HOVEDOPPGAVE Hanto, Anne TEL E M ARK - en bibliografi RsVY\ Telemark DH, Biblioteket . Ol~ IIIUIUIIIIIU (1 (t{nl 2) 9 2 u M Q 152 9 O tX. l 'fELEMARK - EN BIBLIOGRAFI Hbvedoppgave ved Statens bibliotekskole 1970 Anne Hanto , FORORD I denne bibliografien er det tatt med artikler om Telemark i et utvalg årbØker. Det har på grunn av stoffmengden vært nØdvendig å begrense utvalget til å gjelde bare spesielle årbØker for Telemark. Det er tatt med artikler fra alle emneområder bortsett fra biografi og slektshistorie:•. En del artikler som omhandler Telemark men som ikke har noen kulturell eller historisk betydning er utelatt. Annoteringer er tatt med der hvor det ikke går fram av tittelen hva artikkelen dreier seg om. fElEMARK DISTRIKTSHØGSKOU BIBLIOTEKET 1100 lØ I TeLEMA.' I ÅRBØKER sml ER GJENN01.IGÅl'T , • I" .. \ (med r"orkortelser-) :- U.T.G. Historielaget for Telemark og Grenland. Anrsskrift. 1918-1937. S.T.T. Skien-Telemark turistforening. Årbok. 1902-1970. A.T. Årbok for Telemark. 1955-1969~ , 4 TELE-HARK aa Derdal, Aplak. Målmannsminne. (X.T. 1965. s. 7-12). Målmenn og målarbeid i Telemark. ab Berge, R. Litt om Fylkesmuseet for Telemark og Gr.enland, særlig dets Ibsensnmling. (S.T.T. 1928. s. 14-23)~ ae Bergsvik, Kornelius. Oversyn over ymse viktige saker som er loyste eller arbeidde mykje med i Telemark i åra 1939-1959. (X.T. 1960. s. 7-28). Utbygging av elcktrisk kraft, skoler, husbygging, gamlehjem, kommuneinndelingen. ad ~ykchus, Bugge, Alexander. Navnet Telemark og Grenland. (H.T.G. 1918. s. 26-46) • ae Bugge, Alexander. Oprindelsen til den norske husmandsstand og navnene paa husmandsplasser særlig i Telemark. (B.T.G. 1919 .. s. 5-46) Navn på husmannsplasscr i eldre og nyere tid i Fyresdal, Lårdal, Kviteseid, Tilln, Heddal og Seljord. at Bugge Arne. Geologiske iakttagelser i Øst-Telemark. (S.~.T. 193132. ag 8. 7-15). Bohle, Jon. Litt om rosemaling i Telemark. (S.T.T. 1946. s. 7579) • ah Christensen, A.R. Storindustri i Telemark. (S.T .. T. 1946. s. 518). Norsk hydro, Eidanger salpeterfabril~. li'osstvei t, Trygve. Ein ferdamann i Telemark i 1870-åra. (Å. T. 1964. s. 71-78). ai En fransk-amerikaners reise i Telemark og det han har skrevet om Telemark. •. ak • '1 JIaliager, G·.. Fordums kommunikat~oner i Telemark. (U.T.G. 1919. B. 114-131). Hallager, G~ . ForegangBmenn i Telemark. (H~T.G. 1923. Utbygging av vassdrag og elektrisk kTaft. s. 9-14). 5 al lIansen, Berner. Ka.n den komme igjen • . Trekk fra 1880-90 årene, da turistsaken i Telemark hadde sin" gullalder ll • (S.T.T. 1966-67. s. 17-28): am Holta, H.H. Bemærlcninger om navnet Telemark. (U.1:.G.1919. s. 48-54). an Holta, H.H. Gamle færdselsveie mellem Nordsjø og Frierfjorden. (H.T.G. 1921. B. 5-11). : ao lIvamstad, Per. Telesoga. Utgjeve fyr Telelaget i Amerika ved Torkel Oftelie. Nokre glimt frå den fyrste tida Telosoga var til. (I.T. 1905. 8. 57-62). Kihle, Harald. Litt om kunst og sagn i Telemark. (S.T.T. 1937. s. 9099) • aq Kihle, lInraid. Mitt Tolemark gjennom tredve somre. (l.T. 1961. s. 52(8) • Harald Kihles reiser i Telemark, og Telemark i nOl'sk malerkunst. ar Kvaale, Steinar K. Gardssmia. (l.T. 1957. 8. 101-127). GArdssmin i Telemark i eldre tid, byggemåter, innredning, redskapen, arbeidet i smia. as Kaastein, Olav. Einevaldstida og dei norske skogane. (l.T. 1961. 5.3547). Skogene i Telemark i enevoldstida og circumferensen i Telemark. at Lande, Gunstein. Litt om slutten av istida i Midt-Tele~ark. (l.T. 1955. s. 73-83). au Landstad, M.B. Sagn fra Thelemarken. (H.T.G. 1920. s. 22-42). Sagnene om Gjermund Berges bade, Stormannsdauden, Velfærdsskålen, Førnæsbrunen, Tone 0yfjcll, Har-æva, Gunvor Skornes. av Land~verk, Halvor. Fargebruken i det g~nle bondesamfunnet. (Å.T. 1963. 8. 57-69). Fargebruken i rosemaling og interiordekorasjoner forskjellige steder i Telemark. f'ElEMARK DISTRIKTSHøaSKOU . BIBLIOTEKET '100 80 , JElEMAU aw Lie, Haakon. Telemark. Land og lende. (l.T. 1957. s. 7-23). I ax Midttun, Olav. Turist!erdsle og sæterliv i Aust-Telemark. (Å.T. 1965. s. 143-157). ~ Mostue, Al!. HU8mann8kAr.~ Telemark. (l.T. 1968. az Nordbo. Halvor. Telemark. (l.T. 1956. s. 91-123). Natur, aæ folk~, B. 40-70). kunst og folkeminne. Opsund, Enok. Litt gamalt frA Telemark. (l.T~ 1958. s. 89-93). Noen gamle begravelseskikker fra Telemark. aft RoalkvRJn, Gabriel T. Telemarksfeet. Frå vi llfe ti l trullfe. (l. T., 1964. s. 119-137). aA Robberstad, Knut. Straff og miskunn under kong Kristian IV. (l.T. 1967. 8. 149-156). Noen drapssaker fra Telemark pA 1600-tallet. , ' ba Rostad, Anton. Stadnamna vAre. (l.T. 1967. s. 98-113). Stedsnavn forskjellige steder i Telemark. bb Schwach, Nicolai Conrad. Thelemarkske optegnelser. (H.T.G. 1921. s. 36-61). Opptegnelser om tradisjon og historie fra forskjellige steder i Telemark. be Skard, Torfinn. Bratsberg Amts Landbrugsskole 1846-1870. Damble prestegård 1846-47: Store lo1æla 1847-50 og 1856-66. N. Bjorntvedt 1867-70. (l.T. 1967. 8. 114-148). bd Skrede, Sverre Mo. Leseskriveferdigheten i Øvre Telemark fer almueskolens tid. ( .T. 1964. B. 42-55). be Stoltenberg, Einar. Ski og skileyping i Telemark i gamal tid. ' (S.T.T. 1938-39. ø. 7-29). r Of 7 bi . . bg , Swensen, Wilhelm. Husfreding i Telemark. (S.T.T. 19~7. s. 100-121). Swensen,tWilhelm. Loft og bur. (S.T.T. 1944. a. 45-56). Stabburenes arkitektur forskjellige steder i Telemark. bh 0stvedt, Einar. Skien-Teleulark turistforening gjennom 50 år. 18871937. (S.T.T. 1937. s. 7-84). bi Wo1ff, Simon 01aus. Natur- og folkelivsskildringer. BrudstykJecr . . af en Thelemarksvandring i sommeren 1822. (R.T.G. 1922. s. 7098). DE ENKELTE STEDER bj bk Bamble Schilbred, C.S. Har general von Krogh dyrket Norges første poteter på gArden Tangvall i Banlb1e? (U. T .G. 1937. s. 74-79). Brunkeberg Herge, Rikard. Tvo lGglege redur. (U.T.G. 1921. s. 21-35). To samtalercsom finnes nedtegnet på Loupedalen i Brur~ebcrg. de eldste eksempler pA at telemAlet bar blitt brukt i skrift. Bø • i 'lill Dorgset, Halvor .. Bø. Streiftog gjennom bygda. (S.T.T. 1950-51.s. 7-17). Beliggenhet, natur, bebyggelse og turisttrafikk. bill Dalen, Hans.H\. Stulen, ein nedlagd plass i 'l'veitalH:.kogen i Bø. (l.T. 1961. 8. 50-52). bn Dalene, Halvor. Telemark off. landsgymna~ og Bø staisrealskolc i arbeid og fest. (l.T. 1959. 8. 82-9G). bo Funlid, Olav. Reising av Telemark landsgymnas. (Å.T. 1958. 53). bp Midttun, Olav. Lidfjell. (S.T.T. 1950-51. 8. 6. 32- 26-39). Beskrivelse av fjellområd~t, grenser, dyreliv, de forskjellig steder og topper. 8 bq Nerheim, Ole. Telemark realskule og landsgymnas. Grunnlebgjingsog kriseår. (l.T. 1956. 8. 72-82) I byggetid~ br Nordbø. G.O. Bø gamle kirke. dens alder og 32. s. 125,-133). (U.T.G. 1930- bs Nordbo, G.O. Forordninger mot' bøndernes luxus. (H.T.G. 1920. s. 6370). Lover vedtatt for Bø prestegjeld i 1818 som skulle sette en stoppel for all uord~n og overdreven luksus i klesdrakter og gjestebud. bt Nordbø, G.O. Gyvrestolen i Bø. (H.T.G. 1922. s. 56-61). En eiendommelig fjellformasjon. bu Nordbø, G.O. Gaara kirke. (H.T.G. 1925. s. 53-74). bv Nordbø, G.O. Gaara kirke. (B.T.G. 1926. s. 1-22). bw : Nordbø, Olav. Segner og sogur. (H.T.G. 1921. 8. ' 71-81). Sagn og historier fra Bø. -e bx Nordbo, Olav. Segner og sogur. (U.T.G. 1922. s. 62-69). by Ra~cleiv, Aslaug. Stulsliv på Lifjell. (I.T. 1963. s. 103-109). bz Reynolds, Karl. Aarmotdalen i Lifjeld. (S.T.T. 1910. s. 17-22). Beskrivelse av dlaen og om kullbrenning og kullbrennere der. . . bæ Swensen, Wilhelm. Gamlekirken i Bø. (S.T.T. 1950-51. s. 18-25). bø Ullnæss, Sverre P.N. Halfdan Egedius i Bøherad og Søherad i Egedius' liv og kunst. (I.T. 1956. 8. 14-36). bå 0vstedal, Sverre. Planlegging i fjellet. (S.T.T. 1964-65. 28). Lifjellplanen. 8. 14- Dalen Nielsen, Trygve. Ravnejuvet. (S.T.T. 1948-49. s. 63-67). ca Telemarks mest etterspurte turistattraksjon i tidligere tider. cb v.ersto~ Olav. Kraftutbygginga i Tokke/Vinje-vassdraget. (Å.T. 1957. s. 24-32). cc Drangedal FOGstveit, Trygve. Futen Herlaug Pederson og Gråtopp-opprøret. (l.T. 1963. s. 85-D5). cd Fosstvei t, Trygve. Gammalt kyrkjeinventar frå Drangedal. (Å.fr. 1967. s. 39-45). ~ce Haugsjå, Pål K. Ein "nasjonalpark" i Telemark. Skultrevassåsen i Drangedal. (I.T. 1960. G. 52-61). i:t. Ilenneseid, Stian. Opptaket til moderne vedbygging i Drangedal og Tørdal. <1.T. 1960. s. 95-107). cg Ystad, ÅS~lund. Innsjøen Tokke illrangedal. (l.T. 1957. s. 93-100). Forskning av innsjøen, topografien langs bunnen, temperaturen, saltkonsentrasjonen, surhetsgraden, fargesammensetningen • . . ' ch Eidanger Roheim,. J. Langangafjorden. Litt om booætning, oldfumlln.v. (U.'l'.G. 1922. B. 30-32). Se også Tinn. Hovda, Per. Tvo ei ... ej bygde~amn ----. Flatdal Bakken, Olav. Et event~ fra virkeligheten. Historien om kapellet i Mandal i Flatdal. (1966-67. s. 34-39). Fyresdal . Breiland, Ånund. Skeidesteinen på Molandsmoen. (B.T.T. 1958-59. s. 2527) • 10 Breiland, Ånund. Skeidsteinen på Holandslnoen. (S.T.T. 1958-59. s. 2527) • Skeidsteinen og dens runeinnskrifter. ~ cl Lie, Haakon. Fyresdal. (S.T.T. 1958-59. s. 7-24). Beliggenhet, natur, næringsliv, folk og folkeliv. Se også Rauland. Bugge, Alexander. Gamle brev. cm Gjerpen Bing, Just. Helleristninger ,paa Tufte ved Skien. (II.T.G. 1924. s. 5,42) • cn Holta, H.U. Helleristninger paa Tufte. (H.T.G. 1925. s. 17-20). co llolta, 'H.H. En hittil ukjent helleristning i Gjerpen. (H.T.G. 1923. s. 5-8). cp ~arstrander, Sverre. Helleristningsfeltene i Gjerpen. 142) • cq (l.T. 1969. s. 101· Gransherad Lruidsverk, 1101 vor. Lynnevikstova frå Gransherad. (Å.'1'. 1955. ti .. 84-89). Beskrivelse av Lynncvikstovan eksteriør og interiør, utskjæringene og rosemalingen. er Cs Kvaale, Ketil. Fe honder Ar sea. Sogur A 1937._ s. 12-58). seg~ frå Granshorå. (H.T.G. Ilaul<eli Olavson, Torleiv. Julelag med tvekamp og drap i Haukeli 1512. (lI.T.G. 1920. 8. 80-84). Gammelt brev om et drap i Haukeli. , . . Heddal et Haugholt, Olav. Fra forhistorisk 'tid ved Heddalsvatn. (U.T.G. 1925. ø. 46-52). " Fortidsfunn ved Heddaløvannet. 11 cu Landsverk, Halvor. Haugjord-låven frå Heddal. (Å.T. 1956. s. 150-154). I Haugjord-gårdens historie og beskrivelse av låven. cv c~ Groven, Sverre. Restaureringa av Heddal stavkyrkje 1952-1954. (l.T. 1955. s. 99-105). Robberstad, Knut. Ein mannebotsak frå H~ddal 1317. (l.T. 1966. s. 5558) • Drapet på Nikolas Sveinsson og straffen som drapsmannen Tormod på Strond fikk. . cx Hjartdal Grøstad, Erlend. En grurunel prestegål'd, og noen tanker om dell. 1965. s. 28-35). (l. T. Hjartdal gamle prestegård. cy Kragerø Brodtkorb, Reidar. Det glemte Telemark. (1966-67. s. 7-16). Stråholmen. plante- og fugleliv. cz Opsund, . Enok. Skåtøy, Tele ..'arks Riviera. (S.T.T. 1934. s. 24-36). Beliggenhet, bebyggelse, natur og folk. J 0stvedt, Einar. Malere ved Telemarks riviera. (&.T.T. 1944. ' . . Krager. og Telemarks skjærgård i malerkunoton. ca Kviteseid Bj. O. Kviteseid. (S.T:T. 1952-53. s. 7-13). Beliggenhet, bebyggelse og natur. cA Botnen, Olav. Kviteseid Seminar. Fyrste lærarskulcn i Norge~ (Å.T. 1964. s. 59-70). da Gjellstad, Gudve Tone. Til Brokefjell. (S.T.T. 1958-59. s. 51-59). Beliggenhet, natur og grenser, historie som knytter seg til fjellet. 12 db Kraft, lt"'inn. Kvitescid gamle kirke. (S .. T.T. 1934. 8. 37-47)~ I de Vaa, Dyre. Erik Werenskiold og Kviteseid. (S.T.T. 1952-53. s. 14-27). Kviteseid i malerkunsten. dd Langesund Lund-Tangen. Langesund-- Skagerakkyatens pnrndis~ (S.T.T. 1935. s. 25- 34) • Beliggenhet, bebyggclse, næringsliv og natur. ItdU Lisleherad ,LandGverk, Halvor. Huset og ætta. (Å.T. 1957. 8. 85-9~). Hove-stova og,'hva innskri ftene i den forteller om gården og æt \.a. ,' t df Lårdal Bugge, Alexander. Nokre gamle brev fraa Heggtveit i Lnardal. (H.T.G. 1925. dg 8. 5-16.;). Mo Skrede, Sverre Mo. Tingstaden Åsland i Mo og nok o om ætta der. (l.T. 1963. s. 70-77). Nesherad db , Fett. Harry. Nes kirke. (S.T.T. 1947. t 8. 11-19). di Hvitsand. Jon. Håmmårdrifta ved Hørteverket. (l.T. 1965. s. 71-97). dj Kaasa, Lars. Erik Werenskiold og Nesherad. (l.T. 1960. s. 42-51). Ncsherad i ~alcrkunsteD. dk Kansa, Lars. Nes kyrkjo. (S.T.T. 1946. dl Nordbe, Olav. En besynderlig historie. (H.T.G. 1921. 8. En historie om troll fra Hørteverket. " 4G-54). 8. 65-70). " . '11 13 dm Reitan, Egil. Om hamrene på Hørte. (I.T. 1956. s. 64-70). { Hammerdrifta ved du H~rteverket. Swensen, Wilhelm. Nes kirke. (S.T.T. 1940-41. s. 7-16) • . Se også Sauherad. Holta, H.H. Eiendomsforhold do -. Nissedal Dukane, Knut. "Gauti Skornetten". (I.T. 1962. s. 67-72). Fortellinga om Gauti Skornetten, en mann i bjorneham, og andre bjørnehistorier fra Nissedal og Treungen. tap Dukane, Knut. Nissedal. (S.T.T. 1946. 8. 32-45). Innsjaen Nisser, gårder og grender. dq øyen 1 Toralf. IJægefjell, Telemarks helligo .fjell. (S.T.T. 1947. s. 202;) • Beskrivelse av fjellet, sagn og fjellet og om navnet Hægefjell. dr Porsgrunn Granli, Kåre. Porsgrunds Porselæusfahrik. (1.T.1g56. s. 57-71). opprinnelse, Porsgrunns porselcnsfabrikks historie, hvordan l>orsclen lagc6 og litt om de forl:ikjcllige lcirvarer. Pottem~cerkuns~ens ds. Swensen, Wilhelm. Gamle PorsgrundslJilledcr. (11.'1'.G. 1925. s. 21-45). Utstilling bV bilder fra gænle Porsgrunn i Porsgrunn Rådhus 1923. dt , Rauland Anker, Per. Litt Møsstrondhistorie. (S.T.T. 1946. s. 59-65). du Dugge, Alexander. Gamle brev. (U.T.G. 1918. s. 47-61). Gamle brev fra Rauland og Fyresdal som forteller om livet i bygdene i eldre tid. . dv lIirsch, Joh. L ••1esstranden. Jordbruk og industri. (S.T.T. 1911.6. 5-13) • 14 Koatvei t, Øystein. Fortidsminne ved )'logen på }'løsatrand. (l. T. 1961. s. 118-123), dw Utgravinga aven huatufte fra folkevandringatida ved Mogen 'og funnene der. dx Martens. Irmelin. Don gamle bygda på Møsstrand. Litt om siste års arkeologiske utgravninger. (S.T.T. 1962-63. s. 19-29). dy Roalkvam, Gabriel T. Bitdal. (l.T. 1966. s. 59-74). Beskrivelse av fjellstrøket Bitdal. dz Svalastoga, Asbjørn. Aamyrsmarken. Det 19. hundreårs årlege store dag i Rauland. (A.T. 1960. s. 35-41). ~ MarJm&d og folkefest med hestehandcl og spillemenn, akrobater og kjcmpekarer. ~juh: an dæ Eiming, H.H. Rjukanfossen og turist-ferdsla i Vestfjorddalen. (S.T.T. 1928. s. 32-38). dø Poulsson, Jens. Krossobanen-- Rjukan. (S.T.T. 1928. s. 24-31). då SauheraD Holta, H.H. Eiendomsforhold og skatteansettelser for Sauherad og Nesherad i forstc halvdel av 1600-tallet. (H.T.G. 1935. s. 5-48). ea Kaaoa. Lars. Gravhaugar og Oldtidsfunn i Sauherad. (l.T. 1959. s. 97120). eb Wolff, Simon Olaus. Om Saude Kalds' (H.T.G. 1927. s. 31-37). ~ ~~rkværdigheder. Sagn og Oldsagn. ... Seljord ec Bakken, Olav. Sundsbarmvatnet. (S.T.T. 1962-63. s. 71-79). Beliggenhet, boplasser ved vannet og om GullncGverket. drap8s~11.. ed Loupedalen, Knut. Olav J.lannslagar. Ei tale .. ~(H ..T.G. 1918. s. 62-67). eG Næs, Olaf, Seljord. (S.T.T. 1923. 33-35). Beskrivelse av bygda, beliggenh t og natur. fraa Selgjord paa. 1600- ·. 15 (' ef Sandsdalen. Halvor. J. Kiviedalen. (l.T. 1955. s. 119-124). I Beskrivelse av dalen, beliggenhet og bebyggelse. eg (. ; . eh Swensen, Wilhelm. St. OlavB kirke i Seljord. (S.T.T. 1954-55. s. 16-23). Skarså Hol te, Tone. En bortgjemt juvel i Vest-'l'olelRark. Skafsåheiello - som tur'istcne il{kc har oppdaget. Og et gløtt inn i et kunstens tempel. (S.T.T. 1D1~ 43. s. 32-37). Skafsåheiene og Anne Grimdalens kunst. Landsverk, Halvor. Grimdalen. FrA øyde fjellgard til levande kultur~ institusjon. (l.T. 1969. 6. 93-100). Husa på Grimdalen som huscr Anno Grlrudalens skulptursamling. ej Skrede, Sverre Mo. Skafaå - eio gong ei velstandsbygd. (I.T. 1968. s. 7177) • Velstående ætter i Skafaå på 1600-tallet. Slden.) ek Bugge, Alexander. Li.tt fra Skiens ældsto historie ned til 1500-tallet. (JI.T.G. 1920. s. 5- 21). Hanssen, Jonas. Kirkeruinene paa Kapitelbjerget ved Skien. (S.T.T. 1905. s. 33-62). " ' ' • • ",f". em Holta, H.H. Skiensborgernea eiendomsorhvervelser i siste halvdel av 1600tallet. (H.T.G. 1937. 8. 59-73). en Johansen, Erling. Jubileumsbyen 1958. (S.T.T. 1955-57. s. 82-89). Noe om Skiens historie. eo Landaverk, lIalvor. Gamal, rorkckunøt inn i nye salar. (l.T. 1959. s. 1930) • Fylkesmuseet for Telemark og .... Gre~land • ·.. ' 16 · r ep Landsverk, Halvor. Ibsens Venstøp. (Å.T. 1958. s. 20-31). I Restaureringa og innvielsen av Venstøp, og litt om Ibsens liv på Venstøp. eq Roksund, Leif. Milorgminne frå 1944. (Å.T. 1969. s 76-92). Gruppe 8 i Skien, cellebygging og kamptrening. er Solum Amlie, Einar 0. Mikaelåkirken ved, Nordsjø. (S.T.T. 1955-57. s. 4347). es ' Brunsvig. Joseph. De gamle gravreiser.i Solum. (H.T.G. 1927. s. 2330) • ~ et Holtn. H.H. Gravhaugene paa Bjørntvedt. (S.T.T. 1915. s. 23-26). Undersøkelser o. hvem som har bodd og blitt begravet tvedt. p~ Bjørn- eu Rolta, H.H. Gravhaugene pan Bjørntvedt. (Il.T.G. 1927. s. 11-22). ev Johansen, Erling. Sagnet om pater Sylvester og herr Povl. (S.T.T. 195557. 8. 47-50). SAgn tilknyttet ~likf1cl6ki.rkcn • • . e~. Kansa, Lars. Mikaelsltyrkja. (Å.T. 1960. ex 8. 108-123).- Svart dal Aasbo, Hallvard. Skarsvegen i Svartdal. (S.T.T. 1968-70. s. 65-73). Boplasser langs veien i eldre tid. ey -Tinn Hovda, Per. Tvo bygdenavn i Telemark. Tinn - Eidanger. (Å.T. 1955. o. 125-128). ez Lur~a. Tomas. Lj~smiin& i Tinn. eæ Miland, Olav. Mæls stavkirke. Hvad der fins igjen av den. (H.T.G. 1921. 8. 12-20). (l.T. 1965. s. 109-116). 17 r. eø Sørenscn, Johan. Birgit Lien. Segn fortald paa Tinn-maal taa Johan Sørensen. ~H.T.G. 1924. s. 4J-47). eå Woll, Johan. Stegeros. ET gammelt rettersted i haifjellet. Morderen Rikeulv og d,yrstupene ved )1aar. (S.T.T. 1928. 6. 60-66). Treungen Haugsjå, Pål K. Russeleiren på Haugsjå i Treungen 1944-45. (Å.T. 1955. fa 106-118). Russiske krigsfanger på lIaugsjå under 2. verdenskrig. Daglig liv i leiren. fb Tveit, Andreas. Bjørnesogur frå Treungen. (I.T. 1968. s. 128-133). --e fe Se også Nissedal. Dukane. Knut. tlGauti Skornetten". Tuddal Jcnsen, Einar. 8ølgcalagmerker på Gaustatoppen. (S.T.T. 1954-55.6. 6668) • fd Homme, Jon. Gaustatoppen. (S.T.T. 1942-43). fe øyen, Toralf. Gausta og der omkring. (S.T.T. 1934. s. 14-24). fr mefoss -====---=Dukane, Knut. Holla. sett med innflyttarauga. (S.T.T. 1948-49. ~. 7-12). fg Grave, Eilef. Litt kvartærgeologi frå eit par stader ved Nordsjo. (Å.T. 1956. s. 83-90). fh Holta, H.H. En hittil ukjent he-lleristniug funnet på Romr.es i Holla. .~{\}I.;T.;G. ·1.933.::~. ~-s. l;·8,;;'()1!~. fi Swe-nson, Wilhelm. Herregårdene · ved ~.Ulefoa8. : (S. T~ T. 1948-.49. ··s. 33":441. Ulefoss hovedgård. Holden hovedgård. fj fk Toreskaas. Halvor. Gamle seterveier. (S.T.T. 1948-49. 6. 50-53). Toreskaas, Halvor. Uleto8 Jernværk. (S.T.T. 1948-49. s. 45-47). 18 fl , Ulefos Jernværk. (Å~T. 1956. s. 155-159). Ulefoss jernverks historie. fm fn Vrådal Nordbo, Halvor. Litt om den første utvandringa frå Vrådal til U.S.A. (1843-53). (Å.T. 1967. s. 46-80). Vin.je Berge, Rikard. Kyrkjeminne fraa Vinje. (lI.T.G. 1935. s. 49-77). Viningskirken i diktninga og nndre minner om den, veggmaleriene i Nesland stavkirke, Høgetveit-hjorten. fo ~ fq Krafft, Finn. Vinje kirke i Telemark. (S.T.T. 1936. s. 5-14). Nordstoga, Knut. Henrik Sørensen i Vinje. (Å.T. 1959. s. 38-50). Olnv8on, T. De ældate navn i Bøgrend.·(H.T.G. 1926. s. 58-61.). tr ' Sandaker, Odd. Presten som l'ømde land og rike. (1.'1'. 1962. s. 49-66). Sagnet om en prest fra Vinje som ble morder. fa Åmtlalsverk =Nordskog, Gunn&r. Tunge tider for Åmdalsverks Koparverk. (I.T. 1963. s. 42-50). et ~ fu Åmotsdal Reynolds, Karl. Aanaotadal. (S.T.T. 1910. 8. 3-16). Beskrivelse av bygda, beliggenhet og bebyggelse. LITTERATUR OG FOLKEDIKTNING Dcrge,Rikard. Dygdedikting fraa Telemarki. (H.T.G. 1926. B. 37-53). Diktning fra 0vlandø-ætta i Flatdal. fv Berge, Rikard. Bygdedikting frna Telc~ark. (H.T.G. 1927. s. 38-86). Diktning fra Smeddals- ætta i Åmotsdal. A t~· • • • ' . • Bel'go.; Rikard.~ Johane' p'a a 'Kve"'s to .. (H.T.G. 1919. ø. 65-109). Folkevisa Johane på Kveste, dena forskjellige nedtegnelser. 19 . fx Berge, Rikard. Knut Trondsson. (H.T.G. 1922. s.33-54). ; Bygdedikteren Knut Trondsson fra Lårdal, hans stev og visa 'Ride' Brudeferd. fy Berge, Rikard. Sterke-Saavea dø'e. (H.T.G. 1934-35. B. 64-66). Folkevisa om SAve Nylend som drepte em mann i 1712. fz Berge, Rikard. Stout Anne på Borresta~ (Il.T.G. 1918. s. 68-79). Folkevisa om fru Anne Arnold pA Borgestad og Landstads nedtegne Iser om den. I fæ Berge, Rikard. Sveinung og Astri. (II.T.G. 1933-34. s. 61-61). Visa Sveinung og Astri eller Astri mi Astri av Hans Hunson. • fe Djupedal, Reidar. Aasmund Vinje om Britland og britane. (l.T. 1968. s. 95-103). få Holta, H.H. Folkevisen om Margit Hjukse samt gårdens og slektens historie. (H.T.G. 1937. s. 5-11). ga Waldenstrøm, Arne Johan. Trollbotnen i Vetle Vislie si diktning. (l.T. 1961. s. 77-117). gb .Waldenstrøm, Arne Johan. Vetle Vislies syn på verknaden av pietismen i bondesamfunnet. (l.T. 1965. s. 36-56). gC Åsen, Kjell. Landstad og II)faalstrævet". Landstads samlerarbeid, diktning ~g <l. '1'. 1968. s. 78-93). språkstrid. gd: Åsen, Kjell. Saodsdalen, Båten og vatnet. (Å.T. 19G9. s. 17-28). Motiv i Sandsdalens lyrikk. 20 .. ,., REGISTER Bjørn~historierl Folkeminne Folkeviser do,fb. azo' fw,fy,fz,få. ch,ct,dw,dx,ea. af,at,fg. ae,ea,es,et,eu, eco cj,cm,cn,co,cp,fh. fi. bf. Fortidsfunn Geologi Gravhauger Gruvedrift Helleristninger Herregårder Husfreding Husmenn 09 husmannsplasser ae,ay. ah,ak,cb,di,dm,dr,dv,fl,fk,fs. bj,dv. ~ ndustri JOl.~c1bruk Kirker og kirkeinnventar br (bu, bv , bæ, cd, cv , db, dh, dk, bn, fp, f\·" eg,el,er,eæ,ew. J aj,an,cf,fj. ap,az,eh. Konununikasjoner "Kunst Lese-9gskrivekunst Lover Museer Mularbcid Rettsaker bd. bs. ab,ei,eo,ep, aa. aå,cs,cn,ed. C:\g,av. ap,au,bw,bx,cr,eb,ev,eø,fr. aæ. ax,by. ~ osemaling -Sagn Seder- og skikker Seterdrift Ski- og skisport Skogbruk Skoler Smier og smi ing Stabbur Turisme be. as. bc,bn,bo,bq,cå. ar,ez. bg. al,ax,dæ. "
© Copyright 2025