1. No category

Brukerveiledning
Flir Ex-serien
Brukerveiledning
Flir Ex-serien
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
iii
Innhold
1
Begrenset ansvar ..............................................................................1
1.1
Begrenset ansvar...................................................................... 1
1.2
Bruksstatistikk.......................................................................... 1
1.3
Endringer i register .................................................................... 1
1.4
Offentlige bestemmelser i USA .................................................... 2
1.5
Copyright ................................................................................ 2
1.6
Kvalitetssikring ......................................................................... 2
1.7
Patenter.................................................................................. 2
1.8
EULA Terms ............................................................................ 2
1.9
EULA Terms ............................................................................ 3
2
ADVARSEL, FORSIKTIG......................................................................4
3
Merknad til brukeren ..........................................................................7
3.1
Brukerfora ............................................................................... 7
3.2
Kalibrering............................................................................... 7
3.3
Nøyaktighet ............................................................................. 7
3.4
Deponering av elektronisk avfall ................................................... 7
3.5
Opplæring ............................................................................... 7
3.6
Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................. 7
3.7
Viktig merknad om denne håndboken............................................ 7
4
Kundehjelp .......................................................................................8
4.1
Generelt ................................................................................. 8
4.2
Sende inn et spørsmål ............................................................... 8
4.3
Nedlastinger ............................................................................ 8
5
Hurtigstart ........................................................................................9
5.1
Prosedyre ............................................................................... 9
6
Beskrivelse..................................................................................... 10
6.1
Kameraets deler ..................................................................... 10
6.1.1 Figur ......................................................................... 10
6.1.2 Forklaring ................................................................... 10
6.2
Tastatur ................................................................................ 10
6.2.1 Figur ......................................................................... 10
6.2.2 Forklaring ................................................................... 10
6.3
Kontakter .............................................................................. 11
6.3.1 Figur ......................................................................... 11
6.3.2 Forklaring ................................................................... 11
6.4
Skjermelementer .................................................................... 12
6.4.1 Figur ......................................................................... 12
6.4.2 Forklaring ................................................................... 12
7
Bruk............................................................................................... 13
7.1
Lade batteriet......................................................................... 13
7.1.1 Lade batteriet med Flir strømforsyningen ........................... 13
7.1.2 Lade batteriet med den Flir frittstående
batteriladeren...............................................................13
7.1.3 Lade batteriet ved hjelp av en USB-kabel .......................... 13
7.2
Lagre et bilde ......................................................................... 13
7.2.1 Generelt..................................................................... 13
7.2.2 Bildekapasitet.............................................................. 13
7.2.3 Navnekonvensjon......................................................... 13
7.2.4 Prosedyre................................................................... 14
7.3
Henter bilde........................................................................... 14
7.3.1 Generelt..................................................................... 14
7.3.2 Prosedyre................................................................... 14
7.4
Slette et bilde ......................................................................... 14
7.4.1 Generelt..................................................................... 14
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
v
Innhold
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
7.12
7.13
7.14
7.15
7.16
7.17
7.18
7.4.2 Prosedyre................................................................... 14
Slette alle bildene ................................................................... 14
7.5.1 Generelt..................................................................... 14
7.5.2 Prosedyre................................................................... 15
Måle en temperatur med en punktmåler ....................................... 15
7.6.1 Generelt..................................................................... 15
7.6.2 Prosedyre................................................................... 15
Måle de varmeste temperaturene i et område................................ 15
7.7.1 Generelt..................................................................... 15
7.7.2 Prosedyre................................................................... 15
Måle de kaldeste temperaturene i et område................................. 15
7.8.1 Generelt..................................................................... 15
7.8.2 Prosedyre................................................................... 15
Skjule måleverktøy .................................................................. 15
7.9.1 Prosedyre................................................................... 15
Endre fargepalett .................................................................... 16
7.10.1 Generelt..................................................................... 16
7.10.2 Prosedyre................................................................... 16
Endre bildemodus................................................................... 16
7.11.1 Generelt..................................................................... 16
7.11.2 Prosedyre................................................................... 17
Endre temperaturskalamodusen ................................................ 17
7.12.1 Generelt..................................................................... 17
7.12.2 Når kan Lås-modusen brukes?........................................ 17
7.12.3 Prosedyre................................................................... 18
Velge emissivitet som en overflateegenskap ................................. 18
7.13.1 Generelt..................................................................... 18
7.13.2 Prosedyre................................................................... 18
Velge emissivitet som egendefinert materiale ................................ 18
7.14.1 Generelt..................................................................... 18
7.14.2 Prosedyre................................................................... 18
Endre emissivitet som en egendefinert verdi ................................. 19
7.15.1 Generelt..................................................................... 19
7.15.2 Prosedyre................................................................... 19
Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen.......................... 19
7.16.1 Generelt..................................................................... 19
7.16.2 Prosedyre................................................................... 19
Endre innstillinger ................................................................... 19
7.17.1 Generelt..................................................................... 19
7.17.2 Prosedyre................................................................... 20
Oppdatere kameraet ............................................................... 20
7.18.1 Generelt..................................................................... 20
7.18.2 Prosedyre................................................................... 20
8
Tekniske data .................................................................................. 21
9
Rengjøre kameraet .......................................................................... 22
9.1
Kamerahus, kabler og annet tilbehør ........................................... 22
9.1.1 Væsker ...................................................................... 22
9.1.2 Utstyr ........................................................................ 22
9.1.3 Prosedyre................................................................... 22
9.2
Infrarød linse.......................................................................... 22
9.2.1 Væsker ...................................................................... 22
9.2.2 Utstyr ........................................................................ 22
9.2.3 Prosedyre................................................................... 22
10
Applikasjonseksempler.................................................................... 23
10.1
Fuktighet- og vannskade .......................................................... 23
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
vi
Innhold
10.2
10.3
10.4
10.5
10.1.1 Generelt..................................................................... 23
10.1.2 Figur ......................................................................... 23
Defekt kontakt i sokkel ............................................................. 23
10.2.1 Generelt..................................................................... 23
10.2.2 Figur ......................................................................... 23
Oksidert sokkel ...................................................................... 24
10.3.1 Generelt..................................................................... 24
10.3.2 Figur ......................................................................... 24
Dårlig isolasjon....................................................................... 25
10.4.1 Generelt..................................................................... 25
10.4.2 Figur ......................................................................... 25
Trekk.................................................................................... 25
10.5.1 Generelt..................................................................... 25
10.5.2 Figur ......................................................................... 25
11
Om Flir Systems .............................................................................. 27
11.1
Mer enn bare et infrarødt kamera................................................ 28
11.2
Dele vår kunnskap .................................................................. 28
11.3
Støtte våre kunder................................................................... 28
11.4
Noen få bilder fra anleggene våre ............................................... 29
12
Ordliste .......................................................................................... 30
13
Termografiske måleteknikker ............................................................ 33
13.1
Innledning ............................................................................ 33
13.2
Emissivitet............................................................................. 33
13.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve................................. 33
13.3
Reflektert tilsynelatende temperatur ............................................ 36
13.4
Avstand ................................................................................ 36
13.5
Relativ fuktighet...................................................................... 36
13.6
Andre parametre .................................................................... 36
14
Historie og infrarød teknologi ........................................................... 37
15
Termografiteori ............................................................................... 40
15.1
Innledning ............................................................................. 40
15.2
Det elektromagnetiske spektret .................................................. 40
15.3
Stråling fra svart legeme ........................................................... 40
15.3.1 Plancks lov ................................................................. 41
15.3.2 Wiens forskyvningslov................................................... 42
15.3.3 Stefan-Boltzmanns lov .................................................. 43
15.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ....................................... 44
15.4
Infrarøde semi-transparente materialer ........................................ 46
16
Måleformelen .................................................................................. 47
17
Emissivitetstabeller ......................................................................... 51
17.1
Referanser ............................................................................ 51
17.2
Tabeller ................................................................................ 51
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
vii
1
Begrenset ansvar
1.1 Begrenset ansvar
Alle produkter som produseres av Flir Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med
instruksjonene fra Flir Systems.
Ikke-avkjølte, bærbare, infrarøde kameraer produsert av Flir Systems, har garanti mot
material- og produksjonsfeil i en periode på to (2) år fra leveringsdatoen for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte
og i samsvar med bruksanvisningen fra Flir Systems, og at kameraet har blitt registrert i
løpet av 60 dager etter den opprinnelige kjøpsdatoen.
Detektorer for ikke-avkjølte, bærbare, infrarøde kameraer produsert av Flir Systems, har
garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ti (10) år fra leveringsdatoen for
det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på
normal måte og i samsvar med bruksanvisningen fra Flir Systems, og at kameraet har
blitt registrert i løpet av 60 dager etter den opprinnelige kjøpsdatoen.
Alle produkter som ikke er produsert av Flir Systems, men som inngår i systemer levert
av Flir Systems til den opprinnelige kjøperen. omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og Flir Systems er ikke under noen omstendigheter
ansvarlig for slike produkter.
Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien.
Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes
lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til
Flir Systems for å unngå at garantien oppheves.
Flir Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det
ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at
det returneres til Flir Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år.
Flir Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over.
Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. Flir Systems avviser spesielt alle
underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål.
Flir Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller
skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller
basert på andre juridiske teorier.
Denne garantien skal reguleres av svensk lov.
Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som
skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk.
1.2 Bruksstatistikk
Flir Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan
bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester.
1.3 Endringer i register
Registeret HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel vil bli endret automatisk til nivå 2 hvis tjenesten Flir Camera Monitor oppdager et Flir-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen
blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en ekstern nettverkstjeneste som har
støtte for nettverkspålogging.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
1
1
Begrenset ansvar
1.4 Offentlige bestemmelser i USA
Dette produktet er underlagt amerikanske eksportlover. Ta kontakt via exportquestions@flir.com hvis du har spørsmål.
1.5 Copyright
© 2013, Flir Systems, Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre,
skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk
eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra Flir Systems.
Dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra Flir Systems.
Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller
varemerker som eies av Flir Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker,
handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av
sine respektive eiere.
1.6 Kvalitetssikring
Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er
sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden.
Flir Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder
oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel.
1.7 Patenter
Én eller flere av følgende patenter eller designpatenter kan gjelde disse produktene og/
eller funksjonene:
0002258-2; 000279476-0001; 000439161; 000499579-0001; 000653423; 000726344;
000859020; 001106306-0001; 001707738; 001707746; 001707787; 001776519;
001954074; 002021543; 002058180-001; 0101577-5; 0102150-0; 1144833; 1182246;
1182620; 1285345; 1299699; 1325808; 1336775; 1391114; 1402918; 1404291;
1411581; 1415075; 1421497; 1458284; 1678485; 1732314; 2106017; 2381417;
3006596; 3006597; 466540; 483782; 484155; 4889913; 60122153.2; 602004011681.508; 6707044; 68657; 7034300; 7110035; 7154093; 7157705; 7237946; 7312822;
7332716; 7336823; 7544944; 7667198; 7809258; 7826736; 8,018,649 B2; 8,153,971;
8212210 B2; 8289372; 8354639 B2; 8384783; D540838; D549758; D579475; D584755;
D599,392; D615,113; D664,580; D664,581; D665,004; D665,440; DI6702302-9;
DI6803572-1; DI6903617-9; DI7002221-6; DI7002891-5; DI7002892-3; DI7005799-0;
DM/057692; DM/061609; ZL01823221.3; ZL01823226.4; ZL02331553.9;
ZL02331554.7; ZL200480034894.0; ZL200530120994.2; ZL200610088759.5;
ZL200630130114.4; ZL200730151141.4; ZL200730339504.7; ZL200820105768.8;
ZL200830128581.2; ZL200880105769.2; ZL200930190061.9; ZL201030176127.1;
ZL201030176130.3; ZL201030176157.2; ZL201030595931.3; ZL201130442354.9.
1.8 EULA Terms
• You have acquired a device (“INFRARED CAMERA”) that includes software licensed
by Flir Systems AB from Microsoft Licensing, GP or its affiliates (“MS”). Those installed software products of MS origin, as well as associated media, printed materials,
and “online” or electronic documentation (“SOFTWARE”) are protected by international intellectual property laws and treaties. The SOFTWARE is licensed, not sold. All
rights reserved.
• IF YOU DO NOT AGREE TO THIS END USER LICENSE AGREEMENT (“EULA”), DO
NOT USE THE DEVICE OR COPY THE SOFTWARE. INSTEAD, PROMPTLY CONTACT Flir Systems AB FOR INSTRUCTIONS ON RETURN OF THE UNUSED DEVICE(S) FOR A REFUND. ANY USE OF THE SOFTWARE, INCLUDING BUT NOT
LIMITED TO USE ON THE DEVICE, WILL CONSTITUTE YOUR AGREEMENT TO
THIS EULA (OR RATIFICATION OF ANY PREVIOUS CONSENT).
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
2
1
Begrenset ansvar
• GRANT OF SOFTWARE LICENSE. This EULA grants you the following license:
• You may use the SOFTWARE only on the DEVICE.
• NOT FAULT TOLERANT. THE SOFTWARE IS NOT FAULT TOLERANT. Flir Systems AB HAS INDEPENDENTLY DETERMINED HOW TO USE THE SOFTWARE IN THE DEVICE, AND MS HAS RELIED UPON Flir Systems AB TO
CONDUCT SUFFICIENT TESTING TO DETERMINE THAT THE SOFTWARE IS
SUITABLE FOR SUCH USE.
• NO WARRANTIES FOR THE SOFTWARE. THE SOFTWARE is provided “AS IS”
and with all faults. THE ENTIRE RISK AS TO SATISFACTORY QUALITY, PERFORMANCE, ACCURACY, AND EFFORT (INCLUDING LACK OF NEGLIGENCE) IS WITH YOU. ALSO, THERE IS NO WARRANTY AGAINST
INTERFERENCE WITH YOUR ENJOYMENT OF THE SOFTWARE OR
AGAINST INFRINGEMENT. IF YOU HAVE RECEIVED ANY WARRANTIES REGARDING THE DEVICE OR THE SOFTWARE, THOSE WARRANTIES DO
NOT ORIGINATE FROM, AND ARE NOT BINDING ON, MS.
• No Liability for Certain Damages. EXCEPT AS PROHIBITED BY LAW, MS
SHALL HAVE NO LIABILITY FOR ANY INDIRECT, SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR INCIDENTAL DAMAGES ARISING FROM OR IN CONNECTION
WITH THE USE OR PERFORMANCE OF THE SOFTWARE. THIS LIMITATION
SHALL APPLY EVEN IF ANY REMEDY FAILS OF ITS ESSENTIAL PURPOSE.
IN NO EVENT SHALL MS BE LIABLE FOR ANY AMOUNT IN EXCESS OF U.S.
TWO HUNDRED FIFTY DOLLARS (U.S.$250.00).
• Limitations on Reverse Engineering, Decompilation, and Disassembly. You
may not reverse engineer, decompile, or disassemble the SOFTWARE, except
and only to the extent that such activity is expressly permitted by applicable law
notwithstanding this limitation.
• SOFTWARE TRANSFER ALLOWED BUT WITH RESTRICTIONS. You may permanently transfer rights under this EULA only as part of a permanent sale or
transfer of the Device, and only if the recipient agrees to this EULA. If the SOFTWARE is an upgrade, any transfer must also include all prior versions of the
SOFTWARE.
• EXPORT RESTRICTIONS. You acknowledge that SOFTWARE is subject to U.S.
export jurisdiction. You agree to comply with all applicable international and national laws that apply to the SOFTWARE, including the U.S. Export Administration
Regulations, as well as end-user, end-use and destination restrictions issued by
U.S. and other governments. For additional information see http://www.microsoft.
com/exporting/.
1.9 EULA Terms
Qt4 Core and Qt4 GUI, Copyright ©2013 Nokia Corporation and FLIR Systems AB. This
Qt library is a free software; you can redistribute it and/or modify it under the terms of the
GNU Lesser General Public License as published by the Free Software Foundation; either version 2.1 of the License, or (at your option) any later version. This library is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the
implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE.
See the GNU Lesser General Public License, http://www.gnu.org/licenses/lgpl-2.1.html.
The source code for the libraries Qt4 Core and Qt4 GUI may be requested from FLIR Systems AB.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
3
2
ADVARSEL, FORSIKTIG
ADVARSEL
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Ikke demonter eller modifiser batteriet. Batteriet inneholder sikkerhets- og beskyttelsesanordninger
som, hvis de blir skadet, kan få batteriet til å bli varmt, eller forårsake eksplosjon eller antenning.
ADVARSEL
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Hvis batteriet lekker og du får væske i øynene, må du ikke gni deg i øynene. Skyll godt med vann og
oppsøk lege umiddelbart. Hvis du ikke gjør det, kan batterivæsken skade øynene.
ADVARSEL
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Ikke fortsett å lade batteriet hvis det ikke blir ladet i løpet av den angitte ladetiden. Hvis du fortsetter å lade batteriet, kan det bli varmt og forårsake eksplosjon eller antenning.
ADVARSEL
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Bruk kun riktig utstyr til å lade ut batteriet. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan du redusere batteriets
ytelse eller levetid. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan det oppstå feil strømretning. Dette kan føre til at
batteriet blir varmt, eller forårsake eksplosjon eller personskader.
ADVARSEL
Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarselsetiketter på
beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige.
FORSIKTIG
Rett ikke det infrarøde kameraet (med eller uten linsedekselet) mot intensive energikilder, f.eks. enheter
som avgir laserstråling, eller mot solen. Det kan ha uønsket virkning på nøyaktigheten til kameraet. Det
kan også skade detektoren i kameraet.
FORSIKTIG
Ikke bruk kameraet i høyere temperatur enn +50 °C hvis ikke annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Høye temperaturer kan skade kameraet.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Batteriene må ikke kobles direkte til sigarettenneruttaket i en bil, med mindre en spesiell adapter for å
koble batterier til sigarettenneruttak er levert av Flir Systems.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Ikke koble den positive klemmen og den negative klemmen på batteriet til hverandre med metallgjenstander (for eksempel en ledning).
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Utsett ikke batteriet for vann eller saltvann, og du må heller ikke la batteriet bli vått.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
4
2
ADVARSEL, FORSIKTIG
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Lag ikke huller i batteriet med gjenstander. Slå ikke batteriet med en hammer. Ikke tråkk på batteriet, eller utsett det for kraftige støt.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Legg ikke batteriene i eller i nærheten av åpen flamme, eller i direkte sollys. Når batteriet blir vått, aktiveres det innebygde sikkerhetsutstyret, og batteriladingen kan stoppe. Hvis batteriet blir varmt, kan sikkerhetsutstyret bli skadet. Dette kan føre til ytterligere varme, skade eller antenne batteriet.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Legg ikke batteriet i åpen flamme eller øk batteriets temperatur med varme.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Legg ikke batteriet på eller i nærheten av flammer, ovner eller andre steder hvor det er høy temperatur.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Ikke lodd direkte på batteriet.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Bruk ikke batteriet hvis det avgir en uvanlig lukt mens du bruker, lader eller lagrer batteriet, hvis batteriet
kjennes varmt, skifter farge, form eller er i unormal stand. Kontakt ditt salgskontor hvis ett eller flere av
disse problemene oppstår.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Bruk kun en spesifisert batterilader når du lader batteriet.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Temperaturområdet som batteriet kan lades i, er 0–45 °C med mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du lader batteriet ved temperaturer som ligger utenfor dette området, kan batteriet
bli varmt eller gå i stykker. Det kan også redusere batteriets ytelse eller levetid.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Temperaturområdet som batteriet kan lades ut i, er −15 °C til +50 °C med mindre annet er spesifisert i
brukerdokumentasjonen. Hvis du bruker batteriet utenfor dette temperaturområdet, kan det redusere
batteriets ytelse eller levetid.
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Når batteriet er ødelagt, må man isolere klemmene med selvklebende tape eller lignende før det
kastes.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
5
2
ADVARSEL, FORSIKTIG
FORSIKTIG
Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier.
Fjern alt vann eller fuktighet på batteriet før du installerer det.
FORSIKTIG
Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade
utstyret.
FORSIKTIG
Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg.
FORSIKTIG
Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget.
FORSIKTIG
Innkapslingsanslaget er bare gyldig når alle åpninger på kameraet er tettet med sine egne deksler, luker
eller hetter. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, åpninger for datalagring, batterier og kontakter.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
6
3
Merknad til brukeren
3.1 Brukerfora
Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på:
http://www.infraredtraining.com/community/boards/
3.2 Kalibrering
Vi anbefaler at du sender inn kameraet for kalibrering én gang i året. Kontakt ditt lokale
salgskontor for å få informasjon om hvor du skal sende kameraet.
3.3 Nøyaktighet
For svært nøyaktige resultater anbefaler vi at du venter i fem minutter etter at du har startet kameraet før du måler en temperatur.
3.4 Deponering av elektronisk avfall
Som for de fleste elektroniske produkter, må dette utstyret deponeres på en miljøvennlig
måte, og i samsvar med gjeldende bestemmelser for elektronisk avfall.
Kontakt din Flir Systems-representant for mer informasjon.
3.5 Opplæring
Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet:
• http://www.infraredtraining.com
• http://www.irtraining.com
• http://www.irtraining.eu
3.6 Oppdateringer av dokumentasjonen
Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer.
Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download på:
http://support.flir.com
Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du
også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til
tidligere og foreldede produkter.
3.7 Viktig merknad om denne håndboken
Flir Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere kameraer i en modellserie.
Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke
nødvendigvis gjelder for din kameramodell.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
7
4
Kundehjelp
4.1 Generelt
For teknisk støtte går du inn på:
http://support.flir.com
4.2 Sende inn et spørsmål
For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare
noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter
tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker.
Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig:
• Kameramodell
• Kameraets serienummer
• Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og enheten (for eksempel HDMI Ethernet, USB eller FireWire)
• Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende)
• Versjon av programmer fra Flir Systems
• Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer
4.3 Nedlastinger
På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera.
Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren.
Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare.
Brukerdokumentasjon for gjeldende, tidligere og foreldede produkter.
Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format).
CAD-datamodeller (i *.stp-format).
Applikasjonseksempler.
Tekniske dataark.
Produktkataloger.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
8
5
Hurtigstart
5.1 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Lade batteriet. Dette kan du gjøre på tre ulike måter:
• Lade batteriet med den Flir frittstående batteriladeren.
• Lade batteriet med Flir strømforsyningen.
• Lade batteriet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin.
OBS
Det tar betydelig lengre tid å lade kameraet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin,
enn ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen.
2.
3.
4.
5.
Trykk på av/på-knappen
for å slå på kameraet.
Åpne linsedekselet ved å skyve knotten på dekselet.
Rett kameraet mot motivet du vil ta bilde av.
Trykk på bryteren for å lagre et bilde.
(Valgfrie trinn)
6. Installer Flir Tools på datamaskinen.
7. Start Flir Tools.
8. Koble kameraet til en datamaskin via USB-kabelen.
9. Importer bildene til Flir Tools.
10. Opprett en PDF-rapport i Flir Tools.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
9
6
Beskrivelse
6.1 Kameraets deler
6.1.1 Figur
6.1.2 Forklaring
1.
2.
3.
4.
5.
Digitalkameralinse.
Infrarød linse.
Knott for å åpne og lukke objektivdekselet.
Utløser for lagring av bilder.
Batteri.
6.2 Tastatur
6.2.1 Figur
6.2.2 Forklaring
1. Kameraskjerm.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
10
6
Beskrivelse
2. Arkiv-knapp
Funksjon:
.
• Trykk for å åpne bildearkivet.
3. Navigasjonspute.
Funksjon:
• Trykk til venstre/høyre eller opp/ned for å navigere i menyene, undermenyene og
dialogboksene.
• Trykk på midten for å bekrefte.
4. Knapp for å avbryte
Funksjon:
.
• Trykk for å avbryte et valg.
• Trykk for å gå tilbake til menysystemet.
5. Av/på-knapp
Funksjon:
• Trykk for å slå på kameraet.
• Trykk og hold nede i mer enn ett sekund for å slå av kameraet.
6.3 Kontakter
6.3.1 Figur
6.3.2 Forklaring
Formålet med denne USB mini-B-kontakten er følgende:
• Lade batteriet med Flir strømforsyningen.
• Lade batteriet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin.
OBS
Det å lade kameraet ved hjelp av en USB-kabel som er koblet til en datamaskin, tar betydelig lenger
tid enn ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen.
• Flytte bilder fra kameraet til en datamaskin for videre analyse i Flir Tools
OBS
Installer Flir Tools på datamaskinen før du flytter bilder.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
11
6
Beskrivelse
6.4 Skjermelementer
6.4.1 Figur
6.4.2 Forklaring
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Verktøylinje for hovedmeny.
Verktøylinje for undermeny.
Punktmåler.
Resultattabell.
Statusikoner.
Temperaturskala.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
12
7
Bruk
7.1 Lade batteriet
7.1.1 Lade batteriet med Flir strømforsyningen
Gå frem på følgende måte:
1. Koble strømforsyningen til en stikkontakt.
2. Koble strømforsyningskabelen til USB-kontakten på kameraet.
OBS
Ladetiden for et fullstendig utladet batteri er to timer.
7.1.2 Lade batteriet med den Flir frittstående batteriladeren.
Gå frem på følgende måte:
1. Koble den frittstående batteriladeren til en stikkontakt.
2. Fjern batteriet fra kameraet.
3. Plasser batteriet i den frittstående batteriladeren.
OBS
•
•
•
Ladetiden for et fullstendig utladet batteri er to timer.
Batteriet lades når det blå lyset blinker.
Batteriet er ladet opp når det blå lyset lyser kontinuerlig.
7.1.3 Lade batteriet ved hjelp av en USB-kabel
Gå frem på følgende måte:
1. Koble kameraet til en datamaskin via en USB-kabel.
OBS
•
•
For å lade kameraet må datamaskinen være slått på.
Det tar betydelig lengre tid å lade kameraet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin, enn
ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen.
7.2 Lagre et bilde
7.2.1 Generelt
Du kan lagre flere bilder i kameraets internminne.
7.2.2 Bildekapasitet
Ca. 500 bilder kan lagres i kameraets internminne.
7.2.3 Navnekonvensjon
Navnekonvensjonen for bilder er FLIRxxxx.jpg, hvor xxxx er en unik teller.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
13
7
Bruk
7.2.4 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk på utløseren for å lagre et bilde.
7.3 Henter bilde
7.3.1 Generelt
Når du lagrer et bilde, lagres det i kameraets internminne. For å vise bildet igjen kan du
hente det fra kameraets internminne.
7.3.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk på Arkiv-knappen
.
2. Trykk til venstre/høyre eller opp/ned på navigasjonsputen for å velge bildet du vil
vise.
3. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises det valgte bildet.
4. For å gå tilbake til live-modus trykker du på Avbryt-knappen
trykker på Arkiv-knappen
gjentatte ganger eller
.
7.4 Slette et bilde
7.4.1 Generelt
Du kan slette ett eller flere bilder fra kameraets internminne.
7.4.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk på Arkiv-knappen
.
2. Trykk til venstre/høyre eller opp/ned på navigasjonsputen for å velge bildet du vil
vise.
3. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises det valgte bildet.
4. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
5. På verktøylinjen velger du Slett
.
7.5 Slette alle bildene
7.5.1 Generelt
Du kan slette alle bildene fra kameraets internminne.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
14
7
Bruk
7.5.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2.
3.
4.
5.
På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Enhetsinnstillinger . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Tilbakestill . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Slett alle bilder
7.6 Måle en temperatur med en punktmåler
7.6.1 Generelt
Du kan måle en temperatur ved hjelp av en punktmåler. Dette vil vise temperaturen på
punktmeterets plassering på skjermen.
7.6.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Målinger
. Da vises en verktøylinje.
3. På verktøylinjen velger du Midtpunkt
.
Temperaturen på punktmålerens plassering vises nå øverst til venstre på skjermen.
7.7 Måle de varmeste temperaturene i et område
7.7.1 Generelt
Du kan måle de varmeste temperaturene i et område. Da vises en bevegelig punktmåler
som indikerer den varmeste temperaturen.
7.7.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Målinger
. Da vises en verktøylinje.
3. På verktøylinjen velger du Automatisk varmeste punkt
.
7.8 Måle de kaldeste temperaturene i et område
7.8.1 Generelt
Du kan måle de kaldeste temperaturene i et område. Da vises en bevegelig punktmåler
som indikerer den kaldeste temperaturen.
7.8.2 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Målinger
. Da vises en verktøylinje.
3. På verktøylinjen velger du Automatisk kaldeste punkt
.
7.9 Skjule måleverktøy
7.9.1 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Målinger
. Da vises en verktøylinje.
3. På verktøylinjen velger du No measurements
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
.
15
7
Bruk
7.10 Endre fargepalett
7.10.1
Generelt
Du kan endre fargepaletten som kameraet benytter til å vise forskjellige temperaturer. En
annen palett kan gjøre det enklere å analysere et bilde.
7.10.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Farge
. Da vises en verktøylinje.
3. På verktøylinjen velger du en ny fargepalett.
7.11 Endre bildemodus
7.11.1
Generelt
Kameraet kan brukes i fem forskjellige bildemodi:
• MSX (Multi Spectral Dynamic Imaging): Kameraet viser et infrarødt bilde der kantene
på motivene forbedres.
• Infrarødt: Kameraet viser et termisk bilde.
• Bilde-i-bilde (stort): Kameraet viser et digitalt kamerabilde med et stort overlagret infrarødt bilde.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
16
7
Bruk
• Bilde-i-bilde (liten): Kameraet viser et digitalt kamerabilde med et lite overlagret infrarødt bilde.
• Digitalkamera: Kameraet viser et digitalt kamerabilde.
7.11.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Bildemodus
3. Velg ett av følgende på verktøylinjen:
• MSX
.
• Infrarødt
.
• Bilde-i-bilde (stort)
• Bilde-i-bilde (lite)
• Digitalkamera
. Da vises en verktøylinje.
.
.
.
7.12 Endre temperaturskalamodusen
7.12.1
Generelt
Kameraet kan brukes i to forskjellige temperaturskalamodi:
• Auto-modusen: I denne modusen blir kameraet hele tiden automatisk justert for å få
den beste lysstyrken og kontrasten.
• Lås-modusen: I denne modusen låser kameraet temperaturområdet og
temperaturnivået.
7.12.2
Når kan Lås-modusen brukes?
En typisk situasjon hvor Lås-modusen kan være nyttig, er når du ser etter temperaturavvik i to gjenstander med lik utforming.
Hvis du for eksempel ser på to kabler, og har mistanke om at den ene er overopphetet,
vil det å jobbe i Lås-modusen klart vise hvilken som er overopphetet. Den høye temperaturen i den kabelen gir en lysere farge som viser høy temperatur.
Hvis du bruker Auto-modusen, vil fargen på de to gjenstandene være lik.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
17
7
Bruk
7.12.3
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Temperaturområde
3. Velg ett av følgende på verktøylinjen:
• Auto
• Lås
. Da vises en verktøylinje.
.
.
7.13 Velge emissivitet som en overflateegenskap
7.13.1
Generelt
For å kunne måle temperatur nøyaktig må kameraet vite hva slags overflate du måler. Du
kan velge følgende overflateegenskaper
• Matt.
• Semi-matt.
• Semi-glanset.
Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om
emissivitet.
7.13.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2.
3.
4.
5.
På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du en av følgende:
• Matt.
• Semi-matt.
• Semi-glanset.
7.14 Velge emissivitet som egendefinert materiale
7.14.1
Generelt
I stedet for å angi en overflateegenskap som matt, semi-matt eller semi-glanset, kan du
angi et egendefinert materiale fra en liste over materialer.
Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om
emissivitet.
7.14.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2.
3.
4.
5.
På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Tilpasset materiale. Da vises en liste over materialer med
en kjent emissivitet.
6. I listen velger du materialet.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
18
7
Bruk
7.15 Endre emissivitet som en egendefinert verdi
7.15.1
Generelt
For å få svært presise målinger må du kanskje stille inn emissiviteten istedenfor å velge
overflateegenskap eller et egendefinert materiale. Det kan også hende at du må forstå
hvordan emissivitet og reflektivitet påvirker målingene, og ikke bare velge en
overflatetype.
Emissivitet viser hvor mye stråling som kommer fra en gjenstand, i motsetning til hvor
mye stråling gjenstanden reflekterer. En lav verdi viser at en større andel blir reflektert,
mens en høy verdi viser at en lavere andel blir reflektert.
Polert rustfritt stål har for eksempel en emissivitet på 0,14, mens et strukturgulv i PVC
vanligvis har en emissivitet på 0,93.
Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om
emissivitet.
7.15.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2.
3.
4.
5.
På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks.
I dialogboksen velger du Tilpasset verdi. Da vises en dialogboks der du kan angi en
egendefinert verdi.
7.16 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen
7.16.1
Generelt
Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet.
Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen
korrekt.
Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om reflektert tilsynelatende temperatur.
7.16.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
3. I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks.
4. I dialogboksen velger du Reflektert temperatur. Da vises en dialogboks der du kan
angi en verdi.
7.17 Endre innstillinger
7.17.1
Generelt
Du kan velge forskjellige innstillinger i kameraet. Dette omfatter følgende:
• Region og klokkeslett:
•
•
•
•
Språk.
Temperaturenhet.
Dato og tid.
Dato- og tidsformat.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
19
7
Bruk
• Tilbakestill:
• Velg standard kameramodus.
• Tilbakestill enhetsinnstillinger til fabrikkinnstillinger.
• Slett alle bilder.
• Av/på:
• Skru av automatisk.
• Lysstyrke på display.
• Lagre separat digitalt bilde: Når denne menykommandoen velges, blir det digitale bildet fra det visuelle kameraet lagret i det fullstendige synsfeltet som et separat JPEGbilde.
• Kamerainformasjon: Denne menykommandoen viser forskjellige informasjonselementer om kameraet, som modell, serienummer, programvareversjon, nyeste kalibreringsdato osv.
7.17.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje.
2. På verktøylinjen velger du Valg
. Da vises en dialogboks.
3. I dialogboksen velger du Enhetsinnstillinger . Da vises en dialogboks.
4. I dialogboksen velger du innstillingen du vil endre, og bruker navigasjonsputen til å vise ekstra dialogbokser.
7.18 Oppdatere kameraet
7.18.1
Generelt
For å dra nytte av vår nyeste kamerafastvare er det viktig at du oppdaterer kameraet. Du
oppdaterer kameraet ved hjelp av Flir Tools.
7.18.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
5.
Start Flir Tools.
Start kameraet.
Koble kameraet til datamaskinen via en USB-kabel.
I Help-menyen i Flir Tools klikker du på Check for updates.
Følg instruksjonene på skjermen.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
20
8
Tekniske data
Du finner tekniske data i produktkatalogen og/eller de tekniske dataarkene på CD-ROMen med brukerdokumentasjon som følger med produktet.
Produktkatalogen og dataarkene er også tilgjengelige på http://support.flir.com.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
21
9
Rengjøre kameraet
9.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør
9.1.1 Væsker
Bruk en av disse væskene:
• Varmt vann
• En oppløsning med et mildt vaskemiddel
9.1.2 Utstyr
En myk klut
9.1.3 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dypp kluten i væske.
2. Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske.
3. Rengjør delen med kluten.
FORSIKTIG
Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade
utstyret.
9.2 Infrarød linse
9.2.1 Væsker
Bruk en av disse væskene:
•
•
•
•
Kommersiell linsevæske som inneholder over 30 % isopropylalkohol.
96 % etylalkohol (C2H5OH).
DEE (= "eter" = dietyleter, C4H10O).
50 % aceton (= dimetylketon, (CH3)2CO)) + 50 % etylalkohol (etter volum). Denne væsken forhindrer tørkemerker på linsen.
9.2.2 Utstyr
Vatt
9.2.3 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dypp vatten i væsken.
2. Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske.
3. Tørk av linsen kun én gang og kast vatten.
ADVARSEL
Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarseletiketter på
beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige.
FORSIKTIG
•
•
Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg.
Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
22
10
Applikasjonseksempler
10.1 Fuktighet- og vannskade
10.1.1
Generelt
Ofte kan man detektere fuktighet og vannskade i et hus ved hjelp av et infrarødt kamera.
Dette skyldes delvis at det skadde området har en annen evne til å lede varme, og delvis
at det har en annen evne til å lagre varme enn materialet rundt.
OBS
Det er mange faktorer som kan spille inn når det gjelder hvordan fuktighet eller vannskade vises i et infrarødt bilde.
For eksempel skjer oppvarming og avkjøling av disse delene med forskjellige hastighet, avhengig av
materialet og tiden på dagen. Derfor er det viktig at man benytter andre metoder, og at man sjekker om
det er fuktighet eller vannskade.
10.1.2
Figur
Bildet under viser omfattende vannskade på en yttervegg. Vannet har trengt inn i den
ytre fasaden på grunn av at vinduskarmen er montert feil.
10.2 Defekt kontakt i sokkel
10.2.1
Generelt
Avhengig av hvilken type tilkobling en sokkel har, kan en ledning som er koblet feil føre til
lokal temperaturøkning. Denne temperaturøkningen skyldes det reduserte kontaktområdet mellom ledningen som kommer inn og sokkelens tilkoblingspunkt, og kan føre til elektrisk brann.
OBS
Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en
sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde.
Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er
forskjellig.
10.2.2
Figur
Bildet under viser tilkobling av en kabel til en sokkel, hvor feil kontakt i tilkoblingen har ført
til lokal temperaturøkning.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
23
10
Applikasjonseksempler
10.3 Oksidert sokkel
10.3.1
Generelt
Avhengig av sokkeltype og miljøet sokkelen er installert i, kan det oppstå oksideringer på
sokkelens kontaktflater. Disse oksideringene kan føre til lokalt økt motstand når sokkelen
er lastet. I et infrarødt bilde kan dette sees som lokal temperaturøkning.
OBS
Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en
sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde.
Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er
forskjellig.
10.3.2
Figur
Bildet under viser en serie med sikringer hvor én sikring har økt temperatur på kontaktflatene mot sikringsholderen. På grunn av det blanke metallet i sikringsholderen, er ikke
temperaturøkningen synlig der, mens den er synlig på det keramiske materialet til
sikringen.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
24
10
Applikasjonseksempler
10.4 Dårlig isolasjon
10.4.1
Generelt
Dårlig isolasjon kan skyldes at isolasjonen mister volum i tidens løp, og dermed ikke fyller
hulrommet i en vegg skikkelig.
Med et infrarødt kamera kan du se om isolasjonen er dårlig, fordi den enten har en annen
evne til å lede varme enn seksjonene med korrekt installert isolasjon, og/eller kameraet
kan vise området hvor luft trenger inn i bygningskroppen.
OBS
Når du inspiserer en bygning, skal temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden minst være 10°C.
Stusser, vannrør, betongsøyler og lignende komponenter kan ligne på dårlig isolasjon i et infrarødt bilde. Mindre forskjeller kan også oppstå naturlig.
10.4.2
Figur
I bildet under mangler det isolasjon i taket. På grunn av manglende isolasjon har luften
trengt inn i takstrukturen, noe som gir et annet karakteristisk utseende i det infrarøde
bildet.
10.5 Trekk
10.5.1
Generelt
Det kan oppstå trekk under gulvlister, rundt dører og vinduskapslinger og over taklister.
Ofte kan man se denne typen trekk med et infrarødt kamera, da en kjøligere luftstrøm avkjøler flaten rundt.
OBS
Når du undersøker trekken i et hus, bør det være undertrykk i huset. Lukk alle dører, vinduer og ventilasjonskanaler, og la kjøkkenviften gå en stund før du tar infrarøde bilder.
Et infrarødt bilde av trekk viser ofte et typisk strømningsmønster. Du ser dette strømningsmønsteren tydelig i bildet under.
Husk også at trekk kan være innelukket varme fra gulvvarme.
10.5.2
Figur
Bildet under viser en takluke hvor manglende installasjon har ført til betydelig trekk.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
25
10
Applikasjonseksempler
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
26
11
Om Flir Systems
Flir Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde
bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring
av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige
anvendelser. I dag omfatter Flir Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har
frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske AGEMA Infrared
Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech
Instruments overtatt av Flir Systems.
Figur 11.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene
Selskapet har solgt over 234,000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll
og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet.
Flir Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i
Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase.
Flir Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi
forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det
første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
27
11
Om Flir Systems
Figur 11.2 TIL VENSTRE: Thermovision Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet
20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende
nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: Flir i7 fra 2012. Vekt:
0,34 kg, inkludert batteri.
Flir Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene
til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene
garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i
ditt infrarøde kamera.
11.1 Mer enn bare et infrarødt kamera
Hos Flir Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde
kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av
programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk.
Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret
vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene.
11.2 Dele vår kunnskap
Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye
mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har Flir Systems grunnlagt Infrared
Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs.
Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring.
Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når
du skal sette infrarød teori ut i praksis.
11.3 Støtte våre kunder
Flir Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i
gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt
utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det
ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
28
11
Om Flir Systems
11.4 Noen få bilder fra anleggene våre
Figur 11.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk. TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor.
Figur 11.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin. TIL HØYRE: Polering av linse.
Figur 11.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret. TIL HØYRE: Robot for testing og kalibrering av kameraet.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
29
12
Ordliste
absorpsjon
(absorpsjonsfaktor)
Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1.
atmosfære
Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft.
autojustering
En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering.
autopalett
IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både kalde
og varme objekter samtidig.
beregnet atmosfærisk
transmisjon
En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ fuktighet
i luften og avstanden til objektet.
bildekorreksjon (intern eller ekstern)
En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige deler
av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet.
dobbel isoterm
En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett.
ekstern optikk
Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom kameraet og objektet som måles.
emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og areal
(W/m2)
emissivitet
(emissivitetsfaktor)
Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med
strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1.
estimert atmosfærisk
transmisjon
En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den som er
beregnet
fargetemperatur
Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt farge med.
filter
Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde
bølgelengder.
FPA
Fokalplanmatrise: En type IR-detektor.
grått legeme
Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et svart
legeme for hver bølgelengde.
hulromsradiator
En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett gjennom flaskehalsen.
IFOV
Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen til et
IR-kamera.
infrarød
Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm.
IR
infrarød
isoterm
En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller.
isotermisk
hulrom
En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom
en flaskehals.
kontinuerlig
justering
En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med innholdet i
bildet.
konveksjon
Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i
bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen
kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
30
12
Ordliste
Laser LocatIR
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en
tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet
foran kameraet.
laserpeker
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en
tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet
foran kameraet.
ledningsevne
Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale.
manuell
tilpasning
En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte
parametre.
metningsfarge
Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/område-innstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene inneholder en
'overflytende' farge og en 'underflytende' farge. Det finnes også en
tredje rød metningsfarge som markerer alt som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres.
miljø
Objekter og gasser som sender ut stråling måles.
NETD
Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature
difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IR-kamera.
nivå
Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en
signalverdi.
objektparametre
Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble målt
under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende
temperatur, avstand etc.)
objektsignal
En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar imot
fra objektet.
område
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
område
Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en
signalverdi.
palett
Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde.
piksel
Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde.
radians (utstråling eller strålingstetthet)
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og vinkel
(W/m2/sr)
radiator
Et utstyr som stråler ut IR.
referansetemperatur
En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan sammenlignes med.
refleksjon
Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1.
relativ
fuktighet
Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende
vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan inneholde under metningsforhold.
spektral (radiant) emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal og
bølgelengde (W/m2/μm)
stråling
Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et objekt eller en gass.
stråling fra
svart legeme
Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme benyttes til å kalibrere IR-kameraer.
strålingsfluks
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W)
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
31
12
Ordliste
støy
Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet
svart legeme
Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes dets
temperatur.
Synsfelt
Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse.
temperaturforskjell eller differansetemperatur
En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to
temperaturverdier.
temperaturområde
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
temperaturskala
Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier som begrenser fargene.
termogram
infrarødt bilde
transmisjonsfaktor (eller
transmittans)
Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige.
Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer gjennom dem.
Et tall mellom 0 og 1.
transparent
isoterm
En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for å dekke markerte deler av bildet.
TV
Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal, termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når kameraet
står i IR-modus.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
32
13
Termografiske måleteknikker
13.1 Innledning
Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at
stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne
og vise denne temperaturen.
Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av
absorpsjon av atmosfæren.
For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene
fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet:
•
•
•
•
•
Emissiviteten til objektet
Reflektert tilsynelatende temperatur
Avstanden mellom objekt og kamera
Relativ fuktighet
Temperaturen til atmosfæren
13.2 Emissivitet
Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på
hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med
samme temperatur.
Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i
området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert
eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det
synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98.
Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy
refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker
med temperaturen.
13.2.1
13.2.1.1
Bestemme emissiviteten til en prøve
Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur
Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende
temperaturen:
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
33
13
Termografiske måleteknikker
13.2.1.1.1
Metode 1: Direkte metode
Gå frem på følgende måte:
1. Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b).
Figur 13.1 1 = Refleksjonskilde
2. Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den
med et stykke kartong.
Figur 13.2 1 = Refleksjonskilde
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
34
13
Termografiske måleteknikker
3. Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden
ved å bruke følgende innstillinger:
• Emissivitet: 1.0
• Dobj: 0
Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder:
Figur 13.3 1 = Refleksjonskilde
OBS
Det anbefales ikke å bruke termoelement til å måle den reflekterte temperaturen av to viktige årsaker:
•
•
Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten
Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff.
13.2.1.1.2
Metode 2: Reflektormetoden
Gå frem på følgende måte:
1. Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie.
2. Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse.
3. Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden
med aluminiumsfolien peker mot kameraet.
4. Still emissiviteten til 1,0.
5. Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned.
Figur 13.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
35
13
Termografiske måleteknikker
13.2.1.2
Trinn 2: Bestemme emissiviteten
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Velg et sted der du kan plassere prøven.
Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran.
Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven.
Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt.
Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet.
Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast.
Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97).
Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner:
• Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har
varmet opp prøven)
• Punkt (enklere)
• Rektangel Gj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet).
9. Skriv ned temperaturen.
10. Flytt målefunksjonen til prøveflaten.
11. Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling.
12. Skriv ned emissiviteten.
OBS
•
•
•
•
Unngå tvungen konveksjon
Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner
Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har høy emissivitet
Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme. Hvis de ikke er
det, vil emissivitetsmålingen bli feil.
13.3 Reflektert tilsynelatende temperatur
Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet.
Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen
korrekt.
13.4 Avstand
Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta:
• At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet.
• At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet.
13.5 Relativ fuktighet
Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av
den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten
korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til
standardverdien 50 %.
13.6 Andre parametre
I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra Flir Systems kompensere
for følgende parametre:
• Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet
• Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet
• Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller
vinduer som benyttes foran kameraet
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
36
14
Historie og infrarød teknologi
Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret,
eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800.
Figur 14.1 Sir William Herschel (1738–1822)
Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir
William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under
testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp
gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’
observasjon.
Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig
som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s
prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle
fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved
å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll.
Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste
temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel
som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at
målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette
punktet.
Figur 14.2 Marsilio Landriani (1746–1815)
Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret,
bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt
utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
37
14
Historie og infrarød teknologi
Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og
i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt
uklart hvem som var opphavet til det.
Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige
kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I
forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble
Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde
stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede
speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde
den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i
store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man
utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene.
Figur 14.3 Macedonio Melloni (1798–1854)
Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant
termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni
koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen
var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere
varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter
unna.
Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir
John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt
astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for
et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert
lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk
også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en
‘termograf’.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
38
14
Historie og infrarød teknologi
Figur 14.4 Samuel P. Langley (1834–1906)
Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av
en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies
at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400
meter.
En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på -196 °C
(-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’,
som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen.
I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen".
Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip –
og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse
programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender,
ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet
seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer enn 300 meter (984 ft.)
unna.
De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen,
men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra
det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk
talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater)
måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den
militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok.
De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt
forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på
dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
39
15
Termografiteori
15.1 Innledning
Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi.
15.2 Det elektromagnetiske spektret
Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt
bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i
det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde.
Figur 15.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling, 2: UV, 3: synlig, 4: IR, 5: mikrobølger, 6:
radiobølger.
Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet.
Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for
disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midterste infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 μm).
Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes det ofte andre enheter til å
måle bølgelengdene i dette spektralområdet, f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å).
Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er:
15.3 Stråling fra svart legeme
Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet
av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt
som avgir stråling, er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824–
1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å avgi stråling.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
40
15
Termografiteori
Figur 15.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887)
Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene
til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske
som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom
hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten
del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme,
og nesten perfekt for alle bølgelengder.
Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det
som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur
genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske
instrumenter, for eksempel Flir Systems kameraer.
Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C, begynner kilden å
bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som
temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er
temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende.
La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme.
15.3.1
Plancks lov
Figur 15.3 Max Planck (1858–1947)
Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling
fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel:
hvor:
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
41
15
Termografiteori
Wλb
Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ.
c
Lysets hastighet = 3 × 108 m/s
h
Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek.
k
Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K.
T
Absolutt temperatur (K) til et svart legeme.
λ
Bølgelengde (μm).
OBS
Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i watt/m2, μm.
Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med
kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ =
0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når
den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved.
Figur 15.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov, plottet for forskjellige
absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)). 2: Bølgelengde (μm).
15.3.2
Wiens forskyvningslov
Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi:
Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den
vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som
temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur
på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en
svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blå-hvitt lys, og den stråler med
spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde
0,27 μm.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
42
15
Termografiteori
Figur 15.5 Wilhelm Wien (1864–1928)
Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret.
Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den
nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder.
Figur 15.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1:
Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)). 2: Bølgelengde (μm).
15.3.3
Stefan-Boltzmanns lov
Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb)
til et svart legeme:
Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann,
1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal
med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under
Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
43
15
Termografiteori
intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av
solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret.
Figur 15.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906)
Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen
stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette
effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær.
15.3.4
Emisjon fra ikke-svarte legemer
Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger
imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan
tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt
type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet, men
blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og utover 3 μm er den nesten svart.
Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert,
og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor:
• Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det.
• Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres
av et objekt i forhold til belastningen på det.
• Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut
gjennom et objekt i forhold til belastningen på det.
Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi
får følgende:
For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til:
En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir
definisjonen:
Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold
til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde.
Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger:
Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
44
15
Termografiteori
• Et svart legeme som ελ = ε = 1
• Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1
• En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde
Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og
bølgelengder. Dvs.:
Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1):
For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f.
eks. et perfekt speil) får vi:
For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel:
Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme.
Figur 15.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling, 2: bølgelengde, 3: svart
legeme, 4: selektive radiatorer, 5: grått legeme.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
45
15
Termografiteori
Figur 15.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet, 2: bølgelengde, 3:
svart legeme, 4: grått legeme, 5: selektive radiatorer.
15.4 Infrarøde semi-transparente materialer
La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk
flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne
veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom,
mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og
svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes.
Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik:
Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel:
Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
46
16
Måleformelen
Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i
målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve
atmosfæren.
Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra
solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor
synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de
heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet
operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc.
Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang.
Figur 16.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser, 2: objekt,
3: atmosfære, 4: kamera.
Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på
kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1):
eller forenklet:
hvor C er en konstant.
Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli
εWsource.
Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik:
1. Emisjon fra objektet = ετWobj, der ε er emisjonen fra objektet, og τ er transmittansen
til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
47
16
Måleformelen
2. Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, der (1 – ε) er reflektansen til
objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl.
Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av
virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar
formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv
temperatur til en kompleks omgivelse.
Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de
samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at
man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.)
3. Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, der (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm.
Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2):
Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3):
Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4):
Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra Flir Systems. Spenningene til formelen er:
Tabel 16.1 Spenninger
Uobj
Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann
objekttemperatur.
Utot
Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle.
Urefl
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering.
Uatm
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering.
Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen:
•
•
•
•
•
objektets emisjon ε,
relativ fuktighet,
Tatm
objektavstand (Dobj)
(effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur
Trefl, og
• temperaturen i atmosfæren Tatm
Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens
transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder.
Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene
til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen
til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige
verdier for hvilke parametre.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
48
16
Måleformelen
Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier:
• τ = 0.88
• Trefl = +20 °C
• Tatm = +20 °C
Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av
høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være
vanskeligere.
Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi
i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i
4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis
var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven
når vi konverterer 4,5 volt til temperatur.
La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt
totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 =
6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi
stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde
vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen
som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen Flir Systems benytter. Selvfølgelig
må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen.
Figur 16.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre:
τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
49
16
Måleformelen
Figur 16.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre:
τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
50
17
Emissivitetstabeller
Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av Flir Systems.
17.1 Referanser
1. Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press,
N.Y.
2. William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
3. Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science.
4. William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
5. Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of
Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of
Infrared Technology, June 1977 London.
6. Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute,
Stockholm 1972.
7. Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities
at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing.
8. Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather
satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417.
9. Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA
1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA
1999.)
10. Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21
between –36°C AND 82°C.
11. Lohrengel & Todtenhaupt (1996)
12. ITC Teknisk publikasjon 32.
13. ITC Teknisk publikasjon 29.
OBS
Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved hjelp av kortbølgekamera (SW). Verdiene er kun
veiledende og må brukes med forsiktighet.
17.2 Tabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3:
temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse
1
2
3
4
5
6
3M type 35
Vinyl elektrisk tape (ulike farger)
< 80
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
Svart vinyl elektrisk tape
< 105
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
Svart vinyl elektrisk tape
< 105
MW
< 0,96
13
3M type Super 33
+
Svart vinyl elektrisk tape
< 80
LW
Ca. 0,96
13
Aluminium
anodisert ark
100
T
0,55
2
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
SW
0,61
9
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
LW
0,97
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
SW
0,67
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
LW
0,95
9
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
51
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
SW
0,05-0,08
9
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
LW
0,03-0,06
9
Aluminium
dyppet i HNO3,
plate
100
T
0,05
4
Aluminium
folie
27
10 µm
0,04
3
Aluminium
folie
27
3 µm
0,09
3
Aluminium
gjort ujevn
27
10 µm
0,18
3
Aluminium
gjort ujevn
27
3 µm
0,28
3
Aluminium
oksidert, kraftig
50-500
T
0,2-0,3
1
Aluminium
polert
50–100
T
0,04-0,06
1
Aluminium
polert plate
100
T
0,05
4
Aluminium
polert, ark
100
T
0,05
2
Aluminium
som mottatt, ark
100
T
0,09
2
Aluminium
som mottatt, plate
100
T
0,09
4
Aluminium
støpt, sandblåst
70
SW
0,47
9
Aluminium
støpt, sandblåst
70
LW
0,46
9
Aluminium
ujevn overflate
20-50
T
0,06-0,07
1
Aluminium
vakuumavsatt
20
T
0,04
2
Aluminium
værutsatt, kraftig
17
SW
0,83-0,94
5
20
Aluminiumbronse
T
0,60
1
Aluminiumhydroksid
pulver
T
0,28
1
Aluminiumoksid
aktivert, pulver
T
0,46
1
Aluminiumoksid
ren, pulver
(alumina)
T
0,16
1
Asbest
bord
20
T
0,96
1
Asbest
gulvflis
35
SW
0,94
7
Asbest
papir
40-400
T
0,93-0,95
1
Asbest
pulver
T
0,40-0,60
1
Asbest
skifer
T
0,96
1
Asbest
stoff
20
T
0,78
1
Asfaltbelegg
4
LLW
0,967
8
Betong
20
T
0,92
2
Betong
gangvei
5
LLW
0,974
8
Betong
grov
17
SW
0,97
5
Betong
tørr
36
SW
0,95
7
Bly
oksidert ved 200°
C
200
T
0,63
1
Bly
oksidert, grått
20
T
0,28
1
Bly
oksidert, grått
22
T
0,28
4
Bly
skinnende
250
T
0,08
1
Bly
uoksidert, polert
100
T
0,05
4
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
52
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
Bly rødt
Bly rødt, pulver
3
4
5
6
100
T
0,93
4
100
T
0,93
1
Bronse
fosforbronse
70
SW
0,08
9
Bronse
fosforbronse
70
LW
0,06
9
Bronse
polert
50
T
0,1
1
Bronse
porøs, ujevn
50-150
T
0,55
1
Bronse
pulver
T
0,76-0,80
1
Ebonitt
Emalje
T
0,89
1
20
T
0,9
1
Emalje
lakkert
20
T
0,85-0,95
1
Ferniss
flat
20
SW
0,93
6
Ferniss
på gulv med
eikeparkett
70
SW
0,90
9
Ferniss
på gulv med
eikeparkett
70
LW
0,90-0,93
9
Fiberplate
hard, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
masonitt
70
SW
0,75
9
Fiberplate
masonitt
70
LW
0,88
9
Fiberplate
porøs, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
sponplate
70
SW
0,77
9
Fiberplate
sponplate
70
LW
0,89
9
Flis
glasert
17
SW
0,94
5
Gips
17
SW
0,86
5
Gips
20
T
0,8-0,9
1
Gips
gipsplate,
ubehandlet
20
SW
0,90
6
Gips
grov, kalk
10-90
T
0,91
1
Gips
grovt belegg
20
T
0,91
2
Granitt
grov
21
LLW
0,879
8
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
SW
0,95-0,97
9
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,77-0,87
9
Granitt
polert
20
LLW
0,849
8
Gull
polert
130
T
0,018
1
Gull
polert, høyglans
100
T
0,02
2
Gull
polert,
omhyggelig
200-600
T
0,02-0,03
1
Gummi
hard
20
T
0,95
1
Gummi
myk, grå, ru
20
T
0,95
1
Hud
garvet
T
0,75-0,80
1
Hud
menneske
32
T
0,98
2
ark
24
T
0,064
4
Is: Se Vann
Jern fortinnet
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
53
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Jern galvanisert
ark
92
T
0,07
4
Jern galvanisert
ark, oksidert
20
T
0,28
1
Jern galvanisert
ark, skinnende
30
T
0,23
1
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
SW
0,64
9
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
LW
0,85
9
Jern og stål
dekket med rød
rust
20
T
0,61-0,85
1
Jern og stål
elektrolytisk
100
T
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
22
T
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
260
T
0,07
4
Jern og stål
elektrolytisk, omhyggelig polert
175-225
T
0,05-0,06
1
Jern og stål
kaldvalset
70
SW
0,20
9
Jern og stål
kaldvalset
70
LW
0,09
9
Jern og stål
kraftig rustet ark
20
T
0,69
2
Jern og stål
nylig bearbeidet
med smergel
20
T
0,24
1
Jern og stål
oksidert
100
T
0,74
4
Jern og stål
oksidert
100
T
0,74
1
Jern og stål
oksidert
1227
T
0,89
4
Jern og stål
oksidert
125-525
T
0,78-0,82
1
Jern og stål
oksidert
200
T
0,79
2
Jern og stål
oksidert
200-600
T
0,80
1
Jern og stål
oksidert, kraftig
50
T
0,88
1
Jern og stål
oksidert, kraftig
500
T
0,98
1
Jern og stål
polert
100
T
0,07
2
Jern og stål
polert
400-1000
T
0,14-0,38
1
Jern og stål
polert ark
750-1050
T
0,52-0,56
1
Jern og stål
rustet rød, ark
22
T
0,69
4
Jern og stål
rustet, kraftig
17
SW
0,96
5
Jern og stål
rustet, rød
20
T
0,69
1
Jern og stål
skinnende oksidlag, ark,
20
T
0,82
1
Jern og stål
skinnende, etset
150
T
0,16
1
Jern og stål
smidd, omhyggelig polert
40-250
T
0,28
1
Jern og stål
teltunderlag
950-1100
T
0,55-0,61
1
Jern og stål
ujevn, plan
overflate
50
T
0,95-0,98
1
Jern og stål
valset ark
50
T
0,56
1
Jern og stål
valset, nytt
20
T
0,24
1
Jern og stål
varmvalset
130
T
0,60
1
Jern og stål
varmvalset
20
T
0,77
1
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
54
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Jern, støpt
barre
1000
T
0,95
1
Jern, støpt
maskinert
800-1000
T
0,60-0,70
1
Jern, støpt
oksidert
100
T
0,64
2
Jern, støpt
oksidert
260
T
0,66
4
Jern, støpt
oksidert
38
T
0,63
4
Jern, støpt
oksidert
538
T
0,76
4
Jern, støpt
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,64-0,78
1
Jern, støpt
polert
200
T
0,21
1
Jern, støpt
polert
38
T
0,21
4
Jern, støpt
polert
40
T
0,21
2
Jern, støpt
støpning
50
T
0,81
1
Jern, støpt
ubearbeidet
900-1100
T
0,87-0,95
1
Jern, støpt
væske
1300
T
0,28
1
Jord
mettet med vann
20
T
0,95
2
Jord
tørr
20
T
0,92
2
T
0,3-0,4
1
T
0,98
2
Kalk
20
Karbon
grafitt, fylt flate
Karbon
grafittpulver
T
0,97
1
Karbon
kullstøv
T
0,96
1
Karbon
lampesot
20-400
T
0,95-0,97
1
Karbon
sot fra talglys
20
T
0,95
2
Kartong
ubehandlet
20
SW
0,90
6
Kobber
elektrolytisk, omhyggelig polert
80
T
0,018
1
Kobber
elektrolytisk,
polert
-34
T
0,006
4
Kobber
kommersiell,
skinnende
20
T
0,07
1
Kobber
oksidert
50
T
0,6-0,7
1
Kobber
oksidert til
svarthet
T
0,88
1
Kobber
oksidert, svart
27
T
0,78
4
Kobber
oksidert, tungt
20
T
0,78
2
Kobber
polert
50–100
T
0,02
1
Kobber
polert
100
T
0,03
2
Kobber
polert,
kommersiell
27
T
0,03
4
Kobber
polert, mekanisk
22
T
0,015
4
Kobber
ren, omhyggelig
behandlet
overflate
22
T
0,008
4
Kobber
skrapet
27
T
0,07
4
Kobber
støpt
1100-1300
T
0,13-0,15
1
Kobberoksid
pulver
T
0,84
1
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
55
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
4
5
6
Kobberoksid
rødt, pulver
Krom
polert
50
T
0,70
1
T
0,10
1
Krom
polert
500-1000
T
0,28-0,38
1
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
LW
Ca. 0,96
12
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
MW
Ca. 0,97
12
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
SW
0,50-0,53
9
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
LW
0,92-0,94
9
Lakk
Aluminium på
grov overflate
20
T
0,4
1
Lakk
bakelitt
80
T
0,83
1
Lakk
hvit
100
T
0,92
2
Lakk
hvit
40–100
T
0,8-0,95
1
Lakk
svart, matt
100
T
0,97
2
Lakk
svart, matt
40–100
T
0,96-0,98
1
Lakk
svart, skinnende,
sprayet på jern
20
T
0,87
1
Lakk
varme–fast
100
T
0,92
1
Leire
brent
70
T
0,91
1
Magnesium
22
T
0,07
4
Magnesium
260
T
0,13
4
Magnesium
538
T
0,18
4
20
T
0,07
2
T
0,86
1
Magnesium
polert
3
Magnesiumpulver
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
SW
0,88-0,96
9
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
LW
0,92-0,94
9
Maling
Aluminium, forskjellige aldre
50–100
T
0,27-0,67
1
Maling
kadmium gul
T
0,28-0,33
1
Maling
koboltblå
T
0,7-0,8
1
Maling
krom grønn
T
0,65-0,70
1
Maling
olje
17
SW
0,87
5
Maling
olje, forskjellige
farger
100
T
0,92-0,96
1
Maling
olje, grå flate
20
SW
0,97
6
Maling
olje, grå
skinnende
20
SW
0,96
6
Maling
olje, svart flate
20
SW
0,94
6
Maling
olje, svart
skinnende
20
SW
0,92
6
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
56
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Maling
oljebasert, gjennomsnittlig 16
farger
100
T
0,94
2
Maling
plast, hvitt
20
SW
0,84
6
Maling
plast, svart
20
SW
0,95
6
Messing
ark, smerglet
20
T
0,2
1
Messing
ark, valset
20
T
0,06
1
Messing
matt, uten glans
20-350
T
0,22
1
Messing
oksidert
100
T
0,61
2
Messing
oksidert
70
SW
0,04-0,09
9
Messing
oksidert
70
LW
0,03-0,07
9
Messing
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,59-0,61
1
Messing
polert
200
T
0,03
1
Messing
polert, høyglans
100
T
0,03
2
Messing
rubbet med 80grit smergel
20
T
0,20
2
Molybden
1500-2200
T
0,19-0,26
1
Molybden
600-1000
T
0,08-0,13
1
Molybden
filament
700-2500
T
0,1-0,3
1
Murstein
alumina
17
SW
0,68
5
Murstein
Dinas silika, glassert, grov
1100
T
0,85
1
Murstein
Dinas silika, ildfast materiale
1000
T
0,66
1
Murstein
Dinas silika,
uglassert, grov
1000
T
0,80
1
Murstein
ildfast leire
1000
T
0,75
1
Murstein
ildfast leire
1200
T
0,59
1
Murstein
ildfast leire
20
T
0,85
1
Murstein
ildfast materiale,
korund
1000
T
0,46
1
Murstein
ildfast materiale,
magnesitt
1000-1300
T
0,38
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler dårlig
500-1000
T
0,65-0,75
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler kraftig
500-1000
T
0,8-0,9
1
Murstein
ildfast stein
17
SW
0,68
5
Murstein
mur
35
SW
0,94
7
Murstein
mur, pusset
20
T
0,94
1
Murstein
rød, grov
20
T
0,88-0,93
1
Murstein
rød, vanlig
20
T
0,93
2
Murstein
silika, 95 % SiO2
1230
T
0,66
1
Murstein
sillimanitt, 33 %
SiO2, 64 % Al2O3
1500
T
0,29
1
Murstein
vanlig
17
SW
0,86-0,81
5
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
57
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Murstein
vanntett
17
SW
0,87
5
17
SW
0,87
5
Mørtel
Mørtel
tørr
36
SW
0,94
7
Nextel Velvet
811-21 svart
Flat, svart
-60-150
LW
> 0,97
10 og
11
Nikkel
elektrolytisk
22
T
0,04
4
Nikkel
elektrolytisk
260
T
0,07
4
Nikkel
elektrolytisk
38
T
0,06
4
Nikkel
elektrolytisk
538
T
0,10
4
Nikkel
elektroplettert på
jern, polert
22
T
0,045
4
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
20
T
0,11-0,40
1
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
22
T
0,11
4
Nikkel
elektroplettert,
polert
20
T
0,05
2
Nikkel
kommersielt ren,
polert
100
T
0,045
1
Nikkel
kommersielt ren,
polert
200-400
T
0,07-0,09
1
Nikkel
lys matt
122
T
0,041
4
Nikkel
oksidert
1227
T
0,85
4
Nikkel
oksidert
200
T
0,37
2
Nikkel
oksidert
227
T
0,37
4
Nikkel
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,37-0,48
1
Nikkel
polert
122
T
0,045
4
Nikkel
wire
200-1000
T
0,1-0,2
1
Nikkeloksid
1000-1250
T
0,75-0,86
1
Nikkeloksid
500-650
T
0,52-0,59
1
Nikrom
sandblåst
700
T
0,70
1
Nikrom
valset
700
T
0,25
1
Nikrom
wire, oksidert
50-500
T
0,95-0,98
1
Nikrom
wire, ren
50
T
0,65
1
Nikrom
wire, ren
500-1000
T
0,71-0,79
1
Olje, smøring
0,025 mm film
20
T
0,27
2
Olje, smøring
0,050 mm film
20
T
0,46
2
Olje, smøring
0,125 mm film
20
T
0,72
2
Olje, smøring
film på Ni-basis:
kun Ni-basis
20
T
0,05
2
Olje, smøring
tykt belegg
20
T
0,82
2
Papir
4 forskjellige
farger
70
SW
0,68-0,74
9
Papir
4 forskjellige
farger
70
LW
0,92-0,94
9
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
58
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
Papir
4
5
6
belagt med svart
lakk
T
0,93
1
Papir
blå, mørk
T
0,84
1
Papir
grønn
T
0,85
1
Papir
gul
T
0,72
1
Papir
hvit
20
T
0,7-0,9
1
Papir
hvit heftet
20
T
0,93
2
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
SW
0,76-0,78
9
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
LW
0,88-0,90
9
Papir
rød
T
0,76
1
Papir
svart
T
0,90
1
Papir
svart, matt
T
0,94
1
Papir
svart, matt
70
SW
0,86
9
Papir
svart, matt
70
LW
0,89
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
SW
0,94
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
LW
0,91
9
Plast
polyuretan
isolasjonsplate
70
LW
0,55
9
Plast
polyuretan
isolasjonsplate
70
SW
0,29
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
SW
0,94
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
LW
0,93
9
Platina
100
T
0,05
4
Platina
1000-1500
T
0,14-0,18
1
Platina
1094
T
0,18
4
Platina
17
T
0,016
4
Platina
22
T
0,03
4
Platina
260
T
0,06
4
Platina
3
538
T
0,10
4
Platina
bånd
900-1100
T
0,12-0,17
1
Platina
ren, polert
200-600
T
0,05-0,10
1
Platina
wire
1400
T
0,18
1
Platina
wire
50-200
T
0,06-0,07
1
Platina
wire
500-1000
T
0,10-0,16
1
Porselen
glasert
20
T
0,92
1
Porselen
hvit, skinnende
T
0,70-0,75
1
Rustfritt stål
ark, polert
70
SW
0,18
9
Rustfritt stål
ark, polert
70
LW
0,14
9
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
SW
0,30
9
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
59
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
LW
0,28
9
Rustfritt stål
legering, 8 % Ni,
18 % Cr
500
T
0,35
1
Rustfritt stål
sandblåst
700
T
0,70
1
Rustfritt stål
type 18-8, polert
20
T
0,16
2
Rustfritt stål
type 18–8, oksidert ved 800 °C
60
T
0,85
2
Rustfritt stål
valset
700
T
0,45
1
T
0,60
1
20
T
0,90
2
Sand
Sand
Sandstein
grov
19
LLW
0,935
8
Sandstein
polert
19
LLW
0,909
8
Slagg
kjel
0–100
T
0,97-0,93
1
Slagg
kjel
1400-1800
T
0,69-0,67
1
Slagg
kjel
200-500
T
0,89-0,78
1
Slagg
kjel
600-1200
T
0,76-0,70
1
Smergel
grov
80
T
0,85
1
Stoff
svart
20
T
0,98
1
Styrofoam
isolasjon
37
SW
0,60
7
Sølv
polert
100
T
0,03
2
Sølv
ren, polert
200-600
T
0,02-0,03
1
Tapet
litt mønstret, lys
grå
20
SW
0,85
6
Tapet
litt mønstret, rød
20
SW
0,90
6
Tinn
skinnende
20-50
T
0,04-0,06
1
Tinn
tinn–belagt
flattjern
100
T
0,07
2
Titan
oksidert ved 540°
C
1000
T
0,60
1
Titan
oksidert ved 540°
C
200
T
0,40
1
Titan
oksidert ved 540°
C
500
T
0,50
1
Titan
polert
1000
T
0,36
1
Titan
polert
200
T
0,15
1
Titan
polert
500
T
0,20
1
T
0,79-0,84
1
20
T
0,91-0,93
1
17
SW
0,98
5
19
LLW
0,962
8
T
0,5-0,7
1
SW
0,67-0,75
9
Snø: Se Vann
Tjære
Tjære
papir
Tre
Tre
Tre
bakke
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
70
60
17
Emissivitetstabeller
Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
5
6
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,81-0,89
9
Tre
hvit, rå
20
T
0,7-0,8
1
Tre
høvlet
20
T
0,8-0,9
1
Tre
høvlet eik
20
T
0,90
2
Tre
høvlet eik
70
SW
0,77
9
Tre
høvlet eik
70
LW
0,88
9
Tre
kryssfiner, glatt,
tørr
36
SW
0,82
7
Tre
kryssfiner,
ubehandlet
20
SW
0,83
6
Vann
destillert
20
T
0,96
2
Vann
is, dekket med
mye frost
0
T
0,98
1
Vann
is, jevn
-10
T
0,96
2
Vann
is, jevn
0
T
0,97
1
Vann
iskrystaller
-10
T
0,98
2
Vann
lag >0,1 mm
tykkelse
0–100
T
0,95-0,98
1
Vann
snø
Vann
snø
T
0,8
1
-10
T
0,85
2
Wolfram
1500-2200
T
0,24-0,31
1
Wolfram
200
T
0,05
1
Wolfram
600-1000
T
0,1-0,16
1
Wolfram
filament
3300
T
0,39
1
Zink
ark
50
T
0,20
1
Zink
oksidert overflate
1000-1200
T
0,50-0,60
1
Zink
oksidert ved 400°
C
400
T
0,11
1
Zink
polert
200-300
T
0,04-0,05
1
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
61
A note on the technical production of this publication
This publication was produced using XML — the eXtensible Markup Language. For more information
about XML, please visit http://www.w3.org/XML/
A note on the typeface used in this publication
This publication was typeset using Linotype Helvetica™ World. Helvetica™ was designed by Max
Miedinger (1910–1980).
LOEF (List Of Effective Files)
T501027.xml; 7452; 2013-04-22
T505552.xml; 6839; 2013-03-18
T505551.xml; 6834; 2013-03-18
T505469.xml; 5929; 2012-10-29
T505013.xml; 5929; 2012-10-29
T505545.xml; 7022; 2013-04-02
T505547.xml; 7026; 2013-04-03
T505550.xml; 7026; 2013-04-03
T505097.xml; 5929; 2012-10-29
T505470.xml; 5935; 2012-10-29
T505012.xml; 5433; 2012-09-03
T505007.xml; 6351; 2013-01-28
T505004.xml; 5937; 2012-10-29
T505000.xml; 6040; 2012-11-09
T505005.xml; 5939; 2012-10-29
T505001.xml; 5940; 2012-10-29
T505006.xml; 5941; 2012-10-29
T505002.xml; 6915; 2013-03-25
#T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO
62
Corporate
last
page Headquarters
Flir Systems, Inc.
27700 SW Parkway Ave.
Wilsonville, OR 97070
USA
Telephone: +1-503-498-3547
Website
http://www.flir.com
Customer support
http://support.flir.com
Publ. No.:
Release:
Commit:
Head:
Language:
Modified:
Formatted:
T559828
AA
7452
7452
nb-NO
2013-04-22
2013-04-22