Grant Thornton informerer 4/2013
Grant Thornton informerer Nr. 4/2013 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Årets julegave for store og små – bortfall av arveavgift Regjeringen Solberg har lagt frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. Til en viss grad har det opprinnelige forslaget fått et blått preg. Den store hovednyheten er at arveavgiften fjernes. Dermed fjernes en avgiftsmodell som har eksistert i over 200 år. Arveavgiften blir nok heller ikke innført igjen de neste 200. Arveavgift medvirker til oppdemming av modne og overmodne generasjonsskifter. Når demningen brister på nyttårsaften gjennomføres nok både disse, og en rekke kanskje mindre modne generasjonsskifter, i ren glede over muligheten til avgiftsfri overførsel til barn og barnebarn. Andre synlige endringer er at såkalt alminnelig inntekt reduseres fra 28 % til 27 %. Alminnelig inntekt er som kjent den nettoinntektsstørrelsen (kapitalinntekter mv. og brutto lønn minus aktuelle fradrag) som hvert år blåses opp i skattelistene (slik mange fremstår langt mer veltjenende enn de er). Den nye regjeringen fastholdt også forslaget om å begrense fradrag for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskaper, med visse justeringer. Regelen får virkning i de tilfeller der rentekostnaden overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Erna har likevel foreslått at minsteterskelen for avskjæring av rentekostnader heves fra 3 til 5 millioner kroner. Erna foreslo videre å øke den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning i Skattefunn-ordningen fra 11 til 22 millioner kroner. Av andre positive nyheter kan nevnes at Regjeringen Solberg trakk forslaget om å endre gjeldende regler om fritak (ved 1 års eie- og botid) for gevinstbeskatning ved salg av bolig, slik at en i stedet skulle bli forholdsmessig beskattet basert på botidens andel av eiertid i en 20 års periode. Tungvint, sa Erna. Dermed kan alle gå inn i juletiden i eget hjem i trygg forvissing om at enkelte gode ting er slik de «alltid» har vært og at enkelte fæle ting (som arvegiften) faktisk vil forvinne i løpet av den søte juletid. Fra GT Law advokatfirma ønskes uansett en riktig god jul og et arverikt nyttår! Med vennlig hilsen Geir Peter Hole Partner - Grant Thornton Law Grant Thornton Informerer Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: oslo@grant.thornton.no www.grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 23 36 52 02 forlag@revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43 alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Rådgiver Britt Torunn Hove Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Utgivelsesplan 2014 Nr. 1 - Tirsdag 4. mars Nr. 2 - Fredag 6. juni Nr. 3 - Fredag 3. oktober Nr. 4 - Mandag 8. desember Produksjon 07 Gruppen a.s. www.grant.thornton.no AKTUELLE DATOER 10. desember Merverdiavgiftsoppgaven. Frist for levering og betaling. 15. januar Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skatte trekk. INNHOLD>04>2013 Kredittsperre stopper uvedkommende Private formuesgoder eid gjennom aksjeselskap Side 4 Side 22 Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013 Side 6 Levering av oppgjørslister og betaling av utleggstrekk. 20. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift – ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av ligningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring. Skattlegging av EKOM- tjenester fra og med 2014 31. januar Side 28 Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen. Hvilke plikter har en arbeidsgiver? Sosial dumping Levering av lønns- og trekkoppgaver elektronisk (Altinn) eller på maskinlesbart medium (DVD, CD, diskett). Levering av ligningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap. Frist for levering av aksjonær oppgaven (på papir). Side 30 Aktuelle satser Side 18 Merverdiavgift ved utleie og innleie av arbeidskraft Side 20 Ikke ta ferie fra datasikkerheten! Side 32 Når lån omklassifiseres til utbytte eller lønn Side 33 Husk SkatteFUNN i budsjett 2014 Side 21 Overføring til neste generasjon før eller etter nyttår? Side 34 04:2013 > Side 3 Kredittsperre stopper uvedkommende Har du mistet eller blitt frastjålet identitetspapirer, kan du selv opprette en kredittsperre for å forhindre at uvedkommende tar opp kreditt i ditt navn. En kredittsperre opprettes ved at du tar kontakt med selskapene som foretar kredittvurderinger og ber dem opprette en frivillig kredittsperre. Når den som blir forespurt om å yte kreditt sjekker din kredittverdighet, vil han få beskjed om at det ikke er mulig å foreta en kredittvurdering. På det viset unngår du at uvedkommende handler på kreditt i ditt navn. Du kan selv oppheve kredittsperren når du måtte ønske det. Du ber da om at det sperres mot fremtidige kredittvurderinger i ditt navn samtidig som du oppgir 11-sifret fødselsnummer eller ev. fødselsdato, og legger ved kopi av legitimasjon. Oppgi gjerne også hvorfor du ønsker å sperre kreditten din. Etter at det er blitt lagt inn kredittsperre på deg, får du tilsendt en kode som du kan bruke hvis du får bruk for å oppheve kredittsperren. Kredittsperre kan bare opprettes hos de to kredittopplysningsselskapene, Bisnode (tidligere Soliditet) og Experian. All kredittvurdering av personer gjøres via løsninger levert av disse to selskapene. Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos Bisnode Norge opplyser at de om ikke lenge vil ha en løsning klar som gjør at man kan registrere og avregistrere kredittsperre selv fra Bisnode sin nettside (www.bisnode.com). Denne løsningen krever at man benytter en mobiltelefon som er registrert i ens eget navn da autentiseringen skjer ved at man taster inn fødselsnummer. Navn koblet til dette må stemme med innehaver av abonnementet for den telefonen som benyttes. Lia anbefaler først og fremst kredittsperre for dem som tror de er i fare for å få sin identitet misbrukt, for eksempel fordi legitimasjonspapirer har kommet på avveie. Dette fordi det nå gjøres kredittvurderinger i mange flere sammenhenger enn tidligere. STYRE KREDITSPERREN SELV: Snart kommer en løsning som gjør at du selv kan registrere og avregistrere kredittsperre, opplyser Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos Bisnode Norge. Side 4 > 04:2013 Han opplyser også at det ikke er mulig å sette en tidsbegrensning for når en kredittsperre skal være opphevet. − Den som ønsker kredittsperren, må selv bestemme når den skal oppheves Redaktør Alf Asklund, Revisorforeningen og må derfor også selv ta ansvaret for å kontakte oss når de ønsker at den skal bli aktiv igjen, sier Lia. Sikkerheten rundt kredittsperre mener han er god siden en oppheving av kredittsperren av feil person pr. i dag krever at man eventuelt stjeler post med tilsendt kode. For andre steder som bør kontaktes ved eventuelt opplevd misbruk, anbefaler han denne nettsiden: http://idtyveri.info/min-id-er-misbrukt/ Opprettelse av kredittsperre 1.Kontakt Bisnode og Experian på en av disse måtene. Bisnode kontaktes slik: a.E-post: ksp.no@bisnode.no b.Faks: 22 45 93 03 c.Brev: Bisnode (AAA Soliditet AS), Databank, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo og Experian kontaktes slik: a. E-post: database@no.experian. com b. Faks: 850 20 218 c. Brev: Postboks 5275 Majorstuen, 0303 Oslo 1.Skriv litt om hvorfor du vil sperre kreditten din 2.Legg ved kopi av gyldig legitimasjon som bankkort, førerkort eller pass 3.Oppgi fullt navn, fødselsdato, adresse og telefonnummer Behov for hjelp? strong design / Foto Shutterstock Spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn. Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til vikariater innenfor våre spesialområder. Tilbyr rekrutteringstjenester til faste stillinger på alle nivåer. I form av annoserte prosseser, search-oppdrag eller en kombinasjon skreddersydd etter kundens behov. Vår kunnskap bygger på helhet og ærlighet, i dialogen med våre kunder. Vi legger vekt på kultur, miljø, personlige egenskaper og kvalifikationer. Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no Vi finner løsninger som passer for deg. OSLO | DRAMMEN | TRONDHEIM 04:2013 > Side 5 Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013 Artikkelen gjennomgår viktige momenter i årsoppgjøret knyttet til dokumentasjon og vurdering av noen vesentlige balanseposter etter GRS. I tillegg gjennomgås enkelte endringer i aksjeloven som har betydning for forberedelser til styrets og generalforsamlingens behandling av årsregnskapet. Nedenfor følger en gjennomgang av dokumentasjonskrav og vurderings regler for noen av de viktigste balansepostene. Dette vil være informasjon hvor det er nyttig med felles forståelse blant de som skal lese/godkjenne et årsregnskap og de som bidrar aktivt i gjennomføring av årsoppgjøret. Videre gis det noen tips i forbindelse med ordinær generalforsamling i 2014, spesielt knyttet til nye muligheter og utford ringer som følge av endringer i aksje loven som trådte i kraft 1. juli 2013. Dokumentasjonskrav og vurderingsregler for balanseposter I dette avsnittet vil vi se nærmere på vurderingsregler og krav til dokumentasjon for utvalgte balanseposter. Immaterielle eiendeler I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende», «Utsatt skattefordel» og « Goodwill». Immaterielle eiendeler defineres som ikke-pengeposter uten fysisk substans som er identifiserbare og kontrolleres av foretaket. Immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at de til fører selskapet en fremtidig økonomisk fordel og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Anskaffelseskost ved kjøp av Side 6 > 04:2013 immaterielle eiendeler er kjøpspris med tillegg av eventuelle kjøpsutgifter. Ved kjøp av programvare vil for eksempel utgifter til installering og ev. tilpasning av programvare inngå som kjøpsutgifter. Opplæring av ansatte i bruk av programvaren vil ikke anses som en del av kjøpet, og skal kostnadsføres. Ved egen utvikling av immaterielle eiendeler gjelder egne regler. Her er skillet mellom forskning og utvikling viktig. Dersom dette er aktuelt, vises det til «NRS (F) – Immaterielle eien deler» for nærmere detaljer. Dokumentasjon av egen tilvirkning vil sette større krav til interne rutiner enn eksternt kjøp av f.eks. konsulenttjenester, som er lettere å identifisere. Timelister vil ofte være en sentral del av dokumentasjonen ved egen tilvirkning. Dersom et selskap har en netto utsatt skattefordel med grunnlag i fremførbare underskudd, må det foretas en vurdering av om det er realistisk å kunne utnytte denne fordelen. Dersom det ikke anses realistisk, kan man ikke balanseføre denne utsatte skattefordelen. Eventuelt kan deler av utsatt skattefordel balanseføres. NRS (F) IMMATERIELLE EIENDELER: I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende», «Utsatt skattefordel» og «Goodwill». Rådgiver Audun Stenberg, Sticos Resultatskatt inneholder eksempler som kan indikere at tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt ikke kan oppnås. Det er viktig at disse vurderingene dokumenteres. Små foretak kan velge ikke å balanseføre utsatt skattefordel. Goodwill omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er fysiske eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Disse skal som hovedregel balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunkt til anskaffelseskost. Anskaffelseskost Ved kjøp er anskaffelseskost lik kjøpspris tillagt kjøpskostnader. Kjøpskostnader vil typisk være frakt, montering, offentlige avgifter og eventuelt inn gående merverdiavgift som ikke er fradragsberettiget. Anskaffelseskost ved egen tilvirkning omfatter både variable og faste tilvirkningskostnader. felseskost, da de skattemessige og regnskapsmessige hovedreglene er like. Ved egentilvirkning av anleggsmidler blir motposten til balanseføringen «Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler», som presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Avskrivninger Balanseførte anleggsmidler med en begrenset levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan over eien delens økonomiske levetid. Økonomisk levetid er den perioden det er bedrifts økonomisk lønnsomt å beholde eien delen. Lineære avskrivninger er mest brukt i praksis og innebærer at kostprisen fordeles med like beløp over leve tiden. En eiendel med anskaffelseskost på 100 og levetid på fem år vil dermed avskrives med 20 pr. år. Normalt vil skattemessig anskaffelseskost tilsvare regnskapsmessig anskaf- Saldoavskrivninger er et alternativ til lineære avskrivninger. Mens lineære Fr if ra kt Anskaffelseskost omfatter utgifter som er direkte henførbare og nødvendige for å gjøre driftsmidlet klart til bruk. Dette vil for eksempel være transport, tilpasninger og montering. Det må imidlertid trekkes en grense mot utgifter som generelle administrasjonsutgifter og ev. utgifter til opplæring av ansatte i bruken av driftsmidlet, som ikke skal balanseføres. Ved utarbeidelse av avskrivningsplan er det viktig å ta høyde for utrangeringsverdi av driftsmidlet. I eksemplet i avsnittet over vil det kun være fornuftig med avskrivninger på 20 pr. år hvis driftsmidlet har 0 i verdi etter fem år. Hvis en for eksempel kjøper en bil, og planlegger å bruke denne i virksomheten i fem år, bør den etter avskrivningsplanen avskrives over fem år, men slik at gjenværende balanseført verdi etter fem år er estimert verdi på bilen. Denne verdien vil sjelden være 0 etter fem år. avskrivninger gir samme avskrivning hvert år, vil saldoavskrivninger gi større avskrivninger i starten og mindre avskrivninger utover i avskrivningsperioden. Avskrivningsperioden starter når driftsmidlet tas i bruk, dette basert på en antakelse om at det er bruken av eiendelen som medfører verditap. I anskaffelsesåret er vanlig praksis å avskrive i det antall måneder man har eid eiendelen. Tilsvarende vil gjelde for avhendelsesåret, hvor en avskriver frem til realisasjonstidspunktet. Skattemessig vil det foretas avskrivning for hele anskaffelsesåret. Dekomponering Dekomponering innebærer kort sagt at en eiendel deles opp i sine enkelte bestanddeler, slik at hver del balanseføres og avskrives for seg over bestanddelens økonomiske levetid. Dette er først og fremst aktuelt for større eiendeler, som bygg, fly og skip. Skattemessig skal faste tekniske installasjoner skilles ut på egen saldogruppe (saldogruppe j), som har en høyere avskrivningssats enn saldogruppene for bygg. Regnskapsmessig anbefales det at man som et minimum følger samme inndeling som den skattemessige. Regnskapslovens bestemmelser om en «fornuftig avskrivningsplan» tilsier også at ytterligere dekomponering kan være påkrevd dersom et anleggsmiddel er sammensatt av større komponenter med betydelig forskjell i økonomisk levetid. Frankeringspatroner 50–70 % billigere Vi leverer kompatible patroner til alle typer frankeringsmaskiner. Patronene er produsert i USA og leveres med 100 % fornøydgaranti. For mer informasjon: www.postpatron.no post@postpatron.no • Tlf. 47 96 56 25 • Faks 70 30 01 86 04:2013 > Side 7 STØRRE EIENDELER: Dekomponering er først og fremst aktuelt for større eiendeler, som bygg, fly og skip. Dekomponering har vært lite brukt i norsk regnskapspraksis, men det er nok en forventning om at dekomponering vil gjøre seg stadig mer gjeldende også her, noe som blant annet synliggjøres gjennom omtale i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Verdsettelse – nedskrivning Ved regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det finnes indikatorer på verdifall. Dette bør dokumenteres. Indikatorer kan være både eksterne (ny teknologi, svikt i markedet for sluttprodukt, etc.) og interne (fysisk skade, omorganiseringer, etc.). Ved indikatorer på verdifall må man beregne/innhente virkelig verdi på driftsmidlet og nedskrive verdien til virkelig verdi. En kan se for seg at en ren regnskapsmessig vurdering vil gi et annet resultat enn de skattemessige bestemmelsene for utskilling i saldogruppe j. Beløpet som aktiveres på saldogruppe j, vil imidlertid som oftest være et godt utgangspunkt også regnskapsmessig, og er en vurdering som uansett må gjøres av skattemessige hensyn. Vedlikehold eller påkostning Når det oppstår utgifter i tilknytning til et driftsmiddel etter at det er aktivert, blir det spørsmål om dette skal balanseføres sammen med driftsmidlet eller kostnadsføres direkte. Regnskapsmessig skal balanseføring gjennomføres når anskaffelsen øker driftsmidlets fremtidige kontantstrøm i forhold til tidligere forventninger, i form av økte inntekter eller reduserte kostnader. Dette kan ofte være vanskelige vurderinger (alle investeringer gjøres jo for å øke inntjeningen), og Side 8 > 04:2013 i praksis har en ofte latt skillet gå ved hvorvidt anskaffelsen setter driftsmidlet i bedre stand enn da det var nytt for nåværende eier. Andre utgifter vil kostnadsføres. Ved bruk av dekomponering vil skillet mellom vedlikehold og påkostning være mindre viktig. Ved bruk av dekomponering vil en ved utskiftning av en komponent, fjerne den utskiftede komponenten fra anleggsregisteret og balanseføre den nye. Eventuell resterende balanseført verdi på den gamle komponenten vil da kostnadsføres gjennom en gevinst- og taps beregning. Hvis en ikke har kostpris på den komponenten som skal skiftes ut, kan en benytte kostpris på den nye komponenten for å beregne beløpet som skal fjernes fra anleggsregisteret. En vil i så fall beregne avskrivninger for perioden komponenten har vært i regnskapet. Dokumentasjon – viktige momenter Alle driftsmidler bør være registrert i et anleggsregister. Oppdatert anleggsregister som er avstemt mot regnskapstall, vil i mange tilfeller være tilstrekkelig dokumentasjon av regnskapsmessig verdi. Noteopplysninger vil også dokumentere balanseført verdi, men her er det viktig at opplysninger som er nødvendige for å utarbeide noteopplysningene er dokumentert (herunder levetid). De skattemessige verdiene må også dokumenteres. Ofte vil en her kunne basere seg på dokumentasjon av regnskapsmessige verdier, men der det er forskjell på regnskapsmessige og skattemessige verdier, må dette dokumenteres. Hvis det ikke er samsvar mellom det beløpet som aktiveres skattemessig og det beløpet som balanseføres i regnskapet, for eksempel vurdering av påkostning/vedlikehold, må dette dokumenteres. Finansielle anleggsmidler Aksjer som er definert som anleggsmiddel, skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr. 31.12. vurderes om det er et nedskrivningsbehov som følge av et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Det er viktig at det utarbeides en dokumentasjon som tar stilling til verdi pr. 31.12. Som underlag for aksjeverdien anbefales det å innhente årsregnskap for de selskapene hvor man har eierandeler. Basert på disse regnskapene vil man kunne foreta en vurdering av bokført verdi. Eventuelle tidligere nedskrivninger kan reverseres til anskaffelseskost. Aksjer som er registrert i verdipapirregisteret, skal dokumenteres med VPS-oppgave. Ved utbytte fra en investering må det tas stilling til hvorvidt dette skal inntektsføres eller føres som en reduksjon av balanseført verdi på investeringen. Videre må det tas stilling til når utbytte skal få virkning i regnskapet. Utbytte fra d atterselskap vil for eksempel normalt inntektsføres samme regnskapsår som utbytte avsettes på grunnlag av, selv om utbyttet ikke besluttes før behandling i generalforsamling påfølgende år.1 1Her er en av de vesentlige forskjellene mellom GRS og IFRS, da utbytte etter IFRS først vil regnskapsføres i vedtaksåret. Vedrørende spørsmål om inntekts føring kontra reduksjon av balanseført verdi, vil det være snakk om inntektsføring når resultatene i det underliggende selskapet er opptjent etter at aksjene ble anskaffet. I motsatt tilfelle må balanseført verdi på investeringen reduseres. Sistnevnte kan ofte være tilfelle når en mottar utbytte eller annen utdeling kort tid etter at aksjene er ervervet. Tidspunkt og varighet for tellingen Krav til merking av telte områder Varelager Varelager vil være en vesentlig balanse post for mange virksomheter, og rutiner rundt varetellinger vil være viktige for å få et riktig resultat. Alle foretak med varelager bør utarbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Telleinstruksen bør være klar og tydelig og omfatte følgende: Hva som skal telles Krav til kontroll av tellinger (ev. stikkprøvebaserte kontroller) Ansvarsfordeling (hvem teller hvor) Behandling av ukurante varer Kontroll av bevegelse inn/ut av lager under telling VISSTE DU...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat - og bedriftskunder? bank2.no - tlf: 24 13 20 60 04:2013 > Side 9 VARETELLINGSINSTRUKS: Alle foretak med varelager bør utarbeide en varetellings instruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Vedrørende bevegelse inn og ut av lager mens varetellingen pågår, er det enkleste å holde lageret stengt mens en teller, men det er ikke alltid mulig eller ønskelig. Varetellinger Varelager skal telles ved årets slutt. Selskap som fører et betryggende lagerregnskap, kan imidlertid foreta opptelling i løpet av året, forutsatt at tilgang og avgang fra opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Det stilles i tillegg krav til dokumentasjon. Tellelistene kan være på papir eller elektronisk. Tellelister på papir skal nummereres før tellingen begynner så man sikrer at alle lister kommer i retur etter gjennomført telling. Tellelister skal inneholde følgende informasjon: • Varens art • Kvantum (inklusive måleenhet) Side 10 > 04:2013 • Verdi for hver enkelt vare • Summeringskolonne De skal være daterte og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Anleggskontrakter Små foretak kan velge å benytte fullført kontrakts-metode ved vurdering av anleggskontrakter. Dette vil i praksis si at anleggskontrakter behandles som varelager, og at inntektsføring og kostnadsføring avventes til prosjektet er ferdigstilt. Øvrige foretak skal benytte løpende avregnings-metode ved anleggskontrakter når det er inngått kontrakt om salg. Det er et krav at vederlag er avtalt i kontrakten. I så fall gjøres inntektsføring løpende ut fra ferdigstillingsgrad på prosjektet. Rutiner for å kartlegge og kvalitetssikre ferdigstillingsgrad blir her viktig. Dersom det avdekkes at kontrakten vil gi tap, skal det gjøres avsetning for nettokostnaden ved gjenværende produksjon. Kundefordringer Viktige målsettinger ved avstemming av kundefordringer pr. periodeslutt er å kunne konkludere på eksistens, verdsettelse og klassifisering. Typiske handlinger som utføres for å kunne nå målsettingene vil være: Sende saldo forespørsel til et utvalg kunder Avstemme mottatte saldoforespørsler Verdsettelse/ avsetning tap på kundefordringer Avklare årsak til ev. kreditsaldoer i kundereskonto Avstemme bokført verdi på kundeford ringer mot kunde spesifikasjon Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no. Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 04:2013 > Side 11 www.finale.no Det er ikke et krav om at det skal sendes ut ekstern saldoforespørsel, men dette kan ofte være hensiktsmessig. Spesielt der hvor noen kundefordringer utgjør en stor andel av totale kundefordringer. Er fordringene riktig verdsatt og hva underbygger avsetning for tap på ford ringer? Her bør man være så konkret som mulig og liste opp alle fordringer som det vurderes å være en tapsrisiko knyttet til. I tillegg bør konklusjonen også inkludere en vurdering av eldre fordringer og fordringer til inkasso som ikke inngår i avsetningen for tap, for å underbygge at det er gjort en fullstendig vurdering. er klassifisert som et omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med tanke på videresalg, omsettes på børs e.l. og har god eierspredning og likviditet. Dette vil typisk være når et selskap har en portefølje av børsnoterte aksjer. Små foretak kan unnlate å benytte seg av reglene om markedsbaserte finansielle omløpsmidler, og kan i stedet behandle disse som ordinære finansielle omløpsmidler. Pr. 31.12. må det foreligge en dokumentasjon som underbygger virkelig verdi av aksjene. Dersom aksjer er Årsak til eventuelle kreditsaldoer bør avklares. Er det manglende bokføring av inntekt eller er det en gjeld som bør reklassifiseres? Innhente konto utdrag til et utvalg leverandører Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper, må disse også avstemmes. Avklare årsak til ev. debetsaldoer i leverandør reskonto Mange av disse kontrollene kan forberedes før årsskiftet. Hvis en for eksempel går gjennom gamle fordringer og kreditsaldoer i reskontroen for november, vil det kun være forhold som inntreffer i desember som vil kreve nye vurderinger. Investeringer (finansielle omløpsmidler) Regnskapslinjene som hører inn under Investeringer i regnskapet, inneholder ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er kjøpt til varig eie eller bruk. Regnskapsmessig behandling er avhengig av om investeringen kommer inn under kravene i regnskapsloven § 5-8 (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) eller ikke. Markeds baserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi (børskurs) pr. 31.12, mens øvrige finansielle omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kravene for å regnes som et markedsbasert finansielt omløpsmiddel som kan vurderes til virkelig verdi, er at det Side 12 > 04:2013 tal etter aksjeloven, og vil nå inngå i utbytterammen. Se nærmere om dette i eget avsnitt lenger ned i artikkelen. Klassifiseringen av egenkapital i regnskapet som henholdsvis innskutt og opptjent egenkapital er imidlertid uforandret, og overkurs vil her fortsatt presenteres som innskutt egenkapital. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Viktige målsettinger ved avstemming av leverandørgjeld er å kunne kon kludere på fullstendighet og nøyak tighet. Typiske handlinger som utføres for å kunne nå målsettingene, vil være: Avstemme mottatte kontoutdrag registrert i et verdipapirregister, skal det i henhold til bokføringsforskriften § 6-3 foreligge en oppgave fra dette verdipapirregister (VPS-oppgave). Hvis aksjene ikke er børsnoterte, bør det for betydelige poster innhentes regnskapstall fra selskapet en har eierinteresser i. Det må også utarbeides en dokumentasjon som viser kjøp og salg gjennom året, samt gevinstberegning. Dette for å kunne ha kontroll med den skattemessige behandlingen av gevinst og tap ved salg av aksjer. Egenkapital Bevegelse i egenkapital fra inngående til utgående balanse må avstemmes. Underlag for eventuelle egenkapitaltransaksjoner, for eksempel protokoller fra styremøte eller generalforsamlinger, kan benyttes som dokumentasjon. Endringer i aksjeloven og regnskaps loven har medført at posten som tidligere ble benevnt «Overkursfond», vil benevnes «Overkurs» i regnskap som avlegges etter 1. juli 2013. Overkurs er ikke lenger en del av bundet egenkapi- Avstemme bokført verdi på leverandør gjeld mot leveran dørspesifikasjon Det er en god rutine å innhente kontoutdrag fra alle større leveran dører med jevne mellomrom, selv om dette ikke er et krav. Hensikten med eksterne saldobekreftelser er å forsikre seg om at alle inngående fakturaer er bokført og at det ikke er uenighet om mellomværende. Er det risiko for at inngående fakturaer ikke er bokført? Er det rutiner som sikrer at alle inngående fakturaer blir bokført i riktig periode? Hvis det er svake rutiner på dette området, må en vurdere å innhente kontoutdrag og ta purrerunder mot attestanter for å sikre at de har levert alle inngående fakturaer til bokføring. Årsak til debetsaldoer må avklares. Er det manglende bokføring av kostnader eller er det fordringer som bør reklassifiseres? Inkluderer leverandørgjeld mellom værende med konsernselskaper, må de avstemmes. På lik linje med kontroller rundt kundefordringer, kan mange av kontrollene rundt leverandørgjeld forberedes før årsskiftet. Pensjoner Alle foretak med ansatte, gitt visse kriterier, har plikt til å opprette en pensjonsordning for sine ansatte (obligatorisk tjenestepensjon). Ordningen utformes innenfor rammene i foretakspensjonsloven (ytelsesbasert pensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon). Nye ordninger som etableres i dag, er i all hovedsak innskuddsbaserte ordninger, blant annet fordi dette gir mer forutsigbare rammer for virksom heten. Det er imidlertid mange virksomheter som fortsatt har ytelsesbasert pensjonsordning. Regnskapsmessig er innskuddsbaserte ordninger enklere å håndtere enn de ytelsesbaserte. Innskuddsbaserte pensjons ordninger Ved innskuddsbaserte ordninger bokføres selskapets årlige utbetalinger som pensjonskostnad og det vil ikke oppstå forpliktelse som skal inn i balansen. Grunnlag for bokføringer vil da være fakturaer fra forsikringsselskapet. Selv om innskuddsbaserte pensjonsordninger ikke medfører balanseføring av forpliktelse, da denne gjøres opp løpende ved innbetaling av premier, vil det være krav om at innskuddsfondet balanseføres. Det er krav om å opprette innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9-1. Det er ingen generell innbetalingsplikt til innskuddsfondet, men alle innbetalinger utover det årlige innskuddet i henhold til innskuddsplanen tilføres fondet. Innbetalingen til fondet skal altså ikke resultatføres. Avkastningen av midlene fra fondet, som for øvrig er skattefrie i opptjeningsåret, tilføres også fondet. I tillegg skal innskudd for arbeidstakere med kortere medlemstid enn 12 måneder, samt for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, tilføres fondet. Midlene i fondet kan bl.a. brukes til dekning av årets innskudd. Eventuelle innbetalinger til innskuddsfond er å anse som en forskuddsbetalt kostnad og balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd. Ytelsesbaserte pensjons ordninger Ved ytelsesbaserte ordninger, skal man basert på en aktuarberegning bokføre tilhørende forpliktelser og midler i balansen. Årets pensjonskostnad vil da være et produkt av årets innbetalinger og årets endring i pensjonsmidler og -forpliktelser. Små foretak kan velge ikke å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Tilhørende midler skal da heller ikke balanseføres. Årets pensjonspremie vil da bli foretakets pensjonskostnad. EHF-faktura – send og motta uten ekstra kostnad Få mer tid til rådgivningsoppgaver! Webbasert – tilgjengelig overalt Styr brukernes rettigheter – bevar kontrollen Modulbasert – velg ut én eller bruk hele systemet Integrasjon mot Altinn og Nets Vi har nå over 20 000 brukere. Tripletex fungerer både på PC og Mac. Våre moduler: EFØRING PROSJEKT� OG TIM FAKTURA Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem. REGNSKAP LØNN� OG REISEREGNING www.tripletex.no – 22 83 60 00 04:2013 > Side 13 ARBEIDSGIVERAVGIFT: Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. ningen. Har aktuar feil beløp her, blir beregningen feil. Arbeidsgiveravgift og pensjoner Arbeidsgiver skal beregne arbeids giveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Avgiftsplikten oppstår på det tidspunktet arbeidsgiver innbetaler premien eller tilskuddet til forsik ringsselskapet. Dersom noen del av årets premie blir belastet innskuddsfondet, skal det derfor ikke beregnes og betales arbeidsgiveravgift. Det skal også beregnes arbeidsgiveravgift av forsikringens administrasjonskostnader. Det kan inngås avtale om at de ansatte trekkes i lønn og dermed dekker deler av innbetalingen. Denne egenbetalingen skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av. Egenbetalinger er også fradragsberettiget i den ansattes selvangivelse og grunnlag for skattetrekk reduseres tilsvarende. Det skal ikke foretas forskuddstrekk på arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordninger. Forberedelser til o rdinær generalforsamling i 2014 I dette avsnittet vil vi se nærmere på en del av endringene i aksjeloven som har betydning for forberedelser til ordinær generalforsamling som avholdes i 2014. Forutsetningene som ligger til grunn for en aktuarberegning, er i stor grad skjønnsmessig. For at disse skal bli mest mulig ensartet, utgis en veiledning som fastsetter de viktigste markedsmessige forutsetningene, NRS (V) Pensjonsforutsetninger. Denne oppdateres minimum årlig. Selskapet er ansvarlig for å påse at aktuarens benyttede forutsetninger er i henhold til disse. I tillegg er det absolutt nødvendig at selskapet melder inn korrekt grunnlagsdata fra virksomheten, for eksempel antall medlemmer av ordningen (ansatte/pensjonister). Her Side 14 > 04:2013 anbefales det at man tar dialogen med aktuaren så tidlig som mulig i løpet av høsten. Avklar med aktuar hvilke opplysninger han må ha fra selskapet og sørg for å innhente oppdaterte tall som videresendes til aktuar. Avtal med aktuar om han skal hente forutsetninger fra veiledningen eller om det er spesielle forhold som tilsier at andre forutsetninger bør benyttes. Det anbefales også å kontrollere at det er samsvar mellom innbetalt premie ifølge regnskapet og innbetalt premie som er lagt til grunn i aktuarbereg- Innen 30. juli 2014 må alle aksjeselskaper med kalenderåret som regnskapsår godkjenne årsregnskapet for 2013. Dette vil for de aller fleste selskapene være den første ordinære generalforsamlingen som avholdes etter endringene i aksjeloven pr. 1. juli 2013, og vil først og fremst medføre noen nye muligheter for selskapene, men også noen utfordringer. Forenklet generalforsamling Dersom samtlige aksjeeiere samtykker, kan generalforsamlingen etter lovendringen gjennomføres etter forenklede regler. Dette medfører blant annet at generalforsamlingen kan avholdes uten møte, for eksempel ved at en sender saksinformasjon og mottar til Styreplan Enklere og profesjonelt styrearbeid PC Mobil Nettbrett BankID App Styreverktøyet Styreplan -kvalitetssikrer og forenkler styrearbeidet! Les mer på www.styreplan.no GODKJENNE: Innen 30. juli 2014 må alle aksjeselskaper med kalenderåret som regnskapsår godkjenne årsregnskapet for 2013. bakemelding fra den enkelte aksjonær. Det vil imidlertid fortsatt være krav om utarbeidelse av generalforsamlingsprotokoll. Økt utbyttegrunnlag Som nevnt tidligere i artikkelen, vil ikke lenger overkursfondet regnes som en del av bundet egenkapital. Dette vil si at overkurs vil inngå i utbytterammen. Tidligere måtte en gå veien om reglene for kapitalnedsettelse hvis en ville nedsette overkursfondet, noe som blant annet omfattet kreditorvarsel gjennom Foretaksregisteret. For selskaper med overkurs i balansen, vil dette isolert sett øke beløpet som kan avsettes til utbytte. Balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel kom tidligere til fradrag når en skulle beregne maksimalt utbytte. Dette vil ikke lenger være tilfellet, og bokført verdi av disse immaterielle eiendelene vil inngå i utbytterammen. Etter tidligere regler kunne det ikke utdeles utbytte dersom egenkapitalen etter balansen var mindre enn 10 % av Side 16 > 04:2013 balansesummen, med mindre en fulgte reglene for kapitalnedsettelse. Denne begrensningen ble opphevet ved lovendringen i 2013. Dette medfører økt utbyttegrunnlag for en del selskaper, samt forenkling i beregningen av maksimalt utbytte. Omtalen i denne artikkelen er å anse som en oppsummering av noen momenter det er viktig å være klar over i forbindelse med behandling av årsregnskapet i styre og generalforsamling. For mer detaljert omtale av dette vises til annen litteratur, for eksempel artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 5 2013 «Nytt utbyttegrunnlag etter aksjeloven». Artikkelforfatterne mener her blant annet at bestemmelsen rundt inn- eller utbetalinger til aksjeeierne i forbindelse med endringer i aksje kapitalen har fått en utforming som gir utilsiktede virkninger. Slik bestem melsen i aksjeloven § 8-1 er utformet i dag, vil en rent teknisk beregning medføre at en kapitalforhøyelse i perioden fra årsskiftet og frem til beslutning av utbytte gir en redusert utbytteramme, mens en kapitalnedsettelse vil gi en høyere utbytteramme. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til utdeling av utbytte Myndighet til å beslutte utdeling av utbytte har tidligere vært forbeholdt generalforsamlingen. Etter endringene i aksjeloven har generalforsamlingen nå mulighet til å gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte. Med en slik fullmakt, kan styret beslutte utdeling av utbytte uten øvrig beslutning i generalforsamlingen. Dette kan for eksempel være nyttig hvis en ønsker at styret ser an utviklingen i påfølgende regnskapsår eller avventer beslutninger rundt større investeringer før utbytte besluttes utdelt. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre periode enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen kan beslutte at fullmakten gjelder for en kortere periode, og kan fastsette beløpsmessige begrensninger. Generalforsamlingens beslutning om slik fullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styrets plikt til å påse forsvarlig egenkapital og likviditet Mulig med utdeling av utbytte første halvår Som det fremgår ovenfor, vil endringer i de materielle reglene rundt utbytte medføre at utbytterammen i mange tilfeller øker. Når styret utarbeider forslag til generalforsamlingen for disponering av årsresultatet, er det imidlertid verdt å merke seg at lovgiver nå ønsker økt fokus på vurdering av selskapets reelle økonomiske stilling. Etter tidligere bestemmelser har det ikke vært mulig med utdeling av utbytte i perioden fra 1. januar og frem til nytt årsregnskap er godkjent. Dette har tidligere lagt klare føringer for planlegging av utdeling av utbytte. Dette er nå endret slik at en kan beslutte utdeling av utbytte også i denne perioden. Grunnlaget blir da sist godkjente årsregnskap. For beslutning om utdeling av utbytte for eksempel 1. mars 2014, vil det være årsregnskapet for 2012 som legges til grunn for den tekniske beregningen av utbytterammen. Når årsregnskap for 2013 er godkjent av generalforsamlingen i løpet av første halvår 2014, utgjør 2013-tall det nye grunnlaget. Problematikk rundt forhold som inntreffer i tidspunktet fra årsskiftet og frem til beslutning om utbytte, omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I tillegg til tidligere (og fortsatt gjeldende) bestemmelse om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital, er det nå også direkte uttalt et krav om at selskapet skal ha en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. I aksje loven er det i bestemmelsene om hva som kan deles ut som utbytte, henvist til bestemmelsen om forsvarlig egenkapital og likviditet, slik at dette er vurderinger som må gjøres i forbindelse med avsetning til utbytte. Fokus på forsvarlighetskravet blir med dette økt, og det vil stilles større krav til at styret gjør en reell vurdering av selskapets økonomiske stilling, også i forbindelse med utarbeidelse av forslag til utbytte. Til gjengjeld blir som sagt enkelte av de materielle begrensningene fjernet, slik at maksimalt utbytte beregnet etter aksjeloven i mange tilfeller blir høyere. Det er grunn til å understreke at forsvarlighetsk ravet har vært der også tidligere, men at det nå presiseres tydeligere i lovgivningen. Utdeling av utbytte på annet grunnlag enn årsregnskapet Etter endringene i aksjeloven kan det nå deles ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Dette vil medføre at et selskap som går med overskudd, ikke nødvendigvis behøver å vente til 31.12 før overskuddet øker utbytterammen. Det kan i stedet fastsettes en mellombalanse. Denne skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Revisjonsplikten på mellombalansen gjelder selv om sel- skapet har valgt bort revisjon etter aksjeloven § 7-6. Oppsummering Dokumentasjon av balanse- og resultatposter er sentralt i årsoppgjøret. Dette gjelder ikke bare avstemming mot intern eller ekstern dokumentasjon, men også dokumentasjon av de vurderingene som er gjort for å underbygge at verdiene er til stede, og at det er lagt til grunn riktige prinsipper for verdivurdering. Vi har i denne artikkelen prøvd å gi en oversikt over noen av de balansepostene som må gjennomgås i årsoppgjøret. Her kan det også vises til NBS 5 Dokumentasjon av balansen som har virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2015 eller senere, men hvor det oppfordres til tidligere anvendelse. Endringene i aksjeloven fra 1. juli 2013 inneholder momenter som det er viktig å være klar over når en forbereder behandling av årsregnskap i styret og senere generalforsamlingen. Flere av endringene vil medføre økte muligheter for utbytte. Samtidig er det en forventning fra lovgiver om at det i større grad gjøres reelle vurderinger rundt selskapets økonomiske stilling. Hva dette medfører i praksis, må vurderes konkret for det enkelte selskap, men i enkelte tilfeller vil det være nødvendig å utarbeide noe tilleggsinformasjon sammenlignet med tidligere år. Agro Økonomi for AS - Regnskap, årsoppgjør, ligningsskjema og Brønnøysundrapport i ett og samme program TIBE 13020 Markedets rimeligste løsning fra leverandør med 5000 kunder og 25 års erfaring. 04:2013 > Side 17 Aktuelle satser > A jour pr. > 01.12.2013 AVGIFTSSATSER 2013 Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Sone 1 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 %* Sone 2 10,6 % Sone 3 6,4 % Sone 4 5,1 % Sone 4a 7,9 % Sone 5 0 % Landbruk og fiske 14,1 % 10,6 % 10,6 % 6,4 % 5,1 % 5,1 % 0% * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 450 000 for foretaket (kr 225 000 for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. (Før 1. juli 2013 var fribeløpene hhv. kr 530 000 og kr 265 000). Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten i, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie, benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 % matvarer 15 % persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 470 000 0 % 0% Av de neste 330 000 6 % 8% Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr 41 061 kr 41 061 BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M= Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A MF E 15.03. 10.04. 15.03. 15.02. 15.05. 10.06. 15.05. 15.04. 15.07. 02.09. 15.09. 17.09. 10.10. 15.11. 15.11. 10.12. 15.01. 10.02. Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) Fra 01.01. til 30.06.2013 Fra 01.07. til 31.12.2013 8,50 % p.a. 9,50 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 1,08 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai 2013 til skatteoppgjøret blir sendt. Side 18 > 04:2013 Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: 2012 2013 Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 2,5 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 1,5 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2013 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 195 Fra 9 til 12 timer: kr 300 Over 12 timer: kr 495 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 670 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 67 (10 %), lunsj kr 268 (40 %), middag kr 335 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 410 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 295 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 192 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 82 Bilgodtgjørelse 10 000 km kr 4,05 pr. km 0ver 10 000 km kr 3,40 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,20 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 1,00 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,85 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 4,05 uansett kjørelengde. Naturalytelser Bilbeskatning 2012 og 2013 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 275 700 (kr 270 600 i 2012) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil – 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over 40 000 km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) For biler der fordelen ikke står i forhold til listeprisen, fastsettes fordelen på forskuddsstadiet til kr 49 000 for 2013 (kr 48 000 for 2012) Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk). 20122013 Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km 3,25 3,30 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 51 147 pr. 01.05.2013 med tilbakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2012 Januar og februar 2,75 % Mars og april 2,75 % Mai og juni 2,25 % Juli og august 2,25 % September og oktober 2,25 % November og desember 2,25 % 2013 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper 2012 2013 Januar–februar 1,1 % 1,1 % Mars–april 1,1 % 1,1 % Mai–juni 1,1 % 1,1 % Juli–august 1,1 % 1,1 % September–oktober 1,1 % 1,1 % November–desember 1,1 % 1,1 % 1) Optimal rente 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. (4 uker Med 5 uker og én dag) ferie 10,2 % 12,0 % 12,5 % 14,3 % 10,2 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr. 01.05.2013 = kr 85 245 Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = k r 81 153 For 2013 er det gjennomsnittlige grunnbeløpet 84 204. Grunnbeløpet reguleres pr. 01.05. Da fastsettes også gjennomsnittlig grunnbeløp for året. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver • Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja • Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja • Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja • Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja • Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja • Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei • Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 2012 28,0 % 2013 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske, fangst og barnepass i eget hjem 7,8 % Trygdeavgift annen næringsinntekt 11,0 % Trygdeavgift pensjonsinntekt samt, lønnsog næringsinntekt for personer under 17 eller over 69 år 4,7 % Toppskatt Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no FERIEPENGER Etter ferieloven: Personer under 60 år Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G For inntekt utover 6 G SKATTESATSER 2012 OG 2013 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 7,8 % 7,8 % 11,0 % 4,7 % 20122013 490 000 509 600 796 400 828 300 I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse 1 Klasse 2 2012 2013 45 350 47 150 90 700 94 300 Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % 2012 2013 750 000 870 000 Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr 28 150 Nedtrapping 15,3 % fra kr 158 650 Nedtrapping 6,0 % fra kr 242 000 Særfradrag for uførhet kr 32 000 Særfradrag for enslige forsørgere pr. mnd. kr 29 300 kr 165 000 kr 271 700 kr 32 000 kr 3 930 Minstefradrag Minstefradrag i lønn Sats Minimum Maksimum 2012 36 % kr 31 800 kr 78 150 2013 40 % kr 31 800 kr 81 300 Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats Minimum Maksimum 2012 26 % kr 4 000 kr 65 450 2013 26 % kr 4 000 kr 68 050 AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2012 A: Kontormaskiner 30 % B:Ervervet goodwill 20 % C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % F: Fly og helikopter 12 % G:Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 % H:Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 %1) I: Forretningsbygg 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 1) 2013 30 % 20 % 20 % 20 % 14 % 12 % 5% 4 %1) 2% 10 % Bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %. Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %. 04:2013 > Side 19 Merverdiavgift ved utleie og innleie av arbeidskraft Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig. Ved innleie av arbeidskraft fra utlandet skal mottakeren av tjenesten beregne og innberette merverdiavgiften. Utleie av arbeidskraft Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig, bortsett fra ved utleie av ansatte som skal utføre tjenester innen helse, undervisnings- eller sosiale tjenester. Leies arbeidskraft ut til utlandet, skal det heller ikke betales merverdiavgift når utleien skjer til en utenlandsk næringsdrivende eller til en utenlandsk offentlig virksomhet. Dette gjelder selv om arbeidskraften blir brukt i Norge. Årsaken til dette er at tjenesten anses som en fjernleverbar tjeneste, som skal faktureres uten merverdiavgift uavhengig av hvor arbeidskraften brukes. Arbeidsutleie anses ikke å være knyttet til et bestemt fysisk sted, da det skilles mellom oppfyllelsesstedet for utleien og det sted arbeidskraften brukes. Utleiers forpliktelse er å stille arbeidskraften til disposisjon. Denne forpliktelsen kan selger oppfylle uavhengig av hvor arbeidskraften faktisk brukes. Ved utleie til andre mottakere enn utenlandsk næringsdrivende eller Side 20 > 04:2013 utenlandsk offentlig virksomhet, skal det betales merverdiavgift, med mindre arbeidskraften helt ut er til bruk utenfor Norge. I dette tilfellet må arbeidskraften både faktureres utenlandsk oppdragsgiver og faktisk brukes i utlandet for at selger skal kunne fakturere uten merverdiavgift. Innleie av arbeidskraft fra utlandet Innleie av arbeidskraft vil være avgiftspliktig for kjøper. Leier kjøper inn arbeidskraft fra utlandet, er det kjøper som er forpliktet til selv å beregne og betale norsk merverdi avgift etter regelen om omvendt avgiftsplikt (reverse charge). Avgiftsplikten gjelder ikke for privatpersoner, men for alle næringsdrivende og offentlige virksomheter som leier inn arbeidskraft fra utlandet. Avgiftsplikten gjelder ved all innleie av arbeidskraft, bortsett fra ved leie av personell som skal utføre arbeid innen helse, sosiale eller undervisningstjenester. Utleie av slike ansatte er ikke avgiftspliktig ved omsetning i Norge, Rådgiver merverdiavgift Camilla Brunfelt, Revisorforeningen og det blir da heller ikke avgiftsplikt ved innleie fra utlandet. I og med at det er kjøper som skal betale merverdiavgiften ved innleie av arbeidskraft fra utlandet, vil det utenlandske selskapet som tilbyr arbeidskraft ikke være registreringspliktig i Norge. Det utenlandske selskapet anses ikke å drive en virksomhet her i landet, men leverer en tjeneste fra utlandet, som er fjernleverbar. Dette i motsetning til det tilfellet at et utenlandsk selskap skal utføre en bestemt tjeneste her i landet, og dermed må anses å drive en virksomhet her. Om det er kjøper eller selger som er ansvarlig for merverdiavgiften vil avhenge av om kjøper har leid arbeidskraft eller kjøpt en bestemt tjeneste – en entreprise. Når foreligger det innleie av arbeidskraft? Ved vurderingen av om forholdet skal anses som leie av arbeidskraft eller kjøp av en bestemt tjeneste, må det legges vekt på hvem som har ansvaret for arbeidsresultatet, hvem som holder driftsmidler og hvem som har instruksjonsmyndigheten under arbeidet. Har kjøperen instruksjonsmyndigheten under arbeidet og ansvaret for arbeidsresultatet, taler dette for at forholdet er å anse som leie av arbeidskraft. Ved innleie av arbeidskraft fra utlandet er det da kjøper som er ansvarlig for beregning og innbetaling av merverdiavgiften. I motsatt fall dreier det seg gjerne om en entreprise. Det som kjennetegner en entreprise er at selgeren er ansvarlig for arbeidsresultatet. Selger er engasjert for å utføre et bestemt oppdrag med et bestemt resultat. For kjøper vil det være mulig å reklamere på resulta- tet av arbeidet. Er et utenlandsk selskap engasjert til å utføre et bestemt arbeid, vil det være det utenlandske selskapet som er ansvarlig for beregning og innbetaling av merverdiavgiften. RF 1199 – Opplysninger om kontrakt, oppdragstaker og arbeidstakere Næringsdrivende som gir oppdrag til utenlandsk oppdragstaker, skal uansett om det gjelder innleie av arbeidskraft eller entreprise fylle ut og sende inn skjemaet RF 1199 til Sentral skattekontoret for utenlandssaker. Det skal gis opplysninger om alle oppdrag og underoppdrag som er gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlan- det, eller til en person som er bosatt i utlandet, når oppdraget utføres på sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge, på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge, eller på den norske kontinentalsokkelen. Rapporteringsplikten gjelder for alle norske og utenlandske næringsdrivende og for det offentlige, når avtalt vederlag for oppdraget er mer enn 10 000 kroner. Privatpersoner har ingen plikt til å gi opplysninger. Mangelfull rapportering kan føre til gebyr eller tvangsmulkt og til at oppdragsgiver blir ansvarlig for å betale oppdragstakers ubetalte skatter og avgifter. Husk SkatteFUNN i budsjett 2014 Planlegger din bedrift å utvikle en ny eller bedre vare, tjeneste eller produksjonsprosess med prosjektstart i 2014? Da må du huske å søke SkatteFUNN-støtte. Små og mellomstore bedrifter kan få 20 prosent fradrag i skatt for kostnader knyttet til gjennomføring av godkjent prosjekt, større bedrifter får 18 prosent fradrag. Er din bedrift ikke i skatteposisjon, blir fradraget utbetalt som kontant tilskudd fra ligningsmyndighetene. SkatteFUNN-søknader tas imot hele året på www.skattefunn.no. Skriv SkatteFUNN-søknaden selv Det er gratis å søke SkatteFUNN. Søknadsprosessen er lagt opp slik at du på en enkel måte skal kunne beskrive bedriftens prosjekt. Søknadsskjemaets utforming gir en systema- tisk gjennomgang fra start til slutt i prosjektet, og har veiledningstekster til utfyllingspunktene. Du trenger ingen spesielle ferdigheter om det offentlige virkemiddelapparatet eller om prosjektering for å skrive en SkatteFUNN-søknad. Råd og veiledning får du på www.skattefunn.no og fra SkatteFUNN-sekretariatet hos Forskningsrådet eller ditt lokale Innovasjon Norge-kontor. Ved å skrive selv får du: −− Direkte kontakt med – og rådgivning fra saksbehandler i Forsk ningsrådet og Innovasjon Norge. Avdelingsdirektør SkatteFUNN Sander J. Tufte, Norges forskningsråd −− Verdifull erfaring med å planlegge og å strukturere et FoU-prosjekt. −− God styring og kontroll med FoUprosjektet ditt og ingen ekstra kostnader med søknadsskriving og prosjektledelse. Regjeringen øker rammene for SkatteFUNN Det er varslet økning av rammene for SkatteFUNN i forslag til statsbudsjett 2014. Detaljene får vi først når endelig budsjett blir vedtatt ca. 10. desember. Endringene for SkatteFUNN vil etter all sannsynlighet ha virkning først fra og med regnskapsåret 2014. 04:2013 > Side 21 Private formuesgoder eid gjennom aksjeselskap Kontroll av kjøp, salg, lån og andre transaksjoner mellom selskap og aksjonær prioriteres høyt av skattekontorene. Kontrollene fører ofte til store inntektspåslag både i selskapet og for aksjonæren. At prisen som avtales ved slike transaksjoner må være markedsmessig, sier seg selv. Skatteloven er helt klar på dette punktet. Får aksjonæren kjøpt for eksempel en bil fra selskapet for skattemessig nedskrevet verdi, vil dette vanligvis være lavere enn markedsverdi og differansen mellom kjøpesum og markedsverdi regnes som et skattepliktig utbytte eller lønn. I tillegg uttaksbeskattes selskapet for differansen mellom markedsverdien og skatte messig nedskrevet verdi. Man skal imidlertid være klar over at det for en del transaksjoner ikke holder å avtale markedspris og dokumentere denne med takst eller lignende. Det er mange eksempler på at skattemyndighetene og domstolene har angrepet selve transaksjonen og hevdet at det ikke var i selskapets, men i aksjonærens økonomiske interesse at selskapet kjøpte for eksempel en eiendom eller en fritidsbåt og leide den ut til aksjonæren. I slike tilfeller vil ikke vanlig markedsleie dekke selskapets kostnader, og i hvert fall ikke gi en Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen fornuftig avkastning på egenkapitalen selskapet har brukt på kjøpet. Konsekvensen har vært at både selskapet og aksjonæren blir beskattet for et langt høyere beløp enn markedsleie. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på tilfeller der et selskap anskaffer en formuesgjenstand, typisk bolig, fritidseiendom eller fritidsbåt, og denne for det meste eller utelukkende blir brukt av aksjonær eller en annen nærstående. NÆRSTÅENDE: Artikkelen tar for seg tilfeller der et selskap anskaffer en formuesgjenstand og denne for det meste eller utelukkende blir brukt av aksjonær eller en annen nærstående. Side 22 > 04:2013 AKELIUS ARENA TILBY DINE KUNDER EN AHA-OPPLEVELSE! Med nye Akelius Arena kan du gi klientene dine en ekte aha-opplevelse – og samtidig enda bedre rådgivning. Akelius Arena er en webtjeneste som bearbeider data fra Årsavslutning (inkl. transaksjoner fra bokføringen) til en gjennomtenkt og lettfattelig grafisk presentasjon. www.akelius.no tilgjengelig når som helst fra hver datamaskin som har tilgang til internett enkelt for kunden å følge utviklingen løpende gjør dine kunder mer intressert i bokføringen gjør samarbeidet med dine kunder dypere. gjør det lettere å selge mere gode rådgivningtjenester Vi anbefaler varmt at du bestiller et gratis prøveabonnement allerede i dag! Akelius’ Verden – vi står bak deg. 04:2013 > Side 23 Hjemmel for beskatning Mottakeren beskattes fordi det dreier seg om en fordel vunnet ved arbeid (lønn) eller kapital (aksjeutbytte). Også fordeler som kommer til slektninger eller andre nærstående av en ansatt/styremedlem eller en aksjonær kan skattlegges, men da vil beskatningen likevel skje hos den som er aksjonær eller ansatt, i hvert fall i utgangspunktet. Lønnskostnader er fradragsberettiget i selskapet. Behandles fordelen som aksjeutbytte, gis det ikke fradrag i selskapet. På den annen side er skattesatsen for aksjeutbytte lavere enn skattesatsen for lønn for mottakeren. Aksjeutbytte skal vedtas av generalforsamlingen og skal ligge innenfor de rammene utbyttereglene i aksjeloven setter. I de fleste tilfellene er det formelle og/eller materielle feil ved utbytteutdelinger som vi omtaler her. Ulovlige utbytteutdelinger gir ikke rett til skjermingsfradrag, men er likevel skattepliktige. Selskapet beskattes etter reglene om uttak i skatteloven § 5-2. Hvis en formuesgjenstand eller en tjeneste «tas ut» av selskapet ved en gaveoverføring, skal selskapet beskattes som om transaksjonen hadde skjedd til virkelig verdi. Det er ikke et krav at mottakeren er nærstående, men i praksis vil mottakeren som regel ha en tilknytning til selskapet. Vederlagsfri utleie regnes som uttak av en tjeneste som skal skattlegges i selskapet etter denne bestemmelsen. Skatteloven har også en bestemmelse i skatteloven § 13-1 om fastsettelse av inntekt ved skjønn når det foreligger et interessefellesskap som har påvirket prisen. Da skal inntekten i selskapet fastsettes som om det ikke hadde vært noe interessefellesskap. Ved transaksjoner mellom nærstående ser vi at reglene om uttaksbeskatning kombineres med reglene om skjønnsfastsettelse ved interessefellesskap. Dette innebærer at inntekten ved uttak ikke fastsettes til vanlig omsetningsverdi av gjenstanden eller tjenesten (markedsleie), men i stedet settes Side 24 > 04:2013 til det selskapet ville tjent dersom det hadde investert pengene på annen måte, for eksempel hvis de hadde satt pengene inn i banken. I tillegg må selskapet få dekket kostnadene sine til vedlikehold samt faktiske renteutgifter hvis selskapet har finansiert kjøpet ved eksternt lån. beløp ble satt til summen av en stipulert avkastning (satt til 6,5 %) av den investerte egenkapitalen, renteutgifter på det eksterne lånet som ble tatt opp og driftsutgiftene på eiendommen. Inntekten ble økt med kr 160 000 og kr 290 800 for de to årene som dommen gjaldt. Slik beskatning er særlig aktuelt dersom selskapet har kjøpt en bolig, fritidseiendom eller fritidsbåt for at aksjonæren, daglig leder eller andre nærstående skal kunne bruke den privat. Da foreligger det et interessefellesskap mellom selskapet og mottakeren og skattemyndighetene vil kunne hevde at investeringen har skjedd for å dekke aksjonærens private bolig- eller fritidsbehov. Også andre typiske «private eiendeler» har vært i skattemyndighetenes søkelys, bl.a. hester, privat fly og bobiler. Det samme beløpet som ble fastsatt som inntektstillegg i selskapet, ble behandlet som utbytte og skattlagt hos aksjonæren. Som hovedregel gis det ikke fradrag for merverdiavgift knyttet til slike investeringer og leieforhold. De fleste skatterådgivere vil generelt fraråde å investere i egen bolig og fritidseiendom gjennom selskap. Dette fordi skattereglene for egen bolig og fritidseiendom er svært gunstige både når det gjelder løpende inntekt og gevinst, men bare så lenge eiendommen eies personlig. Mange skattytere har imidlertid en forestilling om at det lønner seg å investere gjennom eget aksjeselskap og vi ser ofte at mange gjør det uten først å ha rådført seg med rådgiver eller revisor. Etter Storhaugen Invest-dommen har skattemyndighetene tatt opp en rekke saker som gjelder tilfeller der selskapet har kjøpt bolig, fritidseiendom eller fritidsbåt som eieren har brukt privat. Flere saker har vært avgjort av retten. Inntektstilleggene har ofte vært store. Bolig, fritidseiendom, fritidsbåter At skattemyndighetene kan fastsette skattepliktig inntekt på selskapets hånd lik selskapets lånekostnader, driftsomkostninger og en rimelig avkastning på egenkapitalen som ble brukt ved investeringen, ble slått fast i en dom fra Høyesterett i 2003 – Storhaugen Invest AS1. Storhaugen Invest kjøpte i 1993 en boligeiendom av meget høy standard. Aksjonæren og hans familie flyttet inn i 75 % av boligen. Resten ble brukt av selskapet. Kjøpesummen var 3,2 millioner kroner og selskapet finansierte kjøpet med et lån på 2,4 millioner kroner og med et tilskudd fra egen kapitalen på kr 800 000. Eiendommen ble påkostet for kr 379 000. Markedsleien var ca. kr 15 000 pr. måned. Skattemyndighetene nøyde seg imidlertid ikke med å skattlegge selskapet og aksjonæren for differansen mellom markedsleien og den leien aksjonæren hadde betalt. Skattepliktig 1Utv. 2003 side 819. I 1999 kjøpte aksjonæren eiendommen fra selskapet for 5,8 millioner kroner, altså med en skattepliktig gevinst for selskapet på ca. to millioner kroner. Høyesterett så imidlertid bort fra muligheten for verdistigning på eiendommen ved vurderingen. På dette punktet er dommen sterkt kritisert i skatterettsteorien. «Selskapsfremmed» disposisjon I Storhaugen Invest-dommen uttalte Høyesterett at kjøpet av eiendommen i kombinasjon med utleien til aksjonæren måtte anses som en «selskapsfremmed disposisjon» som var begrunnet i aksjonærens interesse. Mange har dermed gått ut fra at det er et vilkår for slik uttaksbeskatning at investeringen er «selskapsfremmed». Stifter man et selskap som utelukkende har som formål å kjøpe og leie ut eiendom eller fritidsbåt til aksjonæren, vil man ikke bli uttaksbeskattet etter prinsippene i dommen, har mange trodd. Dette er ikke riktig. Det er tilstrekkelig at eiendelen er kjøpt for å bli brukt av aksjonæren eller en annen nærstående og at ordinær markedsleie ikke dekker selskapets kostnader og en fornuftig avkastning på selskapets investerte kapital. Det foreligger imidlertid en bindende forhåndsuttalelse fra 2005 (BFU 39/05) der Skattedirektoratet konkluderte med at et slikt eiendomsselskap ikke skulle beskattes etter prinsippene i Storhaugen Invest-dommen. Tre personlige skattytere hadde kjøpt en bolig i Florida for kr tre millioner. De ønsket å overføre eiendommen til et nystiftet aksjeselskap som skulle ha som formål å stille eiendommen til aksjonærenes disposisjon. Salgsvederlaget skulle gjøres opp ved at aksjo nærene ytet et rente- og avdragsfritt lån til selskapet og aksjonærene skulle også forplikte seg til å tilføre selskapet midler til dekning av vedlikehold og drift av eiendommen. Skattedirektoratet kom i den saken til at aksjonærenes fordel skulle settes til markedsleie. Saksforholdet var spesielt i og med at selskapet verken skulle ha noen risiko eller kostnader knyttet til boligen. andre. I slike tilfeller kan man ikke si at interessefellesskapet har medført en inntektsreduksjon i selskapet. Særlig om fritidsbåter For fritidsbåter er ikke skattereglene mer gunstige når båten eies privat enn når den eies av et selskap. En typisk skattesak som gjelder fritidsbåt, er når et selskap kjøper en stor fritidsbåt som selskapet hevder å ha planer om å leie ut. Det viser seg vanskelig å få noe særlig ut av utleien og det ender med at båten blir leid ut til aksjonæren til markedspris for slik utleie. Skattemyndighetene tilbakefører fradragsført merverdiavgift og skattlegger selskapet og aksjonæren etter prinsippene i Storhaugen Invest-dommen. For bolig og fritidseiendommer er det ikke aktuelt å ta hensyn til verdifall på eiendommen ved fastsettelsen av skattepliktig uttak eller skattepliktig fordel. For andre eiendeler må det tas hensyn til verdifall som en del av selskapets kostnader. Spørsmål om verdifall på båt var hovedspørsmålet i en dom fra Borgarting lagmannsrett fra 3. oktober i år som gjaldt en fritidsbåt. Selskapet hadde kjøpt en luksusyacht med kostpris på 16 millioner kroner. I rettssaken var det enighet mellom partene om at båten skulle uttaksbeskattes etter prinsippene i Storhaugen Invest-dommen, men de var uenige om det skulle beregnes inntektstillegg for verdifall på båten. Skattemessig var båten avskrevet årlig med 14 % av saldo. Regnskapsmessig En annen situasjon som trolig også må falle utenfor beskatning etter prinsippene i dommen, er tilfeller der aksjonærer eller en annen nærstående er leietaker på like vilkår som flere andre uavhengige leietakere. Det kan være et eiendomsselskap som eier en bygård med flere leiligheter og som leier ut en av leilighetene til en aksjonær på de samme vilkårene som til SKATTEREGLENE: For fritidsbåter er ikke skattereglene mer gunstige når båten eies privat enn når den eies av et selskap. 04:2013 > Side 25 var båten avskrevet 5 % lineært. Skattyter hevdet at båter av denne arten holder seg i verdi og at det da ikke kan være riktig å ta hensyn til avskrivninger når en skal beregne selskapets kostnader. Det var ikke retten enig i og mente at man måtte gjøre tillegg for de regnskapsmessige avskrivningene ved beregningen av selskapets kostnad og dermed inntektstillegget for både selskapet og aksjonæren. For en båt med kostpris på 16 millioner og 5 % avskrivning utgjør dette kr 800 000 årlig. Nærmere om beregningen av skattepliktig beløp I de tilfellene det er et interessefellesskap, må det beregnes et uttaksbeløp etter prinsippene i Storhaugen Investdommen som sammenholdes med markedsleie. Er markedsleien høyest, brukes denne ved beskatningen. I andre tilfeller tar man utgangspunkt i det beregnede uttaksbeløpet. Beregningen kan illustreres med et eksempel. Et aksjeselskap kjøper en fritidsbåt til fem millioner kroner som utelukkende brukes av aksjonæren. Kjøpet finansieres ved at selskapet tar opp lån på kr to millioner med en rentesats på 6 %. Det resterende av kjøpesummen (tre millioner kroner) tas fra selskapets bankkonto (egen kapitalfinansiering). Årlige drifts utgifter er kr 200 000. Vi legger til grunn at markedsleie for utleie av en slik båt er kr 300 000 pr. år. Skattepliktig uttaksbeløp i selskapet: Driftsutgifter kr200 000 Avskrivninger/verdifall, kr 5 mill. x 5 %2 kr 250 000 Renteutgifter på lånet, kr 2 mill. x 6 % kr 120 000 Avkastning på egenkapitalf inansieringen, kr 3 mill. x 2,25 %3 kr 67 500 kr 637 500 Det beregnede uttaksbeløpet, kr 637 500, er høyere enn markeds2I lagmannsrettsdommen referert ovenfor ble det benyttet en lineær regnskapsmessig avskrivning på 5 % årlig. Riktig avskrivningssats må imidlertid vurderes konkret. 3I praksis bruker man normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold. Side 26 > 04:2013 leie, kr 300 000, slik at selskapet uttaksbeskattes for uttaksbeløpet. Aksjonæren beskattes for det samme beløpet som aksjeutbytte. Fradrag for selskapet Det skattepliktige uttaksbeløpet for selskapet virker umiddelbart høyt. Dette må imidlertid sammenholdes med at selskapet i slike tilfeller også har rett til vanlige fradrag, selv om selskapet ikke mottar leieinntekter fra aksjonæren. Dette ble slått fast i en uttalelse fra Skattedirektoratet fra desember i 2012. Selskapets fradrag: Driftsutgifter Renteutgifter på lånet Skattemessige avskrivninger (første året), kr 5 mill. x 14 %4 Sum kr 200 000 kr 120 000 kr 700 000 kr1 020 000 Selskapets fradrag er altså høyere enn den beregnede uttaksinntekten. Dette skyldes at den skattemessige avskrivningssatsen er vesentlig høyere enn det faktiske verdifallet på båten. Etter hvert vil de skattemessige avskrivningene reduseres. Når selskapet en gang selger båten, vil det normalt bli en skattepliktig gevinst i selskapet. Hvor dyrt blir det egentlig? I og med at selskapet får fradrag for de faktiske kostnadene, blir ikke skattebelastningen så stor og urimelig ved beskatning etter prinsippene i Storhaugen Invest-dommen som man i utgangspunktet skulle tro. Alternativet for aksjonæren er å kjøpe eiendelen selv, enten ved å ta opp lån eller ved å ta ut skattepliktig utbytte fra selskapet. Begynner man å regne på det, og ser aksjonær og selskap under ett, vil mange finne ut at man kommer mer eller mindre likt ut økonomisk, enten man lar selskapet kjøpe eiendelen eller kjøper den selv. 4Den skattemessige avskrivningssatsen for skip og båter er 14 % av saldoverdien. Som nevnt ovenfor er det en viktig forskjell ved kjøp av fast eiendom i forhold til andre eiendeler. Et aksjeselskap kan aldri selge eiendom skattefritt, slik personlige skattytere kan når egen bolig eller fritidseiendom er eid og brukt av eieren en viss tid. På den annen side har et aksjeselskap rett til fradrag for tap hvis prisen har sunket fra kjøpet til salget. Dette gjelder også i de tilfellene eiendommen er anskaffet utelukkende for å brukes av aksjonæren. For personlige skattytere er tapsfradrag avskåret i samme utstrekning som en gevinst ville vært skattefri. Kjøp gjennom datterselskaper En utvikling man har sett de senere år er at fast eiendom eller fritidsbåter kjøpes av datterselskaper, men brukes av en aksjonær i morselskapet. Dette kan ha fornuftige forretningsmessige grunner, bl.a. ved investering i fritidseiendom i utlandet. Det kan også være praktisk å skille økonomien og regnskapet i et slikt datterselskap fra morselskapet. Videre kan eiendommen senere selges skattefritt som salg av aksjer i fritaksmetoden. Det er ingen tvil om at også kjøp gjennom slike såkalte «single purpose»-datterselskaper rammes. I januar 2013 kom Skattedirektoratet med en uttalelse om slik uttaksbeskatning i konsernforhold der de bl.a. skriver at det ikke er morselskapet, der aksjonæren er aksjonær, men datterselskapet som skal uttaksbeskattes. Dersom morselskapet dekker datterselskapets kostnader, vil ikke disse være fradragsberettiget for morselskapet. For datterselskapet vil imidlertid utgiftsdekningen uansett være skatte pliktig, men datterselskapet har krav på fradrag for sine kostnader etter vanlige regler. Aksjonæren utbytte beskattes uavhengig av om fordelen kommer direkte fra morselskapet eller fra et datterselskap. signant.no Bytt ut kulepenn og scanning med BankID Signér avtalene dine med BankID og få avansert elektronisk signatur på dine dokumenter. 1 2 3 Send Signér Hent signert dokument Ta kontakt med oss på telefon 02575 utviklet av maestro eller på e-post salg@maestro.no for mer informasjon og bestilling. 04:2013 > Side 27 Skattlegging av EKOM-tjenester fra og med 2014 I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått endringer av skattleggingen av EKOM-tjenester (elektroniske kommunikasjonstjenester), som bredbånd, telefoni osv. Det primære med de foreslåtte regelendringene er å forenkle regelverket, spesielt med tanke på ordningen som vil komme om EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgiverne). om man får dekket én eller flere EKOM-tjenester helt eller delvis av sin arbeidsgiver og uavhengig av om det er den ansatte eller arbeidsgiver som står som abonnent. Tidligere regler Nå ønsker myndighetene å tilpasse regelverket til utviklingen i markedet for elektroniske tjenester siden 2006. Utviklingen har ført til at det ofte er vanskelig å avgjøre om man disponerer én eller flere tjenester knyttet til ett abonnement. En smarttelefon i dag har store fellestrekk med en datamaskin og særlig gjelder det nettbrettene. Den nye sjablongsatsen inneholder et skattefritt beløp i bunnen på 1000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som felles faktureres med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. De tjenestene som det er snakk om her, vil være nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenestene. Grunnen til at man har dette fribeløpet i bunnen, er for å forenkle den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester. Undersøkelser som er gjort, viser at det er svært få som har et forbruk over 1000 kroner for denne typen tjenester. Hvis arbeidsgiver dekker denne typen tjenester ut over 1000 kroner og det dreier seg om privat bruk, må han likevel inn og tallfeste denne fordelen som må innberettes som lønn i tillegg til sjablongbeløpet. Fortsatt sjablongmodell Tjenstlig behov Fortsatt går myndighetene for en sjablongmodell. Sjablongtillegget skal være 4400 kroner i året, uavhengig av Det er fortsatt en forutsetning for at man skal skattlegges etter sjablongmodellen at man har et tjenstlig Fra 2006 har disse tjenestene vært skattlagt etter en sjablongmodell. Har man fått dekket én elektronisk tjeneste av sin arbeidsgiver, har fordelen vært satt til 4000 kroner i året. Har man fått dekket to eller flere tjenester, har fordelen etter sjablongmodellen vært satt til 6000 kroner i året. Dersom man selv dekket noen av disse utgiftene, skulle dette beløpet gå til fradrag i standardbeløpene. Side 28 > 04:2013 Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen behov for hver tjeneste som dekkes samt at man har adgang til privat bruk av denne tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Den foreslåtte sjablongmodellen skal også gjelde næringsdrivende. Modellen vil være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (EDAG). Den nye felles ordningen med innrapportering til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå, vil erstatte dagens innrapportering av blant annet lønns- og trekkoppgave og terminoppgave. Med det standardbeløpet som heretter skal innrapporteres for hver kalender måned, vil det ikke være nødvendig for arbeidsgiver å foreta en avregning etter årets utløp i og med at arbeids giver innrapporterer beløpet med endelig virkning for hver måned. Hvis den ansatte skulle ha privat forbruk av fellestjenester ut over fribeløpet på 1000 kroner, vil arbeidsgiver likevel måtte korrigere det innberettede beløpet. Slik korrigering vil imidlertid først kunne gjennomføres etter utløpet av året og vil medføre ekstraarbeid for arbeidsgiver. Endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2014. På tide å ta ditt regnskapsbyrå til nye høyder? Få full kontroll over tidsbruk, kunder, oppgaver og dokumentasjon med Visma.net Byrå – skybasert byråadministrasjon spesielt utviklet for regnskapsbyrå Prøv Visma.net Byrå gratis på visma.net/byratest 04:2013 > Side 29 Hvilke plikter har en arbeidsgiver? Sosial dumping Arbeidstilsynet har et sterkt fokus på sosial dumping, og brudd på de reglene som gjelder, er ofte straffbare eller kan føre til andre sanksjoner. Mange virksomheter opplever også at det å bli knyttet til sosial dumping utgjør en stor belastning. Uttrykket sosial dumping har ingen klart definert juridisk mening. Det man normalt sikter til er at uten landske arbeidstakere enten arbeider på dårligere vilkår enn norske, eller at de arbeider på «uakseptabelt» dårlige vilkår. Som regel fokuseres det på lønn, men sosial dumping kan også gjelde andre arbeidsvilkår, for eksempel arbeidstid. Fri lønnsdannelse Hva sier så jussen? Utgangspunktet i Norge er at lønnsdannelsen er fri. Den norske arbeidsmiljøloven inneholder ingen generelle bestemmelser om minstelønn, slik det er vanlig i en del andre europeiske land. Arbeids taker og arbeidsgiver bestemmer derfor lønnen, innenfor rammen av eventuelle tariffavtaler. Lovgivningen setter imidlertid noen grenser. For arbeidstakere fra stater utenfor EØS, er utgangspunktet at det er en forutsetning for oppholdstillatelse at den lønnen som avtales med arbeidsgiver er på vanlig norsk nivå. Dette må gjerne dokumenteres gjennom en arbeidsavtale eller opplysninger fra arbeidsgiveren. Minstelønn på enkelte områder Å stille et generelt krav overfor EØSborgere vil være ulovlig, all den tid et lignende krav ikke stilles til norske borgere. På enkelte områder er det imidlertid innført minstelønn mv. i såkalte «allmenngjorte tariffavtaler». Dette er forskrifter som innebærer at viktige vilkår i en tariffavtale gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som arbeider innenfor avtalens område. De viktigste forskriftene finnes i byggebransjen, renholdsbransjen og innen skips- og verftsindustrien. Norske arbeidsbetingelser ved innleie? Et nyere regelsett som ikke er primært rettet mot sosial dumping, men som beskytter mot sosial dumping, er reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12 a flg., som implementerer EUs vikarbyrådirektiv. Et hovedkrav er at bemanningsbyråer må gi utleide arbeidstakere samme lønn og andre sentrale arbeidsvilkår som om vedkommende hadde vært ansatt i samme stilling i innleie virksomheten. I praksis innebærer dette at innleide utlendinger normalt har krav på norske arbeidsbetingelser. Solidaransvaret En rettslig nyvinning som skal styrke effekten av allmenngjøringsreglene og vikarbyrådirektivet, er det såkalte «solidaransvaret». Det innebærer at en arbeidstaker som ikke får utbetalt korrekt lønn etter de nevnte reglene, har rett til å kreve lønnen utbetalt av MINSTELØNN: På enkelte områder er det innført minstelønn mv. i såkalte «allmenngjorte tariffavtaler». Side 30 > 04:2013 Advokat Sten Foyn, Advokatfirmaet Haavind AS andre virksomheter enn arbeidsgiveren. I forhold til allmenngjøringsreglene kan virksomheter oppover i kontraktskjeden kreves for lønn. Ved utleie fra bemanningsbyråer kan inn leieren bli holdt direkte ansvarlig overfor den innleide dersom bemanningsbyrået ikke utbetaler korrekt lønn. Utsendte arbeidstakere Også forskriften om utsendte arbeidstakere, som implementerer EUs utsendingsdirektiv, har en side mot sosial dumping. I tilfeller hvor en arbeids taker sendes ut midlertidig til Norge fra et arbeidsforhold i en annen stat, er det rettslige utgangspunktet at det er hjemstatens lovgivning som regulerer de kontraktsrettslige betingelsene til den utsendte, også i Norge. Utsendingsforskriften bestemmer imidlertid at en rekke norske regler, herunder regler om overtidsbetaling, arbeidstid og ferie, uansett vil gjelde. Belastende For virksomheter som ansetter utenlandsk arbeidskraft, er det helt sentralt å kjenne til hvilke regler som vil komme til anvendelse overfor den aktuelle utlending, og å ta nødvendige forholdsregler. Arbeidstilsynet har et sterkt fokus på sosial dumping, og brudd på de reglene som gjelder er ofte straffbare eller kan føre til andre sanksjoner. I tillegg kan også innleiere og andre virksomheter bli ansvarlige, for eksempel for lønn. Selv om det ikke foreligger et juridisk ansvar, opplever mange virksomheter at det å bli knyttet til sosial dumping, i media eller på annen måte, utgjør en stor belastning. Drøftelsesmøte ved oppsigelse Stiftelse av selskap Omdanning Arbeidsavtale ved nyansettelse Generalforsamling Konsernbidrag Oppfølging i prøvetid Kapitalnedsettelse Kapitalforhøyelse Styremøte Fravalg revisjon Avvikling av selskap Stiftelse av selskap Oppsigelse av arbeidstaker Pendling fra utlandet Tapt aksjekapital Fusjon og fisjon Nyheter for deg som er rådgiver Sticos Oppslag med praktiske veivisere God oversikt med nytt klientregister og arkiv Med veivisere i Sticos Oppslag får du verktøy som viser deg trinn for trinn hvordan du utfører arbeidsprosesser som stiftelse, kapitalforhøyelse og fusjon. Nødvendige dokumenter blir automatisk generert underveis. Nå introduserer vi nytt klientregister og arkiv med versjonskontroll. Dokumenter som genereres fra veiviserne blir lagt i det nye arkivet. Her kan du også laste opp egne dokumenter. Sticos Oppslag utvides kontinuerlig med flere veivisere for deg som er regnskapsfører og revisor. I det nye klientregisteret kan du legge inn relevante firmaopplysninger som automatisk blir hentet inn i veiviserne. Se www.sticos.no eller ring 07356. Slik gjør vi jobben lettere for deg. Igjen. K o m p e ta n s e s e n t e r e t f o r r e g n s K a p, l ø n n o g p e r s o n a l 04:2013 > Side 31 30 år Ikke ta ferie fra datasikkerheten! En undersøkelse Norstat har gjennomført for sikkerhetsselskapet Norman Safeground, viser at over 60 prosent av oss blåser i sikkerheten i trådløse nett. Det kan imidlertid fort bli kostbart om du lar datasikkerheten innta feriemodus når du drar på juleferie. Marius Jensen, avdelingsleder Intility Servicedesk Få tar forholdsregler Reell sikkerhetsrisiko Svært mange tar med seg nettbrett, PC-en eller smarttelefonen i håndbagasjen på ferier og reiser. Norstats undersøkelse peker på at de fleste ikke tar noen forholdsregler for å beskytte enhetene vi bruker i trådløse soner. Av 1000 nordmenn som ble spurt om de tenker på denne typen sikkerhet, var holdningene slik: Sjansen for at du skal bli utsatt for hacking når du bruker et åpent trådløst nett er ikke veldig stor, men reell nok da data sendes i klartekst i et ukryptert nettverk. Det betyr at passord, kredittkortinformasjon, PIN-koder og sensitive bedriftsdata enkelt kan snappes opp av noen med litt ITkunnskap. Man slipper i utgangspunktet ikke fremmede inn på bedriftens nettverk, og som arbeidstakere bør vi tenke på den samme sikkerheten når vi er på trådløse nettverk. • Nei, jeg tar det som en selvfølge at nettet er trygt å bruke (12 %) • Ja, men jeg satser på at det går greit (30 %) • Nei, har ikke reflektert over dette (19 %) • Ja, og jeg tar forholdsregler (39 %) Opphav til sikkerhetshull Om man benytter mobil og PC til jobbrelatert arbeid, både via e-post og dokumenter, blir det enda viktigere å ta forholdsregler for å forhindre at data kommer på avveie. Det er ille nok om ens egne data kommer på avveie, noe annet er det om man selv er opphav til sikkerhetshull for eget arbeidssted. Menn mer sikkerhetsbevisste I Norstats undersøkelse svarte 47 prosent av mennene «Ja, og jeg tar forholdsregler», mot 31 prosent av kvinnene, så det kan se ut til at menn er noe mer sikkerhetsbevisste enn kvinner. Drøyt én av fire tar med jobbens PC på reise eller ferie. Samtidig har over halvparten av oss i løpet av det siste året brukt trådløse soner som ikke krever passord. Her svarer 46 prosent av mennene at de surfer trådløst uten passord, mens 29 prosent av kvinnene gjør det samme. Det er imidlertid dobbelt så mange kvinner som ikke vet om de har brukt trådløse soner, som menn (17 mot 8 prosent). Side 32 > 04:2013 Tips for sikkerhet i trådløse soner • Oppdater programvare på alle enheter Sørg for at du oppdaterer programmer så snart du får melding om at oppdateringer er tilgjengelige, slik at du er sikker på at dine programmer ikke har sikkerhetshull før reisen. Husk at dette gjelder for mobil og nettbrett også! • Bruk sikrede trådløse soner Hold deg i størst mulig grad til sikrede trådløse soner. Disse kjennetegnes ved at de krever passord. • Unngå trådløse soner med ukjente navn Kafeer, hoteller og andre steder som tilbyr trådløs sone, har gjerne firmanavnet sitt i sonenavnet. Unngå soner hvor du ikke vet hvem som eier nettverket (f.eks. «Gratis internett»). • Bruk VPN eller Citrix hvis mulig Så sant det er mulig, bør du benytte VPN eller Citrix om du skal jobbe med bedriftsrelaterte saker og dokumenter. Med VPN eller Citrix krypteres datatrafikken, slik at du er sikker på at dataene ikke kan snappes opp og misbrukes. • Kun enkel surfing på usikrede nettverk Om du likevel benytter trådløse soner som ikke krever passord: hold deg til enkel surfing! Sjekk av nyheter og været er stort sett uproblematisk og avslører svært lite om deg. Når lån omklassifiseres til utbytte eller lønn Hvert år er det en rekke saker der skattemyndighetene mener at et lån fra selskap til personlige aksjonærer skattemessig skal omklassifiseres til (forskuddsbetalt) aksjeutbytte, eventuelt lønn. Etter at det ble innført skatt på utbytte, har både antallet og omfanget av lån fra selskap til personlige aksjonærer nærmest eksplodert. Om lag 20 000 aksjeselskaper har slike utlån og totalt utestående er et sted mellom 25–30 milliarder kroner. Tallet øker hvert år. I mange tilfeller vil skattemyndig hetene omklassifisere slike lån skattemessig til (forskuddsbetalt) aksjeutbytte eller lønn. Det skjer etter en konkret vurdering av låneforholdet der man kommer til at lånet ikke er reelt – det er ikke er ment å skulle tilbakebetales. At skattemyndighetene omklassifiserer lånet til utbytte, har bare virkning for beskatningen. Privatrettslig og etter aksjeloven er dette fortsatt lån som skal tilbakebetales. F.eks. er ikke et eventuelt konkursbo bundet av den skattemessige omklassifiseringen og kan kreve at aksjonæren tilbakebetaler lånet til boet slik at selskapets kreditorer får dekning. Skattedirektoratet tok stilling til enkelte konsekvenser som oppstår når et lån omklassifiseres til utbytte eller lønn i en uttalelse fra 1. februar i år. Dette innebærer at mange lån tilbakebetales til selskapet selv om lånet skattemessig er omklassifisert til utbytte. Regnskapsmessig behandling Selskapets regnskap må bygge på at selskapet fortsatt har en fordring på aksjonæren. Dette gjelder helt til ford ringen er tilbakebetalt, eventuelt ved at lånet er avregnet mot et lovlig vedtatt utbytte. Dobbeltbeskatning unngås Tilbakebetaler en aksjonær et lån som er omklassifisert til utbytte eller lønn, godtar skattemyndighetene at aksjonæren får ta ut et tilsvarende beløp som utbytte uten skattlegging. Forutsetningen er at det nye utbyttet er lovlig etter aksjeloven. Tilbakebetaling kan også skje ved at et lovlig utbytte motregnes mot fordringen selskapet har på aksjonæren. Normalt går lån til aksjonær til fradrag i grunnlaget for å dele ut utbytte, men dette gjelder ikke der lånet avregnes mot utbyttet, jf. aksjeloven § 8-1 (2). Formuesbeskatning Formuesbeskatningen må ta utgangspunkt i at det foreligger et lån som skal tilbakebetales. Dette gjelder selv om lånet skattemessig er omklassifisert til utbytte. Det innebærer at lånet (fordringen) skal medregnes når en skal beregne skattemessig formuesverdi på aksjene. For aksjonæren skal forpliktelsen medtas som gjeld. Utbytte eller lønn Ifølge Lignings-ABC kan en aksjonær som arbeider i selskapet velge om et omklassifisert lån skal behandles som utbytte eller lønn. For å velge omklassifisering til lønn, må lønnen stå i forhold til arbeidsinnsatsen. Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Også i de tilfellene lån omklassifiseres til lønn, har selskapet i utgangspunktet fortsatt en fordring på aksjonæren på det omklassifiserte beløpet. I uttalelsen fra 1. februar 2013 skriver Skatte direktoratet at hvis et lån er omklassifisert til lønn, kan selskapet korrigere regnskapet slik at det blir i samsvar med ligningen. Vi er imidlertid usikre på om dette er en løsning som i alle tilfeller vil bli akseptert av et konkursbo. Slike korrigeringer skal som hovedregel føres direkte mot egenkapitalen i korrigeringsåret med nærmere opplysninger i note, men små selskaper kan resultatføre korrigeringen. Selskapet kan kreve fradrag for lønnskostnadene. Som utgangspunkt må fradraget gis for det året lånet ble gitt og ligningslovens fristregler kan bli et hinder for at ligningen blir tatt opp til endring. Likvidasjon og konkurs Et forhold skattemyndighetene har begynt å se nærmere på, er hva som skjer med lån til aksjonær når selskapet likvideres. Ved likvidasjon bort faller jo fordringen på aksjonær, men i mange tilfeller glemmer aksjonæren, bevisst eller ubevisst, å la seg beskatte av verdien av lånet som en del av likvidasjonsutbyttet. Man må regne med tilleggsskatt i slike tilfeller. Det foreligger en lagmannsrettsdom fra 20101 der retten kom til at et lån 1Westby-dommen, Borgarting lagmannsrett, Utv. 2010 side 1303. Saken gjaldt inntektsårene 2002 til 2005. 04:2013 > Side 33 kunne omklassifiseres til utbytte, selv om lånet var tatt med som eiendel ved avviklingen av selskapet og beskattet som likvidasjonsutbytte. Retten mente at lånet likevel skulle omklassifiseres til utbytte. Skattyterne mente at i så fall måtte likvidasjonsutbyttet nedjusteres tilsvarende for å unngå dobbeltbeskatning, men det var ikke retten enig i. Retten viste til at skattesystemet den gang (før 2006) la opp til en dobbeltbeskatning ved ulovlige utbytter. Videre hadde ikke retten kompetanse til å endre avviklingsoppgjøret til selskapet. utbytte nedjusteres med slike omklassifiserte lån. Dette spørsmålet ble jo egentlig ikke avgjort av retten. I mellomtiden er skattesystemet endret og vi har fått uttalelser i Lignings-ABC om at ved tilbakebetaling av omklassifisert lån kan man ta ut et tilsvarende beløp skattefritt for å unngå dobbeltbeskatning. Vi er kritiske til at skattemyndighetene i flere tilfeller fremdeles bruker Westbydommen som grunnlag for ikke å godta at skattepliktig likvidasjons Går selskapet konkurs, vil konkursboet kreve at aksjonæren tilbakebetaler det omklassifiserte lånet. Adgangen til å skreve skattefrihet gjelder i utgangspunktet bare i fremtidige lovlige utbetalinger (utbytte). Om skattyter kan kreve fradrag for beløpet som aksjetap, er tvilsomt. Overføring til neste generasjon før eller etter nyttår? Arveavgiften fjernes fra 1. januar 2014. Mottakeren slipper arveavgift, men må overta giverens skattemessige inngangsverdi. Dette gjelder ikke ved overføring av bolig og fritidseiendom som giveren kunne solgt skattefritt fordi kravene til bo- og eiertid er oppfylt. I og med at satsen for arveavgift på gaver fra foreldre til barn er fra 0–10 %, mens skattesatsen blir 27 % (inntil 50,4 % i næring), vil det i mange tilfeller lønne seg å forsere en gaveoverføring eller et generasjonsskifte. Inngangsverdi har betydning både for avskrivningsgrunnlag og størrelsen på en eventuell senere skattepliktig gevinst. Bolig og fritidseiendom Ved overføring av bolig og fritidseiendom som giveren kunne solgt skatte fritt fordi kravene til bo- og eiertid er oppfylt, gjelder ikke reglene om skattemessig kontinuitet. Ved overføring av slike eiendeler kan mottakeren skrive opp inngangsverdien til virkelig verdi på gavetidspunktet. Side 34 > 04:2013 Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Rådighet Om en gave er gitt før eller etter 1. januar er avhengig av om giveren har gitt fra seg rådigheten over eien delen. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at dersom giveren har beholdt den vesentligste av bruksretten, så er ikke gaven gitt i forhold til disse reglene. Da hjelper det ikke med et ubetinget gavebrev eller at mottakeren har tinglyst eiendomsretten på seg. En gave kan imidlertid være gitt hvis andre enn giveren har overtatt bruksretten, selv om det skulle være en annen enn gavemottakeren. Reglene om skattemessig kontinuitet vil gjelde for alle gaver, også gaver som kunne vært gitt uten arveavgift. Arveavgift på gaver skal bare beregnes ved gaver til nærmere definerte personer, først og fremst til giverens nærmeste arving etter arveloven og (bl.a.) barn og barnebarn til nærmeste arving. Nærmeste arving vil være giverens egne barn. Planlegger man å gi en gave til noen andre, påløper det ikke arveavgift ved gaver før 1. januar 2014, men mottakeren kan likevel skrive opp inngangsverdien til virkelig verdi på gavetidspunktet. Gis gaven etter 1. januar, må mottakeren overta giverens inngangsverdi. Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte? Vi har kompetansen. Revisjon og attestasjonstjenester Transaksjonsstøtte • Ekstern (finansiell) revisjon • Intern revisjon •Borevisjon • Attestasjoner til myndigheter •Fusjon/fisjon/børsnotering •Restruktureringer • Finansiell due diligence •Verdsettelser • Sakkyndig redegjørelser Regnskap og økonomi • Regnskap, herunder IFRS •Forretningsførsel • Finansiering og budsjettering • Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende) Skatt- og avgiftstjenester • Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift • Internasjonal skatt •Generasjonsskifte • Expatriate tjenester Rådgivning • • • • • • • Strategi og analyse Prosjekter Risikostyring og intern kontroll Prosessforbedring Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Gransking og misligheter Management for Hire * For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i vår bistand til egne revisjonsklienter. Oslo Grant Thornton Revisjon AS Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Oslo Grant Thornton Consulting DA Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks.22 20 04 10 Tlf. 22 20 04 00 Faks.22 20 04 10 e-post: oslo@grant.thornton.no e-post: consulting@grant.thornton.no Oslo Grant Thornton Law advokatfirma DA Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Trondheim Grant Thornton Revisjon AS Fjordgata 43 N-7010 Trondheim Tlf. 22 20 04 00 Faks.22 60 28 00 Tlf. 73 10 24 10 Faks.85 23 30 83 e-post: gtlaw@grant.thornton.no e-post: trondheim@grant.thornton.no Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: gt@grant.thornton.no
© Copyright 2024