1. No category

Motgift_01_2012
23.02.12
11:23
Side 1
Parkvokterne
side 8
Nr. 1 - 2012 - 21. årgang
Foto: Lars Holmen
Motgift_01_2012
23.02.12
11:23
Side 2
Motgift_01_2012
23.02.12
11:24
Side 3
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Fra «Legal Highs» til illegal narkotika. . side 5
Tegn & Symptomer i Forsvaret. . . . . . . . side 7
5
Parkvokterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8
Der fordums storhet står for fall . . . . . . side 11
Landet rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 14
Chicago PD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 15
8
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 19
Alternative reaksjoner for mindre
alvorlige narkotikalovbrudd . . . . . . . . . side 20
Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22
Sykepleier, misbruker og medisintyv II side 24
14
Cannabis studie . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26
Neste Motgift kommer i juni.
Frist for innlevering er 7. mai.
1-2012
15
Motgift_01_2012
23.02.12
11:24
Side 4
lederen
Nytt år – nye muligheter!
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Det nye året har startet med travle dager, en det er ikke mye som er bedre enn at det yrer
av aktivitet i NNPF. Det varmer når jeg registrerer den flotte aktiviteten vi har innen kurs og
fagdager rundt om i landet. BRY DEG er virkelig på vei opp og frem.
En bekreftelse på den gode jobben dere gjør fikk vi gjennom en invitasjon til Riksadvokaten
i starten av januar. Han fremstår svært tydelig, og er en viktig støttespiller for NNPF.
Flere tema ble diskutert, men jeg vil spesielt trekke frem et lovverk som bedre kan beskytte informanter og kilder, og at interne notater og dokumenter ikke hører med i straffesaken.
Når det gjelder bruk av tegn og symptomer jobbes det med en egen lovparagraf som skal
regulere at en avgjørelse om grunnlaget for bruk er til stede, skal være på tjenestemannsnivå.
Riksadvokaten var også positiv til arbeidet med å se på om det finnes knytninger mellom
vold og doping. Det er et vanskelig område å regulere for politiet så lenge det ikke er ulovlig å kjøpe og besitte til eget bruk. Det betyr at hvis vi ønsker at bruk og besittelse av doping skal lovreguleres, må det dokumenteres en sammenheng.
Riksadvokaten fremmet også en spennende tanke om at Folkehelseinstituttet kan være en
mulig arvtaker til å ta hånd om narkotikalisten.
Takk til Riksadvokaten for en fin dialog!
Til slutt vil jeg takk dere som var med til Portugal for en lærerik tur. Det er ikke alltid fakta
som blir fortalt stemmer med virkeligheten Dette kan dere lese mer om senere i bladet.
Takk til alle som bidrar!
MetteJ
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Mette Rooth
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Jørgen Steen (motgift@motgift.no)
Redaksjon:
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Kjetil Vilkensen
Geir Framnes
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: annonser@motgift.no
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
nnpf@nnpf.no
Bankkonto:
1607.55.71775
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte.
Hilsen annonseavdelingen,
Tore, Erik, Jan Ove og Magne
4
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:25
Side 5
nye stoffer
Fra «Legal Highs»
til illegal narkotika
De siste par årene har såkalte «legal
highs» i ulike varianter og kjemiske
forbindelser blitt populær vare i
narkotikamiljøene også i Norge.
Stoffene er enkle å få tak i ved at
man ikke trenger å oppsøke noe
suspekt miljø, snarere kun logge seg
på internett og vente på postbudet.
Det faktum at mange av disse stoffene inntil nylig ikke har vært regulert
som narkotika, har bidratt til å
ufarliggjøre bruken og sendt uklare
signaler til ungdom og foresatte.
AV ØYVIND B URAAS,
NESTLEDER NNPF
Rett før jul ble åtte nye syntetiske cannabinoider oppført på narkotikalisten. Dette
skjedde etter påtrykk fra tollvesenet, og at
Kripos rapporterte om en markant økning i
antall beslag av disse stoffene rundt omkring
i landet. Endringen i narkotikaforskriften ble
sendt på høring hvor også NNPF uttalte seg
og støttet forslaget. Legemiddelverket begrunner endringen av narkotikaforskriften
med at disse stoffene har cannabislignende
egenskaper, og at de ofte kan være enda mer
potente. Internasjonalt er det rapportert om
flere forgiftninger og dødsfall etter bruk av
disse stoffene. Oppføringen på narkotikalisten er viktig for at tollvesen og politi skal
kunne bruke nødvendige verktøy for å bekjempe disse stoffene. Spørsmålet videre
blir hva endringen av narkotikaforskriften
får å si for narkotikabekjempelsen i Norge.
Spesialrådgiver Anna-Lena Westbye
Pedersen ved Sykehuset innlandet skriver
om historien til legal highs i Rusfag nr.12011. Hun forteller at legal highs ikke er en
ny trend i seg selv, da urter og planter har
blitt brukt som rusmidler gjennom hundrevis av år. Derimot er historien om syntetiske
legal highs kortere, og har utviklet seg
gjennom de siste ti årene. Pedersen skriver
videre at det er den psykoaktive virkningen
og det faktum at de er designet for å erstatte
narkotikaklassifiserte stoffer som er felles for
syntetiske legal highs. Kjemisk likner de ikke
på det opprinnelige narkotiske stoffet, men
1-2012
5
Motgift_01_2012
23.02.12
11:25
Side 6
nye stoffer
egenskapene og virkningen gjør det. JWH018 er for eksempel et stoff som imiterer effekten til THC i cannabis, og som nå er oppført på narkotikalisten.
Det viser seg at etablerte narkotikamisbrukere som mistenkes for bruk av nye stoffer, ofte har brukt tradisjonelle narkotiske
stoffer i tillegg og avdekkes av denne grunn.
Utfordringen ligger i å avdekke unge brukere som er i en utprøvingsfase, og som ikke
har røyket for eksempel hasj eller brukt amfetamin. Disse ungdommenes misbruk av
nye stoffer er vanskelig å avdekke, da de ikke
gir utslag på hurtigtester. Det kan være ungdom som er under tilsyn og oppfølging av
barnevern, er i institusjon, eller som havner i
politiets
søkelys
av
ulike
årsaker.
Utfordringen med å avdekke misbruket gjør
at tanken om tidlig intervensjon og tiltakene
fra hjelpeapparatet forsinkes.
I dag har vi altså åtte nye syntetiske cannabinoider på narkotikalisten. Tollvesen og
politi har vært pådrivere for å få disse stof-
fene klassifisert som narkotika, men hvordan
vil dette påvirke vårt arbeid i fremtiden?
Det er verdt å merke seg at det i tillegg til de
syntetiske cannabinoidene som nå er narkotika, er det en rekke andre syntetiske stoffer
i omløp som fortsatt ikke er klassifisert.
Tollvesen og politi benytter seg av et sett
med ulike tvangsmidler i sitt arbeid, for eksempel i form av ransaking og beslag.
Oppføringen av disse nye stoffene på narkotikalisten gjør at mistanken om bruk eller
oppbevaring av slike stoffer kan utløse bruk
av tvangsmidler. Dersom man kommer over
stoffer som kan mistenkes å være narkotika
vil det være naturlig å ta beslag i dette og
foreta en analyse av stoffet.
Politiet benytter seg også av tvangsmidlet
kroppslig undersøkelse i form av urintesting,
spesielt i arbeidet opp i mot barn og unge.
Dagens hurtigtester er ikke egnet til å påvise
bruk av syntetisk cannabis. I følge en av leverandørene av slike testpaneler jobbes det
med å utvikle nye metoder, men dette vil
Få timer
på frifot
En mann i midten av
tyveårene ble pågrepet av politiet i
Oslo en mandag i
januar. Grunnen til
at ham måtte innom
politihuset på Grønland (bildet) var besittelse av narkotika
og naskeri. Etter
noen timer hos lovens lange arm
slapp mannen fri og
satte seg i en drosje
til Romsås. Når kjøreturen var ferdig viste det seg at han ikke kunne gjøre opp for seg
og trakk da like godt en kniv og truet sjåføren. Han skal også ha festet et belte rundt
halsen på drosjesjåføren før han stakk av til fots. Etter kort tid ble han pågrepet og ble
antageligvis sittende noe lenger denne gangen…
Kokainbefengte penger
I minibankene på ferieøya Gran Canaria finnes det rester av kokain på ni av ti eurosedler. De som har undersøkt pengene er et lokalt universitet i Las Palmas. De tok ut
120 sedler fra minibanker i hovedstaden og fant rester av narkotiske stoffer på 92,5
prosent av dem. Kokain var det stoffet som det oftest ble funnet rester av. Stoffer basert på amfetamin ble funnet på tre av fire, mens opiater ble påvist på 35 prosent. I
gjennomsnitt ble det funnet spor av tre narkotiske stoffer på hver pengeseddel.
Undersøkelsen ble gjennomført i 2010, men det spørs vel om bildet har endret seg
veldig.
Travel vakt for tollerne
Tre polakker og en statsløs asylsøker ble tatt på Gardermoen, med henholdsvis narkotika, for mange sigaretter og for mye kontanter. Det startet med to polakker som
ble tatt med khat og annen narkotika i bagasjen. De to kom med fly fra Amsterdam og
hadde med seg hver sin koffert med khat. I tillegg ble det funnet ti gram med hvitt pulver. Noen timer senere ble en landsmann stanset med 2000 sigaretter i sin bagasje.
En time etter dette ble en statsløs asylsøker i 50-årene stoppet med 175 000 kroner
i kontanter. Han skulle ta fly til Tyrkia, og fikk lov til dette etter å ha betalt et forelegg
på 35 000.
6
trolig ta noe tid. I påvente av dette, vil
manglende verktøy for påvisning utgjøre en
utfordring for politiet og hjelpeapparatet for
øvrig.
Når det gjelder bruk av tegn og symptomer på bruk av disse nye stoffene, har NNPF
kontakt med kolleger i USA hvor vi håper å
kunne skaffe relevant informasjon. Uansett
vil det være en utfordring å finne personer å
undersøke i forhold til tegn og symptomer
som kun bruker de nye stoffene. Dette er en
oppgave som trolig må løses med større tilstedeværelse i miljøene fremover. Uansett
vil nok stoffene gi utslag på lesetestene som
om at man er påvirket av et ulovlig rusmiddel, uten at dette nødvendigvis gir et entydig
svar på hvilket stoff som er inntatt. Dette
betyr videre at urinprøven må undersøkes
nøyere for å få et riktig bilde av situasjonen.
Notoritet i dette arbeidet ved de ulike politidistrikt tvinger seg derfor frem, dersom
man ønsker et troverdig bilde av narkotikasituasjonen.
I narkotikasaker eller trafikksaker hvor
blod sendes til analyse hos folkehelseinstituttet må politiet spesifikt be om analyse
mot ulike former for syntetisk cannabis dersom dette skal bli undersøkt. I følge folkehelseinstituttet har de så langt ingen rutiner
for at dette er en del av en standard analyse.
Det er heller ikke utarbeidet retningslinjer
for påvirkningsgrad i trafikksaker knyttet til
disse nye stoffene.
Bruk av narkotikahund er et viktig hjelpemiddel både i tollvesenets og politiets arbeid. Foreløpig er det få distrikter som har
begynt å trene hundene i forhold til luktbildet på ulike syntetiske cannabinoider.
Politiet i Hedmark og Gudbrandsdal er to av
få distrikter som er i gang med trening på
JWH-018, men det er fortsatt usikkerhet
knyttet til om luktbildet på de sju andre
stoffene er sammenfallende, eller om de må
presenteres som eget stoff for hundene.
For å møte utfordringen med stadig nye
stoffer og kjemiske forbindelser til bruk i
russammenheng, trenger vi kontrolletater
som er tilstede i miljøene og som er i stand
til å kjenne pulsen på utviklingen. Videre er
vi avhengige av at legemiddelverket hurtig
blir orientert om nye stoffer og at disse blir
oppført på narkotikalisten uten for lang
saksbehandlingstid.
Med åtte nye stoffer på narkotikalisten
har kontrolletatene fått et verktøy vi har
etterlyst og det er nå opp til oss å gjøre jobben videre. Det er vi som må utvikle praksis
på gatenivå, avdekke kanaler for kjøp og salg
og være tilstede i brukermiljøene. Vi må sørge for å utvikle kompetansen og verktøykassa videre, slik at vi blir i stand til å fortsette
narkotikabekjempelsen på en effektiv måte.
I dette arbeidet skal vi også være pådrivere
for å avdekke nye stoffer og bidra til at disse
omfattes av narkotikalisten dersom de fyller
kriteriene for det.
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:25
Side 7
forsvaret
Tegn & Symptomer er kvalifiserende kurs i Forsvaret
Nylig gjennomførte NNPF et kurs i
Tegn & Symptomer for Forsvaret.
Kurset inngår som en del av et sertifiserende kurs for personell som skal
jobbe som velferdsoffiserer, sosialkonsulenter og tilsvarende.
– Grunnen til at vi valgte NNPF sitt kurs var
en kombinasjon av at kompetansen innenfor
foreningen er solid, og at tidligere omtaler
av kurset var svært positive. Begge disse kriteriene viste seg å stemme godt overens med
våre egne erfaringer etter endt kurs.
Forsvaret har en uttalt nulltoleranse og er en
aktiv medspiller i kampanjen "Bry deg".
Ønsket er at personellet i velferdstjenesten
skal bidra til at Forsvaret blir dyktigere
innenfor både holdningsskapende og forebyggende arbeid og aktiviteter. For å komme
ett steg videre er det viktig at menneskene
som skal bidra lokalt, både har de riktige
holdningene til rusmidler og ikke minst at
de vet hva som kjennetegner både stoffene i
seg selv, hvilke symptomer de gir og hvilke
utfordringer som kan være knyttet til bruken av disse, sier Orlogskaptein Stig Bjarte
Bø Pedersen.»
Pedersen, som er stabsoffiser velferd i
Forsvarets Personelltjenester, sier at tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var svært
gode etter kurset, både innholdsmessig, og
ikke minst måten stoffet ble formidlet på.
Deltakerne hadde til dels svært variert
bakgrunn og alder. Enkelte var 2. års lærlinger (kontorfaglærlinger) som arbeider ved
velferdskontorene ved de ulike avdelingene,
andre var nytilsatte velferdsoffiserer og velferdskonsulenter. I tillegg var det også enkelte erfarne velferdsoffiserer og sosialkonsulenter til stede.
Kurset var lagt opp som ett elementkurs
innenfor grunnkurs velferd med fokus på
enkeltmennesker og de utfordringer de har
både på arbeidsplassen, men også i sine nærmiljø. Velferdsoffiserene og sosialkonsulen-
tene er ofte sammen med soldatene på fritiden og treffer medarbeidere og soldater i entil-en situasjoner. I tillegg sitter flere av de
ansatte i rusmiddelkontaktnemnder ved avdelingene. Kurset er ment som en direkte
oppfølging av et foredrag om "Bry deg" prosjektet, som ble gjennomført på velferdstjenestens fagkonferanse høsten 2010.
Grunnkurset er et obligatorisk sertifiserende kurs over 14 dager som alle som arbeider i velferdstjenesten starter med.
Senere skal de bygge på med "On Job
Training", og et kortere videregående kurs til
våren av en 1 ukes varighet.
Stilling ledig
Ekstrajobb for Norsk Narkotikapolitiforening?
I forbindelse med en merkbar økning i interesse for å
annonsere i Motgift, ønsker vi å knytte til oss personer med kjennskap
til foreningens arbeid som kan bistå
med bl.a. annonsesalg.
Du kan enten jobbe hjemmefra eller fra vårt kontor i Frydenbergveien
i Oslo.
Vi tilbyr:
• god opplæring
• gode betingelser
• dekning av telefon/data som du trenger for å gjøre jobben.
Engasjementet krever ikke fast arbeidstid, men tilpasses etter avtale
med den enkelte.
Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med daglig leder
i Mediahuset Oslo: Magne Grønli, tlf. nr. 400 04 271.
For mer informasjon om samarbeidet mellom Mediahuset og NNPF,
vil også en samtale med generalsekretær i NNPF, Lars Holmen
på tlf 911 46 505 være til hjelp.
Bli med på laget!
1-2012
7
Motgift_01_2012
23.02.12
11:25
Side 8
bergen
Parkvokter
Vestlandets hovedsete tar innpå
tigerstadens dystre statistikk.
Overdosedødsfall de to siste årene
passerte 50, bare i Dødens hage
Nygårdsparken. Nok er nok.
Bli med på avrusningen.
TEKST OG FOTO: G RETHE LARSSEN
”Eg tenkte vi kunne ta en tur, hvis du vil”
skarrer TT . ”En tur i parken altså”. Bergen
by night blir plutselig hakket mer pulserende enn både Garagen, Musicalen eller
hva den nå heter den derre banen.
Invitasjonen kommer fra en operativ politileder med futt i rææven som de sier i
Bæærgen - derfor godt sammenlignet med
en Audi med samme initialer på rompa.
Det prikker litt i huden av den sure vinden, så vi prøver å varme oss litt på bålovnen
oppe på afrikanerhaugen. Regnet er overraskende erstattet med snø og vi prøver å gli
ubemerket inn sammen med alle de andre
8
boblejakkene. Noen mumler, mens andre
forteller oss klart og tydelig hvem som bestemmer. Tilbud som gavekort, gull og forskjellige former for røkelse kommer fort.
Det er ikke bare været som føles uggent.
Historier fortelles, penger veksles og skudd
settes. Dag, kveld og natt. Overfall, overgrep
og ran. En lovløs arena skal nå til livs.
Villaene i Villaveien vil ha tilbake sin trygghet. Vi trekker oss stille tilbake før dagslyset
skal vise hvem som virkelig bestemmer.
De unge føttene tripper etter å få komme
i gang. Dagens parole forteller om gårsdagens pågripelser, dagens poster og adresser
til morgendagens lovende studenter. 60
stykker fra både bykjernen og nærliggende
småsteder får i sitt praksisår være med på
denne fire uker lange hardtslående aksjonen
sammen med like mange godt erfarne tjenestemenn. Dealerne i Nygårdsparken har fått
merke hva 120 håndjern kan brukes til. Den
litt aggressive og ugne atmosfæren fra i går
kveld har sin forklaring. Dealerne kjemper
en tøff kamp for å få beholde sitt selvbestemte territorium.
I Villaveien spraker det i sambandet før
det fortsetter skurrende ”Jaaaa, - så kommer
det en kar no som har solgt en del tabletter
av en annen kar, dokker bør nok sjekke han”.
Etter et par-tre uker ut i aksjonen er alle
blitt samkjørte på hvordan det foregår.
Kommer ikke objektet selv, hentes han ut.
Massiv attack , ransaking og rapport. Det er
ikke tomt der det kommer fra, og de kunne
holdt det gående 24-7. Det beslaglegges alle
former for narkotika i tillegg til legale legemidler, og turen går ofte rett fra apotek til å
skifte hender i parken eller ved jernbanestasjonen. De faste traverne i parken merker at
tilgangen reduseres og at salget flyttes geografisk rundt for en liten periode. Men årene
inn forblir i all hovedsak de samme, både
hos brukerne og dealerne, kurerer og bakmenn.
Oppe i parken forteller gutten i røyken
gjerne sin historie. ”Eg hadde ikkje noko valg
liksom”.. Han bryr seg tilsynelatende lite om
hvem vi er, han vil bare prate. Han ser kamera, og sier jeg gjerne må ta bilde av ham, ikke
bare hendene hans som jeg først spør om.
Han er niogtredve og sannsynligvis godt
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:26
Side 9
bergen
På vei til barnehagen!
rne
over halvveis i livet. "Karrieren" begynte
allerede som tenåring og han forteller villig
vekk om priser, misbruk og en tåkete hverdag i Nygårdsparken. For Bergens opprinnelige friske grønne lunge er nå fylt med heroin og amfetamin, samt hasj og tabletter i
alle regnbuens farger.
Det er spesielt de siste årene at byens
Central Park har blitt alt annet et hyggelig.
Under etatskrisen for et par-tre år siden var
politifolkene like fortvilte som både beboere, studenter og foreldre. Med mangel på
både menneskelige ressurser og penger fikk
selvutnevnte parksjefer regjere og narkotikaproblemet eskalerte. Så studentsamfunnet rett på utsiden, de som tittet i vinduet
fra sitt vakre ærverdige hus over gata og
mamma’n og pappa’n til lille Ida i
Nygårdsparken barnehage fikk alle en større
bekymringsrynke i pannen for hver dag som
gikk. Jeg ser bort på TT i det han forteller
videre mens jeg tenker - Barnehage her…?
Jepp, it’s time for action. For med parkens
eplekart jeg så kvelden før rekrutteres det
tidlig. Og TT fortsetter bare med ennå flere
1-2012
Fulll celledekning
9
Motgift_01_2012
23.02.12
11:27
Side 10
bergen
Nok en tåkete hverdag i Nygårdsparken.
parkhistorier. Som den der de pågrep en nitten år gammel gutt som hadde hatt nåla
med heroin i armen allerede et par år.
Nede i kjelleren skrikes, ropes og bannes
fra celle A og C i det vi kommer inn. Spinkle
Jan Roar lar seg ikke affektere nevneverdig,
der han blir tatt med på celle B for ransaking. Etter 35 år på gata har J.R. byttet ut
cowboyhatten med en munter aksepterende
mine. De humrer litt sammen, han og en
kjempe av lovens lange arm. De kjenner
godt til hverandre de to, og mimrer om den
gang J.R. prøvde å stikke av fra kjempen. Et
kjapt blikk og jeg smiler selv og ser for meg
bildet av David sin optimistiske tro om å ta
opp kampen med Goliat. En ung fyr dukker
i samme øyeblikk selv opp på politihuset og
ber om å få gjøre opp sin udåd. Boten han
fikk etter at han ble tatt med to gram hasj av
Mange sekker små…
10
kjempen ved parken
og deretter dimittert
skal betales. For det
kan jo se ut som at den
adresseløse
russeren
vet hvem som venter
hvis han prøver å stikke av.
De større fiskene
trenger som regel ikke
å varme seg på bålovnen i parken. De sitter
inne i leiligheter. Som
Ikke lenger musikk
på den adressen hvor
i ørene for J.R.
fangsten ble et par kilo
hasj, et drøyt halvkilo
med amfetamin, 2000 Rivotril samt noe he- visningsvedtak på seg. To av de hadde returroin første aksjonsuka. Samtlige av de ti på- nert til Norge etter at de var uttransportert,
grepne var vest-afrikanerne som hadde ut- mens åtte hadde pågjært kjennelsen om utvisning og derfor fritt kunne drive storstilt
narkotikahandel
fra
venterommet.
Antagelsene på at narkotikaproblemet var
stort og økende i parken og byen ble også
bekreftet etter disse fire ukene med
gjennomgang og aksjonering. 200 personer
ble pågrepet, betydelig pengebeløp beslaglagt og en haug med tyvegods funnet. At
det ble arrestert like mange siste uka som
den første i aksjonen levner liten tvil om at
tilgjengligheten på narkotika er stor, og at
det er et potensiala for videre prioritering.
Rambukken kom aldri videre på adresselisten over aktuelle depoter. Ikke fordi bukken eller tjenestemenn ikke hadde kapasitet,
men av mangel på fengslingsplasser. Et
landsdekkende problem som det trengs et
skarpt søkelys på i tiden framover. Imens
dingler jeg videre på nasjonalskatten
”Bryggen”, for å se på hva som aller helst skal
bringe verdensarven videre mens jeg hører
TT i det fjerne – ”kjør på folkens, dette er
godt jobbet”!
Takk til pob Tom "TT" Throndsen - leder for
spaning og etterretning ved Bergen Politistasjon, operativ uteleder Fankie, lovens gode
kjemper Karsten, betjent Ole i’Dole og
J.R.Ewing, samt alle de andre
vel- og uvillige bidragsyterne.
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:27
Side 11
portugal
Der
fordums
storhet
står
for fall
Før revolusjonen i 1974 fantes det ikke
narkotika i Portugal. 25 år senere, i 1999,
var narkotikaproblemet det største i Europa.
Noe måtte gjøres og noe ble gjort. I dag,
12 år senere, er det lite som tyder på at
Portugisernes måte er veien å gå.
Satsningen for å hjelpe misbrukerne
kunne vært gjennomført uten den
parallelle avkriminaliseringen.
1-2012
11
Motgift_01_2012
23.02.12
11:27
Side 12
portugal
Der fordums
storhet står for fall
er en historie
Portugalshistorie
ulik andre lands. Etter
revolusjonen i 1974, gjennomgikk samfunnet store, omfattende og raske forandringer,
der spesielt to nye fenomen trådte fram i lyset;
■ Åpningen av et tidligere stengt
og isolert land
■ Tilbakevending av soldater og kolonister
fra de gamle koloniene, som hadde med
seg både hasj og hasjmisbruk.
var landets største problem og tyngste utfordring. Etter en stor politisk debatt kom det
en ny nasjonal strategi til, et nytt lovverk og
en ny institusjonell struktur ble satt for å implementere og koordinere ”en integrert tilnærming til alle områder relatert til narkotika og narkotikamisbruk” – instituttet
”Institute on Drugs and Drug Addiction” ble
stiftet av Helsedepartementet.
Effektivt og begrensende
Portugal fremstår i dag både som et importland og transittland når det kommer
til narkotika. Kriminalpolitiet i Lisboa forklarer at den strategiske analysen av dagens situasjon er at det er spanske grupperinger i både hasj- og kokain kriminaliteten
Kokainsmuglingen opereres av sør amerikanere, spanjoler og hollendere i grupper. I denne kriminaliteten er det sjeldent
portugisere involvert.
RASK NEGATIV UTVIKLING
Utviklingen etter revolusjonen skjedde veldig raskt. For raskt. Samfunnet klarte ikke å
svare i rett tid eller møte ”de nye behovene”
forårsaket av narkotikamisbruk. Som en
konsekvens ble det et altfor stort rom
mellom behovet og bistanden/hjelpen.
Narkotikamisbruket spredte seg etter
hvert som i et gjennomsnitt av andre europeiske land, men stort sett alle misbrukerne
ble sett på som problematiske. Det fantes
ingen i kategorien rekreasjonsmisbrukere.
De problematiske misbrukerne opplevde at
det over et langt tidsrom var det et totalt
fravær av behandlingsmuligheter. Forskjellen
mellom det totale antall og antall problematiske misbrukere var liten.
Landet som i mange år hadde vært en av
Europas stormakter, stod etter hvert frem
som Europas versting når det kom til narkotikaproblemet.
VERST I KLASSEN
Når kriminalsaker blir avdekket ved fersk
gjerning løper det korte frister for politiet.
Inne seks timer må narkotikaen sendes
til laboratoriet for analyse. Inne de neste
åtte dagen skal det foreligge en ekspertuttalelse. Siktelsen må så være utferdiget innen 15 dager og sendes retten.
Utfordringen er når retten ikke gjennomfører eller viderefører disse sakene, noe
som ifølge politiet kan skje.
Når man i Portugal ikke skiller mellom
farlighetsgraden på de ulike stoffene, vil
beslag av ett kilo hasj eller ett kilo heroin
innebære en strafferamme på 4-12 år.
Det er da opp til dommeren hvor på skalaen man ender.
Når politiet innbringer personer i besittelse av narkotika mindre enn 10-dagers
bruk grensen, er det ikke tillatt å ta fotoog fingeravtrykk. Dette opplever politiet
som problematisk.
I 1997 var bunnen nådd. Narkotikamisbruk
12
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:27
Side 13
portugal
«Ten days maximum
Amount Allowed Illicit
Substance Chart»
Narkotika
Heroin
Metadon
Morfin
Opium
Kokain
Kokain
Cannabis
Hasj
Hasjolje
LSD
MDMMA
Amfetamin
Gram
1
1
2
10
2
0,3
25
5
2,5
0,1
1
1
Formålet med den strategiske planen var
å redusere narkotikabruken i befolkningen
og de derav følgende negative sosiale og
helsemessige konsekvensene.
IKKE STRAFF – MEN HJELP
I 2001 ble derfor Portugal det eneste landet
i EU som avkriminaliserte bruk og besittelse
av narkotiske stoffer til eget bruk.
Avkriminalisering betydde å nedgradere narkotikabruk fra et strafferettsspørsmål til et
spørsmål om administrative reaksjoner.
Likevel er det fortsatt innenfor rammen av
et forbud. De som blir tatt for besittelse av
illegale rusgifter til eget bruk, vil få stoffene
beslaglagt og må framstille seg for en offentlig nemnd. Denne nemnda avgjør hva som
vil være passe reaksjon: en bot, behandling,
eller prøvetid.
AMBIVALENS
Staffene for narkotikakriminalitet er relativt
høye i Portugal. Øvre grense er fengselsstraff
opp til 15 år. Det spesielle er at alle narkotis-
ke stoffer blir sett på med like stor farlighetsgrad når straffen skal utmåles.
Selv om toleransen til narkotikakriminalitet er meget lav i Portugal og alvorlig narkotikakriminalitet blir straffet hardt, er man
kritisk til straff som behandling av narkotikamisbrukerne. Dette noe ambivalente synet er gjennomgående i Portugals narkotikapolitikk. Er du narkotikamisbruker, risikerer
du altså å få beslaglagt den narkotikaen du
måtte ha på deg, hvis politiet bryr seg, og risikerer en bot, behandling, forbud om å besøke enkelte plasser eller en form for prøvetid. Blir du bøtelagt uten å betale bøtene, er
fengsel ikke et alternativ, men tvangsinndriving. Og bøter blir bare utdelt til de som
ikke er misbrukere. Myndighetene kan med
andre ord komme hjem til deg og hente tv´n
din i stedet for å sette deg bak lås og slå.
MER LØPING
Grensen som er satt ”til eget bruk” er for ti
dagers bruk. Har du mer enn dette på deg,
risikerer du å bli tiltalt for salg. Verdt å merke seg er at man i teorien kan ha ti dagsdoser
per stoff på seg og fortsatt være innenfor
eget bruk. Misbrukere som blir tatt for salg
kan maksimalt få ett år fengselstraff, uansett
mengde.
– Dette har ført til at selgerne må løpe
oftere til sine depoter, sier Joao Goulao, MD,
Nasjonal koordinator for narkotikamisbruk i
Portugal. (Også leder av EMCDDA)
CANNABIS
–DET STØRSTE PROBLEMET
– I Portugal i dag er cannabis det største problemet, forklarer Joao Goulao, videre. En liten spasertur i Lisboas hovedgate, Avenida
da Liberdade ned mot den storslåtte plassen
Praça do Comércio, underbygger Goulaos
påstand. På 20 minutter ble jeg tilbudt både
hasj og kokain enn fem ganger. Flere av til-
fellene ble jeg vist en ”femgrammer” med
hasj som selgeren hadde i hånda. Og fem
gram hasj tilsvarer den ikke-straffbare
mengden hasj.
LIKE LANGT – ELLER KORTERE?
Statistikken de siste ti år knyttet til trendene
i Portugal de siste ti år kan som all statistikk
leses slik man selv vil. Men det som er udiskutabelt og utheves er at dekriminaliseringen ikke har påvirket utviklingen av misbruksfenomenet. Og da kan det diskuteres
om man i Portugal er like langt, eller faktisk
litt kortere. Tilbudet virker ikke å ha minket,
og der det tydelig er et marked vil etterspørselen bestå. Problemene rundt nyrekruttering til narkotikamisbruk synes ikke å være
løst…
Selv om Portugals historie er unik på
mange måter, kan den originale strategien og
veivalget som ble foretatt ved årtusenskiftet
for å begrense utviklingen av narkotikamisbruket, ikke sies å ha vært vellykket og fremstår ikke om et eksempel til etterfølgelse.
TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN
Fells innsats
Mot den organiserte narkotikakriminaliteten har de operative kontrollmyndighetene en felles innsats. Dette er
Grensepolitiet, Immigrasjonspolitiet, PSP
(Public Security Police), Kystvakten,
Kriminalpolitiet og Toll og Skatt.
Utfordringer knyttet til samarbeid er som
alltid tilstede, men suksessfaktorene har
vist seg å være ;
■ Operasjonell koordinasjon
■ Sentralisering av
etterretningsinformasjon
■ Samlede etterforskningsmetoder
Finanskrisen
setter sine spor...
1-2012
Oppdraget er i hovedsak å avverge ankomst av narkotika. I en sak
Kriminalpolitiet i Lisboa redegjorde for
fremkom dette samarbeidet tydelig innledningsvis. I ”case Ulysses” var narkotikamistanken rettet mot en lukusyacht
fra Litauen som skulle befinne seg et
stykke utenfor Lisboas kyst. Et Orionfly
ble sendt ut for å rekognosere og fant
båten et godt stykke utenfor kysten til
Portugal. Deretter satt en fregatt fra
Marinen av gårde og båten ble bordet
klokken 22. Før tilslaget måtte litauiske
myndigheter kontaktes for godkjenne
aksjonen – noe som ble gjort rett før aksjon.
Ombord i båten var to franskmenn med
falske papirer. Under ransaking til sjøs
ble det ikke funnet narkotika. Båten ble
deretter fraktet til en havn i Portugal for
en grundigere gjennomgang. Tidsfristen
før båt og personer måtte dimitteres begynte å nærme seg,,
Men da vanntanken i yachten ble demontert fant man hele 46 kilo kokain.
13
Motgift_01_2012
23.02.12
11:28
Side 14
landet rundt
Kriminelle fra Litauen«Under etterforskningen
dukket det opp en ukjent
utlending som var i
hyppige møter med
personer fra miljøet
vi fulgte...»
Jobber man med organisert kriminalitet og narkotika virker det som kriminelle fra Litauen står bak mye av
narkotikaomsetningen over hele landet, spesielt når det kommer til
metamfetamin og amfetamin,.
TEKST OG FOTO: NNPF SALTEN
Denne trenden er ikke ny, den har vart
lenge. VG skrev en artikkel om Litauere
allerede i 2006 og advarte med overskriften:
– Amfetamin fra Litauen flommer inn i
Norge.
TO KILO AMFETAMIN
For å relatere det til lokale forhold så kunne
VG sin overskrift like gjerne vært:
”Amfetamin fra Litauen flommer inn i
Nordland”. Det er i alle fall slik det føles hos
oss om dagen. Mye av amfetaminet som for
tiden er tilgjengelig i Salten Pd ser ut til å ha
sitt opphav fra Litauen. Vår første erfaring
med litauere fikk vi våren 2010. Da ble en
Litauer pågrepet med to kilo metamfetamin
i en bag idet han ankom Bodø togstasjon. Vi
hadde over lengre tid fulgt et miljø i Bodø
som omsatte mye narkotika, mest amfeta-
14
min, men også andre typer. Under etterforskningen av dette miljøet dukket det opp
en ukjent utlending (litaueren som ble tatt
på togstasjonen) som var i hyppige møter
med personer fra miljøet vi fulgte. Under
etterforskningen kom det frem at litaueren
bodde på pensjonat hver gang han var i
byen. Han ringte fra telefonkiosker og møtte
de lokale kjøperne på faste steder. Det var
tydelig at når han først var i byen hadde han
mange baller i lufta, han møtte flere personer både for å levere stoff og samle inn
penger.
I ettertid kom det frem at litaueren fra
togstasjonen er svogeren til en litauer som
tidligere sonet en dom i Bodø fengsel for
innførsel av 16 kg metamfetamin fra
Litauen til Norge. Det var trolig gjennom
kontaktene som denne litaueren skaffet seg i
fengselet at de kom seg inn på amfetaminmarkedet i Bodø.
DE LITAUISKE MILJØENES
FREMGANGSMÅTER
- VÅRE ERFARINGER
Etter dette fikk Salten Politidistrikt øynene
opp for dette miljøet og forstod omfanget av
de kriminelle litauiske nettverkene i
Nordland. Inntrykket vårt er at disse har en
stor andel av amfetaminmarkedet i Salten
Pd. Måten de opererer på synes enkel; De
nærmest dumper ett parti med amfetamin i
fanget på personer som er interessert og ber
de investere gevinsten av salget i et nytt parti. Litauerne er ukritiske til hvem de dumper amfetaminet til, det kan være alt fra
unge gutter til slitne, eldre brukere. Det de
derimot synes svært kritiske til er egen fremgangsmøte i kontakten med kjøperne av narkotikaen. Der er de veldig forsiktige og paranoide, de tar sine forhåndsregler og har
kunnskap om politiet sin måte å jobbe på. I
tillegg virker det som svært få i de litauiske
miljøene bruker narkotika selv. Dermed gjør
det jobben verre for politiet når vi skal finne
”inngangen” for pågripelser og ransaking. I
tillegg gjør nykterheten de ekstra skjerpet
”på jobb” sammenlignet med en del andre
kriminelle vi jobber opp mot. Dette gjør det
ekstra utfordrende for politiet i forbindelse
med spaning og pågripelser av personer fra
disse miljøene. Og får man de først pågrepet
så ikke forvent så mye samarbeid, de er de
ikke kjent for å benytte seg av paragrafen om
uforbeholden tilståelse. Litaueren som ble
pågrepet på togstasjonen fortalte fra første
stund at han ikke visste at det var to kilo amfetamin i pakken. Det han var blitt fortalt
var at dette var en pakke med medisiner
som han skulle få noen tusenlapper for å
frakte til Bodø. Dette stod han fast ved, også
i tingretten og senere lagmannsretten.
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:32
Side 15
landet rundt
n- erfaringer fra nord
I EN STØRRE SAMMENHENG
Narkotikaen som ble beslaglagt på togstasjonen var ”fabrikkpakket” og hadde en styrkegrad på 53 prosent. Fra tidligere vet vi at
metamfetaminproduksjonen i Litauen har
vært i kraftig økning de siste årene og at de
er i ferd med å utkonkurrere amfetaminproduksjonen i Nederland, Estland og Polen.
Ifølge tidligere årsrapporter til Europol og
Organiced Crime Threat Assessment
(OCTA) er de kriminelle miljøene fra
Litauen svært konkurransedyktige. De er
også kjent for å følge markedet svært nøye
og for å være dyktige til å tilpasse tilbudene
med etterspørselen. Også Kripos nevner litauiske kriminelle i sin rapport fra 2011,
”Den organiserte kriminaliteten i Norgetrender og utfordringer”. Der påpekes det at
litauere er høyt representert i gruppen av
mobile vinningskriminelle og at de også er
involvert i menneskehandel og prostitusjon.
Det er altså flere gode grunner til å følge disse miljøene også videre fremover.
Aksjon i Moss
I midten av desember ble det
gjennomført en narkotika aksjon i
Moss. Våkne etterforskere ved Moss
politistasjon hadde gått gjennom beslaglagte mobiltelefoner de siste
ukene, og det ble på bakgrunn av disse laget beslutninger ut i fra opplysninger om kjøp og salg av narkotika.
Vi var ikke all verden med folk på jobb denne dagen, men samlet sammen noen studenter, noen fra etterforskning og ordensavdelingen. Motivasjonen og humøret var på
topp og beslutninger ble fordelt.
Vi var fire tjenestemenn som reiste til en
leilighet hvor det var mistanke om omsetning, uten at vi hadde de store forhåpningene om kjempebeslag. Det var likevel viktig
med en rask entré. «Hovednøkkelen» ble
brukt og siktede ble bokstavelig talt tatt på
senga.
Det gikk ikke mange sekundene før den
1-2012
siktede sto på bena
og svetten rant i
ansiktet. Vi kan
ikke erindre å ha
sett en person som
svetta så mye på så
kort tid og vi ante
konturene av noe
stort.
Det ble gjort
beslag i leiligheten, både funn av
piller, hasj og amfetamin. Dette var
mange små beslag,
men vi var likevel godt fornøyd. Det ble
også funnet en nøkkel i leiligheten, som tilfeldigvis gikk til en bod i kjelleren. Masse
skrot og en sterk lukt fra kloakken i kjelleren
var ikke til hinder for å undersøke denne
nærmere. Vi tenkte vi fikk være kjappe, da
lukta lett kunne fremtvinge brekninger.
Nøkkelen som ble funnet i leiligheten passet
som nevnt til en av bodene. Det ble funnet
en sekk under masse annet skrot. Sekken var
tung og innholdet var hardt.
Gleden var stor da vi kunne konstantere
at sekken inneholdt over 9.000 Rivotriltabletter.
Siktede påberopte seg sin rett til ikke å
avgi forklaring til politiet. Vedkommende
ble varetektsfengslet og var ikke samarbeidsvillig i denne varetektsperioden.
Moss politistasjon er glad for å få bort
over 9.000 tabletter fra markedet.
15
Motgift_01_2012
23.02.12
11:33
Side 16
reisebrev
Chicago
«Ride along» med uniformert patrulje, aksjon med under-cover spaner,
helikoptertur og treningsdag med
SWAT. Ekstremt gjestfrie kollegaer i
Chicago viste seg fra sin beste side.
Mot slutten av 2010 ble det av enkelte tjenestemenn ved Bergen sentrum politistasjon
tatt initiativ til å gjennomføre en studietur
til USA. Målet var å søke inspirasjon
gjennom arbeidsmetoder og tilnærming mot
organisert kriminalitet, gjennom et kjærkomment avbrekk fra den hektiske hverdagen på jobb. Som reisemål falt valget på
Chicago, Illinois, USA, der en tjenestemann i
Bergen hadde gode kontakter i politiet.
I begynnelsen av april var ti tjenestemenn
klare for avreise til Chicago. Syv tjenestemenn fra seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet og tre andre ildsjeler fra patruljeseksjonen. Bergen sentrum politistasjon bidro med å innvilge studiepermisjon
for hele reisefølget. Raus økonomisk støtte
fra næringslivet, ved Frank Mohn AS, kollektivt bidrag fra NNPF, samt kollegial deling
av en tjenestemanns reisestipend fra NNPF,
gjorde at utgifter til reise og opphold for
samtlige var dekket.
han være med på mer enn bare hangarsoping. Bargjestene i toppetasjen på en av
Chicagos høyeste skyskrapere ”The Water
Tower” fikk seg visst en sprek flyoppvisning,
og så inn i hvitøyet til overbetjenten utenfor
vinduet.
En søndag i reiste resten av følget over
Atlanteren, og på kvelden var alle samlet på
hotellet, sentralt plassert i en sidegate til
”The Magnifisant Mile” - hovedgaten
gjennom downtown Chicago. Vi hadde
gjennom våre kontakter fått på plass et program som i utgangspunktet virket svært lovende, og som senere viste seg å mer enn
innfri våre høye forventninger.
HVITØYET TIL POB´EN
Fire tjenestemenn reiste over til Chicago
fredag 1. april. Den første kvelden ble benyttet til å bli kjent med vår kontaktperson i
Chicago politiet, Assistant Superintendent
James B. Jackson. Senere fikk de tre betjentene delta på ”ride along” med uniformert
patrulje. Denne svært begrensede erfaringen
med ordinære patruljerende betjenter i
CPD, antydet at norske politibetjenter jevnt
over er vel så operativt skolert og orientert
som sine amerikanske kolleger. Sjefen for
etterretningsavsnittet slo i bordet med sin
tittel, og fikk heller være med politiets helikoptertjeneste på et vaktsett. Om vi skal tro
historiene som ble servert i etterkant, fikk
16
CHICAGO POLICE
DEPARTEMENT - HEADQARTERS
Morgenen etter ble vi hentet av Chicagopolitiet og kjørt til deres hovedkvarter utenfor bykjernen. Det faglige høydepunktet på
omvisningen der var nok en operasjonssentral med en rekke samarbeidende ”kommunale”, delstatlige og føderale organer representert. Dette var et av mange tiltak som ble
opprettet i etterkant av 9/11-terroren og
som hadde til hensikt å bedre informasjonsflyten mellom mylderet av organer med terror- og kriminalitetsbekjempelse som felles
mål. De hadde løpende dialog med 911-sentralen og delte sin informasjon der dette
kunne være til hjelp i pågående skarpe oppdrag.
Vi fikk også møte tre av topplederne i
CPD, som hadde satt av god tid til å gi oss et
innblikk i byens utfordringer. En frase vi fikk
gjentatt fra forskjellige hold gjennom uken,
var ”The Mexican problem”. Mexicanske
gjenger står for innførsel og distribusjon av
enorme mengder marihuana, kokain og heroin til USA og Chicago. På den ”positive” siden ble det blant annet fremhevet med
stolthet at drapsstatistikken i løpet av de siste par tiår var halvert - fra ca 800 til 400
drap i året. Det ble nærmest fremstilt som
om dette ikke var noe stort problem lenger. I
2010 var det for øvrig fem polititjenestemenn som ble drept i tjenesten.
Politiskiltene til samtlige falne kolleger i
CPDs historie var utstilt i montere i inngangspartiet til HQ, og var et tankevekkende
skue.
Nedbemanning
Nedbemanning i politiet var et velkjent
og gjenkjennbart tema. Den svært anstrengte amerikanske økonomien har tvunget politiet i Chicago til å kutte mer enn 2000 stillinger i tiden etter finanskrisen i 2008. Selv
om politiet i Bergen ikke kan skilte med tilvarende tall, er den prosentvise nedgangen i
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:33
Side 17
reisebrev
o PD
antall politistillinger sammenlignbar. Og vi
har ikke noe underskudd på statsbudsjettet
å skylde på.
Senere fikk vi en omvisning på 911-sentralen i Chicago. Dette var et rom på størrelse med en halv fotballbane, med mange
titalls sambandspulter. Politi-, brann- og ambulansetjenesten var samlet, og det virket
som om samarbeidet fungerte utmerket.
Det er vel bare et tidsspørsmål før vi har tilsvarende organisering av operasjonssentralene i Norge, om enn i en noe annen skala.
UTEN SKUDDSIKKERT GLASS
Det ble også tid til besøk på en lokal politistasjon - 1. Presinct. Lt. Bruno ga oss en engasjert og fargerik omvisning. Mye lignet på
en stor norsk politistasjon, men tankevekkende nok i perspektiv til hjemlige forhold uten skuddsikkert glass i publikumsmottaket. Her var det lyst og åpent, og de hadde et
”community room” som kunne benyttes til
ulike møter og arrangementer for borgerne i
nabolaget. Dette ble beskrevet som et godt
virkemiddel for å fremme samspillet
mellom politi og den øvrige befolkningen.
Det var også innredet et ”stillerom”, der
tjenestemenn hadde anledning til å trekke
seg tilbake og synke ned i en lenestol etter
hårete oppdrag. I en bisetning fra Lt. Bruno,
med et smil på lur, ble det nevnt at rommet
aldri hadde vært i bruk, fordi tjenestemen1-2012
nene var redd for å bli sett som skjøre eller
ustabile av sine kollegaer.
DEA
Ut over uken fikk en av oss erfare at sikkerhetstiltakene på føderale bygninger i USA
ikke står tilbake for de på flyplassen i Tel
Aviv. Lommekniven burde helt opplagt blitt
liggende igjen på hotellrommet - eller aller
helst i hanskerommet på pick-up’en hjemme i Norge. Etter en halv times megling
med byggets sikkerhetsvakter og politipatruljen som ble tilkalt, kom nestkommanderende for DEA (Drug Enforcement
Administartion)i fire delstater ned. Sjefen
hans lurte på hvor de norske politifolkene
hadde blitt av.. Han tok godt vare på kniven
så lenge, og vi fikk audiens hos sjefen. Midt
under den høytidelige mottakelsen ringte til
alt overmål knivmannes mobiltelefon høylydt, med for et par milliarder verdensborgere en temmelig støtende ”ringetone”. En
lamslått forsamling satt skolerette og ventet
på reaksjonen. DEA-sjefen bøyde seg fram
over bordet, blunket og utbrøt ”I like this
man!”. Og dermed var isen brutt. Det som
umiddelbart fortonte seg som en katastrofal
innledning, vendte seg brått til å bli en
gjennomført vellykket dag - både faglig og
sosialt. Det var påfallende å oppleve hvor
godt vi kommuniserte, med grovt sett felles
utfordringer og tilnærmingsmåter.
DEN BESTE DAGEN I MITT LIV…
DEA-agent William Warren avrundet det
faglige programmet denne dagen med en
presentasjon av en omfattende operasjon
mot et Mexikansk narkotikakartell.
Mens org.krim var med DEA, hadde patruljeseksjonen innyndet seg med SWAT
(Special Weapons and Tactics) for en dag
med taktikk og skyting. Da vi møttes i inngangspartiet til hotellet etter en hektisk dag,
falt den legendariske kommentaren fra en
høyst operativt orientert politikollega:
”Dette har vært den beste dagen i mitt liv!”
Av hensyn til hans kone og barn, som muligens kan få tilgang til denne artikkelen, skal
han få beholde sin anonymitet.
ORGANIZED CRIME DIVISION
Det faglige høydepunktet for de fleste av
oss, var besøket hos Organized Crime
Division ved Chicago Police Department.
De holdt hus i noe som fortonte seg en sliten, anonym lagerbygning i utkanten av sentrum. Men som kjent er det ofte slik at skinnet bedrar. Bygget var spekket med menneskelig ekspertise og avansert materiell. Som
alle andre steder vi besøkte, ble vi mottatt
på en forbilledlig måte. Etter felles omvisning, ble vi fordelt på ulike lag/ operasjoner
innenfor narkotika- og gjengbekjempelse. Et
par av oss fikk blant annet delta på noe som
ble beskrevet som et beskjedent opplegg,
der vi skulle ut og kjøpe noen kilo kokain,
17
Motgift_01_2012
23.02.12
11:33
Side 18
reisebrev
for så å pågripe bakmannen. 50 000 US dollar ble lastet inn i et hemmelig rom i den
slitne 80-talls bilen til en tilsynelatende
minst like sliten under-cover spaner.
Enhetene fordelte seg rundt det aktuelle
kvartalet, og selgeren dukket som avtalt opp.
Han hadde dessverre solgt halve partiet like
før, så han ”fikk fingeren” og en klar melding
av vår kollega. Det var for lite stoff igjen til å
gjennomføre pågripelsene. De bestemte seg
for å vente til neste gang selgeren hadde
stort nok parti. Skrytebildene på veggen illustrerte hvilke kvantum som har blitt beslaglagt under større operasjoner. Lastebiler og
containere fulle av narkotika og penger blir
jevnlig beslaglagt i Chicago, som er den sen-
Meld
adresseendring!
18
trale byen for vareleveranser til hele Midtvesten.
DE SAMME UTFORDRINGENE
Chicago-politiets tilnærmingsmåter skiller
seg en del fra de hjemlige. Lovverket la en
del tungvinte begrensinger i forhold til omfattende bruk av kommunikasjonskontroll,
mens infiltrasjon, provokasjon og ”controlled informants” var mer utbredt. På en del
områder var amerikanerne overrasket over
mulighetene i norsk straffeprosess, mens de
selv lå lengre framme på andre områder.
Generelt sett opplevde vi påfallende mange
av de samme utfordringene.
Under org.krim paraplyen lå også en avdeling som jobbet mot menneskehandel. Vi
fikk utvekslet en del erfaringer med en
etterforsker fra CPD og hennes kollega hos
statsadvokaten, som overtar etterforskningen i forkant av hovedforhandling. Med et
anslag på 16- 25 000 kvinner som ofre for
sexindustrien i ulike varianter i Chicagoområdet, hadde de nok av utfordringer.
MED KAMERAET I FERDIGSTILLING
Det ble også tid til å oppleve Chicago som
turist. Selv om det florerer med narkotika,
drap og annen kriminalitet i områdene på
west og south side, var flere politifolk opptatt av å få fram at Chicago sentrum er et
trygt sted. Dette var helt klart også vår oppfatning av byen.
Byen har en imponerende ”skyline”, og
den bør betraktes både på dagtid og kvelds-
tid. Den beste måten å gjøre det på er å ta en
båttur fra Navy pier ut på Michigan lake. For
oss var det selvfølgelig ordnet med en tur ut
med CPD’s Marine Unit.
GJESTFRIHET Å LÆRE AV
Hvilke lærdom sitter vi igjen med etter en
uke i Chicago? Oppbygning av saker i tilknyting til organisert kriminalitet har selvfølgelig en del likheter med slik vi kjenner
den i Norge. Lovgivningen gjør at tilnærmingen til sakene blir annerledes, men noen
arbeidsmetoder og tekniske løsninger kan
muligens overføres og brukes i Norge. Den
groveste kriminaliteten i Chicago er knyttet
til de mange kriminelle gjengene. At vi i
Norge hindrer at kriminelle gjenger får fotfeste i samfunnet er avgjørende. Enten gjengene er basert på etnisk eller geografisk tilhørighet. En situasjon med rivalisering
mellom forskjellige gjenger er noe ingen ønsker.
Der vi virkelig har noe å lære av politiet
i Chicago var måten de tok i mot gjester fra
utenlandsk politi. Fra første dag var mottakelsen enestående, helt fra den øverste ledelsen og ned til tjenestemennene vi møtte
på de forskjellige tjenestestedene. Alle var
godt forberedt og hadde et opplegg klart i
forhold til de ønskene vi hadde sendt over
på forhånd. Vi opplevde en gjestfrihet uten
sidestykke. Når tjenestemenn insisterer på at
vi skal være med ut å spise etter endt tjeneste, og på toppen av det hele nektet oss og
betale for maten, da føler du deg virkelig
velkommen.
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:33
Side 19
notiser
Mye amfetamin i Agder
Det er kun i Oslo og Hordaland det er
gjort flere beslag av amfetamin enn i
sørlands-fylket. I løpet av fjoråret ble
det gjort hele 534 beslag av det narkotiske pulveret. Trenden har vist seg over
noe tid, og i 2010 tok man et rekordhøyt
antall
amfetaminbeslag
i
Kristiansand, en økning på hele 32 prosent i forhold til året før. I hele Agder
ble det opprettet mer enn 50 prosent
flere narkotikasaker i 2010 enn tre år
tidligere. Blant annet står fylket for det
største beslaget av ADHD-medisiner
hvor hele 1800 tabletter ble fjernet fra
gata.
Narkotika-aksjon i Stjørdal
En torsdag ettermiddag i januar pågrep politiet 19 personer i en større aksjon mot narkotikamiljøene i Stjørdal. – Det ble gjort mindre narkotikabeslag og alle de pågrepne ble løslatt
etter avhør, uttaler politiadvokat Kåre Svepstad ved Steinkjer politistasjon. Lengre tids etterretning ga politiet tillatelse til å sjekke flere adresser og det ble også benyttet narkotikahund.
Beslagene som ble gjort var av amfematin, hasj og legemidler. Det var personell fra Region
Sør, Selbu lensmannskontor og hunden kom fra nabodistriktet, Sør-Trøndelag. – Slike aksjoner gjennomfører vi med jevne mellomrom mot narkomiljøene alle steder i fylket, sier
Svepstad. Som ikke vil påstå at det er verre Stjørdal enn andre nordtrønderske byer eller
kommuner.
Ja til narkoaksjon på skolen
Rektor ved Mysen videregående skole,
Bjørn Solberg, har varslet elevene om
at det vil bli gjennomført narkotikaaksjoner på skolen i tiden som kommer.
Solberg mener det er viktig å forberede
elevene på hva som kan skje. –
Poenget er å bevisstgjøre elevene på
forhånd om at det kan bli aktuelt med
narkorazziaer. Da vet elevene at det er
fryktelig dumt å ta med seg ulovlige
ting på skolen, sier rektoren til NRK.
Ved tidligere aksjoner har det i ettertid
vært mye bråk og kraftige reaksjoner
fra elever og politikere. Elevrådet ved
Mysen vgs har derimot sagt seg enig i
at dette er tiltak som er nødvendig for å
hindre at folk tar med seg narkotika på
skolen.
Seks pågrepet på skole
På Sogn Jord- og Hagebruksskule i
Aurland på grep politiet seks personer
for brudd på narkotikalovgivningen. Det
ble funnet hasj og tabletter, samt brukerutstyr, sier leder for politiet i Sogn,
Åge Løseth til Sogn avis. Fire av pågrepne har erkjent forholdene, mens to
nekter. Rektor ved skolen sier at de tar
dette på alvor og jobber for at skolen
skal være rusfri. Hun ønsker nå å holde
et russeminar for elevene, der politiet
også skal delta.
Endte i grøfta
Tre yngre menn, alle ruset på narkotika,
forsøkte å kjøre fra politiet ved
Fagernes i januar. Som kjent så blir
man ikke noen stødigere sjåfør når
man har misbrukt narkotika, så ferden
endte i grøfta. Etter endt kjøretur valgte
sjåføren også å sette seg til motverge,
blant annet ved å sparke etter en politibetjent. Det ble funnet noe narkotika i
bilen og det ble tatt blodprøver av sjåføren. Som, kanskje ikke uventet, ikke har
førerkort…
1-2012
Narkotika for en million
Politiet i Sogn og Fjordane har stått på de siste månedene og beslaglagt narkotika for over
en million kroner. I sakene er det blitt pågrepet 70 personer. Politiførstebetjent Synnøve
Domben mener at dette er et tegn på at de har fått gått i fred og blitt trygge i kriminaliteten
sin. Fjoråret ble et bunnår når det gjaldt anmeldelser for brudd på narkotikalovgivningen i fylket, men politimester Johan Brekke har tatt selvkritikk og fått fart i sakene. Tallene for 2010
var på 407 saker, mens man i fjor økte tallet til 637. Til sammenligning var det 1194 narkotikasaker for ti år siden. Domben sier til NRK at de hadde et ekstra fokus på denne type kriminalitet i siste halvår i fjor. Noe de vil fortsette med, blant annet er det nå opprettet en gruppe for organisert kriminalitet i politidistriktet.
Beslagla 80
skytevåpen på 18 dager
Politiet i Telemark har tatt beslag i
mange skytevåpen den siste måneden.
Hovedgrunnen til det store antallet er to saker hvor det ble tatt veldig mange våpen. I
en av sakene ble det beslaglagt 40 skytevåpen, 14 av disse var håndvåpen.
Det ble blant annet funnet pistoler, revolvere,
hagler, rifler og en stengun. I tillegg til våpnene ble det tatt 100 kilo ammunisjon og
amfetamin i ampuller. Kort tid etterpå fant
politiet flere våpen hos en porsgrunnsmann,
som i tillegg hadde han dynamitt og store
mengder narkotika.
– Våpnene blir sannsynligvis destruert, sier
politioverbetjent Georg Andersen, men dette
er det påtalemyndigheten som avgjør. Som
sier at tallet på beslaglagte våpen de siste
dagene er det samme som de vanligvis tar i
løpet av et helt år.
Fiffig navn
Det er ikke så sjelden tjenestemenn må bokstavere navn til personer de ønsker at Operasjonssentralen skal sjekke på registrene.
Politiet i Madison, Wisconsin i USA,
måtte muligens ta en og en bokstav når
de pågrep en mann i 30-årene, mistenkt for besittelse av våpen og marihuana.
Hans opprinnelige navn, Jeffrey Drew
Wilschke, er kanskje vanskelig nok,
men han har valgt å bytte til Beezow
Doo-Doo Zopittybop-Bop-Bop.
Navneforandringen, som er helt lovlig,
skjedde i oktober i fjor. På vedkommendes Facebook-konto kommer det fram
at interessene hans er ”gåing”, ”ståing”,
”spising” og ”tenking”. Under sivilstatus
står det snodig nok at han er singel…
19
Motgift_01_2012
23.02.12
11:34
Side 20
høring
Alternative reaksjoner for mindr
Justis- og beredskapsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet
sendte i slutten av januar ut rapport
om «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» på
høring. Rapporten kommer som et resultat av konkrete forslag i
Stoltenbergutvalgets ”Rapport om
narkotika” fra 2010.
AV ØYVIND B URAAS,
NESTLEDER NNPF
Utvalget foreslo å tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning
i strafferegisteret, og å etablere tverrfaglige
nemnder for å vurdere tiltak for personer
som pågripes for bruk og besittelse av narkotika. Regjeringen oppnevnte 16. desember
2010 en interdepartemental arbeidsgruppe
som skulle se nærmere på alternative reaksjoner for mindre alvorlig narkotikarelatert
kriminalitet, herunder vurdere de to nevnte
forslag.
Arbeidsgruppen foreslår et tosporet samtykkebasert system, hvor det kan være tale
om enten en kortvarig intervensjon i form av
motivasjonssamtale, eller et mer langvarig
intervensjonsprogram. En egenkartlegging
av rusbruk skal være med på å avgjøre hvilken alternativ reaksjon vedkommende bør
ha. Motivasjonssamtalen er ment for personer som ikke har, eller står i fare for å utvikle, et mer avhengighetsskapende forhold til
narkotika. Samtalen skal medvirke til bevisstgjøring og endring av egen rusbruk.
Intervensjonsprogrammet retter seg mot
personer som er, eller står i fare for å bli, avhengige. Formålet med programmet er å
fremme brukerens rehabilitering. Vilkårene
tilpasses den enkeltes behov, og kan være alt
fra behandling og kontrolltiltak til egeninnsats, opplæring og arbeid. Dette innebærer
blant annet at vedkommende får tilgang til
de ordinære tjenestene som en del av programmet. Målgruppen er først og fremst
unge, men arbeidsgruppen foreslår ikke
noen øvre aldersgrense.
Arbeidsgruppen går inn for at de alternative reaksjonene inntas som særvilkår for en
betinget straffereaksjon, som hovedregel en
påtaleunnlatelse. Hvis lovovertrederen ikke
samtykker til alternative reaksjoner, eller
gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt
avtale eller program, kan vedkommende
ilegges alminnelige straffereaksjoner som i
dag.
Det organisatoriske ansvaret for intervensjonsprogrammet foreslås å ligge hos konfliktrådene. Intervensjonsprogrammet foreslås å bygge på ordningen med koordine-
20
ringsgrupper og oppfølgingsteam i regi av
konfliktrådene.
INTERVENSJONSPROGRAM
Arbeidsgruppens forslag om intervensjonsprogram er en samtykkebasert del av en
strafferettslig reaksjon for personer som har
begått mindre alvorlige narkotikaovertredelser. Lovbryteren blir gjennom særvilkår i
en betinget påtaleunnlatelse eller betinget
dom pålagt tett oppfølging av ressurspersoner som har forpliktet seg i en tidsbegrenset
periode til å delta i gjøremål til lovbryterens
beste. Med ressurspersoner menes her relevante instanser som bidrar i henhold til sitt
lovverk. Også lovovertrederens eget nettverk mobiliseres. Arbeidet bygger på prinsipper og verdier hentet fra restorative justice og de erfaringene som foreligger med
oppfølgingsteam for ungdom som begår alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Arbeidet
forutsetter et tverretatlig samarbeid på ulike
forvaltningsnivåer.
Noe stikkordsmessig vil reaksjonen gå ut
på at lovovertrederen skal delta i ett eller
flere møter med en koordinator og koordineringsgruppe
tilknyttet
konfliktrådet.
Koordineringsgruppen og lovovertrederen
skal i fellesskap utarbeide rammene for en
plan med siktemål å rehabilitere narkotikabrukeren – en såkalt intervensjonsavtale.
Kommunen må trekkes inn ved utarbeidelsen av avtalen, for å sikre koordinering
opp mot individuell plan, hvor en slik foreligger. Videre må det avklares om lovovertrederen skal henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering av rett til behandling
for sine rusproblemer. Når rammene for
intervensjonsavtalen er klarlagt, skal det utpekes et oppfølgingsteam som skal sørge for
at detaljene i avtalen klarlegges, og at de enkelte tiltakene følges opp.
Koordineringsgruppen er ment å være en
fast gruppe bestående av representanter fra
ulike forvaltningsorganer. Koordineringsgruppen bør ha minst én deltaker med særlig kompetanse på rusmiddelbruk og tiltak
for rusmiddelavhengige. Også politiet bør
delta i koordineringsgruppen, og når lovovertrederen er under 18 år, er det naturlig
at barnevernet deltar.
Rammene for intervensjonsavtalen fastsettes ut fra den enkelte lovbryters behov
for tiltak. Avtalen kan inneholde vilkår om
urinprøvetaking eller andre kontrolltiltak.
For øvrig kan relevante tiltak være opplæring og informasjon, nettverksbygging, oppfølging av skolegang og eventuelt rusbehandling.
Det er ikke koordineringsgruppen som
skal ha det daglige ansvaret for oppfølging
av hver enkelt lovbryter, til dette formål etableres et oppfølgingsteam. Oppfølgingsteamet er en ad hoc-organisasjon som bare
fungerer i den tiden intervensjonsavtalen varer. Teamet kan bestå av representanter for
offentlige etater, men også av personer som
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:34
Side 21
høring
dre alvorlige narkotikalovbrudd
som er satt i intervensjonsavtalen, kan vedkommende innkalles til en innskjerpingssamtale, hvor formålet er å motvirke nye
brudd. Dette kan også innebære endringer i
avtalen. Dersom deltakeren på tross av samtalen ikke lykkes i å gjennomføre programmet, kan koordineringsgruppen sende
bruddmelding til påtalemyndigheten, som
deretter kan beslutte å reise tiltale eller utferdige forelegg.
Etter fullført intervensjonsprogram, kan
programdeltakeren fremdeles ha behov for
nødvendige statlige og kommunale tjenester.
I slike tilfeller kan det være nødvendig at
vedkommende fortsetter med det tilbudet
som gjennom intervensjonsprogrammet er
gjort tilgjengelig. Dette vil trolig være situasjonen for enkelte lovovertredere, ettersom
de aktuelle tiltakene kan ha lenger varighet
enn intervensjonsavtalen
Forslag til intervensjonsprogram – se rapportens side 27 (fig).
NNPF MENER
NNPF støtter langt på vei forslaget fra arbeidsgruppen og er tilhenger av at ungdom i
en tidlig ruskarriere skal møte andre reaksjoner enn et forelegg, dersom de er motivert
for å endre seg. Befatning med narkotika bør
fortsatt være straffbart, men reaksjonen kan
tilpasses den enkelte. Tidlig intervensjon er
etter hvert et etablert begrep innen rusfeltet, og vil i de fleste sammenhenger spare
samfunnet både i form av menneskelige lidelser og økonomi dersom tiltakene blir satt
inn i en tidlig fase.
NNPF mener at intervensjonssporet er
gunstig i forhold til ungdom som avdekkes
for narkotikabruk. En grundig kartlegging vil
kunne danne grunnlag for tverretatlige tiltak
til det beste for ungdommen. Vi mener at en
følbar reaksjon og kontroll i form av urinprøver er helt vesentlig i denne sammenheng. Erfaringen er at urinprøver gir ungdom et argument fra å avstå fra rusbruk,
samt at det gir foresatte en trygghet.
I forlengelsen av dette mener vi i NNPF
at motivasjonssporet er et virkemiddel som
er for lite inngripende. Når en ungdom først
er anmeldt for befatning med narkotika, ser
vi at misbruket gjerne har foregått over en
periode. Det er viktig at disse ungdommene
i tillegg til en umiddelbar og følbar reaksjon,
får den nødvendige drahjelp og motivasjon
til å endre seg.
HØRINGEN
står lovovertrederen nær, slik som familiemedlemmer eller andre støttepersoner.
Hvem som trekkes inn i oppfølgingsteamet,
1-2012
avhenger av hva slags tiltak som er nedfelt i
intervensjonsavtalen.
Hvis deltakeren ikke overholder de vilkår
Rapporten og høringsbrevet er tilgjengelig
på www.regjeringen.no. Høringsfristen er
23. april 2012, og Politidirektoratet, Kripos
og politidistriktene er på listen over høringsinstanser. NNPF håper at de ulike nivåene i
politiets organisasjon setter seg inn i rapporten og gir innspill i form av sine erfaringer i
dette viktige arbeidet.
21
Motgift_01_2012
23.02.12
11:34
Side 22
notiser
Noen ekstra dager bak murene
Med 50 gram hasj i kofferten møtte en
mann i 20-årene opp til soning i Åna
Fengsel. Narkotikaen ble oppdaget og mannen ble anmeldt for forholdet. Etter å ha
møtt i Jæren tingrett ble antall dager i fengsel økt med 60. I dommen står det at narkotika i fengsel er et økende problem, og at
det er behov for å reagere strengt på det.
Tre år bak murene
En mann i 20-årene er i Alta tingrett dømt til
fengsel i tre år for å overdratt to kilo hasj til
en annen mann i Hammerfest i januar i fjor.
Den dømte skal i tillegg ha oppbevart nærmere halvannen kilo metamfetamin på en
adresse i byen. Han erkjente seg skyldig for
overdragelsen, men kun delvis straffeskyld
for oppbevaringen. Mannen er ikke helt
ukjent i rettssystemet. I mai i fjor ble han
dømt til ubetinget fengsel i 5 måneder for
tre tilfeller av grove tyverier i 2009. I tillegg
til fengselsstraffen ble mannen dømt til inndragning av 98 500,- kroner, som tilsvarer
det han fikk betalt ved salget av hasjpartiet.
Mannen er egentlig bosatt i Oslo, men må
nok belage seg på å skifte adresse til en
fengslesanstalt en tid fremover.
Tulla med feil helikopter
To menn i tyveårene valgte feil helikopter å
peke på med sin grønne laserpenn. Pilotene
i politihelikopteret lot seg ikke begeistre da
de ble truffet av laserstrålene og det var en
enkel jobb for en patrulje i Asker og Bærum
å stoppe bilen de kjørte. Begge personene i
bilen ble også anmeldt for bruk og besittelse
av narkotika.
22
Luktet plantasje
Utenfor en bolig på Årvoll i Oslo ble en politipatrulje oppmerksomme på en umiskjennelig
lukt. Resultatet ble 100 cannabisplanter og en pågrepet 29-åring.
– Informasjon fra den leilighetene ledet videre til en bolig oppe på Ammerud, der det var omtrent like mange planter, sier Operasjonsleder Ola Krokan til Aftenposten. På spørsmål om
det var narkotikahunder med på oppdraget, sier Krokan av det kun var mennesker av kjøtt og
blod som greide det selv. Saken vil nå bli etterforsket og det utelukkes ikke flere pågripelser.
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
1-2012
11:35
Side 23
23
Motgift_01_2012
23.02.12
11:35
Side 24
misbruk
Sykepleier, misbruke
Tidligere og nåværende sykepleier Hilde
Nicolaisen, var hasjrøyker, opiat- og pillemisbruker, og ikke minst medisintyv på
sin gamle jobb. Nå jobber Hilde som behandler og coach med vekt på å hjelpe
andre med hasjavvenning. Hun er også
fast ansatt i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) og en av initiativtakerne til møtestedet Kafe X i Tromsø.
Motgift bringer her andre del av et
intervju som ble gjort med Hilde på
hennes arbeidsted i Tromsø i høst.
Første del stod på trykk i forrige nummer.
TEKST OG FOTO: LARS HOLMEN
– I skjønn forening fylles hodet av dopamin,
endorfiner og andre signalsubstanser. Det
som skjer når du ruser deg, er at de negative
følelsene blir erstattet av en falsk lykkefølelse. Det som er skummelt er at det ikke
bare er de vonde følelsene som blir borte,
men du får også en lykkefølelse på toppen
av at de vonde tingene forsvinner… Slik forklarer Hilde Nicolaisen sitt møte med rus.
Mens hun jobbet som sykepleier på sykehuset i Tromsø gikk hun gjennom en opprivende skilsmisse som fikk henne fullstendig
ut av balanse. Noe som resulterte i et omfattende rusmisbruk med tap av jobb, troverdighet og selvrespekt. På veien møtte hun et
rusmiljø som ga henne nettverket hun hadde manglet, et nettverk det skulle ta både tid
og store anstrengelser å komme bort fra.
– Det var spesielt amfetamin som ga meg
følelsen av å finne ”lykken”, noe jeg begynte
med etter at jeg mistet jobben. Den første
måneden etter jeg ble oppdaget lå jeg bare
hjemme i abstinenser, orket ingenting, en
Eksklusiv tapas og
Norges «flotteste» snitter.
1. klasses kvalitet
- det koster ikke mer!
24
enkel ting som det å hente posten ble for
slitsomt for meg. Når jeg kom litt til meg
selv så begynte jeg å gå en del ut på byen,
der møtte jeg en mann som brukte amfetamin. Jeg kjente jo ingen i rusmiljøet på forhånd, hadde jeg kjent noen der når jeg lå i
abstinenser, så ville jeg jo sikkert vært på heroin i dag. Heldigvis gjorde jeg ikke det, jeg
hadde ruset meg hjemme alene og isolerte
meg fullstendig. Mitt første møte med amfetamin var veldig heftig, plutselig hadde jeg
funnet ”løsningen”, sårbarheten min forsvant og jeg følte meg bedre enn noen gang.
Jeg gikk fort over fra å ”droppe” amfetaminet til å sette den med sprøyte. Det var jo
ikke vanskelig for meg som hadde vandret i
sprøyter i mange år. Det ble nesten mer naturlig enn å ”droppe”.
W W W. F R O G N E R K I L E N . N O - T L F 2 2 5 5 6 6 7 5
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:35
Side 25
misbruk
ker og medisintyv II
flytte derfra etter hvert. Trusler fra andre
kriminelle kanaliserte kravene sine mot meg
når samboeren min måtte i fengsel, og tilbake i Tromsø flyttet jeg en periode inn på krisesenteret. Her opplevde jeg for første gang
på mange år en hel måneds rusfrihet. Dette
var det første alvorlige forsøket på å slutte,
men det var først etter at jeg møtte en ny
samboer at jeg virkelig fikk sving på sakene.
Lett var det likevel ikke, for den første tiden
hadde vi ikke noe sted å bo. Vi holdt til på
hospits og noen hytter rundt omkring. Det
å stable på bena nok krefter til å slutte å ruse
seg i en slik situasjon er ikke bare enkelt. Vi
fikk så en kommunal leilighet, og etter å ha
bodd der i ca et halvt år, så klarte vi å slutte
med amfetamin. Den siste sprøyta med amfetamin tok jeg 11 september 2003, for øvrig samme dag jeg møtte i min første rettsak
for å svare for alle de kriminelle tingene jeg
hadde gjort.
– Jeg var egentlig ikke på jakt etter stoff
når jeg begynte å vanke på byen, men jeg
møtte tilfeldig en mann som jeg ble kjent
med. Han tok meg med på en privatfest
hvor det ble brukt amfetamin, og jeg prøvde
det for første gang. For meg ble det den ultimate flukten. Dessverre fant jeg ikke tilbake
til den gode følelsen etter hvert. Når du har
brukt stoffet en stund så kommer du ikke i
nærheten av den første ”gledesfølelsen”. Det
blir en evig jakt etter den første rusen, og så
tuller det bare på seg med negative konsekvenser. Det er syke mennesker rundt deg,
du blir selv syk, du selger alt du eier, ruser
deg bort fra både leilighet og familie.
Sønnen min flyttet fra meg, han tok kontakt
med barnevernet…snøballen rullet ganske
fort. Det gikk under et år fra jeg forsøkte
amfetamin første gang til jeg fikk verden
midt i trynet igjen. Nå dreide livet seg bare
om amfetamin og hasj. I denne perioden
kunne jeg røyke ti gram hasj hver dag. Du
får ikke tid til så mye annet da.
- Jeg forsøkte mange ganger å komme
meg ut av dette livet. Jeg flyttet hjem til
Andøya, sammen med en kjæreste. Han var
like avhengig av kriminalitet som rus, slik at
det ble en slitsom tid, og vi ble nødt til å
1-2012
- Det tok enda noen måneder før jeg klarte å slutte å røyke hasj. Vi hadde en mann
nesten boende hos oss som var den som
skaffet oss hasj, så det var et par ting som
måtte på plass før vi klarte å kutte ut hasjen.
Vi lagde noen klare avtaler oss imellom,
samboeren min og jeg. Vi ble blant annet
enige om at dersom en av oss sprakk i forsøket på å bli rusfri, så var forholdet over. Vi
skulle ikke heve stemmen, og være 100%
ærlige mot hverandre. I
mars 2004 klarte vi å kutte båndene til hasjmannen, og klarte å slutte med
den omfattende hasjrøykingen vår. Kort tid etter
meldte vi oss inn i RIO, og
fikk snart tilbud om å ”drive” RIO i Tromsø.
gå. Et sted hvor de ikke blir eksponert for
rus.
Etter hvert har kommunen frigitt hele
huset til brukerorganisasjonene, det er pusset opp av brukerne selv og en god rusfri
møteplass. Med en omfattende prosess fikk
Hilde igjen lisensen som sykepleier i 2006.
Prosessen innebar bl.a. tre år med urinprøver, oppfølgning av psykolog og frivillig arbeid for RIO. I ettertid har hun videreutdannet seg innen avhengighetsproblematikk, og
startet et velrennomert prosjekt for å hjelpe
andre til å slutte med hasj.
- Det aller viktigste med behandlingen er
at det skapes en trygg og god relasjon
mellom meg og den som ønsker hjelp.
Metodene jeg bruker er bl. a. motiverende
intervju og kognitiv adferds_terapi. Jeg bruker i tillegg NADA-akupunktur som et hjelpemiddel, og dette hjelper prosessen i gang.
Som hjelpemiddel i prosessen bruker jeg en
behandlingsmanual som jeg har oversatt til
norsk fra National Drug and Alcohol
Research Centre (NDARC) i Australia.
En del av hasjavvenningskurset er med
andre ord et tilbud om akupunkturbehandling. Nålene setter hun nå med en helt annen hensikt enn før, i lokalene til Tromsø
kommune…
- Etter å ha tatt over
nøkkelen til kontoret oppdaget vi fort at noe måtte
gjøres med de som holdt
til i huset der. Det satt
rusa folk flere steder, og
det var leiligheter i bygget
som fungerte som omsetingssentraler. Vi ringte
Jon Storås i Oslo og sa hva
vi ønsket å gjøre, han kom
opp for å møte oss og så
var vi i gang. Kontoret vårt
lå i det som den gang var
”nettverkskafeen”
i
Tromsø, men som nå er
gjort om og heter ”Kafé
X”. Her drives nå kafeen
som et rusfritt samlingsted, og er en viktig arena
for tidligere misbrukere
som ønsker et trygt sted å
25
Motgift_01_2012
23.02.12
11:35
Side 26
videreutdanning
Hasj på timeplanen
Ingen i politiet har vondt av ny
kunnskap med en annen vinkling til
narkotikaproblemet. Universitetet
i Agder tilbyr akkurat dette.
AV CARL E RIK LUND
Etter å ha jobbet i etaten noen år, hvor jeg
siden 2005 har jobbet mye opp mot narkotika syntes jeg det var spennende å ta et eksternt studie om emnet. Litt lesing i studiekataloger og en kikk på universitetet i Agder
(UiA) sine sider førte meg fram til et studie
om cannabismisbruk sommeren 2011.
Dette var et nytt studietilbud i Norge.
Tidligere har man måtte dra til utlandet, bl.
a. Sverige for liknende studier. Til tross for at
studiet retter seg mot studenter med helseog sosialbakgrunn, ble min bakgrunn som
politimann innenfor narkotikafeltet godtatt
og jeg ble tatt opp på studiet.
SPENT STUDENT
Med tanke på at jeg ikke har åpnet skolesekken siden jeg vandret ut portene på PHS en
junidag i 2002, var det en spent student som
møtte på de to første forelesningene.
Psykolog og guru innen feltet, Thomas
Lundquist, holdt foredrag de to første dagene. Med over 30 års erfaring innen forebygging av cannabismisbruk forsto jeg raskt
at her hadde jeg mye å lære.
Studiet har en todelt tilnærming til problemet med det medisinsk- farmakologiske
aspektet, og det psykologiske aspektet. Kort
fortalt lærer man veldig mye nyttig som kan
brukes i jobben som politimann. Til tross for
■ «Cannabismisbruk, forebygging og
behandling» er et påbyggingsstudium
på 5 studiepoeng ved universitetet i
Agder.
■ Det varer et semester og undervisningen foregår i Kristiansand og Grimstad.
■ Det er 25 timer undervisning og 20
timer gruppearbeid i løpet av semesteret.
■ Eksamen er en avsluttende caseoppgave som innleveres og fremføres muntlig
for klassen.
Innhold:
■ Kunnskap om hvordan cannabismisbruk
påvirker hjernen.
■ Kunnskap om somatiske, psykiske,
sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av cannabismisbruk.
■ Kunnskap om diagnostisering av skadevirkninger
■ Kunnskap om forebygging av tilbakefall
■ Kunnskap om behandlingsmetoder og
teknikker
■ Kunnskap om motivasjon og motiverende samtale
at studiet retter seg mot misbrukeren og behandlingsmodeller, og således kunne fremstå
som mest aktuelt for helse og sosialvesenet,
er det lettere å sette seg inn i rusmisbrukerens hverdag og de vanskelige valgene de må
ta. Ny kunnskap om cannabis gjør at man
blir mer bevisst på mange ting, og man vil
kunne stille mye sterkere i en eventuell legaliseringsdebatt i fremtiden.
ter kontakter med andre etater. Det er et
mangfold av studenter med bakgrunn fra
helsevesenet, barnevern, barne- og ungdomsarbeid, psykiatrien, fengselsvesenet
med flere. Muligheten for et tverrfaglig samarbeid med forebyggende hensikter er mye
lettere å initiere når man kjenner dem man
skal samarbeide med.
GOD NYTTE FOR POLITIET
«DUM HASJRØYKER»
Utrykket «dum hasjrøyker» fikk blant annet
en ny betydning, da jeg lærte at den kognitive utviklingen i hjernen stopper opp i den
perioden man ruser seg. Med andre ord kan
en 25 åring som har røyket jevnlig i 10 år
faktisk ha en kognitiv utvikling i hjernen tilsvarende en 15 åring...
Studiet er også en veldig fin ballast å ha i
forbindelse med informantarbeid og møter
med rusmisbrukere. Det å vite hva de ulike
behandlingsmodellene dreier seg om, og
ikke minst kunne faktisk se selv hva rusmisbrukeren eller informanten din har behov
for av behandling, kan være veldig viktig for
et fremtidig samarbeid.
Hasjavvenningsprosjektet (HAP) står
også sentralt i studiet og er en god innføring
for dem som ikke har jobbet med dette før.
KNYTTER KONTAKTER
Studiet avsluttes med en caseinnlevering
som fremlegges muntlig. Her er alle muligheter åpne og variasjonen var stor. Alt ifra
noen som gjennomførte et hasjavvenningskurs med en rusmisbruker til større prosjekter med spørreundersøkelser og intervjuer.
De fysiologiske og psykososiale påvirkningene som cannabismisbruken fører med seg
lærer man mye om, og dette letter forståelsen noe om hvorfor misbrukerne gjør som
de gjør.
Studiet retter seg jo mot misbrukeren og
hans behov. Strafferett og straffeprosess kom
man ikke så veldig mye inn på, men dette er
absolutt et studie som politiet vil kunne ha
god nytte av. Det er veldig interessant å få
inn ny kunnskap med en annen vinkling til
narkotikaproblemet enn den vi vanligvis ser
i politiet. Ikke minst er det en veldig fin arena for å få til noen gode og interessante diskusjoner om temaet.
En annen gevinst ved studiet er at man knyt-
26
1-2012
Motgift_01_2012
23.02.12
11:36
Side 27
Motgift_01_2012
23.02.12
11:36
Side 28
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge