50. årgang Nr 1 – 2014. Påskenummer GOD PÅSKE ønskes alle! Nå er det vår! Våren er en fantastisk tid! Alt våkner til liv igjen. Dagene blir lysere og varmere, og trærne blir grønne. Det spirer og gror i fjell og daler. Vi er på vei mot sommer. Våren får meg alltid til å tenke på livet. Hvor skjønt livet er. Livet starter som en vår. Vi vokser til og modnes. Midt i livet er som sommeren, når aktivitetsnivået er på toppen. Det er alltid mye som skjer om sommeren, og den er varm og god. Man er midt i livet, midt i året. Livet har også sin høst. Vi eldes. Trærne mister sine blader, og dagene blir kortere. Høsten er en fin tid, for den er så full av farger og perspektiver. Så kommer vinteren. Og akkurat som skaperverket sovner inn og dekkes av et hvitt snødekke, så skal også mennesket sovne inn en dag. Det er ingen som slipper unna vinteren. Men våren får meg også til å tenke på evigheten. For når vi tror på Jesus, så vet vi at likesom vinteren alltid kommer, så kommer våren etterpå. Likesom vinteren en dag skal komme i våre liv, så er det godt å vite at vi faktisk er på vei inn i en ny vår. Og da slutter året vårt. Da er det ingen vinter mer. Året er som en evig syklus. Men livet er ikke som en evig syklus. Vi skal igjennom livets årstider. Men etter vinteren kommer den nye våren. Det er nydelig å lese om Jesus når han forteller disiplene om liljene på marken og hvilken omsorg Gud har for dem. «Se på liljene, hvordan de vokser!», sier han. Og han forteller om den omsorgen Gud har for liljene og gresset, ja, for hele skaperverket. Det gror og spirer i all sin prakt. Men det Jesus ønsker at disiplene skal forstå er hvor mye større omsorg Gud har for mennesket. «Når Gud kler gresset så fint ... hvor mye mer skal han ikke da kle dere?» Når Gud har slik omsorg for skaperverket, at han om og om igjen skaper en ny vår, og lar liljene og gresse spire og gro og få nytt liv, hvor mye mer vil han ikke gi oss en ny vår? Vi har en Gud som alltid skaper noe nytt. Han er den gode pottemakeren, som lager nye kar når de gamle blir ødelagt. Vår Gud er en Gud som skaper en ny vår. Vi er på vei mot sommer, kjære venner, og vi på vei mot Guds evige sommerdag. Livet er fantastisk! Ha en fin vår! Ole Aleksander Østhassel Diakonimedarbeider - Flekkefjord menighet Pasjon Du svikter aldri Herre Krist - du svikter ei selv når ditt svar på all min bønn var nei og atter nei. For når jeg skalv i uro, angst og gråt i nød, da kom du med din fred, kjøpt i din død. Da var du gitt den stengte himmels verden helt til pris, men enda lovet du en røver åpen vei til paradis! Og kongelig befridd fra hevnens tørst og nag og hat, var det i selve dødens stund for bødlene du bad. Å, Herre Jesus, det var du som ble forrådt, med torner kronet, narrekledd og blodig slått. Og da de naglet deg til korsets, skammens tre, da var du bare avmakt, kval og ynk å se Ja, når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød, da viker angsten for den fred du kjøpte i din død. Da vet jeg at det er en Gud, og at han er min far. Om han er skjult så er han nær, og jeg skal få hans svar. Ja, Herre, det var godt i nattens spente gru å se ditt kors. Å, brystet åndet ut: Det var jo du som engang gråt og sved din angstens sved, og det var du som bad om skånsel da du led. Da spottet de og ropte: Frelser, frels deg selv! Forlat ditt kors! Krev hjelp fra dette sorte himmelhvelv! Men da, i mørkefyrstens avgrunnsdype natt, var du, Guds egen sønn, av Gud forlatt. Du frelsesfyrste, konge, til korset naglet fast å, aldri seiret livet slik som da dit hjerte brast. Da skalv de, mørkemaktene, rådløst i avmakts gys hvor skulle de vel skjule seg for påskemorgens lys? Du, Herre er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente skjulte Gud. Deg ser vi, Herre. Og jeg vet: ved slutten av min vei, når dette hjertes uro dør - da skal jeg møte deg. (Ronald Fangen 1940) Ronald Fangen ble fødd i Kragerø i 1895 og døde i en flyulykke i 1946. Denne kristne forfatteren var den første norske kulturpersonligheten som ble fengslet av nazistene i 1940. Under fengselsoppholdet ble han sterkt svekket både fysisk og psykisk. Fra fengselssykehuset (våren 1941) fikk han smuglet ut sitt sterke dikt “Pasjon”. Sirakameratene Sirakameratene er ikke av de eldste sang og musikkgruppene i distriktet. De startet for 2-3 år siden etter en teltmøteaksjon på Sira. Sangrepertoaret er bedehussanger. De har fått med seg en dyktig pianist, Espen Gustavsen fra Sira gard. Thor Einar Skregeli spiller gitar. – Vi begynte da, og har holdt på siden. Vi blir spurt rundt omkring. Når det er møter på bedehuset, pleier vi ikke å synge andre steder. Noen av medlemmene i gruppa er ofte av sted, så det hender rett som det er at vi ikke stiller fulltallig. Vi vet hvor stor betydning det kan ha for møtene at det er noen som synger. Derfor holder vi på og prøver å få til øvelse en gang i måneden. Nylig var vi i Gyland, og vi har vært litt rundt her lokalt. Vi har ikke kapasitet til noe utstrakt reisevirksomhet, men trives med de enkle møtene, sier Svein Ove Stakkeland. Utgiver: Bakke og Gyland menighetsråd Bladet deles ut til alle hjem og sendes utflyttere som vi får melding om. Adresse-endring ordner kirkekontoret. Red.komite: Bankgiro: Adresse: Kari Hunsbedt Torbjørn Dunsæd Agnar Klungland Anna Ersdal Oddvar Lavold 30303039178 Flekkefjord kirkekontor Postboks 20, 4401 Flekkefjord Kirkeverge: Stein Rafoss: tlf 48117999 Sirakameratene består av ( fra.v.) Jarle Stakkeland, Stein Mørch Sira, Torkell Skogestad, Svein Ove Stakkeland, Thor Einar Skregeli, Espen Gustavsen. Torbjørn Sandsmark og Leif Erik Skogestad var ikke til stede da bildet ble tatt FLEKKEFJORD KIRKEKONTOR: Besøksadresse: Paviljongen på Trellebakken. Anna Wahlsgt 5, 4400 Flekkefjord. Tlf 38 32 88 20 Åpent: Tirsdag – fredag kl 10 – 14. Kirkens ansatte i Bakke og Gyland Sokneprest Bakke og Hidra: Julia Ann Engstrand, tlf.: 97 11 09 65 Sokneprest Gyland og Flekkefjord: John Olav Dankel tlf 91 66 82 01 Diakon: Kontakt kirkekontoret Bakke Klokker: Vikarer Kirketjener: Gunhild og Lars Hjelleset Organist: Eva Emsøy Formann i menighetsrådet: Gerd Hamre Gyland Klokker: Vikarer Kirketjener: Dag Audun Tesaker Tollaksen Organist: Eva Emsøy Formann i menighetsrådet: Jan Gustav Åtland Tlf. 38 37 51 63 Tlf. 98 87 87 95 Tlf. 95 86 18 54 Tlf: 38 37 64 64 Tlf. 98 87 87 95 Tlf 38 37 67 69 Årets konfirmanter i Bakke Fra v: Sina Kristine Vårvik Thomsen, Ivan Sirnes, Kristian Egeli, Line Torsen, Evy Katrine Rennestraum, Hanne Ødegård Ramsli, Johanne Elde Skregelid, Preben Pedersen Svindland, Brigita Danileviciute. Konfirmasjonsdag: Lørdag 30. august. Årets konfirmanter Gyland Asbjørn Nilsen, Joar Løvland, Jørgen Emil Kongevold, Kristian Nedland, Solveig Harbo, Kristine Stølen. Konfirmasjonsdag: søndag 31. august. Filadelfia Tonstad: Mariann Lindeland Moen, Connie Moen, Leonora Kvinlaug. Konfirmasjon: slutten av mai. DISSE KAN FEIRE 50 ÅR I ÅR: Konfirmanter Bakke kirke 4. oktober 1964 50 års markering 2013 Fjorårets 50 års konfirmanter Bakke. Konfirmert i 1963. Foran fra v. Oddveig Birkeland Rannestad, Tone Karin Ersdal. Bak: Sverre Birkeland, Reidar Birkeland, Åge Birkeland, Leif Kåre Virak, Bjørn Helge Sirnes, Odd Ivar Haugen. De feiret i Konstalihytta. Hele klassen fra Signesminde var invitert. På gudstjenesten søndag møtte åtte gullkonfirmanter. De la ned blomster på Marit Ersdals grav. Jan Helge Bakke, Per Karl Djuphagen, Tønnes Oliver Hellestøl, Leiv Henning Kjeldsen, Rolv Lende, Oddvar Lende, Kåre Rannestad, Øystein Einar Rannestad, Gabriel Sigurd Virak, Birger Øien, Eivind Aslak Østefjells. Ellen Birkeland, Unni Hansen, Anne Marie Konstalid, Synnøve Lundevold, Marie Hellestøl, Lise Johanne Huus. Konfirmanter Gyland kirke 27. sept. 1964 Helga Haugsgjerd, Berit Sonja Eikeland, Kari Torhild Eikeland, Solfrid Margrete Klungland, Anne Berit Nedland. Diakonvikar Ole Aleksander Østhassel er tilsatt som vikar for diakon Oddrun Rudrud fram til utgangen av 2014. 28 åringen fra Lista er teologutdannet fra Menighetsfakultetet. Han pendler Lista – Flekkefjord og har forlovede fra LIsta. Han berømmer den utstrakte frivillige aktiviteten han finner i menighetene i Flekkefjord, enkeltpersoner som stiller opp på mange felt slik at den utstrakte virksomheten kan gå sin gang. Det er flott. Flekkefjord er noe annerledes enn hjemkommunen Farsund der det er to nokså like store kirker, mens Flekkefjord har tre mindre og en større i sentrum. Han gleder seg til å bli mer kjent i Bakke, Gyland og Hidra, og ber om å bli brukt! I Flekkefjord er han engasjert i konfirmantarbeidet, arbeid blant asylsøkere og funksjonshemmede. Generelt omsorgsarbeid med andre ord. Han har vært litt rundt i menighetene og der får han attesten: God forkynner. Han har erfaring fra ungdomsarbeid heime på Lista. Han dro fra Lista som 20-åring i 2006 etter videregående skole i Farsund. Ferden gikk til Oslo før han etter Oslotiden kom tilbake til Sørlandet, og altså er vikar for diakonen i Flekkefjord. SIRA HALVORSEN OFFSHORE Øyesletta 59 – 4480 KVINESDAL TLF + 4799285600 – FAX + 4738358151 post@halvorsenoffshore.no – www.halvorsen.no BARNESIDER Laget av 5. klasse Sira skole Påskeharen - Eventyre Eventyret om Påskeharen Påskeharen og «The Easter Bunny» Påskeharen legger ut påskeegg, det er enten sjokoladeegg eller dekorterte egg. Barna må lete etter eggene og det er viktig å finne flest egg. Her i Norge blir påskeharen stadig mer populær. Påskehare i Europa Påskeharen er et gammelt symbol, den er symbol for den keltiske gudinnen Astarte. Haren var i gamle dager også et symbol for fruktbarhet. Påskeharen som kommer med egg av marsipan og sjokolade blir idag ivrig markedsført av sjokoladeprodusenter over hele verden. Påskekanin i Amerika Tyskerne bragte med seg påskeharen til USA den har etter hvert forvandlet seg til en kanin. I Amerika er det påskekaninen som gjelder, den heter «The Easter Bunny» og er ganske moderne og kommersiell. Hvorfor påskeharen legger egg Det var en gang for lenge siden at det levde en liten fugl som het Lepus, det var en nokså lykkelig fugl, men ikke helt. For i den samme skogen var det en jeger, den fryktelige Orion, og han hadde sverget at han skulle utrydde alle verdens dyrearter. Særlig var han skummel for Påskens farger Påskens farger er gult, grønt, hvitt og lilla. Gult Gult er den viktigste folkelige påskefargen her i Norge og i resten av Nord-Europa. Gult er solens farge og lenge før vi begynte å feire Jesu !"#$%&#'()*+%*' død og oppstandelse feiret vi solfester rundt påsketi!"#$%&#'()*+%*'%*'+,-./'+*0&./'123..'4+'-3--)5' der. Vi pynter til påske med gule servietter, gule lys, 6,-.' gule påskeliljer, gule tulipaner og gule påskekyllinger. fugler. Lille Lepus gikk til vårens gudinne, Ostera (som også er den gudinnen som har gitt påsken sitt engelske navnet – Easter). Lepus bad om å få slippe å være fugl. Det slapp hun, På hun ble gjort om til en hare. Påskeharen legger påskeegg, er enten s Dette var Lepus fornøyd med, hunutløp rundt på det harevis og gjorde hareting, hun åsavnet det åegg. legge egg. og detmen er viktig finne flest Her i Norge bl Igjen gikk Lepus til vårens gudinne. Nok en gang ble hun bønnhørt, en gang om iåret, om våren, nærmere Påskehare Europa bestemt i påsken skulle hun få legge egg. Det hører Påskeharen er et gammelt symbol, den er sym også med til historien at haren Lepus, påskeharen, til dager et symbol for fruktbarhet. Påskeha slutt fikk overlistet denogså grusomme Orion. Nå som hun varivrig blittmarkedsført hare, sprang i veien for ham avhun sjokoladeprodusenter ove og forvirret hundene hans og gjorde jakten vanskelig for Orion. Til slutt allierte hun segi Amerika med en skorpion. Orion Påskekanin fryktet med retteTyskerne skorpionen, som ble hans bane. bragte med seg påskeharen til USA Men påskeharen lever og legger forsatt egg – sjokoladeegg i påsken!det påskekaninen som gjelder, den heter «The Foto: Stitch / flickr.com med påskeaften. Lilla symbolisere både bot og troens frukter. Gjennom å tro på Jesus kan du leve med vissHvorfor påskeharen legger egg het om at dine synder blir tilgitt. Lilla brukes under fasten forut for påsken og på Det var en gang for lenge siden at det levde en skjærtorsdag og langfredag. ikke helt. For i den samme skogen var det en j utrydde alle verdens dyrearter. Særlig var han Hvitt Hvitt er kirkens festfarge, det er gledens farge som symOstera (som også er den gudinnen som har git boliserer nettoppslippe glede,årenhet og det Hvitthun bru-ble gjort være fugl. Dethellige. slapp hun, kes på første påskedag. Dette var Lepus fornøyd med, hun løp rundt på Grønt Igjen gikk Lepus til vårens gudinne. Nok en ga !"#$%&'%(&)%*+,$+-.$&%/0#,&#+-&%12.,&/3'-&)%4&'%+%50'-&%0-%+%'&.$&)%3*%50'(67"'0138%!"#$%&'%.0#&).% Grønt er også en av påskens farger i hjemmene. Grønt /3'-&%0-%#&)-&%/9'%*+%:&-;)$&%2%/&+'&%<&."%(9(%0-%011.$3)(&#.&%/&+'&$%*+%.0#/&.$&'%'")($%12.,&$+(&'8%=+% bestemt i påsken skulle hun få legge egg. Det Lilla symboliserer liv og vekst. 1;)$&'%$+#%12.,&%>&(%-"#&%.&'*+&$$&'?%-"#&%#;.?%-"#&%12.,&#+#@&'?%-"#&%$"#+13)&'%0-%-"#&%12.,&,;##+)-&'8% sluttsymboler fikk overlistet den grusomme Orion. Lilla er botens Fargene er viktige i påsken 73--)% farge og brukes av kirken i påsken til og A+##3%&'%:0$&).%/3'-&%0-%:'",&.%3*%,+',&)%+%12.,&)%$+#%0-%>&(%12.,&3/$&)8%A+##3%.;>:0#+.&'&%:2(&%:0$%0-% Påskekyllinger $'0&).%/'",$&'8%!@&))0>%2%$'0%12%<&.".%,3)%("%#&*&%>&(%*+..4&$%0>%3$%(+)&%.;)(&'%:#+'%$+#-+$$8% Nå som hun var blitt hare, sprang hun i veien f Til slutt allierte hønene massevisforavOrion. egg, og dermed blir hun det seg ogsåmed kyl-en skor 823..% linger. Kyllingene er små og hjelpeløse, et bilde på oss Men påskeharen lever og legger forsatt egg – C*+$$%&'%,+',&).%/&.$/3'-&?%(&$%&'%-#&(&).%/3'-&%.0>%.;>:0#+.&'&'%)&$$011%-#&(&?%'&)4&$%0-%(&$%4&##+-&8% er populært som påskepynt Påskekyllingen er et nordisk påskesymbol Gule lodne mennesker. Påskekyllinger C*+$$%:'",&.%12%/9'.$&%12.,&(3-% påskekyllinger er nordiske påskesymboler. Kyllingen er og pryder både påskeegg, servietter og blomsteroppsat! gule farge er også viktig – gul er som egget6*0&.'% et symbol på nytt liv. I påsken er også kylling- ser. Påskekyllingens !'9)$%&'%0-.2%&)%3*%12.,&).%/3'-&'%+%4@&>>&)&8%!'9)$%.;>:0#+.&'&'%#+*%0-%*&,.$8% en et symbol på Jesus oppstandelse, kyllingen bryter ut påskens farge fremfor noen her i Norge. Gult er solens D3'-&)&%&'%*+,$+-&%.;>:0#&'%+%12.,&)% farge og solen er et viktig påskesymbol. av skallet slik som Jesus brøt ut fra graven. Kyllinger% er et vårtegn, på denne tiden av året legger Kylling er også tradisjonell påskemat A+##3%:'",&.%")(&'%/3.$&)%/0'"$%/0'%12.,&)%0-%12%.,@B'$0'.(3-%0-%#3)-/'&(3-8% Sterkt om rusens sanne ansikt Rune Harbo t.h. spilte til John Hansens sang Gyland Inpuls og Gyland Menighet gikk sammen om temamøtet: Rusens sanne ansikt. 60 unge og litt eldre hørte et engasjerende og sterkt foredrag av pappa og politiker John Hansen. Han opplevde hvordan datteren gled inn i rusmiljø i Flekkefjord. Han var åpen om feil som var gjort fra begge sider, lenge før sjokket kom før Jeanette var 19 år. Hun ble arrestert i en narko-rassia i Flekkefjord. Etter ti år i narkohelvete, ble livet snudd på rett kjøl igjen. Det var ekstra sterkt den dagen han knelte ved alterringen i Hidra kirke og datteren knelte ved siden. Begge fikk møte Jesus i det møysommelige arbeidet som de måtte inn i for å Jeanette rusfri. Høyrepolitikeren synes det er for lite fokus på rusens sanne ansikt i ungdomsskolen. Han stiller gjerne opp med sitt foredrag ansikt til ansikt med elevene, men frykter at hans fokus på at Gud er redningen, gjør at han ikke slipper til i norsk skole. Narkotika er ikke bare et sentrumsproblem. Det er misbrukere i Gyland og Bakke også. Foreldre må våge å bry seg. Om de blir stemplet som «teite» betyr ikke noe. Vær stolt av det. Unge må si fra når de ser det går utfor for andre. Altfor mange sier ikke fra før det er for sent. Jeanettes samboer ble et av Flekkefjord overdosedødsfall-offer. Hun selv holdt på å dø tre ganger. Viktige sider for å komme på rett veg er omsorg, kjærlighet, tilgivelse og nåde. Far og datter fant veien til Jesus i det vanskelige rehabiliteringsarbeidet. Inpuls-ungdom stod for program og servering på et møte som mange vil huske lenge. Earling Nikolaisen er rett som det er å finne på orgelkrakken i Bakke og Gyland kirker, slik han ofte er andre steder i hele Lister. 19-åringen fra Grønnesveien i Flekkefjord sin videre ferd går til musikkonservatorium til høsten. Han er usikker på hvor. Han har kommet inn flere steder. Målet er å bli kantor og kirkemusiker. En kantor i den norske kirke har det overordnede musikalske ansvaret i menigheten. Til nå har musikk-ferden hans gått via musikklinjer på Lyngdal og Vågsbygd videregående skoler. Han ble ferdig i fjor og har vikariert i de fleste kirker i regionen, også mens han gikk på vgs. I år har han hatt litt undervisning hos Geir Kalleberg, organisten i Flekkefjord. Unge Nikolaisen spiller fantastisk godt. Han fryder seg når menighetens sang og orgelets toner fyller gudshuset sammen. Vi kommer nok til å kunne glede oss videre over hans orgeltoner i tiden som kommer. Årsmeldingen for 2013 i Bakke menighet er holdt i en stillferdig tone og med beskjed til leserne at her har det gått som vanlig. Men under lesingen øker tonehøyden i hjernevinningene til leseren: De må ha hatt det travelt. I meldingen kan man telle sammen til tolv arrangementer av mange slag. Det er tydelig menighetsrådet fører en fast politikk med å engasjere barna. De som leder barneaktivitetene synes å ha evnen til å legge alvoret inn i lek. Undervisningsutvalget holdt på andre året arrangementet «Lys våken» for 5. klassinger. Alle samlinger begynner i kirken. For de 13 konfirmanter ble det tilbudt en uke på leir, «leirkonfirmant». Sokneprest Julia Ann Engstrand står for den. Det har vært holdt førjulskonsert. Bispevisitasen i månedsskiftet oktober – november førte med seg en del virksomhet. Barnas Gudstjeneste hadde stort frammøte. Barnas samtale med biskopen var vellykket. Arrangementene for eldre gikk som før, og det ble avsatt 7.000 kroner til pensjonistfond-turene. I juni var det friluftsgudstjeneste i Tuedalen på Prestmoen. Det ble holdt 30 såkalt forordnede gudstjenester, to færre enn året før. 10 barn ble døpt, 4 par viet, 14 begravet. 2.400 mennesker møtte opp til gudstjenestene. Regnskapsmessig gikk det greit med 2.000 i overskudd i et driftsresultat på 12.000, og fjorårets underskudd på 3.000 ble dekket. Ofringene ble delt med 40 % til et misjonærpar i Thailand, samme andel til menighetsarbeid og 20 % til lokale lag. Blir kantor Like travelt hvert år MENIGHETSTUR 2014 Det skal være menighetstur til Sverige og Østfold 2.-4. juni. Utkast til program man. 2. til ons. 4. juni: Avgang fra Sira 07:30, Avgang fra Gyland 08:00 – Avgang fra Flekkefjord 08:30 Vi tar ferja fra Sandefjord til Strømstad. Der skal vi overnatte begge nettene. Vi besøker Aremark, Halden-vassdraget i båt, og satser på en god svenskehandel. Vi reiser fra Strømstad ca. 13:30 og ankommer hjemtraktene ved kvelden. Sokneprest John Olav Dankel, diakonimedarbeider Ole Aleksander Østhassel og turgeneral Thorleif Sigbjørnsen blir med på turen. Vi skal ha interessant undervisning, artig underholdning, og herlig sang og musikk, både underveis og på hotellet. Velkommen til en spennende tur! Turbrosjyre foreligger denne uken. Følg med! Vinduene blir gamle som før De ødelagte vinduene i Bakke kirke er nå til reparasjon i Songe litt øst for Tvedestrand. De blir ikke som nye, men som gamle. De er blyinnfattede, det vil si at glassene ligger i sprosser av bly som er støttet av smekre jernstenger. Og de er altså laget for drøyt 250 år siden. Menighetsbladet hadde flaks den dagen midt i mars da vi ville ha opplysninger om hvordan slike vinduer er laget. Vi fant fram til Lindland Glass A/S i Songe og fikk grei beskjed: Jan Harry Songe er nå i Bakke kirke. Der traff vi ham, en traust fagmann på gamle vinduskonstruksjoner, 40 år i bransjen. Siden fikk vi vite at han blant utallige oppdrag har satt inn alle vinduene i Kristiansand Domkirke og i Trefoldighetskirken i Arendal. Flest oppdrag har han hatt i de indre bygders mange små kirker. Han er på befaring for å måle, vurdere og planlegge. Blant problemene er at alle de ti vindusåpninger er skjeve. Altså skal hvert vindu være nøyaktig like skjevt. Han har med seg sundrevne deler av de hærverkskadde vinduer og viser at bly-sprossene er imponerende tynne og smekre. Blyet er så mykt at sprossene er bøyelige når jernstengene tas ut. Det har ikke krevd store krefter å ødelegge dem. Men de har altså stått i hundreder av år, i stormer og knallfrost og regnskyll. -Sønnen min er med meg å restaurere dem, sier han. Det gjelder å lære opp neste generasjon før jeg er borte. I gammel tid ble blysprossene støpt, i nyere tid trukket ut til ønsket form i spesialutstyr. Jernstiverne skal de rense, pusse, banke ut til riktig fasong og lodde sammen. Et annet yrke er det å lage glasset. En del av rutene er ikke knust og blir satt på plass igjen. Etter riksantikvarens anvisninger skal det ikke bli gjort forsøk på å skjule at vinduene har blitt ødelagt. Framtidige generasjoner skal kunne finne ut at noe har skjedd. Det er således tydelig for en fagperson at en del av glassene i Bakke kirke er blitt skiftet gjennom århundrene. Glasset skal komme fra Tyskland. De gamle glass er antakelig blitt laget i Norge, men det er jo sjelden bruk for slike i vår tid. Nede i Europa kryr det derimot av gamle kirker, borger og slott så der er det marked. Glasset blir laget på en utspekulert måte. Glassblåseren blåser ut en boble, men ikke en rund. Han former den som en tykk pannekake. Ut av boblen blir glasset skåret. Det er imponerende å se hvor flatt slike glass er. Fargen er enten grønnlig, brunlig, grålig eller lilla. Det avhenger av hvilket slags malm glasset er smeltet av. Lindland sier han har frist til september med å få vinduene ferdige. Det passer bra nå fordi han er nettopp ferdig med tre andre oppdrag. Vinduene blir gjort helt ferdige i hans verksted. Det vil ta bare et par dager å montere dem. Hærverket ble gjort natt til søndag 26. januar, og siden har mange instanser planlagt restaureringen. Den ble tidlig vurdert til å koste omtrent 400.000 kroner. Som de fleste kirker er denne forsikret i Knif Trygghet Forsikring. Lørdagsåpent? Skal Bakke kirke holde åpent på lørdager også i sommer? Spørsmålet går fra leder i menighetsrådet, Gerd Hamre, til leserne. Hun og rådsmedlemmene vil gjerne at folk gir beskjed om de ønsker kirken åpen. Sist sommer var det varierende besøk på de åpne dagene, men det var bare en lørdag uten. Fellesmøtene med ny vri Fellesmøtene i Gyland hadde i år en mer ungdommelig drakt enn på lenge. Ungdommer tok seg av det meste disse kveldene med egen sanggruppe, eget husband og kollektører. «De gamle» fikk til oppgave å rydde og gjøre rent etter samlingene. Møtene var svært varierte med ungdomskveld, gospelkveld og familiemøte. Det er lenge siden det har vært så mange folk på fellesmøtene som i år. Baptistpastor Vaagsnes fra Arendal var hoivedtaler på samlingene som ikke var de tradisjonelle kl 1930 møtene. Flere av de som stod på hver eneste kveld sadsa møteuka var slutt: Den kunne gjerne ha holdt på lenger. Unge gutter hadde eget band, og jentene egen forsangergruppe Annonserer på SMS Gyland menighet kan vise til en oppgang i gjennomsnittlig gudstjenestebesøk fra 68 i 2012 til 78 i 2013. Det skyldes i hovedsak stort fremmøte på countrygudstjenesten i forbindelse med bispevisitasen, og Johnny Cash-gudstjenesten. Økningen i kirkeofringer fra 78578 i 2012 til 90307 i 2013 skyldes også disse to gudstjenestene. De som ønsker det, kan få varsling på SMS når det er gudstjeneste. Anne Jofrid Hovland sender påminnelse. Spesielt på kveldsgudstjenester har det vært kirkekaffe. Menigheten støtter fast skoleprosjektet på Voi i Kenya, støtter alfakurs, konfirmantopplegget (det skal ikke koste mye å bli konfirmert i Gyland). Regnskapet viser et overskudd på 8542 kroner. 28 ordinære gudstjenester er holdt. Det arbeides med å få flytte benker helt framme ved koret i kirken for å få bedre plass. Her er riksantikvaren inne i bildet. Endringer av interiør skal godkjennes. Menighetsbladet Menighetsbladet for Bakke og Gyland fortsetter som eget blad selv om menighetene ikke har felles prest lenger. Alt arbeid gjøres på dugnad. Det er ganske mye redaksjonsarbeid som må gjøres. Frivillige deler det ut i postkassene. ER det noen som kan tenke seg å hjelpe til med utdelingen? Takket være at dere lesere bruker giroen som er vedlagt dette nummer, går bladet nå med overskudd. Det har det ikke alltid gjort. Overskuddet var på 12960 kroner i 2013. Som dere ser på framsiden er dette nummer en i 50. årgang i år. Første nummer var i november 1963, og var da et blad uten bilder utgitt for og av Bakke menighet. Neste nummer i 1964 kom med bilde og da var Gyland - og har vært det siden. I den tid var det soknepresten alene som stod for alt redaksjonelt arbeid. TV-aksjonen SAMMEN FOR ANDRE Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er godt innarbeidet. Konfirmantene går på dørene 6. – 8. april og samler inn. Selve aksjonsdagen er 8.4. Fra Bakke og Gyland har folk vist stor giverglede. Det håper vi vil skje i år også. Kirkens Nødhjelp skriver i sitt magasin: Når katastrofen rammer, er vi der. Takket være deg og mange andre. Årets fasteaksjon setter fokus på noen av dem som gjør det mulig å forandre verden. Nyhetsbilder fra hele bringer nøden inn i vår stue. En tyfon blir sterkere enn først antatt, en demonstrasjon sprer seg, et autoritært regime tar det siste skritt som får begeret til å flyte over. Så smeller det. Ingen kan forutse katastrofen. Årets fasteaksjon fokuserer spesielt på situasjonen i Syria. Der er mange uskyldige rammet. Vil du være med å hjelpe? APRIL TIR FRE LØR SØN TIR ONS TOR FRE FRE LØR SØN SØN TIR TOR FRE SØN MAN TIR FRE LØR SØN SØN TIR MAI FRE FRE LØR SØN SØN TIR SØN TIR FRE LØR LØR TIR TOR LØR SØN TIR TOR FRE LØR JUNI SØN SØN TIR SØN MAN TIR SØN SØN TIR TIR 1 4 5 6 8 9 10 11 11 12 13 13 15 17 18 20 21 22 25 26 27 27 29 2 2 3 4 4 6 11 13 16 17 17 20 22 24 25 27 29 30 31 1 1 3 8 10 10 15 15 17 24 MØTEPLAN BAKKE BØNNE-VITNEMØTE IN*PULS UNGE VOKSNE MØTE - NMS kl. 1900 BØNNE-VITNEMØTE MØTEUKE - NLM MØTEUKE - NLM FREDAGSKLUBBEN MØTEUKE - NLM kl. 2000 MØTEUKE - NLM MØTEUKE - NLM (PALMESØNDAG) kl.1900 SØNDAGSSKOLE BØNNE-VITNEMØTE GUDSTJENESTE kl. 1700 NATTVERDMØTE kl. 1100 S T O R - S A M L I N G kl. 1100 GUDSTJENESTE kl. 1100 BØNNE-VITNEMØTE FREDAGSKLUBBEN UNGE VOKSNE SØNDAGSSKOLE BIBELTIME: GUDS FULLE RUSTNING kl.1900 BØNNE-VITNEMØTE IN*PULS BIBELHELG - INDREMISJONEN BIBELHELG - INDREMISJONEN BIBELHELG - INDREMISJONEN GUDSTJENESTE kl. 1700 BØNNE-VITNEMØTE STOR - S A M L I N G kl.1100 BØNNE-VITNEMØTE IN*PULS ? 17.MAI-FEST kl 1830 GUDSTJENESTE kl 1000 BØNNE-VITNEMØTE KVINNESTEVNE - NMS 50-ÅRS-JUBILEUM, KVINATUN 50-ÅRS-JUBILEUM, KVINATUN BØNNE-VITNEMØTE KRISTI HIMMELFARTSDAG IN*PULS UNGE VOKSNE 1100? MØTE - NLM kl. 1900 GUDSTJENESTE kl. 1700 BØNNE-VITNEMØTE S T O R - S A M L I N G (1.PINSEDAG) kl. 1100 GUDSTJENESTE (2.PINSEDAG) kl. 1100 BØNNE-VITNEMØTE MØTE - NLM GUDSTJENESTE kl. 1100 BØNNE-VITNEMØTE BØNNE-VITNEMØTE SØNDAG ER KIRKEDAG 23.03.2014 30.03.2014 06.04.2014 17.04.2014 18.04.2014 20.04.2014 21.04.2014 27.04.2014 04.05.2014 17.05.2014 17.05.2014 25.05.2014 01.06.2014 09.06.2014 09.06.2014 15.06.2014 22.06.2014 29.06.2014 06.07.2014 Maria Budskapsdag 3.s.i fastetiden 4.s.i fastetiden Skjærtorsdag Langfredag Påskedag 2.påskedag 2.s. i påsketiden 3. s. i påsketiden 17. mai 17. mai 6. s. i påsketiden S.f.pinse 2.pinsedag 2.pinsedag Treenighetssøndag 2. s. i treenighetst. 3. s. i treenighetst. 4. s. i treenighetst. Bakke kirke Gyland kirke Bakke kirke Bakke kirke Gyland kirke Gyland kirke Bakke kirke Gyland kirke Bakke kirke Bakke kirke Gyland kirke Gyland kirke Bakke kirke Bakke kirke Gyland kirke Tuedalen Gyland kirke Bakke kirke Homme 17:00 17:00 11:00 17:00 17:00 11:00 11:00 17:00 17:00 10:00 11:30 17:00 17:00 11:00 11:00 12:00 17:00 11:00 13:00 JULIA Årsmøte JOHN OLAV JULIA JULIA JOHN OLAV JULIA JOHN OLAV JOHN OLAV JULIA JOHN OLAV JOHN OLAV JOHN OLAV JULIA JULIA JOHN OLAV JULIA JOHN OLAV A. M. LARSEN Slekt skal følge slekters gang Begravet: Bakke: 26.12.2013. Tor Birkeland 25.01.2014. Helga Skauge 02.02.2014 Aslaug Haugen Døpte: Bakke: 09.03.2014. Emine Modal MØTEPLAN GYLAND April: 09.4. Inpuls 12.4. Sangbasar Tesaker 16.4. Møte Betania 16.4. Basar Fredheim 17.4. Skjærtorsag kl 1930 Nattverdmøte Tesaker. Gordon Klungland 21.4. Andre påskedag kl 1930. IMF møte Gyland bedehus. Frank Rott. Musikklaget. 23.4. Inpuls 23. – 27. 4 Møter Lekmannsmisjonen 25.4. Fredagskafe Mai: 04.5. Møte Indre Sjømannsmisjon 09.5. Møte IMF. Ingunn Holm 14.5. Møte Betania 21.5. Inpuls 28.5. Møte Betania 29.5. Møte Flymisjonen Juni: 01.6. Grill og gøy 07.6. Pinseaften. Haydombasaren Maksgjengen 15.6. Stevne Betania Juli: 06.7. Friluftsgudstjeneste Homme August: 21. – 22. 8. IMF møter v/Olav Eikemo Fra høsten er planlagt familiemøter en gang i måneden på søndag det ikke er gudstjeneste. Nattverdmøte: 23. oktober. Gyland kirke feirer 200 år i 2015. Feiringen starter i høst med tur til Stavanger. Mer i neste nr. Hegland Trykk as
© Copyright 2024