1. No category

36 LØRDAG
Lørdag 12. mars 2011
Prektige omgivelser, som den store festsalen i barokkstil, møtte Oslo-mannen Geir Arne Toftner (41) da han ble medlem av Frimurerordenen for halvannet år siden.
– I starten forventet jeg at det skulle være mer fokus på læringsdelen enn det jeg opplevde at det var. Men nå begynner jeg å se hvordan det foregår. Og hittil har ikke
ritualene gitt meg noen dårlig opplevelse, sier han.
Frimureriet vokser. Aldri før har så mange norske
menn søkt det mystiske og hemmelige i losjene.
ARNFINN MAUREN
TOM A. KOLSTAD (foto)
Nesten daglig stiger fire-fem nye medlemmer over dørterskelen til ett av de
staselige, tempellignende frimurerbygningene i Norge. Innenfor møter de storslåtte kulisser, spesielt i Oslo: En vestibyle i marmor, losjesaler som speiler de
fleste stilarter opp gjennom tidene og
prektige spisesaler med forgylte dekorasjoner. På gulvet er det russisk parkett,
på veggene henger det malerier av tidligere stormestere.
Dødningehoder. Men nye frimurere
tar også steget inn i en omstridt rituell
verden der dødningehoder, knokler og
likkister brukes som symboleffekter. Og
der medlemmene må avgi et løfte i dramatisk språkdrakt om at de aldri vil røpe
ordenens hemmelige ritualer. Men denne særegne organisasjonsformen, med
røtter fra middelalderen, appellerer
fremdeles. Medlemstallet har aldri vært
høyere enn det er i dag.
– I et samfunn preget av hurtige omveltninger og løse sosiale forbindelser, er
det nok mange som søker faste rammer
hvor de kan finne ro og trygghet, forteller en av landets ferske frimurere, Geir
Arne Toftner (41) fra Oslo.
En mottrend. For halvannet år siden,
etter en seks måneder lang prosess, tok
Toftner skrittet helt ut og ble medlem av
en av frimurerlosjene.
Rundt 800 menn gjorde det samme
som han bare i fjor.
Flere sosiologer som Aftenposten har
vært i kontakt med, sier at det kan være
et utslag av en motreaksjon. At en slik
organisasjon – som også er møtebasert
og har et religiøst tilsnitt – har medlems-
Nå har han
vekst, bryter med alle trender i norsk organisasjonsliv.
– Hva det skyldes, blir rene spekulasjoner. I et samfunn som er så gjennomrasjonalisert, kan det være at symbolene,
det litt mystiske og hemmeligholdet appellerer til mange, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.
En av dem som ikke er overrasket over
medlemsveksten, er tidligere frimurer
Roger Karsten Aase fra Trondheim. Han
hoppet av, brøt taushetsløftet og skrev i
2009 boken Frimurernes hemmeligheter,
og mener ordenen er avhengig av nyrekruttering for å sikre økonomien.
– Medlemmer trekker sønner, svigersønner og ansatte med. Og mange kan
nok i starten bli fascinert av å tilhøre noe
som er hemmelig. I tillegg er jeg overbevist om at 90 prosent går inn i ordenen
for å kunne ha fordeler av nettverket, sier Aase.
Hvem er de? I Stamhuset i Oslo, hovedbygget til Frimurerordenen, bekreftes det at nye medlemmer kommer til etter oppslag i mediene – uansett hvor negativt søkelyset er. Informasjonsansvarlig i ordenen, Helge Qvigstad, sier det
virker som om «all PR er god PR».
De nye medlemmene har en snittalder
på 44 år når de blir opptatt. Selv om minimumsalderen for medlemskap er 24
år, er det bare rundt 50 av dagens nesten
19 000 medlemmer som er under 30 år.
«I et samfunn preget av hurtige omveltninger og løse sosiale forbindelser,
er det nok mange som søker faste rammer hvor de kan finne ro og trygghet»
Geir Arne Toftner, fersk frimurer
LØRDAG 37
Lørdag 12. mars 2011
Betaler 40 millioner
Frimurernes symbolverden består av en rekke effekter fra middelalderen.
Norske frimurere betaler 2200 kroner hver – totalt ca. 40 millioner
kroner – for å være medlem av ordenen. Pengene går hovedsakelig
til å vedlikeholde ordenens mange
monumentale bygg rundt omkring
i landet.
– Det koster formidable summer
å vedlikeholde disse, men det er en
arv vi må ta vare på, sier Helge
Qvigstad og Karl Jens Holmen i Frimurerordenen.
Foruten medlemsavgiften har ordenen inntekter fra eiendommer
og drift av selskapslokaler. Ifølge
ordenen sitter den ikke på store
kontantbeholdninger, men bygningsmassen har derimot betydelige verdier.
– Men hva husene er verdt, har
ikke så stor betydning. Verdien ligger i det disse husene gir oss av
opplevelser, understreker Karl Jens
Holmen.
Ingen krisemøter
etter avsløringer
Det meste av innholdet i frimurernes ritualer er avslørt. Men bøker
og artikler som beskriver det som
skjer i losjesalene, har aldri ført til
krisemøter i ordenen.
– Avsløringer kan ta bort noe av
det pedagogiske, hvis en frimurer
leser det, men opplevelsen er ikke
avslørt, mener informasjonsansvarlig Helge Qvigstad i Frimurerordenen.
Da det ble kjent at frimurer-avhopperen Roger Karsten Aase skulle utgi en bok om sitt liv i losjen, var
det ifølge Qvigstad ikke slik at hele
ordenen skalv av frykt for hva som
kunne komme ut.
– Det sterkeste bildet, er det som
hver enkelt får inne i seg selv når
de opplever ritualene. Den opplevelsen kan man ikke lese seg til, mener han.
Palmesøylene dominerer Johannessalen til
frimurerne i Oslo. Denne salen er seremonirommet som først møter de nye frimurerne.
Brede marmortrapper leder frimurerne opp
i losjesalene i Oslo.
18 963 brødre
Landets yngste frimurer er trolig historiestudenten Erik Tefre Skiple (25) fra
Bergen.
– Min interesse for frimureriet meldte
seg da jeg gikk på videregående skole.
Over flere år leste jeg mye om ordenen.
Samtidig lå der også et søk etter noe. Jeg
er interessert i historie, filosofi og etiske
spørsmål, forklarer han.
Men den typiske søkeren til ordenen er
som Geir Arne Toftner. Han er gift med
en italiensk kvinne, og sammen har de
en sønn på to år. Jobben handler om
regnskap og økonomi.
Under en motorsykkeltur ble han
spurt av en kamerat om han ville bli
medlem. I begynnelsen var han usikker,
men etter hvert modnet tanken.
– Noen Dan Brown-inspirerte kommentarer har jeg fått. Det måtte jeg nesten regne med, men det har ikke vært
noen negative reaksjoner fra omgivelsene rundt meg, forteller han.
Færre topper. Toftner har registrert
kritikken og beskyldningene mot ordenen som fra tid til annen er blitt rettet
mot den. Han er enig i at medlemmene
utgjør et nettverk, men har aldri opplevd
at dette er blitt benyttet utenfor losjen
for å oppnå fordeler. Han kan likevel forstå hvorfor slike påstander kommer.
– Det tror jeg er noe som henger igjen
fra historien. For 200 år siden var medlemmene bare rekruttert fra et visst sjikt
i samfunnet. De utgjorde et nettverk
som det var svært vanskelig for andre å
komme inn i.
I endring. Yrkestitlene i dagens matrikkel – medlemsregisteret – forteller
imidlertid at medlemsmassen ikke lenger består av så mange sentrale personer
fra norsk samfunnsliv som tidligere. Det
er færre politimestere enn for ti år siden,
det er færre dommere, færre forsvarstopper og færre stortingsrepresentanter.
– Medlemmene er et tverrsnitt av den
mannlige befolkningen, mener Roy
Okstveit, redaktør av matrikkelen.
En ny trend er at stadig flere henvender seg om medlemskap via ordenens
nettside. Rundt 10 prosent av de nye
medlemmene blir rekruttert på denne
måten, og andelen er økende. Selv de
som ikke kjenner noen frimurere, som
kan anbefale medlemskap, blir nå ønsket velkommen.
– Vi setter noen til å ta en samtale med
vedkommende, undersøker bakgrunnen
og blir kjent med vedkommende. I denne prosessen dukker det alltid opp noen
som kan være faddere, forteller Karl
Jens Holmen, en av ordenens høyere embetsmenn.
Frimurerordenen har også innsett at
den må være på arenaene der folk er –
som Facebook – dersom medlemsveksten skal fortsette. Nylig ble det nedsatt et
strategisk utvalg som skal se på ordenens fremtidige rolle.
– Men rammene innenfor huset kommer ikke til å bli endret. Det rituelle skal
vi beholde som i dag, men det må være
lov å være moderne innenfor denne tradisjonen, påpeker Roy Okstveit.
– Men noen virtuelle losjerom får vi
ikke?
– Nei, det ser vi ikke på.
arnfinn.mauren@aftenposten.no
Frimureriet
De første frimurerlosjene ble etablert
i Skottland og England på 1600-tallet.
I Norge ble den første frimurerlosjen
grunnlagt i 1749, i Oslo.
Den Norske Frimurerordenen har i
dag 18 964 aktive medlemmer fordelt
på 95 losjer rundt omkring i landet.
Gjennom et rituelt pedagogisk gradssystem, bestående av 11 grader, er
målet å fremme medlemmenes ydmykhet, toleranse og barmhjertighet.
For å bli medlem må man være over
24 år, mann og ha godt omdømme og
ordnet økonomi. Nye medlemmer må
anbefales av minst to frimurere.
Ordenen krever at medlemmene har
en tilslutning til den kristne tro, men
stiller ingen krav om noen bestemt
kristen trostolkning.
Frimurerordenens lover forbyr medlemmene å favorisere hverandre eller
å henvise til sitt medlemskap for å
oppnå fordeler.