «det som er bra for kundene er bra for oss» har vi knyttet oss sammen. Det reduserer intern bilkjøring – Dere klarer å samarbeide til i området for de som ønsker å tross for at dere er rivaler? besøke flere sentre og gir også en miljøgevinst, sier Ivar Austad. Vi har levert ferdig monterte betongelementer til K1 Storhandel: • • • • • 40.000 kvm hulldekker Fundament og bæresystem Vegg mot grunn Heissjakter Trapper/repos Stormoen 9050 Storsteinnes Telefon: 47 46 98 50 post@elementnor.no www.elementnor.no UTGAVENS PROSJEKT: K1 Storhandel NR. 5 - 2011 51 Fjernvarme K1 blir det første private bygg som knyttes opp mot fjernvarmeanlegget til Troms Kraft Varme. I påvente av at føringene av det varme vannet legges fra hovedanlegget, vil K1 bli forsynt med varme fra et mindre, midlertidig anlegg. Binder sentrene sammen K1 er på totalt 45 000 kvadratmeter. En tredel går bort i parkeringskjeller og tekniske rom, mens handelsarealet er 30 000 kvadratmeter. Det nye Jekta Storsenter som er under utbygging over gaten vil, til sammenligning, bli på totalt 60 000 kvadratmeter og inneha rundt 150 butikker. – Vi har bygget slik at vi har store arealer tilgjengelig om vi skulle føle behov for det. Vi kan fortsette utbyggingen helt ned til bussterminalen og nærmest bli en del av denne. Men nå skal vi LYS OG LUFT: Store glassflater i fronten og betyfå sluttført dette byggetrinnet og delige fellesarealer gjør K1-senteret både lyst og se at det får satt seg i markedet. luftig. Så får vi på et senere tidspunkt se på det videre potensialet, sier Austad. Mange lokale bedrifter med Totalentreprenøren Hent AS er hjemmehørende i Trondheim, men har likevel sørget for at lokale bedrifter har fått være med på utbyggingen. Betongelementene er prefabrikkert hos Element Nord AS i Balsfjord, underentre- prenør er bl.a. på elektro Tromsø Elektro, på rør Åge Nilsen AS i tillegg til en rekke andre større og mindre kontrakter. Ikke minst har arkitekten, Acona Technopole, sitt eget kontor i Tromsø. Vi har forestå� fasademontering og brannsikring på K1 Storhandel. Vi takker for oppdraget og gratulerer med ferdigs�llelsen av et flo� handelssenter! Effek�v Prosjektutvikling Entreprenør – Eiendom – Brannsikring Postboks 11 • 9251 Tromsø • Telefon: 97 47 00 00• Telefaks: 77 63 04 88 Vi takker for oppdraget! Vi har utført løfting og montering! Tlf.: 950 25 092 www.malselvkran.no - Vi er av de beste og løfter det meste - Stålarbeidene er utført av: Terminalgata 175, Postboks 3604, 9278 Tromsø • Telefon: +47 776 008 90 • firmapost@maritim-sveis.no Alt av elektroarbeider er utført av oss Tlf. 77 60 88 00 • www.tr-elektro.no JERNBANE Finnmark Fremskrittsparti: Vil ha jernbane til Kirkenes – Finnmark Fremskrittsparti sine forslag om å snarest iverksette en utredning av jernbane fra Murmansk til Kirkenes er utarbeidet i nært samarbeid med næringslivet i Øst-Finnmark. I løpet av de siste årene har også representanter for russisk næringsliv, samt høytstående russiske politikere, stilt seg positive til en slik jernbaneutvidelse. STADIG MER AKTUELLT: Jan Henrik Fredriksen i Finnmark Frp Det sier lederen for Finnmark mener at utviklingen i nord tilsier at en forlengelse av jernbanen Fremskrittsparti, Jan Henrik Fred- fra Murmansk til Kirkenes er mer riksen. Fredriksen er stortingsre- aktuell enn noensinne. Geir Johansen presentant for Fremskrittspartiet, og medlem av transport- og kommunikasjonskomitèen. Han er selv av jernbane fra Sverige, Finland og fra Kirkenes. Russland til Finnmark. – Vi har full støtte for vårt forslag Forslag i Stortinget i vårt partis stortingsgruppe, og Fylkesårsmøtet til Finnmark Fremfor rundt et år siden fremmet storskrittsparti fattet 6. februar i år et tingsgruppa forslag om at en slik vedtak hvor man krever utredning utredning bør komme. Forslaget ble imidlertid nedstemt – da kun representanter fra Høyre og Kristelig Folkeparti støttet vårt forslag, sier Fredriksen. Nye transportruter Fredriksen sier at den siste tids utvikling i forholdet mellom Norge og Russland i nord tilsier at en forlengelse av jernbanen fra Murmansk til Kirkenes blir stadig mer aktuell. – De nåværende russiske transportrutene; både fra Svartehavet og videre nordover, samt ved Østersjøen forbi Danmark er i dag overbelastet. Etterhvert som stor utbygging innen olje og gass kommer igang i Nord-Vest Russland, så blir det tvingende nødvendig å finne fram til nye transportruter. Tilgang til isfri havn i Kirkenes – og mulig videre transport til Asia gjennom Nordøstpassasjen, gjør videreføring av jernbane til Kirkenes stadig mer aktuell, mener Fredriksen. Næringslivet positive Han viser til at dette også er noe som man har kommet fram til, både blant høyerestående russiske politikere, samt innen store russiske næringsselskaper. – Det har skjedd en betydelig holdningsendring til dette i Russland i løpet av de siste årene. Og næringslivet i Øst-Finnmark er sterkt positive til en jernbaneforlengelse – med alt hva det vil innebære av ny vekst i denne regionen næringsmessig. Alle de forslag vi har fremmet fra Finnmark Fremskrittsparti i denne saken er blitt nøye utarbeidet, i nettopp i samråd med næringslivet i regionen, påpeker Fredriksen. Oslo – Men, så er det veldig langt fra Kirkenes til Oslo. Mens næringslivet i Kirkenes; som gjennom år har sett den utviklingen som skjer mot Russland, også har en klar forståelse for hvilke nye transportløsninger som bør komme, så har norske sentrale myndigheter langtifra en slik forståelse. På høyt norsk politisk nivå blir nordområdesatsingen mest til festtaler og store vyer – og langt mindre til konkret tilrettelegging for den nye utviklingen, mener Fredriksen. Investeringsfondet Han ser mangelen på interesse for jernbaneutredning i Finnmark i sammenheng med nei til flere forslag som Fremskrittspartiet har fremmet. – Vi har blant annet flere ganger foreslått at administrasjonen for Investeringsfondet for Nord-Vest Russland bør flyttes fra Oslo til Kirkenes. Fordi det selvsagt er der hvor pengene på mest fornuftig vis kan brukes at fondet er mest aktuelt å plassere. Men de som sitter med makta i Oslo har bestemt at fondet fortsatt skal ha tilhold i hovedstaden – noe som de siste årene har resultert i at fondsmidlene i alt for liten grad blir benyttet, sier Fredriksen. Ingen kjenner nordnorske føreforhold bedre enn oss – vi er født her, med dekk på bena Nord Norsk Dekkimport er landsdelens største grossist innen dekk og felg, med et moderne logistikksenter midt i NordNorge, på Bertnes i Bodø. Våre forhandlere har tilgang til vår nettbutikk 24 timer i døgnet. Her kan det legges bestillinger både fra vårt lager i Bodø og fra «fjernlagre» andre steder i Norge. Vi fører produkter fra de største og beste produsentene innenfor vårt fagfelt. 1980 - 2010 Munarvollveien 1, 8030 Bodø - Tlf: 75 55 02 10 - Epost: dekkimport@dekkimport.no www.dekkimport.no vargen.no Vi har over 30 års erfaring med et av verdens mest uberegnelige føreforhold, sommer som vinter, og vet hva som holder yrkessjåførene trygt på veien.
© Copyright 2024