Birkenes kommune Tjenesteutvalget
Birkenes kommune Tjenesteutvalget Innkalles til møte tirsdag 13.03.2012, kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. Skole- og oppvekstsjef Geir Svenningsen orienterer om arbeidet med Skoleeiers tilstandsrapport Samkom skole kretsgrenser Langemyr skole – eierskap SAKSLISTE 015/12 Godkjenning av møteprotokoll 24.01.2012 016/12 Delegasjonssaker 017/12 Meldinger /Orienteringer 018/12 Søknad om konsesjon gnr 26, bnr. 4 019/12 Søknad om konsesjon gnr 135, bnr. 2 og 14 020/12 Avtale med Telenor om mobilutbygging 021/12 Høringsuttalelse Revidert fastlegeforskrift 022/12 Høringsuttalelse Internasjonal strategi for Agder 023/12 Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av tilleggsareal ettersendes Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09:00 – 15.00. Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon 37 28 15 00 Birkeland, 02.03.2012 Eva Aabel Retterholt leder Kjell G Olsen Ass.rådmann Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO 13.03.2012 SAKSNR 015/12 Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/634 Godkjenning av møteprotokoll 24.01.2012 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 24.01.2012 godkjennes. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: MØTEDATO 13.03.2012 SAKSNR Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/632 Delegasjonssaker DTJU. 002/12: Deling etter Jordlov og Naturmangfoldlov - Øvre Birkeland, hj.h. Jon Flateland Flaa FULLMAKTSVEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Jon Flateland Flaa for å dele fra ca 0,4 daa av eiendommen Gnr 86 Bnr 1 til boligformål som omsøkt. Tillatelsen gis på vilkår av at parsellene nyttes som tillegg til omsøkte boligeiendom og sammenføyes med denne. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Vurdering etter Naturmangfoldloven er ikke relevant i denne saken. DTJU. 004/12: Deling e. Jordloven/Naturmangfoldloven - Gnr 35/4 Birkenes - hj.h.: Christian Birknes ADMINISTRATIVT VEDTAK: Etter delegert myndighet avslår Birkenes kommune søknaden fra Christian Birknes om fradeling av kårbolig med parsell på ca 750 m2 fra landbrukseiendommen Gnr 35 Bnr 4. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Vurdering etter naturmangfoldloven er ikke aktuelt i denne saken. DTJU. 006/12: Konsesjon gnr 87, bnr 348 VEDTAK: Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Knut Sigve Suggelia, Tveidevegen 3 B, 4760 Birkeland, konsesjon på gnr 87, bnr. 348, under forutsetning av at den sammenføyes med gnr 87, bnr. 2. Konsesjon er gitt i mdhold av konsesjonsloven § 2 og 11, jfr. delegasjonsforskrift av 08.12.03. DTJU. 007/12: Gummibåtfestivalen 2012 - Behandling etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til “Gummibåtfestivalen 2012” for bruk av motoriserte båter. Tillatelsen er avgrenset til festivaldagene i 2012 og gjelder for strekningen der gummibåtseilasen foregår. Tillatelsen gis på vilkår av at kjøring foregår på hensynsfull måte med fart og utkikk tilpasset andre som ferdes på/i/ved elva. Festivalledelsen bes kontakte leder for Nedre Tovdal Elveeierlag for å finne frem til praktisk løsning for desinfisering av fartøy/utstyr som kommer fra andre vassdrag. Tillatelsen er fattet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - § 6 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i miljøvernrådgivers vurdering. DTJU. 010/12: Deling etter jordloven - Gnr 36 Bnr 4 - Hj.h Tellef Mollestad ADMINISTRATIVT VEDTAK Etter delegert myndighet innvilger Birkenes kommune søknaden fra Tellef Mollestad om fradeling av ca 0,6 daa fra eiendommen Gnr 36 Bnr 4 som omsøkt. Tillatelsen gis på vilkår av at parsellen sammenføyes med boligeiendommen Gnr 36 Bnr 61. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 011/12: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - hj.h Tellef H. Flakk VEDTAK: Etter delegert myndighet avslår Birkenes kommune søknad fra Tellef Flakk om fradeling av ca 1,5 daa av eiendommen Gnr 38 Bnr 59 til boligformål. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Søknaden er også vurdert etter Naturmangfoldloven §§ 8 – 12. DTJU. 012/12: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - hj, h John Olav Fidje ADMINISTRATIVT VEDTAK: Etter delegert myndighet innvilger Birkenes kommune søknaden fra John Olav Fidje om fradeling av 0,5 daa av sin eiendom Gnr 169 Bnr 1 til fritidsformål som omsøkt. Det tillates samtidig opparbeidelse av parkeringsplass som vist i søknad. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven § 12 og begrunnes med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO 13.03.2012 SAKSNR Arkiv/arkivsaksnr.: 033 12/633 Meldinger / Orienteringer Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/959 I 13.01.2012 Kjell A. Kristiansen 2 12/534 U 31.01.2012 Diverse skogeiere 3 12/1234 I 06.02.2012 11/03414-30 Konseptvalgutredningen (KVU) E39 Søgne - Ålgård Endrede kostnadsoverslag -ENDELIG versjon Årsmelding for skogbruket i Birkenes 2011 Undertegnet Samarbeidsavtale om pedagogisk utviklingsarbeid i knutepunkt sørlandet på kommunenivå 5 12/514 I 13.01.2012 HOD 6 12/724 I 19.01.2012 7 11/11872 I 21.12.2011 Helse- og omsorgsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet 8 11/11870 I 22.12.2011 9 12/2142 22.02.2012 Vennesla kommune; Søgne kommune; Sogndalen kommune; Lillesand kommune; Kristiansand kommune; Iveland kommune 4 12/1792 U 17.02.2012 Distriktsrådet i Høringsuttalelse på forsvarssjefens Heimeverndistrikt 08 fagmilitære råd Birkenes kommune slutter seg til uttalelsen fra Distriktsrådet for Agder og Rogaland om at foreslått reduksjon av Heimevernet vil medføre en betydelig svekkelse av lokal beredskap i forbindelse med større ulykker og katastrofer. I Helse og omsorgsdepartementet Utdanningsdirektoratet Høring av forslag til endringer i tobakkskadeloven Høring NOU 2011: 21 Når døden tjener livet Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Høring om forslag til endringer i folketrygdloven Høring – Fag fra videregående, vurdering i innføringstilbud, retningslinjer for lokal eksamen og 10 12/1727 I 06.02.2012 11 12/1530 I 03.02.2012 12 11/11819 I 21.12.2011 Det Kongelige Kunnskapsdepartement Likestillings- og Inkluderingsdepartement Det Kongelige BarnePostmottak HOD kompetansebevis for voksne Høring: Ny lovgiving for barnehagene - Til Barnas beste NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning Høring: Utkast til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formalisert arbeidsfellesskap - Det avgis ikke egen høringsuttalelse fra Birkenes kommune til ovenfor nevnte høringer 13 12/1222 I 31.01.2012 Sørlandets sykehus HF Samarbeidsavtale mellom kommunene på Agder og Sørlandet sykehus Barn som pårørende Kommunens navneutvalg. Veinavn og navn på boligfelt i Birkenes kommune. Orientering i møte v/teknisk sjef Jakob Olaus Mo 14 11/11381 X 09.12.2011 15 12/1748 U 16.02.2012 Birkeland Barnehage 16 17 12/2239 12/2135 I I 23.02.2012 21.02.2012 Arbeidstilsynet Fylkesmannen i AustAgder 18 12/2446 I 23.02.2012 19 10/10176 I 19.10.2010 Fylkesmannen i AustAgder Fylkesmannen i AustAgder Trafikk på vei forbi Birkeland Barnehage Melding om tilsyn - skolebygg Statlig tilskudd til faste plasser i midlertidige lbarnehagelokaler 2011 Varsel om tilsyn barnehageområdet Skoleruta for 2012 - 2013 Skolene i Birkenes følger Fylkesmannens framlegg for skolerute i 2012/2013 20 12/1770 I 08.02.2012 Meldinger tjenesteutvalget Kulturavdelingen Arbeidstilsynet Tilsynsrapport og varsel om pålegg vedrørende sikring av vedlikehold og et tilfredsstillende inneklima Den kulturelle skolesekken. Birkenes kommune inngikk i 2005 avtale med Aust Agder Fylkeskommune om samarbeid ifht. Den kulturelle skolesekken. Avtalen er nå fornyet og gjelder fra 0101.2012. Prosjektet finansieres via statlige spillemidler og går ut på at alle barn skal få kunst- og kulturopplevelser på høyt nivå gjennom grunnskolen. Fra 2005 har mange skoleelever fått gode opplevelse via dette prosjektet og Birkenes kommune har også hvert år fått tilført noe midler til lokale tiltak innen DKS.(div lokale opplegg for skolebarn på museet, lokalt folkemusikkopplegg, skoleproduksjoner innen dans, drama og musikk, forfatterbesøk på biblioteket og tilrettelegging for turer i lokalmiljøet med info om kulturminner osv. Kommunen forplikter seg til å ha en hovedkontakt noe som er tillagt kulturområdet og hver skole er forpliktet til å ha en egen kulturkontakt. Disse er da forpliktet til å møte på regionale samlinger ifht. DKS. UKM 2012 Årets UKM i Birkenes er nå gjennomført og som vanlig har Birkenes en av de største mønstringene på Sørlandet. Disse gikk videre: Kunst: Birgitte Ås – «Sopptur», Anne May Martinsen: «Hest», Evy Helen Colbjørnsen: «Eventyrskog», Tuva Senum Lie: «Forbudt», Øyvind Kopperdal Rislå: «Nobelfredsgris», Ida Helen Mellingen: «Fjording», Malin Helle: «Sommerens delikatesser» Scene: Signe Bjorvatn: klassisk piano, Elise Sløgedal: sang, Mahad Mohammed: dans, June Elisabeth Guttormsen: sang/gitar, Bjørn Olav Hartvigsen/Even Ness: Sang/drama Ang evt. minnesmerke over Nils Nilsen Haabesland Alf Somdal har foreslått at Birkenes kommune setter opp et minnesmerke over Stortingsmannen Nils Nilsen Haabesland (1816-1886). I 2016 er det 200 år siden han ble født og Alf Somdal foreslår en markering/oppsett av minnesmerke dette året. Nils Nilsen Haabesland ble født på Håbesland. Han var omgangsskolelærer i Birkenes i 10 år. Han flyttet senere til Eide der han ble ordfører og lensmann. I 1848 kom han på Stortinget. I 1880 ble han Lagtingspresident og var nær knyttet til statsminister og Konge i viktige år for Norges selvstendighet. Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til å sette sammen en komite for å se videre på dette innspillet. Nærmere info i møtet. Kunstutstilling Tobias Jorde Kulturleder orienterer i møte. Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene og orienteringene tas til orientering. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Signe Bernes MØTEDATO 13.03.2012 SAKSNR 018/12 Arkiv/arkivsaksnr.: V60, &18, 26/4 12/523 Søknad om konsesjon gnr 26, bnr. 4 gnr. 26, bnr. 4 Saksopplysninger: Søker: 1. Jan Willy Ramse, Stemhei 6 E, 4700 Vennesla 2. Eivind Torfinn Ramse, Saga Terrasse 19, 4700 Vennesla Selger: Hans Arne Grønn, 4730 Vatnestrøm Eiendom: Gnr. 26, bnr. 4, Solheim, Grunnetjønn. Areal: Totalareal 423 daa iflg. nye gårdskart 2009 Bebyggelse: Bolighus, lagerbygning, uthus. Pris: 1.950.000,Trykte vedlegg: Søknad – 2 stk Kart over eiendommen m/bilder Oversiktskart Utrykte vedlegg: Kontrakt Takst v/Økonomisk Rådgivning. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Jan Willy Ramse og Eivind Torfinn Ramse, Vennesla, konsesjon på gnr 26, bnr. 4 i Birkenes. Vedtaket er gjort i medhold av konsesjonsloven § 2, jfr. delegasjonsforskrift av 08.12.2003 og K-sak 007/04. Bakgrunn Som det fremgår av søknadene av 16.02.12, er det inngått frivillig avtale om overdragelse av eiendommen gnr. 64, bnr. 5 mellom Jan Willy Ramse, født 1964, og Eivind Torfinn Ramse, født 1938, som kjøpere, og Hans Arne Grønn som selger. Avtalt pris for eiendommen er kr. 1.950.000,Kjøperne er far og sønn, og de har oppgitt som planer for eiendommen: Renovere eiendommen og ta den i bruk som bolig til seg selv eller nær familie. Som vedlagte oversiktskart viser, ligger eiendommen på Grundetjønn. Det er ca 100 m fra offentlig vei. Avstanden til kommunesenter på Birkeland er ca 19 km, og til Vennesla ca 11 km. Når det gjelder arealene, er jordbruksarealer i nye gårdskart (2009) oppgitt å være 10,4 daa fulldyrka og 2,6 daa overflatedyrka mark. Jordbruksarealene er ikke drevet på flere år, og delvis gjengrodd. Produktivt skogareal utgjør 352 daa, og ca 200 daa av dette er middels- eller høyere bonitets mark, resten lavbonitet. Som det fremgår av bildene, trenger de tre bygningene omfattende renovering. Lovgrunnlag: Eiendommen kan ikke lenger betegnes som en landbrukseiendom etter endringene som kom i 2009 – da den har mindre enn 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og under 500 daa produktiv skog. Konsesjonsbehandling er nødvendig etter konsesjonsloven § 2. Paragrafen lyder: ”Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon)” Unntak er bl.a. for bebygd eiendom, at den er under 100 daa og ikke har mer enn 25 daa fulldyrka- og overflatedyrka mark – eller at den erverves av nær familie. I slike tilfeller kan ervervet skje konsesjonsfritt ved bruk av skjema Egenerklæring om konsesjonsfrihet. Lovbestemt driveplikt er nå samlet i jordloven, og det er derfor ikke lenger aktuelt eller nødvendig å sette betingelser om driveplikt som vilkår ved behandlingen av konsesjonssøknaden, da alt jordbruksareal etter loven skal drives Plikt til å drive jordbruksarealene, gjelder også for eiendommer som er under arealgrensenegrensen for å kunne betegnes som landbrukseiendom. Jordloven § 8 omhandler dette, hvor det står: Jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om han eller ho vil drive eiendommen selv eller leie bort jordbruksarealet etter bestemmelsene i andre ledd. Dette er nærmere beskrevet i Rundskriv M-3-2009-Driveplikt etter jordloven fra Landbruksdepartementet. Da eiendommen er under arealgrensene for landbrukseiendom, skal forholdene i § 9 i konsesjonsloven ikke vurderes ved behandlingen. Dette gjelder bl.a. prisen, om erververen er skikket til å drive eiendommen, om formålet ivaretar hensynet til bosetting, driftsmessig god løsning m.v. Dersom eiendommen hadde vært ervervet av noen som kunne erverve den konsesjonsfritt pga slektskap m.v. – ville det ikke være betingelse om boplikt i 5 år på grunn av de samme arealgrensene. Ved behandlingen kan det imidlertid settes vilkår for konsesjonen, slik det fremgår av 1. ledd i § 11 i konsesjonsloven: 1. ledd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Landbruksdepartementet har i Rundskriv M 2/2009-Konsesjon og boplikt av 24.06.2009 gitt en nærmere beskrivelse vedr behandling av saker etter loven. Vurdering og anbefaling: Eiendommen ligger under areagrensene for landbrukseiendom. Søkerne har begge krysset av i søknaden for at de vil flytte til og bo der i minst 5 år. Vi finner imidlertid ikke grunn for å anbefale boplikt som vilkår for konsesjon, da eiendommen ligger under arealgrensene for lovbestemt boplikt – og den trenger omfattende istandsetting av både bygningene og den private veien med bro over elven, før den kommer opp i dagens krav til bolig. Prisen skal ikke vurderes da den ligger under arealgrensene for landbrukseiendom. Søknaden anbefales innvilget uten vilkår. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Signe Bernes MØTEDATO 13.03.2012 SAKSNR 019/12 Arkiv/arkivsaksnr.: V60, &18, 135/2, 135/14, 11/2532 Søknad om konsesjon gnr 135, bnr. 2 og 14 gnr 135, bnr. 2 og 14. Saksopplysninger: Eier/Søker: 1: Aslak Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790 Lillesand 2: Randi Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790 Lillesand Eiendom: Gnr 135, bnr. 2 og 14, Vegusdal. Areal: Totalareal iflg nye gårdskart: 3.775 daa, hvorav 43 daa er jordbruksareal og 1.691 daa er produktiv skog. Bebyggelse: Våningshus, driftsbygning, gml. skolehus, bryggerhus, laftebygd hytte, langhus. Søknadsgrunn: Skal ikke bosette seg på eiendommen Planer: Tidligere hjemmelshaver Ole Morten Vegusdal skal fortsette å bo på eiendommen med sin familie og drive den. Trykte vedlegg: Søknader Kart Oversiktskart Utrykte dokumenter: Avtaler mellom partene (unntatt.off.) Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Aslak Vegusdal og Randi Vegusdal, Luntevikveien 69, 4790 Lillesand, konsesjon på gnr 135, bnr. 2 og 14 i Birkenes. Vilkår for konsesjonen er at sønnen Ole Morten Vegusdal bor fast på eiendommen så lenge foreldrene er eiere og ikke selv bor der. Vedtaket er gjort i medhold av konsesjonsloven § 2 og 11, jfr. delegasjonsforskrift av 08.12.03 og K-sak 007/04 Bakgrunn Aslak og Birgit Vegusdal, overtok hjemmelen til eiendommen konsesjonsfritt i august 2011. Ved sin underskrift på egenerklæringen forpliktet de seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og bo der i minst 5 år, jfr. konsesjonsloven § 5, 2. ledd. Da de ikke skal flytte til, må de nå, før det er gått ett år, søke konsesjon. De overtok eiendommen fra sønnen Ole Morten Vegusdal, som har vært eier og bodd på gården siden 1993 da han overtok fra faren Aslak Vegusdal. Det foreligger kjøpekontrakt m/detaljert avtalevilkår mellom foreldrene og sønnen. Sønnen skal fortsette å bo på gården med sin familie, og drive næring der som i dag, med ridehester og arbeidstrening for ungdom. Han skal også ha bruksrett til det meste av bygningsmassen og jordbruksarealet, og rett til uttak av skogsvirke til ved og vedlikehold. Eiendommen er på totalt 3.775 daa iflg. nye gårdskart. Av dette er 1.660 daa produktiv skog, med ca 500 daa høy- og middels bonitet og 1163 daa lavbonitets mark Av jordbruksarealet er 32,1 daa fulldyrka og overflatedyrka mark og 38,6 daa innmarksbeite. Lovgrunnlag: Etter endring av konsesjons- og odelsloven i 2009, kan det ikke lenger søkes om fritak for boplikten, men hvis boplikten ikke skal/kan oppfylles må det søkes konsesjon innen ett år. . Etter konsesjonsloven § 9 skal det - i saker som gjelder eiendom som nyttes til landbruksformål - legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Første ledd nr. 1 og 4 skal ikke vurderes for søknader om konsesjon fra eiere som har overtatt konsesjonsfritt pga. slektskap, men som må søke konsesjon fordi boplikten ikke skal/kan oppfylles. I slike saker skal det – ved siden av punktene 2, 3 og 5 også legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Ifølge rundskriv M-2/2009 skal det også – når det settes krav om boplikt – vurderes om det er nødvendig å stille vilkår om personlig boplikt. Etter § 11 i konsesjonsloven, kan konsesjon gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Lovens formål står i § 1, med bl.a. pkt. 5 – hensynet til bosettingen. Ved endring av lovverket i 2009, er det ikke lenger nødvendig i konsesjonssaker å stille vilkår om driveplikt på jordbruksarealene. Driveplikten er nå varig, og den følger av jordloven § 8. Vurdering / Anbefaling: Hensynet til bosettingen teller sterkt. og vurderes som et svært viktig moment ved vurderingen i alle saker i Birkenes som gjelder konsesjon på landbrukseiendommer. Kommunen legger vekt på å opprettholde og styrke bosettingen, spesielt i indre deler av kommunen. Med hensyn til punktet om driftsmessig god løsning, gjelder det kravet om at en må tilstrebe en hensiktsmessig bruksstruktur i tråd med nasjonalt mål om å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette vil spesielt gjøre seg gjeldende når ervervet gjelder tilleggsareal eller eiendom nr. 2. Når det gjelder hensynet til helhetlig ressursforvaltning må man se på hvilke virkninger et eierskifte har for forvaltning av ressursene på eiendommen, enten det gjelder jord- og skogressurser, bygninger eller annet. Både foreldrene og sønnen har sterk tilknytning til eiendommen som har vært i familiens eie i flere generasjoner – og tilknytning til eiendommen og livssituasjonen både for søkerne og tidligere eier er i dette tilfelle lagt vekt på ved anbefalingen. Vi vurderer det slik at de forhold som etter konsesjonsloven skal vurdere er ivaretatt ved den kontrakten som er inngått, og anbefaler at det gis konsesjon. Anbefalingen gis på vilkår av at sønnen bor på eiendommen og driver jordbruksarealene så lenge Aslak og Randi Vegusdal ikke bor der selv. Skogarealene må drives på en skogbruksmessig forsvarlig måte. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret MØTEDATO 13.03.2012 14.03.2012 27.03.2012 Saksbehandler: Steinar Nørstebø SAKSNR 020/12 Arkiv/arkivsaksnr.: N60 07/359 Avtale med Telenor om mobilutbygging Saksopplysninger Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digitale infrastruktur i landsdelen, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Forrige prosjektrunde hadde hovedfokus på «digital allemannsrett», og Agder har bedre rettigheter knyttet til bredbånd enn andre landsdeler. Det Digitale Agder har nå gjennomført et innkjøpsprosjekt knyttet til utbygging av mobildekning i landsdelen, og inngåelse av nye avtaler for mobiltelefoni og mobilt bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene. Kommunen behandlet i 2011 egen sak om tilslutning til prosjektet, og er også informert om prinsippene for kostnadsfordeling og betalingsopplegg. Denne saken handler om å godkjenne kontraktsinngåelse for bruk av mobiltelefoni/mobilt bredbånd for kommunen, og inngå avtale for utbygging av mobildekning med tilhørende økonomiske forpliktelser. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 2 3 I I 29.05.2007 Digitale distriktsagder v/ 27.06.2007 Post-og teletilsynet 5 U 16.09.2007 8 I 11.12.2008 9 I 13.06.2010 10 I 24.01.2011 11 I 04.02.2011 Tittel Informasjon om digitale distriktsagder Bruk av autorisert installatør ved utbygging av nettet `` Digitale Distriktsagder`` Digitale distriktsagder v/ Digitale distriktsagder / tilslutning til prosjektopplegg og modell for kostnadsfordeling etter avslutning av anbusdprosess Fylkesrådmannen i AustAngående status for Bredbånd til alle Agder desember 2008 Digitale distriktsagder Garanti om bredbånd til alle gjelder tom 2012 Aust-Agder Fylkeskommune Det Digitale Agder - nytt felles / Det Digitale Agder v/ Arild utviklingsprosjekt for landsdelen Eielsen DDA - tilslutning til prosjektopplegg Alf Martin Woie 12 U 11.05.2011 Digitale distriktsagder 13 I 06.07.2011 Digitale distriktsagder v/ 14 I 01.03.2012 Digitale distriktsagder påminnelse Tilslutning til Det Digitale Agders prosjekt opplegg - intensjonserklæring Innkjøp av mobildekning kostnadsfordeling Avtale med Telenor Norge AS Trykte vedlegg Dok 14 Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune aksepterer avtalevilkårene som er fremlagt og vil undertegne kontrakt med Telenor Norge, slik det er lagt opp til for fylkeskommunene og alle kommunene på Agder. Vedtaket innebærer inngåelse av ny avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen aksepterer også sin del av kostnadene knyttet til utbygging av mobildekning og betalingsplan for dette. Birkenes kommune vil på dette grunnlag legge til grunn totalt investeringsbeløp på kr 865.000,som vist i saksutredningen, i kommende økonomiplan. Bakgrunn Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digitale infrastruktur i landsdelen, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Forrige prosjektrunde hadde hovedfokus på «digital allemannsrett», og Agder har bedre rettigheter knyttet til bredbånd enn andre landsdeler. Det Digitale Agder har nå gjennomført et innkjøpsprosjekt knyttet til utbygging av mobildekning i landsdelen, og inngåelse av nye avtaler for mobiltelefoni og mobilt bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene. Kommunen behandlet i 2011 egen sak om tilslutning til prosjektet, og er også informert om prinsippene for kostnadsfordeling og betalingsopplegg. Denne saken handler om å godkjenne kontraktsinngåelse for bruk av mobiltelefoni/mobilt bredbånd for kommunen, og inngå avtale for utbygging av mobildekning med tilhørende økonomiske forpliktelser. Det Digitale Agder anbefaler inngåelse av avtale med Telenor, som kom best ut av evalueringsprosessen for innkjøp av mobiltelefoni/mobilt bredbånd og utbygging av mobildekning. LEVERANSE Mobildekning Telenor forplikter seg til en storstilt utbygging av mobildekning i landsdelen. Prosjektet vurderer dekning ut fra kriteriet «god innvendig dekning i trehus» for tale og SMS. Basert på teoretiske beregninger, vil Agder få slik dekning for 99 % av fastboende. I tillegg vil de fleste av de resterende innbyggerne får «vindusdekning». Foreløpige planer viser utbygging av 149 basestasjoner i landsdelen, og ny dekning vil være helt på topp i nasjonal sammenheng. Det er også et viktig poeng at Telenor etablerer svært god dekning for mobilt bredbånd (3G) Ut fra de teoretiske beregningene som foreligger, vil kommunen gå fra 86,3% til 97,6% dekning for tale og SMS (anslagsvis i overkant av 500 innbyggere), og også bedring for mobilt bredbånd (3G). Vedlagt følger også et dekningskart, som viser teoretisk beregnet dekning for tale og SMS i kommunen, etter fullført utbygging. Utbyggingsprosjektet for dekning er i særklasse det største i sitt slag i landet, og Telenor vil måtte bruke tre år på å ferdigstille utbyggingen. Det blir gitt et anleggsbidrag på 45 mill. kroner til utbyggingen, men reelle utbyggingskostnader vil overstige 200 mill. kroner. Dette illustrerer at det ligger stor verdi i samarbeid og godt samhold i forbindelse med prosjektet. Prosjektet har også satt av en ramme på 10 mill. kroner til forbedring av veidekningen i landsdelen. Det Digitale Agder og Telenor vil samarbeide om å få best mulig effekt ut av disse midlene. Hovedveiene gjennom de ulike regionene vil få prioritet i vurderingene. Skal utbyggingsprosjektet bli gjennomført som planlagt, må kommunen utføre sine oppgaver på en effektiv måte. Dette gjelder særlig behandling av byggesøknader for infrastruktur, men kommunen må også bidra aktivt i forhold til eventuelle grunneierkonflikter. Det er viktig at det er et strukturert opplegg for dialog og avklaringer under veis i prosjektet. Spørsmål og problemstillinger som kommunen har behov for å få avklart, skal derfor rettes til Det Digitale Agder, som følger opp planleggingen og leveranseprosessene. Kommunene har tidligere fått informasjon om kostnadsfordeling og betalingsopplegg for spleiselaget. Samlet bidrag fra alle kommunene på Agder er 20 mill. kroner. KRD har gått inn med 4 mill. kroner og fylkeskommunene dekker resten av utgiftene, inkludert prosjektadministrasjon, oppfølging av leveranse og videre satsing på tilrettelegging for bredbånd. Kostnadsfordelingen mellom kommunene er basert på følgende faktorer: en lik sum for deltakelse, en sum i forhold til folketallet, en sum i forhold til utbygging av ny infrastruktur og en sum i forhold til antall innbyggere som er beregnet å få ny god dekning. Vedlagt følger kostnadsfordelingsskjema. Sammenlignet med informasjonen i fjor, er dekningsresultatene betydelig bedre, men det er også noen justeringer kommunene mellom. Vår kommune må betale 865.000 kroner til spleiselaget i utbyggingen. Dette blir fordelt over 2012, 2013 og 2014. Dekningsresultatene er basert på en teoretisk beregningsmodell. Skulle det bli markerte endringer, vil en kunne ta fordelingsopplegget opp til ny vurdering. Mobiltelefoni/ mobilt bredbånd I tillegg til utbygging av mobildekning, skal Telenor inngå avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene, med underliggende organisasjoner. Denne delen av innkjøpet har skapt interesse for prosjektet fra tilbydernes side, og gitt svært gunstige priser fordi det representerer et stort volum. Det er etablert en «fastprisavtale» for tellerskritt og mobilt bredbånd i Norge. Prisene skal i avtaleperioden justeres i tråd med markedsutviklingen. Det store volumet fylkeskommunene og kommunene representerer har gitt gunstige priser. Det er ikke gjennomført analyse av prisnedgang i alle kommunene. Bruksmønsteret varierer også mye. De stikkprøvene Det Digitale Agder gjennomførte, viste en kostnadsreduksjon på 40- 50 %, i forhold til dagens avtaler. I tillegg sikrer avtalen god funksjonalitet og enkel administrasjon av mobiltelefoni. Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd har en varighet på fire år, med mulighet for inntil ett års forlengelse. Avtaleperioden starter fra tidspunktet når mobilabonnementene er overført til ny avtale (porteringstidspunkt). Vurdering Det har lenge vært et sterkt ønske om bedring av mobildekningen i landsdelen. Mobiltelefonen er blitt «allemannseie» og et verktøy med stadig nye bruksområder. Manglende dekning innebærer store ulemper i forhold til bosetting og daglig virke i et område. Resultatene som nå er oppnådd for Agder, gir en markert økning i mobildekningen og er bedre enn forventningene som var skissert i forprosjektet. Telenor har uttalt at Agder vil få best mobildekning i hele landet, og resultatene har fått nasjonal oppmerksomhet. I tillegg til god dekning for tale/SMS, er den store utbyggingen av mobilt bredbånd svært viktig. Det har vært hard konkurranse om å bli leverandør av mobildekning og mobiltelefoni/mobilt bredbånd til fylkeskommunene og kommunene på Agder. Avtalen representerer stort volum, og har stor prestisje for leverandørene. I forhold til anleggsbidraget, er samlet utbyggingsforpliktelse svært omfattende. Innkjøpsformen «konkurransepreget dialog» har igjen vist seg å være gunstig for denne type innkjøp. Utbygging av mobildekning er ikke definert som en kommunal oppgave. Utbygging skjer etter konsesjoner som staten gir til ulike aktører i markedet. Disse konsesjonene er oppfylt, men det er altså likevel mange som ikke har dekning. Flere steder i landet har kommunene engasjert seg, og betaler bidrag til mer utbygging. Resultatene som Det Digitale Agder har oppnådd, og spleiselaget som kostnadsfordelingen er basert på, gir et gunstig kostnadsbilde for kommunene. Det er naturlig at kommunen stiller seg solidarisk med resten av landsdelen og deltar i dette viktige samfunnsbyggingsprosjektet. Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd er mye rimeligere enn dagens avtale. I tillegg får kommunen god, fremtidsrettet funksjonalitet og enkle administrative systemer for oppfølging. Prisutviklingen i avtaleperioden er også sikret gjennom egen avtale. Kommunen vil dermed få en gunstig og robust avtale. Anbefaling Avtalen som nå blir lagt frem for vedtak, gir et gunstig prisbilde og god funksjonalitet for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen bør skifte over til den nye avtalen med Telenor, straks det er praktisk klargjort for dette. Utbygging av mobildekning og dekning for mobilt bredbånd er viktig for bedrifter, kommuner og privatpersoner i landsdelen, og representerer et viktig samfunnsbyggingsprosjekt. Avtale for utbygging av dekning er knyttet sammen med ny avtale for mobiltelefoni i kommunene. Kommunen er tidligere orientert om kostnader knyttet til utbygging av dekning, og har lagt inn rammer i budsjett og økonomiplan. Inneværende år ligger det en investeringspost på kr 500.000, hvis vedtaksforslaget nedenfor blir vedtatt, forplikter vi oss altså å bevilge ytterligere 365.000 frem til 2014. Totalt for Birkenes utgjør utbyggingen 865.000 fordelt på tre år. Forslaget til avtale gir stor verdi både for landsdelen og den enkelte kommune, og rådmannen anbefaler at kommunen inngår kontrakt med Telenor Norge AS. Kommuner Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Sun Aust- Agder Audnedal Farsund Flekkefjord Hægbostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Songdalen Sirdal Søgne Vennesla Åseral Sum Vest-Agder Sum Agder Fordeling fast Fordeling folketall Fordeling nye siter Fordeling ny dekning Antall Innbygg Agder 01.10.2011 42 697 4 836 1 242 966 3 486 5 237 2 486 21 251 1 296 9 839 6 897 5 974 1 281 1 940 1 799 111 227 1 687 9 411 9 060 1 647 83 091 5 841 4 754 7 891 15 089 2 290 6 162 1 818 10 806 13 504 906 173 957 285 184 6 000 000 4 000 000 4 000 000 6 000 000 Dagens dekning 97,8 % 86,3 % 89,3 % 96,4 % 95,9 % 84,8 % 93,9 % 97,6 % 51,3 % 94,2 % 97,4 % 94,7 % 98,3 % 84,4 % 73,6 % 86,2 % 91,2 % 93,6 % 92,7 % 99,4 % 93,5 % 90,5 % 92,4 % 95,9 % 63,4 % 96,6 % 90,2 % 97,7 % 92,9 % 79,3 % Ny dekning 99,9 % 97,6 % 99,2 % 99,2 % 98,7 % 98,5 % 99,2 % 99,9 % 97,1 % 99,7 % 99,5 % 99,5 % 99,6 % 96,3 % 96,7 % 98,5 % 99,3 % 99,1 % 97,7 % 99,6 % 98,7 % 98,6 % 98,4 % 99,5 % 94,3 % 98,5 % 99,4 % 99,1 % 99,2 % 96,7 % Antall nye m/god innv. Dekning 897 546 123 27 98 717 132 489 594 541 145 287 17 231 416 5 258 208 762 498 82 166 304 385 473 543 708 117 167 151 851 158 5 574 10 832 Utb. 5,40 8,40 1,20 0,40 1,00 8,60 3,40 6,00 4,00 6,00 2,00 3,00 0,40 3,20 2,40 55,40 Fordeling nye Fordeling i forhold til Lik fordeling Fordelt etter personer med dekning innbyggere kom nye siter 598 870 200 000 189 142 496 668 67 830 200 000 294 221 302 701 17 420 200 000 42 032 68 109 13 549 200 000 14 011 14 983 48 895 200 000 35 026 54 067 73 454 200 000 301 226 397 423 34 869 200 000 119 089 72 984 298 067 200 000 210 158 270 743 18 178 200 000 140 105 328 791 138 002 200 000 210 158 299 753 96 738 200 000 70 053 80 229 83 792 200 000 105 079 158 839 17 967 200 000 14 011 9 224 27 211 200 000 112 084 127 879 25 233 200 000 84 063 230 193 1 560 073 1 940 455 2 912 587 1,40 4,20 6,00 1,40 5,60 5,20 4,40 5,40 4,20 8,60 2,40 2,40 0,40 4,80 2,40 58,80 114 Des 11 23 662 131 999 127 076 23 101 1 165 437 81 926 66 680 110 679 211 639 32 120 86 428 25 499 151 565 189 408 12 708 2 439 927 4 000 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 6 000 000 49 037 147 110 210 158 49 037 196 147 182 137 154 116 189 142 147 110 301 226 84 063 84 063 14 011 168 126 84 063 2 059 545 4 000 000 114 940 422 251 276 020 45 616 92 052 168 244 213 302 262 261 300 893 391 962 64 852 92 647 83 800 471 252 87 323 3 087 413 6 000 000 Sum per kommune 1 484 680 864 752 327 561 242 542 337 988 972 103 426 942 978 968 687 074 847 913 447 019 547 709 241 202 467 173 539 489 9 413 116 387 638 901 360 813 254 317 753 1 653 636 632 307 634 097 762 082 859 643 925 307 435 344 402 209 449 376 1 028 785 384 093 10 586 884 20 000 000 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO 13.03.2012 Saksbehandler: Georg Rigadis SAKSNR 021/12 Arkiv/arkivsaksnr.: &13 11/2596 Høringsuttalelse Revidert fastlegeforskrift Saksopplysninger Helse og omsorgsdepartementet har i brev av 22.12.2011 sendt utkast til revidert fastlegeforskrift i kommunene med høringsfrist 22.03.2012, . Birkenes kommune gir høringsuttalelse. Utdrag fra Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m. Målet med de forslag som fremkommer i høringsnotatet, er å bidra til en bedre legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer: Styrket kvalitet – trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt – herunder aktiv oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare grupper som ofte ikke selv oppsøker lege Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner. Dokumentliste: Utrykte vedlegg Nr T Dok.dato 1 I 2 I Avsendar/Mottakar Tittel 22.12.2011 Helse og Høringsbrev om revidert omsorgsdepartementet fastlegeforskrift 18.01.2012 Kommunenes Sentralforbund Underlag for høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Link til høringsnotatet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/revidertfastlegeforskrift.html?id=667714 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir høringsuttalelse i tråd med innholdet i saksutredningens vurderings del. Bakgrunn Helse og omsorgsdepartementet har i brev av 22.12.2011 sendt utkast til revidert fastlegeforskrift i kommunene med høringsfrist 22.03.2012, . Birkenes kommune har valgt å gir høringsuttalelse. Utdrag fra Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m. Målet med de forslag som fremkommer i høringsnotatet, er å bidra til en bedre legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer: Styrket kvalitet – trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt – herunder aktiv oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare grupper som ofte ikke selv oppsøker lege Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner. Grunnlaget for reformen er evalueringen av innføringen av fastlegeordningen som ble avsluttet 2005. Sentrale punkter i evalueringen er blant annet: Av undersøkelsen fremgår det at hovedutfordringer framover er knyttet til tilgjengelighet, legevakt, samarbeid og kunnskapsutvikling. Vaktbelastningen har stor betydning for rekruttering av leger. Det må legges bedre til rette slik at de som trenger det best blir ivaretatt, f.eks. rusmiddelmisbrukere og flyktninger og asylsøkere. Mange enkeltfunn antyder imidlertid et potensial for bedre samhandling både lokalt i kommunen og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, spesielt når det gjelder syke eldre, personer med oppfølgings-behov etter behandling i spesialisthelsetjenesten og personer med psykiske lidelser. Et eksempel på mangelfullt samarbeid var samarbeid om legemiddelhåndtering mellom fastlege og hjemmesykepleie. Lokale forhold i Birkenes kommune: Birkenes kommune har i mange tiår hatt en kultur av å ta hånd om utsatte grupper (som nevnt i høringsutkast) og sikret en samhandlende tjeneste rundt denne gruppen. God dialog mellom fastlegene og kommunen, en kontinuerlig utvikling av både kompetanse og samhandling, men også samlokalisering i samme bygg/næreområdet har stått sentralt i prosessen. Birkenes kommune har, allerede flere år før samhandlingsreformen trådde i kraft, hatt gode samarbeidsarenaer mellom fastleger og de kommunale helsetjenestene som helsestasjon, sykehjem, hjemmesykepleie, helsetjenesten for flyktninger m.m, og på den måten vist at det er mulig å oppnå høy kvalitet innenfor tjenesten Vurdering Birkenes kommune gir følgende uttalelse til revidert fastlegeforskrift; Birkenes kommune er enig i at det er behov for utvikling og tilpasning av lovverket, men anser reformarbeidet som lite tilfredsstillende, i forhold til at det har vært lite samhandling i prosessen rundt forskriftsforslaget. Birkenes kommune har vanskelig for å se hvordan større krav til kvalitet, rapportering og kontroll av tjenesten skal gjennomføres uten større ressursbruk. Staten tar ikke initiativ til overføring av tilsvarende økonomisk kompensasjon og/eller tydelighet i forhold til prioritering. Birkenes kommune ser derfor med bekymring på hva de økonomiske konsekvensene ved revisjonen av fastlegeordningen kan bli. Kravene i forskrift om rapportering og økt kontroll fra kommunens side, kommer også til å føre til at fastlegene må bruke mer tid på ikke pasientrettet virksomhet. Dette er det motsatte av hensikten med revisjon av forskriften. Kommuner kommer også til å få store utfordringer med å sikre tilstrekkelig kompetanse for å kunne håndtere og bearbeide rapportene som mottas fra legene. Birkenes kommune ser også som en mulig konsekvens, at fastleger melder seg ut av ordningen og går over til full privat drift. Slik kan ordningen tappes for nøkkelressurser. På den andre siden kan det bli vanskeligere å rekruttere nye allmennleger. Dette kan gi kommuner store utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig legedekning. Et annet synspunkt er, at utviklingen på sikt kan føre til at allmennleger ønsker faste ansettelser, med fellesliste for alle leger. Dette kan igjen føre til pulverisering av ansvarsprinsippet og virke mot ordningens hensikt. Birkenes kommune anser seg som en mindre utkantkommune, som med det nåværende regelverket har oppnådd en høykvalitativ tjeneste gjennom godt tverrfaglig samarbeid. Det syns som om regjeringen i revisjonsprosessen har hatt fokus på det som ikke fungerer, uten å innhente råd hos dem som har fått til godt fungerende tjenester og ordninger. Samtidig har både KS og legeforeningen, som sentrale samarbeidsparter, signalisert at det har vært lite samhandling i prosessen rundt forskriftsforslag. Gjennom god og framtidsrettet utvikling er Birkenes kommune forberedt på å møte kravene som er nevnt i forskriftsforslag. Det er ønskelig å videre oppnå god utvikling hvor regjeringen, KS og legeforeningen samarbeider til det beste for pasientene, kommuner og allmennleger. Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO 13.03.2012 Saksbehandler: Kjell Gunnar Olsen SAKSNR 022/12 Arkiv/arkivsaksnr.: 025, &13 12/220 Høringsuttalelse Internasjonal strategi for Agder Saksopplysninger Utkast til internasjonal strategi for Agder er på høring og tjenesteutvalget inviteres til å gi sin uttalelse til dokumentet. Strategiutkastet er ført i pennen av en arneidsgruppe bestående av representanter fra de to fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor og Universitetet i Agder. Endelig behandling av den internasjonale strategien behandles av fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i perioden 24-25.april. Dokumentliste: Nr T Dok.dato 1 I Avsendar/Mottakar Tittel 23.01.2012 Vest-Agder Fylkeskommune Utkast til internasjonal strategi for v/Jon Halvard Eide Agder Trykte vedlegg Dok 1 Utrykte vedlegg - ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir sin tilslutning til arbeidet med internasjonal strategi for Agder-fylkene. Strategiutkastet har et bredt felt av satsingsområder og tema der det kan være tjenlig med et internasjonalt blikk for å finne partnerskap, som kan bidra til å skape bedre løsninger oppimot sentrale samfunnsutfordringer. Birkenes kommune vil særskilt peke på betydningen av at disse målene og strategiene må ankres i allerede etablerte institusjoner, nettverk og regionsamarbeid. Det bør formuleres strategi og tiltak som sikrer at sentrale miljø får eierskap til aktuelle regionalplaner og plandokument som denne internasjonale strategien for Agder. Bakgrunn I regionalplan Agder 2020 er det vist til behov for internasjonalisering på samfunnsområder som næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner. Fylkeskommunen vedtok på dette grunnlag å utarbeide en felles internasjonal strategi for Agder, som et ledd i oppfølging av regionplanen. Målene er bl a at eksisterende internasjonale engasjement kan samordnes bedre og det offentlige virkemiddelapparat kan forbedres. Vurdering / Anbefaling Formålet med den internasjonale strategien er bl a å øke kunnskapen om internasjonalt samarbeid og ved bedre samordning og mobilisering av sentrale miljø øke det faktiske aktivitetsnivå på sentrale områder som; utdanning, næring og verdiskapning, levekår og bærekraftig utvikling. Strategiutkastet gir sentrale innspill til ambisjonsnivå og overordnede strategier. Et område som kunne blitt mer omtalt er utfordringene og mulige tiltak for at eksisterende miljø får et eierskap til denne felles satsingen og hvordan en faktisk skal samordne innsatsen. Det er allerede betydningsfull kompetanse og erfaring fra internasjonalt arbeid i nettverk, utdanningsinstitusjoner og regionale samarbeidsorgan – hvordan samordne og mobilisere til felles innsats blir da en sentral utfordring for Agder-fylkene. Til: Høringsinstansene Fra: Arbeidsgruppa for Agders internasjonale strategi Et utkast til internasjonal strategi for Agder sendes med dette på høring. Vedlagt følger også et dokument som beskriver utviklingstrekk, mulighetsbilde og samarbeidspartnere i tilknytning til innsatsområdene i hoveddokument (vedlegg 1), en foreløpig oversikt over internasjonale engasjementer på Agder (vedlegg 2), og en egen oversikt over de videregående skolenes internasjonale virksomhet (vedlegg 3 og 4). Strategiutkastet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de to fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, samt Sørlandets Europakontor og Universitet i Agder. Utkastet bygger også på innspill mottatt fra deltakere på oppstartsseminaret 11.februar og på høringsseminaret 1.desember 2011. Den internasjonale strategien skal behandles i fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder 10.april, og i fylkestingene 24 - 25.april. Uttalelser til høringsutkastet, samt eventuelle innspill til vedleggene, sendes til jonhalvard.eide@vaf.no <mailto:jonhalvard.eide@vaf.no> , eventuelt til Vest-Agder fylkeskommune, Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND innen 9.mars. På vegne av arbeidsgruppa, Med vennlig hilsen, Kenneth Andresen Leder av Strategi- og utviklingsenheten Vedlegg: Jon Halvard Eide Internasjonal koordinator Internasjonale engasjementer på Agder Vedlegg 2 til internasjonal strategi for Agder – høringsutkast datert 23.01.12 Oversikten omfatter deltakelse i EU-finansierte og andre internasjonale prosjekter, interesseorganisasjoner, faglige samarbeidsnettverk og avtaler, samt vennskapsbyforbindelser. Oversikten pretenderer ikke å være fullstendig, og vi håper at den kan kompletteres gjennom innspill i høringen på internasjonal strategi. AA = Aust-Agder Fylkeskommune VA = Vest-Agder Fylkeskommune KK = Kristiansand Kommune KS = Knutepunkt Sørlandet AK = Arendal Kommune Interreg-prosjekter med deltakelse fra Agderfylkene: Interreg IVB Nordsjøprogrammet Innovative Foresight planning for Business Development (AA+VA) Et internasjonalt samarbeidsprosjekt om innovativ framsynsplanlegging som skal bidra til utvikling av bærekraftige næringsklynger rundt Nordsjøen. Smart Cities (KK og Lillesand Kommune) Målet er å teste ut en felles metode for dokumentasjon, videreutvikling og forbedring av kommunale tjenester gjennom prosessanalyse, tjenestebeskrivelser og elektronisk saksflyt. Strategic Motorways of the Sea (StratMoS) (VA) Målet med prosjektet er å fremme og tilrettelegge for overføring av gods fra veg til sjøbaserte intermodale transportløsninger gjennom å støtte gjennomføringen av EUs sjømotorvegsystem (MoS). Demographic Change: New Oppurtunities in Shrinking Europe (DC NOISE) (KS, KK, Vennesla Kommune) Målet er å finne løsninger for å takle demografiske forandringer i Europa. Coast Alive (VA) Målsettingen med prosjektet er å lære hvordan en bedre kan bruke kultur- og naturarv til å fremme folkehelse og næringsutvikling i Nordsjøregionen. iAge (KS + UiA) Målsettingen med iAge-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak Women in Business (AA, VA, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Innovasjon Norge og Nordisk Informasjonskontor) Målet er å styrke og øke andelen kvinnelige entreprenører i Kattegat/Skagerrak-regionen. Nordiske Sykkelbyer (KK) 1 Gjennom prosjektet Nordiske sykkelbyer vil 11 danske, norske og svenske kommuner jobbe for en samordnet satsning på et miljøvennlig og helsefremmende tranportmiddel; sykkelen. Kreativ Interaksjon i Abeidslivet – KIA (AA + VA) Målet er å utnytte den kreative kraften i kultursektoren for styrke konkurransesituasjonen for næringslivet i programregionen. Interregionalt KulturOpplevelsesNettverk (IKON) (Handelshøyskolen BI) Målet er å styrke besøksnæringen i regionen, øke kompetansen og bryte ned grensehindringer. Framtidskyster (VA + Agderforskning) Målet er å utvikle en mer miljøvennlig bruk av kysten. Sosiale aspekter og Medborgerdialog i Stadsplanering (SMS) (VA + KK) SMS er et kunnskapsprosjekt som skal bidra til en sosialt bærekraftig stedsutvikling og fremme sosial integrasjon. LISA (Knutepunkt Sørlandet, KK, Vennesla, Søgne, Iveland, Birkenes og Sogndalen) LISA er et prosjekt under Kattegat/Skagerak samarbeidet under Interreg IVA. Knutepunkt Sørlandet skal sammen med UIA og en rekke kommuner i Agder bruke 12,6 millioner kroner til bygdeutvikling de neste tre årene. MARKIS (AA) Målet er å etablere rammer for et skandinavisk maritimt samarbeid som kan bidra til å beholde og skape nye arbeidsplasser innenfor blant annet maritim miljøteknologi og gjøre Skandinavia ledende på dette området. Skandinavisk Kompetanseutviklingsnettverk (SkanKomp) (AK) Målet er å utvikle metoder for bedre samspill mellom tilbud og etterspørsel av kompetanseutviklingstjenester for voksne. Grønn Læring (AA) "Green Learning” er et forprosjekt som skal danne grunnlaget for et grenseoverskridende prosjekt med mål om å utvikle pedagogiske verktøy i den videregående skolen med tanke på miljøsertifisering i Kattegat-Skagerrak-regionen KASK Inkubator (AA) Målet er å akselerere veksten i norske, svenske og danske virksomheter i forskningsparker og næringshager. Hav møter land (AA og Fylkesmannen i Aust-Agder) Prosjektet skal bidra til langsiktig, bærekraftig verdiskaping basert på ressursene i hav- og kystområdene i Kattegat/Skagerrak-regionen. Kattegat, Skagerrak-kulturelt mangfold, reell integrasjon, utvikling av unge talenter (KASK-KRUT)(KK) Målet er kompetanse utvikling med hovedvekt på mangfold av etniske grupper, og kulturuttrykk, integrasjon av elever med ulike funksjonshindringer og talentutvikling. IVB Østersjøprogrammet TransBaltic – Towards an integrated transport system in the Baltic Sea Region (VA) Hensikten med prosjektet er å utvikle et multimodalt transportsystem for Østersjøregionen. 2 First Motion (UiA) First Motion er et prosjekt som skal ”knekke kodene” for hvordan små og mellomstore filmskapere kan utnytte digitaliseringens muligheter. Intereg IVC Medi@tic (KK): Målet med prosjektet er å styrke konkurransekraften til audiovisuell næring. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------Les mer om Interreg-prosjekter med deltakelse fra Agder her: http://interreg.no/IREG/Web.nsf/PRO?OpenForm&TM Deltakelse i internasjonale interesseorganisasjoner Fylkeskommunene er representert i Nordsjøkommisjonens styre, har sekretariatet for Nordsjøkommisjonens Transportgruppe og sitter i styret for et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for Østersjøen - BSSSC. I tillegg er fylkeskommunene medlem av Conference of Peripheral Maritime Regions in Europe - CPMR. Den politiske ledelsen i fylkeskommunene på Agder sitter i programstyrene for Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrakprogrammet. En tjenestemann fra VestAgder fylkeskommune deltar i programstyret for Interreg IVC, og representerer Agder i den nasjonale sub-komiteen for Interreg B- og C-programmene. Han er også nasjonalt kontaktpunkt for Cprogrammet. Agder er representert i Europapolitisk Forum. Kristiansand Kommune er medlem av Union of Baltic Cities og er representert i det politiske styret og i faglige arbeidsgrupper. I tillegg er de med i: World Health Organization's Healthy Cities Network, Les Rencontres: Association of European Cities and Regions of Culture, International Cities of Refuge Network (ICORN), Aleph - et datasystem brukt av biblioteker på verdensbasis, International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), Youth of Media, Nordic Cities, International Council of Local Environmental Initiatives (ICLEI), Nordisk kvalitetssamarbeid og European Cities Against Drugs (ECAD). Hjemmesider : Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) Nordsjøkommisjonen International Cities of Refuge Network (ICORN) Nordic Cities Network Union of Baltic Cities Association of European Cities and Regions of Culture European Cities Against Drugs http://www.crpm.org/ http://www.northsea.org/ http://www.icorn.org/ http://www.nordiccitynetwork.com/ http://www.ubc.net/ http://www.lesrencontres.org/ http://www.ecad.net/ Internasjonal Portal for Agder: http://intportal.vaf.no/ Agderforskning Samarbeider med Basque Institute for Competitiveness, Spania Arendal Kommune 3 Prosjekter med partnere i Latvia (Rezekne) og Tanzania (Mwanza City). I Latvia har kommunen siden 1994 blant annet støttet drift av institusjoner med penger eller hjelpesendinger. I Tanzania deltar Arendal Kommune i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og NORAD i et program som går under navnet Municipal International Cooperation. Målet er å videreutvikle lokale styringssystemer. Arendal Kommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Agder Renovasjon har samarbeidet i et avfallshåndteringsprosjekt. Nordisk Informasjonskontor er sekretariat for samarbeidet. Aust-Agder Fylkeskommune Samarbeidsregioner i Latvia (Rezeke) og Tanzania (Mwanza) Kristiansand Kommune: EØS-prosjekter: Kapasitet- og kompetansebygging – Narva (Estland) Modern municipality – Jaworzno (Polen) Erfaringsutveklsing – Opole (Polen) Work life balance - Faro og Leiria (Portugal) Andre prosjekter: Igaloprosjektet, Herceg Novi – Montenegro Gi brukere av omsorgstjenesten et utvidet tilbud om rehabilitering som kan forbedre funksjonsevnen til den enkelte. Musical Triangle Norway - Zanzibar - Palestine (Fredskorpset) Målet er å bidra til samarbeid mellom individer, organisasjoner og institusjoner i Norge og utviklingsland basert på solidaritet, likeverd og gjensidighet. UMOJA - Cultural Flying Carpet (UD/NORAD) Prosjektet arbeider for fred og samfunnsutvikling gjennom internasjonalt kulturarbeid. ART&Media - Youth in Action (Samsen kulturhus) Målet er å sette fokus på å skape arbeidsplasser ved bruk av digitale og kunstneriske verktøy og metoder. Comenius skoleprosjekter – Flere forskjellige skoler Målet er økt kulturforståelse og utveksling av elever i Europa Walvis Bay - Municipal International Cooperation– Namibia (KS/NORAD) Målet er å øke demokratisk tillitt, deltagelse og representasjon; styrke internasjonal forståelse i kommunen. Byer for strategisk samarbeid: Aalborg (Danmark), Austin (USA), Herceg Novi (Montenegro), Yangzhou (Kina) 4 Mimeta – Centre for Culture and Development Samarbeider med partnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune er deleiere. http://www.mimeta.org/ NODE: 25 bedrifter har forberedt seg for innpass på det brasilianske offshoremarkedet. Kina og andre land med olje gass forekomster er viktige markeder. Nordisk Informasjonskontor Kontoret er sekretariat for samarbeidet mellom AA, AK og Rezekne i Estland. De er også med i satsingen Norden i Bio. Målet i denne satsingen er at elever skal få økt sine nordiske språkkunnskaper ved hjelp av et filmbasert undervisningsmateriell. Nordisk Informasjonskontor er også prosjektleder i Interreg-prosjektet Women in Business (se ovenfor) Strømmestiftelsen Driver prosjekter i 12 forskjellige land. Prosjektene har enten fokus på utdanning eller mikrofinans. Noen prosjekter integrerer begge elementer. Organisasjonen har særlig fokus på kvinner i sin virksomhet. Sørlandets Europakontor Deltar i nettverket av norske regionkontorer i Brussel og samarbeider også med andre lands regionkontorer der, særlig fra Nordsjøregionen. Sørlandets Europakontor representerer også Agder i et europeisk nettverk for forskning og innovasjon - ERRIN http://www.errin.eu/en/ . Europakontoret yter videre assistanse til prosjektdeltakere fra Agder i noen Interreg-prosjekter (iAge, SMS, StratMoS og TransBaltic). Sørlandet Sykehus (SSHF) SSHF samarbeider med Northern State Medica University/Arkhangelsk Regional Psychiatric Hospital i Russland. Medisinsk avdeling i Kristiansand har samarbeidet i forhold til lungemedisin og Klinikk for psykisk helse (KPH) har samarbeidet innen fagfeltene psykiatri og rusbehandling. SSHF samarbeider også med Haydom lutherske sykehus. Teknova Har formelt prosjektsamarbeid med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i København. Carnegi Mellon University ( Pittsburgh USA), her har de forskerutveksling, og PhD student. Harriott Watt University i Scottland, prosjektsamarbeid og en PhD student University of Southampton , prosjektsamarbeid og en PhD student Fire forskningsprosjekter: Tahlheim (Tyskland), teststasjoner i Kenya, India og Japan Styremedlem og representerer Norge i IEA sin arbeidsgruppe innen sol, Universitetet I Agder 5 Programmene som UiA har deltatt i er følgende: Forskningsprogrammene Sixth og Seventh Framework Programme (FP6, FP7), Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP), Lifelong Learning Programme (LLP) og Interreg Baltic Sea. De har også deltatt i Kulturprogrammet, Mediaprogrammet og spesifikke programmer fra EU-kommisjonen. Utover dette har de også vært med på tre EØS prosjekter. Internasjonale prosjekter med deltagelse fra UiA: Security, Services, Networking and Performance of Next Generation IP-based Multimedia Wireless Networks (S2ENet) (FP7) Activating Drivers for Digital eMpowerment in Europe (AddMe) (CIP-PSP-ICT) European Energy balance Research to prevent excessive weight Gain among Youth (Energy) (FP7) eGovernment Monitor Network (eGovMoNet) (CIP -PSP-ICT) Welfare and Values in Europe (WAVE) (FP6) European Internet Accessibility Observatory (EIAO) (FP6) At the doorstep to adulthood: adolescent health and quality of life in a variety of socio-economic backgrounds (ADOPOLNOR) (EØS-midler) Prosjektsamarbeid med to polske universiteter Nettverksprosjekt mellom barnehjem i Vest Balkan og UiA (finansiert av Utenriksdepartementet) UiAs forskningssamarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner: Danmark Aalborg Universitet DPU Danmarks Pædagogiske Universitetsskole Polen Adam Mickiewicz University Poznan Poznan University of Medical Sciences (Karol Marcinowski ) Slovakia Constantine the Philosopher University in Nitra Tyskland Fachhochschule Hannover Kambodsja Royal University of Phnom Penh (RUPP) Kina Wuhan University Wuhan University of Technology Beijing Normal University Beijing University of Posts and Telecommunications Huazhong University of Science and Technology Malaysia Universiti Sains Malaysia Sri Lanka University of Ruhuna Thailand Payap University Bolivia Universidad Mayor de San Fransisco Xavier de Chuquisaca USA East Tennessee State University University of California, Berkeley University of Nebraska at Omaha (UNO) 2004199820002002200519992007-2011 2007-2012 2007-2012 20072007-2012 2006-2011 2008-2011 20072009-2012 200820052007-2012 2008- Vest-Agder Fylkeskommune 6 Vest-Agder Fylkeskommune har samarbeidsavtaler med Sörmland län (Sverige) og Vest-Viru fylke i Estland. Fylkeskommunen er også medeiere i stiftelsen Mimeta (se ovenfor), og er engasjert i ulike former for faglig samarbeid og utveksling innenfor aktuelle ansvarsområder. Xstrata Samarbeider med Universitetet i Agder, Falcondo Foundation i Den Dominikanske Republikk og Haydoms venner i Tanzania. 7 Internasjonalt utdanningssamarbeid i Vest-Agder skolen 2010-2011 Nedenfor følger oversikt over internasjonalt utdanningssamarbeid ved de videregående skolene i Vest-Agder fylkeskommune for skoleåret 2010-2011. Kristiansand Katedralskole Gimle Program/ Prosjekt Nord-sør Nicaragua Partner Samarbeidsform Innhold Periode Doris Maria Prosjekt med besøk og gjenbesøk. Kontinuerlig kontakt mellom skolene og elevene Utvekslingsprosjekt nordisk språk Hjørring Lærerbesøk i gymnas og innledende fase Trollhettan gymnas Utvekslings besøk. Ungt entrepnørskap Doris Maria kommer til KKG i sept. 2010 og KKG reiser til Doris Maria i feb. 2011 Høst 2010– vår 2011 Utvekslingsprosjekt med Litauen Språk program Munster Tyskland Lærer Elev utveksling Språk program Frankrike Lærer Elev utveksling Prosjekter med felles tema. Årets prosjekt: kjønnsroller Utvikling av de nordiske språk Del 1 – etterutdanning/samarbeid på lærer og administrasjonsnivå. Høst 2010 -vår 2011 Del 2 – videreutvikle/etablere kontakter/samarbeidspartnere for faglige ekskursjoner. Utvikling av programfag språk. Høst 2010 Utvikling av programfag språk. Høst 2010 Kvadraturen skolesenter Program/ Prosjekt ”Solar prosjektet” VET-country practices Partner Samarbeidsform Innhold Periode Kisumu Polytekniske skole- Kenya, Arc-Aid, Elkem og UiA European Agency Elev og lærerutveksling. Digital kommunikasjon Solcelleteknologi, kulturutveksling, skolefaglig utvikling 2007-2011 23 land deltar. Alle skal besøke ett annet lands eksempel på god VET praksis Finne fram til gode eksempler i deltakerlandene på samarbeidspraksis mellom VGO og bedrift for enkeltelever med funksjonshemminger 2010-2012 Lister videregående skole Program/ Prosjekt Avd. Kvinesdal Dinadagen Partner Samarbeidsform Innhold Periode Dinastiftelsen Tverrfaglig Innsamling Back to Bosnia Elevutveksling Vg3 MK RM prosjekt Utsikten kultursenter Diverse bedrifter Elevbedrift Studietur Vg2 RM 1 gang i året (2. Desember 2010) Vår og høst 2010 Vår 2011 Avd. Flekkefjord Dina-prosjekt Kongo Innsamlingsaksjon, besøk vår 2010 Studietur Økonomisk hjelp Engelsk-prosjekt Jorvik museum, York university Fysikk-prosjekt The European Organization for Nuclear Research Museer I Paris Studietur Stiftelsen Haydoms venner/ny skole i Haydom Økonomiske bidrag/reising av ny yrkesfagskole i Haydom Skoler i Østerrike, Tyrkia, Tyskland, Luxembourg, Romania og Tsjekkia Skoler og skoleledere i Norge, Spania, Ungarn og Finland Kunsthistorieprosjekt Avd. Lyngdal Tanzaniaprosjekt Avd. Lista Comeniusprosjekt Comeniusprosjekt (søker om forberedende møte) Programfag int. engelsk, fokus på historie og kultur i York Fysikkgruppe reiser til forskningssenteret i Cern, Sveits Vg3 tegning deltar bl.a. på museumsbesøk med foredrag Fortsetter 2011 Økonomisk hjelp/planlegging/ partnerskole for ny yrkesskole Fortsetter Skoleprosjekt ”Werte in meinem Leben” – Europas Jugend im Dialog - om ungdoms verdier og verdigrunnlag 2010-2012 Nettverksprosjekt / Skoleprosjekt/ Skolelederprosjek t Om kvalitet og kvalitetsutvikling i opplæringen i Europa, særlig fokus på dropout-prob. Planlegges dette skoleåret, oppstart neste år Studietur Fortsetter 2011 Mandal videregående skole Program/ Prosjekt Com2 Migration Learning in European Schools Partner Universität Carl von Ossietzky, Oldenburg/Universitä t Hanover Ankara University, ANKARA ÜNİVERSİTESİ EĞİTİM BİLİMLERİ FAKÜLTESİ Faculty of educational sciences Cebeci TR-Ankara Turkey Samarbeidsform Samarbeidet har vært basert på fellesmøter i de ulike landene, samt elektronisk kontakt. Innhold Periode Lærerutdanningsprosjek t om migrasjon og de utfordringer som det stadig åpnere arbeidsmarkedet I EU/EØS representerer. I tillegg har man hatt focus på migrasjonen til Europa, og den interne migrasjonen uroligheter innen EØS/EU og EUsøkerlandene har. 2006 -2009 med oppfølging i 2010. Prosjektet har resultert i to europeiske lærerkurs, kunngjort i EUKommisjonens kurskatalog. Forumul Cetatenesc pentru Actiune Social si Educatie Civica The Civil Forum for Social Activity and Civic Education 24 Principala RO-0917 FumureniLungesti Romania Universitetet I Agder Faculty of Education NO-4604 Kristiansand Nordpluss Comenius Ekskursjon Ulster American Folk Park Museum (National Museums and Galleries of Northern Ireland) 2 Mellon Road UK-BT78 5QY Omagh North Irland Tenkt samarbeid mellom et utvalg nordiske land Tenkt mellom Norge, Frankrike, Italia, tyskland og mulig Sverige. Norge - Irland Elevutveksling 2011-? Elevutveksling Nordisk språk og kultur. Avhengig av ekstra støtte fra … ? … fordi Nordpluss er delfinansiering Eco-citizenship Tverrfaglig prosjekt Reise til Irland for å gå i 2012? 2011 -12 – en klasse Comenius Prosjekt mellom flere land Chain Historie og filosofi fotsporene i nordisk historie, kultur og språk “Tracing back Europe” Culture heritage activities and institutes network 2010- Søgne videregående skole Program/ Prosjekt Søk etter partnerskole for søknad om midler for skoleåret 2011/2012. Comenius. Partner Samarbeidsform Innhold Periode Kontaktseminar i Tsjekkia 17. – 20. November 2010 Finne partnerskoler 2010-2011 for samarbeid med tema som naturbruk, klimaeffektivisering, samfunnsfag, naturfag og språk som utgangspunkt Etablering av Finne 2010-2011 samarbeidspartnere, samarbeidspartnere søknad om midler med mål om å for 2011/2012 utveksle kunnskap og erfaring innen kultur, språk med naturbasert aktivitet som faglig basis Kontakt med vennskap Nordsør for etablering av samarbeid med skole i sør Tangen videregående skole Program/ Prosjekt Leonardo Partner Samarbeidsform Innhold Periode Bournemouth and Poole College, England Undervisning i bransjeteori. Praksis i collegets restaurant og kjøkken Nov 2009 - nov 2011. (Skolen ø. å videreføre prosjektet i 20122014.) Skolesamarbeid (i egen regi) Bournemouth and Poole College, England Elever fra restaurant og matfag gjennomfører 5 uker med prosjekt til fordypning ved college. 15-18 elever fra medier og kommunikasjon gjennomfører 5 uker ved college. 2010-2011 Vågsbygd videregående skole Program/ Prosjekt Comenius Partner Samarbeidsform Innhold Periode Skole i Nederland Bilateralt skoleprosjekt ”Let`s face Opera: a tool of innovation in our educational system” 2009-2011 FN-sambandet Samarbeidsavtale med FN-sør UNESCO Deltar i UNESCO`s ASP-net Deltar på div elev- og lærerrettet virksomhet Lærer- og Årets tema er elevsamlinger Likestilling Vennesla videregående skole Program/ Partner Prosjekt Nordit Langkær gymnasium, Katedralskolan i Åbo, S:T Eskils Gymnasium, islandsk skole Leonardo Da Vinci, Secondary Helsefagarbeider i Nursing School i EU. Praha Mobilitets prosjekt Comenius skolepartnerskap: Breaking European Topics Grotius College, Nederland IES Ausiàs march (Spania) Florida Centre de Formacio i Catarroja 2009-2011 Årlig Samarbeidsform Innhold Periode September: Lærersamling Nordit – Eskilstuna Samarbeid via sosiale medier. Medieundersøkelse. Norditsamling – rapprosjektet (elever, lærere) i Århus 2HSA og 2HSB: Studietur til Praha uke 45 Utplassering av helsefag-elever i PFT i Praha våren 2011 Elev- og lærerutveksling, felles prosjekter. Evt. ekskursjon 3MK Spania eller Nederland Utplassering av 3 til 4 elever fra 2TPA i spansk skole. Kunnskap om nordisk språk og kultur. Sosiale medier som samarbeidsarena. 20102011 Øke kvaliteten på utdanningen for helsefagarbeidere 20102011 Samarbeid om E-læring , læringsobjekter, sosiale medier 20102011 Forprosjektet er godkjent med et beløp på 2280 Euro. Sissel Berglien og Oddbjørn V. Osmundsen reiser til 20102011 Italiaturen FN-sambandet OD Ekskursjon til i Italia i uke 42- 3STA og 3STB FN-Sør Valencia i slutten av juni 2010 for å ha et møte med ledelsen ved skolen Florida Centre de Formacio i Catarroja. Kunnskap om europeisk kultur og historie. 20102011 3ME deltar som Kunnskap om pressekorps på FNmenneske-rettigheter sambandets og FNs arbeid rollespill om menneskerettigheter i Byhallen i november. 20102011 Nord-sør solidaritetsaksjon for ungdom 20102011 ½ internasjonal dag for alle elever I uke 42 OD-innsamling torsdag 21.10. Internasjonalt utdanningssamarbeid i videregående skoler i Aust-Agder fylkeskommune 2011-2012 Nedenfor følger oversikt over internasjonalt utdanningssamarbeid videregående skole for skoleåret 2011/12. Arendal videregående skole Program/ Prosjekt Comenius Partner Samarbeidsform Innhold Periode Roma (I) Breda (NL) Prosjekt Elevutveksling 2010 2012 ”Viborgprosjektet” Støttet av Foreningen Norden Viborg Prosjekt Amtsgymnasium elevutveksling (DK) Eskilstuna-prosjektet Støtte fra svensk legat Prosjekt elevutveksling ”Golden Ages in Europe” Historie/samfunnsfag Fornybare engergiformer Nordiske språk Kroppsøving Nordiskespråk Nordiske samfunnsforhold Geografi Tysk Opplæring og praktisering som unge korrespondenter Undervisning i avtalte tema i henhold til læreplanen. Sightseeing. Teaterbesøk Undervisning ved språkskole Sightseeing 31.10 – 3.11.2011 Museumsbesøk med mer i hht tema i læreplanen EU institursjoner Sikkerhetspolitikk Innvandring Finanskrise mm Aktuelle TOK temaer (Theory of Knowledge) CAS faget på IB Januar 2012 Rekarnagymnasiet Eskilstuna (S) Bernkastel -prosjektet Nikolaus von Kues Gymnasium Bernkastel (TY) Nordenkorrespondentene I Foreningen Nordens regi (2 elever) Fagtur Internasjonal engelsk til Cambridge - Fagtur fransk II til Antibes - Fagtur visuelle kunstfag til London - Fagtur Politikk og menneskerettigheter Til Brüssel og Strasbourg - Fagtur IB til Istanbul - MIC Mwanza, Tanzania, Arendal kommune, AA fylkeskommune Prosjekt Elevutveksling Deltagelse på nordisk råds sesjon i København Undervisning ved språkskole. Innkvartering i familier Undervisning ved språkskole. Innkvartering i familier Museer, arkitektur, teater mm Opplegg i samarbeid med Sørlandest Europakontor Deltagelse på internasjonal TOK konferanse Kontakt med skole. Gjensidige besøk. I år besøk fra Pamba school, 2 elever Årlig siden 1998 Årlig siden 2006 Årlig Uke 19, 2012 Uke 19, 2012 Mars 2012 Oktober 2011 Nov. 2011 Språkkurs lærer i Paris Troll midler - og en lærer Språkkurs for lærere Aktuelle tema knyttet til språkundervisning 2 uker oktober 2011 Blakstad videregående skole Program/ Partner Samarbeidsform Prosjekt Austrumlatgales Samarbeid Elevprosjekt Internasjonal dag Profesionālā elevråd/elever vidusskola (East-Latgale Vocational Secondary school) Rezekne, Latvia Leonardo elevprosjekt Austrumlatgales Profesionālā vidusskola Rezekne, Latvia EØSprosjekt Kultur Elever og lærere fra departementet i Blakstad i praksis i Latvia, Rezekne Rezekne kommune, Austrumlatgales Profesionālā vidusskola Rezekne, Latvia 8 elever fra samarbeidsskolen på praksis. Lærer er med. Innhold Periode Internasjonal dag. Elever på Blakstad arbeider en dag for utstyr til internatene i Rezekne og Vilani. To elever fra skolen i Rezekne på besøk en uke på Blakstad To elever fra Blakstad til Rezekne og Vilani på gjenvisitt. Elevene fra Latvia skal delta i praksis undervisning og bo på vårt internat. 2.11.20.11 til 11.11.2011 Restaurering av ”Den grønne synagogen” i Rezekne April 2012 Til mai 2014 Februar/mars 2012 Februar/mars 2012 Møgelstu Videregående skole Program/ Prosjekt Comenius Prosjekt 2011-1-DE3COM06-18925-6 Studiereise i spansk Partner Solidaritetstur Til Sri Lanka Samarbeidsform Innhold Periode Tyskland/Italia Elever+lærere Treff i alle tre land Min 24 mobiliteter ”Schule – Freizeit – Jobs” Større arbeide mellom besøkene. 2011 2013 Språkskole i Salamanca Møglestuelever går på språkskole, bor i spanske vertsfamilier Språk og kultur, undervisning og utflukter i språkskolens regi Uke 12 2012 Ranjith Molegoda Norge/SriLanka Noen fra personalet drar sammen med ca.4 elever som skal bidra på samarbeidsprosjektet Solidaritetsarbeid og Prosjekt til fordypning. Uke 12 2012???? vårt i Matre Tvedestrand og Åmli videregående skole Program/ Prosjekt Tsjekkia Skottland Partner Samarbeidsform vennskapsskole (Tvedestrand) Vg2 stud spes Eget opplegg (Holt) Vg2 naturbruk Innhold Periode Språk og historie 7 dager Besøke ulike gårder som driver med fe, sau og hest. Besøke jordbruksskole 4 dager Risør videregående skole Program/ Prosjekt Studietur Partner Samarbeidsform Innhold Periode Studietur Vg3 høsten 2011 studiespesialisering: Roma Studietur Studietur Vg3 media: London høsten 2011 Studietur Studietur Vg2 salg, service, sikkerhet: Spania våren 2012 Studietur Studietur Vg1+Vg2 teknikk og våren 2012 industriell produksjon: Sverige Studietur Studietur Vg1 elektrofag: Sverige våren 2012 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Saksbehandler: Jakob Olaus Mo MØTEDATO 13.03.2012 14.03.2012 SAKSNR 023/12 009/12 Arkiv/arkivsaksnr.: 611, &50, 87/136, 87/59, 11/2486 Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av tilleggsareal Saksopplysninger Daglig leder Gunnar-Adolf Aanesland ved Aanesland Fabrikker as søker i brev av 8. desember 2011 om å kjøpe et mindre tilleggsareal av kommunen. De begrunner søknaden med et sterkt behov for noe økt areal rundt fabrikken som en viktig faktor for å sikre framtidig vekst. De viser også til et vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40% fra dagens nivå de neste 2 – 3 årene. Saksbehandler har hatt to møter med daglig leder om saken. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 1 3 4 I I I 08.12.2011 Aanesland fabrikker 31.01.2012 Georg Rigadis 07.02.2012 Wenche Flaa Eieland 5 U 13.02.2012 Teknisk sjef 6 U 24.02.2012 Teknisk sektor Tittel Søknad om kjøp av tilleggsareal Uttalelse Utalelse vedr evt. salg av tomt til Ånesland Uttalelse kjøp av kommunal grunn 2011 Uttalelse av 03.02.2012 fra Birkenes Næringsforum. Trykte vedlegg Søknad av 08.12.2011 med vedlegg. Uttalelsene fra kommunelege, skole – og oppvekstsjef, kulturleder og Birkenes Næringsforum. Utrykte vedlegg Ingen. Administrasjonens forslag til vedtak Administrasjonen gis fullmakt til sammen med bedriften å finne løsning som ivaretar risiko – og sårbarhetsutfordringene og minst mulig bruk av kommunens areal for å imøtekomme bedriftens tilleggsbehov for areal. Bakgrunn Daglig leder Gunnar-Adolf Aanesland ved Aanesland Fabrikker as søker i brev av 8. desember 2011 om å kjøpe et mindre tilleggsareal av kommunen. De begrunner søknaden med et sterkt behov for noe økt areal rundt fabrikken som en viktig faktor for å sikre framtidig vekst. De viser også til et vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40 % fra dagens nivå de neste 2 – 3 årene. Saksbehandler har hatt to møter med daglig leder om saken. Vurdering / Anbefaling Familien Aanesland har i mange tiår drevet med treindustri i området ved Valetjønn. Hovedproduktene var i begynnelsen stiger og flaggstenger. I de senere årene er produktutvalget endret til også å gjelde ulike typer broer, dreide stolper av ulike dimensjoner, flaggstenger m.m. - og produktutvalget er under stadig utvikling. En stor del av produksjonen eksporteres men den viktigste mottaker av treproduktene er det norske markedet. Bedriften ble etablert før annen bebyggelse kom i området – og bedriften har gjennom skiftende tider hatt flere ansatt. Det er nå 9 ansatte ved bedriften. Søknaden om økt areal begrunnes med behovet for en bedre intern logistikk på fabrikkområdet og for bedre lagerplass. Særlig er dette viktig for å sikre mulighetene for framtidig vekst sett i lys av et mulig vekstpotensiale innen limtrekonstruksjoner på 30 – 40 % de neste 2 – 3 årene. Bedriften opplyser at trafikken inn til bedriften har økt det siste året – 2 til 3 semitrailere pr. dag – og at denne trafikken realistisk sett vil øke noe framover – uansett tilleggsareal eller ikke. Bedriftens gods er tømmer, limtre, flaggstenger og andre treprodukter. Bedriften mener at det er av stor betydning for en så god trafikkløsning som mulig at de kan bruke avkjørsel fra Tveideveien og Valetjønnveien for å ha mulighet for rundkjøring. Dersom det ikke blir mulig å kjøpe tilleggsareal så vil de måtte øke bruken av uteområdet ved ”blå fabrikk”. Det vil komplisere trafikkbildet. Fra kommunens side er det nå igangsatt et arbeid med å regulere Wangs Jorde til trafikkareal for busstopp, gangvei langs Fv 402, areal for busser og privatbiler for levering og henting av barn til skolene og gangadkomst til skoleområdet. Vi antar at reguleringsplanen kan være ferdig om ca. 1 år. Deretter må selvsagt områdene opparbeides. Nå dette arbeidet er ferdig vil det selvsagt merkbart avlaste trafikken på Valetjønnveien ved Aanesland Fabrikker. Reguleringsplan Valetjønn Øst. Planutvalget behandlet 25.05.2011 sak om reguleringsplan Valetjønn Øst og kommunestyret godkjente i møte 14.06.2011 detaljreguleringsplanen for Valetjønn Øst. Vedtatt reguleringsplan viser området som er regulert til næringsareal for Aanesland Fabrikker med tilhørende byggegrense. Dersom kommunen imøtekommer søknaden fra Aanesland Fabrikker om å kjøpe et tilleggsareal så vil det medføre behov for en reguleringsendring. I praksis vil det si at adkomstveien fra Valetjønnveien til parkeringsarealene foran Gamle Valstrand skole må flyttes noen meter i østlig retning – altså mot bygningen Gamle Valstrand skole. Det arealet som i så fall vil bli begrenset er i reguleringsplanen definert brukt til Kombinert Bygg og Anlegg. Det kan være ulike oppfatninger om en flytting av veien noen meter mot øst vil medføre ulemper for trafikkavviklingen i området. Etter at Eikenøtta Naturbarnehage er flyttet inn i nye lokaler er det p.t. ingen aktivitet i bygningen Gamle Valstrand skole på dagtid. Det betyr at det nå ikke er barn og unge i området slik som tidligere. Det må imidlertid påregnes at det periodisk vil være barnehageaktivitet i lokalene fram til 2015. Saksbehandler vil imidlertid bemerke at det kan oppfattes som uheldig at administrasjonen peker på en mulig reguleringsendring så kort tid etter at kommunestyret har vedtatt planen. Næringsmessig vurdering. Aanesland Fabrikker as er en tradisjonsrik bedrift på Birkeland. De har i skiftende tider produsert og levert ulike treprodukter til det norske markedet og også de siste årene til eksport. Fabrikken er en del av treindustrimiljøet i Birkelandsområdet og det er næringskonsulentens vurdering at dersom bedriften fortsatt skal drives fra Valetjønnområdet - og vi forstår det slik at eierne vil det - så må kommunen være villig til å tilrettelegge for en videre utvikling av bedriften. Nå gjelder det søknad om kjøp av et lite tilleggsareal. I kommuneplan 2010 – 2021 som ble vedtatt av kommunestyret 06.09.2011 framheves det i Hovedmål 5 at kommunen som en del av en aktiv næringsutvikling skal ”Stimulere eksisterende næringsliv”. Kommuneplanen framhever også under samme Hovedmål 5 ”Aktivt markedsføre Birkenes som en attraktiv kommune å etablere næringsvirksomhet i”. Etter næringskonsulentens vurdering må det oppfattes slik at kommunen skal være en god tilrettelegger for det etablerte næringslivet og for nyetableringer. Også med bakgrunn i kommuneplanens formuleringer bør vi søke å få til en god løsning på de arealutfordringene som Aanesland Fabrikker har. Saken ble 30.01.2012 sendt på intern høring og følgende uttalelser foreligger: Kommunelegen peker i sin uttalelse på at det er gledelig at det går bra med bedriften og at bedriften støttes fra kommunal side med å få best mulig tilrettelegging for å kunne utvikle seg. Kommunelegen konkluderer imidlertid med at: ”Ut i fra gjeldene reguleringsplanen, forholdene på stedet og risiko- og sårbarheten av arealet er det allikevel ikke tilrådelig å innvilge søknad om kjøp av tilleggsareal, omregulering og utvidelse av virksomhet. Den nye folkehelseloven åpner etter min tolkning ikke for utvidelse av industrivirksomhet i slike områder pga sikker uheldige helsemessige konsekvenser.” Kulturleder har forelagt saken for Husnemnda som består av brukerne av Gamle Valstrand. Noen av medlemmene mener at søknaden ikke hadde særlig innvirkning på aktiviteten i bygget, mens andre var tvilende. Det var imidlertid enighet om at det er lite ønskelig med økt trafikk i området, både i fht. skole, barnehage og fritid. Skole – og Oppvekstsjefen avgir følgende uttalelse: ”Det er generell grunn til bekymring for trafikksituasjonen i området med behov for både skoletrafikk og industritrafikk. Selv om barnehagen nå er flyttet fra Gamle Valstrand til Natveitåsen så må man beregne at det periodisk vil være barnehageaktivitet i lokalene på Gamle Valstrand fram til 2015. Dette tilsier at man ikke må øke industriaktiviteten i området. Birkenes kommune har ikke planlagt den videre skoleutbygging, og jeg vil derfor gå imot at kommunen avgir kommunal grunn i dette området før slik planlegging er gjennomført.” Styret i Birkenes Næringsforum har gitt slik uttalelse: ”Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet bedriftens søknad av 08.12.2011 og støtter ønsket om kjøp av tilleggsareal. Styret viser til formuleringene i nylig vedtatt kommuneplan hvor det framheves at et hovedmål for kommunen er å ”Stimulere eksisterende næringsliv”. Styret mener at bedriftens behov for et lagerbygg er godt dokumentert som en viktig forutsetning for framtidig drift.” Konklusjon. Etter en samlet vurdering hvor en vektlegger bedriftens ønske om noe økt areal for bedre intern logistikk på fabrikkområdet og et behov for lager, tilrår saksbehandler at administrasjonen / intern prosjektgruppe gis fullmakt til å avklare med bedriften størrelsen på det kommunale arealet som anses helt nødvendig for å imøtekomme bedriftens tilleggsbehov for areal. Implisitt i dette må det vurderes hvordan et lagerbygg fysisk kan plasseres i dette området og risiko – og sårbarheten av arealet. De foreliggende høringsuttalelser er vedlagt saken og de gir utrykk for høringsinstansenes syn på saken. Kommuneplanen 2010 – 2021. Saksbehandler viser til gjeldende Kommuneplans Hovedmål 5 under Område Næringsutvikling som er gjengitt ovenfor i saksframstillingen. Georg Rigadis Kommuneoverlege Birkenes kommune Postboks 115 4795 Birkeland 31.01.2012 Birkenes kommune Helsesjefen I huset 4795 Birkeland Uttalelse ifm søknad om kjøp av tilleggsareal til Aanesland fabrikker. Viser til e - mail fra 30.01.2012 med saksdokumentene og etterlysning av sakkyndig vurdering mht gjeldene helselovgivning. 1. Det foreligger reguleringsplan for det omsøkte arealet gyldig 14.06.2011. 2. Store deler av det omsøkte arealet er etter gjeldene reguleringsplan ikke regulert som industriområdet. 3. Området har vært omtalt tidligere ifm klagesaker, trafikkforholdene, uheldigheter ifm. samlokalisering av industri og privat bebyggelse. 4. Folkehelseloven, LOV-2011-06-24-29, Kapittel 3. Miljørettet helsevern pålegger kommunen og bedriften etter § 10 meldeplikt og godkjenning, og § 11 helsekonsekvensvurdering. 5. Bruksendring av arealet fører til at veiløsningen som i reguleringsplanen må forandres. Det er uavklart om frisiktsonene kan holde minste mål hvis veien flyttes nærmere gamle Valstrand bygget. Siden området er meget sårbart med mange myke og uerfarne trafikkanter bør frisiktssonen være atskillig større enn minstemål. 6. Veien med delvis tungtrafikk flyttes enda nærmere barnehagevirksomhet, noe som anses som nærmest uakseptabelt siden det dreier seg om delvis tungtrafikk. 7. Veksten i virksomhet angis med 30-40 % de nærmeste årene. Noe som også fører til anslagsvis tilsvarende mer forurensning i et allerede sårbart område. Også kommer trafikken til og fra virksomheten til å øke tilsvarene som fører til et atskillig større risiko for tragiske eller katastrofale hendelser i trafikken. Vurdering: Det er gledelig at det går bra med bedriften og det er ønskelig at bedriften støttes fra kommunal side med å få best mulig tilrettelegging for å kunne utvikle seg. Ut i fra gjeldene reguleringsplanen, forholdene på stedet og risiko- og sårbarheten av arealet er det allikevel ikke tilrådelig å innvilge søknad om kjøp av tilleggsareal, omregulering og utvidelse av virksomhet. Den nye folkehelseloven åpner etter min tolkning ikke for utvidelse av industrivirksomhet i slike områder pga sikker uheldige helsemessige konsekvenser. Situasjonen bedriften er i dag er en konsekvens av kortsiktig utvikling og dårlig planlegging uten konsekvensvurdering fra kommunens side. Selv om kommunen innvilger søknaden og bedriften får mulighet til utbygging så er det ønskelig å vite hvor neste utviklingssteg skal være. Med vennelig hilsen Georg Rigadis ________________________________________________________________ Fra: Wenche Flaa Eieland Sendt: 07.02.2012 Til: Jakob Olaus Mo Kopi: Kjell G Olsen Emne: utalelse vedr evt. salg av tomt til Ånesland ________________________________________________________________ Hei Jacob Ang evt. salg av tomt til Ånesland: Denne saken ble luftet med husnemda på Gamle Valstrand i møte mandag 30.januar som består av repr fra alle brukerne på huset; Klatreklubben, Joker Fritidsklubb, Hornmusikken, Birkeland musikkorps, onsdagsgruppa, Bygdekvinnelaget. Det var litt delte meninger om saken . noen mente at det ikke hadde særlig innvirkning på aktiviteten i bygget, mens andre var mer tvilende.. Det som imidlertid alle var enige om er det er lite ønskelig med økt trafikk i området, både i fht. skole, barnehage og fritid. Med vennlig hilsen Wenche Flaa Eieland Kulturleder Birkenes kommune Birkenes kommune Bygg og Eiendom Teknisk sjef 4760 BIRKELAND Vår ref. 11/2486-5/K1-611, K3-&50, GNR87/136, GNR-87/59, K1-//JOMO Deres ref. Dato: Birkeland: 13.02.2012 Kjøp av kommunal grunn 2011 Birkenes kommune er kontaktet av Aanesland Fabrikker AS vedrørende kjøp av grunn. Skole- og oppvekstsjefen vil i den sammenheng avgi følgende uttalelse: Det er generell grunn til bekymring for trafikksituasjonen i området med behov for både skoletrafikk og industritrafikk. Selv om barnehagen nå er flyttet fra Gamle Valstrand til Natveitåsen så må man beregne at det periodisk vil være barnehageaktivitet i lokalene på Gamle Valstrand fram til 2015. Dette tilsier at man ikke må øke industriaktiviteten i området. Birkenes kommune har ikke planlagt den videre skoleutbygging, og jeg vil derfor gå imot at kommunen avgir kommunal grunn i dette området før slik planlegging er gjennomført. Med hilsen Geir Svenningsen Skole- og oppvekstsjef Birkenes Kommune Pb 115 4795 BIRKELAND Kopi til: Jakob Olaus Mo Postboks 115 4795 Birkeland Telefon: 37281500 Telefaks: 37281501 Bankgiro: 2880 22 37733 Org.nr. MVA 964 965 870 NO Birkenes Kommune Teknisk sektor 4760 Birkeland. Birkeland 03.02.2012. Ad. Søknad fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av kommunal grunn. Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet søknaden av 08.12.2011 fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av kommunalt grunn for oppføring av lagerbygg. Styret har følgende uttalelse i saken: ”Styret i Birkenes Næringsforum har drøftet bedriftens søknad av 08.12.2011 og støtter ønsket om kjøp av tilleggsareal. Styret viser til formuleringene i nylig vedtatt kommuneplan hvor det framheves at et hovedmål for kommunen er å ”Stimulere eksisterende næringsliv”. Styret mener at bedriftens behov for et lagerbygg er godt dokumentert som en viktig forutsetning for framtidig drift.” Tone Foss By /s/ Styreleder. Birkenes kommune Barnerepresentanten Tjenesteutvalget Innspill fra barnerepresentanten vedr. søknad fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av kommunal grunn Området som ønskes kjøpt, ligger i nær tilknytning til både skoler og barnehager. Dette er allerede nå et område med utfordringer i forhold til miljø og trafikksikkerhet. Barnerepresentanten minner om at ” arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare.”( RPR 5) Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. Birkeland, 29/2-2012 Astrid Færden Gaare, Barnerepresentant
© Copyright 2024