Status Hedmark 2012.pdf
STATUS Hedmark 2012 Statistikk om likestilling og mangfold 2 3 Innholdsfortegnelse Forord ...................................................................................................................................................... 4 Innledning ................................................................................................................................................ 5 Barnehage ........................................................................................................................................... 6 Kjønnstypiske utdanningsvalg ............................................................................................................. 6 Ubalanse i arbeidslivet ........................................................................................................................ 7 Makt og innflytelse .............................................................................................................................. 7 Metode .................................................................................................................................................... 9 Befolkning.............................................................................................................................................. 10 Fruktbarhet........................................................................................................................................ 11 Inn- og utflytting ................................................................................................................................ 12 Innvandring........................................................................................................................................ 15 Barn og oppvekst ................................................................................................................................... 19 Barnehage ......................................................................................................................................... 19 Fedrekvote......................................................................................................................................... 20 Levekår .................................................................................................................................................. 21 Levealder ........................................................................................................................................... 21 Funksjonsevne og uførhet ................................................................................................................. 22 Utdanning .............................................................................................................................................. 26 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken ....................................................................................................... 26 Utdanningsvalg i videregående skole ................................................................................................ 29 Studenter i høyere utdanning ........................................................................................................... 30 Arbeid og næring ................................................................................................................................... 32 Sysselsettingsgrad ............................................................................................................................. 32 Sykefravær......................................................................................................................................... 38 Pendling ............................................................................................................................................. 39 Sysselsatte og arbeidsledige innvandrere ......................................................................................... 41 Inntekt ................................................................................................................................................... 46 Deltid ................................................................................................................................................. 49 Kvinneandel i privat/offentlig sektor ................................................................................................ 50 Makt og innflytelse ................................................................................................................................ 52 Kommunestyrene .............................................................................................................................. 52 Ordførere og varaordførere .............................................................................................................. 55 Gjenvalg til formannskapet ............................................................................................................... 56 Valgdeltakelse blant innvandrerne ................................................................................................... 57 Kvinner blant lederne ........................................................................................................................ 59 Ledere i virksomheter som helt eller delvis eies av Hedmark fylkeskommune: ............................... 61 4 Forord Likestilling handler om like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har en visjon om et likestilt samfunn med fravær av alle former for diskriminering (Soria Moria II). I 2012 er det fremdeles mye å gjøre før vi har oppnådd reell likestilling i Norge. Målet er at kvinner og menn, uavhengig av religion, seksuell orientering, etnisitet, sosial bakgrunn, alder og funksjonsnivå, skal ha samme tilgang til å forme samfunnet og påvirke sine liv. Alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg og utnytte sine evner. Dersom planleggere og politikkutformere tar hensyn til, og forstår hva som må til for at alle skal kunne være aktive deltakere i samfunnet, er vi nærmere et likestilt samfunn. For å finne veien mot dette målet kreves kunnskap om utgangspunktet. En trenger derfor kunnskap om dagens virkelighet. For å tegne dette virkelighetsbildet, er kjønnsdelt statistikk et utmerket verktøy. Viktige områder å synliggjøre er: befolkningsstruktur, befolkningssammensetning, utdanning, arbeidsmarked, inntekt og maktposisjoner. Ved hjelp av denne statistikken kan vi analysere Hedmarksamfunnet, og se hva vi vil endre. STATUS Hedmark er det andre statistikk- og faktaheftet der regional likestillingsstatistikk er samlet. Det første kom i 2009. Med STATUS 2012 vil vi gi et bilde av hvordan samfunnet er for kvinner og menn i fylket, og til en viss grad for innvandrerne. Heftet formidler den nyeste statistikken, og i en del tabeller og diagrammer kan både nåtid og utvikling studeres. Når det gjelder grafene om innvandring, er tallmaterialet fra mange kommuner for lite til at SSB har offentliggjort det. De opplysningene vi gir her blir derfor noe begrensede. STATUS Hedmark er utarbeidet av Likestillingssenteret som en del av prosjektet ”Regionalt likestillingssenter”. Vi håper STATUS Hedmark gir et godt grunnlag for strategisk planlegging, konkrete tiltak, prosjektbeskrivelser, politiske beslutninger og diskusjoner. Olav Skipnes Spesialrådgjevar 5 Innledning Norsk likestillingspolitikk bygger på likestillingslovgivningen som både omfatter diskrimineringsvern på individnivå og proaktive plikter for alle virksomheter til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering. Integreringsstrategien for operasjonalisering og integrering av politikken er ”mainstreaming”. I følge denne strategien skal likestillingsperspektivet gjennomsyre alle samfunnsområder, noe som forutsetter at alle tar ansvar for likestillingsarbeidet på det område i samfunnet de selv har ansvaret for. Politikere, ledere, planleggere, tjenesteutøvere og andre aktører må ha bevissthet, kunnskap og virkemidler for å kunne igangsette et systematisk likestillingsarbeid i sin virksomhet. På 80- og 90-tallet var likestillingsarbeidet for det meste ”kvinnerettede tiltak”, og i 1979 var det cirka 190 kommuner som hadde politiske likestillingsutvalg for kjønnslikestilling og antallet økte til 353 kommuner etter valget i 1991, det vil si 79 prosent av kommunene. Mange utvalg opplevde det som problematisk at utvalgene ikke hadde noen lovbestemte oppgaver, rettigheter eller plikter. Aktiviteten i utvalgene var varierende, men mange utvalg var aktive for eksempel i forbindelse med kommunens planarbeid, rekruttering av flere kvinner til politikken og personalpolitiske retningslinjer som ivaretok kvinners rettigheter. Siden 90-tallet har mange likestillingsutvalg blitt nedlagt eller fått flere diskrimineringsgrunnlag inn i sitt ansvarsområde. I 2011 hadde 58 % av kommunene et politisk utvalg for likestilling, likeverd og mangfold som var for ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene. I dag gir også lovverket noen føringer for hva kommunen plikter å arbeide med. Likestillingsloven (kjønn), diskrimineringsloven (etnisitet, religion, m.v.) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (nedsatt funksjonsevne) inneholder paragrafer om aktivitets- og rapporteringsplikt. Lovene presiserer at alle offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisitet, religion m.v. på alle samfunnsområder. Dette gjelder stat og kommune som offentlig myndighet: dvs. som myndighetsutøver og tjenesteleverandør, og som arbeidsgiver. Formuleringen kom inn i likestillingsloven i 2002 og i diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009. Dette er et omfattende krav om en gjennomgående bevissthet og aktivitet på alle fagområder og på alle nivåer i all offentlig virksomhet. Som arbeidsgiver er det i tillegg en plikt til å redegjøre (rapportere) for likestillingstilstand mellom kjønn, og tiltak relatert til kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne på personalområdet. Redegjørelsen skal stå i årsberetningen for kommuner og fylkeskommuner og i årsrapporten for fylkesmannsembetene. Kravet om aktivitets- og rapporteringsplikt som arbeidsgiver er også nedfelt i kommuneloven. Det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget har nylig lagt fram to utredninger (NOU 2011:18 Struktur for likestilling og NOU 2012:15 Politikk for likestilling) som omfatter en bred gjennomgang av den norske likestillingspolitikken. Utvalget har vurdert status for likestilling, pekt på utfordringer og dilemmaer, og kommet med konkrete anbefalinger om ny organisering, programområder og tiltak. Utredningene er gjennomført med utgangspunkt i kjønn og med vekt på livsløp, klasse, og etnisitet. I praksis vil dette ofte være å undersøke hvordan ulike forskjeller kan spille sammen og forsterke hverandre. I utredningene kalles dette en flerdimensjonal tilnærming til likestillingspolitikken. Selv om disse utredningene og en ny stortingsmelding som kommer våren 2013 tar utgangspunkt i kjønnslikestilling, ser vi mange felles teoretiske og praktiske tilnærminger som gjelder andre 6 diskrimineringsgrunnlag. Det er særlig viktig å merke seg at å se flere diskrimineringsgrunnlag under ett, altså flerdimensjonalitet, har blitt mer og mer vanlig i likestillingspolitikken i Norge. Barnehage I henhold til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal likestilling mellom kjønnene gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Likestillingssenteret gjennomførte i 2010 en kartlegging av status for likestillingsarbeidet i norske barnehager, som viser at i den grad det finnes likestillingsbevissthet mangler det kompetanse til å følge opp denne i hverdagen på et praktisk nivå. Ofte er det slik at personalet selv ønsker og tror at de ikke forskjellsbehandler jenter og gutter, men i praksis skjer det likevel. Det er derfor svært viktig at personalet i barnehagen er bevisst sine interaksjonsmønstre med barna for å unngå at de underbygger stereotype oppfatninger om kjønn, og reproduserer et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er dermed ikke nok med kunnskap, men de ansatte må ha gode metoder og verktøy, gis rom for erfaringsutveksling og mulighet til å reflektere over egen praksis. Fylkesmannen i Hedmark har med bakgrunn i denne situasjonen igangsatt kompetanseprogram for ansatte i barnehager i Hedmark med formål om å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Flere barnehager, som utgjør et nettverk, har gjennomført et utviklingsarbeid i sin barnehage. Likestillingssenteret har ledet nettverket. Barnehagene har deltatt på felles samlinger med vekt på kompetanseoppbygging, erfaringsutveksling og veiledning. Deltagerne uttrykker at en slik organisering er hensiktsmessig for å få mer kunnskap om teori og metoder, deling av erfaringer og få veiledning for økt refleksjon og framdrift. Kjønnstypiske utdanningsvalg Likestillingsutvalget har i Politikk for likestilling påpekt at en av de største likestillingsutfordringer er at jenter og gutter foretar kjønnstradisjonelle valg av utdanning. Valg av utdanning legger føringer på hvilke muligheter man har for senere arbeidsmarkedstilknytning, karrieremuligheter og lønnsnivå, noe som betyr at de systematiske forskjellene mellom kvinner og menn i arbeids- og samfunnsliv opprettholdes, og er et stort hinder for reell økonomisk og samfunnsmessig likestilling. Det gjelder for Norge, og det gjelder spesielt for Hedmark. Årsakene til at ungdom foretar kjønnstradisjonelle utdanningsvalg er både manglende kunnskap om hva de ulike yrkene i realiteten innebærer, at de blir påvirket av hvilke jobber deres nære omgangskrets har, og sist men ikke minst styres de av stereotypier om kjønn. Dette betyr at det finnes underliggende strukturer som styrer valgene og som kan frata mange ungdommer muligheten til å velge det de egentlig vil i stedet for hva som forventes. Ungdom i Hedmark velger mer kjønnstradisjonelt i videregående skole enn landsgjennomsnittet, og andelen i befolkningen med høyere utdanning er 20 % lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Denne prosenten er heldigvis 3% lavere enn i 2008, og andelen av årskullene som tar kort eller lang høgskoleutdanning ligger i Innlandet bare ca 10% under landsgjennomsnittet (7% under i aldersgruppen 19-14 år, og 12% under i 25-29-årsgruppen). Forskningen viser at foreldrenes utdanningsnivå i stor grad bestemmer barnas tendens til å ta høyere utdanning. Siden vi har et lavt utdanningsnivå i utgangspunktet, vil det ta tid å få hedmarksungdommene til å velge høyere 7 utdanning i like stor grad som landsgjennomsnittet. Men våre resultater viser at vi er på god vei. Og jenteandelen blant hedmarkstudentene ligger godt over landsgjennomsnittet! Norskfødte med innvandrerforeldre skaffer seg også i større grad høyere utdanning, og særlig de fra Innlandet. Ubalanse i arbeidslivet Kjønnsdelt valg av utdanning gjenspeiler seg også i arbeidslivet. Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike bransjer, sektorer og yrker. De kvinnedominerte yrkene har ofte lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser enn de mannsdominerte. Mange midlertidige stillinger og deltidsstillinger er eksempler på dette. I tillegg er det langt flere menn enn kvinner som er ledere. Dette ser vi igjen i Hedmark, der kvinner er overrepresentert i stillinger innen helse- og sosialtjenester, og menn er overrepresentert innen byggog anlegg, transport og industri. Kvinner i Hedmark jobber deltid i større utstrekning enn landet for øvrig, og bare fire kommuner er i nærheten av landsgjennomsnittet i deltidsarbeid for kvinner. Kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn tjener per time. Dette er målt ved å se gjennomsnittslønnen til alle kvinner og menn som er i arbeid. Lønnsforskjellen på 15 prosent har vært uendra de siste 30 åra. Når det gjelder inntekt, har kvinner bare 64 % av menns brutto årsinntekt. Forskjellen skyldes at mange kvinner arbeider deltid og i yrker med lavere lønn, men gjenspeiler også den skjeve fordelingen av økonomiske ressurser som aksjer, bankinnskudd med mer. Inntektene i Hedmark er mindre enn landsgjennomsnittet for både kvinner og menn i alle kommuner. Forskjellen er størst for menn, og mindre for kvinner og slik sett er det mindre skjev lønnsfordeling i Hedmark enn i landet. Det er flere menn som pendler ut av hjemkommunen enn kvinner. For mange er arbeidsmarkedet geografisk utvida, men det er viktig å være bevisst likestillingsperspektivet og sekundæreffekter av at menn i større grad enn kvinner pendler, med tanke på forlengelsen av arbeidsdagen. Hvem blir sittende igjen med flere omsorgsoppgaver for barn og eldre? Sysselsettingsgraden for både kvinner og menn er lavere i Hedmark enn landsgjennomsnittet. Noen kommuner ligger over både for kvinner og menn, men gjennomsnittet og de fleste kommunene ligger godt under. Arbeidsledigheten for menn er høyere i Hedmark enn på landsplan, mens sjukefravær er høyere for kvinner i Hedmark enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsgraden blant innvandrere er lavere for kvinner og menn i forhold til landsgjennomsnittet. Kvinner står i større grad enn menn utenfor arbeidslivet, og tiltak for å øke sysselsettingsgraden blant innvandrere bør spesielt settes inn mot kvinner. Makt og innflytelse Det er et mål at makt fordeles jevnt i samfunnet, både i politikken og ellers. I Hedmark har det vært en god utvikling for kvinner i maktposisjoner, og er nå oppe på landsplan i andelen kvinner som er ordførere. Andelen er likevel for lav på bare 22 %. Andelen kvinner som er varaordførere ligger betydelig over landsgjennomsnittet, på om lag 55 %, noe som må sees på som bra. Andel kvinner i kommunestyrer ligger også betydelig over landsgjennomsnittet, og fem kommuner ligger så tett opp mot 50 prosent som det er mulig. Ytterligere åtte kommuner er innenfor grensa på 40 % kvinner, 8 som i kvoteringssammenhenger settes som minimum for offentlige verv. Det betyr at de ni siste kommunene har en dårligere kvinnerepresentasjon enn 40 prosent, og det er uheldig med tanke på jevn fordeling av makt og posisjoner. Likestillingsutvalget la høsten 2012 fram NOU 2012:15 Politikk for likestilling, der de anbefaler endringer i valgloven om at ”kommunestyrer, fylkesting og storting høsten før valg drøfter likestillingsstatus i det gjeldende folkevalgte organet og avgjør ved alminnelig flertall om det skal stilles krav til at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent på valglister ved det kommende valget. I 1983 fikk innvandrere som har bodd i Norge i tre år eller mer stemmerett ved lokalvalg. Vi feirer 30års jubileum for det samtidig som 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i år. Valgdeltakelsen blant innbyggere uten statsborgerskap ligger i Hedmark høyere enn for landet, og er høyest for kvinner. Deltakelsen er likevel betydelig lavere enn valgdeltakelsen blant innbyggere for øvrig. 9 Metode STATUS Hedmark er i all hovedsak basert på sekundærdata. Det vil si statistikken som presenteres er hentet fra eksisterende databaser som Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). En del av statistikken er hentet fra grunnlagsdata til ”Indeks for kjønnslikestilling for kommunene” (SSB 2011). Heftet er i hovedsak begrenset til kjønnsfordelt statistikk, og noe etnisitet. Der det gir mening, har vi sammenliknet kommuner og fylkeskommune med landsgjennomsnittet, medregnet Oslo. I enkelte drøftinger har vi sammenliknet med Oppland i tillegg til landsgjennomsnittet. Vi har prøvd å være konsekvente i grafene ved å fargelegge søyler for menn blå, og for kvinner rød. Der landsverdier i tillegg er tatt med, er disse gitt de samme fargene i en lys valør. Statistikk-leverandørene forandrer sine tabeller fra tid til annen, slik at en sammenlikning av data fra 2009 og i dag blir vanskelig, eller umulig. Likedan har Likestillingssenteret vurdert relevansen til den statistikken som ble utarbeidet i 2009, og droppet noen emner, og tatt inn nye. Det betyr at for en del av statistikken blir det umulig å sammenlikne resultatene i 2012 med 2009. Men der det går an, har vi prøvd å gjøre oppmerksom på de viktigste endringene. Vi har i år droppet å sammenlikne regionene. Vi fant at regionoppdelingen ofte førte til mer tilsløring enn oppklaring. En beskrivelse av grafene vektlegges, og heftet gir ikke noen inngående analyse av mulige årsaksammenhenger. En slik analyse vil kreve større ressurser enn vi har hatt tilgang til. Det er å håpe at kommuner, regioner og fylkeskommuner selv igangsetter analyser på grunnlag av den sammenstilte statistikken som presenteres her. Der kilden ikke er nevnt, er kilden SSB Statistikkbanken 10 Befolkning Folkemengde i Hedmark pr.1.1.2012, og endring fra 1.1.2009: Folketall Engerdal Folldal Tolga Rendalen Os Alvdal Stor-Elvdal Våler Åmot Grue Nord-Odal Tynset Eidskog Trysil Løten Åsnes Sør-Odal Kongsvinger Stange Elverum Hamar Ringsaker Menn 698 844 858 988 1041 1205 1375 1923 2228 2476 2568 2758 3104 3424 3720 3823 3920 8529 9527 9861 14175 16681 Hedmark 95726 2012 Kvinner 692 797 823 971 999 1226 1303 1921 2109 2527 2573 2806 3184 3328 3757 3783 3939 8993 9663 10291 14870 16510 Endring fra 2009 Totalt 1390 1641 1681 1959 2040 2431 2678 3844 4337 5003 5141 5564 6288 6752 7477 7606 7859 17522 19190 20152 29045 33191 97065 192791 Menn Kvinner -17 -29 -15 -15 -5 8 -22 -33 -17 11 5 27 7 -18 -28 3 64 -7 -15 -62 9 34 100 64 -78 -28 -2 5 121 101 22 -26 93 -29 78 118 147 61 242 223 462 372 488 301 1639 1081 Totalt -46 -30 3 -55 -6 32 -11 -25 57 -77 43 164 -106 3 222 -4 64 196 208 465 834 789 2720 Innvandring i perioden Netto 117 20 49 68 45 43 213 81 60 82 74 157 70 197 111 236 99 323 242 238 596 564 3682 Som vi ser i bakerste kolonne, er innvandringen fra utlandet i disse tre åra så stor at det bare er Ringsaker, Hamar og Elverum (og så vidt Tynset) som ville hatt positiv befolkningsutvikling uten innvandring. Hedmark fylke ville hatt en nedgang på bortimot tusen personer uten innvandringen. 11 Fruktbarhet Figur 1. Kvinne pr. 100 menn i alderen 20-39 år. 1986 – 2012 98,0 97,0 96,0 Hedmark 95,0 Norge 94,0 93,0 92,0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Figur 1 viser hvor mange kvinner det er pr. 100 menn i alderen 20-39 år i perioden 1986 til 2012. Den ligger på om lag 95 kvinner pr 100 menn, og stiger mer eller mindre ujevnt fram til 2006. Denne overvekten av menn skyldes at det fødes noen flere gutter enn jenter, ut- og innflytting og innvandring. Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet fram til 2008. Fra 2006 til 2011 viser Norge en kraftig nedgang på ca 2 kvinner pr 100 menn. Men Hedmark følger ikke etter, og kommer over landsgjennomsnittet i 2011. Kan dette skyldes at den mannlige arbeidsinnvandringen til Hedmark er lavere enn til landet for øvrig? 12 Figur 2. Kvinne pr 100 mann i alderen 20-39 år pr. 1. januar 2012 Norge Hedmark Engerdal Folldal Stor-Elvdal Åmot Grue Os Våler Ringsaker Tolga Åsnes Nord-Odal Hamar Trysil Sør-Odal Kongsvinger Løten Stange Eidskog Tynset Rendalen Alvdal Elverum 0,0 • • • • 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 110,0 Antall kvinner alderen 20 til 39 år pr. 100 menn er i 1012 like høg i Hedmark som i resten av landet, og den har holdt seg omtrent konstant siden 2009. I 2009 var det 5 kommuner som hadde under 90 kvinner pr 100 menn (Trysil, Rendalen, StorElvdal, Os og Folldal), i 2011har dette økt til 6 (Folldal, Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot, Grue og Os). I 2009 var det 4 kommuner som hadde 100 eller fler kvinner pr 100 menn (Sør-Odal, Tynset, Elverum og Stange), i 2011 er det to (Alvdal og Elverum). Alvdal er ny i denne gruppa og har rykket opp fra 96 til 101 Denne økningen i Alvdal kan dessverre skyldes at de har en tydelig utflytting av menn (se fig 3). Folldal og Engerdal har lavest kvinneandel med 82 kvinner pr. 100 menn, og det selv om det er mest menn som flytter ut (figur 3). I 2009 hadde Folldal 88 og Engerdal 92 kvinner pr. 100 menn. Inn- og utflytting Inn- og utflytting er det som raskest gir utslag på befolkningstallet, og som det derfor kan være nyttig å finne årsakene til. I 2009 hadde bare 5 kommuner i Oppland netto innflytting. I 2011 er dette bildet mer optimistisk: 13 Figur 3. Nettoinnflytting av kvinner og menn pr. 1000 innbygger, 2008 og 2011. Tallene fra 2008 vist med svakere fargetoner. Søylen for 2008 står over søylen for 2011. Sortert etter nettoinnflytting totalt i 2011. Tall for 2011 er spesiallaget av Even Høydal, SSB. Løten 2008 Løten 2011 Hamar 2008 Hamar 2011 Tynset 2008 Tynset 2011 Åmot 2008 Åmot 2011 Ringsaker 2008 Ringsaker 2011 Nord-Odal 2008 Nord-Odal 2011 Stor-Elvdal 2008 Stor-Elvdal 2011 Åsnes 2008 Åsnes 2011 Kongsvinger 2008 Kongsvinger 2011 Elverum 2008 Elverum 2011 Tolga 2008 Tolga 2011 Sør-Odal 2008 Sør-Odal 2011 Eidskog 2008 Eidskog 2011 Trysil 2008 Trysil 2011 Stange 2008 Stange 2011 Grue 2008 Grue 2011 Rendalen 2008 Rendalen 2011 Os 2008 Os 2012 Folldal 2008 Folldal 2011 Våler 2008 Våler 2011 Alvdal 2008 Alvdal 2011 Engerdal 2008 Engerdal 2011 Menn 2008 Kvinner 2008 Menn 2011 Kvinner 2011 -40 -30 -20 -10 0 10 20 14 Vi ser at: • • • • • • • • Hovedinntrykket er at den kraftige utflyttinga har avtatt, og at innflyttinga er større i de fleste kommunene. Det er også færre kommuner som har netto utflytting (5 mot 12 i 2008). Åmot skiller seg ut med mange menn som flytter inn. Det kan være Rena Leir som gjør utslaget. I kommunene som har netto utflytting, Våler, Alvdal, Engerdal og Folldal er det mennene som i hovedsak flytter ut. I Os er det ganske stor utflytting av menn, men en like stor kvinneinnflytting synes å holde folketallet stabilt. I Eidskog er det nesten ren kvinneinnflytting. I Sør-Odal og Tolga er det omtrent ren mannsinnflytting. 7 kommuner har snudd en rein utflytting til ren innflytting. Snuoperasjonen er tydeligst for Tynset, Åmot og Tolga, men også i Engerdal er forbedringen betydelig selv om det ikke har ført til netto innflytting. 15 Innvandring Figur 4. Antall innvandrere bosatt i Hedmark 2012 Hamar Ringsaker Kongsvinger Elverum Stange Trysil Tynset Løten Åsnes Eidskog Sør-Odal Europa, Amerika og Oseania Menn Grue Åmot Europa, Amerika og Oseania Kvinner Stor-Elvdal Våler Afrika og Asia Menn Nord-Odal Afrika og Asia Kvinner Tolga Os Alvdal Engerdal Rendalen Folldal 0 500 1000 1500 2000 2500 Figur 4 viser antall innvandrere pr. 1.1.2012 fordelt på kjønn og to opprinnelsesområder. De to områdene er definert slik: • • • Europa, Amerika og Oseania = Europa unntatt Tyrkia+ Nord-Amerika + Latin-Amerika + Oseania med Australia Asia og Afrika = Afrika + Asia med Tyrkia Sammenlikner vi med grafen for 2008 (figur 5), ser vi at så godt som alle kommunene har økt antall innvandrere. 16 Figur 5. Antall innvandrere bosatt i Hedmark i 2008 Hamar Kongsvinger Ringsaker Elverum Stange Trysil Eidskog Løten Åsnes Tynset Sør-Odal Europa, Amerika og Oseania Menn Grue Åmot Våler Europa, Amerika og Oseania Kvinner Os Afrika og Asia Menn Stor-Elvdal Tolga Nord-Odal Afrika og Asia Kvinner Engerdal Alvdal Folldal Rendalen 0 500 1000 1500 2000 2500 Det er naturligvis de store, folkerike kommunene som tar imot flest innvandrere, som Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Stange og Elverum. 17 Figur 6. Innvandrere i prosent av befolkningen 2012. Sortert etter innvandring totalt. Norge Hedmark Tolga Stor-Elvdal Kongsvinger Hamar Tynset Os Trysil Engerdal Elverum Stange Eidskog Grue Ringsaker Løten Åmot Våler Åsnes Alvdal Sør-Odal Folldal Rendalen Nord-Odal 0,00 % Europa, Amerika og Oseania Menn Europa, Amerika og Oseania Kvinner Afrika og Asia Menn Afrika og Asia Kvinner 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % I figur 6 har vi regnet ut hvor mange prosent innvandrerne fra figur 4 utgjør i prosent av kommunens befolkning, og da blir ikke de store kommunene så dominerende lenger. Figur 4, 5, 6 og 7 viser at: • • • • • Hedmark har økt sin andel innvandrere fra 4,6% til 6,5%. Men avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt fra ca. 3 til 4,5 prosentpoeng. Den lille kommunen, Tolga, er den som i forhold til folketallet har tatt imot flest innvandrere. Innvandringen fra Europa og Amerika er omtrent lik nå det gjelder kjønn, bortsett fra en liten kvinneovervekt i Folldal, Engerdal og Eidskog. Fra Asia og Afrika er det mer variert, men det synes å være en generell kvinneovervekt, bortsett fra Os hvor det er en liten overvekt av menn. Dette er tydeligvis forskjellig fra Oppland. Mange kommuner har lav innvandring fra Asia og Afrika i forhold til totalinnvandringa. Det gjelder først og fremst Trysil, Os, Våler, Åmot, Rendalen og Nord-Odal. Det virker som de siste fire kommunene omtrent har sluttet å ta inn folk fra Afrika og Asia. 18 Figur 7. Innvandrere i prosent av befolkningen i 2008. Norge Hedmark Kongsvinger Hamar Tolga Engerdal Os Trysil Elverum Eidskog Stor-Elvdal Stange Åmot Tynset Grue Ringsaker Løten Folldal Alvdal Åsnes Våler Sør-Odal Rendalen Nord-Odal 0,00 % Europa, Amerika og Oseania Menn Europa, Amerika og Oseania Kvinner Afrika og Asia Menn Afrika og Asia Kvinner 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % 19 Barn og oppvekst I det følgende skal vi gå gjennom noen indikatorer for barn og oppvekst. Vi skal først se på prosentandel av barn 1-5 år i barnehage. Indikatoren er tatt med fordi den fortsatt ofte kan si noe om kvinners sysselsetting. Den kan være noe problematisk fordi at lav prosentandel av barn i barnehagen kan bety at man i større grad baserer seg på storfamilien (spesielt i områder der det er mye gardsbruk) og at det slik ikke nødvendigvis sier noe om foreldrenes yrkesdeltakelse. Barnehage Figur 8. Fra Likestillingsindeksen. Andel av barn mellom 0 og 5 år med barnehageplass, 2011 Norge Våler Nord-Odal Eidskog Løten Tolga Ringsaker Åmot Sør-Odal Grue Rendalen Trysil Folldal Hamar Os Elverum Alvdal Kongsvinger Åsnes Tynset Stor-Elvdal Stange Engerdal 0 • • • • 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 Barnehagedekningen er ganske bra, med bare 6 kommuner under landsgjennomsnittet. Engerdal, Tynset og Stor-Elvdal, som lå i teten i 2008, har fått selskap av Stange som har gått opp fra 88% til 95%. Alvdal, Grue og Ringsaker, som lå på bunnen i 2008, har kommet seg opp til midtpartiet. Ifølge SSB er den sannsynlige grunnen til at barnehagedekningen i Engerdal er 108%, at antall barn, og antall barn i barnehagen telles på litt forskjellig tidspunkt. Figuren sier ikke noe om barnets oppholdstid i barnehagen. 20 Fedrekvote Uttak av fedrekvoten er et mål på likestillingen mellom kjønnene, og siden forrige gang har den steget fra omkring 60% til 64%. Her blir antall fedre lite for små kommuner, så tallene vil lett variere. Figur 9. Fra Likestillingsindeksen. Andel fedre som tar ut fedrekvoten, eller mer. 2011 Hele landet Hedmark Tynset Rendalen Tolga Folldal Åmot Alvdal Stange Elverum Hamar Ringsaker Nord-Odal Våler Åsnes Os Trysil Grue Stor-Elvdal Kongsvinger Løten Sør-Odal Eidskog Engerdal 0 • • • • • • • 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hedmark ligger over landsgjennomsnittet, og bare 7 av 22 kommuner ligger under dette. Snittet i Hedmark er 64%, noe som er en tydelig framgang fra sist, hvor det lå nærmere 60%. I 2009 var det 10 kommuner hvor færre enn 60% tok ut fedrekvoten. I 2011 er det seks. Engerdal som lå på toppen i 2009, har nå havnet sist. Tynset som lå på 3.-plass i 2009, har nå kommet på toppen. Rendalen og Tolga, som lå i midtsjiktet i 2009, har hatt en tydelig økning, og havnet i tetgruppa. Det er ingen tydelig forskjell på by og land. 21 Levekår Det er vanskelig å måle levekår. Den har med størrelser å gjøre som helse, levealder, dødsårsaker, voldskriminalitet, røyking, funksjonsevne, uførhet osv. Noe av dette kan måles og noe kan avdekkes gjennom spørreundersøkelser. Kjønnsfordelingen av mistepensjonister får vi ikke med i år, for NAV jobber fortsatt med dette etter at pensjonsreformen i 2011 gjorde dette vanskelig å vise. Levealder Figur 10. Forventet levealder for personer født mellom 1971 og 2010 84 82 80 78 76 74 72 70 68 Hedmark Menn Hedmark Kvinner Hele landet Menn Hele landet Kvinner 66 64 Levealderen er på oppadgående både for Hedmark og Norge, men Hedmark ligger under landsgjennomsnittet både for menn og kvinner. Menn i Hedmark synes å sakke litt akterut i de to siste tidsromma. Siden siste beregning (2001-2005) har forventet levelader økt med om lag 1 år for de som er født i perioden 2006-2010, for begge kjønn. De ”nye kvinnene” ser ut til å beholde forspranget sitt på 2 år til mennene. 22 Funksjonsevne og uførhet Figur 11. Funksjonsevne på Østlandet og i Norge, prosent av befolkningen, 2008 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Norge Menn Norge Kvinner Østlandet utenom Oslo og Akershus Menn Østlandet utenom Oslo og Akershus Kvinner Figuren viser at funksjonsevnen blant menn i indre Østlandet er omtrent på landsgjennomsnittet, unntatt deltakelse i forenings- og fritidsaktiviteter. Dette kan skyldes store avstander med dårlig kollektivtilbud, men det rimer ikke helt med at de har mindre vansker med å bruke offentlig transport? Kvinnene er jevnt over mye mindre funksjonsdyktige enn menn, og de ligger over landsgjennomsnittet på alle områdene, bortsett fra nedsatt syn. Størst forskjell på kvinner og menn synes å være i nedsatt bæreevne (5 ganger så mange kvinner som menn mener de har nedsatt bæreevne). Dette er kartlagt ved intervju, og det er uklart hvordan forholdet mellom virkelighet og opplevelse er. 23 Figur 12. Kilde: NAV. Mottakere av uføretrygd i Hedmark, mars 2012. Tallene for Norge er fra september. Prosent av sitt kjønn. Kongsvinger Stor-Elvdal Våler Nord-Odal Løten Åsnes Sør-Odal Grue Eidskog Rendalen Stange Elverum Åmot Trysil Engerdal Ringsaker Hamar Folldal Menn Tynset Kvinner Alvdal Os Tolga Norge… Hedmark 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % Tabellen kan ikke sammenliknes med den som ble presentert i 2009. Figuren viser at: • • • • • • • Uførhetshyppigheten blant kvinner i Hedmark er 2,2 prosentpoeng høyere enn for menn. Vi ser at det er de 5 nordligste kommunene i Østerdalen som har lavest andel uføre, uansett kjønn! Tolga ligger best an både blant menn, og særlig kvinner. Tolga er eneste kommune hvor uførheten blant kvinner er lavere enn for menn. Kvinnenes uførhetsgrad ligger her på en tredel av landsgjennomsnittet. Løten har størst forskjell mellom kvinner og menn. Uførhetshyppigheten blant kvinner i Kongsvinger er nesten 4 ganger større enn i Tolga! Eidskog og Rendalen har jevnest kjønnsfordeling av uførhet. 24 Figur 13. Kilde: NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne pr. 1000, 2012 60,0 50,0 40,0 Hedmark 30,0 Norge 20,0 10,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Andelen med nedsatt arbeidsevne i Hedmark har gått ned i løpet av året til ca 5,2%. Men det er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet som ligger stabilt på ca. 4,2%. Figur 14. Kilde: NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne pr. 1000. november 2012. Delt på kjønn. 35,0 30,0 25,0 20,0 Kvinner 15,0 Menn 10,0 5,0 0,0 Hedmark Norge Figur 14 viser at Hedmark har 5-6 prosentpoeng flere med nedsatt arbeidsevne enn landet som helhet (ca 25 % over). Vi ser også at 27% flere kvinner enn menn som har nedsatt arbeidsevne. Her er Hedmark helt lik landsgjennomsnittet. 25 Figur 15. Kilde: NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne som er på arbeidsrettede tiltak pr. 1000. 2012 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 Hedmark 6,0 Norge 4,0 2,0 0,0 Av figur 13 og 15 følger at ved slutten av året er ca 27% av personene med nedsatt arbeidsevne i Hedmark på arbeidsrettede tiltak. Dette er omtrent som på landsnivå (28%). Figur 16. Kilde: NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne på arbeidsrettede tiltak pr. 1000. November 2012. Delt på kjønn. 8,0 7,0 6,0 5,0 Kvinner 4,0 Menn 3,0 2,0 1,0 0,0 Hedmark Norge Forskjellen mellom kvinner og menn er liten her, både i Hedmark og Norge. 26 Utdanning Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Figur 17. Prosentandel av befolkningen over 16 år som har lang og kort universitets- eller høyskoleutdanning i 2010. Sortert etter kort utdanning. Kort utdanning er 4 år og kortere, pluss bachelor. Lang utdanning er alt over 4 år. Norge Hedmark Hamar Elverum Os Tolga Tynset Stange Folldal Rendalen Alvdal Ringsaker Åmot Kongsvinger Stor-Elvdal Løten Engerdal Grue Trysil Våler Åsnes Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Kort Menn Kort Kvinner Lang Menn Lang Kvinner 0,0 • • • • • • 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Andel med både kort og lang høyere utdanning er 20% lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Dette er en oppgang på 2,5 prosentpoeng siden 2008. Oppgangen er ganske jevnt fordelt på kommunene, men Folldal, Våler og Engerdal har en markert økning i andelen med kort høyere utdanning. Av de med kort utdanning ligger Hedmark 13% under landsgjennomsnittet. En oppgang på 2 prosentpoeng. Andelen av befolkningen med lang utdanning i Hedmark utgjør bare 58% av landsgjennomsnittet (42% under). En forbedring siden 2008 på 3 prosentpoeng. Bare Hamar ligger over landsgjennomsnittet, og i begge kategorier. Andelen med kort høyere utdanning er høyere enn landsgjennomsnittet også i Elverum. Det er flest kvinnene som har kort høyere utdanning i alle kommuner, og i Hedmark er det 33% flere kvinner enn menn med slik utdanning. 27 • • • Lang høyere utdanning er det flest menn som har. Det gjelder så vel Hedmark, landet og kommunene, bortsett fra Folldal, Engerdal, Våler og Nord-Odal. Størst overvekt av kvinner i forhold til menn med kortvarig høyskoleutdannelse er det i Grue (57%) og Folldal (55%). Det ser totalt ut som Hedmark haler innpå landsgjennomsnittet i høyere utdanning denne treårsperioden! Figur 18. Prosentandel av befolkningen over 16 år som har lang og kort universitets- eller høyskoleutdanning i 2008. Sortert etter kort utdanning. Norge Hedmark Hamar Elverum Os Tynset Tolga Stange Folldal Alvdal Stor-Elvdal Ringsaker Åmot Kongsvinger Løten Rendalen Grue Åsnes Trysil Engerdal Våler Sør-Odal Eidskog Nord-Odal Kort Menn Kort Kvinner Lang Menn Lang Kvinner 0,0 • • • 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Andel ansatte med høyere utdanning er i 2008 22,5% lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Av de med kort utdanning ligger Hedmark 15% under landsgjennomsnittet i 2008. Andelen av befolkningen med lang utdanning i Hedmark utgjør bare 55% av landsgjennomsnittet (44% under). 28 2008 5,1 8,2 1,77 Kort Menn 0,95 Kort Kvinner Hedmark 2010 Norge Lang Menn 2008 6,5 9,3 3,02 1,85 Norge Hedmark Figur 19. Prosentandel personer over 16 år med kort eller lang høyere utdannelse 2010 6,4 9,3 3,03 1,99 5,2 0,0 8,5 5,0 1,79 10,0 15,0 Lang Kvinner 1,08 20,0 25,0 Figur 19 bekrefter resultatene for Hedmark fylke vi har sett i grafene foran; på nasjonalt nivå står utdanningsgraden stille (bortsett kvinner men lang utdannelse), mens Hedmark har framgang i alle kategorier. Blant kvinner med lang utdannelse er framgangen i Hedmark 14% mens den i landet er på 8% (ikke prosentpoeng). 29 Utdanningsvalg i videregående skole Figur 20. Elever og lærlinger under 20 år etter valg av studieretning, 2011 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Hedmark Menn Hedmark Kvinner Norge Menn Norge Kvinner Fordelinga i videregående skole ser vi er like kjønnsbestemt som for 3 år siden; det er tre studieretninger med mer enn dobbelt så mange jenter som gutter, og fire hvor gutter dominerer på samme måten. På jentesida har det ikke skjedd så store forandringer, men på guttesida har disse fagene blitt mer guttedominert i Hedmark: • • • Naturbruk Idrettsfag Service og samferdsel Sammenlikner vi utdanningsvalget i Hedmark og i landet for øvrig, ser vi: • • • • Media og kommunikasjon er mye mer jentedominert i Hedmark. Service og samferdsel er mer guttedominert i Hedmark. I tillegg viser Hedmark en noe større kjønnsforskjell enn Norge i disse fagene: o Studiespesialisering o Idrettsfag o Naturbruk o Teknikk og industriell produksjon o Elektrofag o Byggfag og anleggsteknikk Bare i musikk, dans og drama viser Hedmark mindre kjønnsforskjell enn Norge. 30 Studenter i høyere utdanning Figur 21. Kvinneandel blant studentene etter bosted da de var 16 år 66 64 62 Prosent Norge 60 Oslo Hedmark 58 Oppland Finnmark 56 54 52 2009 2010 2011 Figur 21 viser at kvinneandelen blant studentene fra Hedmark og Oppland er høyere enn landsgjennomsnittet, noe som kanskje skyldes et arbeidsmarked i innlandet som ikke har bruk for ufaglærte kvinner? Finnmark er høyest, og Oslo lavest. Figur 22. Studenter i kort og lang høyere utdanning som prosent av registrerte årskull. Okt. 2011 60 50 40 Innvandrere 30 20 Norskfødte med innvandrerforeldre 10 Den øvrige befolkningen 0 19-24 år 25-29 år Alle landsdeler 19-24 år 25-29 år Hedmark og Oppland Denne grafen viser: • Det er ungdommene, født i Norge av innvandrere, som er mest tilbøyelig til å skaffe seg høyere utdanning. 31 • • For disse ligger Hedmark og Oppland betydelig over landsgjennomsnittet for begge aldersgruppene. For førstegenerasjonsinnvandrere og øvrig befolkning ligger Innlandet litt under landsgjennomsnittet. 32 Arbeid og næring Sysselsettingsgrad Figur 23. Sysselsettingsgrad i aldersgruppen 15-74 år, 4. kvartal 2011 Norge Hedmark Alvdal Tolga Tynset Os Folldal Rendalen Elverum Engerdal Hamar Kvinner Ringsaker Åmot Menn Stange Sør-Odal Løten Våler Grue Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Kongsvinger Eidskog 0 20 40 60 80 100 Figur 23 viser at: • • • • • Det er lavere sysselsettingsgrad i Hedmark enn i Norge, både blant kvinner og menn. Kvinnenes sysselsettingsgrad i Hedmark er 92% av mennenes. Alvdal har høyest sysselsettingsgrad totalt, og for begge kjønn. Tynset har nesten lik sysselsettingsgrad for menn og kvinner Kvinnene i Eidskog har lavest sysselsettingsgrad (56%), og er på 88% av mennenes. 33 Figur 24. Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Hedmark 2011. Norge Hedmark Trysil Eidskog Våler Kongsvinger Åsnes Sør-Odal Stange Åmot Ringsaker Rendalen Nord-Odal Hamar Folldal Løten Stor-Elvdal Kvinner Grue Elverum Menn Engerdal Begge kjønn Tynset Alvdal Os Tolga 0 • • • • 1 2 3 4 5 6 Gjennomsnittlig arbeidsledighet over året 2011 viser at ledigheten blant kvinner er større enn for menn unntatt i Folldal og Sør-Odal. Kjønnsforskjellen kan delvis skyldes ulike tradisjoner for å melde seg ledig. Forskjellen mellom den laveste kommunen, Tolga og den høyeste, Trysil utgjør en faktor på nesten 4. Hedmark har en gjennomsnittlig ledighet som Norge, men forskjellen mellom kjønnene er større her. Ledigheten i Trysil for menn er nesten dobbelt så høy som i landet for øvrig. 34 Figur 25. Registrert helt arbeidsløse ungdommer. Utgangen av desember 2010 Ringsaker Stange Hamar Kongsvinger Elverum Åsnes Sør-Odal Eidskog Trysil Våler Menn 19 år og under Løten Menn 20-24 år Nord-Odal Kvinner 19 år og under Grue Kvinner 20-24 år Åmot Alvdal Tynset Rendalen Stor-Elvdal Folldal Tolga Os Engerdal 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Dette er absolutte tall, så derfor kommer de store kommunene øverst. I aldersgruppen 20-24 år er arbeidsløsheten blant menn svært stor i forhold til kvinnene. Sett i forhold til kommunens folketall, har Åmot den høyeste ungdomsledigheten, med Ringsaker og Åsnes på de neste plassene. 35 Figur 26. Personer på arbeidsmarkedstiltak pr. november 2011 Ringsaker Hamar Elverum Kongsvinger Stange Løten Åsnes Eidskog Sør-Odal Trysil Grue Våler Ordinære arbeidsmarkedstiltak Menn Tynset Nord-Odal Ordinære arbeidsmarkedstiltak Kvinner Åmot Stor-Elvdal Os Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak Menn Tolga Rendalen Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak Kvinner Alvdal Folldal Engerdal 0 100 200 300 400 500 600 Hvis vi ser bort fra ulikheten i tidspunkt, viser figur 25 og 26 for eksempel at Hamar har ca 70 helt arbeidsledige ungdommer, ca 150 på tiltak og ca 420 med nedsatt arbeidsevne på tiltak. I aldersgruppen 20-24 år i de fleste større kommuner er kvinnene i flertall på tiltak. 36 Figur 27 viser det horisontalt delte arbeidsmarkedet. Her er det kanskje noen ulikheter til krav om muskelkraft i visse yrker, men mest handler det om inngrodde holdninger når det gjeldet hvilken handlefrihet kjønnene har ved yrkesvalg: Figur 27. Sysselsettingsgrad etter næring, Hedmark, 4.kvartal 2011 25,0 % 20,0 % Hedmark Menn Hedmark Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Denne figuren ligner litt på den tilsvarende figuren i 2009. Men SSB har endret næringsgrupperingen litt, så de er vanskelig å sammenlikne. Blant annet har de fjernet ”Varehandel, hotell- og restaurant” og erstattet det med ”Varehandel og motorvognreparasjoner”. Hotell- og restaurant finner vi igjen som ”Overnattings- og serveringsvirksomhet”. Vi får håpe vi får beholde denne inndelingen til neste korsvei. Figuren er sortert etter økende sysselsetting for kvinner i Hedmark, og landsgjennomsnittet er som før i lyse fargevalører. Figuren viser: • Områdene der kvinner dominerer med mer enn 100% flere kvinner enn menn, er som i 2008 først og fremst Helse- og sosialtjenester, og også Undervisning. 37 • • • I noe mindre grad dominerer kvinnene i Overnattings- og serveringsvirksomhet, og Personlig tjenesteyting. Resten av næringene ”tilhører” menn, med Bygge- og anleggsvirksomhet som den mest fornemme. Næringer der menn dominerer, er ellers: o Industri o Transport og lagring o Jordbruk, skogbruk og fiske o Bergverk og utvinning (før sammen med Industri) o El, vann og renovasjon o Informasjon og kommunikasjon o Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Sammenlikner vi med situasjonen på landsbasis, ser vi at: • • • • • Sysselsettingen i Helse og sosialsektoren er større enn på landsbasis for både menn og kvinner. I Bygge- og anleggsvirksomhet er det litt større kjønnsforskjeller enn på landsbasis. I Jordbruk, skogbruk og fiske har både kvinner og menn i Hedmark bortimot dobbelt så høy sysselsettingsgrad som landet forøvrig. I de 7 tjenesteytingsområdene, med Industri, i midten av tabellen, har både kvinner og menn lavere sysselsettingsgrad enn resten av landet, bortsett fra menn i Personlig tjenestyting. Det er noe lavere sysselsetting i Hedmark av begge kjønn i Undervisning. 38 Sykefravær Sykefravær har ikke bare med egen sykdom å gjøre; vel så viktig er det hvem som må være hjemme med syke barn og egne foreldre. Dette gjør at vi ikke vet om det er grunnlag for å fastslå at kvinner er sykere enn menn, og sette inn tiltak for bedre kvinnenes egen helse. Figur 28. Legemeldt sykefravær i prosent, 4. kvartal 2011 Norge Hedmark Åsnes Ringsaker Grue Løten Elverum Eidskog Kongsvinger Sør-Odal Stange Rendalen Nord-Odal Stor-Elvdal Folldal Tynset Engerdal Os Kvinner Våler Menn Hamar Trysil Åmot Alvdal Tolga 0 2 4 6 8 10 Figur 28 viser: • • • • Sykefraværet hos kvinner i Norge er nesten 60% høyere enn hos menn, eller 3 prosentpoeng over. Hedmark har et sykefravær tydelig over landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er mindre enn i landet som helhet, bare 2,5 prosentpoeng, eller 50%. (I 2009 lå kvinnene bare 32% over mennene i Hedmark). Det er bare Alvdal har lavt og likt sykefravær for begge kjønn! 39 • • I Os er det størst relativ forskjell på menn og kvinner: Kvinnene ligger 84% over mennene, eller 3,1 prosentpoeng. Tolga ligger lavest både blant menn og kvinner,(Denne plassen deler den plassen med Lesja i Oppland!). Pendling Figur 29. Prosent av sysselsatte i kommunen (fylket) som pendler ut, 2011 Hedmark Løten Sør-Odal Stange Tolga Våler Os Eidskog Nord-Odal Ringsaker Grue Alvdal Hamar Åsnes Rendalen Stor-Elvdal Engerdal Åmot Kvinner Folldal Menn Kongsvinger Elverum Tynset Trysil 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Sammendrag av figur 29: • • • • Bildet av ut-pendlingen er i store trekk likt med det vi hadde i 2008 Det er mennene som i hovedsak er pendlere. Nord-Odal har en ganske stor utpendling av menn, absolutt og i forhold til kvinner. Det er bare to kommuner kvinnene pendler mer ut enn menn; Tolga og Alvdal. Er det sykehuset på Tynset som drar kvinnene ut? 40 • • • • • I Våler og Os pendler kvinnene nesten like mye som menn. Her kan det også være nærheten til sykehusene i Røros, Tynset og Elverum som er grunnen. Det er fire store pendlerkommuner for menn, og delvis for kvinner: Løten, Sør-Odal, Stange og Nord-Odal. Løten ligger på toppen, hvor ca 70% har jobb utenfor kommunen. Men avstandene i midtfylket er små, så de personlige kostnadene er nok mindre enn i Sør- og Nord-Odal, der mange sikkert pendler til Oslo. Det er 4 kommuner hvor mer enn 50% av de mannlige sysselsatte pendler ut av kommunen. Det er tre kommuner hvor mer enn 50% av de kvinnelig sysselsatte pendler ut av kommunen. Figur 30. Pendling inn i kommunen, i prosent av de som jobber der. 2011 Hamar Stange Sør-Odal Løten Kongsvinger Grue Tynset Våler Åsnes Ringsaker Elverum Tolga Os Nord-Odal Åmot Eidskog Kvinner Alvdal Menn Stor-Elvdal Rendalen Trysil Engerdal Folldal 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Figuren viser at: • Halvparten av de som jobber i Hamar, kommer fra kommunene rundt. 80,0 % 41 • • I de fleste kommuner er det flest menn som pendler inn, med Alvdal, Nord-Odal, Ringsaker og Våler i teten. I Folldal, Rendalen, Os, Løten og Stange er det omtrent kjønnsballanse i innpendlingen. Sysselsatte og arbeidsledige innvandrere Figur 31. Sysselsatte innvandrere i prosent, 15-74 år, 2011 Norge Hedmark Tynset Åmot Trysil Elverum Åsnes Kvinner Grue Menn Eidskog Sør-Odal Stange Løten Ringsaker Hamar Kongsvinger 0 20 40 60 80 100 Manglende verdi indikerer at tallgrunnlaget for publisering er for lavt. Disse kommunene har vi utelatt for å lette oversikten. • • • • • Vi merker oss at Tolga, Stor-Elvdal, Os og Engerdal som har høy relativ innvandring, ikke kommer fram på denne sysselsettingstatistikken. Men disse kommunene er små, så innvandrertallet er lite. Sysselsettingsgraden for kvinner er jevnt over lavere enn for menn. Men i Tynset, Trysil, og Sør-Odal har kvinnene høyere sysselsettingsgrad enn mennene. Innvandrerkvinnenes sysselsettingsgrad i Tynset er faktisk på samme nivå som kvinnes generelt i Tynset, og i toppsjiktet i Hedmark (figur 23). Sysselsettingsgraden hos innvandrermenn i Ringsaker er ca 67% mot 70% generelt i kommunen (figur 23). 42 Figur 32. Sysselsatte innvandrere i prosent, etter opprinnelsessted, 2011. Kommuner uten verdier er utelatt. Norge Hedmark Tynset Trysil Elverum Åsnes Gruppe 2: Kvinner Eidskog Gruppe 2: Menn Gruppe 1: Kvinner Stange Gruppe 1: Menn Løten Ringsaker Hamar Kongsvinger 0 20 40 60 80 100 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og… Her bruker SSB en annen inndeling i opprinnesessted enn det vi greide å få til i innvandringsgrafene (figur 4-7). Sammenlikninger må derfor gjøres med varsomhet. Der verdier mangler, er tallmaterialet for lite, og flere kommuner har falt ut når vi deler opp materialet fra figur 31 i opprinnelig bakgrunn. Men grafen viser: • • • • • Mennene har gjennomgående høyere sysselsettingsgrad Tydelige unntak er Eidskog hvor kvinner (fra Sverige?) har høyest sysselsetting Elverum og Løten har også høyere sysselsetting for kvinner enn menn fra gruppe 2. Sysselsettingsgraden i gruppe 1 (”Vesten”) ligger rundt 70%, som er omtrent på normalt nivå. Innvandrere fra gruppe 2 (Den 3.verden) har en sysselsettingsgrad som er ca 20 prosentpoeng under Gruppe1. 43 Figur 33. Arbeidsledige innvandrere i prosent av bosatte, 2. kvartal 2012. Generell arbeidsløshet er satt inn for sammenlikning. Norge Hedmark Våler Ringsaker Eidskog Hamar Trysil Åsnes Kongsvinger Elverum Åmot Stange Løten Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Nord-Odal Grue Tynset Blant alle arbeidføre Os Innvandrere i alt Folldal Alvdal Engerdal Rendalen 0 • • • 2 4 6 8 10 Vi ser at arbeidsledigheten blant innvandrere i Hedmark er 17%, eller 0,7 prosentpoeng høyere enn i landet samlet Kommunene Grue, Tynset og Os ligger under snittet for etnisk norske (ca 3%), og de er de tre eneste som ligger under landsgjennomsnittet for innvandrere (Grue, og særlig Os har relativt få innvandrere fra den 3.verden). Det er vanskelig å se noen sammenheng mellom graden av arbeidsløshet generelt og arbeidsløshet blant innvandrerne. 44 Figur 34. Arbeidsledige innvandrere i prosent av bosatte 2. kvartal 2012. Delt på opprinnelse, og ordnet etter arbeidsledige innvandrere totalt. Hedmark Norge Våler Åsnes Trysil Åmot Elverum Ringsaker Kongsving… Eidskog Stange Sør-Odal Hamar Stor-Elvdal Løten Tolga Grue Gruppe 1: EU/EFTA, NordAmerika, Australia og New Zealand Nord-Odal Tynset Os Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... Folldal Alvdal Engerdal Rendalen 0 2 4 6 8 10 12 Hvor verdier mangler, er tallmaterialet for lavt. Materialet er veldig springende, men hvis vi sammenlikner med figur 6 for innvandring (som er oppdelt litt annerledes geografisk, så vi må ta resultatene med en klype salt), merker vi oss: • • Ledigheten i Hedmark er som på landsbasis når det gjelder Gruppe 2, men ligger klart over når det gjelder gruppe 1. Tolga som er ”verdensmester” i innvandring i Hedmark, har relativt stor ledighet blant sine innvandrere fra Gruppe 2 (”3. Verden”). 45 • • Det er 13 kommuner som har størst ledighet blant folk fra ”3. Verden”, og 5 med størst ledighet blant folk fra ”Vesten”. To kommuner med relativt høg innvandring, Tolga og Stor-Elvdal, er svært ulike når det gjelder ledighet: Tolga har over 4 ganger så stor ledighet i gruppe 2 som i 1, og Stor-Elvdal har nesten 7 ganger større ledighet i gruppe 1 enn i 2! 46 Inntekt En av de klareste indikatorene for kjønnsulikhet er forskjeller i inntekt. I år er tabellen for bruttolønn hentet fra grunnlagstallene for Likestillingsindeksen 2011, og nettolønna fra Statistikkbanken. Forskjellen mellom begrepene er at bruttoinntektsbegrepet inkluderer kapitalinntekter og næringsinntekter i tillegg til rapportert lønnsinntekt. Det er videre et spørsmål om det er korrekt å sammenligne lønnsinntekt uavhengig om man arbeider heltid eller deltid. Vi vet at kvinner i større grad enn menn arbeider deltid (se figur 38) og at de dermed har lavere lønnsinntekt. Det finnes dessverre ikke statistikk på kommunenivå som er justert for dette. Bildet blir derfor noe usikkert da vi ikke vet i hvor stor grad forskjeller i lønnsinntekten kan forklares ut fra heltids og deltidsarbeid. På landsbasis vet vi at forskjellen i lønnsinntekt, etter at det er justert til heltid, er 85 prosent. Det vil si at kvinners lønnsinntekt er omtrent 85 prosent av menns, og har vært stabilt på dette tallet de siste 30 årene (SALDO 2010, LDO). Det er også viktig å merke seg at pensjon blir her regnet som lønnsinntekt. I kommuner med mange eldre vil dette ha en betydning også for kjønnsfordelingen. 47 Figur 35. Fra Likestillingsindeksen. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, 2011 Hele landet Hedmark Hamar Tynset Elverum Stange Kongsvinger Alvdal Tolga Ringsaker Sør-Odal Os Stor-Elvdal Løten Folldal Åsnes Åmot Grue Kvinner Våler Menn Rendalen Trysil Nord-Odal Engerdal Eidskog 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Tusener • • • • • • Fylket, og alle kommunene ligger under landsgjennomsnittet, både for menn og kvinner! Mennenes bruttoinntekt er i Hedmark bare 83% av landsgjennomsnittet. Kvinnenes andel er 91% av landsgjennomsnittet Kvinnens bruttoinntekt i Hedmark er 73% av mennenes. I Tolga tjener menn minst, noe som plasserer kommunen på likelønnstoppen i Hedmark. Lønnsforskjellen er størst i Sør-Odal hvor kvinnene tjener 69% av mennene. 48 Figur 36. Gjennomsnittlig personinntekt lønn, 2010 Norge Hedmark Tynset Hamar Elverum Stange Ringsaker Løten Sør-Odal Tolga Kongsvinger Alvdal Os Folldal Åmot Trysil Grue Kvinner Åsnes Engerdal Menn Våler Nord-Odal Stor-Elvdal Eidskog Rendalen 0 • • • • • • • 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 Fylket, og alle kommunene ligger betydelig under landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn! I Hedmark er mennenes lønnsinntekt bare 78% av landsgjennomsnittet Kvinnenes andel av landsgjennomsnittet er 86%. Kvinnenes lønnsinntekt i Hedmark er 73% av mennenes. Igjen ligger Tolgas menn på bunnen, men med kvinnene litt over. De blir derfor vinnere i likelønnskampen! I Åmot, Hamar og Nord-Odal er kjønnsforskjellen størst, hvor kvinnene tjener 68% av mennene. Lønnsinntekten er 67% av bruttoinntekten for begge kjønn (for Norge er den 72% for begge kjønn). Disse lønnsforskjellene kommer av deltid (fig 37), horisontalt kjønnsskille (kvinner og menn jobber i ulike sektorer/yrker (fig 33)), og vertikal kjønnsskille (få kvinnelige sjefer (fig 46)). I et ellers så likestilt land som Norge, kalles dette Likestillingsparadokset. 49 Deltid Figur 37. Fra Likestillingsindeksen. Andel av sysselsatte som jobber deltid, 2011 Hele landet Hedmark Alvdal Åsnes Trysil Våler Rendalen Stor-Elvdal Nord-Odal Eidskog Løten Os Grue Ringsaker Stange Åmot Tynset Sør-Odal Elverum Kongsvinger Engerdal Folldal Tolga Hamar Kvinner Menn 0 20 40 60 80 100 Her har vi nok mye av forklaringen på kvinnenes dårligere lønn enn menn. Deltidsstillingenes størrelse går ikke fram av denne grafen, bare at det er deltid. • • • • Kvinnene i Hedmark jobber mer deltid enn landsgjennomsnittet Deltidsandelen blant kvinner er 2,5 ganger høyere enn for menn i Hedmark. Bare i Hamar, Tolga, Engerdal og Folldal er deltidsarbeidet for kvinner ned på, eller nært landsgjennomsnittet. I 2011 er det bare Hamar som har en lavere andel deltid for kvinner enn landsgjennomsnittet. I 2008 var det 12 kommuner! (Det er mulig forskjellen fra 2008 skyldes ulike grenser for deltidsjobbens størrelse i de to åra. Sammenlikningen må derfor tas med en klype salt) 50 Kvinneandel i privat/offentlig sektor Figur 38. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel i privat/offentlig sektor, 2011 Hele landet Hedmark Elverum Hamar Kongsvinger Åmot Sør-Odal Tynset Ringsaker Stange Privat sektor Løten Offentlig sektor Grue Åsnes Alvdal Trysil Folldal Tolga Våler Eidskog Os Engerdal Stor-Elvdal Nord-Odal Rendalen 0 20 40 60 80 100 Figuren er sortert etter fallende sysselsettingsgrad i privat sektor. Vi husker fra figur 27 at kvinnearbeidsplassene fantes i undervisning og pleie- og omsorg og undervisning. Dette er i store trekk offentlige arbeidsplasser, og figur 38 bekrefter at dette også er tilfellet i Hedmark. Summen av prosentene i privat og offentlig sektor er stort sett over 100. Det kan skyldes at noen deltidsansatte jobber begge steder. Vi kan merke oss: • • Kvinnene i Hedmark innehar ca 71% av de offentlige arbeidsplassene, som er det samme som landsgjennomsnittet. Kvinneandelen i privat sektor (35%) er litt lavere enn landet ellers, og det er faktisk bare byene Hamar og Elverum som så vidt ligger over landsgjennomsnittet. 51 • • • Kvinneandelen i offentlig sektor er høyest i distriktskommunene Folldal, Nord-Odal, Eidskog, Os, Rendalen, Grue og Åsnes. At sysselsettingen i offentlig sektor er høyere i distriktskommunene, skyldes at småkommunene ikke har nok av de typiske kvinnearbeidsplassene i privat sektor, som service og handel. Byene Elverum, Hamar og Kongsvinger har høyest kvinneandel i privat sektor. Åmot skiller seg ut ved å ha lavest kvinneandel i offentlig sektor. Men summen av prosentene der er bare 93, så det kan hende stillinger i forsvaret er holdt utenfor. 52 Makt og innflytelse Kommunestyrene Figur 39. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter, 2011 Hele landet Hedmark Grue Åmot Trysil Sør-Odal Løten Elverum Hamar Ringsaker Eidskog Alvdal Rendalen Tynset Tolga Os (Hedm.) Stor-Elvdal Våler (Hedm.) Kongsvinger Nord-Odal Åsnes Stange Engerdal Folldal 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Her er det store endringer fra 2007 for mange kommuner, men figuren viser at snittet i Hedmark har gått opp med bare 3 prosentpoeng til 42%, som er klart bedre enn landsgjennomsnittet. Figur 39 viser ellers: • Av de to kommunene som i 2007 lå over 50% kvinner (Grue og Sør-Odal), har Sør-Odal nå falt litt under 50%. Åmot og Trysil som nå er med i denne ”gull-gruppa” sammen med Grue, lå sist på 47% og 40%. Det er en tydelig framgang, spesielt for Trysil! 53 • • I 2007 var det 9 kommuner som hadde oppnådd minst 40% kvinner, nå er det 13! Alle de kommunene som var over 40% i 2007, er der fortsatt, så det har kommet til 4 nye kommuner. Av de 13 kommunene som i 2007 lå under 40%-grensa, har Ringsaker, Elverum, Tynset og Eidskog kommet seg over 40%, Stange har tilbakegang, 4 har i praksis stillstand, og 3 har framgang (Særlig Stor-Elvdal som lå på 28% sist). Figur 40. Kommunestyrerepresentanter i snitt pr. kommune, etter alder, 2011 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Hedmark Menn 2,5 Hedmark Kvinner 2,0 Norge Menn Norge Kvinner 1,5 1,0 0,5 0,0 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år eller eldre Grafen viser at kjønnene er relativt likt representert i aldersgruppen opp til 39 år. I den laveste aldersgruppen, 18-29 år, har kvinnene faktisk en liten overvekt! Deretter faller kvinnene av i forhold til mennene. Fra 50 år holder mennene seg på landsgjennomsnittet. I småbarnsperioden holder altså kvinnene stand i politikken, men synes å gi seg når ungene blir litt større. Kvinnene over 50 år i Hedmark er klart over landsgjennomsnittet. Grafen trenger ikke nødvendigvis å bety at kvinner gir seg i politikken. Det kan hende at det er en ny generasjon kvinner som kommer inn i kommunepolitikken med større motivasjon, og at dette i løpet av de neste 30 åra vil forplante seg til de øverste aldersgruppene. Sammenlikner vi med figur 41 fra 2003, ser vi først at kommunestyrene har blitt litt mindre. Men kjønnsforskjellene var større: • • Forskjellene mellom kvinner og menn har minket betraktelig i de tre øverste aldersgruppene. Forskjellene mellom menn og kvinner er mindre i Hedmark enn i landet forøvrig. 54 • Det kan tyde på at den relativt jevne kjønnsfordelingen vi har i 2003 i de to laveste aldersgruppene på 8 år har forskjøvet seg et hakk oppover i aldersgruppene. Denne utjevnende tendensen i aldersgruppen 40-49 år er tydelig både for landet og Hedmark. Figur 41. Kommunestyrerepresentanter i snitt pr. kommune, etter alder, 2003 6,00 5,00 4,00 Hedmark Menn 3,00 Hedmark Kvinner Norge Menn Norge Kvinner 2,00 1,00 0,00 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år eller eldre 55 Ordførere og varaordførere Figur 42. Prosent kvinnelige ordførere og varaordførere, 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Kvinnelige ordførere Hedmark (22 k) 50,0 % Kvinnelige ordførere Norge (430 k) 40,0 % Kvinnelige varaordførere Hedmark 30,0 % Kvinnelige varaordførere Norge 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1999 2003 2007 2011 Kvinnelige ordførere i Hedmark har økt fra ca 5% i 1999 til 22% (som landsgjennomsnittet) i 2007. Deretter har det stått stille. Kvinnelige varaordførere har samme forløp, men på et høyere nivå; 54%. 56 Gjenvalg til formannskapet Figur 43. Prosent gjenvalg til formannskapet 100 90 80 70 60 Hedmark Menn Hedmark Kvinner 50 Norge Menn 40 Norge Kvinner 30 20 10 0 2003 2007 2011 På landsbasis ser vi at gjenvalgsandelen til formannskapet har vært relativt stabilt de tre siste valgene; ca 1/3 for kvinner og 45% for menn. For Hedmark har vi i utgangspunktet en større forskjell, og for begge kjønn nedadgående. Denne nedadgående trenden blir for Hedmarkskvinnene brutt i 2011 med en oppgang som er så stor at gjenvalgsprosenten for kvinner blir omtrent som for menn. 57 Valgdeltakelse blant innvandrerne Figur 44. Valgdeltakelse (%) ved kommune- og fylkestingsvalg, utenlandske statsborgere med stemmerett 100 90 80 70 60 Norge Menn 50 Norge Kvinner Hedmark Menn 40 Hedmark Kvinner 30 20 10 0 2003 2007 2011 Figur 45. Valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg, norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. 100 90 80 70 60 Norge Menn 50 Norge Kvinner Hedmark Menn 40 Hedmark Kvinner 30 20 10 0 2003 2007 2011 58 Figur 44 og 45 viser at: • • • Valgdeltakelsen er lav for begge grupper Den er lavest er den for utenlandske statsborgere med stemmerett, unntatt kvinnene i Hedmark. Utviklingen for kvinner i denne gruppa i Hedmark er overraskende positiv (oppe i 45% i 2011), og helt annerledes enn i Oppland, hvor valgdeltakelsen går nedover (nede på 13% i 2011) For norske statsborgere med innvandrerbakgrunn er derimot valgdeltakelsen oppadgående, og begge kjønn er i 2011 omtrent på landsgjennomsnittet (omtrent 40%) 59 Kvinner blant lederne I tillegg til horisontale kjønnsforskjeller, er også virksomheter og våre folkevalgte organer vertikalt kjønnssegregert. Med det menes at menn og kvinner har ulike posisjoner, også innenfor samme virksomhet/yrke. Eksempelvis har menn i større grad ledende stillinger enn kvinner Lederbegrepet her inkluderer alle ledere, i offentlig og privat virksomhet, og både topp- og mellomledere. Figur 46. Fra Likestillingsindeksen. Kvinneandel blant ledere, 2011 Hele landet Hedmark Tolga Åmot Engerdal Våler Åsnes Elverum Løten Ringsaker Trysil Folldal Rendalen Grue Alvdal Tynset Kongsvinger Hamar Stange Os Stor-Elvdal Sør-Odal Eidskog Nord-Odal 0 • • • 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Her ligger Hedmark på landsgjennomsnittet, med 10 kommuner under snittet. Landssnittet har hevet seg fra 32% i 2009 til 34% i 2011. Hedmark har sakket akterut i forhold til dette, og har nå bare et forsprang på 0,3%. Tolga og Åmot skiller seg fra feltet, og ligger betydelig over snittet. Åmot lå i 2008 på 53%, og har falt litt. Tolga har økt fra 36% til nesten 47%! Tolga og Åmot er de eneste kommunene som ligger over 40% kvinnelige ledere. Tolga er vinneren i disse tre åra med ca 11% framgang! 60 • I 2008 var det 6 kommuner som hadde under 30% kvinnelige ledere. I 2011 er det kun én, og det er Nord-Odal som har falt fra 33%. o De som har hevet fra gruppen med under 30% er: Os som har økt med 9 prosentpoeng Rendalen økt med 8 Alvdal økt med 6 Sør-Odal økt med 2 Tynset økt med 4 Eidskog har økt med 1 prosentpoeng 61 Ledere i virksomheter som helt eller delvis eies av Hedmark fylkeskommune: En gjennomgang av Eierskapsmeldingen for 2010 fra Hedmark fylkeskommune viser at det sitter 41% kvinner i styrene, 36% kvinner er styreledere, og 20% kvinner er daglig leder. Det er 40 bedrifter. Virksomhet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Eidsiva Hedmark fylkeskraft Energiråd Innlandet NØK Holmen biovarme Hedmark Trafikk Kjørekontoret Innlandet Rv 2 Kongsvingervegen E6 Gardermoen Moelv Rv3 og Rv25 Hamar Elverum Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet Innl. Giv, Glåmdal interkommunale vo.senter Nasjonal digital læringsarena (interfylkesk. samarbeid) Vigo Hedmark kunnskapspark NAF trafikksenter Trafikkpedagogisk senter Østlandsforskning Opplæringskontoret for kommunesektoren i Hedmark Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst Filmtre as Østnorsk filmsenter Teater Innlandet Hedmark fylkesmuseum Atlungstad Brenneri Biblioteksentralen Kunstbanken Musikk i Hedmark Turneorganisasjonen for Hedmark Hedemarken Symfoniorkester Festspillene i Elverum Skibladner (Oplandske damskibsselskap) Stangehallen DA Stangehallen Riksanlegg Hedmark fylkeskommune Blæstad Hedmark Reiseliv Innovasjon Norge Tepas Mjøsanker IKA Øst Kontrollutvalgssekretariat Innlandet Styret Styret kvinner menn 3 5 1 2 2 5 1 3 3 2 2 3 1 3 0 4 1 2 3 5 2 3 1 3 2 3 3 4 1 5 1 3 3 3 4 1 2 4 3 3 3 3 2 3 3 4 1 5 4 3 3 2 2 3 4 2 2 3 3 2 1 4 1 3 1 2 2 5 6 5 3 4 4 3 3 3 2 3 89 128 41% kvinner Styreleders kjønn kv m kv m kv kv m m m m m kv m kv m m m kv m kv kv m m m kv m m m kv m m m m m m m kv kv kv 25m og 14kv 36% kvinner Daglig leder kjønn m m m m m m m m m m kv m m m m m m kv kv m m kv m m m kv m m m m m m kv m kv kv m m m m 32m og 8kv 20% kvinner 62 Likestillingssenteret har en funksjon som veileder og pådriver for likestillings- og mangfoldsarbeid, og samarbeider tett med myndigheter, forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre organisasjoner. Vi bygger vårt arbeid på forsking, lovverk, politiske vedtak og erfaringer. Våre satsingssområder er: 1. Arbeidsliv (omdømme, rekruttering, inkludering, lønn) 2. Kjønn og makt (deltakelse) 3. Oppvekst og yrkesvalg 4. Likestilling som virkemiddel i regional utvikling Kilder: Likestillingssenteret www.likestillingssenteret.no Statistisk Sentralbyrå www.ssb.no NAV www.nav.no Likestillings- og diskrimineringsombudet www.ldo.no Folkehelseinstituttet www.fhi.no 63 64 Vangsvegen 73, 2317 Hamar Tlf. 62547460 post@likestillingssenteret.no www.likestillingssenteret.no Et likestilt samfunn like muligheter for alle
© Copyright 2024