SKAL STOPPE VOLDEN - Margunn Bjørnholt
30 KVINNER DREPT P÷ FEM ÷R SKAL STOPPE VOLDEN Her er justisministerens straks-plan Mandag 12. desember 2005 Nr. 340 Uke 50. 137. årgang. Løssalg kr 10,00 Justisminister Knut Storberget Foto: Henning Lillegård SIDE 10 OG 11 NORSK FORSKNINGSPROSJEKT Dagbladet møtte -Deilig å feire en som har oppnådd noe SIDE 24,25 OG 41 SIDE 16 OG 17 Macho og følsomme Foto: Kristin Svorte Innvandrergutta DET NYE MANNSIDEALET SIDE 4 OG 5 TIPSTELEFON 22 20 00 00 Foto: Eirik Helland Urke SAMLIV OG KARRIERE med deltid og likestilling SMS OG MMS TIL 1937 (merk sendingen med tips) MAIL/DIGITALFOTO TIL 1000tipset@dagbladet.no Foto: Nina Hansen BEDRE Nobel-vertene 2 Leder MANDAG 12. DESEMBER 2005 Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner «Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.» ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen tge@dagbladet.no kulturredaktør: Hege Duckert hdu@dagbladet.no nyhetsredaktør: Eivind Ljøstad elj@dagbladet.no politisk redaktør: Marie Simonsen msi@dagbladet.no redaktør for magasiner: Lars Helle lahe@dagbladet.no utviklingsredaktør: Gunnar Bleness gbl@dagbladet.no adm. direktør: Anders Skogvold ask@dagbladet.no Nei til ensidig moderasjon l Det er fristende å bruke fagbevegelsens velkjente argument fra lønnsforhandlingene, «nei til ensidig moderasjon», når vi ser hvordan USA har opptrådt under klimaforhandlingene i Montreal. Der er det oppnådd enighet om felles forpliktelser blant alle landene, bort sett fra USA. Bush-regimet vil ikke forplikte seg til redusert utslipp av klimagasser gjennom å undertegne Kyotoavtalen. Det til tross for at amerikanerne står for 25 prosent av utslippene som verdens miljøekspertise mener forårsaker smelting av Arktis og et villere og våtere klima andre steder på kloden. l USAs holdninger er uttrykk for en manglende solidaritet med de land som forplikter seg. Landene som har undertegnet Kyoto-avtalen er innstilt på å redusere utslippene, eller holde seg innenfor fastlagte utslippsmengder gjennom kvotehandel. Det medfører kostnader, som landenes innbyggere til syvende å sist må betale. De blir gjennom avtaleforpliktelser tvunget til å vise moderasjon når det gjelder miljøforurensende virksomhet. Det kan gi seg utslag i høyere energipriser, høyere miljøavgifter etc. Vi skal være glad verdens øvrige land ikke sier «nei til ensidig moderasjon». Men det ville vært forståelig. USA opptrer i dette spørsmålet på samme måte som konsernsjefer som gir seg selv skyhøye lønninger, men nyter godt av andres moderasjon. l Slike holdninger undergraver viljen til moderasjon, eller selvpålagte klimatiltak, i de landene som tar ansvar. Foreløpig har ikke forpliktelsene blitt oppfylt. Politikerne har ennå ikke sett sine velgere i øynene og bedt dem betale regningen for å være føre var. Det blir en tung prosess. Da er det ødeleggende at USA ikke er med på dugnaden. Det er også ødeleggende at populistiske partier som Frp, ikke anerkjenner den forskning som foreligger om sammenhengen mellom klimaforstyrrelser og bruken av fossilt brensel. l Norge har, som en selverklært miljønasjon, en stor utfordring i å gå foran med et godt eksempel. Vi har forpliktet oss til å få ned CO2 utslippene til 5 prosent under nivået fra 1990 innen 2012. Det er et mål vi i dag er langt unna. Skal USA kunne presses moralsk til deltakelse, må land som Norge kunne vise til at vi oppfyller egne forpliktelser. Det er neppe nok, men det er helt nødvendig. Hjelp narkomane! l En rapport fra EUs narkotikabyrå viser at antall overdosedødsfall i Norge stiger, mens det motsatte er tilfelle i resten av Europa. En forklaring som blir gitt, overfor NRK Dagsnytt, er at mange kommuner har kuttet i bevilgningene til forebyggende arbeid, blant annet til oppsøkende virksomhet gjennom såkalte utekontakter. l Utekontakter er helt nødvendige for at de narkomane skal få impulser fra andre miljøer enn sitt eget og generell støtte i en vanskelig situasjon. Det er derfor både skammelig og uvettig av norske kommuner å spare penger på denne måten. Det er et signal om at det offentlige i stedet for å ta sitt soleklare ansvar, gir opp forsøkene på å forhindre tragedier blant verdifull ungdom. 223 overdosedødsfall i fjor, er 223 for mange. Her trengs både menneskelige og økonomiske ressurser, i tillegg til en strategi, gode holdninger og en god porsjon vett. Torsdag overtar Bergverksmuseet på Kongsberg Norges eldste bygg for naturvitenskap. ELDST: Det Kongelige Norske Bergseminarium på Kongsberg var Norges første naturvitenskapelige akademi. Når blir det vitensenter. I eget hus SIGNALER Gudleiv Forr gfo@dagbladet.no BERGSEMINARET på Kongsberg var den første teknisk-naturvitenskapelige undervisnings- og forskningsinstitusjon i Norge. Ja, det var en av de eldste naturvitenskapelige akademiene i Europa. Lærerne holdt høy standard, her var en mineralsamling av stor vitenskapelig verdi og her var omfattende bok- og modellsamlinger. Bergseminaret ble grunnlagt i 1757 av Kongsberg Sølvverk, og fikk etterhvert en prangende og stilren trebygning mot byens torg, der ellers både kirken og amtsbetyrelsen lå. Under forberedelsene til etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1811, ble Bergseminaret lansert som en grunnstein i den nye nasjonale undervisningsinstitusjonen, og i 200 dager var Kongsberg det som kunne ha blitt vårt Oxford. DET GIKK IKKE SLIK i fortsettelsen, men fra Bergseminaret går det en ubrutt linje fra 1756 via 1811 til grunnleggelsen av Norges Tek- niske Høgskole i Trondheim i 1910. Samtidig går det en linje fra geologimiljøet på Kongsberg til oljeutvinningen i Nordsjøen. Dessuten: Kongsberg hadde i dag ikke vært det høyteknologiske industrimiljøet det er uten Bergseminaret og ingeniørmiljøet rundt det og Sølvverket. Dette er bakgrunnen for at Bergverksmuseets direktør Liv Håskoll Haugen kommende torsdag kan ønske velkommen til museets nye storstue i Bergseminaret. Museet har kjøpt bygningen etterat den forrige Stoltenberg-regjeringen lovet en vederlagsfri overdragelse. I mellomtida er det kommet en ny tenkemåte inn i det offentlige om statens forhold til fellesskapet, og Forsvaret som eier av Bergseminaret siden Sølvverket ble nedlagt i 1958, gir ikke ved dørene selv om deres hus skal tas i bruk til høyverdige kulturformål. DETTE ER EGENTLIG en storhen- ding i norsk kulturliv. Huset i seg selv er en akitektonisk perle. og dets historie står sentralt i vår kunnskapshistorie og i vår industrihistorie. Liv Haugen har store planer for huset, som hun dels – om hun får midler til det – vil resturere tilbake til 1700-tallet. Det skal romme utstillinger og seminarer. Det gamle laboratoret ønsker Universitetet i Oslo å restaurere. Jeg syns også at universitetet bør levere tilbake den unike mineralsamlingen, som i sin tid ble flyttet fra Bergseminaret. I så fall vil det nye huset virkelig bli et vitenssenter for skolelever, studenter og andre. kulturmeldingen som Stortinget vedtok i fjor, skal industrimuseer nå prioriteres innenfor museumsvesenet. Så langt har ikke dette løftet gitt seg uttrykk i budsjettsammenheng. I det hele tatt er det på tide at vi etablerer samlinger som kan vise i enda større bredde vår fortid både som sjøfartsnasjon, som landbruksnasjon og som industrinasjon, der bergverkene i to-tre hundre år hadde en helt sentral posisjon. Bergverksmuseet på Kongsberg er i en spesiell situasjon fordi det kan bygge på en levende tradisjon i Sølvbyen. Når det nå kjøper Bergseminarets hus, ligger forholdene enda bedre til rette for såvel formidling som forskning. Da må også de politiske myndighetene slå til, slik at en viktig del av industri-Norges historie kan bevares. IFØLGE l DIKTET fredsviteren dine syke strategier, i din lille verdenskrig der hjertet drives til kamikaze - tar jeg hansken fra din hals og din feilslåtte fiendtlighet i ditt hersk og splitt der målløst sikte er seier nok min venn. fra kalasjnikov til revolver fra kalasjnikov til revolver Sabrina Gjerstad Nielsen (18) l En av novemberfinalistene i Skolekammeret l Skriv dikt via dagbladet.no/ litteratur Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 22 31 06 00. Trykkes i Lørenskog, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger og Madrid. LEDER MANDAG 12. DESEMBER 2005 l DAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN norsk FN-soldat drept av 12. desember 1995 artilleriild fra en israelsk Norges forhold til Israel er en smule anstrengt om da- stridsvogn i nærheten av gen. Stikkord er helgas sky- byen Blat i Sør-Libanon. De som skjøt fikk to ukers vakting mot norske FN-soldater i Sør-Libanon, drapet på tarrest. I helga ble tre norske FN-soldater såret av graAhmed Bouchiki og Vanunater fra israelske stridsnu-saken. vogner i samme område. For to år siden ble en Grusom tid PÅ KORNET Hallgeir Opedal hop@dagbladet.no Vi lever i en grusom tid. Nå tenker jeg ikke på det å være et tenkende vesen på en skjør, liten klode i et uendelig stort, kaldt univers med eksploderende stjerner, sorte hull og dødelige asteroider. Heller ikke på det å være et lite menneske på en tynn jordskorpe som dirrer av jordskjelv, vulkanutbrudd, fattigdom, hat, terror, forurensing, klimakriser, atomvåpen og fuglevirus. Nei, akkurat nå tenkte jeg på det å måtte våkne i Norge i desember. Det strider mot all biologi, dette å måtte stå opp i svarte natta. Det er ravende naturstridig. Ta barna: Fem dager i uka slår vi brutalt på taklyset og river dem ut av den dypeste søvn. Vi drar dem ut av senga, setter dem på do, vasker ansikt, trekker på stillongs og ulltrøye, og plasserer dem svimeslåtte foran en skive med leverpostei og skriker spis! Vi tørker melk og tårer, og smører matpakker og leiter forgjeves etter brunosten. (Jeg trodde at du hadde kjøpt? JEG!?). Vi pusser tenner, leiter etter mobil, votter, luer, skjerf, og finner til slutt de gjennomvåte støvlettene hengende i parkdressen.(Jeg trodde at du satte dem i skotørkeren? JEG!?). Vi drar på dem yttertøy, dytter dem ut, slukker lys, låser døra og treffer en vegg av meningløst mørke. I mildvær og regn, i snø og kulde løper vi etter trikker, busser og tog, slepende på hylende krapyl av små mennesker. Tida fra midten av november til sola snur 22. desember er mental tortur. Ikke bare for barn, ikke bare for foreldre, men for alle oss nordmenn. Det verste er at det er ingenting å gjøre ved det. Jo, selvfølgelig kan man flytte nærmere ekvator, men kan man egentlig det? Nei. Og man kan jo håpe at man venner seg til det, men gjør man egentlig det? Nei. Til det er et menneskeliv alt for kort. Det ser vi på gamle, margfrosne mennesker som skritter seint og stivt rundt med brodder og rullatorer med ordet lårbeinsbrudd lysende redselsfullt i de likbleike ansiktene. Knut Hamsun var 90 år da han skrev: «At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være forferdelig». Lidelse er lykkens pris, sies det. Greit nok, det. Greit nok. Vi betaler. Men vi behøver ikke like det. l DAGBLADET FOR 25 ÅR SIDEN Lennons liv endte ikke slik. 12. desember 1980 Myten om John Lennon – Han ble offer for den uthvordan vil den se ut? bredte volden i det ameriOftest forbinder man kanske samfunnet, for galrock-stjerners død med selv- skapen som får en forvirret ødeleggelse og brå vold. Vill taper til å løse sine probfart i raske biler, pumping av lemer med en skuddserie fra alkohol og harde stoffer eller en revolver han har kjøpt på desperate selvmord. nærmeste gatehjørne. 3 Snipp Japp snute l Freias eiere Kraft Foods skal flytte mye av sjokoladeproduksjonen ut av landet. l Dermed er det bare et lite stykke Norge igjen. I skyggen av fredsprisfesten utspiller det seg et fascinerende atom-diplomati. I hovedrollene: En nyfrelst cowboy, alvorlig såret av krig, en uredd, gjenfødt mørkemann, og en president som vil være helt tsar. Atom-kreftene Side 3 Morten Strand mstr@dagbladet.no ST. PETERSBURG: (Dagbladet): LØRDAGENS fredsprisvinner, Mohamed ElBaradei og IAEA, spiller foreløpig bare en birolle i dramaet rundt Irans atomproduksjon. ElBaradei advarte riktig nok Iran om at verdenssamfunnet er utålmodig med Iran fordi landet ikke etterlevde kravene om full åpenhet av de iranske atomanleggene, i sin takketale for fredsprisen. Likevel er sjansene for at han vil fortsette å spille en birolle i det iranske atomdramaet ganske stor. For rollen som melker og politisk pusher er overtatt av Russland, som ser fram til å innkassere en betydelig diplomatisk triumf etter å ha blitt fullstendig overkjørt av Bush-administrasjonen før invasjonen av Irak. De har bestemt seg for å vise seg fram og slåss for russiske økonomiske og politiske interesser, og har gode sjanser til å lykkes. HISTORIEN ER omtrent slik: Iran produserer atomkraft i kjernekraftverket i Isfahan, og har i lengre perioder gjort dette uten inspeksjon fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, slik landet er pålagt. Iran vil også anrike uranen i Iran, men der setter en samlet verden en grense, fordi anriket uran kan brukes til å produsere atomvåpen. Under den nye presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som er en populistisk, konservativ mørkemann, med en fortid i Khomeinis revolusjonsgarde, har retorikken blitt tøffere. Han insisterer på Irans rett til å produsere atomkraft, har startet opp produksjonen igjen, og forsikrer at den kun skal være til fredelig bruk. MEN LANGT FRA ALLE - nærme- re bestemt ingen - tror ham. Særlig er mistroen i USA stor, der George W. Bush innlemmet Iran i Ondskapens akse allerede før invasjonen av Irak. Og etter at Ahmadinejad ble valgt til president i vår oppfattes den fyrrige retorikken etter terrorangrepene mot USA neppe som mindre presis. Men Bush er sterkt skadeskutt av TØFFERE: Under den nye presidenten, Mahmoud Ahmadinejad (t.h.), er Iran blitt røffere i retorikken om blant annet atomkraft. Foto: AP/Scanpix krigen i Irak. En ny krig er utenkelig, og USA er ikke sikker på å få med seg verken Russland eller Kina dersom Irans atomproduksjon havner som sak i FNs sikkerhetsråd. Og selv om USA og EU står sammen om kravene til åpenhet i Irans atomproduksjon, har USA færre muskler å presse både Iran, og Russland og Kina med, enn de hadde forut for krigen mot Irak. DET ER HER RUSSLAND kommer inn som en mekler og politisk pusher, for å få til et kompromiss om atomproduksjonen, slik at landet kan eksportere enda et atomkraftverk, samt et rakettsystem til Iran, og fortsette den betydelige handelen med teknologi som landet har med Iran. Dessuten ser det ut til at det ville smake svært godt med en diplomatisk triumf som understreker Russland som en sterk, selvstendig spiller på den internasjonale arenaen, der de politiske musklene Fotografering av Dagbladets stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale. er bygget av olje, gass, og i tilfellet Iran, atomekspertise. DET RUSSISKE kompromissfor- slaget går ut på at anrikingen av den iranske uranen skjer i Russland. Dermed får det internasjonale samfunnet oversikt over hvor mye anriket uran Iran har, og man sikrer - i hvert fall i teorien at kunnskapen og teknologien om å anrike uran ikke finnes i Iran. Selv om Irans president Ahmadinejad foreløpig har avvist det russiske forslaget, er det en diplomatisk lissepasning. Det sikrer det viktigste av de vestlige kravene, at Iran ikke anriker uran selv, samtidig som president Vladimir Putin viser fram Russland, denne gangen i rollen som mekler, ja, tenk, fredsmekler. USA SKAL UNDER hånden ha godtatt det russiske kompromisset. I EU ser man det som et kompromiss til å leve med. Og i Iran må trolig Ahmadinejad akseptere det. For selv om han står fram som uforsonlig, og her om dagen provoserte med å be Europa ta hjem jødene fra Israel, siden det var fra Europa de kom, så eier han ikke iransk politikk. Hele tre ganger har han forgjeves forsøkt å få parlamentet til å godta en oljeminister som skulle "ordne opp med oljemafiaen", som presidenten har sagt det. Denne uka får oljelandet - som får 80 prosent av eksportinntektene fra olje - trolig en oljeminister. Men den nye ministeren er en teknokrat, departementets mann, og ikke presidentens ryddegutt. Dermed er det begrenset hvor stor kontroll Ahmadinejad har over landets gull, oljeformuen. Når alt dette veies er utsiktene derfor gode for Putins og utenriksminister Sergej Lavrovs diplomatiske lissepasning. Det er nesten som i Den kalde krigens tid. Det må ende fredelig når atom-kreftene møtes. 4 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Innvandrergutta endrer mannsrollen EN MYKERE MANN: – I dag har man sex på tvers av religion og kulturell bakgrunn, sier Farid Bouras, som her viser fram sin mykere side som kunstner. De er både tøffe og følsomme, de sexdebuterer tidligere enn ungdom med norsk bakgrunn og har like mye eller mer sex. «Han er ny i landet. Han er mørk i huden. I går var han dårlig kledd og stakk seg bort. I dag beveger han seg sikrere i det offentlige rom. Han oppleves som maskulin, men på en litt annen måte enn vi er vant til.» Slik velger professor Willy Pedersen å beskrive innvandrerguttene i sin nye bok «Nye seksualiteter», der ti års forskning på norske ungdommers seksualitet er samlet. Sex og religion Den dominerende diskursen rundt innvandrere og seksualitet har i stor grad har vært knyttet til jenter - som lever etter antatt strenge normer, regulert av autoritære familieoverhoder, og uten et seksualliv før de inngår ekteskap. – Fra sexlivet til innvandrerguttene har vi nesten ingen beskrivelser, sier Pedersen. I boka legges det fram helt nye data. De viser at gutter med bakgrunn fra land som Pakistan, Marokko og Tyrkia sexdebuterer minst like tidlig som gutter med norsk bakgrunn. I tillegg har de flere partnere enn ungdom med norsk bakgrunn. – De aller fleste av dem er muslimer, og muslimsk tro ser altså ikke ut til å ha stor betydning for guttenes sexliv. For jenter er bildet helt annerledes. Nesten ingen jenter med muslimsk bakgrunn har sex i løpet av tenåra, sier Pedersen. teten. De er med på å definere en ny, hybrid maskulinitet hvor det macho og det feminine er forent, sier Pedersen. Han mener den norske Professor Willy maskuliniteten Pedersen. har dreiet seg mye om å yte, bite tennene sammen og ikke vise følelser. – Vi trekker med oss en arv fra den værbitte poloppdageren. Mange av innvandrerguttene vektlegger isteden andre verdier, sier Pedersen. En ny maskulinitet Dyre biler – Innvandrerguttene står ikke lengre med lua i hånda, sier Pedersen, som mener innvandrergutten er med på redefinere hvordan man kan være mann i Norge. – Innvandrerguttene forstyrrer de aksepterte bildene av den tradisjonelle, harde norske maskulini- – Mange av disse guttene er på den ene siden fascinert av dyre biler og har en skrytende matchotøffhet. Samtidig pleier de kroppen og har høyt forbruk knyttet til frisyrer, smykker og klær. Selv om disse guttene kan oppleves som tøffe, harde og maskuline, har de hatt noe av den samme funksjonen som homsene i «Homsepatruljen», sier professoren.. – De åpner for nye måter å være mann på i Norge. Dette bør vi ønske velkommen, sier Pedersen. Et viktig trekk i utviklingen av norske ungdommers seksualatferd er ifølge Pedersen at forskjellen etter kjønn med hensyn til den såkalte kjærlighetsnormen er redusert. Tidligere var det unge kvinner som opplevde at sex måtte koples med kjærligheten, i dag gjør begge kjønn like ofte seksuelle erfaringer utenfor faste kjærlighetsforhold. Sex er kortvarig rus – Dagens «lette hengivenhet» gjør det enkelt å bryte ut av forhold, mens det ikke formuleres krav om å forbedre slike som ikke fungerer. Resultatet er flyktige relasjoner som jevnlig brytes. – Likevel lengter mange ungdommer etter trofasthet, kjærlighet og dypere følelser. Kanskje tilbyr de unge muslimske mennene en tilsynelatende løsning på disse spenningene. De «Selv om disse guttene kan oppleves som tøffe, harde og maskuline, har de hatt noe av den samme funksjonen som «Homsepatruljen». Willy Pedersen, forsker Foto: Nina Hansen snakker nemlig om slike ting, sier Pedersen. Han viser til et av intervjuobjektene, Ghulam, som i boka sier at «Kjærlighet er noe som kommer innenfra. Sex er bare en kortvarig rus. De hører ikke sammen». Mannlig dobbeltmoral Mange av guttene opplevde det som greit å ha noen normer som gjaldt i familiekonteksten, og helt andre som gjaldt blant jevnaldrende og ute på byen. – I praksis betydde dette at det var greit for mange av guttene å ha utenomekteskapelig sex, men søsteren måtte være dydige, sier Pedersen. Han innrømmer at dette kan være et uttrykk for en mannlig dobbel standard. – Det er ingen dristig spådom at unge norske kvinner fornemmer denne tvetydigheten og kanskje lar seg fascinere av den, sier Pedersen REPORTASJE Gunnar Thorenfeldt, gth@dagbladet.no Ane Rostad Stokholm, ars@dagbladet.no Anders Holth Johansen ahj@dagbladet.no NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 5 «Jomfrukravet» blant innvandrerungdom på vei ut – Jomfrutankegangen er i ferd med å bli fjernere for unge innvandrere i Europa, sier leder for Ungdom Mot Vold, Farid Bouras (37). Tekst: Ane Rostad Stokholm ars@dagbladet.no Bouras er enig i flere av Willy Pedersens funn, blant annet at gutter med innvandrerbakgrunn debuterer like tidlig og har like mye sex som etnisk norske gutter. – Den konservative tankegangen er i ferd med å forsvinne, og man er ikke i like stor grad opptatt av at jenter med innvandrerbakgrunn må være jomfru til hun gifter seg. Et økende antall gutter er mer opptatt av jentas personlighet og egenskaper framfor om hun har hatt sex før, sier Bouras. Er forfengelige Han sier at man tilpasser seg det samfunnet man lever i, og tror derfor at svært mange gutter med innvandrerbakgrunn er mer like etnisk norske gutter enn man skulle tro. – Vi som bor her blir som nordmenn flest, men det er bra at gutter med en annen bakgrunn kan være med og utfor- dre det tradisjonelle norske mannsbildet, sier han. – Vestkantgutta har jo bestandig vært opptatt av utseende og har kanskje vært mer feminine enn andre norske menn, men jeg er enig i at gutter med innvandrerbakgrunn bruker mye tid og penger på hvordan de tar seg ut. Man er da ikke noe mindre mann om man bruker krem eller parfyme. Menn er nå i ferd med å ta sin egen forfengelighet tilbake, sier han. vandrerbakgrunn har sex med etnisk norske jenter fordi de mener at jenter med innvandrerbakgrunn ikke burde ha sex før ekteskapet. – Sex er det mest naturlige som finnes og nå har de fleste sex med den de har lyst til å ha sex med. Det er ikke slik at gutter med innvandrerbakgrunn bruker etnisk norske jenter som trofeer. Nå har man sex på tvers av religion og kulturell bakgrunn. Mindre tabubelagt At gutter med innvandrerbakgrunn har et dydig image som de prøver å ivareta innad i familien, mens de praktiserer noe helt annet i omgang med jevnaldrende, tror Bouras ikke er uvanlig. – Dette ligger jo i mannens natur. Om man er kristen eller muslim kjører man dobbel stil og moral. En mann er en mann uansett tro. Og er gutter med innvandrerbakgrunn mer romantiske og kjærlighetssøkende enn etnisk norske menn? – Alle ønsker jo å oppleve kjærlighet. Men innvandrermannen spiller nok i større grad på dette at han er romantisk og macho på en og samme tid. For å være helt ærlig tror jeg i bunn og grunn at han er like kjedelig som den etnisk norske mannen, sier Farid Bouras. Bouras tror sex er mindre tabubelagt i innvandrerfamilier i dag enn det har vært tidligere. – Noen foreldre er fremdeles strenge når det gjelder sex, mens de fleste er pent nødt til å akseptere virkeligheten. Mediene har nok i stor grad bidratt til at det i dag er enklere for ungdom med innvandrerbakgrunn å snakke om sex. – Dette er ikke bare en utvikling i vesten. Man ser at det blant annet i Nord-Afrika er langt større åpenhet rundt sex i dag enn før. Man begynner å bli mer liberale overalt. Dessuten er jo sex også tabu i mange, kristne, konservative norske hjem. Farid Bouras har selv marokkansk bakgrunn og sier at det ikke lenger er slik at gutter med inn- «En mann er en mann uansett tro.» Dobbeltmoralen Farid Bouras, Ungdom Mot Vold 6 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Ekspertpanel er enig om å avsi en knusende dom over Datatilsynet Ifølge panelet mangler Datatilsynet troverdighet, følger ikke med i samfunnsutviklingen og er for detaljorientert. Tekst: Anne Viken abv@dagbladet.no Ukebrevet Mandag Morgens ekspertpanel gir Datatilsynet karakteren 3,9 av 6 for jobben tilsynet ut- fører. Panelet som består av tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, advokat Line Coll, generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, Økokrimsjef Einar Høgetveit, teknologidirektør i Telenor Berit Svendsen, strategi- og markedsdirektør ved Rikshospitalet, Stein Vaaler og Torgeir Dalen, sikkerhetssjef i IBM, gir tilsynets le- der Georg Apenes ett brukbart skussmål og karakteren 3,7. Panelet mener tilsynet mangler den troverdigheten det trenger for å håndheve personvernet på en effektiv måte. De kritiserer tilsynet for ikke å følge godt nok med i samfunnsutviklingen, og at det kommer for seint med retningslinjer for per- sonvern, ikke minst i forhold til bedriftenes rett til innsyn i ansattes e-post som er forretningskritisk. Panelet mener også at tilsynet graver seg for mye ned i detaljer, og i for liten grad bidrar til å utvikle gode helhetsløsninger. – Datatilsynet har en tendens til å henge seg opp i teknologi framfor prinsipper. De burde heller sette seg mål og styre etter dem. Nå i år de inn på tekniske løsninger som er for detaljerte, sier universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr til Mandag Morgen. Et eksempel er forbudet mot digitalt båndopptak av hensyn til elektronisk personvern, mens det ikke er samme be- grensning på analoge båndopptakere. Datatilsynet får også kritikk for å være på etterskudd i viktige saker som kameraovervåking. Tilsynet godtar ikke kameraovervåking av passasjerdelen av offentlige transportmidler. Her er tilsynet på kollisjonskurs med fagforeninger, bransjeorganisasjoner og folk flest. – Hva ønsker du deg til jul? Erlend Vågsholm (26) og Ola Vågsholm (23) – Jeg ønsker meg både silkepose til soveposen og nye ski, sier Erlend, mens Ola ønsker seg skjeggtrimmer. Luigi Rutcitti (29) og Johanne Woydack (20) . – Jeg vil ikke ha verken sag eller drill. Aner ikke hva jeg skulle brukt den til, sier Luigi. Johanne ønsker seg bøker, cd-er og turer til Paris og Edinburgh. Trine Torgersen (36) og Stein Knardal (53) – Jeg er kvalm av all handlingen. Det eneste jeg ønsker meg er et kjærlighetsbrev fra kjæresten, sier Trine. Mens Stein ønsker seg tilbake en DV-kassett Trine har lånt. Anders Mølster Galaasen (25) – Jeg kan med hånda på hjertet si at ikke ønsker meg hammer og sag, men kansje en sekretær. Laura Brown (27) og Tim Brown (27) fra Australia. Hun ønsker seg cappuchino-maskin. og smykker, mens jeg en ny lommebok, selv om den nok kommer til å være tom etter julehandelen, sier Tim. Drill er ikke raskeste vei til kvinnens hjerte Lurer du på hva venner av motsatt kjønn ønsker seg til jul? Bøker, klær og musikk topper både men og kvinners ønskelister. Tekst: Eivind Skjervum, esk@dagbladet.no Anne Viken abv@dagbladet.no Velger du gaver innenfor disse tre vareslagene kan du nesten ikke ta feil. 55 prosent av kvinnene og 37 prosent av mennene håper de finner bøker under juletreet. Myke pakker treffer og begge kjønn. 39 prosent av menn og 38 prosent av kvinner ønsker klær. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Byggmakker. Ellers: Menn ønsker seg ny elektrisk drill, men kvinner vil slett ikke ha ny miksmaster. Tusen norske kvinner og menn fikk velge blant tolv varegrupper. Elektrisk verktøy kan bare seks av hundre kvinner tenke seg til jul, og enda færre ønsker seg hammer og sag. Kun 38 000, to prosent av landets 1,88 mill. kvinner over 15 år blir glade for å finne manuelt verktøy under juletreet. Bøker, klær og musikk, smykker og parfyme vil være et tryggere valg for sjarmøren. Bare 16 prosent av landets kvinner ønsker seg kjøkkenutstyr, det gir en niendeplass blant tolv valg på lista. Drill på bygda Det er tryggere å kjøpe elektrisk verktøy hvis du ønsker å glede en mann til jul. 28 prosent av alle menn ønsker seg verktøy, bare slått av klær, bøker og musikk. Aller minst ønsker menn seg smykker og pynteting til huset. Bare to av hundre menn håper de får slike ting. Men det er ikke alle menn som drømmer om nytt verktøy. Bor du i Oslo er det slett ikke sikkert at mannen din drømmer om slipemaskin. Verktøyinteressen er nemlig nesten tre ganger så stor blant folk i tettsteder og på landsbygda som i hovedstaden. Vekst i handelen – Elektrovarer og vin og brennevin ligger an til høy vekst i våre prognoser, men alle bransjer har forventet vekst i julehandelen, sier Jarle Hammerstad, informasjonssjef i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Salget av elektrovarer har gått godt i hele år, og peker seg ut som julehandelens vinner etter klær. – Også byggvarer og jernvarer har ligget høyt i hele år og kan komme til å gjøre en god handel. Blant byggvarer finner du blant annet julepynt og annet stas som pynter opp hjemme til jul, sier Hammerstad. Over alle bransjer troner dagligvarehandelen. Vi bruker mye penger på å shine opp huset og skaffe oss litt ekstra av det meste. Sportsutstyr har og gode prognoser: – Dette er en bransje som er veldig væravhengig. Nå når vi har Kvinnenes ønskeliste: Mennenes ønskeliste: 1 Bøker (55 %) 1 Klær (39 %) 2 Klær (38 %) 2 Bøker (37 %) 3 Musikk/CD (32 %) 3 Musikk/CD (30 %) 4 Smykker (22 %) 4 Elektrisk verktøy (28 %) 5 Parfyme (21%) 5 Større elektronisk utstyr (27 %) 6 Mindre elektronisk utstyr (19 %) 6 Sportsutstyr (26 %) 7 Sportstutstyr (18 %) 7 Mindre elektronisk utstyr (22 %) 8 Større elektronisk utstyr (17 %) 8 Manuelt verktøy (11 %) 9 Kjøkkenutstyr (16 %) 9 Kjøkkenutstyr (9 %) 10 Elektrisk verktøy (6 %) 10 Kroppspleie/aftershave (8 %) 11 Pynteting til huset (4 %) 11 Pynteting til huset (2 %) 12 Manuelt verktøy (2 %) 12 Smykker (2 %) Kilde: Norstat/byggmakker fått snø, ligger de godt an, sier Hammerstad. – Bøker og musikk har svært stor omsetning i julehandelen, og utgjør halvparten av hele årsomsetningen for gull og sølvvarehandelen. Hittil i år har handelen økt i tråd med prognosene. Det er en 20©05 GRAFIKK økning på en halv prosent i forhold til samme tid i fjor, siste uka i november og første tre dagene i desember. Den bratte omsetningsøkningen fra ellers i året startet denne helga. – Det slår nesten aldri feil. Rundt tiende desember braker det løs hvert eneste år. 8 NYHET OLJEBRANNEN I ENGLAND MANDAG 12. DESEMBER 2005 «Et fryktelig smell. løp ut i bare nattøy KRAFTIG EKSPLOSJON: Eksplosjonen i bensindepotet i Hemel Hempstead nord for London i går, var så kraftig at smellet kunne høres i Nederland. 270 millioner liter bensin og diesel skapte den største brannen i Europa siden krigen. 43 ble skadd i eksplosjonen som rammet oljelageret utenfor London. I ENGLAND Jan Tystad jty@dagbladet.no LONDON (Dagbladet):– Vi våknet av et fryktelig smell litt etter klokka seks i går morges. Vi ble ganske engstelige fordi det er en flyplass og et gassverk i nærheten. Vi løp ut i bare nattøyet og traff naboer som gjorde det samme, forteller Odd Løvset fra Bergen, Han er bosatt i Hemel Hempstead hvor bensindepotet eksploderte i går. – En kollega som bor nærmere ble kastet ut av senga og fikk vinduene blåst ut. Vi bor omtrent tre kilometer unna eksplosjonsstedet. Det var ganske dramatisk. Bilalarmer og husalarmer ble satt i gang fordi både biler og hus ble rystet av eksplosjonen. I går kveld stinket det brent olje i hele området. – Vi holder oss inne, slik politiet har anbefalt,sier Løvset. I natt visste han ennå ikke om han skal gå på jobben i dag, flere skoler kommer til å holde stengt på grunn av frykt for nye eksplosjoner. – Jeg er lærer og skolen jeg jobber ved ligger 22 kilometer unna, så det er godt mulig at vi holder den i gang. Hørtes i Nederland I London, rundt 40 kilometer unna bensindepotet ble folk vekket av smellet da bensindepotet gikk i lufta ved 06-tida i går morges. Drønnet da de første lagringstankene eksploderte var så kraftig at det kunne høres i Nederland på den andre siden av den britiske kanalen. De første meldingene på radio gikk ut på at et fly var styrtet, ute blant folk gikk det rykter om et terroristangrep, men etter en time kunne politiet berolige alle engstelige. Brannen var i går så intens at effektiv slokking av nytteløs. Det er ventet at det kanskje kan ta dager før den er slokket. «Det er et mirakel at jeg er i live». Rahel Ashraf, sikkerhetsvakt Politiet meldte seint i går kveld at 43 personer er skadd under eksplosjonen og under innsatsen med å begrense skadene. Lindsey Raffineri Oljeledning Flaks at ingen omkom – Det er et mirakel at jeg er i live, sa sikkerhetsvakten Rahel Ashraf. Han var på en inspeksjonsrunde i Fujifilms kontorer da det smalt. Han ble kastet i opp i lufta og da han åpnet øynene var det ikke noe igjen av bygningen. Vegger og vinduer var blåst ut. – Alt jeg kunne høre var en langvarig tordenliknende lyd. Det var et mirakel, jeg kunne stå opp og hadde bare noen få skrammer. De som ble rammet hardest var en rekke kommunale boliger i Hemel Hempsteads Leverstock Green-område. En av dem som bor der er Andrew Catling: – Jeg har aldri hørt noe slikt før. Jeg så et glimt som lyste opp hele rommet trass i at gardinene var trukket for. Han gikk ut for å se hva som skjedde og oppdaget en voldsom flamme som sto til værs i 30 meters høyde, siden veltet det ut svart røyk fra bensinen som brant. Luton 160 km London Buncefield oljedepot, 07:03 norsk tid: Den første av tre store eksplosjoner Heathrow Gatwick M1 15 km A1M HERTFORDSHIRE Tring M40 Luton Hemel Hempstead M25 Stor London 20©05 GRAFIKK Den norske ambassaden i London opplyste i går kveld at den ikke hadde fått noen henvendelser fra nordmenn i området. I dag holder skolene i Hemel Hempstead-området stengt, folk som ikke må gå på arbeid, blir bedt om å holde seg inne fordi røyken kan irritere luftveiene. NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 . Vi et.» VÅKNET: Norske Odd Løvset fra Bergen. Foto: Keith Hammett RØYKFYLT: En politimann ved en av veisperringene måtte beskytte seg mot all røyken. Foto: AP/Scanpix Foto: AP/ Scanpix BRANN: Flammene sto høyt til himmels. Foto: AP/Scanpix 600 utendørs tankanlegg i Norge Norge har i underkant av 600 tankanlegg spredt langs kysten fra Østfold til Kirkenes. Tekst: Erling Ramnefjell era@dagbladet.no – De norske tankanleggene er små i forhold til de dimensjonene vi hører om i forbindelse med brannkatastrofen i Sørøst-England , sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i Tønsberg. Mange små anlegg – Grunnen til at våre anlegg både er forholdsvis små og ligger spredt utover, er selvsagt vår befolkningsstruktur og vår geografi, sier hun. Bare sju av disse nærmere 600 anleggene lagrer 10 millioner liter eller mer såkalt A-væske, som er den mest lettantennelige bensinen. De største anleggene rommer 30 millioner liter A-væske. RISIKO?: Blant de største utendørs anleggene i Norge er Shells petroleumsanlegg i Ålesund. Foto: Fridgeir Walderhaug De største anleggene i Norge som lagrer A-væske ligger i Fredrikstad-området, Sjursøya i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Harstad, Tromsø og Kirkenes. I tillegg oppbevares også A-væske ved raffineriene på Slagentangen i Vestfold og på Mongstad nord for Bergen. Dette dreier seg om anlegg med utendørs tanker og ikke fjell-anlegg. Med grunnlag i brann- og eksplosjonsvernloven stiller DSB krav til kvalitet og standard på la- gertankene, sier Tandberg. – Oljeselskapene er meget opptatt av god sikkerhet på anleggene, sier Tandberg. Brann i Norge Oljebranner forekommer også i Norge. Den siste store var ved oljeraffineriet på Mongstad i juli 2004, Ingen ble drept, men brannen gjorde skader for ca. 100 millioner kroner. Etterforskningen viste at overopphetet olje i kontakt med luft var direkte årsak til brannen. 9 10 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Politiet SKAL rykke ut på husbråk h Voldsdømte skal DNA-registre Skal stoppe vo Justisminister Knut Storberget aksepterer ikke at kvinner og barn blir offer for voldelige menn. Nå lanserer han beinharde tiltak for å få bukt med den brutale familievolden. Tekst: Gunnar Hultgreen ghu@dagbladet.no – Da jeg sa ja til å bli justisminister var det to forhold som jeg virkelig ville gjøre noe med. Det ene var den økonomiske kriminaliteten. Det andre og viktige var for meg den meningsløse volden i hjemmene. – Jeg vet at over 90 prosent av dem som blir utsatt for voldtekt og vold i hjemmene – relasjonsvold – opplever at samfunnet ikke reagerer. Overgrepene får ikke konsekvenser. Sånn kan vi ikke ha det, sier justisminister Knut Storberget. Etter å ha lest avisa i går – hvor Dagbladet fortalte at 30 kvinner har blitt drept i Norge de siste fem årea av ekspartnere eller menn de er i forhold til, og at en av ti norske kvinner blir utsatt for grov relasjonsvold – reagerer justisminister Knut Storberget. – Vi har laget en tipunkts straksplan med tiltak for å gjøre noe med problemet. Samfunnet kan ikke være bekjent av at kvinner og barn lever under slike uverdige forhold. Det er uholdbart at voldsofre opplever at det ikke blir reagert fra samfunnets side når de blir utsatt for vold, sier justisministeren. Storberget sier rett ut at han opplever voldtekt nesten på linje med drap. – Vi trenger handling og tiltak. Ikke flere utredninger som kan fylle skuffene i departementene. Her er justisminister Knut Storbergets nye tiltaks- og handlingsplan: 1. Politiet skal rykke ut – Politiet skal prioritere saker hvor kvinner og barn blir vært utsatt for vold. Det holder ikke at de enkelte politidistriktene har et slags alibi hvor en enslig kvinne er ansatt som familievernskoordinator, sier justisministeren. Politiet skal prioritere annerledes. Terskelen for å rykke ut på husbråk har etter Storbergets oppfatning vært altfor høy. – Får politiet melding om vold og bråk i hjemmene er det min instruks som justisminister at da skal politiet rykke ut. – Dette er en kanskje den viktigste oppgaven til politiet. Så lenge jeg er justisminister skal dette prioriteres, sier han. 2. DNA-prøver av alle voldsmenn Storberget har bestemt, og han er sikker på at hele regjeringen og det rød-grønne flertallet på Stortinget er enige, at alle som blir dømt for vold skal avgi DNAprøve. – Alle som dømmes for vold skal det tas DNA-prøve av, og resultatet skal sikres i et nasjonalt DNA-register. Dette registeret skal finansieres sentralt. – Hva med personvernet? – Hvis en person har stilt seg slik at han blir dømt for vold, har han selv gitt avkall på personvernet, fastslår Storberget, som mener det ikke er lave straffer som er problemet i Norge. – Det virkelige problemet at 90 prosent av voldsutøverne ikke blir straffet. 3. Alle skal få tilbud om hjelp – Regjeringen har allerede i årets budsjett satt av et større beløp, slik at fylkene får midler til alternative voldstiltak. Menn som utøver vold skal ha et reelt tilbud, slik at de kan få hjelp. Spørsmålet er hvordan vi straffer vedkommende, sier Storberget, og peker på det faktum at mange voldsmenn etter en dom kommer hjem til familien, og at straffen i seg selv ikke fører til at det blir mindre vold i hjemmet. 4. Hjelp og mekling – Vi skal bruke økonomiske midler slik at politi og konfliktråd får kompetanse til å mekle og hjelpe. I dag er virkeligheten at mange kvinner ikke vil anmelde voldsovergrep. De er redde for at mannen må i fengsel. Derfor trekker også noen anmeldelsene, sier han. 5. Bygge «Barnas Hus» Knut Storberget vil bygge opp et nasjonalt kompetansesenter – et såkalt «Barnas Hus». – Jeg ser for meg et kompetansesenter etter islandsk modell. Vi vet at barn ofte blir uskyldige ofre og at de utsettes for vold i hjemmene. Et nasjonalt kompetansesenter vil kunne bygge opp ekspertise og samtidig samarbeide nært med politiet. – Barnas Hus skal også være et sted hvor familier kan søke råd og hjelp. 6. Straff og andre løsninger Justisministeren mener det er viktig å utvikle muligheter for kombinerte løsninger, og at straff alene ikke nødvendigvis er det eneste samfunnet foretar seg etter voldsovergrep i hjemmene. – Selvfølgelig skal de som utøver de alvorligste voldsforbrytelsene fortsatt i fengsel og sone straffene de blir idømt. Men ofte er ikke fengselsstraff den eneste og beste løsningen på sikt for familier, sier Storberget. Han viser til at terapi og forskjellige former for behandling «Hvis en person har stilt seg slik at han blir dømt for vold, har han selv gitt avkall på personvernet.» Knut Storberget, justisminister KRAFTIG UT MOT VOLD: Justisminister Knut Storberget går offensivt ut, og lanserer nå ti konkrete tiltak for å kan hjelpe familier som har slike problemer. 7. Elektroniske fotlenker Storberget har allerede bestemt at det blir iverksatt et prøveprosjekt hvor de som utøver vold, og hvor det er fare for gjentakelser, skal utstyres med elektroniske fotlenker. – Utgangspunktet er at det voldsutøveren som skal ilegges restriksjoner og ikke de som er ofre for vold. – Etter min mening har vi i Norge latt voldsofrene gått for lut og kaldt vann. Det er ikke forhold som vi som samfunn kan leve med. Elektroniske fotlenker kan bidra til å redusere spenningen, og at voldsmenn vil respektere besøksforbud, sier Storberget. Han ser for seg en ordning som gjør at politiet umiddelbart rykker ut, hvis den elektroniske fotlenke varsler at voldsmann er for nær området han ikke har lov til å oppholde seg. Storberget brenner også for at vi må bry oss som familie, venner, kolleger og naboer. – Hvis det er å tyste å melde fra om overgrep i hjemmene, ja da er jeg for å tyste. Vi må bry oss, og kan ikke tolerere eller akseptere at kvinner og barn lever i redsel og frykt, sier han. 8. Bistandsadvokater I dag kommer bistandsadvokatene først på banen når et offer skal ha erstatning. Storberget mener denne ordningen må fornyes. – Kvinner som er utsatt for familievold skal ha krav på en egen bistandsadvokat før de anmelder forholdet. En person de kan ringe til, hvor de kan få hjelp og støtte. 9. 200 000 barn lider i jula – Jula og andre høytider betyr glede for mange, men samtidig vet vi NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 res h Elektroniske fotlenker innføres h Bygger nytt «Barnas Hus» ldelige menn få satt en stopper for den meningsløse volden mot kvinner og barn i hjemmene. at det også betyr en kraftig oppblomstring av vold og husbråk. Rundt 200 000 barn i Norge forteller om bråk og rus i hjemmene. Vi vet at 60 til 70 prosent av denne voldskriminaliteten skjer i ruset tilstand. – Jeg vil sende et signal om at mindre rus, er bedre for barn. – Da finnene satte ned alkoholavgiftene førte det til nesten en fordobling av voldssaker. Folk må være klar over konsekvensen av bruk av rusmidler, sier han. – Som justisminister vil ikke jeg sitte rolig og se på at samfun- Foto: Henning Lillegård net blir mer liberalisert i ruspolitikken. Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet til å ta et oppgjør med sin ruspolitikk. Rus og volden hører sammen. Det hjelper ikke å rope på høyere straffer, og samtidig hyle om lavere alkoholavgifter. Jeg vet at jeg ikke blir populær av å si dette, men noen må si det. Jeg vil heller at 200 000 barn skal få en hyggelig jul, enn at folk skal få billigere sprit. forslag til nødvendig tiltak, slik at vi kan få gjort noe med problemene med vold i hjemmene. Utvalget får en kort tidsfrist og skal komme med konkrete forslag til tiltak, sier han. 10. Operative tiltak – Vi har ikke råd til å la være. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få de økonomiske midlene vi trenger, fastslår justisminister Knut Storberget. – Justisdepartementet er fullt av planer. Det er ikke planer vi tenger, men tiltak. Derfor vil jeg sette ned et utvalg som skal legge fram – Dette koster mye penger, finnes disse pengene og får du ditt parti – Arbeiderpartiet – og samarbeidspartiene SV og Senterpartiet til å være med og prioritere dette? 11 12 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Politiet mangler bevis BRANNTOMTA: Mordbrannetterforskerne mangler både vitner og tekniske spor som knytter eksmannen til Irene Johansen (37) til branngåten i Florø. Foto: Truls Brekke OMKOM: Markus Johansen (9). OMKOM: Irene Johansen (37). Mordbrannetterforskerne har verken vitner eller tekniske spor som knytter eksmannen til Irene Johansen (37) til branngåten i Florø. Alt de har, er et motiv. gens forklaring hadde han besøk av to kamerater i huset sitt i Prof. Indrebøgate fram til klokka 23.00 natta huset brant ned. Denne forklaringen er bekreftet av de to kameratene. De sier at siktede også tok sovemedisin, slik at de måtte vekke ham for å bli låst ut. 41-åringen er fortsatt siktet, men overfor Dagbladet blir det understreket at eksmannen kan være sjekket helt ut av saken i løpet av få dager. Tekst: Frode Hansen fha@dagbladet.no FLORØ/OSLO (Dagbladet): 41åringen som fortsatt er siktet for mordbrann på sin sønn og ekskone, ble i går løslatt fra politiets varetekt. Dagbladet får bekreftet at politiet verken har vitner eller tekniske spor som knytter 41-åringen til brannstedet. Politiets etterforskere har heller ikke klart å finne hull i siktedes forklaring om at han lå hjemme og sov natta da Irene Johansen og hennes sønn, Markus (9), døde. Jakter på årsak HENGER FIKK SLENG: En mann i denne bilen ble hardt skadd etter en kollisjon med en latvisk trailer som kjørte på utslitte sommerdekk. Ulykka skjedde ved Verma i Romsdalen. Foto: Arnt Morten Olsen Kolliderte med utslitte sommerdekk Den latviske traileren kjørte på utslitte sommerdekk uten kjettinger da han fikk sleng på hengeren og smadret en personbil. Tekst: Anne Viken abv@dagbladet.no En mann i 30-åra ble i går sendt til St. Olavs Hospital i Trondheim etter en stygg trafikkulykke i Romsdalen. Mannen lå i går kveld på operasjonsbordet. Le- gene opplyser til Dagbladet at tilstanden var alvorlig, men stabil. Bilen han kjørte kolliderte med en trailer ved Verma, og mannen var bevisstløs da han ble fløyet til Trondheim. Trailersjåføren kjørte videre og stoppet litt lenger ned i veien. Arnt Morten Olsen kom til stedet en time seinere og så en bil som sto klistra i autovernet. – Den latviske traileren hadde fått sleng på hengeren i nedoverbakken. Traileren kjørte på utslitte sommerdekk uten kjet- tinger, og det var ikke strødd. Ulykkesbilen kom opp bakken og fikk trailerhengeren inn i bilen. Traileren fortsatte videre, sier Olsen. Fire ungdommer møtte traileren på vei nedover, og merker seg at den kjørte svært sakte. Like etter så de en bil som er klistra i autovernet. – Det tok femten minutter fra ungdommene ringer til luftambulansen er der, og tjue minutter til legen kommer. Takket være ungdommene er det håp. Det er de som er heltene, sier Olsen. Leder for branngruppa i Nye Kripos, Håvard Arntzen, leder det møysommelige arbeidet på åstedet på Ragnarrud i Florø. Politiet håper at de i løpet av et par dager har klart å finne brannårsaken. Etterforskerne vet at brannen startet inne i huset, men de er ikke sikre på hvor. De har hittil ikke funnet noe som tyder på at brannen er påsatt – verken på branntomta eller etter ransaking av siktedes hus. Spesialtrente brannhunder har i tillegg undersøkt ruinene, uten å finne spor etter for eksempel brennbar væske. I dag vil etterforskerne få hjelp av eksperter på elektriske anlegg, for om mulig finne svar på om brannen kan ha startet der. Han tok sovepiller Den siktede 41-åringen har vært i lange avhør. Han har hele tida hevdet sin uskyld. Ifølge 41-årin- Motiv men ingen bevis For etter flere døgns etterforskning, er ikke politiet i Florø og Nye Kripos kommet nærmere i å knytte 41-åringen til brannstedet: h Hovedgrunnen til at siktelsen fortsatt opprettholdes, er at 41åringen er den eneste som kan ha hatt et motiv. 24. november anmeldte kvinnen eksmannen for trusler. Han fikk besøksforbud 8. desember. Samme natt brant huset ned. h Til tross for omfattende rundspørringer og vitneavhør, er det ingen som har sett den siktede 41åringen ved boligen til Irene Johansen brannatta. Heller ikke overvåkingskameraer i Florø har til nå gitt politiet svar om på 41åringen var utenfor hjemmet sitt brannatta. h Ransakingen av boligen til siktede har ikke gitt etterforskerne spor som tyder på at 41-åringen kan ha tent på huset til Irene Johansen. h Heller ikke 16-åringen som overlevde brannen, har gitt politiet opplysninger som kan underbygge siktelsen mot eksmannen. De avdøde vil bli obdusert i dag. Den foreløpige obduksjonsrapporten kan gi politiet nye svar på om Irene Johansen og hennes sønn Markus ble utsatt for en kriminell handling. Mannens forsvarer, Walter Høivik, har hele tida ment grunnlaget for siktelsen har vært tynt, og er nå fornøyd med at hans klient er løslatt. – Min klient reagerer med stor lettelse på løslatelsen, sier Høivik. 14 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Statsadvokat brøt menneskerettene 42-åring fikk halvert straffen Statsadvokaten brøt menneskerettighetene, og dermed fikk den kriminelle (42) nesten halvert fengselsstraffen. Tekst: Jørgen Tangnes jta@dagbladet.no Dette er Høyesteretts konklusjon, etter at en straffesak støvet ned i hele 15 måneder på et kontor hos statsadvokatene i Oslo. Bare en glipp? Retten bruker ordet «graverende» om saksbehandlingen, eller mangel på saksbehandling, hos statsadvokaten. – Jeg kan uten videre konstatere at en liggetid på om lag 15 måneder hos statsadvokaten, uten at noe er gjort med saken, innebærer en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som gir «krav på rettergang innen timelig tid», slår førstevoterende Georg Fr. RieberMohn fast. FIKK MEDHOLD: Advokat Harald Stabell fikk halvert straffen for sin klient, fordi statsadvokaten hadde brutt menneskerettighetene. I Oslo tingrett ble 42-åringen dømt til to års fengsel for blant annet narkotikaforbrytelse. I lagmannsretten ble straffen nedsatt til ett år, mens Høyesterett igjen reduserte oppholdet bak murene til sju måneder minus de 52 dagene 42-åringen har sittet i varetekt. Narkotikaforbrytelsen skjedde sommeren 2002. Mannen ble dømt i Oslo tingrett 12. juni 2003. Dommen i lagmannsretten ble avsagt 18. mars 2004. Forsvarerens støtteskriv til anken til Høyesterett er datert 16. april samme år. Først 25. juli i år sendte statsadvokaten saken til riksadvokaten, og beklaget at den «ved en feil» var blitt liggende uakseptabelt lenge. Tre dager etter ble den oversendt fra riksadvokaten til Høyesterett. Riksadvokaten beklaget sterkt overfor Høyesterett. Ba om samfunnsstraff Forsvarer Harald Stabell argumenterte for at klienten skulle idømmes samfunnsstraff. Dette ville imidlertid ikke Høyesterett være med på. – Tidsbruken er så vidt graverende at det bør skje en vesentlig nedsettelse av straffen. Jeg kan imidlertid ikke følge forsvarerens argumentasjon om samfunnsstraff. Det foreligger ingen rehabiliteringshensyn i saken, skriver dommerne. l VERDENSROMMET I BILDER MINI-MÅNE: Romsonden Cassini tok dette bildet av den lille månen Pandora. Pandora går i bane ca. 1000 km utenfor Saturns ringer, men sees her foran ringene. Pandora er bare 84 km i diameter. Foto: Cassini/NASA/JPL/Space Science Institute 93-åring fikk falsk dødsbudskap En Oslo-mann (49) er dømt for å ha ringt inn et falsk dødsbudskap til en kvinne (93). Tekst: Jørgen Tangnes jta@dagbladet.no – Jeg er lege ved Lovisenberg sykehus i Oslo. Din sønn og svigerdatter har vært involvert i ei meget alvorlig trafikkulykke. Din svigerdatter er død, mens din sønn er livstruende skadd, sa han i telefonen. 93-åringen måtte til legebehandling som følge av det falske dødsbudskapet. Hun døde før saken kom for retten. 49-åringen nektet for at han hadde ringt 93-åringen, som han kjente fra før. 49-åringen ble og funnet skyldig i å ha ringt en kvinne i Sola kommune. Da utga han seg både for å være ansatt i Oslo fengsel og ved et trygdekontor. – Din sønn skal løslates fra fengsel. Betaler du ikke 65 000 kroner til en konto, blir han løslatt uten økonomiske midler og behandlingstilbud, sa han. Kvinnen betalte inn de 65 000 kroner på 49-åringens konto. Han ble i tillegg funnet skyldig i å ha ringt inn falske tips til politiet om alvorlige forbrytelser og for voldsbruk. Tingretten, som idømte ham ni måneders fengsel, ser hans kriminalitet i sammenheng med hans alkoholproblem. MANDAG 12. DESEMBER 2005 Sylvia får slankehjelp lørdag 10. desember. Helseminister Sylvia Brustad får enorm respons på sin nasjonale slankekampanje. Gode råd strømmet i går inn til Dagbladet. Tekst: Terje Myklevoll tmy@dagbladet.no Tipsene til Brustad gjelder alt fra «gi oss tilbake morgentrimmen på radio» til hvordan maten bør merkes og hvor mange gymtimer elevene bør ha på skolen. Her er noen av rådene: h Sett opp prisene på skrapmat og godteri med masse sukker. Sett ned prisene på sunne ting og reint kjøtt. Når det er billigere og lettere å spise usunt, så vil folk stort sett gjøre nettopp det. Mer gym i skolen h Mer gym i skolen. Splitt gjerne opp klassene i gymtimen slik at ungdommen kan gjøre noe som er morsomt. Veldig viktig at fysisk trening er morsomt. Foreslå å gi ansatte i bedrifter muligheten til å trene i lunsjen et par ganger i uka. h Jeg var utvekslingsstudent i Frankrike for et par år siden. Der hadde universitetet en studentrestaurant der vi studenter kunne spise 1-2 måltider om dagen. Hver måltid kostet ca.10 kr. Da fikk vi et treretters måltid med masse mat. Salater, yoghurt, frisk frukt og varm mat hver eneste dag. Dette var jo selvfølgelig en subsidiert ordning. Hva med noe sånt i Norge? Gratis vann og frukt h Har selv jobbet i skolen og har sett hva ungdommene propper i seg. Foreldrene var også overraskende nok positive til brusautomat i skolen. Hvis elevene får enkel tilgang til gratis vannflasker, frukt og grønnsaker tror jeg mange ville endret vaner. Uten noen spesielle tvangstiltak. h All mat bør merkes nøyaktig FÅR RÅD: Dagbladets lesere har mange gode råd til helseminister Sylvia Brustad som vil gi nordmenn statlig slankehjelp. Foto: Mette Møller med innhold og hvor mye kalorier det er pr. 100 g. h Hvorfor ikke fjerne moms på frukt og grønnsaker? h Samtidig som fru Brustad ønsker at det norske folk skal trimme så innfører hun egenandel på fysioterapi til kronisk syke. Min eneste mulighet til trim er hos fysioterapeuten. Nå må jeg prioritere mellom mat og trening fra nyttår. Da blir jeg både tynn(ere) og sprek da får jeg håpe ... Send inn dine beste slanketips Har du forslag til Sylvia Brustads nasjonale slankekur: Gå inn på www.dagbladet.no – klikk på linken du finner der. NYHET 15 16 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Tenk nytt om t – Deltid bra for: h forholde Både kona og mannen valgte å jobbe deltid ute og hjemme. Resultatet ble mer likestilling, bedre kjærlighetsliv og framgangsrik karriere. Tekst: Ingeborg Moe imo@dagbladet.no Historien er egentlig 30 år gammel. Men sosiolog Margunn Bjørnholt har leitet fram igjen 15 av de 16 parene som deltok i det banebrytende forskningsprosjektet på begynnelsen av 1970-tallet, for å finne ut hvordan det har gått med småbarnsforeldrene som valgte å jobbe deltid. Så langt har hun intervjuet åtte av parene. Positivt for forholdet Resultatene er oppsiktsvekkende og går rett inn i debatten om tidsklemmer, deltidsarbeid, likestilling og barnehager: h Parene ble mer likestilte av å dele på inntekt, husarbeid og barnepass. h Arbeidsdelingen har vært positiv for kvinnenes karriere, og var ikke noen hindring for mennenes. h Likestillingen var bra for kjærligheten. Bare tre av de 15 parene er skilt. h Alle oppgir at de har et veldig godt forhold til barna sine. h Parene mener tida med deltidsarbeid og delt arbeid i hjemmet da de var småbarnsforeldre var vellykket og har hatt stor betydning for samlivet seinere. – Dette tematiserer mange av de problemstillingene vi diskuterer i dag. Problemet er ikke løst, sier Margunn Bjørnholt. Hun understreker at dette er foreløpige resultater av et forprosjekt, som har fått støtte av Barne- og familiedepartementet. – Betyr det at deltid både for mann og kvinne er løsningen på tidsklemma? – Det vet jeg ikke. Parene som deltok sier at det å jobbe mindre var viktig. De fikk mer tid. Men deltid alene er ikke nok for likestillingen. Hva det er som har gjort at dette ble en suksess, bør det forskes videre på, sier sosiologen. Et pionerprosjekt De 15 parene deltok i et opplegg fra 1971 til 1975 der både mannen og kvinnen skulle jobbe deltid og dele hjemmearbeidet. Det var nylig avdøde Erik Grønseth, en av pionerene i norsk famliieforskning, som ledet forskningsprosjektet. – Man så for seg at også kvinnene ville gå ut i yrkeslivet på den tida. For å unngå at de skulle bli dobbeltarbeidende, måtte man omfordele husarbeidet og barneomsorgen, sier Bjørnholt. I 1975 kom sluttrapporten «Også mannen i deltid i yrkeslivet». – Den gangen ble prosjektet oppsummert som vellykket. Man slo fast at disse familiene var mer likestilte enn andre, og at arbeidsdelingen hadde vært positiv for forholdet, sier Bjørnholt. I dag er parene i 60-åra med voks- Sosiolog Margunn ne barn. – Noen fortsat- Bjørnholt te å jobbe deltid etter prosjektet var over. Men selv der begge valgte å jobbe heltid, oppgir de at tida med deltid har betydd mye for deres videre liv. – De hadde stor glede av denne tida. De var glade for at de selv kunne passe barna. Og de har veldig gode relasjoner til barna sine, sier Bjørnholt. Bra for kjærligheten Sosiologen mener det er viktig å få fram at forsøket også var positivt for forholdet mellom ektefellene. – Alle parene snakker om at delt arbeid var en viktig del av kjærlighetskontrakten deres, og en viktig grunn til at ekteskapet har vart. – Det at mannen var hjemme og deltok på lik linje med kvinnene gjorde at de opplevde hverandre som likeverdige. Og det var viktig at kona var ute på samme måte som mannen, sier forskeren. Hun lurte også på hvordan det gikk med karrierene. – Langt på vei kan man si at arbeidsdelingen har vært karrierefremmende for kvinnene. Flere har lederjobber i dag, sier Bjørholt. Samtidig oppga ikke mennene at deltiden hadde vært noe hinder for dem på karrierestigen. For noen av dem hadde «husfar-erfaringen» blitt sett på som et pluss når de søkte lederjobber. – En hake var at deltid går på egen bekostning, ved at pensjonen blir mindre, sier hun. En snever debatt – Men det er snakk om få personer? – Det spørsmålet vil alltid bli reist ved kvalitative undersøkelser. En kan ikke generalisere til resten av befolkningen. Derfor mener jeg det bør forskes videre på dette. Hittil har vi tenkt veldig begrenset om likestilling. Man snakker mye om barnehager og lengden på permisjoner. Men det er snakket lite om arbeidslivet. Å være to fulltidsarbeidende foreldre med barn vil være en vanskelig utfordring langt utover barnehagealderen. Derfor er dette en interessant problemstilling i forhold til sekstimersdagen. – Kan funnene skyldes at dette var «forsøkskaniner» og derfor var spesielt opptatt av dette? – Dette var spesielt motiverte personer, og kanskje mennene skilte seg ut på flere måter, ved at de brøt med den tunge forventningen om å jobbe heltid, og ved at de gikk inn i tradisjonelle kvinneoppgaver hjemme, sier Bjørnholt. BARE PARK: Simen Tveitereid ville ikke at sønnen Thorvald ( 15 md.) skulle gå heltid i barnehage, og nøyer seg – Det virker rått å sende han i Foreldrene til Thorvald (15 måneder) jobber deltid for å få mer tid til ham. Tekst: Ingeborg Moe imo@dagbladet.no For en måned siden startet Simen Tveitereid (34) debatten om karrierejag, tidsklemmer og barnehager med debattinnlegget «Hva skal vi med barn?» i Dagbladet. Selv har frilansjournalisten valgt å jobbe om lag femti prosent. Samboer Åse Gunleiksrud (36) jobber også deltid. Hver mandag har hun fri fra rådgiverjobben i Utdanningsdepartementet. Ikke noe stress – Vi bestemte oss før vi fikk barn om at Thorvald ikke skulle være i barnehagen hundre prosent. Da ville få sett for lite til han, sier Gunleiksrud. – Jeg synes det virker rått å sende han ut tidlig om morgenen, og hente seint om ettermiddagen. Da blir det bare stress, og siden Åse hadde vært hjemme i et år etter at han ble født, syntes jeg det var naturlig at jeg skulle være hjemme. Det hadde jeg også lyst til, sier Tveitereid. Nå er smårollingen i barnepark fire timer hver dag. Da blir det lan- NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 idsklemma t h karrieren h barna 17 FAKTA Deltid i Norge h Hver fjerde arbeidstaker jobbet deltid i 2001. h Åtte av ti deltidsarbeidere er kvinner. h Det fleste menn som jobber deltid er enten ungdom under utdanning, eller eldre som plusser på pensjonen. h Særlig gifte kvinner med barn velger deltid over lengre tid. For gifte kvinner øker deltidst-tendensen med ektefelles inntekt og arbeidstid. Gifte menn jobber som regel heltid uansett hvordan kona jobber. Kilde: Statistisk sentralbyrå. FAKTA Ektefelle-delt arbeidstid h Sosiolog Erik Grønseth skrev i 1975 rapporten «Også menn på deltid i yrkeslivet», et prosjektet om ektefelle-delt arbeidstid. h Ideen var at et system der begge arbeidet deltid, skulle være et kvinne- manns, og barnevennlig alternativ til tradisjonelle mønstre: «kvinne-hjemme/mann-ute», «kvinne deltid/mann heltid» eller «dobbeltarbeidsfamilien» med begge i full tid og barna i barnehage. h Antakelsen var at ektefelledelt arbeidstid skulle gi bedre sjanser for reell likestilling i hjemmet. h 13 kvinner og 12 menn svarte ja på: «Vil De si ordningen med begge i deltidsarbeid har virket slik De håpet da dere begynte? To av dem mente deltid skapte problemer på jobben og flere kvinner mente mannen gjorde for lite hjemme. Kilde: «Også menn på deltid i yrkeslivet». Universitetet i Oslo. 1975. – Grunnlag for å prøve sekstimersdagen med barnepark fire timer hver dag. Foto: Kristin Svorte barnehagen tidlig om morgenen ge morgener og ettermiddager med faren hjemme på Adamstuen i Oslo. – Hvordan fungerer det? – Vi synes det fungerer bra. Vi har ikke noe stress i hverdagen, sier Åse Gunleiksrud. – Når man får barn, må man velge litt. Hva er viktigst? Karrieren eller barna? Noen mener det er et økonomisk spørsmål. Vi tjener litt mindre, men det går fint. Vi tenker litt mer på hva vi bruker pengene på, sier Tveitereid. Paret er ikke overrasket over funnene fra den 30 år gamle undersøkelsen. – Det virker nokså åpenbart at deltid fungerer. Det gjør at det blir mer reell likestilling, sier Gunleiksrud. – Hvis du er vant til å komme hjem til middag hver dag, vet du ikke hvor mye arbeid som ligger bak. Jeg tror og at det reduserer faren for skilsmisser. I bunn og grunn gjør det at får et mye mer behagelig liv, sier Tveitereid. Økonomi og deltid Han skapte storm med utspillet sitt om de lange barnehagedagene og karrierejaget blant småbarnsforeldre. – Jeg leste om debatten som foregår i Sverige. Der snakker de om «deltidsfella», og at man taper pensjonspoeng. Jeg synes det finnes større feller enn denne. Det er verre med vår fedregenerasjon som angrer på at de ikke tilbrakte mer tid med barna. – Når man begynner å snakke om pensjonspoeng blir jeg litt oppgitt. Det er jo ikke snakk om å jobbe deltid bestandig, men i noen år. Det er jo 30 år til vi går av med pensjon, sier Tveitereid. Likestillingsdirektør Per Kristian Dotterud mener funnene er spennende og inspirerende. – Dette er et lite materiale, men det burde være grunnlag for å prøve ut ulike løsninger, for eksempel med sekstimersdagen. Dette inspirerer til nye forsøk og nytenkning, sier Dotterud, som synes funnene i undersøkelsen fra 1970-tallet og forprosjektet til sosiolog Margunn Bjørnholt er spennende. – Dette henger sammen med det vi har hevdet: likestilling har positive effekter for forholdet. Jeg tror en jevnere fordeling av oppgavene er forebyggende for samlivsbrudd. Å ha innsyn i hverandres arbeidsmengde har betydning for samlivet. Det kan være tidsklemme-forebyggende, sier han. – Hvis man fordeler ansvaret for omsorgen hjemme, er det ikke overraskende at dette er karrierefremmende for kvinnene, sier han. – Men er deltid løsningen? – Man kan jo sammenlikne med sekstimersdagen. Vi vet dessuten at i fasen med småbarn, kan det bli mye for heltidsarbeidende foreldre. At begge jobber deltid vil kanskje bidra til at hverdagen blir lettere å hanskes med. Men man må problematisere deltid hvis det betyr at én jobber deltid og den andre overtid. Det følger gjerne tradisjonelle kjønnsrollemønster, sier Dotterud. 18 NYHET MANDAG 12. DESEMBER 2005 God råd gir billiglån Flere banker øker renta mindre for kunder med de største boliglånene Tekst: Hallgeir Kvadsheim hkv@dagbladet.no Vil du låne over 2 millioner kroner, får du en solid renterabatt i 21 banker. Hos Fokus Bank kan du nå låne 2 millioner kroner (60 %) til 3,10 %. Skal du «bare» ha 500 000 kroner, må du ut med 3,55 %. – Vi har innrettet vår rådgivning mot kunder med god råd. Og kunder med god råd har ofte høye lån. Derfor gir vi et ekstra godt tilbud til dem, sier informasjonssjef Bjørn Langli i Fokus Bank. Banken er langt fra alene. Åfjord Sparebank i Sør-Trøndelag har hele 0,50 prosentpoeng renteforskjell (se tabell). PRUT PÅ RENTA: Selv om ditt lån er under 2 millioner, bør du be om bankens beste rente, er rådet fra seniorrådgiver Ommund Braut i Norsk Familieøkonomi. Er du en god kunde av banken, bør den strekke seg langt. Foto: Erling Hægeland Mye å hente på å låne mer Økte forskjeller For ett år siden innførte Nordea som første bank ordningen med egen renteklasse for lån over 2 millioner kroner. Ifølge Cicero Consulting er det nå 21 banker som har gjort det samme. Seniorrådgiver Ommund Braut hos Norsk Familieøkonomi forklarer utviklingen med at bankene sparer penger på høye lån: – Det er jo like mye arbeid å låne ut 500 000 kroner som å låne 2 millioner kroner når begge lån har samme sikkerhet, sier han. Renteforskjellen mellom små og store lån har økt kraftig de siste månedene. Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem økte styringsrentene med totalt 0,50 prosentpoeng i juli og november, har fle- re banker økt renta mindre for store boliglån. Landets største sparebank, Sparebank1 SR-Bank, har for eksempel økt renta med bare 0,35 prosentpoeng for de «tyngste» lånekundene. – Dette er solide kunder med såkalt fleksilån. Det blir billigere for oss, derfor får de bankens laveste rente. I tillegg ser vi at mange av våre konkurrenter bruker renta for lån over 2 millioner kroner som referanserente i markedsføringen, sier banksjef Leif Bø. Flere banker, blant annet SEB Privatbanken, har benyttet renta for lån over to millioner i massemarkedsreklame. Ommund Braut reagerer på bankenes praksis. – Dette er misvisende reklame, sier Braut. – Det er fortsatt relativt få som tar opp 2 millioner kroner i lån innenfor 60 % av takst. Likevel kjører bankene denne renta foran seg i reklamen, sier han og oppfordrer gode bankkunder til å kreve bankens beste rente, selv om lånebeløpet er under de «magiske» grensene. Bank Lån 1/2 mill.lån 2 mill. Forskjell Åfjord Spb. 3,70 % 3,20 % 0,50 % Fokus Bank 3,55 % 3,10 % 0,45 % Spb Pluss 3,55 % 3,15 % 0,40 % Halden Spb1 3,50 % 3,15 % 0,35 % Nordea 3,45 % 3,15 % 0,30 % Storebrand Bank 3,55 % 3,25 % 0,30 % Tingvoll Spb 3,55 % 3,25 % 0,30 % Spb1 SR-Bank 3,35 % 3,10 % 0,25 % Spb1 Kongsberg 3,35 % 3,10 % 0,25 % Spb Møre 3,45 % 3,20 % 0,25 % Ørland Spb 3,40 % 3,15 % 0,25 % Privatbanken 3,20 % 3,00 % 0,20 % Spb1 Vestfold 3,35 % 3,15 % 0,20 % DnB Nor 3,45 % 3,25 % 0,20 % Spb1 Nord-Norge 3,45 % 3,25 % 0,20 % Nordlandsbanken 3,45 % 3,25 % 0,20 % Spb Bien 3,45 % 3,25 % 0,20 % Begge lån er innenfor 60 % av takst, nominelle rentesatser. For enkelte banker er det benyttet rentesatser for boligkreditt/fleksilån. 19 MANDAG 12. DESEMBER 2005 dager igjen til jul «Denne skal pakkes opp, ikke spises.» ... OG HVA SIES HER? Gårsdagens boblevinner: Bjørn Fjukstad, 9009 Tromsø Julesida 12 Er du bitt av Sudoku-feberen vil du sannsynligvis elske nyheten Kakuro. Du trenger ikke store mattekunnskaper, det er bare å sette i gang. Slik løser du Kakuro Send inn ditt forslag på SMS: Send BOBLE <din tekst> til 1937. Hver SMS koster 3 kr. Det beste forslaget trykkes i avisa og belønnes med en Dagbladet-bag. Du kan også sende inn ditt forslag på www.dagbladet.no. Husk adresse. Kakuro likner på kryssord, synonymer er byttet ut med summer. Fyll inn tall som skal adderes og bli summen i de utfylte svarte rutene, både vannrett og loddrett. Du kan bruke tallene 1 til 9, men du kan ikke bruke samme tallet flere ganger i en sum. Løsning på gårsdagens oppg. Donaldkonkurransen Donald og vennene hans vil være i Dagbladet i desember. Hver dag fram til julaften vil vi presentere en ny stripe, etterfulgt av et spørsmål. Årets konkurranse er en juleserie med Donald, onkel Skrue, Ole, Dole og Doffen, som må rykke ut til NordDAGSPREMIE: polen for å Donald-bok. hjelpe julenissen. Følg med og se om vennene fra Andeby løser årets juleproblem. Hver dag kan du vinne en Donald-bok. De tolv siste dagene kan du også vinne et halvt års Donald-abonnement. Hver dag blir et spørsmål tilknyttet Donald servert leserne i Dagbladet. Du får tre svaralternativer, men bare ett er riktig. Dagens spørsmål: Hva er Spøkelseskladdens signatur? a) En svart maske b) En blekkflekk c) En spyttklyse Fortsettelse i morgen Gårsdagens Donaldvinner: Helge Afseth, 2390 Moelv Send SMS med kodeord DONALD og bokstaven for riktig svaralternativ til 1937. Hver SMS koster 3 kroner. KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 Ideer Debatt Harriet Eide om hvorfor forfattere blir forfattere. Øyvind Marstein om krigsprofitører. SIDE 22-23 Replikk Manuela Ramin Osmundsen om asylbarna. SIDE 34 Kronikk 21 Hanno Sandvik om global oppvarming. SIDE 35 SIDE 36 Kulturmandag BOK KULTURREDAKTØR: Hege Duckert E-POST: Kultur@dagbladet.no TLF.: 22 31 07 75 FAKS: 22 31 09 66 Undset i Amerika Fredrik Wandrup fwa@dagbladet.no Les anmeldelsen side 40 fram til Sigrun Slapgards nye biografi om Sigrid Undset, planlagt utgitt i 2007. Dagbladets lesere ble introdusert for boka i et intervju i Bokbilaget sist torsdag. Slapgard har med sin utmerkete bok «Lise Lindbæk. Krigens penn» (2002) vist seg som en skarp biograf. Om Undset har Slapgard gravd fram mye nytt stoff – ikke minst fra USA-tida under krigen. Men kanskje vel så viktig; Slapgard røper et nytt perspektiv på Undset. Hun ser the grand old lady i norsk litteratur på større avstand og med mindre åpenlys beundring enn tidligere biografer. KOMMENTAR Gladys Knight kledde den sjarmerende fredsprisvinneren ElBaradei best. DET ER GRUNN TIL Å SE med spenning TIDLIGERE I HØST dukket overraskende en lang artikkel om Sigrid Undset opp i New York Review of Books, skrevet av Brad Leithauser. Han forteller at han fant en ettbinds pocketutgave av Kristin Lavransdatter i en bruktbokbutikk. Han hadde lest den sakte og hadde den med seg overalt; på trikken, i butikk-køer, på kafeer og så videre. Dermed fikk han den ene henvendelsen etter den andre fra eldre damer, som gledestrålende fortalte at de også hadde lest den boka en gang i tida. Gladys kan showe! BOK Foto: Henning Lillegård LEITHAUSER REGISTRERER det samme Fredrik Wandrup anmelder Franz Kafka. SIDE 28 Helge Torvund anmelder Kristofer Uppdal. Inger Bentzrud anmelder Philip Roth. SIDE 30-31 SIDE 32 Kurt Hanssen anmelder Matthew Pearl. SIDE 30 som Slapgard; Undset er lite påaktet blant unge lesere. Han hevder også at amerikansk akademia har neglisjert Undset, som tross dette er «den best kjente, moderne romanforfatter fra Skandinavia». Han kommenterer en utgivelse av «the Unknown Sigrid Undset» for noen år siden med å spørre om det egentlig fins noen «known» Sigrid Undset. Men han har åpenbart stor glede av Kristin Lavransdatter. Han sammenlikner fortellingen med «Tatt av vinden» og «Stormfulle høyder», men mener Undset går dypere, blant annet fordi det er en religiøs dimensjon i bøkene. Og selv om amerikanske lesere opplever innholdet som «Lenge Siden og Langt Vekk», har romanene elementer som føles aktuelle. MED DE ELDRE DAMENE som vitnes- byrd, ser han bøkene som «fortryllende» historier som hensetter leseren til «en annen verden». Leithauser mener amerikanerne også bør få vite mer om personen Sigrid Undset. Det høres ut som en god idé allerede nå å anbefale Slapgards biografi oversatt til et amerikansk marked. 22 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 Kommer i Ideer/uke 50 Vegard Larsen Mikael Godø Sigrid Hvidsten Om dokumen- Omdrabantby- Om gode tarfilm-Norge arkitektur tv-serier Halvor Finess Tretvoll Om rettsoppgjøret i Rwanda Annerledes lærebøker – også for menigmennesket Hvordan foregår forandringsprosessen i et menneske som går i psykoterapi? Det er et av temaene i professor dr. med. Per Vaglums tre faginformerte romaner; «Den første pasienten», «Revisjonen» og «Psykoterapi og kjærlighet». Vaglum, som har skrevet siden han var ung og som bruker skjønnlitteratur både i undervisning og som terapeut, har som mål å skrive annerledes lærebøker, samtidig som menigmennesket kan ha utbytte av dem. – Lærebøkenes hensikt er å gi kunnskap, som igjen kan brukes som et instrument for å handle, uttalte Vaglum i et intervju med bladet «Sinn & Samfunn» i høst. Vaglums første roman handler om redselen for kjærlighetsforhold og nære relasjoner. I «Revisjonen» går ho- Hvorfor ble de forfattere? Professor Per Vaglum svarer i siste nummer av «Vinduet». Det sto om livet J eg følte meg nesten som forbytta ved fødselen. Det ble «apartheid» i hue. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville bli et ulykkelig menneske hvis jeg ikke ble forfatter, og jeg så for meg en mulig ørken av et liv. Det sto om livet». Det er drabantbygutten, og forfatteren Per Petterson som skriver dette i essaysamlingen «Måne over porten». – Gjennom å lese Per Petterson fikk jeg ideen om at jeg kunne bruke det i undervisningen. Hans tekst gir en svært autentisk skildring av hvordan man henter seg selvtillit og skaper seg en identitet, forteller Per Vaglum (67), psykoanalytiker og professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo. Per Vaglum leste ytterligere tre essaysamlinger av forfattere som skriver om sin vei inn i litteraturen; Trude Marstein, Liv Køltzow og Tove Nilsen. – Lest med psykologiske briller er deres historier påfallende like, sier Vaglum. I siste nummer av Vinduet har han skrevet artikkelen «Hvorfor måtte de bli forfattere? Om selvtillit, identitet og yrkesvalg hos fire samtidsforfattere». – De beskriver en barndom- og ungdomstid mer eller mindre preget av sosial isolasjon, lav selvtillit og usikker identitet. Til slutt oppsto en utviklingspsykologisk krise. SÅRBART: – Hva driver unge mennesker til å bestemme seg for et så sårbart og utsatt yrke som den skjønnlitterære forfatters Men bestemmelsen om å bli forfatter brakte dem ut av denne uutholdelige situasjonen, sier Per Vaglum. VI TREFFER HAM på hans befriende rotete kontor i Domus Medica på Gaustad i Oslo. Hyller, bord og stoler er overfylt av bøker, mye skjønnlitteratur. Så har også litteraturen fulgt ham hele hans liv. – Jeg bruker skjønnlitteratur som virkemiddel i arbeidet mitt, blant annet for å supplere faglitteraturen. Jeg skrev mine tre «faginformerte» romaner for å fortelle om det som ikke står i fagbøkene, sier Vaglum. – Leser du om schizofreni i lærebøkere er det omtalt i samme språk som når det skrives om influensa. Det står ingenting om smerten ved å miste kontakten med virkeligheten. Ingenting om de pårørendes smerte. Ingenting om hvordan behandlerne rent menneskelig skal nærme seg pasienten. Mens skjønnlitteraturen gir gode og gjenkjennende eksempler. Jeg oppfordrer studenter og dem som utdanner seg videre i psykiatri til å lese romaner og dikt. Derfor synes jeg også de fire essaysamlingene til Petterson, Marstein, Køltzow og Nilsen er viktige og forklarende. Jeg håper de vil bli lest utenfor den indre litteraturkrets. Og jeg håper at deres åpenhjertige fortel- Ideer Tekst: Harriet Eide hei@dagbladet.no «Jeg tror ikke jeg ville forstått pasientene mine hvis jeg selv ikke hadde visst hva det er å ha det psykisk vondt». Per Vaglum linger ikke blir avfeiet som «rent litteratursvermeri» og «svetteluktende selvopptatthet». Det skrev lederskribenten i Vagant om Per Petterson «Måne over porten». Og tidsskriftet «Prosa» raljerte over Tove Nilsens opplevelse av å bli mer autentisk av å lese romaner. Skal det være bannlyst å fortelle om sin egen vei til yrket? VAGLUM HAR ET DIREKTE BLIKK, snakker rolig og kan lytte. Det er ikke vanskelig å forestille seg at han er en dyktig samtaleterapeut. – Sykemelder du forfatterne? – Langt ifra. Dette handler ikke om psykiatri, men det kunne kanskje blitt psykiatri, hvis de ikke hadde funnet forfatteridentiteten. De skriver reservasjonsløst og svært godt. Og vi skal ta dem alvorlig. De klarte å omgjøre det som var negativt i deres liv til noe positivt. De visste at de ikke var «genier», de viste at de ikke var unge gærninger. Jeg så fort at jeg kunne bruke essayene deres, og jeg forholder meg bare til deres egne tekster. I psykoterapien kan skjønnlitteratur fungere som et språk. Pasientene selv kommer med sine fortellinger. Jeg er glad for at jeg har et yrke, der jeg hver dag får høre fortellinger. vedpersonen, Jørgen, en ung psykiater, gjennom en eksistensiell krise, mens han er med på å revidere en lærebok. Per Vaglum tar som skjønnlitterær forfatter i bruk snart 40 års erfaring som psykoterapeut. – Vi lærer det meste av pasi- entene. Det er viktig at dette blir formidlet videre. Da strekker ikke den tradisjonelle læreboka til. Derfor er dette blitt en fortelling der forfatteren benytter skjønnlitterære virkemidler, skriver Universitetsforlaget i sin presentasjon av «Psykoterapi og kjærlighet». SITATET MANDAG 12. DESEMBER 2005 Den første pasienten. « KULTUR 23 Litteraturen er jo ikke en kampsport. Per Petterson i essay-samlingen «Måne over porten» 2004. ANALYSERT: Per Petterson og Tove Nilsen blir begge omtalt i Per Vaglums artikkel. Forstyrrende og fascinerende TOVE NILSEN og Per Petter- son er to av forfatterne som blir analysert og omtalt i Per Vaglums artikkel. Hva synes de selv om å bli eksponert offentlig? – Under normale omstendigheter ville jeg ikke lest denne artikkelen, sier Per Petterson, som siden debuten for snart 20 år siden har hatt stor medgang. – Jeg synes slike ting er forstyrrende og litt på siden av det jeg driver med, selv om jeg vet at jeg legger meg laglig til for hogg gjennom ei bok som «Måne over porten» – Men Vaglum hogger ikke? – Selv om jeg forstår at artikkelen både er klok og positiv, blir det likevel hogg. Det er kult å bli lest, men ingen ønskesituasjon når noen begynner å psykoanalysere en gjennom offentlige tidsskrift. VAGLUM TAR OPP isolasjon, s? spør professor og psykoterapeut Per Vaglum i artikkelen «Hvorfor måtte de bli forfattere?» i siste utgave av «Vinduet». Som er allmenngyldige. For både du og jeg leter etter hvem vi er, og hva vi skal igjennom. Hvordan og hvorfra henter vi vår selvtillit? Hvilke kilder har vi? – Har du funnet deg selv? – Etter hvert. Men det har tatt tid. Jeg tror ikke jeg ville forstått pasientene mine hvis jeg selv ikke hadde visst hva det er å ha det psykisk vondt. Vi har et begrep som heter «wounded healer» som kan oversettes til den traumatiserte hjelper. Mange som er behandlere har også opplevd alvorlige traumer. Men det å gå i psykoterapi, som mange av oss må gjøre for å praktisere, og det å være behandler kan gjøre at vi kommer over til «godsiden» av oss selv. – Du formidler i artikkelen din i Vinduet svært godt alvoret som ligger bak de fire forfatternes yrkesvalg, at det «sto om livet» som Petterson uttrykker det. Men tror du vi ville hatt en eneste riktig god forfatter, hvis alle vokste opp i trygghet, og med selvfølelsen og egenidentiteten på topp? – Det kan vi jo ikke utelukke. Men jeg innbiller meg at alle forfattere skriver ut ifra en smerte. Flere har traumer i sin bakgrunn, noen har også hatt til dels hatt alvorlige psykiske lidelser. Det er ikke rart at forfattere er sårbare. De må være det. De er mer nakne enn oss. De er mer følsomme. De har et tilfang, og de kan ikke skru av følsomheten. – Har du noen påler blant forfattere som du både du og pasientene og studentene kan bruke? – Virginia Woolfs «Mrs. Dalloway». Woolf var selv psykisk syk. Hun beskriver smerten, også hos pårørende. Gunvor Hofmos dikt er overbevisende, både før og etter at hun ble psykotisk. De handler også om smerte. Jan Erik Volds bok om henne, «Mørkest sangerske», er fremragende. Men faren ved å lese med psykologiske briller kan være at man kan reduserer teksten til symptomer. Gode dikt og romaner som er allmenngyldige kan være god krisehjelp. De kan bidra til å gi pasientene en egen stemme. Å LESE SKJØNNLITTERATUR kan være egenterapi. Jeg husker en gang jeg hadde glemt å ta med meg lesestoff til en lang flytur. Jeg kjøpte Graham Greenes «Den dypeste grunn». Jeg var i boka til jeg kom fram til San Diego etter 19 timer. På turen tilbake kjøpte jeg en annen bok av Greene. Grunnen til at jeg ble så fascinert var nok at mennene hans liknet meg selv: Depressive, hjelpeløse, velmenende. Seinere kom jeg over en selvbiografi. Til da visste jeg lite om forfatteren. Jeg leste at han hadde begått selvmordsforsøk, han Foto: Kristin Svorte hadde elskerinne og kone i samme kvartal. Biografien beriket lesningen av bøkene hans. – De fire forfatterne du skriver om har til felles at de føler at de ikke er blitt sett, de er isolerte fra venner og familie. Liv Køltzow skriver at hun var preget av «en tilbakeholdenhet, klossethet, fornemmelse av ikke å nå fram». Gjenkjennende for de fleste lesere? – Det er jo derfor jeg ble så fanget av essayene deres. Forfatterne forteller på mange måter den sammen historien som har gyldighet langt utover forfatterkretser. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men for noen kan litteratur og skriving være kilden til selvtillit og identitet. – Kunne du selv blitt forfatter? – Mitt yrkesvalg var enten journalist eller lege. Jeg hadde ikke selvtillit til å bli forfatter. Jeg henter min selvtillit gjennom å være lege. – Men du har skrevet tre romaner som har relasjoner til psykiatri? – Jeg har skrevet mye, og det har vært befriende. Og jeg bruker skjønnlitteratur i mitt fag som lege. Men du må ikke snakke om meg i samme åndedrag som forfatterne jeg skriver om. Det ville være respektløst. For dem er det dødsens alvor. Men min neste bok blir ren skjønnlitteratur. En legeroman. – Med rosa cover? – Og med hjerte på, smiler Vaglum. ensomhet og mer. Det er bare delvis sant, hvis det er sant i det hele tatt. Og så tenker jeg; er det så viktig da? Man kan få mange mennesker til å passe inn i dette «skjema». Og så ble de ikke forfattere i det hele tatt, sier Petterson. – Jeg synes det er fascinerende å se fra hvilken vinkel folk leser oss, jeg opplever ikke Vaglums artikkel som forstyrrende, sier Tove Nilsen, som også har et stort publikum. – Vaglum går inn med fagbriller på, og det vet han, men menneskesynet vrir seg alltid ut av fagbegrepene, slik at der Vaglum ser lav selvfølelse, kan andre se motet til å gå bak sin egen fasade. I NESTE OMGANG tenker jeg på det Per Petterson sier; det behøver ikke handle om lav selvfølelse i det hele tatt. Jeg nøt Hemingway, andre nyter Beckham. Det handler ikke om knefall, men om fryd over at noen skaper noe som man selv vil strekke seg mot. Og det Vaglum ikke nevner er jo for eksempel det sosiale trykket som jeg synes er like spennende som den psykologiske vinkelen hans, sier Tove Nilsen. 24 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 –Jeg ville vasket ro Salma Hayek og Julianne Moore tok ikke jobben som verter for Nobelkonserten for å skaffe seg goodwill i Hollywood. Tekst: Geir Ramnefjell ger@dagbladet.no – Vi vil heller at lyset skal komme rett forfra. Ikke fra siden. Hvor er Julianne Moores sminkeansvarlige? Kommer han ikke? Hvem gjorde den avtalen? Salma Hayeks strenge, tykke personlige assistent er irritert. Det er ikke rom for slums og tilfeldigheter når to stjerneskuespillere fra Hollywood skal intervjues. Alle vil ha en bit, og når den først skal serveres skal gjøres skikkelig. I toppetasjen på Hotel Plaza i Oslo har NRK rigget til for et intervju som skal være en del av sendingen fra Nobelkonserten seinere på kvelden. Dagbladet har som eneste publikasjon fått mulighet til et intervju i etterkant. Nå sitter Hayek og Moore i den brune skinnsofaen med Oslos tak og frostrøyk i bakgrunnen. – Det er så mye oppmerksomhet rundt kjendiser, filmstjerner og musikere. Vi feirer oss selv litt for ofte, åpner Julianne Moore når Dagbladet slipper til. – Derfor er det deilig å endelig kunne feire noen som virkelig har oppnådd noe. Å være en del av dette, og kunne feire denne enestående bragden, er en ære, fortsetter hun. Foto: Eirik Helland Urke – Spennende Salma Hayek Hayek og Moore er fra samme miljø, men der stopper også mye av likheten. Hayek sitter dypt inne i setet, skuler med blikket, og svarer rolig i et dypt stemmeleie med sin karakteristiske meksikanske aksent. Moore sitter ytterst på skinnsofaen, og er litt mer skravlete. Hayek er helt klart sjefen, og premissleverandør for samtalen. Hun har vokst opp i en rik familie i Mexico, og passer godt inn i sjablongen om den rike, smarte jenta som fort kan gå litt lei. Men sjarmerende, for all del. – For meg er det også viktig å være her fordi det er spennende. Du blir tatt ut av det vanlige livet ditt, og utsatt for mennesker med en helt annen bakgrunn, og en annen kultur enn det vi er vant til. Samtalene og situasjonene vi kommer opp i her er ganske annerledes, sier Hayek og smiler lurt. – Er det deilig å være et annet sted enn Hollywood? – Jeg elsker det, svarer Hayek fort. – Det utvider horisonten, det er lærerikt. Men først og fremst er det inspirerende, og ikke minst rørende, legger hun til. – Fredsdue – Og hva er inntrykket deres av Mohamad ElBaradei? – Selv om han er leder av IAEA, og sikkert sitter dagen lang og diskuterer atomvåpen, atomanlegg, og alle de tekniske detaljene, så opplever jeg at han er en fredsdue i ordets rette forstand. Han snakker først og fremst om fattigdom, om land som ikke har nok mat, som ikke kan gi innbyggerne skikkelig utdanning. Dessuten legger han vekt på ansvaret stormakter har til å gå foran som et godt eksempel. Han snakker om fred på en absolutt forbilledlig måte – at den er et globalt ansvar, og må gå på tvers av landegrensene, sier Moore. – Men som person? – Jeg liker veldig godt at han har god sans for humor. Han har en sterk personlighet, men samtidig er han følsom. Dessuten opplever jeg at han er ydmyk. Så jeg tror på ham når han forteller at han virkelig bryr seg. Jeg kan se inn i øynene hans, og jeg tror på ham. Det føles betryggende å vite at selv om denne mannen har en enormt stor oppgave her i verden, så er han den rette til å gjøre den. Han kommer til å gjøre en god jobb, svarer Hayek med latinsk inderlighet og høres ut som en halvstudert spåkone. Moore har allerede antydet at hun synes det er for mye fokus på kjendiser, og for lite fokus på viktigere ting – som fredsprisen. Men når vi spør om de er komfortable med at deres rolle KULTUR 25 MANDAG 12. DESEMBER 2005 mmet til ElBaradei Nobelkonsertvertene i EKSLUSIVT INTERVJU ne før vi sa ja til jobben. Dermed gir du på en måte mer kredibilitet til kjendisenes mening, enn til Nobels fredspris. Jeg synes spørsmålet bør være om vi som kjente mennesker er i stand til å skille mellom rollen som kjendis, og det å være et vanlig menneske som gir støtte til en mann, og til det utrolige han har oppnådd, forklarer Hayek rolig og pedagogisk. – Jeg tenkte kanskje dere kunne svare at dette var en perfekt måte å bruke kjendisstatusen på? – Ja, det er jo helt perfekt! Men hvis jeg var en stuepike, og du hadde spurt meg om jeg kunne komme og vaske hotellrommet til mister ElBaradei, så ville jeg gjort den jobben med like stor entusiasme som den jeg gjør nå, sier Hayek før en av assistentene som sitter i andre enden av rommet bryter inn: – Ok, Salma. Rommet mitt er litt rotete. – Yes, let’s go, avslutter Hayek. er å skaffe oppmerksomhet, blest og publisitet rundt Nobels fredspris, tror hun vi antyder at hun bare er med for å sikre seg flere goodwillpoeng på sin egen konto. – Jeg mener – vi er innbyggere i denne verden vi også. Selv om vi jobber i underholdningsindustrien og har en framtredende rolle i offentligheten på grunn av det, så betyr ikke det at vi ikke bryr oss om hva som skjer rundt om i verden. Hvis vi får lov til å gjøre noe sånt som dette, ikke som skuespillere, men som privatpersoner, så er det fantastisk. Vi er overlykkelige for å kunne utnytte det vi kan. Det er litt som «operation smile» i USA – et prosjekt hvor vanlige tannleger i USA tar seg fri to uker i året til å hjelpe de som ikke har råd til tannlegetjenester. De bruker sin kunnskap. Og vår kunnskap, sier Moore, og trekker på det. – Ja, hvem vet hva det er, sier Julianne MooHvis vi får lov til å gjøre re og bryter ut i latter. noe sånt som dette, ikke – Vel, som skuespillere, men uansett. Det som er tilfelsom privatpersoner, let er at den så er det fantastisk. kan bli brukt Julianne Moore til noe. Og hvis man kan knytte det til noe som Nobels fredspris for å gjøre en forskjell, og hjelpe til å spre budskapet til flere, så hvorfor ikke? « Kjendis og menneske Hayek tar over, og lener seg fram i sofaen for å forklare noe for Dagbladets journalist. Vi har tidligere i intervjuet spurt i en fleipete tone om de to rådførte seg med noen av de forrige nobelkonsertvertene fra Hollywood før de sa ja til jobben. Det skulle vi tydeligvis ikke gjort, for nå mener Hayek at hun har tatt oss på noe. – Du spurte om vi følte oss komfortable med det faktum at vi er her for å skaffe oppmerksomhet. Og likevel spurte du om vi hadde snakket med de andre kjente verte- Julianne Moore Noble gjester i Spektrum Kjendisene strømmet til Oslo Spektrum i går, og i spissen for dem alle var kronprins Haakon og hans storesøster Märtha Louise. Tekst: Oliver Orskaug oor@dagbladet.no RØD LØPER: Märtha Louise og Ari Behn kom inn bakveien til Spektrum bare minutter før sendingen startet. Foto: Frank Karlsen Hun hadde med seg ektemannen Ari Behn, som vanlig storkoste seg i rampelyset. Under konserten satt kronprins Haakon ved siden av prisvinner Mohamed ElBaradei. MetteMarit var hjemme og hvilte ut etter fødselen. NRK-sjef John G. Bernander var også til stede, og han sa på forhånd at han gledet deg til Gladys Knight og låta Midnight Train To Georgia. Da den kom, klarte han knapt sitte stille i stolen sin, to rader foran Dagbladet. Landslagstrenerassistent Stig Inge Bjørnebye var i Spektrum, det samme var Fredrik Skavland. NRKveteran Ingolf Håkon Teigene gledet seg mest til den klassiske biten med Yo Yo Ma. Geir Helljesen har Nobel-dilla og hvert år inviterer han døtrene sine Vilde (23), Siril (26) og Ingvild (34). – Men han betaler for billettene, TO SKRITT BAK: Kronprins Haakon lot prisforsikret de tre som så spesielt vinner Mohamed ElBaradei gå foran i Oslo fram til Westlifes opptreden. Spektrum. Foto: Eirik Helland Urke 26 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 Refusert, men Johan Verdes første designprosjekt for danske Stelton fikk nylig en av verdens mest anerkjente designutmerkelser, iF Product Design Award. Produktserien ble refusert av den norske juryen bak «Merket for God Design». Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien gar@dagbladet.no Den erfarne industridesigneren Johan Verde (41) har høstet flere norske designpriser for tidligere prosjekter, men dette er første gang han henter hjem en «iF Product Design Award». 2000 søkere fra 37 land Designkonkurransen – som nå er i sitt 50. år, fikk i år inn nesten 2000 søkere fra 37 land. Juryen lot seg imponere over Verdes nye barneservise «Rebel» i stål og porselen, som han har utviklet i samarbeid med den danske produsenten Stelton. Resultatet ble en utmerkelse som Stelton nå bruker aktivt i markedsføringen av den nye produktserien. – Jeg setter enormt pris på en slik internasjonal anerkjennelse, sier en glad Verde til Dagbladet, kort tid etter at utmerkelsen ble gjort kjent. – Mykere formspråk Stelton er nærmest legendarisk innen dansk design, og produserte blant annet Arne Jacobsens prisbelønte kjøkkenserie «Cylinda Line». – Med «Rebel» valgte Stelton for første gang å arbeide med en norsk designer, og det er jeg svært stolt av, innrømmer Johan Verde. – I sin nye produktlinje ønsker de å bevege seg over i et mykere formspråk, og det harmonerer godt med mitt uttrykk. Men «Rebel» var ikke godt nok for juryen som tidligere denne uka delte ut Merket for God Design. Norsk Designråd ga utmerkelsen til 28 norske produkter, valgt ut blant 149 søkere. I år var den faste kategorien «International Design Award» utelatt. På spørsmål fra Dagbladet bekrefter Verde at han søkte i denne klassen. Det endte med at «Rebel» ble refusert, og at prisen ble droppet. Verde tar ikke refuseringen så tungt, men synes det er beklagelig at ikke en eneste norsk designer fortjente noen pris for internasjonale prosjekter i år. – Fagjuryen suveren Leder for hovedjuryen, Per Arne Jensen hos porselensfabrikken Figgjo, ønsker ikke å si noe konkret om avgjørelsen. – Fagjuryen er suveren og tar sine beslutninger der og da, og vi offentliggjør ikke begrunnelser for hvorfor det gikk som det gikk. De refuserte får tilbud om en konsultasjon med leder av fagjuryen og en representant for designrådet, noe Verde ikke benyttet seg av, sier Jensen. – International Design Award ble droppet i årets tildeling. Hvor mange søkte i denne kategorien? – Det ønsker jeg heller ikke å kommentere. International Design Award har ifølge Norsk Designråd som formål å «synliggjøre norskdesignede produkter utover Norges grenser, og tildeles norske designere og utenlandske oppdragsgivere for et spesifikt produkt de har utviklet sammen». BARNESIKRET: Skåla i Johan Verdes nye barneservise «Rebel» er gummiert under, og en finesse i designet gjør at eventuelt søl renner rundt kanten og tilbake til bunnen av skåla. Foto: Kristin Svorte. KULTUR 27 MANDAG 12. DESEMBER 2005 vant SEXISTISK: Norske Corso Como vil selge cowboy-boots med hjelp av en naken dame. Foto: St. Paulus Creative Force Støvel-sex stoppet reklame Forbrukerombudet mener denne reklamen for skomerket Corso Como er kjønnsdiskriminerende og dermed ulovlig. Tekst: Eivind Kristensen ekri@dagbladet.no Corso Como-annonsen med en naken kvinne, bare iført et pistolbelte, ridende på en støvlett, ble for sterk kost for Forbrukerombudet. Nå er kampanjen for skomerket funnet ulovlig etter markedsføringsloven og stoppet. Kjønnsobjekt «Etter vår vurdering gir avbildningen i denne annonsen et inntrykk av kvinnen som et tradisjonelt kjønnsobjekt og blikkfang. (...) Det foreligger heller ingen sammenheng mellom kvinneavbildingen og de annonserte produktene.», heter det i vedtaket. Til Dagbladet sier Corso Como-gründer Marius Skjønsberg at han ikke forstår konklusjonen til Forbrukerombudet. – Også menn – Annonsen er del av en større kampanje hvor også menn er avbildet. Jeg mener den hadde vært mer sexistisk hvis vi hadde lagt den inn i bladet Mann og ikke i Elle, sier Skjønsberg. STILLER OPP: Mulen Portland Combo med Rolf Mulen Carlsen på trommer og vokalist Kjell «Kjaperud» Asperud. Ellers består bandet av Simon Malm på bass, Ole Henrik Giørtz på keyboard, Freddy Dahl på gitar og Carsten Loly. Foto: Anders Grønneberg Blues for armeen Bandet Mulen Portland Combo spilte også for Frelsesarmeen lørdag. Ved en forglemmelse kom det ikke med i gårsdagens artikkel at musi- kerkollektivet Mulen Portland Combo også var julemusikant lørdag. Med 45 961 kroner i den svarte gryta satte D.D.E, Rønning & Bye, Ole Paus og Jonas Fjeld og Mulen Portland Combo innsamlingsre- kord så langt i år. Mulen, med trommeslager Rolf Mulen Karlsen i spissen, spiller blues og tradisjonell rock, og har i alle år vært en av grunnpilarene blant norske artister for å samle inn penger til Frelsesarmeens arbeid. 28 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 FEM FAVORITTER BOKMANDAG BOKMANDAG Hvert år kommer bøker der kyndige folk skriver om bøker. Det kan handle om å lese – eller å skrive. Eller begge deler. Først og fremst er forfatterne opptatt av å formidle litterære opplevelser. Her er fem av høstens bøker med essays rundt skrivekunstens mysterium. Flott bok om poesi Jan Jakob Tønseth «Dikteren på terskelen» Oktober Engasjerande om korleis verda vert til språk Anmeldt av av Helge Torvund BOK: Jan Jakob Tønseth kjenner me som ein kresen og inderleg poet og essayist med eit særleg fokus på melankoli og svevnløyse. Han har elles gjendikta spansk og fransk poesi av høg kvalitet, sist New York-notater av José Hierro. Mellom 1992 og 2002 har han også gitt ut ein romantrilogi som er verdt all den heider den har fått. Men her skal det dreie seg om poesi og essay. Livet vert ord Den førre samlinga essay frå hans penn, hadde den karakteristiske tittelen «På krigsfot med virkeligheten». Den seier noko både om hans spretne språkbruk og hans toleranse for sivilisasjonens ubehag. I årets djuptborande essay går han gjennom dikt og erfaringar hjå mellom andre Henri Michaux, som òg har fått prega det uvanleg vakre omslaget med ei teikning, og byr elles på eigne gjendiktingar og analysar av dikt av folk som Arthur Rimbaud og Gérard de Nerval. Av nordmenn som dukkar opp, kan eg nemna Ibsen, Wildenvey, Eidslott og Gill. Det som er Tønseth sitt ærend i denne boka, liknar det som vert omtala i Johannes,evangelium 1, 12: «Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss.» I poesiens tilfelle, kan me seia at det er dette som skjer når ein lesar gjer diktet til sitt, og gjev det liv av sitt liv. Men før dette kan skje, må det vera ei rørsle der livet vert ord. Og det er det som er fokus for Tønseth. Kva vil det seia at det verande gror og lever i språket, spør essayisten. Taus kunnskap Han startar ut med den litauiskfranske filosofen Emmanuel Levinas, som mellom anna er kjent på grunn av sin nærleiksetikk og «møtet med Den andre sitt andlet». Tønseth nemner då også eit av dei vakraste uttrykka som er tilskrivne Levinas: «I begynnelsen var omtanken», men ikkje uventa har Tønseth eit anna fokus: «Vi Eva Jensen: «Djupt inne i sommaren og andre essays» (Samlaget) Poeten Eva Jensen har skrevet både dikt og prosa, for barn og voksne. Her skriver hun friskt og originalt om hvordan det er mulig å formidle litterære innsikter, og som eksempler skriver hun om folk som Olav Duun, Cora Sandel og Sissel Solbjørg Bjugn. Willy Dahl: «Gjensyn – en leser krysser sine bokmerker» (Vigmostad Bjørke) Litteraturhistorikeren, forfatteren og krimeksperten Willy Dahl går inn i sin egen bokhistorie og skriver personlig om 30 av de verkene han har hatt glede av i forskjellige faser av livet, fra Cervantes’ «Don Quijote» til Paul McCartneys «Yesterday». Franz Kafka hadde mange kjærester i sitt korte liv. I en lang VELFUNGERANDE: Jan Jakob Tønseth fokuserer på vesentlege spørsmål i sin nye bok, og han tek det for sjølvsagt at dette interesserer oss. Dette er ein bok som krev og som gir. deler paradoksalt nok erfaringene av ensomme ting, det som unndrar seg ordene, som det ikkje finnes begreper for i språket.» Det er snakk om å nærme seg ein form for taus kunnskap, eit nærvær som ikkje har fått væren-status i språket. Ein ufullendt røyndom. Det er Levinas nyttar omgrepet «il y a», som kan omsetjast med ,det er, det finst, der er,, for å krinsa inn dette upersonlege. Dette omgrepet er mellom anna knytt til svevnløyse. «Det vi kaller jeget oppslukes av natten, viskes ut, avpersonaliseres, kveles av den.» Emil Boyson Men Tønseth viser til likande erfaringar som er meir opp i dagen òg, som i Obstfelder sitt dikt «Jeg ser» og hjå ein av Tønsethsine favorittar, Emil Boyson, der han skriv «jeg sattes her midt i ein syns-ring av ting». Dette er ein bok som krev og som gir. Tønseth fokuserer på vesentlege spørsmål, og han tek det for sjølvsagt at dette interesserer oss. Ein særs velfungerande pedagogisk metode. I ei melding er det bare mogleg å gje lesaren eit lite korn av det Tønseth på sitt lågmælte, engasjerande vis, er innom på desse 150 sidene. Men desse rørslene som eg har nemnt, rørsla mellom det som finst og ikkje har fått språk og den hendinga det er når dette får sett ord på seg, ulike terskelerfaringar, kjensla av å gå frå ei form for væren til ei anna, alt dette er noko som dukkar opp gong på gong gjennom heile boka, og poengterer det inderlege i Tønseth sitt prosjekt. Diktinga riv seg gong på gong laus frå, og vender attende til, «livets aksidentalia» som Tønseth så treffsikkert uttrykkjer det. Ved til dømes å visa korleis den spanske diktaren Azorin kjærteiknar tinga med ord og fangar opp mangfaldet og individualiteten i staden for vesen og idé, konkretiserer han for oss korleis verda gjennom diktinga vert til språk «og tar bolig i oss». Kjærlighet fra Kafka Franz Kafka «Brev til Milena» Oversatt av Sverre Dahl Ka Forlag En vakker bok om en hete drømmer og om en sterk kvinneskjebne. Anmeldt av Fredrik Wandrup BOK: Her er en av bokhøstens virkelige perler. Franz Kafka er selvsagt best kjent for romaner som «Prosessen» og «Slottet» og for et knippe strålende noveller. Men hans verk inkluderer også flere samlinger med brev, dagboksopptegnelser, aforismer, notater og liknende. De lidenskapelige og smertefullt åpne brevene til Milena Jesenská-Pollakova er som en roman i seg selv. Brutal oppvekst På nesten 300 sider bretter en forelsket Kafka seg ut i sprelske ordelag. Han forteller gnistrende om stort og smått og strør omkring seg med refleksjoner av høy klasse. Men samtidig blottlegges en mann som er redd for at hans innerste drømmer skal gå i oppfyllelse. FORELSKET: Franz Kafka skriver om kjærlighet, søvn og død. Brevbøker er iblant noe av det åpneste og mest avslørende man leser. Her er det ikke snakk om en korrespondanse, men bare brev fra den ene parten. Milenas brev til Kafka er ikke bevart. De to må ha vært svært forskjellige, men opphengt i et vakkert skjebnefellesskap. Hvordan oppsto dette forholdet? Milena Jesenská-Pollakova var datter av en kjent kjeveortoped i Praha. Hun vokste opp i en streng, borgerlig, nasjonalistisk familie. Faren var særdeles brutal mot henne. Han ønsket at den begavede datteren skulle bli lege. Slik gikk det ikke. Allerede som tenåring begynte unge Milena å frekventere byens kunstnermiljøer, særlig på Café Arco, der flere kjente forfattere vanket. Kafkas første samvær med denne damen skal ha foregått der, «ett eneste halvstumt møte», som han skriver i et av brevene. Narkotika Milena Jesenská-Pollakovas skjebne er dramatisk. Som skolejente ble hun del av et provoserende miljø av ungjenter. De gikk med utfordrende klær og gjorde opprør mot den eldre generasjonen. Hun stjal morfin og kokain fra sin far som jentene eksperimenterte med. De oppsøkte tyskjødiske miljøer, noe som var særdeles provoserende. Hun droppet ut av medisinstudiene sine og vakte skandale gjennom sitt forhold til den jødiske Ernst Pollak, av Kafka-biografen Ernst Pawel karakterisert som «en avdanket sexatlet, litterat og bankmann» og «en utsvevende psykopat». Faren svarte med å få datteren tvangsinnlagt på et sinnssykehus, der hun ble værende i trekvart år. Hun ble slått, lagt i tvangstrøye og satt i isolat. Hun forsøkte å flykte og traff Pollak i smug – noe som påførte henne streng straff. Hun slapp ut av sykehuset, men faren brøt enhver forbindelse med henne. Hun gjorde det verste hun kunne gjør mot ham og giftet seg med Pollak. Ekteskapet ble ingen suksess. Milena måtte livnære seg ved å bære kofferter på jernbanestasjonen i Wien, der paret bosatte seg. Hun ble avkreftet, men forsøkte å livnære seg ved journalistikk og oversettelser. I 1919 skrev hun til Kafka, som på denne tida var nærmest ukjent, og spurte om hun kunne oversette noen av hans tekster til tsjekkisk. Han ble vilt begeistret og innledet brevskrivingen som utgjør denne boka. I fire år, helt fram til Kafkas død, fortsatte de å skrive. I løpet av denne tida brøt Kafka forlovelsen med sin forlovede nummer to, Julie Wohryzek. Han møter Milena fire dager i Wien, og hun besøker ham noen ganger etter at han blir syk i 1921. Ingen vet hva de planla sammen, men Milena skilte seg ikke fra Pollak mens hun hadde kontakt med Kafka. Det er likevel grunn til å tro at de hadde et sterkt åndelig og intellektuelt utbytte av forholdet. Om kjærlighet Kafka begynner sitt første brev med å snakke om været, men han blir snart mer dristig. Han skriver om sykdommen sin, om nattlige drømmer, om hverdagslige opplevelser. Han skriver om insekter og fugler, himmel og helvete, om kjærlighet, søvn og død. Et sted forteller han at han pleide å la seg drive med strømmen på en liten pram nedover Moldau, under bruene. Han ble sett av en mann oppe på brua, som seinere beskrev synet av den magre Kafka slik: «...det hadde vært som før dommedag. De hadde vært som det øyeblikk da kistelokkene løftes av, men de døde ennå ligger stille.» Og hans skriver om sin kjærlighet: «...jeg borer meg inn mellom ord og latter i brevene dine og hører til slutt bare ordene og for øvrig er jo hele mitt vesen: angst.» Han omfavner sin kjæreste med ord, samtidig som han frykter deres fysiske nærhet. Etter Kafkas død blir Milena en aktet oversetter. Hun skilles fra Pollak, bedrer forholdet til faren, blir journalist og gifter seg med Jaromir Krejcar, en sentral figur i en radikal kunstnergruppe. Hun føder en datter, men blir selv hardt skadd i fødselen og utvikler morfinavhengighet. Hun blir kommunist på 1930-tallet, og etter Hitlers invasjon blir hun arrestert og havnet i Ravensbrück. Der dør hun i 1944. Hennes dramatiske livshistorie er detaljrikt nedtegnet av Erik Ågren i et velskrevet forord. Boka er oversatt av Sverre Dahl, som har et godt grep om Kafkas muntlige, flytende og lidenskapelige stil. KULTUR 29 MANDAG 12. DESEMBER 2005 periode skrev han brennhete brev til en gift kvinne. sbrev Samuel Taylor Coleridge: «Litteraturteori og -kritikk» (Aschehoug) Coleridge var ikke bare en vidunderlig poet, men også en teoretiker og fortolker av rang. Her skriver han om Shakespeare og Milton, om Henry Fieldings «Tom Jones» og om litteratur i sin alminnelighet. Fredrik Wandrup Georg Johannesen: «Eksil» (Cappelen) Det står alltid en egen språklig spenst av Georg Johannsens bøker. «Dannelse er det motsatte av turisme,» skriver han blant annet her, i ei bok som spenner fra Kloster-Lasse til forholdet mellom de tyske gigantene Walter Benjamin og Bertolt Brecht. Boklista Salgstall for uke 48 Skjønnlitteratur Mestselgende skjønnlitteratur, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005 Ap la A f ss or an dr As . ist ep l. Aa nt .u ke r Liv Lundberg: «Tekstens etiske øyeblikk og andre essays» (Cappelen) Inger Christensen, Oddmund Hagen, Sylvia Plath, Mirjam Kristensen og John M. Coetzee har alle det til felles at de blir omtalt i denne boka, der forfatteren reflekterer over sitt forhold til en del forfattere som har betydd noe spesielt for henne. tittel forlag 1 2 31 Anne B. Ragde forfatter Berlinerpoplene Oktober 2 1 3 J.K.Rowling Harry Potter og halv... Damm 3 3 8 Jo Nesbø Frelseren Aschehoug 4 11 Frode Øverli Pondus : fem rette Schibsted 4 5 5 18 Anne B. Ragde Eremittkrepsene Oktober 6 7 8 C.S.Lewis Legenden om Narnia Gyldendal 7 7 9 Knut Nærum Madonna-gåten Cappelen 8 8 11 Unni Lindell Orkestergraven Aschehoug 9 9 21 Leveng./Lindell Kjære gud jeg har det... Piratforlaget 10 11 5 Linn Ullmann Et velsignet barn Oktober 11 16 Dan Brown Den digitale festning Bazar 12 10 70 Dan Brown Da Vinci koden Bazar 13 13 5 Marit Nicolaysen Svein og rotta på dragrace 14 14 2 Det Nye testamentet 2005 Det N. Bibelselskap 9 Paulo Coelho Zahir 15 Aschehoug Bazar Generell litteratur Mestselgende generell litteratur, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005 1 1 2 Ragnar Kvam 2 2 5 Inge S. Kristiansen Hvem Hva Hvor 2006 Schibsted Forl. AS 3 5 3 Frode Hansen Mette-Marit : I gode og ... Publicom 4 3 7 Anne Fjeldberg Guinness world rec. 2006 Schibsted Forl. AS 5 4 3 Jung Chang Mao : den ukjente historien Gyldendal 6 7 6 Jan Erik Larssen Brooom : Mitt liv med bil Gyldendal Thor Heyerdahl : Mannen... Gyldendal 12 Lars Monsen Norge på langs Monsen Boksenter 8 13 2 Chr. Ambridge Juice og smoothies Spektrum 9 10 8 Sudoku for begynnere Orion 10 12 3 Lars Lygrell Værdagbok 2006 Schibsted 18 Hanne D. McBride Løs og lær Sudoku Arneberg 4 Bibelleseplan 2005/2006 Verbum 13 2 David Boyle 2. verdenskrig: en foto... Spektrum 14 1 Alex Barker Den store drinkboken Spektrum 7 11 12 15 6 14 7 Anne-K. Hærland Krig og fred og religion ... Aschehoug Pocket Mestselgende pocket- og billigbøker, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005 STERK SKJEBNE: Milena Jesenská-Pollakova (18961944) var en sterk dame som vakte oppsikt i Prahas intellektuelle miljøer. 1 1 2 4 40 Carlos Ruiz Zafon Vindens skygge 33 Anne B. Ragde Berlinerpoplene Oktober Gyldendal 3 3 14 Anne B. Ragde Arsenikktårnet Tiden 4 6 3 Jostein Gaarder Julemysteriet Aschehoug 5 9 23 Ian Caldwell Den fjerde regelen Pantagruel 6 7 22 Erlend Loe Doppler Cappelen Sønnavind 7 Damm 2 Frid Ingulstad 7 2 8 10 20 Jette A. Kaarsbøl Den lukkede bok Cappelen 9 11 3 Endre L. Eriksen 14 26 D.L. Smith Pitbull-Terje går amok Aschehoug Miraklene i Santo Fico Dinamo Havets datter 26 Damm 10 11 1 Trine Angelsen 12 12 24 Anne Holt Det som aldri skjer Piratforlaget 13 8 25 Jo Nesbø 13 51 Jo Nesbø Flaggermusmannen Aschehoug Marekors Aschehoug Harry Potter og ildbegeret Damm 14 15 2 J. K. Rowling på vei opp på vei ned uforandret nykommer tilbake Utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening. Salgstatistikk er hentet fra følgende bedrifter: Norli Gruppen (60 butikker), ARK Bokhandel (77 butikker), Tanum Karl Johan, Fri Bokhandel (13 av 147 butikker), Libris (99 av 145 butikker), Notabene (107 butikker). 2005. Listen utgis en gang i uken. 30 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 BOKMANDAG BOKMANDAG Viktig b Mord i stil med Dante Ruvende litterær thriller. Svart politi Matthew Pearl Anmeldt av Kurt Hanssen BOK: I 1867 kom Dante Alighi- eris «Den guddommelige komedie» ut i USA for første gang, oversatt av blant andrenasjonalskalden Henry Wadsworth Longfellow. Dette historiske faktum har debutanten Matthew Pearl brukt som utgangspunkt for det litterære kriminalmysteriet «Danteklubben», hvor en utspekulert drapsmann terroriserer Boston i 1865. Kontroversielt Å gi ut Dantes poetiske beskrivelse av skjærsild og helvete var slett ikke ukontroversielt i USA for 150 år siden. Longfellow og hans partnere i Danteklubben – James Russell Lowell, Oliver Wendell Holmes, George Washington Greene og forleggeren J.T. Fields - kom på kant med det mektige Harvarduniversitetet, som forlangte å Det finnes neppe noe historisk grunnlag for påfunnet, men bokas politihelt er like fullt en svart mann, Nicholas Rey. Begrepet «equal opportunity» var neppe mye brukt i USA anno 1865, men likevel fikk Rey sjansen til å bli politibetjent – utnevnt av guvernøren i Massachusetts. Riktignok får han verken bære uniform eller noe farligere våpen enn en kølle, og hans svarte brødre ser på ham med større mistenksomhet enn de ville gjort mot en hvit politimann. «Danteklubben» er av den sorten bøker man bare dykker ned i, selv om lesere som krever en ren spenningsroman kanskje bør lete andre steder. Dette handler vel så mye om Dante og oversettelser (der må det bare legges til at Hege Mehren har gjort en utmerket jobb), men Pearl har uansett skrevet en roman som komposisjonsmessig sett ruver høyt over en salgssuksess som «Den fjerde regelen». Banal krim Mari Jungstedt «I den stille natt» Oversatt av Aud Nordberg (Schibsted) Språklige banaliteter i en intrigemessig god krim. Anmeldt av Kurt Hanssen BOK: Den populære ferieøya Gotland har sine forbrytelser å stri med, skal vi tro Mari Jungstedt. «I den stille natt» er den svenske tv-journalistens andre bok fra Gotland, og her etterforsker hennes politihelt Anders Knutas noe som antagelig er et fylledrap. Den tidligere avisfotografen Henry «Blitzen» Dahlström har gått på fylla i mange år, og vært aktiv pengebruker på travbanen. Nå har han vunnet en for ham stor sum, og gevinsten følges opp av en stor fest og en enda større bakrus.Noen dager etter blir han funnet drept på mørkerommet sitt. Alkohol 14-åringen Fanny Jansson sliter også med alkoholen, om enn på en annen måte enn Henry. Moren hennes drikker jevnt og trutt, og hjemmemiljøet frister ikke Fanny. Hun er en ensom jente, som tilbringer det meste av fritida hos hestene.Men alt er ikke idyll i stallen, her blir hun kjent med en voksen mann som synes unge jenter er det helt store. «I den stille natt» er en typisk svensk krim av den nye skolen, hvor spektakulære og blodige ugjerninger følges opp av en høyst ordinær etterforskning. Man kunne tro at Mari Jungstedt var ute etter å bruke alle tilgjengelige klisjéer, den første halvparten av historien er fortalt så kjedsommelig at noen ansvarlige burde ha grepet inn. Språket gnistrer aldri, men kverner ivei med utslitte banaliteterog ferdigfordøyde formuleringer. Trekant I tillegg har Jungstedt valgt å fortsette en trekanthistorie som hun begynte på i sin første bok «Den du ikke ser», men i «I den stille natt» har den erotiske spenningen mellom gifte Emma og journalisten Johan ingen betydning for hovedhandlingen, og kunne derfor med fordel vært tatt vekk. Men Jungstedt fester spenningsgrepet noe mer i bokas andre halvdel,og intrigemessig sett holder «I den stille natt» mål.Det er det språklige som trekker til de grader ned i en kriminalroman som både er lettlest og enda lettere glemt. GRETHE NESTOR Grethe Nestor er født i 1968. Hun er utdannet art director og har jobbet som frilansjournalist. I 2001 debuterte hun med romanen «Kryp». Deretter fulgte «Happy» i 2002. I høst har hun ikke mindre enn to bøker på markedet; den påfallende rosafargede «Feministhåndboka» og romanen «Barbiegenet». Her er fem bøker fra Grethe Nestor: Nina Björk: «Under det rosa täcket» (1996) Nina Björk skrev dette angrepet på livmorfeminismen for snart ti år siden. Og selv om forfatteren nylig gjorde helomvending etter å ha blitt småbarnsmor, er dette en moderne klassiker. Intet mindre. Valerie Solanas: «Scum Manifesto» (1967) Valerie Solanas er kjent for to ting: Hun skjøt Andy Warhol og hun har skrevet den villeste satiren over mannssamfunnet hittil i litteraturhistorien. «Å kalle en mann et dyr, er å smigre ham,» skriver Solanas i det mest kjente avsnittet og fortsetter: «Han er en maskin, en vandrende dildo.» Scummanifestet ble gitt ut i ny amerikansk utgave i fjor, med et grundig forord av litteraturprofessoren Avital Ronell. Simone de Beauvoir: «Når masken faller» (1966) De fleste vet at Simone de Beauvoir skrev «Det annet kjønn», men den banebrytende franske filosofen var også en anerkjent skjønnlitterær forfatter. «Når masken faller» tar for seg problemene knyttet til tilværelsens uutholdelige letthet, og kunne like godt vært lagt til reklame- eller mediebransjen i Oslo i dag. Med en god porsjon humor forteller Simone de Beauvoir om hvordan vi forholder oss til hverandre og gapet mellom hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Olaug Nilssen: «Få meg på, for faen» (2005) I denne romanen klarer Olaug Nilssen, som den første norske forfatteren noensinne, å skildre en sprengkåt tenåringsjente på en troverdig måte. Og så skal hun ha for årets beste boktittel. Og kanskje årets morsomste roman. Diverse illustratører: «Pin-Ups. Taschen» (2002) Dette er en samling amerikanske pin-up-bilder fra 50og 60-tallet som jeg blar mye i for tida. Boka er full av illustrasjoner av mer eller mindre kjente showgirls, i tillegg til helt overlegne fotoserier av kultfenomenet Bettie Page. Her har dagens glamourmodeller og mannebladredaktører mye lære. I BOKHYLLA «Danteklubben» Oversatt av Hege Mehren Hr.Ferdinand Forlag godkjenne eller til og med stanse utgivelsen av det endelige manuskriptet. Verket kunne rett og slett være upassende for uskolerte amerikanske lesere. Men noen dreper i Dantes ånd, kan man kanskje si, for flere groteske drap ryster Boston. Snart oppdager Longfellow og hans venner at drapene etter oppskriften på plagene og pinslene i Den guddommelige komedie, og for dem det blir en svært ubehagelig oppdagelse. Kristofer Uppdal «Åt songa tå stjernom. Etterlatne dikt» Aschehoug Vital og framståande poesi som er både subjektiv og tidlaus. Anmeldt av Helge Torvund BOK: Det første som slår ein når ein held denne boka i handa og blar i ho, er at det er i god bok å halde i handa, ei skikkeleg bokbok. Og det neste ein tenkjer er: Du store Rallarhatt, for eit arbeidsjern Jan Erik Vold er! Bare i år har han levert essaysamlinga «God jul med Gertrude Stein og andre essay», ei ny og utvida utgåve av «Diktet minner om verden», CD-plata «Vold synger svadaåret inn», og ei etterlengta nyutgjeving av Dylangjendiktingane «Damer i regn». (Puuh!) Flytande Og nå altså denne boka, der han har gått gjennom store mengder manuskript etter Kristofer Uppdal og laga eit utval, skrive føreord og etterord, og for å på språkleg korrekt vis å hylla poeten, har Vold skrive på nynorsk! Fint flytande og lett arkaisert språk som står perfekt til temaet. Og det er bare å bøya seg over boka og lesa og gleda seg. «Åt songa tå stjernom» er ein tittel som Uppdal sjølv hadde planar for,og det gjer det for så vidt greitt å bruka den, men det illustrerer også ein av årsakene til at han ikkje er meir lesen i dag; innslaga av trønderdialekt i ordtilfanget, ofte med ord frå tida før dei vart skrivne til og med, er ikkje like lett for alle å forstå. På vanleg nynorsk ville tittelen vorte «Til songane frå stjernene». Klang og tone Heldigvis har Klaus Johan Myrvoll har stått for naudsynte og klårgjerande ordtydingar under dikta. Til neste utgåve ønskjar eg meg ei liste bak i boka òg, der alle forklaringane er samla, då dei bare er tekne med første gongen ordet er nemnd i eit dikt, og såleis kan vera vanskeleg å finn att, når ein les lenger bak i boka. Med dette er det heilt slutt på innvendingane. Og når eg har nemnd dei vanskelege orda, så må eg også ta med det frigjerande i det å lesa linjer som bygg på klangen og tonen i talemålet, som gjev gjenkjenningfor folk med heilt andre dialektar òg. Og det er handverksmessig interessant å sjå korleis Uppdal arbeidde medvite for å skapa eit musikalsk språk som kunne spela med i det han ville seia. Han bygde språket og forma samtidig som han skreiv dikta og han var langt framme i samtida si. Me har dømer på JUBILEUM: Det er i år 100 år siden Kristofer Uppdal debuterte. Både «Kvæde» og «Ung sorg» kom i 1905. slikt arbeid også seinare, frå Hans Henrik Holm, ja, men også frå vår næraste samtid, hjå Rimbereid og Dragseth! Merka seg ut Boka opnar med eit intervju gjort med diktaren av Johs. Aanderaa for NRK, og dette gjev glimt frå lagnaden hans. Denne og det biografiske vert utdjupa av Vold i eit solid og passe omfattande etterord. Men dikta står seg godt på eiga hand også, og det er lett å merka korleis dei biografisk opplysningane kan farga lesinga. Ved medviten observasjon, kan ein nærast lesa to dikt ut av same teksten; eitt frittståande, ålment verk, og eit dikt som spring ut av den til tider forpinte situasjonen poeten opplevde. Uansett lesemåte vert ein slegen av desse dikta, både av den store krafta og forstanden og kor musikalsk og sanseleg språket er, men og kor vidfemnande dei er i tematikk og form. Uppdal vart lagt merke til utanfor landegrensene, av ekspresjonistar og avantgardistiske tidsskriftsredaktørar i Danmark, til dømes. Erotikk Boka har vitalistiske og ekstatiske innslag som «Hymne til våren», visjonære «Luftspegling» der «sjæla mi er likt eit landskap», naturskildrande «Våte norske vår» og ikkje minst tydelege og sterke erotiske dikt i bolken «Kar og kjerring». Her er lengt og kjærleiksdikt om elsk og svik, «Eg elske deg./Og slik det er ikkj tå sei./ Orda blir berre kald skuggar». Elles er «Heimlaus-Guden er eg» ei særs spennande avdeling, der det dukkar opp ein ny figur i Uppdals dikting, eit alter ego som får setja ord til mykje av det vonde og vanskelege han opplevde, og med den naudsynte distansen som gjer det om til litteratur. Diktet «Songen um dansen gjennom skuggeheimen» vekkjer sjølvsagt minne om ei anna side ved Uppdals verk. Obstfelder Ein kan mest ikkje tru at mange av desse dikta er så gamle. For sjølv om noko er vanskeleg, så er det nok av dikt her som grip ein straks og grip ein hardt. I tillegg til flotte portrett av mange tre, er her er dikt til fleire diktarar; eit mindre godt minnedikt om Obstfelder, og eit framståande dikt om Obstfelders poesi.Og her er dikt om både Wildenvey og Garborg.Om sistnemnde skriv Uppdal blant anna, treffande og korthogd: «Hovding,/kvass,/og fårleg for uvener!//Sanningsleitar.» KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 31 ok, visjonære dikt « «På meg verka boki so sterkt at eg kom i ovundring. Den er den fyrste diktbok eg har lese med sann hugnad. Det stend ein gufs mot deg av frisk og sterk originalitet, du kjenner det lever og andar i desse dikti. Du tykkjest kjenna urkrafti, det sanne geniet, attum den ytre hamen. Uppdal er ein mann som er mykje for lite påskyna. Etter mitt vit er han den fremste millom diktarane i landsmålsleiren.» Olav H. Hauge om «Altarelden», 1927 LESA OG GLEDA SEG: Kristofer Uppdals «Åt songa tå stjernom. Etterlatne dikt» er ei bok som framståande lyrikkjennarar har etterlyst i årevis. Jan Erik Vold har gått gjennom store mengder manuskript etter Kristofer Uppdal og laga eit utval det bare er å bøya seg over. Foto: Scanpix Før eg avsluttar med å tilrå alle interesserte å skaffa seg denne mangfaldige boka, ei bok som framståande lyrikkjennarar har etterlyst i årevis, vil eg visa til den uvanleg sterke bolken kalla «Stutte vers». Det er ein god plass å starta for den som ikkje er van med å lesa Uppdal. Her kan ein finna eitt dikt som må ha gleda redaktøren litt ekstra, ettersom han redigerte boka i det han sjølv har kalla Svadaåret: Uppdals missing link SVADA Tekst: Fredrik Wandrup Svada! Ein foss hiver seg utfor eit stup-fjell. Og i lause lufta slår og mel han sunder vatnet sitt, til det ikkje lenger likjest på vatn eller vass-eim, men er berre skitglitrande skom, som i ull-like skylag dett nedetter, og utover. Soleis, blir svada til. Styrken har sjølv slått seg sunder og er vorten til grågulkvit skitskom. Men som han skin imot deg, med skitglansen sin! – Med Uppdals dikt fra 20-tallet framme i lyset, kan historien om den modernistiske lyrikken i Norge skrives for alvor, sier Jan Erik Vold, som har satt sammen utvalget og kommentert det. Han minner om at det faktisk også er hundre års jubileum for Uppdals debut i år. – Det vil gå opp for mange at Uppdal var han som overtok stafettpinnen fra Sigbjørn Obstfelder. Uppdal selv forsto denne forbindelsen. Han var den eneste norske poeten som De diktene av Kristofer Uppdal (1878-1961) som nå presenteres i bokform for første gang, ble skrevet på 1920-tallet – en epoke i dikterens løpebane som hittil har ligget i mørke. fwa@dagbladet.no skrev minnedikt da Obstfelder døde. Heimlaus Hittil har det vært en hull i Uppdals lyriske produksjon mellom «Altarelden», samlet i 19191920, og «Galgeberget» (1930), innledningen til den såkalte Kulten-trilogien. – Det som kommer imellom blir en slags «missing link», sier Vold. – Den store overraskelsen var å finne de vare eksistensialistiske diktene om den såkalte «heimlaus-guden». Uppdal var inne i en fase der han hadde mistet alt. Han ble umyndiggjort og tvangsinnlagt på Gaustad Sykehus i 1927, og dermed mistet han hjemmet sitt, kona, de to barna som var igjen etter at det tredje døde som ettåring. Jeg kan ikke komme på noe større fall enn dette i norsk litteratur. På Gaustad – Hvorfor gikk det så galt? – Han var totalt overarbeidet. Han var samtidig veldig ambisiøs og visste at han var bedre enn sine samtidige. Han jobbet som journalist i avisen «17. mai», men røk uklar med flere kolleger. Han følte seg forfulgt, og svarte med å være voldelig. Kollegen skjønte at han var på tuppa og meldte ham ikke til politiet. Men Uppdal gikk til politiet – og meldte dem! Han ble også møtt med en isvind i litterære kretser. Han brøt til slutt sammen. Han følte at alle var imot ham. – Hvor ble diktene skrevet? – Stort sett på Gaustad, der han var til 1929. De inneholder fantastiske skildringer av splittelse og fortvilelse. Han bruker ikke ordet schizofreni, men «tvigangaren». Han skrev verdenslitteratur, men hadde ikke et menneske å vise det til. Med Kulten-diktningen ble han en profet og gud. Da henvendte han seg ikke lenger til leseren i dialog. Guder holder enetale. 20-talls diktningen er noe NY BOK: Jan Erik Vold går utrettelig i front for den diktningen han tror på. Nå utgir han ukjente dikt av den store poeten Kristofer Updal. Foto: Tomm W. Christiansen helt annet. Heretter vil det være umulig å skrive en sammenfatning av norsk lyrikkhistorie uten å gi Uppdal en framskutt plass. 32 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 BOKMANDAG Amerikan Selve transformasjonen fra tragisk jødisk skjebnearv til ny og solfylt Mr. Middle America. Men slik hadde det ikke gått. Swedes liv hadde vært en tragisk lidelseshistorie, skulle Zuckerman få vite denne gjenforeningskvelden. Krigsmotstander Hovedpersonen i Philip Roths roman «Amerikansk pastorale» befinner seg i amerikansk sandwich-posisjon, som det luksuriøse pålegget i skvisen mellom to triste brødskiver. Han er representanten for både den første og den siste generasjonen av sorgløse amerikanere. Historien om jødisk-amerikanske Seymore «Swede» Levovs liv er som å lese selve oppskriften på den amerikanske drømmen snudd til mareritt. Philip Roth har maktet å fylle så mye lysende håp og idealisme i sitt hyrdebilde av smeltedigelen USA, at det framstår nesten som et surrealistisk skrekkscenario når det krakelerer. Zuckerman rekonstruerer Swedes livshistorie i rike detaljer. Fra foreldrenes kjøkkenbenkgeskjeft som utvikler seg til den framgangsrike hanskefabrikken Newark Maid. Fra den jødiske identiteten til giftermålet med en irskættet pike med katolsk bakgrunn. Fra suksessen som all-American sportsidol til familiefar med gammelt hus på landet og oppdrett av kveg i det pastorale New Jersey. Når idyllen er et faktum, fabrikken blomster og gården bugner, kommer fallet. Datteren, 16-årige Merry, utløser ei bombe på det lokale postkontoret i landhandelen, dreper en uskyldig mann og går under jorda. Året er 1968 og Merry har sluttet seg til anti-Vietnam-aktivistene som ble kjent som The Weathermen, og som gjennomførte en rekke mindre terroraksjoner over hele USA i protest mot krigen. Swede ser ikke sin datter igjen før mange år seinere, da er hun en radmager, skitten og tilslørt «jainist», en ikkevoldsekstremist som knapt kan spise et salatblad av angst for å skade en levende plante. Hun forteller at hun drept flere mennesker med bombene sine. Alter ego Sjokk og sorg Philip Roth «Amerikansk pastorale» Oversatt av Tone Formo Pax Skarpe ideer og medrivende skjebner i stor roman om den amerikanske drømmens slutt. Anmeldt av Inger Bentzrud ibe@dagbladet.no BOK: Som i «Menneskemerket» (2000) og i flere av sine nyere romaner bruker Philip Roth sitt alter ego, forfatteren Nathan Zuckerman, som forteller, observatør og reflekterende filter. I «Amerikansk pastorale» (1997) er Zuckerman på gjenforeningsfest med sine gamle skolevenner, 45årsjubileet etter at de tok high school-eksamen i 1950. De er i barndommens trakter, i de en gang fattige men oppadstrebende jødiske bydelene i Newark, New Jersey, der man ser tvers over Hudson til Manhattans skyline men likevel er lysår unna metropolen. Nå holder de opptelling over døde og overlevende, prostatabesvær og bypass-operasjoner, forhenværende og nåværende ektefeller, barnebarn og pensjonistliv i Florida. Her får Zuckerman vite at Swede nettopp er død, helten Swede, baseballtalentet som ble gift med Miss New Jersey, selve innbegrepet på det vellykte, struttende normale og framgangsrike amerikanske livet. Hva har skjedd? Var hun likevel ikke bare en forvillet jentunge med sosial samvittighet? Hvorledes har han og tidligere Miss New Jersey kunnet fostre en kaldblodig morder? Gjennom fortellingen om disse menneskenes fall, sjokk og sorg, sjelegranskingen i holdninger og verdier, maler Philip Roth selve bildet av den amerikanske historien. Den tilsynelatende idyllen der immigrantene gjennom hardt arbeid er smeltet sammen til en større og rikere enhet, for deretter å kollapse i mishag over den amerikanske higen etter velstand. Det er lett å trekke desillusjonene helt fram til dagens USA der troen på det amerikanske som en opphøyd tilstand for alvor er i ferd med å forvitre. Philip Roths ideer er så klare og hans evne til å skape personer med vesentlige dilemmaer er så overbevisende, at «Amerikansk pastorale» framstår som en strålende konfrontasjon med amerikansk tankegang og væremåte. Mer fra Roth Det siste året har Pax utgitt to romaner av Philip Roth, foruten «Amerikansk pastorale». «Portnoys besværlige liv», oversatt av Herbert Svenkerud, er en nyutgivelse fra slutten av 1960-tallet. den handler om en mann som bekjenner sitt liv som jøde til en psykiater. Boka er en mørk, men ustyrtelig morsom skildring av erotiske drømmer – særlig i tenåra, da konfliktene mellom trangen til hyppig onani og underkastelsen for en dominerende mor truer med å ta knekken på hovedpersonen. I fjor kom også «Menneskemerket», en roman der Philip Roth gir enda en av sine nådeløse skildringer av Amerika. Boka er nylig vist som film på TV, med Anthony Hopkins og Nicole Kidman i hovedrollene. MANDAG 12. DESEMBER 2005 BOKMANDAG nsk fallhøyde « Historien om jødisk-amerikanske Seymore «Swede» Levovs liv er som å lese selve oppskriften på den amerikanske drømmen snudd til mareritt. Inger Bentzrud STOR DIKTER: Philip Roth er en produktiv forfatter. Han har vært en viktig amerikansk forfatter helt siden han slo igjennom med «Portnoys besværlige liv» i 1967. Foto: Scanpix KULTUR 33 34 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 Debatt /meninger Simen Ekern (fung. redaktør) debatt@dagbladet.no Tlf. 22 31 08 56 Mikael Godø debatt@dagbladet.no Tlf. 22 31 09 20 KRIGSPROFITØRER: Det går ikke an å være mot krigen i Irak, men for de økte oljeinntektene vi har fått og fortsatt får som en følge av den. Vi er alle krigsprofitører BLODPENGER: «Vi kan ikke fortsette til oljen tar slutt med å tjene så inderlig vel på den urett som ikke rammer oss selv,» skriver Øyvind Marstein. Bildet viser resultatet av en selvmordsaksjon i Bagdad. Foto: Scanpix DEBATT Øyvind Marstein Masterstudent i idéhistorie I Tom Kristensens innlegg i Dagbladet 5. desember stilles mange betimelige spørsmål vedrørende historiebøkenes utsiling av krigsprofiteringen i Norge under andre verdenskrig. Hensikten med å granske og reflektere over de ulike formene som krigsprofiteringen har antatt i norsk og internasjonal historie, må være at den gjør oss oppmerksom på det ansvaret vi har som samvittighetsfulle deltagere i vår egen samtid. Krigsprofitering er ikke et avsluttet kapittel. Historien tok ikke slutt i 1945. Historien skapes hver dag, akkurat som krigsprofitører og krigsfortjeneste skapes hver eneste dag. Vi kan ikke forklare hvorfor militariseringen av de industrialiserte landene fortsatte å skyte fart etter andre verdenskrig om vi overser de som tjente økonomisk på denne utviklingen. I det politiske ordskiftet har «aldri igjen» i over 50 år vært et minst like virksomt mantra for å legitimere ensidig og endeløs satsing på militærmakt som «nine-eleven» har vært det siden 11. September 2001. Imens avspises de egentlige kildene til fred mellom mennesker, som velstandsfordeling, hjelpearbeid, og annet internasjonalt fredsarbeid, med smuler. « Ingen krig finner sted uten at krigsmaskineriet bokstavelig talt smøres inn med olje. DWIGHT D. Eisenhower, den tidligere generalen, omtalte fenomenet da han, i sin etter hvert klassiske avskjedstale som amerikansk president i 1961, advarte om at våpenindustri- LES MER PÅ db.no/meninger en fra den 2. verdenskrig og frem til hans tid hadde blitt en selvbevisst og selvstendig aktør. Eisenhower mente «det militærindustrielle kompleks» handlet målbevisst og med midler som var vel så egnet til å styre verdensutviklingen som nasjonalstatene og deres internasjonale organer. I 2003 prioriterte en verden i konstant krigsberedskap rundt 900 mrd. dollar til sine samlede militærutgifter, hvorav USA med sine 417 mrd. dollar stod for nær halvparten. FNs samlede budsjett for 2005 er til sammenligning på 2 mrd. dollar. Denne irrasjonelle prioriteringen av våre midler synliggjør at det ikke er Al Qaida som er den virkelige motstanderen, men vår egen frykt og de som tjener på den. Det hjelper lite at folket velger sine representanter hvert fjerde år, når våpenlobbyister og «sikkerhets-eksperter» får monopolisere de folkevalgtes definisjon og forståelse av trusselbildet i tiden mellom hvert valg. Vi forstår likevel ikke krigsøkonomien bare ved å oppsummere de militære utgiftene eller de som arbeider for sektorens fortsatte vekst. Vi må fylle ut bildet med eksempler på de som tjener grovt på krigshandlingene, de mer eller mindre ufrivillige krigsprofitørene. NORGE BLE på 90-tallet en av ver- dens to største oljeprodusenter. Dette viser med all tydelighet at vi er i posisjon - ikke i opposisjon - i forhold til det som foregår i verden. Ingen krig finner sted uten at krigsmaskineriet bokstavelig talt smøres inn med olje. Tørsten etter olje har bare tiltatt etter hvert som den industrielle verden har gjort seg avhengig av den. Vi vet at kampen om kontroll over oljeressursene i dag er en av de viktigste realpolitiske årsakene til krigføring. En av de mest effektive måtene å avverge krig på vil være å gjøre den ulønnsom for de sterke grupperingene som tror de kan tjene på den. Som verdens nest største oljeleverandør har vi et enormt ansvar på dette området. Krig er, som Europas mest kjente militærteoretiker gjennom tidene formulerte det, bare en videreføring av politikken med andre midler. Vi forstår dermed ikke hvorfor krig oppstår før vi forstår hva politikk dreier seg om. Med fare for å bli for reduksjonistisk, kan vi i alle fall hevde at ressurser spiller en uhyre viktig rolle. Politikk handler om ressursfordeling mellom land like mye som ressursprioritering innen landene. NÅR AUSTRALIA de siste par årene har brukt politiske muskler til å tvinge Øst-Timor til å gi fra seg brorparten av sine oljeressurser uten at verden har brydd seg, er dette et eksempel på hva som skjer når krig og krigsmegling tar all vår oppmerksomhet. Ressursmegling og rettferdig ressursfordeling kommer aldri opp på agendaen. Norge ble en oljenasjon fordi vi klarte å kapre til oss mesteparten av våre ressurser ut fra et delelinjeprinsipp som Øst-Timor aldri vil kunne gjøre gjeldende overfor Australia. Når vi vet dette er det på tide at vi blir mer ydmyke overfor det vilkårlige grunnlaget for vår historisk og geografisk sett helt enestående velstand. Alle vet at oljeprisen føyk i taket i forbindelse med krigen i Irak. Staten har, på vegne av det norske folk, innkassert mange titalls milliarder siden 2003 til Ola og Kari Nordmanns Oljefond. Det er absolutt mulig å gjøre rimelige overslag på dette. Det er ikke vanskelig å finne den stabile pri- sen på olje og fremtidsutsiktene før krigsfrykten begynte å påvirke markedet. Hvorfor er dette så viktig? Fordi rundt 90 prosent av befolkningen i Norge var og er motstandere av krigen i Irak. Det går ikke an å være mot krigen i Irak, men for de økte oljeinntektene vi har fått og fortsatt får som en følge av den. Det hjelper ikke om vi har moralske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet når en stor del av pengene som ligger der allerede er blodpenger. NORGE HAR de siste hundre år gang på gang vist en unison motstand mot krigsokkupanter, enten de har gjort krav på vårt territorium eller andres. Våre folkevalgte må ta konsekvensen av krigsmotstanden og nedsette en kommisjon for å sannsynliggjøre hvor store beløp den norske stat har tjent på krigen i Irak. Deretter må det avholdes en folkeavstemning om hvilke fredstiltak pengene bør gå til. Aller helst bør vi overlate pengene til FNs` generalforsamling for å la dem vurdere hvilke fredstiltak verden trenger. Som ansvarlig oljenasjon må Norge dessuten kreve som garanti at vår olje hverken selges til stridende eller videreselges til stridende. Det er ikke bare tungtvann som muliggjør krigshandlinger. Øverlands innstendige bønn i diktet «Du må ikke sove» fra 1939 gjelder fremdeles og kanskje særlig for oss krigsprofitører. Vi må få våre historiske krigsprofitører frem fra glemselens lys for å reflektere over det moralske ansvaret hver enkelt av oss og fellesskapet har i alle situasjoner. Historiegransking handler ikke om å dømme de andre for så å frikjenne seg selv. Vi kan ikke fortsette til oljen tar slutt med å tjene så inderlig vel på den urett som ikke rammer oss selv. KULTUR 35 MANDAG 12. DESEMBER 2005 Skriv til: debatt@dagbladet.no Replikk: Maks 1800 tegn. Inkludert mellomrom. Innlegg: Maks 2500 tegn. Inkludert mellomrom. Debatt: Maks 6500 tegn. Inkludert mellomrom. Debatt på nett: www.db.no/debatt Kort og godt db.no plukker ut blogger som trykkes fra tirsdag til lørdag i papiravisa. Maks 1600 tegn med mellomrom. Se db.no/weblogg, der debatten går videre. Ansvar for mindreårige asylsøkere REPLIKK Manuela RaminOsmundsen Assisterende direktør UDI ASYLBARNA: Nyheten om at også enslige mindreårige asylsøkere i norske asylmottak kan være offer for menneskehandel, utløste en hektisk, men kortvarig medieoppmerksomhet omkring en sårbar gruppe. Enkelte av oppslagene, blant annet i Dagbladet, har som utgangspunkt at UDI ikke tar særlig ansvar for denne gruppen. Det er feil. Utlendingsdirektoratet har gjennom mange år trappet opp innsatsen, både overfor denne gruppen og andre grupper av barn som lever i asylmottakene. Det kunne Dagbladets journalister og andre fått vite mer om hvis de hadde tatt turen til en erfaringskonferanse om dette arbeidet for kort tid siden. Det må likevel ikke herske tvil om at UDI ikke er åpen for kritikk av hvordan vi organiserer vårt arbeid. Når barn blir borte fra et mottak under slike omstendigheter som i Østfold, er mottakets ansatte og UDI de første til å ta det alvorlig, ettergå hva som har skjedd og se hvordan våre rutiner for å gi barna trygge forhold kan forbedres. Når det gjelder enslige mindreårige barn som kan være utsatt for menneskehandel, har vi et tett og nært samarbeid med både barnevern og politi. Et samarbeid som både har til hensikt å gi barna trygge forhold i Norge, men også bidra til å bekjempe menneskehandelen. UDI forvalter regelverket knyttet til innvandring og migrasjon. Det gjør at vi har et særskilt ansvar for å bidra i kampen mot den skruppelløse handelen med mennesker. fordi de har et reelt beskyttelsesbehov mens noen kommer fordi de ser Norge som en inngangsport til Schengen-landene. De aller fleste av de enslige mindreårige asylsøkerne er i alderen 16-18 år. Mange forlater mottakene før alderstest og intervjuer. Av de 16 som har forlatt mottak i år, gjorde seks dette før alderstesten avklarte den reelle alderen. Sakene blir rutinemessig meldt politiet, blant annet ved bruk av eget savnetskjema. Det er verdt å merke seg at i 2004 hadde halvparten av dem som sa de var enslig mindreårig da de søkte om asyl en fødselsdato som tilsier at de var over 18 år da de søkte. NETTOPP FORDI arbeidet mindreårige asylsøkere fra i alt 50 forskjellige land, hittil i år har de kommet fra 36 land. De største gruppene har de siste årene kommet fra Afghanistan, Somalia og Irak. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har gått ned etter systematisk arbeid, og pr. september var den på 116 dager. Stadig flere av søkerne i gruppen får er krevende og temaet svært alvorlig, er det avgjørende med en viss edruelighet i omtalen av fenomenet. For eksempel kan ikke alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten videre plasseres i gruppen som er mest utsatt for menneskehandel. Noen kommer til Norge I 2004 KOM DET enslige innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi man ikke kan oppspore foreldrene. Samtidig har UDI trappet opp arbeidet med å forene barn med foreldrene, i tråd med målet i FNs Barnekonvensjonen om barns rett til å være hos sine foreldre. Ingen land har i dag gode løsninger for arbeidet. Men UDIs avtale med ISS (International Social Service) om oppsporing i 30 saker, følges med interesse fra andre land. Retur til hjemlandet skal være like naturlig som bosetting i Norge, dersom det viser seg å være til barnets beste. DE SISTE TO årene har 13 enslige mindreårige i Norge blitt gjenforent med omsorgspersoner i hjemlandet eller andre land. Tallet er for lavt, men det er en begynnelse. I 2006 blir ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overført fra UDI til barnevernet. Det betyr blant annet at mye av den erfaringen UDIs ansatte har på området også må overføres, og at samarbeidet mellom etatene må finne nye former. KORT OG GODT Grethe N. Eymork E-post: kortoggodt@dagbladet.no Telefon: 22 31 07 85 Faks: 22 31 09 66 Adresse: Kort og godt, Dagbladet, postboks 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Skriv kort maks 800 tegn om aktuelle emner under fullt navn! Ukas beste innlegg honoreres med kr 500. Kvalm, nå! Av Rune Mikalsen, Mo i Rana Når de smilende glamourgutta Behn og Hegnar fra det blekrosa, selvopptatte og selvoppnevnte halvaristokratiet kjeder ræva av seg på toppen av næringskjeden, da skriver de om hverandre og selger søppelet til almuen som prosa eller journalistikk – og forlanger profitt. Og får gratis forsider, presseomtale og spalteplass for det i blant annet Dagbladet. Som korter ned på utenriks til fordel for sport og feature. Så kort er vi altså kommet. Så mye dritt får vi for pressens momsfritak og for bokstøtten. Jeg vil minne Behn om hvem som fikk årets Nobel i litteratur, Hegnar om hvem som fikk Fredsprisen og Dagbladet om at det er en verden der ute. Høyesterett Av Johan Dragvoll, Oslo «Høiesteret dømmer i sidste Instans» heter det i Grunnlovens paragraf 88. Over Norges Høyesterett fins bare Gud og/eller Haag. Ukas innlegg 500 kroner for forrige ukes beste Kort&Godt-innlegg går til Ingmar Haoko Tveitt med «Butikk-juleøl, et falsum». Hvem «avkristner»? Av Odd E. Rambøl Kunnskapsminister Øystein Djupedal høster storm fordi han sier at det er forbudt med bønn og forkynnelse i skolen. Politikere fra Kristelig folkeparti hisser seg opp. Da må det være tillatt å minne om at Djupedals uttalelse kun er en oppfølging av et rundskriv som ble sendt ut av undervisningsminister Kristin Clemet i februar i år. I rundskrivet heter det: «Religionsutøvelse skal ikke være en del av KRL-faget eller skolens undervisning». Det må være tillatt å minne om at Kristin Clemet var statsråd i en regjering der Kjell Magne Bondevik var statsminister. Selv om Bondevik i hovedsak førte høyrepolitikk, var han medlem av Kristelig folkeparti. Det er derfor særdeles interessant at det nå startes en protestaksjon mot «avkristning», det blir i så fall en aksjon mot politikken til regjeringen Bondevik. ! Konsensusklanen i norsk politikk REPLIKK Magnus E. Marsdal Leder, Attac Norge MEDIEKRITIKK: Ketil Raknes (SV) kunngjør (30.11) at undertegnede er nær delirisk («bevissthetsforstyrrelse med angst og hallusinasjoner»). Stor konflikt? Nei, dette kan oppklares. Raknes leser mitt utspill mot kommentorkorpset den 21. november (i Dagbladet samt Klassekampen og radio) som en «ubetinget støtte til venstreopposisjonen i SV». Dette er hans premiss. Men jeg leverte ingen ubetinget støtte til noen som helst fløy, verken her eller der. Mitt innlegg gjaldt kommentatorkorpsets omtale av SVs folkevalgte som «Stoltenbergs rot og skrot i hagen», av partiets referansegruppe som «Vokterrådet», og så videre. Jeg påpekte en utilbørlig latterliggjøring og stigmatisering av mennesker som har krav på alminnelig respekt. Dette hander ikke om fløyer i SV. Det angår den politiske offentligheten alle vi som lytter, leser og ytrer oss har å gjøre med. DET ER RAKNES, ikke Attac, som ikke makter å se det prinsipielle i denne saken: Hva er kommentatorjournalistikkens rolle? At Raknes klarer å klemme dette spørsmålet ned til noe så smått som vilken intern SV-fløy man foretrekker, sier vel mer om hans eget noe snevre perspektiv, enn om Attac Norge. Det burde kanskje Raknes ha skjønt også. For min anklage mot kommentatorkorpset gjaldt jo like mye VGs omtale av Oslo Arbeiderparti. De ble av Olav Versto kalt «en gjeng politiske uteliggere», et sitat jeg gjentok i Klassekampen, NRK og Kanal 24. Kan man spørre om å få se Ketil Raknes’ politiske kart? Har han inkludert Oslo Arbeiderparti i SVs venstrefløy? Interessant. Jeg mottok uvanlig mange reaksjoner på mitt innlegg om kommentatorkorpset. Jubel, faktisk. Velkjente navn fra Akersgata (sikkert glade for å forbli anonyme her) kom uoppfordret med støtte, ikke minst etter Dagbladets lett belærende ledersvar. Og det kom reaksjoner fra Arbeiderpartiets rekker. Flere Ap-medlemmer med erfaring fra langt oppe i regjeringsapparatet ringte og tekstmeldte sin glede over at Attac våger å pirke litt borti konsensusklanen. Hvordan passer dette på det politiske kartet ditt, Ketil? Et tips: Hvis det står «Made in Kråkerøy, 1948» på det, bør du koste på deg en oppdatert versjon! DET ER VIKTIG å påpeke at Attac må ha bredde. Jeg er sosialist, Reiulf Steen er sosialdemokrat og Ketil Raknes er sosialliberalist (vil jeg tro), men alle skal vi ha en plass i denne globale bevegelsen som påstår at en annen verden er mulig. Attac har medlemmer som også er aktive i Venstre. I valgkampen gjorde vi meiningsmålinger som viste at over 70 prosent av Venstre og KrFs velgere går imot Høyres markedsregime på et så viktig felt som eldreomsorgen. Så her trengs det bredde, enda større enn i dag! Og det skaper vi ved gjensidig respekt. Både til høyre og til venstre. I så henseende kan jeg ikke forestille meg at det aggressive innlegget fra Ketil Raknes er representativt for SV-ere flest. Heldigvis. © Dagbladet 2005. Ettertrykk forbudt. Dagbladet betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Avisa tar ikke ansvar for innsendt materiale som ikke er bestilt. Manuskript og bilder returneres bare etter avtale. Debattinnlegg honoreres etter avtale. Dagbladet betinger seg rett til å lagre og utgi alt stoff, også i elektronisk form, herunder å legge stoffet inn i et elektronisk arkiv, og å gjøre det tilgjengelig i tilknytning til Dagbladets internettutgave eller i andre publikasjoner. Unntak fra dette må avtales skriftlig. BARE HYGGELIG? Bør fremtidige arbeidstakere, i dette tilfellet bartendere, være bekymret for roboter som dette? Roboten tar jobben! Av Jørn Otto Jørgensen, Oslo Først forsvant telegrafen, så mange postkontor, bankfilialer, det neste som står for døren er butikker der internett tar mer og mer over. Netthandel har økt voldsomt bare de siste to årene. Varer tilbys billigere der enn i butikken. Ingen trodde på begynnelsen av åttitallet at telegrafen skulle forsvinne så brått. Og i hvert fall ikke postkontorene, slettes ikke bankene. I dag er ett fåtall tilbake. Om noen år vil mange av de vanlige butikkene også dø ut, internett og mobilhandel over- tar der også. Mennesket er heldigvis slik laget at det raskt omstiller seg. Men roboter vil i overskuelig fremtid overta langt mer av menneskets jobb enn hva som allerede er tilfelle. Dette er kanskje den største trusselen mot arbeidsplassene! Politikerne bør tenke fremover og planlegge deretter, hvordan ser verden ut om bare ti til tjue år? Hva skal en jobbe med, og hvordan er det for en pasient på sykehus eller en beboer på ett sykehjem å få medisin, eller servert kaffe av en robot? LES MER PÅ db.no/meninger 36 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 Kronikk /mandag KRONIKK: Arne Dvergsdal Telefon: 22 31 07 28 Skriv til: kronikk@dagbladet.no Kronikklengden er fra 6000 til 7000 tegn. Kronikken på nett: www.dagbladet.no/kronikk LES MER PÅ db.no/kronikk Global oppvarming i Einstein-året KRONIKK Hanno Sandvik Biolog, postdoktor-stipendiat, NTNU FYSIKKENS ÅR markeres i 2005 fordi det er nøyaktig hundre år siden Albert Einstein publiserte flere av sine banebrytende artikler. Den mest kjente av disse omhandlet den spesielle relativitetsteorien. Den er i dag en selvfølgelig del ikke bare av fysikken, men også av hverdagslivet: Satellitteknologien må f.eks. ta høyde for at tiden går saktere i satellitten enn her nede på Jorden. Det som er mindre kjent enn teoriens navn og årstallet 1905, er teoriens historie etter dette året. Ved å se litt nærmere på den, vil man oppdage noen forbløffende likhetstrekk til en annen fysisk teori, nemlig den om den menneskeskapte drivhuseffekten. Det Einstein publiserte i 1905, var en rent teoretisk artikkel – en artikkel som begrunnet relativitetsteoriens prinsipper utelukkende ved hjelp av ligninger. Den første empiriske testen fant sted i 1919, fjorten år etter den teoretiske artikkelen og på et tidspunkt da mange av Einsteins kollegaer allerede hadde akseptert teorien. Man observerte at solens tyngdekraft kunne bøye banen til en lysstråle. Dette var et klart motbevis av den newtonske fysikken, og relativitetsteoriens første empiriske triumf. Etter dette var det få fysikere som betvilte gyldigheten av Einsteins relativitetsteori. Samtidig ble Einstein vitenskapens første popikon, elsket av medier og legfolk. MEN DETTE VAR i 1919. Det skulle ikke gå mange år før opinionen snudde. På 1920tallet ble det arrangert paneldebatter, skrevet leserinnlegg og redigert bøker som fortalte tilhørerne og leserne at relativitetsteorien var oppspinn og pseudovitenskapelig makkverk. At deltakerne i debatten sjelden var fysikere, var det ikke mange som brydde seg om. Heller ikke at de få som faktisk var fysikere, hadde spesialisert seg på helt andre områder enn Einstein. Legfolk lot seg overbevise om at Einstein var en sjarlatan, eller de fikk i beste fall inntrykk av at forskersamfunnet var delt i meningen på relativitetsteorien. Dette var imidlertid ikke tilfellet på noe tidspunkt. For dem som kunne bedømme teoriens innhold, var det ingenting som hadde svekket dens troverdighet. Vitenskapelig forskning er en internasjonal affære der mange forskere fra ulike land diskuterer med hverandre, går hverandre i sømmene og finjusterer, kritiserer eller forbedrer hverandres ideer. En alvorlig feil i teorien kunne vanskelig ha forblitt skjult. At noen forskere fra Einsteins hjemland i 1931 utga en bok med den betegnende tittelen «Hundre forfattere mot Einstein», illustrerte derfor i grunnen bare én ting: Det er ikke vanskelig å få tak i et imponerende antall personer som er villige til å uttale seg offentlig om noe de ikke har peiling på. Einstein selv, den glimrende vitenskapsfilosofen som han var, kommenterte saken nokså tørt: «Hadde jeg virkelig tatt feil, ville jo én forfatter vært nok til å motbevise relativitetsteorien.» OG DRIVHUSEFFEKTEN? På overflaten har den ikke flere fellestrekk med relativitetsteorien enn at begge er vitenskapelige teorier og handler om fysikk. Likheteneligger ellers bare i teorienes skjebne. Også begrepet drivhuseffekt så dagens lys i en teoretisk artikkel. Opphavsmann var franske Jean Baptiste Fourier, og året var 1827. På den empiriske siden dokumenterte John Tyndall allerede i 1862 at karbondioksid er en drivhusgass. Den første som beregnet effekten av menneskelige karbondioksidutslipp på klodens temperaturøkning, var briten G.S. Callendar. Dette var i 1938. I årene som har gått siden den gang, har skarer av fysikere, klimatologer, meteorologer, oseanografer, hydrologerog geografer finregnet, målt og modellert. Denne forskningen har bekreftet prediksjonene, og kan kort oppsummeres slik: Temperaturøkningen som har skjedd de siste 70 årene, er den bratteste og største på minst tusen år, den skyldes overveiende menneskelige utslipp av drivhusgasser, og den får katastrofale følger hvis den ikke bremses opp. OPPFATNINGEN BLANT folk flest ser derimot ut til å være at klimatologer enten er inkompetente eller i beste fall uenige seg imellom. Nå er det selvfølgelig slik at det fins enkelte fagfolk som er uenige i noen av Temperaturøkningen de siste 70 årene skyldes overveiende menneskelige utslipp av drivhusgasser. Hvorfor møter teorien om divhuseffekten så stor motstand? Hanno Sandvik sammenlikner med mottakelsen av relativitetsteorien. klimaprediksjonene – akkurat som man fremdeles kan finne astrofysikere som anser relativitetsteorien for å være en stor bløff. Men disse står isolert i begge tilfeller. Mange av argumentene som svirrer i leserinnlegg og TV-debatter, ligner forbløffende på de som i sin tid ble brukt mot relativitetsteorien. I flere innlegg har jeg lest at «flere tusen akkrediterte forskere» skal ha tatt avstand fra «CO2-teoriene» – en argumentasjon som minner sterkt om «100 forfattere mot Einstein»-logikken. At global oppvarming «bare er en teori» (som selvfølgelig stemmer – det er det som gjør den vitenskapelig) har man også fått høre til det kjedsommelige . Heller ikke personlig mistenkeliggjøring av klimatologene har det manglet på. Mens «argumentet» mot Einstein var hans jødiske avstamning, bruker man i dag argumen- «Legfolk lot seg overbevise om at Einstein var en sjarlatan.» UBEGRUNNET SKEPSIS: I 1931 ble det utgikk en bok med den betegnende tittelen «Hundre forfattere mot Einstein». Foto: Scanpix ter som «kjøpt og betalt» (av hvem?) mot hele (!) det internasjonale klimatologiske forskersamfunnet. Til slutt er det påfallende at det er ytterst få fagfolk blant debattantene. HVA ER BAKGRUNNEN for skepsisen? An- grepene mot Einstein var klart antisemittisk motiverte. Motstanderne tok til ordet for en «tysk fysikk» som skulle være fast og klar, ikke så svevende som relativitetsteorien ble karikert til å være. I dag må motivasjonen letes etter helt andre steder, sannsynligvis i den kjensgjerning at den menneskeskapte drivhuseffekten rokker ved selveste livsstilen vår. Til tross for disse dypt forskjellige motivasjonene, har begge til felles at de er reaksjonære, rasistiske i Einsteins tilfelle, rettet mot et bærekraftig samfunn i drivhuseffektens tilfelle, og vitenskapsfiendtlige i begge tilfeller. Ved siden av konsekvensen for etterfølgende generasjoner er det denne vitenskapsfiendtligheten som kanskje er det mest urovekkende ved «klimaskepsis»-fenomenet. At det fins legfolk som kommer med sine selvsnekrete skrivebordsteorier om hvordan verden henger sammen, er verken uvanlig eller problematisk. At disse ikke kan ha forstått hvordan vitenskap fungerer, er også innlysende: Det fins tusenvis av briljante hjerner verden over som finkjemmer hverandres nyeste funn i håp om å finne en liten feil – og dermed få vitenskapelig anerkjennelse. Som fagfremmed er man sjanseløs til å oppdage noe som har unnsluppet denne prosedyren. Det skremmende er altså ikke at det fins enkelte som ikke gjennomskuer vitenskapens virkemåte, men at denne gruppen er så stor at den påvirker den offentlige debatt, og at det fins enkelte politikere – og endatil partier – som ikke tør si rett ut at denne gruppen dessverre ikke kan tas på alvor. Det passer dårlig med glansbildet av et kunnskaps- og teknologibasert samfunn at man – i det 21. århundre og i fysikkens år – finner så mye motstand mot en vitenskapelig teori. KRONIKK I MORGEN Situasjonen for de politiske fangene i Burma TIPSTELEFONEN 22 20 00 00 Akersgata 49, Oslo. Postboks 1184 Sentrum, 0107 Oslo. TIPSTELEFONEN 22 20 00 00 SENTRALBORD: 22 31 06 00 Direkte linjer: Sentralredaksjonen: ...... 22 31 08 90 Vaktsjef: .................................. 22 31 07 81 Utenriksredaksjonen:.... 22 31 07 72 Sporten:.................................. 22 31 07 98 Deskfaktor:........................... 22 31 07 22 Resepsjon:............................ 22 31 08 88 Telegramadr.: ............. Dagbladet Oslo 1000-tipset: 1000Tipset@dagbladet.no Kort&Godt: kortoggodt@dagbladet.no På din side: pds@dagbladet.no Telefaks: Redaksjonen:..................... 22 42 95 48 Produksjonen (Desk): ... 22 31 06 05 Annonseavdelingen: ...... 22 31 05 05 Administrasjonen: ........... 22 31 05 60 Økonomiavdelingen: ..... 22 31 06 06 Kundeservice: ..................... 22 31 09 25 Kulturavdelingen: ............ 22 31 09 66 Lederavdelingen: .............. 22 31 05 20 Kundeservice: ....................800 30 100 E-post: kundeservice@dagbladet.no abonnement@dagbladet.no Dagbladsentralen: .......... 22 31 06 82 AS Dagblad-Trykk: ........ 67 92 75 00 UTLANDET: New York: 275 West 96th Street, Apt. 21A New York, NY. 10025 USA Journalist: Gunnar Hultgreen Tlf.: ........................... 00 12 128 660 790 Mobil: .................... 00 16 462 663 026 Telefaks: ................. 00 12 128 660 791 E-post: ghu@dagbladet.no London: 13 Marlborough Road, Ealing, London W5, England. Tlf.: .................... 00 44 208 567 76 29 Telefaks:........... 00 44 208 840 68 13 LOKALREDAKSJONER: Trøndelagskontoret: Fjordgt. 82, 7010 Trondheim. Tlf.: 73 52 87 09. Telefaks: 73 52 25 03 Kjell-Ivar Myhr, kim@dagbladet.no Morten Stokkan, mst@dagbladet.no Vestlandskontoret: Strandgt. 1, 5013 Bergen. Tlf.: 55 96 07 00. Telefaks: 55 32 90 57 Leif Stang, lst@dagbladet.no Rogalandskontoret: Nygt. 24, 4006 Stavanger. Tlf.: 51 89 61 11. Telefaks: 51 89 37 77. Leiv Gunnar Lie, llie@dagbladet.no Thomas Ergo, ter@dagbladet.no Tlf.: 91 60 04 34 Telemarkskontoret: Nedre Hjellegt. 4, 3724 Skien. Tlf.: 35 53 41 90. Telefaks: 35 53 09 95. Bernt Blomquist, bbl@dagbladet.no Sørlandskontoret: Markens gt. 48. Postboks 659. 4666 Kristiansand. Tlf.: 38 02 11 55. Telefaks: 38 02 09 92 Eivind Pedersen, epe@dagbladet.no db.no www.dagbladet.no Dagbladets utgave på Internett. Utgitt av DB Medialab AS Redaktør/adm.dir.: Rune Røsten run@dagbladet.no Redaktør: Esten O. Sæther eos@dagbladet.no Kontakt Dagbladet.no: Epost: nettred@dagbladet.no Sentralbord: 22 31 06 00 Direkte telefon: 22 31 09 59 Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i elektroniske formater. h Dagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. h Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. h Adr.: Rådhusgt. 17 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55. E-post: pfu@presse.no PUSTEHULLET 37 MANDAG 12. DESEMBER 2005 VANNRETT: 1. Luciferskikkelse 6. Gått i stykker 7. Brukes til ingen nytte 9. Strengeinstrumentene 10. Tradisjonsrik helsefluidum 11. Rotfrukt 13. Maskepi 15. Gi verbalt uttrykk for 16. Artikkel 17. Oppreiste. l 6 TRIVIELLE LODDRETT: 1. Verbal gjennomgang mellom møtende parter 2. Representanter for bibelsk folkegruppe 3. Avdød norsk maler (etternavn) 4. Væremåten 5. Artikkel 8. Forhåndsvurdere 12. Produsent av lyriske arbeider 14. Skikkelse fra norrøn gudeverden. ™ ©2004 Horn Abbot International Limited. Trivial Pursuit er et registrert varemerke for Horn Abbot International Ltd. 6 Trivielle spørsmål er hentet fra spillet Trivial Pursuit Kjendiser miniformat 2004. Dagbladet presenterer den i samarbeid med Hasbro og med tillatelse fra lisenshaveren Horn Abbot. 15 kf mf nk mm VANNRETT: 1. Djevel 6. Røket 7. Ødes 9. Felene 10. Tran 11. Nepe 13. Ledtog 15. Si 16. En 17. Erekte. LODDRETT: 1. Drøftelse 2. Jøder 3. Ekeland 4. Vesenet 5. Et 8. Beregne 12. Poet 14. Eir. l PONDUS av Frode Øverli ss Hvilket tysk band var "Big in Japan"? KF: Under hvilket navn kjenner vi sønnen til Gustaf Adolf og Sibylla, han som ble født i 1946? I hvilken film får Sylvester Stallone denne beskjeden: "You’re gonna eat lightnin’ and you’re gonna crap thunder"? Hvilken fremtidig popstjerne spilte Charlene i såpeserien Neighbours? Hvem synger "Hey Nikita is it cold. In your little corner of the world?" I hvilket dataspill fra høsten 2004 blir du guidet rundt av forsidebaben Brooke Burke? Jazzsangerinne og humorist Hilde Louise Asbjørnsen hadde fire rette, og svarte følgende: l Alphaville l Svenskekongen Carl Gustaf l Rocky l Kylie Minogue l Pass l Pass SVAR: l Alphaville l Kong Carl Gustaf av Sverige l Rocky l Kylie Minogue l Elton John l Need for Speed: Underground 2 l MINIKRYSS Bridge Einar Gausel Gaute Kolsberg DAGENS NØTT l NEMI av Lise Hvit trekker og vinner. l ROCKY av Martin Kellerman l GJESTESERIEN: AUKRUSTS JUL av Svein Samuelsen og Dag E. Kolstad Flere striper: www.dagbladet.no – Si din mening: tegneserie@dagbladet.no h Dagbladets «Noen som passer for meg» finner du nå på Dagbladet.no. Der kan du legge inn en annonse med beskrivelse av deg selv og kanskje den du vil ha kontakt med. Annonsen blir publisert med det samme. Du kan også søke i andres annonser. Finn noen som passer for deg på www.dagbladet.no/noen/ h Noen som passer for megtelefonene 829 00 700 (4,56 kr. pr. min og kr. 0,59 for oppkobling) når du har lyst til å snakke med noen. 815 333 77 (60 øre min) når du vil lese inn brev andre kan lytte til. 829 77 777 (kr 14,05 min. + 59 øre for oppkobling) når du vil lytte på brev fra andre som ønsker kontakt. h Se også TV 2 tekst-tv side 335 Sjakk gausel@dagbladet.no l M av Mads Eriksen l NOEN SOM PASSER FOR MEG UNGDOMMELIG FIRKLØVER Til tross for at dagens verdenselite er langt mer ungdommelig enn for bare ti år tilbake, er det stadig bred enighet om at de fleste spillere når toppen av styrkekurven i midten av 30-årene. At man slår hardt under normale forhold, har imidlertid ikke all verden å si i turneringer som strekker seg over flere uker. Da er ungdommelig energi langt mer viktig, noe man har fått ettertrykkelig bevist i den pågående verdenscupturneringen i Sibir. Etter femte runde var det nemlig klart at det blir firkløveret Ruslan Ponomariov (22), Aleksander Grischuk (22), Etienne Bacrot (22) og Levon Aronian (23) som skal kjempe om sluttseieren. Under helgens mannjevning slo de ut henholdsvis Evgenij Barejev (39), Boris Gelfand (37), Sergej Rublevskij (31) og Mikhail Gurevich (46). Man behøver jo ikke akkurat å være atomforsker for å lese trenden her. At Bacrot henger med, er hyggelig for alle oss som har gått lei av den østeuropeiske dominansen. Franskmannen har i løpet av de siste årene blitt en langt mer komplett spiller, og selv om han i likhet med de fleste andre toppene har skjerpet spillestilen, er han helt klart farligst i tekniske sluttspill. Her ser vi ham tyne maksimalt ut av fordelen mot Rublevskij: RUBLEVSKIJ BACROT 26.f5! Txb1 27.Txb1 Kd7 Stillingen ebber ut etter 27...gxf5 28.Le3 Kd7! 29.Lxa7 Ta8 30.Ld3 Txa7 31.Lxf5K Ke7 32.Lxh7 Ke6, men hvit beholder overtaket etter 28.Ld3. 28.Tc1 Truer e6K med død og fordervelse. 28...gxf5 29.Ld3 Te8 30.Lf4 Ld4? 30...Te7 måtte prøves. 31.Lxf5K Kc7 32.e6K Kb6 33.Tb1K Kc5 33...Lb5K strander på 34.Ld3. 34.exf7 Tf8 35.Tc1K Kb6 36.Le6 Lc5 37.Lh6 Lb5K 38.Ke1 Lb4K 39.Kf2 Td8 40.Tc8 og svart ga opp da f-bonden kommer til å koste en løper. 1-0 Løsning Dagens Nøtt: 1.Sa5! Holder kongen innesperret. 1...e5 1...e6K 2.Ke4 2.Ke6! e4 3.Kd5 e3 4.Kc4 e2 5.Sc6 e1D 6.Sb4 matt. (Pogosjants 1976) kolsberg@dagbladet.no GRANDSYSTEM MED MINORSØK På høyt nivå bruker nå nesten alle overføringsmeldinger etter grandåpninger. Det er fordi man har funnet ut at det er fordelaktig at grandhånden blir spillefører. Over 1 grand er da 2 ruter overføring til hjerter og 2 hjerter overføring til spar. Svaret 2 spar, som da blir til overs, brukes til å vise minorinteresse, men her florerer mange forskjellige varianter. En av dem får dere stifte bekjentskap med i dagens spill. S/alle ZE2 ♥K3 ♦ E D 10 5 W E 10 9 4 3 N VØ S Z K D 10 9 ♥ E D Kn 6 ♦K6 W Kn 5 2 V N Ø S 1 grand pass 2 Z* pass 3 grand pass 6 grand pass rundt Nord lovet her med 2 spar begge minor og krevde til utgang. Syd, med både lengde og honnører i majorfargene melder det mest negative han kan svare, 3 grand. Da er det egentlig enkelt for nord å se at 6 grand må være beste kontrakt. Hjerter 10 kom ut. Spilleplan? Denne kontrakten kan du spille på en måte som nesten 100% sikkert gir deg tolv stikk. Da er det altså ikke det mest nærliggende, en dobbeltfinesse i kløver, som er løsningen. Den er å stikke med hjerter konge og ta resten av hjerterstikkene. Bare hvis det helt usannsynlige skulle komme for en dag at øst hadde fem fra start, stopper du hjerterspillet og prøver kløveren først. Her hadde øst tre små hjerter og ble innspilt etter den første kløverfinessen. Du får det tolvte stikket i den fargen han spiller tilbake. Den eneste sitsen denne planen ikke tåler, er fem hjerter i vest sammen med begge kløverhonnørene. Det var noen Palmstrømske, dvs. tiere og niere, som var nøkkelkort i dette spillet. ZE2 ♥K3 ♦ E D 10 5 W E 10 9 4 3 Z875 Z Kn 6 4 3 N ♥ 10 9 8 7 VØ ♥542 ♦ Kn 9 8 4 ♦732 S WKD8 W76 Z K D 10 9 ♥ E D Kn 6 ♦K6 W Kn 5 2 38 KULTURTORGET Høstens teatertilbud MANDAG 12. DESEMBER 2005 - presentert av Dagbladets teateranmelder Andreas Wiese Richard II av William Shakespeare med Ingunn Øyen, Jon Eivind Gullord, Bjørn Sundquist og Ståle Bjørnhaug, med flere. Regissør Stein Winge kaster oss rett inn i en verden vi knapt kan forstå, der adelsmenn slåss om makt og virkelighet. Langsom letter forvirringen, skikkelsene får blod og kjøtt og blir mennesker. Resultatet blir sterkt teater, i scenograf Joh Christian Alsakers fabelaktige sce- «Vellykket Shakespeare, der nografi og med Edvard Hoems gode oversettelse. Ingunn Øyen lyser Winges visuelle og teatrale i tittelrollen. Spilles kun fram til jul. evner er en nytelse» Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren med Henriette Steenstrup og et sterkt ensemble Årets barneforestilling på National er en energisk og fin Pippi Langstrømpe, der regissør Marit Moum Aune og tittelrollehaver Henriette Steenstrup tar fin var på både den sterke og den ensomme Pippi, en absolutt outsider i et nistriglet småbysamfunn. Dette er blitt en livsbejaende, følsom og glad forestilling, et trygt tips til barnefamiliene denne vinteren. «Rik og frisk Pippi på Nationaltheatret» KULTURTORGET 39 MANDAG 12. DESEMBER 2005 Kinoguide Skilpadder kan fly, Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse, Charlie og sjokoladefabrikken. King Kong, Andejakt, Kiss Kiss, Bang Bang, Drapet, Farlige forbindelser, Harry Potter og ildbegeret, Syv sverd, Carmen i Khayelitsha, Tim Burton’s Corpse Bride, The Constant Gardener, Broken Flowers, Izzat, Det levende slottet, Crash, The Woodsman, Adams epler. The Aristocrats, Kinamann, Down in the Valley, I dine sko, Lord of War, Proof, Sky High, Dead Man’s Shoes, A History of Violence, Elsk meg i morgen, Madagaskar. Gå ikke glipp av disse filmene «Skilpadder kan fly». (Iran. drama. Regi: Bahman Ghobadi) Svart og poetisk om kurderbarns håpløse liv i flyktningleir i Irak. «Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse». (Br. komedie. Regi: Nick Park og Steve Box.) En perle av kreativitet, finurlig modellert til en overraskende og hylende morsom komedie. «Kiss Kiss, Bang Bang». Vidunderbarnet Shane Blacks comeback er en forrykende morsom film noir-komedie med glitrende sam- spill mellom Robert Downey Jr. og Val Kilmer. «King Kong» NY. Litt for lang og litt for mye, men god nok underholdning til å overbevise. «Drapet». Per Flys siste del av Danmarkstrilogien dissekerer en middelaldrende mann fra middelklassen og hans forhold til idealer og virkelighet. «Harry Potter og ildbegeret». I den fjerde Harry Potter-filmen er hovedpersonen blitt tenåring, go filmen har vokst med ham. Den hittil mørkeste og beste. Regi: Mike Newell. 40 KULTUR MANDAG 12. DESEMBER 2005 For sti OMFAVNET PRISVINNEREN: – Du slipper ikke unna, sa Salma Hayek Nobels Fredspriskonsert NRK1 Å være verter etter Winfrey/Cruise, er som å hoppe etter Wirkola. Anmeldt av Sigrid Hvidsten shv@dagbladet.no Nobelpriskonserten løsnet ikke på snippen før Gladys Knight dro fram soulen i sluttminuttene. TV-SHOW: Da arrangørene bak Nobelpriskonserten satt seg ned for å planlegge kvelden, var det spesielt to ting de måtte tenke på: KULTUR/TV MANDAG 12. DESEMBER 2005 41 TV vt På tv i kveld SYK: H.C. Andersen på dødsleiet. Eventyrfortelleren SERIE «Unge Andersen» Del 1 av 2. NRK 1 kl. 21.30 Året er 1875, og en syk, gammel mann ligger på dødsleiet. Det er H.C. Andersen, verdens største eventyrforteller, som er i ferd med å forlate verden. Han sliter med vonde tanker. Vi blir tatt med tilbake til 1822 og møter 17 år gamle Hans Christian Andersen, en fullstendig misforstått kunstner i København. og Julianne Moore, og tok et godt grep rundt Mohamed ElBaradei. 1) Hvordan de skulle feire fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei og IAEA på en verdig måte, og 2) hvordan de skulle lage et fjernsynsshow som er interessant for 500 millioner seere i over 100 land. Derfor består konserten av musikk fra hele verden, og derfor er de artistene som deltar solide, etablerte, og ikke så altfor utfordrende. Det viktigste er tross alt, som ElBaradei sa da han ble intervjuet av programlederne Salma Hayek og Julianne Moore, at prisutdelingen kan være med på å fortelle verden at IAEA er verdt å lytte til. Sang surt Dessverre manglet store deler av konserten det viktige humorelementet som gjorde fjorårets konsert til en så sterk opplevelse. Salma Hayek og Julianne Moore hadde riktignok stjernekaliberet i orden, men de manglet både den ledige programlederproffheten til Oprah Winfrey, og den løsslupne flørtingen til Tom Cruise. I fjor var det vertene som gjorde tv-programmet verdt å se på, i år måtte arrangørene lene seg tungt på musikkartistene. Derfor var det litt trist at det åpnet med sure toner fra poptrioen Sugababes, som pga. sykdom var redusert til bare to. «Hole in the head» er ikke en av gruppas beste låter, og selv om de forsøkte å sprite opp stemningen, ble ikke salen varm i skjorta før en frekk fant plystret etter jentene. Foto: Henning Lillegård Heldigvis har Sivert Høyem sannsynligvis aldri sunget en sur tone i hele sitt liv. da som gjorde best figur i den første halvdelen av programmet. Madrugada tok grep Gladys! Et svartskjortet og kledelig arrogant Madrugada tok grep med den passende pompøse «The Kids Are on High Street». Ane Brun dukket også opp for å synge «Lift Me», men var mer tilbakeholden og nervøs. Og fordi Westlife og Katie Melua begge var litt for blodfattig andektige, ble det Madruga- I den andre halvdelen steg temperaturen. Duran Duran har åttitallsrocket seg gjennom de siste tjuefire åra, og hadde slett ikke tenkt til å slutte i går, selv om Simon LeBon var litt mer nasal enn vanlig. Cellisten Yo-Yo Ma beviste også hvorfor Kramer i Seinfeldt roper «Yo-Yo Ma!» når han blir opprømt. Så ble det endelig Gladys Knight sin tur, og den dama kan showe! Hennes elleville scenestunt, gjennomgang av gamle klassikere og gode humør, gjorde henne til den artisten som kledde den sjarmerende fredsprisvinneren ElBaradei best. Hans takketale var en perfekt blanding av alvor og humor, lykke og andektighet. Og derfor var det litt trist at Nobelpriskonserten ikke helt kunne matche årets Nobelprisvinner. IMAGE: Madonna er en mester i å skifte image. Madonnaintervju TALKSHOW «Madonna hos Parkinson» TVN kl. 21.30 Madonna er et av vår tids største popikoner. Hun har kjempet seg opp fra fattigdom til berømmelse og lever et liv som få har mulighet til å forestille seg. – Madonna er en av de største stjernene i moderne tid, og det er en ære å ha henne som gjest, forteller den berømte talkshowverten Michael Parkinson. Nye problemer SERIE «Akutten» TV3 kl. 21.30 Legene strever for å redde liv på et sted hvor ingenting tas for gitt, og ingen får noen garantier – bortsett fra at det stadig blir rullet inn nye pasienter. Noen overlever – andre dør. I denne episoden krever Weaver bedre samarbeid, Abby gir Neela en dårlig nyhet og Neela oppdager hvem hun har følelser for. 42 TV&RADIO 06.28 Frokost-TV. 09.30 EM curling 2005: Tyskland Norge, menn. 10.00 Siste nytt. 10.05 EM curling 2005: Tyskland Norge, menn forts. 11.00 Siste nytt. 11.05 EM curling 2005: Tyskland - Norge, menn forts. 12.00 Siste nytt. 12.05 Livet i Paradise (t). (r). 12.52 Skipper’n (t). (r). 13.00 Siste nytt. 13.05 Pilot Guides: Afrika (t). (r). 14.00 Siste nytt. 14.05 Norge rundt (ttv) (r). 14.30 Åpen himmel: Adventsstund fra Strindheim kirke, Trondheim (ttv). (r). 15.00 Siste nytt. 15.05 Drakejegerane (t) (16:26). 15.30 Hva nå, Scooby Doo? (ttv). 15.50 Nifse saker (t) (25:26). 16.00 Siste nytt. 16.03 Amigo. (r). 16.35 Digge dyr (7:26). 17.00 Siste nytt. 17.10 Oddasat (t). 17.25 Tid for tegn (ttv). 17.40 Mánáid-tv (t). 17.55 Nyheter på tegnspråk. 18.00 Barne-TV. 18.00 «Jul på Månetoppen (ttv). I rollene: Jentungen: Ulrikke Hansen Døvigen, Storm: Frank Jørstad. (r). 18.30 «KatjaKaj og BenteBent. (r). 18.40 Distriktsnyheter. 19.00 Dagsrevyen (ttv). Sport. 19.30: I dag skal det handle om glede. 19.30 Puls (ttv). Programmet som gir deg et bedre liv. 19.55 Faktor: Minnenes terror (ttv). Norsk dokumentar. Du står i et veikryss i Afghanistan eller Irak, og en stor, svett soldat står og holder en pistol mot tinningen din. Da har du bare én tanke i hodet: Nå dør jeg. Knut Braa og Paul Smines gir stemme til tusenvis av norske FNog Nato-veteraner som opplever at krigsminnene dominerer hverdagen ti-tjue år etter utenlandstjeneste. 20.25 Redaksjon EN. Programleder: Viggo Johansen. Blir også sendt i morgen NRK1. 20.55 Distriktsnyheter. 21.00 Dagsrevyen 21. Sport. 21.30 Unge Andersen (t) (1:2). Da. drama i to deler. 1875: H.C. Andersen, en av verdens mest kjente forfattere, ligger på dødsleiet. Han gjenopplever sine traumatiske ungdomsår og møtet med kontrollmennesket rektor Meisling, et møte som forfølger ham som et mareritt. Men det ble også et møte som tvinger ham så langt ut mot avgrunnen at han oppdager nye sider ved seg selv. 22.30 The Voice (t). Sv. dokumentar. Skal vi heie på kristne eller muslimske soldater? Regissøren Johan Söderberg klarte ikke å bestemme seg og lagde film i stedet. Med lyd og bilder fra nyhetene som ruller forbi ble det en svart komedie om fundamentalistiske bevegelser. 23.00 Kveldsnytt. 23.10 Store Studio. Talkshow med levende musikk og aktuelle gjester fra kulturlivet. Programleder er Anne Lindmo, og popfaglig ansvarlig er Per Sundnes. 23.55 Columbo (t). Am. krimserie. En kunstkritiker dreper sin onkel for å få tak i den verdifulle kunstsamlingen hans. Alle spor fører øyeblikkelig til den døde mannens første kone. Klarer Columbo å samle nok bevis for politiet før det er for sent? (r). SLUTT ca. 01.05 MANDAG 12. DESEMBER 2005 06.28 God morgen, Norge! Morgensending. 09.30 Nyhetene. 09.45 Kjendisjakten. Interaktiv kjendisquiz. 10.10 God morgen, Norge! Morgensending. (r). 12.00 Ett minutt med Stan Hooper (8). Am. komiserie. (r). 12.25 Bare for moro skyld. Underholdningsprogram. 12.35 Hotel Cæsar (1). Norsk dramaserie. (r). 13.05 Cheers (70). Am. komiserie. (r). 13.30 Home and Away (119). Austr. dramaserie. (r). 13.55 Den syvende himmel (10). Am. dramaserie. (r). 14.45 MacGyver (19). Am. actionserie. (r). 15.35 Home and Away (120). Austr. dramaserie. 16.05 Malcolm i midten (21). Am. komiserie. (r). 16.30 Venner for livet (5). Am. komiserie. (r). 17.00 That 70’s Show (16). Am. komiserie. (r). 17.25 Vazelina Hjulkalender (11:24). Førjulsserie. (r). 17.40 Vazelina Hjulkalender (12:24). Førjulsserie. (r). 18.00 Absolutt underholdning. Nyheter fra underholdnings- og kulturlivet. 18.20 Været. 18.30 Nyhetene og sporten. 18.55 Håndball VM - før kampen. Siste nytt foran Norges første kamp i mellomspillet under VM i håndball for kvinner. I studio: Davy Wathne og Frode Kyvåg. På indre bane: Carsten Skjelbreid og Kjersti Grini. 19.05 Håndball-VM: Mellomspillet. Direktesending fra St. Petersburg i Russland og håndball-VM for kvinner. Norges første kamp i mellomspillet. 1. omgang. Kommentatorer: Harald Bredeli og Bent Svele. 19.45 SportsXtra: Nyheter. 19.55 Håndball-VM: Mellomspillet. Direktesendin. 2. omgang. 20.45 Håndball VM - etter kampen. Høydepunkter, analyser, reaksjoner og intervjuer etter Norges første kamp i mellomspillet i håndball-VM for kvinner. 21.00 Nyhetene. 07.05 Mess-TV. Interaktivt underholdningsprogram. 11.00 Under samme tak (1). Am. komiserie. (r). 11.30 Slå på tråden. Direktesendt program der du har muligheten til å vinne pengepremier ved å ringe inn og delta i en underholdende ordlek. 12.25 Glamour (4424). Am. dramaserie. (r). 12.50 Glamour (4425). Am. dramaserie. 13.20 10 dager - 10 år yngre (16). Br. underholdningsserie. (r). 13.50 Designregler (1). Br. serie om interiør og design. (r). 14.20 Gilmore Girls (71). Am. dramaserie. (r). 15.10 McLeods døtre (26). Austr. dramaserie. 16.00 Under samme tak (2). Am. komiserie. (r). 16.30 Tvilling-trøbbel (9). Am. komiserie. (r). 17.00 Familietrøbbel (36). Am. komiserie. (r). 17.30 Lokale sendinger. 06.30 Barnetreern. Tegnefilmer. 08.50 TV-shop. 09.55 Oprah (395). Am. talkshowserie. Programleder: Oprah Winfrey. (r). 10.45 Akutten (44). Am. dramaserie. (r). 11.35 Dr. Phil (510). Underholdningsserie. Programleder: Dr. Phillip C. McGraw. 12.30 I gode og onde dager (2141). Am. dramaserie. (r). 13.20 I gode og onde dager (2142). Am. dramaserie. 14.10 Oprah (396). Am. talkshowserie. Programleder: Oprah Winfrey. (r). 15.05 Reba (40). Am. komiserie. (r). 15.30 Heksen Sabrina (146). Am. ungdomsserie. (r). 16.00 Beverly Hills 90210 (85). Am. dramaserie. (r). 17.00 8 Simple Rules (38). Am. komiserie. (r). 17.30 Alle elsker Raymond (134). Am. komiserie. (r). 18.00 Aktuelt. Været. Sport. 18.15 Bymagasinet. 18.30 Lokale sendinger. 19.00 En, to, tre - oppussing! 18.00 Simpsons (173). Am. (8). Br. livsstilsserie. Paul har nettopp kjøpt en gammeldags, viktoriansk leilighet av sine foreldre. Det er hans barndomshjem, og mye av interiøret er ikke endret siden han var åtte år gammel. Paul og leieboeren hans ønsker å gjøre leiligheten kul og moderne. Vil teamet klare det på kun én time? 20.00 Julekalender: Nissene på låven (11:24). Humoristisk julekalender laget som en parodi på reality-tv. På en låve i skogen skal 24 mennesker leve som nisser i 24 dager. For dem blir adventstiden en beinhard kamp om julegrøt, rosiner, nøtter og marsipan. En deltager stemmes ut hver dag, og kun den sterkeste nissen sitter igjen til julaften. Programleder: Olav Johnsen. (r). 20.15 Julekalender: Nissene på låven (12:24). Humoristisk julekalender. (r). 21.20 Været. 21.25 Sporten. Sportsnyheter. 21.35 VM-studio. Siste nytt fra VM i håndball for kvinner i St. Petersburg. I studio: Davy Wathne og Frode Kyvåg. 21.45: Veronia Molin kommer til farens begravelse. 21.45 Danselærerens tilbakekomst (2:4). Sv. krimserie. En pensjonert politimann blir funnet drept utenfor sitt eget hjem. Inne i stuen er det mange blodspor, det ser ut som at noen har danset tango med offeret. Dette er filmatiseringen av Henning Mankells kriminalbok med samme tittel. 22.35 VM-studio. Siste nytt fra VM i håndball for kvinner, med høydepunktene fra Danmarks første kamp i mellomspillet. 23.40 Nyhetene og sporten. 23.55 Været. 00.05 The District (14). Am. spenningsserie. (r). 00.50 Senkveld med Thomas 20.30: Nå er toppen nær ... 20.30 Everest 2005 (4:4). Norsk realityserie. Grytidlig om morgenen torsdag 10. mars i år, satte ni nordmenn og en svenske seg på flyet som skulle bringe dem på deres livs ekspedisjon: De skulle til topps på verdens høyeste fjell, Mount Everest. En ruvende kjempe på 8850 meter. 21.30 Madonna hos Parkinson. Br. talkshow med Michael Parkinson. Madonna er et av vår tids største popikon. Hun har kjempet seg opp fra fattigdom til «stardom» og lever nå et liv som få har mulighet til å forestille seg. - Madonna er en av de største stjernene i moderne tid, og det skal bli en ære å ha henne som gjest, forteller den berømte talkshowverten Michael Parkinson. 22.30 Aktuelt. Været. Sport. 22.50 Alias (22). Am. spenningsserie. 23.35 Lokale sendinger. 00.05 C.S.I. (5). Am. spenningsserie. (r). 00.55 Aktuelt. Været. Sport. og Harald. Underholdningsprogram. (r). 01.50 Sporten. (r). 01.15 Buffy (11). Am. grøsser- 02.00 VM-studio. (r). 02.10 Været. (r). Am. skrekkseriel. (r). 02.55 Mess-TV natt. SLUTT ca. 02.20 komiserie. (r). 02.05 American Gothic (12). SLUTT ca. 06.55 animasjonsserie. Bart gir bort hunden sin slik at han kan beholde en veltrent og prisbelønnet collie. (r). 18.30 According to Jim (72). Am. komiserie. (r). 14.05 Svisj hip hop. 15.10 Hagen i Hune (t) (6:10). Da. dokumentarserie. (r). 15.40 Cityfolk: München (t) (5:8). Reisedokumentar med storbyportretter fra Europa. (r). 16.10 Pattedyrenes verden (ttv) (6:10). Br. dokumentarserie med David Attenborough. (r). 17.00 Svisj-show. Direktesendt interaktivt musikkprogram med Michele Waagaard og Amund Simensen. 18.00 Siste nytt. 18.10 Sammendrag av Frokost-TV (ttv). Dagens sending. 18.55 Tom og Jerry (t). Am. tegnefilmserie. Kjærkomment gjensyn med erkerivalene Tom og Jerry, i stadig nye oppgjør. (r). 19.00 EM curling 2005: Norge - Sverige, menn. Direkte fra Garmisch Partenkirchen. Kommentator: Christian Nilssen. 20.00 Siste nytt 20.05 EM curling 2005: Norge - Sverige, menn forts. 22.00 «Et perfekt mord (t)». (A 19.00: Mye styr for fedrene – med kakesalg og campingtur. 19.00 Meet Mister Mom (5). Am. realityserie. Denne serien gir overarbeidede mødre en velkommen pust i bakken. Mens mor blir sendt på en luksusferie må far ta seg av husarbeid og barnepass i en uke. 20.00 Tjuefjerde (11:24). Underholdningsserie. Det er lille julaften, og Julenissen gjør de siste juleforberedelsene sammen med sine nærmeste medarbeidere. På STU (Senter for trusler og andre utfordringer) er John Buer i ferd med å pakke sammen for å ta ferie. Det viser seg imidlertid at det blir alt annet enn en fredelig jul i år: STU får nemlig inn en drapstrussel mot Julenissen 24 timer før julen skal ringes inn. (r). 20.15 Tjuefjerde (12:24). Underholdningsserie. 20.30 Top Model USA (3). Am. realityserie. Jentene får hver sin makeover, og ikke alle er like fornøyde med resultatet. Programleder: Tyra Banks. 21.30 Akutten (234). Am. dramaserie. 22.30 De virkelige 4400. Br. dokumentar. Vi ser på virkelighetens merkelige hendelser slik vi kjenner dem fra serien 4400. Dette er en dokumentar hvor vi møter mennesker som påstår de har blitt bortført av romvesener, og vi får høre hvordan dette har preget deres sosiale og følelsesmessige liv siden. 23.30 Tjuefjerde (11:24). Underholdningsserie. (r). 23.45 Tjuefjerde (12:24). Underholdningsserie. (r). 24.00 Kongen av Queens (125). Am. komiserie. 00.30 Seinfeld (95). Am. komiserie. (r). 01.00 Alias (39). Am. dramaserie. (r). 01.55 «Jawbreaker». Am. krimkomedie fra 1999. Regi: Darren Stein. 03.20 «Love & Sex». Am. romantisk komedie fra 2000. Regi: Valerie Breiman. 04.35 Familien Walton (82). Am. dramaserie. (r). SLUTT ca. 05.30 Perfect Murder). Am. thriller fra 1998. Nyinnspilling av Hitchcocks Dial M for Murder fra 1954 om et trekantdrama med døden til følge. En rik og mektig ektemann, den intelligente, pene unge piken han giftet seg med og den sjelfulle attraktive elskeren hennes. En farlig kombinasjon, kanskje en dødelig en. I rollene: Michael Douglas, Gwyneth Paltrow, Viggo Mortensen. Regi: Andrew Davis. (Alder: 15 år) 23.45 Dagens Dobbel. 23.50 David Letterman-show (t). Am. talkshow med David Letterman og gjester fra studio i New York. De mest ettertraktede stjernene innen film, TV, teater, musikk, politikk og sport lar seg intervjue av den populære talkshow-verten. Gjester: Billy Crystal og Ryan Adams & The Cardinals. 00.35 Svisj. SLUTT ca. 06.00 17.00 Håndball-VM. Fra håndballVM for kvinner, Russland. 1. omgang. 17.40 SportsXtra: Nyheter. Aktuell sport. 17.50 Håndball-VM. Fra håndball-VM for kvinner, Russland. 2. omgang. 18.40 Rollebytte (27). Am. realityserie. To vilt fremmede tenåringer fra ulike deler av USA får muligheten til å bytte roller med hverandre. I fire dager skal de leve hverandres liv, og takle både ny skole, nye venner og ny familie. 19.10 Hollywood-profiler: Cosby-barna. Am. dokumentarserie. Gjensyn med barnestjernene fra den populære serien «Cosby & co". Til tross at Cosby-barna spilte i en av åttitallets mest populære serier, var ytterst ettertraktede og oppnådde heltestatus blant seriens tusenvis av fans verden over, har flere av skuespillerne hatt problemer med å få roller etter «Cosby & co". 20.05 Senkveld. Underholdning. Med entusiasme, engasjement og brede glis, inviterer Thomas Numme og Harald J. Rønneberg til et hyggelig talkshow der overraskelsene står i kø. 21.00 Håndball-VM (27). Fra håndball-VM for kvinner, Russland. 22.25 Miss World 2005 - finale. Underholdningsprogram. Helena Tråsavik fra Norge er en av deltakerne i den storslåtte Miss Worldfinalen som arrangeres i Sanya i Kina. Kommentatorer: Kathrine Sørland og Geir Hamnes. 00.10 Absolutt underholdning. Nyheter fra underholdnings- og kulturlivet. Sendt på TV 2 tidligere i kveld. 00.30 SportsXtra: Fotball: Primera Division (27). Oppsummering av helgens runde i den spanske toppserien. Kommentator: Remi Taule. SLUTT ca. 00.55 Dagsnytt hver hele time. 06.03 Distriktsprogram. 06.30 Dagsnytt. 06.40 Distriktsnyheter. 06.42 Distriktsprogram. 07.30 Dagsnytt. 07.40 Distriktsnyheter. 07.42 Distriktsprogram. 07.50 Radiosporten. 07.54 Distriktsprogram. 08.18 Morgenandakt. 08.25 Distriktsprogram. 08.30 Dagsnytt. 08.37 Distriktsnyheter. 08.39 Distriktsprogram. 09.03 Distriktsnyheter. 09.05 Nitimen. 10.03 Distriktsnyheter. 10.05 Det fikser P1! 11.03 Distriktsprogram. 11.50 Radiosporten. 11.54 Distriktsprogram. 11.59 Trafikkradio. 12.03 Distriktsprogram. 12.30 Dagsnytt. 12.45 Distriktsprogram. 12.59 Trafikkradio/ Tidssignal. 13.03 Distriktsnyheter. 13.05 Norgesglasset. 13.59 Trafikkradio. 14.03 Distriktsnyheter. 14.05 Norgesglasset forts. 14.59 Trafikkradio forts. 15.03 Distriktsnyheter. 15.05 Her og nå. 15.59 Trafikkradio forts. 16.03 Distriktsprogram. 16.30 Dagsnytt. 16.33 Distriktsprogram. 17.30 Dagsnytt. 18.03 Distriktsnyheter. 18.05 Balsam. 18.40 Barnetimen for de minste: Jul på Månetoppen. 19.03 Værmelding med langtidsvarsel. 19.07 Kveldsåpent. 22.05 Eldorado. 00.05 Nattønsket. 02.03 P.I.L.S. (r). 02.33 HumorXtra (r). 03.03 Rundt midnatt (r). 04.03 Spill våken. 05.30 Dagsnytt. 05.33 Mot dag med andakt. 05.45 Værmelding med varsler for fiskebankene. 05.53 Mot dag forts. Dagsnytt hver hele time. 06.03 Tidlig tonefølge. 06.30 Dagsnytt. 06.40 Tidlig tonefølge forts. 06.50 Mytekalender. 07.00 P2s nyhetsmorgen. 08.05 Kulturnytt. 08.15 Kulturbeitet. 08.30 Dagsnytt. 08.37 Kulturbeitet forts. 09.30 Ukas P2-artist: Anne Grete Preus. 10.03 Sånn er livet. 11.03 Wasabi. 12.00 Tidssignal/Dagsnytt. 12.03 Verdt å vite spesial. 12.30 Dagsnytt. 12.45 Økonominytt. 12.48 Programoversikt. 12.50 Mytekalender (r). 13.03 Kurer. 13.30 Sámi Radio. 14.00 Dagsnytt. 14.03 På sporet - nytt på CD (r). 15.03 Midt i musikken - med nyheter og utspill. 16.03 Kulturnytt. 16.10 RadioSelskapet. 17.03 Hallo igjen. 17.30 Dagsnytt. 18.03 Dagsnytt atten. 19.00 Folkemusikktimen (r). 19.30 Radioteatret: En å gå på. 20.30 Museum (r). 21.03 Musikkantikk (r). 21.30 Folkemusikktimen (r). 22.05 P2s Blå Mix. 00.05 Notturno. Dagsnytt hver hele time. 06.03 P3morgengry. 10.02 Marius Strand. 12.02 Klassikere fra P3 arkivet. 13.00 P3 13. 13.05 are & odin. 14.02 Marte. 16.02 P3 NÅ. 16.45 Mina. 18.03 MusikkMisjonen. 20.03 Harald Are Lund. 22.05 Urørt. 00.05 Nattradioen i samsending med P1. Nyheter hver hele time. 06.00 P4s Radiofrokost. 09.00 Pønsj. 11.00 Michael direkte. 13.00 Colosseum. 15.00 Midt i trafikken. 17.30 Sytten Tretti. 18.00 Norsk Artist Spesial. 18.30 Barne1/2timen. 19.00 Håndball-VM kvinner 2005. 20.00 Anders Van Dahl. 23.00 Portrettet (r). 01.00 Tapas. 02.00 Lyden av P4. Nyhetspuls hver time. 05.50 Morgenkollektivet m/Sarah og Johan. 08.30 VM-studio Håndball. 09.00 SAAB. 11.00 Vær så god, Takkskalduha. 13.00 Ett med Lars. 14.00 Rett Hjem. 17.00 Nyhetspuls 17. 18.00 BOX 24. 18.30 Minipuls. 19.00 Jång. 20.00 Hei, Rune! 22.00 Ærlig talt! (r). 23.00 Endelig voksen (r). 00.10 Nyhetspuls 17 (r). 01.00 24-Natten. TV&RADIO 43 MANDAG 12. DESEMBER 2005 SVERIGE 16.10 Rugrats i villmarken. Am. tegnefilm fra 2003. 17.30 Hip Hip Hora! Sv. drama fra 2003. 19.00 The Daily Show med Jon Stewart. Talkshow med Jon Stewart og aktuelle gjester. 19.30 Før frosten. Sv. thrillerdrama fra 2005. 21.30 The Daily Show med Jon Stewart. Talkshow med Jon Stewart og aktuelle gjester. 22.00 The Shield. Am. politiserie. 23.00 Hellsing. Japansk animert serie. 23.25 Hellsing. Japansk animert serie. 24.00 Lube Job. Am. erotisk film fra 2003. 01.30 Siste natten med gjengen. Am. komedie fra 1973. 03.20 The Brother. Am. krimdrama fra 1997. 06.00 Gomorron Sverige. 07.15 Julkalendern: En decemberdröm (12:24). 07.30 Gomorron Sverige. 09.30 Mitt Sverige - arabiska. (r). 09.45 Mitt Sverige - arabiska. (r). 10.00 Mitt jobb. (r). 10.15 Vår dagliga pasta. (r). 10.45 Zulu. Reportasje. 11.15 Om du var jag - novellfilm (5:8). David - om toleranse. 11.25 Om du var jag - novellfilm (6:8). Hanna - om respekt. 11.35 Om du var jag - novellfilm (7:8). Jon - om gränser. 11.45 Om du var jag - novellfilm (8:8). Emma - om lojalitet. 12.00 Rapport. 12.05 «Jag dräpte». Sv. drama fra 1943. 15.35 Sportspegeln. (r). 16.00 Rapport. 16.10 Gomorron Sverige. 17.00 Men Gud! 17.30 Krokodill. 18.00 Bolibompa. Barne-TV. 18.30 Lilla Sportspegeln (15:16). 19.00 Trackslistan (15:16). Nytt, hett og interessant fra hitlistene. 19.30 Rapport. 20.00 Kvalster (3:4). 21.00 Plus (15:16). 21.30 Sverige! (16:17). 22.00 Landskap - andrum för själen. Dokumentar. 22.40 Offside. 23.10 Rapport. 23.20 Kulturnyheterna. (r). 23.30 Popcorn (11:12). (r). 24.00 Riket - Stormaktstiden (4:12). Sv. realityserie. (r). 01.00 Sändning från SVT24. 10.20 Falske spor. Sv. thrillerkomedie fra 2003. 12.00 Things To Do Before You’re 30. Br. dramakomedie fra 2004. 14.00 Against the Ropes. Am./ty. drama fra 2004. 15.50 Timeline. Am. science fiction fra 2003. 17.45 Dirty Dancing: Havana Nights. Am. romantisk drama fra 2004. 19.10 Stranger at the Door. Am. thriller fra 2004. 20.45 Full Circle. Irsk kortfilm fra 2004. 21.00 Down With Love. Am. komedie fra 2003. 22.40 Dusinet Fullt. Am. komedie fra 2003. 00.15 Something the Lord Made. Am. TV-drama fra 2004. 02.25 Troja. Am./maltesisk-br. actiondrama. 17.20 American Splendor. Am. dramakomedie fra 2003. 19.00 Weeds. Am. komiserie. 19.30 Bromwell High. Br. animert komiserie. 20.00 Erik i insektenes land. Nederlandsk familiefilm fra 2004. 22.00 Drømmelandet - reiser på verdens tak. Austr./bhutansk drama fra 2003. 23.45 Steve McQueen - en tøffing i Hollywood. Am. dokumentar. 00.45 The Shield. Am. politiserie. 01.35 Titty Mania 10. Am. erotisk film fra 2002. 02.55 Hellsing. Japansk animasjonsserie. 03.20 Hellsing. Japansk animasjonsserie. 03.45 City of God. Brasiliansk drama fra 2002. 09.40 Agent Cody Banks. Am./kan. familieactionthriller fra 2003. 11.20 Lovlig Blond 2. Am. komedie fra 2003. 12.55 Med kamera som trøst. Sv. dokumentar. 14.10 The Color of Lies. Fr. kriminaldrama fra 1999. 16.05 J.F.K. - saken fortsetter. Am./fr. thrillerdrama fra 1991. 19.10 Kongens galskap. Br. drama fra 1994. 21.00 The Harder They Come. Jamaicansk actiondrama fra 1972. 22.50 Jesus fra Montreal. Kan. drama fra 1989. 00.55 Round Midnight. Am. drama fra 1986. 03.05 Only the Strong Survive. Am. dokumentarfilm. 04.45 Cradle 2 the Grave. Am. actiondrama. SVERIGE 09.30 24 Direkt. 15.05 Musikgudstjänst. (r). 16.05 Landet runt. (r). 16.50 Reagera (8:10). (r). 17.20 Nyhetstecken. 17.30 Oddasat. 17.45 Uutiset. Nyheter på finsk. 17.55 Regionala nyheter. 18.00 Aktuellt. 18.15 Fråga doktorn (13:14). 19.00 Kulturnyheterna. 19.10 Regionala nyheter. 13.00 Tante Pose. Norsk familiekomedie fra 1940. 15.00 Fomlesen i kat- 19.30 Filmkrönikan (13:15). (r). tepine. Norsk familiekomedie fra 1999. 17.00 Lille Fridolf blir morfar. Sv. 20.00 Vetenskapsmagasinet (8:10). komedie fra 1957. 19.00 Tante Pose. Norsk familiekomedie fra 1940. 21.00 Umur. Fi. romantisk drama fra 2002. 22.00 Tell til 100. Da. roman- 20.30 Kontroll (8:9). 21.00 Aktuellt. tisk komedie fra 2004. 01.00 Den siste kontrakten. Sv. thriller fra 1997. 21.25 A-ekonomi. 03.00 Umur. Fi. romantisk drama fra 2002. 21.30 Hockeykväll (12:12). 22.00 Nyhetssammanfattning. 22.03 Sportnytt. 22.15 Regionala nyheter. 22.25 Väder. 22.30 Finns blått? (3:8). 15.00 Peter og Petra. Sv. familiefilm fra 1989. 17.00 Carolina. Am./ty. ro- 23.00 This is our music (7:9). mantisk drama fra 2003. 19.00 Hans Christian Andersen: My Life as a 23.30 Veckans konsert: Ave Maria. Fairytale. Am. miniserie i to deler. 21.00 Hans Christian Andersen: My Li- Fra klassisk eleganse til folkelig vife as a Fairytale. Am. miniserie i to deler. 23.00 Southern Cross. Austr. se med kammerorkesteret Musica familiedrama fra 2001. 01.00 A Painted House. Am. drama fra 2003. Vitae på Huseby Bruk utenfor Väx03.00 The Double 0 Kid. Am. eventyrkomedie fra 1992. jö. (r). 12.00 Snørrunger. Da. komedie fra 2003. 14.00 Raising Waylon. Am. romantisk TV-komedie fra 2004. 16.00 Hvem drepte hvem? Br./fr. komedie fra 1998. 18.00 Sonny. Am. actiondrama fra 2002. 20.00 The Machinist. Sp. thrillerdrama fra 2004. 22.00 Narc. Am./kan. thrillerdrama fra 2002. 24.00 Behind the Mask. Am. erotikk. 01.40 Macbeth. Br./am. drama fra 1971. 04.00 Den tredje bølgen. Sv. action fra 2003. 16.00 Dude, Where’s My Pot? Am. komedie fra 2003. 17.00 Another Meltdown. Hongkong-kinesisk actionthriller fra 1998. 20.00 Femme Fatale. Fr. thriller fra 2002. 22.00 Returner. Japansk actionthriller fra 2002. 24.00 Fem Diva. Am. erotisk film fra 2003. 02.00 Cold Mountain. Am. romantisk drama. 04.30 Hevnen i Darkness Falls. Am./austr. thriller. Filmer «Magnum ’44» «Et perfekt mord» «Jawbreaker» ZTV: 21.30 NRK 2: 22.00 TV3: 01.55 ACTION/KRIM I Magnum ’44 spiller Clint Eastwood kultfiguren Dirty Harry, en hardbarket politimann som har fått sitt kallenavn på grunn av sin tøffe måte å behandle samfunnets kriminelle på. I denne filmen er utskuddene noen ganske andre enn dem han vanligvis hanskes med. Harry mistenker nemlig at en rekke drap i den kriminelle underverdenen blir begått av unge politimenn, en teori han til å begynne med står ganske alene om. Med Clint Eastwood, Hal Holbrook, Mitch Ryan m.fl.h Am./1973 «Magnum Force». Regi: Ted Post. 07.50 De tre vennene... og Jerry II. 08.05 Jacob To-To. 08.30 Inspektør Gadget. 08.55 Franklin. 09.20 Jim Gullknapp. 09.45 Tiny Planets. 10.10 Sjøormen i Loch Ness. 10.35 Prinsesse Sissi. 11.00 Tiny Planets. 11.05 Dennis. 11.35 Bad Dog. 11.50 De tre vennene... og Jerry II. 12.05 Louie & Co. 12.30 Hamtaro. 12.55 Braceface. 13.20 Jacob To-To. 13.45 So Little Time. 14.10 Grøsserne. 14.35 Black Hole High. 15.00 Spider-Man. 15.25 Moville-mysteriene. 15.50 Digimon II. 16.15 Martin Mystikk. 16.40 Totally Spies. 17.05 W.I.T.C.H. 17.30 Sonic X. 16.30 B-Daman. 17.00 Sabrina. 17.30 Atomic Betty. 18.00 Kodenavn: Nabobarna. 18.30 Fosters hjem for fantasivenner. 19.00 Se på Scooby Doo. 19.30 Duck Dodgers. 20.00 Snoopy & Knøttene. 20.30 Tom & Jerry. 21.00 Familien Flintstone. 21.30 Looney Tunes. 22.00 Råttesen og Bumly. 22.30 Scooby Doo. 23.00 Tom & Jerry. 24.00 Dexters Laboratorium. 00.30 Powerpuffjentene. 01.00 Johnny Bravo. 01.30 Ed, Edd & Eddy. 02.00 Magnus & Myggen. 03.00 Spaced Out. 03.30 Spaced Out. 04.00 Magnus & Myggen. 14.00 Disney’s Barbaren Dave. 14.25 Tarzan. 14.50 Langbein og sønn. 15.15 Musehus. 15.40 Kvakkpakket. 16.00 Lilo & Stitch: Serien. 16.25 Klassisk tegneserie. 16.30 Zack og Codys søte hotelliv. 16.50 Friminutt. 17.15 Fillmore. 17.40 Kim Possible. 18.00 That’s So Raven. 18.25 Lloyd i Rommet. 18.50 Friminutt. 19.00 Brandy & Herr Visvas. 19.25 Disney’s Barbaren Dave. 19.50 Phil fra fremtiden. 20.10 That’s So Raven. 20.35 Du store verden! 21.00 Skolens smarteste gutt. 21.25 Ti tommeltotter. 21.50 Klassisk tegneserie. 06.00 Rise and Shine. 09.00 Don’t Stop the Music. 10.00 Top 10 at Ten - Best Scandinavian. 11.00 U Wish. 12.00 Don’t Stop the Music. 14.00 U Wish. 15.00 MTV Hett Nett No. 16.00 Newlyweds Maraton. 19.00 The Trip. 19.30 Sweet Sixteen. 20.00 The Osbournes. 20.30 Pimp My Ride. 21.00 The Chappelle Show. 21.30 South Park. 22.00 Jackass. 22.30 MTV Goal. 23.00 Æon Flux. 23.30 Æon Flux. 24.00 Headbangers Ball. 01.00 MTV Popular Music. 01.30 This Is the New Shit. 02.00 Don’t Stop the Music. 06.00 Frokostblanding. 08.00 TVShop. 10.05 ZTV Mix (r). 11.45 ZTV Mix (r). 13.00 Ukens ferskinger. 14.05 ZTV Mix (r). 15.00 Metal. 16.00 ZTV Mix (r). 17.00 JAG (r). 18.00 Akutten. 19.00 Simpsons (r). 19.30 Alias (r). 20.30 Kongen av Queens. 21.00 Seinfeld (r). 21.30 «Magnum ’44». 24.00 Alias. 00.55 Akutten. 01.50 Simpsons. 02.20 JAG (r). 03.20 Nachspiel. 06.00 VH1 Hits. 10.00 Then & Now. 10.30 VH1 Classic. 11.00 Top 10 Texas. 12.00 Fabulous Life Of Oprah Winfrey. 12.30 Smells Like the 90’s. 13.00 So 80’s. 13.30 VH1 Hits. 17.00 So 80’s. 18.00 VH1’s Viewers Jukebox. 19.00 VH1 Weekly Album Chart. 20.00 VH1 Classic. 20.30 Then & Now. 21.00 VH1 All Access Serial Daters. 22.00 Hogan Knows Best. 22.30 I Want A Famous Face Carmen Electra. 23.00 VH1 Rocks. 23.30 Flipside. 24.00 Top 5 Texas. 00.30 Fabulous Life of the Brat Pack. 01.00 VH1 Hits. 16.35 Intergalactic Kitchen. 17.00 How to Be a Gardener. 17.30 Ready Steady Cook. 18.15 The Weakest Link. 19.00 Doctors. 19.30 EastEnders. 20.00 No Going Back. 20.30 A place in France. 21.00 The Inspector Lynley Mysteries. 22.30 Coupling. 23.00 The Office. 23.30 The Office. 24.00 Down To Earth. 01.00 Journey of Life. 02.00 Meet the Ancestors. 03.00 Environmental Policy in an International Context. 03.30 Environmental Policy in an International Context. 04.00 Head on the Block. 04.45 Business Confessions. 16.00 Fooltoo Pagal. 16.30 Saat Phere (r). 17.00 Home Sweet Home. 17.30 Chi and Me. 18.00 Sarrkkar... Risshton Ki Ankahi Kahani. 18.30 Paalkhi. 19.00 Zee News. 19.30 Piya Ka Ghar. 20.00 Saat Phere. 20.30 Astitva Ek Prem Kahani. 21.00 Sinndoor... Tere Naam Ka. 21.30 Tumhari Disha. 22.00 Reth. 22.30 Sarrkkar... Risshton Ki Ankahi Kahani. 23.00 Crime File. 23.30 The News. 24.00 «Aaghaaz». 03.00 Sinndoor... Tere Naam Ka (r). 03.30 Astitva Ek Prem Kahani (r). 04.00 Gharana (r). 04.30 Reth (r). 10.00 World News. 10.30 World Sport. 11.00 Larry King. 12.00 Business International. 13.00 World News Asia. 14.00 World News. 14.30 Inside the Middle East. 15.00 World News Asia. 16.00 World News. 16.30 World Sport. 17.00 Your World Today. 20.30 World Business Today. 21.00 World News Europe. 21.30 World Business Today. 22.00 World News Europe. 22.30 Living Golf. 23.00 Business International. 24.00 Insight. 00.30 World Sport. 01.00 CNN Today. 03.00 Larry King Live. 04.00 Anderson Cooper 360. 08.00 Kjøreturer. 09.00 Fiskelykke. 09.25 Rex Hunts fiskeeventyr. 09.55 Overlev det ekstreme med Ray Mears. 10.20 Verdensvandreren. 11.15 Hitlers kvinner. 12.10 Flukthistorier. 13.05 Mars på Jorden. 14.00 Rex Hunts fiskeeventyr. 14.30 Fiskelykke. 15.00 Store byggverk. 16.00 Ekstreme maskiner. 17.00 Skraphaugkrigene. 18.00 Kjøreturer. 19.00 Amerikansk Chopper. 20.00 Mythbusters. 21.00 Gutter med bryster. 22.00 Traumer. 23.00 Ekstrem forvandling. 24.00 Mythbusters. 01.00 Kriminalteknikerne. 02.00 Fra FBIs arkiver. 03.00 Slagmarkens detektiver. 04.00 Flukthistorier. 14.30 Slangejegeren. 15.00 Storbritannias verste kjæledyr. 15.30 Animal Planet på kino. 16.00 Dyrepolitiet i Houston. 17.00 Kjæledyr i nød. 17.30 Villdyrenes SOS. 18.00 Utrolige dyrevideoer. 18.30 Planetens morsomste dyr. 19.00 Slangejegeren. 19.30 Apestreker. 20.00 Rovdyr. 20.30 De store kattenes dagbok. 21.00 Et fugleliv. 22.00 Dyrepolitiet i Detroit. 23.00 Rovdyr. 23.30 Apestreker. 24.00 Veterinærvakten. 00.30 Høyteknologiske veterinærer. 01.00 Kjæledyr i nød. 01.30 Villdyrenes SOS. 02.00 Et fugleliv. 03.00 Slangejegeren. 03.30 Apestreker. 04.00 De store kattenes dagbok. 04.30 Rovdyr. 15.00 Angrepet på Pearl Harbor. 16.00 Angrepet på Pearl Harbor. 17.00 Når ekspedisjoner går galt: Forsvunnet i jungelen. 18.00 Innovasjon: Mirakelcelle. 19.00 Hunder på jobb: Zoro, Suzy Q og Sven. 19.30 Fullstendig vill. 20.00 Hemmeligheter i Skilpaddegravkammeret. 21.00 Vill sex: Seksualdrift (p). 22.00 Forsvunnet i tjeneste. 23.00 Skipsvrakdetektiver: Ildens bukt. 24.00 Kjempekonstruksjoner: De høyeste tårnene. 01.00 Forsvunnet i tjeneste. 02.00 Skipsvrakdetektiver: Ildens bukt. 03.00 Hemmeligheter i Skilpaddegravkammeret. 04.00 Kjempekonstruksjoner: De høyeste tårnene. SPORT PÅ TV OG SUDOKU – SE SPORTSBILAGET DRAMA Nyinnspilling av Alfred Hitchcocks «Dial M for Murder». Finansmannen Stephen Taylor har alt han kan ønske seg, unntatt sin unge kone Emilys kjærlighet. For Emily er det nemlig ikke nok å være sin manns glitrende ledsager. Hun foretrekker kunstneren David, og når Stephen oppdager det, takler han det på noe spesiell måte ... Med Michael Douglas, Gwyneth Paltrow, Viggo Mortensen, David Suchet m.fl. h Am./1998 «A Perfect Murder». Regi: Andrew Davis. «Love & Sex» KOMEDIE I det som skulle være en harmløs bursdagsspøk, kidnapper tre av Ronald Reagan High Schools mest populære jenter, Julie, Foxy, og Courtney, sin venninne Liz. Ved et uhell blir Liz kvalt. Courtney prøver å dekke over det, men skolens taper, Fern, får snusen i saken. Siden Fern lover å holde kjeft, gir Courtney henne innpass i gjengen. Men var Liz’ død et uhell? Med Rose McGowan, Rebecca Gayheart, Julie Benz, Judy Greer m.fl.h Am./1999. Regi: Darren Stein. TV3: 03.20 KOMEDIE Journalisten Kate Welles er frustrert fordi hun bare blir satt på småsaker av redaktøren. Samtidig tar hennes langvarige samboerskap med den nevrotiske maleren Adam slutt. Kate oppfatter seg selv som en ekspert på kjærlighet og sex, og hun bestemmer seg for å skrive en artikkel om temaet. Det ender med at hun nesten får sparken. Snart begynner hun også å sette spørsmålstegn ved sine personlige valg. Med: Famke Janssen, Jon Favreau, Noah Emmerich, Ann Magnuson m.fl. h Am./2000. Regi: Valerie Breiman. TREKANTDRAMA: Emily er gift, men har et forhold til kunstneren David. Knips og tips Dagbladet Tipstelefon 22 20 00 00 Send eller ring inn ditt tips til Kjerstin Berg Kydland eller et av våre lokalkontor. Alle tips som brukes honoreres med penger eller Flax-lodd. Send SMS MM og til S Mer 1 9 3 7 medke sen « t ip d s» ingen 10 000 kroner til månedens beste tips. 1000 kroner for ukas beste tips. Send mail og digital foto til 1000tipset@dagbladet.no h Dagbladet oppfordrer våre tipsere på det sterkeste til å opptre aktsomt. Vis respekt for privatlivets fred og ha respekt for sperringer på ulykkessteder o.l. h Innsendte bilder honoreres med tipshonorar ved førstegangspublisering i papir- og/eller nettavisen. Dagbladet forbeholder seg deretter retten til vederlagsfri publisering med mindre annet er særlig avtalt. Pb. 1184 Sentrum 0107 Oslo Tlf.: 22 31 06 00 Besøksadresse: Akersgata 49 l LARSONS GALE VERDEN www.dagbladet.no/magasinet/oppskrift Trykk: Bergens Tidende Trykk: Adressa-Trykk ASA h Brun medisterringen lett ved middels varme. Epler, svisker, druer og sopp has inni og rundt medisterpølsen. Tilsett vann, sett på lokk og la alt bli varmt over svak varme i ca. 15 minutter. Serveres med poteter eller brød. Trykk: A.s. Harstad Tidende Porsjoner: 4 1 stk. medisterpølse, 1 ss smør eller margarin, 1 stk. eple i båter, 15 stk. svisker, 100 g grønne druer delt i to, 1 stk. sopp og 1 1/2 dl vann Trykk: AS Dagblad-Trykk Julepølse med fyll Trykk: Aftenbladet Trykk AS l DAGENS MATTIPS 1 C C C C
© Copyright 2024