1. No category

VÅRT
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
VERN
Nyhetsblad – Mars 2012 – 100 ÅRGANG
FFI bringer Norges forsvar inn i fremtiden
– Weighs a little, gives a lot
Ubemannede flysystemer
– Manna fra himmelen ?
UDs forslag til ny utenrikstjenestelov
-KOLs høringsuttalelse
“De brenner for 2.Bn” – Foto: Linda-Helen Pedersen
www.kol.no
Leder
om KOL
Vårt Vern
Utgitt av KOL
Foto: Morten Borgestad
Illustrasjon
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Postadresse: Pb 2765, Solli
0204 Oslo
Besøksadr.: Løkkevien 7
0253 Oslo
Leder
Forsvaret har de siste årene gjennomgått store forandringer. Vi har omstrukturert Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et topp moderne innsatsforsvar. Dette
krever etter KOLs syn radikale endringer også innen
personellsektoren. I den senere tid har det blitt diskutert
om vi trenger en ny befalsordning eller ikke. Her er nok
beveggrunnene fra de ulike aktørene ytterst forskjellig.
Imidlertid må man fra Forsvarets side ta denne utfordringen alvorlig fordi manglende helhetssyn lett vil kunne resultere i problemer med å nå målene i det nye Forsvaret.
Hvorvidt det er nødvendig med en ny befalsordning, eller om det vil være mulig å ta nødvendige grep innenfor
gjeldende ordning spiller for så vidt liten rolle. For KOL er
det viktig at vi ser tingene i sammenheng.
Det er etter mitt syn soleklart at det nye Forsvaret først vil
kunne fungere optimalt når vi har foretatt nødvendige endringer i utdanningsordningen, disponeringsordningen,
og lønns- tariff og arbeidstidsordninger. Det er derfor med
glede jeg imøteser det pågående arbeidet med kompetanseutredningen og nye arbeidstidsbestemmelser for
Forsvarts ansatte. Imidlertid savner jeg hva man har tenkt å
gjøre med befalsordningen og lønnssystemet i Forsvaret.
KOL er av den klare oppfatning av at flere av omstillings- og utviklingsprosessene som Forsvaret gjennomfører, i større eller mindre grad utfordrer gjeldende befalsordning (BO). Eksempelvis mener KOL at utvikling av
en fremtidig spesialistbefalsordning er helt nødvendig
for Forsvaret, og at dette vil kreve justeringer av befalsstrukturen. Dette igjen vil, etter vårt syn, kreve enkelte
endringer i BO. Dette må ikke forveksles med en oppfatning av at vi mener hele BO skal være gjennstand for
total revisjon. Tvert i mot mener KOL det er mye bra i dagens BO som vi må ta vare på. I tillegg mener KOL det er
helt avgjørende at alle de arbeidsgrupper og prosjekter
etc, som Forsvaret har iverksatt, IKKE må innsnevre sine
anbefalinger gjennom å la seg begrense av rammene i
dagens BO. Dersom man mener at beste løsning ikke lar
seg gjennomføre innenfor dagens BO, så kan man ikke
unnlate å presentere den!
Vennlig hilsen
Knut Bremerthun
Tlf: 2309 5688
Fax:
2309 5672
E-post: kol@kol.no
Hjemmeside:www.kol.no
Ansatte og tillitsvalgte i KOL
Leder: Nesteleder:
Nestleder:
Oblt Knut Bremerthun
Tlf: 934 39 003
Oblt Per Lausund
Tlf: 920 40 110
OK Kim A. Sabel
Tlf: 477 53 921
Generalsekretær: Oberst Tor Erik Drangsholt
Tlf: 900 93 200
Forhandlingssjef: Seniorrådgiver Svein Håkon Forvik
Tlf: 922 56 073
Rekrutteringsans..: Lt. Tevje Ravn Eggan
Tlf: 401 05 809
HTV Hæren:
HTV Sjøforsvaret:
HTV Luftforsvaret:
HTV FLO:
HTV HV:
Maj. Morten Ragnvald Johansen
Tlf: 400 29 724
OK Christian Oseberg
Tlf: 930 19 919
Maj. Tore Bjørnetrø
Tlf: 909 40 738
Sjefsing. Gunnar Mortensen
Tlf: 992 08 110
Maj. Fred Arne Hessen
Tlf: 990 97 600
Krigsskolenes kadettforum (KSKF):
Leder:
Fenrik Ingrid Ajer Olsen
Tlf:
928 39 707
Hvordan har du forsikret
familien din?
Advokatfirmaet Kulblik og Sagen Eriksen
Advokat: Trond Vegard Sagen Eriksen
Tlf:
977 15 276
Advokat:
Roy Kulblik
Tlf: 908 28 257
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Bremerthun
Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som KOL-medlem kan du få en familieulykkesforsikring
for bare 78 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som
fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/kol.
Boligvirksomhet
Nye bestemmelser for boligvirksomheten i Forsvaret -
hvor er det personellpolititiske aspektet?
I utredningen av juni 2009, som er bakgrunnen for de nye boligbestemmelsene, fremkommer at det personellpolitiske aspektet
ved bolig- og kvartertilbudet ikke er berørt
og KOL kan ikke se noen bevisst tilnærming
til en overordnet personellpolitikk herunder
boligpolitikk i de forslag til endringer som
foreligger. Vi registrerer samtidig at FD styrer
en vesentlig del av midlene i boligvirksomheten som blant annet kommer fra
”kapitalelementet”. Hvor mye skjeler FD til
Forsvarets personellpolitikk her og er denne
politikken ”up to date”?
KOL frykter at flere av de foreslåtte endringene av bestemmelsene for boligvirksomheten, i for liten grad er tuftet på et overordnet og gjennomarbeidet personellpolisk
aspekt.
Partene i Forsvaret har et stort arbeid
foran seg med en oppdatering av de ulike
personellpolitikkene, dette gjelder ikke bare
boligpolitikken. Vi erfarer på flere områder
at det tilsynelatende ikke er sammenheng
mellom de ulike personellpolitikkene og at
disse enkelte ganger står i direkte motsetning til hverandre. Det er på høy tid å stille
noen spørsmål om prioriteringer innen
boligpolitikken ift etablerte sannheter.
Med stadig tilbakemeldinger om nedslitte
boliger og kvarter, savner vi en prioriterting
innen boligvirksomheten hvor alle parter i
Forsvaret men også FD må på banen.
KOL mener derfor at tiden er moden for
en total partssammensatt gjennomgang
og revisjon av den overordnede personellpolitikken, og deretter delpolitikkene som
boligpolitikken. Dette med et formål om
å etablere personellpolitikker som er satt i
sammenheng. Deretter forutsetter vi at så
vel Forsvaret som arbeidstakerorganisasjonene vil utarbeide sin egen strategi for
å nå de personellpolitiske målene, gjerne i
felleskap.
Undersøkelsen fra juni 2009 har et tosidig
perspektiv som på den ene siden skal
syneliggjøre den enkelte arbeidstakergruppes egendefinerte boligbehov, på den
annen side tilgjengeligheten av boliger/
kvarter, standard og mengde ift utvikling av
personellkategoriene mv.
Følgende er hentet fra dagens boligdirektiv,
«Utgangspunktet er at enhver arbeidstaker i
Forsvaret har et selvstendig ansvar – i likhet
med andre borgere i samfunnet – for å
skaffe seg et sted å bo. Forsvarets disponeringssystem med tilhørende krav til mobilitet
medfører at Forsvaret som arbeidsgiver må
legge til rette for et botilbud som skal dekke
et midlertidig behov ved beordring til nytt
boområde
KOL ser at det flere steder vises til denne
boligpolitikken men vi klarer ikke helt å
finne tak i hva som faktisk er gjeldende
boligpolitikk. Vi er også kjent med det som
er nedfelt i FPH del A, relatert til bolig som i
all hovedsak er følgende:
• Redusere de familiemessige ulempene til
et minimum i forbindelse med skifte av
tjeneste og bosted
• Søke å møte familiens behov for
barnehage-, utdannings- og boligtilbud
• Legge forholdene til rette slik at pendlere
kan ha mest mulig samvær med sin familie
KOL antar at ovennevnte grovt sett representer dagens boligpolitikk i Forsvaret.
Denne gir i seg selv en rekke spørsmål som
krever prinsipielle avklaringer. Den reflekter
momenter som i dag nærmest er etablerte
sannheter uten at vi er sikre på at dette er
vel gjennomarbeidet, dagsaktuelt og til den
ansattes og Forsvarets beste. KOL ser flere
uavklarte forhold som for eksempel;
- Gjør Forsvaret den enkelte en «bjørnetjeneste» med de rettigheter man har
i boligsammenheng, herunder kompensasjoner etc., som indirekte kan føre til at
personellet ikke investerer i egen bolig der
dette ellers ville vært naturlig?
- Har vi et behov for egne boliger og
kvarter der boligmarkedet fungerer?
- Hvilken reel husleie bør den enkelte
betale?
Fremtidig boligpolitikk
KOL vil arbeide for en bevisstgjøring av
følgende områder;
• Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene
bør ha total gjennomgang av overordnet
personellpolitikk, herunder del politikkene
som bolig-, familie- lønn- mv hvor man i
langt større grad en tidligere må se dette i
sammenheng.
• Den direkte og indirekte økonomiske
støtten ift bolig/kvarter/pendling må ses
opp imot muligheter for å dreie fokuset
og midlene mot egenetablering av bolig
der dette er mulig og der den enkelte selv
ønsker å bo.
• Vi vil ha et langt større fokus på å påvirke
sentrale og lokale særavtaler og bestemmelser slik at disse i større grad en i dag
understøtter den politikk vi er/blir enige
om.
KOL er rede til å starte et overmodent
arbeid med utarbeidelsen av en helhetlig
personellpolitikk herunder familie- og
boligpolitikken og vi er åpne for bidrag fra
våre lesere.
bakgrunn
Vi har i dag ca 2000 boliger og ca 6000 kvarter i Forsvaret. Markedsleien som består av
forvaltning, løpende drift, vedlikehold og utvikling utgjør leieprisen og i tillegg følger et
såkalt kapitalelement . Kapitalelementet utgjør gjerne ca halvparten av total leie for det
enkelte leieobjekt og skal dekke det årlige fornyelsesbehovet av EBA. Kapitalelementet
disponeres til slutt av FD uten at dette nødvendigvis har noen sammenheng med hvor
inntekten har sitt opphav. Så langt KOL erfarer anses vedlikeholdet som underfinansiert
av både Forsvaret og FB. For ny EBA som bygges blir imidlertid leien beregnet etter LCC
(livssykluskostnader) iht. NS 3454 og betraktes som kostnadsdekkende.
Forsvarets personelltjenester (FPT) har i februar bedt avdelinger og organisasjoner om å
gi kommentarer til endrede bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet. FPT opplyser
at endringene er revidert i tråd med anbefalingene i «Bolig- og kvarterutredningen» av
juni 2009.
tariffspalten
Tariffnytt
Kim A. Sabel
Perioden rett før og etter nyttår var,
som vi tidligere har kommunisert via
intern maildistribusjon samt på KOLs
hjemmesider, var preget av hektisk
aktivitet på tariffområdet. Lokale
lønnsforhandlinger, reforhandling
av Særavtalen for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, oppstart
på utarbeidelse av ny ATM, etablering av et prøveprosjekt for delegering
av fullmakt til lønnsfastsetting av
stillinger mv.
I denne artikkelen vil vi konsentrere oss
om to av disse sakene:
Bruddet i lønnsforhandlingene høsten 2011:
BFO og NOF gikk til brudd mot arbeidsgiver under forhandlingene. KOL
støttet ikke bruddet, men var av den klare
oppfatning av at problemet burde løses
gjennom samarbeid og etablering av en
egen avtale med felles målforståelse, før
neste lønnsoppgjør. Kjernen i problemet
var hvor vidt man under dette oppgjøret
skulle ta i bruk virkemiddelet med at også
offiserer skulle kunne gis opprykk i grad
gjennom lønnsforhandlinger. Dette er relativt normalt for flere sivile stillingskoder,
men har altså ingen tradisjon innen det
militære gradssystemet.
KOL er naturlig vis enig i at dette er et lovlig virkemiddel, med hjemmel i HTA, men
mener at partene må sette seg sammen
og kartlegge konsekvensene av faktisk å ta
i bruk dette virkemiddelet for offiserer. Så
lenge Forsvaret er styrt på gradsrammer,
PET 15 (17), kommandostrukturer etc, vil
det etter vårt syn være uansvarlig forvaltning å iverksette bruken av dette virkemiddelet uten videre konsekvensutredning i
forkant. (Hva skjer når en kaptein plutselig
blir major gjennom et lønnsoppgjør).
For flere år tilbake tok også KOL opp dette
poenget med Forsvarsstaben. Vi fikk da ikke
medhold i at dette var et gyldig virkemiddel for militære grader. Det er derfor gledelig at man i dag i alle fall er enig i det!
Under tvistebehandlingen i statens
lønnsutvalg 27 februar, trakk BFO og
NOF sine krav. Resultatet man hadde
fremforhandlet på høsten kunne derfor
offentliggjøres omgående. KOL kan glede
samtlige som var så heldige å tilkomme
noe under forhandlingene (lang de fleste
fikk ikke det…) med at beløpet vil bli
etterbetalt med tilbakevirkende kraft til 1
oktober 2012.
System for avlønning av
ledende
Før nyttår fremforhandlet partene en
ny særavtale for avlønning av ledende i
Forsvaret. I grove trekk går denne ut på at
alle med oberst grad og høyere, oberstløytnanter som er DIF sjefer, samt enkelte
høyere sivile stillingskoder skal tilkomme
egne faste tillegg som kompensasjon
for merbelastning, ansvar, myndighet,
variable aktiviteter etc. Intensjonen med
avtalen var blant annet at personell på
dette nivået skal få adekvat betalt for den
jobben de gjør, uten å måtte konsentrere
seg om hvilken aktivitet eller oppgave
som genererer hvilken inntekt. Tillegget
er gjort pensjonsgivende og vil skape et
betydelig pensjonsløft for de som ikke
allerede har nådd taket på 12 G opptjening.
Imidlertid har dessverre forvaltningen av,
og størrelsen på den avsatte økonomien
inn i avtalen medført betydelig støy fra
svært mange. Etter KOLs syn har ikke
arbeidsgiver avsatt tilstrekkelig økonomi
til å oppfylle de initiale målene med at
ingen skulle tape på ordningen. Det er
meget beklagelig at en god avtale med
en god intensjon blir gjenstand for så mye
støy og fortvilelse. Dette beklager vi.
KOL har påpekt det som særdeles viktig at
arbeidsgiver/sjef DIF så raskt som mulig
MÅ ta en samtale om nivåfastsetningen
med den enkelte ledende. Tilleggene
varierer med ulike nivåer fra 40 000-300
000 kr. Samtalen er særlig viktig for alle de
ledende som nå er innplassert i avtalen,
på et for lavt økonomisk nivå, med den
konsekvensen at de reelt sett har blitt
”nedforhandlet” i inntekt. Dette var aldri
intensjonen mellom partene. Summen
arbeidsgiver kommer frem til i dialog
med den enkelte skal gjenspeile forventet
økonomisk godtgjøring etter erfaring
fra tidligere utbetalinger i den samme
stillingen samt anledningen til å ta ut passende vern i form av fritid/avspassering.
Partene er enige om å gjennomføre et
evalueringsmøte allerede 21. mars. Tema
for møtet vil blant annet være å rette opp
åpenbare feil for enkeltstillinger og eventuelt en generell endring av kompensasjonen på de ulike nivå. FST godtok at
eventuelle endringer ift den enkeltes plassering skal gis med tilbakevirkende kraft.
KOL følger saken kontinuerlig, og er i
fortløpende kontakt med alle offiserer
og sivile som vi er gjort kjent med at
har tapt på avtalen som foreningene og
arbeidsgiver har inngått. Alle henvendelser og tilbakemeldinger vi har mottatt er
bekjentgjort for arbeidsgiver via KOL og
det enkelte medlem direkte.
Samtlige parter i avtalen på arbeidstagersiden jobber med felles front i denne
saken. Arbeidsgiver har gitt uttrykk for at
de mener det er rom for å justere forvaltningen av avtalen.
Diverse satsreguleringer i Staten
«Særavtale om forsikrings- og
erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved
stasjonering i utlandet».
Avtalen er videreført til 31 desember 2013
«Særavtale for reiser utenlands for
statens regning».
Særavtalen gjelder fra og med 1.
januar 2012 til og med 31. desember 2014. Endringene av satsene
i natt og kost skjer med virkning
fra 1. januar 2012, SPH pkt 9.3.18.
Administrativ forpleining er økt fra
kr 80,- til kr 90,- pr 24 timer fra 1.
januar 2012.
Statens satser for reiser/overnatting innland
For reiser over 12 timer tilstås en
ulegitimert sats på 480 kr.
Kostgodtgjørelse ved overnatting
på reiser over 12 t tilstås en ulegitimert sats på 640 kr.
Kilometergodtgjørelsen har økt til
3,90 kr pr km.
Passasjergodtgjørelse er satt til
1,0 kr.
Les mer på http://www.sph.dep.no/
tillitsvalgte i kol
Nyansatt i KOL”
KOL ansatte i februar i år Lt. Tevje Ravn Eggan som
rekrutteringsansvarlig. Tevje kommer fra Hæren hvor han har
bakgrunn fra Ingeniørbataljonen på Skjold. På Skjold har han
jobbet som rekognoseringsoffiser og nestkommanderende for
et pansret ingeniørkompani. Han bytter nå ut snøscooter og
marsjstøvler med kaffekopp og særavtaler. Eggan studerer ved
siden av arbeidet og er ellers opptatt av familien som nylig ble
utvidet med et medlem.Tevje kommer til å ha fredag som fast
kontordag for å kunne møte våre medlemmer fra midt-Norge.
Kontoret ligger i 2.etg i administrasjonsbygget på Luftkrigsskolen.
Firmaavtale mellom
Maxpuls fitness studio as og
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening
Avtalen regulerer følgende:
Militær bakgrunn:
2004-2005 Elev ved jegerlinjen på Befalsskolen for Kampvåpenet,
Rena
2005-2006 Lagfører i StøKp/2.Bn, Skjold
2006-2009 Kadett ved operativ linje på Hærens krigsskole,
Linderud
2009-2011 Ingeniørrekognoseringsgruppesjef ved IngBn, Skjold
2011-2012 Nestkommanderende PingKp B/IngBn, Skjold
2012Rekrutteringsansvarlig KOL, LKSK
Sivil bakgrunn:
2000-2004 4 -åring idrettlinje med allmenn
påbygning, Stinda vgs i Trondheim
2001-2004 R
estaurant-/dørvakt ved Effect AS i
Trondheim
1. Medlemsfordeler på kjøp av produkter
2. Medlemsfordeler på kjøp av treningsavtaler
3. Betingelser for bruk av medlemsfordelene
Ajour per 1.januar 2012
Avtalen omfatter:
Kjøp av produkter gjennom Maxpuls Fitness Studio AS til reduserte priser. Produkter omfatter treningstimer, kurs, timer med privat
trener, treningsavtaler, kettlebells og andre treningsartikler som profileres gjennom Maxpuls.
Betingelser
“ZERO COMFORT ZONE“
- Ny medlemsavtale med Maxpuls
For å kunne benytte seg av medlemsfordelene må man være medlem av KOL i perioden man benytter seg av fordelene. Ønsker man
å benytte seg av disse fordelene kan sekretariatet i KOL være behjelpelig med dette.
Priser på treningsutstyr
Kettlebells – Her får man som KOL-medlem 15% rabatt på nettprisene. Her er det også muligheter for å få kuler med navn…stilig! (egne
priser og leveringstider).
Andre treningsartikler kan kjøpes for 10% av nettprisene.
Treningsavtaler: 20% rabatt på gjeldende nettpriser!
12 måneders treningsavtale: Ordiner pris – 3.950,- 6 måneders treningsavtale: Ordinær pris – 2.700,- 3 måneders treningsavtale: Ordinær pris – 1.500,- Medlemspris – 3.160,Medlemspris – 2.160,Medlemspris – 1.200,-
Kurs: Maxpuls kan tilby flere spennende kurs til KOL’s medlemmer med 20% rabatt av gjeldende nettpris
KOL
KOL
sine
sine
medlemmer
medlemmer
kan
kan
nånå
glede
glede
segseg
over
over
enen
nyny
medlemsavtale.
medlemsavtale.
Maxpuls
Maxpuls
er er
et et
unikt
unikt
treningssenter
treningssenter
som
som
tilbyr
tilbyr
blant
blant
annet
annet
kettlebells,
kettlebells,
slynslynger,
ger,
sandbags,
sandbags,
gymropes
gymropes
ogog
slegger.
slegger.
Senteret
Senteret
holder
holder
til til
i Trondheim
i Trondheim
men
men
gjennomfører
gjennomfører
kurs
kurs
over
over
hele
hele
landet
landet
ogog
harhar
enen
meget
meget
god
god
nettbutikk
nettbutikk
med
med
stort
stort
utvalg.
utvalg.
“Vårt
“Vårt
treningssenter
treningssenter
skiller
skiller
segseg
ut ut
ved
ved
at at
vi fokuserer
vi fokuserer
påpå
funksjonell
funksjonell
trentren-
inging
hvor
hvor
hele
hele
kroppen
kroppen
jobber
jobber
som
som
enen
maskin
maskin
i motsetning
i motsetning
til til
å trene
å trene
muskel
muskel
forfor
muskel.
muskel.
Treningen
Treningen
er er
som
som
et et
kinderegg
kinderegg
med
med
styrke,
styrke,
utholdenhet
utholdenhet
ogog
streching
streching
i de
i de
samme
samme
øvelsene,
øvelsene,
noe
noe
som
som
utvikler
utvikler
knallknallhard
hard
kjernemusklatur,
kjernemusklatur,
” sier
” sier
Allan
Allan
Fallrø
Fallrø
som
som
er er
hovedinstruktør
hovedinstruktør
påpå
Maxpuls.
Maxpuls.
Allan
Allan
harhar
tidligere
tidligere
holdt
holdt
kurs
kurs
ogog
treningssamlinger
treningssamlinger
forfor
flere
flere
avdelinger
avdelinger
i Forsvaret
i Forsvaret
ogog
skal
skal
i nærmeste
i nærmeste
fremtid
fremtid
ned
ned
til til
Rygge
Rygge
forfor
å piske
å piske
dede
ansatt
ansatt
i form.
i form.
KOL
KOL
tilbyr
tilbyr
nånå
meget
meget
gunstige
gunstige
priser
priser
påpå
avtaler
avtaler
ogog
treningsprodukter
treningsprodukter
hos
hos
Maxpuls.
Maxpuls.
GåGå
inninn
påpå
kol.no
kol.no
<http://kol.no>
for å se medlemsforfordelene
å se medlemsfordelene
og sjekk ut maxpuls.no
og sjekk ut
for
maxpuls.no
oversikt over
<http://maxpuls.no>
hva de har å tilby. for
oversikt
Benytt
over sjansen
hva de har
til ååkomme
tilby. deg i
form...
Benytt
Husk
sjansen
at årlig
til åbefalstest
komme deg
er rett
i
form...husk
rundt hjørnet.
at årlig befalstest er rett
rundt hjørnet.
Følgende kurs tilbys av Maxpuls og inngår som en del av denne firmaavtalen:
Kettlebells Fitness Instruktørkurs (ta kontakt for tidspunkter)
Level 1 - 14 t Ordinær pris Kr 2.500,-
Medlemspris – 2.000,Level 2 - 7 t - Ordinær pris Kr 1.500,-
Medlemspris – 1.200,Level 3 - 14 t - Ordinær pris Kr 2.500,-
Medlemspris – 2.000,Timer med personlig trener (Kettlebells, GymRopes, Body Weight, Slynger) 5 t Ordinær pris - Kr 1.500,- Medlemspris – 1.200,-
Forutsetninger
Det er de til enhver tid gjeldende prisene på www.maxpuls.no som styrer omfanget av medlemsfordelene i avtalen. Det vil si at prisene
på nettet er styrende for hvilke prisreduksjoner man kan få gjennom denne medlemsavtalen.
Avtaleperiode
Denne firmaavtalen gjelder for perioden 1.januar 2012 tom 31.desember 2012. Avtalen revurderes ila desember 2012.
Weighs a little, gives a lot
Portable unit: NORMANS Light. Photo: FFI
tactical use of the terrain during platoon
movements. Messages can be sent internally, for instance in the event of an emergency, or if a hostile force is discovered.
Distances are accurately determined using
laser-based distance measuring equipment
and sent to each individual member of the
platoon.
NORMANS demonstrated to Prime Minister Jens Stoltenberg and NATO Secretary General Anders
Fogh Rasmussen at Army Summit by Sergeant Sigve Digernes (TMBN). Photo: Forsvaret
Ten years of research lies behind the NORMANS digitised
soldier system about to be
acquired by the Norwegian
Armed Forces.
Text: Kai Eldøy Nygaard
Increased efficiency in combat and improved security for the individual soldier are
important keywords in the Norwegian Modular Arctic Network Soldier (NORMANS).
Improved performance
- The system has been thoroughly tested
and fine-tuned over the course of several
years, reports FFI research scientist Lars Erik
Olsen.
- We have attained 30-40 percent improved performance in a platoon that was
equipped with the digital part of the soldier
system.
A slightly larger unit is specially constructed
for section leaders, second-in-command
officers and specialists. A larger screen and
move functions provide situational awareness that is more detailed. The system contributes to freeing up mental capacity, a very
welcome attribute in pressured situations.
The percentage figures were established
through time measurements and professional military assessments. The reference
group was equipped with GPS and a traditional map. One platoon member, who
played the part of a wounded soldier, was
found 20 minutes earlier by the group
equipped with the NORMANS system.
Other benefits that were observed in the
field tests were a more synchronised execution of tasks and a more rapid arrival on the
scene.
- Twenty minutes can mean the difference
between life and death for a wounded person. Soldiers, who can move more rapidly
and with greater precision, get more rest
and are ready for new combat at an earlier
stage, Olsen points out.
NORMANS CCI
In short, the digitised command control and
information system NORMANS CCI consists
of two portable units that are both robust
and extremely energy-efficient in their use
The first Norwegian soldiers might receive the NORMANS equipment already in 2013. Here
shown by soldiers Simen Hvassing and Ida Løvland at this years Defence & Security Equipment
International (DSEi) exhibition in London. Photo: FFI
pressemelding
Det Kongelige norske Forsvarsdepartement
velger Thales Norway for realiseringen av NORMANS digitalisert soldatsystem
Det norske forsvar har nå besluttet å anskaffe NORMANS digitalisert soldatsystem, basert på konseptet som er designet og testet
ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Forsvarsdepartementet har
gitt Forsvarets logistikkorganisasjon i oppdrag å inngå kontrakt
med Thales Norway og Teleplan Globe som partner for leveranse
av NORMANS digitalisert soldatsystem.
FFI-led process
Portable unit: NORMANS Advanced. Photo: FFI
of power. The smallest unit weighs only 500
grams and is carried by the individual soldier. A small screen shows the location of
his fellow company members and reduces
the risk of error in the identification of the
enemy and friendly forces.
Navigation is simple with GPS coordinates
that are plotted in. This facilitates an easier
FFI has led the ten-year effort to develop the
digital soldier solution of the future in close
collaboration with operational forces and
the Norwegian defense industry.
- An earlier modernisation project suffered from a lack of coordination, and that
particular system required seven different
rechargeable batteries when the full complement of equipment was in use. Our goal
was to create a system that soldiers want to
use. This we have succeeded in doing with
the new NORMANS system. NORMANS is
user-friendly, light to carry and offers lots of
functions, says Olsen.
All soldiers in the Norwegian Armed Forces
will receive the new system. Olsen hopes
that the first deliveries of NORMANS can be
made towards the end of 2013. According
to the contractor Thales Norway, the Norwegian invention has aroused considerable
international interest and will also be offered to other nations.
bokanmeldelse
Roy Andersen:
”Fra Grøtavær til Ghormach
– Kystjegerkommandoen”
Anmeldt av Tor Egil Walter
I forlagets omtale beskrives boken «som
historien om den største transformasjonen
i Forsvaret gjennom tidene, nemlig Kystartilleriets endring fra stasjonære anlegg til
dagens Kystjegerkommando. Fra Grøtavær
til Ghormach fyller et hull i vår kollektive viten
om Forsvaret, og er et viktig bidrag i dagens
forsvarsdebatt. Boken er skrevet på oppdrag
av Forsvarsmuseet og er et ledd i museets
forskning omkring etterkrigstiden».
Roy Andersen har etter anmelderens
mening gjort et meget godt, grundig og
nyttig arbeid- med betydning langt utover
det å beskrive kystartilleriets «endeligt» og
kystjegerkommandoens etablering som
den naturlige arvtakeren. Boken, som ble
utgitt like før jul i fjor, skildrer en virkelig
dramatisk forandring- ikke mer enn ti år
etter at endringsprosessen ble startet.
Utviklingen spenner over fra å være mest
statisk av det statiske til å opptre som
«spearhead» i Afghanistan, med totalt 113
deltakere, tre falne og totalt femten sårede i
en av de skarpeste operasjonene Forsvaret
har deltatt i etter Den andre verdenskrigen.
Forfatteren tar leseren gjennom en dramatisk og lang reise, både historisk og faglig.
Foruten forord og innledning, samt et godt
henvisnings- og noteapparat, inneholder
boken følgende kapitler: Marinere og Commandoes, Amfibiestyrker på dagsorden,
Marinejegerkurset på Oscarsborg, Mobile
rakettavdelinger, Kystjegerne på Grøtavær,
Alternativ kystartilleriplan, Trusselbildet som
forsvant, Lette missilbatterier, Kystforsvarsavdelinger, Kystjegerkommandoen, ISTAR,
Ilddåpen i Afghanistan, Inn i Ghormach,
Krigens pris og Tilbake til kystsonen.
For det første har han lyktes med å dokumentere svært mye fra «tidsvitnene», ved
intervjuer av sentrale aktører fra tiden etter
1960. En rekke av prosessene og ikke minst
konfliktene bak beslutningene blir dermed
synliggjort. Han anvender i tillegg gode
arkivkilder, også tidligere høyt graderte.
På denne måten blir ikke boken bare god
og lesbar, men kan også tjene som en
nyttig bearbeiding og dermed et meget
godt utgangspunkt både for å fastsette
forskningsstatus og bidrag og idéer til
videre forskning innenfor en rekke emner
rundt Forsvarets utvikling i løpet av de siste
10-årene.
For det andre settes kystforsvarsproblematikken inn i et lengre historisk perspektiv,
både internasjonalt og nasjonalt. Tradisjonelt og prinsipielt kan kystforsvar løses
enten med et statisk eller mobilt «antiinvasjon» landbasert «mot sjøen»- konsept,
alternativt et «fra sjøen» konsept, hvor «det
våte element» kan utnyttes som transportvei for å projisere militær makt, eller
kombinasjoner av disse konseptene.
Andersen trekker de historiske linjer fra
fellesflåtens tid på 1600- tallet, via unionsoppløsningen og krigen frem til dagens
situasjon. Han påviser også hvordan det
hele tiden har vært en vekselvirkning og
konkurranse mellom de grunnleggende
forskjellige virkemidlene- og dermed et
godt grunnlag for å vurdere hvorfor det ble
som det ble.
Organiseringen av Det norske forsvaret ble
meget spesielt under Den kalde krigen- en
stasjonær Hær, støttet av et semistasjonært
Sjøforsvar som frivillig valgte bort mange
av de oppgavene som tradisjonelle mariner
hadde og fortsatt har, samt et Luftforsvar som etter hvert kun var spesialisert i
antiluft- (og en begrenset transport- og
maritim) rolle.
Prosessene rundt «Hvordan kunne det bli
slik?» er det tredje poenget jeg vil fremheve
med boken. Etter anmelderens mening er
dette faktisk også det nyttigste- siden dette
kan peke mot fremtiden. Ved å studere bokens beskrivelse av blant annet hvorfor det
aldri ble utviklet amfibiske styrker i et land
som Norge, hvorfor man valgte ikke å følge
våre hovedalliertes råd i strukturutviklingen
av Sjøforsvaret, hvorfor Hæren fikk ansvaret
for amfibiestrid og hvorfor stasjonære
avdelinger ble prioritert in absurdum. Den
positive argumentasjon for anvendelse av
artilleri mot bevegelige sjømål svært lenge
etter at sjømålsmissiler var operative helt
inn i det bisarre og utopiske internmobile
konseptet kan selv med god vilje knapt
forankres i noen form for moderne militærteori. Altså må det være andre grunner
til at Norge på mange måter ble et unntak i
NATO, struktur og konseptuelt. Ved å skjele
til dette kan man i det minste få gode impulser til hva man bør unngå i utviklingen
av framtidens forsvarsstrukturer.
Forfatteren siterer pensjonert avdelingssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Ragnvald Solstrand fra en oppsummerende
rapport han skrev i 2010, hvor han tar et
oppgjør med «Kalde gufs fra det lukkede
rom», om Kystartilleriinspektoratets, Sjøforsvarsstabens, Forsvarets ledelse eller FFIs
manglende evne til å ta inn over seg at Den
kalde krigen var slutt (s.85 ref. URL http://
www.ffi.no FFI-rapport 2010/01924 s. 97):
«Da dette skjedde, burde vi egentlig ha tatt
en grundig «time out», åpnet dører og ører
mot verden rundt oss og stilt oss konstruktivt spørrende til alle de gamle tankene og
forutsetningene- Men det gjorde vi altså
ikke, og det er lett nok å finne forklaringer
og unnskyldninger for det. Da kommisjonen kom i gang med sitt arbeid, gjenstod
fortsatt mye av arbeidet på FFI med de tre
forsvarsgrenanalysene. Og den sammenfattende strukturanalysen for hele Forsvaret
var bare så vidt påbegynt på metodesiden.
Så vi følte et betydelig tidspress. Men den
egentlige årsaken til at vi ikke klarte å gå
ut av våre «lukkede rom», var nok at vi ikke
fattet dybden og omfanget av det som
var i ferd med å skje. Vi hadde rette og slett
sittet for lenge i disse rommene, sammen
med andre som kanskje var enda mer
«innestengt» enn oss. Så ble våre analysescenarioer for den nye tid langt på veg
bare nedskalerte versjoner av de velkjente
kaldkrigsscenarioene»»
Leserne kan kanskje bli skremt av dette
aspektet- da det beskriver prosesser som
langt på vei indikerer større maktkamp
og til og med større fiendskap innenfor
Forsvarets struktur enn fokus på eventuelt
felles fiender på utsiden. Konsekvensen
av dette var sannsynligvis en irrelevant
og umoderne organisasjon lenge før Den
kalde krigen opphørte.
Organisasjonsforholdene var imidlertid
ganske uklare, og aktørene utnyttet til
fulle de mulighetene (eller kanskje heller
«hestehandel» og «revespill») som denne
uklarheten gav for å beskytte sine etablerte
maktposisjoner, uten så mye som å skule
til skattebetalernes beste eller for den saks
skyld et mest mulig relevant forsvar. Så kan
jo leserne selv bedømme om situasjonen i
dag er dramatisk forandret eller ikke!
Kystjegerkommandoen representerer
kanskje et viktig unntak fra den generelle
trenden i Forsvaret. Fleksibilitet har hele
tiden vært en etterspurt egenskap, i alle
fall etter at Den kalde krigen opphørte. At
en avdeling som egentlig skal operere i
kystsonen- etter et helt annet konsept, kan
gjøre en slik formidabel innsats i Afghanistan kan kanskje også lære oss noe om
hvordan fremtidens organisering bør skje.
Kan fasiten være så enkel som profesjonalitet og ressurser tilpasset oppdraget?
En ting er i alle fall sikkert- den strukturen
Forsvaret har i dag- er resultatet av en arv.
Hvordan den oppstod, er i alle fall ikke begrunnet i kapabilitets (evne) vurderinger og
kontinuerlig langtidsplanlegging. Kanskje
er det til og med politisk ønskelig at det
skal være slik- at Forsvaret i bunn og grunn
skal være mer innenrikspolitisk korrekt enn
et relevant sikkerhetspolitisk instrument,
dagens lokaliserings- og industripolitiske
Vellykket studietur til Åre!
1.-4.mars 2012 gjennomførte KOLs kadettforening, KSKF (Krigsskolenes kadettforum), studietur til Åre. Studieturen
ble preget av gode sosiale rammer og et
godt faglig innhold.
Engasjementet var høyt blant kadettene
som diskuterte blant annet karrieremuligheter etter krigsskole og nåværende
utdanningskonsept i Forsvaret.
Fra KOL-sekretariatet stilte Kim A. Sabel og Tevje Ravn Eggan som snakket
med kadettene om hovedtariffavtalen,
hovedavtalen med tilpassningsavtale for
Forsvaret, spesialistbefalsordningen og
det nye prøveprosjektet innenfor 2.3.8
forhandlinger.
Nestleder i KSKF, Ingrid A.Olsen, ledet
en work-shop hvor fokuset var synlighet
og rekruttering. Mellom studieøktene
fikk kadettene tid til å yte det fantastiske
været og skibakkene i Åre.
Etter turen satt samtlige av deltagerne
igjen med innsikt i de sakene som KOL
jobber med og et solid grunnlag for å
kunne være gode KOL-ambassadører ved
krigsskolene.
debatt med til dels sterkt avvikende kommunale strategi- og ikke minst trusselvurderinger kan tyde på det!
Og dersom den politiske viljen er slik, er
det kanskje til og med logisk å sørge for
at målene forblir uklare nok til å forhindre
sporbarhet mellom mål og struktur,
delegasjon «In Absurdum» og mange
sjefer med uklar ansvarsfordeling som
konkurrerer om ressursene? Et relativt
«utransformert» og atypisk personellsystem
og struktur- passer vel også godt i denne
settingen- på tross av utviklingen i verden
for øvrig?
Roy Andersen: Fra Grøtavær til
Ghormach - Kystjegerkommandoen
Pris NOK 297 (8. februar 2012 URL
http://www.haugenbok.no)
ISBN: 9788280712530 (8280712534)
Dinamo forlag
Trykket 2011- 212 sider innbundet
Utenriksdepartementets forslag til
revidert utenrikstjenestelov - KOLs
høringsutkast
Utenriksdepartementets forslag til ny Utenrikstjenestelov
kan medføre at blant annet også forsvarsattachéeer må betale
full skatt til Norge, dersom lovforslaget blir vedtatt. KOL har gitt
følgende uttalelse i saken:
Innledning
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) viser til Utenriksdepartementets
forslag til revidert utenrikstjenestelov.
Krigsskoleutdannede offiserer vil i det
etterfølgende gi høringsmerknader til de
paragrafene som omhandler Forsvaret og
forsvarspersonell. Dette gjelder særlig §§ 3
og 5.
Drøfting
Utkastets § 3 (personell og representanter
ved utenriksstasjon)
Utkastets § 3 har følgende ordlyd:
Personell og representanter ved utenriksstasjonene er
1. U
tsendt utenrikstjenestemann;
2. M
ilitær og sivil utsending fra norske forsvarsmyndigheter;
3. A
nnen utsending;
4. L okalt ansatt;
5. H
onorær representant.
Bestemmelsen erstatter dagens § 3, som
lyder:
§ 3. Personell ved utenriksstasjonene er:
1. utenrikstjenestemann, som omfatter
fagtjenestemann, spesialutsending og
valgt utenrikstjenestemann;
2.andre utsendinger som etter vedkommende departements bestemmelse
knyttes til stasjonen;
3.administrativt personell.
Betegnelsen utsendt utenrikstjenestemann omfatter i denne lov fagtjenestemann og spesialutsending.
Bestemmelsen gir en oversikt over personellgrupper som er ved utenriksstasjon.
Den foreslåtte endring medfører at samlebegrepet ”utenrikstjeneste-mann” som
definert i 2002-loven bortfaller, og ny defin-
isjon av begrepet ”utsendt utenrikstjenestemann” flyttes til § 4.
Til nr 3 Militær og sivil utsending fra forsvarsmyndighetene
Det foreslås å omtale utsendinger fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret som en
egen gruppe. Disse er ikke spesifikt omtalt
i loven i dag, men tilknyttes utenriksstasjon
uten midlertidig ansettelse i Utenriksdepartementet.
Utkastets § 5 (militær utsending)
Utkastets § 5 har følgende ordlyd:
Militær og sivil utsending er ansatt hos
norske forsvarsmyndigheter og innehar
stilling ved utenriksstasjon for et bestemt
tidsrom.
I forslaget er det vurdert nærmere hvorvidt
militære og sivile utsendinger fra Forsvaret
og Forsvarsdepartementet skal betraktes
som spesialutsendinger på lik linje med spesialutsendinger fra andre departement og
ansettes midlertidig i UD, eller om de skal
beholde sitt arbeidsforhold i FD/Forsvaret
ved utestasjonering med tilknytting til en
utenriksstasjon.
I høringsutkastet fremgår at militære og
sivile utsendinger fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD) er en egen gruppe ved
utenriksstasjonen, da disse ikke ansettes
midlertidig i departementet. Dette er praksis også i dag, men fremgår ikke av lovens
ordlyd. I lov før 2002 beholdt samtlige spesialutsendinger normalt sitt opprinnelige
ansettelsesforhold, enten de kom fra FD
eller annet departement, når de ble beskikket til stilling ved utenriksstasjon. Etter 2002
har kun utsendinger fra FD og Forsvaret opprettholdt sitt ansettelsesforhold.
Denne gruppen omtales heretter som mil-
itær utsending. Det er en forutsetning for
å komme inn under begrepet at vedkommende har stilling og tjenestegjør ved norsk
utenriksstasjon, lik spesialutsending og utsendt tjenestemann fra departementet.
Gruppen kunne etter Krigsskoleutdannede
offiserers landsforenings syn ideelt sett hørt
inn under spesialutsendingene, ettersom
disse også kommer fra annen statlig etat.
Ved forrige lovrevisjon fikk Forsvarsdepartementet gjennomslag for en særordning der
de militære utsendingene ble sett på som
spesialutsending og utsendt utenrikstjenestemann, men beholdt ansettelsesforholdet
til Forsvaret /FD.
Til støtte for et syn som ser de militære utsendingene som en del av spesialutsendingene, kan det også anføres at militære
utsendinger omtales i Utenriksinstruksen
under kapittelet som omhandler spesialutsendinger.
FD har argumentert for at de militære utsendingene ikke kan inngå i samme ordning
som spesialutsendingene fra andre statlige
etater, og på lik linje med disse ha midlertidig ansettelse i UD. For spesialutsendingen
er behovet for faglig instruksmyndighet
fra fagdepartementet ivaretatt ved avtaler
mellom fagdepartementet og UD. FD har
imidlertid fremhevet at deres gruppe er i en
særskilt stilling på grunn av befalsordningen
og det militære system med uniform og
militære grader. Det har også argumentert
med at gruppen ofte behandles annerledes
i forholdet til mottakerstaten, og at Forsvarsministeren har et særskilt behov for å
ivareta konstitusjonelt og parlamentarisk
ansvar for disse utsendingene. En militær
utsending er imidlertid også underlagt stasjonssjefen, som vil stå ansvarlig for å ivareta
en helhetlig utenrikspolitikk.
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening ser behov for at forholdet til stasjonssjefen må klargjøres ved at de militære
utsendingene har sitt arbeidssted på en
utenriksstasjon. I forarbeidene til dagens lov
presiseres at det er fast praksis at spesialut-
sending faglig er underlagt sin fagmyndighet, men at denne samtidig er underlagt
stasjonssjefen for et helhetlig faglig utenrikspolitisk perspektiv og for det administrative. Departementet mener i utgangspunktet at en lignende løsning burde kunne
gjelde for utsendinger til utenriksstasjon fra
Forsvaret/FD.
Departementet mener at det må presiseres
at også militære utsendinger er underlagt
stasjonssjefen, som står ansvarlig for arbeidet ved stasjonen. Tilsvarende presisering
ligger for øvrig også i dagens bestemmelse
om gruppen andre utsendinger og foreslåtte utkast til videreføring av denne (annen
utsending). Disse er heller ikke midlertidig
ansatt i UD.
Det overordnede konstitusjonelle ansvaret
for et fagområde kan ivaretas av fagmyndighetene uavhengig av om utsending har et
midlertidig ansettelsesforhold i Utenriksdepartementet eller ikke.
Etter Krigsskoleutdannede offiserers landsforenings oppfatning vil spesialutsending
og militær utsending motta instruks fra respektive fagmyndighet i faglige spørsmål.
Stasjonens sjef skal imidlertid holdes orientert om slike instrukser. Overfor myndighetene i mottakerlandet utgjør stasjonens
personell, herunder også militær utsending, en samlet enhet som stasjonssjefen
har ansvaret for. Stasjonssjefen har instruksjonsmyndighet hva gjelder forholdet til
stedlige myndigheter i alle spørsmål overfor
samtlige ved stasjonen, hva enten de er administrativt underlagt UD eller annen statlig
institusjon.
Lovforslagets innvirkning på
Skattelovens § 2-1 (8)
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening forutsetter at de forslag departementet
fremmer i § 3, pkt 2 og § 5 ”Militær utsending – Militær og sivil utsending er ansatt hos
norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom” ikke får innvirkning på hvorvidt dette
personellet kommer inn under de særlige
skattereglene i Skattelovens § 2-1 (8).
Dersom de foreslåtte endringene fra departementets side mot formodning skulle
få slike virkninger er Krigsskoleutdannede
offiserers landsforening av den oppfatning
at begrepet i gjeldende lovs § 3, pkt 1 - bør
videreføres. Alternativt at nødvendige lovendringer blir gjort i skatteloven dersom
de foreslåtte betegnelser blir innført, slik
at militær og sivil utsending som er ansatt
hos norske forsvarsmyndigheter og innehar
stilling ved utenriksstasjon for et bestemt
tidsrom kommer inn under de samme skattereglene som utenrikstjenestemenn for
øvrig.
Konklusjon
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening har ingen innvendinger mot de foreslåtte endringene i utenrikstjenesteloven
så lenge disse ikke gir dårligere status eller
dårligere skattevilkår for militær og sivil utsending som er ansatt hos norske forsvarsmyndigheter og innehar stilling ved en
utenriksstasjon for et bestemt tidsrom.
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Oslo, den 22 februar 2012.
Tor Erik Drangsholt Generalsekretær
Månedens bilde
Bildets tittel:
“De brenner for 2.Bn”.
Foto:
Linda-Helen Pedersen
Situasjon: - Onsdag 22.februar gikk
folk fra Øverbygd i fakkeltog for å vise
sin støtte til 2.Bn ifm Forsvarssjefens
fagmilitære råd hvor bataljonen er
foreslått nedlagt.
Rundt 400 menn, kvinner og barn
deltok i fakkeltoget som fylte hele
Øverbygd sentrum.
KONGSBERG
- a leading supplier of advanced defence systems
Forsvarets Personellservice
n
Penguin anti-ship missile and Naval Strike Missile (NSM) for sea- and land targets
Tactical communication-, C4I- and homeland security systems
n
NASAMS and HAWK XXI air defence systems
n
Underwater warfare technologies and systems
n
Integrated command, control and planning systems for surface ships and submarines
n
Air and ground surveillance, ISTAR and mission planning systems
n
PROTECTOR Remote Weapon Station
n
NYHET!
Simulation and training systems
n
Utvidet kreditt ved kjøp av uniformer!
Du får nå 10 måneders rentefri kreditt ved kjøp av uniformer hos FUNIF.
Vi kan også tilby inntil 24 måneders
med gunstig rente for kjøp
Forsvakreditt
r
e
t
s
P
ersmer
oneinformasjon.
over kr 12 000,-. Se vår hjemmeside for vilkår og
llse
Kunne vi Esso MasterCard
bruke et h
I f o k u s : rvice (log
østbilde ?
o øverst i
annonse
n) Esso med 50 øre pr. liter på
Vi minner om vårt gode tilbud på Esso MasterCard
– N å 5 0 ø r e i r a b
drivstoff! Se vår hjemmeside for mer informasjon og søknad.
a
tt! FP LÅN • FP Lå
n il bolig
/fritidsbtil
Forsvarets Personellservice har alltid tgode
tilbud
medlemmer, se vår
olisine
gunstig re
g – 80% a
v låmail
npå
te!tlf
netafp@fp.no
21 07 57 00 eller
hjemmeside www.fp.no eller
WORLD CLASS – through people, technology and dedication
kst – ned
• taFPkontakt
betaling i
usikrede
nntil 25 å
forbruks
r – m
lån inntil k
Kongsberg
nedbetale
eget Defence & Aerospace AS
r. 200.00
s over 10
P.O.Box 1003
0
,‐
uten noe
år. • KONT
NO-3601 Kongsberg
n form fo
OKREDIT
r gebyrer Norway
T Kr. 50.0
. KaPhone:
n + 47 32 28 82 00 - Fax: +47 32 28 86 20
00,‐ Rask
nettbank
t og enke
) E-mail: office.kda@kongsberg.com
lt – (for d
e som er i
SPARING
tjeneste o
g har Lø
www.kongsberg.com
Ubemannede flysystemer – manna fra
himmelen ?
Det har i de siste 10 – 15 årene utviklet seg et markant og til
dels akutt behov for å skaffe tilveie bilder og annen sensorinformasjon til støtte for militære operasjoner. Dette har sammenheng med en rekke faktorer, hvor en av de viktigste er deltagelse i asymmetriske operasjoner
Det stilles i slike operasjoner strenge krav
til avdelinger til å skille ut stridende og
ikke stridende parter i miljøer hvor dette er
særdeles krevende. Dette har ført til at behovet for overvåkning og etterretning i våre
operasjonsområder har økt og samtidig gitt
behov for andre typer verktøy for å utføre
vårt arbeid. Et viktig verktøy i denne sammenheng er bla. levende bilder, både natt
og dag. Dette kan selvfølgelig i noen grad
leveres fra bakke- eller sjøbaserte plattformer, men luftbårne farkoster er i de fleste henseende overlegne når det gjelder høyde,
hastighet og rekkevidde (H2R). Topografi
og avstander i operasjonsområdet vil også
svært ofte favorisere sensorer fra luften. Utviklingen av ubemannede flysystemer har
økt i takt med informasjonsbehovet, og har
i dag en enorm utbredelse på verdensbasis.
Sensorinformasjon fra ubemannede fly blir
i hovedsak benyttet til to formål. Enten som
innsamling for å bygge situasjonsforståelse
over tid, eller som direkte taktisk støtte til
pågående operasjoner. Ved direkte støtte i
denne sammenheng menes det at sensorinformasjon sendes direkte til og termineres
hos avdelingen som utfører oppdraget på
bakken eller sjøen. Bildeoverføring i sann tid
er i denne sammenheng avgjørende for rett
effekt og sikkerhet for operasjonene.
nasjonalt kurs for å sertifisere operatører på
den minste klassen ubemannede systemer.
Hva er UAV og UAS ?
UAV står for ”Unmanned Aerial Vehicle” eller
ubemannet flygende farkost. Dette er altså
en betegnelse på selve farkosten som flyr i
luften, som kan være alt fra mer tradisjonelle
fly til forskjellige helikopterkonstruksjoner
eller luftskip.
Begrepet UAS er en forkortelse for ”Unmanned Aerial System” eller ubemannede
flygende system. UAS er altså ikke bare luftfartøyet, men også de tilhørende komponentene som skal til rundt luftfartøyet for
at det skal kunne fungere. Her kan nevnes
bakkekontrollstasjonen (BKS) som for alle
praktiske formål er cockpiten til flymaskinen, og link systemet, som er kommunikasjonssystemet mellom BKS og flymaskinen.
Det er i motsetning til det mange tror en
hel rekke mennesker med for å operere de
ubemannede flyene. Dette er for mange et
paradoks, da man gjerne ser på dette som
roboter som opererer på egenhånd uten
styring fra den menneskelige dimensjon.
Med bakgrunn i dette faktum har flere land
døpt om sine UAV til RPV/A som står for Remotely Piloted Vehicle / Aircraft. Dette er for
å spre forståelse for at det faktisk er mennesker som sitter med kontrollene.
Fortrinn ved ubemannede
flysystemer
Raven UAV nylig anskaffet i Norge. Opereres av Hæren i Afghanistan.
Et ubemannet luftfartøy er ikke begrenset
av menneskets fysiologiske begrensninger
eller karakteristikker. Det er derfor mulig å
utvikle systemer med svært lang utholdenhet og mulighet for ekstrem manøvrering.
Ubemannede systemer kan uten å risikere
menneskeliv operere i ekstreme miljøer
som forurensede områder eller områder
med høy risiko for å bli skutt ned.
surs, men kan brukes til støtte for avdelinger
på et langt lavere taktisk nivå. Likeledes er
det fullt mulig å benytte en mini UAV som
en strategisk ressurs hvis dette er det mest
formålstjenelige. Følgende klasseinndeling
er den mest benyttede for å beskrive de forskjellige klassene.
UAV´en trenger ikke å ta hensyn til menneskekroppens omfang og fysiologiske
behov når det gjelder design. Dette gir stor
frihet i forhold til størrelsen på systemet.
UAS har tradisjonelt blitt inndelt i klasser etter størrelse, utholdenhet og til hvilket kommandonivå de er ment å støtte. Navnene på
klassene har vært gjenstand for forandringer
i takt med utviklingen, og det er i stor grad
flytende overganger mellom de forskjellige
klassene. Det er for eksempel ikke gitt at en
stor UAV blir benyttet som en strategisk res-
Mini UAV-systemer kan populistisk kalles
en flygende kikkert. Systemene er ment
brukt på lavt taktisk nivå. Integreringen mot
høyere kommando nivå eller distribusjon
til andre avdelinger er lite aktuelt. Det er en
forholdsvis lav brukerterskel for operatører
på slike systemer og en svært liten infrastruktur for å drifte materiellet. Per definisjon
er dette alle systemer hvor luftfartøyet har
lavere vekt enn 150 kg. Disse systemene har
i den senere tid blitt betegnet som klasse
1-systemer.
TUAS – Tactical Unmanned
Aerial System
Man trenger ikke en UAV, men
en sensor
I vurderinger av UAS som leverandør av eleverte sensorkapasiteter er det viktig å holde
fokus på sensorbehovet, og ikke farkosttype
eller størrelse. I diskusjonen om systemvalg
må man, veldig forenklet, stille følgende relevante spørsmål for å definere behovet.
• Hva vil du observere?
•• Hvor godt, og med hvilken oppløsning vil
du observere?
• E r det behov for flere typer sensorer?
• Under hvilke forhold (Day/night, all weather) vil du observere?
• Hvor langt borte vil du ha mulighet til å
operere?
• Hvor lenge ønsker du å operere?
Disse spørsmålene vil si noe om hvilke sensortype og hvilken sensorkvalitet man har
behov for. Dette vil videre gi svar på hvilke
løftekapasitet farkosten må ha for å bære
den ønskede nyttelast, som til slutt gir svar
på størrelsen på selve systemet. Dette er
altså en helt ordinær prosess i forhold til å
definere krav. Av ukjente årsaker stilles svært
ofte ikke disse kontrollspørsmålene ved vurderinger eleverte sensorprodukter.
Rasjonale for å velge ubemannede flysystemer, de tre D´er
Ved erkjennelsen av at et ubemannet flysystem kun er en bærer av eleverte sensorer
reiser det spørsmålet om rasjonale for å
Taktisk UAV er større farkoster med lengre rekkevidde og utholdenhet. Systemene støtter
høyere kommandonivå og integreres i kommandokjeden for en utvidet distribusjon av
innsamlet materiale. Det stilles høyere krav
til operatører og det er behov for en relativt
stor organisasjon for å drifte systemet. TUAS
avdelinger er i størrelse minimum like store
som en regulær norsk flyskvadron. Disse systemene har i den senere tid blitt betegnet
som klasse 2-systemer, 150 – 600 kg.
Luftforsvarets rolle i ubemannet luftfart
Sjefen for Luftforsvaret (GIL) er gjennom ”Lov
om luftfart” tillagt militær luftfartsmyndighet. Dette betyr at GIL, i tillegg til ansvaret
for den tradisjonelle militære luftfart, også
er ansvarlig for militær ubemannet luftfart.
Han utgir og forvalter regelverket for sitt
myndighetsområde gjennom Bestemmelser for Militær Luftfart (BML), samt er ansvarlig for å utdanne og sertifisere alt personell
som opererer militære fly. Luftforsvarets Utdanningsinspektorat har etablert et militært
MUAS – Mini Unmanned Aerial
System
rkompetanse og fordrer høy kompetanse
i kommandokjeden for å bli utnyttet til sitt
potensial. Organisasjonen bak slike systemer er stor. NATOs nyeste prosjekt på området, hvor Norge nylig har signalisert sin
deltagelse, er opprettelsen av en skvadron
med Global Hawk. (pt verdens største UAV).
Prosjektet stipulerer en organisasjon på 800
personer for å operere dette systemet. Disse
systemene har i den senere tid blitt betegnet som klasse 3-systemer, Over 600 kg.
MALE - Medium Altitude Long
Endurance / HALE - High Altitude Long Endurance
Eksempel på Bakkekontroll stasjon (BKS), cockpiten til ubemannede fly.
De største UAV´ene finner man i klassen
kalt MALE/ HALE, hvor HALE har de største.
Dette er systemer som krever høy bruke-
Global Hawk. Verdens foreløpig største UAV. Norge vil bidra til NATO avdeling som skal operere
denne typen UAV ut fra Sigonella, Italia.
MELD DEG INN I KOL
forbli en faktor for trening, øving og operasjoner i alt sivilt luftrom.
Eksempel på en typisk sensor på UAV. Dagslys + IR kamera.
velge ubemannede systemer til fordel for
bemannet. Dette er svært viktig også i perspektiv av at det ikke lenger synes å være
et innsparingspotensial på slike systemer
verken i driftskostnader eller bemanningsbehov. De fleste typiske UAS sensorer har
allerede i lang tid eksistert på flere av våre
fly. Argumentasjonen og rasjonale for å anskaffe UAV som bærer av sensoren er derfor
ikke nødvendigvis åpenbare.
Tradisjonelt er et slikt rasjonale blitt knyttet
opp til det man kaller de tre D´er.
• Dull - kjedelig
• Dirty - forurenset
• Dangerous - høy risiko
Disse tre faktorene er på mange måter de
originale historiske argumentene for å utvikle
ubemannede flysystemer. Evnen til lange
og ensformige overvåkingsoppdrag, flyging
inn i forurensede områder samt flyging i
områder med store mengder luftvern og
fiendtlige fly, var og er på mange måter en
UAV´s definitive fortrinn. Det er farkoster under utvikling som vil kunne holde seg i luften
i mange dager, og etter hvert måneder og år.
Disse systemene vil utvikle seg i retning av å
bli langt mer autonome, og også ha evner
til å samvirke med bemannede plattformer.
Dette vil sannsynligvis på sikt kunne redusere
flytimeprisen, og de totale kostnadene med
slike systemer. Teknologisk utvikling vil på sikt
føre til nye og større fortrinn ved UAS.
UAS utfordringer
Selve anskaffelseskostnadene av UAS er
sannsynligvis, sammenlignet med bemannede flysystemer, i UAS sin favør. Det
som derimot erfaringsmessig har vist seg,
er at driftskostnader og bemanning av
slike systemer er en vesentlig faktor. Man
kan på mange måter si at man betaler for
å oppnå de tre D´er med en relativt tung
bakkeorganisasjon. En UAS organisasjon
vil, i tillegg til de personellkategorier som
trengs for å operere et bemannet fly, ha behov for en rekke ”nye” kategorier. Av disse
kan nevnes personell til å drifte link systemer for styresignaler og sensoroverføring
samt analytikere for å analysere produktene
fra sensorene. Grovt sett kan man si at jo
større en UAV blir, dess flere sensorer vil de
ha om bord som fører til større personellbehov på systemet. Det er også slik at en UAV
med lengre hengetid i luften vil ha behov
for flere skift med bla operatører og analytikere. Dette betyr at man betaler en pris i
forhold til personell for evnen til å holde en
langvarig overvåkning.
En annen ulempe med UAS er at det ikke er
mulighet til å operere fritt i sivilt luftrom slik
som bemannede fly. Dette har bakgrunn i
en lang rekke faktorer, hvor den mest begrensende er at det ikke eksisterer systemer
for å ivareta evnen til det man i luftfarten
kaller”see and avoid”. ”See and avoid” er
en grunnleggende regel for alle piloter
om å kunne observere og unnvike annen
lufttrafikk ved hjelp av synet og etablerte
vikepliktsregler i luften. Dette er en grunnleggende regel i all lufttrafikk, og vil inntil
det eksisterer teknologiske løsninger for
UAS, gjerne kalt ”sense and avoid” eller ” detect and avoid”, begrense UAS operasjoner
til segregert luftrom. Segregert luftrom er
luftrom sperret av for all annen lufttrafikk.
For reelle operasjoner hvor luftrommet er
militært styrt, vil dette ikke være en begrensende faktor, men det vil inntil videre
Den tredje, og sannsynligvis den største utfordringen man støter på, er begrensninger
i det elektromagnetiske spektrum. For å operere UAS er man totalt avhengig av tilgang
til frekvenser for overføring av data til og fra
UAV´en. Dette gjelder fra de minste til de
største systemene. Systemer med kortere
rekkevidde baserer seg på linker som går
direkte fra bakkekontrollstasjonen til flyet
mens store systemer med lang rekkevidde
baserer seg på linker som går over satellitt.
Uansett løsning er det behov for sanntids
dataoverføring for styresignaler til flyet og
overføring av sensorprodukter fra UAV´en.
Frekvensforvaltningen i Norge ivaretas
gjennom Post og teletilsynet, og er en konsesjonsbelagt vare med stor knapphet. Fysiske begrensninger hindrer en utvidelse av
denne varebeholdningen, og kampen om å
sikre seg konsesjoner er stor.
Forventninger til ubemannede
flysystemer
Evnen til å utføre de tre D´er sammen med
leverandørenes løfter om lave innkjøpspriser, lavere driftsutgifter og ikke minst redusert
bemanningsbehov har internasjonalt sett
vært med på å skru forventninger i været
for slike systemer. Etter noen tiår med erfaring med UAS-operasjoner, spesielt i USA, er
dog realiteten at disse systemene både er
kostbare i innkjøp og ikke minst personellintensive i drift. Uttalelser fra USAF indikerer
et bemanningsbehov på 120 mann pr operasjon med et HALE system. Det skal dog
bemerkes at disse systemene utvilsomt gjør
en uvurderlig jobb i de krigsscenarioene de
deltar i. Sensorproduktene medfører utvilsomt at både liv og materiell spareres, samt
at effekt og tempo i pågående operasjoner
øker. Det er også viktig å forstå at det i tillegg
til ubemannede systemer benyttes en lang
rekke bemannede systemer i ISR rollen
(Intelligence, Surveillance and Recconaissance) på verdensbasis. Det er et umettelig
behov for elevert sensorstøtte fra øverste
strategiske til laveste taktiske nivå, og dette
ser ut til å øke i ekspressfart. Internasjonalt
har dette ført til at stadig flere land benytter
bemannede plattformer originalt konstruert
for andre formål enn ISR til denne rollen. Det
dreier seg om alt fra engelske Nimrod, P-3
Orion til kampfly, transportfly og helikopter.
Etterspørselen overgår tilbudet.
Major - Anders Lie
Klipp ut hele siden - fyll ut - postlegg.
(evt. fax 23 09 56 72 - scann og send e-post til kol@kol.no)
KOL har mye å tilby
Først og fremst
- alltid rask og pålitelig medlemsassistanse – prøv oss!
- en organisasjon som tør å tenke nytt
NAVN:
ADRESSE:
POSTNR./STED:
FØDSELSDATO/ÅR:
- kort avstand mellom medlemmet og sekretariatet
PRIVAT E-POST:
- konsekvent fokus på yrkesoffiseren og de med
langtidsutdanning
Arb.sted/avdeling:
Men også
UTDANNELSE:
KS
VOU
MASTER
ANNET
YRKES.
SIVIL
ANNET:
NOF
ANNET:
- forsikringsavtale med Gjensidige - gjelder også i utlandet
PERS.KATEGORI:
- bankavtale med DNB
NÅVÆRENDE MEDL. AV:
- juridisk bistand hos Kulblik og Sagen Eriksen DA
BFO
UTMELDING GJØRES AV:
Svarsending 0368
0090 OSLO
KOL
MEG
MELDING TIL KOL:
KOL
SKOLE:
AVD.BEF.
- flere gunstige medlemsavtaler – www.kol.no
Ta kontakt med sekretariatet for informasjon og
kontakt opp mot våre samarbeidspartnere.
TLF:
DATO/UNDERSKRIFT:
Krigsskoleutdannende offiserers landsforening
nytenkende — analytisk — beslutningsdyktig
Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
tlf: 23 09 56 88
fax: 23 09 56 72
epost militær: kol kontakt
epost sivil: kol@kol.no
www.kol.no
www.kol.no