Skal bli mest effektiv i Europa
N r. 1 - 2 01 4 - 97 . å rga ng Skal bli mest effektiv i Europa Side 6 N Y H E T E R Årets Unge Leder: Magne Nordgård fra Eika Administrerende direktør i Eika Forsikring AS, Magne Nordgård, ble nylig kåret til Årets Unge Leder. Nordgård, som er 36 år, fikk prisen i hard konkurranse med flere andre kandidater, men selv om det var ganske jevnt mellom de som utmerket seg mest, var det altså Nordgård som var juryens klare førstevalg. Selv sier Nordgår at det å få prisen som Årets Unge Leder er motiverende og anerkjennende. Det gir motivasjon til å holde frem og utvikle meg videre som leder. Prisen er også en anerkjennelse for hva jeg har gjort så langt. – Jeg mener at dette er en pris jeg ikke alene har gjort meg fortjent til. Slik jeg ser det, er dette en pris til Eika og det vi står for. For meg handler ledelse mye om holdninger, sier Magne Nordgård til Sparebankbladet. Prisen som Årets Unge Leder henger høyt, og hvert år er det mange unge fra alle deler av næringslivet som blir påmeldt for å være med og kjempe om prisen. Det er femte året på rad at selskapet Assessit kårer Årets Unge Leder. I forbindelse med kåringen uttaler juryen: «Kandidaten gjorde et strålende inntrykk. Kandidaten har en enestående empati og medmenneskelig forståelse, byr på seg selv og er utrolig opptatt av at andre lykkes i organisasjonen og legger også til rette for dette. Kandidaten er dessuten også opptatt av hele tiden å bli bedre» og «en som man selv får lyst til å jobbe for». Omfattende vurderinger Vurderingsmetoden som benyttes i Årets Unge Ledere, er meget omfattende. Ole I. Iversen (Dr. BA) Partner Assessit fremholder at: – Dette er sannsynligvis den mest omfattende kartleggingen av enkeltpersoners lederferdigheter som gjø- Profesjon: – Lederskap som profesjon er noe man skal jobbe kontinuerlig med. Det handler om å bli bare litt bedre hver dag, sier rådet fra Årets Unge Leder, adm. dir. i Eika Forsikring AS, Magne Nordgård. res i Norge i dag. Både evner, ferdigheter og resultater vurderes, og informasjon hentes inn fra både overordnet, underordnede og kandidaten selv». Kravene for å delta er at kandidaten er 40 år eller yngre, er anbefalt av nærmeste leder og har vært i stillingen minst 12 måneder. Kandidaten må lede en organisasjon/avdeling med minst fem medarbeidere. Takknemlig for å få delta kandidat til tittelen Årets Unge Rådgiver, har vært omfattende og krevende. – Det å få muligheten til å sette fokus på seg selv med mål om å bli bedre gjennom Assessit sin tilnærming på utvikling, er jeg takknemlig for å få tatt del i. Dette har vært veldig spennende. Samtidig er lederskap som profesjon noe man skal jobbe kontinuerlig med. Det handler om å bli bare litt bedre hver dag, er rådet fra Årets Unge Leder. Magne Nordgård gir klart uttrykk for at den prosessen han har væt gjennom som R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227 ragnar.faIck@fno.no Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386 hanne.berntsen@fno.no Layout og design: Eikli Media og INN as w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Annonseansvarlig: Stig Jacobsen Flisa Trykkeri Tlf: 62 95 50 60 Dir: 47 97 27 47 Fax:62 95 50 61 stig@flisatrykkeri.no Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Redaksjonen avsluttet: 10. januar 2014 Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Grafisk produksjon: N R . 1 0 – Maccompaniet AS, Oslo 2 0 1 3 3 L E D E R 7 000 autoriserte rådgivere på fem år år Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) i disse dager markerer fem års virke er det all grunn til å trekke frem det store og viktige kompetanseløftet som til nå er gjennomført. et er ingen enkel sak å bli autorisert som finansiell rådgiver, tvert om. Det krever stor egeninnsats av den enkelte kandidat. I bankene har man lagt ned en stor jobb med å legge forholdene til rette, slik at kandidatene skulle være best mulig rustet til å klare de strenge autorisasjonskravene. N D t over 7 000 medarbeidere i banknæringen oppnådd autorisasjon i løpet av disse fem årene må kunne karakteriseres som imponerende. Både i bankenes ledelse og blant rådgiverne har man tatt utfordringen på «strak arm». A or å oppnå autorisering blir kandidatene testet på sine kunnskaper, og la det være sagt, kravene er tøffe og omfattende. Kandidatene skal gjennom en kunnskapsprøve med emneområde som personlig økonomi, F makroøkonomi, finansmarkeder, produkter og regelverk. De skal også vise at de forstår de etiske utfordringene i rådgivningen og kunnskap om hvordan man utøver god rådgivningsskikk. ode teoretiske kunnskaper er heller ikke nok. Skal man bli autorisert finansiell rådgiver må man også vise at man behersker kunsten å rådgi kundene. Derfor er det innført en praktisk prøve hvor kandidatene skal gjennom gjennomføre en rådgivningssamtale hvor man i etterkant skal reflektere rundt et etisk dilemma og god rådgivningsskikk. G I N N H O L D AFR fem år Lokal satsning Det største kompetanseløftet i finansnæringen noen gang. I løpet av de fem år ordningen har eksistert har 7 000 rådgivere i banknæringen oppnådd å bli autorisert som finansielle rådgivere. Daglig leder Siv Seglem er godt fornøyd med hva man har oppnådd. Sparebanker har tradisjon for å gi tilbake til lokalsamfunnet. Landet rundt finnes reflekser med navnet til en sparebank på. Når vi vet at skadeforebyggende arbeid skjer lokalt, ønsker daglige leder i Skadeforebyggende forum, Eva Vaagland at sparebankene bruker sine gaver enda mer bevisst. Større kraft Vellykket Stiftelsestilsynets «Temaundersøkelsen 2012» viser at det i løpet av de siste årene er utdelt omtrent tre milliarder kroner i året til ulike formål, fordelt på pengeutdelende stiftelser, finans- og sparebankstiftelser, sier seniorrådgiver Halvor Namtvedt i Grieg Investor. – Sparebanken Møre har hevet kredittkompetansen til alle kunderådgiverne. Det har blant annet skjedd ved utstrakt bruk av e-læring. På denne måten sikrer vi enda bedre rådgiving overfor kundene våre, sier Geir Johnsen, personalog organisasjonssjef i Sparebanken Møre. 18 12 42 16 4 N R . 1 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o «Det er ingen enkel sak å bli autorisert som finansiell rådgiver, tvert om. Det krever stor egeninnsats av den enkelte kandidat. I bankene har man lagt ned en stor jobb med å legge forholdene til rette, slik at kandidatene skulle være best mulig rustet til å klare de strenge autorisasjonskravene.» 3 rbeidet med å styrke rådgiverkompetansen kom i gang i en periode hvor næringen slet kraftig med omdømmet. Finanskrisen generelt, og salget av sammensatte spareprodukter fikk mye negativ oppmerksomhet både i mediene og blant folk flest. A når det gjelder av bankenes omdømme. et er også grunn til å fremheve det store sekretariatet i autorisasjonsordningen har hatt gjennom de første fem årene. D utorisasjonsordningen ble derfor en viktig faktor i arbeidet med å styrke omdømmet og tilliten til næringen. Undersøkelser viser da også at kundene er mer fornøyd med den rådgivningen de får i dag, det er også klare endringer A Magne Nordgård fra Eika Årets Unge Leder 26 ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Enda et skritt nærmere europeisk bankunion 6 10 Finansnæringen i Norge skal være best i Europa i 2017 28 Økt selvbetjening gir økt inntjening Sparebankforeningen 100 år 30 Basel III strengt nok? 12 AFR har gitt finansiell rådgivning et skikkelig løft i fem år 32 Bilskadeadministratoren 14 Samarbeid mellom konkurrenter i finansnæringen 34 Pris og vilkår i forsikring 16 Sparebankstiftelsene må få større kraft 37 Andebu Sparebank feiret 150 år med brask og bram 18 Skadeforebyggende arbeid skjer lokalt 40 Velskrevet historiebok om «Banken hime» 21 CRD IV-kravene til styring og kontroll 42 Vellykket heving av kredittkompetansen 45 SPAREBANKHISTORIE: En eksemplarisk fortelling om sparing og moral 24 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Ulikhetens pris w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 1 – 2 0 1 4 5 A K T U E L T Finansnæringen i Norge Skal være på Europatoppen i 2017 Etter vel halvannet år som administrerende direktør i Finans Norge har Idar Kreutzer tatt rollen som finansnæringens fremste talsmann. Han har løftet Finans «Vi arbeider for at norsk finansnæring skal ha «likeverdige og konkurransedyktige rammevilkår» Norges inn som en sentral aktør i det norske mediebildet. Han er et etterspurt intervjuobjekt i tv, radio og aviser, og han er en naturlig innleder og debattant i media og på møter og konferanser. Det gir god anledning Adm. dir. i Finans Norge Idar Kreutzer. til å profilere finansnæringen og den rollen næringen spiller for utviklingen i det norske samfunnet. reutzer fremhever at oppmerksomheten rundt finansnæringens samfunnsmessige rolle har endret seg dramatisk etter finanskrisen. – Vi opplever at ny teknologi også er i ferd «ny teknologi med å endre forholdet til kundene radikalt, også er i ferd ikke minst når det gjelder hvordan vi kommed å endre muniserer med hveranforholdet til dre. For å møte denne utviklingen må næringkundene en utvikle seg dynaradikalt» miske. Vi må utvikle løsninger som tilfredsstiller kundenes krav, og de behov for nye løsninger i de kanaler hvor kundene ønsker å kommunisere med oss. K 6 N R . 1 – 2 0 1 4 En økt forbrukerorientering i mediebildet, bidrar også til økt fokus på våre produkter og tjenester. Vi satser målrettet på å bygge tillit, og AFR er en bærebjelke i dette arbeidet, sier Kreutzer. Strategi og prioriteringer Sammen med Finans Norges styre har ledergruppen staket ut kursen og lagt strategiske planer for organisasjonens virksomhet. Samtidig er det tatt konstruktive grep på flere områder, blant annet gjelder det organiseringen av Finans Norge. Styret og ledelse har gitt både seg selv og de ansatte i Finans Norge noe å strekke seg etter. Målet er klart formulert: «Norsk finansnæring skal i 2017 være den meste effektive i Europa med god tilgang til fremtidsrettet kompetanse og gode rammer for forskning og utvikling.» – Hva vil være de viktigste oppgavene for Finans Norge 2014? – Vi har meislet ut tre strategiske fokusområder for aktiviteten i år. Sikre konkurransedyktige rammebetingelser Synliggjøre samfunnsrollen og øke tilliten til vår næring Ivareta næringsinitiativ og verdiskapende næringssamarbeid • • • Rammevilkår – Stikkordsmessig vil egenkapitalkrav for bankene, bærekraftig pensjonssystem, BankID/BankAxept, være hovedprioriteringene. Kreutzer fremhever at når det gjelder næringspolitikk, vil spørsmålet om fremw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o tidige egenkapitalkrav for finansinstitusjonene være helt sentralt. – Vi arbeider for at norsk finansnæring skal ha «likeverdige og konkurransedyktige rammevilkår» på sentrale områder både nasjonalt og internasjonalt. Lov- og regelverk skal være faktabaserte, forutsigbare og transparente, og de skal sikre medvirkning for næringen. Dette innebærer at vi må ha høyt trykk i arbeidet. Selv om vi har en liten finansnæring her i landet, er næringen hele tiden utsatt for internasjonal konkurranse både i vårt hjemmemarked og når vi opererer utenlands. Skal vi være konkurransedyktige, må vi i alle fall ikke stilles overfor strengere krav og hardere reguleringer enn våre konkurrenter. For oss blir det vanskeligere når vår w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o konkurranseevne svekkes som følge av særnorske regler og krav, her ligger det store utfordringer og venter, er budskapet fra Idar Kreutzer. Han viser til at finansnæringens rammebetingelser i stor grad formuleres internasjonalt, og da først og fremst innenfor EU. Internasjonal innflytelse – Det internasjonale arbeidet er høyt. Den påvirkning vi kan ha overfor EUs myndigheter skjer gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Europa. Vi har naturlig nok også et nært samarbeid på nordisk nivå. Til tross for at vi er en relativt liten næring i europeisk sammenheng blir vi sett på som kompetente og får innflytelse i organisasjonenes arbeid. I Finans Norge legger vi vekt på at vi skal være godt forbredt også «vi skal være når vi møter i internasjonale fora. godt forbredt For tiden er det også når vi 24 ansatte i Finans Norge som jevnlig møter i interer på møter innennasjonale fora» for organisasjoner som arbeider mot EU. For at vi skal kunne utnytte de ressursene som arbeider mot EU, mest mulig optimalt, ansatte vi forrige år en internasjonal koordinator. Aktiv i arbeidslivsspørsmål Ved årsskiftet 2012/2013 ble Finansnæringens Arbeidsgiverforening innlemmet i Finans Norge. Hvilke konsekvenser medfører dette for N R . 1 – 2 0 1 4 7 Sentral aktør: Administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer har tatt rollen som finansnæringens fremste talsmann. Han har løftet Finans Norge inn som en sentral aktør i det norske mediebildet. Her i en debatt på NRK. finansnæringens politikk på dette området? – Først og fremst kan vi med større tyngde være aktiv påvirker innenfor arbeidslivsspørsmål. Som hovedorganisasjon skal vi representere arbeidsgiversiden i tariff- og lønnsforhandlinger. For næringen vil det også være viktig at vi vil være en sentral part når det gjelder å utvikle nye pensjonssystemer. Vi har valgt et par områder hvor vi skal engasjere oss sterkt. Spørsmål knyttet til sykelønnsordningen og mer fleksible arbeidstidsbestemmelser. «vi skal være Vi skal være et forum et forum for for nytenkning, ikke nytenkning» minst når det gjelder å utvikle fremtidens arbeidsdag. Oppgavene blir mange og spennende, men vi har solid kompetanse innenfor arbeidsgiverområdet, fremhever Kreutzer. Klimautfordringene og samfunnsrisiko – Gjennom noen år har vi her i landet sett konsekvensene av klimaendringer. Vi gjensøkes stadig hyppigere, og med større kraft, av storm og orkan, store nedbørsmengder og 8 N R . 1 – 2 0 1 4 oversvømmelser. Dette fører med seg store ødeleggelser som påfører samfunnet store kostnader. Våre medlemmer må være med og håndtere den samfunnsrisiko klimautfordringen bringer med seg. Med den utviklingen vi har sett de siste årene, er det nærmest tvingende nødvendig at det innenfor offentlig forvaltning settes i verk tiltak og rutiner som kan bidra til å dempe skadevirkningene av et villere klima. Vi skal gjerne være med og legge til rette på disse områdene gjennom å bidra til samarbeid omkring løsninger, sier Idar Kreutzer. Aktiv samfunnsrolle – For oss er det viktig å være offensive og få kommunisert hva Finans Norge står for. Derfor er det viktig at vi er tydelige i samfunnsdebatten, og vi skal sette dagsorden i de saker vi anser som viktige. Derfor skal vi ha klare målplaner for de sakene vi vil være offensive på. Her er det ikke minst snakk om å løfte frem den viktige rolle og betydning næringen har for samfunnet. At våre medlemmer bidrar til finansiering og rådgivning overfor næringsliv og private kunder på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, er helt sentralt for utviklingen av samfunnet rundt oss.. Et sentralt element i vårt samfunnsansvar er å drive vår virksomhet på en bærekraftig måte. Bærekraft vil også være en viktig faktor når man vurderer å yte lån til næringslivet og forbrukerne. En annen viktig samfunnsrolle vi har påtatt oss, er å drive opplæring i økonomi i skoleverket. Her er det nå stor satsing både overfor barn og ungdom i skoleverket, men også for unge i etableringsfasen. Skal vi makte oppgaven som en næring med høyt samfunnsengasjement, må vi knytte oss til gode og riktige nettverk. Vi må benytte det faktum at våre medlemmer er til stede på alle plan, både nasjonalt, regionalt og lokalt, til å etablere gode relasjoner og troverdighet i samfunnet rundt oss. Norsk finansnæring skal være en viktig, ansvarlig og kompetent næring som bidrar til økt verdiskapning i Norge. Gjennom effektiv, sikker og god håndtering av viktige samfunnsoppgaver vil vi fremstå som en foregangsnæring, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o A K T U E L T Sparebankforeningen 100 år: – Skal vise hva sparebankene står for 100 år: Storslått festforestilling i Den Norske Opera markerer at Sparebankforeningen fyller 100 år, sier Ole Morten Geving. Sparebankene er ikke akkurat kjent for å være ekstravagante, eller for å slå seg løs i tide og utide, men nå er tiden inne for en skikkelig jubileumsfeiring. 26. september er det 100 år siden Sparebankforeningen ble stiftet, og det skal ikke gå upåaktet hen. På selve stiftelsesdatoen samles 1 200 sparebankfolk til en storslått festforestilling i Den Norske Opera i Oslo. et er imidlertid viktig at 100 årsmarkeringen blir noe «mer» enn bare en feiring i operaen. Dette skal bli en nasjonal markering av den viktige rollen sparebankene har spilt, og fortsatt spil- D 10 N R . 1 – 2 0 1 4 ler i hverdagen til folk flest – og ikke minst for lokalt næringsliv og verdiskaping i hele landet. Vi skal fortelle historien om hvordan sparebankene har bidratt til utviklingen og moderniseringen av det norske samfunnet, sier Sparebankforeningens direktør Ole Morten Geving. Han fremhever at jubileet er en gylden sjanse til å skape oppmerksomhet omkring sparebankene og sparebankideen. I forbindelse med jubileet blir det også utgitt en bok om sparebankenes historie. – Jeg mener det er viktig å vise hva vi står for som lokale og regionale banker. Den viktigste sparebankverdien er å drive god bank, og utvikle samfunnet gjennom å tilby effektive finansielle tjenester. Men bredden i sparebankenes engasjement er stort også ut over det å være finansinstitusjon. Sparebankene og sparebankstiftelsene er gjennom sin gavevirksomhet en av de viktigste private premissgiverne for utvikling av kultur, idrett og frivillighet i Norge. Mange viktige og gode enkeltprosjekter realiseres med gavemidler hvert eneste år, og bidrar til å bygge gode og trygge lokalmiljø med bred aktivitet både for de unge og voksne, fremholder Geving. Sparebank i nesten 200 år… – Vi skal bruke jubileet til å fortelle hva sparebankene har bidratt med helt siden den første sparebanken, Christiania Sparebank, ble etablert i 1822 og fram til i dag. I nærmere 200 år har sparebankene vært den viktigste drivkraften i folks økonomiske hverdag. Sparebankene har gitt folk både et godt sparetilbud, slik at de kan møte økonomiske utfordringer, og muligheten til å realisere sine drømmer. Sparebankene har også vært bidragsyter til lokalsamfunnets selvstyre, selvfinansiering og lokal/regional utvikling. Et desentralisert norskbasert bankvesen er en like moderne idé i dag som for 190 år siden. Grunnideen bak sparebankene er den samme, selv om samfunnet og behovene er endret. Styrken i norsk bankvesen ligger i et stort mangfold i næringen. I et land med mer enn 120 banker, blir konkurransen tøff i alle deler av landet. Små, lokale sparebanker, større regionbanker og store w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o banker som opererer på tvers av landegrensene, har utfordret hverandre daglig og skapt verdens mest moderne og robuste banksystem. Dette er et viktig bidrag til at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen, men også en avgjørende faktor for fortsatt vekst og økt verdiskaping i Norge, sier Ole Morten Geving. I fremste rekke – Det å være sparebank har vist seg å være en veldig god «forretningsidé». Selv om mange «forståsegpåere» ofte har dømt sparebankene – og særlig de små og mellomstore – nord og ned, har det vist seg at disse bankene drives godt, er solide og sjelden får alvorlige problemer. Hundre år etter at Sparebankforeningen ble stiftet, står sparebankene sterkere enn noen gang, fremholder Ole Morten Geving. Gjort store ting sammen – For oss er det viktig å fortelle at sparebanker over lang tid har vært blant de aller fremste når det gjelder å ta i bruk nye teknologi. Mot slutten på 1960-tallet etablerte man sin egen datasentral, Fellesdata, som w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o var langt fremme i utviklingen av tjenester for sparebankene. Sparebankenes samarbeid rundt Fellesdata gjorde at sparebankene på et tidlig tidspunkt kunne tilby sine kunder kortløsninger for bruk av minibank, betaling på bensinstasjoner og etter hvert i stort sett alle deler av næringslivet. Utviklingen av nye teknologiske løsninger førte til at en sparebank på Hamar var først ute med å gjennomføre betalinger over internett. Sparebankene har altså vært og er i fremste rekke når det gjelder å utvikle nye teknologiske løsninger som både kunder og bank har stor nytte av, sier Ole Morten Geving. Næringslivsbanker Små og mellomstore bedrifter over hele landet har i stor grad fått mulighet til å etablere og utvikle seg takket være et godt samarbeid med den lokale/regionale sparebanken. Sparebankene har tradisjon for å ta ansvar for det samfunnet de er en del av, og det er en oppgave som også i dag tas på alvor og som også vil være viktig for sparebankene i fremtiden, sier Ole Morten Geving. Næringen står overfor mange og store utfordringer. Regulatoriske endringer og teknologiske skift. Endrede kundepreferanser og økt konkurranse. Sparebankene må ta grep om vår egen framtid, og vi må utvikle våre virk«sparebankene somheter og våre må ta grep om banker slik at sparebanker også i framtivår egen framtid» den gjør en forskjell. Ikke fordi sparebank er et mål i seg selv, men fordi vi er et middel for en positiv samfunnsutvikling. Sparebankideen har levd og virket godt i snart 200 år, både fordi det er en knakende god samfunnsidé, men også en utrolig god forretningsidé. Dét er imidlertid ingen garanti for at vi vil leve videre hvis vi ikke utvikler oss i den retning den moderne kunde forventer av sin bank. Sparebankideen må gis relevant innhold for den tid vi lever i. Det fordrer en livskraftig, idémessig og prinsipiell meningsutveksling. Her har vi i næringen, både administrative og tillitsvalgte ledere, fortsatt en del å gå på, avslutter Geving. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet N R . 1 – 2 0 1 4 11 A K T U E L T AFR fem år: Har gitt finansiell rådgivning et skikkelig løft Det største kompetanseløftet i et samlet norsk bankvesen noen gang. Slik blir AFR (Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere) gjerne omtalt, og vi finner ingen grunn til å betvile riktigheten av utsagnet. Ordningen, som ble etablert i 2009, har blitt en suksess. Kundene er blitt mer fornøyde med rådgivernes faglige kompetanse i rådgivningsprosessen, tilfredsheten øker, og ikke minst viktig: bankenes omdømme er etter publikums oppfatning styrket siden 2009. o av de fremste pådriverne innenfor AFR er styreleder Marit Sagen Åstvedt og daglig leder Siv Seglem. Begge har vært med siden ordningen ble etablert. T Næringen laget kompetansekravene – Allerede i 2004 ble Sparebankforeningen, FNO (Finansnæringens Hovedorganisasjon), Verdipapirfondenes Forening og Finansforbundet at det skulle utarbeides minstekrav til finansielle rådgiveres kompetanse. I 2008 vedtok de samme organisasjonene å etablere en nasjonal autorisasjonsordning «en nasjonal for finansielle rådgivere. autorisasjons- Det faglige utgangspunktet var de minsteordning for krav man tidligere hadfinansielle de fastsatt, sier styreleder Marit Åstvedt, som rådgivere» var med i arbeidet med å få ordningen etablert ut fra følgende mandat: 12 N R . 1 – 2 0 1 4 «å etablere en autorisasjonsordning med høy legitimitet hos myndigheter, publikum og i finansbedriftene. Ordningen skal være nøytral i den forstand at den ikke forvaltes av den enkelte finansbedrift eller utdanningsinstitusjon. Det kan være flere veier til autorisasjon, og ingen utdanningsinstitusjon skal ha monopol på å levere udanningstjenester» Ordningen ble etablert 1. januar 2009, og første rådgiver ble autorisert 15. april samme år, forteller Siv Seglem og Marit Åstvedt. 7 000 autoriserte rådgivere Når autorisasjonsordningen nå feirer sitt femårsjubileum, er det svært tilfredsstillende for Marit og Siv å se hva som er oppnådd i løpet av disse årene. – Målsettingen er oppnådd med god margin. Da ordningen ble etablert, var anslaget at vi ville få rundt fem tusen autoriserte rådgivere. Nå har vi rundt 7 000 kandidater som har gjennomgått ulike undervisningsopplegg, avlagt kunnskapsprøver, praktiske prøver. Totalt har vi nå flere enn 6 600 som er autoriserte. – Med dette har Bank-Norge fått et rådgiverkorps innenfor finansielle tjenester som har fått økt kompetanse, forståelse for og tilnærming til rollen som rådgiver enn tidligere. Spesielt viktig har det vært å få en felles plattform i etikk og felles regler for god rådgivningsskikk. Dette er bærebjelken i AFR-ordningen og målekriterier i de praktiske prøvene. Siv Seglem har vært daglig leder for AFR siden oppstarten, og hun er ikke i tvil om at den største gevinsten knytter seg til at det er etablert en kompetansestandard for finansiell rådgivning, samt norm for hvordan man i bransjen skal gjennomføre av rådgivningssamtaler. – Da AFR ble etablert, var det en av næringenes målsettinger å fastw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o fornøyde: Styreleder i AFR og daglig leder siv Seglem, er godt fornøyd med hvordan Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere har utviklet seg. Vi har nå over 7 000 medarbeider i finansnæringen som har oppnådd autorisasjon, fremholder de. sette en standard for finansielle rådgiveres minimumskompetanse. I dag er både innholdet i ordningen og kompetansekravene allment akseptert. Internt i næringen er det nå vanlig at man søker etter medarbeidere som er autorisert som finansielle rådigere, sier Siv Seglem. og integriteten i finansnæringen og dermed styrket forbrukervern og økt tillit», Finansforbundet uttaler at: «AFR har vært og er et kvalitetsstempel som sikrer kundens interesser og den rådgivningen kunden mottar.» Kompetanse er ferskvare... Mye ros Siv Seglem sier at hun er svært glad for de gode tilbakemeldingene AFRordningen har fått fra ulikt hold innad i finansnæring, men også fra det offentlige. – Både Finanstilsynet og Forbrukerombudet har gitt oss mange gode ord, spesielt for at vi krever grundig oppdatering av kompetansen. For oss er det viktig at alle har tillit til at de autoriserte rådgiverne er faglig à jour til en hver tid, sier Seglem og Åstvedt.. Fra Finanstilsynet får ordningen disse godordene: «AFR-ordningen bidrar til økning i kompetansenivået w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o For autoriserte rådgivere er det viktig til en hver tid å sørge for å være faglig oppdatert innenfor det finansielle området. Det kommer stadig nye regleverk innenfor finansnæringen. Skal man gi gode råd, er det nødvendig å besitte «fersk» kompetanse. Det er opp til den enkelte bedrift å sørge for at rådgiverne er à jour med sin kompetanse og rapportere dette til AFR. For hele næringen – Rådgivningskompetanse har de siste årene vært et prioritert område for hele finansnæringen, understreker Marit Sagen Åstvedt. I tillegg til AFR har næringen etablert Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring. Det har den senere tid vært arbeidet med å samordne ordningene på de områder der det er rasjonelt og faglig fornuftig. Forholdene er nå lagt til rette for en videreutvikling som ivaretar både den enkelte ordnings særpreg og behovet for å se ordningene under ett. Samtidig kan det tas ut rasjonaliseringsgevinster. «Finansiell rådgivning og salg og rådgivning innenfor skadeforsikring har de siste årene vært et prioritert område. Publikum skal nyte godt av relevant og dokumentert kompetanse». Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Rundt halvparten av AFR-rådgiverne er også godkjente selgere/rådgivere i skadeforsikring. N R . 1 – 2 0 1 4 13 A K T U E L T For dem som er i målgruppen for flere ordninger, innebærer samordningen betydelig forenkling. AFR og Godkjenningsordningen i skadeforsikring er basert på faglig dugnadsinnsats. Denne arbeidsmåten har gitt ordningene et innhold som er relevant i bedriftenes og rådgivernes hverdag. Arbeidsmåten og ansvarsdelingen «arbeidsmåten som ordningene er tuftet på, har stor og ansvarsegenverdi, mener delingen som Marit Sagen Åstvedt. ordningene er – Gjennom feltuftet på, har les fagplaner viser hvor stor egenverdi» næringen listen legges. Samtidig står den enkelte virksomhet fritt når det gjelder innretning av kompetanseutviklingen. «Dugnadsmetoden» bidrar dessuten til faglig diskusjon og erfaringsutveksling på tvers av bedrifter. Gjennom felles innsats for å synliggjøre kompetanseløftet legges grunnlaget for styrket legitimitet – i tråd med det opprinnelige mandatet for arbeidet med å etablere AFR. Finansnæringens autorisasjonsordninger fra 1.1. 2014 • Marit Sagen Åstvedt, Finans Norge (leder) Knut Dyre Haug, Storebrand • Torgeir Jacobsen, If • Turid Ødegaard, DNB • Bernt Zakariassen, • Verdipapirfondenes forening Dag • Jørgen Hveem, Handelshøyskolen BI Tom • Knoff, frittstående For bankene og AFR er det nå viktig at AFR beholder og videreutvikler sitt særpreg samtidig som det legges opp til samordning der det er hensiktsmessig og gir gevinster. http://webogapps.no/jubileumshefte/jubileumshefte.html R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet 14 N R . 1 – 2 0 1 4 Samarbeid mellom konkurrenter i finansnæringen I finansnæringen går foretakene til tider sammen og samarbeider for å nå et bestemt mål. Konkurranseloven bestemmer hvilke type samarbeid som kan inngås mellom konkurrenter. Som en møteplass for finansnæringen er Finans Norge derfor opptatt av å ha fokus på konkurranserettslige regler i ethvert møte med medlemmene. I arbeidet med dette har Finans Norge fått mange positive tilbakemeldinger på at også medlemmene er opptatt av temaet. finansnæringen vil det til tider forekomme samarbeid mellom ellers konkurrerende bedrifter. Det kan være mange ulike grunner til et ønske om å samarbeide til tross for konkurransen mellom aktørene. For eksempel kan en felles avtale som øker effektiviseringen i markedet, være nødvendig, avtalene er økonomisk lønnsomme for alle parter (for eksempel utarbeidelse av felles gjeldsbrev som alle bankene kan bruke) eller man ønsker nye fel- I les løsninger som kommer kundene til gode. Konkurranseloven § 10 forbyr imidlertid samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. I finansnæringen er det for eksempel priser som særlig må vurderes opp mot konkurransereglene innenfor bransjesamarbeid. Overtredelse av konkurransereglene kan ha store økonomiske og virksomhetsmessige konsekvenser for en bedrift. Det kan bety slutten w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Fokus: Finans Norge har derfor alltid fokus på konkurransereglene i møte med våre medlemmer, skriver Marianne Arvei Moen. fastsettelsen av sine egne renter i media. Konkurransetilsynet understreket våren 2013 at «dersom en aktør gjentatte ganger gjennom pressemeldinger signaliserer fremtidig prising og dette følges opp av andre aktører, så vil dette også kunne skade konkurransen». Det har imidlertid foreløpig ikke blitt oppdaget noe konkret brudd på reglene i forbindelse med rentesignalisering. Likevel var en bevisstgjøring rundt temaet svært nyttig for finansnæringen i Norge. Det kan derfor utledes av regelverket at enhver kontakt eller meddelelse som involverer diskusjon om fremtidig prising, er risikofylt for bedriftene. For Finans Norge innebærer dette at man må være varsom både når det gjelder samarbeidsavtaler og det som blir utvekslet av informasjon i og i tilknytning til møteaktiviteter. Godt samarbeid med medlemmene for mange bedrifter fordi de også vil kunne få uheldige omdømmemessige konsekvenser. Finans Norge har derfor alltid fokus på konkurransereglene i møte med våre medlemmer. Rentesignalisering i media Konkurranseloven § 10 rammer de typiske samarbeidsavtaler som hindrer, i en eller annen form, konkurransen. Det stopper imidlertid ikke der. Konkurransetilsynet har underw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o streket at også informasjonsutveksling mellom konkurrenter kan rammes. Videre kan også ensidig gitte opplysninger om fremtidig markedsatferd fra en aktør til en annen tenkes å utgjøre et konkurransebegrensende samarbeid, fordi en slik informasjon kan føre til en felles atferd i markedet. Et tema som har vært aktuelt det siste året i forbindelse med ensidig gitte opplysninger, er de tilfeller der en finansinstitusjon signaliserer Når Finans Norge har satt søkelyset på konkurranseretten, har tilbakemeldingene fra medlemmene vært svært positive, og vi ser at også medlemmene har tatt tak i konkurranserettslige temaer i eget virke når de samarbeider med konkurrerende foretak. Overtredelse av konkurransereglene kan som «overtredelse nevnt få alvorlige konsekvenser for en bedrift. I av konkurrandagens samfunn er det også med komplekse avta- sereglene kan ler og et omfattende regel- få alvorlige verk på finansområdet, konsekvenser viktig å holde fokus på at markedet blir så rettferdig for en bedrift» og sunt som mulig slik at alle aktører kan drive sin virksomhet med tilnærmet samme forutsetninger. Det er derfor svært viktig for Finans Norge å fortsette det gode samarbeidet med medlemmene om å følge konkurranserettslige regler ved bransjesamarbeid i fremtiden. Marianne Arvei Moen Finans Norge N R . 1 – 2 0 1 4 15 A K T U E L T Sparebankstiftelsene må få større kraft Stiftelsestilsynets «Temaundersøkelsen 2012» viser at det i løpet av de siste årene er utdelt omtrent tre milliarder kroner i året til ulike formål, fordelt på pengeutdelende stiftelser, finans- og sparebankstiftelser. Dette er rundt 3,5 prosent av en samlet, bokført egenkapital i størrelses- INNOVASJON: En sparebankstiftelse må få muligheten til å sette tydelige spor i lokalsamfunnet, gjerne før kommersielle krefter overtar. orden 84 milliarder kroner. et er forskning som gjennomgående får de største beløpene fra pengeutdelende stiftelser. Samlede utbetalinger fra sparebankstiftelsene utgjør rundt én milliard kroner. Disse vil sannsynligvis øke med årene, som følge av blant annet at antallet sparebankstiftelser øker. Sparebankstiftelser er lokalt «sparebankforankret, på samstiftelser er lokalt me måte som sparebanken er oppforankret, på rinnelsen til stifsamme måte som telsen. Denne tradisjonen går tilbasparebanken er ke til 1822, da den første norske spaopprinnelsen til rebanken ble etastiftelsen» blert. Deretter økte antall sparebanker i mer enn hundre år før det toppet seg med 633 sparebanker i D 16 N R . 1 – 2 0 1 4 1929. Siden den gang har antallet gått ned som følge av fusjoner, konkurser og strukturendringer. Samtidig øker antall sparebankstiftelser som et resultat av dette. Sentralt for aktiviteten i en sparebankstiftelse er et godt sammensatt styre, genuint opptatt av formålet, og som tillates å jobbe med innovasjon. Hvordan kan det legges til rette for lokal innovasjon og handlingsfrihet i styrerommet? Gode rammebetingelser At sparebankstiftelsene må gis gode rammebetingelser er nærliggende virkemidler, og da kanskje spesielt dagens skattemessige skille mellom gaver og investeringer for sparebankstiftelser. Gaver gjør pr. definisjon ikke stiftelsen skattepliktig. Men dersom styret velger å investere i et lokalt initiativ i tidlig «såkornfase», risikerer sparebankstif- telsen som helhet å bli skattepliktig. Som en konsekvens mister lokalsamfunn tilgang til en verdifull egenkapitalkilde, som et supplement til fremmedkapital fra bankene. En sparebankstiftelse må få muligheten til å sette tydelige spor i lokalsamfunnet, og gjerne før kommersielle krefter overtar. I det øyeblikk kommersielle bidrag kan overta, kan stiftelsen fokusere på andre initiativ. Jeg er den første til å innrømme at det er forskjell på egenkapital og lånekapital. Sparebankstiftelsen, som modernisert utgave av klassisk filantropi, kan være en positiv bidragsyter for lokalsamfunnet på egenkapitalsiden, gitt at den får en friere rolle når det gjelder lokale aktiviteter. Bære tradisjonene videre? Vil sparebankstiftelsene med daw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o gens rammebetingelser være i stand til å bære videre tradisjonene på en innovativ måte de neste 100 årene? Vil sparebankstiftelsene kunne være med på å videreføre de tradisjonene om de ikke kan være med på å investere direkte, men kun gi gaver? Forbedrede rammebetingelser, men fortsatt frihet under ansvar, er katalysatorer som kan stimulere til innovasjon. Etter hvert må nødvendigvis ambisjonsnivået til sparebankstiftelsene øke, med forutsetninger knyttet til lokal kompetanse og ferdigheter i styret. Kan ikke styret i sparebankstiftelsen bare gi gaver da? Selvsagt kan det det, men i mange tilfeller trenger gründerne og sosiale entreprenører risikokapital i form av egenkapital. Lokalsamfunnet kan gi disse et tydelig signal om at noen ser verdien av deres arbeid, og ønsker å bidra med egenkapital for å få det realiw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o sert frem til et naturlig krysningspunkt da kommersielle krefter kan ta over. Det er en stor andel lokale gründere i Norge i dag som har behov for (egen-) kapitalkilden som sparebankstiftelser representerer. Vi snakker om ideer i meget tidlig fase, ikke kommersielle initiativ eller drift av aksjeselskaper. Dagens skatteregler gjør imidlertid dette problematisk isolert sett. Dagens definisjon av allmennyttige formål er unødvendig konservativ og verdt å se nærmere på – gjerne i sammenheng med tilhørende formelle krav og forutsetninger til styring av slike initiativ. Det blir derfor spennende å se hvilke prioriteringer som kommer fra den nye regjeringen. Heve ambisjonsnivået Jeg mener at ambisjonsnivået til sparebankstiftelsene kan heves noen hakk om de får «ambisjonslov til å anvende balansen nivået til til formålet, uten å risikere full skatteplikt som konsesparebankkvens. En slik avklaring vil stiftelsene også, som bieffekt, gi et positivt bidrag til å tydeligkan heves gjøre forventninger noen hakk» mellom sparebank, sparebankstiftelse og lokalsamfunn. Bedre rammebetingelser vil kunne bidra til at sparebankstiftelsen også i fremtiden vil kunne være gode forvaltere av sparebanktanken av 1822. Lokalsamfunn har behov for risikoinvesteringer og innovasjon. I dette grensesnittet må sparebankstiftelsene få lov til å virke med større kraft. Halvor Namtvedt Seniorrådgiver i Grieg Investor N R . 1 – 2 0 1 4 17 A K T U E L T Skadeforebyggende arbeid skjer lokalt Sparebanker har tradisjon for å gi tilbake til lokalsamfunnet. Landet rundt finnes reflekser med navnet til en sparebank på. Når vi vet at skadeforebyggende arbeid skjer lokalt, ønsker Skadeforebyggende forum at sparebankene bruker sine gaver enda mer bevisst. Sparebankene kan bevisst og aktivt bidra med forebygging der skader skjer. kadeforebyggende arbeid er det verdt å bruke penger på, sier Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende arbeid er klokt fordi det lønner seg. Det koster mer å reparere. S Utsatte grupper Statistikk viser at barn og unge er mer utsatt for skader fordi de gjennom prøving og feiling lærer å kalkulere risiko. – Det er en del av livet å lære, noe barn skal få lov til. Når vi vet at visse aktiviteter øker muligheten for skader, og enkle tiltak kan redusere sjansen for dem, er det vår voksenplikt å gjøre noe med det, sier Vaagland. Barnesikkerhet har høy prioritet i Norge. Da «barneNorge innførte skole for 6-åringer, fikk alle førstesikkerhet har klassinger en grønn rehøy prioritet fleksvest ved skolestart, for å trygge dem på skolei Norge» veien. Andre områder der barns ferdigheter må trenes er sikkerhet i trafikken, bruk av sykkel og svømming. Bruk av hjelm, sykkelsjekk og svømmeopplæring også utendørs, er tre tiltak som kan brukes. Skader skjer i alle aldre og gjennom hele livet, men noen grupper er mer utsatt. Eldre utgjør en utsatt 18 N R . 1 – 2 0 1 4 gruppe. Deres immunforsvar og sanser reduseres med alderen, det gjør også muskelstyrken. Hverdagen endres og eldre er mer sårbare. Derfor valgte Høyanger kommune å utruste kommunenes medarbeidere med egne «tryggsekker». En visningssekk som er med på hjemmebesøk og inneholder utstyr som eldre personer kan trenge. Eksempelvis har sekken brodder, antiskli for å ha under tepper, røykvarslere og staver med pigg som eldre kan ha nytte av når de beveger seg utendørs. I tillegg har kommunen samlet informasjon som man har erfart eldre kan trenge. Dermed får eldre produktinformasjon og opplæring om hvordan tilrettelegge hjemmet. Visningssekkene «Tryggsekk» er sponset av Sparebanken Sogn og Fjordane, og er et eksempel på hvordan sparebanker kan være med og sikre sine kunder. Færre skader med nytenkning Posten kan vise til oppsiktsvekkende forbedringer i skadestatistikken, etter at de innførte brodder for å hindre fall og sykefravær blant landets 6 500 postbud. Brodder og piggsko har ført til langt færre beinbrudd og andre fallskader. Før prosjektet ble innført i 2009, var det 100 innrapporterte fall. I 2012 var antall innrapporterte skader 36. – Skoene koster oss penger, men sparer både den enkelte, Posten og til slutt samfunnet for mange skader, fastslo Posten om prosjektet til avisa Gudbrandsdølen i november 2012. Lokalt engasjement Sparebanker har opp gjennom tidene brukt en del av sitt overskudd til gaver til sine lokalsamfunn. Sparebankstiftelsen støtter prosjekter som skaper engasjement, som har verdi over tid, som involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. Ønsket er at kapitalen skal være en inspirasjonskilde for enkeltmennesker og ulike typer organisasjoner, slik at de kan få realisert sine ideer og tiltak til glede for allmennheten. Dette er uttrykt gjennom visjonen til Sparebankstiftelsen: «Vi skal utløse gode krefter». Lokalt skadeforebyggende arbeid krever engasjement, penger og mennesker med visjoner. Akkurat det samme sparebankene selv jobber for. Lokale krefter kjenner forholdene best. Ved å spille på lag med andre lokale krefter, kan sparebankene bli viktige aktører i det lokale skadeforebyggende arbeidet, akkurat som Sparebanken Sogn og Fjordane gjør med å sponse Tryggsekken. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Om Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum er en sentral møteplass for skadeforebyggende arbeid i Norge. Målet er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid gjennom informasjon og samarbeidstiltak. Skadeforebyggende forum jobber mest på områder der andre aktører gjør minst, og har fem satsningsområder: • • • • • • Skadeforebyggende arbeid på lokalt nivå Trygge lokalsamfunn Sikkerhet for barn og unge Eldreulykker Drukningsulykker Innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon og har samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartement og Finans Norge. Mer informasjon på våre nettsider: www.skafor.org spesielt eldre. Hvilken bank er den første til å sponse kundene sine med brodder, spør Eva Vaagland i Skadeforebyggende forum. Skadetall «Tryggsekken»: Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum, med «Tryggsekk» som er sponset av Sparebanken Sogn og Fjordane. Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er et verktøy for å hjelpe kommuner å sette skadeforebyggende arbeid på agendaen og opprettholde oppmerksomhet mot skadeforebyggende arbeid over tid. Trygge lokalsamfunn-metoden er godt utprøvd og er en systematisk fremgangmåte for arbeidet. Skadeforebyggende forum administrerer ordningen. Det spesielle med Trygge lokalsamfunn er det tverrsektorielle samarbeidet initiert av kommunen. Nye samarbeidsformer er en viktig del av arbeidet. Hensikten er å utviw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o de etablerte samarbeidsformer og få til nye samarbeidsformer der det trengs. Ved å involvere både offentlig, privat og frivillig sektor i lokalt skadeforebyggende arbeid kan nye relasjoner oppstå og nye aktører komme på banen med en kompetanse kommuner ofte mangler selv. Visse forsikringsselskaper sender forstsatt sine kunder nytt batteri til brannvarsleren. En klok og billig måte å forebygge brann på. Batteri i brannvarsleren kan redde liv. Ved å kombinere bankenes egne interesser med omtanke for kundene, slås to interesser sammen. – Fortsatt går mange i banken, Eldre er mest utsatt for alvorlige fotgjengerulykker. Gjennomsnittlig dør mellom 20 og 25 fotgjengere i trafikken hvert år. Rundt 85 blir hardt skadd, mens ca. 540 blir lettere skadd. Hvor mange av disse ulykkene som skjer i mørket, vet vi ikke, men det er grunn til å anta at dette gjelder en stor andel. Det er anslått at refleks reduserer risikoen for påkjørsler i mørket med 85 prosent (TØI), ifølge Trygg Trafikk. I gjennomsnitt mister 10 personer livet på sykkel årlig, mens omtrent 60 personer skades alvorlig. Årlig skjer 10 000 hoftebrudd i Norge. Kostnaden ved ett hoftebrudd er i gjennomsnitt 400 000 kroner. Til sammen koster hoftebrudd ca 4 milliarder kroner i året. Mange fallpasienter får heller ikke tilbake den samme funksjonaliteten som før bruddet. Vi vet at enkle tiltak kan hindre eldre fra å falle, blant annet utdeling av strøsand fra kommunen eller Frivillighetssentralen. Skader fører til store kostnader, også skader som ikke gjelder brann og trafikk. Vivian Olsen N R . 1 – 2 0 1 4 19 A K T U E L T CRD IV-kravene til styring og kontroll Dagens Kapitaldekningsforskrift inneholder enkelte krav til styring og kontroll. Dette er supplert med kravene i Risikostyringsforskriften, samt en del andre bestemmelser i Likviditetsforskriften, IKT-forskriften, med videre. Selv om kravene som følger av CRD IV i mangt og meget, ligner på det som gjelder i dag, så er det også mange interessante endringer og detaljer å merke seg. ravene til styring og kontroll fremgår av CRD IV-direktivets kapittel 2. Dette kapittlet består av til sammen fem ulike seksjoner, hvorav seksjon nr tre og fire primært er rettet inn mot tilsynsmyndighetenes roller og oppgaver, ansvarsområder og myndighet. Artikkel 104 lister opp den adgangen tilsynsmyndighetene har til å pålegge institusjonsspesifikke krav ved behov. Dette omfatter en lang rekke tiltak, herunder muligheten til å pålegge individuelle kapitalkrav, sette begrensinger på belønning, kreve planer for oppkapitalisering, sette begrensninger på likviditetsområdet og gi pålegg om risikoreduserende tiltak. K De øvrige tre seksjonene dekker følgende temaer: Seksjon I: ICAAP Seksjon II: tiltak og mekanismer i den enkelte institusjon Seksjon V: kravenes gyldighet på hhv konsolidert nivå og selskapsnivå Når det gjelder det sistnevnte, så skal ICAAP fortsatt være på konsolidert nivå. Andre krav til styring og kontroll gjelder på selskapsnivå, men med en særskilt påpekning av w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o at både morselskapet og datterselskapene må påse at dette skjer på en helhetlig og hensiktsmessig måte i konsernet. Seksjon II inneholder følgende underseksjoner: 1. Generelle prinsipper 2. Håndtering av risikoer 3. Styring På en rekke av områdene er EBA gitt i oppdrag eller gitt anledning til å komme med retningslinjer og tekniske standarder for å detaljere ut direktivets krav. Generelle prinsipper Det kreves at institusjonene har robuste styringsstrukturer, hvilket blant annet innebærer krav om: • • • • • klar organisasjonsstruktur, veldefinerte, transparente og klare ansvarsforhold, effektive prosesser for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko, tilstrekkelig internkontrollopplegg (inkludert gode administrative og regnskapsmessige prosedyrer), belønningspolicy som er konsistent med og som bidrar til å sikre sunn og effektiv risikostyring. Forholdsmessighetsprinsippet gjel«viktig å merke der selvsagt. Forseg at CRD IV øvrig kan vel ikke det ovenstående «forskutterer» sies å representere det kommende noen reelt sett nye krav. Derimot er det kravet om gjenviktig å merke seg opprettings- og at CRD IV «forskutterer» det komavviklingsplaner» mende kravet om gjenopprettings- og avviklingsplaner (recovery & resolution). Organer og funksjoner for risikostyring CRD IV-teksten påpeker kravet om at styret må avsette tilstrekkelig med tid til risikostyringstematikk og være aktivt involvert. Styret må også avsette tilstrekkelig tid til temaer som verdsettelse av aktiva, bruken av eksterne kredittvurderinger og eventuelle interne modeller. Et helt nytt krav er det regelverksbestemte kravet til et risikostyringsutvalg i styret. Dette er allerede implementert gjennom endring i Finansieringsvirksomhetsloven. Den norske lovteksten sier dog lite om utvalgets oppgaver. På samme måte som den norske paragrafen så N R . 1 – 2 0 1 4 21 definerer CRD IV-utvalgets ansvar som rådgivende / forberedende. CRD IV presiserer at ansvarsområdet er institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi, samt oppfølging av implementeringen av denne strategien. Ytterligere presiserer CRD IV at utvalget skal overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger på forbedringer. CRD IV åpner dessuten direkte opp for at mindre vesentlige institusjoner kan kombinere risikoutvalget og revisjonsutvalget, forutsatt godkjennelse fra tilsynsmyndighetene. Et annet nytt regelverksfestet krav er kravet om at alle institusjoner skal ha en risikostyringsfunksjon. Oppgavene til denne risikostyringsfunksjonen er å sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og hensiktsmessig rapportert. Funksjonen skal være aktivt invol- vert i utviklingen av institusjonens risikostrategi og skal ha et helhetlig syn på institusjonens risikoeksponering. Funksjonen skal: være en uavhengig leder på høyt nivå, være uavhengig fra både toppledelsen og de områder funksjonen skal overvåke, kunne rapportere direkte til styret og bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret. • • • • Risikostyring Styret skal vedta og regelmessig revurdere policyer og strategier for risikostyringen. Det følger videre av CRD IV at tilsynsmyndighetene skal oppfordre store og komplekse institusjoner til å utvikle og anvende interne modeller for kredittrisiko og markedsrisiko. Tilsynsmyndighetene skal overvåke og sammenligne institusjonenes bruk av interne modeller. Dersom en banks modellbaserte kapital- krav avviker vesentlig fra flertallet av bankenes, og det ikke kan identifiseres gode forklaringer på at dette ikke medfører en underestimering av kapitalbehovet, så skal det iverksettes kompenserende tiltak. Denne delen av CRD IV inneholder for øvrig en rekke detaljerte krav til policyer, strategier, rutiner og risikostyringsteknikker relatert til følgende risikoklasser: kreditt- og motpartsrisiko restrisiko konsentrasjonsrisiko verdipapiriseringsrisiko markedsrisiko renterisiko i bankporteføljen operasjonell risiko likviditetsrisiko risiko for uforsvarlig gearing («excessive leverage») I all hovedsak representerer disse kravene pr risikoklasse lite nytt i forhold til dagens situasjon. Imidlertid er det særlig to ting å merke seg: forbud mot mekanisk å basere seg på eksterne kredittratinger • • • • • • • • • • Are Jansrud, Partner/Head of Financial Services Advisory KPMG. • kravet om å overvåke og styre risikoen for uforsvarlig gearing gjennom blant annet ulike indikatorer, herunder Leverage Ratio, og styre dette på en forsiktig og fremoverskuende måte gjennom ulike stress-scenarioer Prinsippene bak ICAAP forblir uendret ved overgangen til CRD IV. Styring Styret er ansvarlig for at det etableres en styringsstruktur som sikrer en effektiv og forsiktig styring, herunder at det sikres både nødvendig arbeidsdeling og at interessekonflikter forhindres. Styret skal overvåke og regelmessig vurdere om styringstiltakene er hensiktsmessige og tilfredsstillende. Styret har det overordnede ansvaret, og det omfatter alt fra å føre overoppsyn med implementeringen av strategiske mål, risikostrategien og den interne styringen til å sikre gode regnskapssystemer og systemer for finansiell rapportering, inkludert finansielle og operasjonelle kontroller, samt etterlevelse av lover og regler. Nominasjonskomité og egnethetskrav CRD IV innfører et krav om å oppnevne en nominasjonskomité (valgkomité) som skal foreslå kandidater til styret. Regelverket presiserer komitéens ansvar for å vurdere at styw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o ret har den nødvendige balanse hva gjelder kunnskap, evner, variasjon og erfaring. Komitéen skal også utarbeide en beskrivelse av roller og rollekrav. Det er videre å merke seg at valgkomitéen skal påse den kjønnsmessige balansen i styret. Valgkomitéen skal dessuten regelmessig, og da minst årlig, vurdere strukturen og størrelsen på, sammensetningen av og prestasjonene til styret, samt vurdere det samlede styrets og de individuelle styremedlemmenes kunnskap, evner, variasjon og erfaring. Det tilligger også denne komitéens ansvarsområde regelmessig å vurdere styrets policy for ansettelse av toppledelsen. I tillegg skal valgkomitéen bidra til å sikre at det ikke er en enkeltperson eller en liten gruppe personer som dominerer beslutningsprosessene i styret på en slik måte at det skader institusjonens helhetlige interesser. CRD IV inneholder imidlertid en bestemmelse om at dersom nasjonal lovgivning ikke gir styret myndighet i prosessen med å velge og oppnevne valgkomitéen, så skal ikke disse kravene gjelde. Etter norsk lovgivning fastsetter for eksempel Forretningsbanklovens §9 at det er representantskapet som velger valgkomitéen. CRD IV stiller dessuten direkte kompetansekrav til styrets medlemmer. De må ha godt omdømme og besitte tilstrekkelige kunnskaper, evner og erfaringer i forhold til den virksomheten de skal lede. Det kreves dessuten at de avsetter tilstrekkelig tid til å ivareta sitt ansvar. Regelverket setter i så måte også konkrete begrensninger i antall ulike verv det enkelte styremedlem kan inneha. Styret skal også samlet sett ha tilstrekkelig kollektiv kunnskap, evne og erfaring. I tillegg kreves det at institusjonen legger til rette for og investerer tilstrekkelig menneskelige og finansielle ressurser i opplæring og trening av styret. Belønning Grunnprinsippene for belønningsordninger er ikke endret fra dagens bestemmelser. Vi merker oss dog taket på variabel belønning tilsvarende 100 prosent av fast belønning, noe som kan økes til 200 prosent forutsatt at definerte, kvalifiserte flertall av aksjonærene (66 % hvis minst 50 % deltar i avstemmingen, ellers 75 %) godkjenner dette. Videre er det fortsatt slik at en vesentlig del, og minst 50 prosent, av variabel godtgjørelse, skal deles ut i form av aksjer eller andre tilsvarende instrumenter, samt at en vesentlig del – og da minst 40 prosent – av variabel godtgjørelse, må holdes tilbake over en periode på minimum tre til fem år. Denne delen kan bare utbetales lineært, og er belønningen spesielt høy, må minst 60 prosent holdes tilbake. Det er også særlige krav rundt håndteringen av individuelle pensjonsavtaler. CRD IV slår for øvrig fast at dersom det er lovpålagt krav om ansatte-representasjon i styret, så skal godtgjørelsesutvalget også bestå av minst ett ansatte-valgt medlem. Rapportering / Offentliggjøring Til sist merker vi oss følgende nye rapporteringskrav: institusjoner med virksomhet i flere land skal offentliggjøre nærmere spesifisert informasjon pr land de har virksomhet i. Dette skal primært skje som et tillegg til årsrapporten. Informasjonen skal dekke forhold som navn, type aktivitet og geografisk lokalisering, samt data om omsetning, antall ansatte, resultat før skatt, skatt og mottatte subsidier fra det offentlige. I årsrapporten skal også avkastning på eiendeler oppgis Institusjonen skal ha og vedlikeholde en webside der de forklarer i hvilken grad de oppfyller CRD IV-kravene til styring, kontroll og belønning offentliggjøre policyen for kjønnsmessig balanse i styret og hvordan den er implementert Det er revisjonsplikt for den ovennevnte landbaserte informasjonen. • • • • Are Jansrud Partner/Head of Financial Services Advisory KPMG N R . 1 – 2 0 1 4 23 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Ulikhetens pris I boken The Price of Inequality (2012) hevder professor Joseph Stiglitz at det økonomiske og politiske systemet i USA er fundamentalt «unfair». Økende inntekt for noen går sammen med svekkede muligheter for andre. Hensikten med denne boken, sier professoren, er å bidra til at muligheter og makt fordeles på annen og mer rettferdig vis i USA. Det vil også skape mindre inntektsforskjeller. 1975 kom en annen bok ut, Arthur Okuns Equality and Efficiency. The Big Tradeoff. Den gang var økonomene opptatt av avveiningen mellom arbeidsløshet og inflasjon. Man kunne få mindre arbeidsløshet om man godtok mer inflasjon – slik det elegant fanges opp i Phillipskurven. Men, sa Okun i 1975, større saker står på spill. Om utjevningspolitikken føres for langt, vil effektiviteten lide. Å legge større skatter på de rike i USA og la pengene tilflyte de fattige, er som å bære vann i utette bøtter. Noen av de pengene man tar fra de rike, lekker ut på veien til de fattige. Det skyldes at skattekiler gir tapt produksjon. Når staten tar mer av verdiskapningen, skapes det mindre verdier. Hvor mye tap i produksjon skal man godta for en gitt utjevning av inntektsforskjeller? spurte Okun. Og hadde ikke selv noe enkelt svar. Økonomisk vekst går gjerne sammen «økonomisk med omstillinger vekst går gjerne med tilhørende nedleggelser. I et samsammen med funn der statlig minstepensjon og billige omstillinger helsetjenester ikke er med tilhørende avhengig av jobb, og der arbeidsløshetsnedleggelser» trygden er god, blir det å miste jobben mindre truende enn i «hardere» samfunn. Mindre frykt for en usikker økonomisk fremtid, som er hva velferdsstaten tilbyr, skaper mindre motstand mot I 24 N R . 1 – 2 0 1 4 omstillinger. Dermed beredes grunnen for omstillinger som en dynamisk økonomi trenger. De ordningene en moderne velferdsstat kan skilte med, er lite utbygget i Amerika. Inntektsfordelingen blir stadig skjevere. Fravær av et sosialt sikkerhetsnett skaper engstelse og motstand mot endringer. Den markedsbaserte økonomien som skulle levere økonomisk fremgang for alle, kommer i vanry. Stiglitz understreker at om samfunnet gir den enkelte større økonomisk trygghet, vil også villigheten til å ta risiko øke. Går prosjektet man satser sparepengene på bra, er det til glede både for gründeren og for samfunnet. Men går det i vasken, klarer man seg «endå», som svenskene sier. Velferdssamfunnet, i hvert fall opp til et visst nivå, virker befordrende på innovasjonsevnen og på den økonomiske veksten. forskjellig sammenlignet med ansatte for øvrig. Både utviklingen i topplederlønninger i USA over tid, og lønnen eller godtgjørelsen amerikanske toppledere har i dag sammenlignet med toppledere i andre land, henger ikke på greip – om greipet er økonomisk teori. Her må andre faktorer tas inn i bildet. Stiglitz peker på flere. Amerikanske fagforeninger i tilbakegang i kombinasjon med friere kapitalbevegelser har gitt kapitalen i USA større makt, og dem på toppen, som er kapitalens agenter, Lønninger som løper løpsk I gjennomsnitt tjener amerikanske toppsjefene nå 240 ganger mer enn snittet for de øvrige ansatte, kan Stiglitz berette. Japanske toppledere nøyer seg med 16-gangen. Og amerikanske – i gamle dager – var fornøyde med 30-gangen. Økonomisk teori basert på at folk får betalt opp mot den merverdien de tilfører foretaket, kan ikke forklare disse tallene. Med ikke så ulik økonomisk struktur og levestandard over ulike land, skulle toppsjefene i ulike land tjene, om ikke det samme, så i hvert fall ikke så vidt w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøyskolen BI. bedre avlønning. Tenk om det var slik at arbeidskraften kunne flytte fritt på seg, sier professoren, mens kapitalen var låst geografisk. Da kunne arbeidstakerne presse frem bedre betingelser ved trussel om å flytte. Og videre forlange lavere skatt, under samme trussel. Det internasjonale pengefondet (IMF) har lenge vært forkjemper for frie kapitalbevegelser. Tanken bak er grei. Med god kapitalmobilitet vil 240 ganger: I gjennomsnitt tjener de amerikanske toppsjefene nå 240 ganger mer enn snittet for de øvrige ansatte. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o kapitalen gå dit forventet avkastning er størst, for gitt risiko. Det maksimerer samlet produksjon her i verden. Men når kapitalens interesse for forrang fremfor andre og svakere organiserte interesser, blir resultatet lett skjevere inntektsfordeling. I denne forbindelse refererer Stiglitz fra en fersk studie der det heter at «… redusert ulikhet og vedvarende økonomisk vekst ser ut til å være to sider av samme mynt». Okun snudd på hodet. Og kanskje enda mer overraskende – Det internasjonale pengefondet står for denne studien. Stiglitz trekker frem hvordan forholdene er hardnet til i det amerikanske arbeidslivet. Mens bedriftene tidligere holdt på arbeidskraften i nedgangstider, og således lot kapitalen være med og bære de dårlige tidene, har man i etterkant av finanskrisen opplevd en bedring i produktiviteten amerikanske bedrifter. Men det er vel gode nyheter? Nei, ikke for arbeidstakerne om økt produktivitet skyldes oppsigelser og nedbemanning på grunn av synkende etterspørsel. En slik atferd fra eiernes side svekker arbeidstakers tillit til arbeidsgiver, sier professor Stiglitz. Solidariteten som nedgangstider tidligere ble møtt med, er det mindre av. Kapitalen skal ha sitt, selv om det i urimelig grad går ut over arbeiderne. Det er her snakk om «moralsk forfall», sier Stiglitz, og viser til finanskrisen i USA som startet med at bankene gav boliglån til folk som de måtte vite ikke evnet å betjene dem. Når det inntraff, ble mange av låntakerne satt på gaten. Bankene som hadde gitt lånene, hadde i mellomtiden «verdipapirisert» dem og fått dem ut av egne bøker. Noe må ha hendt med det moralske kompass når slik atferd er utbredt og blir sett på som fullt ut akseptabelt av finansbransjens egne folk, mener Stiglitz. Forbruket holdt seg opp lenge Inntektsmobilitet i Amerika er stadig synkende. Hvilket betyr at om du er født inn i en fattig amerikansk familie, er sjansen større nå enn før for at du selv ender opp som fattig. Det er klart større sannsynlighet for at en nyfødt nordmann, hvis foreldre er langt nede på inntektsstigen, gjør et stort sprang oppover enn at en nyfødt amerikaner gjør det. Voksende ulikheter i inntekt ble et stykke på vei dekket over ved at ulikhetene i forbruk ikke var tilsvarende høy. Hvordan kunne det ha seg? Jo, de mindre bemidlede, dog med egen bolig, lånte på den. I årene før 2007 hadde de 80 prosent nederst på inntektsstigen utgifter tilsvarende 110 prosent av inntekten. Banker og andre finansinstitusjoner finansierte villig vekk de siste ti prosentene. Fra et makroperspektiv var dette fint på kort sikt. Samlet etterspørsel holdt seg oppe og med det sysselsetting og produksjon. Men på lang sikt var oppbyggingen av gjeld i mange husholdninger ikke bærekraftig. Når kapitalens andel av inntekten i samfunnet øker, og husholdningenes evne og vilje til å lånefinansiere økt konsum svinner, må realinvesteringene i næringslivet opp. Ellers blir samlet etterspørsel for liten og arbeidsløsheten for stor. Tilstrekkelig samhold i det amerikanske samfunnet? Helt til slutt undrer professor Stiglitz på om det er tilstrekkelig samhold i det amerikanske samfunnet: «… our political system can’t work if there isn’t a deeper sense of community …». Han synes ikke utviklingen etter finanskrisen har gitt noen solide holdepunkter for optimisme, selv om krisen i første omgang bar bud om et mer sammensveiset Amerika. Professor Joseph E. Stiglitz er ingen spurv. Men mer skal til enn et brennende engasjement fra en fremragende Nobelprisvinner i økonomi, om fordeling av godene i det amerikanske samfunnet skal bli jevnere. En svale – eller spurv – gjør ingen sommer. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI N R . 1 – 2 0 1 4 25 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Enda et skritt nærmere europeisk bankunion Mot slutten av desember ble finansministrene i EU enige om etablering av en felles krisehåndteringsmyndighet og felles kriseløsningsfond. Med beslutningen er nok en viktig milepæl på plass i etablering av en bankunion i eurosonen, gitt at EUParlamentet slutter seg til. Det er allerede bestemt at den europeiske sentralbanken (ECB) fra 1. januar 2015 skal overta tilsynsansvaret for eurosonens største og viktigste banker. ålet for bankunionen er å bryte «den uheldige sammenhengen» mellom bank- og statsrisiko. Drøyt halvannet år tidligere, da forslaget om bankunionen ble fremmet, var situasjonen akutt. Irlands problem bestod i at landet hadde garantert for egne banker. Landet hentet nødvendig finansiering takket være en stor interna«et mulig spansk sjonal redningsoperasjon, mens Spania mislighold av var i ferd med å komstatsgjeld ville me i samme omstendigheter. Et mulig ganske sikkert spansk mislighold av gitt dramatiske statsgjeld ville ganfølger» ske sikkert gitt dramatiske følger både for hele eurosamarbeidet og for utviklingen av europeisk økonomi. M finansiell stabilitet på en god måte, og at dette har skadet den økonomiske utviklingen i Europa. Et sentralt element i bankunionen er derfor opprettelse av felles banktilsyn i regi av ECB. Gjennom felles tilsyn søker en å unngå fremtidige bankkriser, gjenopprette tilliten til det finansielle systemet og beskytte bankenes innskytere. ECB vil i utgangspunktet ha direkte tilsynsansvar for de 130 største og viktigste bankene innen eurosonen. Nasjonale myndigheter vil ha ansvaret for tilsynet med de øvrige 6 000 bankene i disse landene. EØSlandene utenfor eurosonen kan velge å delta om de vil. Sverige og Storbritannia har flagget at de ikke kommer til å delta i bankunionen, mens Danmark fortsatt sitter på gjerdet. Hvem skal beslutte? ECB blir felles tilsynsmyndighet Det er liten tvil om at EU-kommisjonen mener at nasjonale tilsyn i flere land ikke har vist tilstrekkelig evne til å håndtere egen banknæring og 26 N R . 1 – 2 0 1 4 Etablering av et felles tilsyn er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at bankunionen skal virke. Tilsynsmyndigheten må dessuten suppleres med en krisehåndte- ringsmyndighet og et kriseløsningsfond av en tilstrekkelig størrelse. Slike tema er politisk særdeles følsomme. Særlig innenfor et fortsatt fragmentert europeisk bankmarked. Men eurosonen er også preget av at det finnes enkelte store grensekryssende aktører. Oppgaven knyttet til eventuelt å restrukturere og avvikle slike banker, vil være formidabel. Det konkrete direktivforslaget innebærer at krisehåndteringsmyndigheten utstyres med vide fullmakter. Dersom ECB, som tilsynsmyndighet, orienterer krisehåndteringsmyndigheten om at en bank trolig er i ferd med å misligholde sine forpliktelser, eller denne myndigheten kommer til samme konklusjon basert på egen vurdering, skal banken settes under offentlig administrasjon. I så fall blir det opp til krisehåndteringsmyndigheten å gjøre bruk av alle mulige passende virkemidler og, som en siste utvei, trekke på kriseløsningsfondet. Krisehåndteringsmyndigheten, som vil virke fra 1. januar 2015, vil w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Resolutt: Erfaringen fra kriser i enkeltbanker har vist at god krisehåndtering forutsetter rask, effektiv og resolutt handling, skriver Erik Johansen. lustrasjon måtte irske myndigheter stille med 30 mrd. euro bare for å redde Anglo Irish Bank. Men som så ofte før, viser det seg vanskelig i EU å enes om hvem som skal ta regningen. På den annen side vil det i fremtiden forhåpentligvis ikke bli behov for så omfattende forsvarsmekanismer av denne typen. Kjernen i de nye reglene for avvikling eller redning av banker, det såkalte krisehåndteringsdirektivet, er at bankene og deres kreditorer selv skal finansiere kriseløsningen, ikke skattebetalerne. Da vil også behovet for et stort kriseløsningsfond bli langt mindre. Den store helsesjekken bli underlagt EU-kommisjonen, og skal bestå av representanter for alle medlemsstatene. Den faste ledelsen vil bestå av en direktør og fire medlemmer. Disse kan suppleres av representanter for landene der vedkommende bank er virksom. Erfaringen fra kriser i enkeltbanker har vist at god krisehåndtering forutsetter rask, effektiv og resolutt handling. Ved første refleksjon synes det tvilsomt om en såpass tungt sammensatt myndighet, med så mange styrerepresentanter, vil ha den nødvendige beslutningskraft til å kunne håndtere en stor krise på en rask og god måte. Krisesituasjoner kjennetegnes av knapphet med tid for krisehåndteringsmyndigheten. Meldingen om en krisesituasjon inntreffer gjerne en fredag etter børsslutt, mens beslutning og løsning på krisen må foreligge før børsen åpner mandag morgen. Hvem skal betale? Et hovedspørsmål under sluttforhandlingene har vært hvor stort et w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o felles kriseløsningsfond skal være og, som alltid, hvem skal kapitalisere fondet. Særlig Tyskland har vært bekymret for at de vil måtte sitte igjen med regningen og risikoen for svake banker i land med svak økonomisk disiplin. Et nærliggende spørsmål er likevel om ikke Tyskland langt på vei bærer risikoen for europrosjektet uansett. Til slutt ble det oppnådd enighet blant finansministrene i EU om etablering av et felles fond på 55 milliarder euro bygget opp over en periode på hele ti år. Fondet skal oppkapitaliseres ved finansiering fra nasjonale bankavviklingsfond. De nasjonale fondene skal finansieres ved bidrag fra bankene. Skeptiske røster har pekt på at hele konstruksjonen med bankunion vil mislykkes med mindre den understøttes av et langt mer solid kriseløsningsfond. Kritikken virker fornuftig, og et fond av denne størrelsesorden synes neppe tilstrekkelig til å finansiere en større krise der flere banker er rammet. Som en il- For at ECB skal starte opp med den nødvendige tillit i tilsynsrollen, uten lik i lasten, er det besluttet at det skal foretas omfattende analyser og stresstester av alle de 130 bankene som vil bli underlagt felles tilsyn. Det synes fornuftig. Mange vil huske stresstesten som den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA foretok i 2011. Da ble vektige motforstillinger reist, og særlig ble det stilt spørsmål om ikke EBA i for stor grad hadde tatt politiske hensyn i utformingen av testen. EBA ble kritisert for ikke å ha tatt tilstrekkelig høyde for et mulig fall i verdien av statspapirer utstedt av de mest risikoutsatte eurolandene (haircut). Sannsynligvis hadde kritikerne rett. For bare tre måneder etter at EBA hadde presentert resultatene av stresstesten måtte belgisk-franske Dexia Bank, en stor bank som hadde bestått med glans, krype til korset og søke om støtte fra myndighetene. Noe lignende bør ikke skje denne gang. Erik Johansen Finans Norge N R . 1 – 2 0 1 4 27 A K T U E L T ProCon-sjef Tor-Arne L. Jensen: – Økt selvbetjening gir økt inntjening – Vi har i grunnen laget den bransjen vi driver i sjøl. Nå er det imidlertid kommet en del andre bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, men fortsatt er vi markedsleder når det gjelder å servere informasjon som ferskvare gjennom interaktive selvbetjente løsninger, som informasjonskiosker, informasjon på storskjermer, eller via PC-er plassert i banklokale, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Jensen i ProCon AS. or-Arne Jensen fremhever at siden selskapet ble etablert i 1990, har man utviklet en rekke ulike løsninger for flere bransjer. – Vi er ofte inne i bedrifter som utviklingspartner. Når kunden har et ønske om løsning, ser vi hva vår kompetanse på området er og hvordan vi i felleskap kan finne gode løsninger. «viktig at den For oss er det viktig at den kompetansen kompetansen vi kan bidra med, vi kan bidra gjør at kunden får gode løsninger som med, gjør at bidrar til bedre effekkunden får tivitet og økt inntjening, sier Jensen. gode løsninger» T Nært samarbeid med sparebankene – I ProCon har vi et nært forhold til sparebankene. Vi har hatt sparebankkunder som kunder over lang tid, og vi samarbeider svært godt. Vi har nylig gjennomført møter med 28 N R . 1 – 2 0 1 4 en god del banker blant annet for å kartlegge hvordan bankene kan oppnå økt effektivitet gjennom å satse på digitaliserte løsninger i sine lokaler. Fra sparebankenes side har vi fått klare signaler om at de ønsker å fremstå slik at de møter kundene ansikt til ansikt. De viser til at gjennomsnittskunden bare besøker banken én gang i året. De vil derfor gjerne ha et system som gjør det mulig å påvirke kunden mest mulig i den korte tiden de befinner seg i banklokalet, sier Jensen. Fra vår side ser vi det som viktig at bankene har en rask og god kundebehandling. Gjennom gode køsystemer kan man effektivisere kundebehandlingen. Den tiden kundene venter på å bli betjent kan utnyttes til å gi dem informasjon og orientering om produkter ved hjelp av digitale storskjermer. Det er viktig at slike skjermer ikke bare inneholder «bankinformasjon». Storskjermene bør ha «striper» med nyhetstjenester og kanskje også korte værmeldinger. Dette skaper interesse og får kundene til å lese den informasjonen banken har lagt ut, sier Jensen. Trygge PC-er Vi vet at selv om banken er tilgjengelig både fra kundens PC, nettbrett eller mobiltelefon, er det fortsatt slik at rundt 50 prosent av kundene ønsker å bli betjent i banken eller bruke PC i bankens lokaler. Mange banker har derfor plassert ut PC-er i sitt ekspedisjonslokale. Problemet er at mange av dem som bruker disse ikke går tilbake til startsiden når de forlater maskinen. Dermed kan viktige informasjon bli liggende åpen for neste bruker av PC-en. I tillegg har banken heller ikke kontroll på hvilke sider kunden har besøkt. Dette utgjør naturligvis en sikkerhetsrisiko. – For å løse disse problemene, har vi utviklet egne kundeterminaler w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Godt: – I ProCon har vi et nært forhold til sparebankene. Vi har hatt sparebankkunder som kunder over lang tid, og vi samarbeider svært godt, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Foto: Nina Skyrud Jensen i ProCon AS. med sikkerhetsløsninger som er godkjent av IT-Sikkerhet i DNB. Når kunden skal ta i bruk terminalen, møter man først bankens portal med den informasjon den enkelte bank vil legge inn. Herfra kan man eksempelvis gå til Nettbank, og informasjon om tilbud som om forsikring, sparing/investering, lån og eventuelle tilbud fra bankens eiendomsmeglerselskap. Har banken køsystem, vil terminalen til enhver tid fortelle hvilket nummer i køen som betjentes. Terminalen er også utstyrt med et filter som hindrer andre enn brukeren å se skjermen. Som nevnt tidligere er det mange som bare forlater PC-en uten å gå tilbake til hovedsiden. Dette har vi løst i våre kundeterminaler ved å plassere det vi kaller nærhetssensorer i disse. Det innebærer at når bruker beveger seg bort fra terminalen, vil den øyeblikkelig koble inn portalsiden. Det var litt av en jobb å finne frem til sensorer som fungerte slik vi ønsket. Totalt testet vi rundt femti ulike sensorer før vi fant den riktige, sier Jensen. Effektiviseringstiltak Han viser til at ved bevisst bruk av teknologi som fører til økt selvbetjening, vil ban«bevisst bruk ken oppnå både økt effektiav teknologi vitet og økt inntjening. Ansatte med arbeidsoppgasom fører ver som i stor grad er knyttet til å gi kundene informasjon, til økt selvkan nå gå inn i andre roller betjening» som rådgivning og salg av bankens produkter og tjenester. Dette vil bidra til økte inntekter for banken. Vi har sett mange gode eksempler på dette i vårt samarbeid med bankene, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Jensen i ProCon AS. R a g n a r Fa l c k Sparebankbladet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 1 – 2 0 1 4 29 A K T U E L T Basel III strengt nok? 2014 blir «det store Basel III-året», når alle norske banker skal begynne rapporteringen på ikke mindre enn åtte punkter i henhold til CRD IV. Disse inkluderer blant annet leverage ratio, LCR, NSFR og økte krav til kapital. Norske banker vil sannsynligvis klare seg fint gjennom innføringsfasen av Basel III/CRD IV, gitt det høye nivået de nå klarer å holde på rentenetto og ROE. Men vil regulatoriske myndigheter være fornøyd når Basel III/CRD IV er innført? Neppe. artin Wolf (FT) omtalte i 2010 Basel III som «the mouse that did not roar», en lett omskriving av tittelen på en M satirisk film fra 1959. Wolf mente at Basel III slett ikke var lut kraftig nok til å gjøre finansvesenet mer motstandsdyktig mot kriser og sjokktil- stander i økonomien. Wolf var særlig kritisk til at de krav til kapital som ble foreslått for Basel III, ikke ville være i nærheten av nivåer som Brølende tiger: Banksektoren er derfor kanskje ikke ferdig overhalt etter innføringen av Basel III. Så vil tiden vise om det neste som kommer er en stille mus, eller en brølende tiger, skriver manager Tore Weldingh, Financial Services, BDO. F o t o : P C N i l s s e n markedet ville forvente uten implisitte statsgarantier (eksempelvis bail-out’s). Slik statlig inngripen velter finanssektorens nedside over på skattebetalerne, og dette mente Wolf må korrigeres ved at bankene blir tvunget til å ha mer og bedre egenkapital. Wolf er ikke alene. Anat Admati (Stanford) og Martin Hellwig (Max Planck Institute) har det siste halvåret fått mye oppmerksomhet med sin bok «Bankers new clothes». I boken foreslår forfatterne at bankene blir pålagt uvektet egenkapitalnivå på 20-30 prosent. I Basel III er dette nivået tre prosent. Wolf, Admati og Hellwig er også kritiske til den lange innføringsperioden, der full effekt av Basel III først er i 2019. Det ser ut til at flere regulatoriske myndigheter deler synet på at Basel III fremstår puslete på flere områder. Ett av de siste eksemplene så vi før jul, da Finanstilsynet sendte forslag til høringsnotat om systemviktige finansinstitusjoner til Finansdepartementet. For det første foreslår tilsynet at bufferen for systemviktighet får full virkning for alle systemviktige institusjoner, altså to prosent, i stedet for en differensiering slik det er åpnet for i CRD IV. For det andre foreslås det at likvidiw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o tetsindikator 1 skal være på 110 prosent og at LCR fra 1. juli 2015 skal være 100 prosent. Dette er en kraftig forsering av den opprinnelige tidsplanen der det skulle opptrappes fra 60 prosent til 100 prosent i perioden 2015-2019. Norske tilsynsmyndigheter har også jobbet for å «styrke bankenes interne modeller ut fra hensynet til finansiell stabilitet». Når Basel II ble lansert i 2006, med mulighet for bankene til å bruke egne modeller (IRB) for beregning av risikovekter, ble det samtidig i en overgangsfase innført et gulv som gjorde at banker som brukte IRB, ikke kunne ha ansvarlig kapital som var under 80 prosent av de gamle sjablongbestemmelsene. Det var meningen at dette såkalte Basel I-gulvet skulle være i virkning frem til 2009. Gulvet er likevel videreført i flere omganger, og seneste kjente dato er 2017 med mulighet for forlengelse. I tillegg ble LGD-gulvet for boliglån (Tap gitt mislighold for IRB-modeller) økt fra 10 prosent til 20 prosent fra 1. januar 2014. Bruk av forskjellige former for gulv er i praksis en form for undergraving og mistillit til bankenes interne modeller, og slike gulv var ikke den opprinnelige intensjonen i Basel II. Intensjonen var at strengere krav til risikostyring ville motsvares av en reduksjon av kravet til ansvarlig kapital. Bankenes interne modeller, som legger grunnlaget for kapitalkravet, skulle være gjenstand for kontroll og godkjennelse fra tilsynsmyndighetene. Når vi ser at denne typen gulv likevel videreføres, og sågar styrkes, er det et tegn på at tilsynsmyndighetene likevel ikke har tillit til bankenes modeller. De mener at risikovektene har blitt for lave og har vesentlige svakheter. Vi har også sett at Basel-komiteen uttrykker frustrasjon over inkonsistensen mellom forskjellige bankers interne modeller, og peker på bruk av forskjellige former for gulv som en mulig innstramming. Internasjonalt ser vi også flere eksem«internasjonalt pler på at Basel III foregripes eller anses ser vi også flere utilstrekkelig. Finanseksempler på at ministeren i Sveits uttalte i november at Basel III foregri«Currently 6 percent pes eller anses to 10 percent are being discussed as a utilstrekkelig» leverage ratio. The present level is too low». Dette er allerede diskutert i parlamentet, og med vilje fra partier med flertall kan det se ut til at sjansene er store for at dette kan få gjennomslag. Opinionen i Sveits ser også ut til å ønske en tryggere finanssektor, muligens som følge av at UBS holdt på å gå over ende i finanskrisen. Dersom Sveits skulle gjennomføre dette forslaget, blir de sannsynligvis bare en first-mover. Flere land vil følge etter, og ett av de første kan bli USA der vi har sett diskusjoner om nivåer på 5-6 prosent. Og til slutt kan man anta at EBA (European Banking Authority) eller Baselkomiteen også vil kunne komme til å formalisere dette slik at det blir harmonisert internasjonalt. Banksektoren er derfor kanskje ikke ferdig overhalt etter innføringen av Basel III. Så vil tiden vise om det neste som kommer er en stille mus eller en brølende tiger. Norske banker vil uansett ikke ha problemer med vesentlig høyere krav til leverage ratio enn de tre prosent som ligger i Basel III. De fleste norske banker har allerede nivåer godt i overkant av det som har blitt indikert. IRB-bankene vil derimot fortsatt være gjenstand for Finanstilsynets fokus og vil kunne oppleve innstramminger. Om den endelige løsningen blir videreføring av gulv eller andre løsninger, gjenstår å se. To r e W e l d i n g h Manager, Financial Services, BDO N R . 1 – 2 0 1 4 31 A K T U E L T Bilskadeadministratoren Finansnæringens Hus huser en rekke kunnskapsmiljøer og framstår som en ren godtepose, med jurister, økonomer, ingeniører, kommunikatører, ilskadekontoret (BSK) består av syv slike spesialister. Sjefen for det hele er fagdirektør Arne Solum. Det er akkurat ham Sparebankbladet har besøkt for å høre litt nærmere om hva som skal til for å lede en slik enhet, og hvilke aktiviteter som bedrives der. B politifolk pluss en rekke andre Bilskadekontoret oppsummert i én setning? fagfolk. Så også Arne Solum, – Effektive løsninger for kostnadskontroll. Dersom jeg får lov til å utbrodere dette lite grann, så leverer vi kostnadseffektive it-løsninger for skadekalkulasjon, skadeadministrasjon og kostnadskontroll til forsik- leder for husets bilskadespesialister. 32 N R . 1 – 2 0 1 4 ring og bilbransjen, fremholder han. Med sitt team bidrar han altså til riktigere priser på innkjøp av reparasjonstjenester for alle typer kjøretøy. – Da blir reparasjonene alt i alt rimeligere, både for forsikringsselskap og for kunde, sier han. Litt mer detaljert om kontorets oppgaver? Solum kan fortelle at hovedoppgaven er drift, forvaltning og utvikling av forsikringsbransjens DBS-system. Det er et relativt stort it-system som driftes av Evry. Datamaskinene er plassert i en fjellhall på Gjøvik. Siden vi ikke er like godt bevanw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Bilskadekontoret i et nøtteskall Kontoret leverer effektive løsninger for skadekalkulasjon, kostnadskontroll og skadeadministrasjon til forsikrings- og bilbransjen. Det bidrar således til effektivisering av den totale administrasjonen ved reparasjoner. Kontoret legger også til rette for skadebegrensende aktiviteter innenfor motorvogn, MC, traktor, arbeidsmaskin og fritidsbåt. DBS I prinsippet blir DBS-systemet brukt til kalkulasjon av samtlige bilskader som forsikringsselskapene gjør opp i Norge. Flere andre systemer er knyttet opp mot verktøyet, som database for kondemnerte kjøretøyer, fakturagrunnlag for bilglasskader og en markedsplass for salg av kondemnerte kjøretøy mellom forsikringsselskapene og godkjente bilverksteder. ARNE SOLUM, 54 år Bor: Mysen i Østfold Utdanning: Fagbrev for reparasjon av tunge kjøretøy, maskiningeniør, bachelor i ledelse og økonomi. Tidligere erfaring: Lastebilmekaniker, ingeniør i Bilskadekomiteen/Norges Forsikringsforbund, teknisk leder i Consulting AB Ørebro, avdelingsleder i Glava. Aktuell nå: Leder for Bilskadekontoret i FNO Skadedrift, daglig leder for Bilskadeinstituttet verksted AS og for Bilskadeinstituttet AS. Les mer på: http://www.fno.no/bilskadekontoret/ dret i fagterminologiens finesser og forkortelser, kan Solum fortelle oss at DBS står for Dataassistert skadeBesiktigelsesSystem. Evry er navnet på det it-selskapet vi har både utviklings- og driftsavtale med. – Dagens webbaserte DBS-system har rundt 6 000 brukere og rundt to av tre brukere har sitt daglige virke i bilbransjen. Det gjennomføres årlig rundt en halv million kalkyler i DBS, fortsetter Solum. Dette tilsier at det foretas 1 370 kalkyler i døgnet året rundt. Det er store tall, det kan vel ikke skje så mange kollisjoner? – Nei, det skjer heldigvis ikke så w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o mange kollisjoner. Men DBS benyttes også til skader på bilglass og for taksering av lastebiler, båter, motorer med mer, presiserer han. Vi får høre at systemet inneholder reparasjonsdata, inkludert reservedelspriser, for nesten alle bilmodeller som selges i Norge. Har du hatt en skadetakst på bilen din, er taksten mest sannsynlig produsert i DBS. Systemet er i prinsippet tilgjengelig hele døgnet og BSK yter hotline-service innenfor vanlig kontortid på alle virkedager. – Et slikt system er vel avhengig av stadig modernisering, settes det av tid til videreutvikling? BrannKombinert bildesystem Kontoret forvalter og videreutvikler også en bildedatabase som benyttes av forsikringsselskaper og takstfolk, til å legge inn, lagre og fremhente bilder, først og fremst knyttet til skader på bygninger og inventar. Bilskadekontoret har siden oktober 2011 arbei«et krevende det med utviklingen av prosjekt med nytt DBS system i tillegg til at dagens system skal høy aktivitet» driftes og forvaltes på vanlig måte, får vi høre. – Dette har vært et krevende prosjekt med høy aktivitet hvor alle på kontoret har stilt opp på en fantastisk måte og stått på, sier Solum. Han er tydelig tilfreds med sine medarbeidere og håper at trøkket vil roe seg noe ned når det nye systemet er innført hos alle brukerne i løpet av kommende sommer. – Som de fleste andre it-systemer N R . 1 – 2 0 1 4 33 A K T U E L T er også DBS et system i kontinuerlig utvikling, legger han til. Det tilpasses forsikringsselskapenes og bilverkstedenes behov. I tillegg utvikles stadig ny funksjonalitet som implementerer arbeidsoppgaver i forbindelse med skadetaksering og skadeoppgjør. Pris og vilkår i forsikring Hva blir så mye bedre med det nye systemet? Det har vært hevdet at forsikring har to priser, én – Blant annet vil det bidra til å effektivisere kalkulasjonsprosessen ytterligere, med et nytt moderne brukergrensesnitt, som blant annet inkluderer 3D-skisser på alle reservedelene i systemet og en enklere funksjon for opplasting av bilder på taksten, forteller Solum. Det er tydelig at han gleder seg, både over at prosjektet snart er ferdig og å ta i bruk det nye verktøyet. Forrige gang Bilskadekontoret gjennomførte et utviklingsprosjekt med tilsvarende størrelse, var for øvrig i første halvdel av nittitallet. Da ble første utgave av DBS utviklet. før og én etter skade. Det kan tolkes som en påstand om at forsikringsselskapene lokker med lave inngangspriser, men fort blir knipne når det kommer til skadeoppgjøret. r det hold i denne påstanden, eller innfrir forsikringsselskapene stort sett kundenes forventninger ved skadeoppgjør? Resultatene i Norsk Finansbarometer viser i hvert fall at ni av ti forsikringskunder har vært fornøyde med skadeoppgjøret de siste årene. (Se oversikt og nettadresse under). Problematiseringen peker imidlertid på noen vesentlige forhold. E Friluftsentusiast? rene dekker de skadetypene folk uforskyldt kan bli rammet av. Høyere pris er heller ikke noen totalgaranti for at et produkt er bedre. Produktkvaliteten er bare én av flere prisbestemmende faktorer, eksempelvis betyr evnen til å drive kostnadseffektivt og dyktigheten til å forhåndsberegne riktig pris på risikoen også mye. Ikke identiske vilkår Arne Solum røper at livet tross alt dreier seg om mer enn bilskader og forsikring. På hjemmebane har han «livet dreier kone og to jenter. Jeg aner både savn og seg tross alt stolthet i stemmen om mer enn når han forteller at begge jentene for tibilskader og den har forlatt redet forsikring» og studerer økonomi. Han er en sann friluftsmann. Alle sider av friluftslivet står høyt i kurs. Han berømmer dessuten Østfolds fantastiske turområder, som strekker seg fra Akershus i nord til Halden i sør. Denne hjemmebanen benytter jeg mesteparten av året, til fots, på ski, skøyter eller truger. Men sommerstid er det seilbåt som gjelder, ispedd en tur eller to til høyfjellet. Pris betyr ikke alt Det er ikke alltid bare lavest mulig forsikringspris som teller. Servicegrad og produktkvalitet må også vektlegges. Først og fremst har det stor betydning at forsikringsvilkå- Samtlige forsikringsselskaper dekker de skadetypene som erfaringsvis oftest rammer folk flest. Men om vilkårene samsvarer i det vesentligste, er de likevel ikke identiske. Den som blir rammet av noe helt Har du i løpet av de siste 12 måneder hatt grunn til å klage på ditt hovedselskap, og har du faktisk klaget? Stein Haakonsen Finans Norge 34 N R . 1 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Hvor fornøyd er du med skadeforsikringsselskapets behandling av ditt siste forsikringstilfelle (f.eks. skade, ulykke, tyveri e.l.)? Det har vært hevdet at forsikring har to priser, én før og én etter skade – etter et ubudent besøk. ekstraordinært, kan derfor av og til oppleve å ha kjøpt katta i sekken. Spesielt gjelder det ved forsikringstilfeller som ikke dekkes av eget selskap, men som kan være dekket av andre selskap. Også om ens eget selskaps vilkår er vel så gode på andre områder. Et selskap kan for eksempel dekke naturskade på bil uten bonustap, mens et annet kan dekke viltpåkjørsel uten tilsvarende tap. Om en blir fornøyd med skadeoppgjøret, avgjøres i slike tilfeller av om bilen blir truffet av et ras eller av en elg. Sammenlikning må til Derfor er det stadig lurt å sammenlikne de ulike selskapers vilkår. Det finnes noen forskjeller, noen av dem kan ha stor betydning for den enkelte, andre kanskje ikke. Som eksemplene over viser, kan det ha betydning hvor man bor. I typiske innlandsstrøk på Østlandet kan dekning for viltpåkjørsel være spesielt viktig, mens dekning for ras kanskje betyr mer under bratte fjell på Vestlandet. Det er forøvrig lett å sammenstille forsikringsvilkår i Finansportalen. Se nettadresse under. Når det gjelder viljen til å yte rask og korrekt erstatning for skadetilfeller som faktisk dekkes etter de aktuelle vilkår, er det sannsynligvis små og tilfeldige forskjeller mellom selskapene. Godt omdømme betyr Hvordan vil du vurdere skadeforsikringsselkapenes samlede omdømme eller anseelse? mye i et fritt og konkurranseutsatt forsikrings«godt omdømme marked. Selskapene har derfor en klar egenintebetyr mye i et resse av å opptre korrekt fritt og konkuroverfor kundene. Konsesjonsbestemmelser, ranseutsatt forlovverk, tilsyn, forbruksikringsmarked» ermyndigheter og klagekontor bidrar også til at forsikringsselskapene hele tiden må ha kundenes beste for øye. Skadeoppgjøret må imidlertid følge forsikringsvilkårenes avgrensninger ved vurdering og utmåling av erstatning. Vilkårene har blant annet bestemmelser om at forsikringsobjektet tilfredsstiller krav til lovlighet, at skadetilfellet må være inntruffet plutselig og uforutsett, og innenfor avtaleperioden. Erstatningen kan settes ned eller bortfalle hvis skaden skyldes en forsettlig handling, manglende aktsomhet eller mangelfullt vedlikehold. Stein Haakonsen Finans Norge Lenke til Finansportalen www.finansportalen.no Lenke til Norsk Finansbarometer https://www.tns-gallup/ Søkeord: Norsk Finansbarometer http://www.fno.no/ Søkeord: Finansbarometeret 2013 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 1 – 2 0 1 4 35 A K T U E L T Andebu Sparebank 150 år: Over 10 000 deltok i en storslått bursdagsfeiring Andebu Sparebank hadde som mål å engasjere folk i kommunen i forbindelse med sitt 150-årsjubileum i fjor. Det kan en trygt si at de lyktes med. Over 10 000 fornøyde publikummere deltok i 20 ulike arrangementer der 35 organisasjoner deltok med 750 mennesker. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 1 – 2 0 1 4 37 il sammen genererte arrangementene 650 000 kroner i overskudd til lagene. I januar 2013 startet det første jubileumsarrangementet, og på selve jubileumsdagen – 19. november – ble feiringen avsluttet med gavebok og bursdagsfest for kundene. Jubileumsuken 24.august til 1. september var høydepunktet i det begivenhetsrike året for solide Andebu Sparebank. T Positive reaksjoner – Vi var bevisste på at dette ikke skulle være et internt bankjubileum, men en anledning og en arena for «vi var bevisste samhandling med våre kunder, forpå at dette bindelser og lokalikke skulle miljøene. – Det klarte vi, sier være et internt en tydelig fornøyd bankjubileum» banksjef Børre Grovan til Sparebankbladet. Markedssjef Øyvin Hansen var prosjektansvarlig for jubileet og en sterk primus motor for det som må betegnes som en arrangementssuksess. Tilbakemeldingene har da også vært mange og entydig positive. Utfordret næringslivet – Vi utfordret også næringslivet, og mange svarte med tilbud og aktiviteter som dro i samme positive retning, sier Grovan. Han har ikke notert noen negative reaksjoner på at banken bidro med ca 1,3 millioner kroner til arrangementer og direkte støtte til prosjekter for tre millioner kroner, som igjen var utløsende for prosjekter til ca 10 millioner kroner. Flere av tiltakene var samarbeidsprosjekter. Samfunnsrolle –Vi fikk belyst bankens samfunnsmessige aktive rolle og den viktige bærebjelken som en lokal, selvstendig sparebank er i lokalmiljøet. Vi hadde en tydelig og klar Andebuprofil på alt vi gjorde. Artistene hadde nære relasjoner til Andebu og 38 N R . 1 – 2 0 1 4 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Vestfold og leverte solid til vår og publikums tilfredshet, sier jubileumsgeneral Øyvin Hansen. Den klare lokale forankringen skapte også mange og hyggelige omtaler i mediene blant annet i form av en positiv lederartikkel i Sandefjord Blad. Internt løft Bankens 150-årsjubileum ble aktivt benyttet internt. Vi hadde ansatte til stede på alle arrangementer, og vi fikk frigjort ressurser på en måte som ga mange fine muligheter for den enkelte, sier banklederne. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o – Det er gjort en ekstraordinær god innsats av ansatte, som har maktet å drive ordinær bankvirksomhet i tillegg til jubileumsaktivitetene. Egne 150-lapper til alle kundene I anledning jubileet laget Andebu Sparebank egne 150-lapper som jubileumsgave til kundene. Den nye 150-lappen har mange elementer som er knyttet til Andebu Sparebanks historie. Sedlene er laget av Alf Løvold, en dyktig 3D-designer som også har blitt andebusokning. 150-lappene kom i tre varianter, som gavekort på jubileumsarrangementer, «det ble produsparing og forsikring. sert ca tusen I tillegg til sedlene ble det produsert ca tusen jubileumsmynter jubileumsmynter, som premier» som ble brukt som premier for dem som deltok i bankens ulike arrangementer, som sykkelritt, gokartløp og fotballcup. Ser fremover – Jubileet ga oss et løft og gjorde oss enda mer fokusert på at vi skal klare morgendagens konkurransekrav på en sterk måte. Vi er en liten bank N R . 1 – 2 0 1 4 39 med rundt 25 medarbeidere, men gjennom Eika Alliansen er vi godt forberedt til å møte kommende krav til ban«synliggjøre ken. Kunsten fremover verdiene i en blir å synliggjøre verdii en lokalbank, forlokalbank og ene valte fellesskapet i Eika forvalte felles- Gruppen på en klok måte, og stadig utvikle skapet i Eika banken, sier banksjef Gruppen på en Børre Grovan til Sparebankbladet. klok måte» Jack Djupvik Fakta om Andebu Sparebank Forvaltningskapital: 2,4 milliarder kroner (3 med boligkreditt) Kapitaldekning: Ca 19 % Innskuddsgrad: Ca 90 % Ansatte: 25 fordelt på tre kontorer, Andebu,Kodal og Sandefjord. Velskrevet historiebok om «Banken hime» Håkon Graffer Livland og Elin Halvorsen har vært redaktøransvarlige for en solid historiebok om banken og bygda. «Banken hime» er et høyst leseverdig produkt som altså gis til alle bankens kunder. På de rundt 250 sidene gis det velskrevne historiske tilbakeblikk på større begivenheter i bankens og kommunens liv-godt illustrert med Vellykket: Banksjef Børre Grovan med noen av virkemidlene som ble brukt i det vellykkede jubileumsåret 2013. ( foto: Jack Djupvik) 40 N R . 1 – 2 0 1 4 både historiske bilder og aktuelle fotos. Et særdeles positivt element i boken er at den er så aktuell at den har fått plass til jubileet og jubileumsaktivitetene. Boken markerer på sin måte at det overordnede målet for jubileet; Å skape entusiasme og stolthet og bidra til å knytte banken og bygda enda tettere sammen til fulle ble oppnådd. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o A K T U E L T Vellykket heving av kredittkompetansen – Sparebanken Møre har hevet kredittkompetansen til alle kunderådgiverne. Det er blant annet skjedd ved utstrakt bruk av e-læring. På denne måten sikrer vi enda bedre rådgiving overfor våre kunder, sier Geir Johnsen, personal- og organisasjonssjef i Sparebanken Møre. an er spesielt fornøyd med det gode resultatet rådgiverne oppnådde på kredittesten i etterkant. Han ønsker også å trekke frem den entusiasmen som ble skapt som følge av at banken satset på økt kompetanse. H Øke kredittkompetansen – Hva har målsettingen vært med kredittsatsingen, og hva har vært det viktigste for dere å oppnå med den nye satsingen? – Målsettingen har vært å øke kredittkompetansen til alle våre kunderådgivere. Dermed kan vi gi enda bedre rådgiving til våre kunder. Samtidig har arbeidet med å bedre kvaliteten i bankens kredittportefølje ført til fokus på risikohåndtering, sier Johnsen. Han fremhever at banken også har hatt stor suksess med satsingen 42 N R . 1 – 2 0 1 4 Geir Johnsen personal- og organisasjonssjef i Sparebanken Møre. og gjennomføringen når det gjelder AFR (autorisasjon av finansielle rådgivere). – Vi valgte å autorisere alle i kundeposisjon, og brukte i stor grad elæring og interne ressurser sammen med gruppearbeid i gjennomføringen. Med dette oppnådde vi at teamfølelsen økte betydelig. Det var også bakgrunnen for at vi ønsket å videreføre denne arbeidsmåten i arbei- det med å heve kredittkompetansen, sier Johnsen. Veldig godt resultat på kredittesten – Våren 2013 tok 181 av bankens medarbeidere innen personmarked kredittesten, og samtlige besto. AFR inneholdt en del nytt stoff for de fleste, men innen kreditt er naturlig nok mye av innholdet kjent fra før. Vi opplevde heller ikke de store utforw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o dringene når det gjaldt medarbeiderne innenfor næringsliv, sier Geir. E-læringsmodulene brukt både til egen kompetanseheving og i fellesskap Han forteller at når det gjaldt personmarked, så ble modulene Kredittvurdering PM, Kredittdokumenter og Pantevurdering gjennomgått. For næringsliv var Mislighold, Pant og Regnskapsforståelse de sentrale emnene. – Det viste seg raskt at e-læringsmodulene fungerte veldig bra, og vi fikk også gode tilbakemeldinger fra medarbeiderne. Modulene ble brukt til egen kompetanseheving, men også i fellesskap på avdelingsmøter. Fra bankens side opplever vi så absolutt at fagstoffet er relevant for oppgavene i hverdagen, fremholder Geir Johnsen. – Vi gikk gjennom hele spørsmålsdatabasen sammen med SPAMA og luket vekk irrelevante og uaktuelle spørsmål. I tillegg fikk vi lagt til spørsmål som vi mente var relevante. Dette har absolutt vært en av suksessfaktorene, sier Johnsen. bestått etter første runde, viser hvilken positiv effekt vår AFR-metodikk har hatt på den enkelte – og at motivasjonen for å lære fortsatt er meget stor, sier han. Kompetanseheving ved gjennomgang av utvalgte tema – Vi kjører ukentlige morgenmøter med kompetansefokus der også AFR og kredittema blir tatt opp. Noen medarbeidere får i oppdrag å gå gjennom utvalgte tema i forkant, og så presentere dette for sine kolleger. Da blir det diskusjoner som gjør at lærestoffet sitter enda bedre hos den enkelte. Et viktig satsingsområde for oss er å legge til rette for at alle skal kunne bidra med sin unike kompetanse. Slik legger vi grunnlaget for å gjøre hverandre bedre. TEAM MØRE er vår bedriftskultur, og her betyr det å lære sammen. I banken har vi også gjennomført Rådgiverforum, der samtlige kunderådgivere er samlet en hel dag, og hvor fokus er kompetanseheving. I år har det på disse dagene vært ekstra fokus på kreditt. Engasjement skapes også gjennom kompetanseheving – I Sparebanken Møre har vi kjerneverdiene Engasjert, Nær og Solid, der kompetanseheving er ett av elementene i det å være engasjert. Vi har som målsetting å være i kontinuerlig utvikling, og setter av « alle skal betydelige midler til dette hvert eneste år. Arbeidet kunne bidra med kompetanseheving styres gjennom Møreskolen, der med sin vi har en egen «rektor» på unike komheltid. Fremover vil vi fokusere enda mer på enkeltmed- petanse» arbeidere, samt oppdateringsmoduler innen AFR og kreditt. Ønsker du flere opplysninger, kan du gjerne ta kontakt med salgssjef Anne-Line Moren, anne.line.moren @spama.no, eller på telefon: 22 98 65 69. S t e i n P. N i l s e n SPAMA Entusiasme blant rådgiverne Som med alt annet nytt så var enkelte personer litt skeptiske i starten, men med god informasjon om innhold og prosess, var erfaringen at skepsisen ble snudd til entusiasme hos de aller fleste. – I og med at vi brukte e-læringsmoduler, var det helt naturlig å legge opp til en stor grad av selvstudium. Det har også gitt den enkelte medarbeider større frihet til å planlegge og gjennomføre opplæringen tilpasset sin egen hverdag, mener Geir Johnsen. Han viser til at medarbeidere er om mulig blitt enda mer motiverte, kunnskapsrike og ikke minst mer selvsikre innen kredittområdet. I tillegg ser vi at kredittkvaliteten er blitt enda bedre, og da vil også den langsiktige gevinsten med mindre mislighold og tap bli bedre. – Vi hadde store forventninger, og er svært godt fornøyd med resultatet. At alle på personmarked har w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o N R . 1 – 2 0 1 4 43 En eksemplarisk fortelling om sparing og moral Sparebankhistorie Onsdag den 21. april 1819 publiserte redaktør Niels Wulfsberg artikkelen «Besparelses-Cassen» i sitt nystartede Morgenbladet. Dette er trolig det aller første som ble publisert om sparebanker her i landet. Wulfsberg, som vi har tidligere omtalt i Sparebankbladet, skrev også tidlig andre sparebank-artikler – noe som bidro til bølgen av sparebanketableringer fra tidlig på 1820-tallet. rtikkelen «Besparelses-Cassen» var blitt oversatt fra fransk og er en slags pedagogisk fabel. Den gir på en fortettet måte et innblikk i tankegangen bak etableringen av de første sparebankene. Det personlige ansvaret ble understreket både for de fattige og de rike. De fattige hadde selv et ansvar for å spare penger for å kunne møte arbeidsledighet, sykdom og alderdom. Og de rike hadde et ansvar for å hjelpe de fattige, enten direkte, eller ved å støtte filantropiske organisasjoner, som de første sparebankene jo var ment å være. Her følger en forkortet og modernisert gjenfortellingen av denne historiske historie. A Den rettskafne snekkemester Hovedpersonen i fortellingen er den forstandige og rettskafne snekkermester Bruno som drev det største verkstedet i forstaden Saint-Antoine i Paris. Bruno var en «veldædig mand» som hjalp de ulykkelige. Dreieren Jean Michel var en av dem som Bruno hjalp og som han ble venner med. Michel «hadde det bedste hjerte; men han var svag». Han bodde sammen med kona si, en sønn og en datter i et takkammer i Tempelgate. En dag møtte Bruno en svært nedslått Michel. Dreieren var kommet w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Lars Thue gir oss sparebankhistorien. tilbake fra fattigstuen der han hadde sett sin venn Pierre Gombaud død. Gombaud hadde vært en flittig boktrykker og kunne daglig tjene seks franc. Likevel, ved første stans på arbeidsplassen var han nødt til å få hjelp fra fattigkommisjonen. Da han i tillegg ble syk, var det ingen annen utvei enn å ty til fattighuset, hvor han altså døde. Forakt for en, der levede af lån Bruno og Michel snakket alvorlig sammen om denne hendelsen. Trist var det at Gombaud i sine siste år også hadde opplevd «foragt, som en, der levede af lån og offentlig under- støttelse». Men det måtte innrømmes «at Gombaud selv var skyld deri, fordi han ei havde sammensparet nogle penge, hvilket han dog uden ubeqvemmelighet kunde have gjort». Michel følte at han i så måte hadde mye til felles med Gombaud. Han forsøkte å forsvare seg overfor Bruno, og henviste til alle utgiftene som trengte seg på, til vinkjelleren, til venner, til festdager og for å imøtekomme konas forfengelighet. Spesielt understreket Michel vanskelighetene ved å plassere små sparepenger på «en solid og frugtbringende måde». Mester Bruno gikk betenkt hjem. Men noen dager senere dro han fornøyd tilbake til Michel og ropte: «Glæd dem, fa’r Michel, nu er det ikke så vanskeligt mer at avlægge småe summer; det er deres og enhver franskmands egen skyld, når han ikke, om han er nok så fattig, til slutning bliver en capitalist». Michels kone Genivieve, sønnen Frands og datteren Charlotte samlet seg med levende øyne, oppmerksomme ører og åpne munner rundt Bruno, og de gjentok forundret: «Å, å, capitalist!» Bruno forklarte at det i framtiden bare ville være lediggjengere og forødere som ikke ville ha kapital å støtte seg på «i ulykkes-tilfælde og N R . 1 – 2 0 1 4 45 på deres gamle dage». Snekkermesteren fortalte at «et samfund av rige og veldædige mennesker har just nu indrettet en besparelses-casse, som de bestyre uden egennytte og til almuens bedste». Bruno viste med konkrete eksempler hvordan regelmessig sparing og renters rente kunne få små summer til å bli store. Så erklærte Bruno lille Charlotte «som capitalist». Han hadde nemlig plassert 12 franc i besparelses-cassen i Charlottes navn, som en nyttårsgave. «Den lille pige var ude af sig selv af glæde», hun var 14 år «flittig og geskæftig, som allerede holdtes for duelig til at vaske og stryge kniplinger». Mindre i vinkjelleren, mer i sparekassen Michel og familien begynte nå å sette penger i sparekassen. Michel måtte av den grunn legge litt mindre vekt på vinkjelleren og ta noen færre glass brennevin, men han følte seg til gjengeld «friere, agtværdigere» og som «en bedre fader og mand». Sønnen Frands var som søsteren «snild og fornuftig», men led kvaler. Han visste ikke hvem han skulle gifte seg med, Victoria Girod eller Marie Pinson. Victoria var opptatt av forlystelser, men «hendes lille butrede næse havde gjort et stærkt indtryk på ynglingens hjerte». Frands oppdaget imidlertid ved en tilfeldighet og til sin skuffelse at Victoria pantsatte noen tøyer hos gullsmeden for å kunne pynte seg med øreringer i forstadens dansesal. Like etter befant han seg plutselig utenfor nummer 104 i Richelieugaten, der sparekassen holdt til. Foran ham inn i sparekassen gikk en ung pike, kledt i «en simpel men reenlig verkens-klædning». Det var Maria Pinson! Frands var ikke lenger i tvil. Han giftet seg med Maria, til familiens og mester Brunos store fornøyelse. Og i bryllupet drakk man selvsagt «besparelses-cassens skål». Lars Thue w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o Leserkrets: Som medlemsblad i ett eksemplar til landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap, styrer og funksjonærer i et flertall av bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og NRK. Abonnementspris: Kr. 400,- pr. år Trykkmetode: Offset 46 N R . 1 0 – 2 0 1 3 Annonsepriser: 4 farger: Sort/hvitt: Omslagsside: 1/1 side 1/2 side kr. 14.400,kr. 9.600,- 1/1 side 1/2 side 1/1 side kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,- Tekniske data: Format: 210 x 287 mm høy Satsflate: 185 x 248 mm Antall spalter: 3/4 Spaltebredde: 59/43 mm Annonser med utfallende trykk tas. Annonsemateriell: Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller eps. Raster 60 linjer. Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene. 6 nummer pr. år. Materiellfrister: 3 uker før utgivelse. Stillingsannonser: 2 uker før utgivelse. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo
© Copyright 2024