Hele rapporten kan lastes ned her
NORSKOG-rapport 2012-1 Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling En sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson - NORSKOGMai 2012 1 NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 www.norskog.no NORSKOG-rapport 2012-1 TITTEL Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling FORFATTERE Erling Bergsaker, Øivind N. Berntsen, Tormod Dale, Fredrik Lindemann, Tomas Thuresson UTGIVER NORSKOG Referanse: ANTALL SIDER 79 DATO 25.05.2012 ISBN: 978-82-92442-14-2 SAMMENDRAG/ Dette er en rapport som har sett på skattesystemet i ulike europeiske land, spesielt med fokus på skogbeskatning. Rapporten viser stor ulikhet i regelverk og nivå for skattlegging av skogbruk. ABSTRACT This is a report that has mainly looked at the tax system in various European countries, especially with focus on forest taxation. The report shows significant variation in system and level for forest taxation. STIKKORD Skogbeskatning Næringsutvikling Arveavgift Formueskatt Kjøp og salg av skog Eiendomsskatt KEYWORDS Forest Taxation Economic Development Inheritance tax Wealth Tax Purchase and sale of forest Property tax Forsidefoto: NORSKOG 2 Prosjektpartnerne: PB. 123 Lilleaker 0216 Oslo Tlf: 22 51 89 00 Fax: 22 51 89 10 E-post: firmapost@norskog.no 3 1 Forord Prosjektet har blitt gjennomført med god støtte fra fagpersoner i de ulike landene. Uten disse personene ville informasjonen om skattesystemet og kontroll av opplysninger vært betydelig mer utfordrende å innhente. Vi retter en stor takk til følgende personer som har bidratt med informasjon og svart på spørsmål. Personer som har bidratt med informasjon/støtte til prosjektet: Norge NORSKOG Sverige NORSKOG Danmark Hans M. Hedegaard - DANSK SKOVFORENING Finland Erno Järvinen - Centralförbundet för lant- och skogsbruksproducenter (MTK) Latvia Arnis Muiznieks - Latvian Forest Owner`s Association Storbritannia Jane Karthaus - Confederation of Forest Industries UK Ltd (Confor) Frankrike Nicolas Rondeau - Forestiers Privés de France Østerrike Martin Höbarth - Landwirtschaftskammer Oberösterreich Prosjektet har blitt utført av en prosjektgruppe fra NORSKOG. Vi har forsøkt så langt det er mulig å beskrive landene etter samme mal/oppsett. Imidlertid har vi opplevd til tider store forskjeller i skattesystemet og hvordan informasjonen er fremskaffet har medført at det er noen forskjeller i beskrivelsene. Sverige har en beskrivelse på svensk, noe som kan være en utfordring å lese. Dersom noe er uklart i beskrivelsen, eller dersom det er spørsmål til teksten er det bare å ta kontakt. Det er alltid en viss risiko ved å benytte informasjon fra enkeltpersoner der subjektive holdninger kan fremkomme og påvirke beskrivelsen av landet. Vi har så langt det er mulig forsøkt å kontrollere informasjonen med andre kilder. Vi retter også en takk til Skogtiltaksfondet for del-finansiering av dette prosjektet. 4 2 Sammendrag Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, generelt aktivitetsnivå, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing utover tradisjonelt skogbruk. Skattesystemer vil til enhver tid ha behov for forbedringer, oppdateringer og justeringer opp mot nåtidssituasjonen. Skal man få aksept hos myndighetene for endringer i systemet, er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det ble derfor besluttet å søke om midler til å gjennomføre en sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land. Følgende land er undersøkt i dette prosjektet: Norge, Sverige, Finland og Danmark, Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på kr 300 000, hvorpå Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 %, mens den resterende andelen egenfinansiert av NORSKOG. Informasjonen om de forskjellige skattesystemene har i hovedsak blitt fremskaffet via telefon og e-post til skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. En del av informasjonen ligger også tilgjengelig på de ulike organisasjonenes hjemmesider. I tillegg finnes informasjon som oftest på offisielle myndighetssider, som for eksempel skattedirektoratet i landet. Vi har også så langt det er mulig søkt å få bekreftet informasjonen fra flere kilder i landene. Undersøkelsen har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet. Systemene for beskatning av næringsinntekt fra skogbruk er svært ulike, og med svært ulik betydning eller stimulerende effekt. Det ene ytterpunkt er representert av England med 0-skatt på skoginntekt og Frankrike meden tilvekstbasert skoginntekt. I begge tilfeller får vi en marginalskatt på økt avvirkning på 0. Et system for inntektsutjevning er fanget opp i Norge og Sverige. Systemene er noe ulikt bygget opp, men dekker samme formål. Ved reelt flat skatt som i Latvia og Finland, eller 0skatt på marginalen som i Storbritannia og Frankrike er ikke slike behov til stede. Alle de analyserte land med unntak av Frankrike har en form for gevinstbeskatning ved salg av skog. Norge og Østerrike har redusert gevinstbeskatning ved generasjonsskifter innen familie. Sverige og Finland har gunstige ordninger som stimulerer skogeiers mulighet for å finansiere skogskjøp med avvirkning. I Sverige har en både mulighet for å samle opp kapital i ekspansjonsfond på som kun beskattes som foreløpig kapital, og skrive ned 50 % av kjøpesummen til tilkjøpt skog med inntil 50 % (Skogsavdrag) Dokumentavgiften er en ren skatt på eiendomstransaksjoner. Dette er en nokså kritisert beskatning i Norge, men når en ser på de øvrige land vi har i utvalget, så er dokumentavgift eller tilsvarende ordninger relativt vanlig, og ligger i intervallet 0 – 5,09 %. 5 Av gjennomgangen fremgår at eiendomsskatt i skog ikke er uvanlig. Halvparten av de utvalgte land har eiendomsskatt. Vanlig nivå er størrelsesorden 1 %. Prosentsatsen her sier likevel ikke alt, ettersom prinsippene for verdsettingen blir minst like vesentlig. Formuesskatt derimot er langt mer uvanlig. Kun Norge av landene i utvalget har fortsatt formuesskatt. Arveavgift er heller ikke uvanlig, selv om en del land blant annet Sverige og Østerrike har avviklet dette. Nivået på formuesskatt i Norge er sett i forhold til de øvrige land i utvalget, relativt moderat. Det er bare Sverige Finland og Storbritannia, som verken har eiendomsskatt eller formuesskatt for skog. Bortsett fra generelle ønsker om lavere skatt, så er det spesielt interessant å se på erfaringer fra andre lands systemer i forhold til politisk langt på vei omforente ønsker om økt avvirkning og utvikling av eiendomsstrukturen i Norge. I denne sammenheng er det spesielt interessant å peke på de svenske og finske erfaringer med «Skogsavdrag», som innebærer mulighet for nedskriving av kjøpesummen ved kjøp av skog, og ytterligere favorisering av kjøp av tilleggsskog. Dette virker både stimulerende på kjøp, og avvirkningsfremmende. Det samme vil den svenske ordningen med avsetning til ekspansjonsfond. Denne ordningen vil i tillegg bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av aksjeselskap og personlig næringsdrivende. 6 3 Innhold 1 Forord ................................................................................................................................. 4 2 Sammendrag ....................................................................................................................... 5 4 Innledning......................................................................................................................... 11 4.1 Bakgrunn for prosjektet ............................................................................................. 11 4.2 Prosjektmål ................................................................................................................ 11 4.3 Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land. ...................................................................................................... 11 5 4.3.1 Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen................................... 12 4.3.2 Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene. ....................... 12 4.3.3 Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. .................... 12 4.3.4 Forholdet til eksisterende kunnskap ................................................................... 12 Norge ................................................................................................................................ 13 5.1 Direkte skatter og avgifter ......................................................................................... 13 5.2 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog. .......................................................................................................................... 15 6 5.3 Skatt/avgift på eiendom/skog .................................................................................... 15 5.4 Skatt på formue og/eller arv/gaver ............................................................................ 16 5.5 Gevinstbeskatning. .................................................................................................... 16 5.6 Regler for avskrivning og utgiftsføring. .................................................................... 17 5.7 Arveavgift følger av egen lov. ................................................................................... 17 5.8 Andre avgifter ............................................................................................................ 18 5.9 Del 2 – eksterne prisregulerende faktorer.................................................................. 18 5.10 Gjennomsnittslikningen ......................................................................................... 18 5.11 Skatt som virkemiddel – skogfond ........................................................................ 20 Sverige .............................................................................................................................. 22 6.1 Kort beskrivelse av Svenske skogressurser ............................................................... 22 6.2 Skatt på Skog i Sverige – sammanfattande beskrivning............................................ 22 6.3 Bakgrund – hur skattesystemet kring skog och skogsägaren fungerar ...................... 22 6.4 1991 års skattereform: tre inkomstslag och lägre skattesatser .................................. 22 6.5 Tjänst ......................................................................................................................... 23 6.6 Näringsverksamhet .................................................................................................... 23 6.7 Kapital ....................................................................................................................... 23 6.8 Lägre skattesatser från 1991 ...................................................................................... 23 6.9 Skatt på förvärvsinkomst ........................................................................................... 23 6.10 Skatt på kapitalinkomst .......................................................................................... 24 6.11 Egenavgifter eller särskild löneskatt ...................................................................... 24 7 6.12 1994 års kompletteringar avseende räntefördelning, expensionsmedel och periodiseringsfonder ............................................................................................................. 25 6.13 Skogsavdrag ........................................................................................................... 26 6.14 Räntefördelningsfond ............................................................................................. 27 6.15 Skogskonto och skogsskadekonto.......................................................................... 27 6.16 Ersättningsfond ...................................................................................................... 28 6.17 Expansionsmedel ................................................................................................... 29 6.18 Betalningsplan ........................................................................................................ 29 6.19 Avsättning till framtida återväxtåtgärder ............................................................... 29 6.20 Avskrivning............................................................................................................ 29 6.21 Pensionssparavdrag ................................................................................................ 30 6.22 Realisationsvinstbeskattning .................................................................................. 30 6.23 Förmögenhets-, arvs- och gåvobeskattning ........................................................... 30 6.24 Andra incitament eller inkomst- eller förmögenhetspåverkande faktorer Jordförvärvslagen ................................................................................................................. 31 6.25 Lagändringar 1987 och 1991 ................................................................................. 31 6.26 Svar på generella frågor om skogsbruk (basert på kommentarer fra Urban Rydin Skatteansvarig Lantbrukarnas Riksförbund) ........................................................................ 31 7 Danmark ........................................................................................................................... 33 7.1 Kort beskrivelse av danske skogressurser ................................................................. 33 7.2 Generelle skatteregler i skogbruket ........................................................................... 33 7.3 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? ..................... 34 7.4 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? 34 7.5 Skatt/avgift på eiendom/skog .................................................................................... 34 7.6 Skatt på formue og/eller arv/gaver ............................................................................ 34 7.7 Tilskudd til skogtiltak/ overføringer fra EU? ............................................................ 35 7.8 Omsetning av eiendom - prissetting? ........................................................................ 35 7.9 Selskapsformer .......................................................................................................... 35 7.10 Erfaringer med skattesystemet ............................................................................... 36 7.10.1 Hvordan fungerer skattesystemet i landet? ........................................................ 36 7.10.2 Er systemet stimulerende eller pasifiserende for avvirkning og investeringer i skogbruket? ...................................................................................................................... 36 8 7.10.3 Er det forhold som er spesielt bra/dårlig med systemet? ................................... 36 7.10.4 Er det forhold som du/dere kunne ønsket endret umiddelbart? ......................... 36 Finland .............................................................................................................................. 37 8.1 Oversikt over skogsektoren ....................................................................................... 37 8.2 Skatte- og avgiftssystemet generelt ........................................................................... 37 8 9 8.3 Skatter og avgifter i skogbruket................................................................................. 38 8.4 Andre økonomiske virkemidler ................................................................................. 39 8.5 Erfaringer med skattesystemet i Finland ................................................................... 40 Latvia ................................................................................................................................ 42 9.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet .......................... 42 9.2 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? ..................... 42 9.3 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? 43 10 9.4 Skatt/avgift på eiendom/skog .................................................................................... 43 9.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver ............................................................................ 43 9.6 Andre avgifter ............................................................................................................ 44 9.7 Spesielle forhold. ....................................................................................................... 44 9.8 Øvrige kommentarer: ................................................................................................. 45 Storbritannia ..................................................................................................................... 46 10.1 11 12 Skogsektoren i Storbritannia .................................................................................. 46 10.1.1 Skottland............................................................................................................. 47 10.1.2 Institusjoner ........................................................................................................ 47 10.2 Skattesystemet i UK (generelt) .............................................................................. 48 10.3 Skogbruksskatten ................................................................................................... 49 10.4 Andre aktivitetsfremmende virkemidler ................................................................ 52 10.5 Erfaring med skogskattesystemet i Storbritannia................................................... 53 Frankrike .......................................................................................................................... 55 11.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet ...................... 55 11.2 Inntektsskatt på skog .............................................................................................. 55 11.3 Inntektsskatt på jakt og fiske.................................................................................. 56 11.4 Eiendomsskatt ........................................................................................................ 57 11.4.1 Eiendomsskatt .................................................................................................... 57 11.4.2 Skatt ved salg av eiendom .................................................................................. 57 11.4.3 Skatt ved generasjonsskifte og gaver ................................................................. 57 11.4.4 Formueskatt ........................................................................................................ 58 11.5 Finnes det systemer/ordninger som påvirker skogeier spesielt i forhold til skatt? 58 11.6 Hvordan fungerer skattesystemet i Frankrike? ...................................................... 58 11.7 Spesielle forhold .................................................................................................... 59 Østerrike ........................................................................................................................... 60 12.1 Skogen i Østerrike.................................................................................................. 60 12.2 Generelt om skattesystemet ................................................................................... 60 12.3 Skatt i skogbruket .................................................................................................. 61 9 13 14 12.4 Skatt/avgift på eiendom/skog ................................................................................. 62 12.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver ......................................................................... 62 12.6 Andre forhold ......................................................................................................... 62 12.7 Erfaringer med systemet. ....................................................................................... 62 Oppsummering ................................................................................................................. 63 13.1 Kjøp og salg av skog og eller eiendom .................................................................. 63 13.2 Inntektsskatt ........................................................................................................... 65 13.3 Arveavgift/Eiendomsskatt/formueskatt ................................................................. 66 13.4 System for inntektsutjevning og eller flat skatt i landet ........................................ 68 13.5 Investeringer i skog og skogtiltak .......................................................................... 69 13.6 Økt avvirkning ....................................................................................................... 71 Konklusjon/oppsummering kort ....................................................................................... 73 Referanser................................................................................................................................. 78 10 4 Innledning 4.1 Bakgrunn for prosjektet Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, aktivitetsnivå generelt, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing ut over tradisjonelt skogbruk. Forbedringer i skattesystemet vil med andre ord være et viktig bidrag til næringsutvikling, aktivitet og lønnsomhet i norsk skogbruk. Skal man få aksept for endringer så er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Styrket kunnskap om andre systemer og erfaringer med disse vill både gi ideer til forbedringer, dokumentasjon av potensielle nytteverdier og informasjon om løsninger vi bør unngå. Det ble derfor søkt om midler til å gjennomføre en slik sammenlikning av skattesystemer. Skogtiltaksfondet har støttet prosjektet med 50 % (kr 150 000,-) og resterende andel er finansiert av NORSKOG. I dette prosjektet har det vært gjennomført en systematisk innsamling av informasjon om regimer for skogbeskatning i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med, samt innhentet erfaringer med disse regimene. Det har blitt samlet inn informasjon om selve skattesystemet i det enkelte land, både hovedtrekk og detaljer, samt erfaringer og basisinformasjon om skognæringen slik at en får et grunnlag for å vurdere system og erfaringer opp i mot. De landene som er valgt til denne undersøkelsen er: de nordiske landene; Norge, Sverige, Finland og Danmark, i tillegg til 4 øvrige europeiske land; Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike. 4.2 Prosjektmål Hovedmål Fremskaffe økt kunnskap om skogbeskatning i sammenlignbare land, som grunnlag forbedring av næringens rammebetingelser i Norge. Delmål/oppgaver a) Innhente informasjon og beskrive skattesystemene for privat skogbruk i et utvalg av land det er naturlig å sammenlikne seg med. b) Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. c) Innhente informasjon om erfaringer med skattesystemene fra de samme land. d) Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. 4.3 Metode: Informasjonsinnhenting og beskrivelse av skattesystemene for privat skogbruk i utvalgte land. Informasjonen om skattesystemene i de enkelte land er i størst mulig grad innhentet fra ulike kilder. Vi har kontaktet skogeierorganisasjoner, bondeorganisasjoner og myndighetsinstitusjoner. Kontakten har basert seg på e-post og telefon. Vi har fokusert på tema som inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, og utbyttebeskatning, systemer for 11 inntektsutjevning, avskrivningsregler og fondsordninger. Skattesystemets plass i virkemiddelbruken er også belyst der denne informasjonen har blitt fremskaffet. 4.3.1 Systematisere og tilgjengeliggjøre denne informasjonen. Vi har identifisert kriterier og hovedtrekk som beskriver systemene i de ulike landene, deres likheter og ulikheter i et oppsummeringskapittel i denne rapporten. Resultater fra prosjektet vil også spres via NORSKOGs nyhetsbrev «Årringer» og som nyhet på våre nettsider og evt. Andre nyhetskilder innen skogbransjen. 4.3.2 Innhenting av informasjon om erfaringer med skattesystemene. Denne informasjon har så langt det er mulig blitt innhentet samtidig som informasjon om systemene (deloppgave a). I første omgang har denne informasjonen blitt innhentet pr. e-post men også gjennom telefonsamtaler. 4.3.3 Gjennomføre en sammenliknende vurdering av skattesystemene. Det er skrevet en oppsummerende analyse om systemene. Det er forsøkt å systematisere informasjonen innenfor ulike temaer, men skattesystemene har vist seg å være relativt forskjellige. Dette har gjort at en enkel oversikt som beskriver systemene har vist seg å være vanskelig å utarbeide, en slik oversikt er derfor ikke satt opp. 4.3.4 Forholdet til eksisterende kunnskap Vi er kjent med at det er gjennomført prosjekter som har til en viss grad hatt samme fokusområde som dette prosjektet, men vi er ikke kjent med at dette er gjort systematisk i noe større omfang, spesielt ikke i den senere tid. Noen beskrivelser og analyser av skattesystemene i naboland er gjort i ulike offentlige utredninger om skattepolitikken blant annet: NOU 1999: 7 Flatere skatt. NOU 2000: 8 Arveavgift NOU 2003: 9 Skatteutvalgets innstilling Stortingsmelding nr. 29 (2003 – 04) Om skattereformen NOU 2005: 2. Skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling. I påfølgende kapitler vil hvert enkelt land blir presentert hver for seg, før vi i siste kapittel har sammenstilt informasjonen fra landene etter definerte temaer. Vi har også skrevet en kort konklusjon/vurdering av systemene i forhold til hva Norge bør kunne dra nytte av. 12 5 Norge 5.1 Direkte skatter og avgifter Inntektsbeskatningen i Norge beregnes noe ulikt avhengig av organisasjons- eller eierform. Det skilles mellom følgende eierformer: • • • • Enkeltmannsforetak Deltakerliknet selskap (Sameie, ANS, DA) Aksjeselskap Stiftelser Den desidert vanligste eierform i Norge er enkeltmannsforetak. Den innebærer at skogen eies personlig av en enkelt person. I beskrivelsen her vil vi ha hovedfokus på denne eierformen. Eierform kan ikke velges fritt. Konvertering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap krever konsesjon. Aksjeselskap har innenfor gjeldende landbrukspolitikk vært oppfattet som en lite ønsket eierform, og konsesjon for omdanning til aksjeselskap har vært vanskelig å oppnå. Et deltakerliknet selskap kan i noen situasjoner opprettes uten krav til konsesjon, så fremt personer som trekkes inn i selskapet (sameiet) ikke trenger konsesjon. Vi går ikke nærmere inn på problemkomplekset valg av eierform i dette dokumentet, da det anses å være noe på siden av prosjekt-oppgaven. Skattesystemet i Norge ble etter revisjonen i 2005 basert på et prinsipp om at lønnsinntekt og kapitalinntekt skulle beskattes likt. Dette til forskjell fra den gamle delingsmodellen vi hadde fra 1992 og fram til 2005, hvor lønnsinntekt ble skattlagt vesentlig hardere enn kapitalinntekt. Under delingsmodellen som varte fram til 2005 ble det meste av skoginntekt i Norge beskattet som kapitalinntekt med flat beskatning på 28 %. Etter endringene i 2005 beregnes skatten for enkeltmannsforetak etter en skjermingsmetode. Dette innebærer at kun den andelen av inntekten som kan betraktes som risikofri avkastning på kapital som er bundet i virksomheten, som skjermes fra beskatning som arbeidsinntekt. Hensikten med metoden er altså å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen (Skjermingsgrunnlaget) fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Det skilles her ikke mellom avkastning på arbeid og avkastning på investert kapital. Selve beregningen er nærmere forklart nedenfor. Reelt sett blir det alt vesentlige av skoginntekten beskattet som personinntekt, og kommer da i tillegg til annen lønnsinntekt skogeier måtte ha. Utgangspunktet for skatteberegningen er overskuddet fra skogbruket etter gjennomsnittsberegning (alminnelig inntekt). Fra dette beløp trekkes: - Beregnet skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag X skjermingsrenten (2,1 % for 2011)) - Diverse andre mindre reduksjoner. - Ubenyttet negativ personinntekt fra tidligere år Resultatet blir skatteyters personinntekt fra skogbruk, som beskattes som personinntekt, og kommer i tillegg til eventuell annen lønnsinntekt. 13 Skattesatser: Skatt på alminnelig inntekt 28 % Dette omfatter skatt på all inntekt uansett om dette er kapitalinntekt eller arbeidsinntekt. Tilleggsbeskatning på lønnsinntekt/personinntekt: Trygdeavgift (Fra og med 2012) Toppskatt Sats 1.trinn (fra 456.400 kr) Sats 2.trinn (fra 741.700 kr) 11,0 % 9,0 % 12,0 % Fram til og med 2011 er trygdeavgiften i skogbruk 7,8 %. Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret, dvs. at skjermingsrenten for 2011 først blir fastsatt i januar 2012. Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler. Skjermingsrenten har de siste årene vært: Enkeltperson foretak AS og deltakerliknet selskap 2009 1,8 % 1,3 % 2010 2,2 % 1,6 % 2011 2,1 % 1,5 % Tabellen over viser skjermingsrenten for årene 2009 og 2010. Som det fremgår av figuren er skjermingsrenten ulik for enkeltpersonforetak og andre selskapsformer. Dette er en nominell rente, som ligger marginalt over inflasjonsnivået. Sammenliknet med avkastningskravet ved erstatningsutmåling eller konsesjonsverdivurdering hvor rentene ligger på henholdsvis 5 og 4 % reelt, blir forskjellen betydelig. Skjermingsgrunnlaget beregnes etter følgende oppsett: Avskrivbare eiendeler: skattemessig verdi + Ikke-avskrivbare eiendeler som skog: det høyeste av historisk kostpris og ligningsverdi = Totalkapital Gjeld til finansinst. og mengdegjeldsbrev Eiendeler av privat karakter Levrandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder = Skjermingsgrunnlaget Case: En skogeiendom kjøpt i år 1995 for kr 1,0 mill. kr. Eiendommen er på 2000 da og har en skattemessig formuesverdi på 600.000 kr. Skogeier har en gjeld på 500.000 til Landkreditt. Det er ingen eiendeler som inngår i eiendomsverdien, som kan hevedes å være av privat karakter. På eiendommen har en traktor som har vært innkjøpt for kr. 300.000, og som er nedskrevet til 60.000 kr. 14 Beregning av skjermingsgrunnlag: Avskrivbare eiendeler (traktoren, verdsatt til nedskrevet verdi) Ikke avskrivbare eiendeler (skogeiendommen til historisk kostpris.) Gjeld til finansinstitusjon Eiendeler av privat karakter Skjermingsgrunnlaget + = 60.000 Kr 1.000.000 kr 500.000 kr 0 560.000 kr Konsekvens: • • • Skoginntekt beskattes i nivå 28 – 51 % Skogeiere som har annen inntekt får hoveddelen av skoginntekten lagt på sin lønnsinntekt. Mange skogeiere har marginal skatt for sin skoginntekt på nivå ca. 48 % Figuren over viser utviklingen i skattenivå for skoginntekten avhengig av utviklingen av skoginntektens størrelse. Marginalskatt på skoginntekt får som en ser 4 nivåer: Opp til skjermingsfradraget er beskatningen 28 %. I området fra skjermingsgrunnlaget er fylt opp from til første nivå på toppskatt slår inn blir marginalskatten (28 + 11) 39 %. Etter første nivå for toppskatt og fram til øverste nivå for toppskatt blir marginalskatten (28 + 11 + 9) 48 %. Ut over dette nivå blir marginalskatten (28 + 11 + 12) 52 %. 5.2 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog. Inntekter fra jakt, utleie av hytter med flere kan inngå i skoginntekten, så fremt dette ikke har et omfang som gjøre det naturlig at det skilles ut som egen næring. 5.3 Skatt/avgift på eiendom/skog Norge har ikke eiendomsskatt som rammer selve skogeiendommen. Den enkelte kommune har myndighet til å vedta eiendomsskatt for bygninger, inklusive hytter og bolighus, samt industri-anlegg. 15 Eiendomsskatten kan vedtas innenfor intervallet 0,2 – 0,7 % av eiendomsverdien, eller verdien av den del av eiendommen som skattlegges. • • Jord- og skogbrukseiendommer er fritatt, hva gjelder mulig skatt på grunneiendom som er i landbruksmessig bruk. Bolig- og hyttedel av en landbrukseiendom kan inngå i grunnlaget for eiendomsskatt. Kun driftsbygning som brukes til landbruksformål omfattes av fritaket. Med dagens regler er eiendomsskatten av underordnet betydning for skogbruk. Eiendomsskatt er først og fremst et potensielt problem om den blir gjort mer generell, og omfatter selve skogeiendommene. Eiendomsskatt skiller seg fra formuesskatt særlig som følge av den ikke skiller på gjeldsbelastet og gjeldfri eiendom. 5.4 Skatt på formue og/eller arv/gaver Norge har formuesskatt, som også omfatter skog. For skogbruk som er en kapitalintensiv næring blir formuesskatten en vesentlig del av beskatningen. Bunnfradraget er 700.000 kr. Skattesats er 1,1 % av netto formue. Formuesverdien av skog beregnes særskilt, basert på en sjablonmessig beregning av optimal årlig inntekt, som kapitaliseres med en faktor som p.t. er 5. Dette innebærer at den sjablonmessig kalkulerte optimale årlige skoginntekten multipliseres med 5, som tilsvarer en kalkulasjonsrente på 20. Årsaken til den relativt lave faktorene, er at formuesverdiene steg mer enn antatt av skattedirektoratet etter siste omlegging av beregningsregelen. Slik ble en justering av faktoren en enkel måte å korrigere seg ned på. Formuesskatt utgjør for mange skog-eiendommer størrelsesorden 20 % av samlet skogbeskatning. Her er det imidlertid store variasjoner. 5.5 Gevinstbeskatning. Gevinst ved salg av en skogeiendom fremkommer når eiendommen selges for et større beløp enn den er anskaffet for. Differensen blir i skattemessig forstand gevinst. Salg av skogeiendom utenfor nær familie som gir gevinst, medfører full skatteplikt for gevinsten. Den skattepliktige gevinsten legges til skoginntekten og ender opp som tillegg på personinntekten. Gevinsten er helt eller delvis skattefri ved salg av ordinær landbrukseiendom innenfor nær familie, forutsatt at selger har eiet eiendommen i mer enn 10 år og at det er lagt til grunn åsetestakst. Dette innebærer at verdien ikke må overstige 75 % av antatt markedsverdi. Realisasjon må finne sted eller avtales ti år eller mer etter at eiendomsretten ble ervervet. Er eiertiden mindre enn 10 år men minst 6 år, kan gevinsten være delvis skattefri. Regelen om skattefritak gjelder selv om det bare realiseres en del av grunneiendommen, eller en ideell andel av gårdsbruket. 16 Tidligere var salg av landbrukseiendom fritatt for gevinstbeskatning. Det generelle fritaket ble fjernet i 2005, og ble erstattet av en overgangsregel som innebærer at andel av gevinst som ble etablert før 2005 er skattefri ved salg før utgangen av 2013. Tomtesalg har alltid vært skattepliktig. Gevinst etter erstatning for vern i medhold av Lov om naturmangfold er også skattefri, for den del som gjelder tap av fremtidig inntekt. Rentekompensasjon for forsinket utbetaling i forhold til vernevedtak er derimot skattepliktig. Fram til 2005 var all gevinst fra salg av skogeiendom skattefri uansett hvem en solgte til, så fremt selger hadde eiet eiendommen i minst 10 år og salget skjedde til skogverdi. Ble salgspris satt ut i fra tomteverdi, var gevinsten uansett skattepliktig. Innføringen av generell skatteplikt for salgsgevinst ser ut til å ha bidratt til redusert salgsinteresse og forsinket utvikling i en ellers ønsket strukturutvikling for skogeiendommer. 5.6 Regler for avskrivning og utgiftsføring. Selve skogeiendommen gir i Norge ikke grunnlag for avskrivning. Eventuelle driftsbygninger på eiendommen kan avskrives. Årlig avskrivning beregnes etter saldo-prinsippet. Avskrivningssats på driftsbygninger er 4 %. Eventuelle maskiner kan tilsvarende årlig avskrives med 20 % Utgifter til veibygging og skogkultur kan utgiftsføres direkte. 5.7 Arveavgift følger av egen lov. I Norge er arv eller gaver som mottas fra slektninger ikke skattepliktig inntekt, men arv og forskudd på arv eller gave er avgiftspliktig når det samlede omfang fra samme giver går ut over et definert nivå (opp til trinn 1), jfr. tabellen nedenfor: Satser for arveavgift (2010): Innslagspunkt Trinn 1 470.000 Trinn 2 800.000 Barn/foreldre Trinn 1 6% Trinn 2 10 % Andre mottakere Trinn 1 8% Trinn 2 15 % Aksjerabatt 40 % 17 Arveavgiften er omdiskutert men det er pr januar 2012 ingen konkrete utsikter til at arveavgiften skal fjernes. Satsene for avgift på arv innen familie har de siste år blitt senket. Arveavgiften beregnes for hver mottaker fra hver giver. => Dersom foreldrene har særeie før en eiendomsoverdragelse kan det være lønnsomt å oppheve dette før overdragelsen av en landbrukseiendom, om det vil ha et vesentlig gaveelement. Mottatt arv/gave fra samme giver til samme mottaker akkumuleres i avgiftsberegningen. Ved nye gaver gjennomføres full ny beregning for alle gaver som er mottatt fra samme giver, og det trekkes fra for tidligere betalt arveavgift. Årlig kan det nå gis et beløp tilsvarende 0,5 G uten innrapportering. 5.8 Andre avgifter En skogeier er som andre næringsdrivende i Norge pliktig til å bli registrert for betaling av merverdiavgift, ved omsetning ut over kr 50.000,- pr år. 5.9 Del 2 – eksterne prisregulerende faktorer Spesielle forhold ved norsk skogbeskatning er særlig: • Gjennomsnittslikningen. • Skogfondsordningen 5.10 Gjennomsnittslikningen Skoginntekt beskattes med utgangspunkt i gjennomsnittet av siste 5 års netto skoginntekter, forutsatt at skogeier avvirker nok til å oppfylle kravene til gjennomsnitslikning. Skattepliktig skoginntekt (gjennomsnittsinntekten) vil følgelig normalt ikke være tilsvarende årets overskudd. Gjennomsnittslikning er innført for å øke skogeiers frihet til å kunne variere årlig avvirkningsnivå ut fra økonomiske og naturgitte forhold, uten å bli rammet skattemessig av den progressive toppskatten. Dette medfører at skattepliktig skoginntekt ofte vil fravike vesentlig fra faktisk overskudd det enkelte år. Over flere år vil dette jevne seg ut. 18 Inntektsforløp 400000 350000 300000 250000 Kr 200000 150000 100000 50000 0 Faktisk inntekt Gjennomsnittsinntekt For skogeiere som har skog i flere kommuner, beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver kommune. For sameier beregnes gjennomsnittsinntekten særskilt for hver eier. Gjennomsnittsligningen innebærer at skogeier bygger opp en skattekreditt i år han/hun får en inntekt som er større enn siste års gjennomsnitt. Skattekreditten må tilbakebetales med like store andeler de etterfølgende 4 år. I utgangspunktet er dette en gunstig ordning men krever bevisst og langsiktig likviditetsstyring. Det er laget egne regler for oppstart og avslutning av gjennomsnittsinntekten. En ny skogeier i en kommune, må starte opp gjennomsnittsinntekten senest det 8 hele kalenderår personer er skogeier i kommunen. En skogeier kan imidlertid fritt velge å starte gjennomsnittsligning tidligere. Inntil gjennomsnittligning startes, blir skogeier direkte liknet for årets overskudd (netto resultat). De 4 siste år før en skogeier starter gjennomsnittsinntekten vil følgelig først bli direkte liknet, og i tillegg være med å påvirke nivået for skattepliktig inntekt første året med gjennomsnittsinntekt. Dette gir risiko for dobbeltbeskatning, om skogeier ikke tilpasser seg denne situasjonen. Ved salg av all skog i en kommune vil det blir foretatt en avbruddsberegning for gjennomsnittsligningen. Regelen er at for de 4 siste hele kalenderår skogeier har skog i kommunen, så vil skogeier bli etterliknet for differensen, om summen av den faktiske netto inntekt for disse år overskrider summen av gjennomsnittsinntektene som det er betalt skatt på grunnlag av, for samme periode. Også i denne situasjon bør skogeier tilpasse seg regelverket, for ikke å komme uheldig ut. 19 5.11 Skatt som virkemiddel – skogfond Skogfond er en tvungen fondsavsetning for å sikre finansiering av fremtidige investeringer på eiendommen. Den årlige avsetning er valgfri innenfor en sats 4 % -40 % av årlig brutto tømmerinntekt. Avsetningen til Skogfond er fradragsberettiget i skatteregnskapet når den avsettes. Når skogfond benyttes til å finansiere ulike investeringer blir for mange investeringsformål bare 15 % av anvendt beløp inntektsført. Anvendelsen av de resterende 85 % er skattefri. Investeringstiltak som gir skattefordel: • Skogkultur • Forhåndsrydding • Opprusting av skogsbilvei • Miljøtiltak • Skogbruksplanlegging m/miljøregistreringer. • Forsikring mot stormskader og brann på skog • Kompetansehevende tiltak • Oppmerking av eiendomsgrenser og håndtlangerutgifter ved jordskifte av skog • Sommervedlikehold av skogsbilvei • Bioenergitiltak Tiltak hvor en kan benytte skogfond, men som ikke medfører skattefordel (anvendt beløp må inntektsføres i sin helhet). Eksempler på dette kan være: • Forsikring av skogshusvær • Merverdiavgift, selv om tiltaket mva er beregnet fra har skattefordel. Regneeksempel som viser hvordan skogfondsordningen fungerer. 20 Bruk av skogfond til en investering med skattefordel. Brutto investering 100.000 kr. Forutsatt skattesats 45 %. Investeringen i seg selv er utgiftsførbar og føres i regnskaper som en utgift (A). For å få tilstrekkelig med midler inn på skogfondkontoen, for å kunne finansiere investeringen, må det avsettes et tilsvarende beløp til skogfond. Denne avsetningen må utgiftsføres i regnskapet (C). Når så det samme beløp tas ut av skogfondskontoen for å betale investeringen, må dette beløpet inntektsføres. Her kommer skattefordelen inn. 85 % skattefordel tilsier at det bare blir de resterende 15 % av det anvendte beløp på 100.000 kr som inntektsføres (D). Nettoeffekten av dette blir at investeringen fører til en samlet regnskapsmessig reduksjon i overskuddet med 100.000 kr. + 100.000 kr. – 15.000 kr.) = 185.000 kr. (E). En reduksjon i det skattemessige overskudd med 185.000 kr. vil med 45 % skatt føre til redusert skatt med 185.000 kr. x 0,45 = 83.250 kr. (F). Nettoeffekten av dette blir at skogeiers netto kostand etter skatt av denne investeringen på 100.000 kr. blir 16.750 kr. 6.10 Erfaringer med skattesystemet 6.10.1 Hvordan fungerer skattesystemet i landet? (Basert på synspunkter fra NORSKOG) Formuesskatten er et problem for en kapitalintensiv næring med relativt lav avkastning på bundet kapital, og blir en byrde for næringen. Til tross for relativt moderat verdifastsettelse, sammenliknet med markedsverdier, utgjør formuesskatten for mange eiere 20 – 30 % av den samlede skattebelastningen. Sett sammen med en relativt høy inntektsskatt. Blir den samlede skattebelastningen betydelig, og høyere enn i en del sammenliknbare land. 6.10.2 Er systemet stimulerende eller pasifiserende for avvirkning og investeringer i skogbruket? Systemet bidrar godt til å fremme klassiske skoginvesteringer men fungerer dårlig for å styrke egen finansieringsevnen for andre investeringer som kjøp av tilleggs-skog eller investering i andre tiltak på eiendommen som ikke kvalifiserer til bruk av Skogfond. Slike andre tiltak kan være bygging av utleie-hytter, bygging av småkraftverk, tiltak for å utvikle potensial for jaktinntekter etc. Med bedre ordninger for å samle opp kapital på eiendommen i eksempelvis en form for mer generelt investeringsfond, ville dette gjort det mer interessant å avvirke for å bygge opp investerings-kapital. Den generelt høye marginalskatten (max 51 %) kan for enkelte skogeiere bidra til å dempe avvirkningslysten. 6.10.3 Er det forhold som er spesielt bra/dårlig med systemet? Skogfondsordningen fungerer godt som virkemiddel for å stimulere ved investeringer den er tiltenkt å fremme, samtidig som bruk av ordningen betinger aktivitet på einedommen. Gjennomsnittsligningen med 5 års gjennomsnitt, er viktig for å kunne fordele inntekt over tid, men samtidig enkel å praktisere. 21 6 Sverige 6.1 Kort beskrivelse av Svenske skogressurser Sveriges skogareal utgjør 22,7 mill ha. Det tilsvarer 55,2 % av landets total areal. 97 % er kulturskog og knapt 3 % er naturskog. Arealmessig er 50 % av skogarealet privat eid, og resterende er eid av skogsindustrien, allmenne eiere som Sveaskog, Statens Fastighetsverk, stiftelser innen kirke og kommune. I 2009 var det 330 000 private skogeiere og 38 % var kvinner. Avvirkingen i Sverige er på ca. 70 millioner m3 årlig, og årlig tilvekst er ca 96,2 mill. m3. 6.2 Skatt på Skog i Sverige – sammanfattande beskrivning I det politiska påverkanskomplex som en skogsägare och hans skog utsätts för ingår inte bara skattepolitiken. Här ingår även ett antal andra påverkansområden. Skattepolitiken är emellertid en av de starkaste påverkanskrafterna. Här sammanfattas några viktiga skatteregler och hur de påverkar skogsägaren och skogen, men i slutet av rapporten beskrivs även några andra politiska incitament som påverkar skogsägarens ekonomi i stor grad. 6.3 Bakgrund – hur skattesystemet kring skog och skogsägaren fungerar När det gäller om skog eller inkomst från skog i Sverige beskattas som inkomst av tjänst, näringsverksamhet eller kapital är lite komplicerat, men samtidigt enkelt, vilket vi skall se nedan. I grunden ingår skogsverksamhet i s.k. ”Näringsverksamhet” och beskattas som sådan, men delar av inkomsten från skogen räknas som kapital och beskattas därför som kapital. Överskottet från näringsverksamheten beskattas därefter på sätt och vis tillsammans med tjänsteinkomsten (som förvärvsinkomst) och därmed påverkas skattesatsen i näringsverksamheten av den inkomst man har av tjänst (beskrivs nedan). Man skall dock säga i detta sammanhang att en stor del av inkomsten av skog i praktiken blir beskattat som kapital, p.g.a. de avsättningsregler som finns (se nedan). 6.4 1991 års skattereform: tre inkomstslag och lägre skattesatser Skattereformen 1991 innebar att tre inkomstslag särskildes: • tjänst • näringsverksamhet och • kapital Tidigare fanns det sex inkomstslag. Inkomstslagen av rörelse, jordbruk och näringsfastighet slogs 1991 samman till inkomstslaget näringsverksamhet. 22 6.5 Tjänst Till tjänst räknas anställning, uppdrag och annan inkomstgivande verksamhet av varaktig eller tillfällig natur. Med inkomst av tjänst likställs också pension, livränta, ersättningar, förmåner och periodiskt understöd. Skattefrihet gäller för inkomster från försäljning av vilt växande bär och svampar samt kottar, som den skattskyldige själv plockat, till den del inkomster under ett beskattningsår inte överstiger 12500 kr och inte kan hänföras till lön eller näringsverksamhet. 6.6 Näringsverksamhet Med näringsverksamhet avses yrkesmässig, självständigt bedriven förvärvsverksamhet. Till näringsverksamhet räknas också innehav av näringsfastighet samt innehav och försäljning av rätt till avverkning av skog. Privatbostad ingår inte i näringsverksamhet. Inkomst av tjänst och näringsverksamhet utgör tillsammans förvärvsinkomst. 6.7 Kapital Till inkomstslaget kapital hänförs alla former av kapitalavkastning såsom räntor, utdelningar, vinster vid försäljning av aktier, fastigheter m.m. och ersättningar vid upplåtelse av privatbostad. Avdrag får göras för omkostnader, ränteutgifter och kapitalförluster, dock med vissa begränsningar. Underskott ger under inkomståret rätt till skattereduktion mot kommunal inkomstskatt, statlig inkomstskatt och statlig fastighetsskatt. Skattereduktion medges med 30 % av ett underskott upp till 100 000 kr. och med 21 % för belopp därutöver. 6.8 Lägre skattesatser från 1991 Den andra stora förändringen 1991 var att skattesatserna sänktes kraftigt. Inkomstslagen tjänst och näringsverksamhet beskattas progressivt medan kapitalinkomst beskattas proportionellt. Kapitalinkomster beskattas med en fast skattesats på 30%. Det infördes även ett grundavdrag som idag är varierade mellan ca 18 000 och ca 33 000 kr. beroende på inkomstens storlek ( se skattesatser etc. nedan). Sociala avgifter skall betalas på förvärvsinkomster som är inkomst från näringsverksamhet (egenavgifter eller särskild löneskatt) och utbetalda löner (arbetsgivaravgifter). Egenavgifter är förmånsgrundande för föräldrapenning, sjukpenning och pension. Särskild löneskatt infördes som en variant av egenavgifter. Särskild löneskatt är inte förmånsgrundande. Särskild löneskatt skall betalas vid passiv näringsverksamhet. Om en verksamhet är aktiv eller passiv avgörs av företagarens arbetsinsats i företaget. Aktiv verksamhet bildar en förvärvskälla även om den omfattar olika typer av verksamhet. Det blev därför möjligt att kvitta överskott från en förvärvskälla mot underskott i en annan förvärvskälla. Reavinst på näringsfastighet tas upp som inkomst av kapital. De värdeminskningsavdrag, t.ex. avskrivningar och skogsavdrag, som gjorts under innehavstiden ska återföras till beskattning i näringsverksamhet. 6.9 Skatt på förvärvsinkomst 23 Resultatet av näringsverksamhet och tjänst, minskat med allmänna avdrag, utgör taxerad förvärvsinkomst. D.v.s. tjänsteinkomsten och näringsverksamheten hänger här ihop och går inte att helt separera. Från taxerad förvärvsinkomst avgår grundavdrag. Grundavdraget får inte överstiga den skattskyldiges resultat av aktiv näringsverksamhet och överskott av tjänst minskad med allmänna avdrag. Makar taxerar var och en för sin inkomst. Skattesatserna på förvärvsinkomst (SEK) framgår nedan (ur Skogsstyrelsen 2011). 6.10 Skatt på kapitalinkomst Skatt på kapitalvinst är 30 %. Uppkommer kapitalförlust medges skattereduktion. Grundavdrag medges inte från kapitalvinst. 6.11 Egenavgifter eller särskild löneskatt Vid beräkning av resultat av näringsverksamhet räknas som omkostnad även egenavgifter och särskild löneskatt. Egenavgifter utgår (enligt utdrag från Skogsstyrelsen 2011 nedan) vid aktiv näringsverksamhet och ger bl.a. rätt till sjukersättning och pension. Som framgår är ålderspensionärer och ungdomar gynnade. Särskild löneskatt utgår vid passiv näringsverksamhet och för dödsbon. Underlaget för avdrag utgörs av resultatet från verksamheten före avdrag av egenavgifter minskad med sjukpenning m.m. Underlaget skall dock uppgå till minst 1 000 kr. 24 6.12 1994 års kompletteringar avseende räntefördelning, expensionsmedel och periodiseringsfonder Viktiga förändringar som påverkar den enskilde skogsägaren i betydande mängd gjordes från inkomståret 1994. Syftet var att enskilda näringsidkare skulle få liknande skattemässiga villkor som ägarledda aktiebolag. Detta åstadkoms genom införandet av s.k. räntefördelning. Räntefördelningen och även avsättning till expansionsmedel (se nedan) styrs av storleken på företagets egna kapital. Genom att skogsbruk är en kapitalintensiv verksamhet får reglerna för räntefördelning och expansionsmedelsavsättningar stor betydelse. När vinsten i den enskilda näringsverksamheten beräknas, frånräknas en schablonmässigt beräknad ”ränta” på ett underlag som består av ett justerat eget kapital i verksamheten, d.v.s. tillgångar minus skulder. Denna metod för klyvning av vinsten i en del som är arbetsersättning och en del som är avkastning på eget kapital kallas positiv räntefördelning. Det är en metod som gör det möjligt för enskilda näringsidkare att få avkastning på eget kapital beskattad på ett sätt som är likvärdigt med vad som gäller för den som har ett enmansaktiebolag. Om kapitalunderlaget i verksamheten är negativt måste å andra sidan ett räntefördelningsbelopp tas upp som inkomst i näringsverksamhet och ett avdrag ske i inkomst av kapital. Storleken på den inkomst som flyttas till inkomstslaget kapital beror på storleken på det egna justerade kapitalet. Kapitalunderlaget för räntefördelning beräknas på de ingående värdena vid årets början. För rena skogsägare gäller som basvärde skogens taxeringsandel av köpeskillingen eller 39 % av taxeringsvärdet 1993. Medel på skogskonto tas upp till 50 %. Fastighetens underlag minskar emellertid när avsättning görs till skogsavdrag. Fastighetens underlag påverkas inte av skogsavverkningar eller skogsvårdsåtgärder, vilket gör att ett synliggörande av fastighetens kapital (omvandla virke till kronor) gynnas beskattningsmässigt och därför också en högre avverkningsnivå. Som avdragsposter räknas skulder, periodiseringsfonder och 72 % av expansionsmedel. Dessutom finns några ytterligare poster som påverkar kapitalunderlaget. Den positiva räntefördelningen i procent varierar med statslåneräntan och har grovt varierat mellan 3 och 10 % av kapitalunderlaget (med et risikotillegg som p.t. er på 5 %) Utöver räntefördelning infördes ytterligare två resultatregleringsmöjligheter: avsättning till expansionsmedel och periodiseringsfonder. Periodiseringsfond är ett sätt för företag att jämna ut resultatet över flera år genom att minska årets skattemässiga resultat de år ett företag går med vinst. En avsättning till en periodiseringsfond kan ett sämre år lösas upp för att istället öka årets skattemässiga resultat. På det viset kan företag reducera konjunktursvängningar och om företaget över en 6 års cykel går med nollresultat inte heller betala någon skatt. Enskilda näringsidkare och fysiska personer som är delägare i svenska handelsbolag får sätta av max 30% av resultatet efter räntefördelning men före expansionsmedelsavsättning. Avdraget skall återföras till beskattning senast sjätte året efter det beskattningsår då avsättningen gjordes, men företagaren väljer själv vilket av dessa år återföring sker. När fonden upplöses ökar den skattskyldiges intäkter med det återförda beloppet. Avsättningen är en ren papperskonstruktion. Inga pengar behöver sättas in på något bankkonto till skillnad mot skogskontoavsättningar. 25 Den som driver enskild firma eller handelsbolag/kommanditbolag har möjlighet att spara vinstmedel i näringsverksamheten genom skapandet av s.k. expansionsmedel. Dessa sparade vinstmedel beskattas i samband med ökningen men kan sedan användas för expansion utan ytterligare beskattning. Genom att införa möjligheten att göra avsättning till expansionsmedel kan enskilda näringsidkare spara vinster i näringsverksamheten. På deklarationen för inkomst av näringsverksamhet får ökning av expansionsmedel dras av. På detta betalas en särskild skatt som kallas statlig expansionsmedelsskatt. Skattesatsen är 28 %, vilket är detsamma som bolagsskatten. När expansionsmedlen minskas tas detta upp som intäkt av näringsverksamhet och expansionsmedelskatten på 28 % betalas tillbaka. Högsta tillåtna avsättning till expansionsmedel styrs av det egna kapitalet i näringsverksamheten. Det beräknas på ett likartat sätt som räntefördelningsunderlaget. Avsättningen till expansionsmedel får inte leda till underskott. En annan förändring som infördes år 1994 var att den tidigare indelningen av förvärvskällor avskaffades. All näringsverksamhet som bedrivs i Sverige skall betraktas som en och samma förvärvskälla. Det innebär att överskott och underskott från olika verksamheter automatiskt kan kvittas mot varandra både när det gäller skatter och egenavgifter. Uppdelningen på passiv och aktiv näringsverksamhet har bl.a. betydelse för om det skall betalas egenavgifter eller särskild löneskatt. Indelningen görs från 1994 på hela den sammanslagna näringsverksamheten med ungefär samma regler som tidigare. Detta fick konsekvenser för bl.a. passiva skogsägare som även hade någon aktiv verksamhet. Dessa passiva skogsägare fick högre sociala avgifter. Ytterligare en förändring som infördes år 1994 var en möjlighet att kvitta underskott av aktiv, nystartad verksamhet mot inkomst av tjänst under de första fem åren. 6.13 Skogsavdrag Vid en skogsintäkt får skogsägaren i sin deklaration göra ett avdrag med en viss del av anskaffningsvärdet. Utrymmet för skogsavdrag är för fysiska personer begränsat till 50 % av anskaffningsvärdet för skogen och skogsmarken. För juridiska personer är avdragsutrymmet 25 % av anskaffningsvärdet. Anskaffningsvärdet beräknas vid förvärvet och avser enbart skogsdelen. Avdraget har helt klart en prishöjande effekt på skogsfastigheter. Skogsavdragets storlek relateras till skogsintäkten. Det innebär att avdrag normalt medges med högst 50 % av rotpostlikvider och 30 % av likvider för leveransvirke och av värdet av egna uttag. Om en fysisk person förvärvar en fastighet (i normalfallet inom samma kommun) som ett led i sitt jordbruks eller skogsbruks yttre rationalisering, utgör förvärvet ett s.k. rationaliseringsförvärv. Vid rationaliseringsförvärv gäller ett dubbelt så stort skogsavdrag i samband med avverkningar under förvärvsåret samt de följande fem åren. Det innebär att det vid försäljning av rotposter går att yrka skogsavdrag upp till hela försäljningsintäkten och för leveransvirke upp till 60 % av intäkten. Skogsavdraget får dock sammanlagt inte överstiga 50 % av fastighetens anskaffningsvärde. Skogen behöver inte avverkas på den nyförvärvade fastigheten utan får även avverkas på befintlig fastighet. Skogsavdraget minskar emellertid anskaffningsvärdet vid beräkning av räntefördelningsunderlaget och taket för expansionsmedel (se nedan). Vid realisationsvinstberäkning skall ingångsvärdet återföras i inkomstslaget näringsverksamhet fr.o.m. inkomståret 1991 (undantag reaförlust). 26 Det är bäst att försöka utnyttja skogsavdraget så tidigt som möjligt. Om du under första året du äger en skog avverkar så mycket att du kan utnyttja hela skogsavdraget och äger skogen i 20 år får du i princip 20 års skattekredit. Detta innebär också att den svenska skogsavdragsmöjligheten är ett starkt incitament för ökande avverkningar och lägre omloppstider. Skogsavdragen underlättar vidare finansiering av fastighetsförvärv och detta leder i sin tur till att betalningsförmågan för skogsfastigheter ökar. Det förhöjda skogsavdraget i samband med rationaliseringsförvärv innebär att privata skogsbrukare som innehar skog i närheten av den fastighet som säljs, har en skattemässig fördel gentemot andra spekulanter som inte äger någon skogsfastighet. Reglerna om skogsavdrag styr mot större fastighetsinnehav och att skogsägare som tidigare äger avverkningsbar skog i närheten av fastigheter som säljs, får lättare att köpa mer skogsmark. Reglerna om rationaliseringsavdrag minskar andelen nya skogsägare och påskyndar strukturrationaliseringen inom skogsbruket. 6.14 Räntefördelningsfond Reglerna för räntefördelningen innebär - för den del som räknas som ”kapital” - en lägre skattesats, vilket i sin tur leder till högre ränta efter skatt på skogskapitalet. Detta är i sig intressant, men leder i sig också till optimalt lägre omloppstider. I enskild näringsverksamhet ingår både ersättning till företagarens egna arbete och ersättning för företagarens egna kapital i företagets resultat. Lite förenklat kan man säga att ersättningen för det egna kapitalet beskattas i inkomstslaget kapital och ersättningen för det egna arbetet beskattas i inkomstslaget näringsverksamhet. Kapitalersättningen (fördelningsräntan) fastställs med en schablon som grundar sig på mängden eget kapital och statslåneräntan. Detta innebär att det kan finnas utrymme att skatta av andra inkomster än skogsinkomster genom räntefördelning p.g.a. att skogsfastighetsinnehavet ofta genererar ett lägre resultat än vad som är möjligt att räntefördela! Dessutom går det att vänta med avverkningar eller göra insättning på skogskonto, vilket flyttar fram inkomstbeskattningen av skogsinkomster till framtiden. Detta innebär att det är intressant för andra grupper än traditionella skogsbrukare att äga skogsfastigheter. Speciellt gäller detta personer som kan omforma inkomster till inkomstslaget näringsverksamhet samt har en hög marginalskatt. Dessa personer skulle kunna beskatta inkomster i inkomstslaget kapital till skattesatsen 30 % i stället för att betala ca 2/3delar i marginalskatt inkl. sociala avgifter. Det är samtidigt värt att notera att det endast är inkomster som deklareras som tjänst eller näringsverksamhet som ligger till grund för sociala förmåner som föräldrapenning, sjukpenning och pension. Genom möjligheten att beskatta inkomster i inkomstslaget kapital samt genom att flytta fram inkomster till efter 65 års ålder kommer de sociala förmånerna och pensionerna att minska för skogsägarna. 6.15 Skogskonto och skogsskadekonto Fysiska personer som har skattepliktig inkomst av skogsbruk, kan få uppskov med beskattningen för den del av intäkten som sätt in på ett skogskonto eller ett s.k. skogsskadekonto. Denna möjlighet har i Sverige funnits sedan 1950-talet. En insättning ger möjlighet till skattemässig resultatutjämning för skogsbruket. 27 Insättningen, som inte får vara större än intäkten av fastigheten, kan nu högst uppgå till 60 procent av ersättningen för rotposter och avverkningsrätter samt 40 procent för försålda skogsprodukter och för uttag till egen firma. Skogskontot får flyttas från en bank till en annan utan att det blir beskattning. Flyttningen ska anmälas till Skatteverket. En skogsägare ska dock inte få ha skogskonton för samma beskattningsår och samma näringsverksamhet i flera banker. Minst 5.000 kr. måste sättas in på skogskonto under året för att godtas. Insättningen får göras flera gånger under året, men då på ett och samma konto. Om fastigheten ägs av flera måste var och en sätta in minst 5.000 kr. per år. Vid beräkning av underlag för räntefördelning och expansionsfond tas hälften av behållningen på skogskonton upp som tillgång. Insättningen ska göras senast den dag deklarationen ska ha inlämnats. Uttaget från skogskonto får göras när som helst fyra månader efter insättningen, men måste vara minst 1.000 kr. per uttag. Uttagen läggs till skogsägarens inkomst av näringsverksamhet. Pengarna får stå inne högst 10 år på skogskonto och högst 20 år på skogsskadekonto. Pengarna får stå kvar även om skogsfastigheten avvyttras. Skogskonto är liksom andra resultatregleringsmöjligheter (se nedan), ett sätt för skogsägaren att flytta avverkningsintäkter framåt i tiden varigenom han/hon kan erhålla ett jämnare resultat och ev. minska skatten. Skogsskadekontot liknar Skogskontot men används när stora skador i form av exv. stormskador drabbat fastigheten. Om din skog har drabbats av stora skador kan du genom insättning på ett Skogsskadekonto få uppskov med beskattningen av skogsintäkter i 20 år. Skogskonto och Skogsskadekonto får dock inte användas samtidigt. Minst 1/3 av förvärvskällan skog måste dessutom ha avverkats på grund av skadorna och lägsta insättningsbelopp är 50.000 kronor. 6.16 Ersättningsfond En annan möjlighet som nyttjats i stor utsträckning efter stormarna ”Gudrun” och ”Pär” är s.k. ”Ersättningsfond”. Denna kan användas vid stormskador för att möta försäkringsersättningar (så att dessa inte omedelbart faller ut till beskattning). Det går följaktligen att välja mellan att sätta in försäkringsersättningen på skogsskadekonto eller till ersättningsfond. I båda fallen är pengarna kvar i verksamheten. Avsättningen till ersättningsfond görs i deklarationen och den ska redovisas som skuld vid beräkning av räntefördelningen. Ur denna aspekt är det mindre fördelaktigt att använda ersättningsfonden. Vid en storm blir det många skogsägare som drabbas av stormen men inte så mycket att skogsskadekontot kan användas, men väl ersättningsfonden. Så var också fallet efter ”Gudrun”. Den som gör en avsättning måste i normalfallet inom tre år köpa en ersättningsfastighet. Det går i vissa fall att få en ytterligare förlängning med tre år. Om ingen ny fastighet köps ska pengarna återföras med ett tillägg av 30 %. Den som sätter in 1 mkr ska följaktligen återföra 1,3 mkr. När pengarna återförs utgör de inkomst av kapital med 30 procents skatt. Detta vill naturligtvis skogsägaren undvika och betalar hellre extra mycket vid ett fastighetsköp. Efter stormarna Gudrun och Per har detta varit synnerligen prisdrivande då man efter 6 år (2011 för Gudrun och 2013 för Per) – om man inte spenderat pengarna – måste återföra fonden till beskattning. 28 6.17 Expansionsmedel Effekterna av expansionsmedel och periodiseringsfonder blir i många avseenden liknande. En skillnad är dock att expansionsmedel anstränger likviditeten genom att en särskild expansionsmedelsskatt måste erläggas i samband med avsättningen. Denna skatt återbetalas sedan i samband med upplösningen av avsättningen. Som underlag för att beräkna maximal expansionsmedelsavsättning gäller liknande regler som för att beräkna räntefördelningsunderlag. Detta innebär att det finns ett incitament att uppvisa ett stort justerat eget kapital på ett liknande sätt som för räntefördelning. Företag som har ett så pass högt resultat eller andra inkomster, att kapital inte behöver tas ut ur företaget, kan låta detta stå kvar i företaget efter det att expansionsmedelsskatten på 28 % betalats. Dessa företag har möjlighet att expandera med återstående 72 % och köpa t.ex. skogsfastigheter. Både räntefördelning och expansionsmedel leder därför alltså till ett ökat köpintresse för skogsfastigheter bland de som bedriver en näringsverksamhet med ett så pass högt resultat att de behöver betala en hög marginalskatt samtidigt som de har ett sparandeutrymme utanför det befintliga företaget. 6.18 Betalningsplan Med hjälp av betalningsplan kan ersättning för avverkningsrätter delas upp på flera år. Beskattningen sker enligt den s.k. kontantprincipen. Betalningsplanen är ett alternativ och komplement till skogskonto för inkomstutjämning eller resultatreglering när det gäller avverkningsrätter. Med avverkningsrätt avses rotpost, leveransrotköp samt nettoredovisade avverkningsuppdrag. Betalningsplan nyttjas ofta för att sälja rotposter vid god konjunktur och därefter få inkomsterna utjämnat över kommande år, när konjunkturen bedöms vara ”svalare”. 6.19 Avsättning till framtida återväxtåtgärder Efter en föryngringsavverkning uppstår normalt kostnader för återväxtåtgärder. Observera att avsättning till framtida återväxtåtgärder inte får göras av den som lämnar förenklat årsbokslut (d.v.s. en stor del av de skogsägare som har liten omsättning). För den som ej har förenklat årsbokslut säger bokföringslagen istället att man som skogsägare är skyldig att göra denna typ av avsättning. Avsättning får ej göras om innestående belopp på betalningsplan (se ovan) täcker kostnaden för framtida återväxtåtgärder. Avsättning får göras med ett belopp som motsvarar beräknade kostnader för framtida återväxtåtgärder. Återväxtåtgärderna skall utföras inom de närmast följande åren efter avverkningen. Avsättningen, som redovisas som en utgående balanspost, skall återföras som ingående balanspost nästföljande år, för att slutligen kvittas mot de faktiska utgifterna för återväxtåtgärderna. 6.20 Avskrivning För driftsbyggnader och markanläggningar tillämpas planenlig avskrivning. För inventarier inklusive byggnads- och markinventarier med längre varaktighet än tre år tillämpas räkenskapsenlig avskrivning eller restvärdeavskrivning. Direktavdrag medges för utgifter för anläggning av ny skog och för dikning som främjar skogsbruk samt för anläggning, som är avsedd att användas endast ett fåtal år. Direktavdrag kan göras för inventarier med en beräknad livslängd på högst tre år och för inventarier av mindre värde (ett halvt basbelopp). För inkomståret 2011 är detta belopp 21 400 kr. Har näringsbidrag erhållits för anskaffning av tillgång skall anskaffnings- värdet minskas med bidraget. Värdeminskning eller avskrivning medges på återstående värde. 29 Avskrivningssatserna är för skogsbilvägar 10 % (den del som är underhåll direktavskivs), bostadsbyggnad (som är näringsfastighet) 2%, ekonomibyggnader 4 % och en räkenskapsenlig avskrivning är högst 30 % 6.21 Pensionssparavdrag Förutom inkomstpension, tilläggspension och premiepension som erhålls genom inbetalning av egenavgifter (se ovan) kan ytterligare avdrag göras för inbetalning till egen pensionsförsäkring. Underlaget för avdragen avseende aktiv näringsverksamhet utgörs av överskottet av den aktiva näringsverksamheten. Avdragsutrymmet för inkomst av aktiv näringsverksamhet framgår enligt nedan (Skogsstyrelsen 2011). 6.22 Realisationsvinstbeskattning Realisationsvinster som inte skall återläggas i inkomstslaget näringsverksamhet beskattas som kapitalinkomster. Detta gör att det blir en lägre skatt på försäljningsintäkten på fastigheten än om skogen avverkas och beskattas i inkomstslaget näringsverksamhet. Detta leder till minskade incitament att avverka i slutet på en ägares innehavstid. Om fastigheten överlåts genom arv eller gåva gäller kontantprincipen, vilket innebär att övertagaren övertar överlåtarens ingångsvärden. Reavinstbeskattningen utlöses ej vid arv eller gåva. 6.23 Förmögenhets-, arvs- och gåvobeskattning Arvsskatten liksom gåvoskatten avskaffades 1 januari 2005 i Sverige. Arvsskatten var förr hög i Sverige. Vid arvsskifte var detta ett uppenbart problem för skogsägaren och den tillkommande skogsägaren. En stor del av den sista generationens tillväxt blev ofta avverkad i samband med arvsskiftet. Nu är det snarast de höga fastighetspriserna (som också den slopade arvskatten bidragit till) ett problem vid arvskiftet, då man i familjer med fler än arvinge får fördelningsproblem och kostnaden för att lösa ut syskon kan ofta bli betungande. Förmögenhetsskatt avskaffades i Sverige år 2007 och det är lätt att inse att detta för skogsägare med stora och under de sista 15 åren snabbt ökande värden har minskat trycket att exv. avverka skog. Avskaffandet av förmögenhetsskatten har också inneburit att en betydligt större andel av fastighetens avkastning blir tillgänglig för skogsägaren till investeringar, nya inköp av skog och egna uttag. Skatten var vid avskaffandet 1,5 procent av den del som översteg basvärdet (1,5 miljoner kronor för ensamstående och 3 miljoner för gifta och samboende tillsammans). Avsende skogen innebar detta 1,5 % av taxeringsvärdet (som fastställs vid fastighetstaxeringen och ska motsvara ca 75 % av fastighetens marknadsvärde, med viss eftersläpning. 30 6.24 Andra incitament eller inkomst- eller förmögenhetspåverkande faktorer Jordförvärvslagen 1987 genomfördes omfattande förändringar i 1979 års jordförvärvslag. En viktig orsak till den utredning som föregick ändringarna var problemen med virkesförsörjningen. Enligt flera forskare hade 1979 års lag betydande s.k. inlåsningseffekter som inverkade negativt på avverkningsnivån. Dessutom hade det riktats kritik mot lagen därför att den ansågs bidra till att minska befolkningen i glesbygderna eftersom intresserade hade nekats att förvärva deltidslantbruk. 6.25 Lagändringar 1987 och 1991 De ändringar som gjordes i jordförvärvslagen och som trädde ikraft den 1 juli 1991 innebar en betydande avreglering. Genom de successiva avregleringarna av jordförvärvslagen 1987 och 1991 har dess betydelse som instrument för att styra ägandet ytterligare minskat utom vad gäller juridiska personers förvärv. Avregleringen har lett till en strukturrationalisering av jords- och skogsbruket genom att det varit lättare ett sälja av delar av fastigheter som boende eller deltidsjordbruk, där resten (den stora delen) ofta köpts av intilliggande lantbruksegendomar. Detta har gynnats av de skattemässiga avdragsreglerna avseende s.k. ”Rationaliseringsförvärv” (se ovan). Samtidigt har avregleringen gjort att nya ”skogsägare” kunnat köpa skogsmark. Detta har gjort att efterfrågan på skogsfastigheter stigit kraftigt och detta har varit en bidragande orsak till de också kraftigt stigande priserna på skogsmark i Sverige. Mer om Sveriges energipolitikk er omtalt i vedlegene til denne rapporten. 6.26 Svar på generella frågor om skogsbruk (basert på kommentarer fra Urban Rydin Skatteansvarig Lantbrukarnas Riksförbund) • Hur anser ni att skattesystemet generellt fungerar i landet (Sverige)? För de enskilda näringsidkarna, som de flesta skogsbrukare är, fungerar skatte-systemet till stor del mycket bra. Vi har ju möjlighet att skjuta upp skatteuttaget för vinstmedel som sparas i företaget genom periodiseringsfond respektive expansionsfond. Vi har också möjlighet att skjuta upp skatteuttaget genom att sätta in viss del av likviden på ett skogskonto i bank. För att undvika beskattning av kapitaluttag finns regler om skogsavdrag som identifierar den sålda skogens anskaffningsvärde på ett schablonmässigt sätt. Utrymmet bestäms om en fastighet köps medan över-låtarens eventuellt kvarvarande utrymme övertas om fastigheten förvärvas genom arv, testamente, gåva etc. Det svenska skattesystemet är på ägarnivå dualistiskt på så sätt att beskattningen skiljer sig åt för arbetsinkomster och kapitalinkomster. Som grund utgör inkomst av näringsverksamhet arbetsinkomst men reglerna om räntefördelning ger näringsidkaren en möjlighet att föra över den del av näringsinkomsten som identifierats som en möjlig kapitalinkomst till inkomstslaget kapital. 31 • Är systemet stimulerende eller passifiserande for avverkningar och investeringar i skogbruket? Det svenska systemet med dess identifikation av avverkad skogs anskaffnings-värde genom skogsavdraget etc. får nog betecknas som stimulerande eller i vart fall inte motverkande. Det bör dock påpekas att den som säljer sin fastighet med rotstående skog enbart får beskattning med 27 %. Skattesystemet ger så långt en bättre skattesits om skogen överlåts på rot. Dock medför möjligheterna till ränte-fördelning att avverkningens karaktär av inkomst kan identifieras. • Finns det delar av skattesystemet som Ni anser vara särskilt dåligt? Beskattningen av ersättningar som erhålls av staten för naturreservat och natur-vårdsavtal borde vara mera skattegynnade. I dagens regelsystem sker beskattning i förstnämnda fall på samma sätt som externa försäljningar och i sistnämnda fall som inkomst av näringsverksamhet. Enligt LRF:s uppfattning bör sådana ersätt-ningar vara skattefria. • Finns det delar av (det svenska skattesystemet) som Ni skulle vilja ändrades omedelbart LRF anser att återföring till beskattning av skogsavdrag i inkomstslaget näringsverksamhet när fastighet avyttras är felaktig och feltänkt. På samma sätt som i övriga nordiska länder bör omkostnadsbeloppet justeras för att undvika problemet med dubbelt avdrag för samma kostnad. 32 7 Danmark 7.1 Kort beskrivelse av danske skogressurser Danmarks skogareal utgjør 571.000 ha. Det tilsvarer 13,2 % av landets areal. Fordelingen av løvtrær/bartrær/blandingsskoger, juletrær og pyntegrønt er ca.40/40/20. Arealmessig er 70 % av skogarealet privat eid, 20 % er eid av staten og offentlige institusjoner (forsvar, kirke, kommuner), mens resten er eid av private fond og stiftelser. Totalt er det 26.000 skogeiendommer i Danmark. De fleste er meget små, f.eks. dekker de 17.000 minste tilsammen 35.000 ha. eller 7 % av det samlede skogarealet. Avvirkingen er på ca. 2,5 millioner m3 årlig, hvorav halvparten er brensel (ved), flis, og annet energivirke. Det store antallet små skogseiendommer finnes typisk på landbrukseiendommer, hvor mindre kurante deler av eiendommen er blitt tilplantet med skog. 7.2 Generelle skatteregler i skogbruket I utgangspunktet er skogbruk et yrke på linje med jordbruk og andre produksjonsbedrifter. Dette betyr at det er anledning til å trekke fra driftskostnader på skattepliktig inntekt. Driftskostnader er her ment som utgifter som i løpet av året brukes til å anskaffe, sikre og vedlikehold driftsgrunnlaget/inntekten, inkludert ordinære avskrivninger. Denne enkle setningen gir imidlertid rom for tolkning. For å godta fradragene, krever Ligningsmyndighetene at det er en kvalitativ sammenheng mellom den inntekt som er skattepliktig og utgiftene skal trekkes fra. Eller med andre ord, at de utgiftene som avskrives er med eller nødvendig for å erverve, sikre og opprettholde inntektene. Det understrekes at alle (!) inntekter fra skogsdrift er skattepliktig, uavhengig av om dette er en virksomhet eller en hobby-basert skogeiendom. Alle utgifter er tilsvarende fradragsberettiget, men ved hobbyvirksomhet kan underskudd ikke – i motsetning til forholdene ved ervervsmessig virksomhet - fratrekkes i annen inntekt, likeså kan underskudd ikke fremføres til senere år. Normal skattemessig behandling av kommersielle skogbruksaktiviteter er som følger: Planting etter hogst: fullt fradrag Ungskogpleie: fullt fradrag Kostnader til vedlikehold av veier, bekker, gjerder, etc.: fullt fradrag Kostnader til hogst, etc.: fullt fradrag Kostnader til kjøp av rådgivning mm: fullt fradrag Kostnader til driftsplanlegging og kart, inkl. Green Management planer: avskrives over 5-10 år Kostnader til bygging av nye veier: avskrivninger over 10 år På mindre skog- og jordbrukseiendommer har det vært økende problemer med å kunne forsvare driften som kommersiell. Konsekvensen av å bli dømt ut (dvs. å bli karakterisert som en hobbyeiendom) er ganske alvorlig. Både i ervervsmessig drevet skog og i skog som må karakteriseres som hobbyvirksomhet må overskudd/nettoinntekt beskattes, men det er kun de kommersielle eiendommene som er fradragsberettiget for evt. underskudd i annen inntekt. Dersom skogforvaltningen er lønnsom er dette selvsagt ikke noe problem. Men hvis det medfører at det til stadighet er underskudd får man utfordringer med å drive skogbruk. Utfordringen ligger i å overbevise skattemyndighetene om at driften er ervervsmessig og at utgiftene på lang sikt gir avkastning. Skovdyrkerne som er en landsomfattende rådgivningstjeneste for skogbruk og pyntegrønt har skrevet flere gode råd til skogeiere for å 33 unngå å bli karakterisert som hobbyskogbruk. De lærde strides om hvilke kostnader man kan trekke fra, som f.eks. tilrettelegging for friluftsliv (benker, stier, hytter), vedproduksjon, tap av fremtidig produksjon pga. avsetning av arealer til natur og biodiversitet osv. Det umiddelbare råd de gir, er at de tiltak som gjennomføres innenfor skoglovens rammer for et bærekraftig skogbruk også er fradragsberettigede. 7.3 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? I Danmark beregnes skatten ut ifra inntekten minus fradrag, som driftsomkostninger, slik at inntekt fra skogen legges på personinntekten. Skatteloven lyder; driftsomkostninger er å anse som de utgifter som gjennom året har gått med til å erverve, sikre og vedlikeholde inntekten, herunder ordinære avskrivinger. Dette kan i utgangspunktet virke enkelt og logisk, men i følge Skovforeningen er vedlegget til denne paragrafen på 25 A4 sider, noe som tilsier at det er rom for tolkning av reglene. Ligningsloven er en annen sentral bestemmelse, som blant annet åpner for å trekke fra underskudd i virksomheten på neste års skatteoppgave, såfremt der er snakk om et ervervsmessig drevet skogbruk. 7.4 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? Med tanke på jakt er det vedtatt i lov at eier ikke skal inntektsbeskattes av verdien av egen jakt så lenge skogen er personlig eie. Det kan være problematisk å trekke fra større utgifter til viltpleie og andre jaktfremmende tiltak, hvis jakten ikke er leid ut. Dette medfører derfor at mange velger å leie ut jakten. Hva som anses som normale kostnader og hva som medfører at eiendommen øker i verdi er ikke avklart og det antydes fra flere hold at det kan oppstå fremtidige konflikter innen dette området. Hvis skogen drives kommersielt og er registret som et selskap, må eieren betale inntektskatt av verdien av den ”kostnadsfrie” jakten, selv om eieren eier alle aksjene i selskapet. 7.5 Skatt/avgift på eiendom/skog Eiendomsskatten er en skatt som er uavhengig av inntjeningen og inntjeningspotensialet og skatten bygger på politisk fastsatte verdier. Eiendomsskatten beregnes på bakgrunn av en offentlig vurdering av grunnverdien. For skogbruket er både den offentlige vurderingen av eiendomsverdien som av grunnverdien, 2-3 ganger høyere enn hva skogens inntjeningspotensial tilsier. Derfor er den beskatningen som bygger på disse verdiansettelser en stor belastning. For land- og skogbruket er det innført lettelser i eiendomsskatten i forhold til andre fritids og privatboliger, men inntektsuavhengighet og vurderingsgrunnlaget gjør at skatteformen er vanskelig å akseptere. I tillegg steg vurderingene fra 2006 til 2008 med 60 %. Samtidig er eiendomsskatten konkurransefordrivende i forhold til vilkårene for skogbruk i andre land. Det betales skatt av selve eiendommens produksjonsmiddel, noe som skiller seg fra andre produksjonsvirksomheter. 7.6 Skatt på formue og/eller arv/gaver Skattereglene på fast eiendom, inkludert reglene for eiendomsfortjeneste, ble vesentlig skjerpet i 1993. Skattereglene tar utgangspunkt i differansen mellom salgsprisen (og 34 overtagelsesprisen ved generasjonsskifte), og en offentlig vurdering pr. 19. mai 1993 med en framskriving av prisen til nåtid ved hjelp av en indeks. For land og skogbrukseiendommer har man dermed forsøkt å redusere fortjenesteskatten, ved at det er mulig å indeksere inngangsverdien fra 1993 til salgstidspunktet. Derimot vanskeliggjøres generasjonsskifter fordi den nye eier som oftest vil ha betydelige utfordringer for å kunne leve av eiendommen etter sannsynlig belåning for å betale generasjonsskifteavgiftene. Både for land og skogbrukseiendommer har prisutviklingen oversteget utviklingen i indeks, noe som har medført at skattenivået er kunstig høyt. Det er verdt å merke seg at prisutviklingen på eiendommer ikke er korrelert til en tilsvarende stigning i eiendommens inntjeningsverdi. Et økt skattenivå er dermed ikke med på å sørge for bedre inntjening på eiendommen. Samlet skatt i forbindelse med generasjonsskifte kan etter ganske få generasjonsskifter overstige friverdien på eiendommen (eiendommens verdi minus gjeld). I en generasjonsskiftesammenheng kan man legge den offentlige vurderingen +/- 15 % til grunn for skiftet. Intervallet er bl.a. en følge av usikkerheten i prisfastsettelsen for den enkelte eiendom. Dersom man velger den offentlige vurderingen -15 % som overdragelse pris får erververen samtidig en tilsvarende lavere inngangsverdi. Dette har betydning for den etterfølgende eiendoms- fortjenesteskatt, som tilsvarende øker. Det blir slik sett en gevinstbeskatning for et beløp man i generasjonsskifte ønsker å holde utenfor skattesystemet 7.7 Tilskudd til skogtiltak/ overføringer fra EU? Det gis ingen investeringsstøtte til skogbruket i Danmark, men det er en tilskuddsordning for skogplanting på landbruksarealer, der utgiften til tilplanting av arealet kan avskrives over 5 år. Dette gjelder kun der man er pålagt å plante av myndighetene (vernskog) 7.8 Omsetning av eiendom - prissetting? På et småbruk vil det alltid være et spørsmål om hvilke tiltak/drift er næringsvirksomhet og hvilke er hobby? Hvor i landet eiendommene er plassert vil antagelig også spille en rolle for hvor dette skillet settes. Det er forskjell på Århus og København. Men hvorfor er dette skillet så viktig? Alle inntekter uansett om de kommer fra hobby eller næring skal inntektsbeskattes, men det er kun nettoinntekten etter fradrag som beskattes. Næringsvirksomhet kan f.eks. skrive av underskudd så lenge virksomheten oppfyller visse krav. Det finnes i tillegg en rekke regler for å skrive av diverse utgifter, disse skiller seg antagelig ikke veldig fra hva vi er vant med i Norge. 7.9 Selskapsformer I Danmark finnes flere selskapsformer og det er mange faktorer å ta hensyn til ved valg av selskapsform. Skog kan eies fritt av personer, selskaper, fortetninger m.m. Dette i motsetning til forholdene i landbruket, hvor det personlige eierskapet er dominerende med krav om boplikt. 35 Det er viktig å velge den riktige eierformen og det kan være både dyrt og vanskelig å endre dette senere. Derfor er det også en del forhold som bør overveies før skogen overtas av ny eier. 7.10 Erfaringer med skattesystemet 7.10.1 Hvordan fungerer skattesystemet i landet? Selv om formueskatten er avskaffet i Danmark er den inntektsuavhengige eiendomsskatt (det er reelt er en formueskatt på grunnverdien) samt dyre generasjonsskifter et stort problem for skogbruket, hvor det er bundet store verdier med en lav avkastning. 7.10.2 Er systemet stimulerende eller pasifiserende for avvirkning og investeringer i skogbruket? Ofte vil systemet kunne føre til en uhensiktsmessig hogst 7.10.3 Er det forhold som er spesielt bra/dårlig med systemet? Beskatning av verdier har ingen sammenheng med skogens inntjeningspotensial. 7.10.4 Er det forhold som du/dere kunne ønsket endret umiddelbart? Lavere generasjonsskifteskatt, å fjerne eiendomsskatten og innføring av en skogkontoordning. 36 8 Finland 8.1 Oversikt over skogsektoren Finland er et land der skog og skogbruk er viktig for sysselsetting og verdiskaping. Skogarealet i Finland er totalt 26,1 millioner hektar. Det produktive arealet er ca. 20 millioner hektar. Hele 66 % av landarealet er produktiv skog. Andelen privat eiet skog er 15.2 millioner hektar (11,8 mill ha produktivt). Andelen produktiv og lavproduktiv skog som eies av familieskogbruket er 57 %, staten eier 30 % og 8 % er eiet av skogsindustrien. Andelen vernet skog er forholdsvis stor og utgjør ca. 7,2 % (1,76 millioner hektar (2006); disse områdene er primært lokalisert i nord. Skogarealet er fordelt på ca. 440 000 skogeiendommer større enn 2 hektar. Gjennomsnittsarealet på eiendommene er ca. 30 hektar. I likhet med Norge er det private familieskogbruket svært viktig. I dag er det store flertallet av de private skogeierne lønnsarbeidere, pensjonister eller eiere av private småbedrifter (entreprenører). 2/3 av skogarealet er eiet av det private familieskogbruket. Antall eiere er ca. 739 000. Kun 5 % av alle eiendommene er større enn 100 hektar (Centralförbundet för lant- och skogsbruksproducenter, MTK). Stående kommersielt volum estimeres til 2,284 millioner kubikkmeter over bark. 64 % av dette vokser på familieeide skogarealer. Tilveksten er ca. 103,7 millioner kubikkmeter. 73 % av tilveksten kommer fra familieeide skoger. Det hogges ca. 70 millioner kubikkmeter (inkludert naturlig avgang). Familieskogbruket står for hele 80 % av kommersiell hogst. En avvirkning fra en familieeiendom er i gjennomsnitt på ca. 400 m3 og foregår med 3-4 års intervaller. Central Union for Agriculture Producers and Forest Owners (MTK) har et “skogbruksråd” (forestry council) som fungerer som de private skogeiernes lobbyorganisasjon inn mot politikere og myndigheter. Videre gir MTK informasjon om tømmermarkedet. De utvikler også driften av skogeierlagene (forest owners unions) og de regionale skogeierforeningene (forest management associations). MTK har 156 000 medlemmer, og søsterorganisasjonen i de svensktalende områder (SLC) har ca. 14 000 medlemmer. MTK har 8 regionale skogeierforeninger. Det er ca. 105 skogeierlag i Finland knyttet til MTK. 8.2 Skatte- og avgiftssystemet generelt Inntektsskatten er for enkeltindivider basert på lønnsinntekten. Den består av en “nasjonal skatt, (progressiv, 7 – 30,5 %), kommunal skatt (16 – 21 %) og en kirkeskatt (1 – 2.25 %). For selskaper er skatten basert på kapitalinntekt. Normal skattesats er 28 %. “Sosialskyddsavgiften” som finske arbeidsgivere skal betale består av folkepensjonsavgift og avsetning til sykeforsikring. Innenfor såkalte “utviklingsområder” gjelder økte muligheter for avskrivninger. Dette gjelder visse landbruksnæringer. Politikk rettet mot støtte til distriktene er også aktiv, bl.a. for å hindre fraflytting. Finland har ingen formueskatt. 37 Kommunal eiendomsskatt er innført for alle kommuner. Den generelle regelen er at jordbruks- og skogbrukseiendommer større enn 2 hektar er fritatt fra skattlegging. Utbytteskatten er 26 % for selskaper og 28 % for enkeltindivider. Det er delvis fritak under særskilte forutsetninger, f.eks. generasjonsskiftesalg og salg innen nær familie. Gevinst ved salg av hus som er brukt som bolig i minst 2 år er unntatt skattlegging. Finland har arveskatt. Denne er beregnet ut ifra reell nåverdi, i praksis salgsverdien av objektet. Avhengig av verdien på skattbar andel er det satt standard laveste skattebeløp og en prosentvis skatt på andelen som overskrider denne. Av en skattbar verdi av arv på over 50.000 finske mark var i 2006 standard skattebeløp 5.735 og skatteprosenten på andelen som overskred denne 16 %. “Noen statlige subsidier til skogbruket regnes som inntekt og skattes som kapitalinntekt “ (Salakari 2006) Eiendomsomsetningen i Finland ble deregulert i 1998. Både finske og utenlandske statsborgere kan erverve eiendom. 8.3 Skatter og avgifter i skogbruket Etter at skattereformen ble gjennomført i 1993 er inntekt fra skogbruket definert som kapitalinntekt. Tidligere var det skattlegging basert på verdien av tilveksten (bonitetsbasert) og man måtte betale årlig uavhengig av om skogeier hadde solgt tømmer. I dag er skattlegging basert på faktiske rot-inntekter og -kostnader ved tømmersalget. I en overgangsfase frem til 2006 fikk ikke-industrielle, private skogeiere en mulighet til å beholde det gamle skattesystemet. Overgangsordningen ble et instrument der skogeiere med store areal hogstmoden skog kunne benytte seg av den gamle ordningen for å unngå dobbel beskatning (som følge av det produktivitetsbaserte systemet der skatt allerede var betalt, og skattlegging ble beregnet av tømmersalget). En studie publisert i Silva Fennica viste at reformen hadde positiv effekt på tilbudet av sagtømmer av gran og furu i overgangsperioden (Mutanen og Toppinen, 2005). Generelt skattlegges kapitalinntekten med 28 %. Men spesielt med varighet ut 2010 ble det gjennom en regjeringsproposisjon til riksdagen innført som et “partielt skattefritak på 50 % av kapitalinntekten” en 14 % kapitalskatt for skogeiere (RP 206/2008) samt skattefritak for salg av virke fra første gangs tynning. Første tynnings skattefrihet ble bestemt i august 2008. For 2012 er nivået på kapitalskatten økt fra 28 % til 30 % (32 % over 50,000 Euro). Inntekter fra noen skogprodukter, for eksempel fra sopp og bær, er ikke skattepliktige. Andre, som inntekt fra salg av lav, jaktretter, sand og grus, er regnet som inntekter fra jordbruket. Jordbruk og skogbruk skattlegges separat (Østlandsforskning 2006). Det nåværende systemet er en inntektsskatt til staten, mens den tidligere var en kommunal skatt. Videre er dagens system en fast prosent kapitalbeskatning som må betales kun når tømmer er solgt, mens forløperen ble regnet som en lønnsinntekt som sammen med skogeiers eventuelle annen lønnsinntekt ble skattlagt etter en progressiv renteskala. 38 Formålet med endringen var for skattemyndigheten å forenkle systemet og dermed redusere kostnadene. Forskningssjef hos MTK Erno Jarvinen skriver i en epost i 2010: ”..finska skogsagera betalar nu endast kapitalskatt av virkesforsaljnigar, inga andra skatter.” Bortfallet av det arealbaserte inntektsskattesystemet til fordel for det rotverdi-baserte blir sett på som en nedtoning av det tradisjonelle målet i skogpolitikken om stabilt høye tømmerleveranser til industrien til fordel for andre ikke-monetære verdier. Det gamle systemet er tradisjonelt sett på som et instrument for å sikre høy avvirkning (Salakari 2006). Teknisk sett blir 19 % av verdien av tømmersalg trukket fra og satt inn på konto hos den lokale skattemyndigheten. Endelig årlig inntektsbeskatning for skogeier blir beregnet en gang per år. Verdi av eget arbeid ved salg av tømmer levert vei beskattes som persons lønnsinntekt. Verdi av eget arbeid opptil verdi tilsvarende hogst av 125 m3 per år er skattefri. Som nevnt er jord- og skogbrukseiendommer større enn 2 hektar er fritatt fra kommunal eiendomsskatt. Generelt er det 28 % utbytteskatt for enkeltindivider ved salg av all eiendom. Men under spesielle betingelser, som ved generasjonsskifte-salg og salg mellom nær familie eksisterer unntak. Ved kjøp av skogeiendom må kjøper betale en overdragelsesskatt på 4 % av kjøpesummen (dokumentavgift). Unntatt er eiendom som erverves som arv eller gave. I henhold til loven om skogforvaltningsorganisasjoner må skogeiere betale en skogforvaltningsavgift (“forest management fee”). Skogforvaltningsavgiften blir vurdert og samlet inn av det lokale skattekontoret og blir utbetalt til forvaltningsorganisasjonene for å finansiere aktiviteter knyttet til skogforvaltning. Avgiften består av et grunnbeløp og et arealbasert beløp. Grunnbeløpet er 70 % av gjennomsnittlig tømmerpris per kubikkmeter beregnet de 3 foregående år. Maksimal per hektar avgift varierer og er 1.5, 3, 7 eller 11 % av den gjennomsnittsprisen. Den øvre grensen for det som skal betales til hver enkelt skogforvaltningsorganisasjon (“forest management association”) er 30 ganger denne gjennomsnittsprisen. Arealavgiften blir satt årlig av hver organisasjon. Hvis forvaltningen er velorganisert kan skogeier få fritak for innbetaling av forvaltningsavgiften. 8.4 Andre økonomiske virkemidler Inntektsutjevning Ikke-industrielle private skogeiere kan periodisere kapitalinntekten fra ett år og inntektsføre 15 % de påfølgende år, slik av skatten fordeles over en periode. I Nord-Finland kan inntekt jevnes ut over en periode på i 6 år, mens 4 år gjelder for resten av landet. Denne ordningen demper ulempene som små skogeiere ofte har med at inntekter og utgifter ikke kommer på sammen tid. Avskrivning – driftsmidler, eiendom Generelt for ikke-industrielle private skogeiere kan alle “utgifter til inntekts ervervelse” skrives av fullt ut. Dette gjelder både for årlig løpende utgifter og langsiktige 39 kapitalkostnader. Eksempler på den første er i forbindelse med skogadministrasjon, foryngelse, skogkultur, hogst og skogforvaltningen. Videre er utgifter til innkjøp av kapitalutstyr til skogbruket avskrivbare. Årlige avskrivningsrater er: - Maskiner 25 % - Bygninger 10 % - “Små konstruksjoner” 20 % - Vegbygging og vedlikehold 15 % I tillegg er 50 % av kostprisen for kjøp av skogareal delvis fradragsberettiget fra kapitalinntekten. Beløpet er begrenset oppad til maksimalt 60 % av årlig kapitalinntekt fra arealet. Denne ordningen kalles “skogsfradrag” dagens satser og regler finnes på Vero`s hjemmesider1. Følgende kan således listes opp som fradrag på skattbar inntekt fra skogbruket: - Årlige utgifter i forbindelse med skogbruksvirksomheten - Kapitalutgifter fra langsiktige investeringer (avskrivninger) - “Skogsfradraget” - Fradrag som følge av inntektsutjevnende tiltak Investeringsstøtte “Lov om finansiering av sustainable forestry” – tilskudd til planting, ungskogpleie, høsting av energivirke, forhåndsbrenning, regnes ikke som kapitalinntekt2. 8.5 Erfaringer med skattesystemet i Finland Forskningssjef Erno Järvinen i Centralförbundet for lant- och skogsbruksproducenter (MTK) deler kort erfaringene med skattesystemet ut ifra skogeiers synspunkt. Hvordan fungerer skattesystemet i landet? Generelt er skattesystemet for skogbruket enklere enn det var før. Frem til 2005 gjaldt en arealbasert skattlegging. Det var mye mer komplisert å forstå for skogeierne, og det ble oppfattet som svært byråkratisk. Imidlertid var det mer aktivitetsfremmende enn dagens opplegg. Dagens skattesystem virker heller passiviserende enn aktiviserende på avvirkning og investeringer. Forhold som fremheves som bra med det nåværende skattesystemet er det såkalte «skogsavdraget». Det innebærer at 50 % av kostprisen ved kjøp av skogareal kan trekkes ifra kapitalinntekten. Det oppmuntrer skogeierne til å anskaffe mer skogareal. Størrelsen på skogsavdraget er begrenset oppad til 60 % av årlig kapitalinntekt. Utover dette er skogbruksskatten lik med skattleggingen av annen kapitalinntekt («utöver skogsbeskattning är parallell med andra kapitalinkomster»). Er det forhold som er spesielt negativt for skogbruket? I 2012 økte skattenivå på kapitalinntekter til 30 % (32 % efter 50.000 €). I fjor var nivået 28 %. Samtidig senkes skattenivået for sameier (gemenskapsbeskattning) til 26 %. 1 2 (http://www.vero.fi/sv-FI/Foretags_och_samfundskunder/Jordbruksidkare_och_skogsagare). http://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/1996/19961094) 40 ”Vi har virkemidler (drivfjäder) som oppmuntrer skogeierne til å anskaffe mer skogareal, men vi har ingen tilsvarende som oppmuntrer passive skogeiere til å selge sin skogeiendom. Dette har ført til økte priser på skogeiendom og dermed minsket skogbrukets lønnsomhet,” skriver Järvinen i en e-post. Han understreker at det snarest er behov for et system som oppmuntrer skogeierne til å overdra eiendom til neste generasjon tidligere enn tilfellet er i dag. Gjennomsnittsalderen på skogeierne er 60 år. «De eldre skogeierne er mer passive enn de yngre,» avslutter han. 41 9 Latvia Latvia har en betydelig ved og tømmerproduksjon med et skogareal på ca. 3 millioner hektar (litt under halvparten av Norges produktive skogareal). Skogarealet utgjør 54 % av det totale landarealet i Latvia. Skogarealet har økt noe de siste 70 årene, hovedsakelig pga. drenering av våtmarker. Latvia har delt opp skogarealet i tre klasser der; 13 % er vernet, 39 % er satt av til begrenset skogforvaltning og 48 % av arealet er avsatt til skogproduksjon uten større begrensninger, eller «full produksjon». Eiendomsstrukturen ble endret ved en eiendomsreform på 1920 tallet da større eiendommer ble delt ut til bøndene, men selv etter denne reformen eide staten ca. 80 % av landarealet. Eiendomsstrukturen har endret seg gradvis, og i dag er ca. 50 % privat eid land. Det er i dag en egen operativ skogforvaltning med egne planteskoler og gode forvaltningssystemer for veier og drenering. Stående volum i Latvia er estimert til ca. 600 millioner m3, med en årlig tilvekst på 25 millioner m3 og årlig hogstkvantum ligger på rundt 12 millioner m3. Det er også store og bærekraftige viltpopulasjoner i landet og det selges en del jakt både lokalt og internasjonalt. Skogmyndigheten er «Ministry of Forest» og består blant annet av 34 regionale skogdistrikter, 230 lokalkontorer og ca. 900 ansatte skogforvaltere med hovedansvar for statlig eiendomsforvaltning (Statskog). Det finnes estimater på at det er 150 000 små eller middels store skogeiere, og gjennomsnittseiendommen for privat eid skog er 8 ha. 9.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet I Latvia er personlig inntektsskatt regulert med flat beskatning. Det betyr at skattesystemet ikke er progressivt med økende inntekt, slik det er blant annet i Norge. En viktig opplysning er at skattereglene foreløpig (frem til 2014) kun gjelder for Latviske innbyggere, da private skogeiere må være bosatt i Latvia. Det gjelder andre skatteregler for bedrifter som eier skog i Latvia, men disse behandles ikke i denne rapporten. Generelt opplyser skogeierorganisasjonen at skogeierne er relativt fornøyd med det eksisterende skattesystemet. Spesielt har de gode erfaringer med inntektskatt og fradrag for enkelte kostnader ved tømmersalg. Dersom en privat skogeier ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende sier loven at alle skattetrekk skal håndteres av tømmerkjøper. Disse skogeiere er derfor ikke direkte involvert i skattesystemet. Regelen ble innført i 2010 og skogeierne er generelt fornøyde med ordningen. Tidligere måtte skogeiere registreres som selvstendig næringsdrivende og betale 25 % skatt. Dette førte til noen tilfeller der tømmeret ble betalt med kontanter, mens prisen i kontrakten ble justert ned for å unngå skatter. De fleste skogeiere har innsett og akseptert skatt ved salg av tømmer etter at den nye ordningen ble innført. 9.2 Beskattes skog eller inntekt fra skog som kapital eller personinntekt? Ved et normalt tømmersalg hvor skogeier ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende, trekkes det 10 % i skatt. De skogeierne som har registrert seg som selvstendig næringsdrivende betaler 25 % inntektsskatt på tømmersalg. I Latvia finnes en ordning der 42 “utgifter” til skogkultur og driftskostnader trekkes sjablongmessig av på inntekten før det beregnes skatt. Satsen som trekkes varierer ut ifra om det er et rotsalg (25 %) eller rundtømmer levert vei (50 %). Eksempel med skogeier som ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende (10 % skatt): Skogeier selger stående skog på en auksjon for 10 000 LVL Skatteberegning: Skattepliktig beløp: 10 000 – 2500 (25 % rotsalg) = 7500 LVL Skatten utgjør da (10 %) = 750 LVL Skogeier leverer tømmer på vei og får 10 000 LVL Skatteberegning: Skattepliktig beløp: 10 000 - 5000 (50 % rundtømmer) = 5000 LVL Skatten beregnes da til 500 LVL (10 %). Dersom hele eiendommen, inkludert skogen blir solgt gjelder følgende bestemmelse: Selger trekkes 15 % på kapitalgevinsten ved salg av eiendom og andre eiendeler, herunder aksjer. 9.3 Skatt på inntekt/utbytte fra eiendom eller tjenester i tilknytning til eiendommen, utover skog hvis forskjellig fra punkt 2. Eks. skattlegges jaktinntekter forskjellig fra skog? Skogeier har normalt ikke jaktinntekter. Jaktretten er ikke direkte knyttet til eiendomsretten. Den tilhører staten som deler den ut til jegerforeninger. Jegerforeningen må ha avtale med skogeier. Man må ha min 2000ha sammenhengende areal for å kunne få tildelt selvstendig jakt. Dersom overnevnte kriterier er oppfylt er skattesatsen for inntekter fra utleie av jaktrettigheter på 25 % ut 2011. Fra og med 2012 er denne satsen justert ned til 10 %. 9.4 Skatt/avgift på eiendom/skog Det betales eiendomsskatt kun på områder med skogproduksjon. Skatteprosenten er på 1,5 prosent av eiendommens grunnverdi/matrikkelverdi. Denne matrikkelverdien er basert på en rekke faktorer som; landbruksareal, skogbruksareal, fiskedammer, bygningsverdi. I tillegg er det en vurdering av kvaliteten på landbruk og skogsarealet. For skog er blant annet kvaliteten på jordsmonn, begrensninger i avvirking, skogens avstand fra industritomt, veistandard, og en justering for kvalitetsgruppe etter skogens produksjonsevne, er avgjørende for skogens andel av matrikkelverdien. For skogarealer med yngre skog trekkes det derimot ikke eiendomsskatt. Disse arealene klassifiseres etter alder, hvorpå ung barskog er under 41 år og ung lauvskog er under 21 år. For dyrket mark dobles eiendomsskatten dersom arealet ikke forvaltes. 9.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver Det er ikke arveavgift i Latvia utover en mindre avgift til staten (dokumentavgift) for overføring av eiendomsrett. Dokumentavgiftens størrelse avhenger av hvilken kategori arvingen kan defineres inn under, og om den avdøde har etterlatt seg et testamente. Kategoriene baseres på hvor nært arvingen er i slekten. Kategori 1 er barn eller barnebarn av 43 avdøde, kategori 2 er foreldre og søsken, kategori 3 er halvsøsken og deres barn og kategori 4 er andre slektninger (ikke inngiftet). For eksempel hvis arvingen overtar eiendommen ved et testamente vil ektefelle, og arvinger av første, andre og tredje kategori måtte betale 0,125 % av eiendommens matrikkelverdi. Dersom det ikke finnes et testamente, men noen i arverekken har bodd sammen med avdøde, betales 0,25 % eiendommens faste matrikkelverdi. Utgifter til offentlige tjenester utført av Notarius Publicus (kartverket) i forbindelse med arv er uavhengig av statens dokumentavgift. Gaver er normalt ikke gjenstand for beskatning, men det gjelder ikke dersom gaven kan anses for å være betaling for tjenester. 9.6 Andre avgifter Private skogeier må registrere seg i MVA registeret hvis de i løpet av de siste 12 månedene har solgt tømmer for til sammen mer enn 35 000 lats. Altså slipper skogeiere å betale MVA dersom de ikke overstiger denne summen. Ved tømmersalg gjelder «motsatt MVA prosedyre» der tømmerkjøper betaler inn MVA til staten. MVA satsen er på 22 %. Det er også en forskuddsskatt på godtgjørelse av salg av fast eiendom på 2 %. Godtgjørelse fra salget av aksjer i eiendomsselskaper, regnes som inntekt fra salg av fast eiendom og er også underlagt forskuddsskatten. 9.7 Spesielle forhold. I Latvia er det ingen nasjonale bidrag eller subsidier til skogbruket. I perioden frem til 2013 gis det EU midler til følgende aktiviteter: • Skogkulturutgifter etter naturkatastrofer og skogbranner. • Gjenoppbygning av dreneringssystemer og renovasjon av disse med støtte på inntil 75 % • Aktiviteter som øker skogens økonomiske verdi som innebærer: - Ny-planting og ungskogpleie på tidligere skogsareal som ligger brakk. - Støtte til ungskogpleie med opptil 50 %. - Skogplanting på nedlagte landbruksarealer. 44 9.8 Øvrige kommentarer: På spørsmål om hvorvidt systemet stimulerer eller passifiserer til avvirkning og investeringer svarer skogeierorganisasjonen følgende: Det er ønskelig å forbedre enkelte rutiner for innsending av skjemaer for eiendomsskatt da det praktiseres ulikt i ulike kommuner. Enkelte kommuner ønsker kun en endelig sum, mens andre kommuner ønsker en mer detaljert utregning. Aktivitet i skogbruket er til en viss grad stimulert gjennom eiendomsskatten. Det beskattes kun på ikke forynget skogsareal og eldre bestand (barskog over 41 år). Dermed stimuleres skogeiere til å avvirke jevnt og forynge, da det ikke betales eiendomsskatt på skog under foryngelse (opp til bestemt alder). Det er ikke ønskelig med større endringer i systemet slik skogeierorganisasjonen ser det idag. I fremtiden kan de vurdere et alternativt skattesystem med kun en skatt for skogeiere, ved at man kombinerer skatt ved salg og eiendomsskatten. Skogeier vil da kun betale skatt ved salg av tømmer, noe som er gunstig for små skogeiere uten jevn inntekt fra skogen. 45 10 Storbritannia 10.1 Skogsektoren i Storbritannia På 80 år har skogarealet i Storbritannia doblet seg. Skogarealet i dag er totalt ca. 2,98 millioner hektar (Forestry Commission 2011). Dette utgjør 13 % av det totale landarealet. Ca. 1,9 millioner hektar er plantet skog. 1,78 millioner hektar (ca. 63 %) er privat eiet skog, mens ca. 1 million er eiet av offentlige institusjoner (FAO). 90 % av løvskogen er eiet av private. Stående kubikkmasse er estimert til 340 millioner m3 over bark og kommersielt volum er ca. 300 millioner m3. Årlig hogst av rundvirke er omtrent på nivået i Norge med totalt 9 millioner kubikkmeter (FRA 2005). Private skogeieres andel av denne er ca. 6 millioner m3. Tabellen viser skogareal i 2010, i 1000 hektar (Forestry Commission 2010): FC/FS England Wales Scotland Northern Ireland UK Non-FC/FS England Wales Scotland Northern Ireland UK All woodland England Wales Scotland Northern Ireland UK Barskog Lauvskog Totalt 144 90 413 56 703 55 15 30 6 105 199 105 443 61 809 220 65 627 10 922 712 114 273 16 1115 931 179 900 27 2037 364 155 1040 66 1625 766 129 303 22 1220 1130 284 1343 88 2846 FC/FS = Forestry Commission/Forest Service. Non-FC/FS = all other woodland, including some other publicly owned woodland. Tabellen viser produksjon/avvirkning av rundtømmer for 2009, i 1000 kubikkmeter: År 2009 FC/FS 6254 Bartre Non-FC/FS 4091 Total 10344 FC/FS 97 Lauvtre Non-FC/FS 495 Total 592 Avvirkningen av både bartre- og lauvtrevirke har ligget på et stabilt nivå de siste årene. I Storbritannia opereres det med begrepene “kommersielle og ikke-kommersielle skoger (commercial woodlands). Kommersielle skoger er definert som skoger som er forvaltet på kommersiell basis, med hensikt å realisere et overskudd (kapital og eller inntekt). 46 I Storbritannia er det ingen kultur for at de grunneiere som er gårdbrukerne også er skogbrukere. Den tradisjonelle bruken av utmarka er til sauebeite. Det er generelt en konfronterende linje mellom det tradisjonelle saueholdet og de som vil investere i skog for tømmerproduksjon. Det siste innebærer ofte planting av sitkagran. Skogbruksinteresserte hevder at media utnytter dette for mer enn det er verdt. Eiendommer med kommersiell lauvtreproduksjon ligger hovedsakelig sør i Storbritannia. Noen store eiendommer som har vært i familiens eie i generasjoner har tradisjon for, og føler stolthet ved å forvalte den stedegne lauvskogen for produksjon av sagtømmer. Det er sett på som en egnet måte å overføre verdier til neste generasjoner («passing wealth down the generations»). Det er knyttet usikkerhet til hvor lønnsom produksjon av lauvtrevirke er kun sett ut ifra privatøkonomiske hensyn (Karthaus, personlig meddelelse 2011). 10.1.1 Skottland Skogarealet i Skottland er 1,385 millioner hektar. Dette utgjør 17,8 % av det totale landarealet. Skottland er altså den dominerende nasjonen i unionen med 46 % av det totale skogarealet i Storbritannia. Skotsk skogbruk og skogsindustri har investert 250 millioner pund de siste 5 årene, og skapt 40 000 jobber. Det bidrar med 1 millioner pund årlig til økonomien. Som for Storbritannia generelt, øker også skogarealet i Skottland (Forestry Commission 2011). Mens det opprinnelige løvskogarealet øker, hersker det i skogbrukskretser i dag en bekymring fordi det produktive barskogarealet i Skottland har krympet, og fordi dette kan ha negative effektene på sysselsetting, investering og klima. The Confederation of Forest Industries (UK) Ltd (Confor) har estimert at i løpet av de siste 2 årene, har 24,000 hektar gått ut av produksjon som følge av manglende foryngelse etter hogst, omregulering til annen arealbruk (vindmølleparker) og åpning/utglisning av plantasjeareal for å øke visuelle verdier og rekreasjonsverdier (habitatrestaurering). Den skotske regjeringen er lang fra sitt mål om 9000 hektar nyplanting i år, som ledd bl.a. i å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren innen 2020. Det har blitt anslått at skog kan binde 3,6 millioner tonn CO2 årlig, tilsvarende 25 % av utslippene fra transportsektoren. Hovedårsaken til nedgangen i plantingen er finansiell. En annen årsak er et tidkrevende og byråkratisk system (“red tape”) for godkjenning av prosjekter. Konsekvensanalyser og konsultasjonsprosesser kan ofte ta 2-3 år. Man må ha godkjente landskapslaner, det er restriksjoner på andelen barskog, treslagssammensetning, avvirkningstakt etc. Videre frykter mange at den tradisjonelle sauenæringen skal forsvinne, og med den, det karakteristiske kulturlandskapet. Men eiendomsprisene er lavere og tilgangen på egnede arealer høyere enn i England, og større plantasjeetableringer er mer akseptert. Med større politisk vilje vil planteaktiviteten igjen ta seg opp (Karthaus, personlig meddelelse 2012). 10.1.2 Institusjoner The Confederation of Forest Industries (UK) Ltd (Confor) er en medlemsorganisasjon som bidrar til å utvikle tømmermarkedet og foredlede produkter i Storbritannia. Organisasjonen jobber for å påvirke rammebetingelsene for skogeiere og skogsindustrien, og tilbyr samtidig konsulenthjelp til næringsaktører i alle ledd i verdikjeden. 47 ConFor er finansiert av medlemsbedriftene, som dekker hele verdikjeden fra planteskoler og skogeierorganisasjoner til entreprenører, sagbrukseiere og andre foredlingsbedrifter. Interesseorganisasjonen representerer over 75 % av de private skogene som er aktivt forvaltet (mer enn 1.5 millioner hektar), og virksomheter som sysselsetter 40,000 mennesker. Totalt bidrar medlemmene årlig med £2 billion Gross Value Added i den britiske økonomien. Forestry Commission, som er noe tilsvarende en kombinasjon av Statskog, skogoppsyn og veiledningstjenesten, har som formål å: - Beskytte Storbritannias skoger - Øke Storbritannias skogareal - Øke den økonomiske verdien av skogressursene - Bevare og forbedre det biologiske mangfoldet, landskapet og den kulturelle arven i skogene - Utvikle muligheter for rekreasjon i skog - Øke allmenhetens forståelse for og deltakelse i skogbruket Det finnes også en Forest Commission på nasjonalt nivå, og hver nasjon har utviklet sin skogstrategi. Former for privat eide kommersielle skogeiendommer inkluderer pensjonsfond, investeringsfond, individuelt/personlig eierskap, selskapseiere og stiftelser (Trust Funds). 10.2 Skattesystemet i UK (generelt) Generelt i Storbritannia er inntektsskatten for lønnstakere og personer ansatt i selveide firma avhengig av lønnsnivået og type inntekt. For 2011-2012 er skattefritt beløp (bunnfradrag) for lønnstakere £7 474. Skattenivået er som følger: Inntektsnivå £0 to £2,560 Start-rate for “savings” £0 to £35,000 Grunnrate £35,001 to £150,000 Høyere rate Over £150,000 Tilleggsrate Skatt på lønnsinntekt Skatt på inntekt fra sparing (savings) Ikke relevant 10 % 20 % 20 % Skatt på inntekt fra aksjer (aksjeutbytte dividends) Ikke relevant – see basic rate 10 % 40 % 40 % 32.5 % 50 % 50 % 42.5 % Inntektsskatten samles inn på ulike vis avhengig av type inntekt, og om en har et ansettelsesforhold eller er ansatt i egen bedrift. PAYE (Pay as You Earn) er måten arbeidsgiver trekker fra skatten ved lønnsutbetaling. Ansatte i egen bedrift fyller ut en “SelfAssessment tax return”. Selskapsskatten (Corporate tax) er en kapitalskatt for selskap med begrenset ansvar, forbund, veldedige stiftelser, organisasjoner og andre “Unincorporated Bodies”. Skatt må betales for overskudd fra handel og investeringer, samt på gevinst (Capital Gains). Selskaper som er 48 registrert/basert i Storbritannia må skatte til landet uavhengig av hvor i verden inntekten oppstår. Det er to skattesatser for selskaper avhengig av størrelsen på overskuddet. Såkalt “Small profits rate” er for skatteåret 2011 fastsatt til 20 %, og gjelder for selskaper med et skattbart overskudd under £300 000. Tilsvarende er “main or full rate” satt til 26 % for selskap med overskudd over £1 500 000. Det er en glidende overgang mellom det lave og høye skattenivået, avhengig av selskapets skattbare overskudd. I Storbritannia generelt er det skatt på gevinst ved salg, gave eller annen overdragelse av eiendeler. Unntatt er salg av bil, egen bolig (med unntak) og personlige eiendeler av verdi mindre enn £6.000. For personer varierer skatteprosenten mellom 18 og 28 % avhengig av den total verdien av skattbar inntekt og gevinst. For stiftelser (trustees) og “personal representatives” er den 28 %, og 10 % for gevinst som kvalifiserer til såkalt “Entrepreneurs relief”. Et årlig beløp er unntatt fra gevinstbeskatning. For året 2011-12 er dette £10 600 for personer og £5300 for de fleste stiftelser (trustees). Det er ingen eiendomsskatt i Storbritannia. Arveavgiften på eiendom etter et bunnfradrag (“nil rate band”) er flat rate på 40 %. I 2009 var bunnfradraget 325.000 britiske pund. Generelt gjelder arveavgiften både verdien av arealet/grunnen og trærne. Forskudd på arv overført innen 7 år før eiers bortgang kvalifiserer til skattefritak. Om eier dør i løpet av perioden, inntreffer såkalt “taper relief” (avsmalning), og reduserer effektivt beløpt som må betales som avgift med en viss prosent. Dette vil avhenge av tiden mellom gaven ble gitt og eiers død. Visse unntaksregler som vil kunne redusere verdien av eiendommen gjelder også. Skogeiendommer med eksepsjonell vitenskapelig-, opplevelses- eller (kultur)historisk verdi kan under visse betingelser bli unntatt for arveavgift (“Heritage relief”). 10.3 Skogbruksskatten I Storbritannia har det vært økende fokus på skogbrukets viktige rolle i å møte distriktspolitiske mål gjennom å levere sosiale og miljømessige goder, samt å generere verdier for økonomien i distriktene og lokalsamfunn. Videre er man opptatt av at skattemessige tiltak/tilpasninger skal være gunstige for skogsindustrien. Skattesystemet, sammen med målrettede tilskuddsordninger, skal bidra til å øke skogarealet og stimulerer til skogkultur og andre tiltak for en bærekraftig forvaltning. Derfor nyter skogbruket av et gunstig skatteregime, bl.a. med fritak for skatt fra inntekt ved salg av tømmer. Skattesystemet for skog er ensartet for hele Storbritannia. Noen hevder av systemet er generøst for personer og selskaper som ønsker å investere i skogeiendom og aktiv forvaltning. Det gamle systemet, som varte frem til 1987, har hatt innvirkning på eiendomsmønsteret frem til i dag. Statsborgere av Storbritannia og selskaper aktive i handel og forretningsdrift med høy marginal inntektsskatt (fra andre virksomheter) ble anbefalt å kjøpe skogeiendommer. Bortsett fra kjøpesummen, kunne nemlig alle andre utgifter i forbindelse med etablering og utvikling av kommersiell skogeiendom utgiftsføres mot kjøpers inntekt. På 1960- og -70 tallet kunne britiske forretningsfolk risikere en toppskatt på opp til 98 %, og dermed sørget investering i skogeiendom for et effektivt vern mot høy toppskatt. Slik ble mange 49 eiendommer anskaffet, av eiere som ofte hadde liten interesse for å drive skogbruk. Ofte ble et skogforvaltningsselskap leid inn. Mange mente at systemet ble misbrukt. Arealer som var lite egnet til kommersiell skogproduksjon ble plantet til, og plantingen ble gjort på en måte som virket negativt på naturmiljø og friluftslivet. Videre var skattesystemet ugunstig for utenlandske skattebetalere. I 1988 ble det erstattet av det som skulle være et enklere og mer rettferdig opplegg, og samtidig bidra til et mer aktivt skogbruk. Det gamle systemet ble også vurdert som å gå imot prinsippet om fri bevegelse av kapital mellom stater i EU. Men endringen ble dramatisk; planteaktiviteten er blitt gradvis redusert i hele perioden. Tilskuddene favoriserer etablering av naturlig hjemmehørende lauvtreslag, og blir ikke etablert for å produsere tømmer på kommersiell basis. Selv om det er tegn til økende interesse i Skottland, bl.a. som følge av at stadig endrede systemer for å håndtere ordningen begynner å komme på plass og bli kjent, er det fortsatt laber interesse for nyetablering av barskog. Inntektsskatten: i praksis er inntekt fra skogbruket skattefri. Dette gjelder både for salg av tømmer og energivirke fra kommersielle skogeiendommer og salg av hele eller deler av slike plantasjeeiendommer. Fritaket gjelder både for eiendommer eiet av selskaper og av personer. Dermed kan heller ikke utgifter til etablering og forvaltning av en skogeiendom trekkes fra. Utgifter i skogbruket er en ren kapitalkostnad. Inntekt fra jakt og fiske eller annen inntekt fra skogeiendommen er underlagt beskatning (UPM Tihill, 2010). Inntekt i form av tilskudd fra Forestry Commission under programmet “The Woodland Grant Scheme” er unntatt skattlegging under forutsetning av at det er ment å redusere utgiftene til skogbrukstiltak. Tilskudd rettet mot grunneiere som ønsker å endre deler av arealbruken fra jordbruk til skogbruk er skattbare, da disse er sett på som inntekter som erstatning for inntekt som ellers ville ha kommet ved jordbruksproduksjon. Storbritannia har som nevnt ingen eiendomsskatt. Det er ingen restriksjoner på type eierskap. En eier kan være en individuell person, et partnerskap av to eller flere personer (sameie), et partnerskap med begrenset ansvar, et selskap stiftet i Storbritannia eller et annet land, et britisk eller utenlandsk trust (stiftelse) eller hvilken som helst annen juridisk enhet eller kombinasjon av slike. Ved salg av skog, er det ingen skatt på gevinst (capital gains tax) ved at stående tømmer har økt i verdi. Men verdiøkningen på selve arealet som skogen vokser på (grunnverdien) samt på arbeidende kapital (“capital works”) kan være underlagt gevinstbeskatning (Scottish Woodlands, 2010). Beskatningen er på netto verdiøkning; kostnader til kjøp og salg av eiendommen, samt kapitalutgifter til vei- og brobygging, inngjerding og driftsbygninger kan trekkes fra. Dette er verdifulle avskrivninger, skriver Tim Kirk, direktør i Confor UK i en epost. Eiere som ikke er bosatt i Storbritannia (non-resident owners) er ikke underlagt gevinstbeskatning ved verdiøkning på grunnen Om en person eller foretak, innenfor en viss periode, benytter hele gevinsten ved salg av en (annen) “business asset” til å reinvestere i skog kan “roll-over relief”, eller mer presist “replacement of business asset relief” tre i kraft. Dvs. at gevinsten ved salget unntas fra beskatning inntil skogen selges igjen. Den eventuelle gevinsten kan ikke overføres på nytt. Reglene gjelder kommersielle skogeiendommer. For skogeiendommer som ikke er drevet på kommersiell basis gjelder generelle regler for gevinstbeskatning. 50 Etter 2 års eierskap er det generelt ingen skatt på arv av kommersielt drevne skogeiendommer («100 % business property relief”). Dette gjelder både grunnen og stående tømmer. Likeså er det fritak for arveskatt for såkalte “amenity woodlands” som er eiet i sammenheng med jordbrukseiendom (“Agricultural Property Relief”). Slike eiendommer har gjerne opplevelsesverdier knyttet til eiendommen, som kan være omsettelige eller ikke-omsettelige. Om en eier av en kommersiell skogeiendom etter 2 års drift gir bort eiendommen til sine barn, og vedkommende dør i løpet av de 7 påfølgende år, vil allikevel barna slippe arveskatt så fremt eiendommen forblir i deres eie og forvaltet profesjonelt. Om barna velger å selge eiendommen i løpet av en 7-års periode, og ikke reinvesterer i forretningseiendom (eligible business property), blir verdien av skogeiendommen lagt til eiendelene til den avdøde, slik at arveberettigede må betale arveskatt. En person kan planlegge å kjøpe skogeiendom som vil gi skattefrie inntekter når vedkommende går av med pensjon. En slik investering kan dempe effekten av arveskatten for etterkommere, i tilfelle en uventet tidlig død. Dokumentavgift (“Stamps duty”) er en skatt som påløper ved kjøp av eiendom, også skogeiendom. Skatten er progressiv: - Kjøp < £150 000 0 - Kjøp mellom £150 001 - £250 000 1 % - Kjøp mellom £250 001 - £500 000 3 % - Kjøp > £500 000 4% Over en viss omsetning, som i år er fastsatt til £73 000 pund, må eier av skogeiendom, som alle andre eiere av kommersielle selskap registrere seg i merverdiavgifts-registeret. MVA på salg av tømmer er underlagt standard MVA-rate som i år er 20 %. Det er gjort unntak for salg av brenselsvirke til allmenheten for bruk i husholdningene, som underlegges 5 % mva. Merverdiavgiften kan kreves tilbake ved innkjøp. Siden etablering av ny skog ofte genererer utgifter i en periode uten særlig inntekter, kan det være fordelaktig å være mva-registrert, selv om inntekten ikke vil inntreffe før om flere år. Britiske skattemyndigheter godtar en slik frivillig registrering i mva-registeret om eier uttrykker og kan dokumentere en klar forpliktelse på å omsette skattbare produkter i fremtiden (Scottish Woodlands 2010). I tillegg til direkte skatter er skogbruket underlagt andre typer av skattlegging, slik som Aggregates Tax, Business rates, klimaskatt, dieselavgift og andre skatter (e.g. affecting small businesses). “Aggregates levy” er skatt på uttak av sand, grus og stein, og er tenkt å kompensere for de miljømessige negative konsekvensene og oppmuntre til bruk av andre materialer. Grustakoperatører (quarry operation) må betale £2 per tonn sand. Klimaskatten (Climate change levy) på bruk av energi (elektrisitet, gass, petroleumsprodukter, kull) varierer. For tiden er den 1.083 pence per kilogram for alle flytende petroleumsprodukter. Det er unntak fra skatten på bruk av fornybar energi. Dieselavgift på kjøretøy som er spesielt laget og benyttet bare for skogbruksformål, for eksempel maskin til å transportere tømmer ut av skogen, kan bruke en drivstofftype med kraftig redusert drivstoffavgift (eller kan bruke “rød diesel»). Likeså er kjøretøyavgiften unntatt for spesielle skogbruksmaskiner. 51 10.4 Andre aktivitetsfremmende virkemidler Tilskudd er tilgjengelige for ulike typer skogtiltak, som nyetablering av skog, nyplanting, planting etter hogst (re-stocking) andre skogkulturtiltak, taksering og planlegging. Tilskuddene er i hovedsak fritatt for skatt. Tilskudd til ungskogpleie er ikke vanlig, men forekommer («un-economic thinning»). Tilskudd til veibygging finnes kun i England gjennom Biobrenselsprogrammet. Formålet er å skaffe tilgang til vanskelig tilgjengelige små og usammenhengende lauvskogområder. I Skottland er tilskuddsregimet gjennom Scottish Rural Development Plan (SRDP), og England, Wales og Nord-Irland har tilsvarende aktivitetsfremmende ordninger. Bl.a. i Wales er tilskuddsordningen til skogbruket integrert/slått sammen med ordningene til landbruket generelt. Noen mener dette vil gjøre det vanskeligere å få tilskudd til kommersielle tiltak i skogbruket. Andre håper på en mer helhetlig tilnærming til ny skogetablering. Glastir Woodland Creation tilbyr tilskudd til nyplanting på eiendommer større en 2,5 da og som Forestry Commission Wales og miljømyndigheter finner egnet. England tilbyr fra 2011 tilskudd til tiltak i forbindelse med uttak av biobrensel spesielt. Nord-Irland tilbyr årlige utbetalinger til grunneiere som vil omdisponere jordbruksarealer til skog, for å kompensere effekten av tapt inntekt fra jordbruket i en 10-15 års periode. Tilskudd gis også til planting og etablering av stubbeskuddskog til biobrensel i korte rotasjoner gjennom det såkalte Short Rotation Coppice Scheme. Minimumsstørrelsen er 3 hektar. For en skogeier finnes det spesielle tilskudd (Forestry Challenge Fund Grants), for restaurering av skog nær befolkningssentra og for involvering av lokal samfunn i skog og skogbruk for bedre helse, læring og opplevelse. Midlene forvaltes av Forestry Commission. De enkelte landene har, i motsetning til for skattesystemet, myndighet til å tilrettelegge tilskuddsordningen til skogbruket etter behov Tilskuddssøknader behandles av Forest Commission i delstatene eller spesielt nedsatte komiteer, og søkerne må konkurrere seg imellom for å motta støtte. Det er krav til kartlegging og registrering av eiendommen, og at den drives kommersielt. Woodland carbon code Dette eksisterer en ordning for selskaper som handler med karbon i nyetablerte skoger (“klimaskoger”) og grunneiere og investorer som ønsker å etablere slike. Enkelte karbon «traders» har dukket opp, men prosessen går sent. For å komme inn under ordningen må etablerer dokumentere «additionality», såkalt addisjonalitet, som innebærer å bevise at de ikke ville etablert skogen uten inntjening fra kvotesalget. Det har også åpnet opp et marked for å spekulere i verdien av karbonet som bindes. Hvor populær ordningen vil bli, er på det nåværende tidspunkt uklart, informerer Jane Karthaus i ConFor Ltd.. Fondsordninger Skogeiendom kan eies innenfor et pensjonsfond, f.eks. en “SIPP”, som står for Self-Invested Personal Pension Scheme, som er en sparing i pensjonsprodukter med skattefradrag. Sparing i kommersielt drevet skogeiendommer er mulig innenfor programmet. Kjøpere av slike må dokumentere at de er forvaltet kommersielt. Dette kan gjøres ved å vise at en har en 52 skogbruksplan, benytter konsulentbistand og har inntekt fra salg av tømmer og andre skogprodukter. En britisk ekspert på skogskattesystemet opplyser at det er ingen spesielle fordeler ved slikt eierskap fordi en slik eiendel/verdi innenfor pensjonsfondet kan begrense totalen av andre verdier/assets. SIPPs har lånebegrensninger. Vanligvis kan man låne opp til 50 % av fondets verdi. Det er endel formaliteter ved etableringen av en SIPP (trustees, FSA regulated adviser), men fordelen er at man har kontroll over hvilke eiendeler som er i fondet. Det er omtrent 250 000 SIPPS i Storbritannia. 10.5 Erfaring med skogskattesystemet i Storbritannia Denne delen er basert på korrespondanse og intervjuer med ConFor Ltd. direktør Tim Kirk og kommunikasjonsansvarlig Jane Karthaus. Oppfatninger av hvordan skattesystemet fungerer: Tilbakemeldingen fra skognæringens organisasjon er at skattesystemet i hovedtrekk fungerer bra. I realiteten er kommersielt skogbruk nærmest utenfor det private skattesystemet siden det kun er gevinstbeskatning på skogarealet. Dette fører til minimalt inngrep fra skattemyndighetene. De tilfellene systemet virker dårlig, er når skogeiere ikke forstår eller ikke har satt seg inn i gjeldende skattelover. Skognæringen opplever at skattemyndigheten fra tid til annen følger opp at skogeiere opprettholder en utilslørt kommersiell drift. Dette er et krav for å oppnå 100 % fritak for arveskatt etter 2 års eierskap. For å være på den sikre siden, bør profesjonelle skogsarbeidere ansettes, årsbudsjett fremlegges, samt eierinspeksjoner registreres med referater. Videre bør man registreres i merverdiavgiftsregisteret og ha en separat bankkonto. Skattemyndighetene har i flere tilfeller revidert skogeiendommer for å teste ut prinsippet om kommersiell drift. Noen eiere har opplevd problemer med å få godtatt fritak fra arveskatt når det blir avdekket at skogeiendommen er mer å betrakte som kilde til rekreasjon, naturmangfold eller estetisk opplevelse. Ekstern revisjon av regnskap er ikke påkrevet ettersom det ikke er skatt på inntekten fra salg av tømmer. Likevel anbefaler næringens organisasjoner dette overfor sine medlemmer for et godt «hushold». Stimulerer skattesystemet til aktiv skogforvaltning/langsiktige investeringer is skogsektoren? Skognæringen føler at skattesystemet stimulerer til langsiktig kapitalplassering gjennom skattefritaket for inntekt fra salg av tømmer. Systemet bidrar til å vedlikeholde og øke verdien av kapitalen. I noen tilfeller er eieren nølende til å investere i tiltak som ikke umiddelbart gir økonomisk avkastning. Eksempler på slike er inngjerding og vedlikehold av grøfter (Tim Kirk, personlig kommunikasjon). Man finner ikke at systemet stimulerer spesielt til aktiv forvaltning – heller til fornuftig investering og kapitalforvaltning. Det er den skattefrie inntekten ved salg av tømmer etter slutt-/flatehogst som er selve «gulroten». 53 Finnes elementer i skattesystemet som skognæringen ønsker å endre umiddelbart? Mange skogeiere, forvaltere og offisielle representanter for næringen ser liten grunn til å endre på skattesystemet nå. Det er en oppfatning av at de nyter fruktene av et beskyttende skattesystem, men at dette er nødvendig for å nå målene i skogpolitikken. Imidlertid er oppfatningen blant aktørene i næringen delte. Ca. halvparten savner det gamle skattesystemet, der skogeiere kunne trekke fra kostnader mot inntekt fra andre virksomheter. Dette systemet som gjaldt fra 50-tallet til seint på 80-tallet, formet i realiteten britisk skogbruk slik det er i dag. I en periode var marginal skattesats 98 %, og i mange år 83 %. Slik representerte ordningen en verdifull skattesubsidie. Denne ordningen ble stoppet etter at den ble misbrukt: noen arealer ble plantet til der forholdene var for dårlige til et godt kommersielt resultat; noen etableringer hadde negative effekter på naturmiljøet. Mens noen sørger over tapet av det gamle skattesystemet og ønsker å gjeninnføre det, mener minst like mange at dagens system er progressivt og at skognæringen er gunstig stilt med slike skattebetingelser. Det er en risiko for at sluttresultatet, ved å ta spørsmålet opp til debatt igjen, kan bli mindre gunstig i forhold dagens ordning (Karthaus, personlig meddelelse 2012). 54 11 Frankrike 11.1 Kort beskrivelse av hvordan skattesystemet er bygget opp i landet Beskatning av skog i Frankrike utgjør et stort og ganske komplekst tema. I dette sammendraget er man kommet inn på de viktigste skattene uten å gå for mye inn i detaljene. I Frankrike har man følgende skatter på skog med mer: - Inntektsskatt basert på en fast matrikkelinntekt Inntektsskatt for jakt og fiske Eiendomsskatt estimert utfra en matrikkelinntekt Skatt ved omsetning av skog som betales av kjøper Skatt på generasjonsskifter og arv/gaver Formueskatt 11.2 Inntektsskatt på skog I Frankrike er det matrikkelinntekten som utgjør grunnlaget for beregning av inntektsskatt og eiendomsskatt. Det finnes 13 grupper for ikke-bebygget terreng, hvorav skog utgjør gruppe nummer 5. Denne gruppen er inndelt i 8 undergrupper (tømmerskog med bartrær, tømmerskog med løvtrær, poppelskog, stubbeskuddskog med overstandere etc.). Hver undergruppe er klassifisert i kategorier som er basert på boniteten i hvert bestand. Matrikkelinntekten tilsvarer 80 % av leieinntekten fra bestandet. Leieinntekten er lik 90 % av nettoproduktet. Fradraget på 10 % tar hensyn til økonomisk og teknisk risiko. Man beregner nettoproduktet ved å estimere avkastningen (m3 par ha multiplisert med en enhetspris) fratrukket utgifter til forvaltningen av skogen. Utgiftene må ligge innenfor et angitt intervall godkjent av myndighetene på nasjonalt nivå. Matrikkelinntekten er dermed beregnet som 72 % av nettoproduktet (90 % multiplisert med 80 %). Et eksempel på beregning av matrikkeinntekten: Matrikkelinntekt Leieinntekten Nettoproduktet = 0,8 * leieinntekten = 0,9 * nettoproduktet = Bruttoproduktet fratrukket utgifter i prosent av bruttoproduktet Utgifter som kan trekkes i fra = 45 % av bruttoproduktet Produksjon Tilvekst i m3/ha/an Sagtømmer Slip Vedtømmer Sum 3 2,5 0,5 6,0 Enhetspris på rot i Euro/m3 220 25 0 55 Bruttopris på rot 660 62,5 0 722,5 Matrikkelinntekten = 0,72 * Bruttoproduktet * (1- utgifter til forvaltningen av skogen) = 0,72 * 722,5 Euro * (1- 0,45) = 286 Euro (Mollière et de Reure, 1998). I prinsippet blir matrikkelinntekten justert hvert tredje år og revidert hvert 6 år. I praksis blir revisjonene justert og vedtatt av parlamentet. Revisjonene er basert på variasjonene i tømmerprisene. Den årlige tilveksten ansees å være konstant. I ekstraordinære tilfeller som skogbrann, stormskader, etc. kan skogeier redusere matrikkelinntekten etter søknad til de offisielle myndigheter for kommende år. På denne måten oppnår man en ny matrikkelinntekt. Vanligvis favoriseres de unge bestandene av en lettelse i matrikkelinntekten: De godskrives med en matrikkelinntekt tilsvarende tilstanden på eiendommen før skogreing eller lik halvparten av matrikkelinntekten etter planting. Den laveste matrikkelinntekten blir valgt. Det første tilfellet passer for land klassifisert som hede eller som stubbeskuddskog. Det andre tilfellet blir benyttet i tilfeller etter hogst i en periode på: - 10 år for poppelskog 30 år for barskog 50 år for løvskog For skog under naturlig foryngelse oppnår man en lettelse i matrikkelbeskatningen på - 30 år for poppelskog 50 år for barskog Matrikkelinntekten er lagt til de personlige inntektene. Slik sett er det vanskelig å estimere skattetrykket for skogeiere da det vil variere med de andre inntektene eier måtte motta. 11.3 Inntektsskatt på jakt og fiske Inntekter fra utleie av jakt og fiske blir beskattet annerledes enn inntektene fra skog. Inntektene blir klassifisert i en annen gruppe enn matrikkelinntekten for skog; nemlig eiendomsinntekter. Det finnes to måter å beskatte inntektene på: - En ordning for små eiendommer En generell ordning Ordning for små eiendommer: Ordningen gjelder for inntekter fra eiendommen som ikke overstiger 115.000 NOK totalt sett. Fra inntekten trekkes det 30 %. Nettoinntekten blir deretter beskattet sammen med andre inntekter eieren måtte motta. Generell ordning: For eiere med inntekter fra eiendommen som overstiger 115.000 NOK trekker man fra de reelle utgiftene for deretter å oppgi nettoinntekten for beskatning sammen med andre inntekter man har. 56 11.4 Eiendomsskatt Skatt på eiendom kan oppsummeres med følgende hovedtyper: - Eiendomsskatt Skatt ved salg av skogeiendom Skatt på generasjonsskifte og gaver Skatt på formue 11.4.1 Eiendomsskatt Alle eiere av fast eiendom i Frankrike er pålagt å betale eiendomsskatt, også skogeierne. Grunnlaget for eiendomsskatten er matrikkelinntekten som er omtalt tidligere. Hvert år mottar skogeier en oppgave fra den enkelte kommune hvor skatteprosenten er vedtatt. Skatten fastsettes ved å multiplisere matrikkelskatten med skatteprosenten. Nivået på skatteprosenten varierer med kommunens behov og med Jordsbrukskammeret som mottar deler av skatten. Imidlertid er eiendomsskatten meget begrenset. Skatten kan ikke overstige to og en halv ganger nivået fra året før på departementsnivå, eller på nasjonalt nivå. Eksempel på beregning av eiendomsskatt: Matrikkel klasse Kommune Matrikkel inntekt BR 03 Saint-Claude 223.17 Euro Tariff på ikkebebygget land 1.104 Euro Eiendomsskatt 223,17 Euro * 1.104 Euro= 246,38 Euro De unge bestandene er unntatt eiendomsskatt for en periode på opptil 50 år. Dette unntaket gjelder skog som blir tilsådd, skogreising samt planting etter flatehogst. All foryngelse av skog basert på naturlig foryngelse er unntatt eiendomsskatt. I tilfeller av ødelagt skog ved stormfelling, skogbrann, insektangrep med mer kan man få en reduksjon i eiendomsskatten. (Mollière et De Reure, Centre Régional de la Propriété Forestière en Champagne – Ardenne, 1995). 11.4.2 Skatt ved salg av eiendom I Frankrike er det kjøperen som er pålagt skatt ved kjøp av skogeiendom. Man har et system basert på følgende: Grunnlaget for beregningen er enten prisen som er nedfelt salgskontrakten eller markedsprisen hvis den er høyere enn den som står oppført i avtalen. Skattesatsen er på 5,09 %. Hovedmottaker av pengene er fylket, men kommunen og regionen mottar også sin andel av skatten på henholdsvis 1,2 % og 1,6 %. 11.4.3 Skatt ved generasjonsskifte og gaver I Frankrike blir generasjonsskifter, arv og gaver gruppert i to klasser: - En generell ordning En spesiell ordning 57 Generell ordning: Grunnlaget for beregningen i forbindelse med generasjonsskifter og gaver er den reelle salgsverdien den datoen som overdragelsen av eiendommen finner sted. Fra salgsverdien blir lån fra evt. avdøde trukket i fra. Arvingen favoriseres normalt sett av et fradrag som varierer i tråd med slektskapet mellom arvelater og arving. I direkte nedstigende linje er fradraget 300.000 - 350.000 NOK fra nettoverdien. Nettoverdien legges til grunn for beskatningen og beskattes med 5 % opp til en viss verdi som stiger til maksimalt 40 % for den delen av eiendommen som overstiger en bestemt sum. I prinsippet skal avgiften ved generasjonsskifter, arv og gaver betales når man oppgir skogverdiene til det offentlige, men gitt visse betingelser kan betalingen finne sted over en periode på 5-10 år. Spesiell ordning: “Denne ordningen er den største særegenheten ved det franske skogskattesystemet”, Mollière et de Reure, 1988. Ordningen tar hensyn til det lange omløpet i skog. Systemet er basert på en fremtidig skogforvaltning hvor kommende skogeier forplikter seg til å forvalte skogen på en bærekraftig måte. Hvis ny eier oppfyller dette kravet, drar vedkommende nytte av en reduksjon av nettoverdien av skog på 75 %. I tillegg kommer fradraget på 300.000-350.000 kr. til anvendelse. 11.4.4 Formueskatt I 1982 vedtok sosialistregjeringen en skatt på de store formuene, “Skatt på de store formuene” kalt “Solidaritetsskatt på formue” fra 1989. Normalt sett blir all nettoformue som overskrider 4 500 000 - 5 000 000 NOK gjenstand for denne skatten. Skogsektoren er særbehandlet i denne sammenheng. Den profesjonelle skogeier er unntatt formueskatt. Dette unntaket gjelder skog som blir forvaltet på en profesjonell måte, og hvor skogforvaltningen/inntektene utgjør en hoveddel av eiers profesjon. Videre vil skogeiere som innfrir kravene til den spesielle ordningen nevnt under “skatt ved generasjonsskifte og gaver” oppnå et fradrag fra nettoverdien av skogen på ¾ av nettoverdien. Formueskatten på formuer som overstiger 4 500 000-5 000 000 NOK blir beskattet med 0,5 % til 1,1 % hvorav den høyeste beskatningen gjelder for formuer over 24.000.000 kr. (Mollière et de Reure, 1988). 11.5 Finnes det systemer/ordninger som påvirker skogeier spesielt i forhold til skatt? Det finnes ikke spesielle ordninger i Frankrike i dag. 11.6 Hvordan fungerer skattesystemet i Frankrike? Skattesystemet for skog er relativt enkelt sammenlignet med andre næringer i Frankrike. Tradisjonelt sett har skattesystemet vært utarbeidet for å sikre opprettholdelsen av skog og for å unngå for tidlig hogst av skogen. Skogsektoren i Frankrike utgjør den nest største underskuddsposten i handelsbalansen med utlandet. Staten har derfor ønsket å øke avvirkningen. Et tiltak som nylig er blitt vedtatt er kravet om å sende inn en oversikt som viser iverksettelse av forvaltningen av skogen for skogeiere som har nytt godt av fritak for/redusert arveavgift ved gaver/arv samt fritak for/redusert formueskatt, se tidligere forklaringer. Oversikten skal sendes inn til det offentlige av skogeier hvert tiende år, og kontrollen er ment å virke som et insitament for å skjøtte skogen på en bærekraftig- og økonomisk måte gitt de skattereduksjonene som er oppnådd fra det offentlige i tidligere år. 58 Da staten ønsker å øke aktiviteten på skogeiendommene i Frankrike, vil eiere av skog fra 1.1.2014 kunne nyte godt av reduksjoner i inntektsbeskatningen ved: - Erverv av eiendommer Utgiftsføring av arbeid på eiendommen Erverv av eiendommer: Når en person kjøper en eiendom uten trær og eiendommen er tenkt tilplantet, kan eier oppnå en reduksjon i skatt på inntekten på 25 % av prisen på eiendommen. Dette betinger blant annet at man utarbeider og følger en skogbruksplan de kommende 15 år og at eiendommen man erverver er på 50 daa til 300 daa. (Den gjennomsnittlige skogeiendom i Frankrike er på 40 daa). Samme reduksjon i skatt på inntekten oppnår man også hvis man kjøper en naboeiendom på inntil 250 daa. I sistnevnte tilfelle skal man også følge en skogbruksplan for eiendommen de kommende 15 år. Reduksjonen i skatt per år er maksimalt 11.000kr. Utgiftsføring av arbeid på eiendommen: En skogeier vil kunne redusere inntektsskatten med 25 % av utgiftene man har til skogskjøtsel, veivedlikehold med mer. Utgangspunktet for denne ordningen er at man blant annet eier en sammenhengende eiendom (ikke flere teiger) på over 100 daa, samt at man forvalter eiendommen på en bærekraftig måte. Maksimalt fradrag av utgifter per år er 50.000kr med dertil en reduksjon i skatt på maks 1/4, altså 12.500kr. De to overstående ordningene gjelder også for personer som eier skog i et sameie. Da det franske skattesystemet vil endre seg om få år, er det vanskelig å si hvordan franske skogeiere vil agere ut fra de nye rammebetingelsene fra 1.1.2014. 11.7 Spesielle forhold Tilskudd Skogeiere mottar tilskudd både fra staten og lokalt til diverse investeringer i skog. Tilskuddene er blitt redusert de siste årene. 59 12 Østerrike 12.1 Skogen i Østerrike Skogen i Østerrike dekker 47 % (42 000 km2) av arealet og har en årlig tilvekst på 31 millioner m3. Årlig avvirkning ligger på ca. 20 millioner m3. Rundt 80 % av skogen er privat eid, 15 % eies av Statskog og resterende 5 % av kommuner/fylker. Det er ca. 170 000 skogeiere og omtrent halvparten av disse er små skogeiere med en gjennomsnittlig eiendomsstørrelse på 5 dekar. 12.2 Generelt om skattesystemet Alle innbyggere i Østerrike betaler inntektsskatt, og det finnes for eksempel ikke en ordning der ektepar behandles som en enhet. Hvert enkeltindivid betaler sin egen skatt. Skattbar inntekt beregnes ut i fra total inntekt fra alle kategorier i landet (jord og skogbruk, enkeltmannsforetak, lønnsinntekter etc.). Inntekt fra næring er å anse som profitt som behandles med egne regler, fordi de ikke-næringsmessige kategoriene skatteberegnes med relativt enkle regler. Den viktigste forskjellen er skattlegging av gevinst ved salg av eiendeler, hvor det i bedriftssammenheng alltid skal skattlegges, mens ved gevinst ved salg utenfor bedriften/virksomheten som regel ikke er skattepliktig. Alle driftsutgifter er fradragsberettiget så lenge de kan knyttes til bedriften, eller hvis det er andre utgifter som er nødvendig for å opprettholde drift i eiendommen/skogen. Under vises et generelt oppsett for skatteberegning: Inntekt fra jordbruk og skogbruk Inntekt fra personlige tjenester (overskudd) Inntekter fra kommersielle aktiviteter Arbeidsinntekt Inntekt fra investeringer Inntekter fra utleie, leasing Andre spesifikke inntekter = Total inntekt - Spesielle utgifter - Ekstraordinære kostnader - Spesifisert fradrag = Skattepliktig inntekt * Skattesats = Avgiftsbeløpet - Skattefradrag = Årlig skatteavgift - Skatter som er tilbakeholdt = Utlignet årlig skatt - Avanserte betalinger = Skatt som skal betales / skatterefusjon 60 Skattesatsen regnes ut av en enkel formel, men i som regel kan man si at følgende satser gjelder: • inntekt opp til EUR 11 000 per år blir skattlagt med en gjennomsnittlig sats på 0 %, • inntekter på EUR 25 000 per år blir skattlagt med en gjennomsnittlig sats på 20,4 %, • inntekter på EUR 60 000 per år blir skattlagt med en gjennomsnittlig sats på 33,7 %, • inntekt over EUR 60 000 per år blir skattlagt med sats på 50 %. Når skogbruk inngår som en del av annen næringsvirksomhet som utleie av maskiner, sagbruk, destillerier, gjelder mer kompliserte skatteregler hvis næringsutøvelsen ikke kan defineres som en del av gården, eller hvis den overstiger en omsetning på EUR 32 000. Det er også en egen bestemmelse i inntektskatten om når salget av tjenester fra andre tjenester overstiger EUR 700 000. Da kan ikke lenger inntekter fra landbruket føres sammen med annen næringsvirksomhet. Inntekt fra skogen tillegges personinntekten. Ved salg av skog/tomt i skog, jakt etc., skal 35 % av salgssummen brukes som grunnlag for beskatning, forutsatt at totalsummen er under EUR 250 000. 12.3 Skatt i skogbruket (1) Dersom skogbrukets andel av driftsenheten verdi (eiendomsverdien) ikke er mer enn 11 000 Euro, blir gevinsten fra skogbruket registrert med gjennomsnittsats etter egne regler (§ 2). Det må ses i forhold til at inntekt opp til samme nivå heller gir inntektsskatt. (2) Dersom inntekter fra skogbrukets andel av driftsenheten overstiger 11 000 Euro, kan driftsutgiftene trekkes fra driftsinntektene. Disse driftsinntektene er avhengig av skogbrukets andel av den totale driftsenhetens inntekter, og blir redusert etter følgende «Minderungszahl» (reduksjonsgrupper) for gran og lerk med bonitet 7, og henholdsvis verditallet: 1. Ved «Selbstschlägerung» (selvhogst, skogeier har driften) - 70 % av driftsinntektene inkl. MVA ved reduksjonsgruppe 1 til 61 eller med et verditall mellom 11 og 20. - 60 % av driftsinntektene inkl. MVA ved reduksjonsgruppe 62 til 68 eller med et verditall mellom 6 og 10. - 50 % av driftsinntektene inkl. MVA ved reduksjonsgruppe 69 til 100 eller med et verditall mellom 1 og 5. 2. Ved vanlig salg av tømmer. - 30 % av driftsinntektene inkl. MVA ved reduksjonsgruppe 1til 63 eller med et verditall mellom 10 og 20. - 20 % av driftsinntektene inkl. MVA ved reduksjonsgruppe 64 til 100 eller med et verditall mellom 1 og 9. Hvis eiendomsverdien av arealet som er benyttet til skogproduksjon ikke har en reduksjonsgruppe eller verditall skal skatteetaten definere dette for eiendommen. 61 (3) Andelen av eiendomsverdien som blir brukt til skogbruksproduksjon, skal ved beregning av grunnverdien (etter § 2) ikke inngå i skatteberegningen dersom andelen har en verdi over 11 000 Euro. 12.4 Skatt/avgift på eiendom/skog Eiendomsskatt er en form for kapitalskatt som gjelder for fast eiendom. Fast eiendom som innehas av enkelte organisasjoner (f.eks. regionale og lokale myndigheter, kirker, idrettslag, utenlandske stater) er fritatt fra eiendomsskatt dersom det brukes for skattefavorisert formål (for eksempel for offentlig bruk, religiøse eller veldedige formål). Eiendomsskatt i Østerrike er en skatt som ilegges av lokalsamfunnet og kan maksimalt utgjøre 1 % av den standardiserte skatteverdien på fast eiendom som er bestemmes av staten. Dersom eiendomsskatten overstiger EUR 75, ilegges skatten kvartalsvis. Ellers er det en årlig engangsbetaling. Den spesielle avgiften på jord- og skogbruk. Skatten gjelder for jord- og skogbruksbedrifter og på ubrukte arealer som er regulert til jordbruk og skogbruk formål. Den skattbare verdien er basert på beregningsordningen for fastsettelse av eiendomsskatt. For ubrukte arealer blir en egen grunnverdi beregnet. For å bestemme det årlige beløpet for skatt benyttes en multiplikator på 600 % på skattegrunnlaget. Salg av skog Det er forskjell på om man selger skog innad i familien eller ikke. Generelt er regelen at ved salg av skog/tomt i skog, skal 35 % av salgssummen brukes som grunnlag for beskatning, forutsatt at skogen selges for under EUR 250 000. 12.5 Skatt på formue og/eller arv/gaver Siden 1. august 2008 arve og gaveskatt blitt avskaffet. Gaver nå må meldes til de lokale skattemyndighetene. 12.6 Andre forhold Skattemessig behandling av kompensasjoner fra staten. Ved bygging av høyspentlinjer, veier, jernbane, etc. betaler normalt myndighetene ut erstatning til grunneier. Det er visse skattemessige utfordringer ved slik erstatning. 12.7 Erfaringer med systemet. Vi har dessverre, på tross av iherdige forsøk, ikke lyktes med å få kommentarer på Østerrikes skogeieres erfaringer med systemet. 62 13 Oppsummering 13.1 Kjøp og salg av skog og eller eiendom Norge Gevinstbeskatning ved salg av eiendom utenfor famille. Gevinst beskattes som lønnsinntekt (Maks 51 %). Fram til 2014 har gammel eier anledning til å skrive opp inngangsverdien, med fordeling av verdistigning som kan henføres til perioden fram til 2005. Det har alltid vært skatt ved salg av tomter. Gevinst etter erstatning for reservatfredning er skattefri. Spesielle regler for avslutning og oppstart av gjennomsnittslikningen, som kan være gunstige om de utnyttes. Dette forutsetter både planlegging og likvid evne til å tåle forskyvninger i inntekt. Ny skogeier har ikke anledning til å skrive ned deler av kjøpesummen for fast eiendom. Dokumentavgift i Norge er 2,5 % Sverige Gevinstbeskatning ved salg av eiendom. Skattepliktig gevinst beskattes som kapitalinntekt med 30 %. Mulighet for å trekke fra underskuddet i en aktiv, nystartet virksomhet mot lønnsinntekt de første fem årene. Ny eier kan avskrive kjøpesummen med totalt inntil 50 %. Det årlige omfang av dette relateres til skoginntekten, ved at maks 50 % av rotsalgsinntekt og 30 % av inntekt fra ordinært leveransesalg. Om en fysisk person kjøper en eiendom i tillegg til annen eiendom en har i samme kommune, med formål å få en mer rasjonell enhet, kan den årlige nedskriving de første fem år etter kjøpet dobles Muligheten til avsetning til fond som blant annet kan brukes til skogkjøp ”avsättning till expansionsmedel” styrker skogeiers mulghet til å utvide virksomheten ved å investere i skogeiendom. Dokumentavgiften i Sverige er 1,5 % Danmark Gevinstbeskatning ved salg av eiendom. Skattepliktig gevinst beskattes som lønnsinntekt (50 %). For land og skogbrukseiendommer reduseres den skattepliktige gevinsten ved å indeksere inngangsverdien fra 1993 til salgstidspunktet. Det er en tinglysningsavgift på 0,6 % ved salg av eiendom, avgiften omfatter i motsetning til den norske avgiften også overføring og stiftelse av begrensede rettigheter. 63 Finland Gevinstbeskatning ved salg av eiendom. Skattepliktig gevinst beskattes som utbytte med 26 % for selskaper og 28 % for enkeltindivider. Det er delvis fritak ved generasjonsskiftesalg og salg innen nær familie. Det særskilte «skogsavdraget» innebærer at 50 % av kostprisen ved kjøp av skogareal kan trekkes ifra kapitalinntekten. Det oppmuntrer skogeierne til å anskaffe mer skogareal, og sees på blant private skogeiere som svært positivt. Størrelsen på avskrivningen er begrenset oppad til 60 % av årlig kapitalinntekt. Latvia Ved kjøp av skogeiendom må kjøper betale en dokumentavgift på 4 % av kjøpesummen (dokumentavgift). Unntatt er eiendom som erverves som arv eller gave. Skattereglene gjelder foreløpig (frem til 2014) kun for Latviske innbyggere, da private skogeiere må være bosatt i Latvia. Det gjelder andre skatteregler for bedrifter som eier skog i Latvia Dersom hele eiendommen, inkludert skogen blir solgt gjelder da følgende bestemmelse: Selger trekkes 15 % på kapitalgevinsten ved salg av eiendom og andre eiendeler, herunder aksjer. Dokumentavgiften er generelt på 0,25 %, men lavere innad i familie. Storbritannia Ved salg av skog, er det ingen beskatning av gevinsten for den økte verdien av stående tømmer. Men verdiøkningen på arealet som skogen vokser på (grunnverdien), samt på arbeidende kapital (“capital works”), kan være underlagt gevinstbeskatning. Imidlertid kan utgifter til kjøpt og salg av eiendommen, samt investeringer underveis i inngjerding, veibygging og driftsbygninger trekkes ifra. Dette er verdifulle nedskrivningsmuligheter. Frankrike Det er dokumentavgift ved omsetning av skogeiendom. Satsene varierer fra 0 – 4 %, avhengig av verdien. Ved kjøp av eiendom til en verdi over 500 000 pund, er avgiften 4 %. I Frankrike er det kjøperen som er pålagt å betale skatt ved kjøp av skogeiendom. Grunnlaget for beregningen er enten prisen som er nedfelt i salgskontrakten, eller markedsprisen hvis den er høyere enn den som står oppført i avtalen. Skattesatsen er på 5,09 %. Det eksisterer ikke dokumentavgift utover det som er beskrevet over. Østerrike Ved salg av skog/tomt i skog, jakt etc., skal 35 % av salgssummen brukes som grunnlag for beskatning, forutsatt at totalsummen er under EUR 250 000. Det er mindre beskatning dersom eiendommen selges innad i familien. Dokumentavgiften er på 3,5 % og i tillegg er det en avgift til kartverket på 1,1 %. 64 13.2 Inntektsskatt Norge Sverige Danmark Skoginntekten beskattes etter en skjermingsmetode, hvor i prinsippet risikofri avkastning (ca. 2 %) på den bundne kapitalen beskattes som alminnelig inntekt (28 %). Det øvrige beskattes som personinntekt (lønn), med maks sats på 51 %. Den lave avkastningsraten på kapitalen, gjør at det meste av skoginntekten beskattes som lønn. Skoginntekten beskattes etter delingsmodell kalt «positiv räntefördelning». En deler her næringsinntekten i en del som beskattes som lønn, og en annen del som beskattes som kapitalinntekt. Dette gjøres etter samme prinsipp som i Norge hvor kapital-delen beregnes ut i fra samlet bokført kapital, og en rente som defineres av skattemyndighetene for hvert år. Denne ligger i intervallet 3 – 10 %. På grunna v forskjellen i rente, blir en vesentlig større del av skoginntekten beskattet som kapital i Sverige, sammenliknet med Norge. Skattesatsen for kapital er 30 %, og før lønn opp til 57 %. Inntekt fra skogbruket anses som personinntekt og det er anledning til å trekke fra driftskostnader. Det er kompliserte regler for å kunne trekke fra driftsutgifter, og det er kun de skogeiendommene som anses for å være profesjonelle som har denne muligheten. Finland Inntekt fra skogbruket defineres som kapitalinntekt. I 2012 er skattenivået 30 % (32 % for beløp over 50 000 Euro). Verdi av eget arbeid beskattes som lønnsinntekt. Verdi tilsvarende hogst av 125 m3 per år er skattefri. Jordbruk og skogbruk skattlegges separat. Latvia Inntekt fra skog beskattes som personlig inntektsskatt med flat beskatning på 25 %. Storbritannia Det er ingen skatt på inntekt fra salg av tømmer fra kommersielt drevne skogeiendommer. Ordningen blir sett på som viktig for å stimulere til økt etablering av ny skog. Den er et resultat av at en ønsket å gå bort ifra den gamle ordningen, hvor en kunne trekke fra inntekten fra andre virksomheter kostander til skogtiltak. Med svært høy marginalskatt, innebar dette en ren skattesubsidie og medførte at skog ble etablert på områder som var uegnet. Frankrike I Frankrike beregner man en fast teoretisk inntekt (matrikkelinntekt) fra skogen fratrukket driftsutgifter som legges til grunn for den årlige inntektsbeskatningen. Den sjablongmessige inntekten blir tillagt skogeiers samlede inntekter og er deretter gjenstand for beskatning som vil variere fra eier til eier ut fra eiers totale inntekter. Østerrike Alle inntekter uavhengig av næring beskattes som personlig inntektskatt. Det er også i Østerrike anledning til å trekke fra driftsutgifter så lenge inntektene fra skogbruket er mer enn 11 000 EUR. 65 13.3 Arveavgift/Eiendomsskatt/formueskatt Norge Arveavgiften er i prinsippet opprettholdt, men satsene er de siste år noe redusert. Maks-sats for arv fra nær familie er 10 %, og fra andre 15%. Norge har ikke eiendomsskatt som rammer selve skogeiendommen. Den enkelte kommune har myndighet til å vedta eiendomsskatt for bygninger, inklusive hytter og bolighus, samt industrianlegg. Eiendomsskatten kan vedtas innenfor intervallet 0,2 – 0,7 % av verdien av den del av eiendommen som skattlegges. Skattepliktig skog-formue beregnes etter en sjablonmessig kalkulert bruksverdi, og beskattes som annen formue med inntil 1,1 %. Sverige Arveskatt/arveavgift ble avskaffet i Sverige i 2005. Formueskatten ble avskaffet i 2007. Sverige har ikke eiendomsskatt for skog. Danmark Eiendomsskatten er en skatt som er uavhengig av inntjeningen og inntjeningspotensialet, og skatten bygger på politisk fastsatte verdier. Eiendomsskatten beregnes på bakgrunn av en offentlig vurdering av grunnverdien. For skogbruket er både den offentlige vurderingen av eiendomsverdien som av grunnverdien, 2-3 ganger høyere en hva skogens inntjeningspotensial tilsier. Derfor er den beskatningen, som bygger på disse verdiansettelser en stor belastning. For land- og skogbruket er det innført lettelser i eiendomsskatten i forhold til andre fritids og privatboliger, men inntektsuavhengighet og vurderingsgrunnlaget gjør at skatteformen er vanskelig å akseptere. Det er ingen formueskatt i Danmark, men det er en arveavgift eller generasjonsskifteavgift. Det brukes en sats på +/- 15 % av den offentlige vurderingen som grunnlag for beregning av avgiften. Finland Finland har arveskatt. Denne er beregnet ut ifra reell nåverdi, i praksis salgsverdien av objektet. I 2006 var skatteprosenten 16 på verdien over laveste standard skattebeløp. Kommunal eiendomsskatt er innført for alle kommuner. Men den generelle regelen er at jord- og skogbrukseiendommer større enn 2 hektar er fritatt fra skattlegging. Finland har ingen formueskatt. Latvia Det betales kun eiendomsskatt på områder med skogproduksjon, og denne defineres etter skogens alder og treslag. Det er ikke arveavgift i Latvia utover en mindre avgift til staten (dokumentavgift) for overføring av eiendomsrett. Det er ikke formueskatt i Latvia. 66 Storbritannia Det er ingen eiendomsskatt i Storbritannia. Skatt på arv av skogeiendom kan forekomme. Generelt er skatten, etter et bunnfradrag, en flat rate på 40 %. Men etter 2 års eierskap, om en planlegger overdragelsen, er det i praksis ingen skatt på arv av kommersielt drevne skogeiendommer. Arvinger må forvalte eiendommen kommersielt i minst 7 år etter overdragelsen. Om arvingene selger i denne perioden, må inntekten reinvesteres i forretningsvirksomhet. Hvis ikke, blir verdien lagt til den avdødes eiendeler, og arveavgift vil påløpe. Det er ingen formueskatt i Storbritannia. Frankrike Det er matrikkelinntekten som utgjør grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Formueskatt på all nettoformue som overskrider 4 500 000-5 000 000 NOK. Skogsektoren er særbehandlet i denne sammenheng. Den profesjonelle skogeier er unntatt formueskatt Inntekter fra utleie av jakt og fiske blir beskattet annerledes enn inntektene fra skog. Inntektene blir klassifisert i en annen gruppe enn matrikkelinntekten for skog; nemlig eiendomsinntekter. Arveavgiften tar hensyn til det lange omløpet i skog. Systemet er basert på en fremtidig skogforvaltning hvor kommende skogeiere forplikter seg til å forvalte skogen på en bærekraftig måte. Hvis ny eier oppfyller dette kravet, drar vedkommende nytte av en reduksjon av nettoverdien av skog på 75 %. I tillegg kommer fradraget på 300.000-350.000 kr. til anvendelse. For personer som ikke inngår en avtale om en bærekraftig forvaltning av skogeiendommen, er betingelsene for arveavgift mindre gunstige enn ordningen beskrevet over. Arveavgiftssatsen varierer fra 5 % til 40 %. Østerrike Eiendomsskatt er en form for kapitalskatt som gjelder for fast eiendom Eiendomsskatt er en skatt som ilegges av lokalsamfunnet og kan maksimalt utgjøre 1 % av den standardiserte skatteverdien på fast eiendom som er bestemmes av staten Siden 1. august 2008 arve og gaveskatt blitt avskaffet. Gaver nå må meldes til de lokale skattemyndighetene. Det har i media vært diskutert om det skal innføres formueskatt, men så vidt vi vet er det pr. i dag ikke innført. 67 13.4 System for inntektsutjevning og eller flat skatt i landet Skoginntekten lignes skjematisk basert på gjennomsnittet av siste 5 års Norge næringsinntekt fra skogbruk. Gjennomsnittsberegningen gjøres særskilt for hver kommune, sog særskilt for hver eier, om eiendommen er et sameie (ANS el. DA). Ved ekstraordinær hogst grunnet kalamiteter som vindfall, er det mulighet for ytterligere utgjevning. Sverige Ordning med Skogskonto som en fondsavsetning. Her kan skoginntekten settes inn og tas helt eller delvis til beskatning når skogeier ønsker, innen 10 år fra avsetning. Ordningen åpner for å tilpasse skattepliktig skoginntekt til annen inntekt. Andre avsetningsmuligheter som periodiseringsfond og ekspansjonsfond kan benyttes i tillegg, og gir ytterligere mulighet for å fordele skoginntekten. Danmark Nei Finland Ikke-industrielle private skogeiere kan periodisere inntekten fra ett år og inntektsføre 15 % hvert år de påfølgende år, slik av skatten fordeles over en periode. I Nord-Finland kan inntekt jevnes ut over en periode på i 6 år, mens 4 år gjelder for resten av landet. Latvia Flat skatt Storbritannia Skattefritak for inntekt fra salg av tømmer Frankrike Da det franske skattesystemet vil endre seg om få år, er det vanskelig å si hvordan franske skogeiere vil agere ut fra de nye rammebetingelsene fra 1.1.2014. Østerrike Nei 68 13.5 Investeringer i skog og skogtiltak Selve skogeiendommen gir i Norge ikke grunnlag for avskrivning. Norge Eventuelle driftsbygninger på eiendommen kan avskrives. Årlig avskrivning beregnes etter saldo-prinsippet. Avskrivningssats på driftsbygninger er 4 %. Eventuelle maskiner kan tilsvarende årlig avskrives med 20 % Utgifter til veibygging og skogkultur kan utgiftsføres direkte. Skogfond er en tvungen fondsavsetning for å sikre finansiering av fremtidige investeringer på eiendommen. Den årlige avsetning er valgfri innenfor en sats 4 % - 40 % av årlig brutto tømmerinntekt. Avsetningen til Skogfond er fradragsberettiget i skatteregnskapet når den avsettes. Anvendt skogfond beskattes for de fleste tiltak med kun 15 % av anvendt beløp. Sverige Utgifter til skogkultur kan utgiftsføres 100 % det året de gjennomføres. Forventede utgifter til skogkultur etter en drift kan sette av i regnskapet, for inntektsføring et av ed nærmeste år når utgiften oppstår. Investeringer i skogsbilveier avskrives med 10 %. Mulighet for å trekke fra underskuddet i en aktiv, nystartet virksomhet mot inntekten av tjenestesalg de første fem årene. Danmark Skogbruk er definert som produksjonsnæring og det er anledning til å trekke fra driftskostnader på skattepliktig inntekt. Driftskostnader er her ment som utgifter som i løpet av året brukes til å anskaffe, sikre og vedlikehold driftsgrunnlaget/inntekten, inkludert ordinære avskrivninger Alle utgifter er tilsvarende fradragsberettiget, men ved hobbyvirksomhet kan underskudd ikke – i motsetning til forholdene ved ervervsmessig virksomhet - fratrekkes i annen inntekt, liksom underskudd ikke kan fremføres til senere år. De fleste ordinære investeringer i skogbruk er også fradragsberettiget. Det gis ingen investeringsstøtte til skogbruket i Danmark, men det er en tilskuddsordning for skogplanting på landbruksarealer, der utgiften til tilplanting av arealet kan avskrives over 5 år. Dette gjelder kun der man er pålagt å plante av myndighetene (vernskog) Finland Generelt for ikke-industrielle private skogeiere kan alle “utgifter til inntekts ervervelse” skrives av fullt ut. Dette gjelder både for årlig løpende utgifter og langsiktige kapitalkostnader. Eksempler på den første er i forbindelse med skogadministrasjon, foryngelse, skogkultur, hogst og skogforvaltning. Det finnes tilskudd til planting, ungskogpleie, høsting av energivirke, forhåndsbrenning, mv. Tilskuddene regnes ikke som kapitalinntekt. Lov om finansiering av bærekraftig skogbruk regulerer tilskuddsordningene. 69 Latvia I Latvia er det ingen nasjonale bidrag eller subsidier til skogbruket. I perioden frem til 2013 gis det EU midler til følgende aktiviteter: • Skogkulturutgifter etter naturkatastrofer og skogbranner. • Gjenoppbygning av dreneringssystemer og renovasjon av disse med støtte på inntil 75 % • Økning av skogens økonomiske verdi som innebærer: - Ny-planting og ungskogpleie på tidligere skogsareal som ligger brakk. - Støtte til ungskogpleie med opptil 50 %. - Skogplanting på nedlagte landbruksarealer. Storbritannia I og med at det som hovedregel ikke er skatt på inntekt fra salg av tømmer er det heller ikke relevant med avskrivningsregler for å redusere skattbar inntekt. Tilskudd er tilgjengelige for grunneiere som ønsker å endre arealbruk fra jord- til skogbruk, samt skogtiltak, så som nyetablering av skog, planting etter hogst og andre skogkulturtiltak, taksering og planlegging. Tilskuddene er i hovedsak fritatt for skatt. Tilskudd til ungskogpleie ikke vanlig, men forekommer («un-economic thinning»). Tilskudd til veier finnes kun i England. I motsetning til i skattesystemet, kan de ulike nasjonene målrette tilskudd. F.eks.er det tilskudd til produksjon av biobrensel i korte rotasjoner (Nord-Irland) og uttak av slikt virke (England). Frankrike Kjøper av skog kan få fradrag på skatten direkte. Fradraget utgjør 18 % av kjøpesummen og kan maksimalt utgjøre 5.700 Euro for enslige og 11.400 Euro for par i året. Skogeiere mottar tilskudd både fra staten og lokalt til diverse investeringer i skog. Østerrike Dersom inntekter fra skogbrukets andel av driftsenheten overstiger 11 000 Euro kan driftsutgiftene trekkes fra driftsinntektene. 70 13.6 Økt avvirkning Norge Sverige Skogfondordningen som forutsetter at avvirknings-inntekter må etableres før avsetning kan foretas, som utgangspunkt for å ha nytte ordnignen både som finansielt grunnlag for en investering og ha nytte av de skattemessig fordeler som følger av ordningen. Regelen for avslutning av gjennomsnittslikning, bidrar til økt avvirkning i den grad regelverket utnyttes. Ordningen med «skogsavdrag» hvor 50 % av kjøpesummen foren skogeiendom virker klart avvirkningsdrivende, ved at en kan hogge for å betale skogen, uten beskatning. Ordningen med ekspensjonsfond gjør det mulig å avvirke for å bygge opp kapital for å finansiere fremtidige skogkjøp eller andre investeringer. Reglene for verdsetting av skog ved slag og gevinstbeskatning, gjør det mer gunstig for en potensiell skogselger å selge virket med eiendommen, framfor å hogge selv før salg. Danmark Ingen direkte ordninger. Finland Skogeiernes representanter peker ikke på noen særskilte ordninger i skattesystemet for økt avvirkning. Det tidligere produktivitetsbaserte systemet ble oppfattet som mer stimulerende. Gjennom den gunstige av avskrivningsordningen ved kjøp av skogareal, vil kjøpere kunne etablere større enheter, noe som igjen vil kunne føre til økt aktivitet. Skogeierorganisasjonen ønsker seg virkemidler som stimulerer til tidligere generasjonsskifte. Yngre skogeiere er mer aktive enn eldre, påstås det. Latvia Aktivitet i skogbruket er til en viss grad stimulert med eiendomsskatten. Det beskattes kun på ikke forynget skogsareal og eldre bestand (barskog over 41 år). Dermed stimuleres skogeiere til å avvirke jevnt og forynge, da det ikke betales eiendomsskatt på skog under foryngelse (opp til bestemt alder). Storbritannia Skattefritaket for inntekt fra salg av tømmer er «gulroten» i systemet. Systemet bidrar til å vedlikeholde og øke verdien av kapitalen. Hovedutfordringen i Storbritannia synes å være planting av nye og avvirkede arealer, og næringens representanter hevder tilskuddene til slike tiltak er utilstrekkelige. 71 Frankrike Staten ønsker å øke avvirkningen. Et tiltak som nettopp er blitt vedtatt er kravet om å sende inn en oversikt som viser iverksettelse av forvaltningen av skogen for skogeiere som har nytt godt av fritak for/redusert arveavgift ved gaver/arv samt fritak for/redusert formueskatt Østerrike Ingen direkte ordninger, bortsett fra fordelen som ligger i å få en omsetning høyere enn 11.000 €, som gir rett til skattemessig fradrag for utgifter. Tillegg i eiendomsskatten for ubrukte arealer. 72 14 Konklusjon/oppsummering kort Skogbrukets posisjon i de land vi har plukket ut er svært ulik, fra Sverige og Finland hvor skogbruk og skogsindustri er blant de dominerende kilder for importinntekter, til Danmark og Storbritannia, hvor skogbrukets betydning blir mer marginal. Skattesystemene er tilsvarende ulikt bygget opp, og direkte sammenlikninger kan være krevende. Vi har forsøkt å samle systematisere dette i tabellene nedenfor, med utgangspunkt i noen sentrale måleparametere, som kan oppfattes vesentlig for næringens utviklingsmulighet. Marginal beskatning av skoginntekt. (maksimal skattesats). Vi har her lagt vekt på å få fram prinsippet for beskatning av næringsinntekten, og skattebelastning ved å øke avvirkning eller inntekt. Skatt på gevinst fra skogsalg og skatt på skogkjøp, dokumentavgift og avskriving på fast skog-eiendom. Dette angir i hvilken grad skattesystemet legger til rette for strukturutvikling. Maksimal årlig avskriving på maskininvesteringer og årlig avskriving på skogkultur Belyser kostnadsnivå for den løpende drift, og skattesystemenes incentiver for investeringer. Eiendomsskatt og formuesskatt skog, angir sentrale rammebetingelser. Skatt på arv; angir vilkår for gjennomføring av generasjonsskifter for familie-bruk. 73 74 20 % 100 % Ingen Inntil 1,1 % Inntil 15 % Max 10 % i nær familie. Max årlig avskriving på skogkultur Eiendomsskatt skog Formuesskatt skog Skatt på arv Ingen Avskriving på fast skogeiendom. Max årlig avskriving på maskininvesteringer 2,5 % Ingen Ingen Ingen 100 % Inntil 50 %. Tillegg for naboer. 30 % 1,5 % Som kapital (30 %) Som lønn. (Inntil 52 %) Skatt på skogkjøp, dokumentavgift Som lønn. (Maks 57 %) Som lønn. (Maks 51 %) Marginal beskatning av skoginntekt. (Max skattesats) Skatt på gevinst fra skogsalg Sverige Norge Skatt Inntil 16 % Ingen Ingen 100 % 25 % Inntil 50 %. 4% Som utbytte (28 %) Som kapital (30 – 32 %) Finland Ingen Ingen Inntil 1,5 % Sjablon. Tilsvarende 100 %. Ingen Ingen 0,25 % Flat skatt (15 %) Flat skatt (25 %) Latvia 15 – 25 % Ingen Ja 100 % 25 % Ingen O,6 % Som lønn. Mulighet for oppskriving av inngangsverdi. Som lønn (Maks 51,5 %) Danmark Ingen Ingen 100 % forutsatt omsetning høyere enn 11.000 €. Inntil 1 % Lineært over 8 år. Ingen For salgspris lavere enn 250.000 € Sjablonmessig dfinert gevinst på 35 % av salgssum. 3,5 + 1,1 % Som lønn (Maks 50 %) Østerrike 5 – 40 % Ingen Ja - - Inntil 75 % 5,09 % Sjabonmessig tilvekstbasert (0 %) Ingen Frankrike Inntil 40 %. Kan «planlegges bort» Ingen Ingen - - - 0–4% Begrenset til utvikling i grunnverdi. (Inntil 50 %) Skattefritak. (0 %) UK Skatt på næringsinntekt fra skog. Systemene for beskatning av næringsinntekt fra skogbruk er svært ulike, og har svært ulik betydning eller stimulerende effekt. Det ene ytterpunkt er representert av England med 0-skatt på skoginntekt og Frankrike med en tilvekstbasert skoginntekt. I begge tilfeller får vi en marginalskatt på økt avvirkning på 0. De øvrige kan i prinsippet deles i 3 grupper: 1. Næringsinntekten fra skog beskattes med flat skatt eller som kapitalinntekt, representert ved Finland og Latvia. 2. Næringsinntekten fra skog beskattes som lønnsinntekt, representert ved Danmark og Østerrike. 3. Næringsinntekten fra skog deles, hvor noe beskattes som kapital og noe som lønn, representert ved Norge og Sverige. Vurdert i forhold til marginalbeskatning og derigjennom stimulans til økt avvirkning blir gruppene 2 og 3 nokså likeverdige. Ved progressiv beskatning av næringsinntekten fra skog, vil det for skogbruk hvor inntektene kan variere mye fra år til år, være behov for utjevning av inntekten. Dette behovet er fanget opp i Norge og Sverige. Systemene er noe ulikt bygget opp, men dekker samme formål. Ved reelt flat skatt som i Latvia og Finland, eller 0-skatt på marginalen som i Storbritannia og Frankrike er ikke slike behov til stede. Kjøp og salg av skog Alle de analyserte land med unntak av Frankrike har en form for gevinstbeskatning ved salg av skog. Norge og Østerrike har redusert gevinstbeskatning ved generasjonsskifter innen familie. I den grad høy gevinstbeskatning vil virke begrensende på interessen for å tilby en skogeiendom for salg, vil regelverkene i Norge og Danmark virke lite stimulerende, ettersom gevinsten her beskattes progressivt som lønn. De øvrige land har lavere satser. Sverige og Finland har gunstige ordninger som stimulerer skogeiers mulighet for å finansiere skogskjøp med avvirkning. I Sverige har en både mulighet for å samle opp kapital i ekspansjonsfond på som kun beskattes som foreløpig kapital, og skrive ned 50 % av kjøpesummen til tilkjøpt skog med inntil 50 % (Skogsavdrag). Sverige har i tillegg en ekstra gunstig ordning med mulighet for raskere nedskriving av kjøpesummen for eiendommer som kjøper tilleggsareal i samme kommune. Her har skattesystemet incentiver for utvikling av eiendomsstrukturen i næringen. Dette er ordninger som både vil virke avvirkningsfremmende og styrke aktive skogbrukere sin mulighet til å utvikle eget næringsgrunnlag. 75 Dokumentavgiften er en ren skatt på eiendomstransaksjoner. Dette er en mye kritisert beskatning i Norge, men når en ser på de øvrige land vi har i utvalget, så er dokumentavgift eller tilsvarende ordninger relativt vanlig, og ligger i intervallet 0 – 5,09 %. Økt avvirkning Skattebestemmelser som påvirker avvirkningsnivået har vi i blant de utvalgte land særlig: • • • • Marginalskatt på tømmerinntekt Skattemessig effekt av bruk av trekapital for finansiering av tiltak på eiendommen Fribeløp for skoginntekt Fordeler i eiendomsskatt av aktivitet Marginalskatt på tømmerinntekt er beskrevet ovenfor. Skattemessig effekt av bruk av trekapital for finansiering av tiltak på eiendommen, også delvis omtalt under reglene for kjøp og salg av skog. Her har vi i tillegg skogfondsordningen i Norge, som klart stimulerer aktivitet, ved at det må avvirkes for å generere grunnlag for avsetninger. Ordningen er også såpass gunstig, at det vil være vesentlig for de fleste skogeiere å få benyttet mulighetene i ordningen. Østerrike har fribeløp for skoginntekt. Her blir det i tillegg et poeng å avvirke så mye at en blir definert som reell næringsutøver, og får fradragsrett for utgiftene, slik en også har i Danmark. Fordeler i eiendomsskatt av aktivitet, finnes i Østerrike der man har ekstra eiendomsskatt for jord og skogarealer som ikke benyttes til produksjon. Eiendomsskatt, formueskatt og arveavgift. Av gjennomgangen fremgår at eiendomsskatt i skog ikke er uvanlig. Halvparten av de utvalgte land har eiendomsskatt. Vanlig nivå er størrelsesorden 1 %. Prosentsatsen her sier likevel ikke alt, ettersom prinsippene for verdsettingen blir minst like vesentlig. I en kapitalintensiv næring hvor det meste av kapitalen er bundet i eiendommen, kan eiendomsskatt blir tyngende, sett i forhold til at vanlig avkastning på reell eiendomsverdi ligger på nivå 2 – 5 %. Formuesskatt derimot er langt mer uvanlig. Kun Norge av landene i utvalget har fortsatt formuesskatt. Arveavgift er heller ikke uvanlig, selv om en del land blant annet Sverige og Østerrike har avviklet dette. Nivået på formuesskatt i Norge er sett i forhold til de øvrige land i utvalget, relativt moderat. Det er bare Sverige Finland og Storbritannia, som verken har eiendomsskatt eller formuesskatt for skog. Noe å lære? Bortsett fra generelle ønsker om lavere skatt, så er det spesielt interessant å se på erfaringer fra andre lands systemer i forhold til politisk langt på vei omforente ønsker om økt avvirkning 76 og utvikling av eiendomsstrukturen i Norge. I denne sammenheng er det spesielt interessant å peke på de svenske og finske erfaringer med «Skogsavdrag», som innebærer mulighet for nedskriving av kjøpesummen ved kjøp av skog, og ytterligere favorisering av kjøp av tilleggsskog. Dette virker både stimulerende på kjøp, og avvirkningsfremmende. Det samme vil den svenske ordningen med avsetning til ekspansjonsfond. Denne ordningen vil i tillegg bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av aksjeselskap og personlig næringsdrivende. 77 Referanser Pers. Med. Aleksandrs Tralmaks Confederation of Forest industries UK (ConFor), 2010?. Scotlands forests: Realising the potential. Confederation of Forestry Industries UK (ConFor), ??? . Commercial forestry taxation. http://www.confor.org.uk/ Confederation of Foresty Industries UK (ConFor), 2010. Scottish Forestry at a crossroad: A virtuous circle or a spiral of decline. currently in use. Finnish Forest Research Institute. Dansk Skovforening v/ Hans M. Hedegaard David Gittins, Woodland taxation advisor, 2011 De Danske Skovdyrkerforeninger v/ Per Hilbert Energimyndigheten 2011. Energiläget 2010. Eskilstuna. Erno Järvinen, forskningssjef. Centralförbundet för lant- och skogsbruksproducenter (MTK). personlig kommunikasjon 2011. Esa Ylitalo, 1998. Forest taxation in Finland - a review of the systems in use in 2006. Finnish Forest Research Institute, Helsinki. Fennica 39(1): 117–130. Food and Agriculture Organization of the United Nations Forest Commission (UK), 2011. Forestry Facts and Figures 2010. A summary of statistics about woodland and forestry. Forestry Commission Wales, 2003. Forestry and taxation. http://www.bmf.gv.at/Steuern/TippsfrUnternehmeru_7722/Pauschalierung/Pauschalierung.htm http://www.landforstbetriebe.at/content.php?p=155 http://www.lko.at/fotoservice_noe/parse.php?id=2500%2C1576300%2C%2C http://www.schwabconsult.at/2011-02-06.php Jane Karthaus, Communications manager, ConFor Ltd. Personal communication. 2011 Kjellin P. 2001. SUS-2001 – Skogspolitiken idag. En beskrivning av den politik och övriga faktorer som påverkar skogen och skogsbruket. Rapport 8B 2001. skogsstyrelsen, Jönköping. 78 Latvian Forest Owner`s Association v/ Arnis Muiznieks Martti Salakari, 2006. Forest taxation in Finland - a review of the systems Ministry of Finance 2009. Taxation in Finland 2009. Tax issues 7/2009. Mutanen, A. & Toppinen, A. 2005. Finnish sawlog market under forest taxation reform. Silva næringer i Norden - metodisk tilnærming og oversikt over relevante rammebetingelser. Østlandsforskning, ØF-notat nr. 17/2006 Nicolas Rondeau, Forestièrs Privés de France, Paris Rapporten Austrian personal income tax and corporate income tax RP 206/2008. Regeringens proposition till Riksdagen med förslag till Salakari, Martti, 2006. Forest taxation in Finland - a review of the systems in use in 2006. Finnish Forest Research Institute, Helsinki. Scottish Woodlands, 2010. A brief Guide to Forestry Taxation. July 2010. Skogsstyrelsen 2011. Skog och Skatter. Broschyr. ISSN 0284-5547. Skogsstyrelsen Jönköping. Statens industriverk 1980. Ökad eldning med skogsråvara. Möjligheter och konsekvenser. Stockholm: Statens industriverk, SIND PM 1980:2. Statens industriverk 1983. Ökad eldning med skogsråvara. Nya möjligheter och konsekvenser. Stockholm: Statens industriverk, SIND PM 1983:9. Ståle Størdal, Kristian Lein og Jarle Kristoffersen, 2006. Rammebetingelser for skogbaserte Thuresson t. 2010. Bioenergi från skog - Uppdaterad bedömning av potentialer och förutssättningar för Svenskt skogsbruk att producera främst primära Skogsbränslen - Vintern 2009/2010. Rapport, Zephyr skogskonsult. 55s. Tim Kirk, Director, ConFor - Wales. Personal communication. 2011-12 Vissa ändringar av skogsbeskattningen. UPM TILHILL 2010. Woodland Taxation Guide. http://www.upm-tilhill.com 79
© Copyright 2024