Framtidens transportutfordringer v. Ruter.pdf
Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter As Administrasjonsselskap Aksjeselskap Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som planlegger, bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet. Aksjonærene er Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %), og Ruter er deres kompetanseorgan for kollektivtrafikk. på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele Ruters trafikkområde i 2012. Dette tilsvarer 55 % av kollektivtrafikken i Norge. Over 300 millioner reiser. 45 % kollektivt i Oslo, 21 % i Akershus Utvikling 2007-2012 + 10 % befolkning + 19 % trafikktilbud + 27 % bytrafikk Oslo + 38 % regiontrafikk - 1 % biltrafikk Oslo + 5 % biltrafikk Akershus + 25 % markedsandel Oslo + 50 % markedsandel Akershus Mer trafikk med mindre utslipp Båt er energikrevende 2020-målet nådd for trikk PTx2 = 2030 Fra 285 mill reiser i 2011 …til ~550 mill reiser i 2030 Vekst i eksisterende og nye markeder Netto årlig økt innsats 2012-15 etter netteffektivisering: Ett 6-vogners metrotog To trikker 10 bybusser 15-20 regionbusser To doble lokaltogsett 14 Optimalisering og bedre bruk av ressursene Kundeinnsikter Myndiggjør meg ved å gi meg verktøy og kunnskap slik at jeg kan løse utfordringer på egen hånd. Verdsett meg ved å vise at du setter pris på at jeg velger å reise kollektivt. Slutt å irritere meg ved å fikse alle de små problemene jeg møter når jeg skal bruke kollektivt. I samarbeid med kundene, ansatte og samarbeidspartnere har vi utviklet tre enkle prinsipper for god kundeopplevelse. Prinsippene spiller på hverandre, og dersom du begynner å bruke ett av dem vil du som regel begynne å påvirke de andre nivåene. Involvere kunder i produktutvikling Miljøstrategi Miljøstrategiske føringer for Ruter Viktigst: Ta trafikkveksten kollektivt «Ruters viktigste bidrag i miljø- og klimasammenheng er å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større del av reisene skjer kollektivt» Nest viktigst: Miljøriktig produksjon «Grensen for det optimale går der kostnadene for ekstra tiltak blir så høye at gjennomføringen må skje på bekostning av et tilstrekkelig omfattende og attraktivt tilbud til kundene. Velger for mange bil i stedet for buss, for eksempel fordi bussen ikke går ofte nok, hjelper det ikke på samlet miljøregnskap at bussen har svært lave utslipp» Konsekvenser ved alternative målbilder Illustrasjon av en bilbasert utvikling hvor veikapasiteten bygges ut for å ta veksten. Kilde: Statens vegvesen Drivstoff og teknologi, 2013 2020 Høye lokale utslipp Euro 6 reduserer Bio- lokale utslipp Diesel diesel (Fra 2014) Bensin Bioetanol Lave globale utslipp Høye globale utslipp Biogass Naturgass El - brenselcelle El - batteri Lave lokale utslipp Bruk av drivstoff – et paradigmeskifte Vi står foran et paradigmeskifte 2000 1800 1600 1400 Antall Elektrisitet (batteri og brenselcelle) 1200 Biogass 1000 Naturgass Biodiesel 800 Biogass Biodiesel 600 400 Naturgass Diesel 200 0 2013 Framtida Valg av drivstoff Dagens fordeling 1.200 Mulig utviklingsretning Antall busser 1.000 800 600 1.013 400 200 21 93 18 5 0 Diesel og miljødiesel Etanol Gass og biogass Dieselelektrisk hybrid Hydrogen Fornebubanen Økt kapasitet Vi trenger en løsning som gir kapasitet. Bussmating gir omstigning for de aller tyngste trafikkstrømmene. Oversikt - Parsell 1 Fornebubanen vil doble kapasiteten 3.500 7.000 Bane knytter Fornebu til byens og regionens nett Økt mobilitet Buss Viktig at bygging av banen følges opp med byutvikling T-bane Realisering - milepæler Våren 2014 Byggherreorganisasjon etableres Våren 2015 Reguleringsplaner behandles og vedtas I løpet av 2016 Forprosjekt, KS2, finansieringsplan og avtaler klare Senest 2017 Byggeplan ferdigstilt for byggestart Ferdig til OL 2022 Byggetid SmartCity – samarbeid om de gode løsningene «Smart City er et konsept som anvendes på miljø- og klimasatsning i mange byer i ulike land. Hovedideen er å begrense klimagassutslipp gjennom å bruke ny tilgjengelig teknologi og næringsutvikling for å få på plass lønnsomme «grønne» løsninger. Konseptet preges av et likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter/kommune.» 24 av side 114 Sykkelparkering Til sammen 850 sykkelparkeringer planlegges på 4 stasjoner i Bærum Eks: fra Rolfsbuktveien kan man sykle rett inn til sykkelparkeringen ved Fornebu senter stasjon. Man sykler inn, låser sykkelen, går ned til plattform og stiger om bord.
© Copyright 2024