2012 NDF Årsmelding.pdf
ÅRSMELDING 2012 1 Kongelig beskytterskap Prinsesse Märtha Louise fortsetter som beskytter for Norges Døveforbund i en femårs periode til 31.12.2015. 2 Innholdsfortegnelse 1. Forbundslederen har ordet..............................04 2. Forbundsstyret................................................05 3. Arbeidsutvalget (AU)......................................05 4. Ansatte............................................................06 5. Medlemsservice og medlemsforeninger...........07 6. Det skjedde i 2012..........................................10 7. Organisasjon...................................................11 8. Interessepolitiske saker....................................13 9. Landsråd og seminar.......................................16 10. Kulturarbeidet.................................................17 11. Tolket teater....................................................19 12. Norges Døveforbund Ungdom (NDFU).........20 13. Foreldre- og oppvekstutvalget..........................22 14. Seniorutvalget.................................................23 15. Arbeidslivsutvalget..........................................24 16. Likemannsarbeid.............................................25 17. Kursvirksomhet...............................................26 18. ExtraStiftelsen og prosjekter............................27 19. Internasjonalt arbeid.......................................31 20. Representasjoner.............................................32 21. NDFs utvalg og komiteer................................33 22. Hedersmedalje................................................34 23. Sluttord...........................................................35 Forsidebilde: 16. august 2012: Hilde Maria Haualand forsvarte doktoravhandlingen sin om “Tolking av bildetelefonsamtaler, en sammenligning av tjenesten i Norge, Sverige og USA.” 3 1. Forbundslederen har ordet D ette er siste gang jeg skriver forord i årsmeldingen. På landsmøtet i juni 2013 går jeg av etter 10 år som forbundsleder. Det er heldigvis ikke så mange uværsdager i NDF, men forbundets økonomi er en evig kilde til bekymring. Statstilskuddet er gradvis redusert for hvert år. Vi er helt avhengig av egne midler for å drive det interessepolitiske arbeidet for alle døve i landet. Vårt arbeid omfatter både barn, ungdom, voksne og eldre – og kommer alle til gode enten de er medlemmer eller ikke medlemmer av NDF. Jeg er skuffet over at NDF ikke gis tilskudd også som en språkpolitisk organisasjon. Kulturdepartementet arbeider nå med en allmenn språklov som skal legges frem til våren og som vil styrke tegnspråkbrukernes rettigheter og heve statusen for norsk tegnspråk. Dette er resultat av mange års arbeid i NDF. Forbundet har gjennomført viktige møteplasser gjennom året, med likemannsseminarer, sentrale kurs og landsråd. I tillegg har det lokalt blitt gjennomført en rekke kurs og andre arrangementer. Kristiansand døveforening var ansvarlig for årets kulturdager som bød på fagdag, filmverksted for unge og et variert program i Kilden kulturhus. En milepæl ble nådd da Hilde Haualand, som første døve i Norge, forsvarte doktoravhandlingen sin om: «Tolking av bildetelefonsamtaler, en sammenligning av tjenesten i Norge, Sverige og USA». Jeg vil fremheve den gode og viktige innsatsen alle tillitsvalgte og frivillige gjør både lokalt og sentralt. Mange medlemmer fortjener honnør for den tiden de bruker for at andre skal få det bedre. Vi gleder oss over alle barn og unge som benytter seg av NDFs tilbud gjennom ulike leirer og Skilekene på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Det er viktig med rekruttering av og investering i de unge. NDF driver et godt arbeid på mange områder, blant annet gjennom våre utvalg. Foreldre- og oppvekstutvalget, senior-, arbeidslivsutvalget og NDFU er gode eksempler på dette. Spesielt har barn, unge og oppvekst vært et prioritert område i år. Internasjonalt deltar vi i WFD, EUD og DNR. Det er viktig at vi er med og bidrar i disse fora – vi kan hente inspirasjon og faglig påfyll men kan også bidra med egne erfaringer og resultater. Et område som også bør løftes fram er det kommunale ansvaret og tilbudet til eldre døve som trenger omsorgs- og sykehjemsplass, et språklig godt skoletilbud og døveforeningenes rolle som viktige sosialkulturelle møteplasser for døve. Vi ser mer og mer overlates til kommunene og dette blir en utfordring fremover. Takk for givende samarbeid med forbundsstyret, ansatte, enheter, døveforeninger og medlemmer. Forbundet og kampen for likestilling skal fortsette å utvikles. Videre fremgang er avhengig av at vi alle spiller på lag. Hanne B. Kvitvær - forbundsleder 4 2. Forbundsstyret Varamedlemmer: Forbundsleder: Hanne B. Kvitvær, Stavanger Kenneth Ommundsen, Stavanger (styremedlem fra 16. september) Martin Skinnes, Bergen Nestleder: Bjørn Stensvoll, Sem Generalsekretær: Styremedlemmer: Finn Arild Thordarson, Bergen/Sandefjord Siv Mittet, Trondheim Hedvig Sinnes, Stavanger Arne Lundqvist, Tromsø (permisjon fra 16.september) Sonja M. Holten, Oslo Bjørn A. Kristiansen (ansattes representant til 1. mai) Sissel Gjøen (ansattes representant fra 1. mai) Sissel Gjøen (konstituert til 1. mai) Bjørn A. Kristiansen (fra 1. mai) Forbundsstyret har hatt 6 møter og behandlet 83 saker 3. Arbeidsutvalget (AU) Arbeidsutvalget består av forbundsleder, nestleder og generalsekretær. Frem til 1. mai bestod AU av: Hanne B. Kvitvær Bjørn Stensvoll Sissel Gjøen Fra 1. mai bestod AU av: Hanne B. Kvitvær Bjørn Stensvoll Bjørn A. Kristiansen Vara: Finn Arild Thordarson Vara: Finn Arild Thordarson AU har hatt 4 møter og behandlet 31 saker. 5 4. Ansatte i NDFs administrasjon Sissel Gjøen Konstituert generalsekretær - til 1. mai Interessepolitisk rådgiver - fra 1. mai Ivar Sveberg Regnskapsfører - 60% til 1. august Bjørn A. Kristiansen Prosjektkoordinator - til 1. mai Generalsekretær - fra 1. mai Tor Inge Gausnes Regnskapsfører - 80 % fra 15. mai Hanne B. Kvitvær Forbundsleder: 40 % Bibbi Hagerupsen Medlemsansvarlig - 30% Helge Herland Redaktør - 50% Kulturkonsulent - 50% Maren Oriola Oppvekstkonsulent - 50% Thomas Blix Prosjektkoordinator - fra 1. august Jannicke Kvitvær Ungdomskonsulent - 50% fra 1. august Elisabeth F. Holte Sentralbord - fra 50 til 70% fra 1. november Margareth Hartvedt Prosjektleder 20% knyttet til TOBRUprosjektet med midler fra ExtraStiftelsen - fra 1. august Maria Andersen Rådgiver - permisjon René Stub-Christiansen Advokat - fra 19. november jobbet han 50% i NDF på frivillig basis Forbundets administrasjon holder til sentralt i Oslo sentrum i Grensen 9. NDFs arbeidsgiverorganisasjon er Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) og NDF hører til feltet Virke Ideell. 6 5. Medlemsforeninger 2. Medlemsforeninger Antall medlemmer pr 31.12 H = Hovedmedlem, U = Ungdomsmedlem, B = Barnemedlem, T = Hovedmedlem trygdede Direkte medlemmer - NDF Østfold Romerike Innlandet Drammen Ringerrike Hallingdal Vestfold Telemark Aust-Agder Kristiansand Sandnes Stavanger H U B T H U B T H U B T H U B T H U B T H T H U B T H U B T H U B T H U B T H U B T H T H U B T 147 54 13 27 19 1 0 7 17 1 0 20 23 7 1 24 30 2 0 45 2 2 36 5 7 3 59 10 5 15 23 0 2 26 4 1 0 19 35 7 0 25 10 5 59 27 3 41 2011 241 27 38 55 77 4 51 89 51 24 67 15 130 125 46 13 23 19 1 0 6 16 1 0 20 20 7 1 26 30 0 0 45 2 1 28 4 6 4 59 9 4 18 16 0 3 29 4 1 0 17 39 4 0 26 9 6 56 30 4 27 2012 207 26 37 54 75 3 42 90 48 22 69 15 117 7 5. Medlemsforeninger (forts.) 2011 Haugaland Haugaland Sogn Fjordane Sogn og og Fjordane Møre Romsdal Møre og og Romsdal Trondheim Trondheim Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Helgeland Salten Salten Narvik Narvik Tromsø Tromsø Bergen Bergen Oslo Oslo Østfold Foreldreforening Østfold Foreldreforening Oslo/Akershus Foreldrelag Oslo/Akershus Foreldrelag Vestfold Foreldrelag Vestfold Agder Foreldrelag Foreldrelag Agder Foreldrelag Sogn og Fjordane foreldrelag Sogn og Fjordane foreldreforening foreldrelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag foreldreforening Nord-Vestlandets foreldrelag Nord-Vestlandets foreldrelag Total antall medlemmer Total antall medlemmer 8 HH UU BB TT HH TT HH UU BB TT HH UU BB TT HH UU TT HH UU TT HH UU BB TT HH UU T T H H B B T T H H U U B B T T H H U U B B T T H H H HU UH HH HH HH HH HT T 1313 00 99 22 99 66 4444 1414 1616 4545 102 102 2424 55 5959 2828 11 1717 44 11 55 2020 44 33 66 00 4 4 23 23 1 1 14 14 190 190 66 66 9 9 91 91 258 258 58 58 42 42 123 123 3 3 18 18 1 11 12 21 12 26 61 1 24 24 15 15 119 119 190 190 46 46 10 10 33 33 4 4 38 38 356 356 481 481 3 3 19 191 12 21 12 2 7 7 2 172 2 172 2012 14 14 00 22 77 99 66 38 38 14 14 16 16 48 48 93 93 21 21 55 62 62 27 27 11 24 24 22 00 55 19 19 33 33 33 00 11 4 4 19 19 1 1 16 16 209 209 58 58 9 9 81 81 255 255 61 61 56 56 128 128 3 3 15 150 01 10 01 12 25 51 1 23 23 15 15 116 116 181 181 52 52 77 28 28 5 5 36 36 357 357 500 500 3 3 15 151 10 01 12 2 6 6 2 153 4177 5. Medlemsforeninger (forts.) Bibbi Hagerupsen har hatt ansvaret for medlemsservice sentralt og har hatt god dialog med lokale foreninger i hele 2012. Landsrådet 2011 vedtok å opprette et ad hoc utvalg for å utbedre medlemsservicen. Utvalget ble opprettet i 2012 og består av Oslo Døveforening v/Vidar Sæle, Bergen Døvesenter v/Rune Anda, Trondheim Døveforening v/Trude Nilsen og Stavanger Døvesenter v/Tore Djuvik. Fra NDF Bibbi Hagerupsen. Utvalget hadde 3 møter i 2012. Utvalget hadde fokus på bedre medlemsservice, bedre dialog mellom NDF sentralt og lokale foreninger, og det ble diskutert om medlemskontingent – medlemskategori. Komiteen ønsker endringer vedr medlemskontingent fra 2013. Det jobbes med bedre medlemsfordeler. Feriehjemmet til Innlandet Døveforening. Kristiansand Døvesenter. 9 6. Det skjedde i 2012 16. august var en historisk dag på Universitetet i Oslo da Hilde Maria Haualand forsvarte doktoravhandlingen sin om “Tolking av bildetelefonsamtaler, en sammenligning av tjenesten i Norge, Sverige og USA.” (Se forsiden.) Hun har presentert sin avhandling i en bok på ca 200 sider, skrevet på engelsk, som er bedømt av professorer i Norge, Sverige og Nederland. Med det skriftlige arbeidet viste hun at hun har kompetanse på området og at hun kan gjennomføre vitenskapelig forskning. Haualand presenterte en prøveforelesning om “Det globale døvesamfunnet” før selve doktordisputasen. Haualand er første døve med doktorgrad i Norge og det er første gang vi får se norsk tegnspråk på dette nivået. Hun er sosialantropolog og jobber som forsker på Fafo. Vi fikk oppleve nok en doktoravhandling da Rolf Piene Halvorsen, 15. november i Universitetets gamle festsal, forsvarte sin doktorgrad på en liten, men viktig del av norsk tegnspråk; ” En studie av blunk, blikkendring og nikk i norsk tegnspråk.” For å bli gode i tegnspråk trenger vi å vite mer om blunk, blikkendringer og nikk – det er veldig tydelig hos nybegynnere – de forandrer blikkretning og nikker på en annen måte enn døve. Halvorsen jobber på Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse med undervisning og forskning i norsk tegnspråk. 10 21. november mottok Toralf Ringsø Kongens fortjenstmedalje i sølv, ved en høytidelig tilstelning i Bergen Døvesenter (BGDS). Medaljen ble overrakt av byens ordfører, Trude Drevland og gratulantene sto i kø for å skryte av jubilanten. Det var styret i BGDS som sendte søknad til Fylkesmannen for å hedre en tillitsmann som har bidratt i organisasjonen i mer enn 40 år. Toralf takket hjertelig for både medaljen og tilliten og håpet at dette kunne inspirere andre i organisasjonen til å på ta seg frivillig arbeid. Norsk Døvemuseum i Trondheim var en av tre nominerte til prisen Årets Museum 2012. Døve museet ble opprettet av NDF i 1992 og ble i 2002 overfør til Sverresborg, Trøndelag folkemuseum. 6. Det skjedde i 2012 (forts.) ExtraStiftelsen bidrar til mange prosjekter gjennom NDF og ett av prosjektene resulterte i fellesreise til Solgården i Spania. I april reiste 47 godt voksne døve for å oppleve spansk kultur, sol og varme og tegnspråklig felleskap. Senior- utvalget i NDF sto som arrangør og fikk nyttige erfaringer og gode tilbakemeldinger. Det satses på ny tur i 2014 – da også med nordiske venner slik at vi fyller opp hele Solgården og kan ha et opphold på tegnspråkliges premisser. 7. Organisasjon Døves Tidsskrift Døves Tidsskrift utkom med 8 nummer, 4 før sommerferien og 4 etter sommerferien. Bladet prøver å fortelle om det som skjer i døvemiljøet, primært fra vårt eget land, og fungerer på den måten som en slags lokalavis. Stoffet favner vidt, som: idrett, kirke, skole, utdanning, yrke, personalia, interessepoltikk og nytt fra utlandet. Redaktør for bladet var Helge Herland. Annonsetilgangen har hatt en markant nedgang. Spesielt trist er det at ikke de store arbeidsplassene for døve annonserer sine ledige stillinger og arrangementer i bladet. Layout er utført av Andata og bladet er som alltid blitt trykket på A2G-Grafisk (tidligere Døves Trykkeri). www.deafnet.no Vår hjemmeside har ikke hatt den funksjonen vi ønsket. Spesielt den siste tiden har det vært vanskelig å få til jevnlig oppdateringer. Noe skyldes kapasitet i administrasjonen og noe skyldes plattform og tekniske 11 7. Organisasjon (forts.) utfordringer. Forbundsstyret vedtok å investere i helt ny hjemmeside og arbeidet startet i begynnelsen av 2012. etter en anbudsrunde engasjerte vi firmaet JØSS AS til å lage en ny nettside for NDF. I midten av desember kunne vi endelig foreta åpning av nye deafnet. Mer informasjon på tegnspråk er målet og økt bruk av bilder. Gode tilbakemeldinger tyder på at vi er på rett vei. Tekst-tv Fra 1989 har vi hatt avtale med NRK om at vi disponerer deres tekst-tv sider 771-772-773 til meldinger fra NDF, døveforeningene, enhetene, døvekirken og døveidretten. Det er en forutsetning at meldingene skal være korte, i form av påmin¬nelser om arrangementer. Alle meldingene blir redigert av NDF før de sendes til NRK. I 2012 ble det sendt til sammen 920 ulike meldinger til sidene. Kongelig beskytterskap Prinsesse Märtha Louise er beskytter for Norges Døveforbund, i en ny femårsperiode til 31.12 2015. Tolketeam Etter lange perioder hvor vi har slitt med å få tegnspråktolk til møter, seminarer osv har vi etablert et tolketeam på fire tegnspråktolker i administrasjonen. Disse bytter på å jobbe og tar også oppdrag utenfor NDF. Det siste halvåret har vi hatt tilgang til tegnspråktolk når det har vært nødvendig og det er mer forutsigbart når vi vet at vi har tilgjengelige tegnspråktolker. Fra september er 92 % av våre oppdrag blitt dekket. Strategimøte Forbundsstyret, ansatte, foreldre- og oppvekstutvalget og NDFU gjennomførte strategimøte 3.-4. februar på Gardermoen. Handlingsplanen, budsjett, deafnet og sosiale medier ble diskutert. Stadig mer av informasjonsflyten skjer på sosiale medier, som Facebook og Twitter og alle må vise evne til omstilling. Skolesituasjonen er høyt prioritert og det jobbes med ulike tiltak overfor Utdanningsdirektoratet og andre, om hva forbundet ønsker når de tre statlige døveskoler nedlegges i 2014. Når dette skjer blir det større behov for tegnspråksentre i de store byene og både døveforeningene og Ål folkehøgskole og kurssenter for døve blir enda viktigere arenaer for hørselshemmede barn og deres pårørende. Aina T. Fossum og Hilde Holtsmark i foreldre- og oppvekstutvalget holdt et innlegg, over satsingsområder og mål for at en inkludert oppvekst i barnehage eller skole skal lykkes for hørselshemmede barn. Profilering av NDF ble diskutert og det er viktig å fremheve NDF som også en språkpolitisk organisasjon. Vi vil derfor arbeide for å sikre årlig tilskudd også som språkog kulturorganisasjon. 12 Lån til Ål folkehøgskole og kurssenter for døve Det ble gitt et lån på kr 1mill til Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i 2011. Forbundsstyret har gitt inntil et års utsettelse på tilbakebetaling av restgjelden på kr 550 000. Lån til Døves Media Det ble gitt et lån på kr 1,5 mill til Døves Media i 2011. Forbundsstyret har gitt inntil et års utsettelse på tilbakebetaling av restgjelden på kr 500 000. Frivillighet Norge NDF er medlem av Frivillighet Norge som er en sammenslutning av frivillige virksomheter som drives på ikke-kommersiell basis. Frivillighet Norge arbeider blant annet for å bedre rammevilkårene for frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, viktige frivillige innsatsen i samfunnet. En av kjernesakene er opptrapping av momskompensasjon. Organisasjonene får refundert 49 % i dag – målet er full momskompensasjon noe Regjeringen har lovet fra 2014. Generalsekretær Birgitte Brekke (bildet) deltok på NDFs landsråd og foreleste om rekruttering og opplæring av frivillige og tillitsvalgte. 8. Interessepolitiske saker Tegnspråk I februar arrangerte NDF og FONTS (foreningen for norsk tegnspråk) et tegnspråkseminar hvor vi samlet representanter fra høyskolene, Møller kompetansesenter, Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, Språkrådet, Døvekirken og Universitetet i Oslo. Tema var tolkeutdanningen, tegnspråk som språkfag, tegnordboka, evaluering av foreldreopplæring i tegnspråk, forskning, prosjekter og språkmeldingen. Vi venter fortsatt på den allmenne språkloven og i oktober ba vi stortingsrepresentant Trine Skei Grande be om status, i spørretimen. Det ble sendt skriftlig spørsmål til kulturminister Hadia Tajik som måtte svare innen en uke. I svaret fremgår det at departementet jobber med en utforming av en mest mulig samlet språklovgivning. Her vil formalisering av norsk tegnspråks status etter forutsetningene inngå som et viktig tema. For å styrke norsk tegnspråk som et fullverdig språk er det i seg selv viktig at de overordnede tegnspråkbestemmelser blir utformet som et ledd i en mer helhetlig språklovgivning. Det tas sikte på at et samlet lovutkast sendes på høring våren 2013. Språkrådet Språkrådet har ansatt egen rådgiver i tegnspråk (bildet: Sonja Myhre Holten). Rådgiveren har dette året hatt mange forelesinger både i og utenfor døvesamfunnet. NDF har hatt møter med Språkrådet hvor vi har diskutert hvordan NDF og Språkrådet kan utfylle hverandre i arbeidet for norsk tegnspråk og hvem kan gjøre hva på beste måte. En viktig oppgave for Språkrådet i forhold til tegnspråk er å informere om tegnspråk, gi råd om bruk av tegnspråk til det offentlige og private. Målet er å styrke bruk av tegnspråk i samfunnet. Norges Døveforbund er glad for at også det offentlige nu tar større ansvar for norsk tegnspråk. Kulturdepartementet Det var skuffende at Kulturdepartementet heller ikke i 2012 støttet NDFs arbeid for tegnspråk, med økonomisk tilskudd. Alarmtjenester Fremdeles er det noe utredningsarbeid for å få til det teletekniske når det gjelder nødmeldinger via SMS. NDF er skuffet over at dette har tatt mye lenger tid enn forventet. Vi har jobbet med saken i mange år og håpet på et gjennombrudd i 2012. Vi har tatt saken opp med Justisdepartementet ifm Meld St. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan hvor det fremgår at regjeringen ønsker å sikre befolkningen likeverdig tilgang til nødmeldetjenesten. NDF har vært høringsinstans for NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og understreket nødvendigheten av at Justisdepartementet følger opp; varsling ved katastrofer og nødmeldetjeneste tilgjengelig for alle. Siden høsten 2008 har Mobilarm AS arbeidet med problemstillingen ”Brannvarsling for hørselshemmede i det offentlige rom”. NDF har hatt møter med ansvarlige som utvikler varslingstjeneste for hørselshemmede via mobil. Offentlige bygg med brannsentral kan tegne et abonnement for å kunne varsle om brann via SMS. Døve og hørselshemmede kan registrere mobilnummeret sitt hos 2223. Det er i 2012 satt i gang et større prosjekt sammen med 110 sentralen, Statsbygg, brannvesenet med flere. Dette prosjektet handler hovedsakelig om evakuering / katastrofe og beredskap sett opp mot universell utforming. Mobilarm tjenesten er en del av dette, men vil da rette seg mot publikum generelt. Målsettingen er å gjøre katastrofe og beredskap like tilgjengelig for alle i samfunnet, uansett funksjonsnedsettelse. Det er gitt signaler om å teste ut første versjon i mars 2013. Skole og utdanning Opplæring og oppvekst for hørselshemmede barn har vært sterkt prioritert. Det er spesielt to områder forbundsstyret vil vektlegge: barn og unges rettigheter ifm opplæring/politisk arbeid og foreldrearbeid, både informasjon og rekruttering. Forbundsstyret ser med bekymring på utviklingen i Statped og manglende satsing på tospråklig opplæring. I tillegg til å kommentere høringssaker, har NDF også sørget for å være representert i flere relevante fora (se mer i eget punkt om foreldre og oppvekst). Tolketjenesten Norges Døveforbund har vært pådriver for oppfølging av Tolkeutredningen 2008 men er fortsatt skuffet over manglende tiltak fra NAV og Arbeidsdepartementets (AD) side. Vi har hatt flere samarbeidsmøter med HLF, LSHDB og FNDB og sammen deltatt på møter med NAV sentralt. NAV har satt i gang prosjektet Fornying av 13 8. Interessepolitiske saker (forts.) t olketjenesten og Gjennomgang av rundskriv på tolkeområdet. NDF følger opp dette. Krav om 30 nye stillinger per år er fremsatt for AD og statsbudsjettet samt for Stortingskomiteen. NDF har dette året også satt fokus på rett til tolk på sykehus. Vi har tatt det opp med Helsedepartementet, i samtale med statssekretæren og i Stortingskomiteen. Vi har sendt inn kommentarer til Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet- trygge tjenester og påpekt døves rett til tolk på sykehus og at dette må innlemmes i meldingen. Da først kan man garantere for kvalitet og pasientsikkerhet for døve og hørselshemmede. Tolketjeneste er en individuell rettighet og administreres av NAV – men NDF er også opptatt av at regjeringen tar ansvar for tolketjeneste på offentlige arrangementer og har bedt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet følge opp intensjonen både i FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi har også tatt opp tolking for døve og hørselshemmede i straffesaker. andre forpliktelser som følger av USO-avtalen. PT vil påse at de planlagte omleggingene ivaretar dagens krav til tjenestetilbud for alle brukerne, inkludert døve og hørselshemmede. PT vil videre holde NDF oppdatert om utviklingen ifm teknologiomleggingen til Telenor der dette angår telekommunikasjon for døve og hørselshemmede, og teksttelefon spesielt. Telekommunikasjon for døve og hørselshemmede Telenor skal fase ut det gamle telefonnettet og erstatte dette med fiber og mobilnett noe som vil ramme teksttelefonbrukere. Dette er i dag eneste muligheten døve har til og direkte ta i bruk telefoni. Det er ingen teknologi som gir døve direkte tilgang til telefoni, som kan erstatte teksttelefonen. NDF mener det er et prinsipp at alle døve og hørselshemmede skal ha mulighet til å ringe alle med telefon, uansett hva slags utstyr man har og uansett når på døgnet det er. Vi har tatt saken opp med Post- og Teletilsynet (PT) og Telenor og utfordret de til å si noe om deres rolle og ansvar i forhold til fremtidens telekommunikasjon for døve og hørselshemmede. Post- og teletilsynet svarte like før jul at innspillet fra NDF gir de et godt grunnlag for videre diskusjon med Telenor om hvordan selskapet skal ivareta plikten til å tilby teksttelefontjenester og TV og film Kampen for bedre tilgjengelighet gir, på sikt, resultater. Mens NRK tekster og tolker flere og flere programmer er det ikke samme tilgjengelighet på de andre TV kanalene. Vi har fått signaler om at Morgennytt vil bli tekstet i 2013. Vi har vært høringsinstans for Kulturdepartementets arbeid med AMT-direktivet, et direktiv som vil gi strenge regler for teksting av norskproduserte tvprogrammer. Kanaler med større seeroppslutning enn 5 prosent av befolkningen vil få plikt til å tekste alle ikke-direktesendte programmer mellom kl 18 og kl 23. NRK sin målsetning går lenger enn dette, og de tekster og tegnspråktolker i dag stadig mer. NDF tok initiativ til et samarbeid med HLF og Pensjonistforbundet og arrangerte demonstrasjon mot TV2 20. september i Oslo og Bergen. De tre organisasjonene holdt appeller utenfor TV2 husene og overleverte krav til TV2 ledelsen. I Oslo holdt generalsekretær Bjørn A. Kristiansen appellen fra NDF mens daglig leder i Bergen Døvesenter, Rune Anda holdt appellen i Bergen. Kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy mottok kravene og innrømmet at aksjonene og talene gjorde inntrykk. Han lovet å gå en ny runde og vurdere mulighetene for direkteteksting. På slutten av året svarer TV2 at de vil gjøre en mer utfyllende økonomisk konsekvensanalyse og at hele sakskomplekset skal behandles i ledergruppen 28. januar 2013. Statsbudsjett 2013 I oktober var Bjørn A. Kristiansen, Thomas Blix og Helge Herland i møte med Stortingets kulturkomite og argumenterte for tilskudd til NDFs språkpolitiske arbeid. 14 8. Interessepolitiske saker (forts.) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009 dekker ikke de mest sentrale diskrimineringsområder for døve og hørselshemmede. Tilgang til varer, tjenester og informasjon skulle utredes ytterligere. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har trenert saken og NDF har purret på flere ganger. I høst tok vi saken opp i Stortingets spørretime og representanten Elisabeth Aspaker fra H sendte skriftlig spørsmål til statsråd Inga Marte Thorkildsen og etterlyste status for arbeidet. I svaret sier statsråden at døve og hørselshemmede er omfattet av lovens diskrimineringsvern og at forbudet mot indirekte diskriminering innebærer en viss plikt til å iverksette aktive tiltak og tilrettelegge for å sikre reell likebehandling. Videre er det på høring forslag om forskrift til universell utforming av IKT (§11). NDF vil sende innspill i januar 2013. Partiprogrammer 2013 er valgår og flere partier har derfor fått innspill fra NDF til sine partiprogrammer. Vi har prioritert flere stillinger til tolketjenesten (oppfølging av Tolkeutredning 2008). Flere tegnspråklige programmer på NRK. Oppfølging av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – døves tilgang til varer, tjenester og informasjon. Og eldre døve sin situasjon – med rett til å velge omsorg i tegnspråkmiljø. 15 9. Landsråd og seminar Landsrådet er den viktigste møteplassen mellom tillitsvalgte i døveforeningene og forbundsstyret og ansatte i NDF, i de årene det ikke er landsmøte. 5.-7. oktober var 55 representanter samlet på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, til seminar og landsråd. Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge åpnet seminaret og snakket om rekruttering og opplæring av tillitsvalgte i organisasjonen. Hennes påstand var at Norge er verdens beste land når det gjelder frivillig arbeid. Hun understreket også at det er uheldig at myndighetene først og fremst ser på antall medlemmer et forbund har når de tildeler driftstilskudd. Hun mente videre at NDF må ha en klar strategi for rekruttering i fremtiden og bør særlig være oppmerksom på innvandrergruppen, de kan være vanskelig å få inkludert i begynnelsen, men med riktig informasjon og mottakelse kan de bli verdifulle medspillere i enhver organisasjon. Generalsekretær Bjørn A. Kristiansen reiste i sitt foredrag spørsmål om NDF er en organisasjon for funksjonshemmede eller en språkpolitisk organisasjon eller begge deler. NDF må profilere seg mer som språkpolitisk organisasjon og kreve tilskudd til dette arbeidet. Medlemsservice og kontingentsatser ble også diskutert og ad hoc utvalget ved Vidar R. Sæle la frem sitt forslag til nye retningslinjer for medlemsservice, lokalt og sentralt. Flere temaer etter innspill fra døveforeningene ble også diskutert. 16 Thorbjørn J. Sander holdt et inspirerende foredrag om Johannes M. Berge og stiftelsen av NDF, i 1918. Videre var det informasjon og siste nytt fra NDF – hvor oppvekst og opplæringssituasjonen for døve og hørselshemmede barn sto sentralt. Lørdag ettermiddag var de fleste med på teambygging ute i flott vær og skjønn natur. Her gjaldt å jobbe sammen, tenke felleskap og gode løsninger. Selve landsrådet ble holdt søndagen og da var det gjennomgang av årsmelding og regnskap for 2011. Videre en gjennomgang av handlingsplanen – forbundsstyret legger frem rapport på landsmøte i 2013. Navneendringer på døveforeningene ble tatt opp og det ble en diskusjon hvorvidt vedtak fra landsmøtet ikke er blitt fulgt. Saken blir fulgt opp til neste landsmøte. Lovkomiteen la frem sine forslag til endringer – og representantene kom med innspill. Forslagene vil bli sendt foreningene i god tid før neste landsmøte. Til slutt var det valgkomiteen som orienterte om frister for å sende inn forslag på kandidater til forbundsstyre. Døves Tidsskrift skal presentere kandidatene i aprilutgaven. Rektor på Ål folkehøgskole og kurssenter for døve, Berglind Stefansdottir ble takket for god tilrettelegging for landsrådet. 10. Kulturarbeidet Døves Kulturdager Døves Kulturdager, som startet i 1967, er fortsatt døves kulturelle flaggskip. I 2012 ble arrangementet gjennomført i Kristiansand 14. - 16. september. Det nye kulturhuset Kilden var basen for aktivitetene som samlet ca. 500 døve fra hele landet. Det var mer enn 20 stands under kulturdagene. dyktige forelesere var førsteamanuensis Odd-Inge Schrøder og lektor Tone-Britt Handberg som gav sin vinkling av fordelene som er i flerspråklighet også for hørselshemmede. Egentlig tyvstartet det tre dager før. Da samlet arrangøren Kristiansand Døveforening en gruppe hørselshemmede elever fra ungdomstrinnet til et filmverksted (bildet). Med profesjonelle instruktører lærte ungdommene det grunnleggende i å lage videofilmer og animasjonsfilmer. Elevene kom fra skoler i Hordaland, Akershus, Rogaland og Agder-fylkene. Finansieringen var et spleiselag mellom Den kulturelle skolesekken, Sørnorsk filmsenter og NDF. På den måten slapp deltakerne en kostbar deltakeravgift. Evalueringen av verkstedet gav ensidig ros til instruktører og arrangør. Suksessen med Fagdag (bildet) ble videreført i Kristiansand. Fredagen var derfor ca. 150 deltakere samlet i Kildens amfi, og tospråklighet for hørselshemmede var temaet. Som forelesere deltok det to gjester fra Sverige: Professor Kristina Svartholm som foreleste om «Tospråklighet i et historisk og kulturelt perspektiv» og psykolog Maria Midbøe som snakket varmt om hvordan tegnspråk og talespråk utfyller hverandre. Andre Fredag kveld ble Kulturdagene offisielt åpnet av NDFs forbundsleder og Kristiansands ordfører. For første gang i historien bød åpningen på en filmkonkurranse. Publikum var derfor samlet i Fønix kino og kunne applaudere for en fin vinnerfilm laget av Dag Bøe. Senere på kvelden var det velkomstparty på Christiansholms festning. Programmet lørdag var omfattende og bød på noe for enhver smak, med ulike verksteder, barneprogram, ungdomsdebatter, utstillinger og amatørteatergrupper. Teater Manu viste glimt fra Thorbjørn Egners verden og Anne-Line Kirste og Stina Nedberge fikk vist at døve danser like god ballett som hørende. Både Teater Manu og balletten ble vist for et inkluderende publikum, der det kom overraskende mange barnefamilier fra Sørlandets hovedstad, som på den måten fikk sitt første møte med døves kultur. Om kvelden var det både ungdomsfest og middag for de 400 som fikk plass rundt bordene på Radison Blu Caledonien Hotell. På samme hotell var det nattklubb med diskotek til langt ut i de små timer. De mest morgenfriske var likevel på plass til den historiske byvandringen klokken 9.45 og enda flere tok turen til byens domkirke søndag klokken 11 der døvekirken samarbeidet med domkirkens folk om en inkluderende gudstjeneste. Heldige var de som fikk avslutte dagen og kulturhelgen på Kristiansand Døveforenings praktfulle døvesenter på Dvergnestangen. Takk til Kristiansand Døveforening for det store arbeidet de gjorde med de vellykkede kulturdagene, imponerende av en såpass liten forening! 17 10. Kulturarbeidet (forts.) Amatørteater Det har vært større aktivitet enn på mange år i amatørteatergruppene. Både i Oslo, Bergen og Trondheim har de jobbet fram scenefremførelser. Kanskje er treningskveldene fram til premieren like viktig som selve visningene. Norges Døveforbund har som vanlig gitt økonomisk støtte til instruktørlønn. Det er viktig å være klar over at vi er medlemmer av Norsk amatørteaterlag og at vi der kan få hjelp både med manus, instruktør – og i noen tilfeller også med kostymer og kulisser. Marianne Rasmussen og Bjarte Bø fra NRK1s "Ingen grenser" holdt foredrag i flere døveforeninger. Bildet er fra Bergen 12. april 2012. Kenneth Birkenes (til venstre) var også der. Det var over hundre som møtte fram. Foredrag Tilskudd fra Norges Døveforbund til foredrag i foreningene er en svært populær ordning. I 2012 sprengte vi de økonomiske rammene for ordningen, slik at vi for neste år er nødt for å stramme inn på de sjenerøse tilskuddene. Vi tror ikke det er mange foreninger i Norge som driver den form for folkeopplysning som døveforeningene gjør gjennom sine foredragskvelder. Tema for foredragene spenner vidt, fra temaer som tar opp kunnskap om døves egen historie til temaer som gir kunnskap om den tredje verden. Ekstra populære foredragsholdere var Bjarte Bø og Marianne Rasmussen Kolvik som fortalte om sine erfaringer fra NRK-susessen «Ingen grenser». I det hele tatt er foredrag en svært populær sjanger. 16 av foreningene gjennomførte foredragskvelder og antall foredrag nærmer seg 100. Lokale kulturtiltak Lokale kulturaktiviteter er tiltak som samler mange døve til en kveldsstund med teater, deklamasjon, dans og annet. Eller det er utflukter der døve grupper blir inkludert i større arran¬gementer ved museumsbesøk og omvisninger - eller ved Kinnaspelet, Herøyspelet og Spelet om Heilag Olav for å nevne noe. Nordland fylkeslag samlet ca. 30 døve fra hele det vidstrakte fylket for å se forestillingen ‹‹Jack og Bønnestengelen» og «Tre manns show» av Teater Manu. 18 Kulturuken på Golsfjellet Kulturuken på Golsfjellet samlet i juli 100 døve fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, svært mange av delta¬kerne kommer fra mindre kommuner der de er eneste døve innbygger. Da betyr det enormt å kunne ‹‹bade›› i tegnspråk og egen kultur i en uke. Uken er et samarbeid med Frelses¬armeen. De har drevet arbeid for døve i 100 år og uken på Storefjell har et svært godt rykte i døvemiljøet. I Frelsesar-meen er det høyt under taket og brede porter, alle kan delta på arrangementet og alle utfordres til å bidra i programmet. Dette tiltaket er nå det eneste fellestilbudet om kultur- / leirtiltak for eldre døve om sommeren. Norsk Døvehistorisk Selskap Gjennom Norsk Kulturråd gir vi et driftstilskudd på kr. 35.000 til Norsk Døvehistorisk Selskap. I tillegg gir NDF tilskudd til kurs og i 2012 også et lite ekstra tilskudd til kjøp av bøker som en markering av 300 årsjubileet for Abbè de Lèpees fødsel. I tillegg finansieres en rekke døvehistoriske foredragskvelder med NDF-midler. Selskapets mål er å samle ny kunnskap om døves historie og formidle kunnska¬pen gjennom foredrag, utgivelse av bøker, dvd og medlems¬bladet ‹‹Nye Journal for Døve›› som utkommer fire ganger årlig. Selskapet har eget kontor i Bergen Døvesenter og har over 300 aktive medlemmer. Selskapets hjemmeside er www.ndhs.no Norges Døveforbund og Norsk Døvehistorisk Selskap utfyller hverandre på en utmerket måte, «moderorganisasjonen» bidrar økonomisk slik at selskapet kan arbeide for stadig mer opplysning rundt døves historie. Det er en vinn-vinn situasjon for begge parter. 11. Tolket teater Tegnspråktolkede teaterforestillinger 20. mars 02. mai 17.20.22.24.juli 12. oktober 06.-07. november 06. november 24. nov /6. des 24. november 02. desember 16. desember 19. desember Natta Mamma Anna Karenina Kaptein Sabeltann Balckbird Hakkebakkeskogen Robin Hood Kardemommeby Fruen fra havet Gråtass Putti Plutti Plott Jul i Blåfjell GEVIR 30032 NDF har mottatt over Statstilskuddet 2012 kap 320 post 74 tegnspråktolking av teaterforestillinger kr 385 000. Ål kulturhus Ål kulturhus Kristiansand dyrepark Ål kulturhus Ål kulturhus Oppegård Nationaltheatret Ål kulturhus Nøtterøy kulturhus Oslo Spektrum Folketeatret KAPTEIN SABELTANN OG HAVETS HEMMELIGHET Vi har også et underskudd fra tidligere år på rundt 120 000 kr som vi ikke har fått dekket. Nytt i år er at Kulturrådet har overtatt ansvaret for tildeling av midler – tidligere var det Kulturdepartementet. Samtidig overtok Ål folkehøyskole og kurssenter for døve ansvaret for koordinering av arbeidet for dette året. Fra 2013 overtar NDF igjen. Det har vært totalt 16 forestillinger på 7 forskjellige steder og vi ser en økning i etterspørsel fra år til år. GEVIR 30929 Teaterforestillinger i Ål kulturhus har vært kombinert med uker det har vært mange døve på kurs på skolen. ”Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet” avslutter triologien etter ”Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt” og ”Kaptein Sabeltann og den forheksede øya”. Forestillingen var ny i fjor og Dyreparken fortsetter suksessen i 2012. Selveste Kaptein Sabeltann har aldri glemt skatten ikke fant. Gabriels gjenferd som kom opp fra dypet. Forestillingen spilleshan i Kjuttaviga og Grusomme vil bli tegnspråktolket: Og Pinky, guttungen som takket nei til å bli en av hans menn. Men så avsløres den store hemmeligheten. Tirsdag 17. juli - Fredag 20. juli - Søndag 22. juli - Tirsdag 24. juli Og en trollkvinne vender tilbake for å hjelpe en mystisk skikkelse. Kappløpet er i gang... Forestillingen starter kl. 23.00 og varer en og en halv time. Portene åpner kl. 19.00. Pris: kr. 320,- (inkl. gebyr) samme pris for voksne og barn. *Barn under 3 år går gratis dersom de sitter på fanget til en voksen. Bestill billetter hos Dyreparken booking på tlf: 815 33 900 Oppgi DØVETOLK som referanse ved bestilling. Bestill billetter på dyreparken.no 9. JULI - 2. AUGUST 2012 26 4/2012 19 12. Norges Døveforbund Ungdom (NDFU) Representasjoner: NDFU har hatt 4 styremøter. Styret har frem til 21. oktober bestått av: Leder: Ingvild Larsen Skjong Nestleder: Tor Fiksen Styremedlem: Jannicke Kvitvær (overtok et tidligere styremedlems verv, valgt inn for ett år) Styremedlem: Marcus Lid Styremedlem: Maiken Andrea Sudmann Varamedlem: Julie Ane Holst Varamedlem: Gabrielle Kverneland Tor Fiksen fungerte som leder i tidsperioden 06.02. - 29.04. Ved NDFUs valgmøte i Stavanger den 21.10. ble disse valgt inn i NDFU: Leder: Ingvild Larsen Skjong Nestleder: Maiken Andrea Sudmann Styremedlem: Sondre Uteng Olsen (overtok Tor Fiksens verv, valgt inn for ett år) Styremedlem: Julie Ane Holst Styremedlem: Gabrielle Kverneland Varamedlem: Ingrid Grønning By Varamedlem: Tor Fiksen Fra 1. januar frem til 31. juli var 2012 var Maren Oriola ansatt som ungdomskonsulent i 25 % stilling og hadde det administrative ansvaret for NDFU. Fra 1. august ble Jannicke Kvitvær ansatt som ungdomskonsulent i 50 % stilling. 20 Nasjonalt: - Strategiseminar på Gardermoen ved Norges Døveforbund, 2.-4. februar: Ingvild Larsen Skjong, Jannicke Kvitvær, Tor Fiksen, Maiken Sudmann og Julie Ane Holst. - Utviklingsmøte med Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner, april: Jannicke Kvitvær og Maren Oriola - Barne-, inkludering og likestillingsdepartementet, 24.-25. september: Ingvild Larsen Skjong og Jannicke Kvitvær - Døves Kulturdager, 14.-16. september: Ingvild Larsen Skjong, Tor Fiksen, Julie Holst og Maiken Sudmann - Norges Døveforbunds landsråd 4.-7. oktober: Ingvild Larsen Skjong, Gabrielle Kverneland og Maiken Sudmann - Unge funksjonshemmedes generalforsamling, 2.-4. november: Ingvild Larsen Skjong - Norges Døveforbunds styremøte, en gang vår og en gang høst: Ingvild Larsen Skjong og Tor Fiksen Internasjonalt: - Døves Nordisk Ungdomsrådsmøte, Færøyene, 12.-15. april: Ingvild Larsen Skjong og Jannicke Kvitvær - Sveriges Ungdomsforbunds årsmøte i Karlstad, Sverige, 20.-22. april: Jannicke Kvitvær og Petter Noddeland - IFHOHYP`s (HLFU) verdenskongress, Bergen, 25.-28. juni: Tor Fiksen og Gabrielle Kverneland - EUDY generalforsamling i Sarajevo, Bosnia, 13.-15. juli: Tor Fiksen og Petter Noddeland - Døves Nordisk Ungdomsrådsmøte, Grønland, 29. august-3 september: Ingvild Larsen Skjong og Jannicke Kvitvær * Til EUDYs ungdomsleir i Bosnia 7.-15. juli sendte Norge tre representanter: Petter Noddeland, Katrine Grindheim Søyland og Remi Maresova Roos. * NDFU dekker Jannicke Kvitværs utgifter i forbindelse med hennes verv som styremedlem i WFDYS (Word Federation of the Deaf Youth Section). 12. Norges Døveforbund Ungdom (forts.) Underkomiteer: Vinterkomiteen: Maiken Sudmann, Martin Berhovde og Syver Sanengen Leirkomiteen: Marcus Lid, Håkon Bollestad og Maiken Sudmann Seminarkomiteen: Julie Holst og Gabrielle Kverneland Valgkomiteen: Berit Emilie Nordbø, Petter Noddeland og Martin Berhovde Leirkomite for Nordisk Ungdomsleir 2012: Jannicke Kvitvær, Sigrid Hjørungenes, Ellen Østrem og Ingvild Larsen Skjong Arrangementer i NDFUs regi: - Vinterlekene, 16.-18. mars på Ål, 70 deltakere i alderen 10-19 år deltok, samt 20 ledere og frivillige var tilstede under arrangementet. - Leirlederseminar, 22.-24. juni på Ål, 15 deltakere i alderen 19-30 år deltok - Norsk sommerleir for barn og juniorer, 25.-30. juni, 39 deltakere i alderen 7-17 år deltok - Leirlederseminar for Nordisk Ungdomsleir 13.-15. juli, 12 deltakere i alderen 18-30 år deltok - Nordisk Ungdomsleir 2012, 16.-22. juli 2012, 114 personer tilsammen i alderen 18-30 år deltok - Ungdomsseminar og valgmøte 19.-21. oktober i Stavanger, 30 deltakere fra landets fire ungdomsklubber var representert. Høydepunkter i 2012: - Norges Døveforbunds Ungdom har hatt totalt 41 frivillige i alderen 19-37 år til ulike arrangementer og virksomheter i NDFUs regi. - Rekordmange deltakere deltok på vinterlekene 2012, NDFU fikk flotte tilbakemeldinger fra deltakere i ettertid rundt dette arrangementet. - I 2012 var det Norges tur å arrangere Nordisk Ungdomsleir, leiren ble lagt til på Ål, der hvor deltakerantallet slo den gamle rekorden med totalt 98 deltakere fra hele Norden, 25 norske deltakere, 25 danske deltakere, 23 svenske deltakere, 15 finske deltakere, 9 deltakere fra Island og en deltaker fra Færøyene. Det var til sammen 114 personer under leiroppholdet. To andre rekorder klarte Norge også å ta under dette arrangementet; for første gang i nordisk ungdomsleirhistorie deltok det en deltaker fra Færøyene, den andre rekorden var den lave deltakeravgiften. 21 13. Foreldre- og oppvekstutvalget Utvalget har bestått av: Beata Slowikowska, leder Aina Fossum, nestleder Hilde Holtsmark Brit Sæther Liltved Per Gunnar Nygård Camilla Høiberg Per Gunnar Johnsen Hedvig Sinnes (forbundsstyret) Generalsekretær Bjørn A. Kristiansen har deltatt på møtene. Tegnspråkrådgiver Sonja Myhre Holten fra Språkrådet ble invitert til møtene. Maren Oriola har vært sekretær for utvalget. I løpet av året byttet utvalget navn fra Foreldreutvalget til Foreldre- og oppvekstutvalget. Navneendringen skyldtes at fokus er på barn og opplæring og utvalget besitter kompetanse utover det å være foreldre. Utvalget har hatt 7 møter og behandlet 88 saker, og under arbeidshelgen den 28.-29. september har utvalget behandlet 6 saker, totalt 94 saker. Foreldre- og oppvekstutvalget har sendt inn en høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2012:1 Til barnas beste, og har sendt inn et forslag i forbindelse med nye valgfag fra høsten 2013; Norsk tegnspråk. 22 Utvalgets medlemmer har vært på møte med Utdanningsdirektoratet (28.03.), Kunnskapsdepartementet (10.04.) og Foreldre Utvalget i Grunnskolen (FUG) (29.05.). Ellers har utvalgets medlemmer og oppvekstkonsulenten Maren Oriola representert NDF i følgende fora: • FCEI2012 i Østerrike (Tidlig intervensjon med fokus på familie) • IFHOH i Bergen (Verdenskongress for tunghørte) • Referansegruppe for brukere, Prosjekt Statped 2013 • Fagdag om tospråklighet i Kristiansand, i forbindelse med Døves Kulturdagene • Brukerforum 29.05. • CI-Konferanse i Finland (Tospråklighet hos barn med CI) • Kontaktkonferanse 2012 • Lansering av forskning om funksjonshemmede barn Foreldre- og oppvekstutvalget har jobbet aktivt med følgende saker: • Mot oppsplitting av hørselsmiljøet ved Trara skole • Mot at Sarpsborg kommune har tatt sine elever fra Trara skole • Mot nedleggelse av Aulerød barnehage • Hatt god dialog med Trine Skei Grande • Grenseløs Fritid ved Møller • Omorganisering av Statped • Deltidsopplæringstilbud for hørselshemmede barn • Sosiale medier; både Facebook-side og Twitter-profil er blitt opprettet. 14. Seniorutvalget I utvalget sitter Toralf Ringsø, (leder), Ingrid Bodin, Unni Gran, Jon Pettersen, Bjørn Stensvoll (forbundsstyrets representant) og Sissel Gjøen fra NDFs administrasjon. Det ble gjennomført likemannsseminar i Stavanger med 11 lokallag og 34 deltakere. (se eget punkt om seminaret) Utvalget deltok på seminar i København (finansiert med midler fra legater og øremerkede midler) ifm 2012 - Europeisk år for en aktiv alderdom. Tema var «Eldre døve borgere – en ressurs – ikke en byrde». Mange spennende temaer om rettigheter, fremtidens unge eldre, aktive eldre døve og aktiv aldring og Europas 2020 strategi. Det er laget rapport fra seminaret. 6.-8. september var vi vertskap for nordisk seniormøte, i Bergen. Vi besøkte døvesenteret og Konows senter og spiste middag på Fløyen. Viktige diskusjoner om fremtidig samarbeid og oppfølging av møter og sommerleirer. Solgården 2012 ble en suksess og utvalget vil gjerne følge opp med ny tur i 2014. Det er reservert 200 plasser og vi utvider deltakelsen til hele Norden. Tilbudet ble lansert på nordisk seniormøte og informasjon vil bringes videre til døve seniorer i Norden. Utvalget har startet planlegging av Nordisk seniorkonferanse 2013. Det er nedsatt en komite og Unni Gran er leder av komiteen. Det er, på slutten av året, litt usik- kert om vi har ressurser til å stå som arrangør og det jobbes med andre løsninger. Konferansen skal være i Oslo 19.-20. september. Videre har utvalget diskutert prosjektarbeid – hvor vi i første omgang vil kartlegge eldre døves situasjon. Det planlegges en søknad til ExtraStiftelsen i juni. Utvalget har jobbet med rett til tolk på sykehus. Vi ser at rettighetene ikke følges opp, spesielt ved innleggelser på sykehus. Saken er tatt opp med Helsedepartementet og Stortingets Helse- og omsorgskomite. Vi tok også saken opp direkte med statssekretær Kjell Erik Øye og han lovet å gå videre med det. Vi er ikke fornøyd med svarene vi har fått og følger opp videre. Toralf, Unni, Jon og Sissel deltok på RI konferansen (Rehabilitering International) – med tema; «Kan rehabilitering bidra til aktive eldre?» I tillegg til tolk på sykehus tok vi opp spørsmålet om hvordan kommunene kan ivareta eldre døves rettigheter og sørge for at de skaffer tilveie omsorg i tegnspråkmiljø. Toralf representerte seniorutvalget på NDFs landsråd og på seniorsamling i Trondheim. Utvalget har egen gruppe på Facebook – tilgjengelighet og åpenhet er viktig. 6.-8. september var vi vertskap for nordisk seniormøte, i Bergen. 23 15. Arbeidslivsutvalget Utvalget har bestått av: Thomas Blix (leder/sekretær fra 1. august)) Britta Barman Wold Knut Dønnesen Bjørn A. Kristiansen (sekretær til 1. august) Hilde Gjermundrød Utvalgets sammensetning omfatter representanter fra NAV v/arbeidsrådgivning hørsel, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse og NDF. Utvalgets møter Utvalget disponerer likemannsmidler i forbindelse med attføring og arbeid fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Utvalget har hatt 7 møter og behandlet 43 saker. De viktigste sakene Forberedelse og gjennomføring av det årlige arbeidslivsseminaret og miniarbeidslivsseminaret i Vestfold. Utvalget jobbet videre med å opprette en arbeidslivskontaktordning. Arbeidet forsetter i 2013. Arbeidslivsundersøkelse i regionene. Det har blitt gjennomført undersøkelser i Vestfold og Bergen. NDF sendte ut spørreskjema til respondentene og brukte svarene i forbindelse med seminarene i Vestfold og Bergen. På sikt håper NDF å gjennomføre samme undersøkelse i hele landet. Arbeidslivsseminar Hvert år den siste helgen i november arrangerer Norges Døveforbund et arbeidslivsseminar. Formålet med seminarene er å tilby døve muligheter til å få økt kunnskap og bevissthet rundt arbeidslivsseminar og utdanning knyttet til yrke. Seminarene er også en viktig møteplass for utveksling av erfaringer fra arbeidslivet. I 2012 ble det arrangert seminar i Bergen. Tema var Arbeidsliv og sosiale medier – kompetanseheving gjennom sosiale medier. I dagens samfunn er det nyttig å kjenne til nye kanaler for å finne seg en jobb. En stor del av ansettelser skjer gjennom kontakter, og i gamle dager hadde man kontakt på møteplassene ute. I dag skjer mye av kommunikasjonen på internett via sosiale medier. Dag Bøe fra Møller-Trøndelag Kompetansesenter og Stian Giltvedt fra Renomme Communication kom og foreleste om erfaringene deres og hva de har gjort for å øke muligheter via sosiale medier. Avslutning Utvalget har fått inn nye medlemmer på slutten av året, som vil bidra til økt kompetanse og engasjement i utvalget. NDFs Arbeidslivsseminar i Bergen 23.-25. november 2012. 24 16. Likemannsarbeid Likemannsarbeidet finansieres av tilskuddsmidler fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) Seniorer Stavanger seniorforening var vertskap for årets likemannsseminar, som ble holdt på Quality Airport hotel i Stanger 7.-9. juni. NDFs seniorutvalg ledet seminaret og det var flere spennende forelesere med. Først ut var Erik Lundqvist, fagkonsulent psykiatri ved Signo CSS om «den gode samtalen». Han har lang erfaring fra samtaler med personer i sorg, krise og vanskelige livssituasjoner. Det er et faktum at mange eldre døve sitter alene uten å få kontakt med andre døve. Depresjon og sorg henger ofte sammen derfor er det viktig å opprette kontakt. Mange av seniorgruppene ville invitere Lundqvist til forelesning lokalt. Torsdag kveld fikk vi omvisning i Stavanger døvesenter – det som tidligere var Kongstein yrkesskole og mange minner ble vekket for de som tidligere var elever ved skolen. Fredag morgen foreleste Ingrid Dirdal, Stavanger kommune, om Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtaler er på mange måter brubygging mellom sykehusene og kommunene og krever gode samarbeidsrutiner. Gode resultater forutsetter likeverdige tjenester, brukermedvirkning og frivillighet. Dirdal mente Stavanger døvesenter må ta kontakt med kommunen – å tydeliggjøre behovene – spesielt fot tolketjeneste. Seniorutvalget orienterte fra “Europeisk seminar om aktiv aldring 2012” i København 18. mai, Solgården i Spania 2014, og utvalgets planer om et prosjekt. Vi ønsker en kartlegging av døve seniorers situasjon og ønsker for alderdommen. Avslutningsvis var det rapporter fra hvert lokallag og diskusjoner om arbeidet fremover samt åpen time. Besøkstjenesten Besøkstjenesten er et tilbud lokallagene gir til døve som ikke har mulighet til å komme til foreningen, eller som trenger hjelp og informasjon. Nord-Trøndelag Døveforening, Møre og Romsdal Døveforening, Telemark Døveforening og Oslo Døveforening har besøksvirksomhet som en av sine aktiviteter. De har frivillige som besøker døve som er syke og/eller eldre. Noen lokallag tilrettelegger slik at døve også kan komme til lokallaget og få nødvendig informasjon og kontakt i døvemiljøet. Norges Døveforbund mener at besøkstjenesten er et viktig tilbud og håper flere lokallag kan begynne med besøkstjeneste. Aktivitetene er basert på frivillig innsats og likemenn får dekket utgifter som for eksempel reiseutgifter. Foreldre til døve og hørselshemmede barn er en viktig målgruppe i NDF. De er også en del av likemannsarbeidet. Foreldre som får døve og hørselshemmede barn får etter hvert verdifull erfaring som de kan overføre til nye foreldre. I år har foreldre- og oppvekstutvalget jobbet med informasjon til nye foreldre – blant annet utarbeidet en informasjonsbrosjyre. Oslo kommune ved Rådgivningskontoret for hørselshemmede var representert ved Kari-Anne Solheim og Mari Eggen. De var opptatt av velferd og omsorgstrappen og ville ha deltakerne til å definere begrepet velferd. Det manglet ikke på gode innspill. Det ble stilt spørsmål ved kommunens ansvar for oppsøkende virksomhet og om de fanger opp eldre døve som ikke benytter seg av tilgjengelige velferdstilbud. 25 17. Kursvirksomhet Lokallagene NDF sentralt NDFU Ål Folkehøyskole Antall kurs 56 kurs 7 kurs 2 kurs 2 kurs Tilskudd 572.559 kr 475.999 kr 67.383 kr 15.700 kr Totalt 1475 timer fordelt på 67 kurs (1624 timer / 51 kurs i 2011) Norges Døveforbund mottar to typer tilskudd innen voksenopplæring fra Funkis (tidligere Funksjonshemmedes Studieforbund). Dette er grunntilskudd, opplæringstilskudd (tidligere § 19) og tilretteleggingstilskudd (tidligere § 24) i Lov om voksenopplæring: Opplæringstilskudd (OT) Alle kurs som godkjennes etter Lov om voksenopplæring, kan få ordinært tilskudd. Dette tilskuddet utbetales etter årets gjeldende vo-satser. Tilretteleggingstilskudd (TRT) Noen særskilte målgrupper vil ofte ha ekstra kostnader ved deltakelse og gjennomføring av kurs. Særskilte målgrupper er blant andre: Funksjonshemmede og personer med særlige omsorgsoppgaver. Enkelte kurs kan derfor få tildelt et enkeltbeløp som en toppfinansiering av disse ekstra kostnadene. Kursoversikt: Oslo Døveforening CODA - Norge Kristiansand Døveforening Oslo Døveforening Oslo Døveforening Tromsø døveforening Stavanger Døvesenter Norges Døveforbund Bergen Døvesenter Døvehistorisk kurs Coda samling Filmkurs Slektsgransking kurs 3 Fotokurs Tegnspråkpoesi Organisasjonskurs Kultur, -studielederseminar Tegnspråk kurs for nybegynnere Bergen Døvesenter Tegnspråk kurs for viderekommende Kristiansand Døveforening Slektsgranskingskurs Trondheim Døveforening Slektsgranskingskurs nr 2 Døves Fylkeslag Nordland IT kurs Tromsø døveforening Tegnspråkkurs, trinn 1 Drammen Døveforening Slektsgranskingskurs Trondheim Døveforening Tegnspråkkurs Grunnkurs Norges Døveforbund Nordisk seniormøte/seminar Norges Døveforbund Ungdom Leir-leder kurs Oslo Døveforening Seilskole 3 Norges Døveforbund Arbeidslivsseminar 26 Norges Døveforbund Miniarbeidslivsseminar - Vestfold Bergen Døvesenter Fotokurs Bergen Døvesenter Tegnspråkkurs for nybegynnere Bergen Døvesenter Tegnspråkkurs for viderekomne Bergen Døvesenter Skuespill: Et celebert besøk Bergen Døvesenter Skuespill: Tolkeparodier Bergen Døvesenter Organisasjonsseminar Døves Fylkeslag Nordland Hørsel og psykisk helse Vestfold Døveforening Slektsgranskingskurs Trondheim Døveforening Tegnspråk GK 1 Norges Døveforbund Ungdom Hvordan bli Norges beste ungdomsklubb Norges Døveforbund Strategi for Foreldre - og oppvekstutvalg Norges Døveforbund - Stavanger Tegnspråk kurs for viderekomne Norges Døveforbund - Stavanger Tegnspråk GK 1 Ål Folkehøyskole KS Norsk Grunnkurs Ål Folkehøyskole KS Tegnspråkkurs Oslo Døveforening Fotokurs Oslo Døveforening Datakurs Oslo Døveforening Foto og bildebehandling Oslo Døveforening Seminar for døve slektsgranskere Oslo Døveforening Organisasjonskurs for ungdom Oslo Døveforening Seilkurs Begynnerkurs trinn 1-2 Døves Fylkeslag Nordland Førstehjelpskurs Oslo Døveforening Akryl kurs Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 0 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 1 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 3 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 4 Oslo Døveforening Seilskole trinn 1-2 Oslo Døveforening Styreseminar Oslo Døveforening Slektsgranskingskurs Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 0 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 1 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 2 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 4 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 0 -arb.plass Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 1. arbplass Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 0 Oslo Døveforening Tegnspråkkurs nivå 1 Norges Døveforbund Data kompetanseheving Norges Døveforbund Strategikurs Gardermoen Norges Døveforbund Strategikurs Holmsbru NDF - Stavanger Tegnspråkkurs Nybegynner. NDF - Stavanger Fotobook Oslo Døveforening Stoffskifte Norges Døveforbund Senior kurs Stavanger Oslo Døveforening Amatørteater Møre og Romsdal Døveforening Organisasjonskurs 18. ExtraStiftelsen og prosjekter Norges Døveforbund er medlem i ExtraStiftelsen. Siden starten i 1997 og frem til 2012 har forbundet mottatt prosjektmidler fra ExtraStiftelsen til gjennomføring av 75 prosjekter, hvorav 14 har gått til døveforeningene/fylkeslagene. Andre instanser som har fått prosjektmidler via Norges Døveforbund er bl.a Møller-Trøndelag kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter, Rikshospitalet, Signo, Døves Media, Teater Manu, Rådgivningskontoret for hørselshemmede, Universitet i Oslo, Hapti-Co, Nedre Gausen kompetansesenter og Finn Thordarson as, samt til NDFs egne prosjekter. Norges Døveforbund fikk 3 930 300 kr inkl 10 % administrasjonstilskudd til å gjennomføre 9 prosjekter i 2012 hvorav 7 er nye og 2 er flerårige prosjekter. Åtte prosjekter ble avsluttet i 2012: Døves erfaring som foreldre (Ål Folkehøyskole og kurssenter) Prosjektets mål var å samle inn innsikt og erfaringer fra tidligere generasjoner av døve foreldre om å oppdra sin hørende barn i en tospråklig og flerkulturell familie. Prosjekt er et pilotprosjekt med formål å prøve ut etnografisk intervjumetode og emner som er relevant for nåværende døve foreldre. Prosjektet tok opp emner om språkbruk i tospråklige familier, hvordan det er å være døve foreldre i storsamfunnet der få kan tegnspråk, og hvordan familiene kan være aktive deltakere i både døvesamfunnet og lokalsamfunnet. Intervjuene fremhevet erfaringer som kan være nyttige for nye døve foreldre. Det ble bekreftet ved at data ble presentert til en gruppe nybakte døve foreldre, og resulterte i god diskusjon og refleksjon fra gruppen om deres tanker og ønsker omkring foreldrerollen og det å være døve foreldre. Pilotprosjektet har en bekreftet metode og emner som kan tas opp i et nytt prosjekt. Det anbefales at prosjektet fortsetter som et fullstendig prosjekt, med datainnsamling fra en bredere gruppe informanter. Et nytt prosjekt skal få en bredere oversikt over døve foreldres erfaringer i forskjellige bomiljø, regioner i Norge, familietyper (tradisjonelle kjernefamilier, eneforsørgere, osv.) og bedre oversikt fra en gruppe som bedre gjenspeiler det sosioøkonomiske mangfoldet i døvesamfunnet. I tillegg, erfaring fra prosjektet viser livssyklus perspektiv bor integreres i et slikt prosjekt, og intervjuene skal tas med familier med barn i forskjellige alder. Oversettelse av test til tegnspråk (Oslo universitets sykehus, Conrad Svendsens sent, NAV SYA) Nevropsykologiske undersøkelser er måling av kognitive funksjoner og sannsynliggjøring av hvorvidt kognitive funksjoner er endret som følge av skade eller sykdom som påvirker hjernefunksjon, samt vurdering av omfang og type kognitiv reduksjon (eksempelvis hukommelsesvansker, oppmerksomhetsvansker og perseptuelle vansker). En velkjent verbal hukommelsestest, California Verbal Learning Test, versjon II (CVLT-II), er blitt oversatt til norsk tegnspråk. Kategoriene i den originale testen har blitt modifisert. Oversettelsen ble gjennomført med hjelp av døve ansatte på NSHP og Conrad Svendsens senter. Denne versjonen av CVLT-II ble administrert til 74 døve individer sammen med en test for visuell hukommelse (BVMT-R), en IQ-screening (Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI) – utføringsdelen) og en screening for psykiatriske vansker (SCL-25). Testen hadde en faktorstruktur som var lik den originale testen. Normene fra den opprinnelige testen var anvendelige også for denne oversatte versjonen, men de var noe liberale og må således brukes med forsiktighet. Prestasjonene på CVLT-II korrelerte med prestasjonene på WASI utførings-IQ og med alder. Tegnspråklig ressurs for nye innbyggere (Møller-Trøndelag kompetansesenter) «I Norge» er en nettbasert undervisningsressurs som er åpent tilgjengelig via www.erher.no. Ressursen baserer seg på Læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Informasjon om det norske samfunnet er avgjørende for en god integrering og et godt sosialt liv i Norge. Målgruppen for læringsressursen ”I Norge” er voksne døve innvandrere som har liten eller ingen skolegang. I følge Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox, 2012) skal opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet på et språk deltakeren forstår. Hørende innvandrere får opplæringen på sitt eget språk, både i form av undervisning og læremidler. Dette er vanskelig å innfri for voksne døve innvandrere. En kan hos denne gruppen forvente lave eller ingen lese- og skriveferdigheter, og med det liten eller ingen erfaring i å bruke skriftspråket som redskap for læring. Døve innvandrere får opplæringen på norsk tegnspråk, et språk de er i ferd med å lære seg. Muntlig kommunikasjon der deltakerne tilegner seg kunnskap om det norske samfunnet gjennom dialog og praktiske erfaringer blir viktig i opplæringen. De 7 emnene fra læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap finnes igjen i vårt materiell med unntak av emnet «1. Ny innvandrer i Norge». Dette emnet har vi byttet ut med emnet «1. Døv i Norge». Det er gjort for å gi informasjon om rettigheter og plikter man har som døv i Norge og hvilke sosiale arena man har for å komme 27 18. ExtraStiftelsen og prosjekter (forts.) inn i det norske døvemiljøet, noe som er avgjørende for å lære norsk tegnspråk. Ressursen dekker ikke hele læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap. På grunn av målgruppens spesielle språksituasjon har vi valgt å ta for oss det nære og konkrete fra emnene i læreplanen og legge vekt på den tegnspråklige formidlingen kombinert med visualisering i form av video og bilder av autentiske situasjoner. Stopp volden – DVD på tegnspråk (Døves Media) Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, og har vært et politisk satsingsområde de siste årene. Dette kommer til uttrykk blant annet i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner 2012, http://www.regjeringen.no/pages/36717130/HandlingsplanJDweb.pdf, som er et samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Helse- og omsorgs- departementet (HOD), og Kunnskapsdepartementet (KD). For døve som kommuniserer på tegnspråk, er det vanskeligere å tilegne seg informasjon om dette. Døve som grupper faller oftere utenfor målgruppen for tiltakene som det offentlige gjennomfører tilknyttet vold i nære relasjoner. Døve er også i gjennomsnitt mindre kjent med de offentlige tilbudene som er tilgjengelig for alle, som familievernkontorer. For å kompensere for dette lager vi en informasjonsfilm om vold i nære relasjoner på norsk tegnspråk, slik at døve får informasjon om dette på eget språk. Vi gir også informasjon om egne tilbud som er tilrettelagt døve, men som er lite kjent i det offentlige. Innholdet i DVDen er utarbeidet i samarbeid med fagfolk med erfaring med vold i nære relasjoner og be- slektede emner. DVDen består av en faktadel, der man får informasjon om vold i nære relasjoner og hvordan man kan få hjelp, og en fiksjonsdel med to kortfilmer som viser eksempler på vold i nære relasjoner. DVDen er også tekstet på norsk for tunghørte og hørende. 28 DVDen distribuert gratis til alle som mottar Døves Tidsskrift og blir gitt bort til institusjoner, skoler, kurssentre, døveforeninger og andre interesserte. Bare distribusjon med Døves Tidsskrift alene vil nå over 50 % av landets ca. 5000 døve. Vi regner med at «alle» i døvemiljøet på denne måten får kjennskap til DVDen, og dette er den mest effektive måten å få ut informasjonen på. Animasjons på tegnspråk (Teater Manu) Teater Manu utforsker scenerommets muligheter. I prosjektet «Animasjon på tegnspråk», har vi utviklet en ny bruk av teknologi for iscenesettelse av tegnspråk og visuell lyd, som i møte med publikum kan betraktes – uavhengig av hørsel. Ved å bruke inspirasjon fra TV-mediet, implementere dette på scenen og ved bruk av animasjon i en teknikk som kalles motion capture, har gåsa som legger gullegg, mus og en kaktus m.fl fått hender og mimikk til visuelt å uttrykke seg og prate 18. ExtraStiftelsen og prosjekter (forts.) tegnspråk. Den visuelle og tegnspråklige kaktusen smelter sammen med den hørbare/pratende kaktusen. Publikum får mulighet, for første gang i verdenshistorien, til å se hvordan dyr og planter uttrykket seg på tegnspråk. At det er nyskapende og spennende har gitt utslag på publikumstallene og publikumsrespons samt at vi har fått flere henvendelser fra utlandet. Jack og bønnestenglene har fått et utvidet publikumspotensiale i utlandet. Nylig er vi blitt kontaktet av Disneyland, Los Angeles som vi er i løpende kontakt med for å se på mulighet for å ta produksjonen til USA og til et langt større publikum enn vi kan drømme om i Norge. Det hjelper å snakke om det (Møller-Trøndelag kompetansesenter) Målet med prosjektet «Det hjelper å snakke om det» har vært å lage en DVD om sorg på tegnspråk til døve barn fra ca ti år og oppover, og en nettside for voksne som handler om kommunikasjon med døve barn som er i sorg. Bakgrunnen for dette prosjektet er at når vi opplever noe som er vanskelig, sier vi ofte at «det hjelper å snakke om det». Sorg kan bearbeides på ulike måter, og ofte skjer det gjennom samtaler med andre. Å samtale om ting som er følelsesmessig vanskelige gjør vi naturligvis best på vårt primærspråk. For barn som har tegnspråk som primærspråk betyr dette at de skal ha mulighet til å bearbeide sine tanker og følelser på tegnspråk. Det er flere årsaker til at vi har gjennomført dette prosjektet. En sentral årsak er at det per i dag ikke finnes noe materiell om sorg og sorgbearbeiding på norsk tegnspråk. En annen årsak kan være utfordringer i kommunikasjon med voksne og barn i nærmiljøet, som ofte skyldes manglende tegnspråkkompetanse i nettverket. Det vil ofte være vanskelig å lære tegnspråk på et så høyt nivå at man mestrer de språklige utfordringene man møter på, når man skal diskutere og reflektere rundt sorg på tegnspråk. Derfor vil foreldre, lærere og andre rundt barnet ha stor nytte av materiell de kan bruke som støtte i forhold til sin egen kommunikasjon med barnet. Dette prosjektet har resultert i to produkter, en DVD for barn som handler om sorg knyttet til dødsfall, endringer i livet (skilsmisser og venner som flytter) og det å være annerledes/utenfor (funksjonshemmet), og en nettside for voksne som inneholder kommunikasjonsveiledning med døve barn i sorg. Vi ønsket å nå en større målgruppe med disse to produktene som skal brukes i sammenheng med hverandre. Det viktigste i dette prosjektet var å lage en DVD til døve barn om sorg på tegnspråk. Prosjektet resultater har blitt til gjennom et godt samarbeid med noen døve som selv har erfart sorg, og fagpersoner som har betydelig erfaring med arbeid med barn og deres familier i sorg. Vi ønsker også å informere om dette materiellet på tegnspråkkurs til foreldre og til ansatte i barnehager, skole, helsevesen og rådgivningskontorer for hørselshemmede slik at døve barn forhåpentligvis kan oppleve at de blir sett og møtt i sin sorg. Hviskeleken på ordentlig (Signo Rycon) Vi kjenner "hviskeleken" som en selskapslek hvor en gruppe mennesker sitter rundt et bord. En i gruppen hvisker en setning i øret på sidemannen som hvisker samme setning videre. Etter at den har gått rundt bordet kommer setningen tilbake til den som hvisket setningen første gangen. Hvordan ble setningen etter en runde rundt bordet? Ble innholdet endret, hva ble borte på veien. Dette er hverdagen for døve som tilegner seg ny kunnskap via tolk. Døve må forholde seg til tolk i mange situasjoner, samtaler med hørende personer, offentlige kontorer og lignende. Hvordan er meningen forstått når den formidles via tolk. Hvordan blir meningen, innholdet i et tolket foredrag oppfattet. Har en døv person (tolkebruker) samme utbytte og forståelse av en forelesning som en som ikke bruker tolk. Til nå har det kun vært fokus på tolkenes rolle, tolkenes arbeidsforhold, krav til forberedelser og lignende. Det har vært lite fokus på hva tolkebrukeren får igjen. Hvilket utbytte har tolkebrukeren kontra en som ikke 29 18. ExtraStiftelsen og prosjekter (forts.) bruker tolk, etter en forelesning. Tolkebrukeren bruker mer energi for å oppfatte innholdet via tolk enn andre. Hvordan oppleves det når man må venne seg til tre forskjellige tolker som alle har forskjellige måter å tolke på. Tolkene kan også benytte forskjellige dialektiske uttrykk, forskjellige former for tegnspråk. Noen tolker legger seg tett opptil det norske språket, andre legger seg på rent tegnspråk. Det tolkes på ulik måte til en person som er født døv og til en som mister hørselen senere i livet (døvblitt). Er utbytte det samme? Etter gjennomføringen sitter vi igjen med noen resultater basert på den gruppen som for tiden er ansatt i disse tre virksomhetene. Etter tre forelesninger i opplegg 1 som er basert på et snitt på 3,8 personer per gruppe, døve og hørende, sitter vi igjen med en gjennomsnittsbesvarelse på 62,87 % riktig besvarelse i døvegruppen mot 79,23 % riktig besvarelse i hørendegruppen. Etter fire møter i opplegg 2 som er basert på et snitt på 3,5 personer pr gruppe i besvarelse, døve og hørende, sitter vi igjen med et gjennomsnitt på 58,99 % riktig besvarelse i døvegruppen, mot 80,88 % riktig besvarelse i hørendegruppen. Totalsnittet gir oss da: Opplegg 1 og 2 basert på tre forelesninger og fire møter med en snittdeltagelse på 3,65 personer per gruppe, døve og hørende, sitter vi igjen med følgende tall: Riktig besvarelse i prosent pr gruppe: Døvegruppen: 60,93 % Hørendegruppen: 80,05 % Extrafilm på tegnspråk (Møller-Trøndelag kompetansesenter) ExtraStiftelsen har opp gjennom årene gitt støtte til produksjon av en del filmer gjennom de ulike organisasjonene. Dette er ofte svært nyttige filmer - til opplysning og informasjon for brukere, nettverk, lærere og allmennheten. En del av filmene ligger på nettet, og en del er utgitt på DVD. Noen få av disse filmene er tekstet, og nesten ingen er tilpasset tegnspråklige. Det betyr at det er en god del av disse filmene som ikke er tilgjengelige for døve og hørselshemmede. Dette er ikke helt i tråd med prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet for alle. For fremtidige prosjekter burde i det minste teksting være et krav, men døve vil nok i mange tilfeller foretrekke tegnspråktolking av filmene. Spesielt vil dette gjelde barn i og med at leseferdighetene kan variere mye for denne gruppen. Møller-Trøndelag kompetansesenter har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet landsdekkende ansvar for utvikling av undervisningsmateriell til hørselshem30 mede elever i førskole, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning. Mye av dette materiellet er på tegnspråk, og det finnes på nettstedet www.erher.no. Blant annet blir de ukentlige sendingene til TV2-Skole tegnspråktolket av Møller-Trøndelag kompetansesenter og lagt ut på dette nettstedet. Vi har også tilpasset en del annet undervisningsmateriell med tegnspråktolking, men den typen filmer som er nevnt ovenfor er ikke direkte undervisningsmateriell og faller derfor utenfor oppdraget for Utdanningsdirektoratet. Vi ønsker derfor å starte et forprosjekt for ExtraStiftelsen hvor vi kan tilpasse en eksisterende film, men også kobles på et nytt prosjekt som får bevilgning fra ExtraStiftelsen for å lage film til neste år. Dermed kan vi gå inn i samarbeid med produsenten på et tidlig tidspunkt og sørge for at det lages en versjon av filmen som er tilpasset døve og hørselshemmede og som får samme distribusjon som originalfilmen. Hvis en film distribueres på DVD vil det være fint om det på samme DVD finnes en versjon med tekst og tegnspråk, eller hvis filmen ligger på nett vil det være fint om det var et valg for å se filmen med tekst eller tegnspråk. Dette i motsetning til i ettertid å lage en egen versjon med tekst og tegnspråk som må ha en egen distribusjon. Det skal lages en tegnspråktolket og tekstet versjon av animasjonsfilmen "Trikset", animasjonsfilm for barn produsert for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) av Storm AS. Møller-Trøndelag kompetansesenter skal kobles på et nytt filmprosjekt. Vi antar da at Extrastiftelsen kommer til å bevilge penger til produksjon av en informasjonsfilm i 2012. Vi skal da kobles til produsenten og gå inn i et samarbeid med dem slik at det blir laget en tegnspråktolket og tekstet versjon av filmen som får samme distribusjon som originalversjonen. Disse to eksemplene skal vurderes og evalueres og gi grunnlag for en ny strategi for en bedre universell utforming av film finansiert av Extrastiftelsen. 19. Internasjonalt arbeid DNR - Døves nordiske råd DNR hadde to møter og et seminar med Nordisk Råd. 13.-15. april var det møte på Færøyene og 29. august2. september på Grønland, hvor Hanne B. Kvitvær og Bjørn A. Kristiansen deltok Nordisk Ministerråd jobber fortsatt med den nordiske språkkonvensjonen og DNR har tett kontakt og følger opp anerkjennelse av de nordiske tegnspråkene. DNR har også forberedt deltakelse på Nordisk Råds 50 årsjubileum i Helsingfors 30. oktober – 1. november. DNR fikk to timer til å presentere sin virksomhet samt en paneldiskusjon. Bjørn A. Kristiansen var til stede fra NDF. Arrangementet ble overført via videokonferanse slik at vi som ikke deltok kunne følge med og stille spørsmål via videokonferansen. DNRs historie skulle vært klar for flere år siden – men har blitt liggende pga mangel på finansiering. Nå vil DNR søke Foreningen Norden om støtte samt skaffe en skribent som kan avslutte historieprosjektet. Møtet på Grønland var først og fremst for å støtte det nyopprettede døveforbundet og arrangere et seminar for døve på Grønland, politikere og myndigheter. Workshop og undervisning i organisasjonsarbeid samt nettverksbygging ble gjennomført til stor glede for døve grønlendere. EUD – Europeisk Union for Døve EUD og det danske døveforbundet, DDL, gjennomførte workshop og generalforsamling i København 19.-20. mai og Bjørn Stensvoll representerte NDF. 18. mai var det seminar ifm 2012 - Europeisk år for en aktiv alderdom. Tema var «Eldre døve borgere – en ressurs – ikke en byrde». Her var også seniorutvalget representert. WFD Verdensforbundet for døve har 132 medlemsland. Hanne B. Kvitvær sitter i styret, i sin tredje periode. Styret har hatt to møter dette året, USA i juni og Sveits i november. Styret har i samarbeid med det tyrkiske døveforbundet bestemt dato for neste verdenskongress; 26. juli til 2. august 2015 i Istanbul. Jannicke Kvitvær, NDFU og WFColin Allen, WFDs president. DYS deltar i arbeidsgruppen som skal forberede kongressen. WFD har jobbet for å få Làzlò Lovàszy fra Ungarn inn i FNs komite som skal følge opp konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. For første gang er en hørselshemmet utnevnt til en slik komite. Nyheten om innvielsen av Døves Hus på Madagaskar ble kunngjort på NRK Tegnspråknytt. Madagaskar NDFs bistandsarbeid på Madagaskar er faset ut og ble formeldt avsluttet 31.12.2011. I sommer ble Døves Hus innviet og Rune Anda, som har stått for pengeinnsamling til Døves Hus, representerte NDF ved innvielsen. Døves Hus vil få stor betydning for døvearbeidet i landet. De har fått sitt kulturhus, et hus som blir senter for informasjon, kursvirksomhet, møter for ulike grupper – for eksempel kvinneforeningen. Det gassiske døveforbundet har to ansatte. Anda sørget også for en lynaksjon på nettet, for å samle inn penger til inventar i huset. 66 000 kr kom inn like før avreise til Madagaskar. 220 000 kr ble samlet inn til Døves Hus. NDF har ettergitt det gassiske døveforbundet en gjeld på kr 62 000. 31 20. Representasjoner Døves Nordiske Råd Hanne B. Kvitvær og Bjørn A. Kristiansen EUD Bjørn Stensvoll WFD (styremøter) Hanne B. Kvitvær Referansegruppe, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse Signe S. Bekkvik FFO Arne Lundqvist og Bjørn Stensvoll (vara) Norsk Audiologisk samarbeidsutvalg (NASU) Bjørn A. Kristiansen Studieforbundet Funkis Vara i valgkomiteen: Bjørn A. Kristiansen Referansegruppe for gjennomgang av rundskriv på tolkeområdet Bjørn A. Kristiansen og Sissel Gjøen Referansegruppe for brukere, Prosjekt Statped 2013 Brit Liltved og Hedvig Sinnes (vara) Referansegruppe - utvikling av deltidsopplæring Brit Liltved Døvekirkens Fellesmøte, Ålesund Hedvig Sinnes Døve eldre borgere – en ressurs ikke en byrde, seminar EUD/DDL,København Bjørn Stensvoll, Toralf Ringsø, Ingrid Bodin, Jon Pettersen, Unni Gran og Sissel Gjøen SDR`s Jubileumskonferanse, Stockholm Hanne B. Kvitvær, Bjørn A. Kristiansen og Sissel Gjøen NDFU`s organisasjonsseminar og valg Hanne B. Kvitvær og Hedvig Sinnes Internasjonal konferanse i Bad Ischl, «Tidlig intervensjon for døve og hørselshemmede barn» Hedvig Sinnes, Siv Mittet og Maren Oriola (Sonja M. Holten for Språkrådet) 32 ExtraStiftelsens årsmøte Bjørn A. Kristiansen og Thomas Blix Kongens fortjenstmedalje til Toralf Ringsø Bjørn Stensvoll, Bjørn A. Kristiansen, Helge Herland og Sissel Gjøen Universal Design 2012 Helge Herland og Sissel Gjøen (Sonja M. Holten for Språkrådet) CI – konferanse, Signo Bjørn Stensvoll HLF – verdenskongress for hørselshemmede, Bergen Helge Herland, Aina Fossum og Brit Liltved HLF – landsmøte, Bergen Bjørn Stensvoll Nordisk tegnspråkseminar, Jyveskyllä Bjørn A. Kristiansen og Brit Liltved NAVs brukergruppe på hjelpemiddelområde Lars Aksel Berge Styremedlemmer oppnevnt av NDF Stiftelsen Ål folkehøgskole og kurssenter for døve Sonja M. Holten, Tom Blix, Ingvild Skjong, Morten Sletten, Trond Kleppen, Britt Hildeng Vara: Beata Slowikowska og Rune Anda Døves Media Svein Arne Peterson, Hilde Haualand, Mira Zuckermann, Marit Kolstadbråten og Ragnhild Olsen. Vara: Torill Ringsø og Rune Anda Teater Manu Sonja M. Holten, Britt S. Liltved, Toralf Ringsø Vara: Hedvig Sinnes Stiftelsen Signo, hovedstyret Finn Arild Thordarson Vara: Bjørn A. Kristiansen Stiftelsen Signo, Rådet Odd Inge Schröder Vara: Irene Greftegreff Extrastiftelsen, (tidligere Helse og Rehabilitering) Hovedutvalget Arnfinn Vonen Fagutvalget for forebygging: Andreas Berge Steinsvåg Fagutvalget for rehabilitering: Brit Sæther Liltved (vara) Fagutvalget forskning: Sonja Erlenkamp (vara) 21. Utvalg og komiteer Arbeidslivsutvalget Knut L. Dønnesen Britta B. Wold Hilde Gjermundrød Tomas Blix Bjørn A. Kristiansen(til 1. august) Seniorutvalget Toralf Ringsø, leder Ingrid Bodin Unni Gran Jon Pettersen Bjørn Stensvoll (forbundsstyret) Sissel Gjøen Foreldre- og oppvekstutvalget Beata Slowikovska, leder Aina Fossum Hilde Holtsmark Per Gunnar Nygård Brit S. Liltved Per Gunnar Johnsen Hedvig Sinnes (forbundsstyret) Maren Oriola Barne- og ungdomsutvalget (NDFU) Ingvild Larsen Skjong, leder Maiken Andrea Sudmann Sondre Uteng Olsen (overtok Tor Fiksens verv, valgt inn for ett år) Julie Ane Holst Gabrielle Kverneland Ingrid Grønning By (vara) Tor Fiksen (vara) Fra 1. januar til 1. juni var Maren Oriola ungdomskonsulent i 25 % stilling og hadde det administrative ansvaret for NDFU. Fra 1. august overtok Jannicke Kvitvær, i 50 % stilling. Markus Lid gikk ut av styret 21. oktober. Lovkomiteen Erling Jacobsen Svein Arne Peterson Lars Aksel Berge Varamedlemmer: Signe S. Bekkvik Paal R. Peterson Valgkomiteen Torill Lorentzen Tor Fiksen Vibeke O. Larsen Varamedlem: Cathrine Stensrud 33 22. NDFs hedersmedalje Fullstendig liste, oppdatert etter utdelingene år 2010. Til venstre, året for utdelingen, til høyre dødsåret for de som er gått bort. Landsmøtet 2010 vedtok å avvikle ordningen med hedersmedaljer. 1968 Albert Breiteig,Bergen d. 1986 1970 Eilif Anton Ohna, Bergen d. 2001 1970 Thorbjørn Johan Sander, Bergen 1970 Signy Røyset, Oslo 1970 Toralf Eng, Bergen d. 1986 1970 Jorunn Søraker, Levanger 1970 Arne Søraker, Levanger Johannes Berge Helmer Moe d. 1989 d. 2004 d. 1974 1974 Karsten Samuelsen, Stavanger (pm) d. 1971 1974 Olav Haug, Skien d. 2003 1976 John Vigrestad, Oslo d. 1981 1978 Thor Gisholt, Skien d. 2009 1978 Sverre Oswald Lindquist, Oslo 1980 Julius Lorentzen, Tromsø 1980 Karl Lundqvist, Narvik d. 1996 d. 1993 1984 Arne Birkenes, Kristiansand 1984 Helge Magnus Kjølleberg, Bergen d. 2001 d. 1997 d. 2008 1996 Bjørg Braathen, Oslo 1996 Halvor Ivar Greftegreff, Trondheim Henning Dahl Ansgar Breiteig 1996 Rolf Karl Hansen, Drammen 1996 Ludvik Nilsen, Bodø d. 2001 1956 Johannes Berge, Trondheim d. 1959 1996 Toralf Magne Ringsø, Bergen 1956 Helmer Moe, Trondheim d. 1966 1996 Harald J. Størkersen, Trondheim (pm) d. 1995 d. 1958 1996 Reidun Veddeng, Trondheim d. 1963 1998 Johannes Helleland, Ål d. 1966 1998 Turid Kolbjørnsen, Ål d. 1958 1998 Victor Sig. Nilsen, Bergen d. 1980 1998 Marta Sander, Bergen d. 1961 1998 Ola Svare, Oslo d. 1968 2000 Gunhild Pedersen, Stavanger d. 1962 2001 Brynjulf Dammen, Oslo d. 1966 2003 Svein Arne Peterson, Oslo d. 1981 2007 Andreas Kallevik, Haugesund (post mortem) 1956 Henning Dahl, Oslo 1956 Ansgar Breiteig, Bergen 1956 Lunde Johansen, Trondheim 1956 Jakob Hovland, Bergen 1959 Conrad Bonnevie-Svendsen, Oslo 1959 Per Anderson, Oslo 1959 Marie Helgesen, Oslo 1961 Torjus Ropeid, Stavanger 1962 Nils Gjerstad, Bergen 1962 Olaf Foss, Helgeland 1962 Marit Strømme, Oslo d. 1972 1963 Øistein Ording, Skien 1966 Finn Wm. Johansen, Drammen d. 1963 d. 1993 1966 Gunvor Skog-Carlsen, Tønsberg (pm) d. 1965 1966 Torkel Eikjeland, Bergen d. 1999 1968 Alf Melgaard, Larvik 34 d. 1984 2007 Lorents Ness, Ålesund 2010 Nora E. Mosand 2010 Odd-Inge Schröder = 52 personer, hvorav 11 kvinner d. 2011 d. 2007 23. Sluttord Når vi ser tilbake på året som er gått har vi, til tross for redusert bemanning, hatt et høyt aktivitetsnivå og klart å løfte frem flere av våre interessepolitiske saker. Døves Tidsskrift utkom med åtte nummer og vi har fått ny hjemmeside på plass. NDF har bidratt til utvikling av prosjektvirksomhet. Året startet med skifte av generalsekretær og i mai fikk vi ansatt ny. Økonomien tillater ingen økning i administrasjonen – og forbundsstyret er skuffet over at Kulturdepartementet ikke kunne avse tilskudd til NDF for det språkpolitiske arbeidet som gjøres. Barne-, ungdoms- og foreldrearbeidet er høyt prioritert og vi setter pris på både kompetansen og engasjementet foreldre- og oppvekstutvalget og NDFU besitter. Både nasjonale og nordiske leirer er gjennomført og foreldrene har laget en ny informasjonsbrosjyre. Grunnlaget for NDF er medlemmene og lokallagene. Vi gjennomførte seminar og Landsråd med lokallagene hvor spesielt rekruttering og opplæring av tillitsvalget og frivillige ble drøftet. Hvordan skape attraktive tegnspråklige møteplasser i fremtiden? Det er en utfordring det nye forbundsstyret sammen med lokallagene må jobbe videre med. Forbundsstyret takker for all frivillig innsats fra medlemmer og tillitsvalgte. Takk for alle bidrag, innsats og godt samarbeid i 2012. Takk til administrasjonen. Takk til bidragsytere og samarbeidsorganisasjoner som støtter oss og vår kamp for full deltakelse i samfunnet og tilgjengelighet gjennom tegnspråk. Hanne B. Kvitvær/s forbundsleder Bjørn Stensvoll/s nestleder Siv Mittet/s styremedlem Hedvig Sinnes/s styremedlem Finn Arild Thordarson/s styremedlem Arne Lundqvist/s styremedlem Sonja M. Holten/s styremedlem Kenneth Ommundsen/s styremedlem Sissel Gjøen/s ansattes representant Bjørn A. Kristiansen/s generalsekretær 35 36
© Copyright 2024