1. No category

Glommens og Laagens
Brukseierforening
Dam Tesse
Bygging av nytt overløp, utvidelse av flomløp
og breddeutvidelse av kjørebane
Plan for arealbruk, landskap og miljø
Forord
For å ivareta krav til damsikkerhet og pålegg fra NVE, har Glommens og Laaagens Brukseierforening
(GLB) igangsatt prosjektering for å gjøre ombyggingsarbeider på dam Tesse i 2014 og 2015.
Landskaps- og miljøplan for ombygging av dammen beskriver gjennomføring av arbeidene, med
hovedfokus på arealbruk, landskap og miljø. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i NVEs veileder
for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon, nr. 3/2013.
Med hensyn til krav i Naturmangfoldloven er det i tillegg gjort en vurdering av biologisk mangfold,
med fokus på arter som inngår i den norske rødlista.
Landskaps- og miljøplanen er utarbeidet med egne ressurser i GLB. Miljørådgiver Tore Sollibråten har
utarbeidet planen, og prosjektleder Steinar Sørlie har bidratt med opplysninger om praktisk
gjennomføring av arbeidene og kvalitetssikring av dokumentet sammen med Abha Dudhraj og
Torbjørn Østdahl. Beskrivelse av tekniske tiltak på damanlegget bygger på teknisk plan utarbeidet av
SWECO, som også har laget tekniske tegninger (jf. vedlegg 4 - 5).
Bildene som er benyttet i planen er tatt av Tore Sollibråten.
GLB sin kontaktinformasjon angående Landskaps- og miljøplanen er:
-
Glommens og Laagens Brukseierforening
postboks 1209
2605 Lillehammer
-
Miljørådgiver Tore Sollibråten
Tlf 903 66 373
E-post: ts@glb.no
-
Prosjektleder Steinar Sørlie
Telefon 951 94 611
E-post: sts@glb.no
Lillehammer 16.09.2014
Tore Sollibråten
2
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 2
Innhold .................................................................................................................................................... 3
1. Innledning ............................................................................................................................................ 5
2. Beliggenhet og områdebeskrivelse ..................................................................................................... 6
3. Kommunale planer .............................................................................................................................. 7
4. Framdriftsplan ..................................................................................................................................... 8
5. Planlagte arbeider i tilknytning til dam og flomløp ............................................................................. 8
6. Arealbruksplan .................................................................................................................................... 9
6.1 Eksisterende dam med bru............................................................................................................ 9
6.2 Nytt flomoverløp og utvidelse bru ................................................................................................ 9
6.3 Flomløp ........................................................................................................................................ 10
6.4 Lukehus........................................................................................................................................ 12
6.5 Eksisterende veg.......................................................................................................................... 12
6.6 Midlertidig omkjøringsveg........................................................................................................... 13
6.7 Vannflate ved HRV....................................................................................................................... 13
6.8 Gruset oppstillingsplass og parkering ......................................................................................... 14
6.9 Midlertidig riggområde ............................................................................................................... 16
6.10 Midlertidig arbeidsområde utenfor magasinet ......................................................................... 17
6.11 Areal hvor inngrep skal begrenses ............................................................................................ 17
6.12 Deponering av overskuddsmasse .............................................................................................. 18
6.13 Inngrepsgrense .......................................................................................................................... 20
7. Manøvreringsreglement.................................................................................................................... 20
8. Skogrydding ....................................................................................................................................... 21
9. Revegetering...................................................................................................................................... 21
10. Biologisk mangfold .......................................................................................................................... 21
10.1 Kunnskapsgrunnlag ................................................................................................................... 22
10.2 Vurdering av påvirkning ............................................................................................................ 26
11. Kulturminner ................................................................................................................................... 27
12. Tiltak mot forurensning ................................................................................................................... 27
12.1 Riving av betongkonstruksjoner ................................................................................................ 27
12.2 Kontraktsbestemmelser ............................................................................................................ 27
13. Rettigheter og forhold til andre brukere av området ..................................................................... 28
14. Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt ...................................................................... 28
15 Litteratur........................................................................................................................................... 29
Vedlegg .................................................................................................................................................. 29
4
1. Innledning
Dam Tesse eies av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Gjeldende konsesjon for
regulering av Tesse er gitt ved kongelig resolusjon av 28. oktober 2011. Dammen ble bygget i 1941 –
42 og ble ombygd i 1978-79. HRV er på kote 854,42 og LRV er på kote 842,02. Reguleringsgrensene
vil ikke bli endret som følge av arbeidene på dammen.
Dam Tesse er klassifisert i konsekvensklasse 2. I henhold til gjeldende regelverk for sikkerhet ved
vassdragsanlegg er det gjennomført revurdering av dammen. Resultatet fra revurderingen viste at
det er nødvendig å utføre tiltak på dammen for at denne skal tilfredsstille regler for damsikkerhet.
Med dette som utgangspunkt har GLB fått utarbeidet detaljplaner både for sikkerhet og miljø.
NVE har godkjent teknisk plan for arbeidene i juni 2014. Plan for arealbruk, landskap og miljø består
av en tekstlig beskrivelse av arbeidene, samt en arealbruksplan som viser arealbruken ved
gjennomføring av prosjektet.
5
2. Beliggenhet og områdebeskrivelse
Dam Tesse ligger ved Tesseosen i utløpet av Tesse, på grensa mellom Lom og Vågå kommuner i
Oppland fylke. Ostjønna utgjør den nordre delen av Tessemagasinet. Lokalisering av magasinet og
dammen er vist i figur 1. Tesse er inntaks- og reguleringsmagasin for Øvre Tessa kraftverk, jf. figur 2. I
tillegg til det naturlige nedbørsfeltet overføres øvre deler av nedbørsfeltet til Veovassdraget.
Figur 1 Oversiktskart som viser Tessemagasinet med nærliggende vannkraftanlegg.
6
Figur 2 Oversiktskart som viser beliggenheten til dam Tesse, nærmeste nedstrøms kraftverk og
figurutsnitt for arealbruksplan for dam Tesse og deponiområdet, større figurformat er vist i vedlegg 1.
3. Kommunale planer
Ved dammen følger grensa mellom Lom og Vågå kommuner vassdraget, jf. vedlegg 2. Som en følge
av dette ligger dammen med tilgrensende areal som det er aktuelt å benytte i anleggsfasen både
innenfor Lom og Vågå kommuner.
Vågå kommune
De deler av anleggsområdet som ligger i Vågå kommune, inngår i kommunedelplan for Sjodalen,
Randsverk og Lemonsjøområdet, som ble vedtatt den 24.06.2003. I denne kommunedelplanen er de
aktuelle arealene utlagt til «landbruks-, natur- og friluftsområde med forbud mot spredt
boligbygging».
Lom kommune
De deler av anleggsområdet som ligger vest for Ostjønna og sør for Tessevegen er i gjeldende
kommunedelplan for Nordsetrene, vedtatt den 1.07.2009, utlagt til «landbruks-, natur- og
friluftsområde der naturvern og kulturminner er dominerende». Vannflaten i Tessemagasinet er lagt
ut til «naturområde i sjø og vassdrag». Arealene fra og med Tessevegen og nordover inngår i
reguleringsplan for Tesseosen vest, vedtatt den 30.08.2007. Her er vegnettet inkludert dammen
angitt som «privat veg», mens øvrige landarealer det er aktuelt å benytte i prosjektet er utlagt til
«område for jordbruk, skogbruk og reindrift», mens elveløpet nedstrøms dammen er regulert til
«friluftsområde i sjø og vassdrag».
7
GLB vil søke kommunene om dispensasjon fra de ovennevnte arealplanene sine bestemmelser om
arealbruk.
4. Framdriftsplan
Arbeidene er planlagt gjennomført i 2014 - 2015, i perioden ca. november 2014 til ca. september
2015. Når arbeidene med dammen, samt opprydding og istandsetting er utført vil NVE bli orientert.
5. Planlagte arbeider i tilknytning til dam og flomløp
Dam Tesse er en nåledam med pilarer av betong og en kronelengde på ca. 55 m. Tessevegen krysser
vassdraget på bru over dammen. Høydeforskjellen mellom dammens laveste punkt og brubanen er
ca. 4,5 m. I dammen er det en flomluke, og i flommer som krever større forbitapping enn kapasiteten
på luken, må nålene fjernes manuelt. Dette er ikke i tråd med gjeldende regler for damsikkerhet, og
det er nødvendig å bygge om dammens flomløp. I tillegg er det nødvendig å gjøre tiltak for å bedre
dammens stabilitet.
Arbeidene på dammen og i flomløpet vil hovedsakelig bestå av følgende tiltak:
•
Fjerning av nålestengsler og bjelkestengsel, inkludert bunnterskel i betong, samt dammens
vanger.
•
Bygging av nytt labyrintoverløp oppstrøms dagens dam og støping av vangemurer i overgang
mellom nytt overløp og dagens dam / landfester.
•
Etablering av en ny flomluke i tillegg til utskifting av eksisterende luke.
•
Flomsperre (betongvegg) langs veg inn mot dammen med høyde 10 cm over
dimensjonerende flomvannstand.
•
Tiltak i flomløpet nedstrøms dammen for å øke avledningskapasiteten.
•
Utvidelse av dagens brubane over dammen, slik at kjørebanen blir ca. 4,5 m bred. Brua skal
dimensjoneres for 10 tonn aksellast og 50 tonn totallast.
•
Utviding av flomløpet vil gi masseoverskudd, som planlegges deponert på bestående tipp i
området.
For at dammens utvendige fasader skal fremstå mest mulig enhetlige vil det bli lagt vekt på å benytte
samme type forskaling på de fleste konstruksjoner.
Nærmere beskrivelse av arbeidene på dammen er gjort i en egen teknisk plan; Tessereguleringen –
dam Tesse – Teknisk plan – SWECO 2014.
8
6. Arealbruksplan
Arealbruken i prosjektet er begrenset og ved dammen vil anleggsområdet være knyttet til arealer
rundt dammen og flomløpet, jf. vedlegg 2. I tillegg er det laget en egen arealbruksplan for en
eksisterende tipp som ligger ca. 0,8 km nord-øst for dammen, jf. vedlegg 3. Denne tippen planlegges
benyttet til deponering av overskuddsmasse fra prosjektet. Massetransport mellom damområdet og
deponi vil skje via eksisterende vegnett jf. vedlegg 1.
Det er ikke behov for åpning av nye massetak i forbindelse med prosjektet.
6.1 Eksisterende dam med bru
I arealbruksplanen er bestående dam med bru angitt som en egen arealbrukskategori, for lettere å
skille mellom eksisterende og planlagte konstruksjoner.
6.2 Nytt flomoverløp og utvidelse bru
Det nye labyrintoverløpet bygges like ovenfor eksisterende dam og vil bli delt i to seksjoner, en på
hver side av lukeseksjonen, med bredde på 15,4 m og 17,6 m på henholdsvis venstre og høyre side av
lukene. Overløpsterskelen vil bli lagt på HRV. Labyrintoverløpets landfester vil gå inn mot
endepunktene på bestående dam, slik at det visuelt vil bli en sammenhengende damkonstruksjon.
Tessevegen krysser vassdraget på bru over dammen. Brua er smal, jf. bilde 1 og det planlegges å
utvide denne med 1,25 m slik at brua etter ombygging blir 4,5 m bred. Brua dimensjoneres for 10
tonn aksellast og 50 tonn totalvekt. Dagens brubane og pilarer beholdes og breddeutvidelsen skjer
ved å utvide bestående brudekke på nedstrøms side. For å få tilstrekkelig fundament for utvidelsen
må bestående pilarer utvides i nedstrøms retning, samtid vil de også bli omstøpt med 10 cm ny
betong på øvrige sider. Dette vil bidra til at det blir en enhetlig fasade på pilarene.
9
Bilde 1 Eksisterende bru er smal, og det er stor slitasje på rekkverket. Det planlegges å utvide
kjørebanen med ca. 1,25 m.
Det vil bli satt opp nytt galvanisert og kjøresterkt rekkverk på brua.
6.3 Flomløp
Alle nålene i nåleløpene skal fjernes, det samme gjelder for bjelkestengselet på høyre side av
dammen. I tillegg er det nødvendig å senke terskelen under disse løpene for å oppnå tilfredsstillende
flomavledning.
Det skal ikke slippes minstevannføring fra dammen. GLB ønsker å unngå at det blir ansamling av
stillestående vann i området mellom labyrintoverløpet og terskelen i bunnen av dagens
nålestengsler. Stillestående vann her vil gi grobunn for alger og følgelig bli lite innbydende
sommerstid. Det planlegges derfor å fylle opp dette arealet og erosjonssikre det med stein. Ved
flomvannføring over overløpet, vil sikringen bli utsatt for betydelige erosjonskrefter Det er derfor
nødvendig med større steinstørrelse og spekking med betong mellom steinene i overflaten, slik at
denne blir mest mulig jevn, og at steinen tåler påkjenningen fra flomvannet.
Nedstrøms dammen er det nødvendig å utvide og senke flomløpet for å etablere tilstrekkelig
flomavledningsevne, jf. vedlegg 4.1 og 4.2. Det vil bli gjort tiltak for å slake ut fjellskjæringer langs
flomløpet for å unngå for bratte kanter. Skråninger med høyde over ca. 0,8 m vil bli slaket ut slik at
stigningsforholdet ikke blir brattere enn ca. 1:2. Der skråningene slakes ut vil det bli påført et topplag
av jordholdig masse som vil gi grunnlag for vegetasjonsetablering, jf. figur 3. I forbindelse med krav til
måling av lekkasjevann forbi dammen er det nødvendig å anlegge en forsenking på ca. 0,8 m dybde
innenfor flomløpet.
10
Figur 3 Prinsippsnitt av flomløp. Fjellskjæring med høyde over ca. 0,8 meter i overgang mellom
flomløp og tilstøtende terreng, vil bli slaket ut slik at maksimal stigning ikke overstiger ca. 1:2. I denne
delen av skråningen vil det bli påført et topplag av jordmasse og tilrettelagt for
vegetasjonsetablering.
Bilde 2 Parti av flomløp sett fra dammen og nedover.
11
Bilde 3 Parti av flomløp sett nedenfra mot dammen.
6.4 Lukehus
Det planlegges å sette inn en ny parallell flomluke i nåleløpet til høyre for eksisterende luke. Den nye
luken vil, som den eksisterende, bli en glideluke. Den nye lukens utvendige mål blir 3,0 m x 3,2 m.
Over de to lukene vil det bli etablert et nytt isolert lukehus med størrelse ca. 3 x 10 m. I utvendige
fasader vil det bli benyttet stående kledning med utseende og farge tilsvarende eksisterende
lukehus, som vil bli revet for å gi plass til det nye. Taket vil bli tekket med grå decra takpanner av
typen stratos. Takkonstruksjonen vil bli utformet slik at hele taket kan løftes av med tanke på at det
kan benyttes mobilkran for å heise ut lukene ved behov for framtidig vedlikehold.
Fasadetegninger av lukehuset er vist i vedlegg 5.
6.5 Eksisterende veg
Det er krav om bygging av flomsperre langs Tessevegen på begge sider av dammen. Denne vil bli
oppført i betong med om lag samme høyde som dagens brubane. Betongveggen vil bli bygd inn i
vegskulderen og vegbanen vil bli hevet tilsvarende, slik at betongveggen blir lite synlig.
AS Eidefoss har en hytte vest for dammen og denne er tenkt benyttet som byggelederkontor.
Adkomstvegen og bestående parkeringsareal oppe ved hytta, vil bli oppgradert i nødvendig grad for
kjøring med personbil.
12
6.6 Midlertidig omkjøringsveg
I forbindelse med utvidelse av brubanen og bygging av flomsperre er det behov for å kunne stenge
Tessevegen for trafikk. Før vegen stenges vil det bli etablert en midlertidig omkjøringsveg slik at
Tessevegen forblir åpen for vanlig trafikk også mens arbeidene med brua pågår. Brua planlegges å bli
stengt, slik at trafikken vil følge omkjøringsvegen, i perioden ca. medio mars 2015 til ut august
samme år.
Omkjøringsvegen er planlagt å krysse vassdraget nedstrøms dammen, som vist i vedlegg 2. GLB gjør
oppmerksom på at det, innenfor planens inngrepsgrense, kan bli gjort noen justeringer av den
midlertidige vegtraséen. Omkjøringsvegen vil hovedsakelig følge traséen til kabelgrøfta som nylig er
anlagt i forbindelse med Smådøla kraftverk, jf. bilde 4.
Bilde 4 Kabel for nettilknytning av Smådøla kraftverk krysser flomløpet. På vestsiden av elva vil
omkjøringsvegen bli lagt i området som er allerede er berørt av arbeidet med kabelgrøfta.
Når arbeidene er sluttført og trafikken igjen kan ledes over brua, vil tilførte masser i omkjøringsvegen
bli fjernet. De deler av traséen som er utenfor flomløpet vil bli arrondert og tilrettelagt for naturlig
revegetering.
I forbindelse med sprengningsarbeider på stedet vil vegene, av sikkerhetsmessige hensyn, kunne bli
stengt i korte perioder.
6.7 Vannflate ved HRV
Oppstrøms labyrintoverløpet vil det bli anlagt to midlertidige fangdammer av løsmasser og trespunt i
to faser slik at labyrintoverløpet og den nye luken kan bygges tørt i anleggsperioden. Ved
13
labyrintoverløpet vil det bli rensket ned til fast fjell. Sammen med utvidelse av flomløpet, vil dette gi
masser til fangdammen.
Området mellom fangdammen og eksisterende dam vil bli tørrlagt og brukt som arbeidsområde. I de
perioder vannstanden gjør det mulig vil reguleringssona, under HRV også kunne benyttes til område
for rigg og mellomlager. Nedbørsforholdene vil påvirke hvor raskt magasinet fylles, og det er
nødvendig å ha tilgjengelige riggområder over HRV, jf. figur 4.
Figur 4 Vannstandsvariasjoner i Tesse gjennom året. Arbeidsområdet ved dammen ligger i Ostjønna
hvor vannspeilet, som følge av en terskel mellom Ostjønna og Tesse ikke blir lavere enn ca. 1,5 meter
under HRV. Den horisontale grønne linja markerer omtrentlig terskelhøyde. Vannstanden i Ostjønna
øker først når resten av magasinet er fylt opp til denne høyden, og vannet da kan renne fra Tesse og
inn i Ostjønna.
Når arbeid med luker og labyrintoverløpet er ferdig skal fangdammen fjernes. Deler av massene fra
fangdammen kan bli arrondert på stedet. Massene vil imidlertid bli plassert så lavt at de ligger under
normal minste sommervannstand på stedet. Jordholdige masser som er egnet for
vegetasjonsetablering vil bli tatt vare på og benyttet til istandsetting av anleggsområdet ved dammen
og eventuelt transportert til tippen og brukt ved istandsetting av deponiet.
6.8 Gruset oppstillingsplass og parkering
Arealene angitt som gruset oppstillingsplass og parkering består av to separate områder angitt med
nr. 3 og 4 i arealbruksplanen i vedlegg 2. I begge områdene vil trær og busker bli fjernet, mens lavere
vegetasjon og det øvre humusholdige jordlaget vil bli gravd opp og mellomlagret for bruk ved
istandsetting.
14
Område 3
Område nr. 3 vil bli etablert ved utfylling av steinmasse, delvis både over og under HRV ved
dammens vestre landfeste, jf. bilde 5. Den flate delen av arealet vil bli etablert med en høyde som
ligger ca. 1 m over HRV, noe som tilsvarer høyden på den tilstøtende Tessevegen. Arealet som
planlegges etablert med permanent oppgruset overflate er ca. 10 m x 15 m. Fra det flate nivået og
ned i reguleringssona vil det bli etablert en faring for maskinell adkomst på labyrintoverløpets
oppstrøms side.
Bilde 5 Dam Tesse sett fra oppstrøms side. Området hvor det planlegges å etablere en ny
oppstillingsplass for blant annet kranbil, er vist med rød pil.
I anleggsperioden vil denne plassen bli brukt som oppstillingsplass for mobilkran og betongbiler, samt
som lagerområde for blant annet forskalingsmaterialer og armering m.v. GLB planlegger å
opprettholde denne plassen etter anleggsperioden er avsluttet. Plassen planlegges blant annet
benyttet til oppstilling av kranbil ved framtidig vedlikeholdsarbeid på lukene. Brua er for smal i
forhold til oppstilling av en større kranbil, samtidig som en plassering av krana på oppstillingsplassen
vil redusere behovet for stengning av Tessevegen mens vedlikeholdsarbeid pågår.
Fyllingen arronderes med slake skråninger ut mot magasinet. Over HRV vil skråningen ned mot
vannet bli påført jordholdige masser, og det vil bli tilrettelagt for naturlig vegetasjonsetablering. GLB
vil vurdere nærmere om vår informasjonstavle, som i dag står på dammens østside, skal flyttes til
dette området.
15
Område 4
Område nr. 4 er rektangulært utformet med lengde og bredde på henholdsvis ca. 20 m x 7 m og
grenser både til vegen opp til planlagt byggelederkontor og Uksfossvegen. Området skal brukes til
parkering og oppstilling av biler. Området påføres bærelag av sprengt stein og kan bli oppgruset.
Området planlegges tilbakeført og tilrettelagt for revegetering etter anleggsperioden. Hvis grunneier
og lokale brukere derimot skulle ønske å opprettholde arealet for fremtidig bruk, så er GLB positive
til dette.
6.9 Midlertidig riggområde
Arealbrukskategorien riggområde består av to separate områder, angitt som nr. 1 og 2 i vedlegg 2.
Område 1
Område nr. 1 er i dag skogkledt og har en størrelse på ca. 1,6 dekar og ligger mellom Tessevegen,
dammen og arbeidsområdet langs flomløpet. Gjennom anleggsperioden vil dette arealet kunne bli
brukt til blant annet oppstilling av brakker og diverse utstyr, samt mellomlagring av masse og
materialer for bruk i byggeperioden m.v. For å tilrettelegge arealet for rigging, så vil det bli foretatt
arrondering og oppfylling for å flate ut deler av området. Det vil også bli anlagt internveger og
midlertidig adkomst ned i flomløpet.
RIGGOMRÅDE
Bilde 6 Området øst for dammen mellom flomløpet og Tessevegen, planlegges benyttet til midlertidig
riggområde. Langs deler av området vil det bli spart en vegetasjonsskjerm mot vegen.
Det vil bli opprettet en vegetasjonssone mellom deler av riggområdet og Tessevegen, jf. pkt. 6.11.
Videre vil det bli vurdert nærmere om det også innenfor området er mulig å spare enkelte større
furutrær og mindre områder hvor naturlig vegetasjon opprettholdes gjennom anleggsperioden.
Område 2
Riggområde nr. 2 er en allerede opparbeidet plass i krysset mellom Tessevegen og Djupvikvegen, og
trenger ikke å opparbeides før bruk. I dag er det plassert en søppelkontainer på stedet, og GLBs bruk
av arealet som riggområde skal ikke være til hinder for adkomst til kontaineren. Området vil bli
ryddet og istandsatt etter bruk.
16
6.10 Midlertidig arbeidsområde utenfor magasinet
Midlertidig arbeidsområde utenfor magasinet omfatter områdene på begge sider av flomløpet og et
areal langs Tessevegen på sørsiden. For arealene langs flomløpet vil det gjennom anleggsperioden
kunne bli anlagt midlertidige anleggsveger og mellomlagret avdekningsmasser m.v. Tiltak for å
redusere skråningshelningen langs flomløpet vil bli utført innenfor både denne sona og i arealet
avsatt som flomløp, jf. pkt. 6.3.
Området sør for Tessevegen vil kunne bli berørt i forbindelse med heving av vegbanen og ved
etablering av flomsperre jf. pkt. 6.5. I dette området vil det også kunne bli etablert adkomst ned mot
labyrintoverløpet.
I anleggsperiodens sluttfase vil disse arealene bli ryddet og arrondert med jamne overganger mot
tilstøtende terreng, og tilrettelagt for naturlig revegetering.
6.11 Areal hvor inngrep skal begrenses
Områder angitt som Areal hvor inngrep skal begrenses skal skjermes for større anleggsmessige tiltak.
Eventuelle andre større tiltak enn de som er angitt for det enkelte delområde nedenfor skal på
forhånd avklares nærmere med NVE.
Område 5
Område nr. 5 ligger vest i planområdet med grense mot magasinet, og kan bli berørt i forbindelse
med bygging av fangdam. Hovedarbeidene med fangdammen vil skje i områder under HRV, men det
må påregnes noe terrenginngrep i forbindelse med fangdammens landfeste. Fangdammen vil bli
fjernet og berørte arealer vil bli arrondert og tilrettelagt for naturlig revegetering.
I forbindelse med istandsetting av berørte arealer kan det være aktuelt å benytte gravemaskin for å
ta ut enkelte vegetasjonsmatter og små trær i denne sona, jf. pkt. 9.
Område 6 og 7
Området nr. 6 og 7 ligger mellom Uksfossvegen og arbeidsområdet ved flomløpet. Den midlertidige
omkjøringsvegen er planlagt å gå gjennom denne sona. Endelig trasé for omkjøringsvegen kan bli noe
justert sammenlignet med det som er vist på planen i vedlegg 2, men det planlegges å bevare
trevegetasjonen på hver side av vegen.
På samme måte som det er beskrevet for område nr. 5 kan det også her bli aktuelt å ta ut
vegetasjonstorver og småtrær, som kan benyttes ved istandsetting av de mest berørte
anleggsområdene.
Område 8
Området 8 ligger på en odde ut i Tesse/Ostjønna sør-øst for dammen jf. vedlegg 2, og kan bli berørt
av fangdammens østre landfeste.
Området er grunnlendt, stedvis med bart fjell i dagen, og ligger lett tilgjengelig for allmenheten langs
Tessevegen. GLB ønsker å spare området for store inngrep, og vil begrense skogrydding til et
17
minimum. Fangdammen er midlertidig og berørt areal blir ryddet og, så langt det er praktisk mulig,
tilbakeført slik tilstand var før arbeidene startet.
Område 9 og 10
Område nr. 9 og 10 utgjør en ca. 5 - 10 m bred sone mellom Tessevegen og deler av arbeidsområdet.
Vegetasjonsbeltet vil gi en viss skjerming mot innsyn fra vegen. Etter istandsetting vil vegetasjonen i
sona kunne spre seg til de nærmeste anleggsområdene og fremskynde reetablering av stedegen
vegetasjon.
Omkjøringsvegen krysser gjennom sona. Endelig trasé for denne vegen kan bli noe justert
sammenlignet med det som er vist på planen i vedlegg 2, men det planlegges å bevare
vegetasjonsbeltet på begge sider av avkjøringen.
Tilleggsdeponering av overskuddsmasse på eksisterende tipp
I arealbruksplanen for eksisterende tipp er deler av tippområdet som ikke planlegges berørt av
massedeponering lagt ut som areal hvor inngrep skal begrenses, jf. vedlegg 3. Dette arealet består
utelukkende av areal som tidligere har vært benyttet som tipp eller anleggsområde. De opprinnelig
deponerte massene er i stor grad kjørt bort fra området, men overgangen mellom tippområdet og
omkringliggende arealer er lett synlig.
6.12 Deponering av overskuddsmasse
Overskuddsmasse vil bli deponert på en eksisterende tipp, som ligger ca. 800 m nord øst for
dammen, jf. vedlegg 1. Store deler av de opprinnelige tippmassene er fjernet, slik at det ligger godt til
rette for tilleggsdeponering innenfor tidligere berørt areal. Arealet som er avsatt for deponering av
masser er ca. 1,4 dekar, jf. vedlegg 3, og dette anses å være rikelig med plass i forhold til det
overskuddsvolumet som prosjektet er beregnet å gi. Hovedsakelig vil det være sprengstein fra
flomløpet og masser fra rensking til fjell under den nye flomløpsterskelen som vil bli deponert på
tippen, maksimalt inntil ca. 3500 m3.
18
Bilde 7 Eksisterende kraftverkstipp som planlegges benyttet for deponering av overskuddsmasse.
Store deler av opprinnelige tippmasser er fjernet, og det er god plass til nye masser.
Massene vil bli arrondert som en avlang rygg i terrenget med inntil ca. 5 m høyde mot sør.
Tippfronten vil falle jevnt med helningsvinkel ca. 1:2,5 til 1:3, inntil den møter det bestående terreng
godt innenfor tidligere benyttet tippareal, jf. figur 5. Sidene planlegges med maksimal helningsvinkel
på inntil 1:2 og med jamne overganger mot omkringliggende tipp, jf. figur 6. Deponiformen vil bli
visuelt forankret inn mot den noe høyere terrengformasjonen i sør, som består av gamle tippmasser,
og bidra til at dette området blir landskapsmessig bedre arrondert.
Figur 5 Lengdesnitt gjennom tippen. Lokalisering av lengdesnittet er vist med linje A – A i vedlegg 3.
19
Figur 6 Tverrsnitt gjennom tippen. Lokalisering av lengdesnittet er vist med linje B - B i vedlegg 3.
Nye tilførte masser vil beslaglegge inntil ca. 1,4 dekar. Den beskrevne tippformen vil romme
ca. 3500 m3, som tilsvarer det maksimale beregnede deponivolumet. Hvis det blir mindre
overskuddsmasse vil deponiformen lett kunne tilpasses et mindre volum.
Tippen ligger godt skjermet og lite eksponert fra nærområdet. GLB mener derfor at anleggsområdene
rundt dammen bør ha førsteprioritet når jordholdige avdekningsmasser legges ut. Etter at arealene
ved dammen er istandsatt vil gjenværende jordmasser bli kjørt til tippen for bruk i
sluttarronderingen. Jordmengden som er tilgjengelig vil være styrende for tykkelsen på jordlaget som
legges over de deponerte steinmassene. Forutsatt tilgjengelige jordmasser planlegges det å
etterligne naturlige forhold, ved at det ofte er skrinnere vekstvilkår oppe på terrengrygger enn lenger
ned. Følgelig vil det bli lagt et tynnere jordlag øverst og noe tykkere lenger ned og i overgangen mot
tilgrensende tippareal.
I terrenget rundt deponiområdet er det både gråor og furu, og det forventes at begge disse
treslagene forholdsvis raskt vil etablere seg på tippen ved hjelp av naturlig spredning.
Tilførsel og arrondering av nye masser, som beskrevet ovenfor, vil bidra til å gjøre den eksisterende
tippen mer tilpasset det omkringliggende landskapet.
6.13 Inngrepsgrense
Inngreps- og marksikringsgrense vil bli kvalitetssikret ved påvisning i terrenget før anleggsarbeidene
starter opp. Dette gjelder også avgrensning av anleggsområder innenfor planområdet.
Ved tippområdet følger inngrepsgrensen yttergrensene for tidligere benyttet anleggsområde, og i
området hvor det skal foretas ny utfylling følger inngrepsgrensen tippens opprinnelige
utbredelsesområde.
7. Manøvreringsreglement
I henhold til manøvreringsreglement for Tesse av 28.10.2011 er HRV kote 854,17 og LRV kote 841,77.
20
Etter tappesesongen om våren skal tappingen til kraftverkene tilpasses snømagasin og nedbør med
sikte på at vannstanden i Tesse når kote 850,67 innen 1. juli. Fra tappesesongens slutt og fram til
1. september skal ikke vannstanden i Tesse overstige 853,67 annet enn ved behov for å unngå flom
eller flomtap.
Arbeidene på dammen planlegges gjennomført uten at det er nødvendig å avvike fra
manøvreringsreglementet for Tesse.
8. Skogrydding
Rydding av trevegetasjon mot magasinet begrenses til det som er nødvendig for å kunne utføre
arbeidene. Temaet er også omhandlet i pkt. 6.11.
9. Revegetering
I berørte anleggsområder skal toppjordlag med naturlig frø og vegetasjon tas av og lagres adskilt fra
øvrige avdekningsmasser. Ved istandsetting skal jordmasser uten frø benyttes til arrondering. Det
mellomlagrede toppjordlaget med naturlig frø skal spres utover overflaten etter at arealene er
arrondert.
Det skal ryddes opp i anleggsområdet og berørt terreng skal arronderes med slake overganger mot
tilgrensende terreng.
Vanlig tilgjengelige frøblandinger har gjerne unaturlig høyt innslag av grasarter, som der de blir brukt
ofte bidrar til å forsinke etablering av stedegen vegetasjon. Det legges derfor ikke opp til tilsåing av
anleggsområdene. Berørt areal er av begrenset omfang og det er påregnelig at naturlig frø i
avdekningsmassene, sammen med frø og vegetativ spredning fra sideterreng på sikt vil gi et
tilfredsstillende vegetasjonsdekke.
I forbindelse med istandsetting kan det være aktuelt å benytte gravemaskin for å ta ut enkelte
vegetasjonsmatter og små trær fra deler av planområdet som har vegetasjonsdekket intakt. Disse
kan flyttes til andre deler av anleggsområdet for å fremskynde den naturlige vegetasjonsetableringen
her. Dette vil være et supplement til frø og vegetasjon som finnes i avdekningsmassene. Hvis dette
blir aktuelt vil GLB ha fokus på å gjennomføre uttak og flytting av vegetasjon på en skånsom måte.
10. Biologisk mangfold
Det er gjort en gjennomgang av data i Naturbase og Artsdatabanken for å få oversikt over om det er
kjente biologiske verdier i nærheten av anleggsområdet. Disse opplysningene er supplert med en
beskrivelse av fuglefaunaen i Ostjønna, som nylig er utført av NINA (Hesthagen 2014). GLB har i
21
tillegg vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland for å få opplysninger om skjermede artsdata i
området.
10.1 Kunnskapsgrunnlag
Naturbase
Det er lokaliteter i områdene rundt anleggsområdet som har biologiske kvaliteter. I følge
opplysninger som fremgår av Miljødirektoratet sin database; «naturbase.no» er det registrert et
beiteområde for elg vest for dammen og et leveområde for orrfugl øst for anleggsområdet, jf. figur 7.
Videre er det trekkveier for elg i nærheten av anleggsområdene.
Figur 7 Kartutsnitt fra naturbase.no (Miljødirektoratet) som viser offentlig tilgjengelige biologiske
verdier ved anleggsområdet.
Med unntak av en naturbeitemark med botaniske verdier i nærheten av Øvre Tessa kraftverk, er det
ikke registrert egne naturtypelokaliteter i nærheten av anleggsområdet. Ingen registrerte naturtyper
blir derfor påvirket av prosjektet.
Artsdatabanken
I følge artsdatabanken er det ikke observert arter i nærheten av anleggsområdet som, i henhold til
norsk rødliste, kommer inn under kategoriene kritisk (CR) eller sterkt truet (EN). Det er imidlertid
flere registreringer av arter som i rødlista angis med kategorien sårbar (VU) eller nær truet (NT).
22
Hovedtyngden av disse artene er fugler som er tilknyttet vann- og våtmarksarealene ved Ostjønna.
Observerte arter med betegnelsene sårbar eller nær truet fremgår av tabell 1.
Tabell 1 Opplysninger fra artsdatabanken om observasjoner av arter som i norsk rødliste er angitt
som sårbare (VU) eller nær truet (NT) i nærheten av anleggsområdet.
Artsnavn
Observasjonssted
Status i norsk rødliste
Bergand
Ostjønna
Sårbar (VU)
Brushane
Ostjønna
Sårbar (VU)
Makrellterne
Ostjønna
Sårbar (VU)
Myrhauk
Ostjønna
Sårbar (VU)
Sanglerke
Ostjønna
Sårbar (VU)
Gaupe
Ca. 500 m nord og vest
for dam Tesse
Sårbar (VU)
Sjøorre
Ostjønna
Nær truet (NT)
Vipe
Ostjønna
Nær truet (NT)
Storspove
Ostjønna
Nær truet (NT)
Strandsnipe
Ostjønna
Nær truet (NT)
Fiskemåke
Ostjønna
Nær truet (NT)
Hettemåke
Ostjønna
Nær truet (NT)
Varsler
Ostjønna
Nær truet (NT)
Storlom
Ostjønna
Nær truet (NT)
Skjeand
Ostjønna
Nær truet (NT)
Dobbeltbekkasin
Ostjønna
Nær truet (NT)
Araneus alsine
(en type edderkopp)
Langs Tessevegen
ca. 150 m vest for dam
Tesse
Nær truet (NT)
Kommentar
Funn av gaupedrept
sau.
Skjermede artsdata
Fylkesmannen opplyser at det er det en hekkelokalitet for hønsehauk i noen hundre meters avstand
fra dammen. I følge ornitolog Jon Opheim, som har vært på stedet, ligger hekkelokaliteten godt
23
skjermet i forhold til dammen. Anleggsarbeid ved dammen vil følgelig ikke påvirke hønsehaukens
bruk av lokaliteten (Jon Opheim pers. med.).
Fuglefauna
De fleste observasjonene av arter med status som sårbar eller nær truet i rødlista er fugl. Samtidig
sier enkeltobservasjoner som er registrert i artsdatabanken lite om hvordan den aktuelle arten
bruker området. For å få et mer utfyllende bilde av fuglefaunaen i området gjengir GLB en
beskrivelse av dette som nylig er gjort i en NINA publikasjon (Hesthagen 2014):
«Ostjønna med våtmarker, randsoner av skog og kulturlandskap rundt Tessosen er eit område med
relativt stort artsmangfold av fugl (Per Bådshaug, pers. medd.). Det er totalt registrert 38 arter, fordelt på 16 trekkgjestar og 22 hekkefuglar (tabell 2). Nokre arter er berre observert ein gong. Blant
hekkefuglane er to usikre; dverglo og sotsnipe. Det er observert ti arter av ender og av disse er fem
vanleg hekkande, inkludert laksand. Videre er det registrert både smålom, sangsvane og kortnebbgås, alle trekkgjestar. Trane er også registrert hekkande, samt hettemåke, fiskemåke, raudnebbterne og makrellterne. I tillegg er det observert fire snipearter; sotsnipe, gluttsnipe, strandsnipe og
myrsnipe.»
24
Tabell 2. Trekkgjestar (T) og hekkefugl (H) som er registrert ved Ostjønna i seinare år. Opplysning- ar
frå Per Bådshaug, Lom (Hesthagen 2014).
Art
Type Kommentar
Art
Type Kommentar
Smålom
T
1-2 individ
Storspove
H
Sangsvane
T
1 obs av 3 individ
Småspove
T
Kortnebbgås
T
Haustobservasjon
Svarthalespove
T
Stokkand
T, H
Vanleg
Brushane
T
Krikkand
T,H
Vanleg
Raudstilk
T
Vanleg
Brunnakke
T,H
Vanleg
Sotsnipe
H?
1 observasjon
Skjeand
T
1 obs
Grønstilk
T,H
Snadderand
T
1 obs
Gluttsnipe
T,H
Kvinand
T, H
Vanleg sommer og haust
Strandsnipe
T
Toppand
T, H
Vanleg sommar og haust
Myrsnipe
T
Bergand
T
Enkeltbekkasin
T,H
Svartand
T
Hettemåse
T,H
Sjøorre
T
Fiskemåse
H
Laksand
T,H
Raudnebbterne
T,H
Trane
H
1 par
Makrellterne
H
Vipe
H
2-4 par
Jordugle
T,H
Sandlo
T
Gulerle
H
Dverglo
T,
H?
Heipiplerke
H
Heilo
T
Sivsporv
H
1 par
1 observasjon
Registrert ein gong
Registrert ein gong
I publikasjonen fra NINA (Hesthagen 2014) beskrives forholdene for fugl i Ostjønna slik:
«At Ostjønna er ein god fuglebiotop kjem nok av at her finn dei ein kombinasjon av ope vatn, våtmarker og randsoner av skog, kantsoner, kulturlandskap og dyrka jord. Ostjønna har også ein velutvikla
og frodig vassvegetasjon, slik at tilgangen på føde for gressender skulle vera god. Produksjonen av
25
evertebrater som innsektlarver, snegl etc. er truleg også god. Det har betydning for både fisk og
enkelte fuglearter. Bl.a. er snegl næring for dykkender (Jordhøy & Kålås 1992). Reguleringa har
truleg gjort Ostjønna til ein rikare biotop for fugl med nær tilknytning til vatn, som ender, gjess, måser, lom og sniper. For det fyrste har vassarealet vorte mykje større, og dermed har vatnet vorte
djupare. I tillegg har reguleringa ført til ein meir stabil vasstand, og turre perioder utover forsommer/sommaren har vorte sjeldnare. Reguleringa med dam på utløpet og mindre vassgjennomstrauming har resultert i meir vassvegetasjon. Ein generell auke av begroinga vil betre mattilgangen for ymse fuglearter. I tillegg har avrenninga frå nærliggjande jordbruksareal forsterka
begroinga.»
10.2 Vurdering av påvirkning
Fugl
Dammen ligger ved Tesseosen helt i nordenden av Ostjønna. Anleggsområdet vil være i områdene
rundt dammen og Tessevegen hvor det også i en normalsituasjon vil være menneskelig aktivitet og
ferdsel. Ved HRV er Ostjønnas areal ca. 280 da (Hesthagen 2014), slik at det vil være rikelig med areal
som ligger i god avstand fra anleggsområdet som kan benyttes av de ulike fugleartene også gjennom
anleggsperioden. Med unntak av et avgrenset område mellom fangdammen og eksisterende dam, vil
gjennomføring av prosjektet ikke medføre vannstandsendringer i Tesse og Ostjønna, utover det som
følger av tilvant reguleringspraksis. Gjennomføring av prosjektet vil derfor ikke påvirke
vannstandsavhengige faktorer som tilgang på mudderbunn og hekkeområder.
Bruk av deponiområdet, jf. vedlegg 3 har så langt GLB kjenner til ingen konsekvenser for registrerte
fuglearter i området.
Elg
Tessedammen ligger i utkanten av et elgbeiteområde som strekker seg fra dammen og videre
vestover. Det er registrert trekkruter for elg i nærheten av det planlagte deponiet og ca. 150 m både
øst og vest for dammen, jf. figur 7.
Arbeidsområdet vil være konsentrert rundt damstedet som ligger i utkanten av beiteområdet. I
deponiområdet vil det kun være aktivitet i forholdsvis korte tidsrom i løpet av anleggsperioden. Det
er et begrenset massevolum (maksimalt 3500 m3) som vil bli kjørt til deponiområdet, slik at det ikke
vil være lange perioder med intensiv massetransport mellom damområdet og deponiområdet. Dette
tatt i betraktning mener GLB at en gjennomføring av prosjektet som omsøkt ikke vil ha nevneverdig
påvirkning på elgens arealbruk i området.
Gaupe
Gauperegistreringen er en enkeltobservasjon knyttet til et sauekadaver ca. 500 m nord-vest for
dammen. Gjennomføringen av prosjektet vil følgelig ikke ha noen negativ påvirkning for Gaupe.
Edderkopp (Araneus alsine)
Registrering av eddekoppen Araneus alsine er gjort ved Tessevegen ca. 100 m vest for planområdets
yttergrense. Lokaliteten blir ikke berørt av prosjektet.
26
11. Kulturminner
GLB har forespurt Oppland Fylkeskommune i forhold til eventuelle kulturminner i området, og har
fått muntlig tilbakemelding om at dette er avklart. Skriftlig tilbakemelding foreligger ennå ikke.
Arealer som vil bli berørt av anleggsvirksomhet har i stor grad tidligere vært brukt som
anleggsområde i forbindelse med tidligere utførte anleggsarbeider. Dette gjelder også for deponiet
som i sin helhet ligger innenfor eksisterende tippområde. For øvrig er GLB oppmerksom på at dersom
det på tross av dette skulle avdekkes skjulte kulturminner, så skal arbeid ved funnstedet stanses og
Oppland Fylkeskommune kontaktes.
12. Tiltak mot forurensning
12.1 Riving av betongkonstruksjoner
Arbeidene innebærer ikke omfattende riving av gamle betongkonstruksjoner, men blant annet skal
terskelen under nåle- og bjelkestengsel fjernes. I utgangspunktet planlegges det å knuse gammel
betong som rives slik at armeringen kan tas ut. Betongen i dammen har ikke vært
overflatebehandlet, og anses som rene masser etter at armeringen er fjernet. Den knuste betongen
planlegges deponert på tipp, sammen med overskuddsmasser fra utviding av flomløpet. Gammel
armering leveres ved godkjent mottak. Hvis det etter nærmere vurderinger på stedet likevel ikke blir
aktuelt å ta ut armeringen fra betongkonstruksjoner som rives, så vil revne betongkonstruksjoner bli
kjørt til godkjent mottak.
12.2 Kontraktsbestemmelser
I kontrakten vil det bli stilt krav til entreprenør om ulike forhold som skal ivaretas for å redusere
sannsynligheten for at det oppstår miljøulemper som følge av forurensning. Nedenfor gjengis noen
av kravene i kontrakten:
•
Påfylling av drivstoff, reparasjoner, oljeskift osv skal skje slik at spill unngås. Entreprenøren
skal presentere et sikkert opplegg for fylling og lagring av drivstoff. Dette skal godkjennes av
GLB.
•
Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Forurenset masse, som følge
av eventuelle lekkasjer eller spill, skal tas opp og leveres godkjent mottak.
•
Avløp fra sanitæranlegg på brakkerigg skal gå til lukket tank.
•
Rengjøring av trommel på betongbiler skal skje på anvist plass.
•
Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottak.
•
Anleggsområdet skal være ryddig og oversiktlig.
27
13. Rettigheter og forhold til andre brukere av området
De planlagte anleggsområdene ved dammen ligger i både Vårdalen og Langmorkje statsalmenning,
hvor Statskog SF er grunneier.
For eksisterende tippområde, hvor det planlegges å deponere overskuddsmasse, har AS Eidefoss
råderetten.
GLB vil etterse at forholdet til berørte rettighetshavere blir avklart, samt at naboer og andre aktuelle
interessenter får tilsendt nabovarsel.
14. Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt
Ytre miljø vil være fast tema på alle byggemøter med tilhørende befaringer.
GLB ønsker en åpen dialog med NVE i anleggsperioden og er positiv til myndighetstilsyn i
byggeperioden.
Når nødvendige offentlige tillatelser foreligger, og i god tid før anleggsstart, vil kontrollplan for ytre
miljø bli utarbeidet. Formålet med kontrollplanen vil være å sikre at arbeidene gjennomføres i
henhold til offentlige tillatelser og godkjente detaljplaner. I tillegg vil det fremgå av denne hvordan
ansvaret for ytre miljø i prosjektet er fordelt i GLB sin organisasjon.
Godkjent arealbruksplan vil bli gjennomgått med entreprenøren ved oppstart av anlegget. Det vil bli
krevd at entreprenøren har et eget system for avviksrapportering, og at det rapporteres til GLB ved
avvik fra godkjente planer eller uønska hendelser av betydning for ytre miljø. GLBs egne ansatte
plikter også å rapportere dersom de avdekker slike avvik.
Avvik som enkelt lar seg utbedre skal rettes uten unødig opphold, eventuelt skal det iverksettes
skadeforebyggende tiltak. Mer kompliserte avvik skal drøftes med prosjektleder. Dersom tiltak for
retting av avviket ikke allerede er igangsatt, er prosjektleder i GLB ansvarlig for å iverksette slik
retting. Prosjektleder plikter også å vurdere alvorlighetsgraden av avviket, og om nødvendig
informere aktuelle myndigheter.
Avvik skal rapporteres på eget skjema.
28
15 Litteratur
Jordhøy, P. & Kålås, J.A. 1992. Lesjaleirene – effekter av flomsikring, drenering og oppdyrking på
fuglefaunaen. NVE Vassdragsavdelingen.
Hesthagen, T. 2014 Plan om terskelbyggjing mellom Tesse og Ostjønna – ei vurdering av moglege
effektar på fiske, fiskebestand og fuglefauna. – NINA minirapport 472. 19 s.
SWECO 2014, Tessereguleringen – dam Tesse. Teknisk plan. 18 s.
Vedlegg
Vedlegg 1: Oversiktskart med figurutsnitt
Vedlegg 2: Arealbruksplan dam Tesse
Vedlegg 3: Arealbruksplan for massedeponi på eksisterende tipp
Vedlegg 4:
4.1: Plan labyrintoverløp og flomløp
4.2: Tverrsnittprofiler flomløp
Vedlegg 5: Fasadetegninger lukehus
29