1. No category

1
Samfunnsmessige
utfordringer i et
aldrende samfunn
Seminar, Pandagruppen
Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon
Lørenskog
27. januar 2011
Helge Brunborg
Gruppe for demografi og levekår, Forskningsavdelingen
Statistisk sentralbyrå
Utfordringer på grunn av demografisk utvikling
•
•
•
•
Aldring
Innvandring
Sentralisering
Opprettholdelse av fruktbarhetsnivået
Befolkningens aldring
• … dvs. økende andel eldre …
• skyldes nesten to hundre års demografisk utvikling,
spesielt:
•
– stigende levealder siden begynnelsen av 1800-tallet
– færre barn per kvinne siden slutten av 1800-tallet
Den demografiske overgang
– Overgangen fra høy dødelighet og fruktbarhet til lav dødelighet og
fruktbarhet
Den demografiske overgang i Norge
50
Per 1000
40
Fødselsrate
30
20
Dødelighetsrate
10
0
1730
1750
1770
1790
1810
1830
1850
1870
1890
1910
1930
1950
1970
-10
Innvandringsoverskudd per 1000
-20
1990
2010
Demografisk overgang og aldersstruktur
1.
2.
Den første dødelighetsnedgangen  yngre befolkning
Fruktbarhetsnedgang  færre barn  befolkningen i
yrkesaktive aldre vokser raskere enn hele befolkningen
 Gunstig forhold mellom yrkesaktive og yrkespassive
= Første demografiske bonus
3.
Lav fruktbarhet og økende levealder fører til en stadig
eldre befolkning
 Høyere sparerate
= Andre demografiske bonus (Mason og Lee)
SSBs modeller for befolkningsframskriving
• BEFREG: alder, kjønn, kommune (430). Årlig - neste gang
trolig 16. juni 2011
• INNBEF: ”Innvandrerbefolkning”: alder, kjønn, landgruppe,
innvandringkategori (”generasjon”). Juni 2010 – siste gang?
• BEFINN: Hele befolkningen, både personer uten og med
innvandringsbakgrunnn (inkl. etter oppholdstid i Norge).
Under arbeid, publisering trolig i juni 2011
• REGINN: Regional ”innvandrerbefolkning”: alder, kjønn,
landgruppe, innvandringkategori, region. Trolig juni 2011
Framskriving av befolkningen (BEFREG)
•
•
Befolkningen etter kjønn, alder (0...119 år) og kommune
•
Kohort-komponentmodell for 94 prognoseregioner. Deretter nedbryting til
430 kommuner
•
Forutsetninger om:
Ett år om gangen fra 1. januar, på grunnlag av overlevelsessannsynligheter, utflyttinger og innflyttinger, og fødsler blant kvinner 15-49 år
–
–
–
–
•
Fruktbarhet (barnetall per kvinne)
Dødelighet (levealder)
Innenlands flyttemønster
Nettoinnvandring
Bare demografiske variable
– Men indirekte: inn- og utvandring påvirkes av økonomiske faktorer
•
Stor usikkerhet: Flere alternativer for hver komponent:
– Lav, Middels og Høy
– Samt Konstant (for levealder) og 0 (flyttinger og migrasjon)
Fruktbarhet
0,25
Fødselsrater for aldrene 15-49 år
25
0,20
0,15
30
0,10
35
0,05
20
40
0,00
1850
1870
1890
1910
1930
1950
1970
1990
2010
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
SFT for fødselskohorter
Barn per kvinne
2,5
2,0
Registrert
L
M
H
1,5
1,0
1900
Kohort
1920
1940
1960
1980
2000
SFT i noen europeiske land
Barn per kvinne
2,2
Sverige
Polen
2,0
Frankrike
Norge
1,8
1,6
Storbritannia
1,4
Tyskland
Italia
1,2
1,0
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Samlet fruktbarhetstall etter innvandrerstatus
Barn per kvinne
2,8
Innvandrere
2,6
2,4
2,2
2,0
Alle bosatte
1,8
Alle bosatte unntatt innvandrere
1,6
0
1990
1993
1996
1999
2002
2005
2008
Antall fødte, registrert og framskrevet i 2009
Antall i 1 000
100
HMMM
90
MMMH
80
MMMM
70
MMML
60
LMMM
Registrert
MMM0
50
0
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
1 200 000
Antall kvinner 20-44 år
Registrert
1 100 000
MMMM
LMMM
HMMM
MMML
MMMH
MMM0
1 000 000
900 000
800 000
700 000
600 000
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
85
Forventet levealder ved fødselen
Leveår
80
75
70
65
Kvinner
60
55
Menn
50
45
40
1820
Kalenderår
1840
1860
1880
1900
1920
1940
1960
1980
2000
18
Forventet gjenstående leveår ved ulike aldere for
kvinner og menn
Leveår
16
67 år
14
12
10
8
80 år
6
90 år
4
2
0
1850
Kalenderår
1870
1890
1910
1930
1950
1970
1990
Forventet gjenstående levetid
30
Leveår
Laveste aldersgrense for pensjonering
26,5
25
21,9
2010- : 62 år
22,0
20
1973-2009: 67 år
15
17,8
14,1
12,1
10
1967-1972: 70 år
5
0
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
Forventet levealder ved fødselen i 2006 for noen land
Høyest levealder i verden
Kvinner (røde sirkler) og menn (blå sirkler)
Er folk friske lenger når levealderen øker?
Forekomst av funksjonshemming i den eldre befolkningen i USA
Sterk
Lett til moderat
Ingen
Kilde: Manton et al (2006)
Prosent
Aldersdemens – forekomst
Alders-spesifikke estimater 2002
45
4 0 ,6
40
35
3 1 ,7
Prosent
30
25
1 7 ,6
20
15
10
5
6 ,1
0 ,9
2 ,1
6 5 -6 9
7 0 -7 4
0
Kilde: Camilla Stoltenberg, Folkehelsa
7 5 -7 9
8 0 -8 4
8 5 -8 9
90+
Inn- og utvandring
65 000
55 000
45 000
Innvandring
35 000
Utvandring
25 000
15 000
Nettoinnvandring
5 000
1960
- 5 000
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Nettoinnvandring etter statsborgerskap for grupper av land
Inn- og utvandring av polske statsborgere
Antall i 1 000
15
Innvandring
12
Nettoinnvandring
9
6
Utvandring
3
0
1987
1990
1993
1996
1999
2002
2005
2008
Innvandring etter registrert innvandringsgrunn 1990-2009
25 000
Arbeid
Familie
Flukt
Utdanning
20 000
15 000
10 000
5 000
0
1990
1995
2000
2005
2010
65 000
Registrert og framskrevet inn- og utvandring
55 000
Reg. innvandring
Reg. utvandring
Reg. nettoinnvandring
Framskrevet L
Framskrevet M
Framskrevet H
45 000
35 000
Framskrevet i 2005
25 000
15 000
5 000
1960
-5 000
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
Arbeidsledighet i OECD og Norge
10
8
OECD
6
4
2
0
1970
Norway
1980
1990
2000
2010
2020
2030
BNP per capita (kjøpekraftskorrigert). Norge relativt til OECD
180
170
160
150
140
130
120
110
100
90
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
Migrasjon til og fra Norge
70 000
Immigration
60 000
50 000
Emigration
40 000
30 000
20 000
Net immigration
10 000
0
1970
-10 000
1980
1990
2000
2010
2020
2030
Nettoinnvandring
Registrert og framskrevet i 2009
Antall i 1 000
50
40
Høy
HHMH
30
Middels
MMMM
20
Registrert
Lav
LLML
10
0
-10
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
Folketallet i Norge under ulike forutsetninger om nettoinnvandringen
8 000 000
Høy
MMML
MMMM
MMMH
Registrert
MMM0
7 000 000
Middels
Lav
6 000 000
5 000 000
4 000 000
1990
Ingen
2000
2010
2020
2030
År
2040
2050
2060
Andel innvandrere og norskfødte av innvandrere
Kan innvandring løse aldringsproblemet?
Dersom forholdet mellom antall personer 15-64 og 65+ skal
opprettholdes, må nettoinnvandringen til Europa være 1,4
milliarder i perioden 2000-2050
Kilde: Replacement Migration, UN 2001
Antall personer i sentrale aldersgrupper i Norge
700000
Antall personer i noen høye aldersgrupper:
Framskrevet fra 2005 i følge lave, middels og høye alternativer
600000
500000
400000
70-79 år
300000
80-89 år
200000
100000
0
1900
90-99 år
100+ år
1920
1940
1960
1980
2000
2020
Det er ingen ”eldrebølge” som vil trekke seg tilbake
2040
2060
Forsørgerbyrde for barn, unge og eldre (0-19 og 67+ år)
Per 100
Antall personer i yrkespassive aldre per 100 personer i yrkesaktive aldre
100
MMM0
80
Barn/ungdom (0-19 år)
Barn/ungdom og eldre (0-19 & 67+ år)
M KM M
60
HM M M
40
M KM M
20
Eldre (67+ år)
0
1850
1900
1950
2000
2050
Per 100 i yrkesaktiv
90
alder
Forsørgerbyrde (for unge og eldre) under ulike
avgrensninger av eldre
80
70
67+
60
70+
50
40
80+
30
20
10
0
2010
2015
2020
2025
2030
2035
2040
2045
2050
2055
2060
Forholdet mellom antall personer 20-66 og 67+ år
7
6
5
Høy fruktbarhet
4
Konstant levealder
Registrert
3
Høy nettoinnvandring
MMMM
Mest realistisk
HMMM
2
MMMH
Ingen nettoinnvandring
MMM0
1
0
1960
MKMM
1980
2000
2020
2040
2060
Antall potensielle pensjonister
2 000 000
1 800 000
1 600 000
1 400 000
2010- : 62 år
1 200 000
1 000 000
800 000
1973-2009: 67 år
600 000
400 000
200 000
1967-1972: 70 år
0
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
Noen konsekvenser av aldringen
•
En mindre del av befolkningen må sørge for en økende
del av befolkningen:
– Pensjoner
– Medisinsk behandling
– Omsorg
•
Har vi råd til å bevare de gode velferdsordningene?
Hvordan møte aldringsutfordringene?
• Øke fødselstallet?
• Øke innvandringen?
• Bruke mindre ressurser på å øke levealderen?
• Øke yrkesdeltakelsen og minske arbeidsledigheten, spesielt
blant kvinner, innvandrere og funksjonshemmede?
• Redusere sykefraværet?
• Øke produktiviteten?
• Øke skattene?
• Senke utgiftene til eldre (pensjoner, helsetjenester og omsorg)?
• Øke pensjonsalderen?