- Bratt markedsøkning
Vital vekst: - Bratt markedsøkning Sørover i Europa har Sedum vært brukt som dekke i forskjel lige sammenhenger i lang tid, mens vi her i Norge har holdt oss til torvtak om vi skulle ha noe grønt på taket. I alle fall inntil for noen år siden. I dag er dette markedet i rask vekst her hjemme, og med det kommer det flere aktører på banen. Blant andre Vital vekst i Vestfold. Dag Eivind Gangås Vital vekst ble startet for rundt fire år siden av fire menn som hver for seg hadde tenkt i de samme baner. Bedriften ble etablert på Tolvsrød, mellom Åsgårdstrand og Tønsberg, og har foreløpig én heltidsansatt. - Jan Dalen er daglig leder, mens vi andre er salgskonsulenter ved siden av andre jobber. Det vil trolig bli en heltidsstilling til snart, i tillegg til at vi må leie inn stadig mer arbeidskraft til selve leggingen, forteller Jostein Sundby, som ”til daglig” er distriktssjef for Aaltvedt Stein. Import Forretningskonseptet til bedriften er at den importerer Sedum-matter på rull fra en av verdens største Sedum-produsenter i Nederland. Det vil si at selv om Vital vekst ikke er et stort firma, har de rikelig tilgang på matter. Den nederlandske samarbeidspart neren produserer og leverer ca. 450.000 m2 årlig, og det som går til det norske markedet er sammensatt av arter som egner seg for vårt klima. Vital vekst vurderer også å ha et lite felt liggende klart her i Norge, men det er tenkt brukt til mindre anlegg som privatboliger, hytter og lignende. Firmaet tilbyr også å få mattene på plass på riktig måte og eventuelt vedlikehold av dekket. I tillegg kan firmaet stille med rådgiving og konsulentvirksomhet. - Vi legger mye selv, for da har vi bedre kontroll. I tillegg tilbyr vi oppfølging, spesielt det første året. Det er noen som hevder at Sedum er vedlikeholdsfritt, men det er ikke helt riktig. Det skal vanligvis ikke så mye stell til, men det kan være bra med litt gjødsling, vanning og litt luking, spesielt før plantene har etablert seg skikkelig. Når matten er tett av Sedum, skal det mer til før ugresset får etablert seg, men samtidig vil det også dannes mer organisk materiale i substratet år for år, noe som hever pH. Derfor bør man se etter litt innimellom, men det er riktig at det ikke dreier seg om mye vedlikehold, forklarer Sundby. Privatmarked Til nå har det meste av salget vært til industribygg og diverse offentlige anlegg, men Sundby tror at også privatmarkedet vil - Det er ikke noe problem å gå på Sedum mattene, men det danner seg fort stier. Der det naturlig vil bli en del trafikk, bør det derfor legges til rette for det, mener Sundby. - Bruk gjerne rullestein rundt avløp og mot takender. Det gir bedre drenering og er dekorativt, anbefaler Sundby. være økende i tiden fremover. Sedum er hardført og trives praktisk talt over alt der det er bebyggelse i Norge, fra fjæresteinene til minst 1.200 meters høyde. Det er ikke sikkert alle planteslagene trives like godt over alt, men mattene Vital vekst bruker, er sammensatt av forskjellige arter, der de som trives best etter hvert vil ”ta over”. - Jeg har god tro på at det finnes et marked for Sedum-tak på hytter, spesielt langs kysten. På fjellet har torvtak lang tradisjon, men torv krever mer vedlikehold, som luking, gjødsling og vanning, og spesielt langs kysten vil Sedum være mer egnet. Sedum-tak er også 14 • park & anlegg • 7•09 Vital Vekst har lagt Sedum-tak på det nye krematoriet ved Alfaset Gravlund. betydelig lettere enn torvtak. Også i midtrabatter og rundkjøringer er det svært godt egnet, på grunn av hardførhet og lav vekst. I likhet med alt av planter liker ikke Sedum salt, så skal veien saltes må det være en buffersone. Våre Sedum-mixmatter er kultiverte kokosmatter, sådd med en blanding av åtte til ti forskjellige Sedum-arter. Disse artene er valgt ut med henblikk på å bevare et fargeekte tak under de aller fleste værforhold. Mange tror at slike tak er tunge, men det er fullt mulig å lage et grønt tak med vekt fra 35 kg/m2, hevder Sundby, og legger til at firmaet også tilbyr innblanding av prydgress, ulike urteplanter. Legging Oppbyggingen av et Sedum-tak foregår ved at det først legges en tett membran ned mot taket. På dette legges så et lag med knotteplast med duk på begge sider. Duken under skal beskytte membranen, og duken over skal holde knotteplasten ren for rusk og rask. Knotteplasten fungerer både som drenering og vannreservoar. Så legges et cirka fire centimeter tykt lag med substrat, bestående av lava, Leca, pimpstein eller tilsvarende, i tillegg til fem prosent organisk materiale. Oppå dette rulles så kokos mattene med Sedum-plantene. Substratet leveres i storsekk, mens vegetasjonsmattene leveres på rull. Standardrullen har målene 1,20 x 2,00 meter, men det kan også leveres ruller i 20 meters lengde. I det hele tatt er det mulig å tilpasse til mange forskjellige slags forhold, også bratte tak. Leverandør av all granitt til Sedum er sukkulenter i bergknappfamilien (Crassulaceae) og har saftfulle planter med tjukke blad. Blomstene er gule, røde eller hvite. Følgende arter brukes i Vital veksts matter: • Hvitbergknapp (Sedum album 'Coral Carpet') Krypende skudd med opprette blomsterstengler. Høyde: 10-15 cm. Fargen er hvit/ rosa. Blomstrer i juni - juli. • Hvitbergknapp (Sedum album 'Minus') Som for 'Coral Carpet', men med hvit blomst. • Lydisk bergknapp (Sedum lydium) Danner tepper av små, saftige blader som blir røde under tørke og ved næringsmangel. Hvite og rosa blomster i tette hoder. Høyde: 5-10 cm. Blomstrer i juni - juli. • Lydisk bergknapp (Sedum lydium 'Glaucum') Rosahvite blomster. Høyde: 3-5 cm. Teppedannende, spisse, blåaktige, kjøttfulle blad. • Blomsterbergknapp (Sedum floriferum 'Weihenstephaner Gold') Blomsterfargen er gullgul. Blomstrer i juni - august. Høyde:10 cm • Gråbergknapp (Sedum hispanicum) Hvitrosa blomst, 10-15 cm høy, gråaktige blad på sommeren, nydelige høstfarge. Blomstrer i juni. • Sibirbergknapp (Phedimus hybridus 'Immergrünchen') Tuedannende art fra Sentral-Asia. Delvis vintergrønne, tannete blader. Gule blomster i flate blomsterstander. 10-15 cm. Blomstrer i juli - august • Gullbergknapp (Phedimus kamtschaticus) Blomsterfargen er mørk gul. Blomstrer i juni – juli. Høyde: 15-20 cm • Broddbergknapp (Sedum rupestre) Blomsten er gul. Blomstrer i juni - juli. Høyde: 15 cm. Blad: blålilla. • Kantbergknapp (Sedum sexangulare) Danner tette matter. Små, saftige blader som blir brunaktige under tørkeperioder. Gule blomster på korte skaft. Høyde 5-10 cm. Blomstring i juli - august. • Gravbergknapp (Phedimus spurius 'Fuldaglut') Gule blomster fra juli, Høyde: 10-15 cm, mørk grønt bladverk, røde blad ved tørking og om høsten. • Gravbergknapp (Phedimus spurius 'Rosea Gold') • • • • Jernbanetorget Storgt/Nygata Lysaker stasjon Carl Berners plass i Oslo Kontakt oss for prosjektpriser og standard granittvarer. StenCompagniet as Oslovn. 140, 1536 Moss Tlf. 69 27 63 40 Fax 60 27 12 85 Mob. 93 26 26 81 www.stencompagniet.no Et selskap i SL-Gruppen as 7•09 • park & anlegg • 15 StenCompagniet.indd 1 13-02-09 09:37:42 Bergknappfamilien (Crassulaceae) består av arter der plantene har saftfulle, tjukke blad. Blomstene er gule, røde eller hvite Øker Til nå har Sundby og de andre i firmaet oppnådd salg hovedsakelig blant annet gjennom aktivt å oppsøke arkitekter, og anbudsrunder. Nå som markedet har kommet mer i siget, opplever de imidlertid at produktet i større grad ”selger seg selv”. - Nå kommer også anleggsgartnere til oss og bestiller eller rådfører seg om hvilke muligheter som finnes. I tillegg ser det ut til at vi vil få betydelig drahjelp ved at det i tettbygde strøk vil bli stilt krav til at tak skal være grønne. Slike regler finnes i forskjellige former i flere land i Europa, blant annet lover som sier at dersom man fjerner grønne arealer må man ”erstatte” disse på et vis. Den enkleste måten å gjøre det på, dersom man bygger et hus, er å bruke taket. Derfor kan man i enkelte byer se svært store arealer med Sedum-tak og takhager, forklarer Sundby, som derfor har stor tro på markedet for Sedum, også her i Norge. Når et område blir utbygd blir den naturlige dreneringen og avløp ned gjennom bakken ødelagt, og ny, kunstig drenering og avløp blir bygd. Faren for oversvømmelse øker ved kraftig nedbør. Grønne tak kan avhjelpe dette og bør brukes for å bremse avrenningen til avløpssystemene der det er mulig. De er dessuten med på å opprettholde biodiversiteten i et område som har mistet mye grøntarealer og istedet fått betong og asfalt. Et grønt tak er det nærmeste man kommer til å erstatte den naturlige dreneringen. Når regn treffer et grønt tak vil vannet bli tatt opp av plantene og substratet. I Tyskland er bruk av grønne tak for å begrense vannmengden i avløp og derigjennom hindre oversvømmelse, en kjent sak. Forsøk fra England viser at grønne tak kan redusere den årlige avrenningen av vann med 50-80 % (Kellager and Lauchland, 2005, CIRIA, 2007). NYHET – Velkjente KIOTI har endelig kommet til Norge! Nå øker vi vårt sortiment med de velkjente Kioti traktorene. Kiotis produktprogram omfatter flere serier med traktorer fra 20-90 HK. Fleksibel traktor som du enkelt kobler til de fleste redskaper arbeidet krever. Alt for og gjøre ditt arbeide lettere. Kvalitetstraktor til veldig bra pris. Kontakt oss for demo og prøvekjøring. www.hako.no Kioti markedsføres av Hako Ground & Garden AS, Verkseier Furulundsvei 13, PB 73 Alnabru, 0614 Oslo, Tlf 22 90 77 60. 16 • park & anlegg • 7•09 Takhager – et tillegg til andre uteromsarealer – Jeg tror grønne takarealer vil bli mer og mer vanlig, også her i landet, sier landskapsarkitekt MNLA Christine Gjermo hos Agraff AS i Trondheim. Hun viser til den internasjonale organisasjonen Green Roof Association og dens ti hoved argumenter for å etablere grønne tak. – Grønne tak må imidlertid ikke bli en erstatning for ute arealene på bakkenivå. De må komme som et supplement. Ole Billing Hansen Dette understreker Gjermo, som sammen med medarbeidere i firmaet har stått for prosjektering av takhager flere steder i landet. Selv om det i stor grad er private utbyggere som hittil har anlagt grønne tak, håper hun at også offentlige utbyggere etter hvert ser større miljømessige og pedagogiske muligheter i å utnytte takflater som grønne undervisningsrom. Pedagogisk vinkling – Det er flere fordeler med å anlegge grønne tak på skolebygninger, utdyper Gjermo. – Taket kan stenges for uvedkommende, noe som gjør at området blir lite utsatt for hærverk, og det er dessuten mindre tilgjengelig for folk som ikke har noe på skolens område å gjøre. Dessuten vil takhager kunne innby til mange spennende pedagogiske tilnærminger knyttet til vann, jord og vegetasjon. Et praktisk aspekt er at en ofte kan nytte trematerialer på de horisontale flatene, noe som er lite vedlikeholdskrevende. Slike overflater er enkle å holde reine, og dermed blir renholdsbud sjettet mindre belastet enn om en skulle ha tilsvarende anlegg på bakkenivå. Det vil også være mulig å la elevprosjekter gå over flere dager uten å måtte rydde etter hver dags innsats, ettersom arealet enkelt kan låses av for andre enn dem som er knyttet til prosjektet. Reguleringsplan – en utfordring Takhager i sentrale strøk kan møte motbør dersom det allerede foreligger en godkjent reguleringsplan som for eksempel bare tillater hus med fem etasjers høyde og en tenker seg en takhage i tillegg. En takhage trenger nødvendigvis enten en gesims eller et rekkverk, og det vil lett bli oppfattet som en ”ny etasje”. – Mitt utgangspunkt for å engasjere meg i planleggingen av takhager ligger mer i den sosiale og miljømessige dimensjonen enn på det tekniske, sier landskapsarkitekt Christine Gjermo hos Agraff AS i Trondheim, et firma som har omtrent like mange arkitekter og landskapsarkitekter. De to gruppene bruker samme tegneprogram og samarbeider om å lage helhetlige prosjekter. – Det kan være vanskelig å få aksept for å overskride fastsatt gesimshøyde, sier Christine Gjermo. Bygningsetaten vil i noen tilfeller lettere akseptere å trekke takhagen litt inn fra gesimsen, men det vil nødvendigvis gå ut over hagens størrelse. Gjermo legger til at dersom en får tillatelse til å Takhagen utenfor fjerde etasje på Bassengtomta, Trondheim. I bakgrunnen sees Festningparken. Foto: Maren Todal, Agraff Både private og felles uterom på en av takhagene på Elvehavn Brygge. Foto: Synlig utnytte hele takarealet, kan utformingen av gesims eller rekkverk bli en estetisk utford ring. Uansett blir et hovedspørsmål en må ta stilling til, om eller hvor godt takhagen skal synes fra bakkenivå. Gjermo har også diskutert med kommunale branninspektører, som frykter at vegetasjon kan øke brannfaren. Men internasjonal dokumentasjon og all erfaring tilsier at det ikke skulle være noen grunn til å unngå vegetasjon av frykt for brann. I gammel tid var argumentet for å ha sukkulenter som takløk på taket, nettopp at plantene gjør det vanskeligere for gnister å starte brann. Egnede dyrkingsbetingelser Bygningen må være dimensjonert for å tåle den ekstra tyngden av dyrkingsmedium, vann og vegetasjon. Vanlig jord blir som regel for tung, slik at en må bruke lettere vekstmedier. En god kombinasjon av nødvendige tekniske Vi leverer et komplett sortiment av grøntanleggsplanter til konkurransedyktige priser - trær (spesialitet) - prydbusker - klatreplanter - vintergrønt - stauder - roser Ring/faks for pristilbud tlf: 69891498 • 90832425 fax: 69891449 installasjoner og velfungerende plantinger blir ofte en utfordring. Gjermo har opplevd at selv om utførelsen av et takanlegg er beskrevet svært detaljert med tanke på at det skal fungere som dyrkingssted, så har de som utfører støpearbeider på taket funnet ”bedre” løsninger. Løsningene blir gjerne akseptert av utbygger, uten å ta planleggerne med på råd. Landskapsarkitekten understreker imidlertid at det er behov for påstøp, for det blir fort glemt at det bare er et tynt jordlag, og uten påstøp vil det lett bli skade på de membranene som skal hindre vann i å trenge ned i bygningskonstruksjonen. Men ”bedre” løsninger kan for eksempel føre til å at dyrkingsvolumet blir redusert i deler av anlegget, noe som kan fordyre fremtidig skjøtsel. Et svært viktig moment er Undervisningsrom. Plantekasser og tredekke utenfor skolekjøkkenet på Mæla Ungdomsskole. Foto: Maren Todal, Agraff å legge inn tilstrekkelig og gjennomgående fall, slik at overflødig vann blir drenert bort. Standardkravet for fall er 1:60. Stående vann er selvfølgelig ikke akseptabelt dersom plantene skal trives. – Når det gjelder tykkelse på dyrkings mediet, bruker vi de samme anbefalingene som ved planting på lokk, forteller Christine Gjermo. – Det betyr 20 cm til plen, 40 cm for buskfelt og 70-80 cm dersom det skal etableres trær. Store trær er for øvrig uaktuelt i takhager, både på grunn av vanntilgang og trærnes stabilitet etter hvert som de vokser til. Avhengig av hva som blir valgt av vegetasjon og jorddybde, blir det montert vanningsanlegg i hele eller deler av takhagen. Noen internasjonalt kjente eksempler på takhager • De hengende hager i Babylon – ett av oldtidens sju underverker (ca. 600 f.Kr.) – rosende omtalt, men er de bare en myte? • Tradisjonelle torvtak i flere nordiske land. • City Hall i Chicago – ordfører Richard Daley har gjort byen til Nord-Amerikas ledende når det gjelder takhager. • Biblioteket i Vancouver, Canada – om lag 2 dekar stor prærietakhage skapt av landskapsarkitekt Cornelia H. Oberlander allerede i 1995. • Kunst- og utstillingsbygningen i Bonn, Tyskland. • Sykehus og andre offentlige bygninger i Basel, Sveits – i denne byen er det påbud om vegetasjon på alle bygninger med flatt tak. • Fairmont Waterfront hotell i Vancouver, Canada – hvor gourmetkokker høster grønnsaker til en årlig verdi av 18.000 $ fra egen takhage. • Ford Motor Companys fabrikklokaler i Dearborn, Michigan med et 42 dekar stort Sedum-tak. Kilder: Green Roof Association – www.igra-world.com Klinkenborg, V. 2009. Up on the roof. National Geographic 215(5):84-101 (Mai 2009) 18 • park & anlegg • 7•09 Sagt om takhager • En viktig faktor ved den økte interessen for takhager er vår endrede oppfatning av hva en by skal være. Det er ikke lenger fornuftig, praktisk, eller for den saks skyld etisk forsvarlig, å oppfatte byen som motpolen til natur. (Verlyn Klinkenborg) • Publikum må få se at grønne tak fungerer på gatenivå, ikke være nødt til å oppsøke tak på industribygninger for å studere velfungerende takvegetasjon. (Diane Loviglio, aktivist og designer med fokus på bærekraftige takløsninger, som grønne tak på buss-skur og uteboder) • Det er fristende å si at det konvensjonelle ”taklandskapet” i hver eneste av jordens byer er en menneskeskapt ørken – men en virkelig ørken er tross alt en levende biotop. (Verlyn Klinkenborg) • Dersom vi bruker et areal med etablert vegetasjon for å reise en ny bygning, kan vi gi arealet tilbake ved å etablere natur på taket. (Wolfgang Ansel, direktør i IGRA – International Green Roof Association) • Folk føler seg lykkeligere i en bygning der vi har gitt noe tilbake til naturen. (Stephan Brenneisen, sveitsisk forsker og forkjemper for de biologiske og miljømessige fordelene med grønne tak) • Tenk på de millioner av dekar med golde tak omkring på kloden. Forestill deg så at en viss andel av dette enormt store menneskenes fotavtrykk blir gitt tilbake til naturen ved å skape grønne rom der det tidligere bare var grus og asfalt. Om et slikt tiltak som bieffekt skulle øke summen av menneskers lykke – hvem skulle kunne klage på det? (Verlyn Klinkenborg) Kilde: Klinkenborg, V. 2009. Up on the roof. National Geographic 215(5):84-101 (Mai 2009) Økte kostnader – høyere boligpris International Green Roof Association regner at et tak med vegetasjon vil koste det dobbelte til tre ganger så mye som et konvensjonelt tak. Men samtidig hevder organisasjonen at de samlede kostnadene over tid kan bli mindre på grunn av isolasjonseffekter, vannfordrøyning og lenger tid mellom hver gang takdekket må skiftes. – Sammenliknet med et konvensjonelt tak, må en kalkulere at alt som blir brukt av materialer og arbeid over det faste takdekket, kommer i tillegg, sier Gjermo. – Dersom takhagen skal bestå av større planter, og dermed tyngre dyrkingsmedium og større vannlagringskapasitet, kan det dessuten komme ekstra kostnader i forbindelse med en forsterket konstruksjon. Christine Gjermo har imidlertid lagt merke til at når leiligheter med tilgang til takhage blir markedsført, bruker eiendomsmegleren mer enn gjerne takhagen som blikkfang i prospekt Fordeler med grønne tak For den enkelte huseier Økt levealder for takbelegget Støydemping Isolasjon mot lave temperaturer Skjerming mot sterk oppvarming Forbedring av mikroklima og miljø for mennesker og dyr For samfunnet Nye biotoper for fauna og flora Fordrøyning av nedbørsvann Redusert temperatur i bysentra Redusert nivå av smog og støv Bedre estetikk – redusert monotoni En av takhagene på Elvehavn Brygge, Trondheim skaper nye spennende sosiale møtepunkt. Foto: Maren Todal, Agraff er og til annen markedsføring. Det er åpenbart at slike leiligheter blir omsatt til en høyere pris enn tilsvarende leiligheter uten takhage. OASE FONTENER ER TYSKE KVALITETSPRODUKTER MED HØY YTELSE OG LANG LEVETID Kilde: Green Roof Association – www.igra-world.com Fonteneteknologi i særklasse Oase Fontener er markedsleder på fonteneanlegg i Norge. I tillegg har vi et stort utvalg i små- og mellomstore fontener. Ta oss med i planleggingsfasen, sammen kan vi finne en perfekt løsning for dine behov. OASE FONTENER Fontenen ved Nasjonalteateret i Oslo leverte vi i 1989. Siden den gang - sommer som vinter, har den fungert uten skifte av deler Postboks 200, 4086 Hundvåg Telefon 51 85 44 44 Telefaks 51 85 44 45 E-post: oase@fontener.no Se våre referanser på: www.fontener.no 7•09 • park & anlegg • 19 Den botaniske takhagen i Malmö Rett ved boligområdet Augustenborg i Malmö ligger verdens første botaniske takhage. Det nær ti dekar store anlegget inngår som en del av det større prosjektet Økobyen Augustenborg (se p&a 5/2009). Her kan interesserte se eksempler på konstruk sjonsmåter og planteslag som egner seg ved etablering av vegetasjon på tak. Ole Billing Hansen Eksemplene spenner fra Sedum-matter med bare et par cm dyrkingsmedium til kupert grasmark med innslag av stauder, busker og klatreplanter. Anlegget viser også hvordan tak kan nyttes til å etablere habitater med ulike miljøforhold og til å dyrke krydderurter og andre matplanter. Grunnlaget for den botaniske takhagen ble lagt i mai 1999. Da ble det arrangert et seminar om grønne tak i Malmö, og de første kvadratmeterne med vegetasjonsmatter ble lagt ut. Demonstrasjonshagen ble offisielt åpnet to år seinere, den 25. april 2001. Konstruksjonen av hagen kostet i overkant av 12 millioner kroner og ble finansiert av EU Life, Malmö by og det svenske miljødepartementet. I dag har prosjektet i tillegg en rekke andre deltakere, fra vann- og avløpsetatene i Malmö og København, Gatukontoret i Malmö kommune, til forskningsinstitusjoner og private virksomheter som Vegtech. Tekniske løsninger Den botaniske takhagen er anlagt på bygninger som inneholder kommunens 20 • park & anlegg • 7•09 Den botaniske takhagen har gitt et særpreget tilskudd til Malmös parkarealer og en ny attraksjon for plante- og miljøinteresserte i Sør-Sverige. Det viktigste formålet med hagen er å bidra til mer bærekraftig urban utvikling ved å ta i bruk takhager i nordiske byer. Foto: Louise Lundberg tekniske avdeling, med det som er nød vendig av lagre og kontorlokaler for denne etaten. Mellom takene er det bygd gangbroer slik at det er enkelt å ta seg frem mellom de ulike delene av hagen. Dette lille, kommunale området er definert som industri og er det første svenske i sitt slag som er sertifisert etter miljøsertifiseringen ISO 14001. I en del av anlegget er takene beholdt med opprinnelig konstruksjon. Det vil si at de tåler en vekt på 50 kg pr. kvadratmeter. Her er det lagt Sedum-matter. Der en har tatt sikte på å etablere semi-intensive felter som krever tykkere lag av vekstmedium, er takene blitt forsterket og dimensjonert til å tåle 250 I blomstringstiden midtsommers blir den botaniske takhagen særlig fargerik når Sedum og andre tørketålende planter blomstrer. Foto: Louise Lundberg – I denne jobben er jeg både gartner og informasjonsformidler, og denne kombinasjonen trives jeg svært godt med, sier Louise Lundberg, som har både gartnerutdanning og fagbakgrunn som økolog. I vekstsesongen guider hun ukentlig opptil fem-seks grupper i den botaniske takhagen. I takhagen er det anlagt tre meter brede striper med ulike dreneringssjikt. Her kan en måle hvor mye vann som blir holdt igjen av vegetasjonen etter nedbørepisoder. kg/m2. Vegetasjonen på slike tak krever atskillig mer omfattende skjøtsel. Dette er fordi de tykkere lagene med vekstmedium tillater at vindbåret frø spirer og etablere småplanter av trær, gras og annen viltvoksende vegetasjon. På Sedum-matter vil slike frøplanter tørke ut og dø så snart det ikke lenger er tilgjengelig vann i mattene. Det er bare de svært tørketålende bergknapplantene som overlever de varme og tørre sommerforholdene på slike tak. Mange tror at selve takdekket vil få redusert levetid når det blir etablert vegetasjonsdekke oppå. Men som regel er det UV-lyset som er den viktigste faktoren ved nedbryting av takmaterialet, og forskningsresultater viser at et vegetasjonsdekke heller bidrar til å forlenge takdekkets levetid. Et annet fysisk resultat av vegetasjonsdekte tak er at dette øverste sjiktet isolerer mot varme i sommersesongen. Derimot kan en ikke regne med stor isolasjonseffekt i kuldeperioder om vinteren så langt mot nord som her i Skandinavia. bygningen. En og annen frøplante av eik og valnøtt kan også forekomme, men de dør raskt av tørke. Økologiske nisjer – Vegetasjonsdekket skaper ulike nisjer for småkryp og fugler. Det oppstår habitater for ulike arter, noe som fremmer det biologiske mangfoldet, sier Louise Lundberg. Hun har fagbakgrunn både som gartner og økolog, og har arbeidet i den botaniske takhagen i seks år. Lundberg forteller at næringsbehovet til Sedum-tak er lite. – Jeg gjødsler litt hvert annet år, sier hun. På semi-intensive tak med sammensatt vegetasjon nytter hun imidlertid langtidsvirkende gjødsel etter behov, og slike tak må også vannes i tørkeperioder. Oppslag av bjørk og selje på disse takarealene får stå i noen år før de blir fjernet, for på disse takene er det nyttet en gummimembran som sikrer at ikke aggressive røtter skader Forskning og undervisning Helt fra starten har forsøk vært en viktig del av aktiviteten i den botaniske takhagen, som samarbeider med universitetsmiljøene i Malmö, Lund og SLU Alnarp. To akademiske grader er oppnådd etter prosjekter i hagen. Forskningen har hele tiden vært tverrfaglig GATE/FORTAURENS Pedersgt. 87 4014 Stavanger Telefon 51 89 01 98 www.sopihop.no e-post: firmapost@sopihop.no «Jeg synes vi har fått en godt utført jobb og mye for pengene» Joakim Hjertum, Overingeniør Driftsseksjonen Oslo Kommune Samferdselsetaten 7•09 • park & anlegg • 21 Den botaniske takhagen har etablert ulike habitater for planter og dyr – fra skrinn steinog grusmark (i forkant) til kupert grasmark. Et anlegg med solcellepaneler skimtes i bakgrunnen. Dette inngår også i det miljø vennlige anlegget. PROFESSIONAL Cub Cadet - kvalitet og funksjonalitet Cub Cadet Cub Cadet har et bredt og meget spennende sortiment som beveger seg fra storbrukere og til proffen. Maskiner for alle som setter finesser og kvalitet i høysete. • CC UTV 4X4 med utmerket fremkomlighet. • CC Frontcut som svinger rundt seg selv. • CC 3250, traktorklipperen for de tøffe oppgavene. • CC RTZ, spakstyrte maskiner som svinger rundt seg selv. Importør: Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00 e-post: bye@bye.no 22 • park & anlegg • 7•09 Kontakt din forhandler for nærmere informasjon. - Rakkestad Sogneselskap, 1890 Rakkestad tlf 69 22 70 70 - Norsenteret A/L, 2211 Kongsvinger tlf 62 88 84 40 - Grønvold Skog og Hage AS, 2380 Brumunddal tlf 62 34 45 00 - Brødr. Bjørnstad, 2400 Elverum tlf 62 41 22 08 - Ulviken Motorverksted AS, 3166 Tolvsrød tlf 33 32 53 54 - Traktor & Maskin AS, 5576 Øvre Vats tlf 52 76 58 61 - Felleskjøpet Rogaland Agder v/Eivind Drivenes tlf 468 96 060 og har hatt en anvendt profil. Formidling av forskningsresultatene har vært prioritert høyt, og målgruppene er arkitekter, byggentreprenører, vanningeniører, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Forskningen har dels vært finansiert av Formas, det svenske forskningsrådet for miljø og byplanlegging, dels av Malmö by og universitetsmiljøene i Sør-Sverige. Augustenborg botaniske takhage har vært studieobjekt for flere mastergradsprosjekter og var en av de første institusjonene som tilbyr et helt universitetskurs med fokus på grønne tak og grønne vegger. Kurset er blitt utvidet etter hvert, og ”Green roofs in urban areas: Design and construction” utgjør nå en del av tilbudet ved Sveriges lantbruksuniversitet Alnarp. Formidling av ny kunnskap De mest vanlige takhagesystemene blir demonstrert i hagen, men samtidig har en ønsket å utvikle ny kunnskap om hvordan systemene fungerer og hvordan de kan forbedres. De ulike feltene i takhagen er derfor konstruert med ulik hellingsgrad, forskjellig tykkelse på vekstmediet, og det er brukt ulike dyrkingsmedier og planteslag. Dette gir muligheter til bl.a. å måle hvor mye av nedbøren som blir holdt tilbake i vegetasjonssjiktet, hvor mye som renner av og hvilke stoffer som finnes i avrennings vannet. – Vi regner i gjennomsnitt med at 50 prosent av nedbøren blir holdt tilbake i takvegetasjonen. Det tilbakeholdte vannet fordamper fra vekstmediet over tid, eller det blir tatt opp av plantene og transpirert fra dem, sier Louise Lundberg. – Men ved mye eller langvarig nedbør blir mattene helt mettet med vann, og da kan andelen som fordrøyes i perioder være atskillig mindre. Ulike måter å etablere vegetasjon på er også vist i takhagen. Det finnes eksempler på resultater av både såing, planting av pluggplanter og etablering av ferdige matter. Ulike kombinasjoner av planteslag er et annet tema. – Vi prøver ut ulike typer vegetasjon i den botaniske takhagen. Selv om det er store arealer med Sedum-matter, har vi SGRA – Scandinavian Green Roof Association Hovedformålet til denne organisasjonen er å arbeide for økt bruk av grønne tak i Skandi navia. Dette gjøres ved å dokumentere de positive effektene på urban økologi og ved å fremskaffe materiale som kan legges til grunn bl.a. for lovgivning, byggforskrifter, lånesøknader og offentlige tilskudd. Organisasjonen vedlikeholder og driver Augustenborgs Botaniska Takträdgård og holder hagen åpen for fagfolk og allmennhet. Arbeidet med hagen blir i praksis utført av Scandinavian Green Roof Institute, et non profitt-foretak eid av organisasjonen. Instituttet sammenstiller og distribuerer dessuten informasjon om grønne tak, driver opplæring, og arrangerer seminarer, utstillinger og konferanser. En viktig oppgave er å bygge opp et internasjonalt nettverk og på denne måten formidle informasjon om utvikling og erfaringer fra andre land. I tillegg tar instituttet initiativ til, leder og gjennomfører forskningsprosjekter der en studerer grønne tak og deres rolle i byøkologien. Prosjektene blir vanligvis gjennomført som et samarbeid mellom universitet eller høgskole og privat sektor. I en av bygningene under Augustenborgs Botaniska Takträdgård har SGRA et informasjonssenter. Dette blir leid ut til konferanser og andre arrangementer innen fagfeltet bærekraftig utvikling. Lokalene kan romme hundre deltakere og innholder en permanent plakatutstilling og en del annet nyttig informasjonsmateriell. Hvert år siden 2000 har SGRA delt ut en pris til det beste grønne tak-prosjektet i Skandinavia. Styret nominerer tre kandidater, og en avstemning blant årsmøtets deltakere kårer vinneren. I 2008 gikk prisen til gjenvinningssenteret Veolia Miljø på Haraldrud i Oslo. (Se artikkel side 9). også flater dominert av svenske engvekster, forteller takgartneren. – På ett av de semi-intensive arealene har vi hatt innslag av villvin. Men dette fungerte så dårlig at feltet ble ryddet denne våren. I stedet har vi etablert et nytt felt der vi prøver ulike typer prydgras. Slik sett er hagen hele tiden i endring. Forsøksplantinger som ikke fungerer, blir byttet ut med nye prøvefelt. Den botaniske takhagen skal nettopp være Eksempler på forsøksrapporter publisert av SGRI Scandinavian Green Roof Institute har, i samarbeid med forskningsmiljøer i Malmö og omland, blant annet utgitt følgende rapporter: • Fågel- och insektsinventering av Augustenborgsparken 2001 og 2002. • Dagvatten i öppna strukturer. • New approach to sustainable stormwater planning. • Green roofs’ effect on durability of roof membranes. • Skötsel av det öppna dagvatten systemet i Augustenborg. • Do extensive green roofs reduce noise? et sted for prøving og feiling, slik at vi kan formidle våre erfaringer til andre som er opptatt av takhager, konkluderer Louise Lundberg. PROBST VM 204 ROBOTEC VM 204 ROBOTEC er en allsidig maskin som, i tillegg til å legge belegningsstein, også egner seg til å sette heller og kantstein. Ta kontakt for demo! Tlf 67 17 84 00 Faks 67 17 84 80 http://www.nom.no 7•09 • park & anlegg • 23
© Copyright 2024