1. No category

Nr. 1/2013 - Årgang 61
Førstereis
på Hvalfangstmuseet
22-24
Tema:
Spill og læring
6-12
Anmeldt:
Kultur for kulturens skyld
14
Leder
Museumsnytt
Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god
presseskikk, slik de er nedfelt i Vær varsom-plakaten
og Redaktør-plakaten.
Utgiver: ABM-media AS
Utgitt med støtte fra Norsk kulturråd
Redaktør: Signy Norendal
970 80 466 / signy@museumsnytt.no
Museumsnytt • 1/2013
Spillets uforutsigbarhet
2
Ting går ikke alltid som planlagt.
Jeg fikk nylig høre historien bak brettspillet Monopol. Den amerikanske spillutvikleren Elisabeth Magie lagde The Landlord’s game i
1903, et brettspill som anses som den direkte forløperen til Monopol.
Utgangspunktet var antikapitalistisk. Spillet var basert på de økonomiske teoriene til Henry George, og skulle demonstrere hvordan husleie
beriker grunneieren og utarmer leietakeren. Tanken var at folk lettere
skulle forstå urettferdigheten i dette systemet. Magie ønsket også at spillet skulle utvikle og vekke den naturlige rettferdighetssansen til barn.
Så galt kan det gå. Det moralske dilemmaet forsvant i seiersrusen.
Det er vel få som har spilt Monopol og fått dårlig samvittighet over å
vinne, og mange av oss har vel hatt flere av våre griskeste øyeblikk over
spillebrettet.
Men ideen bak lever videre: Spill vekker engasjement og innlevelse i
tillegg til konkurranseinstinktet. At det derfor også kan fremme læring
overrasker vel ingen, og mange museumspedagoger har lenge benyttet
rollespill i undervisningsoppleggene sine.
Av monopol-eksempelet ser vi at innsikten er gammel. Det er også
pedagogikken bak vitensentertankegangen: ”Learning by doing”, eller
helt nøyaktig: ”learn to know by doing and to do by knowing” (John
Dewey), som det påpekes i kronikken på s. 9.
Gammelt, men minst like aktuelt. I løpet av de siste årene har digitale og interaktive spill blitt vanligere, mer og mer tilgjengelige og i
større grad mulige å benytte seg av også for museer. I artiklene Museet
som spelebrett (s. 11) og En ut-av-monter-opplevelse (s. 6) ser vi hvordan
henholdsvis NTNU Vitenskapsmuseet og Garborgsenteret på hver sin
måte kombinerer Dewey-pedagogikk, ”analoge” og digitale spill, samt
hele utstillingsrommet, for å skape engasjement, læring og samhandling
blant både barn, unge og voksne.
Folk er blitt vant til selv å bidra i kunnskapsproduksjon i en helt annen grad enn før.
Tradisjonell kunnskapsoverføring er ikke lenger nok, det må være dialogpreget for å oppleves som relevant. Spillteknologi som del av
museumsformidlingen åpner for en rekke interaktive muligheter. Men vi risikerer å miste
kontrollen; vi risikerer at ting ikke alltid går
som planlagt. Tør vi?
Fungerende redaktør for nr. 2, 3 og 4-2013:
Anne Eriksdatter Bye
907 93 036 / anne@museumsnytt.no
Redaksjon, abonnement:
Hegdehaugsveien 36A, 0352 Oslo
Tlf. 970 80 466 (SN) / Tlf.: 907 93 036 (AEB)
post@museumsnytt.no
Redaksjonsråd:
Eyvind Bagle, Lena Aarekol, Sigurd Sandmo,
Tone Cecilie Simensen Karlgård
Annonser:
John Larssen
john@media-team.no
Mob: 93 49 93 04 / Dir: 22 09 69 19
Design og layout: Jentestreker AS
www.jentestreker.no
Trykk: Pro X, Pål Nilssen
Pris abonnement: 200 kroner i året
Opplag: 2234
Annonsepriser og størrelser:
1/1 side (4 farger) kr. 7900
1/2 side (4 farger) kr. 4900
1/4 side (4 farger) kr. 3900
Bankgiro 60260523506
Museumsnytt kommer ut fem ganger i året, hvorav
siste nummer er et dobbeltnummer. Museumsnytt
tar ikke ansvar for ubestilt innsendt materiale.
Ettertrykk bare etter avtale.
FØRSTEREISGUTTER OG
KAMERATER. Bildet er fra
utstillingen Førstereis,
ved Hvalfangstmuseet i
Sandefjord. Flere informanter forteller at man
ofte lærte å røyke til sjøs.
Foto: Harald Werner
22-24
FØRSTEREIS FRA HELE LANDET: Norske sjøfolk ble rekruttert fra kysten, men også fra innlandsbygdene.
Maskingutten til venstre var fra Toten, første- og andremaskinisten fra Sandefjord. Vi har besøkt Sandefjord og utstillingen om førstereisguttene. Foto: Dagfinn Klaveness
Innhold
2 Leder
4
Aktuelt: Museumsarkivene får alle pengene
6
Tema: Spill og læring:
6
Anmeldelse: En ut-av-monter-opplevelse
9
Kronikk: Spill, læring, museum
11
Museet som spelebrett
13MuseumsNYTT
14
Bokanmeldelse: Kultur for kulturens skyld
15
MuseumsNYTT
16
Doktorgradsstipendiat med sans for gamle teknikker
19
MuseumsNYTT
20
Museumsquizen
21
MuseumsNYTT
22
Førstereis
26
MuseumsNYTT
27
Museumskryssord
28 Leserinnlegg
Redaksjonsrådet anbefaler
29
Museumsfolk
30
32
Aktuell utstilling: URSUS – Bjørner i nord
11-12
SPILL OG LÆRING: Med Afghanistan-spillet på NTNU Vitenskapsmuseet ble besøkeren sendt rundt i utstillingen for å løse ulike
oppdrag. Slik fungerte utstillingsrommet som et spillebrett.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
6-8
STRUKTURERT ANARKI: Du blir ikke tvangsforet med informasjon på Garborgsenteret. Foto: Per A.D. Jynge
3
Aktuelt
GUNNAR URTEGAARD, avdelingsleder for Bevarings- og tilsynsavdelingen ved Riksarkivet, sier
de har som mål at midler tilsvarende dagens støtteordning skal være tilgjengelig for arkivinstitusjonene også i framtida. Foto: Riksarkivet.
ØNSKER IKKE KAMP OM KRONENE: Mads Langnes
ved arkivet i Romsdalsmuseet vil heller ha et godt
samarbeid mellom A-en og M-en i kultursektoren
enn en kamp om kronene.
Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv.
RASERT: Karin Gjelsten, styreleder i LLP, er redd arkivarbeidet blir rasert dersom arkivmeldingen blir
vedtatt. Foto: Privat.
Illustrasjonsfoto
Museumsarkivene får alle pengene
Med arkivmeldingen som kom i høst legger departementet opp til at en pott med
søkbare midler for lokal- og privatarkivarbeid i framtiden kun skal rettes mot museumsfaglige prosjekter.
Tekst: Signy Norendal
Endringen gjelder i hvertfall for den
såkalte Støtteordningen for privatarkiv, som har ligget på omkring 2 millioner kroner. Dersom endringen også
gjelder de øvrige utviklingsmidlene til
arkiv under budsjettpost 77 (5-7 mill.
kroner), innebærer det at kommunale
og regionale arkivinstitusjoner ikke
lenger vil ha tilgang på statlige utviklingsmidler i det hele tatt. I følge Kulturdepartementet (KUD) er dette ennå ikke avklart.
Museumsnytt • 1/2013
Bekymret arkivar
4
Karin Gjelsten, styreleder i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) og
avdelingssjef i Bergen byarkiv, er bekymret.
– Kulturdepartementet synes å være
mest opptatt av å klargjøre ansvaret
mellom de forskjellige aktørene, Riks-
arkivaren og Kulturrådet. Vi hadde
forventet at arkivmeldingen skulle
vurdere hva som bør gjøres for å styrke
innsatsen, og ikke langt på vei avvikle
samarbeidet og virkemidlene, sier hun.
LLP ber også departementet om avklaring av hvorvidt endringen gjelder
utviklingsmidlene også, ikke bare støtteordningen. Men Gjelsten er tydelig
på at en avvikling av støtteordningen
for arkivene er dramatisk nok. Hun
presiserer at to tredjedeler av privatarkivene oppbevares i arkivinstitusjonene utenfor museene. Derfor stusser
hun over at departementet i Arkivmeldingen argumenterer for at støtteordningen i framtiden bare skal gå til
privatarkivene ved museene.
– Gjennom tidligere stortingsmeldinger har det vært varslet en økning
av støtteordningen til privatarkiv.
To tredjedeler av midlene må gå til
arkivinstitusjonene, noe annet ville
være en rasering av privatarkivarbeidet, sier Gjelsten
Museene vil heller ha
samarbeid
Museumsarkivmiljøet er heller ikke
udelt begeistret. Mads Langnes er konservator og arkivansvarlig ved Romsdalsmuseet. Han mener at ordningen
er like nødvendig og viktig for de rene
arkivinstitusjonene utenfor Riksarkivet og statsarkivene, som for museumsarkivene.
– Vi på Romsdalsmuseet ønsker en
videreføring av ordningen slik den har
vært fram til i dag med muligheter til
å søke både for rene arkivinstitusjoner
Arkivene ut av Kulturrådet
I stortingsmeldingen, som nå er til behandling i Familie- og kulturkomiteen
på Stortinget, kan det se ut til at siste
rest av ABM-samarbeidet i Kulturrådet kan være i oppløsning. I en epost til
Museumsnytt (se www.museumsnytt.
no) forklarer Kulturdepartementet
intensjonen bak forslaget med et behov for avklaring av oppgavedelingen
mellom Kulturrådet og Arkivverket. I
framtiden skal Kulturrådet kun jobbe
med museenes arkivsamlinger, mens
Arkivverkets ansvar for arkivsektoren
– også privatarkivene – videreføres.
Nytilsatt avdelingsleder hos Riksarkivaren, Gunnar Urtegaard, har
tidligere jobbet i ABM-utvikling/
Kulturrådet, og sier at midlene er
svært viktige for utviklingsarbeidet i
arkivsektoren.
– Riksarkivaren vil ta dette opp med
Kulturdepartementet og ha som mål
at slike midler også skal være tilgjengelige fra og med 2014, sier Urtegaard.
– Burde vært på plass
Tron Wigeland Nilsen, generalsekretær i Norges museumsforbund, synes
saken er merkelig.
– Hvis det stemmer at de rene arkivinstitusjonene ikke lenger skal få
tilgang på statlige utviklingsmidler, så
mener jeg det er bekymringsfullt. Det
er positivt at Urtegaard vil ta dette opp
med departementet, men jeg synes det
er litt underlig at utviklingsmidler til
andre lokale arkivinstitusjoner ikke allerede er på plass.
– Når det er sagt, forvalter museene
mange viktige hyllekilometere med arkiver. Vi setter pris på at arbeidet med
dette ser ut til å bli prioritert i Arkivmeldingen, men skulle ønske at det ble
sett i sammenheng med en nasjonal
plan for samlingsforvaltning.
Se www.museumsnytt.no for e-postkorrespondanse mellom Museumsnytt og
Kulturdepartementet.
Arkivmeldingen
Ja, riktig…
Tekst: Signy Norendal
I arbeidet med den artikkelen du
akkurat har lest, ønsket jeg naturlig nok å stille Kulturdepartementet noen spørsmål. Målsetting: Å
få noen oppklarende svar. Det tok
tre uker å få svar. Om de var oppklarende er jeg ikke helt sikker på.
Først stilte jeg to spørsmål. Etter
noen dager fikk jeg svar. Det var
på over 4000 tegn og besto stort
sett av sitater fra arkivmeldingen.
Jeg ba deretter om et kortere og
mer presist svar. Da fikk jeg et på
litt over 2000 tegn, riktignok noe
mer oppklarende. Deretter stilte
jeg et oppfølgingsspørsmål; et
ja/nei-spørsmål. Svaret jeg fikk
var på nærmere 1000 tegn.
3000 tegn fyller for eksempel en
hel side i Museumsnytt, og det
har vi ikke plass til. Derfor er alle
svarene fra departementet lagt
ut på nettsidene våre: www.museumsnytt.no. Så får det bli opp til
deg som leser å avgjøre om svarene er oppklarende.
Som journalist synes jeg likevel
det er underlig at et departement ikke benytter anledningen
til å klargjøre sitt budskap overfor
fagmiljøene. Et av prinsippene i
det som heter “Den statlige kommunikasjonsplakaten“ er: ”I sin
kommunikasjon med innbyggeren skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig“. Kanskje det
var det de drev med?
PS! Denne kommentaren er
forresten på 1249 tegn.
Museumsnytt • 1/2013
- Kulturdepartementet la 9. november fram St.meld. nr. 7(2012-2013) Arkiv.
- Støtteordningen for privatarkiv har eksistert siden 2010, og har de siste årene ligget på totalt ca. 3-4 millioner kroner. Både museumsarkiv og andre
arkivinstitusjoner har kunnet søke.
- Støtteordningen er del av post 77 på kulturbudsjettet. Posten inneholder
også midler til prosjekt- og utviklingstiltak for arkiver og museer. 5-7 millioner av disse har vanligvis blitt brukt på arkivtiltak.
- Arkivmeldingen legger opp til at Kulturrådet fra 2014 skal rette Støtteordningen for privatarkiv inn mot museumsfaglig relevante arkivprosjekt. Om
endringene også skal gjelde resten av utviklingsmidlene til arkiv, er uavklart.
- Meldingen legger opp til at Riksarkivaren skal ha et tydeligere ansvar for
privatarkivarbeidet, men det er foreløpig ikke lagt opp til noen tilsvarende
søkbare midler til privatarkivene hos Riksarkivaren.
- Kulturrådet skal på privatarkivfeltet konsentrere seg om å styrke arbeidet
med privatarkiv i museene.
- Familie- og kulturkomiteen på Stortinget skal avgi sin innstilling senest 3.
mars. Stortingsbehandling av meldingen 4. april.
KOMMENTAR
Tema: XX
Aktuelt
og museer. Vi ønsker ikke en kamp om
kronene i denne sammenhengen, heller et samarbeid mellom A-en og M-en
i kultursektoren, sier Langnes.
– Har museumsarkiv kanskje et spesielt behov for disse midlene, siden det –
som påpekt i tidligere stortingsmeldinger
og utredninger – ikke står så bra til i alle
disse arkivene?
– Ja, men vi har et like stort behov
for faglig samarbeid med arkivinstitusjonene, og det får vi ikke uten at de
også får ta del i de få statlige midlene
som er til disposisjon, sier Langnes.
5
Tema: Spill og læring
Utstillingsanmeldelse
En ut-av-monter-opplevelse
Selv for trette menn finnes håp. På Jæren. Garborgsenteret klarer nemlig det de
færreste museene makter: å treffe målgruppeblink gjennom morsom og engasjerende interaktivitet. Men det kunne gått riktig galt.
Anmeldt av: Per A.D. Jynge
ANARKISTISK SMAKSPRØVING:
Skråtthengende klosser i tak og
gulv gir stikkord til den besøkende, om emnet som berøres
der du står. Foto: Per A.D. Jynge
Anmelderen Per A.D. Jynge er tekstforfatter, filmskaper og journalist, men har også
vært reklamebyråleder, TV-produsent og
programleder. Foto: Håkon Garvin
Senteret makter ikke å skape forventninger før besøk. På
nett holdes Garborgsenteret skjult i Jærmuseets informasjonstunge sider. Letingen fortsetter på Bryne Stasjon og
selve plassen der Garborgsenteret angivelig holder til. Manglende skilting gjør at man kan forledes til å ta til høyre,
der ”Arne og Hulda” pryder glassfasaden, men kun om du
trenger hårklipp og pene negler.
Plassen preges derimot av forretningsfallosen ”Forum
Jæren”, et monument over tidens gulltann. På slake Jæren
fantes engang nøysomhet, nå finnes her olje. Arkitekter
slaktet tegningene, men ble klubbet ned av politikere. Resultatet er en pengebauta, en steinørken og grå sidebygg.
Det til venstre rommer Garborgsenteret og nye Time Bibliotek. Det er på innsiden varmen fins.
Museumsnytt • 1/2013
Hvor begynner vi? Overalt.
6
Inngangsportalen gir ingen klare ledetråder om hva som kommer, som om starten speiler usikkerheten fra plassen utenfor.
Det kunne fortsatt i feil retning. Garborgsenteret ”favner alt”; Ikke bare ett, men to dikterliv – samt de hyppige
utfall kulturlivets Bonnie and Clyde sto for rundt nest siste
århundreskifte – ytringer om alt fra språk og seksualitet til
religion og militærvesen. Garborgsenteret har sågar plass
til Huldas engasjement for dans og folkedrakter. Den som
skal favne alt, forteller ofte overflatisk, eller spinner konspirativt rundt en altfor tynn rød tråd. Men disse fallgruvene
Tema: Spill og læring
VARMEN ER PÅ INNSIDEN: Garborgsenteret og Time Bibliotek er et monument over tidens gulltann. Foto: Asle Haukland, Garborgsenteret
rammer ikke Garborgsenteret eller utstillingsprodusentene
MediaFarm og Arkidea.
Strukturert anarki
Det er en bevisst strategi at brukeren ikke følger en rød
tråd eller sluses gjennom trange ganger (det er IKEA, det),
men snarere bedriver anarkistisk smaksprøving. På sett og
vis er utstillingen like uensartet og åpen som Garborgene
selv. Istedenfor for å tvangsfore oss med informasjon, gir
skråtthengende klosser i tak og gulv stikkord til den besøkende om emnet som berøres der du står. Disse gjentas på
de interaktive stasjonene – datamaskiner med multimedialt
innhold – som er spredd rundt i lokalene.
Pengar er størkna blod!
PR-rådgiver for en time
Perlen i utstillingen er spillet Strid. Fire lag med to til fire
deltakere tvinges til å debattere i fiktive Heimlands språkstrid: Skal Heimland ha engelsk eller heimlandsk som hovedspråk? Vi følger en tilnærmet lineær dramaturgi, med
mulighet for enkelte avgjørelser som fremmer ”din” sak.
Spillerne benytter hele utstillingsområdet og de interaktive
stasjonene, og må fremføre budskapene sine for deltakerne
– og foran kamera. Vi blir First House-ansatte for en time:
Vi skal ikke følge hjertet, men saken vi er satt til, og bruke
omgivelsene til beste for den. Strid gir dermed brukerne et
godt innblikk i påvirkningsfaktorene i det politiske spillet
vi utsettes for hver dag. Innholdet maner frem to sentrale
temaer i Garborgparets liv: språk som identitetsbærer og
kampen for ytringsfrihet.
Målet er å vinne en folkeavstemming, og underveis foretas valgmålinger. Dette vekker konkurranseinstinktet. Det
samme gjør tidsknappheten. Dagen jeg er til stede deltar en
lokal videregående skoleklasse. Selv om karakterer ikke blir
delt ut denne dagen, sitter drøyt halvparten av elevene igjen
Museumsnytt • 1/2013
De interaktive stasjonene fungerer både for entusiasten og
den forbipasserende. Romaner, notater og avisytringer er
tilgjengelig, sammen med bilder, lyd- og filmutdrag. Luftig design og oversiktlige medievalg gjør at informasjonen
kan tilpasses den lærestilen besøkende har. I motsetning til
mange museer, ekskluderer den ikke dyslektikere eller besøkende med audiovisuell lærestil. Som i de øvrige 500 kvadratmetre utstilling, kommer interaktive overraskelser på
løpende bånd: som diktverksted med nyttige poesi-tricks,
eller målformspillet som avslører hvor nynorsk du er. Nettavisen ”Den 17. Mai” lar oss skreddersy innhold i en person-
lig profil, som å se innholdet fra en humoristisk vinkling.
Tekstene er vittige og uærbødige. Overskriftene gjør ironiske pek til tabloid sensasjonsjag, som Garborg allerede i sin
tid kritiserte. Det fenger. Blir du ikke nysgjerrig av hva som
kan skjule seg bak overskriften ”Pengar er størkna blod”?
7
Tema: Spill og læring
SKJERMERENDE: De interaktive stasjonene fungerer både for entusiasten og forbipasserende, og er full av overraskelser. Foto: Per A.D. Jynge
og fortsetter utforskningen etter skoleslutt.
Ankepunktet mot Strid, er at det krever fire lags deltakelse. Men det er også spillets styrke i forhold til å nå målgruppen i videregående skole. Hele klassen deltar. I verste
fall må noen vente.
Museumsnytt • 1/2013
Gjenbruk og fysisk interaksjon
8
Senteret klarer å skape velfungerende dynamikk mellom digital og fysisk interaksjon. Det digitale oppleves balansert,
ikke som et forsøk på å være hektisk ungdommelig. Den
fysiske interaksjonen er like underholdende som det digitale. Små og store barn kan bygge ordklasseklosser, lytte til
den snakkende kista, høre dikt i en meditativ kokong (en
ombygd versjon av Arne Jacobsens ”Egget”), eller i ro og
mak og tegne folkedrakter. Er det for øvrig et spark til monterfetisjistene at folkedraktbildene – som er hengt rett på
veggen – fortsetter utover gulvet? Det er som om det manifesterer ønsket om å bryte ut av utstillingskonvensjonene og
komme nærmere den besøkende. All formidling er preget
av at læring er best når det appellerer til sanser og følelser,
ikke kun intellektet.
Til slutt en nøtt til konservative konservatorer og andre
trette menn og kvinner. Garborg har fått et ”senter” – ikke
et ”museum”. Det kan besøkes uten omviser, er samlokalisert med et bibliotek de drar veksler på og har åpent til
19.00. De lar oss leke frem informasjon. Er det ikke et paradoks at senteret lykkes fordi det er og tenker – umusealt?
GULLEGGET: Det digitale oppleves balansert, ikke som et forsøk på å være
hektisk ungdommelig. Arne Jacobsens ”Egget” er her ombygd til lyttestasjon for Garborgdikt. Foto: Per A.D. Jynge
– læringsmuseum, spillmuseum, museumslæringsspill
Å lære, tilegne seg, få ferdigheter. Dette er viktig for mennesket. Hvor passer spillet inn? Kan det digitale spillet være vår
tids Messias for læring og formidling – også hos museene?
Tema: Spill og læring – Kronikk
Spill, læring, museum
Tekst: Rita Astridsdotter Brudalen-Adriansen
Kronikkforfatteren Rita Astridsdotter
Brudalen-Adriansen er pedagog og kommunikasjonsrådgiver i Medietilsynet. Hun
har i løpet av de siste seks årene jobbet
som rådgiver for blant annet dataspill i
Medietilsynet – der hun også har sittet som
representant for Norge i PEGIs Advisory
Board, og vært med og utviklet siden
dataspilliskolen.no. Hun er for øvrig en
ihuga gamer sjøl, med preferanse for online
rollespill. Foto: Medietilsynet, Ove Watne
Illustrasjonsfoto
For barnet er det essensielt å lære for å utvikles og tilpasses
i familien og samfunnet. Det er en grunnpilar i vårt samfunn, og vi leter høyt og lavt etter metoder for å øke motivasjon og effektivitet for læring. Når man tenker seg barnet
som publikum – og spill som verktøy – blir det nødvendig
å ta med litt historie. Spillet er nemlig ikke nytt. Det er like
gammelt som mennesket, og med mennesker følger spill.
Spørsmålet er hvordan det kan utnyttes.
Å leva er å elska, å lære er å gjøre
Eksempelet ”Bård”
”Bård” er 16 år og skoleflink. Han er aktiv, har en ressurssterk familie og er såkalt velfungerende. Det siste halve året
har han derimot vært ganske stressa, og grunnen til det er
at han har klart å få fotballaget sitt til finalen i Champions League. Ikke i røynda riktignok, men på spillet FIFA.
Han taper. Og gråter. Han er opprørt og lei seg. Seks hele
måneder har han brukt det meste av fritiden etter skole og
trening på spillet. Dette kan for mange høres bekymringsverdig ut, men for Bård er faktisk utbyttet av dette omfattende. Han kan fortelle at han endelig har skjønt bedriftsø-
Museumsnytt • 1/2013
”Learning by doing”, sa filosofen og psykologen John Dewey tidlig på 1900-tallet. Egentlig sa han “learn to know by
doing and to do by knowing”. Dewey anses som pragmatismens far, og mente at et overdrevent fokus på både individet
og samfunnet var feil, da ingen av disse kunne bære mening
uten anerkjennelse av den andre. Læring, mente han, er en
samarbeidende prosess mellom det vi faktisk får inn gjennom læring (hukommelse) – og dannelsen av hukommelse.
Kort sagt; læring må gjøres levende.
Dette handler om hvordan informasjonen og aktiviteten
man mottar og opplever kan gjøres relevant. Og om hvordan den som skal lære ser, gjør, opplever og forstår innholdet i det som blir presentert. Her er spillet – eller leken om
du vil – et verktøy med nærmest uante muligheter, og som i
dag er aktuelt som aldri før med flommen av tilvekst av det
digitale og interaktive.
9
Tema: Spill og læring – Kronikk
konomi, gjennom å være økonomisk ansvarlig for laget og
spillerstallen. Dermed gikk han opp en karakter. Han har
forbedret sin egen teknikk på fotballbanen på grunn av at
han med stor nøysomhet har måttet kjøpe og selge spillere
på bakgrunn av egenskaper han tidligere ikke har tenkt på.
Ubevisst læring – bevisst verdi
Eksempelet ”Bård” er det man kan kalle ubevisst eller
”ufrivillig” læring, men resultatet er akkurat det samme:
engasjement, egenaktivitet og følelsen av personlig relevans
gir resultater. Det er pragmatisme i praksis. Museet er en
institusjon med historier om hvem vi er og hvor vi kommer
fra. Det er en bærer av verdier vi anser som viktige for samfunnet vårt, og som det brukes midler, ressurser og krefter
for å bevare og vise frem. Og det er klart at barn har mye
å lære her. Museet kan derfor være en nøkkel til forståelse
av historie og nåtid som er helt unik for barn, så vel som
voksne. Her kan spillet være én av mange læringsmetoder
for å gi barnet følelsen av relevans.
Eierskap og formidling
Museumsnytt • 1/2013
Det kan virke som om dataspill og museer er motsetninger.
Og det er de vel også på mange sett og vis. Men, dataspill
– eller snarere spill – i betydningen deltakende aktivitet der
personen har en rolle å ”spille”, kan være et metodisk grep
for å gi opplevelsen og utbytte av et museumsbesøk et helt
annet innhold. Selv om Dewey nå snart ville rundet 120
år, er pragmatismen som måte å nærme seg læring fortsatt
et solid kort. For der engasjementet og den gode historien
10
ligger – der har mennesker lyst til å være, og de ønsker en
relasjon og et eierskap til innholdet.
Lekent museum
Leken er barnets naturlige aktivitet, men er mer alvorlig
enn voksne flest kanskje tror. I leken eksperimenterer barnet med regler og grenser, og usagte normer og roller blir
tillagt, tillært og utprøvd. Det kreative er unektelig en del
av det – og barnas lek kan virke veldig kaotisk og usystematisk – men en lek er alltid bygd på regler, selv om disse kan
forandre seg underveis.
Spillets fordel over leken, i denne sammenheng, er at reglene og regien er satt. Det vil si at et godt regissert spill gir
deg en rolle og noen grenser som fører spilleren gjennom
en opplevelse der rammene gir rom for deltakelse. Slik kan
man også tenke seg at muligheter for museene til å i større
eller mindre grad benytte seg av mulighetene interaktivitet gir. Dette kan for eksempel være å lage et komplisert
flerspiller onlinespill, der museenes artefakter er målet i en
Indiana Jones-aktig eventyrverden. Historie gjenoppleves
via storstilte actionscener hvor barnet kan bli museets helt!
Alternativt kan man ta grepet om narrativet; den gode historieforteller, som inkluderer barna i å gjøre aktiviteter; de
får ta og føle på de samme materialene som man gjorde på
en gitt tid. Det enkleste er svært ofte det beste, men uansett:
learn to know by doing and to do by knowing.
PLASK, PLASK, PLASKER i vann. Et eksempel på det å ta og føle – og komme nær læringen. Fra Klima X-utstillingen på Teknisk museum 2007-2009.
Foto: Jon Haavie/Norsk Teknisk Museum
Tema: Spill og læring
OBSERVASJON: Eit viktig læringsmål med spela er å øve evna til observasjon gjennom å sette ord på eigenskapar eller detaljar ved ein gjenstand.
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Museet som spelebrett
20 barn skravler og spring gjennom NTNU Vitenskapsmuseet sine utstillingar.
I grupper på tre og fire leiter dei febrilsk etter hodeskallar, apekattar, småfuglar og
helleristningar.
Tekst: Arnfinn Stendahl Rokne
Artikkelforfatteren Arnfinn Stendahl Rokne er
prosjektleder for Kunnskapsbyen og koordinator
for aktiviteter og arrangement ved NTNU Vitenskapsmuseet. Her er han digitalt "krona" med ei
2000 år gamal gullkrone etter å ha gjennomført
museets Afghanistan-spel.
Foto (krone): ©Thierry Ollivier/Musée Guimet
Professor Ernst har sendt dei på oppdrag og no gjeld det
å samle inn ting til museet sine samlingar fortast råd. På
veg gjennom utstillingane går diskusjonane høglydt. Er det
denne apen det er bilete av? Høyrer desse dyra saman? Kven
av kodane skal me skanne?
Nokon er grundige og nokon vil vera raskast mogleg. På sin
veg gjennom museet fekk dei auge på ei rekke ting som ingen
av dei hadde sett før, eller tenkt på at museet viste fram.
Dette var ein kort situasjonsrapport frå testinga av NTNU
Vitenskapsmuseet sitt første spel for iPhone. Museet undersøker formidling gjennom spelteknologi, og kva som skjer
når publikum har med teknologien sjølv.
Dei siste åra har informatikkstudentar ved NTNU gjort
Brukerstyrt og familievennleg
Gjennom workshop-jobbing med studentar såg me for oss
ein annan type digital formidling enn ”les meire” og ”høyr
meire”. Samtidig ville me undersøke moglegheitane som låg
i at publikum etterkvart sjølv står for teknologien. Gjennom smarttelefonar og nettbrett trengte ikkje museet å investere i dyr teknologi med alle dei driftsutfordringane det
innebar. Det me såg var at spel er svært populært på desse
plattformane og at dette kunne vera ein måte for oss å lage
turar gjennom museet der publikum skulle oppleve at dei
oppdaga museet sjølv.
Brukarstyringa skulle vera eit viktig prinsipp og trening
av observasjon eit grunnleggande læringsmål. Me hadde
også lyst til å lage noko som var retta mot familiar då me
såg at det i stor grad er familiar med barn opp til 10 år som
besøker museet. Gjennom spelteknologi kunne me også
lage sosiale opplevingar der voksne og barn jobba i lag med
utfordringane. Eit siste viktig punkt var at publikum skulle
bli meire merksam på gjenstander og objekt me har stilt ut.
Museumsnytt • 1/2013
Formidling gjennom spelteknologi
bacheloroppgåva si ved museet. Me ønska meir aktivitet i
utstillingane våre i samband med rehabiliteringa av museet
i 2010. Det som fenga spesielt vårt unge publikum var moglegheitane for deltaking, opplevingar og læring med nye
digitale verkemedel i museet.
11
Tema: Spill og læring
PROFESSOR ERNST sine oppdrag driv historia framover.
UTGRAVING på skjermen åpner nye arkeologiske lokalitetar med fleire oppgåver.
Me ville ikkje at publikum skulle gå gjennom utstillingane
og berre stirre på ein skjerm, men at telefonen skulle fungere
drivande for historia og opplevinga og knyte gjenstandar,
stad og historiefortelling saman.
Museumsnytt • 1/2013
Utstillingssalen eit brett som må løysast
12
Dette førte til ”Vitenskapsspillet” der me tenkte dei fysiske
utstillingane som eit spel slik du finn i klassiske digitale
plattformspel. Ein utstillingssal var eit brett som måtte løysast før du kunne gå vidare til neste utstilling. Oppdraget
var å hjelpe karakteren professor Ernst, som var på ei reise
i tid og rom, med å samle gjenstandar til museet. I kvar
utstilling skulle ein løyse tre oppgåver. Som premie fikk
spelaren ein gjenstand som ein var bedt om å finne. Denne
gjenstanden fantes også fysisk i rommet slik at du skulle
oppleve at gjenstanden du fekk bilete av på telefonen også
dukka opp i utstillingane til museet. Ein fekk maks 45 minutt til å spela seg gjennom spelet og moglegheit for å dele
resultatet på e-post og sosiale medier.
Spelet vart lasta ned om lag 2000 gonger. Det var testa
grundig av om lag 50 barn i målgruppa (8-10 år) som gav
oss verdifulle tilbakemeldingar. Me gjorde ei rekke endringar som førte til færre oppgåver og enklare brukargrensesnitt. Like viktig var at me såg at gjennom å spele oppdaga
barna museet på ein heilt annan måte. Me hadde berre tenkt
på at dei skulle finne dei gjenstandane me bad dei om, men
me såg at for å finne ein ting måtte dei sjølvsagt vurdere alt
i utstillingane. Dei vart nøydt til å sette ord på ting og gjennom å prate om ting vart dei også bevisst innhaldet i utstillingane. Det vart ikkje gjort grundige brukarundersøkingar
i etterkant, men våre observasjonar, tilbakemeldingane til
museumsvertane og om lag 2000 nedlastingar fortalte oss
at me var inne på noko her.
Læringsretta Afghanistan-spel
I 2012 skulle NTNU Vitenskapsmuseet vise utstillinga
”Afghanistan- den gjemte historien”. Basert på erfaringane
frå ”Vitenskapsspillet” ville me lage eit nytt spel, men denne
gangen mindre i omfang og meire målretta mot nokre læringsmål på innhaldsida. Utstillinga viste arkeologiske gjenstandar frå fire lokalitetar i nord-Afghanistan. Me laga spelet som ei reise gjennom dei fire stadene der du skulle hjelpe
arkeologane med å samle informasjon om gjenstandane ved
å finne fakta, sette saman ødelagte ting og grave fram gjenstandar på skjermen. Undervegs samla du nøklar, noko som
spela på ei sann historie om sju nøkkelbærarar som hadde
gjømt dei utstilte gjenstandane frå krig og plyndring i 15
år. Siste oppgåve var å pusle saman signaturobjektet i utstillinga som var ei 2000 år gamal gullkrone på skjermen.
Når du hadde løyst dette fekk du eit bilete av deg sjølv med
krona på hovudet som du kunne dele på e-post. Spelet vart
lasta ned om lag 1000 gonger i løpet av 3 månader og var
tilgjengeleg både på iPhone og Android-telefonar.
Vellykka studentsamarbeid
NTNU Vitenskapsmuseet er no i gang med eit nytt studentprosjekt som skal vera ferdig til juni 2013. Me vil jobbe
vidare med å nyttiggjere oss av element ved teknologien som
talegjenkjenning, fotomanipulering og spelteknologi. Til
saman har museet no produsert eller vore involvert i produksjon av sju produkt for plattformer med touch-grensesnitt. Dei fleste av desse har vore studentprosjekt. Gjennom
studentsamarbeidet har me både kunna testa idear til svært
låge kostnader, fått eit nytt blikk på delar av vår formidling
både frå studentar og frå fokusgrupper og byrja å undersøke
nye måtar å formidle kunnskap på.
For å gjera spela tilgjengelege for alle har museet to iPodar
til utlån. Alle våre appar for barn og familiar har vore gratis.
To av NTNU Vitenskapsmuseet sine appar er fortsatt tilgjengelege på enten AppStore eller Google Play, men dei er
laga for å brukast i utstillingane.
MUSEUMS-
nytt
The world through the eyes of children
Kulturutredning
Er du i San Francisco før 22. april kan du se utstillingen ”The world
through the eyes of children” ved Children's Creativity Museum. Utstillingen består av over 100 kunstverk av barn fra hele verden, og er på
utlån fra Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo. Målet med utstillingen er å fremme innsikt i og forståelse for kunsten og kulturen til
barn og unge fra ulike deler av verden.
Barnekunstmuseet ble grunnlagt i 1986, og har en samling på over
100 000 objekter fra sent 1970-tall fram til i dag. Over 180 land er representert i samlingen, som er bygd opp ved hjelp av museets internasjonale kontaktflate og prosjektbaserte invitasjoner verden over, men
også testamentariske gaver og workshops i konfliktområder og kriserammede land. I januar åpnet museet utstillingen ”Collage fra samlingen”. Drøyt 60 collager fra 1980-tallet og fram til i dag er stilt ut. Disse er
laget av barn fra 25 forskjellige land i alderen 4-15 år. Det Internasjonale Barnekunstmuseet ligger på Frøen i Oslo: www.barnekunst.
no. Nettsidene til Childrens´s Creativity Museum i San Fransisco:
http://creativity.org/explore/spiral-gallery/
I mars legger Enger-utvalget fram sin Kulturutredning 2014. Utvalget har vært ledet av Anne
Enger og oppdraget har vært å gjennomgå og
analysere kulturpolitiske mål, virkemidler og
tiltak i perioden etter 2005. En del av mandatet
har vært å vurdere arbeidsformer og innretning av tiltak og virkemidler, og effekten av disse. En utredning av ”juridiske, økonomiske, organisatoriske og informerende virkemidler og
tiltak på statlig, regionalt og kommunalt nivå”
har også vært en del av mandatet. I et intervju
med Bibliotekforum i fjor høst sier Enger at det
har vært viktig for oppdragsgiveren (Kulturdepartementet) å få en helhetlig begrunnelse
for kulturpolitikken. ”Det var jo en betydelig
økning i de statlige kulturbevilgningene etter
2005, men det skjedde uten noen klar profil”,
sier hun. Videre er Enger opptatt av hva som
skjedde med det tidligere ABM-utvikling. Hun
understreker også i intervjuet at mye av økningen i bevilgningene har gått til regionale tiltak
og lite til kommunale. ”Samtidig som vi ser på
de tre forvaltningsnivåene, vil vi ta for oss de
ulike sektorene. Ifølge mandatet kan vi også
foreslå justeringer, vel å merke innenfor budsjettrammene”, sier Enger til Bibliotekforum.
“GOING TO THE MARKET with
Mom" Jente 5 år. Indonesia /
Det internasjonale barnekunstmuseet.
DigForsk as
Datterselskap av UniranD as
heleiD av Universitetet i OslO
DigForsk AS er en bedrift med spesialkompetanse på digitalisering av
forskningsmateriale. Bedriften skal være et verktøy som forskningsmiljøene
og museer kan bruke for å digitalisere sine arkiv og samlinger.
DigForsk AS har hovedkontor i Oslo, mens digitaliseringsarbeidet
gjøres i seks avdelinger i Finnmark.
Administrerende direktør
i Finnmark regelmessig. Stillingen har lønnstrinn 65-70
avhengig av kompetanse og erfaring.
Søknadsfrist 4. april.
Ønsker du mer informasjon om stillingen,
se www.digforsk.uio.no, eller ta kontakt med styreleder
Inger Stray Lien tlf: 908 80 487.
Museumsnytt • 1/2013
Ved vårt hovedkontor i Oslo skal vi ansette ny direktør i 100%
stilling med ansvar for den daglige ledelsen av virksomheten.
Stillingen krever høyere utdanning. Søkeren må ha god
kjennskap til museer og forskningsvirksomhet, samt
kunnskap om fleksible utdanningstilbud for voksne i Norge.
Søkeren må være fleksibel, initiativrik og vant til å jobbe
selvstendig. Det er forventet at direktøren besøker sentralene
13
Anmeldelse: Bok
Kultur for kulturens skyld
Anmeldt av: Dag Solhjell
Anmelderen Dag Solhjell er kunstsosiolog
dr. philos. Han har bak seg en rekke publikasjoner, den siste er Det norske kunstfeltet
sammen med Jon Øien. Han deltar for
tiden i et forskningsprosjekt i regi av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design,
som har gjennomført en sammenlignende
studie av 19 basisutstillinger for kunst og
kunstindustri i Norge. Foto: Sigrid Østensjø
Kristian Meisingset,
Anna Kathrine Fonn Matre og
Aase Marthe J. Horrigmo:
Kultur for kulturens skyld
Museumsnytt • 1/2013
Civita 2012, 182 sider.
14
Advarsel: Denne boken bør ikke leses av
de som mener at norsk kulturpolitikk er
den best mulige, at fremtiden bare må
bli mer av det samme, og at ingen må få
mindre for at andre skal få mer.
Kultur for kulturens skyld er en småfrekk pirking på en rekke vedtatte
sannheter i norsk kulturpolitikk. Og
her snakker vi ikke om kultur som
oppskriften på pinnekjøtt, men på
de kulturformer som like gjerne kan
betegnes som kunst. Boken drøfter de
vilkårene det offentlige legger til rette
for noen av vår kulturpolitikks viktigste anliggender: hvordan kunstnerisk
skapende virksomhet kan få utfolde
seg, og hvem som skal prioritere hva
som skal få støtte. I dag skjer det en
konkurransevridning til skade for den
kvalitativt beste kunsten, som bør prioriteres med offentlige bevilgninger.
Et viktig anliggende er å redusere
makten i sentrale fordelingsorganer og
å spre fordelings- og kuratormakt til
flere, og da nærmest mulig utøverne og
brukerne av kulturen. Det ligger bak
forslag som å nedlegge formidlingsin-
stitusjoner med overordnet nasjonalt
ansvar, nedlegge knutepunktinstitusjoner med overordnet regionalt ansvar, avvikle den sentrale innkjøpsordningen av bøker til biblioteker og Den
kulturelle skolesekken i nåværende
form, ikke ha sentral støtte til festivaler, likestille private aktører med offentlige, etablere automatisk støtte ut
fra minstekrav til kunstnerisk kvalitet
for å eliminere søknadsprosedyrer som
skaper maktbastioner, legge om støtte
til institusjoner til produksjonsstøtte
eller støtte til flerårige programmer,
forlate praksisen med tilskuddsbrev
som legger politiske føringer på repertoar eller program, støtte private
kulturaktører og stimulere til private
kilder for kulturstøtte, overlate mer
til markedet (”en dypt demokratisk
struktur”) og en rekke andre. Boken er
oversiktlig redigert, alle forslag er listet
opp i slutten av boken.
Ideologien i boken er meget kulturvennlig, men mener at det er kvaliteten slik den bedømmes av det enkelte kulturfelts ”eksperter” som må
være hovedkriterium for fordeling. Et
nøkkelutsagn er at ”vi må i større grad
dyrke den kulturen som kultureliten
mener er best. Det vil være bra for
vårt liberale demokrati”. Den avviser å
bruke kulturpolitikk som en paternalistisk velferdspolitikk, som foreskriver
befolkningen det kulturkonsum staten
mener er riktig. Det har ført til at elitens kulturforbruk subsidieres, mens
de brede folkegrupper selv må betale
for sitt kulturkonsum. Forfatterne
mener at private kulturaktører også
må kunne få offentlig støtte, fordi de
de ofte står for det mest innovative på
kunstområdene. Private finansieringskilder er viktig for å sikre maktspredning.
Om det skal sies noe kritisk om
boken, er det at den overser hvor stor
betydning institusjoner som skole,
kirke, museer og folkeopplysningsinstitusjoner har for opplæring i kultur,
både historisk og i dag. Det har den
imidlertid felles med den statlige kulturpolitikken fra 1970-tallet, den som
foregav å utvide kulturbegrepet, men
som i realiteten innskrenket det.
MUSEUMS-
nytt
Kulturvernforbundet
markerer stemmerettsjubileet med en kulturvernkonferanse med
temaet
”Historiens
kvinner og menn – deltakelse, fellesskap og
handling”. Konferansen
– som finner sted i Oslo
lørdag 16. mars – vil
KIRSTI KOLLE GRØNDAHL skal snakke
også være en innledom Stemmerettsjuning til Kulturminnedabileet 1913-2013 på
Kulturvernkonferansen gene i september, med
16. mars. Foto: Nils J.
samme tema. Formålet
Maudal, Fylkesmannen
med konferansen er å
i Buskerud
skape en møteplass for
kulturvernorganisasjoner, museer, myndigheter og fagfolk. På programmet står blant
andre leder for Stemmerettskomiteen og
Fylkesmann i Buskerud Kirsti Kolle Grøndahl,
sosiolog og professor Anne Krogstad (UiO),
historiker og professor Ida Bull (NTNU), styreleder i Museumsforbundet Jan Erik Hoff
Jørgensen og generalsekretær i Kulturvernforbundet Jan Solberg. Påmeldingsfrist 28.
februar. Mer informasjon, program og påmelding på www.kulturvernforbundet.no.
Kina-utstilling pakket ned
Etter at 25 gjenstander fra Kina-utstillingen ble stjålet fra Permanenten
Vestlandske Kunstindustrimuseum 5. januar, valgte museet å pakke ned
hele utstillingen. I etterkant av innbruddet sa direktør for Kunstmuseene
i Bergen, Erlend Høyersten, til pressen at sikkerheten ved museet var god
nok. Han valgte etter noen dager likevel å fjerne utstillingen, og samtidig
stenge fløyen med internasjonal modernisme i Lysverket. Det er usikkert
hvor lenge kunsten vil være utilgjengelig for publikum, men på museets
neste styremøte 18. februar skal det legges en plan for det videre sikkerhetsarbeidet ved museet.
Også i 2010 var det innbrudd ved museet, da ble det stjålet 56 gjenstander fra samme utstilling. Tyveriet er ikke oppklart. Kinasamlingen var en
gave fra general og kunstsamler Johann Wilhelm Normann Munthe. Samlingen er en av Europas største, og består av 2500 skulpturer, drakter
og gjenstander.
Aspirantordning for bredere rekruttering
Kulturrådet etablerer en aspirantordning for å styrke rekruttering av
utradisjonell kompetanse i kunst- og kulturinstitusjoner. Målet med
ordningen er å “…gi unge kunstnarar og kulturarbeidarar høve til å
utvikle seg fagleg, lære korleis institusjonane arbeider og få tilgang
til viktige kontaktar og nettverk. Ordninga skal sikre ei breiare sosial
rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrke”, i følge Kulturrådets pressemelding. Ordningen er etablert som et pilotprosjekt hvor det utlyses
seks aspirantstipender til 100 prosent stilling i ett år, på 330 000 kroner
hver. Søknadsfristen er 1. mars.
Se http://kulturradet.no/stotteordninger/aspirantordninge for mer
informasjon.
NY HYGROTRAC ®!
Mer avansert fuktovervåking
– til nesten halve prisen!
Trådløs, web basert overvåking av
fukt og temperatur i:
Kjellere og loft
Museer
Arkiver
Kjøledisker / fryserom
Under transport
Hauketovn. 11, 1266 Oslo • Tlf. 22 61 14 80 • Fax 22 75 47 81 • E-post: post@finisterra.no
www.finisterra.no
NY
H
ET!
Se
me nsore
r
d in
min ternne.
Museumsnytt • 1/2013
•
•
•
•
•
Mer info på
TORE HAGEN AS
Historiens kvinner
og menn
15
Doktorgradsstipendiat
med sans for gamle teknikker
Som den eneste i landet tar Roald Renmælmo doktorgrad på snekkerhåndverk fra
første halvdel av 1800-tallet.
Tekst og foto: Lill-Karin Nyland
Museumsnytt • 1/2013
NØYAKTIG: Renmælmo samarbeider med minst seks ulike smeder for å få stålet i verktøyene riktig kopiert. For få år siden var det bare en håndfull
håndverkere som laget gamle høvler selv. I dag er interessen økende.
16
Vinterkulda smyger seg mellom husene på gården Lyngstad i Målselv. Roald Renmælmo ønsker velkommen inn
til det noen grader varmere verkstedet sitt, i et hus fra 1896.
I stua, som for tiden fungerer som snekkerstue, utfører han
tradisjonshåndverk med nøyaktighet og presisjon. I full
1800-tallsstil.
– Den erfaringa jeg får gjennom å utføre arbeidet i praksis
er viktig. Om ikke alle emnene blir brukt, har jeg likevel
kunnskapen med meg, sier han.
Doktorgraden fokuserer på snekkerarbeid i første halvdel
av 1800-tallet, i Nord-Østerdalen og Indre Troms. For øyeblikket er det snekring av vinduer Renmælmo fordyper seg
i. Det viktigste er å være så nær den opprinnelige prosessen
som mulig.
– Å snekre vindu var en sentral del av snekkernes arbeid.
Et normalt stort bolighus fra rundt 1850 kunne ha 20 vinduer. Legger man sammen antall rammer og sprosser per
vindu, blir det opp mot 880 ulike deler som snekkeren måtte sage til, rette, dimensjonere, profilere og felle sammen.
Høs-Knuts verktøykiste
Renmælmo har siden 1997 jobbet fulltid med restaurering
av bygninger og bygningsdetaljer over det ganske land. I
1999 startet han og samboeren eget firma innen tradisjonshåndverk og bygningsvern, og siden har de levd av det. Han
har aldri markedsført, men behovet for hans kompetanse
er umettelig.
– Vi merker særlig økende interesse blant private for å
sette i stand gamle bygninger, sier Renmælmo, som fikk
sansen for å jobbe med tre allerede da han som liten gutt
fikk være med bestefar i snekkerstua i stedet for å dra i barnehagen. Siden 1997 har han deltatt på nærmere 50 restaureringsprosjekt, og minst seks nybygg.
Renmælmo legger ved i ovnen før han tar frem høvler,
sager og vinkler. Verktøy han bruker daglig i sitt arbeid.
De er nøyaktige kopier han selv har laget av verktøy fra
1800-tallet.
– Jeg var så heldig å få tilgang til verktøyet etter Knut Larsen Høisen, eller Høs-Knut, en dyktig håndverker fra Østerdalen. I sine siste år, på slutten av 1800-tallet, bodde han
i Bardu. Her fant man verktøykista hans, sier Renmælmo.
På verktøyet ser vi slitasjen der Høs-Knut har holdt hendene mens han arbeidet. Av det kan Renmælmo også lese
Knuts arbeidsstillinger.
– Høs-Knut er svært godt kjent som snekker i Nord-Østerdalen. Da det for få år siden kom frem at verktøykista
hans var tatt vare på av familien i Bardu, skapte det oppstyr
i håndverkermiljøet i Nord-Østerdalen og Røros. Resultatet
ble et fagseminar om gammelt verktøy.
Det å få mulighet til å studere en slik verktøysamling gir
god innsikt. Nyttig for Renmælmo, som jo skal gjenskape
200 år gamle arbeidsmetoder. Teknikker og fremgangsmåter ble sjelden eller aldri skrevet ned.
– Ved å kopiere de originale verktøyene og ta dem i bruk,
bevarer man både arbeidsteknikk og lokalkunnskap. Verktøynavnene sier noe om hva verktøyet skal brukes til, kanskje også hvordan det skal brukes, sier han.
FORDYPNING: Roald Renmælmo er en av få i Norden som tar doktorgrad i
tradisjonshåndverk. I arbeidet sørger han for å bruke kopier av 1800-tallsverktøy. – Denne høvelen ble brukt ved innredninga av Bardu kirke i 1828,
sier Renmælmo.
Sikting er på tur ut
SAGER: i Norge ble det brukt både grindsager og engelske stikksager.
Dette er ei grindsag.
Museumsnytt • 1/2013
Renmælmo henter materialet fra skogene i Målselv.
– Det bør helst gjøres på vinteren, da det er lite sevje i
trærne. Så blir bordene saget opp, enten på vanndreven oppgangssag eller ei av de lokale sirkelsagene.
I dag er det få sagbruk igjen, og Renmælmo forteller at
materialer fra byggevarekjedene er dårlig egnet til tradisjonelt snekkerarbeid.
– Grunntanken i restaurering er å føre tilbake og beholde
særpreget. Erstatter man oppgangssagde bord med planker
fra byggevarebutikken, blir det feil.
Heldigvis for Renmælmo har han ikke så lang avstand til
ei av de få oppgangssagene som fortsatt er i drift; Aursfjordsaga i nabokommunen Balsfjord.
– Håndverkerne i tidligere generasjoner hadde kompetanse til å ta ut materiale med stor nøyaktighet. Hver stokk
ble brukt på mest mulig optimal måte. Ingenting gikk til
spille, tømmer var en kostbar ressurs, sier Renmælmo.
I verkstedet demonstrerer han høvler og sager. En høvel
har stål som er slipt for å høvle profil og fals på sprosser, og
ramtre til vinduer. Med ei grindsag fusser han brede bord til
emner, og med okshøvelen høvles materialet rett og glatt. Så
legger han enden av planken mot kinnet og sikter.
– Ved å bruke øyet til å sikte med, får man det svært nøyaktig. Sikting er dessverre på tur ut av faget, i dag kjøpes det
meste av materialet ferdig rettet og justert. Snekkeren får
dermed ikke erfaring i å sikte, sier Renmælmo.
17
HISTORISK MUSEUM
Møter
mennesker
imellom
Utforskeren Carl Lumholtz’
fotografier fra Mexico
Fra 1. februar 2013
www.khm.uio.no
KULTURSKATT: Renmælmo har kopiert verktøy etter Høs-Knut, en kjent
snekker fra Østerdalen. Han stemplet verktøyet sitt med bokstavene KL.
– Ta gjerne kontakt dersom du finner gamle verktøy med dette stempelet
på, sier Renmælmo. (Foto: R. Renmælmo)
Museumsnytt • 1/2013
Et generasjonsskifte i bygningsvernet
18
Stipendiatet varer i fem år, hvorav ett er pliktarbeid på
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det er HiST som er
oppdragsgiver for stipendiatstillinga. Mesteparten av pliktarbeidet har Renmælmo disponert til å undervise studenter
som tar bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering.
Han er takknemlig for muligheten til å fordype seg, samtidig som han er sikret inntekt.
– Jeg får fortsatt mange henvendelser, men prioriterer i
hovedsak doktorgradsarbeidet. I sommerferien restaurerte
imidlertid samboeren og jeg Norges eldste naust, ei bygning
på Senja fra 1628.
HiST har ikke eget utdanningsprogram på doktorgradsnivå for håndverkere, derfor følger han et program ved Göteborgs universitet i Sverige. Der er det flere håndverkere
som tar doktorgrad, og som dermed skaper et fagmiljø.
– Studiet på HiST gir mulighet til å bygge et fagmiljø i
Norge, noe som sårt trengs, sier Renmælmo, som påpeker
at det har vært et generasjonsskifte i bygningsvernet. Den
eldre garde opplært i bruk av håndverktøy har sluttet, og
de nye generasjonene snekkere mangler den kompetansen.
– Det har gjort det nødvendig å drive forskning, og å lage
opplegg der håndverkerne kan få videreutdanne seg, sier
Renmælmo og legger mer ved i ovnen før han går tilbake
til høvelbenken.
MUSEUMS-
nytt
Punk på utstilling
Løsning på kryssordet i nr 5/2012
Popsenteret i Oslo åpnet i januar fotoutstillingen “Punk i Oslo 1980-1982”, med portretter, bybilder og bilder fra de private rom av
fotograf Marianne C. Brantsæter. Bildene
formidler Oslos harde kjerne av punkere på
tidlig 80-tall. Utstillingen står til 3. mars og
fungerer som prolog for Popsenterets neste
hovedutstilling som åpner 14. mars 2013.
Denne tar for seg tre musikksjangre som
levde og lever mye av sitt liv under radaren;
hardcore punk, hiphop og house. Se www.
popsenteret.no for mer informasjon.
Oslo-punkerne på begynnelsen av 1980-tallet kunne
se fryktinngytende ut for folk på den tiden, men måtte
ofte selv gå sammen i gjenger for å ikke bli tatt av provoserte Oslo-borgere. Foto: Marianne C. Brantsæter
Museumstjenestens nye syrefri æsker
Syrefri arkiveske
m/tunge
Museumstjenesten
www.museumstjenesten.com
mtj@museumstjenesten.com
+45 86667666
Museumsnytt • 1/2013
opfylder den internationale
standard ISO 9706
19
Museumsquizen
20
BOKKEN LASSON. Foto: Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum
1: Forvaltning, Fornyelse, Formidling og Forskning, 2: Ja, 3: München, 4: Stuttgart, 5: 10 år, 6: Washington D.C, 7: Tron Wigeland Nilsen, 8:150 – år for hans fødsel,
9: Senter for immateriell kulturarv, 10: UNESCO-konvensjonen for bevaring av den immaterielle kulturarven, 11: Tromsø museum, 12: Kulturhistorisk museum, UiO,
13: Oslo museum, Bymuseet, 14: Arkeologisk museum i Stavanger, Universitetsmuseet i Bergen, Kulturhistorisk Museum og Naturhistorisk Museum i Oslo, Tromsø
Museum og NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, 15: MUSIT er universitetsmuseenes felles IT-organisasjon, opprettet som en permanent virksomhet med nasjonalt
ansvar, 16: Universitetsmuseenes felles nettportal, 17: Arkeologisk museum i Stavanger, etablert i 1975, 18: Bodø, 1994, 19: 9 kommuner, 20: To bygninger fra Røros som
er flyttet fra Røros til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, 21: Lofotr, 22: Norsk Vegmuseum på Lillehammer, 23: (Suzanne) Vega, 24: Gjenstander fra Kina-utstillingen
har blitt stjålet fra Vestlandske Kunstindustrimuseum/Kunstmuseene i Bergen.
Museumsnytt • 1/2013
1. Stortingsmeldinga Framtidas museum omtaler de ”Fire
F'ene” i statlig museumspolitikk. Hvilke er de?
2. Er Norsk Folkemuseum medlem av seksjonen Samisk
Museumslag i Norges museumsforbund?
3. I hvilken tysk by finner du BMW-museet?
4. I hvilken tysk by finner du Mercedes-Benz-museet?
5. Den 23. april åpner Rijksmuseum i Amsterdam dørene
til et nytt og totalrenovert museum. Hvor lenge har ombyggingsarbeidene pågått?
6. Amerikanske The National Women's History Museum
kjemper for å få en permanent utstillingsbygning i en
by som ellers er kjent som hjemsted for de tyngste amerikanske kulturhistoriske museene. Hvilken?
7. Hvem er ansatt som ny leder for Oslofjordmuseet?
8. Hvilket Munch-jubileum feires i 2013?
9. Hva står akronymet SIKA for?
10. Hvilken konvensjon har SIKA i oppdrag å implementere?
11. Hvilket museum arrangerer Solsøndag i januar?
12. Ved hvilket museum i Oslo feires den internasjonale
Romdagen 8.april?
13. Hvor kan du se utstillingen om Caroline ”Bokken”
Lasson?
14. Hvilke 6 museer er universitetsmuseer i Norge?
15. Hva er MUSIT?
16. Hva er UNIMUS?
17. Hvilke av universitetsmuseene er yngst?
18. Hvor og når ble Norsk Luftfartsmuseum åpnet?
19. I hvor mange kommuner har Nordlandsmuseet museer?
20. Hva er Aspaasgården og Tronshartgården?
21. Hvilket kulturhistorisk museum i Norge har flest ”likes” på Facebook? Maihaugen, Norsk Folkemuseum
eller Lofotr?
22. Hvilket museum kjører på med en Lamborghiniutstilling i 2013?
23. ”My name is Luka”. Popstjerne og verdensarvsted?
24. På under tre år har et norsk museum hatt to større
innbrudd med omfattende tyverier fra de faste utstillingene. Hvilket museum snakker vi om, og hva er det
tyvene har stjålet?
MUSEUMS-
nytt
Leserne korrigerer:
Feil i rettelse i Museumsnytt nr. 5-2012
I forrige Museumsnytt tok vi inn et innlegg om at Alta Museum ikke var det
eneste norske museet som hadde vunnet prisen The European Museum of
the Year Award (1993), slik vi hevdet i Museumsnytt nr. 4-2012, men at Gratangen båtsamling også hadde fått denne prisen (1991). Fra flere hold er vi
nå blitt gjort oppmerksomme på at dette er feil, og at Alta Museum ganske
riktig er det eneste norske museet som har mottatt denne prisen.
Hans Christian Søborg ved Alta Museum har vært en av to kontaktpersoner i Norge for European Museum Forum fra 1995-2012, og oppklarer
saken for oss med følgende informasjon: Hovedprisen, The European Museum of the Year (forkortes EMYA) gikk ikke til Gratangen i 1991, men til
The Leventis Municipal Museum of Nicosia på Kypros. I tillegg til hovedprisen er det hvert år 3-12 museer i Europa som får hederlig omtale, ”Specially
commended”. I 1991 var det 8 europeiske museer som fikk hederlig omtale,
deriblant Gratangen båtsamling.
Siden 1977 har 8 norske museer oppnådd hederlig omtale: Preus
Fotomuseum i 1977, Tromsø Museum i 1979, Norsk Skogbruksmuseum i 1980, Ringve Museum i 1982, Akershus fylkesmuseum i 1987,
Rørosmuseet i 1990, Gratangen båtsamling i 1991 og Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i 2000. I tillegg til hovedprisen
i hovedkonkurransen, deles det hvert år ut flere spesialpriser. Bryggens Museum i Bergen og Svalbard Museum fikk Council of Europe
Award i hhv 1978 og 2008, og Jærmuseet fikk Michelettiprisen i 2009.
Retningslinjer for
skjelettforskning
DNA-analyser av levninger øker forbruket
av skjeletter i forskningen, og kan gi etiske
dilemmaer, skriver forskning.no. Metoder
som ikke var tilgjengelige for bare 10 år siden, som DNA-analyser og isotopundersøkelser, er positive for forskningen. Samtidig
er metodene destruktive. Bruken av ny teknologi har ført til økt etterspørsel av deler
av menneskelige levninger, oftest tenner.
Men et skjelett har et begrenset antall tenner. Altså må verdien av forskningen settes
opp mot forbruk av materiale, skriver nettstedet. Nasjonalt utvalg for vurdering av
forskning på menneskelige levninger, det
såkalte Skjelettutvalget, har nå sendt ut retningslinjer på høring. Retningslinjene skal
formulere de etiske spørsmålene forskeren
konfronteres med, og de etiske hensyn og
intuisjoner som finnes blant forskerne. Nye
retningslinjer forventes ferdige første halvår 2013, i følge forskning.no.
Levande kulturarv
kan bli valfag
Museumsnytt • 1/2013
DET ENESTE norske museet som hittil har vunnet EMYA-prisen er Alta Museum (bildet).
Lofotr Vikingmuseum er nominert til prisen for 2013. Foto: Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum
Levande kulturarv er eitt av fleire nye valfag
som Utdanningsdirektoratet har sendt på høyring for skuleåret 2013/2014. Valfaget er for
ungdomstrinnet og skal omfatte ”arbeid med
den kulturelle arven innan kunst, handverk,
mat, arkitektur, munnleg forteljing, musikk og
lokalhistorie.” Vidare skal faget ”hente hovudelement frå mat og helse, kunst og handverk/
doudji, musikk, men kan også hente element frå
norsk/samisk og samfunnsfag.” Målet med valfaget er at elevane ”skal kunne kartleggje lokal
kunst, kultur og tradisjonar og vise eksempel på
utvikling over tid”, samt ”prøve ut teknikkar og
ferdigheiter ut frå kunnskap om kunst, kultur og
tradisjonar”. Høyringsfristen er 25. februar.
21
POTETSKRELLING var en daglig foreteelse for
mange førstereisgutter. Foto: Ragnar Iversen
KANALEN ER FORBINDELESLEDDET mellom det Karibiske Hav og Stillehavet. Norske skip
seilte på alle hav og det var ikke uvanlig å møte en ”landsmann”. Foto: Dagfinn Klaveness
Førstereis
Potetskrelling, sjøsyke, servering og oppvask er gjennomgangstema i Hvalfangstmuseets utstilling Førstereis som åpnet i november i fjor.
Museumsnytt • 1/2013
Tekst: Signy Norendal
22
– Perspektivet i utstillinga er selve arbeidsoppgavene til sjøs, forteller konservator Dag Ingemar Børresen. Han
håper den vil føre til refleksjon og diskusjon blant dagens ungdommer.
– Sjøen var en mulighet for dem
som ikke gikk videre på skolen, enten
det var fordi de ikke ville eller fordi de
ikke hadde råd.
Det var til dels svært unge gutter
som reiste ut. Da Børresen og museumspedagog Inger-Lise Ackenhausen
skulle gå i gang med utstillingsarbeidet sto de i fare for å lage en nostalgisk
utstilling for gamle sjømenn. Men de
tok seg i det.
– Det var ikke det vi ville lage. Målgruppa er dagens ungdommer, som
står overfor valg og avgjørelser slik disse ungdommene gjorde den gangen.
Vi har prøvd å gjøre det så relevant for
dem som mulig, sier Børresen.
Museet har nylig begynt et undervisningsopplegg i utstillingen gjennom Den kulturelle skolesekken, først
for alle 10-klassinger i Sandefjord,
senere forhåpentligvis for elever i hele
Vestfold.
Hardt arbeid
Det harde arbeidet, de lange dagene,
forholdet til overordnede og ikke
minst sjøsyken, står i høysetet.
– Jeg mener sjømennene har et
ufortjent dårlig rykte, sier Børresen.
– Dette var en svær yrkesgruppe. De
fleste var bra folk som tjente til livets
opphold. Mange av ungguttene ble beskyttet av de eldre og fikk knapt gå i
land på landlov, mens atter andre fikk
bank til sjøs og ble tatt med på bordell
i land. Bildet er sammensatt, og langt
JULEFEIRING OM BORD i hvalkokeriet “Thorshøvdi“ i 1963. De unge messeguttene hadde en stri tørn med å varte opp
mannskapene. Foto: Norvald Fuglestrand
mer nyansert enn ryktet skulle tilsi,
mener Børresen.
Han minner om at på en hvalfangstskute var man i land bare en gang –
oftest på Las Palmas – i løpet av 6-7
måneder. På handelsflåten var det annerledes. Der var sjømennene innom
mange havner i løpet av en tur.
Dokumentasjonsprosjekt
fordring:
– Vi ville helst hatt bilder fra selve
arbeidssituasjonen, mens de skurte
dekket, skrellet poteter, serverte og
vasket opp, sier Børresen. – Men det
var ikke mange som eide fotoapparater
den gangen, så slike bilder eksisterer
nesten ikke.
Noen få ”in action”-bilder har museet likevel greid å få tak i. Sammen
med utdrag fra de innsendte historiene
utgjør disse hoveddelen av utstillinga.
Relevant for de unge
– Ble det sjøfolk av disse 15-åringene?
– Omtrent en tredjedel av førstereisguttene gjorde sjøfolk av seg. Mange
var bare ute en eller to turer, kom hjem
og kjøpte seg motorsykkel. De tjente
ikke stort. Men de som var i land bare
én gang hadde jo penger når de kom
hjem.
– Vi har en suksesshistorie fra en
som virkelig kom fra vanskelige kår.
Som 15-åring fikk han beskjed om at
han var voksen og måtte klare seg sjøl.
Han dro til sjøs og endte som kaptein,
Museumsnytt • 1/2013
Utstillingen Førstereis består av fotografier, sitater og faktatekster. Sitatene
er utdrag fra førstereisguttenes historier, som de har fortalt til museet gjennom et dokumentasjonsprosjekt som
ble påbegynt i 2009. Det var den forrige museumspedagogen ved museet,
Marianne Sørensen, som unnfanget
ideen. Hennes etterfølger Inger-Lise
Ackenhausen, har sammen med konservator Dag Ingemar Børresen fulgt
opp og gjennomført prosjektet.
Til tross for det velkjente ved temaet
fantes det omtrent ikke forskningsmateriale. På 50- og 60-tallet var 36 000
nordmenn til sjøs, enten på hvalfangst
eller med handelsflåten. 9000 av dem
var mellom 15 og 19 år gamle. Ingen
hadde samlet inn historiene til disse
folkene. Ved Hvalfangstmuseet bestemte de seg for å gjøre nettopp dette
før de tidligere førstereisguttene blir
for gamle og dør ut.
På grunn av metodiske krav og problemstillinger kaller de det ikke forskning, men dokumentasjon. De har
samlet inn historier fra 100 personer.
Halvparten av dem var hvalfangere,
resten fra handelsflåten. 50 av karene
var fra Vestfold, de øvrige fra resten av
Norge.
– Hvordan gikk dere fram for å få informanter?
– Vi fikk mye mediedekning, og
vi lagde en folder som ble distribuert
gjennom forskjellige sjømannsforeninger og hvalfangerklubber. Her oppfordret vi folk til å skrive ned historiene
sine, så lange eller så korte som de ville.
Vi fikk inn alt fra ett håndskrevet ark
til bokmanus på 200 sider. Vi har også
gjennomført en rekke intervjuer.
Ikke minst har museet klart å få tak
i en del bilder. Dette var litt av en ut-
23
PROSJEKTLEDERNE: Konservator Dag
Ingemar Børresen og museumspedagog
Inger-Lise Ackenhausen har vært ansvarlige for Førstereis-prosjektet.
Foto: Stig Tore Lunde
POPULÆR KÅSØR: Jon Michelet kåserte om sin
nye roman En sjøens helt: Skogsmatrosen, for fulle
hus på Hvalfangstmuseet i januar. Hovedpersonen i romanen er en førstereisgutt fra Rena
som blir krigsseiler. Michelet fikk omvisning i
Førstereis. Foto: Dag I. Børresen
forteller Børresen, som mener dette må
være interessant å snakke om med dagens 10.-klassinger.
– Hvilke alternativer til skole finnes det i dag, lurer jeg på. Hva gjør
de teorisvake og skoleleie? Var man
hardtarbeidende og litt heldig, kunne
man komme langt den gang. Finnes
det noen tilsvarende muligheter i dag?
– Hva med jentene – dro de til sjøs?
Fantes det førstereisjenter?
– De fantes, men var svært få. Og
ingen var med på hvalfangst. De som
dro ut var gjerne noe eldre og kanskje
gift med noen om bord. Alle sluttet da
de fikk barn. Da vi startet prosjektet
sendte vi også ut en folder til kvinner, der vi ba dem fortelle sin historie. Hvilke muligheter hadde de som
15-åringer? Dette var helt mislykket.
Vi fikk bare inn to svar, den ene fra
moren til museumspedagogen.
Museumsnytt • 1/2013
Førstereis
24
- U
tstilling ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord
- Å
pnet i november 2012 og blir stående ut 2014
- Basert på et dokumentasjonsprosjekt med 100 historier
samlet inn fra tidligere førstereisgutter i Vestfold og i resten av landet
-Hvalfangstmuseet planlegger å produsere en vandreutstilling på grunnlag av det samme materialet
- Museet har gjennom DKS startet et undervisningsopplegg for alle 10.-klassinger i Sandefjord
PÅ BAR: Førstereisgutter på
bar i Philadelphia i 1959.
Foto: Freddy Nordløv
Foto: Morten Brun
Det er enkelt å være
museumskunde i KLP!
I samarbeid med Norges Museumsforund har KLP utviklet en «alt i ett» forsikring
for medlemmer uansett type museum. Dette er en forsikring med svært gode vilkår.
Kontakt oss allerede i dag for markedets beste Museumsforsikring!
SMS med kodeord Forsikring til 2262, eller send oss en e-post til servicesalg@klp.no
Les mer på www.klp.no/museumsforsikring
MUSEUMS-
nytt
Fortsatt økende besøkstall ved norske museer
Etter at Norges museumsforbund har samlet inn besøkstallene fra vel en tredel av
museene, ligger det an til en generell økning også i 2012, tross turistsvikt. I 2011 var det
totalt 10 574 besøkende ved norske museer. I følge Tron Wigeland Nilsen i Museumsforbundet kan det endelige tallet for 2012 komme opp i 11 millioner. Naturhistorisk
museum i Oslo har i 2012 overtatt plassen etter Nasjonalmuseet som Norges
mest besøkte museum. Mens Naturhistorisk museum har hatt en økning
på 163 245 og dermed kommet opp i totalt 663 245 besøkende, har Nasjonalmuseet
hatt en nedgang på 31 280, og ligger nå på andre plass med 513 090. Vekterstreiken
forklarer mye av besøkstapet for Nasjonalmuseet, mens utstillingen De kongelige reiser
ved Kunstindustrimuseet har kompensert for en del av tapet. Økningen ved Naturhistorisk museum forklares delvis med et mer presist tellesystem. Enkelte museer, blant andre Norsk Folkemuseum, Alta Museum og Maihaugen har alle hatt ganske stor nedgang
i besøkstallet fra 2011 til 2012. Dette forklares hovedsakelig med vanskelige økonomiske
forhold i Europa og generell svikt i turisttrafikken.
NATURHISTORISK MUSEUM har overtatt plassen som
Norges mest besøkte museum i 2012. Illustrasjonsfoto
DRAMMENS MUSEUM
VÅREN 2013
Sven Påhlsson i Nøstetangenrommet
Running High
8. februar – 2.juni
Åpning av Japansk have
15. mai
Museumsnytt • 1/2013
Havekunst – teori og praksis
24. mai – 20. oktober
26
For mer informasjon
www.drammens.museum.no
facebook/drammensmuseum
15 millioner til utviklingstiltak i arkiver og museer
Kulturrådet delte 25. januar ut over 15 millioner kroner
til 57 utviklingstiltak i arkiver og museer over hele
landet. To millioner gikk til Oslo museums prosjekt
Romfolk i Oslo. I prosjektet dokumenterer museet
forskjellige sider ved norske og tilreisende romfolks liv
og vilkår i dagens Oslo. Dette materialet skal formidles
i en utstilling og publiseres på ulike nettsteder. Etter
planen vil utstillingen åpne på den internasjonale
romdagen 8. april i 2014. Blant de andre museumsprosjektene som er tildelt midler er Hedmark fylkesmuseum: Prioritering i bygningssamlingen med 600 000
kroner, Bymuseet i Bergen: Prioritering og avhending;
retningslinjer og metode med 650 000 kroner og Norsk
Industriarbeidermuseum / Nettverk for arbeiderkultur
og arbeidslivshistorie: Det fleksible arbeidslivet med
500 000 kroner.
Museumsnytts utgiver ABM-media AS er også tildelt
midler – 80 000 kroner – for prosjektet Kompetanseløft
for anmeldelser av kultur- og naturhistoriske utstillinger.
Mer informasjon om prosjektet kommer i løpet av den
nærmeste tiden, gjennom Museumsnytts facebookside og museumsnytt.no.
Bilde settes inn
av redaktør/redaksjonen.
UTMERKELSE
KLOKKE
Setning:
Potetskrelling var ikke det
beste jeg visste
KOMMUNE
GOD
KONKURRERE
HASTE
STERIL
HEST
BERGARTEN
1/1000 M
2740
REN
STRUTS
ATLET
Kryssord
Museumskryssordet
POP
BASKISK
GRUPPE
LIGGER
PÅ MAIHAUGEN
LEVER
JEG
FORBYR
I HONNINGSVÅG
MILLIONDELER
EN FORD
KASTER
OPP
NESTE
MUSIKK
SA
OPPRETTET
1947
ELV
TEVLING
I HUK
AVENY 35
HUSDYR
PLAGGET
STRUPE
GUDINNE
GRUNNSTOFF
KOMMUNE
DRIKK
BLODCELLE
FØLT
JOD
INDISK
FYRSTE
ELV
SPRIT
EINSTEINIUM
INNI
BETENNELSE
AVIND
FØR
KLOKKEN
12
NUMISMATIKER
SOLGUD
OPPLØFTENDE
LEKER
RENKESPILLENE
UTLØP
SPANSK
DANS
3. TONE
SNEVER- ROCKESYNT OG GRUPPE
MOLBO-
FORENE
UTROP
NAVNEDAG 8.5.
REISESPALTGODSET
ING
EKS PARTI
5. TONE
DEPARTEMENT
FRA
FOTTØY
GÅ
VURDERING
LÆR
STJELE
HONNØR
PRØVE
JORDEN
STAT
ELV I
AGDER
SÆRORGAN
(FN)
PERSONLIGHET
UTROP
REKKE
FLY
PROSESJON
FORDRING
DUNST
BY I
JAPAN
KALIUM
SELSKAP
SLAGMARK
EGYPTISK
GUDINNE
KIOSK
SMILE
FORTELLENDE
MELODIFØRENDE
STEMME
I JAZZ
UFORSTAND
ØK
500
HAMLE
50
BLI
SLAPP
TRE
SLAG
(BOKSING)
TAUS
GRUNNSTOFF
STRIDSPROVIANT
STØVKORN
TAVLE
AVGIFT
NIKKEL
FARTØY
5
LEIR
KOMMUNE
VÆSKE
(MALING)
INSEKT
UTROP
SKRIKER
HUND
MINERAL
HAST
GRESK
ØY
PLANTE
HELLIG
KOMMUNE
FASE
STEMME
ORDNE
RØNTGENIUM
TRAU
SEREMONI
VASSDRAG
SEKKEN
KJELKE
FUGLEN
STILLING
OG
(REKLAMEBYRÅ) STERK
PARTIKKEL
DENGANG
LIK
NASKE
EKSISTERER
FRANSK
KLIPPEØY
ENDRE
UTVEKSLING
TITTE
SKØY
NØKTERN
STJERNE
FLOKE
SVAKT
MENE
UKEBLAD
KRUSIFIKS
KLEDE
VIA
HES
HVILE
LIGGER I
KRISTIAN
SUND
Kryssordoppgaven er laget av Aksel-Johan Hegrem. Foto: Ragnar Iversen
KOMMUNE
PLAGG
Løsningen presenteres i neste utgave av Museumsnytt. Send riktig løsningsord til post@museumsnytt.no innen 13. mars. En
heldig
vinner får boka Kultur
for kulturens skyld, utgitt av Civita i 2012 og omtalt på s. 14 i dette bladet. Løsningssetningen i nr.
Museumsnytt
1-2013
5-2012 var: Norsk Døvemuseum er et kulturelt møtested med fokus på kommunikasjon og forståelse mellom hørende og døve.
deadline
Flax-lodd
er sendt 14.01.13
til Nina Haraldsen. Løsningen på forrige kryssord finner du på s. 19.
Museumsnytt • 1/2013
27
Leserinnlegg
Leserinnlegg
«
Lambda
som formidlingspedagogisk katastrofe
Museumsnytt • 1/2013
Av: Dag Solhjell, kunstsosiolog dr. philos.
28
Edvard Munchs kunst og liv er hovedinngangen til grunnleggende kunstforståelse for barn og unge i Norge.
Formidlingen av Munch har en mesterfortelling: sammenhengen mellom
Munchs liv og hans kunst. Ved å lære
seg denne fortellingen etableres det
innsikt i en rekke begreper og forestillinger som er generelle for all kunst,
som: Det skapende individ som kjemper med et stoff som kommer materielt til uttrykk i et verk, kunstverk
som uttrykk og tegn som kan tolkes
og som har flere fortolkninger, overskridelser og utvikling. I samtaler om
Munch lærer vi å håndtere begreper
som ekspresjonisme, impresjonisme,
tradisjonell og moderne, kunsthistorie, portrett og selvportrett, dybde og
flate, motiv og tema og en rekke andre begreper som anvendes i en hver
samtale om kunst på et visst nivå. Et
museumsbygg for Munch må legge til
rette for at særlig barna og unge kan
få del i denne mesterfortellingen om
Munch, og dermed bli kompetente
deltakere i kunstsamtalen.
Det vertikale prinsipp
Lambda-prosjektet for Munch-museet
bygger på et vertikalt prinsipp. Skisseprosjektet viser tolv etasjer, med utstillinger på åtte av dem, fordelt på ti
rom. Femten rulletrapper skal betjene
publikum mellom hver etasje de skal
besøke, samt heiser. Bygningen deles
vertikalt i en åpen og dynamisk sone,
og en mer passiv sone for utstilling,
magasiner etc. Hvert utstillingsrom
med svakt lyst har separat adkomst fra
den dynamiske sonen, som vender mot
vest, med glassfasade og mye dagslys.
Slusene og publikums
bevegelser
Mellom den dynamiske sonen og utstillingsrommene skal det være sluser
for publikum, for å ivareta klima og
sikkerhet. Hver sluse skal ha en ytre
dør og en indre dør. Hver gang man
passerer en sluse har man utløst fire
dørbevegelser – åpning og lukking.
Siden de fleste utstillingsrommene har
den samme slusen som både inngang
og utgang, utløses det åtte dørbevegelser for hvert utstillingsrom man besøker. Ved stort besøk kommer disse
dørene til å være i evig bevegelser av
mennesker. Ved besøk av flere større
grupper vil det lett bli kø når en grup-
pe er på veg inn og en annen på vei
ut. Ved et besøk til alle ti utstillingsrommene har man utløst nærmere åtti
dørbevegelser, og blitt transportert
i opp til femten rulletrapper. Hver
gang man går mellom den dynamiske
og passive sonen belastes øynene med
tilpasning til et nytt lysregime, med
visuell tretthet som resultat.
En fragmentert Munch
Lambdas arkitektur er en kunstpedagogisk og formidlingsfaglig katastrofe.
Hvor mye tid vil det ikke gå med til å
få en skoleklasse inn og ut av alle disse
dørene og opp og ned alle disse rulletrappene eller heisene, og hvor mye
oppmerksomhet om kunsten vil ikke
gå tapt underveis? Helheten i Munchs
kunst brytes opp i småbiter, sammenhengen mellom hans liv og kunst blir
borte. Læringseffekten av besøket blir
liten. Alle vil nok huske bygget, men
få vil huske Munch og hans kunst.
(dsolhjel@online.no)
Leserinnlegg til neste utgave av Museumsnytt sendes til post@museumsnytt.no og må varsles til redaksjonen innen fredag 1. mars.
Redaksjonsrådet anbefaler
Tore Skeie
Jomfruen fra Norge
Spartacus 2012
311 sider
Anbefalt av Sigurd Sandmo
Historien er ikke det den en gang var, og middelalderhistorien endrer seg fort. Historikeren Tore Skeie er en av fornyerne, og etter den prisbelønte debuten om Alv Erlingsson,
er han nå ute med sin andre bok. Jomfruen fra Norge er en
fortettet beskrivelse av spillet om den norske, svenske og
danske kongemakten rundt 1300. Den norske Håkon 5. og
den svenske hertug Erik trer frem fra kildene som pustende
mennesker i en fortelling om både allianser og sammensvergelser, om rystende svik og kanskje enda mer rystende
forsoninger. Men selv med de intense beskrivelsene av borgbeleiringer og kalde fangehull, middelalderhærenes skrup-
pelløse plyndringer og jomfruer så unge at de knapt kan
spise selv, forblir Skeie en intelligent og åpen forteller – et
dydsmønster av en kunnskapsformidler.
Alle som har en historie å formidle har nytte av å lese de
beste fortellerne, og å tenke igjennom hvordan de faktisk
skriver. Skeie er forsiktig med syntetiseringene og gniten
med de store overblikkene. Han leder leseren gjennom
konkrete situasjoner med stor kunnskap om det materielle
universet, og med en avventende nysgjerrighet for de menneskelige valgene. Spillet om den lille jomfruen er medrivende og opprørende, og lukter jord, stål og aske.
Ann-Jorid Pedersen
Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser
Cappelen Damm Akademisk 2012
243 sider
Anbefalt av Eyvind Bagle
få den jevne konservator til å fryse på ryggen; budskapet er
hvordan man kan lage seg et levebrød av opplevelser. Selv
om legitimering og finansiering bidrar til at museene inntar
en særegen plass i opplevelsesøkonomien, er de jo egentlig
en del av den. Derfor bør boka engasjere også museumsfolk.
Boka er meget velskrevet. Den er en lærebok med oppsummeringer og stikkordsregister, men er samtidig preget
av forfatterens engasjement. Den bygger på et solid teoretisk fundament. Den gir også innblikk i bakgrunnen for en
rekke norske ”opplevelser”.
Museumsnytt • 1/2013
Som museumsarbeider kan det hende du lurer på hva alt
dette snakket om opplevelsesøkonomi er. Forfatter Pedersen har ”gjennom en årrekke designet og produsert nyskapende opplevelser basert på lokal natur og kultur”. Leter du
etter ”museum” i stikkordsregisteret, blir du skuffet. Men
begreper som ”universalhistorie”, ”pilegrimsreise” og ”multirelasjonelt perspektiv” kan være grunn til å spisse ørene.
Pedersen fremholder at ”myter og historier kan, på grunn av
deres latente mening og vår trang til å tenke og huske i fortellinger, bidra til å skape underliggende mening og struktur i opplevelser” (s. 42). Her det nok kommersialisme til å
29
Museumsfolk
Toppfolk
Geir S. Netland
(53) er tilsatt som
daglig leder ved
Olav H. Haugesenteret i Ulvik.
Netland har arbeidet med film
og kino i flere
tiår. Han kommer
til Hauge-senteret fra Phantomfilm i Stavanger, der
han har vært filmprodusent siden
2010. Det siste tiåret har Netland
produsert en rekke dokumentarfilmer og fjernsynsserier for NRK
og TV2, og vunnet priser for flere
kortfilmer. Tidligere har Netland
blant annet vært kinosjef på Bryne
og i Sandnes og kinodirektør i Stavanger. Netland har vært styremedlem i Maijazz og i Norsk Film AS, og
medlem i programrådet for Kinokino – senter for kunst og film. Han
var sentral i oppbyggingen av barne- og ungdomsfilmfestivalen Buff i
Sandnes, som senere skiftet navn til
Fabu. Netland begynner i stillingen
1. mars 2013.
Museumsnytt • 1/2013
Foto: Olav H. Hauge-senteret
30
Marie
Louise
Anker (54) er ny
avdelingsdirektør for restaurering ved Nidaros
domkirkes
res t a u r e r i n g s a rbeider. Den nye
avdelingsdirektøren vil ha hovedansvaret for å
ivareta vedlikehold og restaurering
av Nidarosdomen og Erkebispegården. Marie Louise Anker etterfølger
sivilarkitekt Lene Landsem, som
sluttet i stillingen sommeren 2012.
Marie Louise Anker kommer fra
stillingen som fylkesantikvar i Sør-
Trøndelag fylkeskommune, hvor
hun har hatt faglig ansvar for bygningsvern og forvaltning av nyere
tids kulturminner i Sør-Trøndelag.
Hun har bl.a. vært svært sentral i
arbeidet med utviklingen av Røros
som internasjonalt kulturminne og
verdensarvsted. Hun har bakgrunn
som sivilarkitekt og er dr.ingeniør
fra NTNU. Videre er Marie Louise
Anker president i organisasjonen
ICOMOS-Norge og gjesteprofessor
ved Xi’An University of Architecture
and Technology i Kina. Hun tiltrådte
stillingen som avdelingsdirektør
ved NDR 14. januar.
Foto: Privat
Torbjørn Lefstad
(56) er tilsatt som
ny sjef ved Orkla Industrimuseum. Lefstad er
fra Skaun i SørTrøndelag. Lefstad har mange
års erfaring fra
kulturarbeid og
ledelse, blant annet som kultursjef
i Skaun kommune, forlagssjef i Tapir
og Akademika og styreleder i Orkla
Industrimuseum. Lefstad kom til
Orkla Industrimuseum etter 18 år
som forlagssjef i Tapir Akademisk
Forlag. Han begynte i stillingen i
august 2012.
Foto: Orkla Industrimuseum, John Arnt Holmen
Henrik von
Achen (59) er fra
1. januar direktør
ved Universitetsmuseet i Bergen, etter å ha
vært konstituert
i stillingen siden
1. mars 2012.
Von Achen er fra København, tok
magistergraden i kunsthistorie ved
Aarhus universitet 1982, og ble dr.
art. ved Universitetet i Bergen 1987.
Siden har han vært ansatt ved Universitetsmuseet i Bergen. I 1999 ble
han professor, og var i 2002-2005
styrer ved museets kulturhistoriske
samlinger. Von Achen har sittet i
rekke utvalg og museumsstyrer.
Han sitter nå i executiv-komiteen
i Féderation internationale de la
médaille d’art. Von Achen står blant
annet bak universitetsmuseets
basisutstilling av kirkekunst som
ble åpnet i 1998. Han fikk i 2004
Meltzerprisen for fremragende
forskningsformidling.
Foto: Hanne Solheim
Ola Fjeldheim
(42) er tilsatt som
ny
generalsekretær i Fortidsminne forenin gen. Fjeldheim
har pedagogikk
fra Høyskolen i
Akershus, og har
studert blant annet miljøteknologi,
historie, etnologi og kunsthistorie
før han nylig ble Master i arkitekturvern. Han har bred erfaring i lafteteknikk, tømrerarbeid og praktisk
bygningsvern. Siden 2007 har Fjeldheim arbeidet som konsulent og
rådgiver i kulturminnevern i Ullensaker kommune. Han er mangeårig
medlem av Fortidsminneforeningen, og har vært nestleder i hovedstyret siden 2011. Ola Fjeldheim etterfølger Elisabeth Seip. Han tiltrer
stillingen 1.april.
Foto: Privat
Fagfolk
Tron Wigeland
Nilsen er ansatt
som ny avdelingsleder
ved
Oslofjordmuseet.
Wigeland Nilsen
slutter dermed
som generalsekretær i Norges
museumsforbund, en stilling han har hatt siden
1996. Før det var han kontorsjef i SV.
Tron Wigeland Nilsen har mellomfag i historie, tysk og religionshistorie. Hans store interesse (foruten
museer og politikk) er motorsykler, biler og – ikke overraskende
– kystkultur og båter! Han tiltrer
som avdelingsleder ved Oslofjordmuseet 1. mars.
Foto: Signy Norendal
LIK OSS PÅ
Inge Bjørgen, 55 år
Avdelingsingeniør, Utstilling og publikumsseksjonen
Kulturhistorisk museum, UiO
Foto: Kirsten Jensen Helgeland, KHM
Beskriv jobben din med én setning: Jobben min er til tider både
spennende, lærerik, utfordrende og – ikke minst – hektisk og fysisk
krevende.
Hva gjorde du i går? Monterte utstillingen Møter mennesker imellom,
utforskeren Carl Lumholtz' fotografier fra Mexico i 1890 åra.
Hva gjør du i dag? Stort sett det samme som i går.
Beskriv drømmeoppdraget ditt: Utstillingsprosjektet med romslig budsjett, nyskapende og fengende innhold hvor produksjonen
går som smurt uten overtidsarbeid og hvor publikum står i kø for å
komme inn.
Hva er det beste med jobben? Jeg har flinke og trivelige kolleger.
Jobben er variert og det er hele tiden nye prosjekter og mange spennende temaer.
Hvordan havnet du i denne jobben? Jeg startet som innleid prosjektmedarbeider, deretter som vikar før jeg fikk tilbud om fast ansettelse.
Har jobben din forandret deg som person? Ja, bittelitt kanskje.
Hvilken bok leste du sist? Tokyo av Mo Hayder. Nå holder jeg på med
Neil Youngs Memoarer.
Hva driver du ellers med? Jeg spiller gitar, er motorsykkelentusiast
og venter på våren!
Museumsnytt • 1/2013
31
Returadresse:
Museumsnytt
Hegdehaugsveien 36A,
0352 Oslo
Aktuell Utstilling
B-BLAD
URSUS – bjørner i nord
Stavanger museum
I denne utstillingen står du ansikt til ansikt med bjørnene i
nord, nærmere bestemt den europeiske brunbjørnen, kamtsjatkabjørnen, grizzlybjørnen, isbjørnen og den amerikanske svartbjørnen. De fem ulike bjørnene kan se temmelig
like ut, men de skiller seg fra hverandre på flere måter. I
utstillingen kan du ta og kjenne på bjørnene. De er mykere
enn du tror.
Fordi bjørner er på toppen av næringskjeden fungerer de
som nøkkelarter i økosystemene. De regulerer både at be-
standene av hjortedyr ikke blir for stor, at enkelte områder
ikke blir nedbeitet, at flåtten ikke får regjere fritt og at
fugleunger og egg blir tatt av små rovdyr. På den norske
rødlisten er brunbjørnen oppført som sterkt truet. Fortsetter forvaltningen av denne arten på samme måte i Norge,
vil brunbjørnen alltid bli stående på denne listen. Utstillingen vises frem til 15. juni. Deretter skal den ut på vandring.
Foto: Kjell Erik Moseid