Rapport fra arbeidsmøtet AGD - Arena Ocean of Opportunities

AGD
Rapport fra arbeidsmøtet
7.2.2013
2013
Tittel:
AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013
Geografisk plassering:
Dato
Rogaland fylke
26. feb. 2013
Rapport nr.
Sider:
1/2013
Sider 15
Emnegrupper:
Distribusjon:
Akvakultur, AGD
Åpen
Oppdragsgiver:
Oppdrettsnæringen i Rogaland
Forfatter(e):
Kvalitetssikring:
Gradering:
Morten Bergslien
Åpen
Eivind Helland
Fil/Arkiv:
Ocean of Opportunities 2013
Sammendrag
Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har
som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen 2020. Denne
rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities.
Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets
Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er ”Connecting aquaculture and seafood
competences”, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av
havbruksnæringens egne behov.
Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen
har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av
sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett.
Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill
disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar
2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD
økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede
oppdrettsnæringen på AGD var blant annet:




Kunnskapsheving på AGD
Erfaringsutveksling mellom bedrifter
Mulige forebyggende tiltak
Mulige behandlinger
Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities (http://arenaoceanofopportunities.no/) sin
strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft.
3 nøkkelord
3 key words
1. AGS (amøbegjellesykdom)
1. AGD (amoebic gill disease)
2. Lakseoppdrett
2. Salmon production
3.
3.

Korrespondanse: eivind.helland@blueplanet.no
Side 2 av 15
Innholdsfortegnelse
FORORD ........................................................................................................................................................... 4
1.0 INNLEDNING .............................................................................................................................................. 5
2.0 INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN ................................................................................... 7
3.0 RESULTATER ............................................................................................................................................... 8
3.1
OPPSUMMERING PRESENTASJONER
8
3.2
FOREBYGGENDE TILTAK
9
4.0 KONKLUSJON............................................................................................................................................ 14
REFERANSER .................................................................................................................................................. 14
Denne rapport skal refereres som:
M. Bergslien (2013). AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013. ARENA Ocean of Opportunities rapport.
Side 3 av 15
Forord
Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har
som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen 2020. Denne
rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities.
Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets
Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er ”Connecting aquaculture and seafood
competences”, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av
havbruksnæringens egne behov.
Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen
har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av
sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett.
Oppdrettsnæringen i Rogaland har i dag behov for å kunne øke sin produksjon av laks. En
forutsetning for å øke produksjonen i sjø, er at næringen gis fleksible muligheter til å regulere
produksjonsvolumet sett i sammenheng med hele verdikjeden.
Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill
disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar
2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD
økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede
oppdrettsnæringen på AGD var blant annet:

Kunnskapsheving på AGD

Erfaringsutveksling mellom bedrifter

Mulige forebyggende tiltak

Mulige behandlinger
Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities (http://arenaoceanofopportunities.no/) sin
strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft.
Side 4 av 15
1.0 Innledning
Amoebic gill disease (AGD)/Amøbegjellesykdom (AGS) har i mange år vært årsak til store tap for
oppdrettsnæringen i Tasmania, Australia. Sykdommen har opptrådt sporadisk i Irland og Skottland,
men situasjonen i år har vært svært alvorlig. Det er derfor grunn til å være ekstra oppmerksom når
det gjelder gjellehelsen i norsk laksefiskoppdrett.
Smittestoff og smitteveier
AGD skyldes den parasittiske amøben Neoparamoeba perurans. Den viktigste risikofaktoren er høy
salinitet (>32ppt). AGD er også forbundet med høy sjøvannstemperatur (over 17 °C), men utbrudd er
sett ved temperaturer helt ned mot 7 °C. Amøben lever både parasittisk og fritt i vannmassene og
kan overleve i sedimenter og på nøter.
Forekomst
Sykdommen har ført til store tap i Tasmania, hvor den første gang ble påvist i 1986. AGS har opptrådt
sporadisk i Irland og Skottland, men hadde en oppblomstring i 2011, og situasjonen i år har vært
svært alvorlig. Også Orknøyene og Shetland har fått problemer med AGS. Fisk kan bli rammet i hele
sjøfasen, men smolten første høsten i sjøen er særlig utsatt. Utbruddene er gjerne langvarige.
I Norge ble amøben for første gang observert i forbindelse med helseproblemer hos laks i fire anlegg
høsten 2006. Dette er så langt de eneste tilfeller der amøber er satt i forbindelse med alvorlig
gjellesykdom på laks i sjø hos oss og kan sannsynligvis settes i sammenheng med høye
sjøtemperaturer i den aktuelle perioden. Siden utbruddene forekom samtidig og spredt geografisk,
er det grunn til å tro at amøben allerede var til stede i sjøen langs norskekysten.
I de fire anleggene hvor AGD ble beskrevet her til lands, hadde fisken i anlegget med høyest
dødelighet (ca. 80 %) også funn som indikerte annen alvorlig gjellesykdom. I de andre anleggene der
AGD syntes å være eneste problemet, lå dødeligheten på 10-20 %.
Kliniske tegn, sykdomsforandringer og diagnostikk
Som med andre gjellesykdommer, har fisk med AGD respirasjonsbesvær og dårlig matlyst.
Patologiske funn begrenser seg til gjellene. Med det blotte øyet kan en se hvite, slimete områder (fig
1). Slike kan være forårsaket av amøber, men andre årsaker kan ikke utelukkes og en sikker
sykdomsdiagnose må derfor stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevet (histologi). Når AGS
Side 5 av 15
forekommer alene, er de respiratoriske enhetene i gjellene vokst sammen, det er økt
slimcelleaktivitet og en kan se til dels store mengder amøber på overflaten av det irriterte vevet.
Forebygging, kontroll og behandling
En kjenner ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig
robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Regelmessig sjekk av gjellene for
hvite flekker og direkte mikroskopi av gjelleslim for å se etter amøber, anbefales. For å begrense
konsekvensene av AGD er det er viktig med diagnose tidlig i sykdomsforløpet. En mistanke må
bekreftes ved laboratorieundersøkelse, som også kan avdekke andre gjellesykdommer.
Den mest effektive behandlingen er ferskvann. Også hydrogenperoksyd er oppgitt å ha effekt.
Se www.veterinærinstituttet.no for mer informasjon.
Side 6 av 15
2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen
Oppdrettsnæringen i Rogaland har behov for å øke sin kompetanse rundt AGD (amoebic gill disease)
for å være i stand til å sette opp forebyggende tiltak samt kunne reagere raskt om det skulle være
behov for behandling. Den 7. februar 2013 arrangerte klyngenettverket Ocean of Opportunities et
arbeidsmøte rundt utfordringene AGD bringer med seg. Her deltok nærings aktører, FoU
institusjoner og myndigheter. Konferansen hadde som formål å øke kompetansen rundt sykdommen
samt se på forebyggende og behandlende tiltak. Møtet hadde følgende agenda:
Velkommen, Morten Bergslien, Arena Ocean of Opportunities
AGD, Brit Hjeltnes – Veterinær Instituttet
Erfaringer med AGD hos Marine Harvest, Gordon Ritchie – Marine Harvest
Erfaringer med AGD hos Grieg Seafood, Stine Kolstø– FOMAS
Screening av gjellepatogen, Amund Litlabø – Pharmaq Analytiq
Behandling av AGD i praksis, Elvin Bugge – Aqua Pharma
Prosess ledet arbeidsmøte i regi av Arena Ocean of Opportunities
Arbeidsmøte i regi av arena Ocean of Opportunities satte fokus på følgende tema:
 Forebyggende tiltak på lokalitet
 Forebyggende tiltak regionalt
Deltagerne ble utfordret til å samarbeide om å komme frem til tiltak som bør iverksettes for å
forebygge AGD. Resultatene er presentert i Kapittel 3 under.
Side 7 av 15
3.0 Resultater
3.1 Oppsummering presentasjoner
Arbeidsmøtet ble innledet med fire faglige presentasjoner. Under finner du en oppsummering fra
presentasjonene.
Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet
Brit gikk igjennom den kunnskapen Veterinærinstituttet sitter med per i dag hva angår situasjonen
for AGD på Sør- Vestlandet i 2012/2013. I tillegg ble det gitt en oversikt over hvilke planlagt forskning
Veterinærinstituttet har i forhold til AGD. Med utgangspunkt i cellekultur av amøben vil det foreløpig
settes opp følgende forskning ved Veterinærinstituttet:

Smitteoverføring og sykdomsutvikling

Virkning av salinitet og temperaturforhold

Genetiske studier

Effekt av ulike kjemikalier

Smitteoverføring og smittereservoar i og rundt merdene
Det ble også nevnt under dette foredraget at en har behov for å sjekke utbredelsen i Norge, genetisk
variasjon
og
relevans av
kvantifisering
i
forhold
til
tropisme
og eventuell
bruk
i
behandlingsplanlegging.
Gordon Ritchie, Marine Harvest
Gordon gikk igjennom de erfaringer Marine Harvest har med AGD på forskjellige anlegg, og hvordan
de har angrepet denne utfordringen på de aktuelle områdene. Under presentasjonen fikk vi et
innblikk i hvordan Marine Harvest har gått frem for både å dokumentere, sette opp tiltak og
behandle anlegg med AGD. Gordon trekker også frem Skretting sine «scorecard» som et godt verktøy
for å lære opp ansatte til å kunne sjekke tilstanden på fisken gjeller.
Gjellescore plakat og AGD kort kan fås av Skretting. Kontaktperson her er Audhild Blomsø, telefon
996 04 332, Audhild.blomsoe@skretting.com
Side 8 av 15
Stine Kolstø, FOMAS
Stine gikk igjennom Grieg Seafood sin erfaring og hvordan fra en lokalitet i Rogaland som har fått
påvist AGD desember 2012.
Amund Litlabø, Pharmaq Analytiq
Amund gikk igjennom arbeidet til Pharmaq Analytiq på screening av AGD, og hva Pharmaq tenker
rundt videre arbeid knyttet til AGD problematikken.
Elvin Bugge, Aqua Pharma
Elvin gikk i sin presentasjon igjennom aktuelle behandlingsmetoder for AGD. Her ble det blant annet
beskrevet behandling i brønnbåt, og i merd. Elvin gikk også inn på kostnadsbildet i behandlingen, og
hvilke kapasitet som er tilgjengelig i Norge på dette området.
Presentasjonene kan hentes ut på www.arenaoceanofopportunities.no
3.2 Forebyggende tiltak
Det er tydelig at flere av bedriftene i regionen har begynt å bygge seg opp både en kunnskap, men
også en beredskap på en eventuell alvorlig situasjon med AGD. Men det kommer også klart frem at
det er behov for en økt kompetansebygging rundt fagfeltet samt en bedre beredskapsplan til
problemstillingen. Under er det beskrevet hvilke forebyggende tiltak forsamlingen trakk frem som
viktige for kommende periode og fremover i tid.
Kortsiktige tiltak
Biologi
Problemstilling
Manglende historikk over utviklingstrekk hos amøben, samt manglende
oversikt over sykdomsforløp hos fisken.
Løsning
Dokumentasjon og intern rapportering. AGD er per i dag ikke en
meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være det eller ei ble til dels
diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til en enighet i dette
spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at bedriftene følger nøye
med utviklingen av AGD på de enkelte anleggene, og fører en
systematisk intern rapportering av utviklingen. Her kan det for
eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under lusetellingen slik at
Side 9 av 15
man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil også her være viktig at
en også dokumenterer salinitet og temperatur i perioden slik at
eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt sammenhengen mellom
disse parameterne og AGD.
Ansvar
Næringsaktørene. Et forslag her er å bygge opp en felles mal for
rapportering rundt utviklingen av AGD hos den enkelte bedrift. Dette
kan brukes i en samlet rapport for å følge den totale utviklingen av
sykdommen.
Kompetanseheving
Problemstilling
Manglende og varierende kompetanse knyttet til gjellescore,
epideminologi og behandling
Løsning
Opplæring av personell, enkle standardiserte maler for gjellescore og
hvordan ta disse i bruk. Deling av erfaring og kompetanse mellom
bedrifter.
Ansvar
Næringsaktører
Beredskapsplan/koordinering
Problemstilling
Per i dag foreligger ikke en helhetlig beredskapsplan for AGD.
Løsning
Forslag til løsning er at det utarbeides en felles beredskapsplan for
samkjøring av tiltak og behandling av AGD.
Ansvar
Næringsaktører
Kommunikasjon og samarbeid
Problemstilling
Det er ikke etablert en kommunikasjonsform for AGD mellom
næringsaktørene.
Løsning
Forslag til løsning er at det settes opp en gruppe som har ansvar for
kommunikasjon av status på AGD. Dette kan for eksempel
administreres av fiskehelsenettverket.
Ansvar
Næringsaktører
Side 10 av 15
Hygienetiltak
Problemstilling
Unngå eventuell smitte og videre spredning
Løsning
Både renhold av nøter og skjerping av smittehygieniske tiltak trekkes
frem som et viktig ledd i begrensningen av denne sykdommen. En vet
enda ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt
miljø
og
helsemessig
robust
fisk
vil
alltid
kunne
redusere
sykdomsproblemer generelt. Det bør muligens i denne sammenheng
gjøres en risikovurdering båter til og fra anlegg, dykkere på anlegg og
desinfeksjonsrutiner. Også i forhold til villfanget rensefisk bør gjøres en
risikovurdering.
Ansvar
Næringsaktørene
Forebygging
Problemstilling
Skal AGD inngå i lusetelling. PCR analyse og gjellescore
Løsning
AGD er per i dag ikke en meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være
det eller ei ble til dels diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til
en enighet i dette spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at
bedriftene følger nøye med utviklingen av AGD på de enkelte
anleggene, og fører en systematisk intern rapportering av utviklingen.
Her kan det for eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under
lusetellingen slik at man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil
også her være viktig at en også dokumenterer salinitet og temperatur i
perioden slik at eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt
sammenhengen mellom disse parameterne og AGD.
Ansvar
Næringsaktørene
Side 11 av 15
Langsiktige tiltak
Kompetanseheving
Problemstilling
Den generelle kompetansen rundt AGD og amøben som forårsaker
sykdommen synes liten og fragmentert
Løsning
En av de klart viktigste områdene som ble diskutert rundt bordene var
kompetanseheving om AGD. Her trekkes det frem at både næring og
forvaltning har et særlig ansvar for å bidra til en best mulig
kunnskapsflyt internt i selskap, mellom selskap og mellom næring og
forvaltning. Flere trekker i denne sammenheng ut at åpenhet som en
viktig faktor i dette arbeidet. Større fellestiltak for kompetanseløft er
nødvendig på alle plan i næringen og forvaltningen.
Ansvar
Næring, forvaltning og FoU
FoU
Problemstilling
Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til AGD og amøben som
forårsaker den. Bedrede og mer kostnadseffektive behandlingsformer
bør også studeres.
Løsning
Forslag til løsning er at flere koordinerte og samkjørte FoU aktiviteter
iverksettes.
Ansvar
Næring og FoU miljø
Risikovurdering
Problemstilling
Det er en mulighet at amøben kan følge rensefisk og utstyr som
forflyttes fra anlegg til anlegg. Båttrafikk kan også føre med seg
amøben.
Løsning
Bygge opp en risikovurdering av de forskjellige elementene som kan
føre til økt smittepress.
Ansvar
Næringsaktørene
Side 12 av 15
Smolt
Problemstilling
Smoltkvalitet
Løsning
Smoltkvaliteten og størrelse på smolten er tiltak som øker
motstandskraften for sykdomsangrep. På lenger sikt er det også mulig å
se for seg en så stor smolt at en kan redusere produksjonstid i sjø og
dermed redusere risiko for sykdom.
Ansvar
Næringen
Sonestruktur
Problemstilling
Brakklegging av små soner
Løsning
Etablering av større brakkleggingssoner
Ansvar
Næringsaktørene i samarbeid med forvaltning
Innovasjon
Problemstilling
Behov for å finne årsak, virkning og mer effektiv behandling
Løsning
På lengre sikt bør det etableres nye behandlingsformer, og eventuelt
nye innovasjoner som forhindrer AGD.
Ansvar
FoU miljøer og næringsaktører
Side 13 av 15
4.0 Konklusjon
Som konklusjon fra arbeidsmøtet om AGD og den oppståtte situasjonen i Rogaland, kan det trekkes
frem tre sentrale punkter som det må arbeides videre med.

Kompetanseheving

Samarbeid og kommunikasjon

Forebyggende tiltak og behandling
Referanser
www.veterinærinstituttet.no – faktaark om AGD
Side 14 av 15
AGD Arbeidsmøte
7.2.13
Side 15 av 15