M edlemsskriv nr 2 /2011
Medlemsskriv nr 2 /2011 Landbruksdagan 2011 Landbruksmessa 2011 Inn på tunet, grønn omsorg og moms Personalnytt Bygdefolkets studieforbund (BSF) Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere fra 1.7.2011 Hvorfor analyse av surfôr? Forsøksfelt med flerårlig raigras og raisingel i Nordreisa overlevde ikke vinteren! Prognosehøsting sommeren 2011 Demonstrasjonsfelt i potet i Skibotn Jordprøver og gjødslingsplaner Landbruk Nord og andre samvirkeforetak Nordisk byggtreff i Danmark Landbruk LandbrukNord Nord- -Medlemsskriv Medlemsskriv nr. nr.21-- 2011 2011 Innhold: Landbruksdagan 2011 5 Landbruksmessa 2011 6 Inn på tunet, grønn omsorg og moms 7 Personalnytt! 8 Bygdefolkets studieforbund (BSF) 9 Hvordan skal timelistene fylles ut før du leverer dem til Landbruk Nord? 11 Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere 12 Hvorfor analyse av surfôr? 13 Forsøksfeltet med flerårig raigras og raisvingel i Nordreisa overlevde ikke vinteren! 14 Prognosehøsting sommeren 2011 15 Demonstrasjonsfelt i potet, Skibotn 17 Jordprøver og gjødslingsplaner 18 Landbruk Nord og andre samvirkeforetak 20 Nordisk byggtreff i Danmark 21 Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes post@landbruknord.no Tlf.: 77 72 25 40 Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Redaktør: Unni Furumo Forsidebilde: Forsøksfelt på potet hos Olav Grundnes, Målselv Foto: Natalia Nemytova Baksidebilde: Landbruksmessa 2011 Foto: Unni Furumo Opplag: 700 2 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Mesta Verksted kontrollerer, vedlikeholder og reparerer kjøretøy og maskiner for store og små markedsaktører innen leverandørmarkedet, bank og finansieringsinstitusjoner, industri, offentlig og privat virksomhet. Vår kompetanse er bygget på mange års erfaring fra en av markedets største og mest komplekse maskinparker innen anleggsvirksomhet, drift og vedlikehold av vei. Tilbud til landbruksnæringen fra Mesta Verksted as avd. Nordkjosbotn Vi har nå ansatt landbruksmaskinmekaniker med fagbrev og tilbyr følgende tjenester innen vedlikehold og reparasjon av maskiner og utstyr for landbruket: • Service, vedlikehold og reparasjon av traktorer og alt av landbruksmaskiner • Dreie- og sveiseverksted for spesialproduksjon og -reparasjoner • Slangeverksted for pressing av de fleste typer slanger • Leveranse av kraftuttakakslinger (PTO-akslinger) • Dekkgummiverksted med konkurransedyktige priser • Lager av alle aktuelle oljetyper fra Hydro Texaco • Utrykning hele døgnet med mobilt verksted I tillegg utfører vi følgende oppdrag: • Års-kontroll av maskiner, trucker, lifter og løfteredskaper • EU-kontroll av kjøretøyer • Service og reparasjon av alle typer maskiner, kjøretøyer og utstyr • Sakkyndig bistand ved konstruksjon/ombygging (bistand til CE-merking), maskinkjøp, reklamasjoner, risikovurderinger Kontaktinformasjon: Besøksadresse: Skogveien 1, 9040 Nordkjosbotn Telefon sentralbord: 05200 E-post: verksted.nordkjosbotn@mesta.no Verksmester Hans-Arne Hanssen Mobiltelefon: 994 76 605 hans-arne.hanssen@mesta.no www.mesta.no 3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011 Nytt kraftfôr forsterker vomgjæringen øker melkeytelsen gjennom bedre Nyttog kraftfôr forsterker vomgjæringen T 2 NYHEog øker utnyttelse av surfôr og kraftfôr. melkeytelsen gjennom bedre r lite T Melketopp Boostog med Progut® er godt for 2 meNrYHE utnyttelse av surfôr kraftfôr. r lk Melketopp liteme og enda for din er lønnsomhet. Boostbedre med Progut® godt for r ku kuakua mepr. og enda for din lønnsomhet. Eksempel: I forholdbedre til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag. lk me dag pr. Responsen er tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av ku pr. Eksempel: I forhold til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag. dette (innenfor melkekvoten) er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker pr. dag Responsen er tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av inntekten med over kr 5.000 pr måned. dette (innenfor melkekvoten) er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker inntekten med overfåkrdetaljert 5.000 prinformasjon måned. Du kan om Melketopp Boost ved å gå inn våre nettsider: www.fiska.no eller du ved kan åtagå kontakt Du kan fåpå detaljert informasjon om Melketopp Boost med oss for mer informasjon eller få tilsendt brosjyre med inn på våre nettsider: www.fiska.no eller du kan ta kontakt forsøksresultater og virkemåte. med oss for mer informasjon eller få tilsendt brosjyre med forsøksresultater og virkemåte. Godt gjort er bedre enn godt sagt Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle, 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00 Fiskå Etne Mølle,Bygdemølle, 4120 Tau, tlf: 5590 51 74 Etne, 33 00tlf: 53 77 13 77 Etne Bygdemølle, 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77 Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 Fiskå Mølle Flisa, 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44 Fiskå Mølle Flisa, 2270 2340 Flisa, tlf: 62 95 Løten Mølle, Løten, tlf:54624450 89 89 Løten Mølle, 2340 Løten, 62 50 89 8919, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00 Trøgstad Mølle,tlf: Hølandsvn. Trøgstad Mølle, Hølandsvn. 19, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00 Til våre kunder som bruker våre lønnstjenester Hilde Angell Mottatte fakturaer MÅ kontrolleres av dere! Ved siste årsskifte har vi hatt en systemfeil som nettopp er blitt oppdaget. En del innbetalinger er blitt registrert dobbelt ved kryssing av poster i regnskapet, vi håper vi har klart å rette opp disse feilene, men kan ikke garantere at vi har funnet alle. Vår systemleverandør undersøker hvordan dette kunne skje, og håper vi skal slippe samme feil ved neste årsskifte. Vi beklager at dette ikke er oppdaget tidligere, og håper det ikke har skapt/skaper for store problemer for deg. Disse blide ”arkitektene” laget dette flotte gårdstunet på landbruksmessa Foto:Unni Furumo 4 4 4 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011 LANDBRUKSDAGAN 2011 Landbruksdagan i Balsfjord skal vi få til å bli ett årlig arrangement. Vi vil at Landbruksdagan skal bli ett arrangement som vil markere bondeyrket på en positiv måte i samfunnet. Vi er i starten på planlegging av dagan i 2012, og vi tar i mot ideer om hvilket innhold vi kan prøve å få til. Ta kontakt med Anne-Kariin på Landbruk Nord hvis du har ideer. Anne-Kariin Staff Svein Johnsen foredrag om landbruksbygg. Foto: Unni Furumo Torsdag 23.6 ble Landbruksdagan 2011 sparka i gang av planleggingsavdelinga i Landbruk Nord. De inviterte til fagdag der de så på f.eks. smarte nybygg, smart modernisering, hvilke krav/muligheter er i regelverket og hva sier banken… De hadde flinke foredragsholdere – bare så synd at det ikke var så mange som kom og hørte på. Fredag 24.6 fikk vi besøk av Landbruksminister Lars-Peder Brekk. Han deltok i en debatt med tema ”Rekruttering til bondeyrket i Troms” Her møtte mange opp og det ble ett flott arrangement. Lars Peder Brekk holdt sitt innlegg til debatten ang. landbrukspolitiske spørsmål, til en fullsatt sal. Foto:Unni Furumo I pausen av debatten serverte vi “folkelunsj” ute i ett nydelig vær. Her kunne alle forsyne seg av nydelig lapskaus til en billig penge. 4 5 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2011 LANDBRUKSMESSA 25.6.-26.6.2011 For at dette arrangementet skal kunne gjennomføres er det en formidabel innsats på dugnadssiden som er avgjørende. Vi må berømme innsatsen til alle som har stilt opp. Vi håper at det er flere som ser nytten av denne messa – vi er mottakelig for flere som vil jobbe dugnad. Anne Kariin Staff Vi arrangerte Landbruksmessa i år etter “gammel” lest, men det kommer stadig nye utstillere som ser nytten av å være med på dette. Bondens marked hadde for første gang stand hos oss og de var strålende fornøyd og vil gjerne være med både på landbruksdagan og på messa for ettertiden. “Gamle” utstillere trenger stadig større areal og det må jo være ett godt tegn. Dyrestanden er ett viktig punkt på messa og her er vi avhengige av at bønder og andre stiller opp med dyr. Vi fikk til ett flott mangfold av dyr – og vi håper og stadig utvide og fornye denne “utstillingen”. Neste gang vi arrangerer messa blir i 2013 – merk av på kalenderen allerede nå – siste helga i juni!! Har du dyr du ønsker og kan stille ut til neste Landbruksmesse som arrangeres i juni 2012? Ta gjerne kontakt med oss om det. Vi ønsker også ting og tang til auksjon, har du noe som kan være aktuelt, ta kontakt med oss. 6 5 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Inn på tunet, grønn omsorg og moms. Driver du med grønn omsorg i tilknytning til gårdsdriften har det betydning for momsen. Unni Furumo Grønn omsorg Helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester faller utenfor momsområdet—det betyr at du ikke skal svare moms av omsetningen og at du ikke får fradrag for moms på utgiftene. Eksempler på undervisning kan være tilrettelagt tilbud for barn og funksjonshemmede, eldre og andre personer. Alle som driver slike virksomheter kan lønne gjennom landbruk Nord uten å bli belastet moms. For mer informasjon: Høne pøner…. Foto: Geir A.Simonsen www.innpaatunet.no. Skriv inn ”moms” i søkefeltet og du vil finne en brosjyre med mer informasjon.. 6 Saraog ogLunde LundeShani Shanifra fraLunde Lundegård gård på på Storsteinnes Storsteinnes storkoser Sara storkoser seg. seg. Unni Furumo Foto: Foto: Unni Furumo 7 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Personalnytt! Presentasjon av ny medarbeider Unni Furumo Permisjon: Ragnvald Tollefsen har permisjon som rådgiver fra 12.9.2011 til 12.9.2012. Ragnvald har jobbet på avdelingskontoret i Sjøvegan, dette avvikles i permisjonstiden hans. For kontakt med rådgiver, ring hovedkontoret på Storsteinnes. Permisjon: Kristin Sørensen har hatt Anne Kariin Staff Foto: Geir A.Simonsen Hei. Jeg heter Anne-Kariin Staff og jeg er ansatt i Landbruk Nord. Det er vel mange som vet hvem jeg er, men jeg kan jo presentere meg for alle. Jeg er 44 år, gift med en bonde, bor på Bakkemo (Storsteinnes) har 4 barn i alderen 13-18 år, har tidligere jobbet 25 år i Balsfjord Kommune. Jeg starta i 50 % stilling (i februar 2011) i prosjektet med Landbruksmessa/ landbruksdagan. Her har jeg vært med på å arrangere årets messe – og når høsten kommer litt nærmere starter vi med planlegging av neste års landbruksdaga. Ny messe blir det i 2013. Fra 1. august er jeg i tillegg ansatt i 50% stilling som «potet». Her skal jeg arbeide med lønns-arbeid, oppfølging av søknader som skal dokumenteres, skaffe avløsere til dere bønder og div. kontorarbeid. Jeg gleder meg til å jobbe i lag med alle dere…. permisjon i snart et år på grunn av vikariat hos annen arbeidsgiver. Kristin er tilbake hos oss 27.mars 2012 som rådgiver i Landbruk Nord. På hovedkontoret på Storsteinnes. Takk til Terese Willumstad sluttet 30.9.2011 hos oss. Hun jobbet som byggeteknisk planlegger ved vårt avdelingskontor i Bodø. Takker henne for jobben i Landbruk Nord og kollegiet ønsker henne lykke til videre. 7 8 Landbruk Nord- Medlemsskriv - Medlemsskriv nr.2011 2 - 2011 Landbruk Nord nr. 1- Bygdefolkets studieforbund (BSF) Hilde Vågsbø Nøstvik Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er et offentlig godkjent studieforbund, som arbeider for et aktivt og utviklende voksenopp-læringstilbud i bygdesamfunnene. Noen eksempel er: sertifiseringskurs, dyrevelferd i husdyrhold og jakt og viltforvaltning. BSF Balsfjord har avtale med autoriserte instruktører som holder kurs i jegerprøven. Landbruk Nord har lokalutvalg for Bygdefolkets Studieforbund, BSF Balsfjord. Lokalutvalget har sekretærtjeneste og søker blant annet om godkjenning av voksenopplæringstiltak og slutt-rapporterer kursvirksomheten. Medlemsorganisasjoner uten direkte tilskuddsrett og samarbeidspartnere kan f.eks. arrangere sine kurs i samarbeid med et lokalt BSF utvalg. BSF Balsfjord v/Landbruk Nord kan kontaktes ved Hilde Vågsbø Nøstvik, tlf. dir. 464 72 805. Les mer om BSF på www.bsfstudie.no. Her finner du også Studiekatalog 2011 og ny veileder i studiearbeid. BSF har forhåndsgodkjente studieplaner på ulike tema. BSF Studiekatalog presenterer medlemsorganisasjonenes egne studietilbud. Man kan også lage egen studieplan på ønsket tema, men studieplanen må godkjennes før oppstart av kurs. BSF har kurs tilrettelagt både for studieringer med og uten lærer, kurs på ulike nivå og fjernundervisning. BSF har en klar grønn profil og kursene er hovedsaklig innenfor naturbruk, håndverk, mat og andre tradisjonsformidlende kurs. Nydelig rødkløver, tatt på et av våre forsøksfelt Foto: Natalia Nemytova 8 9 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2011 Nordreisabønder se hit! Beredskapsavløser ansatt i Nordreisa Kommune. Unni Furumo Christine Borch er ansatt som beredskapsavløser i 60% stilling i Landbruk Nord med arbeidssted i Nordreisa Kommune. Hun er 26 år , bor i Kildal. Christine har studert på Senja vg.skole, naturbruk. Har 5 års arbeidserfaring som avløser i forskjellige produksjoner. Har også bred erfaring i håndtering av hest. Christine ønsker 100% stilling som avløser i Nordreisa, vi oppfordrer herved alle bønder til å bruke henne som avløser, melde inn behov til henne direkte eller til hovedkontoret på Storsteinnes, ved Anne Kariin, tlf. 46628715 eller Unni, tlf. 41470432 Christine sitt tlf.nr.: 40463053 Klauvskjæringa er i gang! Unni Furumo Kristel Sørgård er i gang med høstskjæringa. Hun tar kontakt etter hvert som hun setter opp kjørelister. Hermod er for tiden sykemeldt. Priser: Kr. 185,- pr. dyr + mva (prisen gjelder fra 6. dyr og oppover) Stoppeavgift kr. 400,Kjøring , bil og henger kr. 4,25 pr. km (medlemspriser) For spørsmål, ta kontakt med Kristel direkte eller ring hovedkontoret på Storsteinnes, tlf.: 77722540 Klauvskjærernevåre, våre,Hermod Hermod og og Kristel. Kristel Klauvskjærerne Foto:Unni UnniFurumo Furumo Foto: 10 9 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011 Hvordan skal timelistene fylles ut før du leverer dem til Landbruk Nord? Anne Kariin Staff 1. Bondens/oppdragsgivers navn 2. Avløser/arbeidstakers navn 3. Hvis arbeidstaker har en e-postadresse som blir brukt er det veldig fint om den skrives opp her. Vi sender ut lønns-slipper på e-post - vi sparer porto-penger og det er miljø vennlig.. 4. Avløser/arbeidstakers kontonummer som lønna skal utbetales til. Hvis det er endring er i kontonummer – skriv NY!! Bak nummeret - så vi blir OBS på å endre i våre registre. 5. Det er veldig viktig for oss at bonden/oppdragsgiver krysser i de rutene her. Hvis det ikke er krysset her bruker vi ferie/fritid. Det blir mye arbeid hvis det viser seg at det skulle være syke-avløsning. I verste fall kan bonden gå glipp av penger… Avtalt timelønn bør skrives opp slik at vi er sikker på at det er enighet om timelønnen. 6. Her er eksempel på riktig utfylt timeliste. 7. Timer ordinært skal det totale antall timer føres opp (inkludert timer helg) Deretter føres det opp hvor mange av timene som gjelder helg – i timer helgrubrikken. Timer helg er de timer det skal betales helge-tillegg for – lørdager etter klokken 13:00, søn dager og bevegelige helligdager. 8. Her kan bonden/oppdragsgiver sette sitt kundenummer i Landbruk Nord. Dere finner nummeret på f.eks kontoutdrag som vi sender dere. Det står rett oppfor navnet til venstre på arket. Nummeret starter med 10… og tre siffer etter det. 9. Både oppdragsgiver og arbeidstaker må skrive under . 10 11 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2011 Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere Fra 1.juli 2011 ble arbeidsmiljøloven og folketrygdloven endret. Kirsti Skog Endringene skal sikre tidligere og tettere oppfølging av sykemeldte. Samtidig blir det innført sanksjoner hvis pliktene i oppfølgingsarbeidet ikke blir overholdt. Hensikten er å få innarbeidet en forpliktende oppfølgingskultur og en god dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, sykemelder og NAV. Innen 4 uker skal det utarbeides en oppfølgingsplan. Det skal innkalles og avholdes dialogmøte senest innen 7 uker sykemelding. Innen 9 uker skal det rapporteres til NAV med informasjon om oppfølgingsarbeidet. Oppfølgingsplanen sendes samtidig med rapporteringsskjema uoppfordret. Familieavløsing/ avløsertilskudd Anne Kariin Staff Det er viktig at alle bruker opp sitt tilskudd!!!! Dere som skal bruke avløsertilskuddet på familieavløsing - kan starte og tenke på å få gjort lønninga no. Du trenger ikke vente til siste frist….. Avløser må være fylt 16 år, og ikke ha næringsinntekt fra bruket eller være ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra bruket. Den 5. i hver måned er frist for innlevering av timelister – de som må betale inn til Landbruk Nord får regning med frist ca. 12. i hver måned – så blir lønninga utbetalt den 15. Du kan lønne allerede i november – så slipper du å tenke på det når jula kommer – da får vi jo nok av annet å tenke på alle sammen… 12 11 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Hvorfor analyse av surfôr? Fôrkostnader er den største variable kostnaden i norsk husdyrproduksjon. Skal man sette opp en riktig fôrplan er det nødvendig å analysere grovfôret. Natalia Nemytova En enkelt NIRR- analyse vil gi oversikt over energi, tørrstoffinnhold, fôrenheter, proteinverdier og gjæringskvalitet av surfôret som havner på fôrbrettet. Grovfôret kan variere betydelig i kvalitet på grunn av ulike faktorer. De viktigste er høstetidspunkt, klima og ensilering/gjæringsprosess. For melkeprodusenter har fôranalyser lenge vært et viktig hjelpemiddel i fôrplanlegginga. Ut fra analyseresultatene kan fôrrasjonen kompenseres med en optimal kraftfôrsort for å oppnå planlagt melkeproduksjon. I kjøtt- og sauproduksjon er grovfôranalyser mindre vanlig. Sauens næringsbehov varierer mye og rett etter lamming vil dyras behov være 34 ganger høgere enn på det laveste. Dette vil kreve et fôr med høgt energiinnhold. Hvis man har rundballer av god kvalitet bør man derfor spare de til tiden før og etter lamming. Innkjøpte rundballer er ofte en forundringspakke, hvor pris per fôrenhet kan variere svært mye. Du bør alltid forlange analyse av innkjøpt fôr. Kviger ved forsøksfelt i Fagerfjell Foto: Natalia Nemytova Når? Ved uttak av prøve for analyse av gjæringskvalitet bør en vente 6-8 uker etter at graset er lagt i silo eller pakket i rundballer slik at gjæringsprosessen er ferdig og fôret er blitt stabilt. Når man tar ut grovfôrprøvene er det viktig at man får tatt ut en mest mulig representativ prøve. Ved prøveuttak fra rundballer , kan en ta ut 2-3 stikk med prøvebor i 2-3 rundballer. Det er viktig å ta prøve fra både øverst, nederst, ytterst og innerst i rundballen fordi tørrstoffinnholdet kan variere mye. Prøven skal blandes godt før man tar ut ca. 0,5 kg til innsending. En skal heller ta ut flere representative prøver enn å blande surfôr fra rundballer av ulikehøstetidspunkt og graskvalitet i en prøve. Man kan også ta ut prøvene uten prøvebor ved å ta ut litt grovfôr hver gang man åpner ny rundball og fryse ned prøvene I plansilo bør en ta ut 5-7 stikk med prøvebor i forskjellige steder i siloen. Bland surfôret i ei bøtte og ta ut prøve. Uttak uten prøvebor er mulig, men vil ta lengre tid. Prøvene skal pakkes i tett plastpose og sendes tidlig i uka så den ikke blir liggende over helga i posten. Eurofinslaboratoriene har en standard konvolutt med svarsendingsavtale til grovfôrprøver. Den er ferdig med adresse og porto. Ved bruk av denne konvolutten vil porto komme som en del av regninga på prøven. Konvoluttene, plastposer og utskrift av fôrseddel kan du få hos Landbruk Nord. Vi låner også ut fôrboret til våre medlemmer, eller vi kan være behjelpelig med å ta prøvene for deg. Vi kan også hjelpe deg med å vurdere analysesvarene, hvis det er behov. 13 Landbruk Nord - Medlemsskrivnr. nr 1Landbruk Nord - Medlemsskriv 2 -2011 2011 Naturens eget kunstverk. Hilde Angell Sandrup Løvli var innom kontoret før bladet gikk i trykken, og kunne vise frem at «Moder Jord» kan være kunstner også. Vi syntes dette smykket var så fint at det fortjente en plass i bladet. Gulrota har smykket seg. Foto: Hilde Angell Forsøksfeltet med flerårig raigras og raisvingel i Nordreisa overlevde ikke vinteren! Vi var forsiktige optimister da våren kom, store deler av feltet hadde tross alt overlevd en vinter. Vi håpet på nok en høsting denne sommeren, men den gang ei. Bare enkelte tuster sto igjen i vår. Ellen Reiersen Landbruk Nord la sommeren 2009 ut to forsøksfelt med ulike sorter flerårig raigras og raisvingel. Dette er grasarter som blir mye brukt sørpå i områder med milde vintre og gir store avlinger. Et felt ble lagt ut i Sørdalen i Bardu, og et i Reisadalen i Nordreisa. Feltet i Sørdalen gikk helt ut den første vinteren, mens feltet i Reisadalen klarte seg bedre, og to tredjedeler av feltet ble høstet sommeren 2010. Spenningen var derfor stor, og forsiktig optimistisk, da våren kom for å se om feltet hadde overlevd. Dessverre viste det seg at det bare var enkelte tuster igjen å se på feltet. Den siste vinteren var stabil med godt snødekke hele tiden på hele feltet. Som nevnt i medlemsskriv nr 2/2010, var overvintringa av raigras og raisvingel i forsøk i Nordland også usikker, men sorten «Hykor» (raisvingel) klarte overvintringa best der. Se også Våronnavisa 2009. 13 14 Landbruk Nord - Medlemsskrivnr. nr.21-- 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv 2011 Prognosehøsting sommeren 2011 Landbruk Nord har de siste årene gjennomført prosjekter som går på testing av prognoseverktøy for graskvalitet, blant annet i samarbeid med Bioforsk. I vår region har vi for eksempel gjennomført prosjektet ”Varsling av kvalitet i gras”. Det har også i resten av landet vært tilsvarende prosjekter. En del av de innsamlede dataene har blitt brukt av Bioforsk Kvithamar i arbeidet med å utarbeide et prognoseverktøy for varsling av graskvalitet. Ellen Reiersen Landbruk Nord har i sommer gjennomført prognosehøstinger på Storslett og i Balsfjord. Prognosehøsting vil si at man høster en liten rute, regner ut avling pr daa, og sender inn en tørkeprøve for utregning av FEmkonsentrasjon, AAT og PBV, samt NDF (ikke-fordøyelig fiber). Det beregnes også antall kg tørrstoff pr dekar. Det optimale er å gjøre dette en gang pr uke fra begynnelsen/midten av juni og fram til slått. Formålet med prognosehøsting er å prøve å finne det optimale høstetidspunktet. Dette vil variere ut fra lokale forhold (nord-sør-helling, høyde over havet osv.). Storslett. Feltet på Saga, like ved Storslett sentrum, besto av så å si bare timotei, lite ugras og ble høstet til sammen tre ganger med en ukes mellomrom. Som vi ser av tabellen, ser vi at både avling og tørrstoffprosent gikk opp på 6 dager, fra 22. til 28. juni. Dette er som forventet. Samtidig går FEm-konsentrasjonen ned fra 0,900 til 0,877. Dette er en veldig svak nedgang på ei uke, og viser at graset har holdt seg ganske bra. Ved den siste høstingen den 4. juli, ser vi at FEm-konsentrasjonen faktisk har økt litt. Dette kan tyde på mer ungt plantemateriale i prøven, og er også et bevis på at utviklinga har gått noe «seint». Og det kan jo være en fordel om man har store arealer man skal høste! Antall gram AAT/kg ts har også holdt seg godt (optimalt er 75 g AAT/kg ts), men PBV-verdien har gått ned og er lav på de to siste høstingene. Resultat på prognosehøsting Foto: Ellen Reiersen Høstedato 22. juni Avling kg ts pr daa 215 % ts FEM /kg ts PBV g/kg ts AAT g/kg ts 0.900 Råprotein % av ts 13,0 21,54 NDF % av ts -11 82 55,3 28. juni 331 24,14 0,877 10,6 -32 80 59,0 4. juli 456 26,26 0,889 10,6 -33 81 59,1 Resultater av prognosehøsting Storslett, 2011. Resultater av prognosehøsting Storslett, 2011. 14 15 Landbruk Medlemsskriv nr.2011 2 - 2011 Landbruk Nord Nord --Medlemsskriv nr 1- Sommeren har vært forholdsvis tørr de fleste stedene i Troms denne sommeren. Timoteien har vært tørkestressa mange steder, og har vært i skyting mye tidligere enn «normalt». Prognosehøstingene i sommer har vist oss at graset har holdt seg ganske bra i den tiden høstingene ble gjort, men PBVverdiene har gått ned til under det som er ønskelig. Den bør helst ligge over -3, optimalt er 25 g/kg ts. Vi ser at vi burde fortsatt et par uker til med høstingene for å kunne fått med oss utviklinga videre. Balsfjord. Det ene feltet lå på Markenes ved Storsteinnes, og ble høstet to ganger, første gang 15. juni. På både første og andre høsting var FEm-konsentrasjonen veldig fin, med 1,014 på første høsting og 0,936 på andre høsting. Proteinverdiene har også holdt seg veldig bra, med 89 g AAT på 1. høsting, og 84 g på andre høsting. Antall gram PBV/kg ts har gått ned fra første til andre høsting. Det ble også foretatt en høsting i Grønnåsen den 21. juni. Dette området ligger høyere over havet enn Markenes, og utviklinga har gått seinere her. Vi ser at FEmkonsentrasjonen ligger på 0,992, med 90 gram AAT/kg ts. PBV-verdien ligger her på 86, dette er høyt! Høstested og dato Markenes 15. juni 20. juni Grønnåsen 21. juni Avling kg ts pr daa % ts FEM /kg ts Råprotein % av ts PBV g/kg ts AAT g/kg ts NDF % av ts 180 233 22,9 21,5 1,014 0,936 14,4 11,3 -10 -31 89 84 48,6 53,5 Mangler Mangler 0,992 24,1 86 90 52,7 Resultater av prognosehøsting Balsfjord, 2011. Det er viktig å holde fokus god grovfôrkvalitet. Samtidig vet vi at det ikke alltid er kvaliteten som bestemmer høstetidspunktet, faktorer som været spiller også en betydelig rolle for når en kommer seg utpå! Man skal også sikre seg tilstrekkelig mengde grovfôr, og da vil en for tidlig høsting gi liten avling, om man ikke har anledning til å høste to ganger. Vi ønsker å videreføre slike høstinger også sommeren 2012, både for å kunne si noe om utviklingstrinn på graset fram mot slått, og for å ha lokale resultater å vise til. Samtidig vil vi takke de gårdbrukerne som lot oss få lov til å bruke enga deres til prognosehøsting i år! Prognosehøsting Foto: Ellen Reiersen 15 16 Landbruk Nord - Medlemsskriv 2011 Landbruk Nord - Medlemsskrivnr. nr.21-- 2011 Demonstrasjonsfelt i potet, Skibotn Landbruk Nord fikk i vår anledning til å legge ut et enkelt demonstrasjonsfelt med forskjellige potetsorter i Skibotn. Feltet blei anlagt 30. mai på ompløyd gammel eng. Vi hadde meget begrenset tilgang på antall knoller pr sort (20) og potetene blei derfor satt i bare 2 rader, uten gjentak. John Grønås Sort: Troll, Berber, Arielle, Gulløye, Van Gogh, Asterix, Franseline, Mozart og Folva I tillegg privat Mandel og Godiva. For de fleste er Godiva en ukjent sort, men var ute i prøving for en del år siden, men blei ikke godkjent.. Alle sortene blei radgjødsla med 73 kg fullgj 11-5-18/daa (8 kg N, 3,4 kg P og 13 kg K). Minst avling har nok Gulløye og Franseline. Torsdag 25. august arrangerte vi markdag hvor vi gikk gjennom jord og gjødsling, ugrasbekjemping, de mest vanlige potetsykdommer, ulike potetsorter og litt om potetmiljøet i Troms. Vi fikk oppleve hobbydyrkere som deltok aktivt , og var spesielt opptatt av gjødsling og nye potetsorter. De ulike Alle sortene utviklet seg fint utover i vekst- sortene vi hadde i feltet blei behørig gått gjennom hvor både positive og negative blei sesongen uten store sykdomstegn. Det blei funnet litt stengelråte og virus i Gulløye og omtalt. Vi satt igjen med at de 17 personene som deltok hadde stort utbytte av dagen og Mandel, men stengelråte i andre sorter blei ikke registrert. Skibotn er et område som kan det var ytret ønske om en slik dag også til neste år. være utsatt for tørke, og vi var derfor litt spendt om vi oppdaga skurv på noen av sortene. Litt flatskurv på Gulløye og Mandel. De andre sortene (beiset mot svartskurv) viste ingen slike tegn. På grunn av feltets begrensede omfang, går vi ikke ut med noen sikker avling størrelse, men sortene som ser ut for å ha gitt størst avling er Arielle, Berber, Asterix og Troll. Flott vær hyggelig fagprat, kan det bli bedre? Foto: Svein Eriksen Markdagen i Abaia i Storfjord kommune Foto: Svein Eriksen 16 17 Landbruk Nord nr.1-22011 - 2011 Landbruk Nord- Medlemsskriv - Medlemsskriv nr Jordprøver og gjødslingsplaner Tida går unektelig fort og den fine sommeren og høsten vi har hatt går unektelig mot vinter og kaldere dager. Vekstsesongen har for de fleste vært god og om ikke lenge skal en ny sesong planlegges. John Grønås Gjødslingsplanen Vi på rådgivningsavdelinga er nå i gang med både jordprøvetaking og gjødslingsplanlegging for neste års sesong. Flere tar kontakt med oss for å få satt opp gjødslingsplaner på høsten på grunn av innkjøp av gjødsel. Nå vil vel noen mene at oppsett av plan lenge før vekststart, er bortkastet arbeid, og det er forståelig. Vintrene oppleves som vi vet høyst ulikt, og om enga klarer de tildeles store påkjenninger som kong vinter kan gi, vet vi ikke. For de fleste bruk må det foreligge godkjent gjødslingsplan om produksjonstillegg skal utbetales i sin helhet. Her til lands er lovgivningen slik at du må ha gjødslingsplan, men er ikke tvungen til å følge den. Og hva er poenget med plan da? Men gjødselprisene har steget svært mye de siste årene. Når en plan blir laget, er det viktig å finne gjødseltyper som er mest mulig optimal både når det gjelder prisnivå og agronomi. Jordprøver Jfr forskrift om gjødslingsplanlegging skal det tas jordprøver hvert fjerde til åttende år. Det vil si om at ikke spesielle ting tilsier det, trenger du ikke fornye prøver før det har gått 7-8 år. Spesielle ting kan for eksempel være vekstskifte. Det sier seg selv om at en jordprøve har vært brukt til eng gjødsling i flere år, er den lite representativ om en ønsker å dyrke potet eller gulrot på samme areal. En ny analyse kan vise ganske store forskjeller på plantetilgjengelig næringsinnhold i joda kontra en gammel prøve. Vi prøver til en hver tid å holde oss oppdatert hvilke medlemmer som trenger å fornye jordprøver, men systemene er ikke vanntette, dessverre. Som grovfôrmedlem betales det ikke noen ekstra når noen fra Landbruk Nord kommer og tar ut prøver, men brukeren selv betaler for selve analysen. Jordprøver kan som kjent ikke tas der det nylig er spredd husdyrgjødsel. Det vil skape alt for stor usikkerhet når det gjelder analysering plantenæringsstoffer. På grunn av arbeidssituasjonen hos rådgiverne i høst er det dessverre medlemmer som ikke får tatt ut nye jordprøver i høst. Dette gjelder spesielt i kommuner som Dyrøy, Salangen, Gratangen og Bardu. Disse kommunene vil imidlertid bli prioritert våren 2012. Men selv om jordprøver er blitt mer enn 8 år, setter vi opp gjødslingsplaner også på skifter som mangler/har for gamle prøver. Her er det bare å ta kontakt hvis det skulle være uklarheter. Gjødselspredning Gjødselspredning Foto:Landbruk LandbrukNord Nord Foto: 17 18 Landbruk Nord- Medlemsskriv - Medlemsskriv nr. Landbruk Nord nr. 12 -2011 2011 Vellykkede geitdager i Tromsø 2011 Geitdagene i 2011 ble arrangert i Tromsø med bygninger for geit og produkter fra geit som tema. Ca 140 deltakere fra hele landet deltok på et særdeles vellykket arrangement. Marit Gåre Geitflokken storkoser seg i hyggelige omgivelser. Foto: Marit Gåre Dyktige foredragsholdere fra Norge og Sveits bidro til å dele mye kunnskap om geitmelk og hva som gir gode produkter fra geita. Fokus på melkekvalitet var et sentralt tema og vi fikk smake mange gode geitmelksprodukter. Det var og et eget smaksverksted hvor man laga mye godt av geitkjøtt. Bygninger for geit var og et tema. Riktig ventilasjon og arealkrav for geit ble diskutert. Deltakerne fikk og anledning til å besøke to relativt nye bygninger for geit hos Veronika og Asmund i Fjellbygda og Atle Aronsen i Storfjord. Les mer om arrangementet på geithold.no 18 19 Landbruk Nord - Medlemsskriv 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1-nr. 2011 Landbruk Nord og andre samvirkeforetak Hvordan kan samvirkeforetakene i landbruket sammen utvikle en bedre og mer rasjonell rådgivningstjeneste til bondens beste? I begynnelsen av oktober møttes Landbruk Nord, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri som alle er bondeeide i Tromsø for å drøfte dette. Organisasjonenes sentralledd har inngått en intensjonsavtale for å fremme samarbeid om teknisk planlegging i landbruket. Avtalen legger vekt bl.a på gjensidig utnytting av kompetanse. Møtet i Tromsø var det første i en serie som skal arrangeres over hele landet. Svein Johnsen Landbruk Nord har som det den første enheten i Norsk landbruksrådgivning et omfattende profesjonelt tilbud innen komplett bygningsprosjektering, avtaleinngåelse og byggeledelse med utgangspunkt i anerkjente bransjestandarder. Bedriften er godkjent for ansvarsrett og tilbyr bistand fra de første idéene, via planlegging og byggesøknad til bygningen er innflyttet og i stabil drift. Felleskjøpet Agri er ledende leverandør av I-mek med salgs og servicenett over hele landet. Om lag 30 produsenter av i-mek nytter FK som salgsledd. Bedriften leverer årlig 600-700 planskisser som del av innsalget av sine i-mek løsninger. FK er inne i utbyggingssakene i tilbudsfasen, ved levering, ferdigstilling og ved service. TINE har ved siden av å være en ledene meieribedrift også et landsdekkende rådgivningstilbud. I løpet av de siste årene har bedriften gått tyngre inn på økonomisk rådgivning og prosessveiledning i f.m. utbyggingssaker. TINE Bruksutvikling skal bidra til viktige strategiske valg på gården, buskapsoppbygging, forberedelse av produksjon, innkjøring av besetning og rutiner for drift. TINEs rådgivere vil dermed kunne følge hele bruksutbyggingsprosessen. Nortura er ledende innen kjøtt og egg og besitter stor kompetanse innen sitt område. Bedriften vil holde sitt rådgivningstilbud på dagens nivå og satser mye på visningsfjøs og nybrukoppfølging. Nortura i Troms og Finnmark ønsker sterkere fokus på livdyr, smågris-produksjon og kalvefram-fôring der kalven er. Tidligfasen understrekes som meget viktig. På forespørsel utarbeides plan-skisser. Nortura vil kunne være i inngrep med bruksutbygging på flere punkter. på dette er Landbruk Nords rolle som uavhengig planlegger. Dette innebærer at vi samarbeider med ulike entreprenører og i-mek leverandører avhengig av hvem bonden beslutter å knytte til seg. Vi har stor tro på samarbeidet og erfarer at bedriftene ser gjensidig nytte i å bruke hverandres kompetanse. Møtet avdekket enighet om flere viktige punkter. Mange bruksutbyggingssaker ville tjent på at det ble brukt mer tid i tidlig fase. Dette vil skape større trygghet om gårdens muligheter og strategi for framtida. Profesjonell byggeledelse må inn i flere prosjekter for å få bedre styring med kvalitet, kostnader og framdrift, men det understrekes at en byggeleder ikke kan «redde» mangelfullt planlagte bygninger. Samvirkebedriftene har samlet meget høy kompetanse innen bruksFigur: oversikt over Landbruk Nords utbygging og gjennom bedre ytelser i bruksutbyggingssaker. samspill skal dette komme bøndene til gode. Respekt for bedriftenes egenart og konkret samarbeid på grasrota vil være vesentlig for å bygge samarbeidet. Et eksempel 19 20 Landbruk Nord nr. 12 -2011 2011 Landbruk Nord- Medlemsskriv - Medlemsskriv nr. Nordisk byggtreff i Danmark Nordisk Byggtreff 11 ble avholdt fra 13 til 16. september i Billund, Danmark og hadde kvegstaller som hovedtema. De nordiske byggtreffene arrangeres annen hvert år er en viktig del av kompetanse- og nettverksbyggingen på landbruksbygninger. Marit og Svein var med fra Landbruk Nord denne gangen. Svein Johnsen Representanter fra hvert land orienterte om statusen i sitt landbruk. Danske bønder har nå store utfordringer bl.a. knyttet til lav lønnsomhet og problemer med finansiering. Verdien av jord som del av bankenes pantegrunnlag ble overvurdert og bankene kvier seg nå for å finansiere store investeringer på gårdene. Fokus på likviditet framfor rentabilitet, billige bygg og mindre teknikk illustrerer situasjonen. Investeringer i nye bygninger stoppet nesten helt opp som følge av finanskrisen. Nå oppgis gjennomsnittsbesetningen til 140 kyr på danske kubruk mot 17 kyr i 1975. Også i de andre nordiske landene fortsetter endringen til færre og større driftsenheter. I Sverige er det nå økt interesse for bygg med luftinntak gjennom gardiner/luker. Liggebåser med halm+kalk , sand eller torv er økende. Interessen for helt uisolerte bygninger avtar. Noen bygger lett isolerte løsninger (se under). Liggebås er dominerende oppstallingssytem. I Finland har de vanligste utbyggingene de 3-4 siste årene vært robotfjøs med 60 kuplasser. Nå er trenden rundt 120 kuplasser og to melkeroboter. «Svale» bygningsløsninger (lettisolert tak og gavlvegger) med gardiner nyttes mye i Sør-Finland og i kystområdene, men fullisolerte bygg med betongelementer er vanligere i østre del av landet. I Island bygges det ikke mange nye fjøs, men eksisterende optimaliseres for økt produksjon. Gjennomsnittsbesetningen er på 39 kyr. 50% av de islandske kyrne er i løsdrift. I Norge synes trenden å være at de som bygger nytt for melkeproduksjon satser på landbruket som heltids-geskjeft. Etterspørselen etter nybygg er noe lavere, mens tilbygg og modernisering øker. Melkeroboter er høyt på ønskelista. Gjødselkjellere og bruk av spaltegolv for okser øker. Senkbar luftfylt gardin for innslipp av luft og lys. Foto: Svein Johnsen 20 21 Landbruk Nord - 2011 Landbruk Nord- -Medlemsskriv Medlemsskriv nrnr.1-22011 En rekke fagtema ble berørt. Plassen tillater ikke å gå i dybden, men oversikten under angir noen tema som sikkert kan være av interesse. Ta gjerne kontakt om du vil vite mer. Spesialisert kvigeoppdrett – «kvigehoteller» Golv til kviger Utendørs hold av ammekyr Bruk av geotekstiler på utendørs driveveier Betydningen av detaljene for å få bygninger og innredninger til å funke Hvordan besetningsstørrelse, mekaniseringsgrad og bygningstype påvirker produksjonskostnad Framtidens fjøs Det er alltid en glede å være på gårdsbesøk. Kalvehytter på kjørbar platting under takutstikk. Denne gangen besøkte vi et kvigehotell (600 Foto: Svein Johnsen kviger fra 5 mnd, bygning med tak av tekstil), kjøttfebygning (for 120 ammekyr, talle + fast golv, kalveskjul) , kufjøs (450 kyr, melkekarusell 40 plasser, gummispaltegulv, biogass), kufjøs (ca. 400 kyr, separat melkesenter m/2x24 parallellstall, gummigolv), kufjøs og besøksgård (ca. 400 kyr, 6 melkeroboter, liggebåser med sand og separert gjødsel som strømateriale, separat avd. for nykalvere) Fiber (fastfraksjonen av separert gjødsel) som liggeunderlag i bås. Foto: Svein Johnsen Melkesenter med 2x24 paralellstall. Melkekyrne i bygningen i bakgrunnen. Foto: Svein Johnsen 21 22 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I LANDBRUKET Er det interesse for kurs i diƩ område, ta kontakt med Troms Landbruksfaglige senter Senja videregående skole 9372 Gibostad Telefon 77 85 28 29 / 903 64392 Rå videregående skole, 9475 Borkenes Telefon 77 78 94 00 / 91 74 46 76 / 482 56722 www.fagsenter.no Husk: Opplæring er ei investering i din gårdsdrift. Kursavgiften er fradrags berettiget i regnskapet Telemålere! John Grønås Landbruk Nord ønsker å fortsette å registrere snø og tele også kommende vinter. Vi er i ferd med å plassere ut målere rundt om i kommunene. Det satses på at vi minst skal ha like mange stasjoner som sist vinter. Hvor de ulike målerne står, vil bli gjort kjent på vår hjemmeside i løpet av et par uker. Følg med! Telemåler hos Roger Nilsen, Josefvatn i Balsfjord kommune. Foto: John Grønås 22 23 LT . P. P P OR TA PO EN NOR GE ST E TO B Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes
© Copyright 2024