Forsøksringane i Gudbrandsdalen
Forsøksringane i Gudbrandsdalen Medlemsskriv nr 2 - mars 2010 - Årgang 10 Innhald Såfrøsituasjonen våren 2010....................... s 1 Regionale miljøtilskudd for redusert bruk av ugrasmidler i åker ................................. s 4 Nitrogen i eng ............................................ s 5 Godt såbed er nøkkelen til ei god avling .... s 6 Tidlig 1.slått = ekstra tidlig 2.slått ............. s 7 Aktuelt om driveplikt på jordbruksareal og jordleigeavtalar ..................................... s 8 Hvordan holde bestand av vånd under økonomisk skadeterskel for landbruket....... s 9 Unngå høstsåing av kløver........................ s 13 Innhold av nitrogen i jorda om våren ...... s 13 Bladlusegg på hegg ................................... s 13 Interessert i kløverforsøk? ........................ s 13 Kalking ...................................................... s 14 Møkk til analyse ........................................ s 15 Hundegrassorter og ulike frøblandinger .. s 16 Kan Starane, Ally eller Harmony forsterke effekten av glyfosat .................... s 18 Tilskot til miljøtiltak i jordbruket .............. s 19 Såfrøsituasjonen våren 2010 Det er små endringar i samansening og utval av frøblandingane som er aktuelle for vårt område i 2010. Dette gjeld både Felleskjøpet og Norgesfôr/Strand Unikorn. Eivind Bergseth dalstrøk i Sør-Norge” og mest kravfulle for vårt område ”For lite utsatte område i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet”. Samansetninga er lite endra frå i fjor. Frøtilgangen avgjer, men er godt brukbar i år. Det er nokre små skilnader mellom menger forskjellige sortar av timotei, engsvingel, engrapp og kløver. Mengdeforholda er ikkje så mykje endra at det påverkar overvintringsevne eller bruksområde. I Felleskjøpet sin katalog er inndelinga i ”Ekstra vintersterk”, ”Vintersterk” og ”Normal”. Norgesfôr/StrandUnikorn har tilsvarande der dei kallar den mest hardføre ”For Nord-Norge og utsatte fjellstrøk”, vidare sørover ” For Midt-Norge og utsatte fjell og Val av frøblanding Ved val av frøblanding er det viktig å velje arter og sorter som både utnytter veksttida og samstundes avsluttar veksten om hausten slik at dei kan greier tøffe overvintringsvilkår. Det må takast omsyn til tal haustingar, vår- og Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Da dette medlemsskrivet gjekk i trykken, var 3 av 4 årsmøte avhalde. Desse tre ringane gjekk inn for samanslutting. Når du får skrivet i posten, heiter vi derfor truleg Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. Stiftingsmøtet blir også arrangert etter trykking, derfor står gamalt namn her. haustbeiting, råmetilgang og jordas bereevne og hellingsgrad. Køyring med tunge maskinar, særleg i bratte bakkar, gir stor slitasje på all eng. For å kunne gjere dei rette vala av artar og sortar, har vi gitt ei kort omtale av dei viktigaste artane sine vokseeigenskapar. Vi minner om at dei fleste artar og sortar er å få kjøpt som rein vare så ein kan komponere blandingar sjølv. Timotei Timotei er fleirårig strågras som er tuedannande. Voksteren startar i ”haplokormen” eller med andre ord ein laukliknande knoll i jordoverflata som er lett å skade ved for låg stubbing. Han liker seg best på moldrik god jord, men veks og godt på silt, leirjord og omdanna myrjord. Timoteien må ha jamn og rikeleg tilgang på vatn, så han egner seg difor ikkje godt i tørre bakkar med lett og tørkesvak jord. Timotei gir smakeleg fôr og god fôrkvalitet i høy og surfôr. Tidlege og mange slåttar er ikkje bra for timoteien. Hard beiting med sau vår og haust er svært uheldig for timoteien og han går fort ut. Timoteien egnar seg godt i frøblandingar. • Noreng: Mest vintersterk, ikkje gjenvekst. • Vega: Vintersterk, god til surfôr og høy. Liten gjenvekst. Stor avling 1.slått. • Grindstad: Hovudsort med god avling på to slåttar. Smakfull til surfôr og beite. Engsvingel Engsvingel er eit fleirårig tuedannande bladgras som er mykje brukt i blanding med timotei. Etablerer seg seinare enn timoteien, men tek over når timoteien går ut. Tåler betre fleire og tidlege slåttar. Engsvingelen passer best til surfôr. Utviklar seg raskare enn Ottadalen Forsøksring 2686 Lom Telefon: 61 21 23 40, faks: 61 21 23 45 E-post: ottadalen@lr.no Dagleg leiar: Jan-Erik Mæhlum, mobil: 975 51 501 Assistent: Sigurd Eggen, mobil: 922 41 345 sigurd.eggen@lr.no Økonomi: Gudbrand Hyrve, mobil: 909 14 142 gudbrand.hyrve@lr.no Øko-Gudbrand 2686 Lom Telefon: 61 21 23 50, faks: 61 21 23 51 E-post: okogudbrand@lr.no Dagleg leiar: Rønnaug Mona, mobil 954 06 419 ronnaug.mona@lr.no Ringleiar: Hege Sundet (perm.) mobil 952 08 633 hege.sundet@lr.no timoteien, så ein må passe haustetida godt. Han er tørkesvak og krev god jord. • Norild: Vintersterk og viktigaste engsvingelsorten hos oss. Bra til beite. • Fure: Passer best i låglandet. Stor avling • Stella: Passer best i ytre og sørlege strok. Hundegras Hundegras er eit fleirårig bladgras med rask gjenvekst etter slått. Hundegraset er middels tørkesterk, men liker ikkje skarp sandjord eller mosemyr. Det tåler dårleg isdekke og frost om våren. Arten skyt tidleg så ein må vere tidleg ute for å få god fôrkvalitet. Soppsjukdommar og virus har ofte forringa kvaliteten på fôret. Hundegras er aktuell der ein ønskjer to slåttar, men har problem med å greie det med vanlege frøblandingar. • Frisk: Ny sort som er relativt sjukdomsfri. Kan gi store avlingar. Dårleg overvintring i høgare strok. • Glorus: Tidleg sort med god overvintringsevne og stor avling. Bladfaks Bladfaks er eit fleirårig strågras med mye blad, som gir god avling og er varig. Bladfaksen er tørkesterk og brer seg med utløparar. Han er litt sein i etableringa, så det løner seg å så ei blanding der det er med ca 1 kg timote pr. daa. Da er det nok med 3 kg bladfaks pr daa. Krev god pH på over 6,0. Rundt skyting utviklar bladfaksen seg fort. Det er derfor viktig å passe på slåttetida, så den ikkje taper seg i kvalitet. • Leif: Dette er einaste sorten på den norske marknaden i dag. Gir stor avlig og har god overvintringsevne. Midt-Gudbrandsdal Forsøksring Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Telefon: 61 29 22 20, faks: 61 29 22 21 E-post: midt.gudbrandsdal@lr.no Dagleg leiar: Bjørn Lilleeng, mobil: 975 68 008 Ringleiarar: Oddvar Eriksen, mobil: 970 84 251 oddvar.eriksen@lr.no Eivind Bergseth, mobil: 952 00 352 eivind.bergseth@lr.no Assistent: Ingebjørg Ekre mobil: 416 44 625 ingebjorg.ekre@lr.no Lesja og Dovre Forsøksring Joramo Utmarkssenter, 2660 Dombås Telefon: 61 24 34 10, faks: 61 24 34 14 E-post: lesja.dovre@lr.no Ringleiar: Leif Martin Svisdal, mobil: 917 84 188 Redaktør/layout: Rønnaug Mona, Øko-Gudbrand, tlf. 61 21 23 50 - Heimeside http://gudbrandsdalen.lfr.no 2 Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Engrapp Engrapp er eit fleirårig bladgras med krypande jordstenglar. Krev god pH og godt oppgjødsla jord. Engrapp passer godt til beite. Taper fort kvalitet ved sein slått. • Monopoly: Svært god overvintringsevne og stor avling. • Entopper: Stor avling med god kvalitet. • Oxford: Mesteparten av avlinga i førsteslåtten. • Knut: Norsk sort med god avling av høg kvalitet, god overvintringsevne Engkvein Engkvein er fleirårig og bladrikt strågras med småe krav til jordas næringsinnhald og pH. Mest aktuell til beite på karrig jord. Er varig og vintersterk. • Leikvin: Nøysam og vintersterk. • Nor: Spirer raskt og gir tett bestand. Raudkløver Raudkløver er kravfull og trivst best på mold- og leirhaldig jord som har pH over 6,0. Samlar nitrogen gjennom rhizhobiumbakteriar. Brukast mykje i frøblandinger saman med timotei og engsvingel. Tåler fleire gongers hausting, men ikkje sein beiting og slått. • Bjursele: God vinterstyrke og bra avling. • Lea: Større avling og betre overvintring enn Bjursele. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 • Betty: Mest aktuell i høgare liggande strok. God overvintring. Kvitkløver Kvitkløver kan dyrkast på alle jordartartar der pH er over 6,0. Passer til beiting og nullbeiting. Tek ofte overhand i svakt gjødsla eng som blir hausta ofte. Mange sortar å velje mellom. Italiensk raigras Italiensk raigras er to-årig gras, men vi kan ikkje rekne med overvintring hos oss i dette området. Det har moderat tilvekst først på sommaren, men utover hausten veks det godt og gir stor avling med god fôrkvalitet. Eignar seg godt til nullbeiting og stripebeiting. Etter god fortørking, også aktuell til silo. Italiensk raigras bør såast på jord i god næringstilstand med god tilgang på råme. Mange sortar. Westerwoldsk raigras Westerwoldsk raigras er eittårig og snøgg til å etablere seg om våren. Veks ikkje så godt om hausten som italiensk. For å få god kvalitet bør det ikkje haustas etter begynnande skyting. Passer godt til ensilering. Til beiting passer det best i kombinasjon med italiensk raigras. Regionale miljøtilskudd for redusert bruk av ugrasmidler i åker Ugrasharva gjør et effektivt og godt arbeid i potet. Foto: Jan-Erik Mæhlum. Det gis tilskudd for mekanisk bekjempelse av ugras som erstatter kjemisk plantevern i åkerkulturer fra såing/setting til innhøsting. Jan-Erik Mæhlum Særlig i potet var det vanlig før i tida å ta ugraset mekanisk. Hvis du ellers har rotugraset under kontroll, er det i vårt klima gode muligheter for mekanisk ugraskamp. Ugrasharving kan også benyttes i potet på toppen av drill, før kulturplantene tar skade av det. Ugrasharving i korn tar frøugraset Ugrasharving har ingen effekt mot rotugras, men mot frøugras er langfingerharva svært effektiv hvis den blir brukt riktig og til rett tid. Det viktigste i ugraskampen er god vekst hos kulturplantene, slik at de vinner plass i konkurransen med ugraset. Vekstskifte, jordarbeiding (jamn og god pløgsle), gjødsling og jordstruktur er stikkord. Bruk sorter som konkurrerer best mot ugraset. 6-rads bygg og havre skygger bra, 2-rads bygg og hvete er en større utfordring, men det er forskjeller blant sortene her også fra de korteste og mest åpne til sorter med lengre strå og mer bladmasse. Tidlig harving Det ugraset som spirer først, har størst potensial til å skaffe seg stor plass i åkeren. Dette tar vi best med så tidlig harving som mulig. I korn kan vi gjerne harve to ganger fram til kornet har 1 blad. På 2-bladstadiet er kornet svakt, og en må kjøre mer skånsomt. Tromling eller såing med ruller er nødvendig. Hvis det er mye ugras, bør en gjenta harving på 3-4 bladstadiet og seinere. Ulike ugrasharver Ugrasharving går ut på å flomme jord over eller rykke opp nylig spirt ugrasfrø. Jorda må være så tørr at det flommer løsjord når en kjører. Harva har tettsittende tinder i flere rekker. Tindene skal ikke gå mer enn ca 2 cm ned i bakken. De skal ikke forstyrre korn eller annet frø som er sådd på 3-4 cm. Vandring på toppstaget er best, så harva kan følge terrenget. Av samme grunn er det viktig med jamt såbed. Et for løst såbed er uheldig. Dyner som oppstår mellom traktorhjula etter vårpløying gir dårlig ugrasharving. Pakker eller tromling før såing kan være nødvendig. Harvene leveres med knekte og rette tinder og med ulike tykkelser. Knekte tinder er best på tung jord og for å ta skorpe. Men de river opp mer stein. Vi anbefaler rette tinder, ca 8 mm tykke, på de lette harvene under normale forhold. På de tunge harvene sitter tindene litt lengre fra hverandre. Derfor anbefales 9-10 mm tykkelse. På stiv jord kreves kraftige tinder. Harvene stilles med tindevinkel og dybdehjul. Harva er mest aggressiv ved steil tindevinkel, djup Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 harving og stor fart, uten at en graver opp korn. Kornblad som har fått jord over seg, reiser seg igjen. Farten må ikke være større enn at harva går stabilt og trekkrafta avpasses så en unngår spinning. På harving fram til buskingsstadiet er det fordel med tvillinghjul på traktoren. Til skorpebryting er ugrasharva helt nødvendig. Radrensing i potet Det er de samme prinsippene som gjelder ved radrensing i potet, kjør mens ugraset er smått og tåler lite. Tre til fem gangers kjøring (inkludert slutthypping) vil ofte være nødvendig for god ugraskontroll. Denne jobben må prioriteres høyt på forsommeren. Mandel spirer relativt seint, men ved varmebehandling/lysgroing og friske settepoteter, vil du klare å holde ugraset nede til potetplanta dekker fårene skikkelig. En frisk mandelåker dekker ikke mye dårligere utpå sommeren enn åkre av sorter med kraftig ris f. eks Troll, Peik og Kerrs Pink. Brukes betydelig virussmitta settepoteter av mandel, blir åkeren for åpen og de svekka plantene vil ikke klare å hemme Tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse - Satsene er 50 kr/daa i korn/oljevekster og 200 kr/daa i potet, grønnsaker og bær. - Det gis ikke tilskudd til økologisk areal eller areal i karens. - Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i sprøytejournalen. - Du må ha miljøplan trinn 1 for å motta tilskudd. ugraset. Før potetene spirer, gjør langfingerharva en rask og effektiv jobb. Alternativet er mer hyppeskjær/ rulleskjær kombinert med fingerfelt før spiring av potetene. Det kan bli behov for å løsne jorda etter traktorhjula, og harvtinder montert på radrenserramma sørger for rikelig med jord ved slutthypping. Lykke til med ugraskampen i 2010! Nitrogen til eng Ofte brukes det relativt store mengder husdyrgjødsel til gjenlegg. 6-8 kubikk møkk er ikke uvanlig. 8 kubikk ren storfegjødsel inneholder 12 kg lettløselig nitrogen (+ like mye tungtløselig N), 5-6 kg fosfor og nesten 30 kg kalium! Bjørn Lilleeng Hvordan bør en gjødsle 1.årsenga, 2.årsenga osv? Jordas næringstilstand vil være svært avgjørende. Gammel kulturjord som ligger nær fjøset, inneholder ofte store reserver av fosfor. Behovet for gjødsling med fosfor er minimalt. På jord lenger unna og på fjelljorda er innholdet mindre og behovet for å gjødsle mye større. Innholdet av kalium varierer svært mye i vårt område. I Fron og Ringebu er innholdet ofte lågt, men øker nordover Gudbrandsdalen og i Ottadalen. Er innholdet av kalium, målt som K-HNO3, over 150, er det sjelden for lite kalium sjøl til gras. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Gjødslingsråd Dette gjør at gjødslingsrådene må sprike mye. Har du brukt maksimalt med husdyrgjødsel om våren til gjenlegg vil vi tilrå. - 1.års eng: Kun ren N-gjødsel, eventuelt nitrogen + svovel (Opti-KAS, Opti-NS eller lignende). - 2.års eng: På jord med mye fosfor og kalium i jorda: Som til 1.års enga. Til jord med lite kalium og fosfor kan en ofte klare seg med fullgjødsel 25-2-6. - 3.års eng og eldre: I Ottadalen og Lesja/Dovre der innholdet av fosfor er høyere enn 15 og med store kaliumreserver: Fullgjødsel 25-2-6 eller OptiNS. På jord med lågt innhold av fosfor og kalium: 22-2-12, 22-3-10, 19-4-12 eller lignende. Fron, Ringebu og vestover fra Lesjaverk er eksempler på det siste. Ved å utnytte innholdet av næringsreserver i jordbanken på din gard, kan utgiftene til gjødsel reduseres. Prisen er da at en må akseptere er å kjøpe inn minst 2-3 gjødselslag. Samtidig må du holde styr på alder på enga. Er du i tvil så ring oss. Godt såbed er nøkkelen til ei god avling Det å lage et godt såbed er utrolig viktig. Får plantene en dårlig start vil kulturplantene vokse dårlig og ugraset få et stort forsprang. Vi vil derfor sette opp de viktigste enkeltfaktorene gå å få et godt såbed. Bjørn Lilleeng • • • • Vent med pløying til jorda tørker opp og begynner å bli varm. Pakking av fuktig jord med tunge maskiner, møkktanker osv kan gi ”ubotelig” skade på jordstuktur. Etter at jorda er pløyd, bør sandjorda sloddes og sås så fort som mulig. Tung siltjord og morenejord må få tørke slik at toppen på plogvelta begynner å tørke ut og blir grå. Hvis plogen erstattes med skålharv eller lignende, er det viktig å vente i minst 4-5 dager i forhold til der en pløyer. Slodd godt. Særlig ut til kanter, hjørner og aurfårer bør en kjøre en ekstra tur eller to. Noen har fortsatt for dårlige slodder. Har du en slodd med kun to sloddplanker, bør du vurdere å skaffe deg en ny slodd med 3 sloddplanker. Avstanden mellom fremre og bakre sloddplanke bør være så stor at den virker som veiskrape og høvler ned hauger og fyller hjulspor og hull etter steiner osv med jord. Det er bedre å slodde godt enn å bruke harva for å slodde. Har en ikke mye kveke, er det til korn og gras ikke nødvendig å harve djupt og mange ganger. Har jorda blitt veldig løs, bør en tromle både før og etter såing. Poteter kan derimot godt settes i løs jord. • Vent med såinga til jorda er laglig. På tyngre jord har vi erfart at en får større avling og mindre ugras med å utsette våronna i 8-10 dager. • Sådjupet bør avpasses til størrelsen på frøet: Korn, raigras 3-4 cm Erter 6-8 cm Gras, kløver ca 1 cm Husk at dersom timotei og kløver sås på 3-4 cm, kan en ha begravd frøet for godt. I beste fall vil spiringa ta svært lang til (opptil 3-4 uker). Ugraset vil da lett få et stort forsprang. • Breisåing eller radsåing av grasgjenlegg? Hva som det beste grasgjenlegget må hver enkelt prøve seg fram med. Er det nok spireråme, spiller såmåte trolig lite. Vi vil likevel poengtere at mange har hatt dårlig erfaringer med breisåing og tromle ned såfrøet i år med hard forsommertørka. Jordvatnet, som penger i banken Jordråmen kan være viktig for gjenlegg og korn. Har du tørkeutsatt jord, er det viktig å ta passe store jorder og gjøre seg ferdig med jordarbeiding, møkkjøring og såing/tromling så fort som mulig. Hvis denne operasjonen trekker ut i tid, kan jorda rekke å tørke ut og det blir lite råme igjen for spiring og vekst. Hvis en ikke verken får nedbør eller kan vatne, kan plantene få en dårlig start. Tenk derfor på vatn i jorda som penger i banken: Ikke sløs den bort. Figur: Det ideelle såbedd! Beskyttelse mot igjenslamming Beskyttelse mot uttørking Spiresjikt. Aggregatene faller godt om frøet og gir god luft- og vanntransport Uarbeidet bunn. Gode fuktighetsforhold. Figur 2.7 Det ideelle såbed Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Såmengde og vatning av korn Korn har en fenomenal evne til å buske seg. Er det god jordråme ved busking, kan ett såkorn gi opphav til mange buskingsskudd. Noen korndyrkere utnytter dette ved å spare litt på såmengda og vatne ved tidlig busking. Dette skjer allerede ved 3-4 blad. I 1995 gjorde vi et forsøk hos Knut Breden, Otta med forskjellige såmengder av bygg. Her kom 15 kg 2-radsbygg ut med like stor avling som 20 kg. Ved 24 kg såkorn fikk vi en veldig tett og stråsvak åker med mye legde og redusert avling. Årsaken til dette var at en fikk rikelig med nedbør når kornet har evne til å buske seg. Dette er allerede når kornet har 3 blad. Er det tørt på dette tidspunktet, kan ei god rotbløyte med vatning gjøre den samme nytta. God jordråme gjør at også ugraset vokser rask og ugrasets vokslag blir tynt. Dette gjør at en kan redusere dosen av ugrasmiddel hvis en sprøyter mot ugraset. Tidlig 1.slått = ekstra tidlig 2.slått? Tor Lunnan, Bioforsk Løken sier at gjenveksten av timotei/engsvingel oppfører seg forskjellig om 1.slåtten blir høstet tidlig eller sent. Ved sen høsting, vil en få mye blad og lite strå. Høster en 1.slåtten tidlig, vil det etter hans mening bli mer strå i gjenveksten. Nedgangen i kvalitet av 2.slåtten går derfor raskere hvis du høster 1.slåtten tidlig enn om du høster sent! E-postmelding i vekstsesongen I 2010 vil vi sende ut e-postmeldingar innanfor fagområda grovfôr, korn og potet. Dersom du ønskjer å motta slike meldingar, men er usikker på om vi har e-postadressa di; send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til gudbrand.hyrve@lr.no. Bjørn Lilleeng Mobilnummer Vi brukar mykje sms for å varsle om arrangement mm. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobilnummer til Gudbrand Hyrve på mobil 909 14 0142 Kalkspredning i Gudbrandsdalen med ny samarbeidspartner www. kalk.no Fra lager på Otta tilbyr vi: Agri Dol - dolomittbasert kalk, 11% Mg Agri Grov - kalksteinsmel, uten behov for Mg For bestilling: Roy Frode Bjørnvolden, 90 84 98 85 Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Aktuelt om driveplikt på jordbruksareal og jordleigeavtalar Frå 1. juli 2009 kom det fleire endringar i landbrukslovene, m.a. er reglane om driveplikt endra. Driveplikta tydeleggjer eigarens forvaltaransvar i samanheng med jordlovas føremål, og erstattar jordlovas bestemming om vanhevd, samt konsesjonslova og odelslovas bestemming om driveplikt. Ingebjørg Ekre • Reglane om driveplikt er flytta til jordlova og gjeld for alle som eig jordbruksareal. • Etter § 8 i jordlova har eigar med eigedom med jordbruksareal driveplikt i heile eigartida. Driveplikta er ikkje lenger berre knytt opp mot erverv av eigedom, men gjeld alle som eig slik eigedom frå 1. juli 2009. • Omgrepet jordbruksareal omfattar fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik dei er definert i AR5, arealklassifisering frå Skog og landskap. • For at driveplikta skal vera oppfylt, må areala som utgangspunkt haustast og kultiverast årleg. • Driveplikta kan oppfyllast på to måtar; personleg oppfylling ved at eigaren driv sjølv, eller oppfylling ved bortleige. • Dersom ein overtek ein eigedom, har ein 1 år på å bestemme seg for om ein vil drive jorda sjølv, eller om ein vil oppfylle driveplikta ved bortleige. • Dersom eigaren vil oppfylle driveplikta ved å leige bort jorda, må følgjande vilkår vera oppfylt: o Jorda må leiges bort som tilleggsjord til ein annan landbrukseigedom som er i drift. o Avtala må vera skriftleg og ikkje på mindre enn 10 år. o Avtala kan ikkje seiast opp frå eigar si side i leigeperioden med mindre avtala blir misleghalde. o Avtala må føre til ei driftsmessig god løysing. o Kopi av avtala skal sendast kommunen som kontrollerar om ovannemnte vilkår er oppfylt. • Dersom ein paktar bort eigedomen sin gjennom ei godkjent forpaktingsavtale, oppfyller ein nødvendig vis ikkje driveplikta. Det kan løysast ved at ein søkjer om fritak frå driveplikta. • Fleire årsaker kan gjera at ein vil søkje om fritak frå driveplikta. Regelverket gjev moglegheit for dette. Det kan søkjast om fritak for driveplikt for heile eller delar av jorda, og for heile eller delar av tida du eig. Det kan og søkjast om fritak frå kravet til leigekontrakt. Søknad om fritak skal sendast kommunen. • Dersom driveplikta blir misleghalde, kan kommunen gå inn med pålegg. • Myndigheit til avgjersle etter jordlova er lagt til kommunen. • Leigekontraktar som er inngått før 1. juli 2009 (skriftlege og munnlege), gjeld til kontrakten går ut. Meir informasjon er å finna på nettsidene til Statens landbruksforvaltning: http://www.slf.dep.no. Det er no krav om 10 års skriftleg leigekontrakt dersom eigaren vil oppfylle driveplikta. Foto: Sigurd Eggen. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Hvordan holde bestand av vånd (Arvicola terrestris) under økonomisk skadeterskel for landbruket Leif Martin Svisdal, Lesja og Dovre Forsøksring og Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrågivning Det har vist seg å være veldig lite kunnskap om vånd og tiltak for å redusere skadene den forårsaker, både i Norge og ellers i Norden/Europa. Prosjektet skal finne måter en kan regulere våndbestanden til et nivå der skadene er akseptable. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Lesja og Dovre Forsøksring, Ottadalen Forsøksring, Oppdal Landbruksrådgivning, Midt-Gudbrandsdal Forsøksring, FMLA Oppland, FMLA Hedmark, FMLA Sør-Trøndelag, Dovre Kommune, Lesja Kommune, Sel Kommune, Vågå Kommune, Folldal Kommune, Oppdal Kommune, Dovre Bondelag og Oppland Bondelag med Lesja og Dovre Forsøksring som prosjektleder. Etter et møte på Dovre oktober 2008, der representanter fra kommuner, FMLA Oppland og forsøksringer i de mest berørte områdene deltok, ble strategien å sette i gang et treårig prosjekt for å finne måter en kan regulere våndbestanden til et nivå der skadene er akseptabel. Arbeid og erfaringer i 2009 Prosjektet er delt i flere deler. Det er laga forsøksplan for et område på Dovre, med tiltak som en ville prøve ut for å redusere våndskader på dyrkamark, det er plan for utprøving av deler av tiltaka i flere kommuner, samt for informasjonsarbeidet om mulige tiltak og erfaringer. Det viste seg å være veldig lite kunnskap om vånd og tiltak for å redusere skadene den forårsaker, både i Norge og ellers i Norden/Europa. På Oppdal ble det gjort en undersøkelse på om det er en sammenheng mellom våndbestand og rødrevbestand. Undersøkelsene viste ingen sikre tegn på at der det var mye rev var det lite vånd og vise versa. Prosjektgruppa kom til at en ikke skulle gå ut å anbefale at en tok bort skuddpremien på rev, selv om det er lett å tenke seg at mange rev tar mye vånd. En del tiltak brukt i andre land er ikke lov i Norge, det har blitt jobbet med å få lov i en forsøkssammenheng. Dette er grunner til at bruk av gifta Fosfor brinte ikke er utprøvd i 2009. I Danmark er det brukt en del ulike feller, og to typer er prøvd ut dette året. I tillegg til rottefeller. Faren for å bli smitta av harepest ved bekjempelse av vånd (vånd er bærer av harepest) ble gjennomgått, og det ble bestemt at alle skulle gå ut med informasjon om dette til gårdbrukerne i sine områder. Det ble bestemt å arrangere grendemøter for å få ut informasjon om prosjektet og metoder for å redusere våndskadene. Feltarbeid 12. mai ble de første registreringene utført. Det har i alt vært utført 13 registreringer på 3 eller flere felter. Den siste ble utført 27. oktober 2009. I 2010 viderefører vi tiltaka som er prøvd ut på Dovreskogen i år. I tillegg så ønsker vi å prøve ut Fosfor brinte som etter planen skulle ha vært prøvd ut i år. Det er helt klart at det må gå mer enn ett år for at en skal kunne si noe om hvilke tiltak som er effektive og ikke. En del av tiltakene vil ikke ha virkning før året etter. Utfordringene her er at forsøkene skal utføres i storskalafelt og resultatene blir derfor vanskeligere å måle, da en vil ha mange faktorer som kan forstyrre bildet av effekten av tiltaket. Det er lagt vekt på å minimalisere effekten av andre forhold, for å få et så klart resultat som mulig. Det er vanskelig å måle resultatet, det eneste vi kan måle er antall våndbauker og hull i jorda på et areal. Erfaringene fra Dovre etter ett år I vår så det ut til at dette skulle bli en vekstsesong med mindre våndproblem enn vi har hatt det senere år. Registreringene viser at om vi ser lite våndaktivitet om våren, kan det bli store problemer på sein sommeren. Registreringene viser at sjøl om en sprøyter enga mot ugras, kan en få store problemer med vånd. Vi tror ikke en kan se resultatene av ugrassprøytinga før året etter, da mesteparten av ugrasrøttene er borte. Å bruke gift (Mosegrismais) kan nok ta livet av en del vånd, men erfaringene fra i sommer er at noen dyr overlever og fortsetter å grave og formere seg. Feller er effektive, og særlig i vanlig rottefelle kan en ta mye vånd. Metoden er veldig arbeidskrevende og passer best på et avgrensa område. Vi er veldig heldig som har samarbeidet med en gardbruker som virkelig har gjort en kjempe god innsats ved utprøving av de tre felletypene. Den metoden vi har kommet fram til som gir det beste resultatet i vå Forsøksplan og feltarbeid på Dovre Forsøksrute 1 Kontrolledd der det ikke blir gjort noe spesielt tiltak mot vånd. Gjenlegg Forsøksrute 2 Bruk av Mosegrismais flere ganger i 1. og 2. års eng. Forsøksrute 3 Forsøksrute 6 Brakking med Roundup før ettårig vekst raigras/bygg. To områder med same behandling. Forsøksrute 4 Ugrassprøyting i 2 .års eng. Forsøksrute 5 Brakking før fornying av eng. Såes i med bladfaks. Sprøyting av gjenlegget. Forsøksrute 7 Kantslått pluss beitepussing vår, etter 1.slått og høst. 2.års eng. Forsøksrute 8 Ugrasbekjempelse i 1.års eng. Forsøksrute 9 Bruk av flere typer feller: Vanlig rottefeller, saksefeller som spesielt tilpassa vånd og kassefeller som fanger vånd levende. Fellene blir satt ut på den måten at det blir en felle av hvert slag i et begrensa område for kunne sammenligne hvilke av fellene som er mest effektive. 10 Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 åndkampen, er brakking før pløying og såing av 1-årige vekster. Den metoden vi har kommet fram til som gir det beste resultatet i våndkampen, er brakking før pløying og såing av 1-årige vekster. De to felta som disse tiltaka er prøvd ut i sommer, hadde veldig store problemer med vånd i 2008. Det skal bli interessant å følge disse felta i 2010 for å se om trenden er like positiv som i sommer. Det skal også bli interessant å se i 2011 da planen er så gjenlegg på felta. Utprøvinger og erfaringer fra andre bygder Høsten 2008 var det mange bønder med mye vånd i Midt-Gudbrandsdal. På en gard i Ringebu var det på deler av garden så mye vånd og jordhauger av vånd at graset ikke kunne bli pakket i rundballe. Graset ble derfor kjørt vekk og kompostert. Våren 2009 ble arealet sprøytet med Roundup og pløyd. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Mot forventet så de kun 1 vånd ved pløying av et større areal nedenfor garden. Denne ble slått i hjel. Høsten 2009 var det lite vånd og jordhauger og sjå. Det samme resultatet hadde de på en annen gård, det var ikke skader på gjenlegget høsten 2009 der det var brakket med Roundup. På en annen gard fikk de mye jord med inn i rundballene på grunn av vånd ved høsting av 2.slått høsten 2008. Sommeren 2009 ble det ikke observert vånd på den fulldyrka arealet, og de mener at det var lite snø på jordene før jul og at tele kan ha knekt mye av vånde. Det ble det prøvd ut kassefeller. På grunn av at det var vanskelig å få kjøpt rottefeller, ble det ikke sammenlignet mellom ulike våndfeller. Ingen vånd gikk i våndfellene! Disse fellene ble flyttet til en gard i Heidal 24. juli, ingen vånd ble fanget der heller. Rottefeller ble prøvd ut på Otta og her ble 10 vånd tatt. Etter det var det ikke flere individer å se, så alle ble nok tatt. Generelt for Ottadalen er inntrykket mindre angrep enn året før. Svært få nye funn er registrert. I Ottadalen ble det lagt ut karbid på dugnad i Skårvangen. Alle rapporterer om betydelig nedgang i bestand, men er svært i tvil om årsak. Tre kassefeller ble utprøvd ei uke, men de hadde dårlig funksjon. Jord i kassa satte vippebrettet ut av funksjon og var dermed ubrukelige. Prøvde og ut vanlige rottefeller med svart balje over. Fangst denne sesongen ble 58 unger og 50 voksne dyr. Det er gjort en del oppfølging av våndproblem på ulike gårder i Oppdal og Rennebu. Både registrering av vånd, hjelp til å vurdere behovet for brakking (påvise kveke) og når en skal brakke. De fleste gjenleggene var sprøyta med Roundup før pløying dette året i Oppdal. Erfaringene fra tidligere år er at en ikke blir helt kvitt vånd med brakking, men det blir mye mindre. Det er generelt mindre vånd i Oppdal, men i noen områder og på Innset i Rennebu er det mer enn noen gang. Det ble gjort litt utprøving av Mosegrismais. En bruker rapporterer at det var lite effekt, en annen at det fremdeles var individ på arealet, men de vart ikke flere for de spredde seg ikke. Dette kan tyde på at en del av individa strøk med av gifta. Et problem som vart rapportert, var at vånd bare grov den utover og at det dermed ikke ble spist. En kassefelle som fanger vånd levende vart utprøvd. Erfaringen var at den fungerer på våndungene, da det ble fanget over 10 små i den før 13. juni. De store har aldri gått inn i den. De prøvde samtidig ut rottefeller, og i disse ble det tatt 12 store på samme tid. At rottefella er effektiv er samme erfaringa som en brukar på Innset har gjort seg. Informasjonstiltak Det er holdt to grendemøter i Oppdal Landbruk11 srådgivning sitt område: 26. mai på Innset (Rennebu) og 28. mai på Oppdal. Møtene ble arrangert i samarbeid med kommunene og Produsentlaget i TINE. Veterinær H. Holm deltok med foredraget Dyrehelseproblemer som følge av vånd. I Ottadalen Forsøksring sitt område er det holdt et møte i Skogbygda 2. april med svært godt oppmøte. I Dovre og Lesja ble det arrangert et grendemøte i hver kommune 8. og 10. desember. Det er gjennom sesongen skrevet en del artikler i medlemsskriv og aviser. Hvordan unngå sjukdom på husdyra Det var mye sjukdom på husdyra i Oppdal denne vinteren. Det er registrert ganske mye kasting på sau og kyr. Kyrne har kasta tidlig, de har ikke kommet i ny brunst etter 3 uker, men etter 4-5 og opp til 7-8 uker. Også etter 3 måneder har det forekommet noe kasting. På sau har det i tillegg til kasting vært en del tilfeller av svake lam som har dødd rett etter fødselen, og det har vært en del tilfeller av hjernebetennelse. Diaré har det òg vært en del av på storfe. Veterinærene mener dette kan komme av skader på tarmene på grunn av jord i fôret. All jordinnblanding er en fare for dyra. Spesielt vil dette kunne føre til sjukdommer på grunn av listeriabakterien. Den er overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sjukdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan føre til encefalitt (hjernebetennelse med mer,) og abort hos dyra. Særlig er sau og storfe som får silofôr utsatt for sjukdom. En tar ikke knekken på listeriabakterier med frysing. Dette betyr at eneste måten en kan unngå sjukdommer, i første omgang er å ikke få jord inn i graset som skal brukes til silofôr. Sommeren 2009 har vi fått store avlinger. En stor førsteslått med relativt lite jordinnblanding, har gjort at mange høsta lite andreslått i år, men heller lot dyra beite utover høsten. steder, blant andre på Dovre, er det målt over 1 meter med tele på urørt mark. Vånden overvintere i utkantene av dyrkamarka. Der er det ofte mye daugras som isolerer mot kulda og telen går som oftest ikke så djupt på sånne steder. Bjørn Lilleeng har intervjuet Erik Christiansen, tidligere forsker ved Norsk institutt for skogforsking, om vånd. Christiansen sier at noen kuldegrader i seg sjøl ikke tar livet av vånden. Det som er avgjørende er om matlagrene er store nok. Begynner matlagrene å tømmes og jorda er telt slik at den ikke kan grave seg nye ganger og hente seg mer mat, vil den sulte i hjel. Alle foto Leif Martin Svisdal -og på menneske Listeria: De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder Listeria uten å bli syke, men enkelte tilstander predisponerer for utvikling av sykdom. Disse tilstandene kan være svekket immunforsvar, graviditet, alkoholisme, høy alder og underliggende sykdom som kreft og diabetes. Bakterien kan overføres fra mor til foster under graviditet, og kan medføre livstruende sykdom hos fosteret. Varmebehandling av mat er derfor viktig. Harepest: Vånd kan krepere av harepest – en sjukdom som menneske òg kan bli veldig sjuk av. Bruk hansker viss du skal handtere død vånd, og vask hendene nøye etterpå! Overlever vånden i vinter? Etter den kalde vinteren med mye tele, blir det interessant å se om vånden har frosset i hjel. På flere 12 En kassefelle som fanger vånd levende vart utprøvd. Erfaringen var at den fungerer på våndungene, men ikke på voksne individ. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Unngå høstsåing av kløver - så kløver om våren Jan-Erik Mæhlum Rødkløver har mange dokumenterte positive egenskaper knytta til bl.a. økt fôropptak, raskere passasje, økt mineralinnhold (særlig magnesium og kalsium) og økt proteininnhold i grovfôret (særlig viktig i økologisk grovfôrdyrking). Resultater fra forsøksfelt og praktiske erfaringer viser redusert rødkløvertilslag med utsatt såtid - jo seinere på høsten det ble sådd, desto dårligere kløvertilslag. Rødkløveren trenger tid på å etablere seg og utvikle en skikkelig pålerot. Dette blir bekrefta av Tor Lunnan på Bioforsk Løken i Valdres. Han mener at det kun er rødkløver som blir redusert ved å så om høsten i stedet for våren. For å favorisere kløveren i etableringsfasen, er det viktig å ikke bruke for mye husdyrgjødsel i gjenleggsåret. Innhold av nitrogen i jorda om våren Innholdet av nitrogen (N) i jorda om våren varierer svært mye i tørre innlandsstrøk. I Gudbrandsdalen har en målt opp til 17 kg plantetilgjengelig N før gjødsling om våren. Bjørn Lilleeng Innholdet av N i jorda om våren er spesielt viktig for potetdyrkerne. Har det overvintret 6-7 kg N og en gjødsler med 8-9 kg nitrogen, vil en lett få vasne Bladlusegg på hegg Bjørn Lilleeng Vi har tatt ut kvist av hegg på de fire samme lokalitetene som tidligere vintre. Ved å telle antall egg som ligger mellom knoppen og kvisten, kan en si noe om faren for angrep av havrebladlus på korn og poteter. Plantevernet har ikke telt ferdig antall egg, men vi kunne fastslå at det var rikelig med små skinnende svarte egg på disse knoppene. Slike egg er utrolig hardføre og tåler 40 kuldegrader. Om bladlusangrepet blir stort eller lite, vil avhenge av våren. Dersom vi får en varm periode til våren for deretter å få tørt og kaldt, kan mange av de nyklekte bladlusene dø. Marihøne, gullauge og andre rovinsekter kan også ete opp mye bladlus. Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 og lite smakelige poteter. Langt potetris tyder på for mye N. N-mengda i jorda om våren vil påvirkes av: 1. Avling forrige år (mindre avling enn normalt gir ofte mer nitrogen i jorda). 2. Mengde og tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel høsten før. 3. Utvasking om høsten og våren. Erfaringer fra Nord-Gudbrandsdalen tyder på liten utvasking. Er du interessert i slike prøver så kontakt oss. Vi tar ut slike prøver gratis for medlemmene. Prøvene blir frosset ned og sendes Apelsvoll for analysering. Dette koster 250 kr pr prøve. Prøvene bør tas ut så sent som mulig før såing, men tidsnok til at en får att svar på analysene. Interessert i kløversorter og forsøk? Fra Bioforsk har vi fått ett felt med 4 kløversorter (Lea, Reipo, Lavine og Lasso i blanding med nordlige grassorter (Vega, Norild). Vi regner med at feltet bør gå i minst 4 år. Feltet bør legges litt inne på jordet slik at en ikke får kanteffekt, bløte søkk eller lignende som kan ødelegge. Jorda innen feltet bør være så jevn som mulig. Er du interessert så kontakt forsøksringen. Bjørn Lilleeng 1 Kalking De fleste næringsstoffa er mest tilgjengelige for plantene ved en pH på 5,5-6,5. kommer av: nedbryting av organisk materiale sur nedbør bruk av mineralgjødsel utvasking gjennom nedbør og avrenning Leif Martin Svisdal Kalkverdi Kalkverdi er et samlende kvalitetsbegrep som omfatter disse faktorene: - kalkens hardhet/oppløselighet - finfordelingsgraden - innhold av kalsium og magnesium Vi får oppgitt kalkverdien etter 1 og 5 år. Det sier oss hvor raskt kalken virker, og langtidseffekten på den. Jord med pH under 5,5 har et høyt innhold av oppløst aluminiumioner i jordvæska. Det fører til aluminiumsforgiftning, som gir nedsatt rotutvikling. Dette vanskeliggjør opptak av næringsstoffer. Lav pH kan føre til manganforgiftning. Faren for manganforgiftning øker også med jordpakking. Ved pH høyere enn 7,0, kan det oppstå mangel på jern, sink, kobber, bor og mangan. Magnesium Magnesium er et hovednæringsstoff som plantene bruker til produksjon av klorofyll. Gjødsling med Gradvis forsuring Jordsmonnet er utsatt for stadig forsuring. Det Leverandører av kalk i Midt- og Nord Gudbrandsdalen Forhandlere Sort Felleskjøpet (Franzefoss) AGRI GROV Ha Ja Felleskjøpet (Franzefoss) AGRI DOL, GRANULERT Grovdolomitt Glanshammar Grovdolomitt Ja 780 ¹) 54/54 Ja 525555 kr 2) 36/48 Ja 950 kr 3) 41/51 Gausdal Kalk A/S Ottadalen Grovkalk Mølle (Breivik kalkverk AS) Langnes Mar- Grovkalk morbrudd A/S Leveres i bulk Ja Pris pr Pris kg 600 ferdig kg spredd pr tonn 530 ¹) 340380 kr 4) Kalk- Totalt Entreprenører verdi kalk1år/5år /Mginnhold 19/32 28/42 43% / 2% Roy Frode Bjørnvolden tlf. 908 49 885 Område: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen 28,5% / Roy Frode Bjørnvolden tlf. 19% 908 49 885 Område: Midt- og Nord-Gudbrandsdalen 54% / 5,8% Arne Solhaugen tlf. 905 18 508 Område: MidtGudbrandsdal Ole Roger Hølmo tlf.901 24 367 Område: Vågå, Sel Jørn Sæter tlf. 958 28 622 Område: Lesja, Dovre 53% / 0,3% 1) Prisen er i utgangspunktet lik i hele Midt- og Nord Gudbrandsdalen. Gå inn på internett sida Kalk. No og les om leveringsbetingelsene. 2) Pris pr.tonn. Den laveste prisen er ferdig spredd på Vinstra. Den høyeste prisen er ferdig spredd på Lesja. 3) Pris pr.tonn. Ottadalen Mølle låner ut gratis kalkvogn til sine kunder. 4) Pris pr.tonn. Den laveste prisen er levert på Lesja. Den høyeste prisen er levert på Dovre. 1 Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 fullgjødsel gjør at plantene vanligvis får dekket behovet for magnesium og at magnesiumtilstanden i jorda holdes ved like. På sur, magnesiumfattig jord anbefales det å kalke med dolomittholdig kalk. Valg av kalktype På jord hvor det er behov for en betydelig oppkalking, bør det velges en kalktype med høy løselighet allerede første året. Dette gjelder spesielt før dyrking av kravfulle vekster. Ved dyrking av mindre kravfulle sorter, er dette av mindre betydning. Tidspunkt for kalking Forsøk viser at kalkspredning før pløying gir redusert kalkvirkning første året. Best virkning av kalkinga har en når en harver kalken godt inn i jorda. Møkk til analyse Bioforsk Løken har startet en undersøkelse av næringsinnhold i husdyrgjødsel. Har innholdet endret seg mye de siste 20 åra? Vi har blitt plukket ut til å være med, og kommer til å kontakte aktuelle produsenter med det første. I alt skal vi ta prøver for følgende produksjoner: Kjøttfe 4 produsenter Sau 10 produsenter Gris 4 produsenter Mjølk 1 produsent Vi vil stort sett plukke ut deltakere der det er lett å røre om møkka godt. Når det gjelder sau, er det lettest å få representative prøver der en har rister og som kan blande møkka godt, men tallefjøs kan også være aktuelle. Prosjektet dekker analysekostnadene. F~iTeXeZ]§WfX_c_TagXiXea^T_^bZXaf\_Xe\aZ >eTYgYeg\_T__X[hfWlef_TZ >bea[TaWX_ 5hg\^^iTeXe AbeZXfYeBggTWT_Xa@§__X?b`!G_Y!)$%$$+%# AbeZXfYeBggTWT_Xa@§__XTiW!I~Z~!G_Y!)$%&*#*% AbeZXfYeI\afgeT5eh^I\afgeT!G_Y!)$%,#$%# FgeTaWHa\^bea@bX_i!G_Y!)$&($(## www.norgesfor.no nf_annonse_bunn_plantekultur_a5utg.indd 1 Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 15-03-10 10:19:26 1 Hundegrassorter og ulike frøblandinger Dyrking av hundegras har avtatt de siste åra. Sjukdom på graset kan være en av årsakene til dette. Ved lansering av ”Frisk” hundegras hadde vi håpet at vi hadde fått en sort som er sterk mot sjukdom. Bjørn Lilleeng Erfaringer fra praktisk dyrking og forsøk tyder på at Frisk hundegras overvintrer for dårlig i utsatte strøk. Glorus overvitrer bedre enn Frisk, men ikke så godt som Hattfjelldal. Når det gjelder sjukdommer, er situasjonen motsatt: Frisk er sterkere enn Glorus og Hattfjelldal er svakest. For å teste 2 nye hundegrassorter opp mot Hattfjelldal og mot noen kjente frøblandinger fra Strand, anla vi i 2007 2 forsøk i Midtdalen. Felt i Skåbu Feltvert: Nils Hage, Skåbu H.o.h: 780 m Sådd: 20. juni 2007 Høstet 2009: 29. juni og 10.september 09 Forsøkene ble sådd med 2 gjentak. På grunn av litt for dårlig merking, ble det nedre gjentaket på dette feltet slått sammen med resten av jordet i 2009. Resultat Skåbu Graset på forsøksfeltet hos Nils Hage overvintret relativt bra. Stedvis hadde noe høymol og løvetann etablert seg. Høsten 2009 noterte vi graden av soppangrep på Ingebjørg Ekre noterer på Hage-feltet 10. september 2009. Til Høyre: Frøblanding 11 fra Strand.Midten: Hattfjelldal hundegras (brunt av mjøldogg osv). Til venstre: Strand nr 5. Foto: Bj. Lilleeng de 3 hundegrassortene: På en skala fra 1-10 der 1 lite og 10 er svært hardt angrepet av mjøldogg og andre bladsjukdommer, noterte vi følgende: Hattfjelldal 6 Glorus 3 Frisk 2 Tabell 1. I forsøket var følgende sorter og frøblandinger med. Ledd nr 1 2 3 4 5 6 7 8 1 Hundegrassort/ frøblanding Hattfjelldal hundegras Glorus hundegras Frisk hundegras Strand nr 2:60% Noreng tim, 20% Norild engsv, 20 % Monopoly engrapp Strand nr 5: 25% Noreng tim, 25% Vega tim, 15 % Norild engsv, 5% Leik rødsv, 5% Leikvin engkv, 5% Reipo rødkløver, 5 % Norstar kvitkløver Strand nr 8: 55 % Vega tim, 20% Norild engsv, 10% Monopoly engrapp, 10% Reipo rødkløver, 5 % Norstar kvitkløver Strand nr 11: 25% Vega tim, 30% Grindstad tim, 20 % Fure engsv, 10% Entopper engrapp, 10 % Nordi rødkløver, 5 % Milkanova kvitkløver Strand nr 21: 50 % Leif bladfaks, 40 % Grindstad tim, 10% Nordi rødkløver Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Resultatet bekrefter erfaringer fra 2008. Hattfjelldal er svak mot sjukdommer. Frisk er sterkest og Glorus er i en mellomstilling. I 2008 (1.engår) var det kun ubetydelige forskjeller i avling. Strand nr 8 og bladfaksen i blanding 21 ser ut til å etablere seg noe senere enn andre blandinger. I 2009 har Hattfjelldal gjort det best med nesten 1100 kg tørrstoff/daa. Frisk ga minst avling av hundegrassortene med over 200 kg lågere tørrstoffavling/daa. Hattfjelldal utmerket seg med en svært stor 1.slått. I dette feltet så det ut til at alle hundegrassortene skaut omtrent like tidlig: ca 20. juni. Feltet ble høstet den 29. juni. Dette var rundt begynnende skyting av timotei og engsvingel. Garden ligger sørvendt til. Frøblanding nr 8 har gjort det dårlig i begge årene. Om dette skyldes tilfeldigheter kjenner vi ikke til. Det samme gjelder bladfaksen (frøblanding 21). Vi håper å kunne drive feltet i noen år til. Vi får da et mål om bladfaksen tar seg opp utover i engperioden. Felt i Sør-Fron Det samme feltet ble sådd hos Ove Breistad på Kvarvet i Sør-Fron: Avlingene er vist i tabell 3. Feltvert: Ove Breistad, Kvarvet, SørFron Hoh: 865 m Sådato 14. juni 2007 Høstedato 2009: 9. juli (2.slått ble beitet) Resulat Sør-Fron Feltet hos Breistad ligger høyere over havet enn feltet i Skåbu. Kun de sterkeste sortene klarer seg. Overvintringa av Frisk hundegras var betydelig dårligere enn de andre hundegrassortene og frøblandingene. Glorus overvintret litt dårligere enn Hattfjelldal. Hattfjelldal er nok den desidert sterkeste sorten av hundegras i utsatte strøk. Dessverre vil ingen av frøfirmaene avle på Hattfjelldal. Årsaken til dette er den er svært svak mot mjøldogg og andre bladflekksopper. Den nye og lovende hundegrassorten ”Laban” er ikke med i disse forsøkene. Av frøblandingene er Strand nr 5 ei svært sterk blanding i utsatte strøk. Overraskende godt gjorde frøblanding 21 med bladfaks og Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Tabell 2. Resultatet fra det andre gjentak, Skåbu. Ledd Kg tørrstoff/ Antall FEm/ Kg tørrstoff/ daa 2008 daa 2008 daa 2009 Hattfjelldal 891 775 1088 Glorus 1012 796 942 Frisk 847 727 860 Strand nr 2 889 782 Strand nr 5 941 852 Strand nr 8 829 719 Strand nr 11 985 778 768 Strand nr 21 836 803 Tabell 3. Avling i kg tørrstoff/daa i 2008 og 2009 for felt i Sør-Fron. På 4 ledd ble det i 08 tatt prøver av graset for kvalitetsanalyse. Ledd Kg tørrstoff/ Antall FEm/ Kg tørrstoff/ daa 2008 daa 2008 daa 1.slått 2009* Hattfjelldal 673 599 477 Glorus 820 668 479 Frisk 684 585 264 Strand nr 2 901 464 Strand nr 5 813 511 Strand nr 8 928 448 Strand nr 11 937 850 474 Strand nr 21 818 521 *) Avlingene er bare fra 1.slåtten. Feltet ble gjerdet inn. Likevel brøt kua seg innpå og ødela for at vi kunne registrere 2.slåtten. timotei. Lokalklima vil avgjøre om det er riktig å så med bladfaks i denne høgda. Feltet viser at det ikke er store forskjeller i avling mellom frøblandingene. Foreløpig finnes det ikke gode analyser for å sjå om bladfekksoppene gjør at kvaliteten på gras i form av protein og energi blir redusert. Konklusjon Forsøkene viser at Glorus hundegras vokser på en helt annen måte enn de to andre sortene ved at den har mer strå og mer opprett vekst enn Hattfjelldal og Frisk. Dette kan tilsi at nedgangen i kvalitet etter begynnende skyting kan gå raskere av Glorus enn Frisk og Hattfjelldal. Pass derfor på å høste Glorus til rett tid. 1 Kan Starane, Ally eller Harmony forsterke effekten av glyfosat? Tidligere trodde vi at kveke i gammel eng kunne bekjempes effektivt ved å dyrke raigras i 2-3 år. Lokale erfaringer viser at dette ikke er godt nok. Bjørn Lilleeng Ei sprøyting med glyfosat kan under gode forhold knekke det meste av flerårig ugras slik som kveke, høymol, løvetann m.m. Metoden bør følges opp med god pløying eller harving. Alternativt kan ugraset drepes med mekanisk brakking i ett år. Forsøksopplegg Målet med forsøket var å måle effekten av ren Roundup Eco opp mot blanding av Roundup + Starane, Ally eller Harmony i ulike doser og kombinasjoner. Det ble lagt ut to felt i Norge i 2009. Kun feltet i Gudbrandsdalen blir omtalt her. Hovedskuddet av høymola er død, men det er liv i sideskuddene! Hadde vi sprøytet for sent? 1 Tabell 1. Forsøksledd. Ledd 1 2 3 4 5 6 7 Behandling Uten sprøyting 600 ml Roundup Eco 300 ml Roundup Eco 300 ml Roundup Eco 150 ml Roundup 300 ml Roundup 150 ml Roundup + 200 ml Starane + 0,3 g Ally + 0,6 g Ally + 1,8 g Hamony + 3,6 g Harmony Feltvert: H.o.h: Kultur: Konrad Trettengen, Sør-Fron 500 m Grønnfôrbygg etter vårbeiting av gammel eng. Sprøytedato: 16. juni 2009 Feltet ble lagt ut i ei gammel eng med mye løvetann, høymol, soleie, brennesle, kveke, storkenebb m.m. Ved sprøyting den 16. juni 2009 var temperaturen bra og ugraset vokste godt. Det ble sprøytet kun 1-2 uker etter fjellsending. Følgende ble notert ved sprøyting: - Graset er relativt langt og frodig - Løvetanna blomstrer - Høymola har strekt seg og har delvis begynt å blomstre - Brennesla er lang – opp til 50-60 cm Arealet skulle egentlig pløyes 3 uker etter sprøyting. På grunn av vedvarende regnvær og at jorda er til dels veldig bratt ble dette ikke gjort. Først i august ble arealet frest og det ble sådd grønnfôrbygg. Innholdet av ugras ble notert flere ganger i løpet av sommeren og høsten. Resultat Ved telling 3 uker etter sprøyting, begynte mye av ugraset å visne. I slutten av juli så høymol og løvetann døde og brune ut. Brennesla og storkenebb hadde blitt lysegrønn, men det var vanskelig å si om ugraset var dødt eller om det ville overleve. 3 uker etter sprøyting var det lett å sjå at Roundup + Starane hadde raskere virkning enn Roundup alene. Roundup + Ally og Roundup + Harmony virket som forventet også senere enn Staraneleddet. I slutten av juli var det liten forskjell på de sprøyta ledda. Det meste så dødt eller døende ut. Ved nedsprøyting av gammel eng, er det viktig at hele planta blir drept. For å sjekke om det var liv i rota, spadde vi i september opp høymol og andre ugras. Til vår store overraskelse og skuffelse så vi at Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 Tabellen 2. Antall høymolplanter/ 10 m2. Effekten mot de andre ugrasslagene er ikke tatt med her. Behandling Usprøytet 600 ml Roundup 300 ml Roundup+ 200 ml Starane 300 ml glyfosat + 0,3 g Ally 150 ml glyfosat + 0,6 g Ally 300 ml Glyfosat +1,8g Harmony 150 ml Glyfosat +3,6g Harmony 3 uker etter Slutten sprøyting av juli 14,0 17 0,1 0 2,0 0 3,6 0 3,0 0 3,0 0 2,8 0 sjøl om hovedskuddet hadde visnet helt ned, hadde ugraset satt ut nye blad og skudd fra rota. Sjå bildet. Fresinga hadde revet løs ugraset, men regnværet hadde gjort at rota hadde satt ut nye røtter. Resultatet kunne ha blitt et helt annet dersom arealet var blitt pløyd eller i en tørrere sommer. Forsøket tyder på at for å få god virkning mot kveke, bør en bruke minst 300 ml Roundup Eco. 150 ml blir for lite. For å drepe høymol og lignende, må dosen økes til minst 600 ml/daa. Vi er fortsatt usikre på om vi bør tilrå og blande inn Starane eller lignende sammen med Glyfosat. Blandinga av Starane og Glyfosat ville ha blitt dyrere enn dobbel dose Glyfosat! Legg merke til ledd 1. Dette er det usprøyta forsøksleddet. Forsøket viser at ved å pløye eng med mye høymol, vil en dele opp høymolrøttene og antall planter av høymol øker. I tillegg til de gamle morplantene får en lett mange frøplanter av høymol og andre ugras! Antall frøplanter var likt på alle forsøksleddene. Vi tippet at det spirte ca 100 frøplanter av høymol/m2. Først i september 19,0 3,6 1,7 1,7 1,9 0,6 2,3 Her har høymola klart å sette nye blad fra en rotbit på 4-5 cm. Konklusjon Hvis en vil fornye gammel eng og beite med mye flerårig ugras, har en følgende valg: 1. Dersom du ikke vil bruke kjemiske midler, må du pløye jorda og harve jorda hver 2. uke hele sommeren. Dette er kostbart, arbeidskrevende og du mister avling. 2. Hvis du synes det er greit å sprøyte: Vent til kveka har 4-5 blad. Høymol og løvetann må ha fått store bladrosetter. Sprøyt med 0,3 - 0,4 l Roundup Eco mot kveke. Mot løvetann, brennesle og høymol må en øke doseringa. 3. Husk at sjøl om det gamle ugraset er drept kjemisk eller mekanisk, er dette bare halvgjort arbeid. Følg med på ugraset i den nysådde kulturen. Har det vært mye høymol i den gamle enga, vil det ofte spire utrolig mye frøugras etter såing. Dette ugraset må bekjempes effektivt. Express+MCPA vil ta det de fleste typene frøugras. Tilskot til miljøtiltak i jordbruket Regionale miljøtilskot i Oppland blir forvalta av fylkesmannen, men det er kommunane som gjer vedtak på søknadane. Eivind Bergseth Innan for desse ordningane er det mange ting det kan søkast om, men ofte krev det at ein no før sesongstart tek seg tid til å lesa ”Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2009- Forsøksringane i Gudbrandsdalen nr 2-2010 2012”. Drifta må leggast opp slik at ein tilpassar seg vilkåra for stønad. På nettet finn ein dette under adressa: www.fylkesmannen.no/oppland. Av dei viktigaste tiltaka det blir gjeve støtte til kan nemnast: • Seterdrift med mjølkeproduksjon • Innmark i seterområde • Dyr på beite • Beitelag • Bratt dyrka mark • Areal utan jordarbeiding om hausten • Redusert bruk av plantevernmiddel 19 B-BLAD B-BLAD Returogogutgjevaradresse: utgjevaradresse: Retur Øko-Gudbrand, 2686LOM LOM Øko-Gudbrand, 2686 Tlf.1 6122 22 350 60 Tlf. Mob.0 970 382 259 Mob. VAREOPPLYSNINGER: VAREOPPLYSNINGER: 48-52% CaO, av dette 9,5% Mg. Totalt kalkinnhald: 52,4% CaO-ekv. -2%over CaO, ,% Mg.5 år: 80-90%. Antatt løselighet 1 av år: dette 70-75%. Over Totalt kalkinnhald: 2,% CaO-ekv. Veiledende kalkverdi 1 år: 36. 5 År: 48 + - 3. Antatt løselighet over 1Grov år: 0-%. Over år: 0-0%. Handelsnavn: kalkdolomit 0 – 1,5 mm. Veiledende kalkverdi 1 år: . År: + - . Handelsnavn: kalkdolomit 0 –enn 1,kalkmjøl. mm. Kalkdolomit erGrov tyngre å løyse opp Turr vare støver ved spreiing (vi kan levere rå). Kalkdolomit er tyngre å løyse opp enn kalkmjøl. Turr vare støver ved spreiing (vi kan levere rå). • Stor avling • God kvalitet • Lite sjukdom i fjøset For at dette skal lykkast er det fleire ting som skal til: • Flinke jordbrukere (det for haralle Norge) Dette er målet jordbrukere! • Lugomt ver – sol og væte • Riktig gjødsling For at dette skal lykkast er det fleire ting som skal til: • KALKING – har jorda rettNorge) pH, blir gjødsla best utnytta • Flinke jordbrukere (det har • Du får 8 tonn kalk for 1 tonn gjødsel • Lugomt ver – sol og væte • Riktig gjødsling • KALKING – har jorda rett pH,imot blir gjødsla best utnytta Desse personane/firmaer tek din kalkbestilling • Du får tonn kalk for 1 tonn gjødsel Nord Gudbrandsdal: Jørn Sæther, Lesjaskog .............Mob. 958 28 622 ................... Tlf. 61 24 46 44 Desse personane/firmaer tek imot kalkbestilling Ole Roger Hølmo, Vågåmo ........Mob. 901 24din 367 ................... Tlf. 61 23 72 18 Nord Gudbrandsdal: Midt-Gudbrandsdal: Jørn Sæther, Lesjaskog .............Mob. 218 22 ................... Tlf. 1 2 Arne Solhaug, Sør-Fron .............Mob. 905 508 Ole Roger Hølmo, Vågåmo ........Mob. 01 2 ................... Ringebu & Fåvang innkjøpslag........................... Tlf. 61 28 23 Tlf. 03 –161228229170 Avd. RINGEBU .......................................................................... Tlf. 61 28 01 85 Midt-Gudbrandsdal: Avd. SØR-FRON ....................................................................... Tlf. 61 29 68 00 Arne Solhaug, Sør-Fron .............Mob. 0 1 0 Spreievognkjører Fåvang: Ringebu & Fåvang innkjøpslag........................... Tlf. 1 2 2 0 – 1 2 2 0 Arne Syverud.......................................................................... ..............................Mob. 901 64 875 ................... Tlf.161228014910 Avd. RINGEBU Tlf. Avd. SØR-FRON ....................................................................... Tlf. 1 2 00 Spreievognkjører Fåvang: Arne Syverud ..............................Mob. 01 ................... Tlf. 1 2 10 DG-TRYKK, Tretten, tlf. 61 27 73 50 • Stor • God kvalitet Dette avling er målet for alle jordbrukere! • Lite sjukdom i fjøset
© Copyright 2024