FORSLAG TIL Norsk Standard prNS 3960
prNS 3960 Brannalarmanlegg – Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold Fire detection and fire alarm systems – Design, installation, operation and maintenance Høringsfrist: 2013-08-30 Dette er et forslag til en ny norsk standard for brannalarmanlegg som skal erstatte dagens regler fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. Standardens innhold er også ment å sikre at bygningsmyndighetene kan trekke tilbake sin(e) temaveiledning(er) om brannalarmanlegg. Standardforslaget er utarbeidet og anbefalt sendt ut til høring av SN/K011 Komité for brannalarmanlegg ved SN/K 011 AG1 Innkomne kommentarer vil bli behandlet av komiteen SN/K011 Brannalarmanlegg. SN/K 011 AG1 medlemmer er: – – – – – – – – Carsten Due Håvard Grønstad Hildegunn Bjerke Jarl Tonning Vidar Seterløkken Trond S Andersen Raymond Berntzen Knut Løe NORALARM (Honeywell), leder Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FG Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FG NORALARM (NOKAS-BST AS) NORALARM (Siemens) Direktoratet for byggkvalitet DiBK Det Norske Veritas Standard Norge, sekretariat SNs prosjektleder, Knut Løe (klo@standard.no) Gi dine kommentarer innen fristen for uttalelse på dette nettstedet eller de kan sendes til: Standard Norge Postboks 242 326 LYSAKER 2013-06-10 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til kritikk: prNS 3960 ICS Språk: Norsk Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold Fire detection and fire alarm systems Design, installation, operation and maintenance © Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. www.standard.no Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. FORSLAG TIL Norsk Standard Norsk Standard prNS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold Innhold Forord ............................................................................................................................................................ 2 Formål............................................................................................................................................................ 2 1 Omfang ................................................................................................................................................... 2 2 Normative referanser .............................................................................................................................. 3 3 Termer, definisjoner og symboler ........................................................................................................... 5 3.1 Termer og definisjoner ................................................................................................................. 5 3.2 Symboler .................................................................................................................................... 12 4 Generelt ................................................................................................................................................ 13 4.1 Godkjenning og sertifisering ...................................................................................................... 13 4.2 Anleggets virkemåte................................................................................................................... 13 4.2.1 Forklaring ................................................................................................................................... 14 4.3 Utstyr og komponenter ............................................................................................................... 14 4.3.1 Detektorer .................................................................................................................................. 14 4.3.2 Sentralapparat ........................................................................................................................... 15 4.3.3 Alarmorganer ............................................................................................................................. 15 4.3.4 Optisk varsling ........................................................................................................................... 15 4.3.5 Talevarsling ................................................................................................................................ 15 4.3.6 Alarmorganisering ...................................................................................................................... 15 4.3.7 Alarmoverføringssystem ............................................................................................................ 16 4.3.8 Branntekniske styringer ............................................................................................................. 16 5 Prosjektering......................................................................................................................................... 16 5.1.1 Overvåket område ..................................................................................................................... 16 5.1.2 Brannsoner og alarmsoner ........................................................................................................ 16 5.1.3 Detektorer kan utelates: ............................................................................................................. 17 5.1.4 Stedsangivelse og deteksjonssoneoppdeling ............................................................................ 18 5.1.5 Om detektorer ............................................................................................................................ 19 5.1.6 Røykprøve.................................................................................................................................. 25 5.1.7 Sentralapparat ........................................................................................................................... 25 5.1.8 Kraftforsyning ............................................................................................................................. 26 5.1.9 Varsling av brann og feil ............................................................................................................ 26 5.1.10 Optisk varsling av brann ............................................................................................................ 26 5.1.11 Alarmoverføringssystem ............................................................................................................ 27 6 Installasjon............................................................................................................................................ 27 6.1 Generelt ..................................................................................................................................... 27 6.2 Kabel og ledningsanlegg ............................................................................................................ 27 6.2.1 Kabeldimensjonering ................................................................................................................. 27 6.2.2 Montering og merking av utstyr.................................................................................................. 28 6.2.3 Spesielle bestemmelser ............................................................................................................. 28 6.2.4 Anleggsdokumentasjon .............................................................................................................. 28 7 Drift og vedlikehold ............................................................................................................................... 28 SN © 2013 1 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 7.1 7.2 7.3 7.3.1 7.3.2 7.4 7.5 7.6 8 Eierens plikter............................................................................................................................ 28 Ettersyn (egenkontroll) .............................................................................................................. 29 Kontroll ...................................................................................................................................... 29 Kontrollens hensikt .................................................................................................................... 29 Funksjonsprøving ...................................................................................................................... 30 Vedlikehold (service) ................................................................................................................. 30 Kontrolljournal ........................................................................................................................... 30 Øvrige plikter ............................................................................................................................. 31 Alarmmottak ........................................................................................................................................ 31 Tillegg A (normativt) Avvik og spesielle forhold .......................................................................................... 32 Tillegg B (normativt) Selektiv overvåking ................................................................................................... 33 Forord NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold er utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Standard Norges komite SN/K 011 Brannalarmanlegg. Denne standarden erstatter Forsikringenes Godkjennelsesnevnd (FG)s Regler for automatiske brannalarmanlegg. Standarden retter seg mot eiere, prosjekterende, installerende, drifts- og vedlikeholdspersonell. Komité SN/K 011 Brannalarmanlegg AG1 består av: – Carsten Due NORALARM (Honeywell), leder – Håvard Grønstad Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FG – Hildegunn Bjerke Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FG – Jarl Tonning NORALARM (NOKAS-BST AS) – Vidar Seterløkken NORALARM (Siemens) – Trond S Andersen Direktoratet for byggkvalitet DiBK – Raymond Berntzen Det Norske Veritas – Knut Løe Standard Norge, sekretariat Standarden ivaretar relevante krav i CEN/TS 54-14 Fire detection and fire alarm systems – Part 14: Guidelines for planning, design, installation, commissioning, use and maintenance. Formål Brannalarmanlegg skal på en pålitelig måte varsle umiddelbart for å redde personer og materielle verdier. Brannalarmen skal varsle lokal beredskapsstyrke og ha alarmoverføring til egnet mottak som anvist i veiledning til teknisk forskrift. For å sikre nødvendig kvalitet i hele prosessen med planlegging, installasjon, drift og vedlikehold av automatiske brannalarmanlegg etablerer denne standarden et sett med regler og krav til de som utfører prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold på automatiske brannalarmanlegg. Merknad utarbeidelse. 1 Sertifiseringsordning for prosjekterende, utførende og kontrollerende foretak er under Omfang Denne standarden spesifiserer krav og gir anbefalinger for prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold av automatiske brannalarmanlegg. Kravene og anbefalingene i standarden er også ment å dekke endringer, utvidelser og moderniseringer av automatiske brannalarmanlegg basert på følgende vurderinger: For søknadspliktig tiltak hvor kommunen ikke krever ytterligere branntekniske utbedringer i andre deler av byggverket gjelder: 2 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 – Utvidelsen prosjekteres etter denne standarden, men brannalarmanlegg i andre deler av bygget berøres ikke; – Ved modernisering av gammelt anlegg til ny teknologi byttes anlegget punkt mot punkt. Dette betinger ikke ny prosjektering etter denne standarden. For søknadspliktig tiltak hvor kommunen krever ytterligere branntekniske utbedringer i andre deler av byggverket gjelder: – Hele brannalarmanlegget (anlegg for utvidelse og andre deler av byggverket) ré-prosjekteres etter denne standard. For ikke søknadspliktig tiltak gjelder: – Utvidelsen prosjekteres etter denne standarden, men brannalarmanlegg i andre deler av byggverket berøres ikke; – Ved modernisering av gammelt anlegg til ny teknologi byttes anlegget punkt for punkt. Dette betinger ikke ré-prosjektering etter denne standarden. Standarden dekker systemer beregnet for beskyttelse av liv og eiendom. Standarden omfatter systemer med minst en brannmelder eller en branndetektor. Systemene kan være i stand til å gi signaler for å initiere, i tilfelle brann, drift av for eksempel faste brannslokkesystemene og andre tekniske installasjoner som viftestopp, heisstyring, låssystemer etc., men standarden dekker ikke slike tilleggsfunksjoner aktivert gjennom tilknyttede grensesnitt. Standarden dekker ikke bestemmelser om et automatisk brannalarmanlegg skal installeres i en bygning. Slike krav er dekket i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende veiledning. Røykvarslere utført etter NS-EN 14604 er ikke automatisk brannalarmanlegg i henhold til denne standarden. 2 Normative referanser Følgende refererte dokumenter er uunnværlige for anvendelsen av dette dokumentet. For daterte referanser gjelder bare den utgaven som det er vist til. For udaterte referanser gjelder siste utgaven av det refererte dokumentet (innbefattet endringer). NS-EN 54-1: Brannalarmanlegg – Del 1: Innledning NS-EN 54-2: Brannalarmanlegg – Del 2: Kontroll- og signalutstyr NS-EN 54-3: Brannalarmanlegg – Del 3: Brannalarmutstyr – Akustisk alarmorgan NS-EN 54-4: Brannalarmanlegg – Del 4: Kraftforsyningsutstyr NS-EN 54-5: Brannalarmanlegg – Del 5: Varmedetektorer - Punktdetektorer NS-EN 54-7: Brannalarmanlegg – Del 7: Røykdetektorer – Punktdetektorer basert på lysspredning, lystransmisjon eller ionisering NS-EN 54-10: Brannalarmanlegg – Del 10: Flammedetektorer - Punktdetektorer NS-EN 54-11: Brannalarmanlegg – Del 11: Manuelle alarmknapper NS-EN 54-12: Brannalarmanlegg – Del 12: Røykdetektorer – Optiske lysstrålelinjedetektorer NS-EN 54-13: Brannalarmanlegg – Del 13: Kompatibilitetsvurdering av systemkomponenter NS-EN 54-16: Brannalarmanlegg – Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer NS-EN 54-17: Brannalarmanlegg – Del 17: Kortslutningsisolatorer NS-EN 54-18: Brannalarmanlegg – Del 18: Inngangs- og utgangsinnretninger NS-EN 54-20: Brannalarmanlegg – Del 20: Aspirasjonsdetektorer NS-EN 54-21: Brannalarmanlegg – Del 21: Utstyr for alarmoverføring og feilvarsling NS-EN 54-23: Brannalarmanlegg – Del 23: Brannalarmenheter – Visuelle alarmer NS-EN 54-24: Brannalarmanlegg – Del 24: Komponenter i stemmevarslingssystemer – Høytalere SN © 2013 3 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 NS-EN 54-25: Brannalarmanlegg – Del 25: Komponenter med radiokommunikasjon 4 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 SN © 2013 3 Termer, definisjoner og symboler 3.1 Termer og definisjoner I denne standarden gjelder følgende definisjoner. 3.1.1 adresserbare detektorsystemer Anlegg som benytter detektoren(e) til entydig anvisning av brannsted 3.1.2 aktivt endeledd Endeledd som består av en elektronisk krets og inngår som et aktivt ledd i overvåkingen av detektorsløyfen 3.1.3 alarm Signal som informerer om hendelser eller tilstandsendringer, for eksempel brann, og som krever øyeblikkelig handling 3.1.4 alarmmottaker mottakerdel i et alarmoverføringssystem som kan motta signal fra en eller flere alarmsendere 3.1.5 alarmorgan Enhet som gir akustisk, optisk eller følbar (for døve) alarm 3.1.6 alarmorganisering samspill mellom: – – – – A B C D deteksjon(deteksjonssystem, deteksjonsnivå, alarmnivå); melding (hvordan melding sendes, hvem får melding); oppkobling (hva er koblet opp mot de forskjellige alarmnivåer og hvordan de skal fungere) tiltak (hvilke tiltak iverksettes, verifisering av alarm, beredskapsplan). 3.1.7 alarmoverføringssystem utstyr og overføringslinjer som anvendes for å overføre informasjon om status for ett eller flere brannalarmanlegg til ett eller flere alarmmottak 3.1.8 alarmsender del i alarmoverføringssystem som sender signal til ett eller flere alarmmottak 3.1.9 alarmmottak - alarmstasjon sted hvor alarm fra tilknyttede alarmanlegg mottas og videreføres til brannvesen eller annen nødvendig hjelpeinstans SN © 2013 5 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.10 anleggsdokumentasjon dokumentasjon som omfatter teknisk beskrivelse av anlegget med skjemaer, kontroll og feilsøkingsprosedyrer, bruksanvisninger og liknende 3.1.11 aspirasjonsdetektor i et aspirasjonssystem suges luft fra det beskyttede området via røranlegg til en sentralisert deteksjonsenhet med røykdetektorfunksjon 3.1.12 automatisk brannalarmanlegg anlegg som detekterer et branntilløp og alarmerer om dette MERKNAD Et brannalarmanlegg består vanligvis av et sentralapparat, detektorer, manuelle meldere, alarmorgan og ledningsnett. 3.1.13 betjeningsinstruks veiledning i bruk og betjening av anlegget 3.1.14 blind alarm alarm utløst i god tro 3.1.15 brannalarm varsling av brann, enten av person eller av et automatisk anlegg 3.1.16 brannalarmsentral se sentralapparat 3.1.17 brannsentral se sentralapparat 3.1.18 branndetektor fellesbetegnelse på forskjellige typer detektorer for automatisk oppdaging av brann 3.1.19 brannkarakteristikk fysisk karakteristikk av utviklingen på et brannforløp, for eksempel ved røyk-, lys- og temperaturendring 3.1.20 brannmannspanel frittstående panel for avlesing av meldinger, samt avstilling og tilbakestilling ved utløst brannalarm 3.1.21 branntekniske signalinnganger tekniske funksjoner, beregnet for hindring av brann eller røykspredning som ikke aktiveres automatisk ved utløst brannalarm. Men utløst funksjon indikeres på sentralapparatet 6 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.22 branntekniske styringer tekniske funksjoner beregnet for hindring av brann eller røykspredning som aktiveres automatisk ved utløst brannalarm 3.1.23 dekningsflate gulvareal som blir overvåket av en branndetektor 3.1.24 deteksjonssoner en logisk inndeling av sikret område i soner, som betyr at entydig stedsangivelse raskt kan presenteres på sentralapparatet. 3.1.25 detektorsløyfe betegnelse på den/de kabler som forbinder brannalarmsentralen med detektorene og brannmelderne innenfor et geografisk, avgrenset område. Et brannalarmanlegg kan ha mange detektorsløyfer 3.1.26 differensial varmedetektor detektor som påvirkes av temperaturstigningshastigheten 3.1.27 dobbeltsløyfe detektorsløyfe som består av en kabel som føres fra sentralapparatet til detektorer/meldere og tilbake. 3.1.28 dørholdemagnet elektromagnet på dør i brannskille som man ønsker å holde åpen, men som skal lukkes i en brannsituasjon. 3.1.29 egenkontroll se ettersyn 3.1.30 ettersyn enkel egenkontroll av tilstand eller funksjon av brannsikringstiltak 3.1.31 enkeltsløyfe detektorsløyfe som består av en kabel som føres fra sentralapparatet til detektorer/meldere og avsluttes med endeledd (motstand eller aktivt endeledd). 3.1.32 falsk alarm alarm i ond hensikt uten at brann har oppstått 3.1.33 feilsignal signal som indikerer feil på noen del av anlegget SN © 2013 7 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.34 flammedetektor detektor som påvirkes av stråling fra en flamme 3.1.35 informasjonspanel frittstående panel for avlesing av meldinger MERKNAD Normalt kan ikke brannalarmanlegget betjenes fra et slikt panel. 3.1.36 ionedetektor røykdetektor som påvirkes av forbrenningsgassers innvirkning på ionetilstanden i røykdetektoren 3.1.37 kontroll med kontroll menes å undersøke om brannalarmanlegget samsvarer med prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende, samt risiko og bruk av brannobjektet 3.1.38 kontrolljournal se loggbok 3.1.39 kontrollrapport rapport fra kontroll av automatisk brannalarmanlegg 3.1.40 linjerøykdetektor optisk røykdeteksjon basert på frittstående sender og reflektor. Detekterer røykutvikling i område mellom sender og reflektor 3.1.41 loggbok journal som inneholder data om anlegget, hvor alle hendelser, samt opplysninger om tilstand og endringer skal innføres 3.1.42 lysåpning lysåpning er forholdet mellom de åpningene som er mellom eller rundt himlingsplatene og det arealet himlingen dekker 3.1.43 maksimalvarmedetektor varmedetektor som alarmerer ved en bestemt temperatur 3.1.44 manuell melder Enhet for manuell alarmering av brann 3.1.45 MTBF (Mean Time Between Failure) Teknisk uttrykk for hvor hyppig feil oppstår på elektronisk utstyr 8 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.46 multikriteriedetektor flerkriterie røykdetektor som baserer deteksjon på ulike forekomster av branngasser, røykutvikling og temperaturendringer. Utviklingen av forekomstene sees i forhold til hverandre i en samlet vurdering før alarm aktiveres. MERKNAD Benyttes i hovedsak for å unngå unødig alarm i kompliserte driftsmiljøer og der mer presis deteksjon er ønskelig 3.1.47 multisensordetektor flersensor røykdetektor som baserer deteksjon på ulike forekomster av branngasser, røykutvikling og temperaturendringer. Utviklingen av forekomstene vurderes av hver enkelt sensor, og grad av påvirkning av disse danner grunnlag for at alarm aktiveres. Kan benyttes for å unngå unødig alarm i ulike driftsmiljøer 3.1.48 mønstergjenkjenning branndeteksjon basert på gjenkjenning av mønstre som er karakteristiske ved røykutviklingen i en reell brann 3.1.49 operatørpanel frittstående panel for avlesning av meldinger samt fullverdig betjening av brannalarmanlegget 3.1.50 optisk røykdetektor detektor som påvirkes av de lysendringer som røyken forårsaker i detektoren 3.1.51 orienteringsplan oversiktstegning over område med brannalarmanlegg som viser dekningsområde og anleggsoppdeling 3.1.52 orienteringstablå tablå med automatisk optisk markering av alarmsted 3.1.53 overføringssystem system for overføring av alarm eller feil fra sentralapparatet til mottak 3.1.54 overvåket område hele det området som overvåkes av det automatiske brannalarmanlegget 3.1.55 punktdetektor detektor som påvirkes av hendelser eller tilstandsendringer i eller nær et punkt 3.1.56 røykdetektor detektor som påvirkes av røykpartikler og forbrenningsprodukter. SN © 2013 9 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.57 sentral annen betegnelse på sentralapparat. Se definisjon 3.58 3.1.58 sentralapparat dette har tilkoblet kraftforsyning, detektorer, manuelle meldere, alarmorganer og eventuelt alarmsender, og har som oppgave: 1. å motta og tyde signaler fra detektorene samt å overvåke installasjonen; 2. ved brann - å gi optisk og akustisk brannalarm lokalt; - indikere stedet meldingen kommer fra; 3. ved feil - å gi optisk og akustisk feilvarsel lokalt; - så vidt mulig indikere feiltype og sted; 4. overføre brannalarm, eventuelt feilmelding til alarm/brannstasjon, og aktivisere utstyr for automatisk brannslokking, lukking av brannspjeld, branndører og liknende. MERKNAD andre betegnelser er sentral, brannsentral og brannalarmsentral. 3.1.59 service se vedlikehold 3.1.60 stedsangivelse angivelse av brannsted gitt ved detektor, gruppe av detektorer eller sløyfer 3.1.61 styresone en logisk inndeling av sikret område i styresoner betyr at branntekniske styringer aktiveres i henhold til gjeldende aksjonsplaner for å hindre brann- og røykspredning 3.1.62 sprinklerkontrollboks kontrollenhet for tilknytning av sprinkleranlegg til brannalarmanlegg eller brannvesen MERKNAD Sprinklerkontrollboksen tilkobles signalgiver for brannalarm i sprinkleranlegget. Funksjonen skal kunne utkobles ved kontroll eller service på anleggene. Testposisjon skal indikeres på enheten og på brannsentralen. 3.1.63 takhøyde avstand fra gulv til det høyeste punkt i taket 3.1.64 tosløyfeavhengighet koblingsprinsipp hvor signal fra to detektorsløyfer i samme dekningsområde kreves for å aktivere funksjon 3.1.65 todetektoravhengighet programmering av system slik at to detektorer i samme dekningsområde kreves for å aktivisere ønsket funksjon 10 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.1.66 unødig alarm Brannalarm som er igangsatt uten at brann har oppstått. Unødig alarm kan ha flere årsaker som inndeles i to hovedgrupper: 1. Brannalarm som skyldes teknisk feil i noen del av anlegget; 2. Brannalarm som skyldes en ytre påvirkning på branndetektorene uten at brann har oppstått (for eksempel varme arbeider, støv, eksos og sollys). 3.1.67 varmedetektor detektor som påvirkes av varme 3.1.68 varslingssone en logisk inndeling av sikret område i varslingssoner, betyr at varsling av tilstedeværende gjennomføres i henhold til gjeldende aksjonsplaner og i forhold til en eventuell differensiert alarmgivning 3.1.69 vedlikehold reparasjoner, utskiftninger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på aktive og passive brannsikringstiltak for at installasjonen eller konstruksjonen skal fungere som forutsatt SN © 2013 11 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 3.2 Symboler I denne standarden gjelder disse symbolene: 12 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 SN © 2013 4 Generelt 4.1 Godkjenning og sertifisering Prosjektering, installasjon, kontroll og vedlikehold av et automatisk brannalarmanlegg skal utføres av et kompetent foretak som må kunne dokumentere nødvendig kompetanse og relevant praksis. En sertifisering fra et akkreditert sertifiseringsorgan vil kunne være en slik dokumentasjon. Merknad: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) har en sertifiseringsordning for prosjektering, utførelse, kontroll og vedlikehold under utarbeidelse Krav til godkjenning av en installasjon vil være tilfredsstilt ved at: – Anlegget er prosjektert og dokumentert etter denne standarden – Prosjektering utføres av et sertifisert foretak, eller at prosjekteringen er kontrollert og godkjent av et sertifisert foretak. – Installasjonen utføres av et sertifisert foretak, eller at et sertifisert foretak er ansvarlig for Installasjonen – Installert utstyr og komponenter er i henhold til punkt 4.3 i denne standarden – Det etableres en avtale om årlig kontroll og vedlikehold med et kvalifisert foretak – Registrering og sluttdokumentasjon av anleggene utføres etter gjeldende krav i denne standarden, offentlige forskrifter og krav gitt i sertifiseringsregler. 4.2 Anleggets virkemåte Den prinsipielle systemoppbygging fremgår av fig.1: MERKNAD Skissen er ikke et enlinjeskjema, men viser enheter som inngår i et automatisk brannalarmanlegg. ____ representerer enheter som skal inngå i et automatisk brannalarmanlegg. ---- representerer enheter som kan inngå i et automatisk brannalarmanlegg. Figur 1 – Systemoppbygging A: Automatisk detektor B: Sentralapparat C: Alarmorgan D: Manuell melder E: Alarmsender F: Nødalarmeringssentral G: Sender av feilsignal SN © 2013 13 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 H: Mottager for feilsignal L: Kraftforsyning 4.2.1 Forklaring En branndetektor (A) skal reagere automatisk på en gitt brannkarakteristikk og omgående gi signal/impuls til sentralapparatet (B), hvor det indikeres med både lys og lyd. Alarmorganer (C) aktiveres, og signalet går videre til alarmsender (E) og alarmmottakeren (F) i nødalarmeringssentral eller alternativt alarmmottak. Manuell melder (D) virker på tilsvarende måte. Alarmorganer (C) skal varsle alle som befinner seg i området etter fastsatt plan. Optisk indikering kan brukes som tilleggsvarsling. Feil, for eksempel kabelbrudd, kortslutning og jordfeil i de forskjellige deler av anlegget og feil på kraftforsyning, blir indikert optisk og akustisk ved sentralapparatet. Feilsignal kan via en sender (G) overføres til en mottaker (H), slik at feilen kan bli rettet. Kraftforsyningen (L) består av ladelikeretter tilkoplet det elektriske nettet og akkumulatorbatterier. Hvis nettet/¬ladelikeretteren svikter, gir batteriene nødvendig kraft i en gitt tid. 4.3 Utstyr og komponenter Utstyr/komponenter som inngår i et brannalarmanlegg skal være i henhold til NS-EN 54-serien av standarder, testet og sertifisert av et akkreditert sertifiseringsorgan og følge gjeldende føringer gitt i byggevareforordningen. MERKNAD 4.3.1 4.3.1.1 I Norge listeføres godkjent utstyr av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). Detektorer Generelt Med detektor menes i dette regelverket detektorer som aktiveres ved gass-, røyk-, flamme- eller varmeutvikling som bestanddel i et automatisk brannalarmanlegg. Følgende faktorer påvirker valg av detektortype: 1) 2) 3) 4) 5) 6) Områdets brannbelastning og forventet brannforløp. Bygningens geometri og utforming, spesielt takhøyder. Påvirkning av ventilasjons- og varmeanlegg. Miljøforholdene i de enkelte rom. Risiko for unødig alarm. Krav i henhold til offentlige lover og forskrifter. Den valgte detektortype skal være den som vil gi tidligst alarm under de forhold som eksisterer i det området hvor detektoren skal plasseres. Det kan ofte være nødvendig å benytte flere detektortyper i samme område. 4.3.1.2 Automatiske detektorer Automatiske detektorer benyttes for å detektere en begynnende brann på et tidligst mulig tidspunkt for å varsle og legge til rette for iverksettelse av rasjonell evakuering og slokkeinnsats. En branndetektor har som oppgave å oppdage brann innenfor det området den skal overvåke. Ved valg av detektorer, samt for plassering av dem, må det tas hensyn til forholdene i rommet, slik at unødige alarmer unngås. 14 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 4.3.1.3 Manuelle meldere Manuelle meldere skal være av solid utførelse, funksjonssikre, tydelig merket/markert som brannmeldere, og beskyttet mot unødig aktivering. Manuelle meldere skal være merket med flammesymbol i henhold til NS-EN 54. MERKNAD 1 Plassering av manuelle meldere bør ivareta krav til universell utforming hva angår plassering. MERKNAD 2 aktivering. Manuelle meldere bør i noen tilfeller utstyres med relevant tilleggsbeskyttelse mot uønsket 4.3.2 Sentralapparat Sentralapparatet kan være med integrert operatørpanel eller ha separat operatørpanel. Operatørpanel skal være utstyrt med lysgivere/lysindikatorer/display i henhold til de til en hver tid gjeldende prøvespesifikasjoner. Nettverksbaserte løsninger kan videre kompletteres med separat operatørpanel, brannmannspanel og/eller informasjonspanel i henhold til gjeldende prøvespesifikasjon. I desentraliserte løsninger kan det benyttes operatørpaneler for å se meldinger og betjene anlegget fra flere steder i det sikrede området Brannmannspanel benyttes i de tilfeller hvor brannsentralen er plassert annet sted enn i brannvesenets normale adkomstvei, eller der hvor brannvesenet har definert flere adkomstveier. Informasjonspanel benyttes for å gi aktuelle personer melding om utløst alarm slik at evakuering og skadebegrensning kan iverksettes så rasjonelt som mulig. Det er normalt ikke mulig å betjene brannalarmanlegget fra et slikt panel. 4.3.3 Alarmorganer Frittstående alarmorganer på dedikerte alarmkurser skal tydelig merkes BRANN, eller med symbol i henhold til NS-EN 54. 4.3.4 Optisk varsling Veiledning til teknisk forskrift omfatter krav til optisk varsling som supplement til akustisk varsling. Målet er at alle, inklusive døve personer, skal sikres varsling slik at sikker evakuering kan skje. Optisk varsling etableres for å tilfredsstille kravene til universell utforming. 4.3.5 Talevarsling Hensikten med talevarsling er at alarmen skal oppfattes entydig, og at rømning i henhold til rømningsplanen iverksettes umiddelbart. Dette vil erstatte alarm med tradisjonelle alarmklokker. Det gis et varslingssignal etterfulgt av en talemelding ved utløst alarm, tekniske prøver med videre. Løsningen kan velges når grunnleggende sikkerhetsfunksjoner i forbindelse med drift og overvåking er ivaretatt. 4.3.6 Alarmorganisering Alarmorganisering vil være en naturlig del av en beredskapsplan. Med alarmorganisering menes et overordnet samspill mellom: – Deteksjonsfunksjon; – Meldingsfunksjon ved alarm; – Integrerte varslingsfunksjoner – Tiltak med omgående verifisering av alarmsted og iverksettelse av beredskap Videre må det legges vekt på brannalarmsystemets totalfunksjon og plan for alarmorganisering. Dette spesielt i forhold til eventuell mulighet for uønsket alarm. Basert på risikobildet, rømningsforholdene og innsatsstyrken må det for hvert enkelt objekt utarbeides en alarmorganisering som ivaretar de ovennevnte punkter på en rasjonell og tilfredsstillende måte. SN © 2013 15 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 4.3.7 Alarmoverføringssystem Alarmoverføringssystemet skal være overvåket. Se punkt 5.1.11. Brannalarm og feilmelding skal aktivere alarmsender innen 15 sekunder etter utløst alarm, eller i henhold til akseptert intern alarmorganisering. Ved samtidige alarmer til en alarmsender eller ved samtidig bruk av flere alarmsendere må ingen alarm/informasjon gå tapt. Alarmoverføringssystemet må ikke forsinkes av annen trafikk. 4.3.8 Branntekniske styringer De branntekniske styringsfunksjoner skal aktiviseres i henhold til plan for alarmorganisering. 5 Prosjektering 5.1.1 Overvåket område For arealer som kreves sikret med brannalarmanlegg i kategori 1 og 2 skal anlegget prosjekteres etter denne standarden. Arealer som skal sikres skal normalt utstyres med optiske røykdetektorer. Se punkt 5.1.3 for unntak. Valg av andre detektortyper, eller unntak for installasjon av detektor i rom der overvåkingen er tilfredsstillende med detektorer plassert utenfor rommet, må begrunnes av ansvarlig prosjekterende. Teknisk forskrift med veiledning dokumenterer omfang av overvåket areal etter at tiltakets risikoklasse er vurdert. Ut fra denne vurderes hvilken brannalarmkategori brannalarmanlegget skal prosjekteres etter. MERKNAD Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal legges til grunn for valg av deteksjonstype og deteksjonsnivå dersom préakseptert løsning ikke benyttes. Dette forholdet skal være avklart i brannkonseptet. Dersom brannalarmanlegget skal begrenses til deler av bygningen, må det mellom sikret og usikret areal være branncellebegrensende konstruksjoner med brannmotstand minst EI 30 [B 30]. Dette gjelder de ytre grensene for det samlede prosjekterte brannalarmanlegget, og ikke for avgrensning av det prosjekterte arealet i forhold til Brannalarmkategori 1. 5.1.2 Brannsoner og alarmsoner Bygningen skal inndeles i deteksjonssoner, slik at entydig stedsangivelse vises på brannsentralen. Med referanse til definisjon pkt 3.1.24 vil en deteksjonssone normalt inneholde en eller flere branndetektorer. Sonebegrepet beskriver det stedet i bygningen hvor brannen er detektert (rom, gang, korridor, trapp og lignende). Antall varslingssoner avhenger av behovet for differensiert alarmgivning. Oppbygning av varslingssoner må ses i sammenheng med alarmorganiseringen i bygningen. Flere deteksjonssoner kan aktivere en varslingssone. Med referanse til definisjon pkt 3.1.68 kan en varslingssone inneholde en eller flere alarmgivere (alarmklokker, alarmsirener, alarm summere, alarmlys og lignende). Varslingssonen er en definisjon på den bygningsmessige delen av bygget som skal varsles ved detektert brann (deler av eller hel etasje, flere etasjer, hele bygget og lignende). Varsling skal kunne oppfattes entydig. Bruk av flere varslingsmedier som kan være forstyrrende sammen som klokker og talevarsling skal ikke benyttes i samme varslingssone samtidig. Styresoner kan avgrenses geografisk til et område hvor brannsentralen aktiverer en spesiell styrefunksjon. 16 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Figur 2 Inndeling av logisk deteksjonssone i forhold til logisk varslingssone Supplerende forklaring til Figur 2: • • • • • Deteksjonssone 1 består av: detektorer i 2 rom). Deteksjonssone 2 består av: Deteksjonssone 3 består av: Varslingssone 1 består av: Varslingssone 2 består av: smårommene. 2 detektorer i hver av de 2 små rommene. (Til sammen 4 2 detektorer i naborommet til begge smårommene. 2 detektorer i naborommet til stort rom og ett av smårommene. 3 alarmorganer for 2 mindre rom og felles naborom. 1 alarmorgan for naborommet til stort rom og ett av Dersom det tillates at brannklassifiserte dører, porter, luker og liknende holdes i åpen stilling skal de være selvlukkende og styrt av brannalarmanlegget. Det skal være røykdetektorer på begge sider av brannskillet. 5.1.3 Detektorer kan utelates: a) I rom med gulvareal mindre enn 2 m2, hvor det ikke skal oppbevares/lagres avfall eller brennbart materiale b) I rom som utelukkende benyttes til sanitærformål (eksempelvis bade- og toalettrom), når vegger og tak er utført av ubrennbare materialer eller med begrenset brennbart materiale, og det ikke benyttes til oppbevaring av brennbare materialer c) Over tett nedforet tak/himling og under oppforet gulv, forutsatt at samtlige av disse punkter er oppfylt: - SN © 2013 Alle omhyllingsflater og materialer i hulrommet er utført av ubrennbare materialer eller med begrenset brennbare materialer; 17 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 d) Høyden er mindre enn 0,8 meter; - Arealet er mindre enn 100 m2.; - Området er ubenyttet og uten tekniske installasjoner bortsett fra mindre effektkrevende innretninger, for eksempel til regulering av ventilasjon og svakstrømsutstyr med driftsspenning under 48V; - Det er ikke forlagt kabler sikret med mer enn 16A; - Det er ikke en del av ventilasjonsanlegget (luftavtrekk over himling/ under gulv). - Det er i felles rømningsvei ikke montert innfelt punktbelysning (spot) i himling som i normal drift utvikler høy overflatetemperatur, for eksempel ved bruk av halogen lyskilde og eventuelt tilhørende transformatorer. I kontorceller og tilsvarende smårom som grenser til et fellesareal (selektiv overvåking), hvis samtlige av følgende forhold er oppfylt, se også vedlegg 3: - Fellesarealet er sikret med røykdetektor; - Åpninger i vegg gir tilstrekkelig røykspredning mot fellesarealet; - Dekningsflate i kvadratmeter (Am) og overvåkningsavstand i meter (Om) for detektorene i fellesarealet skal også omfatte smårommene. e) I kjøle- og fryserom med gulvflate mindre enn 5 m2. f) I tavleskap med volum mindre enn 1 m3. g) 5.1.4 - I rom med svært lav brannbelastning og/eller perifer beliggenhet (for eksempel fuktige kjellerrom). Stedsangivelse og deteksjonssoneoppdeling 5.1.4.1 Stedsangivelse For rask kartlegging av brannstedet, skal det overvåkede areal inndeles i stedsangivelsesområder. Stedsangivelsen kan angis ved sløyfer, enkeltdetektorer eller grupper av detektorer i som her kalles deteksjonssoner. Stedsangivelsen skal ta utgangspunkt i en logisk identifiserbar del av den sikrede bygningen, normalt et bygningsmessig sammenhengende åpent område. 5.1.4.2 Deteksjonssoneoppdeling Arealet som tillates for en enkelt deteksjonssone, i et åpent eller ikke inndelt område, skal ikke være større enn 1600 m². Areal større enn dette skal deles inn i mindre deteksjonssoner med egen stedsangivelse. En sone skal ikke omfatte mer enn en enkelt etasje i en bygning, med unntak av at: a) b) Sonen omfatter trappeløp, heissjakter eller andre vertikale sjakter som går gjennom mer enn en etasje. Bygningens totale areal er mindre enn 300 m². Når detektorer er montert i hulrom under oppforet gulv og over nedforet himling, i kabelsjakter, ventilasjonsinstallasjoner og lignende, skal de utgjøre egen deteksjonssone, eller ha egne adresser. I åpne vertikalt gjennomgående sjakter, med mer enn 75 % lysåpning, skal detektorer monteres i annethvert etasjenivå. Ved mindre enn 75 % lysåpning, skal detektorer monteres i hvert etasjenivå. 5.1.4.3 Spesielle bestemmelser Deteksjon kan unnlates i sjakter som er uten elektriske installasjoner og kabelføringer. Sjaktene skal da ikke inneholde eller være utført av brennbart materiale og være branntettet. Heissjakter skal alltid ha detektor på øverste nivå og minimum i hver åttende etasje. 18 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Det skal sikres enkel tilgang til alle detektorer i hulrom og sjakter, i form av inspeksjonsluker eller lignende. Dette for kontroll, service og vedlikehold. Ved beregning av størrelsen på stedsangivelsesområdet, skal kontorceller og smårom etter punkt 5.1.3.d, og arealer under gallerier, balkonger og lignende medregnes. Mindre rom i en stor åpen hall kan utgjøre en del av hallens areal. Rom som normalt er låst skal være egen deteksjonssone/adresse, eller det skal benyttes parallellindikering som er tydelig merket. Dette gjelder også avtrekkskanaler og andre skjulte rom. Gjesterom og tilsvarende rom på overnattingssteder regnes ikke som låste rom. Rom over tette nedforede tak og under oppforede gulv, se punkt 5.1.3.c, samt ventilasjonskanaler skal (når de sikres) ha parallellindikering, eller angis som separate deteksjonssoner/adresser. Manuelle meldere må ikke påvirkes av eventuell utkobling av detektorer, sløyfer og styringer eller av tidsforsinkelse iverksatt for å unngå unødig alarm Det må ikke fra noe punkt i det overvåkede arealet være mer enn 30 meter tilgjengelig gangavstand og naturlig avgrensing til nærmeste manuelle melder. En detektorsløyfe skal maksimalt ha tilkoplet 127 detektorer/manuelle meldere. Ved kabelfeil (brudd eller kortslutning) skal maksimalt 1600 m2 av overvåket areal eller 32 detektorer/manuelle meldere settes ut av drift. 5.1.5 Om detektorer 5.1.5.1 Generelt om detektorer Antall og plassering av detektorer avhenger blant annet av detektortype, rommets størrelse og beskaffenhet, takkonstruksjon, takhøyde, ventilasjon og brannrisiko. Ved valg av detektor skal deteksjonsprinsipp velges ut fra målet om tidligst og sikrest mulig deteksjon. Normalt skal det sikrede området utstyres med røykdetektorer. Ved takhelling 1:5 (11°) og større, samt ved buede tak må det plasseres (en rad) detektorer i den høyest beliggende del av taket (ved mønet). Takhøyden settes lik rommets største høyde. Detektorer skal ikke plasseres nærmere vegg enn 0,5 meter. Avstanden mellom stablet gods, lagerreoler osv. og detektorer må minst være 0,5 meter. Med bjelker menes i dette regelverk tette bjelker og andre nedbygg fra taket som hindrer varmluft og røyk i å bevege seg fritt mellom takfelt. Skal detektorer plasseres i nærheten av bjelker eller ved ventilasjonskanaler og lignende med avstand mindre enn 15 cm fra taket, må detektorene plasseres minst i en avstand hb (høyde bjelke)/hk (høyde kanal) fra bjelkens/kanalens underkant til takflaten. Ved hb/hk over 0,5 meter, skal avstanden være minst 0,5 meter. SN © 2013 19 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Figur 3 Eksempler på løsninger i takfelt Detektorer skal så sant forholdene tillater det plasseres minst 1 meter fra innblåsning eller avtrekksventiler i klima- eller ventilasjonsanlegg Sprinklet rom kan betraktes som dekket av varmedetektorer. Sprinkling kan således ikke erstatte deteksjon med røykdetektorer. Sprinkleranlegget forutsettes tilkoblet brannalarmanlegget via sprinklerkontrollboks, og skal ha egen stedsangivelse (adresse eller sløyfe) i brannalarmanlegget. Områder med sprinkleranlegg skal angis på orienteringsplan. Spesielle bestemmelser om varmedetektorer og røyk-/multidetektorer er gitt i henholdsvis punkt. For andre detektortyper som blant annet flamme- og linjedetektor, avtales bruk og begrensninger i hvert enkelt tilfelle. 5.1.5.2 Varmedetektorer Maksimal dekningsflate Am for en varmedetektor er 20 m2. Ingen del av taket skal ha større horisontal avstand, overvåkningsavstand Om, fra en varmedetektor enn 3,5 meter. Maksimal takhøyde for bruk av varmedetektor er 6 meter Varmedetektorer skal normalt monteres i takflaten. For badstue, der vedvarende høy temperatur kan medføre unødige driftsforstyrrelser, aksepteres det at detektoren monteres under øverste sittebenk. Detektoren må ha tetthet og alarmtemperatur tilpasset plassering og miljø. I rom hvor bygningsdeler, ventilasjonskanaler og lignende henger mer enn 15 cm under taket, kan varmedetektorer normalt plasseres uten hensyn til disse deler/kanaler. Når taket deles opp i felt ved bjelker som stikker ned mer enn 20 cm under takflaten, plasseres varmedetektorer slik: – – – 5.1.5.3 Ved felt > Am betraktes hvert felt separat. Ved felt > 0,6 x Am kreves detektor i hvert felt. Ved felt < 0,6 x Am anses taket som flatt, og detektorene skal plasseres i underkant av bjelkene. Røyk-/multidetektorer Maksimal dekningsflate Am for en røykdetektor bestemmes av takhøyden. Se tabell 1. Ingen del av taket skal ha større horisontal avstand, overvåkningsavstand Om, fra en røykdetektor enn angitt i tabell 1. 20 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Tabell 1 – Dekningsflate og overvåkingsavstand Takhøyde Am Inntil 6 meter 2 Over 6 meter 80 m 100 m Om 7,5 meter 2 9,0 meter Om multidetektorer kan programmeres eller betjenes på en slik måte at funksjonen for røykdeteksjon utkobles skal dette fremkomme som melding på brannsentralen. Videre skal kompenserende tiltak klart fremkomme i den interne alarmorganiseringen. Ved takhøyde over 12 meter må deteksjonstype vurderes spesielt i forhold til trekkforhold, ventilasjonsanlegg, forventet røykspredning og lignende. Alternative deteksjonsløsninger, så som optisk linjedeteksjon eller aspirasjonsanlegg bør vurderes. Røykdetektorer kan benyttes dersom røykprøve viser at detektorene fungerer tilfredsstillende. Røykprøve skal normalt foretas med og uten ventilasjonsanlegget i drift. Se punkt 5.1.6 for røykprøve. Røykdetektorer skal monteres i gitt avstand fra takflaten. Figur 4a, 4b, 4c og 4d angir plassering av røykdetektorer ved forskjellige takkonstruksjoner. Avstanden måles vertikalt fra takflaten til detektorenes kammer, se figur 5a, 5b og 5c.. Figur 4a – Plant tak SN © 2013 21 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Figur 4b – Nesten plant tak Figur 4c – Skråtak Figur 4d – Sagtak (Shedtak) MERKNAD 22 Avstanden (a) avhenger av takhøyden (h) og takhelling. Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 SN © 2013 Figur 5a – Takhelling opp til 1:5(11°) Figur 5b – Takhelling fra 1:5(11°) til 1:2(27°) Figur 5c – Takhelling over 1:2(27°) SN © 2013 23 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Når taket deles opp i felt ved bjelker eller lignende (se punkt 5.1.5.1) som stikker ned under takflaten, plasseres røykdetektorer som vist i diagrammet, figur 6. Figur 6 – Røykdetektorens plassering i takfelt Område 1: 1) Detektorene plasseres som om taket er uoppdelt, men ikke nærmere en bjelke enn dennes høyde. 2) Detektorene kan plasseres i underkant av bjelkene. Område 2: 1) Ved felt > Am betraktes hvert felt separat. 2) Ved felt > 0,6 x Am kreves detektor i hvert felt. 3) Ved felt < 0,6 x Am kreves detektor i hvert 2. felt 4) Ved felt < 0,4 x Am kreves detektor i hvert 3. felt. 5) Ved felt < 0,25 x Am anses taket som flatt, og detektorene skal plasseres i underkant av bjelkene Dekningsflate Am og overvåkningsavstand Om skal aldri være større enn det som kreves for tak uten oppdeling i felt Når nedforet tak/himling danner hindring for spredning av røykgasser, skal detektorene monteres etter følgende retningslinjer: a) Ved lysåpning større enn 15 %, skal røykdetektorene plasseres i dekket over himling. b) Ved lysåpning mindre enn 15 %, og større enn 4 %, skal det være detektorer både under og over himling. c) Ved lysåpning mindre enn 4 %, skal detektorer plasseres under himling. Dersom det er relativt store enkeltåpninger i himlingen, skal området over åpningen sikres med deteksjon. Overlysoppbygg/-sjakt med større dybde enn 0,5 meter og større areal enn 0,2 x Am skal utstyres med røykdetektorer. Trapperom skal alltid utstyres med detektor i øverste tak. Det skal i tillegg være detektorer for minst hver tredje etasje. 5.1.5.4 Optiske linjedetektorer Optiske linjedetektorer skal installeres i henhold til produsentens anvisninger. 24 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Det skal sørges for fri sikt til enhver tid mellom detektorens sender og mottaker. Det skal tas hensyn til mobile objekter, for eksempel mobilkraner og lignende, da slike kan bryte strålen og forårsake unødig alarm. Detektorene skal monteres til stabile og vibrasjonsfrie bygningskonstruksjoner. Det skal også tas hensyn til temperaturvariasjoner som kan føre til at metall, f. eks. stålbjelker, utvider seg og medføre at lysstrålen mellom sender og mottaker kommer ut av fokus og dermed forårsaker feilsignal eller unødig alarm fra detektoren. Optiske linjedetektorer kan benyttes i ordinære røykdetektoranlegg under følgende forutsetninger: – – I områder med store takhøyder og i områder hvor røykdetektorer er uegnet. I områder hvor miljøforhold gjør røykdetektorer uegnet. 5.1.5.5 Aspirasjonsdetektorer I et aspirasjonssystem suges luft fra det beskyttede området via et røranlegg til en sentralisert deteksjonsenhet. Rørene er perforert med et bestemt antall hull med en beregnet diameter for hvert enkelt hull. Det er disse hullene som er anleggets deteksjonspunkter. Røranlegget installeres enten i forhold til en generell sikring av rommet eller som objektsikring. Ved romsikring har et hull et dekningsområde (Am/Om) tilsvarende en røykdetektor. Aspirasjonsdetektorer skal prosjekteres og installeres i henhold til produsentens anvisninger. Aspirasjonsdetektorer leveres med følsomhet tilpasset nesten alle miljø. Fra høyfølsomme utgaver (TRD) for tele, data, verneverdige bygg og andre sårbare miljøer og til detektorer for røffe industrianlegg. Ett vesentlig bidrag til aspirasjonsdetektorenes gode deteksjonsevne er selve aspirasjonsfunksjonen. Den gjør at detektoren ikke er så avhengig av termikken i røyken eller ventilasjonsforhold som punktdetektorer. Den suger hele tiden luft fra det sikrede område via røranlegget gjennom detektorkammeret. 5.1.5.6 Flammedetektorer Flammedetektorer detekterer stråling fra branner. Deteksjon basert på ultrafiolett stråling (UV-ståling), infrarød stråling (IR-stråling) eller en kombinasjon av UV- og IR-stråling kan benyttes Flammedetektorer vil detektere flammebrann hurtigere en varme- og røykdetektorer, men på grunn av dens uegnethet til ulmebranner, skal flammedetektoren ikke velges som en generell detektor. UV- og IR-strålene transmitteres radialt, og det er derfor ikke påkrevd at detektoren monteres i takflaten. Flammedetektorer er spesielt velegnet til bruk i forbindelse med generell sikring av store åpne områder hvor flammespredning forventes å skje meget hurtig. Flammedetektorer må monteres slik at blindsone i det sikrede område unngås. 5.1.6 Røykprøve Hensikten med røykprøven er å avdekke om et branntilløp vil bli detektert på en tilfredsstillende måte. Røykprøve må bare foretas av FG godkjent foretak etter tillatelse fra anleggseier. Rapport fra røykprøven anses som en del av anleggsdokumentasjonen. Røykprøven må gjennomføres på en slik måte at den er representativ for et sannsynlig branntilløp. 5.1.7 Sentralapparat Sentralapparatet skal plasseres i et rom som er sikret med røykdetektor eller likeverdig deteksjon. Sentralapparat eller brannmannspanel skal plasseres ved hovedinngangen til det sikrede området, eller ved den inngang som normalt benyttes av brannvesenet. Ved sentralapparatet skal det plasseres: a) b) c) Orienteringsplan som angir hva det enkelte stedsangivelsesområde dekker. Betjeningsinstruks på norsk. Loggbok. SN © 2013 25 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Plasseringen av anleggets nettsikringer skal angis ved sentralapparatet. Tilkoplinger av utstyr for brannslokking, branndører, brannspjeld og lignende, skal angis på orienteringsplan eller betjeningsinstruks. 5.1.8 Kraftforsyning Brannalarmanlegg skal ha dobbel kraftforsyning, være dimensjonert i forhold til hele anlegget, og skal omfatte sentralisert og desentralisert utstyr. Svikt på den ene kraftforsyningen må ikke medføre svikt på den andre. Kraftforsyningsutstyret skal godkjennes etter de til en hver tid gjeldende prøvespesifikasjoner. Den primære kraftforsyningen skal være elverksnett som tilkoples over egen sikringskurs. På bygningens sikringstavle skal nettsikringen tilhørende brannalarmanlegget merkes med BRANN. Den sekundære kraftforsyningen skal være akkumulatorbatteri med automatisk opplading. Ladelikeretteren skal være dimensjonert slik at batteriet etter utladning kan opplades til en kapasitet på minst 90 % av C20 innen 24 timer. Batteriet bør plasseres i eller så nær sentralapparatet som mulig. Hver kraftforsyning skal tilknyttes sentralapparatet med egne kabler. Batterikapasiteten skal etter at den primære kraftforsyningen har falt bort, alltid være tilstrekkelig til å drive anlegget i 24 timer. Dimensjoneringsformel for akkumulatorbatteri: C20 > (30 x I1) der C20 = batteriets kapasitet målt i amperetimer (Ah) ved 20 timers utladning innen nærmere fastlagte spenningstoleranser. I1 = anleggets strømforbruk i normaltilstand målt i ampere (A) med tillegg for økt strømforbruk ved utkopling av den primære kraftforsyning For anlegg som er tilknyttet alarmmottak med garantert responstid ved feilsignal, kan batterikapasiteten beregnes slik at den er i stand til å drive anlegget i 12 timer. Dette skal fremgå av FG-attesten. Akkumulatorbatteriet må ikke benyttes til annet utstyr enn det som er tilknyttet brannalarmanlegget og som naturlig tilhører dette. 5.1.9 Varsling av brann og feil Brannalarm skal varsle i alarmområdet etter fastsatt plan. Alarmorganene skal drives av anleggets kraftforsyning, eller ha separat kraftforsyning i henhold til punkt 5.1.8. På en alarmkurs kan det monteres inntil 20 alarmorganer. Kursen skal overvåkes helt ut til siste alarmorgan. Ved bruk av sløyfekontrollerte alarmorgan må det påses at ikke flere enn 20 alarmorgan berøres av en eventuell sløyfefeil. Lydstyrken og lydbildet på akustisk alarm skal tilpasses de lokale forhold og avvike fra andre lyder som kan forekomme på stedet eller i umiddelbar nærhet. Lydnivået for alarmsignal skal være så høyt at det umiddelbart oppfattes som alarmsignal av tilstedeværende. Hvor akustisk signal ikke er tilstrekkelig, skal det i tillegg monteres intermitterende optisk signal. Feilsignal må være synlig og hørbart ved sentralapparatet. Feilsignal bør overføres til døgnbemannet mottak som vil besørge at feilen blir rettet. 5.1.10 Optisk varsling av brann Optisk varsling av brann må vurderes ut fra en del betraktninger, og det må foretas individuelle vurderinger om aktuelt behov. Tekniske løsninger må sees i forhold til formålet med byggverket og forutsetningene hos de som skal bruke bygget. 26 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Generelt bør optisk varsling av brann vurderes: 1. Akustisk varsling suppleres med optisk varsling i bygg hvor det antas at enkeltindivider oppholder seg i rom alene. Dette på en slik måte at en del av rommene (anslagsvis 10%) defineres for opphold i forhold til universell utforming og utstyres med optisk varsling i tillegg til akustisk varsling. 2. Fellesarealer, hvor det antas at flere mennesker oppholder seg over lengre tid, utstyres med optisk varsling i tillegg til akustisk varsling. 3. Rømningsveier, hvor det antas at mennesker ikke oppholder seg over lengre tid, utstyres ikke med optisk varsling. 4. Med unntak av HC-toalett utstyres normalt ikke sanitærrom med optisk varsling. 5.1.11 Alarmoverføringssystem For brannalarmanlegg som er klassifisert til risikoklasse 5 og 6 skal det etableres automatisk alarmoverføring til offentlig godkjent nødalarmeringssentral parallelt med internt alarmmottak. For brannalarmanlegg med lavere risikoklasse kan alarmstasjon eller vaktselskap benyttes for mottak og iverksettelse av tiltak. Er foretaket utrustet med en tilfredsstillende intern beredskapsstyrke / industribrannvern kan mottak lokalt i foretaket i samspill med intern alarmorganisering benyttes. For å oppnå en harmonisering med NS-EN 54-21 settes: • Overvåkningstiden for brannalarmanlegg som er klassifisert til risikoklasse 5 og 6 til: 300 minutter (T3 i h.t. EN50136-1-1); • Overvåkningstiden for brannalarmanlegg med lavere risikoklasse til: 25 timer (T2 i h.t. EN50136-1-1). Alarmsender for overføring til alarmmottak kan i tillegg til brannalarm benyttes til innbruddsalarm og teknisk overvåkning. Brannalarm skal ha første prioritet. Anlegget skal være utført slik at det i alarmmottaket klart indikeres hvilken type alarm som er utløst. 6 Installasjon 6.1 Generelt Røranlegg og kabel-/ledningsinstallasjon skal utføres eller ledes av faglært montør med nødvendig sertifisering for ledelse av denne type arbeid (jamfør gjeldende forskrifter). Utførelse og reparasjon av nett-tilførsel skal utføres av elektroinstallatør, og anleggene skal utføres i overensstemmelse med gjeldende forskrifter. 6.2 Kabel og ledningsanlegg Det automatiske brannalarmanlegget skal ha eget ledningsnett. Supplerende utstyr utover deteksjon og varsling kan tilkobles ledningsnettet forutsatt at det er godkjent etter NS-EN 54 for aktuelt utstyr. Ledning skal ikke ligge i samme kabel som ledning tilhørende annet anlegg. Tur/retur for sløyfekabel og systemkabel skal legges i tilstrekkelig avstand, eventuelt beskyttes mekanisk, for å unngå skade på kabel. Sløyfene må utføres slik at det blir minst mulig koblinger. Nødvendig skjøting må bare foretas i koblingsbokser, skjøte- ¬eller koblingslister (plinter). Disse må merkes tydelig Alle gjennomføringer gjennom brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes slik at opprinnelig brannmotstand opprettholdes 6.2.1 Kabeldimensjonering I detektorsløyfe ved skjult forlegning, skal ledning ha en diameter på minst 0,6 mm. Ved åpen forlegning, skal det benyttes kabel med lederdiameter minst 1 mm (0,75 mm2). SN © 2013 27 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Ledninger for frittstående alarmorgan på dedikerte alarmkurser skal dimensjoneres slik at spenningsfall ikke reduserer lydnivået under aktuelt funksjonskrav. Det må ikke benyttes mindre lederdiameter enn 1 mm (0,75 mm2). Tilførsler fra batteri til sentralapparat, og likeretter til sentralapparat, skal ha et tverrsnitt på minst 1,5 mm2, men tilpasset anleggets forbruk ved batteridrift. 6.2.2 Montering og merking av utstyr Alt utstyr skal monteres i henhold til produsentens monteringsanvisning. Detektorer og sentralapparat må plasseres slik at de ikke kan bli utsatt for mekanisk skade. Det må også tas hensyn til lett tilkomst for betjening og service Installasjons- og koblingsmateriell tilhørende brannalarmanlegget skal være tydelig merket. Merking av detektorpunkter/sokler og manuelle meldere bør gjennomføres for å lette fremtidig bruk og vedlikehold av brannalarmanlegget. Når det er relevant skal alt utstyr i brannalarmanlegget merkes Røykdetektorer monteres i takflaten, eller nedhengt fra takflaten i henhold til punkt 343. 6.2.3 Spesielle bestemmelser Detektorer med justerbare funksjonsparametere, skal kun innstilles/justeres av kvalifisert personell, godkjent av leverandøren. Detektorer må ikke males eller overflatebehandles etter at de er levert fra leverandøren 6.2.4 Anleggsdokumentasjon Byggteknisk forskrift krever i byggesak at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. FDV-dokumentasjon må inneholde opplysninger om forutsetninger, betingelser og eventuelt begrensninger som ligger til grunn for prosjekteringen av tiltaket. Denne dokumentasjon er av betydning for å sikre at byggverket brukes i samsvar med tillatelser og ferdigattest og vil ha betydning for senere endringer i bruksforutsetninger eller fysisk utførelse, dvs. utvikling av byggverket. FDV-dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Ansvarlig søker skal påse at denne dokumentasjon er samordnet og overlevert eier mot kvittering. 7 Drift og vedlikehold 7.1 Eierens plikter Alle automatiske brannalarmanlegg skal ha regelmessig ettersyn og jevnlig kontroll. Vedlikeholdsarbeider er nødvendig for at anlegg skal funksjonere sikkert. Eier av bygning skal sørge for at brannalarmanlegg blir regelmessig kontrollert, vedlikeholdt og ettersett samt påse at anlegget til enhver tid fungerer som forutsatt. Det er eier som har ansvaret for å inngå avtale med kontrollforetak, som må dokumentere nødvendig kompetanse for angjeldende anleggstype for å sikre nødvendig tilgang til dokumentasjon og systemkunnskap. Kontroll, ettersyn og vedlikehold skal dokumenteres og skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll. Det må etableres kontrolljournal, se punkt 7.5 Ved utkobling eller utfall av anlegget under vedlikeholdsarbeid, må forholdsreglene under punkt 7.6 følges. 28 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Eier skal utpeke en ansvarshavende som skal ha jevnlig ettersyn med anlegget. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Eieren må sørge for at ansvarshavende og andre som skal utføre kontroll med anlegget: – – – – – Har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakter. Kjenner stedets alarmplan og interne alarmorganisering. Er kjent i og har adgang til overvåkede bygninger og rom. Kjenner anleggets virkemåte og signaler. Kjenner anleggets service- og kontrollrutiner. 7.2 Ettersyn (egenkontroll) Med ettersyn menes egenkontroll av brannalarmanlegget utført av eier/forvalter eller representant for virksomhet/bruker etter avtale med eier. Dette skal sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av driftsmessige endringer eller feil oppstått i driftsfasen. Leverandøren bør angi hva et slikt ettersyn skal omfatte. Ettersyn (egenkontroll) må utføres av personell som har fått tilstrekkelig opplæring. Vedkommende som skal utføre ettersyn, må påse at synlige avvik (feil/mangler) ikke finnes. Det bør også foretas enkle, rutinemessige funksjonsprøver etter leverandørenes anvisninger eller lignende. Egenkontroll av et brannalarmanlegg omfatter å: – – – – – – – – – gjennomføre funksjonstesting av et utvalg detektorer og manuelle meldere; gjennomføre funksjonstesting av et utvalg alarmorganer; gjennomføre funksjonstesting av visning på paneler og tavler; teste alarmoverføring, om anlegget er tilkoblet brannvesenet. (Si i fra til brannvesenet før test gjennomføres.); påse at registrerte feil og mangler utbedres uten unødvendig forsinkelse; gjøre en visuell vurdering av risikoen ved den enkelte detektor ved funksjonstesting; vurdere orienteringsplan i forhold til bygningsmessige endringer; sørge for at intern ansvarsfordeling ved brannalarm er entydig og forstått av alle; føre all prøving og testing som gjøres i kontrolljournalen for senere dokumentasjon. Ettersyn utføres månedlig, og vedkommende som foretar ettersyn må enten selv utbedre avvikene, eller sørge for at tiltak for utbedring iverksettes (se punkt 7.4). 7.3 Kontroll Med kontroll menes å undersøke om brannalarmanlegget samsvarer med prosjekteringsbeskrivelser, montasjeanvisninger eller tilsvarende samt risiko og bruk av brannobjektet. 7.3.1 Kontrollens hensikt Det foretaket som utfører kontrollen må påse at: – Installasjonen oppfyller krav/ytelser etter aktuelt regelverk. – Installasjonen fungerer som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger og préaksepterte løsninger (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes anvisinger med flere), og analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende). – Dekningsgrad og kapasitet er tilfredsstillende også sett i forhold til eventuelle bygningsmessige endringer, vesentlig endret drift, endret brannbelastning osv. – Installasjonen med eventuelle teknologiske integrasjoner av forskjellige systemer virker som forutsatt og at grensesnittene er klart definert (for eksempel talevarsling, låssystemer eller lignende styrt av brannalarmanlegg). – Tidligere påtalte feil er rettet. – Organisatoriske tiltak samsvarer med forutsetningene for bruken. Kontroll skal utføres minst en gang per år. Kontroll skal utføres av sertifisert kontrollforetak. SN © 2013 29 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 7.3.2 Funksjonsprøving Funksjonsprøving av anlegget må utføres av kvalifisert personell med tilgang til egnet og kalibrert måleutstyr som foreskrevet av leverandøren for angjeldende anleggstype. Prøvingen skal omfatte: a) Funksjonsprøving av sentralenheter, alarmpaneler, alarmfunksjoner, styrefunksjoner/oppkoplinger og eventuell alarmoverføring. b) Visuell kontroll av anleggets funksjon og omfang i forhold til bygnings- eller driftsmessige endringer som er foretatt. c) Fortrinnsvis kontrolleres anlegget med tilkoblet PC for systemfunksjon, driftsstatus og analyse av registrerte data. Denne skal omfatte alle sentralenheter så vel som tilkoblede detektorer for systemer basert på teknologi hvor slik analyse er mulig. Der slik analyse ikke er mulig funksjonstestes alle røykdetektorer i anlegget ved årlig kontroll. For adresserbare anlegg kan manuell funksjonstesting av røykdetektorer fordeles slik at hele detektormassen blir testet over en periode på 3 år. d) Uavhengig av dette skal samtlige manuelle meldere testes og minimum en detektor pr. sløyfe. Det bør også tas stikkprøver for kontroll av detektortekster. e) Dersom flere sentralenheter er knyttet opp i ett nettverk, må kontroll av nettverkskommunikasjonen gjennomføres. f) Drifts- og vedlikeholdsinstrukser gjeldende for anlegget, inkludert kontrolljournal gjennomgås. g) Opplæring av ansvarshavende med bakgrunn i den systematiske løsningen i bruk og betjening av anlegget. h) Utarbeidelse av vedlikeholdsrapport hvor ovennevnte punkter oppsummeres og kommenteres med tanke på eventuelle avvik. Videre vedlegges utskrift av analyse-/kontrollresultatene for systemstatus. Dette gjelder for systemer med teknologi, hvor slik analyse er mulig. i) For at stedlig tilsyn lett skal kunne verifisere at kontrollen er gjennomført for inneværende år, plasseres standardisert kontrollmerke lett synlig på sentral eller betjeningspanel etter utført kontroll. Kontrollmerke skal signeres av utførende tekniker. Avtalefestet kontroll kan utføres av et annet kontrollforetak enn det foretaket som har installert anlegget. Kontrollen skal dokumenteres med en kontrollrapport som viser hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen med avvik eller anmerkninger. Plan for utbedring av tiltak skal dokumenteres, se avsnitt om vedlikehold. 7.4 Vedlikehold (service) Med vedlikehold menes reparasjoner/utskiftninger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på brannalarmanlegget for at installasjonen skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig fagmessig kompetanse/autorisasjon. Utført arbeid skal dokumenteres. Vedlikehold av brannalarmanlegg skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres. Alt vedlikehold skal fremgå i kontrolljournalen. 7.5 Kontrolljournal Kontrolljournalen skal føres av ansvarshavende, og den skal til en hver tid være oppdatert. Ansvarshavende navn skal fremgå av kontrolljournalen. Følgende punkter skal føres i kontrolljournalen: 30 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 – – – – – – Kontroll. Ettersyn. Vedlikehold, service og reparasjon. Feil med angivelse av årsak og tiltak. Ut- og innkopling med angivelse av årsak. Alarm med spesifisering av type (brannalarm, unødig alarm, brannøvelse med mer) og hvis mulig årsaken til alarmen. 7.6 Øvrige plikter Eieren må sørge for at utkoblinger av anlegget blir av kortest mulig varighet. Når anlegget er utkoblet, må eieren, inntil forholdet er normalisert, iverksette særskilte brannverntiltak for å opprettholde sikkerhetsnivået. Dette kan være forsterket vakthold eller andre egnede tiltak Det stedlige brannvesen bør informeres og eieren skal underrettes når hele eller deler av anlegget blir utkoblet. De som er informert om utkoblingen må også informeres når anlegget er i drift igjen. Eieren plikter å informere eget personell og brukere om at brannalarmanlegg er installert. 8 Alarmmottak Hensikten med tilknytning til alarmmottak er at brannvesenets eller beredskapsstyrkens slokkeinnsats blir utløst. For alarmmottak fra brannalarmanlegg i risikoklasse 5 og 6 benyttes offentlig godkjent nødalarmeringssentral. For alarmmottak fra brannalarmanlegg med lavere risikoklasse kan det benyttes klassifisert alarmstasjon. Er foretaket utrustet med en tilfredsstillende intern beredskapsstyrke / industribrannvern kan mottak lokalt i foretaket i samspill med intern alarmorganisering benyttes. I alle tilfeller alarmeres også intern beredskap for umiddelbar innsats inntil ekstern beredskap ankommer. Eier av alarmmottak skal opprette skriftlig avtale med sine abonnenter. Ansvarsfordelingen mellom abonnent og alarmmottak må fremgå klart av avtalen Alarmmottak skal på forlangende medvirke til prøvealarm fra abonnenten. Om alarmmottaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser på grunn av teknisk svikt eller andre årsaker, skal aktuelle abonnenter omgående underrettes overensstemmende med inngått avtale, slik at nødvendige tiltak kan treffes. SN © 2013 31 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Tillegg A (normativt) Avvik og spesielle forhold A.1 Generelt Innføring av tidsforsinkelse eller andre tiltak mot unødig alarm skal fremgå av anleggsdokumentasjonen. For eksisterende installasjoner skal anlegget gjennomgås av sertifisert foretak, gjerne i samarbeid med det stedlige brannvesen, i den hensikt å redusere uønskede alarmer ved endring av detektortype, flytting av detektorer eller lignende. A1.1 Tiltak mot uønskede alarmer For å begrense unødige alarmer kan følgende alternative tiltak gjennomføres: a) Automatisk filtrering Brannkarakteristikken må overskride en terskelverdi over et visst tidsrom før detektoren gir signal. b) Multisensorteknikk Multisensordetektorer som baserer deteksjon på mønstergjenkjenning som er karakteristisk for en reell brann. c) Todetektoravhengighet Brannalarm gis ved alarmtilstand fra to detektorer på adresserbart system. Ved konvensjonelt system skal alarm alltid gis ved alarm fra to sløyfer eller to detektorer på en sløyfe. Dekningsarealet (Am) for detektorene bør normalt halveres. For eldre type systemer må en detektor/sløyfe aktiveres to eller flere ganger innen en viss tidsperiode før signalet blir overført som brannalarm (inntil 30 sekunder). A1.2 a) b) c) d) e) f) A1.3 Tidsforsinkelse Brannalarm fra manuelle meldere skal aldri forsinkes. Forsinket brannalarm bør kun omfatte de områder hvor unødig alarm kan være et problem. Forsinkelse tillates kun når det er en intern alarmorganisering. Forsinkelsen skal fortrinnsvis innkobles manuelt og tilbakekobling skal skje automatisk. Indikasjon om at forsinkelse er innkoblet skal være lett synlig på brannalarmsentralen. Tidsforsinkelsen kan maksimalt være 5 minutter Utkobling av detektorer I spesielle områder med periodevise røykutslipp kan et mindre antall detektorer tillates å ha utkobling. Automatisk innkobling av detektorene bør ha tidsstyring med begrenset varighet. 32 SN © 2013 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013 Tillegg B (normativt) Selektiv overvåking Plassering av detektorer i kontorceller og tilsvarende smårom som grenser til et fellesareal er omtalt i punkt 5.1.3.d. Selektiv overvåking er en form for helovervåking. Bakgrunnen for å kunne velge denne løsningen er at røykutvikling inne på et kontor relativt raskt skal kunne detekteres i korridoren eller kontorlandskapet utenfor. Bruk av dette deteksjonsprinsipp må ses i forhold til ventilasjonsanleggets virkemåte. Det kan lages spesielle luftespalter mot fellesarealet slik at røykspredningen blir som forventet. Spesielt brannbelastede rom og rom med spesielle verdikonsentrasjoner må sikres spesielt, og normalt med røykdetektor. Figur B.1 - Eksempel på selektiv overvåkning. (Detektorer er plassert i de ”grå” områdene.) SN © 2013 33 Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11. prNS 3960:2013
© Copyright 2024