Vei-Nytt nr 87 - veiteknisk institutt
VEINYTT ET NYHETSBREV FRA VEITEKNISK INSTITUTT NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013 ÅR 0 4 VEITEKNISK INSTITUTT VEITEKNISK INSTITUTT Alt innen teknologi og infrastruktur 40 år – hva nå? NÅR ET MENNESKE fyller 40 år regnes Vi tilstreber å ligge i forkant med det som å være på høyden prestasjons- høyt kvalifiserte konsulenter og ha messig. Det er vanligvis i fysisk god form utrustning som er tidsriktig. og teoretisk tilegnet kunnskap har fått FAV er historie. Asfalt- og vedlidrahjelp av erfaring fra det virkelige liv. keholdsentreprenørene har nå valgt å legge seg direkte inn som Hvordan står det da til en avdeling i EBA. Ved med en organisasjon som «Vi håper at vår, også 40 år gammel. Veiteknisk denne nye organiseringen risikerer vi at «teknologiFra å være et laborato- Institutt kan få rium for norske asfalten- en plass i det nye biten» får mindre plass treprenører har vi i dag en organisasjons enn den hadde under AEF selvstendig stilling og har bildet der vår og senere FAV. kunder innen hele asfalt- kunnskap Vi håper at Veiteknisk og veimiljøet. Institutt kan få en plass etterspørres.» Vi forbindes allikevel i det nye av og til med «entreprenørmiljøet», noe organisasjonsbildet der vi mener det ikke er hold i. Vårt brede vår kunnskap etterspørspekter av oppdragsgivere gjør oss trygge res, og kan bidra til en på at vi av de aller fleste blir ansett som positiv utvikling på mange områder. en kompetent samarbeidspartner. På interne samlinger i Veiteknisk Institutt snakker vi mye om viktigheten av å formidle fakta på en objektiv måte, TS ET RY RJ EE LBEØDEE R VEITEKNISK INSTITUT T basert på målbare parametre. MARKERING AV JUBILEET Det blir markering av 40-årsjubileet torsdag 31. oktober. I den forbindelse arbeides med et jubileumshefte der dagens produkter og tjenester presenteres. Vår målsetting er at dagens brukere av instituttet finner nye tjenester der Veiteknisk Institutt kan være en potensiell leverandør. Vi er lydhøre hva angår forslag til tjenester som du ser behovet for, men ikke finner i heftet. Heftet vil bli distribuert til alle våre forbindelse i forbindelse med markeringen 31. oktober. E I R I K W U LV I K 1973 2013 SOMMER Kvalitetsavvik FOR ASFALT OG veivedlikeholdsarbeider ligger gitte kvalitetskrav til materialer og utførelse til grunn når tilbud eller anbud leveres. Disse kravene skal være relevante hva angår egenskaper som går på funksjonalitet og varighet for det produktet, eller den tjenesten, som det forespørres om. Målet er selvfølgelig at det er samsvar mellom bestilt og levert kvalitet. Men noen ganger er det avvik. Hvis byggherre og entreprenør er enige om avviket kan dette enten rettes opp eller kompenseres økonomisk. Å rette opp feil er kostbart og kvaliteten blir som regel dårligere enn om kvalitetskravene var oppnådd «på første forsøk». Dette er basiskunnskap for så vel byggherre som entreprenør. Hvorfor skjer da allikevel kvalitetsavvik? Grunnene kan være: ■■ Feil eller mangelfull beskrivelse ■■ Råvarefeil ■■ Feil maskinutrustning benyttet ■■ Ugunstige værforhold ■■ Manglende kompetanse hos mannskapet ■■ Manglende motivasjon hos mannskap og/eller ledelse Men, asfalt- og vedlikeholdsarbeider er i stor grad et håndtverk der kompetanse kommer over tid. Det er viktig at arbeidslagene innehar den nødvendige kompetanse og at dette vedlikeholdes gjennom kurs og opplæring. Ledelsen hos så vel byggherrer og entreprenører må være interessert i og bruke tid på å oppnå rett kvalitet ved første forsøk. Veiteknisk Institutts hverdag er å sjekke kvalitetsparametre på bestående dekker og/eller å sjekke om kvaliteten på utførte arbeider er som bestilt. E I R I K W U LV I K DAG L I G L E D E R VEITEKNISK.noSIDE 1 SOMMER FRA ASFALTINDUSTRIENS L ABORATORIUM TIL V EITEKNISK INSTITUTT 1995: Asfaltentreprenørenes Forening Servicekontoret (AEFS). Leder: Johan Hattestad 1973: Asfaltindustriens laboratorium (AIL) Leder: Ragnar Evensen 2000: Asfaltteknisk Institutt (ATI) Leder: Olav E. Ruud Veiteknisk Institutt 40 år LEDER FRA 1973 TIL 1981 Ragnar Evensen UTFORDRINGER Ved oppstarten av Asfaltindustrien laboratorium, som den gang var tilknyttet Asfalt entreprenørenes Forening, ble det lagt vekt på at laboratoriet skulle være et kompetansesenter for asfaltbransjen. På den tiden var det stor fokus på asfaltdekkenes motstand mot piggdekkslitasjen, og man hadde for alvor begynt å forstå hvor viktig steinmaterialenes kvalitet var for slitestyrke. Det var også flere utfordringer knyttet til kontroll og dokumentasjon av utført kvalitet ved utførte asfaltarbeider. En annen viktig utfordring var knyttet til miljøforhold. AIL var tidlig ute med å utføre måling av utslipp, først og fremst støvutslipp, fra mobile og stasjonære asfaltverk. Et tredje aktivitetsområde var kursvirksomhet for asfalt entreprenørenes medarbeidere. I de første årene bestod dette av opplæringstiltak innen konkrete fagområder, som f.eks. drift og vedlikehold av renseanlegg på asfaltverk og bruk av isotopmålere til kontroll av hulrom i veidekker. En stor del av aktivitetene var i samarbeid med Veglaboratoriet og/eller Statens vegvesen i fylkene. Det økonomiske grunnlag bestod i hovedsak av bidrag fra medlemmene i Asfalt entreprenørenes Forening og statlige tilskudd fra Industridepartementet. DAGENS DRIFT Veiteknisk Institutt er i dag en forening med medlemmer fra entreprenører, kommuner, leverandører og andre. Virksomheten omfatter alt fra Kontrollordningen for asfaltgjenvinning og miljømåling av asfaltproduksjon, til prosjekter under Statens vegvesens etatsprogram Varige veger. Gjennom dyktige medarbeidere er Veiteknisk Institutt en viktig og seriøs bidragsyter i det veifaglige miljøet i Norge. I de senere år har de største endringene bestått i sammensetningen av medlemmene hos Veiteknisk institutt, samt utvidelsen av virksomheten til også å omfatte drift av veier. Oppgaver relatert til produksjon og utlegging av asfaltdekker er fortsatt en viktig del av virksomheten. En viktig del av virksomhet består av tilstandsmåling av veidekker, først og fremst måling av spor, jevnhet og tekstur med bilmontert utstyr. På dette området oppfattes resultater fra målinger utført av Veiteknisk 2 SIDE Institutt kvalitetsmessig å være på linje med det som leveres av Statens vegvesens egne målinger. FREMTIDEN Det ligger en stor utfordring i å være en forening med medlemmer og at en økende del av virksomheten består i betalte oppdrag. Gjennom å holde en høy faglig standard har Veiteknisk Institutt maktet å være nøytral tredjepart, også i problemstillinger hvor det er fare for interessemotsetninger. Det er ikke gitt at dette vil være like enkelt i fremtiden. Andel oppdrag hvor det er viktig å ikke utsette seg for mistanke eller påstander om å være påvirket av medlemmenes interesser, vil antagelig øke i fremtiden. Man kan unnlate å involvere seg i de mest konfliktrelaterte oppdrag, men det kan også være nødvendig å vurdere hvorvidt man bør ta skrittet fra å være en forening med medlemmer til å være en selveiende institusjon. Ved at medlemmenes kontingent utgjør en stadig mindre del av totalinntektene, vil også et slikt skritt bli enklere. Når oppdragsandelen av virksomheten øker, får man en utfordring ved at muligheten til å bestemme hvilke faglige oppgaver man skal arbeide med reduseres. Man kan påvirke dette negativt ved ikke å påta seg oppdrag man mener er uinteressante eller er dårlig beskrevet. De oppgaver man mener er viktige å få utviklet, blir vanskelig å involvere seg i, uten at man har en kunde som også fatter interesse for problemstillingen. Gjennom en økende oppdragsvirksomhet får Veiteknisk Institutt utfordringer av samme type som tradisjonelle konsulentfirmaer har. Salg av ideer er spesielt utfordrende og krever teknikker på linje med «dørsalg av støvsugere». Veiteknisk Institutt har gjennom Veiskolen en betydelig opplæringsvirksomhet. Det ligger mange muligheter i å videreføre og videreutvikle denne virksomheten. Behovet for medarbeidere med solid fagkompetanse, både generelt og med spisskompetanse, vil øke i årene fremover. Det ligger en særlig utfordring i å sikre at kursvirksomheten holder et enhetlig og høyt nivå og er i samsvar med de behov kursdeltagerne har. Med mange forskjellige foredragsholdere er det mulig at Veiteknisk Institutt i enda større grad enn i dag skal styre det som presenteres på kursene. Ragnar Evensen Alt innen teknologi og infrastruktur «Gjennom å holde en høy faglig standard har Veiteknisk institutt maktet å være nøytral tredjepart, også i problemstillinger hvor det er fare for interessemotsetninger.» Vi har spurt tidligere ledere av Veiteknisk Institutt om de utfordringene de hadde som ledere, deres syn på dagens drift og på fremtiden for Veiteknisk Institutt: R AGNAR EVENSEN LEDER FRA 1981 TIL 1985 Jeg opplevde det slik, at vi spesielt hadde to store utfordringer, som måtte prioriteres: Den ene utfordringen var knyttet til kunnskap. Vi registrerte at det innenfor driften i de ulike medlemsbedriftene, fantes en mengde uregistrert og muntlig kunnskap som ikke nådde oppover i organisasjonene. Samtidig registrerte vi også at den akademiske boklige fagkunnskapen ikke ble kommunisert godt nok fra toppen og ned i organisasjonene. Som arbeidsform valgte vi derfor å etablere prosjektgrupper i regi av AIL for å belyse faglige problemstillinger av felles interesse. Prosjektgruppene ble satt sammen slik at ulike nivåer skulle være representert, og deltagerne kom fra ulike medlemsbedrifter. Arbeidsgruppene hadde hver for seg et kort tidsperspektiv, men vi jobbet på den måten, i stort omfang over lang tid. Dette ga betydelige resultater. Kunnskapskommunikasjonen oppover, nedover og på tvers kom på plass og det ga resultater ved at man lærte av andres feil og suksesser. Dette gjaldt både for medlemsbedriftene og bransjen samlet sett. Opplegget skapte entusiasme og lærevillighet. Gode impulser å bygge videre på innad i de enkelte medlemsbedrifter. De første tanker om et asfaltfagbrev og interne fagkurs kom som en naturlig konsekvens av dette arbeidet. Den andre store utfordringen var å videreutvikle asfaltteknologien, til nye anvendelser og tilpasse gamle anvendelser, med nye hjelpeprodukter og nye teknikker. I utgangspunktet var dette en risikabel og tungrodd prosess fordi den etablerte forretningsmodellen med anbud, var bundet opp til beskrivelse kun av etablerte produkter og teknikker i Vegnormaler og Standarder. Vi utviklet først en serie nye løsningsmiddelfrie bindemiddelvarianter som i viskositet lå mellom den til B300 og den til vegolje. Med stor velvilje fra Statens Vegvesen fikk man testet ut praktiske ideer om bruk av disse til ulike formål, i fullskala. Dette inspirerte flere av medlemsbedriftene til å legge større vekt på det å utvikle nye produkter, nye varianter av produksjon- og påføringsutstyr, nye konsepter. Vegdirektoratet stimulerte denne utviklingen ved å åpne for at man ved anbud kunne VEITEKNISK.no Oppdragsmengden viser at det er et behov for nøytral bistand til ulike aktø rer på dette fagfeltet. J O H A N H AT T E S TA D NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013 «Faglig høyt nivå og nøytralitet var her viktige momenter for laboratoriets drift.» H A N S P E T T E R L O RE N Z E N «Vegteknisk Institutt vist stor evne til å tilpasse seg markedet.» O L AV RU U D LEDER FRA 1985 TIL 1998 Johan Hattestad UTFORDRINGER 2011: Veitenisk Institutt Leder: Eirik Wulvik VEITEKNISK INSTITUTT Hans Peter Lorenzen gi egne tilbud basert på alternativ metodikk. Tilbyder pliktet å dokumentere den alternative metodikken og sannsynliggjøre/garantere samfunnsøkonomisk gevinst/levetid. I min senere tid på entreprenørsiden opplevde jeg dette som en vinn/vinn løsning, der entreprenøren riktig nok måtte ta større risiko, men fikk bedre rammevilkår til å vidererutvikle egen teknologi og markedstilgang, samtidig som vegforvalter fikk større valgfrihet ved kontrahering og større mulighet for å oppnå mer veg/lengre levetid for samme innsats. DAGENS DRIFT Sett utenfra synes jeg at Veiteknisk Institutt har klart overgangen fra det å være bransjetilknyttet til det å operere som et uavhengig kunnskapssenter, på en fin måte. Oppdragsmengden viser at det er et behov for nøytral bistand til ulike aktører på dette fagfeltet. Den store bruken av seniorer med en utmerket asfalt teknologisk bakgrunn er bemerkelsesverdig og gir grunn til ettertanke. Tankene om å utvide laboratorievirksom heten virker fornuftig, forutsatt at det kan bidra til lønnsomhet og at type/omfang er strategisk forankret. Dagens kursopplegg er viktig å videreføre – og kanskje utvide? UTFORDRINGER Det er nå 15 år siden jeg sluttet som leder av AEF/AIL og utfordringene den gangen har jeg ikke så klart for meg lenger. Men, det å få like konkurranseforhold mellom de private asfalt entreprenørene og egenregidriften i Statens vegvesen, var noe som opptok oss. Men der igjen, dette var arbeid som jeg brukte tid på som leder av AEF, mer enn ansvarlig for laboratoriet. AIL i min tid hadde som målsetting å være en kompetanseenhet på linje med Veglaboratoriet. Faglig høyt nivå og nøytralitet var her viktige momenter for laboratoriets drift. I 1986 flyttet vi vår virksomhet fra Haslum til dagens lokaler på Høvik. Johan Sandvik var laboratoriesjef og brukte mye tid på å fullføre mange prosjekter som da allerede var igangsatt. Støvmålinger på asfaltfabrikker og samarbeid med Veglaboratoriet, særlig i form av utarbeidelse av spesifikasjoner, tok mye tid. Etter hvert overtok Olav Ruud som laboratoriesjef og Per Noss ble ansatt for å ta seg av fremtidige dimensjoneringsmetoder. Andre utfordringer var å betjene markedet for spormålinger, med egen målebil, på en tilfredsstillende måte. Det var også krevende å jobbe med modifisering av bindemidler til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. DAGENS DRIFT Kontakten med dagens drift av Veiteknisk Institutt er bare sporadisk og kvalifiserer ikke til sterke uttalelser fra min side. Men tall for omsetning og antall ansatte er jevnt økende, noe som sier meg at instituttets tjenester etterspørres. FREMTIDEN Med referanse til forrige avsnitt, gjelder det at instituttet fortsetter med å knytte til seg konsulenter med udiskutabel kompetanse innen sine arbeidsfelt. Hvis instituttet fortsetter å ha byggherrers og produsenters tillit kan de forsvare å ha tidsriktig kostbart utstyr som ellers ville blitt for dyrt for aktørene enkeltvis. Hans Peter Lorenzen LEDER FRA 1998 TIL 2002 Olav Ruud FREMTIDEN UTFORDRINGER Det uavhengige asfalttekniske fagmiljøet i Norge er begrenset og sterkt fragmentert. De store entreprenørenes oppbygging av egne kompetansesentra, har bidratt til en ytterligere svekkelse av det uavhengige fagmiljøet. Jeg tror at vi også i dag og for fremtiden trenger: ■■ minst ett sterkt faglig, uavhengig asfaltteknologisk miljø i landet. ■■ at et slikt miljø kan spille en viktig rolle med å spre og formidle kunnskap – på tvers, oppover og nedover. ■■ at et slikt miljø, sterkt kan bidra til å få fokus på nødvendige, samfunnsøkonomisk begrunnede FoU-behov innen dette teknologiområdet. Og bidra på ulike måter i gjennomføringsprosessen. ■■ at seniorer med fremragende asfaltteknologisk bakgrunn og litt idealistiske holdninger stiller opp. Johan Hattestad FØRST VIL JEG få gratulere jubilanten med de 40 år. Det har vært en eventyrlig reise hvor kanskje min tid som leder var den mest dramatiske. Da Hans Peter Lorenzen pensjonerte seg, var det mange ulike forslag til videre drift. Styret vurderte mange muligheter og endte lykkelig opp med ATI som så dagens lys ved tusenårsskiftet. Den store forskjellen fra tidligere var at alle som ville, kunne bli medlem og at instituttet måtte satse på oppdragsvirksomhet. Siden nye medlemmer ikke kommer av seg selv, ble verving en stor utfordring. Særlig viktig ble det å få byggherrer som medlem. Vi gikk imidlertid bredt ut mot alle som hadde tilknytning til asfaltbransjen. Et viktig fundament for driften av instituttet var at vi fikk tildelt KFA ordningen etter en anbudsinbydelse. Derimot var det en stor skuffelse at laboratorievirksomheten ble helt minimalisert. På et tidspunkt var bemanningen på bare fire personer. Og ikke nok med det, så ble jeg alvorlig syk og fant ut at noe nytt måtte skje. Styre var velvillig og ga meg en 60 prosent stilling. DAGENS DRIFT Et lykkelig valg var det at Eirik ble ansatt som ny leder. Nå blomster instituttet. Aldri før har instituttet hatt så mange dyktige medarbeidere som nå. Aldri før har instituttet kunne tilby så mange ulike oppdrag som nå. Fantastisk bra er bare en mild beskrivelse. FREMTIDEN «Fremtiden er interessant for det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv». Jeg kan ikke peke på noen spesifikke nye oppgaver for instituttet, men til nå har Vegteknisk Institutt vist stor evne til å tilpasse seg markedet. Fortsett med det, så blir fremtiden både lys og meget interessant. Olav Ruud VEITEKNISK.noSIDE 3 RETURADRESSE | VEITEKNISK INSTITUTT, POSTBOKS 239, 1322 HØVIK VEINYTT SOMMER ET NYHETSBREV FRA VEITEKNISK INSTITUTT Hovedprodukter fra Veiteknisk Institutt ■■ Fotografering av veger (digitale stillbilder), inkludert kilometrering av vegen ■■ Tilstandsregistrering av dekker (veger og flyplasser), bl.a. spor, jevnhet, tverrfall, tekstur ■■ Asfaltlaboratorium (bl.a. tykkelse, vedheft, hulrom, k orngradering, bindemiddelinnhold) ■■ Sertifisering av asfaltfabrikker (i hht CEN-krav) ■■ Miljømåling av asfaltproduksjon (i henhold til konsesjonskrav fra myndigheter) ■■ Evaluering av leverte asfaltarbeider (nøytral instans) ■■ Hovedplan veg (for norske kommuner) ■■ Konkurransegrunnlag og kontrakt for asfaltarbeider, samt bistand i forbindelse med utlysning og evaluering av mottatte tilbud ■■ Materialteknologi ■■ Vedlikeholdstiltak og –teknikker (inkl. gjenbruk) VEISKOLEN Kurs for vegforvalter, entreprenører, bl.a.: ■■ Grunnkurs i asfalt ■■ Videregående kurs i asfalt ■■ Kontrahering og oppfølging av asfaltarbeider ■■ Kontraktskurs for formenn og baser ■■ Asfaltlapping ■■ HMS-kurs ■■ Arbeidsvarslingskurs (nivå 1 og 2) ■■ Grunnkurs i salting NUMMER 87 | SEPTEMBER 2013 Grunnkurs i Tromsø I uke 46 arrangerer vi «Kompetansekurs i asfalt» på Scandic Hotel i Tromsø. Kurset varer i fem dager og dekker fagområdene til fagbrev som asfaltør. Ta kontakt hvis dette er av interesse. Forelesere er erfarne fagpersoner med stor kjennskap til sine temaer. Kurs og arrangementer i høst Dato Type kurs 17. oktober 31. oktober 11.–15. november ASFALT FOR KONTORMEDARBEIDERE VEITEKNISK INSTITUTT 40 ÅR KOMPETANSEKURS I ASFALT Sted Høvik Høvik Tromsø ■■ Kursene avholdes i våre lokaler på Høvik, utenfor Oslo. På forespørsel setter vi opp kurs andre steder i landet. ■■ Ved spørsmål om kurs, ta kontakt med Vibeke eller Heidi på telefon 67 10 10 90 eller send e-post til post@veiteknisk.no. ■■ For mer Informasjon og påmelding gå inn på: veiteknisk.no GENERALFORSAMLINGEN I VEITEKNISK INSTITUTT – 14. MAI 2013 VALG – 2013 Valgkomiteens forslag til styret i Veiteknisk Institutt er: Styreleder: Seniorrådgiver Terje Bøe, Franzefoss Pukk Nestleder: Prosjektleder Odd Lindseth, Veidekke Industri Styremedlem: Overingeniør Kurt Bøystad, Bærum kommune Styremedlem: Seksjonsleder Harald Astad, Øvre Eiker kommune Styremedlem: Salgssjef Bjarne Jødahl, Norske Shell Styremedlem: Prosjektleder Olav Vinjerui, Avinor Varamedlem: Direktør Veiservice Frank Pettrem, NCC Roads Varamedlem: Avdelingssjef Thor Henning Hansen, Beck Maskin AS (På valg) (På valg) (På valg) (På valg) (På valg) (På valg) (Ikke på valg) (Ikke på valg) Høvik, 10. mai 2013 Kontaktpersoner: Eirik Wulvik Daglig leder eirik@veiteknisk.no Heidi Hovde Andersen Kontorsjef heidi@veiteknisk.no Kjell Arne Bergli Måletekniker kjell.arne@veiteknisk.no Bjørn A. Holshagen Måletekniker bjorn@veiteknisk.no Trude Beathe Haugen Laboratorietekniker beathe@veiteknisk.no Vibeke Taranger Kursansvarlig, Org. sekretær, Norsk Asfaltforening vibeke@veiteknisk.no Roar Telle Seniorrådgiver Kvalitet og laboratorie tjenester og kurs roar@veiteknisk.no Paul Senstad Seniorrådgiver Drift og vedlikehold. paul@veiteknisk.no Erik Bergan Rådgiver Sertifisering av asfaltfabrikker erik@veiteknisk.no Ragnar Bragstad Seniorrådgiver Vegteknologi. Sertifisering av asfaltfabrikker ragnar@veiteknisk.no Per Syvaldsen Øren Seniorrådgiver. Kontrollordningen for Asfaltgjenvinning. Sertifisering av a sfaltfabrikker per@veiteknisk.no VEITEKNISK INSTITUTT Alt innen teknologi og infrastruktur Veiteknisk Institutt er en medlemsforening ovenfor konsulenter, entreprenører, råvareleverandører, oljeselskaper, kommuner og andre byggherrer. Instituttet er et k ompetansesenter for forskning og utvikling, kvalitetskontroll og dokumentasjon av asfalt. Besøksadresse: Fjordveien 3, 1363 Høvik Postadresse: Postboks 239, 1322 Høvik Telefon: 67 10 10 90 Faks: 67 10 10 91 E-post: post@veiteknisk.no VEITEKNISK.no
© Copyright 2024