NORSK 1880-1980 MEDIEHISTORIE Norge har en partipresse - det er tette bånd mellom politiske partier og pressen. I den vanskelige mellomkrigstiden redder støtte fra partiene halvparten av avisene. 1867 Norsk Telegrambyrå (NTB) etableres i Christiania. 1855 Norge får jernbane og telegraf. Negativet utvikles også på denne tiden. 1770 1450 1605 Johann Gutenberg utvikler trykkekunsten. Bøkene blir mye billigere og lettere tilgjengelig. 1763 Nederlandske Nieuwe Tijdinghe regnes som verdens første avis. Sensuren avvikles nesten over natta Norske aviser får illustrasjoner. 1450 1460 1470 1480 1490 1500 1510 1520 1530 1540 1550 1560 1570 1580 1590 1600 1610 1620 1630 1640 1650 1660 1670 Norge i union med Danmark 1880 Et nettverk av damskip dekker hele kysten. 1814 Endelig får også Norge eget trykkeri, lenge etter Danmark og Sverige. 1440 1841 Britisk blokade skaper vakum i avismarkedet. 1643 1430 Filmen kommer til Norge, to år etter resten av verden. 1834 1807 Norge får postvesen. Viktig blant annet for distribusjon av aviser. Norges første kino åpner i Oslo. 1897 Morgenbladet blir Norges første dagsavis. Norges første avis etablert. Adressa, den eldste avisa som fortsatt er i drift, kom i 1767. 1647 1819 1904 Norge får telefon Grunnloven verner 1873 yttringsfriheten. En Muittalægje, offentlighet vokser fram. samisk avis. 1680 1690 1700 1710 1720 1730 1740 1750 1760 1770 1780 1790 1800 1810 1820 1830 1840 1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 Det store hamskiftet Den franske revolusjon (1789) 1920 1936 1946 Første utgave av Vær-varsomplakaten vedtas. Norsk journalistlag dannes. Norsk redaktørforening kommer i 1950. FILMHISTORIE Sklandanowsky besøker Christiania (Oslo) med sitt 1896 Max bioskop. Det er den første visning av film i Norge. kino åpner i Oslo. I 1911 er det allerede 150 1904 Første kinoer over hele landet. De første filmene var korte og 1980-årene NRKs monopol brytes, det gis konsesjon til nærradio. Kommersialiseringen fortsetter dokumentariske. “Fiskerlivets farer”, den første norske spillefilmen, ble laget i 1902 og var 5 min lang. 1913 1992 1910 TV2 starter sine sendinger, Norge får duopol-system. TV3 og TV-Norge kom i 87-88. Norsk presseforbund opprettet. Norsk Rikskringkasting (NRK) dannes, med monopol på radio og TV. 1931 2004 Tysk okkupasjon av Norge. Sensur innføres, og mediene brukes til propaganda. Illegale aviser og radiosendinger fra London. Første kino. Kinoloven kommer 10 år senere, i 1913. halvparten fra USA. Norsk film er spesielt polulært og blir gradvis bedre. Klassikeren “Fante-Anne” innleder en nasjonalromantisk periode. Internett og mobiltelefoner får sitt gjennombrudd på denne tiden. Avisene får nettutgaver og telebransjen blir liberalisert. 1941-45 1904 kinomatografers landsforbund - senere 1917 Kommunale Film&Kino - stiftes. går mye på kino, de 1920 Folk fleste filmene er utenlandske, 1995 Begrepet Web 2.0 lanseres, nettet har fått sterk brukerdeltakelse, nettsamfunn, osv. 1960 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 gode kritikker. 1951 2. verdenskrig (1940-1945) Thor Heyerdahls dokumentar “Kon Tiki” får Oscar. Fra midten av 50-tallet kommer mange gode barnefilmer, bl.a. Ivo Caprinos dukkefilmer. FLÅKLYPA GRAND PRIX kinofilmer er veldig lavt. Det blir vanlig å leie video på VHS. er pop i Hollywood. 1987 Action “Orions Belte” (1985) beviser VEIVISEREN at vi kan lage actionfilm i Norge også. “Veiviseren” av Nils Gaup er første film med samisk tema og samisk regissør, og nomineres til Oscar. Filmen viser tydelig hvordan norsk film i stor grad påvirkes av Hollywood. DØDEN PÅ OSLO S S”. Norsk film blomstrer, med nytt fokus på kommunikasjon med publikum. Men den norske andelen av kinomarkedet er fortsatt veldig lav, kun 7% i årene 1995-2000 . Det kommer private produksjonsselskaper. DEN FORSVUNNE PØLSEMAKER første kvinnelige regissør, Edith Carlmar, 1949 Norges debuterer med “Døden er et kjærtegn, i Film Noir-stil, og får OLSENBANDEN fra Hollywood som “Star Wars”, “Indiana 1980 Blockbustere Jones” og “Haisommer” dominerer, besøkstallet på norske starter med ungdoms1990 Tiåret klassikeren “Døden på Oslo dokumenterer frigjøringsdagene og det 1945 Filmavisen kommer halvdokumentariske krigsfilmer, “Kampen om 1990 Storsuksessen “Flåklypa Grand Prix” kommer i 1975 - et toppår etter TV med 3,9 millioner kinobesøk. Av utenlandske filmer er “Sound of Music” og James Bondfilmene populære. FANT tungtvannet” satte publikumsrekord i 1948. Samme år opprettes bygdekinoen. Det kommer flere kulturpolitiske tiltak utover 50-tallet, filmproduksjon og kinobesøk stiger. 1880 er Olsenbandens 1970 70-tallet tiår, med 13 filmer på 14 år. DEN STORE BARNEDÅPEN til propaganda. Filmavisen startes. Kino er fortsatt populært, selv om mange av filmene er tyske. Det produseres fortsatt norsk film, som “Den forsvunne pølsemaker” fra 1941, med Leif Juster. Løssalg av aviser stuper, også i Norge. Fjernsynet åpnes. “Den store barnedåpen” av Tancred Ibsen er norges første lydfilm. Med lydfilmen blir det mindre bonderomantikk og med realisme. Norsk Film A/S dannes i 1932. Slutten av 30-årene er en gullalder for norsk film, viktige filmer er “Gjest Baardsen” og “Fant” okkupasjon, alle 1940 Tysk medier sensureres og brukes 2005 ned i 1963, bygdekinoen må ha statsstøtte for å fortsette. Luksusskatten på film fjernes for å hjelpe bransjen. Etter en landsomfattende kampanje mot det skumle nye mediet, kommer Kinoloven. Filmene sensureres og driften overtas av kommunene. FANTE-ANNE 1933 starter TV-sendinger, og kinobesøket går ned. I 1962 1960 NRK går 65% av alle kinoer med underskudd. Filmavisen legges 1997 Høsten 1997 etableres Filmskolen på Lillehammer, i tilknytning til Høgskolen i Lillehammer, som har hatt opplæring i video- og fjernsynsregi siden 1986. film er kult igjen. 2000 Norsk “Elling” fra 2001 blir ELLING oskarnominert, samme år kommer dokumentaren “Heftig og begeistret”. år med publikum i fokus gir resultater, besøkstallene 2009 Flere stiger, og 2008 og 2009 er de beste årene for norsk film siden 1975, med nesten 20% av kinomarkedet. Målet om 25% (stortingsmelding 2006) er ikke langt unna. KON TIKI 2011 I år er Norge det første landet i verden som har digitalisert alle kinoer. Overgangen til digital kino betales dels av branseorganisasjonen Film&Kino, dels av kinoene selv og dels av Hollywood, som bruker Norge som et forsøksland.
© Copyright 2025