VOKSENPEDAGOGIKK, ER DET PRAKTISK DET? Studieforbundet Funkis, Oslo, 3. mars 2015 Sturla Bjerkaker sb@vofo.no VOKSENPEDAGOGIKK OG VOKSNES LÆRING “Læring finner alltid sted i møtet mellom nye impulser - og den viten, kunnskap eller forståelse som er etablert i forveien” Jean Piaget (1896 – 1980) Det skal handle om… • Voksenpedagogikk og voksnes læring – teori og praksis • Å være voksen • Den voksne deltakeren • Den voksne læreren - voksenlæreren • Læringens organisering - kurset, læring i sosiale fellesskap Hva omfatter fagfeltet ”voksnes læring”? A. Folkeopplysning – en tradisjon fra 1800-tallet B. Studiearbeid, studieringer – en tradisjon fra 1930-tallet C. Voksenopplæring – en tradisjon fra 1960-tallet D. Livslang læring – en tradisjon fra 1970-tallet E. Etter- og videreutdanning – en tradisjon fra 1980-tallet F. Kompetanseutvikling – en tradisjon fra 1990tallet G. Voksnes læring – en ”tradisjon” fra 2000-tallet Hva er voksenpedagogikk ?  Læren om hvordan voksne lærer  Vitenskapen om pedagogikk for voksne  En pedagogikk som i innhold, organisering og utførelse passer voksne  Den innsikt en må ha for å legge til rette for og gjennomføre voksnes læring  En tverrfaglig vitenskap som inneholder både pedagogikk, historie, sosiologi og psykologi  Også kalt andragogikk  Og: «Hvordan gjør vi det, egentlig?» - didaktikk, undervisningslære, metodene Andragogikk - voksenpedagogikk «Voksne lærer ikke på en annen måte enn barn og unge, men voksne har en livssituasjon og et annet erfaringsgrunnlag. De har en sekk med levd liv og erfaringer med seg i klasserommet. Men samtidig har de med seg forventninger til hvordan vi lærere skal utfylle vår rolle som lærere, og dette er gjerne forbundet med hvordan lærere tidligere har utført sin lærerrolle.» …det er dette som på fint heter andragogikk. (Aase Rosenvold) SOSIOLOGI Livslang læring Samfunn Kultur HISTORIE DIDAKTIKK Metode Veiledning Fag VOKSENPEDAGOGIKK (ANDRAGOGIKK) PSYKOLOGI Læringsprosess Individ, gruppe Tradisjon Folkelige bevegelser FILOSOFI Dannelse Folkeopplysning Dialog Hva omfatter læring – og kompetanse? kunnskaper ferdigheter holdninger Vite om… Vurdere… Analysere… Strukturere… Utføre… Beherske… Mestre… Vurdere… Mene… Verdier… Tenke (om)… Vurdere… Teori Formidling Dialog Praksis og teori Øvelse Sosialisering og teori Refleksjon Tre former for (voksnes) læring Formell*) Ikkeformell Eksamen Kursbevis Organisert Organisert *) Formal, non formal and informal) Uformell Ikke organisert Forholdet mellom pedagogisk og voksenpedagogisk virksomhet Pedagogikk Voksenpedagogikk “Plikt” “Frivillig” Knyttet til obligatorisk skolegang Knyttet til lyst og interesse “Dressur” “Motivasjon” Knyttet til oppdragelse Voksne vil lære… Utdannelse og oppdragelse Dannelse og opplæring Innsyn og informasjon Innsikt og refleksjon Knyttet til formidling Knyttet til dialog (Freire) Læring som “isolert” mål Læring som middel for andre mål Generell læreplan Overordnede mål, organisasjonsmål Ny opplevelse Gjenkjennelse Det vi lærer “for første gang” Det vi lærer av erfaring Hvem er voksen? Utdanningssystemets definisjon Omgivelsenes oppfatning Fysisk alder Mental alder Modenhet Jussens oppfatning Hva vil det si å være voksen? Å være voksen er å inngå i en rolle der du får og tar ansvar også for andre enn bare deg selv. Hvordan påvirker det din evne til å lære? Livets (lærings)faser og voksendom (Johan Fjord Jensen, 1928 - 2005) • Barn (1 – 12) – barnehage, førskole, grunnskole • Ungdom (13 – 18) – videregående skole • Første voksendom (19 – 30) – jobb eller høyere utdanning, gryende ansvar • Andre voksendom (31 – 45) – familie, større ansvar, stabilt arbeid, eller ny læring • Tredje voksendom (46 – 70) – stabilitet eller stillstand, omskolering, ny læring • Fjerde voksendom (71…) – seniorsurf, kunsthistorie – og alderdom… Voksne vil…  Lære ut fra egne forutsetninger og ønsker  Lære det som er meningsfylt og nyttig  Lære ut fra behov her og nå, lære det man vil  Lære ut fra at man er selektiv og kritisk  Lære for å utvikle (formell) kompetanse  Lære i eget tempo  Lære for å få vurdert sin samlede kompetanse (realkompetanse)  Lære for egne behov  Lære for frivillighetens behov  Lære for samfunnets behov Fordeler og ulemper når voksne skal lære… Fordeler Ulemper Møter frivillig, deltar av lyst Har fordommer og ulik bakgrunn Er motivert og konsentrert Har prestasjonsangst og lav selvtillit Er disiplinert Er reservert og utrygge Tar ansvar Er “redde” for andres mening Har klare mål og stiller krav Er “låste” i sine forestillingert Er jevnbyrdige Store nivåforskjeller Har erfaring Har høy alder og er upåvirkelige... Beredskap for læring Den som er ”læringsvant”, som gjennom livets ulike faser har deltatt i organisert læring – i skolen, jobb eller foreningsliv - den som er kontinuerlig læringsaktiv, har en god beredskap for læring. Det gjelder å vedlikeholde læringsaktivitet gjennom hele livet, (men ikke alle gjør det, og vær klar over det…) Tenk på en lærer eller kursleder du har hatt og som du husker godt. Hva var det var ved ham/henne som gjorde inntrykk! KURSLEDER OG DELTAKER John Dewey (1859 – 1952) …Læreren blir en partner i læringsprosessen, som veileder deltakerne til uavhengig og selvstendig oppdage meningen med det som skal læres… Læreren må ha… • Faglig dyktighet (innhold) • Pedagogiske evner (formidling, dialog) • Sosiale egenskaper (menneskekunnskap, sensitivitet….) Hva må vi vite om deltakerne? Deltakernes forkunnskaper og erfaringer Utdannelse? Hvilken? Når? Arbeid? Nå? Tidligere? Interesser? Hva ønsker du å lære? Hvordan kan kurset påvirke din situasjon, i arbeid eller fritid? Deltakernes forventinger Hva ønsker du å få ut av kurset? Hvilket mål har du? Emner du er spesielt interessert i? Ønsker om hvordan kurset legges opp? Ditt bidrag for å sikre godt utbytte av kurset? For- og etterarbeid Hvilken informasjon har du fått om kurset? Hva kunne du tenkt deg at du fikk vite mer om? Har du kursmateriell du kan bruke? Hvilke erfaringer har du med emnet? Har du spørsmål til kursleder/lærer? Spesielle ting du ønsker oppklart i starten? Praktiske forhold Spørsmål om tid, sted, kurslokale, metoder, servering? Spesielle behov for tilpasning eller universell utforming? Kjennskap til andre kursdeltakere? Hvordan takle ulike deltakere 1 Den positivt støttende Til stor hjelp i diskusjonene. Bruk han/henne ofte, uten å overdrive. Bedreviteren – «Besserwisser» La de andre deltakerne behandle hans/hennes teorier… Pratmakeren Avbryt taktfullt. Begrens taletiden. Flere må få komme til orde… Bruk pausene til å si i fra, da blir ingen hengt ut. Ironikeren Vil markere seg… La ham til en viss grad gjøre det… Den negative avvisende kritikeren Bli klar over hans/hennes kunnskaper og erfaringer. Spill på personens ambisjoner og forfengelighet. Den trege uinteresserte Få personen med i diskusjonen. La han/henne fortelle om sitt arbeid. La vedkommende gi eksepler på det som opptar mest. Sabotøren Havnet på feil kurs/møte, kanskje? Provokatøren Nesten en sabotør… Hvordan takle ulike deltakere 2 Den tilbakeholdne «Lirk» ham/henne med diskusjonen. Still lette og likestilte spørsmål. Vis til og verdsett hans/hennes innlegg. Drøft situasjonen i pausen. Kvarulanten Ta det rolig, ikke engasjer deg for mye. Ikke la vedkommende dominere. Vær strukturert og fast. Vitsemakeren Som «tøver» bort og bagatelliserer med humor… Den utrettelige spørsmålstiller Som prøver å få deg til å gå i fellen, og kan spore av diskusjonen. La andre deltakere svare på/kommentere hans/hennes spørsmål. Den høyt hevede fagekspert og «verdensmester» Bruk ”jamen-metoden». Ikke kritiser. Ellers litt som bedreviteren. Unnasluntreren Som ignorerer oppgaver og hjemmearbeid Motstreberen Viser uvilje overfor det meste, også kurslederen… Ta hensyn til…  Nok og riktig lys  Tilpass tempoet til målgruppen  Er det luft igjen i rommet…  Ta pauser (passe) høyt, Stor nok skrift  Snakk hørsel varierer  Vær var for støy  Snakk tydelig og  Ta hensyn til syn og forståelig avstand  Ta hensyn til ulik  Passe temperatur oppfatningsevne Minikurs for god kommunikasjon • • • • • • Se på den/de du snakker med/til Snakk én av gangen Unngå bakgrunns- eller sidestøy Ta hensyn til folk som hører dårlig Vær oppservant Bruk mikrofon når du forstår at det er nødvendig • Og ikke minst: Vær en god lytter! Voksenpedagogiske hensyn Ivareta voksnes erfaring Ivareta voksnes livssituasjon Ivareta kulturforskjeller Sørge for deltakermedvirkning (for læring) Ta hensyn til ulik alder og modenhet Ta hensyn til ulike sanser og «mottaksapparater» Formidle selvtillit og etablere trygghet Metodemiks kan være bra… • • • • • • • Lærerstyrt og/eller deltakerstyrt læringsaktivitet? Lekser – fornuftig eller ikke? Instruksjon og/eller dialog? Formidling og/eller veiledning? Forelesning og/eller gruppearbeid? Foredrag og/eller erfaringsutveksling? Bruk av hjelpemidler, bruke “seg selv”? • Altså: Hvordan gjør vi det? • Hvordan ønsker du å være som voksenlærer? Voksne… 1. vil lære noe, men ikke for mye… 2. er voksne og ansvarlige, men vil ikke tape ansikt i undervisningen… 3. tar læring alvorlig, men vil ikke kjede seg… 4. legger vekt på innholdet, men husker formen 5. er motiverte for læring, men det er en personlig sak… 6. kan lære, men ikke alle tror det… 7. vil lære, fordi de har lyst… 8. vil være selvstendige, men identifiserer seg lett med læreren… (Bjarne Wahlgren, DPU) Egenskaper ved den gode kursleder • • • • • • • • • Engasjernede Inkluderende Gi mening Formidle verdier Se deltakerne Verdsetter deltakerne Stor erfaring Formidle trygghet Formidle troverdighet • Ha fagkunnskap • Ha humor, godt humør • Være raus, by på seg selv • Ta hensyn • Huske tilrettelegging og universell utforming • Passe på lys, hørsel, syn og tempo Fire «lærerroller» (Learning 4 Sharing, NMR 2006) • Lærer, formidler • Veileder, hjelper • Guide, veiviser Representerer kunnskap og informasjon som formidles til deltakerne, entertainer Representerer organisering og retning av læringen, arbeidsleder Representerer og byr på holdninger, støtte og assistanse, «skulptør» Representerer og frigjør evner og gjenskaper og utvikler kompetanse hos deltakerne, ferdigheter • Instruktør trener Takk for at dere hjalp til…