GS1 Fokus nr. 3
GS1 – The global language of business FOKUS Norway Nr. 3 Oktober 2011 GS1-standard mot falske medisiner Klart for Handelskonferansen leder Gjøre mer for mindre med høyere kvalitet! Høsten er ofte tid for planlegging av neste år og kanskje revidering eller nytenkning av bedriftens strategi og langsiktige planer. I tillegg er høsten tiden da etterslep i forhold til årets planer må hentes inn – og høsten er som regel kortere enn planlagt. Det vil si at det må leveres mer på kortere tid uten å kompromisse på kvalitet. Denne type press er stressende og virker negativt på noen, mens andre blir mer kreative og kommer opp med nye løsninger, effektiviserende tiltak og ny energi. Jeg tror at de bedrifter som vinner på lang sikt er de som gjør det til en del av kulturen, hele tiden å gjøre mer for mindre med høyere kvalitet. I fremtidens varehandelsverdikjede vil det bli krav til kortere ledetider – varene må komme raskere frem fra produksjon til forbruker, og helst til en lavere kostnad. Kombinasjonen kortere ledetider, lavere håndteringskostnader og bedre service og større fleksibilitet vil kreve mye av fremtidens forsyningskjede. Fremtidens forbruker vil stille høye krav til innovasjon og kvalitet på produktene, men også være opptatt av informasjon om produktene og dialog med dem som lager og selger produktene. Med andre ord: Gjøre mer for mindre med høyere kvalitet. Vi i GS1 Norway jobber daglig med å hjelpe enkeltbedrifter eller hele bransjer med å gjøre mer for mindre med høyere kvalitet. Derfor er også en hel seksjon under høstens Handelskonferanse viet dette temaet. Du kan lese mer om konferansen i dette nummeret av GS1 Fokus. Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern - 0513 Oslo Telefon 22 97 13 20 - Telefax 22 97 13 48 internett: www.gs1.no E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon 69 30 88 30 Annonser: ADDmedia AS, Telefon 901 77 917 Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis gS1 og gS1 Norway GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon som er medlem av en global organisasjon - GS1 - som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 110 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. Sigmund Berle Jensen Dagboken 2011 KUrS Og arraNgemeNter Fra gS1 NOrway / gS1 Smart CeNtre I aUgUSt Og SePtemBer 19. oktober 26. oktober 2. november 8. november 22. november 23. november 24. november 30. november 6. desember 13. desember FOKUS Veien til gode grunndata gjennom EPD Veien til gode grunndata gjennom EPD Veien til gode grunndata gjennom EPD Bransjefrokost - Mattrygghet og Sporing Sporbarhet Handelskonferansen 2011 GS1 Standardene RFID Intro og GS1 Standarder SMART Transport - “nye og revolusjonerende tjenester innen logistikk og transport” Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede elæringskurs: • Hvordan komme i gang med produktmerking – en introduksjon til GS1-systemet • Introduksjon til EPC og RFID • Introduksjon til GLN • En introduksjon til eCom • Ytteremballasjemerking, dagligvare • Ytteremballasjemerking, faghandel På www.gs1.no/kurs vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte - GS1 nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. 3 helSe Og IKt Vareautomat og strekkoder gir økt effektivitet og sikkerhet Sykehusapoteket i Stavanger er det første sykehusapoteket her i landet som tar i bruk en helautomatisk vareautomat med en robot, som sørger for lagring og levering av legemidler. Det betyr økt effektivitet, mer sikkerhet og bedre kontroll. Sentralt i automatiseringen står EAN 13-merkingen på medisinforpakningene. V i sparer tid både ved varemottak, ved utlevering av varer og varetelling. Denne tidsbesparelsen kommer kundene til gode, da vi får frigjort tid til mer og bedre kundebehandling, sier avdelingsleder Johannes Sæterdal aursland ved Sjukehusapoteket i Stavanger. Sjukehusapoteka Vest. Sykehusapoteket ved Stavanger Universitetssjukehus sorterer under Sjukehusapoteka Vest, eid av Helseregion Vest. Det er sykehusapotek i Bergen, Haugesund og Førde i tillegg til Stavanger. Her finner man også de største sykehusene på Vestlandet. Til sammen er det ca. 200 ansatte, og årlig omsetning ved apotekene er på ca. 645 millioner kroner. Ved sykehusapoteket i Stavanger er det 4 12 ansatte, og her har man en omsetning på ca. 70 millioner kroner pr. år. Kunder er utskrevne pasienter, polikliniske pasienter og ansatte ved sykehuset. reseptbelagte legemidler. Sykehusapoteket i Stavanger har flere avdelinger – sykehusekspedisjonen som står for utlevering av medisiner til innlagte pasienter, produksjonsavdeling, avdeling for farmasøytisk rådgivning og en administrativ del. - Reseptbelagte legemidler er den klart største andelen av sykehusapotekets virksomhet. Andelen ligger på omkring 80 prosent, sier Aursland. Vareautomat med robot. Sjukehusapoteka Vest har i lengre tid arbeidet med effektivisering og bedre sikring av mottak, lagring og utlevering av legemidler. Løsningen ble installering av en vareautomat med en robotarm som sorterer og lagrer alt på små glasshyller inne i selve automaten, og til enhver tid husker hvor alt befinner seg. Monteringen tok to uker, og første uke i juli i år var automaten montert, kalibrert – og klar til bruk. Vareautomaten og softwaren er levert av et britisk firma med kontor i Norge. - Hva med opplæringen av de ansatte? - Dette er et enkelt system å betjene. Vi brukte ca. 20 minutter til opplæring for de ansatte, sier han. Avdelingsleder Johannes Sæterdal Aursland inne i vareautomaten – med roboten som både lagrer og plukker legemiddelforpakninger fra hyllene på begge sider. leser strekkoder. Vareautomaten leser strekkoder og dimensjoner på forpakninger i bredde, lengde og dybde inntil ca. 25 cm. Ulike parametre kan stilles inn i softwaren. Oppstår det problemer i automaten videoskannes problemstedet. Feil som oppstår korrigeres rask, som oftest i løpet av noen minutter. - De fleste legemidler levert fra vår grossist Norsk Medisinaldepot er merket med strekkode - EAN-13 fra GS1. Merkingen fungerer svært godt, sier Aursland. Han legger for øvrig til at automaten kan lese seks-syv andre koder, men det er EAN-13 som er klart dominerende. effektivitet og sikkerhet. Han peker på at vareautomaten primært er installert for å effektivisere varehåndteringen samtidig som den gir økt sikkerhet i medisinutleveringen. - Systemet erstatter manuelle operasjoner med feilrisiko. Roboten gjør ingen feil. Den kjenner igjen hver medisinpakke på form, størrelse og strekkode. Den plukker medisinene som blir registrert, og leverer dem ut i en utmatingsluke som hører til den riktige arbeidsstasjonen. Dette er et viktig sikkerhetsaspekt for kunden – riktig Bestillingen leveres i en av utmatingslukene. Apotektekniker Eli E. Eikje tar imot kundene og registrerer reseptene, som påføres strekkode før bestillingen går via internett til vareautomaten. 5 helSe Og IKt vare blir alltid utlevert fra lagerautomaten til utmatingsluken, sier Aursland. Vareautomaten har god kapasitet, og jobber raskt. Det gir god effektivitet og økonomi. Pr. i dag avleses ikke holdbarhet fra strekkodene, men robotens software er stilt inn slik at maskinen husker tidspunktet for innmating og registrering. Ved utlevering tar maskinen først den eldste forpakningen innenfor en tidsramme på maksimalt tolv måneder. Dermed reduserer man risikoen for at medisiner går ut på dato. lønnsom på sikt. Holdbarhet er et viktig fokusområde, og på sikt er det meningen at man også automatisk skal kunne føre holdbarhetskontroll med medisinene. Dette er informasjon som er tilgjengelig i andre typer strekkoder. - Det er en betydelig investering knyttet til vareautomaten, men investeringen er klart lønnsom på sikt, sier han. registrerer bestillinger. - Hva skjer når varer ankommer? - Samtidig med varemottak fra Norsk Medisinaldepot (NMD), får vi oversendt en datafil med innholdet i sendingen. Denne filen aktiveres i roboten. Varene blir pakket opp og enkeltpakningene satt på varebåndet i en ProLog. Dette er tilleggsutstyr til lagerroboten som muliggjør automatisk innmating av varer i roboten. Roboten registrerer alt som kommer inn, og det er strekkodene som er identifikator. Varene sjekkes samtidig med bestillingen. Så blir de sortert og lagt på plass i vareautomaten. Dersom noe er feil, skriver maskinen ut en avviksrapport. Omkring 70 prosent av innmatingen går automatisk. Resten, i hovedsak runde bokser, skannes manuelt på vei inn i maskinen. - Innmatingshastigheten er på ca. 2-300 enkeltpakninger i timen, som dekker behovet med god margin, sier Johannes Aursland. Utelevering av medisiner. Når kunder kommer med sine resepter, blir disse registrert – og medisinens varenummer fremkommer som en strekkode. Denne festes på resepten. I reseptmottaket blir så strekkoden skannet slik at maskinen får nødvendig informasjon for å kunne finne den medisinen kunden skal ha, samt antall forpak- ninger. Arbeidsstasjonen kommuniserer med vareautomaten. Roboten inne i automaten finner riktig medisinforpakning og antall. Den kan også finne frem flere ulike medisinforpakninger i én og samme operasjon. Det hele går svært raskt. Bestillingen leveres i en av utmatingslukene, og overleveres til kunden. e-resept gir forbedringer. Programvaren kommuniserer med roboten og leverandøren ved hjelp av tredjeparts programvare utviklet av leverandøren. I forbindelse med innføringen av e-resept fra 2012, vil en ny versjon av resepturprogramet være direkte integrert med vareautomaten. god driftssikkerhet. - Hvor driftssikker er vareautomaten? - Den er svært god. Vi har kanskje et par tilfeller med driftsstans pr. dag, men det tar maksimum ett minutt å få den i gang. Videoskanningen av feilstedet gjør at vi umiddelbart kan lokalisere feilen og se hva slags feil det dreier seg om. Som oftest dreier det seg om bulk som er oppstått i pappemballasjen, sier Aursland. en ny dimensjon. - Vareautomaten har gitt hele lagerstyringen en ny dimensjon, sier Aursland. Erfaringene så langt er svært gode både når det gjelder lagring og utlevering av legemiddelforpakninger. De ansatte ved sykehusapoteket er fornøyd. Ingen ønsker seg tilbake til de tidligere manuelle operasjonene, fortsetter han. - Maskinen er et lite vidunder, sier avdelingstekniker reidun Kleppa. En tilsvarende vareautomat skal installeres ved Sjukehusapoteket i Førde i løpet av høsten. Nå planlegger også sykehusekspedisjonen i Stavanger å ta i bruk en tilsvarende vareautomat for å effektivisere og sikre medisinutlevering til sykehusets pasienter. I tillegg har det vært andre sykehusapotek både i og utenfor helseregionen på befaring, samt at apotekteknikernes fagorganisasjon Farmasiforbundet har vært på besøk. - Ingen tvil, dette er en viktig del av apotekfremtiden, avslutter avdelingsleder Johannes Sæterdal Aursland. Fra innsiden av lagringsdelen av vareautomaten. Her registreres forpakningene ut fra strekkoder, og lagring foretas automatisk. Sykehusfarmasøyt Stine Storleer og avdelingstekniker Reidun Kleppa ved den manuelle innmatingsstasjonen. Ca. 30 prosent av forpakningene må legges inn manuelt. Det gjelder bl.a. runde forpakninger. 6 Her ser vi apotektekniker Anne Bjørnsen legge varer på båndet, og så tar maskinen og robotarmen seg av resten. 7 helSe Og IKt Bruk av standarder innen helseinformasjon et viktig tema Nye teknologiske løsninger erstatter tidkrevende manuelle arbeidsoppgaver. Informasjonsteknologien bidrar til å få frem ny informasjon og kunnskap. Dette var hovedbudskapene på konferansen MIE2011, som i slutten av august ble arrangert i Oslo. H er deltok ca. 600 av verdens ledende eksperter innen helseinformatikk fra 50 land for å diskutere hvordan informasjonsteknologi brukes for å få til en bedre helsetjeneste. gS1 samarbeidspartner. Arrangører var Forum for databehandling i helsesektoren (FDH) og European Federation for Medical Informatics (EFMI). Samarbeidspartnere var standardiseringsorganisasjonen Health Level Seven International (HL7) og GS1. Forsking og utvikling. - Det skjer mye innen klinisk på IKT, og konferansen grep fatt i problemstillinger i skjæringspunktet mellom utvikling og forskning. Blant fokusområdene var IKT som beslutningsstøtte, samt bruk av standarder innen helseinformasjon, sier anne moen som er leder for FDH og koordinator for konferansen. Fra GS1-standen på MIE2011 – fra venstre Anders Askevold (GS1 Norway), Anne Moen (koordinator for MIE2011), Terje Menkerud (GS1 Norway) sammen med to besøkende på standen – Per Hostrup Nielsen og Inge Madsen fra Danmark. Stort arrangement. Det var hele 201 vitenskapelige presentasjoner, videre 70 stands/utstillinger, 25 workshops, seks hovedinnlegg og syv paneldebatter. I tillegg var det en ”fremtidsby” med spennende scenarioer og mulighetsområder, samt at det i samarbeid med Oslo Medtech ble vist frem forskningsbaserte prototyper og produkter som er på vei til markedet. Standardisering. - Nytt denne gang var et mer aktivt samspill med eksterne aktører. Standardisering var satt på dagsorden, og det var derfor naturlig å knytte til oss samarbeidspartnere innen fagområdet - som GS1 og HL7, sier Moen som er fornøyd med arrangementet. gS1 deltok. Direktør Ulrike Kreysa fra GS1 Healthcare holdt en presentasjon om samarbeidet mellom GS1 Healthcare og The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EPIA), og 8 Flere GS1-representanter benyttet sjansen til å se nærmere på GS1 Smart Centre og testsenteret. Her fra testsenteret – fra venstre Jesper Kervin fra GS1 Denmark, Nicolas Stuyckens fra GS1 Luxembourg & Belgium, Barbara Dorner fra GS1 Austria, Ulrike Kreysa fra GS1 Healthcare og Anders Askevold som er leder for GS1 Smart Centre. samarbeidet for å oppnå harmonisering av koding i Europa. egen stand. GS1 Norway var representert med en egen stand i utstillingsområdet. Her presenterte man GS1-standarder og løsninger i helsesektoren med særlig vekt på pasientsikkerhet, sporbarhet av medisiner og medisinsk utstyr, vern mot forfalskninger av medisiner samt økt effektivisering av sykehusdriften og hele verdikjeden. 9 helSe Og IKt GS1-standard skal stanse piratkopierte medisiner Undersøkelser viser at det i løpet av ett år oppdages omkring åtte millioner forpakninger med falske medisiner. Det har fått EU til å reagere, og et nytt direktiv om piratkopiering inkluderer bruk av GS1s merkingskonsept og standarder. F or oss handler det i første rekke om å bidra til bedre pasientsikkert, sier Ulrike Kreysa – direktør i GS1 Healthcare. Hun holdt en presentasjon om samarbeidet mellom GS1 Healthcare og The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) på MIE2011 i Oslo. Sentralt sto arbeidet for å oppnå harmonisering av koding i Europa med fokus på tryggere omsetning av legemidler. EFPIA støtter og anbefaler at GS1-standarder tas i bruk. Stort problem. Piratkopier av legemidler er et stort og voksende problem. Under- søkelser viser at fra 2007 til 2008, økte forpakninger med piratkopierte legemidler med 110 prosent! En stor del av de falske medisinene produseres utenfor Europa. - Vi må ha trygghet for at de produktene vi kjøper på apoteket inneholder eksakt det som står på forpakningen. Derfor må vi ha større kontroll over verdikjeden – fra produsenter til grossister og detaljister. På MIE2011-konferansen ble det opplyst at ca. 2.000 personer dør hvert år på grunn av feilmedisinering. Det er et svært høyt og tankevekkende tall, sier Kreysa. høy prioritet. – GS1-organisasjonen gir nå helsesektoren høy prioritet. Vi har lansert en egen global standard for identifisering og merking av legemidler for hele helsesektoren for å minske feilmedisinering, motvirke forfalskninger og gjøre det mulig med raske tilbakekallinger dersom det skulle være nødvendig. Dermed kan hele pasientsikkerheten bedres, sier Kreysa. Hun legger til at den 1. juli i år ble det avklart hvilke tekniske løsninger man skal benytte, og man er nå gått fra en prosjekt- og utviklingsperiode og over til implementering. Særlig Storbritannia, Spania, Nederland og Frankrike har kommet langt. Nært samarbeid. Den nye standarden er utviklet i nært samarbeid med EFPIA. Organisasjonen har 31 nasjonale farmasøytiske sammenslutninger og 38 ledende legemiddelprodusenter som medlemmer. I sum representerer EFPIA ca. 2.000 selskaper som driver forskning, utvikling, produksjon, markedsføring og salg av legemidler. 52 medlemsbedrifter.I Norge er Legemiddelindustrien (LMI) medlem av EFPIA. LMI har 52 medlemsbedrifter med i underkant av 4.000 ansatte, og representerer ca. 80 prosent av legemiddelomsetningen. 10 - Vi må ha trygghet for at de produktene vi kjøper på apoteket inneholder eksakt det som står på forpakningen, sier Ulrike Kreysa – direktør i GS1 Healthcare. Svensk pilotprosjekt. – Forut for beslutningen om å gå for GS1s løsninger, ble det blant annet tatt initiativ til et omfattende pilotprosjekt i Sverige. Det strakk seg over tre år, og ble gjennomført av Apoteket AB med 25 apotekfilialer i samarbeid med to legemiddelleverandører, flere legemiddelprodusenter, systemleverandører og GS1. Hensikten var å finne frem til et system for å motvirke at piratkopier kom inn i den legale verdikjeden – og hvis de gjorde det, å kunne foreta tilbakekalling, sier Kreysa. Merkingen inneholder informasjon som GS1 artikkelnummer (GTIN), produktkode, batch-nummer, utløpsdato og et unikt serienummer. GTIN og serienummeret gjør at hver enkelt forpakning kan identifiseres. Koden skannes på apoteket i forbindelse med at forpakningen blir ekspedert. Farmasøyten kan umiddelbart se på dataskjermen om medisinen er falsk eller om det er mistanke om det. Prosjektet innebærer et gjennombrudd for sporbarhet på artikkelnivå. - Pilotprosjektet var vellykket, og viste klart styrken til GS1-systemet. Samtidig var det ulike prosjekter mellom legemiddelindustrien, grossister og detaljister, samt nasjonale GS1-organsiasjoner. Resultatene og erfaringene herfra var verdifulle for alle parter, og det er viktig at det kommer andre medlemsland til gode, sier Kreysa. I Norge er det for eksempel i enkelte apotek tatt bruk automatisk varemottak og utlevering av legemidler basert på EAN 13merking. datamatrix. Det neste steget var å etablere GS1 DataMatrix-løsningen som base for et kostnadseffektivt harmonisert system for EUs medlemsland. - Med DataMatrix kan nasjonale systemer kommunisere med hverandre. Folk beveger seg over grensene, de kan for eksempel komme ut for en ulykke i ett land og hente ut medisin i et annet – og kanskje fortsette med medisinen i hjemlandet. Her åpner det seg en ny dimensjon innen pasientsikkerhet, fortsetter Kreysa. todimensjonal. GS1-128 er en lineær strekkodesymologi. GS1 DataMatrix er en todimensjonal symbologi. Begge kan bære informasjon ved hjelp av GS1-applikasjonsidentifikatorer, som defineres i GS1 og gir mulighet for strekkodemerking av informasjon som produktidentifikasjon (GTIN), utløpsdato, forsendelsesinformasjon, osv. Strekkoden som brukes avhenger av databehovet for forretningsapplikasjonen samt pakningsstørrelsen. - Har dere vurdert RFID-teknologien? - Ja, men pr. i dag mener vi at strekkoder passer best på forbrukerpakninger med legemidler. Strekkoder har god kvalitet, god lesbarhet og er rimelige. Store utfordringer. – Hva er utfordringene nå – og fremover? - GS1-systemet dekker nå hele verdikjeden– frem til sykehusveggen. Helsesektoren er ikke som Tesco, Wal-Mart og andre – som innser nødvendigheten av at multimerking og standarder må omfatte absolutt hele verdikjeden. I helsesektoren er det mye upløyd mark med svært mange ulike dataapplikasjoner som ikke kommuniserer med hverandre. Dermed stopper det opp, og vi har en klar ubalanse. Det er en situasjon vi må ut av, og er noe som GS1 Healthcare griper fatt i sammen med de nasjonale GS1organisasjonene. Vi har også en jobb å gjøre overfor produsenter av behandlingsutstyr og medisinskteknisk utstyr, sier Ulrike Kreysa. Klare fordeler. Det handler også om økt effektivitet. GS1 globale, multi-bransje identifikasjonsstandarder gir en rekke fordeler. Det dreier seg bl.a. om mer pålitelig sporing, færre uoverensstemmelser mellom aktørene i verdikjeden, slutt på å legge inn samme data flere ganger, spart tid på klargjøring, forsendelse og mottak, bedre sporbarhet og dermed bedre pasientsikkerhet, mulighet for målrettet og effektiv tilbakekalling av produkter, økt pålitelighet og optimering av lagerbeholdninger, bedre tjenestekvalitet og mulighet for automatisk datafangst for å sikre informasjonskvalitet og sporbarhet. 11 rFId/ePC Imponerende RFID-satsing hos tysk tekstilselskap Gerry Weber International AG er spydspissen i den europeiske tekstilbransjens satsing på RFIDteknologien. 28 millioner plagg blir nå merket med RFID årlig, og systemet brukes til bedre oversikt, sporing, varetellinger, økt service i butikk, aktiv svinn- og tyverisikring m.m. I løpet av en fireårs periode investerer selskapet 2,7 millioner euro i sitt RFIDprosjekt. Investeringen tjener de inn på to år! Imponerende. - Satsingen er imponerende, og viser hva man virkelig kan oppnå av effektivisering med RFID og EPC, sier wenche lid og roar lorvik – begge fra GS1 Norway, som nylig har besøkt Gerry Weber i Hannover. lønnsom rFId. – Gerry Weber tjener allerede penger på bruk av RFID i dag, men ønsker at flere skal bruke teknologien. Det fører til rimeligere brikker og øvrig utstyr, samt at verdikjeden totalt kan øke sin inntjening gjennom ytterligere effektivisering. Gerry Weber merker alle sine produkter med RFID, også de som sendes til forhandlerne. Det er Gerry Weber som tar denne kostnaden. Forhandlerne kan benytte seg av RFID, og ta i bruk RFID-løsninger, sier Wenche Lid. Erfaringer til nå viser at gevinstene fordeler seg på butikk med tre erdedeler og logistikk med en erdedel. Bare starten. - Dette er egentlig bare starten på hva RFID-teknologien kan gi av gevinster for oss og de øvrige aktørene langs verdikjeden. Det er RFID-teknologien i samspill med EPC-standarden (Electronic Product Code) som for alvor skaper gevinstmuligheter, sier IT-sjef og prosjektleder Christian von grone. Gerry Weber er kjent for sin kombinasjon av aktuell mote, livsstil, trender og kvalitet innen kvinneklær. Det tyske konsernet gjør stor suksess med sine moter. Gerry Weber har nå 425 egne butikker verden over, og er ellers representert i omkring 2.000 butikker i ulike kjøpesentre. I tillegg er det økende salg via internett. Vant rFId-pris. Tidligere i år vant Gerry Weber den internasjonale RFID-prisen på RFID Journal-konferansen i Orlando i Florida. Prisen ble gitt for bruk og implementering av en RFID ”tekstilbrikke”, som sys inn i plaggene – hvor RFID brikken normalt blir ødelagt etter tredje gangs vask. Brikken inneholder GS1s EPC-standard for identifikasjon, og benyttes i hele verdikjeden fra produsent (Asia) til butikk, samt sikkerhetstiltak mot tyveri og svinn (EAS – Electronic Article Surveillance). Det var bruk av RFID brikker i tekstil og anvendelse i verdikjeden som fikk juryen til å kåre det tyske selskapet som årets RFID-vinner. alarmtråd. Det skjer stadig utvikling. Det er nå kommet en ny RFID brikke, som skal gi forbedret lesbarhet. Den nye RFID brikken har også alarmtråd. Hvis den brytes for eksempel i et prøverom, gir den et signal som kan føre til alarm i butikken, med informasjon 12 - RFID-satsingen til Gerry Weber er imponerende, sier Roar Lorvik og Wenche Lid fra GS1 Norway etter et besøk i Hannover. om hvilket prøverom og hvilket plagg alarmen vedrører. Denne funksjonaliteten er nå under løpende implementering, og det kreves derfor støtte for slik funksjonalitet i programvaren. Ikke bare på skinner. Installasjon av EAS var ikke helt problemfritt. Det var problemer med tilknytning til hva RFID-antennene leste fra utstilte klær i butikken. Dette satte krav til oppsett og styring av RFID-leserne og antenner for EAS-systemet. Det var også problemer med sprinkleranlegg og aircondition enkelte steder. I dag er EAS-antenner installert i taket, med meget god leserate. Stor interesse. RFID-prosjektet hos Gerry Weber vekker stor interesse i internasjonal tekstilbransje. Det er stor pågang hos Gerry Weber for å ta del i kunnskap og erfaringer. - Vi så systemet i bruk i et tre etasjes varemagasin i Hannover, og representantene fra Gerry Weber skal ha honnør for at de bruker såpass med tid og ressurser på besøkende, sier Roar Lorvik. Skal videre. – Hva er status for RFID-prosjektet hos Gerry Weber? - RFID er hundre prosent på plass, og EAS har vært aktiv siden januar i år for nye plagg. Nå vil de videre – og i varemottaket begynner de nå med styring av både backstore og butikklager. Delingen betyr enda bedre oversikt. Gerry Weber bruker også RFID i varetelling, som foretas ukentlig. Selskapet skal nå vurdere interaktive skjermer i prøverom, noe om gjør det mulig å be om nye størrelser, farger eller produkter for utprøving ved å trykke på en touchskjerm som gir signal til ekspeditør, sier Lorvik. rFId med muligheter FAKTA Radio Frequency Identification (RFID) er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av små RFID-brikker. Disse kan festes til eller bygges inn i et produkt. Brikkene inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-leser. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et kraftigere svarsignal over litt større avstand og behøver en strømkilde. 13 rFId/ePC Klesbransjen må ta utfordringen Norsk Synergi - Dette er en stor mulighet for den norske klesbransjen. RFIDteknologien vil utvilsomt være et effektivt verktøy for økt effektivitet og inntjening. Aktørene i bransjen bør nå se nærmere på hvilke potensialer man har og vurdere ulike tiltak. D et sier Bror Stende, direktør for bransjeområdene mote og fritid i Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Han er imponert over hva klesselskapet Gerry Weber har fått til. tekstilbrikke. Det tyske selskapet fikk tidligere i år prisen for beste RFID-implementering på verdensbasis. Prisen ble gitt for utvikling og implementering av en RFID ”tekstilbrikke”, som sys inn i hvert enkelt plagg. Informasjonen i merkingen forsvinner etter tredje gangs vask. Brikken inneholder produktinformasjon, Electronic Product Code (EPC) som sikrer standardisert informasjon – for identifikasjon, datafangst og datautveksling, samt sikkerhetstiltak mot svinn og tyveri (EAS). Det var nettopp denne kombinasjonen av brikkeinnhold – og ikke minst selve brikken i tekstil som fikk juryen til å kåre Gerry Weber som årets RFID-vinner. Stor bransje. - I Norge utgjør salget av klær omkring 30 milliarder kroner pr. år, som er vel ti prosent av total vareomsetning. Omkring to tredjedeler av salget er dameklær. Det er ca. 5.500 butikker landet over, og bransjen er dominert av store kjeder som Hennes & Mauritz, KappAhl, Lindex og Gina Tricot – som alle er utenlandske. I tillegg til salg gjennom klesbutikker, er sports- og fritidsbransjen blitt en stor aktør i klesbransjen. Varnergruppen med blant annet kjeder som Dressmann, Cubus og Carlings er størst av de norske aktørene, hvor vi også finner Voice med Vic, Match og Boys of Europe. Texcon er også en stor aktør, som representerer en rekke leverandører overfor selvstendige klesbutikker, sier Stende. tøff konkurranse. Det produseres så å si ingen klær i Norge lenger. Omkring 50 prosent importeres fra Kina, resten fra andre land 14 - Klesbransjen bør benytte seg av RFID-kompetansen hos GS1 Norway, sier direktør Bror Stende for bransjeområdene mote og fritid i HSH. i Asia, Øst- og Sør-Europa. På grunn av importen fra lavprisland, avreguleringer og endring i tollsatser – har prisene langt på vei stått stille de siste ti-femten årene. - men konkurransen er tøff. I første halvår i år økte salgsvolument med én prosent, som var svakere enn forventet. Det er press på marginene, og lønnsomheten kunne avgjort ha vært bedre. Dermed rettes fokuset på kostnadseffektivitet, fortsetter Stende. Store potensialer. Det er store lønnsomhetspotensialer ved implementering av RFID-teknologien. Gerry Weber investerer 2,7 millioner euro i sitt prosjekt i løpet av en fireårs periode. Det tjener man inn på to år! Undersøkelsen i USA og Europa viser sterke tall. Det opereres med salgsøkninger på 14-15 prosent, nøyaktighet i lagertilgjengelighet øker fra 90 til 99 prosent, det er 15 prosent gevinst i varebehandlingstid og 20-30 produsent reduksjon i arbeidstid. Ett eksempel på forenkling er varetelling. På samme tid som man telte 200 plagg manuelt, var antallet 12.000 med RFID! - Imponerende resultater. Dette viser klart hvilke muligheter norske aktører har på teknologi- og logistikksiden, sier Stende. – GS1 Norway retter nå fokus på de effektivitets- og inntjeningspotensialene RFID-tek- nologien har for norsk klesbransje. Hvordan ser du på dette initiativet? - Det er prisverdig, og vi støtter det fullt ut. Jeg har selv deltatt på et seminar om RFID, og bl.a. sett på de muligheter teknologien har i butikk. For eksempel gjelder det infostasjoner med innebygde RFID-antenner og lesere, som gir informasjon om de produktene som blir holdt foran infostasjonen. Kunden får da en oversikt over andre størrelser og farger, og hvor de befinner seg. Det blir enklere å være både kunde og betjening. Opp til aktørene. – HSH er involvert i tilsvarende prosjekter i andre bransjer. Vil klesbransjen ta tilsvarende initiativ? - Jeg tror løsningen er at de enkelte kjeder og aktører selv ser potensialene i dette, og setter i gang de prosesser man synes er nødvendig. Her har de større kjedene er klar fordel ved at de er involvert i store deler av verdikjeden, samt at de har den datakunnskapen og erfaringer vi ikke besitter. HSH samarbeider med GS1 Norway, og klesbransjen bør benytte seg av den verdifulle kompetansen og de erfaringene som GS1 Norway har på RFID-området. Vi har som kjent vårt hovedfokus på å oppnå bedre rammebetingelser for bransjen, samt at etisk handel og miljø er prioriterte arbeidsoppgaver, avslutter Bror Stende. Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av partnere. Basisfunksjoner for bl.a. r r r r r r r r r r *OOLKQ 0SESF -BHFS 1SPEVLTKPO 1SPTKFLU )3. PH MOO 9.- PH XFCTFSWJDF 8FCQPSUBM 3'*% 4QPSJOH Tilleggsfunksjonalitet som: r &%* r %BUBGBOHTU GSB QBMMFUFSJOH UJM VUFLTQFEFSJOH r *OUFHSBTKPO NPU GBOHTUTFSUJàLBU àTL r -FBO QSPEVLTKPO r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL GBLUVSBCFIBOEMJOH Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00 Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no 15 KOmPetaNSe Handelskonferansen 2011 - fokus på smartere handel Markante personer innenfor norsk og internasjonal handel vil delta på Handelskonferansen, som arrangeres i Oslo onsdag den 23. november. Foredrag, debatter og sesjoner vil gi eksempler på hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele handelsverdikjeden og skape lønnsom vekst. Kort sagt – smartere handel. A rrangører er GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Hartmark som er landets eldste norskeide bedriftsrådgivningsselskap. Visma og Retail Institute Scandinavia er konferansepartnere. Handelsprisen 2011 blir utdelt på konferansen. Viktig møteplass. – Handelskonferansen skal være en viktig møteplass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene Arne Hjeltnes vil diskutere funnene og andre spennende temaer med disse og flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas (Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius Varner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris), Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (OnLive Research), Kjersti Hobøl (Kid) og Elin Carlsen (Bianco). og ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et spennende utstillingsområde, sier kurs- og konferanseansvarlig Solveig m. laake i GS1 Norway. Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag og debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- og detaljhandelen: Hvem er vekstvinnerne og -taperne? Hvem leverer best på lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder? Konferansen fortsetter med tre delseminarer: Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forretningsmodell og strategi for kundetilfredshet og lønnsomhet? Videre på programmet står endrede forbrukerpreferanser, trender og konseptuelle utfordringer. Smartere verdikjede. Det andre delseminaret fokuserer på en smartere verdikjede – hvordan gjøre mer for mindre med høyere kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærekraftig utvikling. Smartere administrasjon og butikk. Det tredje delseminaret tar for seg rightsourcing – muligheter og tilnærming, samt fremtidens virtuelle handelskonsepter. tar med det beste. - HSH, Hartmark og GS1 Norway har erfaringer fra å arrangere større og lignende konferanser, som nå er slått sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen den 23. november, sier Laake. 16 17 glN Viktig med identifikator for å sikre riktig varemottaker - Det er viktig å se helheten ved effektivisering og når gevinster skal oppnås, sier seniorrådgiver Jan Mærøe i Direktoratet for forvaltning og IKT. Elektronisk handel knyttet til innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor øker. Omsetningen de siste tolv måneder er på over fem milliarder kroner. Målet for Difi er å legge til rette for at alle offentlige virksomheter tar i bruk elektronisk handel på en best mulig måte. I dag har Ehandelsplattformen tilknyttet 142 offentlige virksomheter og nær 400 leverandører . - Både for leverandører og offentlige innkjøpere er det viktig å få presisjon i leveransene. Vi anbefaler derfor at man bruker en unik maskinlesbar identifikator for å sikre riktig varemottaker. Dette er også med i den standardiserte samhandlingsavtalen mellom leverandører og kjøpere, og her nevnes GLN som ett alternativ. Men vi kommer ikke med noe pålegg. I det nye fakturaformatet, EHF, er det obligatorisk å benytte organisasjonsnummer / bedriftsnummer som identifikator. Det er viktig å se helheten ved effektivisering og når gevinster skal oppnås, sier seniorrådgiver Jan mærøe i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). effektivisering. Offentlig sektors e-handelsinitiativ startet opp med elektronisk handel via daværende elektroniske plattform Markedsplassen ehandel.no i 2002. Regjeringen fokuserte sterkt på at man skulle ta i bruk elektronisk verktøy i planleggingen, gjennomføringen og oppfølging av kjøp av varer og tjenester. Ehandelsplattformen har et åpent og standardisert grensesnitt for både offentlige kjøpere og deres leverandører. Ehandelsplattformen er et viktig initiativ fra regjeringen for å gjøre det lettere å implementere elektronisk handel. Offentlige virksomheter tilbys en plattform som inneholder tjenester for å tilrettelegge, knytte og drifte elektroniske forretningsprosesser mellom kjøpende og selgende virksomheter , samt veiledning i hvordan disse kan bli et effektivt verktøy for bedre, sikrere og enklere innkjøp. Dette gir en mer effektiv offentlig sektor, og resultatene av effektiviseringen gir gevinster som kan overføres til ordinær tjenesteproduksjon. Difi ble gitt i oppdrag å legge til rette for en økt satsing på e-handel. I 2009 skjedde det flere funksjonalitetsforbedringer gjennom en ny konkurranse, blant annet ble det lansert et enkelt bestillingsverktøy for mindre offentlige virksomheter. I dag er nær 400 leverandører representert på Ehandelsplattformen med varekataloger. Samhandlingsavtalen. Formålet med samhandlingsavtalen, er å etablere et felles malverk for elektronisk handel som beskriver den elektroniske samhandlingen mellom kjøper og selger når Ehandelsplattformen benyttes. - Samhandlingsavtalen skal være et bindeledd mellom den kommersielle avtalen (mellom kjøper og selger) – og den tekniske integrasjonen selger og kjøper har valgt for å gjennomføre elektronisk handel. Avtalen skal bidra til at prosesser, informasjonsflyt og innhold, ansvar og tidsfrister blir entydig definert på et overordnet, ikke-teknisk nivå mellom kjøper og selger som et eget vedlegg til den kommersielle avtalen. Avtalen skal bidra til at kjøpere og selgere i størst mulig grad stiller entydige krav til sine leverandører, og at dette kan gjøres av ”ikketeknikere”, sier Mærøe. ambisiøst mål. – Dere har ambisiøse mål? Kostnadsbesparelser for kjøpere og leverandører For å ta ut fullt besparelsespotensial i en elektronisk kjøpsprosess, er det viktig at alle parter tenker helhet i prosessen. • • Kostnadsbesparelser for kjøper: Kontroll i sin innkjøpsorganisasjon som fører til bedre, enklere og sikrere kjøp. • Dokumentasjon av innkjøp via systemene. • Besparelse på fakturabehandling (flytte ressurser fra kontroll til kvalitetssikring). • Avtalelojalitet. • Forhandlingsstyrke. • Raskere implementering av nye avtaler. Kostnadsbesparelser for leverandører: • Raskere oppgjør fra kjøper. • Modning av leverandør på elektroniske prosesser og kataloger. Dette kan spesielt styrke konkurranseevnen til små lokale leverandører som kan eksponere seg for et større marked. • Mulig å påvirke innkjøpsorganisasjonen til å samle bestillinger for å redusere transportkostnader (miljøbesparelse). • 18 God kontroll for ledelsen av utgifter Måle forbruk ned på varelinjenivå (budsjettkontroll). • • • • • • Effektivisere prosessene ved å ha ett grensesnitt for kataloginnlevering, mottak av ordre, sending av ordrebekreftelse samt faktura. Trygg på avtalelojalitet. Raskere konvertering til ny leverandør via systemet (kjøp fra første dag). Mindre behov for et stort salgsapparat for å nå ut til alle innkjøpere. Kostnader for papirkataloger (miljøbesparelse). Reduksjon av feilleveranser (miljøbesparelse). - Ja. Men vi er på rett vei. Antall offentlige virksomheter og leverandører har hatt en meget positiv vekst det siste året. Vi fokuserer også på at de elektroniske innkjøpsprosessene skal implementeres i hele organisasjonen for å få full effekt. I tillegg skal vi selvsagt ha flere nye brukere. Det er viktig å få etablert gode strategier og prosesser, og at man får avsatt tid og nok ressurser til å gjennomføre en overgang til elektronisk handel. Det må ikke bli et ”evigvarende pilotprosjekt” med et begrenset omfang. I den forbindelse har vi www.prosjektveiviseren.no, med egne sider med veiledning for å gjennomføre vellykkede e-handelsprosjekter. - Hva er metodikken? - Den er basert på tradisjonell prosjektgjennomføring, men med tilpasninger til det å gjennomføre et e-handelsprosjekt. Vi har benyttet erfaringer fra en rekke vellykkede e-handelsprosjekter som er gjennomført de siste årene. Organisasjonsendringsprosjekt. Erfaringene viser at offentlige virksomheter har god fokus på teknologien når man skal innføre elektronisk handel. Derimot tenderer man til å undervurdere de ledelsesmessige og organisatoriske utfordringene som må håndteres for å lykkes. Som følge av dette har Difi forbedret sin anskaffelsesmodell og lansert en helt ny veileder for innføring av elektronisk handel (basert på modellen). Modellen danner også basis for Difi sine veiledere for anskaffelsesstrategi og internkontroll. Veilederen for innføring av e-handel er tilgjengelig på www.prosjektveiviseren.no og vil gi brukerne tilgang til veiledningsmateriell og maler som kan benyttes til ulike deler av prosjektet, men også i en driftsfase der gevinstene skal tas ut, sier Mærøe. Klare gevinstpotensialer. Kontroll med bestillingene, samsvar mellom bestilling og faktura, kontroll med avvik, statistikk og avtalelojalitet er – sammen med mer effektiv drift stikkord for de gevinstene som kan oppnås. - Besparelser ved innføring av elektronisk handel er vanskelig å estimere. Det kommer helt an på hvor vellykket implementeringen er. Vi har eksempler på virksomheter som har gjort betydelige besparelser. Det er viktig for ledelsen å kvantifisere andre områder enn bare besparelser i form av kroner. Forbedringer i form av bedret kvalitet i prosesser, økt kompetanse hos de ansatte og mer interessante arbeidsoppgaver kan eksempelvis lede til reduksjon i sykefravær og økning i omdømme til virksomheten. - Hva er suksessfaktorer for å ta ut gevinster? - Virksomheten må ha satt seg realistiske mål for gevinstrealisering, oppfølgingen underveis må være systematisk og basert på gode analyser, samt at gevinstoppfølgingen i etterkant følger omforente planer, sier Mærøe. - Den er økende. Offentlig sektor er et stort og interessant marked nå som et stort antall nye offentlige virksomheter slutter seg til, øker lønnsomheten for leverandørene. Leverandører kan også benytte seg av Åpen markedsplass. Her kan man vise seg frem og dermed flagge at man er interessert i å handle med offentlige virksomheter. Via denne webtjenesten kan man på en enkel måte gjøre sine kataloger tilgjengelige for offentlige kjøpere. Åpen markedsplass vil høyne e-modenheten, spesielt for små lokale leverandører ved at de får trening i å lage elektroniske kataloger før et eventuelt offentlig anbud. Bruk av glN. I dag er bruken av GLN obligatorisk i elektronisk forretningsdrift i dagligvarebransjen. I Danmark er GLN blitt en obligatorisk del av den danske statens eFaktura-initiativ, og alle offentlige institusjoner og deres leverandører er pålagt å bruke GLN fra 2005. - Flere offentlige innkjøpere bruker GLN, og erfaringene er gode. For å sikre leveringseffektivitet og kvalitet innen elektronisk handel – anbefaler vi at det brukes en unik maskinlesbar identifikator for leveringsmottak. Identifikatoren bør følge gjennom hele prosessen, og gir fordeler både for leverandør og kjøper. Det foreligger imidlertid ikke noe initiativ om å standardisere på en gitt identifikator, avslutter seniorrådgiver Jan Mærøe i Direktoratet for forvaltning og IKT. Åpen markedsplass. - Hvordan er interessen fra leverandørene? 19 glN Sparer 10 millioner på e-handel - GLN viktig lokasjonsidentifikator Trondheim kommune akselererer digitaliseringen av hele verdikjeden fra bestilling til betaling. E-handel gir en kostnadsbesparelse på ca. 10 millioner pr. år, og nå skal e-faktura øke besparelsen. GLN er en viktig lokasjonsidentifikator, og er samtidig en nøkkel til effektiv elektronisk handel. T rondheim var tidlig ute med elektronisk handel. Den 1. januar 2005 var e-handelsløsningen på plass. I 2007 tok man i bruk Global Location Number (GLN), som sikrer leverandørene bedre og unik identifikasjon av enheter og fysiske lokasjoner som for eksempel leveringsadresser. GLN handler dermed i korthet om at riktig vare blir levert på riktig sted. 2 mrd. i innkjøp. Trondheim er blant landets største kommuner, og har et totalt innkjøpsbudsjett på i overkant av 2 milliarder kroner fordelt jevnlig mellom drift og investering. Kommunen har 1.300 bestillere fordelt på 227 enheter, dette innen alle tjenesteområder; Helse, Oppvekst, Kultur, Bydrift, Eiendom samt interne tjenester. Antall GLN-nummer er ca. 1.100. gode erfaringer. - Erfaringene med GLN og elektronisk handel er gode. Nå er utfordringen å føre GLN-nummeret videre til elektronisk faktura slik at hele verdikjeden dekkes, sier Kjell Øivind arntzen som er rådgiver og prosjektleder for etablering av e-faktura-mottak i Trondheim kommune. Ny e-handelsplattform. Man har etablert en ny e-handelsplattform fra 1. juli i år. Utfordringen nå er at e-handel og fakturaflyt er to systemer. Det betyr at ordretransaksjon ikke kan matches. Trondheim var tidlig ute med elektronisk handel. Besparelsene utgjør nå ca. 10 millioner i året! 20 Kontering må kunne påføres allerede ved bestilling og GLN må inngå i ordre etter hvert. Dette er en utfordring hos bestillere, men kompetansen forbedres stadig. hele verdikjeden. Elektronisk handel i offentlig sektor (EHOS) er et samarbeidsforum bestående av syv kommuner, og handler om digitalisering av verdikjeden, fra bestilling til betaling. I tillegg til Trondheim deltar Fredrikstad, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Sandnes og Hamar, samt til dels Oslo. Intensjonen med EHOS er å være et referanse- og høringsorgan, gi konstruktive innspill til Difi/FAD, samt være rådgivende overfor det offentlige Norge. Trondheim kommune har via Difi-tilskudd gjennomført et prosjekt over tre år, dette som en ”ledestjerne” for andre kommuner. Prosjektet er koordinert med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), samarbeidskommunene, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Prosjektet er nå også i produksjonsfase, og våre leverandører kan avtale overgang om å utstede e-faktura fremfor papir. Hovedaktivitet fremover er å få satt i gang et økende antall leverandører. e-handel og e-faktura. I dag utgjør e-handel ca. 15 prosent av totale innkjøp, mens ti prosent av fakturaene er elektroniske. Av 260.000 ordrer går 25 prosent som e-handel. Om lag 60 leverandører har avtaler om e-handel med kommunen. Fortsatt er det for mange manuelle bestillinger og fritekstbestillinger som medfører dårlig adresseringsinformasjon og dermed dårligere datakvalitet. - Netto reduserte kostnader er ca. ti millioner kroner. I tillegg er det raskere omløpshastighet og økt effektivitet i alle ledd. Her er det fortsatt et stort potensiale for besparelser for hele kommuneNorge, samt hos våre leverandører, sier Arntzen. realistiske mål. - E-handel og e-faktura iler langsomt. Hva er målene? - Det er et møysommelig arbeid med mange brikker som skal på plass både hos oss og leverandørene. Det er viktig med forankring i ledelsen, anskaffelsesstrategien skal man forholde seg til – lojalitet hos innkjøperne er viktige og enhetslederne må ansvarliggjøres. Ansatte må læres opp i bruken av e-handel, det må inngås samhandlingsavtaler med leverandørene, avtalene må evalueres og det må være ordreutveksling via omforent standard. Lojalitet hos innkjøperne er kanskje den største utfordringen. Vi skal stadig øke volum innen e-handel og satser på tilnærmet 100 prosent e-faktura over en toårs periode. Det er absolutt realistisk, men krever mye arbeid, sier han. - Nå er utfordringen å føre GLN-nummer videre til elektronisk faktura slik at vi får dekket hele verdikjeden, sier rådgiver og prosjektleder Kjell Øivind Arntzen i Trondheim kommune. mange plussfaktorer. I Trondheim har man oppnådd gode innkjøpsavtaler, effektive arbeidsprosesser, forbedret logistikk og søkbarhet på ordre, smalere produktsortiment, redusert ukurans og feil ved bestilling, tallet på leverandører er redusert, økonomistyringen i hele verdikjeden er blitt bedre og det er oppnådd prisreduksjoner på kjøp på ca. 25 prosent. Betydelige gevinster. Mulighetene for gevinster er mange. Man unngår manuelt papirarbeid og skanning, reduserer mengden av sentral fordeling, kontering kan gjøres av bestiller, ordrematch muliggjøres på beløp og merverdiavgift. Videre øker man omløpshastigheten, oppnår miljøgevinster og totalt vesentlig reduserte behandlingskostnader. - Tidsstudier viser at behandling i snitt pr. faktura er ca. åtte minutter. Lønn utgjør ca. kr. 50 pr. faktura, mens papir, porto, avskrivning for konvoluttåpner, skannere etc., er på ca. 40 kroner pr. faktura. Dermed er vi nær opp til hundrelappen. Transaksjonskostnaden på en e-faktura er på fra to til ti kroner, samt én krone til controlling. Kostnadene til infrastruktur og tjenestekjøp er svært beskjedne sammenlignet med alternativ kostnad, sier Arntzen. Utfordringer. Innen utgangen av 2011 skal statlige foretak, også helsesektoren – kunne motta elektroniske fakturaer. Fristen for kommunene er den 1. juli 2012 – en dato som nærmer seg raskt for mange! Det er mange utfordringer – statlige føringer og lovpålegg, interne etableringer av prosjekter for overgang til e-faktura, eldre datasystemer i mange kommuner, ERP-systemer som ikke er tilrettelagt for mottak, konkurranse i markedet innen meldingsformidling, identifikasjon samt pålogging b2b, b2c, organisatoriske avklaringer internt og eksternt, samt utfordringer i egen organisasjon (stamdata, sikkerhetskrav, revisjonskrav og ivaretatt internkontroll samt god nok kompetanse). Man må være klar over at e-handel og e-faktura krever investering i tid, omstilling, infrastruktur og organisasjon. I forkant kan det være smart å involvere og motivere ansatte om endringsprosessen, at arbeidet blir mer variert og at kontroll og avvikshåndtering får en ytterligere og enda større fokus enn tidligere, sier Arntzen. Nært samarbeid. - Det er utarbeidet veiledere, slik at både næringslivet og det offentlig kan samarbeide aktivt. Norge har valgt ett og samme format, EHF, noe som er en fordel fremfor de andre nordiske land. Selv har han vært med i en referansegruppe i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS). Her deltok Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Direktoratet for forvaltning og IKT, representanter fra kommuner og fylkeskommuner og flere departementer. - Nå er en ny referansegruppe i gang med samfunnsmessige analyser hvor jeg også deltar, fortsetter han. Sluttrapport fra dette arbeidet publiseres tidlig i oktober, dette i regi av FAD. Viktige spørsmålsstillinger. – Det er viktig at faktura matcher mot ordre, så man slipper å ha manuell behandling av faktura. Dette forutsetter nye krav til mottak inn på e-fakturaflyt i ERP-systemet. Man bør se nærmere på forvaltning av felles adresseregister for leverandører og kunder, samt avtaleforhold med ERP-leverandører, banker m.fl. Det å kunne håndtere vedlegg og logoer ved utstedelse av e-faktura vil være viktig, og her er det så langt noen begrensninger. e2b-formatet kan også benyttes fremtidig, men skal man få en fullendt optimalisering i verdikjeden fra bestilling til betaling, må EHF benyttes og dette kunne ivareta konteringsidentifikatorer, godkjenningssløyfe, ordrematching samt korrekt adresseringsinformasjon. I tillegg må EHF fremtidig kunne støtte det å benytte GLN-nummer i alle ledd, sier rådgiver og prosjektleder Kjell Øivind Arntzen. 21 glN GLN gir verdifull informasjon - bør også inngå i e-faktura Forsvarsbygg – som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret har god erfaring med e-handel og bruk av GLN-nummer for identifikasjon av leveringsadresser. Nå går man gradvis over til elektronisk faktura. M ålet er at Forsvarsbygg, i samspill med leverandørene, skal redusere kostnader knyttet til feilmerkede faktura, bedre datakvalitet, effektivisere fakturaprosessen og bidra til rettidig betaling av inngående faktura. 13.410 bygg. Forsvarsbygg bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. Ved utgangen av 2010 sysselsatte Forsvarsbygg 1.375 årsverk fordelt på ca. 1.500 ansatte i 365 av landets kommuner. Eiendomsportefølje på ca. 4,4 millioner kvadratmeter bygningsmasse er fordelt på 13.410 bygg og anlegg. Av disse leies ca. 3,7 millioner kvadratmeter ut. 6,3 mrd. i omsetning. Forsvarsbygg omsetter for 6,3 milliarder kroner i året. Driftsinnkjøp til bygninger og anlegg over hele landet foretas av bestillere spredt fra nord til sør. I 2006 startet Forsvarsbygg med e-handelsbasert kommunikasjon og har derfor kuttet bruk av telefon og telefax ved bestillinger. mer effektivt. Omtrent samtidig så man behovet for å benytte GLN-nummer for automatisk å identifisere vareleveringsadresser. - I dag har vi ca. 200 GLN-nummer, sier innkjøper Kristin Svendsen og peker på at bruk av GLN identifiserer de ulike aktørene og deres roller som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted etc. Det innebærer sikkerhet og effektivitet for leveransene. - Samspillet mellom e-handel og GLN fungerer svært godt, sier innkjøpssjef Kristian halvorsen. I dag har Forsvarsbygg 113 ”sentrale” avtaler. Det er pr i dag kun materiell som avroper over e-handel. - Elektroteknisk materiell er den største varegruppen på innkjøpssiden. Deretter kommer kontor- og datarekvisita, ventilasjonsutstyr, rengjøringsmidler, rør m.m., sier Svendsen. elektronisk faktura. Bakgrunnen for prosjektet elektronisk faktura i Forsvarsbygg er å automatisere fakturamottak – og på sikt fase ut skanning. Videre å forenkle utsendelse av faktura til kunder som ønsker dette. Det stilles gjennom Bestemmelser om økonomistyring i Staten, krav om mottak av elektroniske fakturaer i fastsatt standard format, og Forsvarsbygg imøtekommer dette kravet. Pilotprosjektet hvor selskapene Norengros, Datarekvisita og YIT deltar, er vellykket, men det gjenstår å teste inngående fakturaer i nytt fastsatt standard format (EHF). - Det har tatt lang tid å få på plass et felles format for elektronisk faktura (EHFformat) og jeg er overrasket over at utviklingen ikke har gått raskere. Det har vært mye snakk om elektronisk faktura i mange Innkjøper Kristin Svendsen med listen over GLN-nummer på dataskjermen. Forsvarsbygg har ca. 200 GLN-nummer. 22 Innkjøpsavdelingen i Forsvarsbygg i Harstad – fra venstre Bjørnar Henriksen, Kristin Svendsen, Hanne Thomassen og innkjøpssjef Kristian Halvorsen. To var ikke tilstede da bildet ble tatt. år, men det har tatt veldig lang tid å finne gode løsninger og å enes om ett elektronisk fakturaformat. - Forsvarsbygg har kommet langt med tanke på bruk av elektronisk handel men når det gjelder kjøp via ehandelsportalen utgjør dette i dag kun 20 % av samlet kjøp. Vi har nå besluttet å gå over til å bruke Ehandelsplattformen (EHP). tar også med tjenester. Forsvarsbygg har i tillegg til innkjøp av materiell, i sin ehandelsløsning også tatt med kjøp av tjenester – og kombinasjoner av disse. Dette er foreløpig nokså unikt i e-handelssammenheng. - Erfaringene er gode. Når vi bestiller for eksempel ventilasjons- og elektrotekniske installasjoner, er det naturlig at både materiell og tjenester kan inngå i e-handelsavtaler. Av de 113 avtalene vi har med ulike leverandører, gjelder pr. i dag hele 82 tjenester. - Bør GLN-nummeret også med i e-fakturaen? - Absolutt. Det gir verdifull informasjon om gjennomføring av hele leveransen, sier Kristian Halvorsen. Besparelser. Pr. i dag går ca. fem prosent av totalt ca. 100.000 fakturaer elektronisk. Målet for prosjektet er at 20 prosent av alle fakturaer til og fra Forsvarsbygg skal gå elektronisk i 2012. - Vi regner med en effektivisering knyttet til betalingstransaksjoner tilsvarende halvannen stilling. Målet er å redusere feilmerking av faktura fra 25 til 10 prosent fra involverte leverandører, videre redusert tid til sortering, klargjøring, skanning, validering m.v. med opptil 50 prosent. I tillegg kommer reduksjon av rentenotaer og inkassosaker med 30 prosent. Vi oppnår høyere kvalitet i alle ledd, sier Petter Skåret som er leder av Fakturasentret i Forsvarsbygg. Veien videre. Nå er utfordringen å få flere leverandører til å gå over til elektronisk faktura. Samtidig sjekkes det ut løsninger fra vår ERP-leverandør, og vi gjennomgår enkelte tekniske prosesser med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) etter at vi har besluttet å konsentrere videre innsats om EHF-formatet og bruk av ehandelsplattformen. dette er glN FAKTA GLN (Global Location Number) er et nummersystem tatt frem for på en entydig måte kunne identifisere de juridiske enhetene som er involvert i en handel. Dette kan være kjøper, selger, banker, transportører etc. En kan også bruke dette nummeret til å identifisere geografiske steder som for eksempel firmaadresser, avdelinger, lagerlokasjoner, kjøreporter etc.Tildelingsprosedyrene sikrer unike lokasjonsnumre over hele verden. Selve nummeret består av totalt 13 sifre. Oppbygningen og strukturen kan imidlertid variere fra medlemsland til medlemsland. hva benyttes glN til? GLN benyttes fortrinnsvis i forbindelse med elektronisk forretningsdrift. I elektroniske handelsmeldinger (EDI/XML) benyttes GLN for å identifisere de ulike aktørene og deres roller som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted etc. GLN er også i aktiv bruk på en rekke andre områder som for eksempel elektroniske innkjøpsportaler, bonus- og avregningssystemer og sporbarhet. glN-basen I Norge er det GS1 Norway som har ansvaret for tildeling og vedlikehold av GLN. Alle GLN registreres og vedlikeholdes i et sentralt register - GLN-basen. De viktigste opplysningene for et GLN er bedriftens navn, besøksadresse og organisasjonsnummer. 23 aKtUelt GS1 Norway Strekkodeverksted Nye og smarte løsninger for logistikk og transport SMART Transport handler om nye og revolusjonerende tjenester innen logistikk og transport. Dermed skulle alt ligge til rette for et spennende seminar den 6. desember for aktører i transportnæringen og løsningstilbydere. SMART Transport fokuserer på hvordan bruk Av GS1-standardene i kombinasjon med ny teknologi åpner for hel nye muligheter innen transport og distribusjon. Kursprogram. - Seminaret gjennomføres dels ved presentasjoner av bedriftene som har implementert denne type løsninger, og ved demonstrasjoner i GS1 Smart Centre. Vi vil for eksempel se nærmere på temperaturovervåkning, mer effektiv transportplanlegging og ruteoptimalisering, ubemannet varemottak og bruk av mobiltelefonen, sier Knut Vala i GS1 Norway. målgruppe. Seminaret er rettet mot både transportører og transportbrukere, samt leverandører av programvare og utstyr. Det henvender seg også til personer som, vil være oppdatert på nye og smarte løsninger innen transport og distribusjon. Kort sagt – en viktig møteplass for alle som har logistikk som arbeidsområde. Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede Hvordan nyttiggjøre seg informasjon på en langt raskere og mer standardisert måte enn hva man er vant med? Dette er temaet på kurset Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede, som arrangeres av GS1 Norway den 13. desember. - Det dreier seg om hendelsesbasert informasjon. Strekkoder og RFID muliggjør automatisk datafangst, og dermed mulighet for deling av informasjon i det øyeblik- Den 1. oktober lanserte GS1 Norway sitt strekkodeverksted. Her Terje Menkerud og Jan Kopperud, som er ansvarlige for den nye tjenesten. GS1 Norway Strekkodeverksted er et nytt tilbud til mindre aktører med behov for et fåtall strekkoder. V i har flere ganger pr. måned henvendelser fra aktører som har et begrenset behov for merking av produkter. Ofte kan det bare være snakk om ønske om én strekkode. For enkelt og raskt å bistå med nettopp dette, har vi etablert GS1 Norway Strekkodeverksted for produksjon av strekkoder, sier fagspesialist terje menkerud. Tjenesten omfatter produksjon av strekkode i et pdf-format for kunder med fokus på EAN-13, og da basert på GTIN 13. Mer informasjon om tjenesten finnes på GS1 Norways nettsider. - Det legges opp til at kunden via web ket som dataene registreres. Dette har en rekke anvendelser, og åpner for nye muligheter innen handel og logistikk. Man får tilgang til viktig informasjon på et tidligere tidspunkt, og kan dermed ta raskere beslutninger, sier Knut Vala i GS1 Norway som er ansvarlig for kurset. ePC og ePCIS. – Utgangspunktet for kurset er GS1s EPC-konsept og EPCIS-standarden. Denne standarden vil bli gjennomgått på kurset, men det vil også bli presentert praktiske anvendelser – og vi vil besøke GS1 Smart Centre, fortsetter han. For hvem? Kurset er rettet mot personer som jobber innenfor varehandel og logistikk, med områder som innkjøp, varehåndtering og sporbarhet. bestiller ett eller flere GTIN-nummer. Vi verifiserer at det er gyldig landkode og GS1 leverandørnummer. Deretter gjøres strekkodene ferdig, og sendes i pdf-format på epost til kunden, sier leder brukerstøtte Jan Kopperud som sammen med Menkerud skal ha ansvaret for det nye tilbudet. Ny medarbeider i GS1 Norway Vegard Jensrud er ansatt som ny rådgiver/ prosjektleder i GS1 Norway. Han skal særlig arbeide med ulike RFID-prosjekter, blant annet innen sport/tekstil og helsesektoren. - Dette blir spennende. Jeg har hele tiden hatt lyst til å jobbe med RFID, og nå har jeg fått muligheten. GS1 Norway har et fagmiljø med omfattende kompetanse og erfaring innen området. Her er det følgelig mange interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, sier Jensrud som begynte i jobben den 15. august. Vegard Jensrud er utdannet sivilingeniør. Han tok først utdanning som logistikk24 ingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og tok mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder (UiA) i Grimstad. - Masteroppgaven hadde som tema RFID i bagasjehåndteringen på Oslo Lufthavn Gardermoen, forteller han og peker på de mulighetene som ligger i RFID-teknologien. Dette betinger imidlertid at RFID må inngå i et totalbilde, og således må omfatte hele verdikjeden – for å optimalisere effektivitet og lønnsomhet. Her står bruk av standard for identifikasjon, datafangst og datautveksling helt sentralt. 25 aKtUelt Bransjefrokost med rekord Automatisering og optimering utløser gevinstpotensialer. Men det krever fokus på smartere emballasjeløsninger og økt datakvalitet. Dette sto i fokus på GS1 Norways bransjefrokost den 22. september med over 100 deltagere, som er ny rekord. D agligvarekjedene er i ferd med å automatisere sine lagre, noe som vil stille strengere krav overfor vareleverandørene. må tåle håndtering. – I fremtiden må vi sørge for bedre ergonomi for medarbeiderne, bedre intern effektivisering og bedre konkurransekraft. Her står emballasje og kommunikasjon sentralt, sa rune rørvik fra Coop. Selskapet er i gang med å planlegge et nytt automatisert sentrallager på 52.000 kvadratmeter. Det setter en rekke krav til emballasje både når det gjelder kvalitet og merking. tankevekkende status. Hva er så status i dag? Ganske så tankevekkende, ifølge Rørvik. - Det er sjokkerende mange avvik. Det mangler ofte EDI pakkseddel, antall D-pak på pall stemmer ikke, det er forskjellige SSCC-nummer på kortside og langside, palleetikett plasseres feil og det er ikke lesbare etiketter. Her må det tas grep, sa han. datakvalitet viktig. - STAND 009 er vår bibel, sa Stian lassegård fra Asko. Han mente den store utfordringen er å få hundre prosent kontroll med varestrømmen og å være best på miljø. Det er optimalisering og standardisering i samspill som virkelig åpner for de store gevinstene. - Vi må få luften ut av varestrømmen. Fyllingsgrad som nytt felt i EPD-basen er et Sentrale personer på bransjefrokosten – fra venstre Rune Rørvik (Coop), Kåre Dæmring (Rieber & Søn), Stig R. Gustavsen (Brynild Gruppen], Stian Lassegård (ASKO) og Sven-Erik Andersen (Tradesolutuion). 26 Tradesolution overtar MarkedsFakta Over 100 personer deltok på bransjefrokosten hvor det ble satt fokus på automatisering og optimering. skritt i riktig retning. Vi utvikler nå en egen leverandørportal med paknings- og sortimentsinformasjon, og ser også på muligheten om sertifisering av leverandører ut fra datakvalitet. 6.000 færre paller. For Brynild Gruppen er det viktig å gjøre D-pak mer salgbare i hyllene og samtidig å forbedre transportøkonomien. - Vi selger ikke bølgepapp, men vil ha enkle og store åpninger som fremhever produktene. Målet er å redusere luften i Dpak. Vi setter fokus på dimensjonen på Dpak, og ser på andre størrelser enn ”standard”. Vi har bl.a. har redusert størrelsen fra 30x40 til 26,5x40 cm, sa Stig r. gustavsen. Det betyr 12,5 prosent flere esker på pall. På årsbasis representerer en reduksjon på 3,5 cm 6.000 færre paller pr. år. Neste år er målet 10.000. Nesten 50 prosent feil. – Har grunndata god nok kvalitet? Det spurte Sven-erik andersen fra Tradesolution, og kunne dessverre konstatere at dette nok neppe var tilfellet pr. i dag. Undersøkelser ved EPD Sjekkpunkt på Vestby viser at av 5.126 varer hadde 2.490 feil! Det er hele 48,6 prosent. Av dette utgjør feil på D-pak 41 prosent, og målene kan avvike fra fem til 15 cm. - Skal vi utnytte potensialet i automatisering og e-handelsløsninger, må produktinformasjonen være pinlig nøyaktig og vi må snakke samme språk, sa Andersen. Tradesolution AS har kjøpt opp MarkedsFakta AS. Med kjøpet øker Tradesolution fokuset på rapporterings- og analysetjenester basert på bearbeiding av salgs- og markedsinformasjon. O - Tradesolution vil som ny eier fokusere på at denne visjonen videreføres, sier Jensen. ppkjøpet av MarkedsFakta tilfører Tradesolution erfaring og kompetanse innenfor utvikling og leveranse av styringsinformasjon for salgs-, produkt- og kategoriutvikling rettet mot varehandelsmarkedet i Norge, sier adm. dir. Sigmund Berle Jensen. Oppkjøpet skjedde den 1. juli, og 1. september ble de to organisasjonene samlokalisert. Dette førte til at antall ansatte i Tradesolution økte med seks til 28. Intrack. Sentralt står analyseverktøyet InTrack som gir styringsinformasjon til ledelse, samt avdelinger innen marked, salg og produkt. Fokus er på marked og varekategoriers størrelser, egen og konkurrenters markedsandel, varedistribusjon og egne selgeres effektoppnåelse. markedsanalyser. MarkedsFakta ble etablert i 1988, og har vært en bransjenøytral leverandør av markedsanalyser rettet mot varehandelsmarkedet i Norge. Det har dreid seg om et stort antall varekategorianalyser og tilhørende spesialanalyser basert på elektroniske salgs- og markedsdata fra grossister og direkteleverandører. Visjonen har vært utvikling av og leveranser av strategiske styringsverktøy for effektive beslutninger og bedre styring. Naturlig fortsettelse. - Tradesolution er et bransjeeid selskap som utvikler, drifter og vedlikeholder sentrale registre, data og databasetjenester i Norge. Kunder og samarbeidspartnere er betydelige aktører innen industri, handel og service. Tradesolution samarbeidet med MarkedsFakta gjennom leveranser av rådata til bruk i analysesammenheng, og et oppkjøp var en naturlig fortsettelse av dette samarbeidet, sier Jensen. Økt bransjenytte. Gjennom kompetanse og nye løsninger vil dagens tjenestespekter i MarkedsFakta forsterkes. - En videreutvikling vil resultere i forenkling, besparelser og økt nytte for kundene. Tradesolution har hele tiden vært opptatt av å trekke brukerne med i utviklingen av sine produkter for å oppnå så høy nytteverdi som mulig. Gjennom oppkjøpet har Tradesolution styrket sin posisjon i markedet. Når vi nå som følge av oppkjøpet skal gå igjennom marked, kunder, produkter og merkenavn med fokus på videreutvikling og forbedring – vil dette viktige samspillet stå sentralt, sier Jensen. avaler videreføres. Dagens avtaler videreføres, og ansatte i MarkedsFakta er med over til Tradesolution. Dette vil sikre at avtalte leveranser fortsetter som normalt og uten avbrudd eller unødvendige komplikasjoner for kunder og samarbeidspartnere. 27 Ny BrUKer Løk uten tårer fra Toten Toten skal nå virkelig synliggjøres i matvaresektoren. De fleste kjenner Totenbærene – de ekstra gode jordbærene. Og potetene… Nå skal grønnsaksproduktene fra området løftes opp på samme nivå. Ett av firmaene som har tatt utfordringen, er Grøntkutteriet AS på Lena. G røntkutteriet driver innen fruktog grønnsakskonservering. Det skrelles, foredles og pakkes. I år dreier det seg om 700 tonn løk, 2.300 tonn kålrot og 100-150 tonn gulrøtter. I tillegg kommer 1.000 tonn poter. Slipper å ta til tårene. Nå dreier det seg mest om løk. Etter at omkring 30 prosent av selve grønnsakene skrelles bort i produksjonen, går produktene til produsenter, storhushusholdning og andre kunder. Ferdig oppkuttet løk betyr at halve kjøkkenet slipper å ta til tårene hver gang en løk skal skrelles og skjæres…! Skreller og kutter løk. - Vi etablerte selskapet i mai i or, og produksjonen startet opp i begynnelsen av november samme år. Lokale løkpakkerier signaliserte behov for å etablerte en maskin som skreller og kutter løk. Grossistene meldte om såpass sterk pågang etter fersk oppkuttet løk, at det var behov for å utvide produksjonskapasiteten, sier daglig leder Ole K. markestad. Han er tidligere importsjef i Norgesfrukt og Ica, og kjenner grønnsaksproduksjon og bransjen godt. Nå er det ikke lenger import som gjelder, men lokal pakking og kortreiste matvarer! Seks millioner. Innovasjon Norge har bevilget 1,4 millioner til prosjektet. I tillegg har Østre Toten kommune gitt et næringstilskudd. Totalt har prosjektet en ramme på ca. seks millioner kroner. Markestad eier selskapet sammen med tre andre, hvorav to driver store løkpakkerier på Toten. Det Tor Selmer-Hansen og Beata Nowotarska i full gang med å pakke ferdigstekt løk til seiporsjoner som produseres av frossenfiskselskaper. 28 sikrer sterk faglig engasjement. Nå har Grøntkutteriet åtte ansatte, og utviklingen er positiv. ”mat fra toten”. Mat fra Toten skal berike folks hverdag med matopplevelser – fra Toten. Det dreier seg om et produsentnettverk med til sammen 33 eiere og 100 produsenter med grønnsaker som hovedprodukter. ”Mat fra Toten” er felles varemerke. - Nettverket jobber med å etablere et terroir-system for produkter fra Toten. Terroir-modellen er bedre kjent knyttet opp til fransk vin og konjakk, og tar utgangspunkt i jordsmonnet og klimaets unikhet og hvordan dette preger sluttproduktet. Toten har de beste naturgitte forutsetninger for å kunne produsere og fremby matvarer med stedegen smak og særpreg. Dermed dukker det opp gode muligheter til å utvikle ettertraktede produkter med god og lønnsom markedstilgang. Det betyr at bønder og produsenter vil kunne få mer ut av matproduksjonen og verdiskapningen sin, sier Markestad. Stor på grønnsaker. Østre Toten har landets største produksjon av grønnsaker på friland. Samlet areal er på ca. 7.000 dekar, som er en økning på hele 96 prosent siden 1996. Kommunens 60 grønnsakprodusenter har stor kompetanse, og de utgjør et stort mangfold med muligheter for gevinster gjennom økt samarbeid. Grønnsakproduksjonen utgjør en tredjedel av verdiskapningen i landbruket i kommunen. I løpet av ett år produseres 5.200 tonn løk, 4.500 tonn gulrot, 1.450 tonn hodekål, 2.800 tonn kålrot, 700 tonn agurk, 470 tonn brokkoli, 375 tonn blomkål, - På Toten har vi den beste løken som finnes, mener daglig leder Ole K. Markestad i Grøntkutteriet AS. 29 Ny BrUKer 325 tonn purre, 275 tonn salat m.m. I tillegg står Totenbøndene for 80 prosent av reddikproduksjonen i Norge. - Så det er ingen mangel på lokale råvarer, sier Markestad. Sprittradisjon i veggene. Grøntkutteriet holder til i de gamle lokalene til Toten Eggpakkeri. Men før det var det spritproduksjon i lokalene. Fra 1846 til 1866 ble det etablert i alt seks potetbrennerier på Toten. I 1957 ble disse slått sammen og tok navnet Toten Brenneri. I 1976 ble bedriften slått sammen med to potetmelfabrikker på Toten, og fikk via organisasjonsmessige endringer i 1990 navnet Toten Industrier. Beste løken som finnes. - Men nå er det skrelling og kutting av poteter, grønnsaker og salat som gjelder, sier Markestad mens vi er på vei inn i produksjonshallen. Her er man i full gang med å pakke ferdigstekt løk, som skal inngå i pakker med seibiff for salg i dagligvareforretninger over hele landet. Bakerst i lokalet skjer det spennende produktutvikling. I en kjele utvikles en egenkomponert løksuppe, som stadig justeres i smak for å få optimal opplevelse før den eventuelt slippes ut på markedet – ferskpakket og fryst i plastpølse-emballasje etter svensk modell. - På Toten finnes den beste løken i hele Norge. Sommerhalvåret er varmt og godt, det kommer nok nedbør til å gjøre jorda fuktig – noe som løken liker. Løken stikkes i jorda, for så å bli tatt inn igjen på kjølerom når vinteren kommer – og settes ut igjen året etter. Løken oppnår et tørrstoffnivå på 16-17 prosent, noe som gir høy kvalitet med en mild og god smak, sier Markestad. Nye produkter. Grøntkutteriet ser på flere andre aktuelle produkter. Som for eksempel en egen type kålrotstappe og potetterninger. For potene vil man kunne få rundt ti kroner kiloen, noe som er langt mer enn Produktutvikling er viktig. Her testes en ny løksuppe ut, og Tor Selmer-Hansen og Ali Mohammed er så langt fornøyd med resultatet. Her er en ny løksuppe på vei… den 39 ørene man får ved leveranse til potetbrenneriene. Men det mest spennende er produksjon av pakker med ferskt oppkuttede grønnsaker. Dette utvikles nå i samarbeid med et par av kjedene, og i planene inngår produksjon av pakker med løk, gulrot, kålrot og råkostsalat. Pakkene blir i størrelser på 150300 gram. Leveransene planlegges startet opp senere i år. Det tas sikte på å få inn fem varelinjer til dagligvarebutikkene i første omgang. Langtidsmålet er å få inn 15. Ser på varemerke. - Nå ser vi på hva slags varemerke som skal brukes, og om produk- tene evt. skal inngå i kjedenes egne merker, sier Markestad. Gulrøtter og kålrot som snacks-produkter vurderes også. gS1-merking. Grøntkutteriet har til nå levert produkter som inngår i andre produkter, storhusholdning m.m. Med produksjon av pakker med ferske grønnsaker til kjedene, blir det nødvendig med GS1-merking. - Det er et godt og praktisk system, som gjør det enklere og raskere i kassene. For oss som produsent får vi raskere og enklere oversikt over salget, tilgang på statistikker m.m. som er viktig i salgssammenheng, avslutter Ole K. Markestad i Grøntkutteriet. Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på www.gs1.no • Informasjon om GS1 Norway • Søknadsskjema • Kurs, konferanser og seminarer • Servicetorg • Ti trinn til en strekkode • Kontrollsifferberegning • GEPIR • Kontaktinformasjon • Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer • Nyheter • Nyttige linker • GTIN regler • GS1 FOKUS utgaver • UNSPSC • EPC/RFID • eCom • GLN • GS1 Validering • GS1 Consulting • GS1 Smart Centre • GS1 Norway Strekkodeverksted 30 31 Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo
© Copyright 2024