1. No category

Møte om forskningsprosjekt "Beredskap i Nord"
REFERAT
Sted:
MARINTEK, Trondheim
Deltagere:
Kjetil Åsebø - Kystverket
Sigurd Jakobsen - Petroleumstilsynet
David Hagen - Kongsberg Seatex
Noralf Kjærstad - HiAls/UiT
Eliin Rødal - Safetec
Martin Hassel - Safetec
Ronny Pedersen – Redningsselskapet
Tor Husjord – Maritimt forum Nord
Christian Bachke – Maritimt forum Midt-Norge
Irene Værø - SINTEF T&S, Sikkerhet
Mariann Sandsund – SINTEF T&S, Helse
Rune Rautio – Akvaplan Niva
Tor Einar Berg – MARINTEK
Beate Kvamstad – MARINTEK
Kay Fjørtoft – MARINTEK
Grethe Ose – MARINTEK
Erik Dyrkoren – Maritim21
Kopi til:
Tor Svensen – president i DNV
Egil Holland – Norsk Industri, maritim
Hanna Behrens – Direktør i Norges Rederiforbund
Henrik Hoel – NHD Maritim avdeling
Ottar Hermansen – Innovasjon Norge
Dato:
12.9.2012 – 10:00-15:00
Andre inviterte som mottar kopi:
Harald Karlstrøm – Arctic Protection
Vetle Sverdrup – Bukser og Berging
Trond Arthur Christiansen – Chriship
Morten Mejlænder Larsen – DNV
Liv Nilsen – ENI Norge
Tore Hongset – Hovedredningssentralen
Torkild Torkildsen – Hurtigruten
Tony Haugen – Kongsberg Maritime
Morten Jørgensen – Kystvakten
Arve Dimmen, Frode Kjersem – Kystverket
Erik Karlstrøm, Knut Aaneland – North Energy
Sören Ehlers – NTNU Marin
Halvor Aasjord – SINTEF Fiskeri og Havbruk
Hilde Færevik – SINTEF T&S, Helse
Jørn Eldby – SINTEF Nord
Lars Bodsberg – SINTEF T&S, Sikkerhet
Trond Kongsvik – Studio Apertura
Østen Mortvedt, Bjørn Batalden – Troms Offshore
Felix Tschudi – Tschudi Shipping
Odd Jarl Borch – Universitetet i Nordland
Ove Tobias Gudmestad, Ove Njå – Univ. i Stavanger
Egil Pedersen – Universitetet i Tromsø
Trond Eilertsen – Wikborg og Rein
Polarsyssel
NOFO
Kopi sendes også andre organisasjoner som bør
involveres.
Tema
Oppsummering
Maritim21 og handlingsplanen for 2012 dannet bakteppet for dette møtet som hadde som
målsetning om å gjennomgå et forslag til forskningsprosjekt for å avdekke faktisk beredskap i de
nordlige havområder og samtidig foreslå konsepter for hvordan beredskapen burde være.


Det var godt oppmøte og godt samsvar mellom foreslåtte problemstillinger og deltakernes
virkelighetsforståelse.
Konklusjonen fra møtet: Det er bred enighet blant deltakerne for at det er behov for et slikt
prosjekt og at de største utfordringene ligger rundt personsikkerhet i Nordområdene.

Tor Einar Berg ved MARINTEK ble utpekt som leder for den videre prosessen. Tor Einar vil jobbe
tett med Tor Husjord i Maritimt Forum Nord og Erik Dyrkoren i Maritim21.

Første milepæl er å arrangere en workshop med bred deltakelse fra alle relevante bedrifter,
organisasjoner og institutter. Foreslått tidspunkt: første halvdel av november 2012.
Det skal umiddelbart søkes om forprosjektmidler til å avholde dette arrangementet og for videre
koordinering av prosessen frem mot full finansiering av prosjektet er oppnådd.

Se neste sider for flere detaljer fra diskusjonene i møtet om det foreløpige innholdet i prosjektet.
www.maritim21.no | erik.dyrkoren@maritim21.no
Ansvarlig
Bakgrunn:
Maritim21 har gjennom en lengere prosess med bred involvering fra næringsliv og akademia
identifisert de forskningsområdene som bør ha spesielt høy prioritet. Innenfor satsingsområdet
«Maritim Transport og Operasjon i Nordområdene» er det spørsmål rundt beredskap, rømning og
redning som har hatt størst fokus. Dette er også gjengitt i Handlingsplanen for 2012 fra Maritim21.
Formål med møtet
Maritim21 inviterte til dette møtet for å samle de mest betydningsfulle aktørene i Norge innenfor
temaet med sikte på å danne et nasjonalt og langsiktig forskningsprosjekt.
Invitasjonen ble sendt til utvalgte bedrifter og personer med spesiell relevans til temaet.
Målsetning med prosjektet og problemstillinger
Målsetningen for prosjektet er å avdekke faktisk beredskap i nord og samtidig foreslå konsepter for
hvordan beredskapen burde være. Problemstillinger som ble belyst:
• Hvordan er Norges beredskap i nord rustet til å takle ulike typer skipshavari?
o Cruiseskip med 3000 passasjerer havarerer nord for Svalbard
o Grunnstøting av frakteskip med fare for katastrofal forurensning
o Skip med motorhavari med fare for grunnstøting
• Hvordan bør norsk beredskap være bygd opp, organisert og ledet i forhold til sannsynlig utvikling
av aktiviteter i Nordområdene?
• Hvilke roller kan ulike aktører i Nordområdene spille, og hvilke krav kan / bør pålegges?
• Hvordan kan oljenæringens erfaringer med Integrerte Operasjoner utnyttes i forhold til
kommunikasjon og deling av situasjonsforståelse?
Diskusjoner og beslutninger tatt i møtet
Sjøsikkerhet kan relateres både til mennesker, miljø og eiendom. På miljøsiden er det allerede mange
initiativ for Nordområdene og også ulike departementer og myndighetsorganer som er inne, og
mange av disse er i gang med egne prosjekter for å klargjøre dette.
I dette prosjektet vil vi konsentrere oss om personsikkerheten i forhold til rømning, evakuering og
redning (Escape, Evacuation and Rescue – EER) og med særlig fokus på Search and Rescue (SAR). Her
finnes det mange ulike problemstillinger som er relevant for prosjektet og det var enighet om at
prosjektet skal satse på en paraplyorganisering med flere underprosjekter som går mer konkret inn i
ulike problemstillinger. Aktuelle problemstillinger / oppgaver kan være:
 Analysere dagens faktiske beredskapsnivå i forhold til flere ulike sannsynlige hendelser.
Sette dette opp mot ønsket beredskapsnivå og tegne gapet.
 Hva skal være den dimensjonerende hendelsen? Cruisebåt-caset er worst case scenario,
men kan vi bygge et beredskapsapparat for å takle et havari nord for Svalbard? Hvor skal vi
sette grensen? Vet for eksempel passasjerene på Hurtigruten at de seiler uten dekkende
beredskap i flere strekk langs Finnmarkskysten?
 Prosjektet bør også kunne omfatte case som ikke er krise – altså normalsituasjonen der
beredskapsapparatet fungerer forebyggende.
 Tegne kart over beslutningsmydighetene som har ansvar for beredskap i Nord, inkl. etater,
direktorater og departementer.
 Internasjonalt samarbeid må også med. Russland som naboland, men også Kina – som
planlegger/driver gruvedrift på Grønland.
 Kommunikasjon; hvilke løsninger er tilgjengelig, hvilke løsninger jobbes det med etc.
Spesifisere løsninger inn mot Galileo, Compass, AIS etc.
 Analysere tiltak for å forlenge overlevelsestiden i etterkant av en hendelse; beholde
flyteevnen til fartøyet slik at evakuering kan utsettes så lenge som mulig, bedre bekledning,
redningsmidler tilpasset forholdene i nord, integrering mot ressurser som finnes på land
innen f.eks brann og helse og hvordan disse kan benyttes i en nødsituasjon.
www.maritim21.no | erik.dyrkoren@maritim21.no
 Analyser av SAR-helikoptre med hensyn på tilgjengelighet, krav, utstyrsbehov og lignende
for å dekke hendelser i norsk ansvarsområde i forhold til Arktisk SAR avtalen.
 Læring fra SAR-operasjoner med tanke på hva som har gått bra og hva som kunne vært løst
bedre i et helhetlig perspektiv.
 Oppbygging av beredskap i forkant av etablering i nordområdene. Hvordan nyttiggjøre seg
av de ressursene som finnes og hvilke ressurser er det behov for å bygge opp. Det finnes
allerede store planer for å bedre beredskapen også på russisk side, men det er en del
usikkerhet i forhold til tidsaspekt og mengde. Kartlegging av tilgjengelige ressurser i noen
områder er gjort i tidligere i forskjellige sammenhenger, men det mangler en
helhetsoversikt over ressurser. Det er behov for systemer som gir en oversikt over dette
(hva skal inn i BarentsWatch, åpen og lukket del?). Må tenke nytt i forhold til løsninger –
også relatert til myndighetsorganers ansvar.
 Hvilke geografiske områder som er aktuelt for prosjektet ble diskutert, men det ble ikke
besluttet på dette. For tiden er det størst aktivitet vest i Barentshavet, men det øst i
Barentshavet at de virkelig store utfordringene med beredskap melder seg. Aktiviteten i øst
forventes å øke etter hvert.
Det blir tatt en mengde initiativ til prosjekter og tiltak for nordområdene generelt. Dette prosjektet
må passe på ikke å overlappe, men bli komplementær i forhold til disse. Uansett må en nyttiggjøre
seg av tilgjengelig kunnskap og skaffe en oversikt over relevant pågående arbeid.
For eksempel har Kystverket nettopp gjennomført en beredskapsanalyse for kysten i Nord og langs
Svalbard og metodikken benyttet her kan være relevant for prosjektet.
Workshop i november 2012
Første milepæl er å arrangere en workshop så snart som mulig med så bred og relevant deltakelse
som mulig. Formålet med denne er å lande på et konkret sett med felles problemstillinger som
involverte aktører kan enes om å fokusere på i et slikt nasjonalt prosjekt. Oppnevnt prosjektleder Tor
Einar Berg finner tidspunkt og sted og inviterer alle relevante miljøer i samarbeid med Tor Husjord og
Erik Dyrkoren.
Etter denne workshopen skal det søkes om midler til å gjennomføre planene. Mulige
finansieringskilder kan være alt fra Forskningsrådet til næringslivet selv.
Maritim21 visjon:
Norge: den mest attraktive nasjon for
globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv
www.maritim21.no | erik.dyrkoren@maritim21.no