Foreningsnytt 16 værharde kvinner og menn satte torsdag 23/10 kursen mot Drøbak og Oscarsborg Festning. Det var vått, vindfullt og kalt, men hva gjorde vel det. Det var Forsvarets seniorforbund avdeling Rygge som hadde lagt opp til dagstur for sine medlemmer. Før båtturen over ble vi møtt av vår guide, Ole Veila, som presenterte seg og sin utestemme. Og takk for det, det er absolutt en fordel å få med seg det som blir sagt, særlig når det er litt ruskete. Veila trakk opp de lange linjene fra det første blokkhus ble bygget på Ka-holmene 1643, byggingen av fortet 1845 - 1848 og fram til 9. april 1940. Oscarsborg ble ansett som Nord-Europas mest moderne festning i 1856 og overtok Akershus' funksjoner da Akershus ble nedlagt som operativ festning. Veila fortalte om en spesiell sak som foregikk i 1875 da arbeidet med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet startet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. På den tiden var Drøbak stor eksportør av is og som ballast på turen til Norge hadde skutene med seg jord og sand. Dette ble dumpet på festningen og dannet med tiden fundamentet for den videre forbedringen. Det resulterte også i at det på Oscarsborg i dag vokser vekster som man ikke finner andre steder i landet. På den tid kranglet man også om forsvarsbudsjettet og det tok derfor 14 år fra den første kanonen til hovedbatteriet ble kjøp inn i 1879 til de siste av et mindre kaliber ble anskaffet. Det var litt spesielt at kanonene som ble kalt Moses, Aron, Josva og Metusalem ble brukt mot tyskerne i 1940. Ubekreftede kilder mente at det var Moses og Aron som hadde senket Blücher. I striden med Sverige i 1905 hadde festningen en krigsbemanning på 1 800 soldater. Det var usikre tider og man hadde vært forutseende. Senere kjenner vi vel alle historien om hvor dårlig det stod til med forsvaret i 1940. At Tyskland rustet opp var et ikke-tema. Politikerne hadde innført freden og man ville ikke eller var ikke i stand til å se at det kunne bryte ut uroligheter igjen. Ganske symptomatisk med at noen offiserer på Oscarsborg måtte ty til private våpen i 1940 for det var ikke nok militære våpen til alle. Torpedobatteriet var et av høydepunktene ved besøket på Oscarsborg. Et anlegg som var så hemmelig i 1940 at det var ukjent for tyskerne. Fra torpedobatteriet og inn til fastlandet er det 600 m. Dette var også rekkevidden til torpedoene. Det var umulig å se at torpedoene ble skutt ut, for munningen var fire m under havoverflaten og den korte avstanden ut til Blücher gjorde det nesten umulig ikke å treffe. Som Oberst Eriksen sa det; «det er ikke vanskelig å skyte, det er det å ta beslutningen som er vanskelig». Kommandant oberst Birger Eriksen var en av de største heltene ved krigsutbruddet, han tok beslutningen da alt annet sviktet, noe som gav konge og regjering tid til å forlate Oslo. Det hadde pågått en opprustning i Tyskland i flere år, noe som burde tenne noen varsellamper, men det motsatte var tilfellet. Grunnholdningen var passiv. Varsellampene var slukket. Regjeringens uforstand var komplett. Torpedobatteriet var uten ledelse pga en sykmelding og ble ellers for en stor del bemannet av elever ved Kystartilleriets befalsskole. Disse hadde bare tjenestegjort i vel en uke. Oberst Eriksen innkalte så kommandørkaptein Andreas Andersen, pensjonist fra 1928, for utstyret var det samme som da han tjenestegjorde. Kommandørkaptein Andersen ba om direkte ordre og fikk det, selv om han var kritisk til oberst Eriksens beslutning. Vi merker oss alle Oberst Birger Eriksens ord; «visst fanden skal der skytes med skarpt». Som mange krigshelter fikk heller ikke oberst Eriksen den anerkjennelse han fortjente før lenge etter sin død. Det er vel noe med oss nordmenn, ingen skal tro at de er noe. Det er kanskje på sin plass å legge til at i dag fungerer ikke ting på grunn av, men snarere på tross av. Lunsjen ble inntatt på Havnekroa og som en ekstra bonus fikk vi se en ørn i lav flukt over Oscarsborg. En majestetisk opplevelse. Sigmund Skreiberg Sekretær FSF avd Rygge