Kirketorget nr. 4. 2013
Å S A N E M E N I G H E T S B L A D - N R . 4 - S E P T E M B E R 2 0 1 3 - 7 1 . Å R G A N G Speidertreff i Sherwoodskogen 21 K/M-speidere fra Flaktveit og Rolland på speiderleir i Robin Hoods hjemtrakter. Side 3 Takk! Kampen for vår klode Åsane kirke 20 år SIDE 4 SIDE 6, 7, 10 og 11 SIDE 15 KIRKETORGET ÅSANE MENIGHETSKONTOR ÅSANE KIRKE Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen - tlf.: 55 36 22 50 - fax: 55 36 22 69 E-post: aasane.menighet@bergen.kirken.no › › › All epost til ansatte skrives navn.etternavn@bergen.kirken.no ‹ ‹ ‹ Sogneprest Kapellan Diakon Kontor 55 36 22 53 Kontor 55 36 22 61 Kontor: 55 36 22 57 Kirsten Lind kirsten.lind@ Martin Aalen Hunsager martin.aalen.hunsager@ Rita Eldholm rita.eldholm@ Kapellan Kantor Daglig leder Kontor: 55 36 22 55 Kontor 55 36 22 59 Kontor: 55 36 22 51 Rolf A. Rasmussen rolf.rasmussen@ Magnar Runde magnar.runde@ Mona Gangsøy Eide mona.eide@ Kapellan Korsekretær Renholder Kontor 55 36 22 54 Kontor: 55 36 22 58 Mobil: 971 99 647 Mobil: 954 42 628 Jon Zimmermann jon.zimmermann@ Anne-Lise Misje Aud Sissel Gulbrandsen anne-lise.misje@ Menighetspedagog-vikar Organist Kirketjener Kontor 55 36 22 56 Kontor: 941 95 159 Kontor 55 36 22 60 Karoline Rossgård Salhus Lenamaria Gravdal KarolineRossgard.Salhus@ Styrer, Stjernen åpen barnehage Kate Eliassen Bølstad Kontor 55 36 22 62 kate.bolstad@ lenamaria.gravdal@ Pedagogisk leder Assistent, Stjernen åpen barnehage linda.gripsgaard.jorgensen@ Kontor: 55 36 22 62 Kontor: 55 36 22 62 Assistent barnehage Kontor: 55 36 22 60 Kontor: 55 36 22 62 bente.lill.madsen@ tor.vilhelm.tysseland@ Linda G. Jørgensen Frivillighetskoordinator Bente Lill Madsen Tor Vilhelm Tysseland Sølvi Dalsbotten Turid F. Sjursen turid.f.sjursen@ Telefoner: Dåpssakristi/kirkeskyss: 55 36 22 52 Bank kontonr.: 3637.24.04749 Torgstuen – kjøkken: 55 36 22 63 Vakthavende prest etter kl. 17:00 og på søn- og helligdager: 954 79 157 For henvendelser vedrørende dåp, vielse eller begravelse kontakt: BKF-Kirketorget tlf.: 55 59 32 10, se mer informasjon på http://bergen.kirken.no Besøksadresse: Åsane Senter 44 For leie av lokaler i Åsane kirke: telefon 55 36 22 60 Neste nummer av Kirketorget kommer torsdag 24. oktober. Redaksjonen avsluttes fredag 11. oktober. 4-2013 Prestens hjørne Kristenarven I disse valgtider er det mange saker som løftes frem som viktige: gjennomføring av klimakravene, fisk eller olje i Lofoten; privatskoler eller bare offentlige; skattekutt eller mer offentlig forbruk; innvandringskutt eller tilrettelegging for dem som er kommet. De ivrigste vil fremheve sin sak og sitt standpunkt som helt avgjørende: det er å finne partiet som støtter deg i dette som avgjør hva du legger i urnen på valgdagen. Men mange vil også si at det er helheten i et partiprogram som avgjør, ikke bare en enkeltsak. Av Rolf A. Rasmussen Står vi foran et skjebnevalg, et valg som vil sette kursen for landet vårt for de neste årtier? Ja, fordi det er folket som skal forme landets skjebne, og det fremste virkemiddelet er stemmeseddelen. Nei, fordi de politiske forskjeller er nokså små i Norge i forhold til mange andre land. Viktige nok, og vel verdt å avgi en stemme til, men vi kommer til å ha det bra også etter valgdagen, de fleste av oss. Et spørsmål som særlig angår oss som samles i kirken er hvilken rolle kristendom og annen tro skal ha i vårt samfunn, og i det offentlige rom. Et offentlig utvalg (Stålsett-utvalget) avga i januar i år en fyldig uttalelse med tittelen «Det livssynsåpne samfunn». Her tok utvalget til orde for at tro og livssyn skulle oppmuntres og støttes, men at staten og andre felles institusjoner skulle være mest mulig nøytrale i forhold til tro. Det er et prisverdig ideal, men det spørs om det helt samsvarer med hva nordmenn flest anser for rimelig. For det norske samfunnet har en historie som ikke kan nullstilles uten videre. I rundt regnet tusen år har kristen tro vært en av de viktigste krefter som har formet folket vårt. De fleste av de verdier som det store flertall av nordmenn regner som felles og norske, har kristendommen innpodet i oss. Det gjelder respekten for hvert enkelt menneskes integritet og verdi, inkludert de svake og sårbare. Det gjelder at «livet er mer enn maten, og kroppen er mer enn klærne» - at vi har en himmel spent over våre liv. Idealer som nøysomhet og innsatsvilje støttes av Bibelen. Det gjelder demokratiet selv, at alle skal få være med å bestemme i samfunnet, og at også et mindretall har rettigheter. Mange i vårt samfunn erkjenner kristendommen gode bidrag til vårt fellesskap, og ønsker å ta vare på det. Hvilket parti man velger å gi sin stemme, kan også ha med dette å gjøre. Men jeg tror egentlig ikke at det er der slaget står. Et samfunns lover og skikker kan være viktige nok som et ytre vern. Men uten en basis i levende tro kan det bli en statue på leirføtter. Politiske partier kan ikke avkristne Norge. Men landet vårt mister sin arv hvis ikke en levende kristen tro blir ført videre til nye generasjoner av nordmenn. Den beste måten du kan ta vare på vår felles kristenarv er ved å møte opp til kirkens gudstjenester, og ved å melde deg som frivillig hjelper i menighetens omsorgs- og opplæringsvirksomhet. Da velger du å være med i en levende arv. KIRKETORGET 4-2013 3 Det ble også tid til litt shopping. Fra venstre: Solveig, Celine, Kristina, Stella, Ida Sofie, Kristine. Walesby World Experience 2013: En annerledes speiderleir KM-gruppene Rolland og Flaktveit fra Bergen dro i juli til England på speiderleir. Plassen leiren var på er et fast leirområde utenfor Sherwoodskogen. På speiderleiren var det omtrent 1500 speidere fra blant annet Østerrike, Malta og Sverige. De fleste var fra England. Av Kristina Kjøraas og Stella Eide Etter en fem timers tur med fly og buss kom vi frem sent på kvelden. Da vi kom frem var teltene allerede satt opp for oss, så det var bare til å hoppe i soveposen. Denne leiren var ganske annerledes i forhold til norske speiderleirer. Her var det ikke noe bygging av leir i det hele tatt. Vi fikk utdelt campingutstyr som klappstoler og bord. Det var vannklosett og dusj på leirområdet. I tillegg var det også en pub for ledere og en radiostasjon hvor du kunne snakke med andre speidere over hele verden. Vi handlet mat selv på supermarkedet Tesco, så gruppene bestemte selv hva de ville spise selv. Mat vi spiste var spaghetti carbonara, fish and chips og taco. De hadde ikke så mange speideraktiviteter, men andre artige aktiviteter som radiobiler, skyting med lasergevær, firehjulstruck og minigolf. Hver eneste kveld hadde de også disco. Dette var en fin måte å treffe andre speidere på. Mange i gruppen vår fikk gode venner som de fortsatt holder kontakt med etter leiren. På onsdagen, den femte dagen, feiret leiren 75-års jubileum med traktorshow, danseshow og andre oppvisninger. Den dagen fikk alle i leiren grillmat til middag. Det eneste leirbålet i løpet av hele uken var denne kvelden. Da hadde de en brannbil som slukket det da vi var ferdig. Vi dro på utflukter arrangert av leiren to ganger. Den ene dagen dro vi til en fornøyelsespark som het Lightwater Valley. Her hadde de mange gøye ting, blant annet verdens nest lengste berg og dalbane. Den andre dagen dro vi til byen Lincoln. Her fikk vi shoppe litt. Vi var på butikker som Poundland og Primark. Midt i uken fant leirledelsen ut at innsjøen hvor vannaktivitetene foregikk, var forgiftet. De aller fleste som hadde deltatt på en vannaktivitet ble syke. Leiren hadde ikke et eget isolat for de syke, så vi måtte isolere dem selv på leirområdet. En av kveldene ble det arrangert en lagkonkurranse, «It’s a knockout». Det var fem forskjellige øvelser laget skulle gjøre, blant annet vannkrig og skyte på mål. Laget fra vår gruppe kom på 3. plass! Den siste kvelden var det fyrverkeri og talentkonkurranse. Dagen etter at leiren var ferdig, dro vi med minibuss inn til London. Der bodde vi i to dager. Det ble mye shopping. Walesby World Experience var vår første leir i utlandet. Det var en kjempegøy leir som vi anbefaler alle å reise på. Korsommerskole i Lund På korsommerskole er det veldig gøy! Vi har aktiviteter, ballspill, forming og supergruppa. Det er en gøy lekeplass bak kirken. Vi var på en veldig gøy dyrepark med mange spennende dyr. Det gøyeste var tømmerennen. Spøkelseshuset var gøy, men også litt skummelt!!! Vi spilte hele tiden et spill som heter «face off». En dag var vi på stranden. Det var mange brennmaneter der. På supergruppa da kunne vi gjøre hva vi ville på lekeplassen. På ballspill hadde vi harde baller . Forminggruppen var gøyest. På forminggruppen laget vi smykker og vesker. Det var gøy med faddergrupper. Det var slitsomt å stå opp kl. 07.00. Vi byttet på å lage mat med gruppene. Om kvelden siste dagen hadde vi en flott konsert. Vi øvde mye til konserten. Etterpå hadde vi underholdningskveld. Da vi skulle dra fra kirken var det trist å dra fra de vi hadde blitt kjent med. Bjørg-Anett Bernsen 4 KIRKETORGET Refleksjoner om tro fortid. Men 100% sikker, kan de være det? Nei, det forblir teorier som er mer eller mindre sannsynlige fordi ingen sitter med hele fasiten. Muligheten for feiltolkning kan ikke utelukkes. Trosdimensjonen kan ikke elimineres her heller. Kristendommen er en åpenbaringsreligion. Gud kommer til oss med sitt budskap. Troen blir sådd som et lite frø. Den vokser, og blir til et stort tre. Evangelisten Johannes siterer Jesus slik: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus». Guds sterkeste vitnesbyrd om sin frelse finner vi i personen Jesus Kristus. Les evangeliet (det glade budskap) i Bibelen, og se selv. Han er en historisk person som vandret rundt i sandaler. Det er like sikkert som at de store oldtidsfilosofene Platon og Sokrates har levd, og gav sine bidrag til den filosofiske erkjennelse. Men når Bibelen snakker om tro på Gud, er det ofte en annen side ved begrepet tro som vektlegges. Troen er ikke bare å ha de «rette» meningene om Gud og Bibelens budskap. En slik tro sier Bibelen at de onde åndene, det vil si djevelen, også har: «Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det – og skjelver!» En definisjon som bibelen gir på tro, er «full visshet om det som håpes, og overbevisning om ting en ikke kan se». En slik visshet kan en ikke få av seg selv. Jesus sa at ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny ( Johannes evangelium kapittel 3,3). Den nye fødselen, eller frelsen, skjer ved at Guds Ånd tar bolig i et menneske. «Den som tror og blir døpt skal bli frelst» skriver evangelisten Markus. Paulus understreker at hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Han sier også: «For jeg skammer meg ikke over evan- «Jeg tror at det blir solskinn og 20 varmegrader i Bergen kommende uke». Dette kan jeg påstå med stor sikkerhet dersom det stemmer med værmeldingen. Av Tor D. Hanson Hvis de meteorologiske forholdene er stabile, blir sannsynligheten for korrekt værvarsel stor. Men helt sikker kan verken jeg eller meteorologen være. Fra tid til annen slår værmeldingen feil. Å se inn i fremtiden vil alltid være en usikker beskjeftigelse. Det er og blir en form for «trosprosjekt». Tilsvarende er det med hendelser som ligger veldig langt tilbake i tiden. Geologer, arkeologer og andre vitenskapsfolk lager sine teorier basert på undersøkelser, prøvetaking, analyser, beregninger, analogibetraktninger, og logiske slutninger. Dermed kan de med rimelig grad av sikkerhet fortelle oss om forholdene og utviklingen i en svunnet 4-2013 geliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro». Videre slår han fast at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men så har vi det store paradokset: Hvordan kan folk påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Hvordan kan folk høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Derfor er det så viktig at alle som er kommet til tro på Jesus, forteller det videre slik at evangeliet blir gjort kjent. Skjer det, kan mennesker vende om til Jesus og få evig liv som gave. Vitnesbyrdet om frelsen er enkelt: Gud har gitt oss evig liv. Dette livet finner vi i Guds Sønn. Den som har tatt imot Jesus har evig liv. Den som ikke har tatt imot Jesus har ikke evig liv. Det er nødvendig at alle må få høre! For Gud vil at alle skal bli frelst. Ingen skal den siste dagen måtte stå utenfor fordi de ikke hadde hørt. Takk til Elise – ettåring! Skoleåret 2012/2013 var Åsane menighet så heldige at vi fikk ha Elise Beate Lowzow som «ettåring» i ungdomsarbeidet i menigheten vår. Det vil si at hun jobbet som frivillig i et år, mot at menigheten betalte kost, losji og litt lommepenger. Elise var aktivt med i det meste av ungdomsarbeidet, som: Sanctus, KRIK, ungdomsklubben på Haukås bedehus og MILK-kurs (lederkurs for fjorårskonfirmanter). Hun gjorde også en kjempejobb i konfirmantarbeidet. Blant annet stod hun for mye av planleggingen og gjennomføringen av lederweekend og flere konfirmantleirer. Vi i ungdomsarbeidet i Åsane menighet er svært takknemlige for den flotte jobben hun har gjort, vi savner henne allerede mye! Nå ønsker vi henne lykke til med hennes ettåringstjeneste i Tensing Norway. Der skal hun være med i en eksklusiv gruppe på ca 20 stk som skal formidle KFUK/KFUM sitt tensingarbeid videre til nye grupper både her hjemme i Norge, og ute i andre deler av verden. (Dersom du vil vite mer om tensing og Tensing Norway kan du gå inn på KFUK/KFUM sin hjemmeside og lese mer : http://kfuk-kfum.no/side59 ) A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 5 Meir enn eit tre Er kristne annleis enn andre? Bibelen påstår noko så radikalt som at når ein blir kristen, så får ein eit nytt liv. Mange ulike bilete er brukt for å skildra dette livet. Eit av dei går på at når vi tar imot Jesus, så blir vi poda inn i han, som ei grein på eit tre. Av psykolog Unndis Bergås Vi får fellesskap med Gud og får syndene tilgitt. Men ikkje berre det. Den greina som er i Kristus, ber god frukt. Det vil seia at den lever til ære for Gud og gjer det som er godt for sine medmenneske. Andre stader i Bibelen blir kristne omtalt som fruktberande tre. Eit viktig spørsmål for kristne menneske blir då: Korleis kan vi bera mykje frukt? Skal det bli mykje frukt, må treet bli stelt med og få sol og næring. Overført på kristenlivet taler ein om å lesa og høyra Guds Ord og be, vera med i det kristne fellesskapet og delta i nattverden. Slik kan ein bera mykje frukt. Dette er eit vakkert bilete som seier mykje viktig om det å leva som ein kristen. Men det manglar noko. Menneske er ikkje tre. Vi har ein vilje; vi kan gjera sjølvstendige val. Det er ikkje slik at dersom eg berre les nok i Bibelen, så vil eg aldri såra andre eller unnlata å visa omsorg mot mine medmenneske. Også når eg nettopp kjem frå gudstenesta, kan det godt henda eg kjenner meg sur og irritabel overfor mine nærmaste utan særleg grunn. Eg må velja om eg vil tømma det negative ut over dei eller halda det tilbake og i staden snakka vennleg og vera hjelpsam – trass i det eg føler. Eller det kan gjelda freistinga til å vera med å baksnakka ein annan under kyrkjekaffien. Det kan vera lettast å delta i den negative ryktespreiinga, endå eg nettopp har tatt imot både forkynning og nattverd. Eg må sjølv velja å la vera og kanskje heller seia noko positivt om vedkomande. Ved trua får vi ein ny natur som vil Guds vilje, men vi har framleis også den gamle naturen, som er prega av det vonde. Brevlitteraturen i Det nye testamente er full av oppfordringar, eller formaningar som dei ofte er kalla, til å leggja av vonde gjerningar og i staden velja ein god og byggjande livsførsel. Berre det at desse formaningane er med i Bibelen, viser at dette ikkje går automatisk – at vi er meir enn tre. Men rekkjefølgja er viktig. Bibelen seier ikkje: Viss du er god mot dine medmenneske, så kan du få vera eit Guds barn. Den seier: Sidan du er eit Guds barn, så likna på Far din – ver kjærleg (Ef. 5, 1-2). Les gjerne heile kapitel 4 og 5 i Efesarbrevet i samanheng. Heilt gratis og ufortent får vi koma inn i denne barnerelasjonen til vår Skapar som Vår Far. Vi kan aldri bli meir eller mindre kristne. Anten er vi Guds born ved trua på Jesus, eller så er vi det ikkje fordi vi ikkje har tatt imot han. Men det er Guds meining at hans born skal veksa – at vi skal bera frukt. SJØLVSTENDIGE VAL: «Det kan vera lettast å delta i den negative ryktespreiinga, endå eg nettopp har tatt imot både forkynning og nattverd. Eg må sjølv velja å la vera og kanskje heller seia noko positivt om vedkomande», skriv Unndis Bergås, som er psykolog ved Haraldsplass diakonale sykehus. (Foto: Privat) For å utvikla oss sunt og rett, treng vi kvarandre. Det er i fellesskap vi menneske veks. Også kristne. Tenk at vi skal få vera med og byggja sunne, gode fellesskap, der vi tar imot kvarandre, der vi øver oss i å snakka sant om livet, der vi hjelper kvarandre til å veksa og utvikla oss til å bli meir og meir prega av kjærleik, slik vår Far i himmelen er. Det handler om å leve! Foredragskvelder i Biskopshavn menighet høsten 2013: •Tirsdag 1. oktober: «Helt grønn. Vi vet det haster, men kan klimakrisen bidra til et bedre liv?» Foredrag ved Agnes Tvinnereim, samfunnsengasjert lærer som jobber for Grønn hverdag og Bærekraftig liv på Landås. •Tirsdag 29. oktober: «Tenåring i huset, utfordring og glede.» Foredrag ved barne- og ungdomspsykiater Annicken Ulvik. kl. 19. 30. •Tirsdag 26. november: «Tigging; utidig eller nødvendig?» Foredrag ved Lisbeth Iversen, politiker og samfunnsdebattant.. kl. 19.30. Møtene starter kl. 1930 og avsluttes ca. kl. 2130. Det blir et kunstnerisk innslag, enkel bevertning og samtale etter foredragene. Sted: Biskopshavn kirke, Skuldveien 2. Billett kr. 50,-. Konfirmanter betaler ikke. Velkommen! FRUKTTRE: Biletet viser eit sitrontre fotografert på Korsika. (Foto: Jean-Pol Grandmont) Med vennlig hilsen Undervisningskomitèen. 6 A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 Er vi velgere slik politikerne tror, at vi gir blaffen i klimaet, bare vi får mer og mer å shoppe for? Hvis vi er slik, vil våre barn og barnebarn i beste fall bli oversvømt av klimaflyktninger. I verste fall blir de klimaflyktninger selv – hvis det da er noe sted å flykte til. Tekst: Jon Andreas Hasle Den norske kirke har vært med på å dra i gang aksjonen Klimavalg 2013, men foreløpig har aksjonen hatt lite gjennomslag. Både politikere og velgere ser ut til å stikke hodet i sanden og late som om velstanden vår bare kan vokse og utslippene fortsette, uten at det får konsekvenser for klima og livsvilkår . Ikke godt nok Riktig nok viser en meningsmåling at sju prosent av oss synes at Stortingets klimaforlik er for dårlig, og at norske klimamålsettinger fram mot 2020 må skjerpes. Men hvorfor sier vi da ikke dette høyt og tydelig, slik at det blir en hovedsak i valgkampen? Hovedproblemet med global og norsk klimapolitikk er at politikerne sier de vil begrense den globale oppvarmingen til to grader, men ikke er villige til å gjøre de tiltakene som er nødvendig. Oppnåelig mål En temperaturstigning på to grader er målet som ble vedtatt på klimatoppmøtet i København i 2009. To grader er valgt fordi det er mulig å oppnå, ikke fordi det er uskadelig eller ufarlig. Det er grunn til å regne med at to grader betyr redusert tilgang på vann og betydelig reduserte avlinger i utsatte regioner. Millioner flere mennesker vil bli utsatt for malaria i Afrika. Vi vil oppleve en vesentlig reduksjon av biomangfoldet og økt smelting av innlandsisen på Grønland, med tilhørende havnivåstigning. Enige om å bli enige Mulighetene til å begrense den globale oppvarmingen til to grader, forsvinner raskt. Dette har vi visst lenge. 97 prosent av verdens klimaforskere, FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået og Verdensbanken har fortalt oss det. Utslippene må reduseres nå; det holder ikke å bli enige i 2015 om en avtale som skal tre i kraft i 2020. De globale utslippene av klimagasser har økt med rundt tre prosent hvert år de siste årene. Fortsetter dette, er det mer sannsynlig at temperaturen stiger med 56 grader. – Det vil gi en verden som best kan beskrives gjennom science fiction, sier Svein Tveitdal, tidligere FNdirektør og nå styreleder i Klimavalg 2013. Det er derfor det er nå, etter stortingsvalget til høsten, vi trenger politikere som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring; å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige, og de som faktisk blir iverksatt. Hva skal vi si til barnebarna hvis vi svikter nå? Om forfatteren: Jon Andreas Hasle er redaktør i Talefoten; et lokalblad utgitt av Grefsen menighet. Han er også engasjert i den kristne organisasjonen Aeropagos Norge. Snart for seint I følge FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået vil kommende stortingsperiode bli avgjørende for hvordan Norge vil bidra til å nå togradersmålet. I 2017 kan det være for seint. Fortsetter utslippene å øke med 23 prosent hvert år fram til 2020, er det bare i teorien mulig å redusere oppvarmingen til to grader. POPULÆRT POLITIKERPLAGG: Strutseputa selges for 400 kroner. Med den på kan du verken se, høre eller gjøre noe. A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 7 VÅR BLÅ JUVEL: Vår tids største kollektive utfordring er å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige, og de som faktisk blir iverksatt. Hva skal vi si til barnebarna hvis vi svikter nå? (Foto: NASA/Apollo 17-mannskapet) Fakta Klimavalg 2013 Kampanjen «Klimavalg 2013» ble satt i gang av Besteforeldrenes klimaaksjon, og er i skrivende stund en allianse av 86 organisasjoner fra fagbevegelse, arbeidsgivere, akademikere, miljøbevegelse og kristne organisasjoner – blant andre Den norske kirke og Den norske kirkes presteforening, Det norske misjonsselskap, Himalpartner og Korsvei. Aksjonen arbeider for at Norge skal ta sin del av ansvaret for klimaet ved å kutte Norges utslipp på hjemmebane, blant annet ved at utvinningstempoet for olje og gass reduseres. Fakta Stem på miljøet Organisasjonen Framtiden i våre hender har, på vegne av Klimavalg 2013, vurdert de ulike politiske partienes klimapolitikk. Her er deres vurderinger og tallkarakterer. Miljøpartiet De Grønne: Setter klima foran alle andre samfunnsinteresser og vil kutte utslipp ved å halvere oljeproduksjonen innen 2020. Karakter 6/6. Venstre: Vil satse på fornybart, verne Lofoten og gjøre det lett for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen. Karakter: 6÷/6 Sosialistisk Venstreparti: Vil ha klimareform for redusert oljeutvinning, oljefritt Lofoten og miljøvennlig transport. Karakter: 6÷/6 Det internasjonale energibyrået meldte nylig at to tredjedeler av verdens kjente ressurser av olje og gass må bli liggende de neste 40 årene, dersom vi skal klare å begrense varmeøkningen til to prosent. Det må legges til rette for at folk flest kan leve klimavennlige liv, med bedre kollektivtilbud, nye grønne arbeidsplasser og energiøkonomiske hus. Politikerne må lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige, og de som faktisk blir iverksatt. Mer informasjon: www.klimavalg2013.no og www.besteforeldreaksjonen.no Kristelig Folkeparti: Vil ha mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, og satse på klimatiltak også i fattige land. Men tar ikke tilstrekkelig hensyn til klima i oljepolitikken. Karakter: 5/6 Arbeiderpartiet: Vil være pådriver for en internasjonal klimaavtale og klimatiltak i fattige land. Men vil fortsette med storstilt satsing på olje, også utenfor Lofoten og Vesterålen. Karakter: 3 Rødt: Vil satse på energisparing og arbeidsplasser i grønn industri. Men sier lite om hvordan Norge kan bidra til utslippskutt i fattige land. Karakter: 5/6 Høyre: Vil ha en forpliktende klimapolitikk og investere i teknologi for et lavutslippssamfunn. Men vil forlenge oljealderen, og åpne for oljeutvinning i Nord-Norge. Karakter: 3÷/6 Senterpartiet: Vil styrke samspillet mellom natur og samfunn, og skape grønne arbeidsplasser i klimavennlig industri. Men mangler tiltak for å kutte store utslipp, spesielt innen oljeog transportsektoren. Karakter: 4/6 Fremskrittspartiet: Vil investere i fornybar energi og rense kullkraftverket på Svalbard. Men tviler på klimavitenskapen og vil åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet snarest. Karakter: 2/6 - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90 Åsane Døgnvakt 55 25 31 00 TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT Knut Helge Polden Espen Polden Heine Polden Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no AVD. BERGEN Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50 www.abbedissen.no Tom Wilson Lakslia 14 5260 Indre Arna AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 Ragnhild Th. Kristing – Marit I. Hope – Torstein A. Jenssen Tlf. (hele døgnet) 55 24 08 08 / Johannes R. Blom v 55 18 90 00 Døgnvakt 123 års erfaring - Din trygghet i en vanskelig tid. E-post: aasane-b@online.no TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS) • Gratis samtale i hjemmet • Egen blomsteravdeling • Alle prisklasser - forhåndspris • Gravmonumenter Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: Eli-Karins Sangtjenester Dåp, konfirmasjon eller bryllup? Ønsker du sang ved en spesiell anledning? Bryllup • begravelse • jubileum etc. Vi har det du trenger for å dekke ditt nydelige festbord! Stort og unikt utvalg i norske håndlagde lys, servietter, løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster, bordkort m.m. Fjøsangerveien 207 Løiten Lys Bergen 55 31 80 01 55 300 800 post@koba.no, www.koba.no Sang i glede og sorg, fra hjerte til hjerte 911 87 695 • eliklilll@broadpark.no Eli-Karin Lillebø ”Når livet butter imot” Rådgiving og Livshjelp w w w. m a g n e u t l e . n o Bestilling av samtale www.loiten-lys-bergen.no tlf: 41394700 Vil du annonsere i Menighetsbladene for Arna og Åsane? Ta kontakt med Torill på 995 50 787 A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 9 Trosopplæring i Arna og Åsane prosti Dette er femte del i en serie der vi presenterer trosopplæringen i alle de seks menighetene i Arna og Åsane prosti. Tanken er at dette skal være både til inspirasjon og informasjon for hverandre. Tidligere har vi blitt kjent med Åsane, Salhus, Eidsvåg og Ytre Arna menighet, denne gangen er det Arna som står for tur. Stafetten går deretter videre til Biskopshavn, som får æren av å avslutte serien. Velsignelse med såpebobler «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» Fra CD-spilleren strømmer den aronittiske velsignelsen ut i en innspilling av Oslo Gospel Choir med musikk av Tore W. Aas og med Lars A. Fredriksen som solist. BLÅSER SÅPEBOBLER: Mens Velsignelsen spilles på cd-en, blåser barna og deres mammaer og pappaer såpebobler på avslutningen av samlingsstunden i Sakkeus åpen barnehage. Tekst og foto: Audun Stølås Sang og såpebobler På gulvet i Kyrkjelydshuset i Indre Arna sitter barn i førskolealder med mødre og fedre og blåser såpebobler, som til stor fryd for små og store brer seg utover rommet akkompagnert av musikken. Slik avsluttes samlingsstunden i Sakkeus åpen barnehage, som blir holdt hver mandag mellom klokken 09 og 15 i takt med skoleruten. Den åpne barnehagen er et av trosopplæringstilbudene i Arna menighet. Møyfrid N. Opheim er ansvarlig for barnehagen. Hun sier at hun fikk ideen til koplingen mellom velsignelsen og såpeboblene på et kurs i trosopplæring. Møyfrid synes det er fint å avslutte samlingsstunden med velsignelsen på denne måten. Trosopplæringsplan – Det er noe som er litt magisk med såpebobler, sier hun. – Både barna og foreldrene setter pris på dette. Noen har tatt opp velsignelsen fra cd-en på Ipod og spiller den for barna når de skal sove. Møyfrid er også ansvarlig for babysang, som er et trosopplæringstilbud i Kyrkjelydshuset mellom klokken 10.30 og 13. Samlingen blir holdt ti torsdager på våren og ti torsdager på høsten. Også på babysangen blir velsignelsen og såpeboblene benyttet. Cathrine Snipsøyr er kateket i Arna menighet. Hun sier at alle menigheter har en trosopplæringsplan, men at de konkrete tilbudene varierer ut fra den enkelte menighets bemanning og ressurser for øvrig. Agenter i kirketårnet Det er bestemt at alle menigheter skal få statlig støtte til trosopplæringen, men menighetene i Arna og Åsane prosti har ikke fått slik støtte ennå, ifølge Snipsøyr. – Foreldrene er viktige medspillere i trosopplæringen, sier hun. Tårnagentene er et tilbud for 8-åringer. Alle 8-åringer som bor i menighetene får et brev i posten med innbydelse til å delta. Foreldrene kan også være med som englevakt om de ønsker det. Tårnagentene har TÅRNAGENTER: Tårnagentene utforsker kirkerommet og tårnet. Her er det prekestolen som blir undersøkt. (Foto: Odd Kjus) samling en helg for året. De utforsker kirkerommet og besøker tårnet. Agentene får også presentert mysterier som de skal finne ut av. I år fikk de også besøk av en gjeter som fortalte om jobben sin. Tårnagentene har samling lørdag ettermiddag og kveld og forbereder også innslag på søndagens gudstjeneste, som de deltar på. Søndagsskole og barnekor I Arna kirke er det søndagsskole i Kyrkjelydshuset samtidig med høymessen annenhver søndag, med Torill V. Johannessen som hovedleder. Det er to aldersbestemte grupper. Knøttegruppen er for de som går fra 1. til 6. klasse på barneskolen. Der er det sang, dans og lek hver tirsdag på loftet i Kyrkjelydshuset mellom klokken 17 og 18. Leder er Karin Onarheim. Arna barnekantori er for de som går fra 1. til 7. klasse. Hovedfokus er sangopplæring i forbindelse med gudstjenestene. De har øving hver tirsdag mellom klokken 17 og 18.15 i kirken. Kantor Hallgeir Øgaard er leder. Lys våken i kirkerommet Ungdomskoret møtes på loftet i Kyrkjelydshuset annenhver tirsdag klokken 12.15. Cathrine Snipsøyr er leder. Åpent hus blir arrangert i Kyrkjelydshuset for ungdommer annenhver torsdag mellom klokken 16 og 19. Her handler det om vafler, spill og prat. Catrine er ansvarlig. Lys våken er et tilbud hver første helg i advent. 11-åringene overnatter da i kirken og deltar på gudstjenesten 1. søndag i advent. 10 A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 Kyrkja kallar til handling for skaparverket Berre eit tydeleg og vedvarande folkeleg press kan sørgja for at klima blir et tema som betyr noko ved stortingsvalet. Av meteorolog Sigbjørn Grønås og samfunnsmedisiner Gunnar Kvåle I Kyrkjemøtets vedtak om skaparverk og berekraft står det mellom anna at «hele Den norske kirkes engasjement for skaperverk og bærekraft har sitt utspring og henter sin kraft i troen på den treenige Gud: Gud skapte og opprettholder fortsatt all sin skapning. Gud skapte mennesket av jorden, og vårt liv er vevd sammen med jordens liv.» Ynskjer fleire grøne kyrkjelydar Vedtaket seier vidare: «I Jesus Kristus vil Gud forsone verden og hele skapningen med seg. Ånden kaller og opplyser oss, og hjelper oss å leve i respekt for skaperverket. Menneskets avhengighet av jorden må avspeiles i hvordan vi ivaretar vårt ansvar som forvaltere av skaperverket. Mennesket er skapt i Guds bilde, og er en del av skaperverket. Vi er kalt til et liv i nestekjærlighet. Bevaring av skaperverket handler om økt livskvalitet for oss alle». Kyrkjemøtet utfordrar her både bispedømmeråd og kyrkjelydar. PARADIS PÅ JORD: «Menneskets avhengighet av jorden må avspeiles i hvordan vi ivaretar vårt ansvar som forvaltere av skaperverket» står det blant anna i Kyrkjemøtets vedtak om skaparverk og berekraft. (Illustrasjon: Oljemaleri av Lucas Cranach den eldre, 1536) Eit mål er å dobla talet på grøne kyrkjelydar innan utgangen av 2013. Det skal opprettast «grøne» kontaktpersoner i alle kyrkjelydar og ein blir oppmoda til å ha eigne fagdagar om miljø og klima. Kyrkjemøtet oppmodar til politisk handling Kyrkjemøtet utfordrar alle politiske parti til å føra ein klimapolitikk som gjev raske reduksjonar i klimagassutslepp, samtidig som ein sikrar naudsynt utvikling for fattige land. Kyrkjemøtet oppmodar Storting og Regjering til å prioritera betydelige kutt i klimagassutslepp i Noreg og å ta nye initiativ på den internasjonale arenaen. Klimarettferd kan ein berre nå dersom industrialiserte land bidrar til å finansiere fattige lands behov for klimatilpasning og fattigdomsbekjemping. Finansiering av klimatiltak må koma i tillegg til annen bistand. Kyrkjemøtet krev vidare ei opprydding i offentlege norske investeringar. Det må leggjast overordna vekt på etiske retningsliner basert på omsyn til miljø, forbruk og rettferd. KLIMAVALG: «Vårt råd ved årets stortingsval er difor å bruka stemmeretten på politikarar og parti som set miljøpolitikk øvst på dagsorden», skriv professorane Sigbjørn Grønås (til venstre) og Gunnar Kvåle. Ein jordvendt kristen praksis Kyrkjemøtet utfordrar også den einskilde ved å oppmoda til å øva oss på ein jordvendt kristen praksis, og til å vera bevisste på kva me kan gjera i våre eigne liv, både som samfunnsborgarar, forbrukarar og medmenneske. Oppmodingar med utgangspunkt i ulike bibelord er nemnde, som til dømes: • Kjenn etter om du har gjort deg avhengig av materielle goder som skadar deg sjølv eller andre. 11 A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3 • Gje raust i ofringar og lag forpliktande avtalar om å støtta ein eller fleire kyrkjelege eller humanitære organisasjonar. • Lag eit klimarekneskap for deg og familien din og finn ut korleis du kan kutta energibruk og klimautslepp. • Lag ein spareplan for å finansiera investeringar i reinare energibruk. • Set deg inn i kva ulike politiske parti meiner om klimarettferd, miljø og arbeid mot global fattigdom og legg vekt på dette når du skal røysta ved val. • Følg med om klimaplanar i kommunen du bur i blir gjennomførte. Stortingsvalet 2013 som klimaval Kyrkja og mange andre kristne organisasjonar er med i aksjonen «Klimavalg 2013» der over 80 ulike organisasjonar samarbeider om å gjera valet i 2013 til eit klimaval. Bakgrunnen for dette er den klåre bodskapen frå FNs klimapanel og andre autoritative instansar om at klimagassutsleppa må reduserast raskt og omfattande. For å ha ei rimeleg von om å avgrensa den globale oppvarminga til mindre enn to grader, kan me berre bruka om lag ein femdel av kjente reserver for olje, kol og gass. Sjølv ein auke på to grader vil gje svært alvorlege klimaskader. Ei oppskrift på katastrofe Den kjende klimaforskaren ved NASA, professor James Hansen, kallar to graders stigning ei oppskrift på katastrofe, og FNs klimasjef meiner at grensa må setjast til mindre enn 1,5 grad. Det gjeld å hindra at endringane blir så store at sjølvforsterkande prosessar vil gje oss ei anna jord enn den me kjenner i dag. I denne situasjonen skulle ein venta at Noreg ville fylgja FN si oppmoding om at rike land må redusera sine utslepp med mellom 25 og 40 prosent innan 2020 i forhold til 1990. Klimameldinga og klimaforliket gjev i beste fall ein reduksjon i Noreg på 10 prosent, truleg mindre. Berre eit tydeleg og vedvarande folkeleg press kan sørgja for at klima blir eit tema som betyr noko ved Stortingsvalet. Ulike kristne grupper er samde i klimasaka Leiarane for dei store misjonsorganisasjonane; Det norske misjonsselskap, Normisjon og Norsk Luthersk misjonssamband; la nyleg fram sine syn på klimautfordringane i eit tankevekkjande innlegg i avisa Vårt land. Under overskrifta «Samfunnet har gått seg vill» skriv dei mellom anna: «Vi må vende oss bort fra et forbruk som belaster Guds skaperverk og gjør oss til avgudsdyrkere». Dei etterlyser ein samfunnsmodell som ikkje baserer seg på fortsatt vekst og forbruk, men som «gir sann mellommenneskelig velstand uten fortsatt økonomisk vekst for oss rike». Dei lyfter fram gode kristne ideal som nøysemd, nestekjærleik og arbeid. Bruk stemmeretten! I sum er det godt å sjå at Kyrkja og kristne menneske tek tak i desse dei største utfordringane me som menneske i dag står overfor. Me er kalla til personleg å ta ansvar og arbeida for naudsynte endringar som må til, både i eige liv og i samfunnet, slik at fattige som lever i dag og generasjonane som kjem etter oss skal kunna få eit liv med akseptable levekår, som også dei har krav på. Vårt råd ved årets stortingsval er difor å bruka stemmeretten på politikarar og parti som set miljøpolitikk øvst på dagsorden. 11 Kulturtipset Grønne drømmer Jeg har alltid vært glad i romaner som forteller om steder som ikke finnes annet enn i forfatterens fantasi. Av: Magne Fonn Hafskor En egen tradisjon innen denne sjangeren er utopier, fortellinger om idealsamfunn der menneskene lever i harmoni med hverandre og omgivelsene. Platon skrev om en slik idealstat i dialogen Staten, skrevet rundt år 380 f.Kr. Her beskriver han en samfunnsordning der ressursene er rettferdig fordelt, og der menneskene gjennom utdanningssystemet siles ut i klasser tilpasset hver enkelts potensial. Systemet gjaldt alle samfunnsborgere, uavhengig av kjønn og tidligere klasseinndeling, og skulle sikre at alle fikk sjansen til å realisere seg selv - uten at det stod i motsetning til fellesskapets beste. Ordet «utopia» er en sammensetning av de greske ordene for «ingen steder» og «et godt sted»; noe som gir mange muligheter for tankesprang. Ordet er laget av den britiske filosofen Thomas More, som skrev romanen Utopia (1516). Denne ganske uleselige boken (jeg har prøvd) omhandler øystaten Utopia, en republikk der all eiendom er felleseie og der innbyggerne lever et nøye regulert liv til fellesskapets beste. «Stafettpinnen» gikk deretter videre til Thomas Campanella, som i sitt filosofiske verk Solens by (1602) beskriver et idealsamfunn bygget rundt likhet, brorskap og kunnskap. Det mest kontroversielle i denne boken er måten dette samfunnet skiller mellom kjærlighet og sex. Reproduksjon er her samfunnets ansvar, og ikke overlatt til tilfeldighetene. Sir Francis Bacon skrev også en bok om et utopisk øysamfunn (øyer går igjen i denne litteraturen). I romanen Det nye Atlantis (1627) tar han oss med til Bensalem, der innbyggerne har bygget et samfunn basert på «generøsitet, opplysning, verdighet og prakt, fromhet og god samarbeidsånd». James Harrington tok opp tråden med «Det oseanske samveldet» (1656), og tradisjonen fortsatte helt inn i vår egen tid gjennom Étienne Cabets «Reise til Ikaria» (1842), Samuel Butlers «Erewhon» (1872), «Nyheter fra Ingensteder» (1890) av William Morris og den idylliske «Øyen» - som var den siste romanen Aldous Huxley fullførte før han døde i 1963. Min inngangsport til sjangeren var ingen av de overnevnte. Som ung gymnasiast kom jeg derimot over to bøker av Ernest Callenbach: Ecotopia (1975) og Ecotopia Emerging (1981). Jeg husker ennå hvordan jeg lå våken til langt på natt, mens jeg slukte denne fortellingen om et alternativt USA - der California løsrev seg og etablerte nasjonen Ecotopia. Her levde menneskene i pakt med naturen, omgivelsene og hverandre. Visjonen om fremtiden hadde fått en farge. Noen ganger taper vi en fotballkamp eller et veddemål med kompisene. Andre ganger opplever vi tap som er mye mer alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på 815 33 300 eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid. M AT G L E D E I G E N E Advokatfirmaet Sigrun Pedersen www.janus.no M.N.A. Arv/arveavgift EIDSVÅG I ÅSANE • 22 ÅRS ERFARING Barnerett Familierett – sambo/ekteskap Vi leverer eller du henter! Smørbrød, C Selskapslo VI LAGER MAT TIL: • Konfirmasjon • Dåp • Runde dager • Kurs • Minnestunder Samlivsbrudd Kjøp/salg fast eiendom – bolig/hytte Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg. Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell) M A LL EE D RR A O N MEidsvågveien A TT G G D EE II G G EE N N EETlf.: A55SS18JJ 86 O 00 N EE RR 150 • 5105 Eidsvåg i Åsane Tlf: 55 29 26 32 • KULTURSENTER advokat.sigrun.pedersen@hotmail.com post@rolfsmatbu.no M A T G L E D ESmørbrød, I G E N ECatering, RASJONER Smørbrød, Catering, M A T G L E D E I G E N E R A S J O N E M A T G L E D E ISelskapslokaler G E N E RR A S J O N E R Selskapslokaler www.rolfsmatbu.no Smørbrød, Catering, Smørbrød, Catering, Selskapslokaler Selskapslokaler Smørbrød, Catering, Selskapslokaler Salhusveien T L F. 5 5 Salhusveien Salhusveien 175 • 5107 SALHUS 175 • 5107 SALHUS 175 • 5107 SALHUS 53 80 20 • FAX 55 53 www.lekkerbisken.no 80 28 TT LL FF.. 55 55 55 33 88 00 22 00 •• FF A A XX 55 55 55 33 Salhusveien w w w . l e k k e r b i ee n•n5107 .. nn SALHUS oo w w w . l e k k e r b i ss kk175 Salhusveien 175 • 5107 SALHUS T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X 5 5 5 3 T L F . 5 5 5w3w 8w 0. l e2 k0k e• r bF iAs Xk e 5n 5. n 5o 3 Astri Vårdal s ta t sa ut o r i se r t re v is o r, a u to ris e r t reg n s k a p s føre r Yt re A rn a - tlf 5 5 5 3 1 4 9 4 88 00 22 88 80 28 80 28 www.lekkerbisken.no Aut. Aut. Aut. bilverksted bilverksted bilverksted • •Karrosseri Karrosseri • Karrosseri Lakkeringsverksted Lakkeringsverksted Lakkeringsverksted - R e v i sj o n : a k sj e s e ls k ap , s tiftels e r, b o re tts la g mm. - R eg n s k ap s fø rin g . Eidsvågbakken Eidsvågbakken Eidsvågbakken 2121 - 5105 -21 5105 - Eidsvåg 5105 Eidsvåg Eidsvåg a st r i @ v a a r d a l. n o - h ttp ://w w w. v aa rd al. n o C A RC ASRE RSC VEIAR CRV E ISCEER V I C E GODKJENT GODKJENT GODKJENT VERKSTED VERKSTED VERKSTED Salhusveien Tlf. Tlf. Tlf. 55 55 55 25 25 25 10 10 10 20 20 20 Kjøkken • Bad • Garderobe Stine Sofies Stiftelse arbeider hver Salhusveien 55, 5131 Nyborg dag for vår visjon "en barndom Tlf.uten 55 53 98 40 BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT - GAVER www.jcinterior.no Dette gjør vi blant annet ved å Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp vold". fra Sport1) TLF.: 55 19 82 00 Besøkvold en av Norges shop in shop forebygge og avdekke motstørste barn, og ikke minst ta vare på voldsutsatte barn og deres nærmeste. Vi jobber for å styrke rettssikkerheten til de Øyrane Torg, Indre Arna 55 24 04 96 minste, slik at så mangeÅsane som mulig Storsenter, Arken 55 19 18 00 skal få en trygg oppvekst fri for vold. 1 T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X www.lekkerbisk ykket per sølvsm Når du kjø ftelse Sofies Sti får Stine kr. 50,- ykket per gullsm Når du kjø ftelse Sofies Sti får Stine ,- kr. 100 Støtt Stine Sofies Stiftelse. Ring oss på 37 29 40 90 eller gå inn på www.stinesofiesstiftelse.no Stine Sofies Stiftelse arbeider hver dag for vår visjon "en barndom uten vold". Dette gjør vi blant annet ved å forebygge og avdekke vold mot barn, og ikke minst ta vare på voldsutsatte Stine Stiftelse arbeider dag for vår barn ogSofies deres nærmeste. Vihver jobber visjon “en barndom uten vold”. Dette gjør vi blant forannet å styrke rettssikkerheten demot barn, ved5å0, forebygge og avdekketil vold kr. minste, attaså mange som mulig og ikkeslik minst vare på voldsutsatte barn og -rettsikker0,vold. deres nærmeste. Vi jobberk for styrke skal få en trygg oppvekst friå10 for r. kket er sølvsmy Når du kjøp else Sofies Stift får Stine ket er gullsmyk Når du kjøp else Sofies Stift får Stine heten til de minste, slik at så mange som mulig skal få en trygg oppvekst fri for vold. Støtt Stine Sofies Stiftelse. Støtt Sofies Stiftelse. Ring ossStine på 37 29 40 90 eller gå inn oss på 37 29 40 90 eller gå inn på www. påRing www.stinesofiesstiftelse.no STOR BLOMSTERBUTIKK Sølv med zirkonia 599,- Gull med diamanter 0,05 carat w.si, med forgylt sølvkjede 1 999,- stinesofiesstiftelse.no Sølv med zirkonia 599,- Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter Alltid en anledning! ...medBLOMSTERBUTIKK godt utvalg til alle STOR anledninger. 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 1 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 2 - fra hjerte til hjerte www.toppeblomster.no Tlf: 55 18 03 00 Gull med diamanter 0,05 carat w.si, med forgylt sølvkjede 1 999,- www.panoramagruppen.no ...med godt utvalg til alle anledninger. www.panoramagruppen.no 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 1 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 2 14.03.11 13.31 Brudebuketter. Brudebuketter. Sorgbinderi m.m. m.m. Sorgbinderi 14.03.11 13.31 14.03.11 13.31 ÅSANE HAGESENTER ÅSANE HAGESENTER TLF: 55395600 asane@hageland.no TLF: 55395600 asane@hageland.no 14.03.11 13.31 Frivillighetens hjørne Av frivillighetskoordinator Bente Lill Madsen Å være «kirke» er en forunderlig ting. Den er bygget opp av ulike steiner. Tenk så at en grunnstein, hjørnestein eller «vanlig» stein blir borte, for godt eller bare for en stund. Det blir huller i «systemet». Men, det rare er, at uansett hva som skjer, så blir «kirken» stående! Grunnen er at det hele tiden kommer nye steiner til. Noen ganger bare en, andre ganger mange små, for å dekke inn den store. Slik er kirken vår her i Åsane! Det er mange frivillige som er aktive, og selv om jeg nå har vært delvis sykemeldt siden jul, så er det godt å merke at «rammeverket» holder. Noen «steiner» har fylt inn der det trengtes, og for det har jeg lyst å si TAKK for god hjelp! En tjeneste for deg? Vi har alltid ledige oppgaver i frivillighetsarbeidet, og her er noen e ksempler: • Bidrag til julemarkedet: Dersom du er av det produktive slaget, så er du hjertelig velkommen med et eller flere bidrag som kan selges/bli gevinst i november. Meld fra tidlig om du vil bidra med noe til årets marked! • Bud for menighetsbladet: Flere strøk på Flaktveit og Ulset er ledige. Samtidig er det kanskje noen bud som kunne ønske avlasting av og til? Totalt er det 6 nr. pr. år, og vanligvis er ruten unnagjort på mellom 30 minutter til én time. Hva med å ta det mens du går tur med hunden, eller når du likevel tar deg en tur i nabolaget? Du får kart over strøket ved første utsending, og bladene blir kjørt hjem til deg! • Kirkevert: Som kirkevert er du en del av det smilende «velkomstteamet» til gudstjenestene våre. Deler ut salmebøker, samler inn kollekt og hjelper kirketjener ved behov. Opplæring vil bli gitt! Kontakt frivillighetskoordinator enten pr. epost: bente.lill.madsen@bergen.kirken.no eller pr. SMS: 950 37 327. Vil du ta turen innom kirken for en prat, så er du velkommen! Leie lokale i kirken? Skal du feire stor dag/ konfirmasjon/dåp, eller kanskje du trenger rom til et møte? I kirken har vi ulike lokaler til disposisjon. Størrelse og antall bordplasser varierer. Vi kan også være behjelpelig med «kjøkkenhjelpere». Vi leier også ut kirkerom/menighetssaler til konserter/andre arrangement. Ta kontakt på aasane.menighet@bergen.kirken.no for mer info. Et lite tips: Med en frivillig tjeneste hos oss får du reduksjon i leiepris. Bispevistasen i Åsane menighet er utsatt Fra biskopen i Bjørgvin har vi mottatt melding om at den tillyste bispevisitasen i Åsane menighet i dagene 3.-8. september er utsatt. Denne visitasen ble omtalt i forrige nummer av Kirketorget. Visitasen vil bli satt opp på nytt en gang i løpet av 2015. Dato vil man komme tilbake til. Visitasgudstjenesten søndag 8. september vil bli erstattet med en vanlig høymesse. Øystein Skauge, prost Ny prest på plass Jon Zimmermann begynte 5. august som ny fast prest i Åsane, i den kapellan-stillingen som ble ledig etter Godtfred Haugland. Han er 27 år gammel, og har nå bodd syv år i Bergen, mens han har utdannet seg ved Norsk Lærerakademi. Han er sønn av Asle Zimmermann, som nå er sogneprest i Brunlanes ved Larvik, og hadde sin oppvekst både der og i Østfold. Han vil foreløpig virke i 40 %, og da særlig med konfirmanter, inntil han får fullført sin masteroppgave senere i høst. Deretter vil han bruke all sin arbeidstid i Åsane menighet. Vi ber menigheten ta vel imot sin nye prest! Menighetspedagog (vi har ikke fått ansatt kateket): Karoline Rossgård Salhus er ansatt i et halvt års vikariat fra 12. august som menighetspedag og vikar. Hun er oppvokst i Mjølkeråen, og har tidligere vært aktiv i Salhus menighet. Hun bor i dag på F laktveit. SLEKTERS GANG Døpte 19.05.2013 Adelin Træen Eikemo Inger Hilda Lillejord Kobberød Birk Stokke Julie Knutsen Steinstø 26.05.2013 Mathilda Helen Ellefsen Julian Sanharib Haugen 02.06.2013 Lukas Pablo Blindheim Mathias Noremark Knappskog Mariell Sjøholm Schultz 09.06.2013 Adele Litleskare Birkeland Viljar Jørgensen Edvard Haaland Mongstad Sverre Johan Hernar Tresselt Amalie Eileen Wulff Ørbeck 16.06.2013 Ade Lee Grotle Heggernes Marcus Mæland Hedvig Fjellsbø Ulrik Elvik Turøy 23.06.2013 Mathias Dahl Garstad Didrik Gullaksen-Vognstølen Lilly Fredriksen Hauge Alexander Spjell Carmen Herdlevær Wasserfall 07.07.2013 Victoria Susanne Daae Aune Ea Albertine Hagen Gullaksen Oscar Elias Hartveit Karlsen Sina Estelle Hartveit Karlsen 21.07.2013 Isobel Cecilia Ertesvåg Eimhjellen 24.07.2013 Karoline Grutle Andrea Grutle Sunniva Grutle Elias Grutle 04.08.2013 Ann Ashley Berge Emma Sofie Berge Vadim Vamråk Dobrovolskis 11.08.2013 Viktor Aksnes-Aarlie Leon Småland Bertelsen Elise Bringeland Gyland 25.08.2013 Sofie Askeland Elias Daniel Brekke Jacob Thorsen Olsvik Arthur Emil Dale Raknes Lilly Sebjørnsen Rath Marte Vik Vigde 18.05.2013 Kjetil Daatland og Ingelin Birkeland Bjarte Fløysand og May-Helen Berntsen 25.05.2013 Jan Aage Knutsen og Kristin Fredheim Tvedt Svein Ove Tjensvold og Jannecke Johannessen 01.06.2013 Torry Engh og Renate Tvedt 13 08.06.2013 Eivind Thane og Elisabeth Skotnes Ove Leon Låstad og Hege Konglevoll 15.06.2013 Morten Hachvaag og Jill Veronica Klaussen 22.06.2013 Stian Brudvik Borgenhaug og Maren Vatne 29.06.2013 Hans Petter Moe og Ina Merete Grøttem Solberg 06.07.2013 Espen Titland og Yvonne Solberg Krossnes 20.07.2013 Amund Østvold og Kristiane Tambo 27.07.2013 Daniel Ingebrigtsen og Sissel Elise Nordal 03.08.2013 Morten Høie og Laurice-Solveig Majlaton 10.08.2013 Andreas Berg Peschina og Ann-Rilda Aalberg Kristiansen Per Axel Hisdal og Janne Bekvik 17.08.2013 Øyvind Haukås og Tonje Erichsen Døde 08.05.2013 13.05.2013 14.05.2013 17.05.2013 18.05.2013 20.05.2013 20.05.2013 24.05.2013 25.05.2013 01.06.2013 02.06.2013 02.06.2013 03.06.2013 05.06.2013 06.06.2013 06.06.2013 07.06.2013 07.06.2013 08.06.2013 19.06.2013 21.06.2013 26.06.2013 28.06.2013 01.07.2013 02.07.2013 04.07.2013 09.07.2013 10.07.2013 13.07.2013 18.07.2013 19.07.2013 19.07.2013 19.07.2013 19.07.2013 23.07.2013 24.07.2013 24.07.2013 25.07.2013 26.07.2013 05.08.2013 07.08.2013 09.08.2013 10.08.2013 Amanda Rundhovde Kåre Asbjørn Eilertsen Alfred Helland John Leif Belt Knut Andersen Terje Risa Harald Dahle Oddny Berit Lidal Eriksen Åsta Samueline Olsen Sigvald Orvedal Kjell Eriksen Jan Ole Kleppe Alf Einar Bjørnen Gerd Elin Fleten Sandven Magne Tvedt Sofie Agnethe Hauge Anne Grethe Haukås-Eide Karsten Johannes Mathisen Borghild Larsine Leistad Enok Seldal Anne Marie Haukås Inger Margrethe Haugsbø Guri Therese Kronen Sverre Kallekleiv Jenny Mathilde Larsen Berglljot Pauline Synnøve Justad Lillian Gjerstad Trygve Eliassen Irene Olea Kvalheim Gunnar Taule Agnes Jenny Eikemo Jan Henning Hauge Ingebjørg Gudrun Eide Jøran Eeg Alvilda Rundhovde Kirsten Elin Verås Grethe Røttingen Hovden Ivar Sunde Valborg Stien Karin Langeland Tjensvold Anny Johannessen Norma Seim Kristbjørg Avset 14 KIRKETORGET Kjenner du historien om Bjelken og Flisen? «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. (Luk 6,36-42) Hvis du selv skal fjerne en bjelke i ditt eget øye blir du aldri ferdig! Fariseerne trodde de kunne holde hele loven, at de med alle sine gjerninger kunne klatre opp «lovens tau» for å komme til himme- len. Jesus sier: Ingen av dere klarer det. Sånn sett er dere blinde alle mann i Guds øyne. Har du kommet til Jesus med syndene dine og fått vasket dem av? Da er bjelken forsvunnet i øyet ditt. Har vi bjelker i øynene, så ser vi bare bjelker og fliser over alt. Hvis vi har bjelker i øynene, blir andre menneskers synder så store. For alt vi ser, blir forstørret av egen bjelke. Men et menneske som har latt sitt hjerte bli renset for all synd, for all egen urett og for all tilkortkommenhet, ved å komme til Jesus med sitt liv, har fred med Gud ved Jesu død og forsoning på korset. Jesu blod renser for all synd, og det menneske har fått vasket bort skittet i eget liv, og har fått tatt bjelken ut av eget øye. Det menneske kan se klart, uten fordømmelse. Det er denne nåden vi skal møte andre med. Det er med dette store, stappfulle, målet vi skal gi til andre. Tilgivelsens mål. Tilgivelsens overmål. Døm ikke, og fordøm ikke. Huske at du selv er en synder, og har gjort det som er galt i Guds øyne. Du trenger selv Guds nåde hver dag. Overlat dommen til Gud – til ham som ser hjertet. Hvordan kan dere dømme hvis dere er blinde, sier Jesus. Disiplene advares av Jesus mot å fordømme. De skal lære av Mesteren i dette også. Dere skal ikke kritisere og fordømme! Vi kjenner ordet fordom. Å skille, og diskriminere, og kritisere. Når vi kritiserer andre søsken i troen, så blir vi lett smittet selv, men vi skal dømmes med samme dom, sier Jesus. Jesus mener ikke at det er forbudt å ha meninger, og at man ikke skal få lov til å bedømme. Men våre meninger må ikke bli forhastede slutninger og dommer over andre på et sviktende grunnlag. Vi skal alle fram for Guds domstol – en gang i himmelen. Den som er klar over denne sannhet, vil se med milde øyne på andres feil og mangler, og ikke fordømme noen. Vi skal ikke holde på det onde, og fortsette å dvele ved minnet av det onde i håp om å få hevn. Å tale sant – trenger ikke være det samme som «å fordømme»! Bibelen sier: «Si sannheten i kjærlighet». Det er barmhjertighet. 4-2013 Da «fordømmer» vi ikke, for den sannheten som ikke har nådeperspektivet med seg, den taler ikke sant slik Jesus gjør. Det skal åndelig og menneskelig modenhet til for å tale andre til rette. Ellers blir det lett bare fordømmelse. Det må råde stor ydmykhet overfor mennesker som trenger hjelp til å få ryddet opp i det som er på dypet. Samtidig som vi er satt til å bedømme, skal vi være salt og lys i verden. Uten evne til å bedømme kan vi ikke være det vi er kalt til, å likne Mesteren. Vi er kalt til å være i verden, ikke av verden. I verden fordømmes og spottes det. Verdens ånd er nådeløs. Men Guds Ånd er nåde, barmhjertighet og sannhet. «Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig». Det er Jesu formaning. Det er ikke barmhjertighet å la mennesker bli gående i sin egen synd. Men det skal stor barmhjertighet til for å tale til rette. For å kunne gjøre det, trenger vi Jesu sinnelag. I fordømmelsen er straffen. Men i nåden ligger sprengkraften til det nye livet Jesus har kalt oss til å leve, sammen med ham. Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å være med og sette mennesker fri fra skyld, og å gi nåden videre i et godt mål, stappet og breddfullt, så det renner over! Kirsten Lind Sokneprest Ny salmebok Det blir menighetsmøte i Åsane menighet 8. september hvor det skal a vgjøres om Åsane menighet skal ta i bruk den nye salmeboken fra 1. søndag i advent. Det er en historisk begivenhet når det nå utgis ny salmebok i Den norske kirke. Det er 28 år siden sist, og bare tre ganger i forrige århundre kom det ut salmebøker i vår kirke. Arbeidet med Norsk salmebok 2013 startet i 2004, som en del av gudstjenestereformen. Mange av landets menigheter har vært høringsinstanser på forslaget som kom i 2008, og salmeutvalget har vært behandlet på to kirkemøter. Resultatet har blitt ei salmebok med 899 salmenummer, av disse er 535 salmer videreført fra Norsk Salmebok (1985) og 124 salmer er videreført fra Salmer 1997. 240 salmer er nye, og blant disse er både mange kjente og flere nyskrevne salmer. Den nye salmeboka har en langt større sjangerbredde enn tidligere salmebøker. Her står de tradisjonelle salmene side om side med gospel, spirituals, såkalt moderne lovsang, viser, afrikanske, latin-amerikanske og asiatiske salmer. Innslag av salmer på de tre samiske språkene og kvensk viser det språklige mangfoldet innenfor Den norske kirke. Salmer på engelsk og andre fremmedspråk er kommet med, noe som reflekterer at kirken er internasjonal, og som samtidig gir hjelp til å inkludere innvandrere i norske menigheter. KIRKETORGET 4-2013 Åpen barnehage i Åsane kirke er et pedagogisk tilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en voksen omsorgsperson. Vi har åpent tre dager i uken, fra 9-14 om onsdager, og fra 9-14.30 mandager og torsdager. Mandager og torsdager har vi i tillegg til vanlig samlingsstund klokken 11.00, også tilbud om babysang klokken 12.00. Dette er et tilbud spesielt tilrettelagt for de yngste barna under 1 år. Barnehagen er gratis. Du betaler kun kroner 10 per person som inkluderer frukt, kaffe, lapper, og diverse formingsmateriell. Kom og bli med på aktivitetene våre: turdager, formingsaktiviteter, gymrom, snekkerbod, baking, utkledningskrok, lesekrok, kjøkkenkrok, samlingsstunder med sang og musikk, lek og humor. Førskolegruppen Hver torsdag har en fast gruppe på opp til 10 barn som skal begynne på skolen til høsten som får et eget opplegg for denne aldersguppen. Opplegget er variert og har et skoleforberedende fokus. Barna får blant annet kjennskap til sammenhengen mellom bokstav og lyd og tall og mengde. Hver torsdag har vi i tillegg et organisert formingsopplegg klokken 12.00. Førskolegruppen ledes av førskolelærer/ lærer. Send gjerne en mail til stjernenbhg@gmail. com eller ring oss på telefon 55 36 22 58 / 971 99 647 og meld ditt barn på denne gruppen. Løvegruppen Hver onsdag har vi en egen samling og aktivitetsgruppe for 4-åringene. Her blir det varierte aktiviteter og et pedagogisk innhold. Noen onsdager har vi baking og tur på programmet i tillegg til den populære snekkerboden hvor barna får prøve seg som byggmestere. Åpen familiedag Lørdag 26. oktober gjentar vi den populære «åpen familiedag». Fra klokken 11.00-14.00 er barnehagen åpen for hele familien med servering av mat i kirkestuen, formingsaktiviteter, snekkerbod, gymrom, lekerom og klokken 12.00 har vi babysang for de med babyer under ett år. Klokken 14 avslutter vi dagen med en kort musikkgudstjeneste for hele familien. Barnekorene Prelud, Frøet og Spiren blir med og synger sanger for og med barna. Lørdagen er en god anledning til å få gjøre noe sammen som familie og gjerne treffe andre småbarnsfamilier i nærmiljøet. Alle er velkommen! 15 Kirkejubileum Det nærmer seg 20 år siden Åsane kirke sto ferdig, et jubileum vi vil markere i perioden fra 23. n ovember og ut hele desember. Det vil blant annet bli holdt jubileumsgudstjeneste og jubileumskonsert. I tillegg planlegges det temakveld om kunsten i Åsane kirke, og en historiekveld. I neste utgave av Menighetsbladet vil du finne mer utfyllende informasjon om arrangementene. Utprøving av ny liturgisk musikk Som tidligere kunngjort er vi nå inne i et spennende år med utprøving av ny liturgisk musikk. Det er mange forslag, og vi har derfor valgt å presentere to varianter for dere i menigheten. For at dere skal bli ennå litt bedre kjent med de forskjellige seriene arrangerer vi en øvingskveld for menigheten der vi går gjennom og synger noen av forslagene. Etter det er det opp til menighetsrådet å bestemme hvilken serie vi vil bruke i Åsane menighet. Alle er velkommen til denne øvingskvelden, søndag 20. oktober kl. 19.00. Hilsen fra kantorene Magnar og Lenamaria menighetsrådet Leder: Bjarte Flaten bjafla@online.no KIRKETORGET Ansvarlig redaktør: Magne Fonn Hafskor eyecu@online.no Redaksjonssekretær: Tor D. Hanson, tdhans@online.no Redaksjonsmedarbeidere: Toril Vaula (toril.vaula@gmail.com) og Rolf A. Rasmussen (rolf.rasmussen@bergen.kirken.no) Annonseansvarlig Torill Hatlebrekke Husebø Mobil 99 55 07 87 STYRELEDER FOR MENIGHETSBLADENE I ARNA OG ÅSANE PROSTI: Karsten Epland, kar-epla@online.no Hjemmeside: www.aasanemenighet.no INFORMASJON RETURADRESSE: Kirketorget Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen Gudstjenester I Åsane kirke Høsten 2013 8. september 16. s. i treénighetstid Matt. 11,16-19 - Hvordan møter vi Guds utfordring? Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/prost Øystein Skauge med fremstilling av kap. Jon Zimmermann, med kantor Magnar Runde. Besøk fra Turku, Finland. Nattverd. 15. september 17. s. i treénighetstid Mark.5,35-43 - Herre over dødens makt Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/ seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar Runde Dåp Åsane kirke kl. 13.00 Familiegudstjeneste v/kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Magnar Runde. Utdeling av kirkebøker. Haukås skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/nærkirkeprest Arne Mulen. Konfirmantpresentasjon og søndagsskole. Kirkekaffe 22. september 18. s. i treénighetstid Mark. 1,40-45 - Jesus helbreder til tro Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse m/ konfirmantpresentasjon v/kap. Martin Aalen Hunsager, Sanctus og organist Lenamaria Gravdal. Nattverd. Åsane kirke kl. 13.00 Gudstjeneste m/ konfirmantpresentasjon v/kap. Martin Aalen Hunsager og organist Lenamaria Gravdal. 29. september 19. s. i treénighetstid Luk.9,57-62 - Å være Jesu disippel krever alt Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse m/konfirmantpresentasjon v/spr. Kirsten Lind og organist Lenamaria Gravdal. Nattverd Åsane kirke kl. 13.00 Gudstjeneste m/ konfirmantpresentasjon v/ kap. Jon Zimmermann og organist Lenamaria Gravdal. Dåp Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og pianist Lars-Erik Haga. Kirkekaffe Li barnegospel deltar! 6. oktober 20. s. i treénighetstid Efes. 6,1-4 - Rett samliv for barn og foreldre Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v spr. Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Dåp og nattverd 13. oktober 21. s. i treénighetstid Luk.12,13-21 - Grådighet er Livs-farlig Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen, Prima Vista og organist Lenamaria Gravdal. Nattverd 20. oktober 22. s. i treénighetstid Luk.10,25-37 - Den barmhjertige samaritans eksempel Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste for alle v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og organist Lenamaria Gravdal. Konfirmantpresentasjon. Presentasjon av konfirmant, +Klubb, +Klubb X’tra og speidere deltar. Kirkekaffe m kjøttsuppe! Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/Alf R. Kallestein og pianist Lars-Erik Haga. Kirkekaffe Haukås skole kl. 17.00 Kveldsgudstjeneste m/nattverd v/ nærkirkeprest Arne Mulen Kirkekaffe
© Copyright 2024