El sikkerhet Bare for pyser? El sikkerheit • Elektrisitet er ei relativt ”ny” energiform, ca 100 år gammal. • Utnyttinga av elektrisk energi har utvikla seg frå den enkle lyspæra i heimen, til dagens sjølvsagte bruk i alle lag og alle former. • Elektrisk drift er miljøvennleg. Å produsere elektrisk energi kan være ei enorm forureinigskilde (kolkraftverk) eller skape om lag inga forureining (elvekraftverk) El sikkerheit • Sikkerheitsmessig kan elektrisk energi være dødbringande, avhengig av spenning og straumføring • Det er eit av dei strengast regulerte fagområda • Framleis er ein ikkje samde om farene ved magnetisk kraftfelt rundt høgspenningsliner • Skadeomfang kan variere frå små brannsår til massive indre skader og død. El sikkerheit • Den viktigaste forskrifta vi som ikkje fagpersonar må forholde oss til er FSE-FORSKRIFT OM SIKKERHET VED ARBEID I OG DRIFT AV ELEKTRISKE ANLEGG • Omfatter spenninger frå 0V • Aktuelle sikringsområder for mekanikarar – Arbeid på frakoblet anlegg. Arbeid under spenning. Arbeid nær ved spenningssatte deler. Kortslutning på uisolerte luftledningsanlegg. Risikoavstand. – Etablering av minst to sikkerhetsbarrierer uavhengig av arbeidsmetode. El sikkerheit • • FSE 2006 Arbeidsmetoder § 14 Arbeid på frakoplet anlegg - etablering av sikkerhetstiltak. Ved arbeid skal følgende sikkerhetstiltak gjennomføres av autorisert personell: a) Frakopling. b) Sikring mot innkopling. c) Kontroll av at anlegget er spenningsløst. d) På bakgrunn av en risikovurdering vurdere behov for og eventuelt etablere nødvendig jord- og kortslutning. e) Eventuelt beskyttelse mot andre spenningssatte deler nær ved arbeidsstedet (jf § 17). El sikkerheit • § 15 Arbeid på frakoplet anlegg - avvikling av sikkerhetstiltak. Før etablerte sikkerhetstiltak fjernes skal alle som har vært involvert i arbeidet og andre som kan bli berørt, underrettes om at sikkerhetstiltakene vil opphøre og at anlegget er å betrakte som spenningssatt. • Før anlegget meldes klart for innkopling, skal alle etablerte sikkerhetstiltak avvikles og alle som har vært involvert i arbeidet skal ha fjernet seg fra anlegget slik at innkopling kan skje uten fare El skader • Type skader – Strømgjennomgang – Lysbueulykke • Spenningsnivå – Lavspent <1000 Volt – Høgspent >1000 Volt • Skade avheng av: – Strømtype – Strømvei – Varighet – Strømstyrke (I=U/R) – Vevsmotstand El skader • Kva deler av kroppen er det som fyrst får skader? – – – – Nerver Blodkar Muskler Hud • Etter kvart som motstanda i kroppen stig – Sener – Fettvev – Ben El skader Motstand i kroppen ved strømgjennomgang El skader Her kom mekanikeren for nær ein strønførende skinne, og det oppstod lysbue som gikk inn ved håndleddet El skader Operasjonen fjernet dødt vev i håndleddet. Personen ble frisk….. El skader Dette er et resultat av at en skiftenøkkel falt ned og kortsluttet en bladsikring. Skiftenøkkelen smeltet og det smelta metallet ble blåst mot ansiktet. 3 måneder etter var huden grodd ut igjen og mannens ansikt var normalt El skader El skader Nok en lysbueskade. Nytt ben ble transplantert frå hoften, og ny hud frå låret. El skader Typer av El skader • Temperaturstigning (f.eks. hud og ben) • Blodpropp i årer (f.eks. til sener/muskler) • Forstyrrelse av kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) • Hypoxi (oksygenmangel) • Overbelastning av organ (nyre) • Annet (fallskader, overrivning av sener, apoptose (=programmert celledød) mm.) El skader, helseeffekter • • • • • • Brannskader Pustebesvær Hjertestans Bevisstløshet, kramper Annet (f.eks. fall, nerver, kar) Akutte – muskelskade – nyreskader Mulige langtidsskader • • • • • Nerver Bevegelsesapparatet Hørsel Psyke (PTSD) Annet (Grå stær) Psykiske reaksjoner • Dødsangst, raseri, lettelse, akutt apati. • Frykt for å jobbe med strøm etterpå • Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet • Snur seg vekk før man åpner skap • Unngår visse arbeidsoppgaver, bytter jobb • Mestringsproblemer privat • • • • • Trøtthet/søvnproblem, energiløs Nedtrykt/depressiv Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte Vansker med å mestre problemer i hverdagen Vansker med å fatte beslutninger El skader, langtidsproblem • Forsinkede nerveskader – OBS dager, uker eller måneder etter ulykker! • Muskelplager – Gjennomgangsgruppen mer plaget • Hørsel – Usikkert om strøm i kropp eller støy ved kortslutning betyr mest. • Traumatiske ulykker setter spor – Strømeksponering og psykisk traume – Holdepunkter for at begge er av betydning • Bedre oppfølging ved alvorlig gjennomgang! Kvifor rapportere ulykker • Ikke bare av preventive årsaker, men og av hensyn til det enkelte individ. • Det er vanskelig å vite om og når en ulykke gir skader – Helsepersonell skal vurdere dette • Behandlingskrevende skader kan være usynlige fra begynnelsen – Behandling kan også være nødvendig for å forebygge sekundære skader som • Hjerteproblem • Muskelskader • Nyreskader Kvifor rapportere ulykker • Plager kan oppstå etter en latensperiode – Akuttsymptomer og undersøkelser må dokumenteres • Behandlingspersonell gjør dette best – Eksponering og hendelsesforløp må dokumenteres • Dette gjøres best i samarbeide med elfaglig- og adferdskyndig personell • Manglende akutt dokumentasjon kan gi vanskeligheter når/om man senere får problem med å arbeide og trenger økonomisk støtte! Forebyggande tiltak • Utvidet informasjon om årsaker til ulykker – Årsakskjeder – Omstendigheter: Under hvilke betingelser skjer ulykker • Kunnskap om elulykker og helse – Eventuelle skadeeffekter på lang sikt  Økt rapportering av ulykker! • Åpner for andre forebyggende tiltak… Anbefalt oppfølging av personer som har hatt strømgjennomgang • • • • • • Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp: Om du har vært utsatt for høyspent Om du har vært utsatt for lynnedslag Om du har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen Om du har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken Om du har brannskader Om du har tegn på nerveskade (f.eks. lammelser)