Mental helse hos barn og unge. Jørgen Sundby Institutt for Psykologi, Universitetet i Tromsø Typiske «guttevansker» Umoden, urolig og ukonsentrert. Vanskelig å etablere gode vaner, få i rytme, sette grenser for. Konflikt med andre barn. Atferdsvansker og opposisjon. Vansker i ungdommen: dataspilling, hopper av utdanning, rus, kriminalitet. Typiske «jentevansker» Sliter med å leve opp til egne og andres forventninger til prestasjon. Søvnvansker, slitenhet, spisevansker, depresjon, og angst. Debuter med «lidelse» etter pubertet og fram mot 17-18 år. Utviklingsvansker Sein i språklig-, motorisk- og sosial utvikling. Konsentrasjons- og lærevansker i skolen. Mild, moderat og alvorlig form. Doblet risiko for psykiske vansker av alle typer. Epidemiologi - Hvorfor ? Utbredelsen av psykiske plager i hele barnebefolkningen - fugleperspektiv. Stort antall N gir bilde av sammenhenger mellom psykisk helse og andre forhold. Populasjonen kan følges over tid, longitudinelle studier. Endringer i samfunnet. Tversnitts v.s. Forløpsstudier Ser på hele befolkningsgruppers psykiske helse på gitt tidspunkt. Spørreskjemabasert og store antall N. Selekterete kliniske grupper undersøkes nærmere. Prospektive forløpsstudier følger populasjoner over tid, flere tidspunkt. Retrospektive studier undersøker hvordan det har gått med tidligere barnepasienter En tidlig nordnorsk studie Lege Jan Bremer kartla hele befolkningen i Berlevåg m.h.t. psykisk helse. Publiserte studien i 1949 som en av de første. 1. Alvorlige psykiske lidelser er sjeldne, 2-3 %. 2. Psykiske plager er svært vanlig >30 % Inflasjon i diagnoser ? Revisjoner skjedd jevnlig siden 1980. Hver ny utgave = flere diagnoser og endrede kriterier. Sterk kritikk mot DSM 5 og ICD 11. Diagnose-systemene førte til bedre reliabilitet, ikke bedre validitet. Diagnoser fører med seg øket medikalisering og individualisering. Symptomer versus lidelse 10 – 15 % av alle barn har symptomer på angst. Langt færre har både symptomer og forstyrrelse i hverdagen, 3 % har angstlidelse. Hva er en lidelse? Barn i Bergen – hovedfunn I Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge i Bergen var 6-7 %, og noe lavere enn i andre vestlige land. Litt mer enn halvparten med internaliserte og litt mindre enn det med eksternaliserte lidelser. 5 % milde / moderate lidelser og 1 – 2 % alvorlige psykiske lidelser. Barn i Bergen – forekomst Psykiske vansker i småskolealder er noe mer utbredt (6-7 %) enn helsemyndighetene har antatt. Angstproblem er mest vanlig. Mange barn med psykiske vansker har sjelden kontakt med hjelpeapparatet, særlig angstplager. Gutter har dobbelt så høy prevalens av psykiske vansker enn jenter i barneårene , særlig atferds- og oppmerksomhetsvansker. Blant ungdom er forholdet mellom kjønnene 1 : 1 Barn i Bergen - forløp Like høyt nivå av forstyrrelser i førskole og skolealder, noe høyere i ungdomstiden. Halvparten av barn med milde psykiske vansker ute av det i løpet av tre år. Andre utvikler mer omfattende vansker. Følelsesmessige vansker mer hyppig med økende alder, særlig for jenter. Puberteten utgjør en risikofaktor for mange jenters psykiske helse. gutter>jenter Atferdsvansker x 3 ADHD x 3 Rusproblemer x 3 Kriminalitet x 4 Schizofreni x 1,7 Skoleavbrudd x 1,4 Selvmord x 1,5 jenter>gutter Angst x 2 (ikke i barndom, men i ungdomsårene) Depresjon x 2 Spiseforstyrrelser x 8 Selvmordsforsøk x 3 Lidelser varer over tid: 1. Gjennomsnittlig lidelsestid ved emosjonell forstyrrelse (angst, tvang, depresjon) i barne – og ungdomsårene er 3 – 5 år. 2. Behandling kan korte ned på tida og minke symptomer, mer enn å fjerne lidelsen. 3. «Quick fix» i noen tilfeller, men ofte ikke realistisk. Polygeniske årsaksforhold Personlighetstrekk og sårbarhet for psykisk lidelse er relatert til polygenisk arv. Størrelsesorden på denne er faktoren = 0.4 – 0.6 for eneggede tvillinger og under 35 % av variansen. På individnivå er psykisk helse et samspill av arv og miljø, og tilfeldigheter – epigenese. Miljømessige risikofaktorer Sum av risikofaktorer er mest utslagsgivende. Understimulering størst negativ effekt på barnets kognisjon og skoleprestasjon. Familiekonflikt størst negativ effekt på atferd og følelser. Rochester Longitudinal StudyResults (Sameroff, et al. ., 1987 og 1993,) •Mother has a history of mental illness. •Mother did not go to high school •Mother has severe anxiety •Mother has rigid attitudes and values about her child’s development •Few positive interactions between mother and child during infancy •Head of household has semi-skilled job •Father does not live with the family •Child belongs to a minority group. •Family suffered 20 or more stressful events during the child’s first 4 years of life. The Adverse Childhood Experiences study (Anda, et al., 2006; Felitti, 2002). Longitudinell studie, sammenheng mellom negative barndomsopplevelser og helsestatus hos 17000 voksne Målte grad av psykisk, fysisk og seksuell mishandling, vold mot mor, alkoholmisbruk i hjemmet, psykisk sykdom i hjemmet, kriminalitet, og samlivsbrudd hos foreldrene. De med > 4 negative belastninger hadde : 4-12 ganger så høy risiko for rusproblem, depresjon og selvmordsforsøk, og 4 doblet risiko for hjertesykdom, kreft, slag og diabetes. Hjernen kan endres, funksjonelt i hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA) aksen, andre stress-system, amygdala og prefrontal korteks og strukturelt i hippocampus og corpus callosum. Modell for Adverse Childhood experience studien Vi trenger to modeller i møte med barn og unge som har psykiske vansker Child guidance tjeneste. Desentralisert Primært psykososial tilnærming, der folk bor. Tverrfaglig, men ofte fravær av leger. Barnepsykiatriske avdelinger. På sykehus Vekt på utredning og diagnostikk. Større fagmiljø, flere spesialister. Legespesialister. «Sense of coherence» (Antonowsky) 1. Oversikt over situasjonen (informasjon) 2. At man kan gjøre noe med den (aktiv involvering) 3. Mening å forsøke på dette. (anerkjennelse, håp, evaluering av fremskritt) Noen utvalgte emner. 1. Databruk og psykisk helse. 2. Samlivsbrudd og strid om barna. 3. Skolefravær. Databruk hos unge – viktig for psykisk helse ? Debatten polarisert, ofte for / mot om dataspill er helseskadelig og om dataavhengighet finnes eller ikke. Databruk er for de fleste unge positivt, både m.h.t. læring, sosial delaktighet, underholdning og mestring / kompetanse. Forskning antyder negative følger for psykisk helse: 1. Overdreven mengde tid på data særlig m.h.t. spilling. 2. Databruk og søvn. 3. Mobbing og uthengning på nettet, særlig på sosiale medier. Dataavhengighet 1. Kognitiv og 2. 3. 4. 5. 6. atferdsmessig fiksering Eufori inder spilling Øket toleranse Abstinenser Tilbakefall Konflikt med selv eller andre (Charlton Og Danforth 2007) Aftenposten 28.08.14 Ung mann spiller 14-18 timer i døgnet, droppet ut av skolen for å spille i eliteklassen. «Det er ikke sosialt akseptert å drive dataspilling på høyt nivå, derfor har jeg isolert meg». Størst fare for avhengighet hos de som spiller Massively Multiplayer Online Games, eks. Legaue of Legends og World of Warcraft Utbredelse NOVA 2010 - 2012 Tid foran TV og data har økt de siste 10 – 15 år for alle! Hos gutter vanlig med data 10 – 16 t/uke, jenter noe mindre. 5,2 % av 15 årige gutter spiller > 4 timer daglig. 0,9 % med klare avhengighetssymptomer. 1/3 av disse har det også to år senere Fergusons metaanalyse 2011 4 - 5 % av barn / unge med problematisk databruk. Ved å bruke «problemkriterier» har minst 5-6 % vansker. Ved å bruke «avhengighetskriterier» har 1-2 % vansker. Mobilbruk - Aftenposten 30.08.14 Mobilbruken hos unge økt etter at smarttelefonen overtok markedet. 2 av 3 slår aldri av mobilen. Øket forekomst av nakkeplager, hodepine, søvnvansker og trafikkulykker kan relateres til mobilbruk. Usikkert om mye tid brukt til kortvarig og spredt oppmerksomhet virker inn på konsentrasjonsevne Dataspillavhengige har rett til hjelp fastslår helsedirektoratet Bevilget 4,8 millioner for å heve kompetansen i helsevesenet. Rådene varierer mellom: • Vise interesse for spillingen. • Gi innsikt i at dataspillingen er et problem. • Forhandle om kjøreregler. • Drastiske data-restriksjoner . Virker databruken inn på unges søvnvaner? Tenåringers bruk av data og mobil på sengekanten kan føre til dårlig søvn og helseproblemer, viser både amerikansk og norsk undersøkelse fra 2011 og 2012. 1-2 av 10 mellom 13 - 18 år våkner nesten hver eneste natt av at de får tekstmeldinger, telefoner eller e-post. Tenåringene rapporterer 7 t 26 min som gjennomsnittlig søvn per natt på ukedager, mens helsemyndigheter anbefaler at ungdom sover over 9 timer.. TV-titting og bruk av laptop, mobil på senga er en av hovedårsakene til den dårlige søvnen. Økt bruk av teknologi om natta blant unge gir milde følger også for fysisk helse, kognitiv utvikling og humør Kunstig lys mellom solnedgang og når vi legger oss demper produksjonen av søvnhormonet melatonin, øker oppmerksomheten, forskyver døgnrytmen og gjør det vanskelig å sovne. Interaktive medier forstyrrer mer ? 6 av 10 ungdommer bruker PC i timen før de legger seg og mange surfer på nettet. Forskjeller mellom passive medier som TV og radio og interaktive medier, hvordan de påvirker søvnen? Hypotese at interaktive medier er mer oppmerksomhetskrevende og aktiverende og dermed lettere forstyrrer innsovningen. Mobbing på nettet. Nettmobbing ofte manipulasjon av et barns relasjoner gjennom ekskludering fra aktiviteter, ufine kommentarer og ryktespredning, eller tilbakehold av vennskap og oppmerksomhet. 66 % av norsk ungdom hadde i 2012 opplevd digital mobbing i sin omgangskrets, høyest i Europa? Myndighetene har hatt økende bevissthet og tiltak m.h.t. slik bruk av sosiale medier. Likevel vanskelig å avdekke og få bukt med. Hvordan skal man sanksjonere og hjelpe ? Brutte hjem 20 000 norske barn opplever hvert år at foreldrene går fra hverandre, hva er konsekvensene? 1. Økning i psykiske plager hos barna og deres foreldrene (særlig fedre) i en periode. 2. Forskjell på «greie» brudd versus langvarige konflikter. 3. Langvarig konflikt gir større negative effekter for barn enn bruddet, særlig krangel der barna blir trukket inn, men også fiendeforhold mellom foreldrene. 4. «Gutter får atferdsvansker, jenter sorg og hodepine» 5. To år etter bruddet har forholdene stabilisert seg dersom ikke konflikt fortsetter. Variasjon Noen får det bedre. Noen har like ille eller like bra som før. Noen får det verre Omsorgs- og samværsløsninger De fleste bor ennå fast hos mor, men mer bruk av utvidet samvær og delt omsorg. Man vet lite om effekten av de ulike løsningene, gode praktiske og relasjonelle forhold viktigst. De barn som fortsatt har god relasjon til begge foreldre kommer best ut. 10 % av alle samlivs med barnefordeling havner i retten. I noen tilfeller er streng og restriktiv regulering av samvær nødvendig. Temaer for barn og unge etter samlivsbrudd. Flytting og bytte av nettverk. Ustabil økonomi og levestandard. Ugreie forhold mellom foreldrene. Savn av den forelder man ikke ser så ofte. Foreldre generelt mindre tilgjengelig. Relasjon til steforeldre. Såre minner om det som gikk i stykker. Fra resilliensforskningen Å ha en (voksen) person i nærmiljøet som bryr seg og viser interesse over tid, er av betydning for unges psykiske helse. Problematisk skolefravær – på vei ut av det offentlige liv ? Utdanningen tar stadig større plass i vår oppvekst. Barn / ungdom går i snitt 3 – 4 år lengre på skolen enn forrige generasjon. Samfunnet har forandret seg fra ”jern og metall” til ”hjerne og mental”. Skolen favoriserer språklig / teoretisk læring, bykultur, og middelklasse verdier. Tidligere skulle guttene ta utdanning, i dag greier jentene seg best i skolen. Hvordan få til en skole hvor alle lærer, opplever gode relasjoner og føler seg godtatt? Er «tvangsteoretisering» feil kurs. Ungdomsskolen i Tromsø fraværsundersøkelse i 2008 4,1 % av (av 1890 elever) elevene i ungdomsskolen hadde problematisk fravær. 28 elever (1,5 %) > 50 % fravær. 48 elever (2,7 %) mellom 25 – 50 % fravær. Lite forskjeller mellom kjønnene på fravær, men jentene noe mer alvorlig fravær, guttene noe høyere moderat fravær. Flere med langvarig og alvorlig fravær i 10. klasse. Problematisk skolefravær – heterogent problem  Primært ”Skulk” : Eleven har lav motivasjon, skulk, atferdsvansker, negative holdninger, skoletrøtthet.  Primært ”Skolevegring” – Eleven har emosjonelle og psykosomatiske problemer. Går ikke på skolen.  Primært ”sykdom” - fraværet større enn sykdommen skulle tilsi.  ”Foreldremotivert” fravær –Primært foreldrene som holder barnet fra skolen. De voksne. Problemer i familien og nærmiljøet er medvirkende til skolefravær. Skolen vil ofte attribuere fraværet til forhold hos elev og familie. Elev og familie vil ofte attribuere fraværets årsak til forhold ved skolen. De voksne må spille på lag for å fa barnet tilbake til skolen. Skolens rolle i skolefravær + Høyt lærerfravær. Lite struktur og mye uro i klassen. Dårlig føring av - og inkonsistens i oppfølging av fravær. Lav kompetanse om barn med psykiske vansker. Godt skolemiljø Godt oppfølgingssystem for fravær. Tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat. Vilje til engasjement og tilrettelegging. Stabilt over tid ? Barn og unge med stort innslag av psykiske / somatiske plager + stort fravær i skolen, har større risiko for å bli uføretrygdet eller havne utenfor arbeidslivet som voksne. Forhold som man også ser igjen over flere generasjoner. Å få brutt slike sammenhenger er et viktig mål for skole – og helsevesen.