1. No category

TEVELLIA HYTTEEIERLAG
VANNUTREDNING 2012-2013
Utarbeidet av:
Werner Stefanussen,
Hans Olav Ness
Jon Dalsnes,
Erling Mathisen
April 2013
repo03.docx 2012-03-29
1 (17)
W erner Stefanussen
Mobile +47 95082154
Werner.Stefanussen@sweco.no
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
INNHOLD
1
Innledning
4
2
Bakgrunn og forutsetninger
5
3
Gjeldende regelverk for vann og utslipp
6
4
Situasjonen i Teveldalen
6
4.1
Tevellia Hytteierlag
6
4.2
Tevelflata Hytteeierlag
7
4.3
Steinfjellgrenda hyttefelt
7
4.4
Teveltunet
7
5
Meråker kommune og Meraker Brug
7
5.1
Meråker kommune
7
5.2
Meraker Brug AS
7
6
Dagens situasjon og aktuelle fremtidige vannforsyningsalternativer
8
6.1
Dagens opplegg
8
6.2
Fremtidige løsninger
8
6.2.1
Nye frostfrie hovedledninger med eksisterende grunnvannsbrønner som vannkilder
8
6.2.2
Stjerneløsning (naboløsning)
10
7
Vann og avløpsanlegg
10
7.1
Lukkede anlegg med septiktank
10
7.2
Eget anlegg bygget av Tevellia Hytteeierlag
11
7.3
Sammen med Meråker kommune, Teveltunet og de andre hytteierlagene i Teveldalen
11
8
Sammenstilling kostnader
13
9
Framtidig utvikling i Tevellia
14
9.1
Hvordan blir fremtiden for Tevellia, sett i et 20-30 års perspektiv
14
9.2
Nye hytter
14
9.3
Splitting av feltet?
15
10
Konklusjon
16
repo03.docx 2012-03-29
2 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Vedlegg
1: Avtale Tevellia- Meraker Brug
2: Vedtekter Tevellia Hytteeierlag
3: Utredning 2009, notat Werner Stefanussen
4: Vannforskriften 2001
3 (17)
2013-03-17
c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i
tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
1
Innledning
På årsmøtet i oktober 2011, ble det oppnevnt et utvalg som har fått i oppgave å utrede
fremtidig situasjon for vann, og eventuelt avløp for Tevellia Hyttefelt.
Utvalget har bestått av:

Werner Stefanussen(leder)

Hans Olav Ness

Jon Dalsnes

Erling Mathisen
Mandatet til utvalget har vært, (ref Styremøtereferat fra Tevellia Hytteierlag den
30.11.2011)
Tevellia Hytteeierlag er i dag eier av den etablerte grunnvannsbrønnen øverst i
Stasjonsveien og det felles vannledningsanlegget i Tevellia (dvs vannanlegget i Tevellia).
Hytteeierlaget forutsettes også å bli eier av den nye brønnen som planlegges etablert i
nærheten av fellesvei 1 med tilhørende vannledninger. Arbeidsgruppen skal utrede
alternative løsninger for drift og vedlikehold samt sikring av vannforsyningen for
medlemmer knyttet til det felles vannanlegget i et fremtidig perspektiv. Det forutsettes at
gruppen i denne forbindelse også vurderer mulige samarbeidsordninger med kommunen
og grunneier, og i en slik sammenheng kan utvalget eventuelt også se på hvordan
avløpsledninger kan anlegges. Det vises dessuten til at hytteeierlagets leieavtale (avtale
av 4.7.2003) om eksisterende brønn ved Stasjonsveien utløper og eventuelt reforhandles
i mai 2012. Utvalget bes også vurdere mulige fremtidige rettighetsforhold (endring av
eierskap og bruksrettigheter) knyttet til disse to brønner og vannledningsanlegget samt
vurdere den fremtidige finansiering av vannanleggets drift og vedlikehold (vannavgift).
Hytteeierlagets styre skal være referansegruppe for arbeidet. Referansegruppen skal
holdes orientert om arbeidsgruppens fremdrift.
Arbeidsgruppen bes avgi en skriftlig rapport om gruppens vurderinger og anbefalinger.
Arbeidsgruppen gis frist til 1.9.2012.
Hytteeierlagets styre vil ta stilling til budsjett for arbeidsgruppen etter at arbeidsgruppen
har gitt et estimat på kostnadene for utredningen.
repo03.docx 2012-03-29
4 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Som det framgår av mandatet, skulle utvalget fremlegge en rapport innen den 1.9.2012.
Dette har dessverre ikke latt seg gjøre, blant annet på grunn av begrenset tid til rådighet
for gruppens leder. Informasjon har imidlertid blitt gitt til styret underveis, og på årsmøtet i
november 2012.
I rapporten er det benyttet begrepet avløp/avløpsledninger. Med dette menes kloakkanlegg.
2
Bakgrunn og forutsetninger
Bakgrunnen for gruppens arbeid er i utgangspunktet avtalen i hytteierlagets vedtekter,
der alle hytteeierne i prinsippet er forpliktet til å være medlem i hytteierlaget. Alle
medlemmene er også forpliktet til å opprettholde et vannanlegg for sommervann for
hyttefeltet.
I 2002 utarbeidet Meraker Brug AS en ny reguleringsplan for Tevellia. Denne planen, som
omfatter ca 40 nye hyttetomter med fortetting i deler av området, samt bygging av tre
veger inn i feltet, er godkjent av Meråker kommune og iverksatt. I perioden 2002 til 2012,
er det bygget ca 10 nye hytter, som har sin vannforsyning fra et anlegg som i dag driftes
av Meråker Brug og Teveltunet. De nyere hyttene har fritidshusstandard, med godkjent
innlagt vann og avløp. Disse hyttene er derfor unntatt kravet om pliktig bidrag til
vannforsyningen i hyttefeltet.
Grunnlaget for å utrede fremtidige løsning for vann og avløp har fremkommet ved at alle
(de aller fleste) hytteeierne ønsker helårs vannforsyning til hyttene. I tillegg er det noen
hytteeiere som ønsker bedre standard på hyttene med ønske om å legge inn vann og
avløp.
Utvalget henviser til tre relevante dokumenter:

I henhold til avtalen med Meråker Brug av 17. august 1981, eier Tevellia
Hytteeierlag vannanlegget i Tevellia, se vedlegg nr 1.

Vedtektene for Tevellia Hytteeierlag har klare bestemmelser om forpliktelsene
mht vannforsyning til hyttene, se vedlegg nr 2.

Utvalget viser også til en utredning om vann i Tevellia som ble gjort av Werner
Stefanussen i 2009, se vedlegg nr 3.
En viktig forutsetning for foreliggende utredning, er etter utvalgets mening at de av
hytteeierne som ønsker å opprettholde dagens vannanlegg, det vil si sommervann på
hyttevegg, skal kunne ha det i fremtiden. Dvs ingen skal presses til økonomiske utlegg for
en hevet standard.
Reforhandling av leieavtale for eksisterende grunnvannsbrønn forutsettes utført av styret i
Hytteierlaget.
repo03.docx 2012-03-29
5 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
3
Gjeldende regelverk for vann og utslipp
Utvalget viser her til gjeldende forskrift: FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om
vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Det er vedlagt et utsnitt av
forskriften i vedlegg nr 4.
Utvalget vil spesielt peke på følgende forhold:
1) Det er ikke lovlig å legge inn vann i hytter som ikke har godkjent utslippstillatelse.
2) Det er ingen hytter i Tevellia Hyttefelt, utenom de som har fritidsboligstandarden,
som har godkjent utslippstillatelse.
3) Vannverk som har flere enn 20 husstander (gjelder også hytter) har krav om
dobbel hygienisk sikring av vannet. En grunnvannsbrønn regnes som enkel
sikring. En dobbel sikring kan f.eks i tillegg være UV-bestråling, eller
kloringsanlegg. Andre metoder kan også være mulige å anvende.
4) Vannverkets ledelse er ansvarlig for driften av vannanlegget, og kan i verste fall
stå ansvarlig for eventuelle helseskader som personer blir påført ved å benyttet
vannet fra anlegget.
4
Situasjonen i Teveldalen
4.1
Tevellia Hytteierlag
Tevellia hyttefelt har i utgangspunktet et opplegg for sommervann til alle hyttene. Dette
gjelder fremføring av vannledning til en vannpost ved hytta. Vannledningen er nedgravd
på grunn dybde i terrenget og ble utført på dugnad uten bruk av mekanisk utstyr.
Vannanlegget vedlikeholdes på dugnad blant medlemmene i laget.
Anlegget er ikke frostfritt, og vannet fryser som oftest om vinteren. Vannkilden har inntil
2013 vært en grunnvannsbrønn som er plassert vest i feltet. Det betyr at det er én
hygienisk barriere i systemet.
Grunnvannsbrønnen har stort sett forsynt alle hyttene med godt kvalitetsvann som er
dokumentert ved jevnlige prøver, men det er enkelte hytter i østfeltet som ikke har hatt
tilfredsstillende forsyning.
Høsten 2012 ble det boret en ny brønn helt øst i fertet. Denne skal koples til anlegget i
løpet av 2013.
Ingen av hyttene, bortsett fra de som er bygget etter 2002 (fritidshus-standard), har
godkjenning for innlagt vann og utslipp.
Hyttene som er bygget med fritidshusstandard har innlagt vann og godkjent avløp.
Vannkvaliteten har imidlertid vist seg å være usikker i perioder, og kapasiteten til
vannforsyningen og avløpssystemet er ikke tilfredsstillende.
repo03.docx 2012-03-29
6 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
4.2
Tevelflata Hytteeierlag
Hyttefeltet er et eldre felt, og de aller fleste hyttene har innlagt vann og mange har avløp
som ikke er godkjent. Vannforsyningen til dette feltet er fra Rørtjønna og kvaliteten er
varierende og i perioder ikke tilfredsstillende. Avløpssystemet er ikke godkjent av Meråker
kommune.
Hytteeierlaget ønsker en snarlig løsning på både vann og kloakk.
4.3
Steinfjellgrenda hyttefelt
Dette er et nytt hyttefelt, hvor alle hyttene er bygget etter fritidshusstandard, med innlagt
vann og kloakk. Avløpssystemets kapasitet er imidlertid allerede på grensen til å bli for
lite, og der er svært viktig med en snarlig løsning. Vannet kommer fra Rørtønna, som kan
ha varierende kvalitet og kapasiteten er begrenset for videre utbygging av feltet.
4.4
Teveltunet
Teveltunet drifter vannrensingen fra Rørtjønna samt kloakkrensingen fra Steinfjellgrenda
hyttefelt og Teveltunet. Kapasiteten for vann og avløp er ikke tilstrekkelig, og det må
etableres en ny løsning.
5
Meråker kommune og Meraker Brug
5.1
Meråker kommune
Utvalget har vært i ett møte med Meråker kommune den 11. september 2012.
Kommunen orienterte om hvordan de oppfatter situasjonen i Teveldalen. De er fullt klar
over at Tevelflata, Teveltunet og Steinfjellgrenda har avløpssystem som har problem med
kapasiteten og at det må iverksettes tiltak med det første.
De er også informert om forholdene i Tevellia, som har sommervann uten avløp, og at det
er mange i feltet som ønsker en bedre løsning. De er selvsagt også informert om at de
nye hyttene (og et par av de gamle hyttene) har godkjent innlagt vann og avløp som er
koplet til det godkjente avløpssystemet i Teveldalen.
Vannkvaliteten fra Rørtjønna som leverer vann til Steinfjellgrenda, Teveltunet, Tevelflata
og nye hytter i Tevellia, har hatt problemer og det er ønske fra brukerne av denne kilden
å finne en bedre løsning.
5.2
Meraker Brug AS
I møtet med Meråker kommune fikk utvalget opplyst at Meraker Brug ikke har engasjert
seg i å utarbeide nye løsninger for Teveldalen mht vann eller avløp.
Meraker Brug prioriterer å bygge ut Fagerlia inntil videre, men er selvsagt interessert i å
selge tomter i Tevellia til dem som måtte være interessert.
repo03.docx 2012-03-29
7 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITT E STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
6
Dagens situasjon og aktuelle fremtidige vannforsyningsalternativer
Når det gjelder fremtidig opplegg for vann, har utvalget vurdert at det er lite behov for å
samarbeide med de andre hytteierlagene eller Meråker kommune. Dette på grunn av at
et eget, internt vannanlegg i Tevellia kan bygges og drives i egen regi. Dette gjelder også
om det skal etableres et frostfritt anlegg.
6.1
Dagens opplegg
Dagens opplegg med vann til hyttene er ikke ansett som noen fremtidig løsning. Dette har
sin årsak i:

Det er ikke et opplegg hvor hyttene er sikret vintervann

Anlegget er ikke godkjent i henhold til myndighetskravene på grunn av at det er
flere enn 20 hytter som bruker anlegget, og anlegget har ikke dobbel hygienisk
barriere.

Anlegget har store lekkasjer, og driftskostnadene for brønnpumpene er alt for
store.

Anlegget er basert på dugnadsånd, som viser seg å ikke være tilstede i
tilstrekkelig grad lenger.
Utvalget anser dermed at dagens system ikke er egnet for oppgradering, eller påkosting
for å brukes som forsyning til alle hyttene.
Imidlertid, dersom det finnes hytteeiere som er interessert i å beholde dagens system
med sommervann fram til sine hytter, så skal de kunne ha mulighet til det. Det er
imidlertid lite aktuelt at det eksisterende ledningsnettet opprettholdes med drifts- og
vedlikeholdsansvar for hytteeierlaget, dersom hytteierlaget etablerer et nytt, godkjent
anlegg. Forutsetningene for at enkelte hytter skal ha sommervann, er at deler av det
eksisterende anlegget opprettholdes og at nettet må forbedres for å unngå lekkasjer.
6.2
Fremtidige løsninger
6.2.1 Nye frostfrie
vannkilder
hovedledninger
med
eksisterende
grunnvannsbrønner
som
Legging av nye, frostfrie hovedledninger i feltet og bruk av to grunnvannsbrønner som
vannkilde vil forutsette grunnarbeider med maskinelt utstyr og legging av ledninger på
minimum 150 cm dybde. Det kan være aktuelt med for eksempel tre hovedledninger som
legges strategisk i feltet, med optimal plassering i forholdene til hyttene. Hyttefeltet er
regulert slik at hyttene ligger spredt i terrenget med stor avstand mellom hyttene,
sammenlignet med nye dagens hyttefelt. Dette medfører at det blir mange meter grøft og
ledning for tilføring fra hovedledningen til den enkelte hytte, noe som vil påvirke prisen for
repo03.docx 2012-03-29
8 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
hver hytte. I tillegg er det til dels svært ulendt terreng og mye fjellrygger, noe som krever
mye sprengning for grøftene. Et annet moment som bør nevnes, er at med bruk av
moderne anleggsutstyr for graving, boring og sprengning, vil inngrepet i naturen bli stort,
med brede traséer, mye sprengt stein og sår i terrenget som det vil ta mange år å
reparere. På grunn av at det er flere enn 20 husstander, må det etableres et opplegg med
enten UV-bestråling eller kloringsanlegg. Et slikt anlegg vil kreve bygging av et eget hus,
samt tilførsel av strøm og det må utføres jevnlig tilsyn.
Kostnadene med en slik investering ble beregnet i 2009. Under forutsetning at alle
hyttene (65 hytter) blir medeier i et slikt anlegg er kostnadene beregnet til:
Alternativ A: Frostfrie hovedledninger for vann (uten stikkledninger til hver hytte).
A1: Tradisjonell graving og sprengning av grøft for å legge rørene på
frostfri dybde: Kr 73.590,- pr hytte
A2: Graving og legging av Isotermrør (Elvestadrør) som har inkludert
varmekabel. Disse kan legges på mindre dybde, og sprenging av grøft kan
i stor grad unngås. Kr 75.141,- pr hytte.
Alternativ B: Frostfrie hovedledninger og stikkledninger til hver hytte
B1: Tradisjonell graving og sprengning av grøft for å legge rørene på
frostfri dybde, det vil 1,5 meter. Kr 138.165,- pr hytte.
B2: Graving og legging av Isotermrør (Elvestadrør) som har inkludert
varmekabel. Disse kan legges på mindre dybde, og sprenging av grøft kan
i stor grad unngås. Kr 145.302,- pr hytte.
Alle kostnadene (2009tall) er ekskl MVA
En alternativ løsning er at det etableres et andelslag som opptar lån for å finansiere
utbyggingen, og det innføres en årlig avgift for håndtering av lånet basert på en avtalt
nedbetalingstid, f.eks 20 år. Arlig kostnad for lånet (utbyggingskostnad inkl MVA) vi bli i
størrelsesorden kr 6 til 11.000,-. Se tabell i kap 8.
Drift og vedlikehold må eventuelt styres av andelslaget som inngår vedlikeholdsavtale
med et rørleggerfirma. Driftskostnadene for to grunnvannsbrønner og ledningsnettet
burde ikke bli store, da det forutsettes at anlegget blir tett, det ligger på frostfri dybde og
kostnadene til pumping blir minimale i forhold til dagens opplegg. En grovt antatt årlig
kostnad med drifts- og vedlikehold med strømkostnad og rørleggeravtale kan antas å
være ca kr 1.000 til 2.000,- pr hytte.
Legging og vedlikehold av stikkledningene til hver hytte vil tillegges hver enkelt hytteeier.
repo03.docx 2012-03-29
9 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
Ved et slikt alternativ anbefaler utvalget at det må legges avløpsledning i grøfta for
eventuell fremtidig bruk.
6.2.2 Stjerneløsning (naboløsning)
Dette alternativet går ut på at to eller flere hyttenaboer går sammen om å bore en
grunnvannsbrønn (alternativt at en hytteeier borer egen brønn). Det er tenkt at maksimalt
10 hyttenaboer skal bruke samme brønn. Plassering må gjøres ut fra mulig adkomst,
samt optimal avstand til hyttene. Vannledning graves fra brønnen og til hver hytte. Denne
legges frostfritt, enten i isolert kasse, eller ved bruk av varmekabel i røret (såkalt
Elvestadrør).
I utredningen som ble utført i 2009 er det beregnet 13 grunnvannsbrønner, og legging av
isolert vannledning fram til hver hytte. Kostnaden for et slikt opplegg (inklusive brønner,
graving, ledninger) er beregnet til kr 60.000,- pr hytte. Ved egeninnsats kan selvsagt
denne kostnaden bli vesentlig redusert.
Driftskostnadene forventes å bli begrenset, da anlegget blir tett. Antatt årlig kostnad
antatt kr 1000,- pr hytte.
Med maksimalt 10 hytter pr brønn vil det ikke bli behov for dobbel beskyttelse av
vannkilden.
Inngrepene i terrenget vil kunne gjøres vesentlig mindre med en slik løsning enn ved et
fellesopplegg.
7
Vann og avløpsanlegg
7.1
Lukkede anlegg med septiktank
Løsning for vann- og avløpsanlegg vil kreve godkjennelse av kommunen og mattilsynet.
Fra Meråker kommune har vi fått opplyst at det er mulig å bygge egne lukkede system for
hver hytte. Det vil si bygging av avskillingsanlegg med septik-kummer, og at det må
utføres jevnlig tømming med slambil. Kommunen sier imidlertid at dersom det blir
utbygging av et felles kloakkanlegg i Teveldalen, vil de hyttene som har egne lukkede
system måtte kople seg på fellesanlegget. Utvalget har under disse forutsetningene ikke
vurdert denne løsningen for Tevellia. Det må eventuelt bli en løsning som hver enkelt
hytteeier må vurdere.
Felles løsning med naboer kan være aktuelt for septikanlegg.
repo03.docx 2012-03-29
10 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
7.2
Eget anlegg bygget av Tevellia Hytteeierlag
For dette alternativet forutsettes det at det bygges et vannanlegg med frostfrie ledninger
og stikkledninger til hver hytte. I tillegg forutsettes det at det bygges et komplett godkjent
renseanlegg for avløpsvann /kloakk.
Når det gjelder kostnader, er det tidligere beregnet (i 2009) at kostnaden pr hytte for
legging av vann- og kloakkledninger i feltet vil koste i størrelsesorden kr 180.000,- pr
hytte (ekskl MVA) under forutsetning at 65 hytter blir med på en slik investering.
En slik investering må i såfall gjøres ved at det etableres et andelslag som eies av
hytteeierne, og at andelslaget foretar en lånefinansiering for utbyggingen, med en
nedbetalingstid på f.eks 25 år. Det må forventes store naturinngrep og en hektisk
anleggsperiode på i feltet over en 2 årsperiode.
Det er ikke sannsynlig at alle hytteeierne ønsker å være med på en slik investering. Dette
kan ha forskjellige årsaker som økonomiske, økologiske, naturmessige, nostalgiske etc.
Dette vil medføre at investeringen og årlige kostnader pr hytte blir tilsvarende større.
Ved for eksempel utbygging for 25 hytter, vil det bli en årlig kostnad på i størrelsesorden
12 til 16.000,- pr år i renter og avdrag.
Det ber svært lite sannsynlig at Tevellia Hytteierlag får tillatelse til å etablere et eget
anlegg i Tevellia, så lenge kommunen ønsker å etablere et anlegg for hele Teveldalen.
Utvalget mener derfor at dette alternativet ikke bør vurderes videre.
7.3
Sammen med Meråker kommune, Teveltunet og de andre hytteierlagene i
Teveldalen
Meråker kommune er i utgangspunktet interessert i å etablere et vann- og avløpssystem
for hele Teveldalen, der de tre hyttefeltene samt fastboende og Teveltunet inngår i en
felles løsning. Til dette må det bygges et nytt renseanlegg for helårsdrift på flata, og det
må etableres nye vannforsyningskilder. Når det gjelder vannkilder har kommunen sett på
mulighetene til å overta grunnvannsbrønnene fra Tevellia (en i vestfeltet og en i østfeltet),
samt eventuelt etablere nye grunnvannsbrønner i Steinfjellgrendas hyttefelt for å supplere
kapasiteten.
Kommunen kan tenke seg å foreslå å bygge hovedvannsledninger og avløpsledninger i
Tevellia hyttefelt, med en hovedledning (vann og kloakk i samme grøft) opp mot hver av
de to grunnvannsbrønnene. Videre vil kommunen bygge et større renseanlegg på flata,
hvor det også bygges et vannrenseanlegg. Hovedledningene (for vann- og avløp),
renseanlegget for avløp og renseanlegget for vann, kan vedlikeholdes og driftes av
kommunen. Brukerne må betale en årlig avgift for drift og vedlikehold.
Hver enkelt hytteeier må bekoste graving, legging av ledninger og påkoplinger til anlegget
fra sin egen hytte og inn til nærmeste hovedledning. Disse ledningene vil da utgjøre et
repo03.docx 2012-03-29
11 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
internnett som hytteeierlagets medlemmer må betale, drifte og vedlikeholde. Kommunen
foreslår at det etableres et andelslag som drifter og vedlikeholder dette internnettet.
Kommunen kan prosjektere og utføre den anleggsmessige byggeledelsen for byggingen
av anleggene (legging av ledningsnett og bygging av renseanlegg, samt pumpeanlegg for
hovedanlegget). Investeringskostnadene for utbyggingen må finansieres av brukerne ved
at kommunen opptak anleggslån som vil bli nedskrevet i henhold til kommunale
investeringer, og brukerne må betale en årlig avgift. Meråker kommune har et forprosjekt
under utførelse, men utvalget har ikke fått tilgang til dette, slik at vi ikke kan si noe om de
årlige beregnede kostnadene pr hytte. Meråker kommune har signalisert at de planlegger
å gjennomføre en spørreundersøkelse for vann og avløp med priser i løpet av våren
2013.
Som nevnt ovenfor er Meråker kommune innstilt på å etablere et komplett anlegg for
vann og kloakk sammen med de andre hytteeierne i Teveldalen. Dette vil bli planlagt med
kapasitet for ca 300 hytter. Investeringene kan enten bli beregnet som et eget
selvkostområde for Teveldalen, eller at ordinære kommunale priser blir gjeldende.
Dersom ordinære kommunale priser blir aktuelt vil det koste i størrelsesorden kr 20.000,til 30.000,- for påkopling til vann og kloakk. Årlige avgifter for drift og vedlikehold koster i
størrelsesorden kr 5.000,-.
En slik ordning vil kreve forhandlinger med Meråker kommune slik at Hytteierlaget
opprettholder sine rettigheter i Tevellia mht vann.
Ny fortetting av feltet?
Utvalget vil også kommentere at dersom det etableres et utbygget infrastruktur i feltet,
med vann og avløp, samt flere veger i hyttefeltet, er det ikke usannsynlig at Meraker Brug
(og Meråker kommune) kommer «på banen» med en ny reguleringsplan. En betydelig
kostnad med infrastuktur er da tatt, noe som vil gjøre det mer attraktivt for MB å vurdere
en fortetting av området., der fortetting av feltet blir aktuelt. Nye hytter skal da koples på
nettet. Ut fra et økonomisk synspunkt er ikke dette vanskeligere enn det som skjer i et
normalt kommunalt felt, der nye husstander må betale for påkopling til markedspris.
Driftsmessig vil det bli rimeligere med flere brukere. Ulempen er en uforutsigbar fortetting
av området, mere veibygging og større naturmessige inngrep.
Bygningsmessige kostnader på gamle hytter
Utvalget vil også nevne at eventuelle bygningsmessige kostnader i forbindelse med
innlegging av vann/avløp til hver hytte er ikke inkludert i kostnadene ovenfor. Vi tenker
her på grunnarbeider, isolering, mulige endringer i takisolering, isolasjon av hytta som
tilfredsstiller forsikringskravene etc. Her må hver enkelt hytteeier vurdere/beregne
kostnader for slike tiltak. De fleste hytter i Tevellia er i dag ikke bygget for innlagt vann
En alternativ løsning er at det bygges et påbygg til hytta som er planlagt og dimensjonert
for innlagt vann og avløp.
repo03.docx 2012-03-29
12 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
8
Sammenstilling kostnader
Alternativ
Løsning
Investering
inkl
MVA
Kostnad pr
hytte,
Inkl MVA
Lånekostnad pr år,
ved fullt
låneopptak
Drift og
vedlikehold pr
år,
kostnad
pr hytte
Kommen-tar
Ved
egenandel for
finansiering vil
årlige
låne
kostnader bli
redusert.
A
Helårsvann til alle hytter i Tevellia, fellesløsning
A1
Hovedledninger
for helårsvann
til 65 hytter
7 mill
85.000,-
6.000,-
2.000,-
A2
Hovedledninger
og
stikkledninger
for helårsvann
til 65 hytter
13 mill
160.000,-
11.000,-
2.500,-
B
Helårsvann til alle hytter i Tevellia, stjerneløsning
B1
Stjerneløsning,
helårsvann
fram til alle
hytter
C
Vann og avløp til alle hytter, felles anlegg med øvrige hytter
i Teveldalen
C1
Vann og avløp
til 65 hytter
16 mill
230.000,-
10.000,-
4.000,-
C2
Vann og avløp
til 40 hytter
12 mill
260.000,-
12.000,-
4.500,-
C3
Vann og avløp
til 25 hytter
9,5 mill
300.000,-
14.000,-
5.000,-
4 mill
60.000,-
Egenfinansieres
direkte
1.500,-
Prisoverslaget
er
sannsynligvis
i høyeste
laget.
Forutsetter en
del
egeninnsats
av drift
Ved
egenandel for
finansiering vil
årlige
låne
kostnader bli
tilsvarende
redusert
repo03.docx 2012-03-29
13 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
9
Framtidig utvikling i Tevellia
9.1
Hvordan blir fremtiden for Tevellia, sett i et 20-30 års perspektiv
Totalt er det i dag ca 80 hytter i Tevellia, hvorav ca 15 har standard som fritidsbolig, det
vil si med innlagt vann og kloakk. De øvrige ca 65 hytter eldre type hytter, det vil si uten
innlagt vann og avløp. Det kan ikke ses bort ifra at med generasjonsskifte vil forventes at
det skal være mulighet for renovering/heving av standarden på eksisterende eldre hytter,
eller at det bygges nye hytter på samme tomt som de gamle, eller at hyttefeltet fortettes
med nye fritidsboliger. Samtidig må det heller ikke glemmes at det er en trend som går
mot et marked for enklere hytter i et bærekraftig/økologisk perspektiv.
Meraker Brug er den største grunneieren i Tevellia, selv om de fleste har kjøpt
hyttetomtene sine. Dersom det etableres et moderne vann- og avløpsanlegg i Tevellia, er
det ikke usannsynlig at Meraker Brug, ønsker å lage en ny reguleringsplan med
ytterligere fortetting av hyttefeltet. De nye hyttene skal i så fall kople seg inn på det
etablerte anlegget for vann og kloakk med en tilknytningskostnad og inngå i betaling av
drifts- og vedlikeholdskostnadene. Dersom det etableres et vann- og avløpssystem
sammen med Meråker kommune og de øvrige hytteeierlagene i Teveldalen, kan utvalget
vanskelig se hvordan en slik fortetting dette eventuelt skal unngås. Dette skyldes at
Meråker Brug ønsker å selge flere hyttetomter, Meråker kommune ønsker flere
bidragsytere til rense- og pumpeanleggene og de andre hytteierlagene ønsker å få
redusert de årlige kostnadene til drift og vedlikehold.
Dersom Tevellia Hytteeierlag skal ha en større påvirkning av hva som skal skje i Tevellia,
må hytteierlaget selv eie ledningsnettet. Eierforholdet til vannledningsnettet kan
opprettholdes som i dag ved at det foretas en oppgradering til frostfritt vann med bruk av
de to grunnvannsbrønnene som eksisterer i dag. Dette kan etter utvalgets mening utføres
med grunnlag i den avtalen som finnes med MB fra 1981. Dersom Hytteeierlaget skal ha
en styring med et eventuelt avløpsnettet, må det inngås avtale med Meraker Bruk om å
knytte seg på renseanlegget som etableres på flata, mens hele avløpsnettet innen for
feltet bekostes og driftes av Hytteierlaget. Utbygging og drift må gjøres gjennom et
andelslag som etableres av Hytteeierlaget. Utfordringen vil da være å få mulighet til å
koble seg på et renseanlegg uten å være med på grunnlagsinvesteringen til dette, og
hvordan skal Meråker kommune få vann til resten av Teveldalen?
9.2
Nye hytter
Ut fra det som har skjedd med nyetableringer i hyttefeltet etter at den nye
reguleringsplanen ble vedtatt, ser vi at det i løpet av de siste 4 årene (fra 2002 til 2012) er
bygget ca 10-12 nye hytter. Fortsatt er det ca 30 hyttetomter som er ledige for nybygging.
Tevellia er for tiden ikke et svært ettertraktet hyttefelt, blant annet fordi MB prioriterer å
«fylle opp» Fagerlia, men det har absolutt potensiale til å bli et mere interessant område i
de kommende år. Behovet for en ny reguleringsplan med fortetting som en følge, kan
repo03.docx 2012-03-29
14 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
forventes å bli nødvendig om ca 10 år. De hyttene som da vil bli bygget, vil i all hovedsak
(sannsynligvis uten unntak) bli bygget som fritidsboliger med vann og kloakksystem.
Dersom en slik fortetting skal skje, vil det skje oppover i feltet, det vil si i området oppover
mot jernbanelinja, og kanskje i vestlige del av feltet. Dette på grunn av infrastrukturen
som er planlagt med ny veg vest for Stasjonsvegen, samt mer ledig plass vestover i feltet.
Når det gjelder utvikling i Steinfjellgrenda hyttefelt, har ikke utvalget oversikt over dette,
men fra grunneierne har uttrykt ønske/plan om en gradvis å utvide hytteantallet i området.
Dersom TH ikke ønsker å bygge ut fullt vann- og kloakksystem for alle hyttene i feltet, må
Tevelflata og Steinfjellgrenda hyttefelt etablere egne, nye vannkilder (sannsynligvis i form
av grunnvannsbrønner) samt nytt renseanlegg. Det nye vannanlegget og renseanlegget
vil da naturlig også innbefatte de eksisterende fritidsboligene i Tevellia, og de nye som vil
bli bygget i henhold til den eksisterende reguleringsplanen av 2002. Da vil situasjonen i
Tevellia fortsatt være todelt mht standard. Det vil si at de eksisterende hyttene som ikke
har innlagt vann og kloakk i dag, må etablere et sikkert helårsvann, enten med
stjernevarianten eller ved nyetablering av frostfrie hovedledninger, mens de nye
fritidsboligene vil ha full standard sammen med hyttene på flata og i Steinfjellgrenda.
9.3
Splitting av feltet?
Slik det fremgår av kapittelet ovenfor, er det lite sannsynlig at hele Tevellia vil bli fortettet
med hytter i løpet av de nærmeste 20 år. Kan det være aktuelt med en splitting av feltet?
Med det menes at for eksempel østfeltet (det vil si området øst for Stasjonsvegen)
beholdes som det er i dag, men at vannforsyningen utbedres til helårsvann (men uten
avløp). Området langs Stasjonsvegen, og eventuelle nye hytter vest for Stasjonsvegen
oppgraderes til en fritidsboligstandard. Det vil si at de hyttene som ligger i nærheten av
Stasjonsvegen, som ønsker å oppgradere til fritidshusstandard, vil få den muligheten. De
nyregulerte hyttene langs og vest for Stasjonsvegen bygges med fritidshusstandard.
I tillegg kan det være aktuelt at det utføres bygging av vann og avløpsledning langs
vegen som fører opp til østfeltet. Her er det innregulert nye hytter, og det er ikke
usannsynlig at enkelte av de eksiterende hyttene kan være interessert å vann og avløp.
En slik løsning vil medføre at det gamle etablerte feltet ikke bli fortettet, og vil kun ha
helårsvann uten avløp.
repo03.docx 2012-03-29
15 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Feil! Fant ikke referansekilden.
10
Konklusjon
1. Vinterisolert sikker vannforsyning er målsetningen med fremtidig vannforsyning
2. Eksisterende anlegg er ikke egnet for fremtidig vannforsyning. Imidlertid kan de
av hytteeierne som ønsker det, beholde nå værende sommervannsopplegg
under visse forutsetninger.
3. Vann fra grunnvannsbrønner (to eller flere brønner) er mest sannsynlige
vannkilder.
4. Etablering av eget vannanlegg som skal forsyne alle hyttene med frostfritt
helårsvann, vil koste i størrelsesorden kr 90.000,- pr hytte (ekskl MVA) for vann
levert på veggen. Dette vil kreve dobbel hygienisk barriere.
5. Etablering av «stjerneløsning» der flere hytter samarbeider om en felles
grunnvannbrønn vil koste maksimum kr 60.000 pr hytte, ekskl MVA.
6. Etablering av vann og avløp i hyttefeltet vil koste i størrelsesorden kr 200.000,- pr
hytte ekskl MVA (forutsatt at alle hyttene blir med på en slik utbygging). I tillegg
kommer bygningsmessige arbeider for hver enkelt hytte. Etablering av felles
avløp vil kreve samarbeid med de øvrige hyttene i Teveldalen, og utbyggingen av
vann og avløp må administreres av Meråker kommune. Meråker kommune er i
ferd med å utarbeide et forprosjekt for en slik løsning, og den skal være klar i
løpet av våren 2013. Da vil også kostnadene for en slik løsning kunne innhentes
fra kommunen.
7. Bygging av frostfrie ledningsgrøfter vil medføre til dels store inngrep i naturen
som følge av bruk av store anleggsmaskiner og mye fjellsprengning.
8. Finansiering kan enten skje ved egenandel eller ved opprettelse av et andelslag
som lånefinansierer investeringen og ivaretar drift og vedlikehold av anlegget.
9. Fremtidig fortetting av hyttefeltet er mere sannsynlig når vann og avløpsanlegg
etableres i Tevellia.
10. Lekkasjer fra eksisterende anlegg (som er anslagsvis ca 6 m3 pr døgn) må under
enhver løsning utbedres. Dette vil naturligvis skje når de fleste hyttene koples til
en sikker, tett helårsvannanlegg.
11. Utvalget anser det som mest sannsynlig at:
a. Deler av hyttefeltet får tilgang til vann og avløp sammen med de øvrige
hyttene i Teveldalen. Dette gjelder selvsagt de nye tomtene som er
regulert, samt de gamle hyttene som ligger inn mot de områdene med
nye hytter. De gamle hyttene som ønsker vann og avløp, vil selvsagt
også få mulighetene til det, men kostnadene kan bli svært store dersom
de ligger langt fra hovedledningen. Forprosjektet fra Meråker kommune
er under utarbeidelse, og skal være ferdig våren 2013.
repo03.docx 2012-03-29
16 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
b. De øvrige hyttene etablerer sikker vannløsning med bruk av
stjerneløsning, det vil si at to eller flere naboer borer felles
grunnvannsbrønn. Kostnaden pr hytte vil bli ca kr 50.000,- for vann på
vegg.
c.
Enkelte hytter kan fortsatt ønske å benytte seg av sommervann. De må
eventuelt ta ansvaret for at vannledningene er tette.
.
repo03.docx 2012-03-29
17 (17)
VANNUTREDNING TEVELLIA
APRIL 2013
FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.
SW c:\werner januar 2013\tevellia\utredning 2012-2013\rapport\rapport 2013, vann og avløp i tevellia, rev 13.04.2013.docx
Vedtekter Tevellia Hytteeierlag
1. Medlemskap – Formål
Hytteeierlaget organiserer eier av hytte på festet eller selveid grunn i Tevellia. Laget er stiftet 2.
september 1978 på foranledning av A/S Meraker Brug for oppfyllelse av myndighetenes krav om
tilfredsstillende drikkevannsforsyning, ledningsnett med vannposter. I tillegg til anlegg og drift av
vannforsyning, har laget som formål å ivareta hytteeiernes øvrige felles interesser overfor
myndigheter og grunneier, således vedrørende:





offentlig og andre påbud
kontrakter
reguleringer
vei, kloakk og søppel
miljøvern
Laget behandler også forhold medlemmer imellom.
2. Styre
Laget ledes av et styre på fire medlemmer og en varamedlem. Styret velges for to år av gangen. Styret fører
referat fra møtene sine, forhandlinger og beslutninger. Vedtak treffes ved alminnelig flertall. Lederens
stemme er avgjørende ved stemmelikhet. Styret står ansvarlig overfor årsmøtet.
3. Vassutvalg
Drift og tilsyn av vassanlegget som er hytteeierlagets eiendom, forestås av et vassutvalg bestående av styrets
leder og to medlemmer som velges for to år av gangen. Utvalget er underordnet styret.
4. Veglag
Drift og tilsyn av veger og parkeringsplasser i Tevellia hyttefelt forestås av et veglag på tre medlemmer som
velges for to år av gangen. Veglaget fører eget regnskap, som følger hytteeierlagets regnskapsår og utligner
sine kostnader på brukerne. Veglaget rapporterer til styret.
5. Årsmøte
Årsmøte er lagets øverste organ. Det avholdes i september/oktober etter styrets berammelse og innkalling
minst tre uker forut. Saker som ønskes behandlet, må være innkommet til styret senest en uke før årsmøtet.
På årsmøtet, som ledes av styrets leder eller dennes stedfortreder, skal behandles:
a.
b.
c.
d.
e.
Styrets beretning
Revidert regnskap
Innkomne saker
Godkjenning av budsjett og årskontingent
Valg av styre, vassutvalg og veglag. Styrets og veglagets leder velges særskilt. Veglagets leder inngår
som et av styrets medlemmer
f. Valg av 2 medlemmer i valgkomitè for ett år
g. Valg av 2 revisorer for ett år
Valg og vedtak avgjøres ved alminnelig flertall
6. Vedtektsendringer
Vedtekter kan endres ved alminnelig flertall av årsmøtet. Forslag til endring fremsettes skriftlig og må være
innkommet til styret senest en uke før årsmøtet.
Revidert på årsmøtet 25.09.2004
FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann
(Drikkevannsforskriften)
DATO:
FOR-2001-12-04-1372
DEPARTEMENT:
HOD (Helse- og omsorgsdepartementet)
AVD/DIR:
Folkehelseavd.
PUBLISERT:
I 2001 hefte 15
IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 4. desember 2001 med
hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 7, § 14, § 21, § 33
første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 23. juni 2000 nr. 56 om
helsemessig og sosial beredskap § 2-2 fjerde og femte ledd og lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid
(folkehelseloven) § 8 annet ledd og § 10 annet og fjerde ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 7a (direktiv 98/83/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 1 sep 2003 nr. 1111, 4 feb 2004 nr. 363, 23 des 2004 nr. 1805, 21 des 2005 nr. 1666,
6 juli 2007 nr. 951, 23 des 2008 nr. 1585, 23 des 2009 nr. 1805, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb
2010 nr. 316, 28 sep 2010 nr. 1301, 17 des 2010 nr. 1852, 19 des 2011 nr. 1409, 5 mars 2012 nr. 202.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende
mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke
inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig
betryggende.
§ 2. Virkeområde
Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av
om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i
flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert
vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og
ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i
vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett.
Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig
mineralvann og kildevann.
Forskriften gjelder også for innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip, dersom disse
ikke er særskilt regulert i annet regelverk.
0 Endret ved forskrift 4 feb 2004 nr. 363 (i kraft 1 jan 2004).
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften forstås ved:
1. Drikkevann:
a) Alle former for vann, som enten ubehandlet eller etter behandling er bestemt
til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål uansett vannets
opprinnelse, og uansett om det leveres gjennom distribusjonsnett, fra
tankvogn, tankskip eller i flasker eller annen emballasje.
b) Alle former for vann som er bestemt til bruk i næringsmiddelvirksomheter til
produksjon, behandling, konservering eller markedsføring av produkter
bestemt til konsum, med mindre det er utelukket at vannets kvalitet kan
påvirke de ferdige næringsmidlenes hygieniske kvalitet.
2. Hygienisk barriere:
Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne,
uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne,
nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle
stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.
3. Vannforsyningssystem:
Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer:
Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg,
transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet.
Vanntilsigsområde eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem. Internt
fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet.
4. Vannverkseier:
Eier av hele eller deler av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske
anlegg, transportsystem og tilhørende driftsorganisasjon, herunder eier av
vannforsyningssystem til egen husholdning.
5. Internt fordelingsnett:
Påkoblingspunkt, ledninger, kraner, beredere, tanker mv., som forbruker har for
fordeling og oppbevaring av vannet. Internt fordelingsnett omfatter også vannet.
Kapittel 2. Generelle bestemmelser
§ 4. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem
Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom
dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet.
Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller
kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt
fordelingsnett på land, innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip. Med aktivitet
menesogså utøvelse av allemannsretter. Det sentrale Mattilsynet kan ved forskrift
forby eller sette vilkår som nevnt ovenfor. Før vedtak treffes skal det innhentes
uttalelse fra berørte kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og
arealdisponering.
Myndighet etter denne bestemmelse omfatter ikke inngrep som er å regne som
ekspropriasjon av rådighet etter lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast
eigedom § 1.
Vannverkseier skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte informere
allmennheten om forbudet mot forurensing av drikkevann.
0 Endret ved forskrift 4 feb 2004 nr. 363 (i kraft 1 jan 2004).
§ 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll
Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og
leveringssikkerhet når det leveres til mottaker.
Drikkevann anses levert til mottaker, jf. første ledd, på følgende steder:
1. For vann levert gjennom ledningsnett: på det sted vannet leveres til en mottaker,
herunder annet vannforsyningssystem og internt fordelingsnett, samt på
tappepunkter.
2. For vann i flaske eller annen emballasje med henblikk på frambud: på det sted
vannet tappes i emballasjen.
3. For vann brukt i næringsmiddelvirksomheter: på det sted vannet brukes til
næringsmiddelformål eller til drikkevann for øvrig.
4. For vann levert fra tank: på det sted vannet forlater tanken.
Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av
denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang. For
egen vannforsyning til en enkelt husholdning gjelder ikke kravet om internkontroll.
Vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets
helsemessige trygghet og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske.
Eier av internt fordelingsnett skal påse at drikkevannskvaliteten ikke forringes ut over
kravene i § 12 når vannet frembys til forbruker.
0 Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).
§ 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet
Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten
tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette.
Vannverkseier skal uoppfordret gi relevant informasjon til mottakerne av vannet om
forhold som kan medføre helsemessig risiko samt vesentlige endringer i
vannkvaliteten. Mottaker skal også holdes løpende orientert i de tilfelle
vannforsyningssystemet ikke tilfredsstiller andre krav i forskriften, og om årsakene til
dette. I nødvendig grad skal mottakere av vannet bli rettledet om mulige
forhåndsregler de bør ta.
Tilsynsmyndigheten kan for vannverkeiers regning informere mottakerne av vannet
dersom vannverkseier ikke overholder sin opplysningsplikt etter første og annet ledd.
§ 7. Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene og vannverksregisteret
Vannverkseier plikter å legge fram de opplysninger for tilsynsmyndighetene som er
nødvendige for at disse skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne
forskriften.
Ved overskridelse av grenseverdier satt i vedlegg I, tabell 1 – 3, jf. § 12, skal
vannverkseier varsle tilsynsmyndighetene slik det er bestemt for de enkelte
tiltakstypene.
Vannverkseier plikter å gi de opplysninger som kreves til sentrale myndigheters
vannverksregistre.
Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser
0 Overskriften endret ved forskrift 6 juli 2007 nr. 951.
§ 8. Godkjenning av vannforsyningssystem
Et vannforsyningssystem skal være godkjent av myndighet som nevnt i § 9 når det
forsyner:
1. minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer,
2. helseinstitusjon, jf. forskrift av 5. juli 1996 nr. 699 eller skole/barnehage, jf.
forskrift av 1. desember 1995 nr. 928.
Ved etablering av nye vannforsyningssystem som nevnt i første ledd, eller endringer
av betydning for hygieniske forhold eller leveringssikkerhet for eksisterende
vannforsyningssystem, skal planene for valg av vannkilde, utbygging og drift være
godkjent før arbeid igangsettes. Slike nyetableringer eller endringer skal i tillegg ha
oppstartstillatelse fra godkjenningsmyndigheten før driftsstart.
Nyetablerte eller endrede vannforsyningssystem må dokumentere at de vil kunne
oppfylle de krav som stilles i denne forskriften. I forbindelse med godkjenning og
oppstartstillatelse kan det stilles vilkår for å sikre ivaretagelse av forskriftens formål.
Godkjenningen kan trekkes tilbake ved brudd på krav som stilles i forskriften, eller
vilkår som er satt i forbindelse med godkjenningen.
0 Endret ved forskrifter 4 feb 2004 nr. 363 (i kraft 1 jan 2004), 6 juli 2007 nr. 951.
§ 9. Godkjennende myndighet
Det lokale Mattilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystem til lands. Hvor
vannforsyningssystemet berører flere av Mattilsynets distrikter, avgjør det sentrale
Mattilsynet hvilket lokalt Mattilsyn som skal gi godkjenning.
Det sentrale Mattilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystem på innretninger til
sjøs, luftfartøy og på skip.
Før godkjenning etter første ledd gis, skal det innhentes uttalelse fra berørte
kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering.
0 Endret ved forskrift 4 feb 2004 nr. 363 (i kraft 1 jan 2004).
§ 10. Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning av vannforsyningssystem
Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold
som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann.
Vannverkseier skal legge fram forslag til steder og frekvenser for prøvetaking og
analyse av råvann som benyttes til fremstilling av drikkevann, og tilsvarende forslag
vedrørende behandlet vann som tilfredsstiller minimumskravene i vedleggene i
denne forskriften. Forslaget skal bygge på en risikovurdering av forholdene i
vannforsyningssystemet.
Den framlagte dokumentasjon skal vise hvordan vannverkseier vil sikre at
vannforsyningssystemet planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar
med forskriftens krav.
§ 10a. Melding om vannforsyningssystem
Enhver som vil etablere og drive vannforsyningssystem som ikke er
godkjenningspliktig etter denne forskriften § 8 og som forsyner
næringsmiddelvirksomhet, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet.
Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige
opplysninger om vannforsyningssystemet, herunder navn, adresse, foretaks- eller
personnummer, vannverkseier, driftsansvarlig og andre opplysninger som er
nødvendige for å beskrive vannforsyningssystemets art og omfang. Endringer i disse
opplysningene, herunder opphør av virksomhet, skal meldes til Mattilsynet.
0 Tilføyd ved forskrift 6 juli 2007 nr. 951.
§ 10b. Opplysningsplikt
Eier av vannforsyningssystem skal etter forespørsel fra Mattilsynet oppgi:
a) navn/foretaksnavn,
b) navn på driftsansvarlig person,
c) adresse, og
d) organisasjonsnummer i henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregister,
dersom eieren av vannforsyningssystemet har slikt organisasjonsnummer eller
fødselsdato til driftsansvarlig person dersom eieren av vannforsyningssystemet
ikke har slikt organisasjonsnummer.
0 Tilføyd ved forskrift 28 sep 2010 nr. 1301.