1. No category

Luftkrigsskolen
Studiehåndbok for LKSK kull 63
«For Luftforsvarets fremtid»
Ájour pr 21 juni 2012
1 studieår 2012 – 2013
Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier
Forsvarets bachelorstudie i logistikk og
ressursstyring
2 studieår 2013 – 2014
2 studieår 2013 – 2014
(legges inn medio juni 2013)
Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier
Forsvarets bachelorstudie i logistikk og
ressursstyring
3 studieår 2014 – 2015
3 studieår 2014– 2015
(legges inn medio juni 2014)
Postadresse:
Luftkrigsskolen
Trondheim MIL
Postboks 4133
7450 Trondheim
Besøksadresse:
Persaunevegen 61
7046 Trondheim
Nettadresse: www.luftkrigsskolen.no
E-post: info.lksk@mil.no
Telefon: 73 99 54 02
Telefax: 73 99 54 99
Copyright: Luftkrigsskolen © 2012
2
Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning
Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og
Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette
oppdraget, sammen med rammeplan for krigsskolene og kravene satt av
Universitets- og høgskoleloven setter rammene for skolens aktivitet.
Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som
stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden
”Bachelor i militære studier”.
Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær
maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder
er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i
en nasjonal og internasjonal sammenheng.
En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider
og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær
maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god
selvinnsikt og bred lederkompetanse.
Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og
fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig
utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens
handlingskompetanse og fylle de krav som stilles til en offiser.
Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter,
akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet
består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig
utdanning.
Oberst Ole Asbjørn Fauske
Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal
Sjef Luftkrigsskolen
Dekan Luftkrigsskolen
Innholdsfortegnelse
Innledning................................................................................................................................................6
Nyttige linker ...........................................................................................................................................6
Studiet ved Luftkrigsskolen ..................................................................................................................7
Gjennomføring av fag og moduler ......................................................................................................11
GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER ....................................................................................................12
MODULER I FØRSTE STUDIEÅR ..............................................................................................................16
MODULER I ANDRE STUDIEÅR................................................................................................................17
MODULER I TREDJE STUDIEÅR ..............................................................................................................18
Undervisningsplan – Første studieår .................................................................................................19
Fagplaner – Første studieår ................................................................................................................21
MODUL 1, EMNE 1 – SAMFUNNSVITENSKAPELIG TEORI OG STABSMETODIKK ............................................21
MODUL 1, EMNE 2 – MATEMATIKK .........................................................................................................23
MODUL 2 – LEDELSE OG MESTRING – INDIVID OG GRUPPE ......................................................................24
MODUL 3 – LUFTMAKT OG SIKKERHETSPOLITIKK ....................................................................................28
ENGELSK.............................................................................................................................................31
IDRETT OG TRENING .............................................................................................................................37
MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................40
Vedlegg ..................................................................................................................................................43
FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN..........................................................43
RAMMEPLAN FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN ........................................................................................45
KARAKTERSKALA FLYTREKAMP .............................................................................................................51
4
Endringer
Dato for endring
Referanse til endring
Endret av
5
Innledning
Denne studiehåndboken beskriver all faglig
aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens
kull nr. 63 i perioden høsten 2012 til våren
2015. Det foretas en årlig revisjon samt mindre
justeringer underveis i skoleåret.
Det gjennomføres et treårig bachelorprogram
med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens
bachelorprogram i militære studier: ledelse og
luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram
i militære studier: ledelse, luftmakt og
teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen
Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk
og ressursstyring i samarbeid med
Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i
ingeniørfag i samarbeid med nasjonale
universitet og høyskoler.
Nyttige linker
Luftkrigsskolen – Luftforsvarets høgskole
Rammeplan for krigsskoleutdanningen
INTERNETT
Luftkrigsskolens nettsider
Luftforsvarets nettsider
Forsvarets nettsider
Lovdata
VEDLEGG
Forskrift til krav om bachelorgrad ved
Luftkrigsskolen
Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om
universitet og høgskoler 6. juni 2003 (FOR
2003-06-06 nr. 673). Luftkrigsskolen har noen
unntak fra loven, og disse tilpasningene er
beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen
innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt
Forskrift om grader og yrkesutdanninger,
beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høgskoler (FOR 2002-10-11
nr. 1124), og kan dermed gi følgende
akademiske grader til kadetter som oppfyller
følgende krav:

Graden høgskolekandidat til kadetter som
graduerer fra en toårig utdanning (120
studiepoeng)

Graden bachelor i militære studier for
kadetter som graduerer fra en treårig
utdanning på 180 studiepoeng og som
oppfyller kravene som er beskrevet i
Forskrift om krav til bachelorgrad ved
Luftkrigsskolen (FOR 2006-09-11 nr.
1206).
6
Studiet ved Luftkrigsskolen
Studiets innhold og struktur
Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende
evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i
utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i
respektivt første-, andre- og tredjeavdeling.
Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de
strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og
idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt
integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som
kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført
førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden ”Militær bachelor” fra
Luftkrigsskolen.
Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og
organisasjon og ledelse.
Tredjeavdeling er modulbasert, hvor høstsemester gjennomføres med valgbare fordypningsemner og
skriving av bacheloroppgave. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på
planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. Siste skoleår er fleksibelt for at kadettene selv skal
kunne være med å påvirke utdanningsopplegget. Skoleåret er også mindre undervisningsintensivt.
Offisersutvikling
Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og
holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i
Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske
fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike
sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og
skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling
finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning).
Personlig utvikling
Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i
samspill mellom teori, praksis og refleksjon.
Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål
for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i
førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt,
som skal være kjent for medkadetter og ansatte. Målets relevans, og oppnåelse av målet vurderes av
den enkelte underveis og ved årsavslutning. Mål kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes
erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten
av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene på hvert
årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og egenutviklingsrapporten i
første studieår (modul 2) teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. I andre studieår (modul 5)
teller rapporten 3 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje studieår (modul 8) skriver
kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med bestått/ikke bestått, i tillegg skal
kadettene holde et foredrag kalt “Min ledelsesfilosofi”, som teller 6 studiepoeng og vurderes med
karakter.
Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale i veiledning av kadettenes faglige og personlige
utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært forhold, men er
hjelpemidler til en systematisk egenutvikling.
7
Refleksjon og veiledning
Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen.
Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og
andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse.
Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr.
skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og
tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte
kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er
også meget viktige bidragsytere til medkadetters utvikling.
Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor
avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon
skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et
behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på
kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt
i gjennomføring av pålagte prosjekter.
I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant
skolens ansatte. Lagsveiledere arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over
kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene
selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med
kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef
gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som
berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres ”bli kjent-”, ”midtveis-”
og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres “midtveis-” og
årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial
i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret.
Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt
utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen.
Særegne emner
Militær tradisjon og kultur
Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur,
deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og
ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv.
Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring.
Jus – Krigens folkerett
Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i
hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi
kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i
henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet
kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og
intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til
selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder
kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av
stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og
objekter, fangebehandling og offiserers ansvar.
Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og
gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket. Luftkrigsskolen vil delta på den årlige Law of Armed
Conflict-konkurransen/øvelsen i San Remo i mars. Det vil bli gitt nærmere informasjon om deltagelse
og opplegg.
8
Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling
Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne.
Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på
mange arenaer i de fleste fag.
Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på
Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig
relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra
en av modulene.
Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til
skriftlig formidling.
Egenstyrte kadettaktiviteter
Kadettene er ansvarlige for drift av kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle
aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte,
og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling.
Gjennomføring av særegne emner
Første skoleår
Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og
gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer
Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike
seremonier.
Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette
skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets
tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler.
Kadettene skal i løpet av første studieår foreta en opptreden på sin lokale videregående skole med
informasjon om Forsvaret og Forsvarets utdanningssystem i samråd med Vernepliktsverket (VPV).
I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av
andreavdeling.
Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den
muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større
publikum.
Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello
og territorial rett.
Øvelser: Det gjennomføres en ”øvelse referanse” i forbindelse med skoleoppstart og en ”øvelse
ledelse i operativt miljø” vinterstid i forbindelse med modul 2.
Andre skoleår
På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef ”øvelse
læringsmiljø” over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret.
I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig),
planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball
og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som
gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte
prosjektoffiserer støtte kadettene.
Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og
gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen
som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier.
9
Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den
muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et
budskap for et større publikum.
På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal
sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape
forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon
til utvikling av eget lederskap.
Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for
luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan
rettes mot (targeting).
Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse
med aktiviteter i førsteavdeling.
Tredje skoleår
I tredje skoleår har kadettene stor frihet til å påvirke gjennomføringen av moduler og fag. Kadettene
har i mindre grad særegne emner som skal gjennomføres.
Det gjennomføres et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir
best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved
Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesiell vekt
på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en
generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens
Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med
Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen
Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner,
herunder bruk av Rules of Engagement (ROE).
Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse
med aktiviteter i førsteavdeling.
10
Gjennomføring av fag og moduler
Første studieår
Kjennskapskurs
Semester
Ferdigheter
1
i militære
disipliner
Modul
1
Metode
(7 sp)
Semester
2
Modul 2
Modul 3 Luftmakt Idrett
Ledelse og
Engelsk
og
og
mestring (8 sp) sikkerhetspolitikk trening
individ og
(22 sp)
(4 sp)
gruppe (19 sp)
Andre studieår
Semester
3
Ferdigheter
Modul 4 Militærmakt og luftmakt - teori og
i militære
anvendelse (29 sp)
disipliner
Engelsk
(3 sp)
Idrett
og
trening
(4 sp)
Semester
4
Modul 5 Ledelse av operasjoner (21 sp)
Engelsk
(3sp)
Tredje studieår
Semester
5
Modul 6 Valgfrie
emner (7 sp)
Modul 7 Bacheloroppgave (15 sp)
Idrett Modul
og
1
trening Metode
(4 sp)
(8 sp)
Semester
6
Engelsk
(4 sp)
Modul 8 Ledelse av
luftmilitære operasjoner
(22 sp)
11
Ferdigheter i
militære
disipliner
Gjennomgående fag og moduler
I bachelorutdanningen er modul 1 – metode og fagene idrett og trening, engelsk og militære
ferdigheter fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene.
Modul 1: Metode (totalt 15 studiepoeng)
Fagansvarlig:
Dekan Karl Erik Haug
Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De
metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk
fagtradisjon samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende
kunnskap innen matematikk og statistikk.
Læringsmål
Kunnskaper
Etter gjennomført modul har kadetten:







kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er
felles og særegne for en historisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig fagtradisjon
kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer
kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger
kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy
kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og
løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging
grunnleggende kunnskap i matematikk
kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy
Ferdigheter
Etter gjennomført modul kan kadetten:






reflektere over den metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig
litteratur
anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige
arbeider i de øvrige modulene
finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser
anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi,
operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy
anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i
ordrer, analyser, anbefalinger, og operasjonsanalyser
tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne
undersøkelser
Generell kompetanse
Den utdannede kadett:



har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning
kan gjennomføre faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i team
kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket
både skriftlig og muntlig
Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av enkle skriftlige oppgaver og
bacheloroppgaven samt ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modulen skal
også danne grunnlaget for en kritisk lesning av pensumlitteratur i øvrige moduler som inngår i
bachelorgraden. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende
emner:





Emne 1: Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk (4 studiepoeng)
Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng)
Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng)
Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng)
Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng)
Engelsk (totalt 18 studiepoeng)
Fagansvarlig:
Høgskolelektor Angela
Cockroft Fiske
Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive
militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både
formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner,
og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling.
Målsetting
Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og
kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan
A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk
B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk
C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk.
Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at
de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A.
Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et
læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B.
Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan
dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C.
Overordnede læringsmål
Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør
at de kan anvende engelsk til å:







gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner
analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper
lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte
kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon
delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging
diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til
allianser og områder der Luftforsvaret opererer
framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes
13
Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte:
Engelsk første studieår (8 studiepoeng)
Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME).
Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær
virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar
utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og
tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og
organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner.
Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til
ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse,
skriveferdighet og taleferdighet
Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng)
Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så
langt det er språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt –
teori og anvendelse
Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng)
I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av
organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng:
diskusjon og argumentasjon.
Engelsk tredje studieår, modul 8 (4 studiepoeng)
Engelskundervisningen i tredje studieår skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og
utførelse av operasjoner, og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner. Det gis her
en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon
benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen
internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner.
Idrett og trening (12 studiepoeng)
Fagansvarlig:
Major Øystein Sæther
Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i og, forståelse for fagets plass i Luftforsvarets
virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til
menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg
selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk
robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i
fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og
viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil.
Idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på denne måten:

Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at
den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på et eller flere områder.

Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk
undervisning.

Tredje studieår: Større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor
det er stor grad av egentrening.
Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen.
14
Militære ferdigheter
Fagansvarlig:
Sjef ØVKAD, Major
Bjørn Magne Smedsrud
Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt
fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære
disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand
til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning
innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke
ved tredjeavdeling.
Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som
gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi
idrettskontoret).
Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og
kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene
militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres
på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ
setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten.
Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til
øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og luftoperativ øvelse (modul 8) for å bestå de respektive
modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd
øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag
av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef.
Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet:
Første studieår:

Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og
stridsteknikk over tre uker.

Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i ”øvelse referanse” ifb. skoleoppstart og
”øvelse ledelse i operativt miljø” vinterstid ifb. modul 2.
Andre studieår:

Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder),
eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker.
Tredje studieår:

Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal
skyteinstruktør.
15
Moduler i første studieår
Modul 2: Ledelse og mestring – individ og gruppe (19 studiepoeng)
Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner.
Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske,
sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og
gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket.
Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser
og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for
utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder
forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og
utfordringer for ledelse i en militær kontekst.
Det legges opp til tre øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske
arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse
gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og
prosessrelaterte emner.
Modulen omfatter følgende emner og øvelser:

Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner.

Emne 2: Militæretikk og ledelse

Øvelse “Referanse”

Øvelse “Gruppeutvikling”

Øvelse “Ledelse i operativt miljø”

Dagsøvelser innen stressbevissthet
Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 studiepoeng)
Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de
beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal
utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale
sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de
sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor.
Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser.
Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale
konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de
forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold
militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor
stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret.
Modulen omfatter følgende emner:

Emne 1. Internasjonal politikk, konfliktteori og anvendelse av militærmakt

Emne 2. Norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk

Emne 3. Utviklingen av norsk og internasjonal luftmakt
16
Moduler i andre studieår
Modul 4: Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse (29 studiepoeng)
Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt.
Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske
forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen
bygger videre på modul 3.
Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av
flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium
av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra
med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap
om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i
teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn
i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike
kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og
politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal
settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre
gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen.
Modulen omfatter følgende emner:

Emne 1. Luftmaktsteori og begrepsapparat

Emne 2. Case-studier av moderne luftkrig: Afghanistan og Libya

Emne 3. Luftmakt i praksis – Øvelse “Innsikt”

Emne 4. Krigsbegrepet og Militærteori

Emne 5. Luftmakt i Norge

Emne 6. Norsk Luftmakt i fremtiden

Emne 7. Luftmakt og teknologi

Emne 8. GILs Luftmaktseminar
Modul 5: Ledelse av organisasjon (21 studiepoeng)
Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede
enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i
organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og
hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret.
Hensikten med modulen er å gi kadettene forståelse for styring og ledelse av organisasjoner i praksis
samt innsikt i ulike metoder og teorier for å utforske og analysere organisasjoner. I modulen
kombineres forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer
(øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig
ansvar knyttet til både planlegging, gjennomføring og erfaringslæring.
Modulen omfatter følgende emner, øvelser og kurs:





Emne 1: Organisasjon og ledelse
Emne 2: Strategisk økonomistyring
Emne 3: Leder- og egenutvikling
Øvelse “organisasjon”
Kurs: “prosjektledelse” og “presentasjonsteknikk”
17
Moduler i tredje studieår
Modul 6: Valgfrie emner (7 studiepoeng)
I denne modulen gis kadettene mulighet til å velge fordypningsemner. Modulen skal gi kadettene
mulighet til fordypning innenfor et av Luftkrigsskolens strategiske satsningsområder: luftmakt,
luftmilitær ledelse eller teknologi Fordypningsstudiet skal legge vekt på å utvikle evnen til selvstendig
tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om
studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Fordypningsstudiet skal bidra til skolens faglige
utvikling, og vil således være en viktig faktor i Luftkrigsskolens FoU-virksomhet.
Kadettene skal velge mellom minst tre ulike emner fastsatt av Luftkrigsskolens faglige styre. Disse
emnene skal speile ulike faglige tilnærminger, og ett eller flere emner skal tilbys innenfor hvert av
skolens strategiske satsningsområder: luftmakt, luftmilitær ledelse og teknologi. Hvilke emner som
tilbys vil imidlertid variere fra år til år, avhengig av tilgjengelig lærekrefter og hva Luftforsvaret og
Luftkrigsskolen til enhver tid definerer som sine behov.
Modul 7: Bacheloroppgave (15 studiepoeng)
Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi
den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for
Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk øvelse i et selvstendig forskningsarbeid.
Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeid, er å utvikle
kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering.
Modul 8: Ledelse av luftmilitære operasjoner (22 studiepoeng)
Hovedhensikten med modul 8 er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan
anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et
relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle
som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul 8 skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal
også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst.
I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse,
beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene
kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar
(NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres
kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste.
Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge
og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning
til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell
kompetanse. Modulen omfatter følgende emner:

Emne 1. Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse

Emne 2. Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner

Emne 3. Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag

Emne 4. Refleksjon/oppsummering
18
Undervisningsplan – Første studieår
Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret.
For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter,
omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder.
Undervisningsplan LKSK kull 63, skoleåret 2012/2013:
Fag
Start
Slutt
Modul 1, emne 1 10 sept 14 sept
Tentativ
timeford
eling
Tenta
tivt
Antall
uker
28
1
Ingen eksamen. Innlevering av
metodeoppgaver underveis i studiet
Samfunnsvitens
kapelig teori
Modul 1, emne 1
2 jan
16 jan
32
2
Gruppebasert eksamen over 48 timer, som
skal skrives som en stabsstudie.
Gjennomføres medio januar 2013
8 okt
22
mars
64
16
1. 3 timers skriftlig skoleeksamen ultimo
mars 2013, 3 timer
27 aug
31 mai
162
28
1. Gruppeeksamen, innlevering medio
desember 2012 (emne 1)
Stabsmetodikk
Modul 1, emne 2
Matematikk
Modul 2
Eksamensdato
2. Skriftlig hjemmeeksamen (emne 1),
leveres ultimo mai 2013
3. Muntlig presentasjon/ foredrag på 10-15
min, medio mai 2013, (emne 2)
4. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport,
leveres primo mai 2013
Modul 3
17 sept
31 mai
189
27
1. Skoleeksamen, 6 timer, medio desember
2012
2. Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio
mai 2013
Idrett og trening
10 sept
31 mai
116
29
1. Rapport, innlevering medio mai 2013
2. Flytrekamp
Engelsk
10 sept
31 mai
174
29
19
1. Skoleeksamen på 6 timer, som består av
tre deler: lytteprøve, oversettelse og
essay. Gjennomføres medio mai 2013
Basistimeplan 1 avd (kull 63) 17 sept – 5 okt
og 01 april – 31 mai:
Basistimeplan 1 avd (kull 63) 8 okt – 22 mars:
Mandag
0800-0840
Natvit metode matematikk B kl /
Selvstudium A kl
0845-0925
’’
0935-1015
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1020-1100
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
Mandag
0800-0840
Selvstudium
0845-0925
Selvstudium
0935-1015
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1020-1100
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1405-1445
Til skolens disp
1405-1445
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
Natvit metode matematikk A kl /
Selvstudium B kl
1450-1530
’’
1450-1530
’’
0800-0840
1315-1355
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
1405-1445
Selvstudium
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
0800-0840
Selvstudium
0800-0840
Selvstudium
0845-0925
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0845-0925
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0935-1015
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
0935-1015
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
1020-1100
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
1020-1100
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
1230-1310
Til skolens disp
1230-1310
Til skolens disp
1315-1355
Til skolens disp
1315-1355
Til skolens disp
1405-1445
Til skolens disp
1405-1445
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
Tirsdag
0800-0840
0845-0925
0935-1015
1020-1100
1230-1310
Tirsdag
0845-0925
0935-1015
1020-1100
1230-1310
1315-1355
Onsdag
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
Luftmakt og sikkerhetspolitikk
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl
Engelsk A kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl
Engelsk B kl
Onsdag
Torsdag
Torsdag
0800-0840
Ledelse individ/gruppe
0800-0840
Ledelse individ/gruppe
0845-0925
Ledelse individ/gruppe
0845-0925
Ledelse individ/gruppe
0935-1015
Ledelse individ/gruppe
0935-1015
Ledelse individ/gruppe
1020-1100
Ledelse individ/gruppe
1020-1100
Ledelse individ/gruppe
1230-1310
Ledelse individ/gruppe
1230-1310
Ledelse individ/gruppe
1315-1355
Ledelse individ/gruppe
1315-1355
Ledelse individ/gruppe
1405-1445
Til skolens disp
1405-1445
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
1450-1530
Til skolens disp
Fredag
Fredag
0800-0840
Til skolens disp
0845-0925
Til skolens disp
0935-1015
Engelsk A kl/Idrett og trening B kl
1020-1100
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
0800-0840
Natvit metode matematikk
0845-0925
Natvit metode matematikk
0935-1015
Engelsk A kl/Idrett og trening B kl
1020-1100
Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl
1230-1310
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1315-1355
Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl
1405-1445
Selvstudium
1450-1530
Selvstudium
Modul 1 emne 1 gjennomføres tentativt i uke 37 og 38.
Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige
modulansvarlige.
20
Fagplaner – Første studieår
Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk
Samfunnsvitenskapelig teori
Antall studiepoeng:
2
Emneansvarlig:
Førstelektor Øistein
Espenes
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Link til overordnet fagplan for modul 1
Delemner







Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative
metoder
Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon
Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet
Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger
Bruk av bibliotek
Bruk av IT
Studieteknikk
Gjennomføring
Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og
kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger.
Eksamen
Samfunnsvitenskapelig teori: for å få godkjent dette emnet kreves det at den enkelte kadett er til stede
i undervisningen samt leverer inn de metodeoppgaver som blir gitt i løpet av kurset. Kurset tilsvarer 2
studiepoeng.
Pensum
Thuren, Torsten et al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Kapitlene 1-15, s. 9-132.
Totalt antall sider: 123 s.
Stabsmetodikk
Antall studiepoeng:
2
Emneansvarlig:
Oberstløytnant Øystein
Nåvik
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Link til overordnet fagplan for modul 1
Delemner



Forskjellige analytiske metoder
Stabsstudiens oppbygging
Belysende og løsningsorientert stabsstudie
Gjennomføring
Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner/ -arbeider og
kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger.
Eksamen
En gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst samt
orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som
bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng.
Pensum
Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole. s.
95-143 (48 sider).
Totalt antall sider: 48 s.
22
Modul 1, emne 2 – Matematikk
Antall studiepoeng:
3
Emneansvarlig:
ENO
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Link til overordnet fagplan for modul 1
Delemner
Faget har en metodisk tilnærming og tar sikte på grunnleggende matematisk forståelse og militære
anvendelser:












Repetisjon og evaluering av kullets reelle kompetanse. Praktisk regning
Grunnleggende lineær algebra
Funksjoner og ligninger av 1. og 2. grad med en og to ukjente
Grafisk framstilling og løsningsmetodikk
Grenseverdier og asymptoter
Trigonometri, vinkler, sinus, frekvens, periodiske fenomen
Geometri, areal og volum av standard figurer
Vektorer, 2 dim,
Eksponentialfunksjon
Logaritme
Derivasjon, endringsbeskrivelse
Integraler, antiderivert
Gjennomføring
Undervisningen deles over 1. og 2. semester med 4 timer pr. uke og i alt 64 timer inkludert eksamen.
Det benyttes klasserom til undervisning, oppgaveløsning, gjennomgåing, selvstudium og prøver for
ikke-tellende evaluering.
Eksamen
Det avholdes en 3 timers skriftlig eksamen med evaluering bestått/ikke bestått. Kandidatene skal her
dokumentere grunnleggende matematisk forståelse og praktiske anvendelser.
Pensum
Oldervoll, T., et al. (2003): SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole.
Kap, 1, 2, 3, 4.1-3, 4.7-8, 5.3-4, 6.5-8, 7.1-2, 7.5-7, 8.1-3, 8.7, 9.1-2, 9.4, 9.8-9, 10.1, 10.3-4, 11.1-5,
11.7, 15.1-3, 16.1-3
Selanger, Karl (2009): Parabel, polynom av 2. grad. Vektorer. Notat. (21 s.).
Totalt antall sider: 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon.
23
Modul 2 – Ledelse og mestring – individ og gruppe
Antall studiepoeng:
19
Modulansvarlig:
Førsteamanuensis
Kristian Firing
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Målsetting
Hovedhensikten med modul 2 er å gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i
militære operasjoner. Dette innebærer å bevisstgjøre, samt utvikle kadettens kunnskaper om egne
kapasiteter, preferanser og reaksjonsmønstre i rollene som individ, medarbeider og leder. En helhetlig
utvikling og forståelse av seg selv som individ og leder vil øke kadettens handlingskompetanse som
leder i fred, krise og krig.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:







kunne forstå seg selv gjennom bruk av selvoppfatnings- og identitetsbegreper
ha innsikt i stressteori, blant annet stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier
ha innsikt i gruppepsykologi i relasjon til ulike situasjoner
ha innsikt i pedagogikk, blant annet veilednings- motivasjons– og læringsteorier
ha innsikt i lederteorier og militær oppdragsbasert ledelse
ha innsikt i etiske teorier og kulturforståelse
ha innsikt i rettferdig krig tenkning og regler i krig, blant annet krigens folkerett
Ferdighet
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:


kunne gjennomføre oppdrag på individ- og gruppenivå i situasjoner preget av stress og
moralske dilemma
kunne gjennomføre refleksjonsprosesser, blant annet loggskriving, veiledning og kollegastøtte
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten:


kunne lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, løse oppdraget og ivareta
personellet samt ivareta seg selv og personellet etter operasjoner gjennom kollegastøtte
kunne integrere etisk handling og holdninger under operasjoner og i organisasjoner
Gjennomføring
Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Innsikt i teoretiske
begreper gir kadettene briller og språk til å fortolke virkeligheten med. Praktisk trening i form av
øvelser, der kadettene møter situasjoner, bringer kadettene til vippepunktet der ubalansen gjør at de
både kan miste seg selv og oppdage seg selv. Refleksjon, både loggskriving og veiledning,
gjennomføres for å skape mening og danne erfaring av opplevelsen. Intensjonen er at denne tredelte
tilnærmingen vil skape en helhet i læringen.
Emner i modulen
Modulen omfatter følgende emner og øvelser:
24



Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner (15 studiepoeng).
Emne 2: Militæretikk og ledelse (4 studiepoeng).
Øvelser som tverrfaglige aktiviteter.
Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner
Emnet skal gi kadettene innsikt i selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder.
Sentralt står kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med seg selv og andre
mennesker. Hensikten er å skape personlig trygghet i de ulike roller man blir satt til å utøve som
offiser. Emnet skal gi innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet
i grupper. Videre skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, blant
annet stress og mestringsprosesser, i en militær kontekst. Det legges vekt på å skape forståelse for
egen og andres atferd, gruppeprosesser, det å fungere i team samt emosjonelle, kognitive og
fysiologiske prosesser under stress.
Delemner:













Selvoppfatning, identitet og personlighet
Jungiansk type indeks (JTI)
Læringsteori
Refleksjon, veiledning og loggskriving
Helhetlig debrifing/Kollegastøtte
Kommunikasjon
Motivasjonsteori
Gruppekohesjon, lydighet, konformitet og gruppetenkning
Operativ beslutningstaking
Stress, stressreaksjoner og mestringsstrategier
Affektbevissthet og affektregulering
Å ta liv i tjeneste
Ledelse i militær kontekst
Emne 2: Militæretikk og ledelse
Emnet skal gi grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med
spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt. Hensikten er å skape trygge og robuste
offiserer som evner å integrere etikken både i organisasjoner og under operasjoner. Dette gjøres best
med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og ferdighetstrening.
Delemner:










Etikk, luftmakt og militær ledelse
Etisk tenkning og profesjonsetikk
Forsvarets samfunnsmessige legitimitet
Forholdet mellom soldatkultur og krigerkultur
Rettferdig krig-tradisjonen
Moralsk robusthet. Om faktorer som påvirker den moralske refleksjonsevnen.
Tverrkulturelle utfordringer
Forvaltningsetikk
Mening, skyld og skam
Mytologi, menneskesyn og virkelighetsforståelse
Øvelser som tverrfaglige aktiviteter
Det legges opp til tre større øvelser i løpet av modul 2, og øvelsene utgjør hovedtyngden av de
praktiske arenaene ved førsteavdeling. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen.
25
Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjonsfase/miniseminar, hvor fokus rettes mot
hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner.
Øvelse “Referanse” har til hensikt å synliggjøre det mangfoldet offisersutdanningen består av, og vil
således gi kadettene en felles referanseramme som kan brukes i den videre undervisningen. Øvelsen
vil ha både et individuelt og relasjonelt fokus. Videre har øvelsen til hensikt å starte utviklingen av
laget som læringsarena.
Øvelse ”Gruppeutvikling” har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om
gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med
individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner
påvirker oppgaveløsning og beslutning.
Dagsøvelser innen ”Stressbevissthet” Hensikten med øvingsmomentene er å gi kadettene økt
bevissthet knyttet til egne og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner.
Øvingsmomentene skal gi erfaringer som øker forståelsen for stress- og mestringsteori.
Øvelse ”Ledelse i operativt miljø” skal gi kadettene en arena hvor de kan omsette teori til praktisk
handling. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende forutsetninger
og stress. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke kadettenes bevissthet om egne
affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle kadettenes kapasitet som individ medarbeider
og leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv som fokuserer på relevante utfordringer for
Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Øvelse og trening på drift av operasjonsrom og operativ
beslutningstaking vil også bli vektlagt.
Eksamen
Emne 1 evalueres på følgende måte:



Gruppeeksamen som gjennomføres med start medio november med innlevering medio
desember. Besvarelsen skal være på 2700 ord +/- 20%. Den gir 3 studiepoeng, hvor gruppen
får felles bokstavkarakter A-F.
Individuell skriftlig eksamen som teller 6 studiepoeng. Denne gjennomføres i slutten av
vårsemesteret i form av en 48 timers hjemmeoppgave. Omfanget skal være på 2800 ord +/20%. Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F.
Obligatoriske arbeidskrav underveis, blant annet føring av loggbok, skriving av paper og en
individuell skriftlig leder- og egenutviklingsrapport. Rapporten teller 6 studiepoeng og
innleveres i slutten av vårsemesteret. Omfanget skal være på 5000 ord +/- 20%. Eksamen
evalueres med bokstavkarakter A-F.
Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent emne.
Tidsramme for presentasjonen er 10 – 15 min, den gjennomføres i vårsemesteret og har et omfang på
4 studiepoeng. Foredraget evalueres med bokstavkarakter A-F
Pensum
Pensum emne 1 – Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress.
Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to Theory
and Practice. London: Sage Publications. Kap. 1-4. (165 s).
Eid, J. & Johnsen B.H. (2005): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 5, 6, 8, 9,
10,13, 17. (150 s).
Firing, K., Hellemsvik, K .& Haarberg, J. (2007): Kryssild. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Kapittel 8, 10. (35 s).
Flin, R. (1996): Sitting in the Hot Seat. Chichester: John Wiley & Sons. Kap. 4. (36 s)
Forsvarsstaben (2007): Forsvarets Felleoperative Doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarsstaben. Kapittel 4,
6. (40 s)
26
Grossman, D (1996): On Killing. Back Bay Books. section I, III – IV. (87 s)
Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O. A. & Laberg, J. C. (2007): Liv og lære i operative
miljøer. ”Tøffe menn gråter.” Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 8, 9, 10, 17, 19. (96 s)
Moldjord, C. Nordvik, H. & Gravråkmo, A (2005): Militær ledelse og den menneskelige faktoren.
Trondheim: Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 13, 14 (80 s)
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring.
Oslo: Universitetsforlaget AS. Kap 1-3. (175s)
Tveiten, S. (2002): Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2. (100s)
Kompendium modul 2, emne 1
Gardner, W. L., Avolio, B. J., Luthans, F., May, D. R., & Walumbwa, F. O. (2005): “Can you see the
real me? A self-based model of authentic leader and follower development.” Leadership Quarterly,
16(3), 343-372 (30 s)
Gravråkmo, A. (2002): ”Personlighet og lederatferd.” Lederutvikling med vekt på selvledelse og
egenutvikling. Luftkrigsskolen. (60 s)
Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2011): “Identity in situation: Differences between police and
military.” Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1), 9-28 (20 s)
Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2009): “Social influence in military leadership training.”
Leadership & Organization Development Journal, 30(8), 709-721 (13 s)
Scutz, W. (1998): FIRO: “A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour”. Muir Beach,
California: Will Schutz Associates. (13 s)
Smedsrud, B. M. (2010): “Refleksjon som nøkkelprosess i lederutvikling”. I: Guldal, T M. (red) FoU i
praksis 2010. Trondheim:Tapir Akademisk forlag. (20 s).
Solberg, O. A. (1998): Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s)
Pensum emne 2 – Militæretikk og ledelse
Lunde, N. T. og Mæland, Bård (red) (2005): Militæretikk, Trondheim: Tapir forlag. (190 s)
Kompendium modul 2, emne 2
Bellamy, A.J. (2006): Just Wars. From Cicero to Iraq, Cambridge: Polity Press. Kap. 6 (19 s)
French, S (2003): The Code of Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present. Lanham: Rowman
& Littlefield. Kap. 1 (17 s)
Ydstebø, P (2009): ”Kriger eller soldat?. Strategiens krav til den militære profesjon”. I: Edström, H.,
Lunde, N. T., og Matlary, J. H. (red) (2009): Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag. (25 s)
Olsen, O. K. (2005): ”Mellom svik og moral – den vanskelege danninga. Om moral som
militærpedagogisk utfordring.” PACEM , 8 (Nr. 2), (16 s)
Olsen, O. K. (2011): ”Den som sover, synder ei: En studie av hvordan mangel på søvn påvirker
offiserers evne til moralsk tenkning.” PACEM ,14 (Nr. 2) (14 s)
Johansen, S. R., Staib J.T. (2009): “Regler i krig”, Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s.
163 - 215 (52 s)
Totalt sider pensum: 1473 s.
27
Modul 3 – Luftmakt og sikkerhetspolitikk
Antall studiepoeng:
22
Modulansvarlig:
Kaptein Jan Blom
Pettersen
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Målsetting
Faget Luftmakt og sikkerhetspolitikk skal gi kadettene kunnskap om sentrale luftmilitære
utviklingstrekk i de siste hundre år med væpnete konflikter for å forstå utviklingen av luftmilitær teori og
praksis samt anvendt teknologi. Faget vil videre fokusere på luftmilitære begreper og roller i
forbindelse med ulike typer krigføring. I tillegg vil faget fokusere på de sikkerhetspolitiske utfordringer
Norge har stått overfor i fortiden, og gi grunnlag for å forstå dagens situasjon. I tillegg vil modulen
fungere som det faglige fundamentet for modul 4 og bli justert i forhold til denne målsetting.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført modulen skal kadetten:









ha kunnskap om sikkerhetspolitiske virkemidler og internasjonale systemer
kunne forklare rammene for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk samt kunne
forklare Norges forhold til sentrale internasjonale aktører gjennom det siste hundre år
kunne beskrive saksgangen i norske politiske prosesser, og inneha spesiell kunnskap om
saksgangen som angår forsvarsspørsmål
ha kunnskap om militærmaktens anvendelse i kriger og konflikter
ha kunnskap om sentrale luftmilitære utviklingstrekk
ha generell kunnskap om militær teori og spesifikk kunnskap om utviklingen av luftmilitær teori
og doktrinell utvikling
ha kunnskap om Luftforsvarets historie og organisasjonsmessige utforming
ha kunnskap om det folkerettslige rammeverk som regulerer staters atferd og angir vilkårene
for bruk av militærmakt (jus ad bellum, menneskerettighetene og territorialrett)
ha kunnskap om forholdet mellom teknologi og krig
Ferdighet
Etter å ha fullført modulen skal kadettene:




kunne bruke den empiriske kunnskapen til å foreta selvstendige analyser med hensyn til
anvendelsen av luftmakt i kriger og i konflikter
kunne bruke den empiriske kunnskapen til å foreta selvstendige analyser av norsk og
internasjonal forsvars- og utenrikspolitikk
kunne gjenkjenne teorier og tilnærmingsmåter når de leser, vurderer og velger ut relevant
faglitteratur til egne undersøkelser
kunne formidle kunnskapen muntlig og skriftlig
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført modulen skal kadettene:


kunne redegjøre for beslutningsprosessene innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
kunne forklare hvordan militærmakt og luftmakt har vært anvendt i ulike krigsteatre gjennom
de siste hundre år
28
Gjennomføring
Modul 3 bygges opp av 3 ulike emner:



Emne 1 fokuserer på internasjonal politikk, konfliktteori og anvendelse av militærmakt. I dette
emnet skal kadettene tilegne seg kunnskap om det internasjonale system, dets strukturer og
aktører og slik få innsikt i rammene for norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet
skal også gi innsikt i staters valg av sikkerhetspolitiske virkemidler.
Emne 2 fokuserer på norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk og analyserer nasjonens
utvikling både som selvstendig aktør, og som medlem av overnasjonale organisasjoner som
FN og NATO.
Emne 3 fokuserer primært på utviklingen av norsk og internasjonal luftmakt, og militærmakt på
et mer generelt grunnlag, som et politisk redskap i forbindelse med ulike konflikter gjennom et
hundreårs perspektiv.
Eksamen
Modulen utgjør totalt 22 studiepoeng og det gjennomføres to evalueringer:


En individuell skoleeksamen ved juletider (8 studiepoeng)
En individuell 48 timers hjemmeeksamen til sommeren (14 studiepoeng)
Pensum
Boyle, Kevin og Simonsen, Sigmund (2004): “Human Security, Human Rights and Disarmament.”
UNIDIR Disarmament Forum, s. 5-14 (9 sider).
Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, 1970-2000 [Norsk forsvarshistorie, bind 5].
Bergen: Eide forlag, s. 11-236, 371-385 (samlet 172 sider).
Børresen, Jacob (2006): Luftmakt og luftmilitære regimer i Nordområdene. Oslo: Norsk Institutt for
Strategiske Studier, s. 8-68 (60 sider)
Deudney, Daniel og Ikenberry, G. John (2009): ”The Unravelling of the Cold War Settlement.” Survival,
51(nr. 6), s. 39-62 (20 sider).
Den norske atlanterhavskomité, kortinfo nr. 7-2005, 27. august 2007, 12. januar 2009, 30. mars 2009
(samlet 16 sider)
Duvsete, Svein (2004): Kalde krigere og barmhjertige samaritaner. Bind 3 av Luftforsvarets Historie.
Oslo: Gyldendal, s. 256-278, 379-382, (25 sider)
Dyndal-Knutsen (2012): Exit Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget, utvalgte kapitler; totalt 120 sider
Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): “Luftforsvaret – et flerbruksverktøy for den kalde krigen?”
Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider)
Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets
Overkommando, s. 13-150 (120 sider)
Græger, Nina (2009): ”NATOs tilpasning til nye rammebetingelser – militær omstilling og politiske
utfordringer”. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.): Nye utfordringer for europeisk
sikkerhetspolitikk – aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo: Universitetsforlaget, s. 35-48 (14 sider)
Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i stats- og
kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk, s. 57-66, og s. 96-122 (samlet 34 sider).
Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, 1905-1940 [Norsk
forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s. 11-14, 29-33, 68-80, 126-318, 326-330 (samlet 146
sider).
Johansen, Sigrid R. og Staib, Jacob T. (2009): ”Folkerettslige prinsipper og bruk av makt mellom
stater.” Jus og militærmakt. s. 127-163 (36 sider).
Johansen, Sigrid R og Staib, Jacob T (2009): “Norsk territorium og norske jurisdiksjonsområder.” Jus
og militærmakt, s. 81 - 107 (26 sider).
29
Klevberg, Håvard (1996): ”Luftmakt i Norge under den kalde krigen”. I: Rune Bjerkås (Red.): ”Luftmakt
1996”: Forsvarsstudier, (5), s. 7-21, (14 s.)
Knutsen, Torbjørn (2004): ”Amerikas fire fremtider.” Internasjonal politikk 62 (3), s. 303-322 (20 sider)
Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation – an
Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 71-324 (233 sider).
Naastad, Nils E. (2006): “Luftmaktens utviklingslinjer.” Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s. 393415 (22 sider).
Naastad, Nils E. (1993): “Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?” Norsk Militært Tidsskrift 163 (10),
s. 3-9 (5 sider)
Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare. Washington D.C: Potomac Books (296 sider).
Part I (1914 – 1945): s. 3 - 79
Part II (1945 – 1990): s. 81 – 155
Part III (1990 – 2000): s. 175 – 252
Part IV (2000 – 2006): s.253 – 296
Part V (Perspectives): s. 325 - 350
Rieker, Pernille (2009): ”EU som sikkerhetspolitisk aktør”. I: Pernille Rieker og Walter Carlsnes (Red.):
Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk – aktører, instrumenter og operasjoner. Oslo:
Universitetsforlaget, s. 23- 34 (12 sider)
Riste, Olav (1991): ”Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990.”
Forsvarsstudier (3), s. 4-45 (40 sider)
Ruud, M og Ulfstein, G. (2006): ”Innføring i folkerett.” Internasjonale menneskerettigheter, s. 233-248
(15 sider)
Simonsen, Sigmund og Henriksen, Dag (2012): “Lovlig krig?”, Kronikk i VG. (1 side)
Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, 1940-1970 [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide
forlag, s. 11-52, 156-290, 324-330, 338-377 (samlet 154 sider)
Sæveraas, T., Jensen, A. (2008): “Norsk luftmakt – tilbake til fremtiden?”. GILs luftmaktseminar, s. 137
– 164 (samlet 26 sider)
Totalt sider pensum:1647 s.
30
Engelsk
Antall studiepoeng:
8
Emneansvarlig:
Høgskolelektor Daniel
Engen
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Link til overordnet fagplan for engelsk
Målsetting
Hensikten med Engelsk første studieår er å gi kadettene et språklig grunnlag som gjør at de på rimelig
korrekt engelsk kan redegjøre for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kunnskaper som innebærer at de:


behersker reglene for det engelske språkets morfologi, syntaks, ortografi og uttale
har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for militære
operasjoner på engelsk
Ferdighet
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg ferdigheter som innebærer at de kan
synliggjøre i praksis at de kan anvende den ervervede kunnskap til å redegjøre for militære
operasjoner på engelsk, skriftlig og muntlig.
Generell kompetanse
Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kompetanse som innebærer at de viser
evne til å omgås andre i ulike situasjoner der engelsk benyttes.
Gjennomføring
Engelsk Første Studieår omfatter to emner: Språklære og Basic Military English.
Språklære:
Studieåret starter med et kort kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som
erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av
miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir
individuell tilbakemelding.
Basic Military English:
Hovedvekten det første året ligger på Basic Military English. Med dette forstås et studium av hvordan
engelsk språk kan brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det
taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg konflikter fra 1939 og
fram til i dag, der militærmakt har kommet til anvendelse. Hensikten er å formidle og utvikle relevant
språkkunnskap som kan anvendes til å redegjøre for personell og organisasjon, våpen og teknologi,
planlegging og ledelse, taktikk og operasjoner.
Parallelt med kunnskapsformidlingen drives det praktiske øvelser som skal stimulere til
ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse,
skriveferdighet og taleferdighet.
31
Eksamen
Ved studieårets avslutning skal kadettene ved eksamen kunne dokumentere et læringsutbytte som
viser at de kan anvende engelsk til å redegjøre for hovedtrekkene i hvordan en gitt militær operasjon
planlegges, ledes og utføres.
Skoleeksamen er på 8 studiepoeng, har en varighet på seks timer og består av tre delprøver:



Lytteprøve
Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk
Skriftlig essay over et pensumrelatert tema
Prøven i lytteforståelse gjennomføres etter reglement for muntlig eksamen. Prøvene i oversettelse og
essay gjennomføres etter reglement for skriftlig eksamen. Alle prøvene er likeverdige og må bestås.
Lytteprøven gjennomføres uten hjelpemidler. Ved prøvene i oversettelse og essay har kadettene
adgang til å bruke engelsk-engelsk ordbok. De tre eksamensdelene vektlegges likt og det blir satt én
samlet karakter.
Pensum
Pensum for emnet Basic Military English utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca. 540 sider.
Litteraturlista er todelt og består av utvalgte pensumtekster av taktisk og teknologisk art samlet i et
kompendium (Tactical and Technological Compendium).
UNIT 1: The Outbreak of the Second World War
Main focus: the language we need to discuss how wars begin and how they end, and the language
we need to discuss manoeuvre warfare.
Context chosen: The first year of the Second World War (Poland, Norway, France and the Low
Countries), 1939-40.
Type of battle: invasion.
Tactical and Technological Compendium;
Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber
Books, p. 10, 22-29.
Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press,
“Dunkirk” pp. 71-74, “Eben Emaël” pp. 75-76 and “Sedan” pp. 139-142.
Kersaudy, F. (1990): Norway 1940. London: Collins, Chapter 4: “The Longest Day”, pp. 67-80.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92,
98.
Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, “Opening the Road to Dunkirk” pp.
87-92.
UNIT 2: The Battle of Britain
Main focus: the language we need to discuss offensive and defensive air operations.
Context chosen: England, July-October 1940.
Type of battle: air battle.
Tactical and Technological Compendium:
Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber
Books, pp. 30-33.
32
Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press,
“Battle of Britain” pp. 42-45.
Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, 110-111, 141,
151.
Dundas, Hugh. (1998): Flying Start. London: Century Hutchinson, pp. 32-35.
Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 38-39, 92-93, 120-121.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, 720-721.
UNIT 3: The Battle of the Atlantic
Main focus: the language we need to discuss naval and maritime operations.
Context chosen: the North Atlantic 1939-43.
Type of battle: sea battle.
Tactical and Technological Compendium:
Chant, C. (1975): World War II Aircraft. London: Osprey, “Fairey Swordfish”.
Doenitz, Karl. (1958): Memoirs – Ten Years and Twenty Days. Maryland: Da Capo press, pp. 19-23.
Kennedy, Ludovik: “Dramatic Eyewitness Accounts of the Cruel War at Sea”, Daily Mail (1993).
Patesen, Peter: “Hood’s Achilles Heel”, Daily Mail (2001)
Davies, J.B., ed. (2000): Great Campaigns of World War II. London: Little, Brown & Company, pp. 2829.
Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 34-35, 76-77, 88-89, 118119.
Macdonald, J.: Great Battles of World War II. “Germany’s Z-Plan”, “The Commanders”, “The opposing
fleets” and “Bismarck: the aftermath”.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 730-732, 734-735,
736-737.
UNIT 4: From D-Day to Arnhem
Main focus: the language we need to discuss combined and airborne operations.
Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September 1944.
Type of battle: sea and airborne invasion and airborne battle.
Tactical and Technological Compendium:
Keegan, J. (1982): Six Armies in Normandy. London: Penguin, pp. 108-110, 200-202.
Keegan, J. (2006): Collins Atlas of World War II. London: HarperCollins, pp. 134-137, 140-141.
Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp. 3337, 46-54.
Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530,
538, 543, 547, 555, 565-567.
Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London: Collins. pp. 498-528.
UNIT 5: The Pacific
Main focus: the language we need to discuss amphibious assault and nuclear weapons.
33
Context chosen: The period from the attack on Pearl Harbor to the end of the US campaign in the
Pacific 1941 – 1945 culminating in the atomic bombing of Hiroshima and Nagasaki
Type of battle: Amphibious assault and nuclear strike
Tactical and Technological Compendium;
Chang, Iris. (1998): The Rape of Nanking. London: Penguin Group, pp. 42-47, 91-97.
Encyclopædia Britannica (2008): “Manhattan Project”, pp. 1-2.
Frank, Richard B (1999): Downfall – The End of the Imperial Japanese Empire. New York: Penguin
Books, pp. 188-190, 190-91, 194-95, 252-257.
Hamby, A. L. (2008): “The decision to use the atomic bomb.” Encyclopædia Britannica, pp. 1-6.
Hopkins, William B. (2008): The Pacific War – The Strategy, Politics, and the Players That Won the
War. Minneapolis: Zenith Press, pp. 39-44, 71-75, 107-116, 291-300.
McGeorge, Bundy. (1988): Danger and Survival – Choice about the Bomb in the First Fifty Years. New
York: Random House. 58-63, 82-88.
Overy, Richard. (2010): War in the Pacific. London: Carlton Books Ltd, pp. 21-22, 48-49.
Rees, Laurence. (2001): Horror in the East. London: BBC Worldwide Ltd, pp. 28, 52, 63-64, 108-109.
UNIT 6: The Vietnam War
Main focus: The language we need to discuss guerrilla warfare.
Context chosen: Vietnam 1961-75.
Type of battle: Low intensity conflict.
Tactical and Technological Compendium:
McNamara, Robert S. (1995): In Retrospect. New York: Random House. pp. 46-49, 101-103, 172-176
Palmer, R.R., Colton, J. and Kramer, L. (2002): A History of the Modern World. New York: Alfred A.
Knopf, pp. 958-963.
The Associated Press (1983): The Eyewitness History of the Vietnam War 1961-1975. New York:
Ballantyne Books, pp. 100-113.
Thompson, Sir R., ed. (1981): War in Peace. London: Orbis Publishing, pp. 186-187, 194-197, 204205, 208-215.
UNIT 7: The Yom Kippur War
Main focus: the language we need to discuss desert warfare.
Context chosen: Israel 1973.
Type of battle: anti-tank and ground-to-air battle.
Tactical and Technological Compendium:
Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War – The Arab-Israeli War of 1973. New York: Osprey
Publishing, pp. 7-8, 11-15, 27-31, 56-59, 117-124, 175, 205-209.
McFadden, R.D. (1973): “2D Day of Combat”. New York Times, October 1973, p. 69.
Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 133147.
34
UNIT 8: The Falklands War
Main focus: the language we need to discuss logistics and power projection.
Context chosen: the Falklands 1982.
Type of battle: combined operations.
Tactical and Technological Compendium:
Anderson, D. (2002): Essential Histories: The Falklands War 1982. Oxford: Osprey, pp. 7-10, 35-40,
83- 92.
Balza, M. (2002): “The Argentine Army”. Daily Telegraph, March 30.
Callejo, M. (2002):“The Argentine Mirages were faster and could fly higher”. Daily Telegraph, March
30.
Dumbrell, J. (2001): A Special Relationship: Anglo-American Relations in the Cold War and After.
Hampshire: Palgrave Macmillan, “The Falklands War” pp. 159-168.
Encyclopædia Britannica (2008): “Falkland Islands War”, pp. 1-2.
Fox, R. (2002): “Goose Green should never have happened – but it turned the tide”. Daily Telegraph,
March 30.
Harding, T. (2006): “Sheffield’s crew are blamed for Exocet hit”. Daily Telegraph, October 3.
Hudson, C.: “Mission Impossible”. Daily Mail.
Keegan, J. (2006): “How we won the war in the wet Malvinas”.
Osprey Publishing: “Combat Comparison: Argentine Air Force Mirage III v. Royal Navy Sea Harrier”.
Renwick, R. (1996): Fighting With Allies: America and Britain in Peace and War. Hampshire: Palgrave
Macmillan, “That ice-cold bunch of land down there” pp. 225-231.
Thatcher, M. (2002): “The Political Front”. Daily Telegraph, March 30.
Van Creveld, M. (1980): Supplying War: Logistics from Wallenstein to Patton. Cambridge: Cambridge
University Press, p. 1.
UNIT 9: The Balkan Wars
Main focus: the language we need to discuss air power in a NATO context
Context chosen: former Yugoslavia 1994-99.
Type of battle: NATO intervention and use of air power.
Tactical and Technological Compendium:
Davies Caroline. (2009): “New weapons for Harriers will widen attack options”. Daily Mail, April 3
De La Billiere, Peter, Sir. (2009): “Devastating but America’s Apaches cannot win on their own”. Daily
Mail, April 23
Evans, Michael. (2009): “Air forces fail to repeat Gulf success”. Daily Mail, May 5
Forsyth, Fredrick. (2009): “With Kosovan fury and Apache firepower, the Serbs wouldn’t last”. Daily
Mail, April 6
Gilligan Andrew. (2009): “The Apaches are coming, but not yet”. Daily Mail, April 25
Henriksen, D. (2007): NATO’s Gamble: Combining Diplomacy and Airpower in the Kosovo Crisis
1998-1999. Annapolis, MD: Naval Institute Press, pp. viii-xii.
Keegan, John. (2009): “Why NATO was determined to wage war from the air alone”. Daily Mail, April
15
35
Lamb, Christina and David Wastell (2009): “The pressure grows for NATO to send in troops”. Daily
Mail, April 11
Luttwak, Edward. (2009): “Call this an air war?” Daily Mail, April 4.
Mail Foreign Service. (2009): “NATO Fighters Shoot Down Two Serb Jets”. Daily Mail, March 27
Mail Foreign Service. (2009): “Refugee Convoy Bombed Eight Times”. Daily Mail, April 20.
Ripley, T. (1996): Air War Bosnia: UN and NATO Airpower. Osceola, WI: Motorbooks International, pp.
92-106.
Ripley, T. (1999): Operation Deliberate Force: the UN and NATO Campaign in Bosnia 1995.
Lancaster: Center for Defence and International Security Studies, pp. 24-26.
Rooney, Ben (2009): “Tank-busting helicopters ready for action”. Daily Mail, April 21
Rooney, Ben (2009): “Why NATO is fighting shy of a ground war”. Daily Mail, April 13
Smith, M.A. (2000): Kosovo: Background and Chronology. Conflict Studies Research Centre, pp. 1-7.
Williams, David. (2009): “Secrets of the Supersonic Strike Machine”. Daily Mail, March 31
Williams, David. (2009): “Pilots saved as NATO loses two more jets”. Daily Mail, May 3
UNIT 10: Terrorism and Counterinsurgency
Main focus: the language we need to discuss COIN and terrorism
Context chosen: Iraq and Afghanistan after 2001.
Type of battle: Insurgency and terrorism
Tactical and Technological Compendium:
Martin, G. (2003): “Terrorist Methods”. Understanding Terrorism. Sage Publications.
Corum, Robert. (2008): Bad Strategies – How Major Powers Fail in Counterinsurgency. Minneapolis:
Zenith Press. pp. 203-6, 209-215
Cox, Danel (2010): “The Struggle Against Global Insurgency”. JFQ, Issue 56, 1st quarter. pp. 153-157.
Spencer, Richard. (2010): “US Troops Withdraw from Iraq despite Fears over Violence”. The
Telegraph. Downloaded 22 March 2011 from
http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/iraq/7954677/US-troops-withdraw-from-Iraqdespite-fears-over-violence.html
Kilcullen, David. (2009): The Accidental Guerrilla. New York: Oxford University Press. 154-158, 173174.
Kilcullen, David. (2010): Counterinsurgency. New York: Oxford University Press.
Coghlan, Tom. (2007): “Can Tribes take on the Taleban?”. The BBC. Downloaded 22 March, 2011
from: http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/7155500.stm
Taber, Robert. (2002): War of the Flea. New York: Potomac Books. pp. 25-29
Caraccilo, Dominic J. & Thompson, Andrea L. (2008): Achieving Victory in Iraq. PA: Stockpole Books.
pp. 49-53
Yon, Michael (2008): The Moment of Truth in Iraq. Minneapolis: Richard Vigilante Books. pp. 73-84,
87-90.
Townsend, Mark (2010): “Nato Draws Up Payout Tariffs for Afghan Civilian Deaths.” Downloaded 22
March 2011 from http://www.guardian.co.uk/world/2010/feb/28/coalition-payouts-afghan-civiliancasualties
Farmer, Ben. (2009): “Five Steps for a Safe Hand-Over to the Locals”. The Daily Telegraph. 2
December.
Totalt sider pensum: 540 s.
36
Idrett og trening
Antall studiepoeng:
12
Fagansvarlig:
Major Øystein Sæther
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Faget er
gjennomgående med 4
studiepoeng pr. studieår.
Målsetting
Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets
virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til
menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg
selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner.
I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk
yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell
idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som
fører til en livslang aktiv livsstil.
Læringsmål
Kunnskap
Etter å ha fullført faget skal kadetten:



ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger
ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner
forstå faget både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
Ferdighet
Etter å ha fullført faget skal kadetten:







kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter
kunne bruke og behandle både militære og sivile ski
kunne beherske grenene i militær flytrekamp og kommandoløp
kunne drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og
utendørs
kunne gjennomføre og bestå kravet til fysisk test for militært personell
kunne beherske turn og nærkamp
kunne beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Generell kompetanse
Etter å ha fullført faget skal kadetten ha:


kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form
kunnskap om treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike
Gjennomføring
Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I
første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den
enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre
studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I
tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor
det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned
gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen.
37
Emner i modulen
Faget er tematisk strukturert i tre emner:
1. Kropp og energi
2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
3. Militær ferdighetstrening og militær idrett
Kropp og energi
Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne,
og består av følgende delemner:



Fysisk form og fysisk aktivitet
Kvantitet og kvalitet
Evaluering – test og opplevelse
Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse
Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om
menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår:




Regler og frihet
Turn og nærkamp
Deler og helheter
Lukkede og åpne ferdigheter
Militær ferdighetstrening og militær idrett
Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt
og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår:





Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål
Langrenn og bruk av ski i Forsvaret
Flytrekamp og kommandoløp
Uteaktivitet og inneaktivitet
Undervisning, instruksjon og øvelser
Eksamen
Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår:


To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste
er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp
En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng).
Premier
Ved graduasjon etter tredjeavdeling utdeles 2 premier i faget.

Premie beste skytter tredjeavdeling: Premien går til den kadetten som har oppnådd de beste
resultatene i skyting i løpet av tredjeavdeling. Det legges opp til flere og varierte
skytekonkurranser med flere typer våpen.

Premie idrett tredjeavdeling: Premien gis til den kadetten som i løpet av skoletiden på
Luftkrigsskolen har vist stor personlig fremgang i idrettslige prestasjoner, gode prestasjoner i
38
konkurranser og vært en foregangsperson på den idrettslige arenaen. Herunder vektlegges
også evnen til å motivere andre til økt innsats innenfor idretten.
Pensum
BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp)
Frøyd, Christian et. al. (2008): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles.
Hallén, Jostein, Ronglan, Lars Tore (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles.
Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”
Totalt sider pensum: 560 s.
39
Militære ferdigheter
Antall studiepoeng:
-
Ansvarlig:
Sjef ØVKAD, Major
Bjørn Magne Smedsrud
Andre opplysninger/
nødvendig informasjon:
Bestått kurs inntas på
vitnemålet og er en
forutsetning for tildeling
av graden ”Bachelor i
militære studier”.
Målsetting
Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de
kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved
Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle
kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative,
geografiske og klimatisk situasjoner.
Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk,
våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner
tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste).
Læringsmål
Kunnskap
Kadettene skal kunne:



forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter
beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med
tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner
identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen
med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske
operasjoner utenfor fast infrastruktur
Ferdighet
Kadettene skal kunne:




gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen
gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller
planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere
vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur
ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative
krevende forhold utenfor fast infrastruktur
Generell kompetanse
Kadettene skal kunne:

forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til
skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i
stabsmetodikken og operasjonsanalysen
40
Gjennomføring
Emner i faget
Faget består av to elementer:
Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i “Rammeplan
for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM)”. Kurset gjennomføres over tre perioder
fordelt på første, andre og tredje skoleår.
Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik
trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte
læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Treningen er obligatorisk og kan ikke velges bort.
Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes
som integrert del av faget militære ferdigheter.
Eksamen
Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier:
Skyting:



Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL
400-11)
Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11)
Øvrige skyttermoduler gjennomført
Patrulje-/nærstrid

Kurset gjennomført
Sanitet/First responder

Kurset gjennomført
C-IED

Kurset gjennomført
Nærkamp

Kurset gjennomført
Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden ”Bachelor i
militære studier”.
Pensum
Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og
håndbøker følger under.
Henvisninger (ref. FOBID):
HFL 400- 11
Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5
UD 6-1
UD 5-21
UD 5-22
UD 5-31
41
UD 6-86
Håndbok for fotlaget i felt, Hæren
Leksjonshenvisning T5, San nivå 2
Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO
InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen
Håndbok C-IED
42
Vedlegg
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen
Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15
om universiteter og høyskoler § 1-2 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr. 1575 om delvis
innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og
forskrift av 16.desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høyskoler § 41.
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen
§ 2 Definisjoner
Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i
studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan
Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert
emne er beskrevet
Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en
fagplan
Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som
kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad
Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60
studiepoeng
Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse
Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller
studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet
Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag,
emnegruppe eller grad
§ 3 Krav til bachelorgraden
Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper
på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser:
1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for
grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen.
2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er
gjennomført ved Luftkrigsskolen.
3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng)
kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng.
Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser.
For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder:
a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge,
eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt
ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets
krav.
b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng.
c.
I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30
studiepoeng.
d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt.
43
§ 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre
Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom
overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng.
§ 5 Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller
prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5.
§ 6 Vitnemål og vitnemålstillegg
For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold.
Et eget vitnemålstillegg (”Diploma Supplement”) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av
kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet.
§ 7 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 11. september 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om
krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen.
44
Rammeplan for krigsskoleutdanningen
INNLEDNING
Krigsskolene ble delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler gjennom kongelig resolusjon av 6.
juni 2003. Krigsskolene fikk dermed faglige fullmakter på linje med andre høgskoler. Denne
akkrediteringen innebærer blant annet rett til å tildele graden bachelor.
Krigsskolene er også, som resten av høgskolesystemet, underlagt tilsyn av akkrediteringsorganet
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Skolene er ikke underlagt lovens regler om styringsorganer ved institusjonene.
Utdanningens innhold bestemmes av Forsvaret og styres av Forsvarets behov. FSS {nå Forsvarets
Høgskole, FHS] skal koordinere innholdet i utdanningen for å sikre sammenheng og progresjon
mellom den grunnleggende befalsutdanningen, den grunnleggende offisersutdanningen og den
videregående offisersutdanningen, og sikre at bachelorutdanningen gir det nødvendige fundament for
opptak til Forsvarets masterstudium.
HENSIKT
Krigsskolene skal utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar. Gjennom en
grunnleggende profesjonsutdanning skal kadettene tilbys en akademisk utdanning av høy kvalitet i
kombinasjon med en praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets
verdioppfatninger. Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å handle etisk
bevisst og effektivt.
Krigsskolene skal dekke de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og skal legge et solid
grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger.
Utdanningen skal gi kadettene personlig intellektuell og ferdighetsmessig utvikling over en lengre
sammenhengende periode hvor de gis innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og forsvarsgrenenes
funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen skal kvalifisere for
yrkestilsetting i Forsvaret, samt være en solid basis for videre utdanning og karriere.
Krigsskolene skal utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret og bidra til intern og ekstern utvikling og
debatt.
VARIGHET OG NIVÅ
Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på 180 studiepoeng som
gjennomføres som fulltidsstudier over tre år. Etter fullført studium tildeles graden ”bachelor i militære
studier”.
MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV
Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker yrkeskarriere i Forsvaret.
Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et differensiert offiserkorps som representerer det norske
samfunn.
Krav til opptak er:

gjennomført grunnleggende befals-utdanning (GBU)

generell studiekompetanse etter regler gitt av Utdannings- og forsknings-departementet

spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt av Forsvaret og
nedfelt i regelverk (TfF kl 4)

særkrav kommer i tillegg hvis programmet har fordypning som gir rett til graden bachelor i
ingeniørfag
45
MÅL
Krigsskolene skal tilby en akademisk lederutdanning av høy kvalitet og relevans der en kombinerer
praksis og teori for å skape reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt
personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament
kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene få den nødvendige kompetanse til å møte
sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov skal rammen rundt utvikling av
kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets
verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret
stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid,
kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og
internasjonalt.
Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer som skal kunne
tjenestegjøre innenfor alle forsvarsgrener.
Etter endt utdanning skal offiserene ha:

et faglig kompetansegrunnlag som gjør dem skikket til å bekle stillinger og funksjoner i Forsvaret

evne til å fatte beslutninger også i kritiske situasjoner på en slik måte at etiske vurderinger alltid
vektlegges

evne til å vise selvstendighet, initiativ og handlekraft

evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner til egne foresatte og undergitte

evne til å forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas

evne til å kommunisere, og ha gode språkferdigheter

evne til å forstå den historiske, kulturelle og politiske kontekst de handler i

evne til å forstå den organisatoriske og operative kontekst de er en del av

evne til å forstå sterke og svake sider hos seg selv og hos andre

evne til å utvikle samhold og felles forståelse hos egne styrker

evne til å mestre arbeidsoppgaver under press, usikkerhet og store belastninger
INNHOLD
Innholdet i krigsskoleutdanningen skal reflektere krav til integrasjon mellom fagene og mellom
teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal integrere personlig utvikling,
fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i.
Kjerneområder i bachelorgraden
Utdanningen skal konsentreres om kjerne-områdene:

militærmakt (land-, sjø- og luftmakt)

militær ledelse

operasjoner
Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter,
organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det betyr at norsk og
internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlags-problemer) og
teknologi inngår i militærmakts-begrepet. I begrepet inngår også bransjevis utdanning.
Med begrepet militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og
væpnede konflikter, samt 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Det betyr
46
at både lederskap i mellommenneskelig forstand og Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning
inngår i begrepet.
Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner, enten grenvis, eller der
flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære
doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette området inngår også den bransjevise
operative og praktiske utdanningen.
I løpet av 3 studieår (Bachelorutdanning) skal Krigsskolene gjennomføre metodeopplæring tilsvarende
15 studiepoeng.
Metodefaget skal inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder bl.a.
samfunnsvitenskaplig metode og stabsmetodikk inkludert operativ planlegging.
Første studieår skal primært inneholde grunnleggende vitenskapelig kompetanse med vekt på
vitenskapsteori og kritisk tenking. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må
sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng.
Sentrale emner innenfor disse kjerneområdene skal sikre et felles grunnlag for alle offiserer innenfor
rammen av den enkelte forsvarsgrens egenart. Første år av studiet skal derfor inneholde følgende
emner med et angitt minimum av studiepoeng:

Metodefag. Grunnleggende emner innefor stabsmetodikk og vitenskapelig metode-lære, 5 stp

Språk/engelsk, 8 stp

Militær ledelse. Ledelsesteorier, leder-utvikling, etikk og rettsregler, 15 stp

Militærmakt. Sikkerhetspolitikk, inter-nasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og
militærteknologi med vekt på hhv land, sjø og luftmakt, 15 stp

I tillegg skal kadettene ha idrettsfag/idrett og trening som gjennomgående fag i utdanningen.
Det totale bachelorprogram
Emner som angitt ovenfor kan videreføres i de øvrige deler av programmene.
Lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet.
Vektingen av øvrige emner i bachelorprogrammet og praktisk gjennomføring fastsettes av den enkelte
forsvarsgren, i samsvar med forsvarsgrenens behov. Dette skal gjenspeiles i den enkelte krigsskoles
planer for bachelorprogrammer.
ORGANISERING
Studiets organisering
Lederutviklingen skal være et bærende element i krigsskoleutdanningen og være et
sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederutviklingen skal integreres i /
bygge på alle emner og øvelser/seminarer ved den enkelte krigsskole.
Hver krigsskole fastsetter selv fagplaner for sine studieprogrammer innenfor rammeplanens mål og
krav til innhold.
Studiet skal gi kadettene mulighet for en valgfri fordypning.
PEDAGOGISKE PRINSIPPER – ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER
Generelt
Offisersutdanningen skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og forskningsbasert
viten og kunnskap.
Utdanningen skal utformes og organiseres etter en modell som vektlegger faglig fordypning.
Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Kravet
om en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en mer praktisk rettet ferdighets- og
47
kunnskapsutdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske undervisningen søkes
integrert i de praktiske læringsarenaene og hvor det faglige personalet holder høy kvalitet gjennom
formell kompetanse og kontinuerlig FoU-virksomhet.
Tverrfaglige problemstillinger er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til
hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder kadettene til offisersyrket. Slike problemstillinger
inngår i studiet.
Institusjonen skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve opp og
utvikle evnen til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
For å knytte den teoretiske utdanningen opp mot det yrket kadettene utdannes til bør det legges inn
perioder med programmert praksis/trening.
Fagplanen gir utfyllende opplysninger, også om praksisformer.
VURDERING
Fagplanene angir vurderingsformene i hvert emne.
Karaktersystem
Vurderingsordningene følger av lov om universiteter og høgskoler og av Forsvarets regelverk, TfF kl 4.
Kontinuerlig oppfølging
Vurderingsformene skal ivareta både det summative (sluttproduktet) og det formative (tilbakemelding,
veiledning) aspektet. Ved vurderingen må det tas hensyn til fagenes egenart og formelle
eksamenskrav for å tildele bachelorgrad.
Studiet på krigsskolene er en helhetlig lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og
personlige læring og utvikling. Derfor skal hver kadett følges opp kontinuerlig og få tilbakemeldinger
som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold.
Tilbakemeldingene kan bl.a. omfatte individuelle råd til kadettene om arbeidsformer.
Det forutsettes også at en fortsatt i stor utstrekning benytter slutteksamen som vurderingsform.
Forskrift om vurdering
Hver krigsskole skal ha egen forskrift om vurdering. Forskriftens bestemmelser skal følge av lov om
universiteter og høgskoler og TfF kl 4 og presisere de forholdene som skal være enhetlige ved den
enkelte krigsskole.
Vitnemål
Ved gjennomført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden ”bachelor i militære studier”.
Vitnemålet skal inneholde karakterutskrift. I tillegg skal det utstedes et vitnemålsvedlegg (”Diploma
Supplement”) på engelsk.
Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare
eksamensresultater. Idrett og trening og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for
studieprogrammet.
KVALIFISERINGSKURS FOR OFFISERER TILTENKT SIVIL UTDANNING
Utdanning ved sivile høgskoler i kombinasjon med krigsskoleutdanning
Forsvaret har behov for militært personell med høyere utdanning på områder som bare gis ved sivile
høgskoler, for eksempel innenfor sanitet og forpleining.
48
For at personell med sivil utdanning skal kunne fungere i den militære profesjon, skal de gjennomgå
en kvalifiserende utdanning ved krigsskolen. Personell som er tatt ut til slik sivil utdanning, gis normalt
den militære kvalifiserende utdanningen før sivil utdanning, men det er også aktuelt etter den sivile
utdanningen.
Innhold og omfang
Den militærfaglige utdanningen, som gis i kombinasjon med sivil høgskoleutdanning, har et omfang på
inntil ett år. Avhengig av den enkelte kadetts sivile utdanningsbakgrunn består kurset av et utvalg av
emner med utgangspunkt i rammeplanens pkt 6.1, inkludert tilhørende lederutviklingsprogram. De
som skal videre på annen utdanning etter første studieår, eller har sivil utdanning som bakgrunn, må
sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng.
Bestemmelser for kvalifiseringskurset
Personell som gjennomfører den militærfaglige kvalifiseringen, behandles som kadetter.
Alle krav og beskrivelser i denne rammeplanen gjelder også for kvalifiseringskurset så langt de
passer.
Personell med sivil utdanning har normalt en treårig høgskoleutdanning og bachelorgrad. Den aktuelle
krigsskole utsteder vitnemål med karakterutskrift for gjennomført og bestått militærfaglig
kvalifiseringsstudium. En slik kombinasjon gir ikke ny (militær) bachelorgrad, men kvalifiserer for
yrkestilsetting, kompetanseheving og militær videreutdanning.
TILLEGG
Pedagogiske prinsipper
Etablering og videreutvikling av en pedagogisk hensiktsmessig gjennomføring kan sammenfattes i fem
hovedprinsipper.
Kadettaktivitet
Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette betyr at studieopplegget
inneholder tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsninger og diskusjoner og til innlevering av
arbeider med tilbakemelding fra faglærerne.
Ansvarlige kadetter
Kadettene har forskjellig erfaringsbakgrunn og faglig grunnlag og forskjellige forutsetninger innenfor
de ulike emner. Derfor bør krigsskolene legge kadettens arbeidssituasjon til rette for at de selv skal ha
ansvaret for å prioritere sin arbeidstid. Dette kan gjøres ved at deler av undervisningen er frivillig.
Kadettene bør også få mulighet til individuell veiledning.
Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene tar ansvar for egen læring.
Utdanningen krever at kadettene individuelt eller i grupper i betydelig grad arbeider med fagene i
tillegg til planfestet undervisning. Like viktig er det imidlertid å understreke at ansvaret for egen læring
også er kollektivt, dvs. at kadettene ved engasjement, diskusjon og samarbeid, bl.a. i
kollokviegrupper, bidrar til læring også for sine medkadetter.
Integrering og relevans
Det skal legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og bruke
eksempler fra andre fag og fra tjenesten. Det kan oppnås høyere læringsutbytte ved å arbeide med
samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler helhetsforståelse. Når
teoriemner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med påvirkning av holdninger og
øvelse av ferdigheter under studietiden, utdyper det innholdet av fag og aktiviteter. Dette må det tas
hensyn til ved utarbeidelse av fagplaner.
49
Fordypning og modularisering
Et viktig prinsipp ved sammensetning av programmet er å unngå å splitte fagene i småemner. Med
større enheter får kadettene færre emner samtidig, og kan lettere konsentrere seg om emnene. Ved å
ha større enheter oppnås også bedre integrering og færre kadettevalueringer/eksamener.
Pedagogiske prinsipper og hjelpemidler
Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av pedagogikk og undervisningsmetoder. Dette betyr at
det vurderes, ved hver krigsskole eller i samarbeid mellom krigsskolene, å prøve ut prinsipper som for
eksempel prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT, simulatorbruk, fjernundervisning,
virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell
utveksler erfaringer og informerer om nyvinninger bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere
seminarer.
Rammeplanen for krigsskoleutdanningen er godkjent av sjef Forsvarets skolesenter, generalmajor
Rolf Thomsen, 30 mars 2005:
50
Karakterskala flytrekamp
Flytrekamp karakterskala menn:
A
2700
B
2200
C
1700
D
1400
E
Gjennomført og bestått
F
Ikke bestått to eller flere øvelser
Flytrekamp karakterskala kvinner:
A
2200
B
1700
C
1200
D
700
E
Gjennomført og bestått
F
Ikke bestått to eller flere øvelser
Av flytrekampens 4 øvelser teller de 3 øvelsene med høyest poengsum til eksamen.
Det gis ingen respitt for kvinner i noen av øvelsene.
51