Samfunnsikkerhet nr 3 - 2011 (pdf)
Samfunnssikkerhet 3 // 2011 Sivilforsvaret 75 år Geir Fevang ønsker velkommen til Starum Foto: Morten Harangen, DSB Magasin for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 INNHOLD Leder 4 Sivilforsvaret har livets rett 6 Må være forberedt på skipskatastrofer 10 Beredskapssamarbeid settes på prøve 12 Uvant å motta hjelp 14 Økt mangfold i brannvesenet 18 Fokus på miljøvennlig slokkeskum 20 Bedre krisehåndtering 22 Skogbrannsamarbeid med Sverige 26 Atomkraft – sikkerhet 28 Farlig gods - for detaljert regelverk 30 Samarbeid DSB, Klif, KYV 34 Færre branner – økte erstatninger 36 Komfyrvakter redder liv 38 Intensivert elkontroll gir resultater 40 Kort og godt – Nytt fra biblioteket 42 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september 2003. Direktoratet er underlagt Justis- og politidepartementet. Besøksadresse: Rambergveien 9 Tønsberg Opplag: 20 000 Tlf.: 33 41 25 00 www.dsb.no postmottak@dsb.no Design: Leo Burnett Xpress Trykk: Merkur-Trykk Ansvarlig redaktør: Eva Honningsvåg eva.honningsvag@dsb.no Trykt utgave: ISSN 1503-7843 Redaktør: Arvid Christensen arvid.christensen@dsb.no Elektronisk utgave: ISSN 1503-7878 22. juli Fredag 22. juli 2011 vil for alltid ha en spesiell betydning i Norge. Terrorhandlingene vi ble rammet av hadde en grusomhet og et omfang som det er umulig å glemme. 77 mennesker ble brutalt revet bort i regjeringskvartalet og på sommerleir på Utøya. Terrorangrep er svært vanskelig å forutse. Det er ikke nødvendigvis sikkert at et skjerpet regelverk og flere kontrollsystemer kunne hindret disse brutale handlingene. Vi må erkjenne at samfunnet vårt er, og vil være sårbart, men vi skal lære av hendelsen og styrke vår evne til å forhindre og redusere konsekvensene av mulige fremtidige angrep. Regjeringen har besluttet å opprette en uavhengig kommisjon for å gjennomgå angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Denne 22. juli-kommisjonen vil nøye vurdere hendelsen og håndteringen av den. Rapporten vil vise oss hva som ble håndtert godt og hva som kunne vært bedre. Uansett kan vi slå fast at politiet, brannvesenet, helsevesenet og frivillige gjorde en formidabel innsats med å redde liv og begrense skadene. Oslo brann- og redningsetat ble selv rammet. Hovedbrannstasjonen fikk store skader. Mens noen brannmannskaper rev ned portene som blokkerte for bilene, løp andre med det utstyret de kunne få hånd om for å redde liv i regjeringskvartalet. Sivilforsvaret bisto fra første stund med telt ved regjeringskvartalet og ved Utøya, med strømaggregater, lys og varme, bårer og ulltepper, med vakthold, sikring, registrering på samleplass for skadde og henting av døde. Brannvesenet og Sivilforsvaret er her nevnt spesielt fordi DSB er nasjonal brannmyndighet og har ansvar for Sivilforsvaret. Flere frivillige organisasjoner bidro med søk og redning, med mottak av skadde og førstehjelp. Dette er et godt eksempel på hvordan norsk redningsinnsats fungerer på sitt beste. Jeg vil nok en gang få takke alle for deres mot og enorme innsatsvilje. Jeg vil også fremheve det gode samarbeidet mellom nødetatene. Tilbakemeldinger jeg har fått, forteller at det nye felles nødnettet fungerte godt i den kaotiske og hektiske situasjonen. Fylkesmannen og berørte kommuner var tidlig i beredskap. De fikk et felles oppdrag fra Helsedirektoratet og DSB om å bistå pårørende og berørte i kommunene med informasjon og psykososial hjelp. Kommunene vil ha en sentral rolle fremover med å ta vare på pårørende og berørte. 22.juli-kommisjonen vil bidra til å styrke beredskapen og krisehåndteringsevnen i det norske samfunnet ytterligere. Inntrykket som har 4 festet seg så langt, er at landets ledelse og alle som var involvert i håndteringen av angrepet på regjeringskvartalet og Utøya gjorde en formidabel innsats. Mye har skjedd i beredskaps-Norge siden tsunamien i 2004. Ikke minst er det sentrale krisehåndteringsapparatet styrket. Tilsynsarbeidet med departementene de siste årene har bidratt til å styrke departementenes og regjeringens krisehåndteringsevne. Sentrale myndigheter har hatt fokus på utfordringene terrorhandlinger medfører. DSB hadde hovedansvar for Øvelse Oslo i 2006. Øvelsen hadde nettopp et omfattende terrorangrep i sentrum av Oslo som utgangspunkt. Flere som var involvert 22. juli har nevnt at akkurat den øvelsen var et bidrag for styrket beredskap og bedre håndteringsevne. Dette har vært, og er, en hendelse som vil prege samfunnssikkerhets arbeidet i lang tid. Gjennom evaluering, planverk, regelverk, øvelser og tilsyn skal DSB sammen med andre myndigheter fortsette arbeidet for å gjøre slike handlinger enda vanskeligere å gjennomføre. Vi skal bidra til å styrke vår evne til å håndtere dem, hvis de likevel skulle skje. Til slutt vil jeg fremheve noe som jeg synes er godt å se oppi alt det onde. DSB har en visjon om ” Et trygt og godt samfunn – der alle tar ansvar”. Jeg er imponert over den store innsatsen til beboere og ferierende rundt Utøya. De reddet mange av deltakerne som flyktet fra øya. Jeg er også svært imponert av det enorme folkelige engasjementet for å støtte de berørte og av de fantastiske massemønstringene over hele landet. Dette viser oss verdien av at medmennesker tar ansvar og hjelper hverandre i en ekstremt vanskelig situasjon. Vi er et lite land, men har et sterkt samhold. Det gjør oss til en nasjon med ekstra robusthet når tragedien rammer oss som verst. 8. august 2011 Jon A. Lea Direktør Foto: Kai Myhre ‹‹Vi er et lite land, men har et sterkt samhold›› 5 – Sivilforsvaret har livets rett De er vant til et liv i bakgrunnen, de ansatte og tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Jobben de gjør, derimot, fortjener heder og ære. I år fyller Sivilforsvaret 75 år, og det markeres med brask, bram og et offensivt blikk i krystallkula. 6 7 Skal Sivilforsvaret makte å innfri kravene som samfunnet stiller, må mannskapene være optimalt rustet til oppgavene. (Illustrasjonsfoto Paal Andrè Schwital). – Det er bestandig stas med jubileum, spesielt fordi en viktig del av markeringen er lagt til Starum. Vi skal fortelle verden at vi henger med i tiden, sier Geir Fevang. Sjefen for Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, samt Oppland sivilforsvarsdistrikt, er ikke bare klar til feiring, men også kamp. Kamp for en fortsatt vital beredskapsorganisasjon, alltid beredt og 8 kompetent til innsats ved skred, flommer, skogbranner, leteaksjoner og andre akutte hendelser. ‹‹Tror ikke politikerne tar sjansen på å glemme oss›› – Takket være Sivilforsvarets massive innsats, tror jeg ikke politikerne tar sjansen på å ”glemme” oss og jobben vi gjør for å sikre et trygt og robust samfunn. Likevel er det sjelden Sivilforsvaret pryder avisenes forsider eller får tv-stasjonenes oppmerksomhet - det er nødetatenes og, i noen tilfeller, kommunenes rolle. Men i september rettes all oppmerksomhet mot f orsterkes i årene som kommer og innebærer store utfordringer. Det samme gjelder en mer og mer kompleks, og dermed sårbar, infrastruktur, fortsetter Fevang. lag 50 personer sitt daglige virke på Starum. Kompetanseavdelingen er styrket med fem årsverk, i tillegg er antall hender økt på kjøkkenet, renholds- og driftssiden. Han mener samfunnet i dag har enorme forventninger til hjelp, dersom en naturkata strofe eller annen omfattende hendelse skjer. Skal organisasjonen makte å innfri kravene, må mannskapene være optimalt rustet til oppgavene. ‹‹Det er viktig å motivere til innsats›› – Sivilforsvaret har et stort behov for materiellutskifting. Disse prosjektene må realiseres for at vi skal kunne gjøre jobben vår, spesielt siden personellressursene er redusert til 8000 mannskaper. Heller ikke Sivilforsvaret har altså sluppet unna de folkevalgtes sparekniv. Ikke bare er styrken redusert og utstyret modent for fornyelse. 1. august ble Sivilforsvarets skole virksomhet samlet på Starum etter at skolene i Sandnes og i Trondheim er lagt ned. Geir Fevang ser imidlertid liten grunn til å male fanden på kaserneveggen. 75-åringen. I distriktene skal bursdagen markeres med varierte arrangement, og i Sivilforsvarets hjerte, Starum, samles prominente gjester for å heve sine glass. For så vel fortid som framtid. – Sivilforsvaret har definitivt livets rett. Kommune-Norge er ikke dimensjonert for å møte ekstraordinære hendelser. Klima endringene vi allerede merker, vil trolig – Kraftsamling er et kjent og godt prinsipp. Å lokalisere ressursene på ett sted for å bli mer robust, er hva DSB har gjort. Fordelen er at man får sterkere fagmiljøer som evner å gjøre to ting samtidig – håndtere den daglige utdanningen og morgendagens utvikling. Ulempen er at man i mindre grad kan øke kapasiteten i utdanningen, hvis Sivilforsvaret i en krise- eller krigssituasjon raskt trenger et stort antall nye mannskaper, sier han. Starum ligger praktfullt til på en høyde over Mjøsa, sør for Gjøvik. Utsikten over Norges største innsjø er fantastisk, og det er vanskelig å tenke seg et flottere sted å jobbe. Etter skolesammenslåingen har om Plass er det nok av på Starum. Det eneste store fysiske grepet man gjør i kjølvannet av omorganiseringen, er å ribbe en gammel, laftet bygning og forvandle den til et kursrom. Videre styrkes fritids-, kommunikasjons- og mattilbudet til de tjenestepliktige. – Det er viktig å motivere til innsats. Det skal være hyggelig å jobbe her, det skal være hyggelig å være på kurs her. Ikke bare mellom 9 og 16, men hele døgnet hele uka, sier Fevang. 20. september blir det ekstra hyggelig. Da markeres det at det er 75 år siden ”Lov om Foranstaltninger av ikke-militær art mot luft overfall” ble vedtatt, og at nye 75, utfordrende år har begynt. – Èn av Sivilforsvarets viktigste oppgaver i framtida er å sørge for at vi beholder troverdigheten. Det kan vi gjøre ved å ta aktiv del i kommunenes kriseledelse, risiko- og sårbarhetsanalyser, forskjellige øvingsutvalg og samvirket med nødetatene. Videre blir det viktig å utvikle våre innsatsgrupper slik at de er en reell støtte til nødetatene hva materiell og kompetanse angår. Til slutt skal man ikke undervurdere betydningen av førstehånds lokalkunnskap, som i dag er en konsekvens av organiseringen vår, avslutter Geir Fevang. morten.harangen@dsb.no 9 Foto: Lars Magne Hovtun – Må være forberedt på skips- katastrofer Årets store nordiske kriseøvelse til sjøs gjennomføres i september. Øvelse SkagEx11 skal teste samfunnets evne og kapasitet til å håndtere store skipsulykker på tvers av landegrenser. DSB har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av øvelsen, i tett samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner i de nordiske landene. Øvelsen er støttet økonomisk av EU-kommisjonen. Øvelse SkagEx11 gjennomføres i Skagerrak fra 6. til 8. september. – De siste tiårene har det vært flere skips ulykker i og rundt Skagerrak, med både menneskelige tap og miljøødeleggelser som konsekvens. Derfor er det viktig å trene på nordisk samarbeid om å håndtere slike hendelser, sier DSB-direktør og øvingsleder Jon A. Lea. Han trekker frem ulykkene med Scandinavian Star, Estonia, Full City og nå senest Godafoss som relevante eksempler på hvor viktig det er å øve et slikt scenario. ‹‹Nødvendig å teste beredskapen›› – Selv om sikkerheten generelt er god, er det alltid risiko forbundet med å tran sportere mennesker og gods sjøveien. Derfor er det nødvendig at vi tester beredskapen og t rekker lærdom slik at samfunnet er best mulig forberedt dersom det skjer en ulykke, sier Lea. 10 Scenario for øvelsen er at det oppstår brann i maskinrommet på et passasjerskip på vei fra Strømstad til Sandefjord. Skipet får motorhavari og kolliderer med et kryssende lasteskip. Dermed blir det en komplisert og sammensatt katastrofe som skal håndteres av redningsmannskapene. Det inkluderer brannslukking, evakuering av passasjerer samt søk og redning på ulykkesstedet. De evakuerte passasjerene skal fraktes til mottakssentre i Østfold, Vestfold og Strømstad for oppfølging og behandling. En del pasienter blir transportert videre til lokale sykehus. Fra lasteskipet simuleres omfattende oljeutslipp, og det blir iverksatt innsats for å begrense skadene og forhindre oljepåslag langs kysten. – Dette er en omfattende og krevende øvelse, både i planleggingen og gjennomføringen, og her er mange dyktige mennesker involvert. Øvelsen foregår i reell tid og skal være mest mulig realistisk. Målet er at deltagerne blir satt på prøver som tilsvarer det de vil måtte håndtere ved ekstreme hendelser i virkeligheten, sier Lea. ‹‹Brannsikkerheten er avhengig av at skipets egen beredskap fungerer›› Listen over deltagere i øvelsen er lang og inkluderer politi, helsevesen, brannvesen, søk- og redningstjeneste, kystvakt, forurensningsmyndigheter, sivilforsvar og friv illige organisasjoner. I tillegg deltar representanter fra sentrale myndigheter, kommuner og ambassader. Omkring 800 frivillige markører skal spille passasjerer og skadde om bord i fergen, på mottakssentre og sykehus. Totalt vil bortimot 3000 mennesker på ulike vis være involvert i øvelsen. Etter den tragiske brannen om bord i Scandinavian Star ble det iverksatt en rekke tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen til sjøs. Et viktig tiltak var etablering av ordningen med redningsinnsats til sjøs - RITS. Dette innebærer at staten har inngått avtaler med utvalgte brannvesen, som har etablert spesialtrente enheter som kan rykke ut ved en nødsituasjon til sjøs. Sju norske brann vesen er nå med i ordningen langs kysten ra Oslo til Tromsø. Disse inngår i e t nordisk RITS-samarbeid hvor til sammen 20 brannvesen er med. – Brannsikkerheten er først og fremst avhengig av at det er gjennomført forebyggende tiltak om bord og at skipets egen beredskap fungerer. I mer kompliserte og omfattende situasjoner kan imidlertid skipets besetning ha behov for støtte fra brannvesen med spesialkompetanse. RITS er en ressurs som kan påvirke utfallet av en skipsulykke. Derfor ønsker vi å bevare og videreutvikle denne ordningen, sier Lea. Norge leder det nordiske RITS-forumet, som skal bidra til økt samarbeid og læring over landegrensene. Øvelser er en viktig læringsarena, og lagene har jevnlig øvelser, både hver for seg og i fellesskap. Under Øvelse SkagEx11 deltar RITS-lag fra Danmark, Sverige og Finland, i tillegg til lagene fra Oslo, Larvik og et sammensatt norsk lag. private eller frivillige, skal kunne mobili seres for innsats i den offentlige koordinerte redningstjeneste. Norge har i tillegg flere samarbeidsavtaler med våre nordiske naboland og EU om gjensidig bistand og støtte ved behov. ‹‹Vi må alltid være ydmyke for at vi alltid kan bli bedre›› – Høy kompetanse i alle ledd og samarbeid over landegrensene gjør at vi som samfunn er godt forberedt på å håndtere skipsulykker og andre store hendelser. Samtidig må vi være ydmyke for vi alltid kan bli bedre. Derfor øver vi ikke for å vise hva vi kan, men for å avdekke hvor forbedringspotensialene er. Evaluering og læring er like viktig som selve gjennomføringen, understreker Lea. I tillegg til det nordiske samarbeidet, skal EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap testes under øvelsen. Den innebærer blant annet et system for ressursbistand mellom EU/EØS-land og til land utenfor EU ved større hendelser. Mer og oppdatert informasjon om Øvelse SkagEx11 finnes på www.dsb.no/skagex tore.kamfjord@dsb.no Den norske redningstjenesten er basert på prinsippene om dugnad og samvirke. Det innebærer at alle tilgjengelige ressurser, enten det er statlige, fylkeskommunale, 11 12 Illustrasjonsfoto: Colourbox Beredskapssamarbeid settes på prøve I september skal beredskapssamarbeidet i Barents regionen nok en gang settes på grundig prøve. I én hektisk uke skal representanter for norske, svenske, finske og russiske redningsetater, militære og relevante sivile myndigheter, bryne seg på ulike katastrofe scenarioer. Med sitt kalde, røffe klima, byr den tynt befolkede Barentsregionen på spesielle utfordringer dersom en stor ulykke, katastrofe eller annen krise inntreffer. For å beskytte og redde mennesker, miljø og eiendom, kan det bli nødvendig å så raskt som mulig lene seg til nabolandenes ressurser og kompetanse. Det er Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige som er vertskap for Barents Rescue 2011. Øvelsen gjennomføres i Norrbotten fra 18. til 23. september, og i disse dager legges siste hånd på den omfattende og krevende planleggingen. Både lokale, regionale og nasjonale enheter fra de respektive nasjoners nordlige områder skal øves. Fra Norge deltar om lag 40 personer, to ambulanser, én brann- og redningsenhet, ett Herkules-fly fra Forsvaret til medisinsk evakuering og én enhet fra Sivilforsvaret i Midtre Hålogaland. Bakteppet for øvelsen er et dambrudd, som fører til en rekke alvorlige hendelser. Foruten en næringsbygning som kollapser, en kollisjon mellom en tankbil og en skolebuss, samt en tunnelulykke, skal mannskapene takle en alvorlig togulykke: Et passasjertog med 70 personer ombord kolliderer med et godstog, og flere av vognene sporer av og faller ned en skråning. Flertallet passasjerer er fanget og fastklemt inne i vrakene eller omkommet. Hendelsen vil stille store krav til redningsmannskapene, og virkelig sette så vel egne ferdigheter som evnen til å samarbeide på prøve. Barents Rescue er gjennomført annethvert år siden 2001 og arrangøra nsvaret går på rundgang mellom deltakerlandene. Les mer: www.msb.se/barentsrescue 13 Miyako i Japan var en av byene som ble hardt rammet av tsunamien etter jordskjelvet. Foto: Hans O. Torgersen / Scanpix // Fakta Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering (Civil Protection M echanism) er EUs hovedverktøy for sivil beredskapsinnsats. Mekanismen legger til rette for hjelp mellom medlemslandene og tredjeland utenfor EU/EØS-området. Mekanismen skal støtte den nasjonale beredskapen, enten det er naturutløse hendinger eller menneskeskapte hendinger. Norge har meldt inn ressurser til bruk i samordningsmekanismen. I våres ble avdelingsleder Ørjan Karlsson og seniorrådgiver Thomas A. Hansen fra DSB engasjert i to utenlandsoperasjoner. Karlsson inngikk i teamet som EU sendte til Japan i forbindelse med jordskjelvkatastrofen og den etterfølgende tsunamien. Hansen inngikk i teamet som ble sendt til Tunisia i forbindelse med evakueringen av tredjelandsborgere som hadde flyktet over fra Libya. I denne artikkelen forteller de litt om sine inntrykk/erfaringer. 14 ‹‹Den største utfordringen var knyttet til usikker heten rundt antall fly og tidspunktet for evakuering›› – Uvant å motta hjelp – Oppdraget i Japan var annerledes i forhold til erfaringene fra andre land. De fleste oppdrag skjer i land med redusert evne til å hjelpe seg selv. Det at et teknologisk avansert samfunn plutselig opplever å være mottaker, snarere enn avsender, av humanitær bistand er spesielt. Det sier Ørjan Karlsson, leder for DSBs internasjonale enhet. Han deltok i teamet som EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering (CPM) sendte til Japan etter tsunamien og jordskjelvene som rammet landet i vinter. Teamet besto av representanter fra åtte land og skulle koordinere mottak av materiell og utstyr som ble sendt fra Europa og så raskt som mulig sørge for å få utstyret på plass. – EU er fornøyd med hvordan vi løste oppdraget, men det var en utfordring å få til en god samhandling med japanaske myndigheter og mottakerne av hjelpen. En av de største utfordringene var å finne rett mottaker. Japanaske myndigheter var samarbeidsvillige og forsøkte å legge forholdene til rette, men hadde ikke noe system for å 15 Fra en av leirene i Tunisia for tredjelandsflyktninger fra Libya. (Foto: EUs samordningsmekanisme). motta assistanse fra utlandet. De hadde rett og slett ikke sett for seg at de kunne havne i en slik situasjon, og hva det innbærer å be om internasjonal assistanse. Derfor tok noe tid å få systemene på plass, sier han. – Dette er imidlertid ikke unikt for Japan. USA hadde de samme problemstillingene etter orkanen Katarina. Flere europeiske land har også åpent innrømmet at de først og fremst ser på seg selv om leverandør av bistand – ikke mottaker. Denne holdningen er i ferd med å forandre seg. I DSB arbeider vi nå for eksempel med å utforme retningslinjer for mottak av utenlandsk bistand, dersom slikt behov skulle oppstå i Norge, sier Karlsson. – Hvordan ble sikkerheten ivaretatt – var det et farlig oppdrag? – Før aveise var situasjonen rundt problemene med kjernekraftverkene en av mine største bekymringer. Det var ikke fritt for at jeg gjorde meg noen tanker ut fra hvordan situasjonen ble beskrevet i mediene. Heldig vis var god, og ikke minst, mer nyansert informasjon tilgjengelig fra Strålevernet her hjemme og fra EUs operasjonssenter i Brussel. mer av teamet gikk knirkefritt. Kontakten med FN var også bra. Positivt var det også mottakelsen av befolkningen. – Vi ble stoppet på åpen gate og takket for innsatsen. Det var ikke tvil om at de satte pris på at vi var der. Dette skjedde i en periode hvor mange europeiske ambassader evakuerte folk fra de kriserammede om rådene, men at vi ble værende ble oppfattet svært positivt, sier Ørjan Karlsson. Seniorrådgiver Thomas A. Hansen fra DSB deltok i våres EUs team til Tunisia for å bistå FNs Høykommissær for flyktninger og FN-organet International Organization for Migration (IOM) i evakueringen av tredjelandsborgere som kom over fra Libya. Dette var hans første utenlandsoppdrag og varte i 10 dager. Om erfaringene og opplevelsene sier han: – Folk var utålmodige for raskest mulig å komme seg ut. Den største utfordringen var derfor knyttet til usikkerheten rundt antall fly som kunne settes inn og tidspunktet og innholdet i kommunikasjonen med de som ventet på evakuering. I tillegg begynte forholdene i en av leirene å bli kritikkvedrige på grunn av varme og kapasitetsproblemer. Usikkerheten knyttet til konflikten inne i Selv om det var noen språkproblemer, mener Libya med et høyere antall libyske flyktninger Karlsson at samarbeidet med øvrige medlem- til Tunisia var også merkbar. 16 Hansen mener likevel at dette, tross alt, ble tilfredsstillende løst gjennom god arbeidsfordeling internt i teamet og god dialog med tunisiske myndigheter, IOM og EUs operasjonssenter i Brussel. Samarbeidet med tunisiske myndigheter fungerte bra med tanke på at de har sine egne problemer å gripe fatt i. Landet står opp i en større omveltning hvor det er stor usikkerhet om hvilket regime man får etter høstens valg. Om samarbeidet med deltagerne fra andre land, sier Thomas Hansen: –Vi hadde først og fremst kontakt med ulike FN-organer og internasjonale frivillige organisasjoner. Dette samarbeidet fungerte godt. Det var imidlertid merkbart at mange ønsket å posisjonere seg som forberedelse til humanitær innsats inne i Libya, når det måtte bli aktuelt. Han føler ikke at det var knyttet spesielt store sikkerhetsutfordringer til oppdraget, men det var noen utfordringer knyttet til antall personer i leirene og utdeling av mat. Et av teltene ble for eksempel angrepet av en stor gruppe fra Mali etter at deres fly ble kansellert. arvid.christensen@dsb.no Foto: Colorbox Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) NUSB tilbyr et bredt spekter av kurs til personer som arbeider med samfunns sikkerhet og beredskap. Virksomheten omfatter studier, seminarer, konferanser, øvelser m.m. Mer informasjon om kurstilbudet finner du på www.dsb.no. Finn det kurset som passer for deg. Din kompetanse er nødvendig for å realisere visjonen om ”Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar”. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for sivilt beredskap, og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Adresse: Underlandsveien 9, Postboks 53, 1380 HEGGEDAL (Asker) Telefon: 66 98 96 00, e-post: nusb@dsb.no Oslo brann- og redningsetat satser offensivt på mangfold, og kan vise til gode resultater. (Foto OBRE) – Økt mangfold i brannvesenet I juni forelå rapporten som beskriver status, utfordringer og forslag til tiltak for å øke mangfoldet i brannvesen i Norge. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra DSB og brannvesenene. 18 // Fakta Regjeringens overordnede mål for mangfoldsarbeidet er at alle skal ha krav på å få samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne eller etnisk tilhørighet. Dette vil bidra til å øke den samfunnsmessige velferden så vel som den individuelle. I Justis- og politidepartementets tildelingsbrev til DSB heter det at ”DSB skal kartlegge status, og skal initiere et samarbeid med brannvesenet om å sette mål, planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme mangfold i brannvesenet”. Rapporten er nå oversendt Justisog politidepartementet. – Mangfold er nødvendig for å utvikle brannvesenet som en moderne organisasjon tilpasset nye behov, krav og brukere sier lederen av arbeidsgruppen, avdelingsdirektør Kirsten Agerup i DSB. – Brannvesenet skal redde både liv og verdier. Dette krever dristighet og sindighet i alle typer situasjoner. Det stilles store krav til den enkelte brannmann, samtidig som det også stilles krav til samholdet i brannkorpset, legger hun til. Samfunnsutviklingen gir også utvikling i brannvesenenes oppgaver. Fremover vil brannvesenene måtte påta seg flere og endrede oppgaver i forhold til det de har i dag. Brannvesenene vil måtte forholde seg til nye grupper og områder enn det de gjør i dag. Dette stiller større krav til personellets kompetanse. I dag jobber det svært få kvinner og personer med innvandrerbakgrunn i norske brannvesen. Kvinneandelen er 3,7 prosent og bare 0,6 prosent har innvandrerbakgrunn. – Mangfold er et virkemiddel for å oppnå best mulig kvalitet på tjenestene som leveres. Mangfold gir større legitimitet og aksept, det gir flere ressurser å spille på i dialog med befolkningen. Med mangfold som utgangspunkt, vil rekrutteringsgrunnlaget øke, og ikke minst vil det skape et mer spennende og allsidig arbeidsmiljø, sier Agerup. I rapporten vises det til politiet og forsvaret som begge har kommet et godt stykke på vei hva gjelder mangfold i etaten. Begge etatene har klart å øke rekrutteringen av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn. av studiekullene vil vise at mangfold innen brannyrket er både mulig og ønskelig, sier Kirsten Agerup. – Dette er etater vi kan sammenligne oss med og viser at det hjelper å jobbe målrettet og systematisk. Også Oslo brann- og redningsetat har satset offensivt på mangfold og kan vise til gode resultater, sier Agerup. – Dagens utdanningssystem er å betrakte som en slags etatsutdanning. Norges Brannskole (NBSK) er den sentrale utdanningsinstitusjonen. Søkergrunnlaget til NBSK er brannkonstabler og feiere som er ansatt i et brannvesen. Med utgangspunkt i den lave andelen kvinner og personer med innvandrerbakgrunn som er ansatt i norske brannvesen, vil naturlig nok elevmassen gjenspeile dette. I tillegg er det leder av det enkelte brannvesen som avgjør hvem som skal søke på NBSK. Arbeidsgruppen har identifisert seks barrierer mot økt mangfold: • Organiseringen av brannvesenet • Utdanningssystemet • Rekrutteringssystemet • Fysiske krav til utførelsen av yrket • Forhold på arbeidsplassen • Tradisjoner og holdninger – Vi har ca 330 brannvesen i Norge. Iu nderkant av 140 kommuner samarbeider om brannvesen. Slik arbeidsgruppen ser det, vil mindre brannvesen ha større utfordringer med å etablere et bredt fagmiljø og mindre rom for å bygge opp spesialkompetanse. Små brannvesen vil dermed kunne være en barriere for å øke mangfoldet. – Videre ser vi at lav turnover i brannvesenet fører til at det tar lang tid å endre sammen setningen av personell og elementer i de lokale rekrutteringsprosessene kan synes eksklu derende for enkelte grupper, sier Agerup. Agerup viser til at det i februar 2011 ble oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Prosjektrapporten blir oversendt dette utvalget som innspill i utvalgets arbeid. Kirsten Agerup fremhever også arbeids gruppens forslag om å utpeke to til tre pilotkommuner (brannvesen) som skal arbeide med mangfold i praksis. Målet er å inspirere andre brannvesen til å se at dette både er praktisk mulig og gir ønsket effekt i forhold til brann vesenets utvikling. – For å løse noen av utfordringene knyttet til økt mangfold, kan utdanningssystemet være en nøkkelfaktor. En bredere sammensetning 19 Fokus på miljø- vennlig slokkeskum Av Randi Johnsen [randi.johnsen@c2i.net] – Innføring og bruk av miljø vennlig slokkeskum er et skritt i riktig retning. Det sier brigadeleder Tron Henriksen ved Kastelle brannstasjon i Oslo. Han savner mer informasjon fra myndighetene og ønsker at flere skal komme på banen. Tron Henriksen har vært i brannvesenet i 28 år og har jobbet mye med skumberedskap innen Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Derfor var det nesen en selvfølge at han stilte opp da DSB i våres inviterte til et seminar om miljøvennlig brannslokking. Sammen med r epresentanter fra en rekke brann stasjoner i Sør-Norge lyttet han nøye til hva det den engelske foredragsholderen, lege og fysiokjemiker Roger Klein, hadde å si. Roger Klein har lenge engasjert seg i miljøspørsmål og har delt sin brede erfaring med brannvesenet ikke bare i Storbritannia, men også i Europa og USA. Han har vært med å organisere en rekke internasjonale seminarer hvor blant annet miljøspørsmål i forbindelse med slukkeskum har stått sentralt. ‹‹Oppsamling av brannskum vil alltid være et problem›› Klein frykter konsekvensene av forurenset grunnvann, og sier at det i dag er påvist s toffer i blodet hos mennesker; stoffer som ikke fantet for 60 år siden. Leverfunksjonen er også berørt. – Oppsamling av brannskum vil alltid være et problem. I oljeindustrien vet vi at 70 prosent 20 av skummet ikke treffer målet, men havner i sjøen. Ved skogbranner havner det i naturen. På sikt er dette giftstoffer som ender opp i leveren – ikke bare hos små organismer, men også hos mennesker, sa han. Klein er fullt klar over at brannslokking nesten alltid er en balanse mellom det å slokke brannen, redde menneskeliv eller eiendom, samt sikre omgivelsene ved søl av farlige stoffer. Selv mener han at det er fullt mulig å opprettholde denne balansen uten å skade miljøet. ‹‹Vi har forbedringspotenisal når det gjelder skum›› – Det var et nyttig foredrag, og det tok ikke lang tid før jeg brakte informasjonen videre til mine kolleger. I et enstemmig vedtak gikk vi nylig inn for å kutte ut en stor del av det slokkeskummet vi hittil har benyttet. Vi har, i likhet med mange andre, et forbedringspotensial når det gjelder skum, sier Tron Henriksen som nå ønsker å begrense bruken av fluorholdig slokkeskum. Allerede i 2009 laget Henriksen en prosjekt oppgave hvor målet var å utarbeide en miljøvennlig, økonomisk og effektiv skum beredskap: Illustrasjonsfoto: Colourbox – Jeg fant at det var mange som ønsket fokus på dette med skum. Behovet for kompetanseheving på området var også til stede. Som et resultat av undersøkelsen er alle bilene våre nå merket med skumtype og kvanta. 10 av enhetene innen Oslo brann- og redningsetat er utstyrt med slokkeskum. Går det slik Henriksen håper, vil bare én av disse vil benytte fluorholding slokkeskum. De øvrige vil gå med en miljøvennlig detergent skumvæske. skum, men det finnes ingen oversikter som viser omfanget. – Denne væsketype som er 100 prosent nedbrytbar, har lengere holdbarhet og koster mindre enn fluorholdig slokkeskum. Et endringsvedtak vil derfor ikke bare være miljøvennlig, men også økonomisk gunstig for etaten som tidligere har brukt skumvæske for ca 200.000 kroner i året, sier Tron Henriksen. – Brannskummet har begrenset levetid og beholdningene må fornyes og skiftes ut. Jeg håper da at så vel brannvesen som industri mest mulig går over til mer miljøvennlig skum. Brannvesenet skal forholde seg til dagens miljøkrav, men må også tenke på liv og helse. Derfor er det ofte en balanse mellom det å slokke brannen, redde menneskeliv eller eiendom, samt sikre omgivelsene ved søl av farlige stoffer, sier Tandberg og legger til: En ringerunde viser at flere brannvesen allerede har tatt i bruk miljøvennlig slokke – I Norge er det ikke noe forbud mot å bruke miljøskadelig med PBT-relaterte forbindelser i slokkeskum. Jeg har imidlertid inntrykk av det både i brannvesenet og industrien er økt interesse for å ta i bruk mer miljøvennlige slokkemidler, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg i DSB. ‹‹Vi nå at det finnes alternativer›› – Hvis et brannslokkingsmiddel antas å være skadelig for miljøet, vet vi nå at det finnes alternativer. Det er bare å ta dem i bruk. Det er viktig at miljøkravene følges. DSB kan ikke detaljstyre dette, men vil gjerne være en pådriver gjennom god og riktig veiledning og vi ser nå nærmere på noen av veiledningene våre. Vi har blant annet oppdatert flere av våre fagveiledninger om håndtering av farlige stoffer, sier hun. 21 Illustrasjonsfoto Scanpix – Betre krisehandtering – Dersom det nye felles krisehandteringsverktøyet (CIM) blir brukt etter intensjonane, vil det medverke til å betre evna til samordning og god og riktig krisehandtering frå styresmaktene si side. Dette er likevel berre eit teknisk hjelpemiddel som ikkje erstattar eit godt planverk og menneskeleg kompetanse. 22 CIM blei prøvd første gong under skogbrannane i fjor sommar og under og i samband med Gudafos-grunnstøtinga utanfor Hvaler i vinter. Då fungerte systemet etter intensjonen Foto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIX Fylkesmennene skal ta i bruk systemet innan utgangen av 2011 og stå for implementering og opplæring i kommunane. Mange kommunar har allereie teke systemet i bruk. DSB har ansvaret for opplæring av fylkesmennene og superbrukarane i dei største kommunane. ‹‹Når krisa oppstår, må basiskunnskapen vere der›› Avdelingsdirektør Per Kristen Brekke i DSB peiker på at offentlege styresmakter og etatar som tek i bruk CIM, vil ha dei same tekniske løysingane og kan byggje opp felles kompetanse i staden for å skreddarsy eigne lokale løysingar. Alle snakkar same språk. – Det gjer det mykje enklare å kommunisere og dele informasjon med andre styresmakter, understrekar han. Etter oppdrag frå Justis- og politideparte mentet kjøpte DSB tidleg i 2010 det nye krisehandteringsverktøyet til eige bruk og til fylkesmennene, Sysselmannen på Svalbard, Sivilforsvaret og kommunane i landet. Det er inngått ein rammeavtale som andre statlege styresmakter kan slutte seg til. Grunnen er derfor lagd for eit nasjonalt samordningsverktøy for sivil krisehandtering og beredskap. CIM er samansett av fleire planmodular som vil kunne gi gode lokale og regionale samordningseffektar. Informasjonsdeling på tvers av kommunale, interkommunale, statlege og private einingar vil kunne skape større rolle- og ansvarsforståing på tvers av einingane. – Opplæring og oppdatering av kompetanse er alfa og omega. Når krisa oppstår, må 23 ‹‹Teknologien blir aldri betre og meir vellykka enn dugleikane til brukarane›› basiskunnskapen vere der. Då vil også CIM vere eit nyttig verktøy allereie frå første minutt. Systemet blei prøvd første gong under skogbrannane i fjor sommar og i samband med Godafoss-grunn støytinga utanfor Hvaler i vinter. Då fungerte systemet etter i ntensjonen, seier Brekke. Under ei krise er loggføring av alle avgjerder og kontaktar med andre styresmakter viktig. Systemet tek på enkel og oversiktleg måte vare på all slik informasjon. Dermed er det lettare å sjå i ettertid kva som er gjort, og finne eventuelle forbetringspunkt. I ein krisesituasjon er det ofte mange små bitar som må samordnast og syast saman til éi eining. No blir det enklare å få til det. – Teknologi som støtteverktøy kan likevel vere eit tvieggja sverd. Teknologien blir aldri betre og meir vellykka enn kunnskapen og dugleikane til brukarane. Det vil alltid vere eit spenningsforhold mellom å styre og å bli styrt av teknologien. CIM er ikkje noko unntak. Ved riktig balanse vil verktøyet kunne verke både disiplinerande og støttande. Kursing og opplæring i bruk og tilpassing vil derfor vere heilt avgjerande for å kunne oppnå dei tilsikta effektane ved ei slik nasjonal implementering, seier Brekke. – Korleis skal mindre kommunar med små ressursar klare å opp arbeide og vedlikehalde kompetansen? 24 – Det vil alltid vere slik at dei store har mest ressursar, men alle kommunane må ha ein viss grunnkompetanse. Det er viktig at dei kommunale krise- og beredskapsplanane og ROS-analysane (risiko og sårbarheit) blir lagde inn i systemet, slik at dei alltid er lett tilgjengelege. Dette føreset at data blir kontinuerleg ajourførte, og at det blir sett av tilstrekkeleg tid til å lære systemet å kjenne – at ein har nødvendig grunnkompetanse, seier Brekke og legg til: – Heldigvis oppstår det ikkje kriser kvar dag. Det kan gå mange år mellom kvar gong. Mange kommunar vil ha lite erfaring med sjølve krisehandteringa, men det vil alltid vere hjelp å hente – for eksempel frå fylkesmannen eller frå superbrukarar i dei større kommunane – om ein vil heve kompetansenivået gjennom øvingar og anna førebyggjande arbeid. Per Kristen Brekke understrekar likevel at det er frivillig for kommunane å bruke det nye krisehandteringsverktøyet. Det er eit hjelpemiddel som DSB stiller til disposisjon, men nytten og effekten aukar etter kvart som fleire vel å tre inn. Han er derfor glad for at mange kommunar allereie har teke systemet i bruk, og ser frem til at fleire vil følgje etter. arvid.christensen@dsb.no Brannvettskolen.no Brannvettskolen.no er et nytt undervisningstilbud om brannvern og el-sikkerhet for skoler og barnehager. Brannvettskolen.no erstatter de tidligere skolesidene brannfakta.no og elvett.no. Nettstedet er utarbeidet av Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen, som samkjører sentrale aktiviteter om brannvern for skoler og barnehager. Samarbeidsgruppa består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige Forsikring BA. For ytterligere informasjon: www.brannvettskolen.no Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 25 www.dsb.no Foto: Tore kamfjord, DSB – Kan ikke se på at det brenner hos naboen Det nordiske brann- og redningssamarbeidet styrkes kontinuerlig. Med den lange grensen mot Sverige har Norge et særlig fokus på samarbeidet med våre naboer i øst. Det eksisterer 14 regionale/lokale samarbeidsavtaler mellom brannog redningstjenesten på begge sider av grensen. 13. og 14. september arrangerer DSB og MSB (Myndigheten for samhällsskydd och beredskap) et felles skogbrannseminar i Stockholm. Det første i sitt slag. Det er ventet omlag 100 deltagere fra myndigheter og brann- og redningstjenesten i de to landene. På programmet står erfaringsutveksling og spørsmål som angår ansvar, roller og samarbeidet forøvrig. Brannsjefer på hver side av grensen er bedt om å redegjøre for sitt samarbeid og si noe om hvordan dette kan utvikles i framtiden. – Vi har allerede et årelangt og godt samarbeid om redningstjenesten generelt. Skogbrannseminaret har kommet i stand med bakgrunn i de store skogsområdene på begge sider av grensen, og at begge landene har hatt store skogbranner de siste to-tre år, sier sjefingeniør Heidi Vassbotn Løfqvist i DSB. – Et tilnærmet felles språk og uhindret grensepassering for utstyr og redningspersonell i en krisesituasjon, som en skogbrann kan være, er en klar styrke ved samarbeidet. Det må vi få mest mulig ut av. Vi kan ikke bare sitte på en side av grensen og se at brenner hos naboen, sier hun. Foruten samarbeidet mellom våre to land, skal konferansen også belyse hvordan skogbranner påvirker klimaet. Russiske gjester vil fortelle om erfaringene fra de store skogbrannene utenfor Moskva i fjor. – Selv om forholdene ikke er hundre prosent sammenlignbare, vil vi også kunne hente erfaringer og nyttig lærdom fra Russland, mener Vassbotn Løfqvist. Videre vil seminaret formidle erfaringer fra ledelse av skogbranner og hvordan Enhetlig ledelsessystem (ELS) bidrar til en e ffektiv håndtering. Konseptet for håndtering av skogbranner i Sverige og Norge er også tema. I Norge er skogbrannslokking et kommunalt ansvar og man samarbeider regionalt for håndtering. I tillegg bidrar staten med støtte til håndtering gjennom Sivilforsvaret, skogbrannhelikopter i beredskap og en lederstøtteordning. Norge har siden 1998 hatt en utvekslingsordning med USA hvor befal fra brannvesen og sivilforsvar har deltatt. Stipendiatene som var i USA i 2010 vil presentere sine erfaringer og tanker. arvid.christensen@dsb.no 26 Helikoptermannskapene hadde en stri jobb under slokkingen av den store skogbrannen i Froland i 2009. (Foto: Kristian Bording, DSB) // Fakta // Fakta NORDRED Haga-deklarasjonen De nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island) har avtale om redningstjenestesamarbeid (NORDRED) ved akutte hendelser i fredstid. Hensikten er å forberede anmodninger om bistand, slik at nødvendig støtte kan gis så raskt som mulig. Rammeavtalen er et tillegg eller supplement til andre bi- eller multilaterale avtaler, slik som for eksempel den nordiske helseberedskapsavtalen. I 2009 ble Haga-deklarasjonen vedtatt av de nordiske forsvarsministrene på Haga slott i Stockholm. Deklarasjonen er felles visjon om styrket nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap. Det er opprettet en rekke undergrupper, blant annet om redningstjenesten og brann forebyggende tiltak. Gruppen skal komme med forslag til prosjekter og aktiviteter. Skogbrann inngår i dette arbeidet. Det er også utarbeidet 14 lokale/regionale avtaler om grenseredningssamarbeid. Avtalene er inngått av politimester, kommune eller fylkeskommuner og det er primært landredning som er grunnlaget. Sjø- og luftredning er regulert i egne avtaler. Aktuelle samarbeidsområder kan være: • Skogbrann • Ulykker med farlig gods • Trafikkulykker • Søk/redningsaksjoner Det er etablert en kontaktgruppe som har i oppgave å vedlikeholde avtalen. Hovedredningssentralen Sør Norge representerer Norge med støtte fra DSB. Kontaktgruppen møtes normalt to ganger i året, og det gjennomføres en konferanse hvert tredje år. Neste konferanse a rrangeres i Norge. 27 Illustrasjonsfoto: Colourbox Illustrasjonsfoto: Colourbox ‹‹Biltrafikken påfører samfunnet langt meir skade enn atomkrafta›› Atomkraft under Damokles’ sverd? av Ole Harbitz, direktør Statens strålevern 28 ‹‹Sjølv om hovudvekta i tryggleiksarbeidet alltid vil liggje på førebyggjande tiltak, så kan ein aldri seie aldri›› Det blir fortalt at den greske kongen Dionysios blei spurd av tenaren Damokles om det ikkje var heilt fantastisk å leve som konge med all mogleg luksus tilgjengeleg. Kongen lét han då overta kongssetet, men over hovudet hans hengde han opp eit skarpt sverd i eit hestehår. Kongen sa at sjølv om han hadde mange gode, så visste han aldri når han kunne bli ramma av ulykka. Damokles forstod då at luksusen kanskje ikkje var så tiltrekkjande likevel. for energiteknikk, IFE) etablert. Nyttige forskingsresultat og livsviktige medisinar er leverte derfrå, og styresmaktene har ved eit omfattande tilsyn opp gjennom åra kunna konstatere at tryggleiken er i orden. Grundige vurderingar av tryggleiken, gjennomførte av Strålevernet med støtte av internasjonale ekspertar, tilseier at dei norske atomanlegga er trygge. Kalkylar som er gjorde av moglege ulykker viser også at sjølv dei mest alvorlege hendingane vil gi små skadeverknader samanlikna med andre ulykker utanlands. Norske forskingsreaktorar er trygge. rom har det som ikkje skulle skje, skjedd. Vi må derfor ha ein beredskap. Det har vi her i Noreg og i alle andre land. Vi lærte mykje av Tsjernobyl-ulykka og har etter det bygd opp ein beredskapsorganisasjon for å kunne ta hand om dei ulykkene som skulle komme, anten dei skjer langt borte eller i vår eigen bakgard. At dette er operativt, fekk vi sjå i mars. Ei ulykke på den andre sida av jorda med minimale verknader utover landet der ulykka skjer, krev ein stor innsats også frå norske styresmakter. Behovet for informasjon er umetteleg. Erfaringa med bruk av atomenergi har vist oss at det største risikomomentet er tap av kjøling. Brenselet i ein atomreaktor utviklar store mengder varme også etter at kjedereaksjonen har stoppa. Dersom kjølinga sviktar, er det svært vanskeleg å hindre at radioaktive stoff på ein eller annan måte bryt gjennom dei barrierane som normalt held dei inne. Moderne reaktorar har derfor Atomkrafta blei oppdaga for snart 70 år sia, mange forskjellige system for å halde fram og ganske snart skjøna ein at ho opna for med tilstrekkeleg kjøling sjølv i ein uhells heilt nye framtidsutsikter. Målet for forsituasjon. Og det har vore ei sterk utvikling skinga blei straks det ultimate dommedagspå dette området sia barndomstida til atomvåpenet som skulle få slutt på verdskrigen, mens andre nytteaspekt og farar kom i andre krafta på 60-talet. Det er på sett og vis eit paradoks at utbygginga har stått stille i lang rekkje. Etter krigen begynte utviklinga av atomkraft til fredelege formål. Ein såg for seg tid. Det har medført at gamle kraftverk ikkje ei lysande framtid der atomreaktorar leverte er blitt erstatta med nye og meir moderne tryggleikssystem. I staden har det vore flikenergi til alle tenkjelege og utenkjelege king på dei gamle systema, og det blir aldri formål, frå straumforsyninga til fiskeflåten. Etter ei rekkje ulykker kom også erkjenninga det same som å byggje opp noko frå grunnen av at det fanst tryggleiksproblem ved denne av med ny teknologi. På 80-talet kravde mange styresmakter at ein atomreaktor energitypen som kravde mykje omtanke. skulle klare seg utan menneskelege inngrep Luksusen er ikkje like tiltrekkjande under i ein halvtime etter ei nødstenging. I dag eit sverd som heng i eit hestehår. blir anlegga dimensjonerte for å klare seg utan inngrep i 72 timar. Det ville hatt stor innverknad om anlegga i Fukushima hadde vore så robuste. ‹‹Biltrafikken påfører samfunnet langt meir skade enn atomkraft›› ‹‹Norske forskningsreaktorar er trygge›› Noreg var tidleg på banen. Allereie i 1948 blei Institutt for atomenergi (no Institutt Sjølv om hovudvekta i tryggleiksarbeidet alltid vil liggje på førebyggjande tiltak, så kan ein aldri seie aldri. Med ujamne mellom Er atomkraft trygt? All verksemd inneber risiko, også energiproduksjon. Men risiko er ikkje berre ein objektivt målbar storleik, det handlar like mykje om opplevd risiko. Målt i tal er atomkrafta noko av det tryggaste vi har; biltrafikken påfører samfunnet langt meir skade enn atomkraft. Men opplevinga av risikoen er totalt annleis. Bak rattet har vi full kontroll, synest vi. Kontrollen med atomkrafta må vi overlate til system utanfor oss, til målingar av ting vi ikkje kan sanse. Det skaper ubehag og vi kjenner oss utrygge. De færraste ville likt å sitje under damoklessverdet, sjølv om dei fekk høyre at det hang i ein stålvaier og ikkje eit hestehår. Dei som med sjølvsyn hadde forsikra seg om at det var ein stålvaier, ville kjenne seg langt meir komfortable. Om atomkraft er trygt, blir eit spørsmål om tillit. Målt med objektive tal er atomkrafta langt tryggare enn mykje anna vi utan vidare aksepterer; målt etter det biletet mange har av konsekvensane av ei ulykke, er ho ikkje det. 29 30 Illustrasjonsfoto: Mads Ringen. – For detaljert regelverk Av sikkerhetsrådgiver Inger Kjelsrud, Schenker AS Farlig gods fraktes verden rundt, og alle transportslag benyttes. Den enkle varianten er at man bruker en bil og en sjåfør som henter en enkelt sending og leverer den til en mottaker. Fort oss som driver med internasjonal samlasttransport ser nok hverdagen litt mer kompleks ut. Oftest omlastes og samlastes mange forskjellige sendinger, også med ufarlig gods, og ulike samlastkombinasjoner oppstår underveis. Regelverkene for transport av farlig gods er meget omfattende og detaljerte. Mange aktører forsøker å påvirke for å få sine spesielle interesser ivaretatt. Dette mener vi leder til alt for mange detaljerte bestemmelser, forskjellige unntak og fritak, og nivåer som gjør gjennomføring av transporten unødvendig utfordrende. Vi har stilt spørsmål ved om alle detaljer og nivåer virkelig bidrar til å øke sikkerheten under transport? Vår erfaring er nok heller at mange mister motivasjonen til å følge de mange detaljerte bestemmelsene. Det er bedre å ha noen få, enkle, men ufravikelige regler å forholde seg til Å takle alle disse detaljer og nivåer krever et høyt kunnskapsnivå og tidkrevende ressursbruk for å finne ut av. Behov for tilsvarende kunnskap gjelder jo også for kontrollerende myndigheter. 31 ‹‹Vi har stilt spørsmål ved om alle detaljer og nivåer virkelig bidrar til å øke sikkerheten›› Når transportenhetene stoppes for kontroll ser Tollvesenet eller UP, Vegvesenet, og DSB på tilsyn på en terminal for den saks skyld samme merking og gods som vi ”ser” på våre omlastterminaler. Hvis det ikke klart framgår at det fareseddelmerkede godset ikke er fritatt fra ADR-bestemmelsene, kan det skje uheldige misforståelser, forsinkelser, diskusjoner, tidkrevende undersøkelser. Vi kan også stille spørsmål ved om noen kan ha blitt straffet for ting som egentlig var i orden fordi ingen visste at det var de var unntatt fra ADR. Vi mener vel heller at tilsyns- og kontroll ressursene må rettes mot de farlige aktørene og situasjonene for å avsløre de som driver farlig smugling, bevisst eller ubevisst, enn å bruke store ressurser på å finne ut av et slikt detaljnivå. Etter vårt syn er dette en uheldig og farlig utvikling. Det bidrar til å undergrave den alminnelige, og gode holdningen om at regler skal etterleves, spesielt på dette området hvor ulykker kan få farlige konsekvenser. I slike situasjoner gjelder det virkelig å vite hva lasten inneholder, slik at redningspersonell, og andre, vet hva som møter dem slik at de kan forberede seg med riktig utstyr, og riktige aksjoner. Det viktigste er at alle som er i befatning med farlig gods har gode holdninger og viser respekt for at det er farlig, at det krever litt mer omsorg og årvåkenhet enn ufarlig gods. 32 Ansatte har rett til opplæring, grunnleggende kunnskap om fareegenskaper og hva som skjuler seg bak faresedlene. Det gjelder å ta det ansvaret som følger med, påse at personellet følger rutinene for behandlingen av godset. Konsekvensene i tilfelle uhell kan bli svært farlige. Det som kan være ganske uskyldig og ufarlig, kan bli veldig farlig sammen med annet gods hvis skader oppstår. Hvis et uhell oppstår, skal rutiner sørge for at forutsetningene, for at det skal gå så bra som mulig, er tilstede. Tilgjengelige dokumenter med korrekt informasjon, merking av gods og transportenheter skal vise hva lasten inneholder, og hva redningsmannskap og andre møter. Da er forutsetningene til stede for mest mulig å ivareta sikkerheten for rednings- og opprydningsmannskapene. Det som alltid har vært min personlige drivkraft er tanken på nettopp dette; at terminalarbeidere, sjåfører, ferge- og togmannskap og andre skal ha tilstrekkelig informasjon og kunnskap for å forebygge at skader og uhell oppstår, og å vite hva som skal gjøres når ulykker oppstår. Like gyldighet og slurv skal ikke aksepteres. Berørte aktører har et spesielt ansvar for å gi opplæring tilpasset sine ansatte, slik at de kjenner sine oppgaver og de grunnleggende bestemmelsene for farlig gods. Vi må samtidig skape miljøer for at folk tør si fra om uhell og hendelser og ikke blir stemplet som skyldige og straffet. Alle kan være uheldige, men vi må lære av det som skjer. Vi kjenner til hvordan og hvor de internasjo nale regelverkene utvikles, og at det er mange interesser som ønsker å påvirke reglene etter sine behov. Dette kan ha resultert i det meget detaljerte bestemmelser. Det er en forutsetning at reglene er mest mulig harmonisert og at de er internasjonale. H eldigvis pågår det et arbeid for hensiktsmessig og fornuftig harmonisering, men samtidig ser vi at det blir flere nivåer, for eksempel for unntatte mengder. Fra vår bransje opplever et åpent og positivt samarbeid med DSB. Vi, og andre berørte bransjer, blir invitert til det forberedende arbeid til regelverkendringer. Her kan vi gi innspill og kommentere endringsforslagene. Foretakene, for eksempel transportbransjen, Vi kan fremme egne forslag som diskuteres med DSB`s i forkant av de internasjonale må etablere og bruke systemer for å identimøtene hvor beslutningene tas. Dette er fisere det farlige godset. Landtransportformeget verdifullt for oss. Det er i denne skriften sier at farer og problemer skal kartprosessen vi har muligheter til å synliggjøre legges. Det vil si at foretak skal identifisere utfordringene og komme med konstruktive hvor og hvorfor uhell og hendelser oppstår, forslag. Dette samarbeidet ønsker vi absolutt analysere og finne tiltak for å forebygge og å opprettholde. forhindre at farlige situasjoner oppstår. Foto: Paal-André Schwital Forsterker Beskytter Samvirker •har kompetanse, er organisert og utstyrt for operativ støtte til nød- og beredskapsetatene •gir opplæring for egne mannskaper og andre aktører i den norske redningstjenesten •bidrar til hjelpearbeid ved katastrofer i andre land •inngår i atomulykkeberedskapen, og er en viktig del av landets målenettverk •driver landsomfattende tjeneste for varsling av befolkningen ved overhengende fare •ivaretar viktige oppgaver i tilfelle krig Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar www.dsb.no Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 33 – Betre samordning Full City-grunnstøytinga utanfor Langesund sommaren 2009 avdekte behov for betre samordning mellom offentlege etatar som handterer slike store hendingar. Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif), Kystverket (KYV) og DSB har no utarbeidd ein felles rettleiar med eit standardisert einskapleg leiings system. Hendingar skal kunne handterast på ein gjenkjenneleg og føreseieleg måte, uavhengig av kva type og kor stor hendinga er. Opplæringa vil skje gjennom kursverksemd og – innanfor DSBs fag område – som ein del av utdanninga ved Noregs brannskule i Tjeldsund og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum. – Ved hendingar der fleire etatar/styresmakter er involverte, er informasjonsdeling og god kommunikasjon på tvers ein føresetnad for å løyse oppgåva best mogleg. Når etatane ikkje jobbar på same måte og for eksempel ikkje bruker same språk og nemningar, blir kommunikasjonsflyten vanskeleg, seier avdelingsleiar Ann Christin Olsen-Haines i DSB. DSB sette i 2008 i gang eit arbeid med einskapleg innsatsleiingssystem (EIS) til bruk i brannvesenet og Sivilforsvaret for organisering av leiing ved ulike hendingar. Kystverket og politiet var derimot ikkje involverte før i høyringsrunden. Ved eit erfaringsseminar i slutten av 2009 kom det fram behov for justeringar. Dertil avdekte erfaringane frå handteringa av Full Citygrunnstøytinga at det er behov for samordning av leiingssystema. Frå enkelte brannvesen blei det også uttrykt at det er uheldig at ein brannsjef må operere i ulike leiingsregime avhengig av kva slags innsats det dreier seg om. – Kvifor deltek ikkje politiet, som har det øvste leiingsansvaret i det felles opplegget? – Politiet har ikkje vore involvert i arbeidet. Det byr ikkje på problem. Operasjonsleiinga frå dei ulike etatane si side og tiltak innanfor deira eigne fagområde påverkar ikkje – og kjem ikkje i konflikt med – politiets leiingsansvar. Fagleiar brann kan nytte einskapleg leiingssystem (ELS) for å ta hand om sitt ansvar utan at dette påverkar anna leiing på staden, sier Olsen-Haines. Den nye rettleiaren får ikkje store konsekvensar for brannvesenet og Sivilforsvaret. Leiingssystemet som det blir gjort greie for, er i stor grad det same som i arbeidet med EIS, som blei starta opp i 2008. Derimot må Kystverket omorganisere sin eigen stabsstruktur for å tilpasse han til den daglege organiseringa i det nye systemet. Klif er overordna styresmakt for dei interkommunale beredskapsregionane og vil stille krav om at framtidige beredskapsplanar i IUA skal baserast på einskapleg leiingssystem. – Vi har no fått eit standardisert leiingssystem. Dersom det ved framtidige hendingar er behov for å etablere avgjerdsstøtte for leiarar, vil dette bli gjort etter same modell, uavhengig av type innsats og leiingsnivå. Dette er ein stor gevinst, seier Ann Christin Olsen-Haines. – DSB ønskte derfor, i samarbeid med Kystverket og Klif, å sjå på om det var mogleg å harmonisere leiingssystema ved innsatsar og aksjonar innan brann, redning og akutt forureining. Resultatet er ein rettleiar om arvid.christensen@dsb.no einskapleg leiingssystem (ELS). Rettleiaren omtaler sikker og effektiv handtering av hendingar. Fullt utvikla stabsarbeid blir nytta først og fremst ved handtering av store hendingar, men prinsippa i ELS er i bruk ved alle typar hendingar, seier Olsen-Haines. 34 Foto: Scanpix Frå oppryddinga etter Full City-grunnstøytinga utanfor Langesund i 2009. 300 tonn olje lak ut. (Foto: Alf Øystein Støtvig/VG/Scanpix) 35 Illustrasjonsfoto: Jan-Ove Brakstad , Bergen brannvesen Færre branner – økte erstatninger På begynnelsen av 2000-tallet hadde Norge lavere erstatningsutbetalinger etter branner i næringsbygg enn Danmark og Sverige. Nå er det snudd på hodet. De siste par år har Norge hatt de største utbetalingene i Norden, regnet per innbygger. 36 // Fakta Med næringsbygg menes et bygg hvor det drives virksomhet i økonomisk vinnings hensikt og/eller hvor det drives offentlig forvaltning/virksomhet (skoler, helse institusjoner, osv). Bygg tilknyttet ideelle organisasjoner, stiftelser, idrettslag eller lignende hører også med i kategorien næringsbygg. Brannhyppigheten er spesielt stor innenfor hovednæringsområder som • industri – spesielt innen produksjonen av papir og metaller • undervisning • varehandel • helse- og sosialtjenester • overnattingsvirksomhet Geografisk er det skjev fordeling, blant annet fordi en del virksomheter i stor grad er konsentrert til spesielle områder av landet og at produksjonens art er av betydning for fordelingen av brannårsaker og arnestedet for brannene. Åpen ild og elektrisk årsak er generelt de hyppigste brannårsakene, men enkelte næringer har sine egne særegne risikoområder. Tekniske feil ved elektriske anlegg er en større årsak enn feil bruk av elektrisk utstyr. Innenfor helsetjenester og undervisning er påsatte branner et hovedproblem. Røyking er en stor brannrisiko innenfor helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. – I perioden 1986-2009 var det 1617 skolebranner her i landet. Mens det totale antall branner per år er relativt stabilt, er det en svak stigning i antall skolebranner. Det er uheldig, men økningen er langt mer beskjeden enn for eksempel i Sverige hvor påsatte skolebranner er et alvorlig problem, sier Tor Suhrke. Det har sammenheng med at store branner utgjør en betydelig andel av de totale erstatningsutbetalingene for branner her i landet. Branner med større erstatninger enn 15 m illioner kroner står for 30 prosent av de totale utbetalingene. Dette fremgår av en DSB-rapport som summerer opp direktoratets brannstatistikker for næringsbygg (se faktaramme) i perioden 1986-2009. Rapporten er ikke fullstendig på alle områder, men viser strukturen i næringsbrannene i perioden. Avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB mener det er et tankekors at antall branner har en nedadgående trend mens erstatningene har motsatt utvikling. Foruten betydningen av menneskers holdninger og atferd for å fore bygge branner, trekker han fram behovet for automatiske slokkeanlegg. – Slike anlegg kan kvele branner allerede i startfasen og hindre at bygningene totalskades. Det er en myte at vannskadene ofte er så store at ”vinninga går opp i spinninga”. Det er ikke slik at hele anlegget aktiveres ved branntilløp i en del av bygningen. Det er bare dysene i det aktuelle brannområdet som utløses, sier han og er glad for at interessen for å installere sprinkleranlegg er økende. Norge er nå faktisk på topp i Norden i installering av antall nye sprinklerhoder. I industrien oppstår de fleste branner i arbeids tiden og i produksjonslokalene. Innenfor overnattingsvirksomheter og serveringssteder oppstår de fleste brannene om kvelden og natten. Granskninger av næringsbranner som DSB har foretatt viser at branner som oftest får store konsekvenser der Bygningsloven / byggeforskriftene har blitt fraveket eller forsømt. Store konsekvenser er også vanlig i branner i særskilte brannobjekter der fungerende røyk varsler og/eller brannalarm mangler og der slokkesystemer (sprinkleranlegg, brannvegg Branner i næringsbygg utgjør omlag 30 prosent etc.) er fraværende. av alle bygningsbranner. I perioden 1986-2009 Les mer: www.dsb.no omkom 108 personer – eller sju prosent – ved næringsbranner. Fem prosent omkom i såkalte særskilte brannobjekter. Det vil si byggverk og virksomheter hvor brann kan medføre tap arvid.christensen@dsb.no av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Dette omfatter blant sykehjem, hoteller og skoler. 37 38 Illustrasjonsfoto: Scanpix – Komfyrvakter kan redde liv! I perioden 1998 til 2007 omkom 51 personer i 1240 registrerte komfyrbranner her i landet. DSB mener flere av disse kunne vært reddet, dersom komfyrvakter hadde vært installert, men advarer samtidig mot å la dette hjelpemiddelet bli en hvilepute! - Ingen komfyrvakter gir absolutt garanti mot brann. Likevel ser vi et stort potensial for at komfyrvakter kan hindre svært mange av komfyrbrannene, sier avdelingsleder Bjørn Nyrud. På oppdrag fra DSB, har SINTEF NBL undersøkt hvor effektive komfyrvaktene er, og nå foreligger den omfattende rapporten. farlige situasjoner. I dag utløser flere av komfyrvaktene altfor mange unødige alarmer, viser testene. Norsk elektronisk komité innførte 1. januar 2011 et krav til at alle nye boliger skal ha fast installerte komfyrvakter. DSB har sammen med de øvrige nordiske land startet arbeidet med å lage en standard for krav til komfyrvakter, hvordan disse skal fungere, samt retningslinjer for installasjon. Feil bruk av komfyrer er en vesentlig brannårsak i Norge. De 1240 komfyrbrannene i årene 1998 til 2007 tilsvarer cirka ti prosent av alle branner med kjent årsak i denne perioden. Uforholdsmessig mange av komfyrbrannene som krever liv, inntreffer om natten. Selv Det pågår også et internasjonalt standardiseringsarbeid, hvor de om det statistisk sett er eldre mennesker som har størst sjanse for nordiske landene er pådrivere, for å få til ensartede krav til komfyrå omkomme i komfyrbrann, er det også relativt mange omkomne i vakter og hvordan disse skal fungere. aldersgruppen 26 til 45 år. Les rapporten på www.dsb.no SINTEF NBL har undersøkt hvordan sju ulike komfyrvakter, fra ulike produsenter, takler forskjellige situasjoner. Resultatene er varierende. Det er åpenbart en betydelig utfordring å lage komfyrvakter som klarer å skille normal bruk av komfyrer og potensielt 39 – Intensivert kontroll gir resultat Intensivert kontroll av nye elektriske anlegg i bustader har gitt resultat. Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) har dei siste par åra avdekt mange alvorlege feil som kunne ført til brann med tap av store verdiar og i verste fall tap av menneskeliv. DLE arbeider etter instruks frå DSB. Vanlegvis kontrollerer DLE dei elektriske anlegga i fem prosent av alle bustader kvart år, men i 2010 og 2011 blei DLE bedt om å prioritere kontroll av nye elektriske anlegg – ikkje berre i nye bustader, men også nye anlegg i eldre bustader. – Vi har enno ikkje noko sikkert talmateriale, men trenden er klar. Totalt blir det avdekt færre feil enn tidlegare, men til gjengjeld blir det avdekt fleire alvorlege feil. Når vi avdekkjer feila i ein tidleg fase og får dei utbetra, håpar vi at det skal føre til færre elbrannar, seier avdelingsleiar Torbjørn Hoffstad i DSB. – Årleg rykkjer brannvesenet ut til 800–900 bustadbrannar. Statistikken viser at kvar åttande bustadbrann som politiet har funne årsaka til, startar i dei elektriske installasjonane, for eksempel kablar, stikkontaktar eller sikringsskap. I tillegg er det sannsynleg at mange brannar der det ikkje har vore mogleg å slå fast brannårsaka, også har utspring i det elektriske anlegget, seier han. – Vi kan aldri gardere oss hundre prosent mot feil. Det er menneskeleg å feile, men feilprosenten for nye anlegg, særleg i bustader, er 40 enno for høg. Vi vil derfor framleis prioritere kontroll av nye anlegg høgt, samtidig som vi også kontrollerer eldre anlegg, men i mindre omfang enn før. All erfaring viser at feilprosenten er mykje større i nye anlegg enn i eksisterande. Derfor set vi inn ressursane på nye anlegg. Der er behovet er størst, samtidig som det reduserer behovet for seinare kontrollar, seier Hoffstad. Ikkje alle feil er så alvorlege at det går på tryggleiken laus. Ein del av feila er av formell art, for eksempel mangelfull eller heilt manglande dokumentasjon av arbeidet som er gjort, og av den tekniske tilstanden på anlegget. Slik dokumentasjon er viktig for huseigaren. Men no begynner heldigvis papirarbeidet å falle på plass. Dette er også ein viktig del av kvaliteten på jobben, seier Hoffstad. – Kvifor er det så mange feil ved nye anlegg? – Det kan vere fleire årsaker, men generelt er det ikkje grunn til å skulde bransjen og installatørane for manglande kompetanse. Det er nok meir snakk om slurv, ofte under tidspress for å komme seg vidare til neste oppgåve. Feil vil nok alltid oppstå uansett. Det perfekte anlegget, der det ikkje er noko å setje fingeren på, finst neppe. Det viktigaste er å luke ut dei store og alvorlege feila som kan setje liv, helse og materielle verdiar i fare – Når DLE kontrollerer nye installasjonar, møter dei elektroverksemdene på ein annan måte enn ved kontroll av gamle installasjonar. Det oppstår ein heilt annan dialog mellom tilsynet og verksemda, og det er større sjanse for at verksemdene skal lære av feila sine. Det viser seg at ikkje alle elektroverksemder har god nok avvikshandtering, men gjer same feil fleire gonger. Vi har tru på at dette skal bli betre når tilsynet no set søkjelyset på nye elektriske installasjonsarbeid. Det er jo ikkje lønnsamt for verksemdene å gjere jobben to gonger, seier Torbjørn Hoffstad. arvid.christensen@dsb.no – Når vi avdekkjer feila i ein tidleg fase og får dei utbetra, håpar vi at det skal føre til færre elbrannar, seier avdelingsleiar Torbjørn Hoffstad i DSB. (Illustrasjonsfoto: Hafslund). 41 //Kort & godt Flere farlige produkter stoppes Atomulykker – farlegare i dag? Stadig færre farlige produkter når markedene i EØS-området. Årsaken er at disse raskere blir fanget opp og fjernet gjennom EUs informasjonssystem for farlige forbrukerprodukter, RAPEX. Atomulykker, atomenergi og transport av radioaktivt avfall er nokre av tema på Samfunnstryggleikskonferansen 2012. Konferansen går først av stabelen torsdag 5. januar, men set av datoen allereie no. I fjor ble 2244 potensielt farlige produkter forbudt, trukket fra markedet eller tilbakekalt fra forbrukere, viser RAPEX-årsmeldingen for 2010. Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med året før, og det høyeste tallet siden systemet ble etablert i 2004. Klær, leketøy, elektriske produkter og motorkjøretøy topper listen. – Sjølv om Noreg har to små reaktorar i Halden og på Kjeller kan vi ikkje rekne oss som nokon atomenerginasjon. Vi er så heldig stilte at vi har vasskraftressursar som langt på veg forsyner oss med kraft. Likevel brukar vi indirekte atomenergi i og med at vi importerer kraft frå våre naboland. Trass i at vi ikkje har eigne atomkraftverk er vi likevel sårbare for svikt i anlegga hos våre naboar, enten det gjeld kraftverk eller gjenvinningsanlegg, seier underdirektør Kim With i DSB. Hensikten med RAPEX er å utveksle informasjon om farlige produkter innen EU/EØS-området, slik at tiltak kan iverksettes av nasjonale myndigheter for å begrense forekomsten av farlige produkter i markedet, og dermed forebygge helseskade. Les mer: www.dsb.no Les mer: www.dsb.no Foto: Colourbox – Se opp for farlige leker! Mye av det som selges på markeder og messer tilfredsstiller ikke kravene til produktsikkerhet og kan være farlig. Nå oppfordres foreldre og foresatte til å være sikkerhetsbevisste når de kjøper leker til små barn. Tilsyn DSB har gjennomført viser at de som selger leker på markeder og messer gjennomgående har liten eller ingen kunnskap om kravene til merking og sikkerhet. Det er tilbyderne av leketøy og andre produkter som har ansvar for at brukerne ikke skades ved påregnelig bruk, og de må kunne dokumentere at produktene er produsert i henhold til regelverket. DSB legger ned salgsforbud når det avdekkes salg av leker hvor sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert eller tilfredsstillende merking mangler. Mange av selgerne har ikke fast utsalgssted og tar med seg varene sine videre til neste markedsplass. Derfor er det vanskelig å kontrollere at salgsforbudet virkelig overholdes. Myndighetene har ikke mulighet til å kontrollere alle produkter som selges. Derfor oppfordres forbrukerne til å være kritiske og bevisste når de handler, spesielt til små barn. Les mer: www.dsb.no Foto: Colourbox 42 Krisehåndtering kan ikke baseres på mobil Flere tilsyn - mindre saksbehandling Foto: Colourbox Det er ikke akseptabelt at håndtering av ulykker, branner og kriser baseres på bruk av mobiltelefon. Derfor er utbygging av Nødnett en nødvendig investering, som vil styrke beredskapen og samfunnssikkerheten vesentlig. Nødnett fungerte for brannvesenene og 110-sentralene under det landsomfattende utfallet av mobilnettet til Telenor fra fredag 10. juni til lørdag 11. juni. – Nødnett er en meget god investering for fremtiden, og det gir vesentlig styrket beredskap og samfunnssikkerhet. Nødetatene har ved flere anledninger gjennomført innsatser med omfattende bruk av mobiltelefoni. Derfor er Stortingets vedtak om å innføre Nødnett over hele landet historisk viktig, sier avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB. Brannvesenet og DSB skal gjennomføre flere tilsyn der risikoen er høyest og bruke mindre tid på å behandle søknader. Det skal gi økt sikkerhet ved håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Brannvesenet har fått hjemmel for å føre tilsyn med farlig stoff. DSB skal fortsatt føre tilsyn med de virksomhetene som representerer en betydelig risiko eller der det anses som nødvendig for å ha oversikt over risikoen knyttet til håndtering av farlig stoff. Direktoratet vil også initiere større tilsynsaksjoner og gjennomføre tilsyn i samarbeid med brannvesenet. – Brannvesenet har brukt mye tid på å behandle søknader om oppbevaring av farlig stoff. Denne oppgaven bortfaller nå som kravet til søknad og tillatelse er erstattet med utvidede krav til håndtering av farlig stoff i forskriften samt meldeplikt. – De ressursene som nå er frigjort ønsker vi at skal brukes på tilsyn. Det er en mer risikobasert tilnærming, og tilsyn bør gjøres ut fra en vurdering av hvor risikoen er størst i den enkelte kommune, sier avdelingsleder Tom Ivar Hansen i DSB. Les mer: www.dsb.no Les mer: www.dsb.no //Biblioteket Nye bøker/publikasjoner Biblioteket har en samling på rundt 8 000 registrerte dokumenter og i underkant av 200 løpende tidsskriftabonnementer. Samlingen dekker alle DSBs fagområder. Biblioteket er primært for ansatte i DSB, men det lånes også ut til skoler, institusjoner og privatpersoner. Bestilling skjer via www.dsb.no/biblioteket. Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering Forfatter: Anne Lise Fimreite mfl. (red.) Utgiver : Universitetsforlaget, 2011. - 310 s. ISBN 97882-15-01816-4 Emneord: Krisehåndtering / Myndighet / Organisering / Samfunnssikkerhet Kriseberedskap Säkerhetsguide för evenemang Forfatter: Sølve Tanke Hovden Utgiver: Bokstav forlag, 2010. - 106 s. ISBN 97882-92726-03-7 Emneord: Kriseberedskap / Beredskap / Organisering Forfatter: Petter Säterhed mfl. Utgiver: Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), 2011. - 221 s. ISBN 978-91-7383134-5 Emneord: Arrangement / Sikkerhet / Helse / Konsert / Turisme / Beredskap / Idrett 43 B Håndtering av farlige stoffer En ny temaveiledning utdyper og forklarer forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff). Forskriftens § 4 definerer blant annet begrepene «farlig stoff» og «håndtering». Håndtering omfatter enhver omgang med farlig stoff, fra oppbevaring til bruk. Veiledningen kan lastes ned fra: www.dsb.no Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar www.dsb.no
© Copyright 2024