ISIN NO 001 022969.3 og 001.022970.1
PROSPEKT ISIN NO 001 022969.3 Flytende rente Sparebanken Øst fondsobligasjon med ubegrenset løpetid ISIN NO 001 022970.1 Fast rente Sparebanken Øst fondsobligasjon med ubegrenset løpetid September 2004 Prospektet er utarbeidet i samarbeid med Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................................... 3 1.1 1.2 2 SAMMENDRAG ............................................................................................................................................... 4 2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.3 2.4 2.5 3 GENERELT .................................................................................................................................................. 4 FINANSIELLE HOVEDTALL........................................................................................................................... 4 Resultat.................................................................................................................................................. 4 Balanse.................................................................................................................................................. 5 Nøkkeltall .............................................................................................................................................. 5 TAPSUTVIKLING .......................................................................................................................................... 5 MARKEDSFORHOLD .................................................................................................................................... 6 INFORMASJON OM LÅNET ............................................................................................................................ 6 PRESENTASJON AV SPAREBANKEN ØST............................................................................................... 7 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.6.1 4 ANSVARSFORHOLD ..................................................................................................................................... 3 PROSPEKTUTARBEIDELSE ........................................................................................................................... 3 VISJON ........................................................................................................................................................ 7 IDÉGRUNNLAG ............................................................................................................................................ 7 HISTORIKK .................................................................................................................................................. 7 STRATEGISK MÅLSETTING .......................................................................................................................... 7 ØKONOMISK MÅLSETTING .......................................................................................................................... 8 SISTE UTVIKLING I ÅRET 2003..................................................................................................................... 8 Kjøp av aksjer i BNbank........................................................................................................................ 8 ORGANISASJON OG LEDELSE................................................................................................................... 9 4.1 4.2 4.2.1 4.2.2 4.2.3 4.2.4 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 ORGANISASJONSKART SPAREBANKEN ØST ................................................................................................. 9 DATTERSELSKAP ........................................................................................................................................ 9 AS Financiering .................................................................................................................................. 10 Dialog Eiendomsmegling AS............................................................................................................... 10 Sparebanken Øst Eiendom AS............................................................................................................. 10 Øst Forretningsdrift AS....................................................................................................................... 10 LEDERGUPPEN SPAREBANKEN ØST........................................................................................................... 10 STYRET ..................................................................................................................................................... 10 FORSTANDERSKAPET ................................................................................................................................ 11 KONTROLLKOMITEEN ............................................................................................................................... 13 REVISOR ................................................................................................................................................... 13 5 BESKRIVELSE AV LÅNET ......................................................................................................................... 14 6 ØKONOMISKE DATA .................................................................................................................................. 16 6.1 6.2 6.3 BALANSE SPAREBANKEN ØST .................................................................................................................. 16 RESULTAT SPAREBANKEN ØST ................................................................................................................. 18 KONTANTSTRØMOPPSTILLING SPAREBANKEN ØST ................................................................................... 19 7 FREMTIDSUTSIKTER ................................................................................................................................. 20 8 MARKEDET FOR BANKENS VIRKSOMHET ......................................................................................... 21 8.1 8.2 8.3 9 NÆRINGSSTRUKTUR ................................................................................................................................. 21 PERSONKUNDEMARKEDET ........................................................................................................................ 21 BEDRIFTSKUNDEMARKEDET ..................................................................................................................... 22 RISIKOFORHOLD ........................................................................................................................................ 23 9.1 SELSKAPSSPESIFIKKE RISIKI...................................................................................................................... 23 9.1.1 Renterisiko .......................................................................................................................................... 23 9.1.2 Kredittrisiko ........................................................................................................................................ 23 9.1.3 Valutarisiko ......................................................................................................................................... 24 9.1.4 Likviditetsrisiko ................................................................................................................................... 24 9.1.5 Operasjonell risiko.............................................................................................................................. 24 9.2 OFFENTLIGRETTSLIGE RISIKOFORHOLD .................................................................................................... 25 1 10 ANNET ............................................................................................................................................................. 26 10.1 10.2 10.3 VPS-FORHOLD .......................................................................................................................................... 26 NOTERING PÅ OSLO BØRS ........................................................................................................................ 26 KOSTNADER.............................................................................................................................................. 26 11 TILLITSMANNSFUNKSJON ....................................................................................................................... 27 12 VEDTEKTER FOR SPAREBANKEN ØST................................................................................................. 28 13 LÅNEDOKUMENTASJON ........................................................................................................................... 36 13.1 13.2 14 LÅNEBESKRIVELSE FAST RENTE ................................................................................................................ 36 LÅNEBESKRIVELSE FLYTENDE RENTE ....................................................................................................... 39 VEDLEGG ....................................................................................................................................................... 43 14.1 14.2 14.3 LÅNEAVTALER.......................................................................................................................................... 44 KVARTALSRAPPORT SPAREBANKEN ØST 2. KVARTAL 2004..................................................................... 62 ÅRSRAPPORT SPAREBANKEN ØST 2003.................................................................................................... 68 2 1 Innledning 1.1 Ansvarsforhold Prospektet er utarbeidet for å gi et best mulig informasjonsgrunnlag i forbindelse med Sparebanken Østs opptak av en fondsobligasjon i det norske obligasjonsmarkedet. Så langt Styret kjenner til er opplysningene i prospektet i samsvar med de faktiske forhold og inneholder ikke villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å erverve eller avhende fondsobligasjonene. Markedsutvikling og fremtidsutsikter er vurdert etter beste skjønn. Det er redegjort for regnskapsprinsippene i årsoppgjøret. Revisjonsberetning for de siste to årene er avgitt uten forbehold. Oslo, september 2004 Anne Cathrine Vogt Leder (sign.) Jorund Rønning Indrelid Nestleder (sign.) Ingebjørg Mæland (sign.) Åge Ryghseter (sign.) Leif Ove Sørby (sign.) Jan Birger Steen (sign.) Vidar Ullenrød (sign.) Inger Helen Pettersen (sign.) Trond Tostrup Adm. direktør (sign.) 1.2 Prospektutarbeidelse Pareto Securities ASA har medvirket til utformingen av prospektet og har i den forbindelse ikke gjennomført noen verifikasjon av låntakers økonomi. Vi har tilstrebet å bidra til å gi et best mulig informasjonsgrunnlag for vurdering av Sparebanken Øst som låntaker, men påtar oss ikke juridisk eller økonomisk ansvar for beslutninger basert på informasjon gitt i prospektet. Oslo, september 2004 Pareto Securities ASA 3 2 Sammendrag 2.1 Generelt Sparebanken Øst ble stiftet 11. januar 1843. Banken er alliansefri, og har i dag 17 kontorer. Sparebanken Øst arbeider i det sentrale østlandsområdet. Bankens strategiske frihetsgrad er avhengig av bankens utvikling kompetansemessig og finansielt. På sikt vurderes etablert flere kontorer. I tillegg til bankvirksomhet består konsernet av fire datterselskaper; Øst Forretningsdrift AS, AS Financiering, Dialog Eiendomsmegling AS og Sparebanken Øst Eiendom AS. Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 314 ansatte, hvorav 253 ansatte jobbet i morbanken. Banken eller dens datterselskaper eier pt. ikke grunnfondsbevis i Sparebanken Øst. Hovedkontoret har forretningsadresse Bragernes Torg 2, 3001 Drammen. Selskapets organisasjonsnummer er 937 888 937. Sparebanken Øst er underlagt norsk lovgivning. Revisor for Sparebanken Øst er Ernst & Young AS, Nedre Storgate 42,3002 Drammen. 2.2 Finansielle hovedtall 2.2.1 Resultat Alle tall i MNOK Resultatregnskap Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Netto andre driftsinntekter Totale driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v. Tap (gevinst) på langsiktige verdipapirer Resultat før skatt Skattekostnad Minoritetsinteresser Resultat for regnskapsåret 2.kv 04 362.8 165.4 197.4 61.0 122.9 135.5 7.4 0.0 128.1 33.1 0.0 95.0 4 2003 1 041.8 653.1 388.7 129.8 290.1 228.4 47.8 3.0 177.6 47.7 0.0 129.9 2002 1 158.9 830.8 328.1 85.1 266.1 147.1 87.7 1.1 58.3 14.3 0.0 44.0 2001 1 072.5 750.9 321.6 98.6 264.5 155.7 25.3 (12.7) 143.1 39.4 0.8 102.9 2.2.2 Balanse Alle tall i MNOK Balanse Omløpsmidler Brutto utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Sertifikater og obligasjoner m.v. Andre eiendeler Sum eiendeler 2. kv 04 1 500.6 11 798.2 (91.8) (95.5) 11 610.9 2 346.1 1 144.9 16 606.0 2003 2 275.3 11 687.5 (96.8) (101.9) 11 488.8 912.0 836.1 15 512.2 2002 1 209.8 13 211.2 (117.4) (99.9) 12 993.9 508.4 862.6 15 574.7 2001 679.2 11 493.9 (62.6) (89.3) 11 342.0 592.7 816.8 13 430.7 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital 3 615.2 6 062.8 4 795.7 238.2 794.5 1 004.6 16 606.0 3 154.4 6 182.0 4 283.1 319.4 568.7 1 004.6 15 512.2 2 882.4 5 880.2 5 048.1 439.4 399.6 925.0 15 574.7 3 229.8 5 257.9 3 297.3 332.7 399.3 913.7 13 430.7 2.2.3 Nøkkeltall Nøkkeltall - konsern 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 31.12.2002 Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kroner) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner) 1 052 15 764 958 15 381 965 15 432 919 14 247 Resultat etter skatt i % av gj.snittlig forvaltningskapital Resultat før tap/gevinst i % av gj.sn. forvaltningskapital Rentenetto i % Egenkapitalrentabilitet (%) Netto utlån (mill. kroner) Innskudd (mill. kroner) Kapitaldekning i % Kjernekapitaldekning i % Antall årsverk 1.21 1.73 2.52 18.15 11 611 6 063 13.99 12.48 262 0.84 1.46 2.45 13.54 12 296 6 261 12.49 9.57 291 0.84 1.48 2.52 13.47 11 489 6 182 14.77 11.26 283 0.31 1.03 2.30 4.79 12 994 5 880 11.84 9.48 292 2.3 Tapsutvikling Det er netto utgiftsført 7,4 mill kroner i tap på utlån og garantier per 30.06.04. Dette er en reduksjon på 17,5 mill kroner i forhold til samme periode i fjor. For 2003 ble det netto utgiftsført 47,8 mill kroner i tap på utlån og garantier, hvorav 1,9 mill kroner er avsatt til uspesifiserte tapsavsetninger. Uspesifiserte tapsavsetninger er redusert med 6,0 mill kroner siden årsskiftet og utgjør 95,9 mill kroner per 30.06.04. 5 Spesifiserte tapsavsetninger ble redusert med 5,0 mill kroner i 2. kvartal 2004, og utgjør 91,8 mill kroner per 30.06.04. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement er siden årsskiftet redusert fra 313,0 mill kroner til 271,9 mill kroner. Nedgangen skyldes reduksjon i netto misligholdte engasjementer på 55,8 mill kroner. Konstatering av engasjement med Finance Credit bidro med en nedgang på 97 mill kroner i 2003. 2.4 Markedsforhold Antallet sparebanker de siste tiår er mer enn halvert, til dagens 128 sparebanker. Sparebanksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre sparebanker med sterk lokal forankring. Også større distrikts- og regionsparebanker har lagt vekt på å beholde en klar hovedforankring til ett distrikt eller en region av landet. Det er således et særpreg ved sparebankene at de er nær de markeder de betjener. Sparebankene har de senere år økt sin markedsandel for utlån fra 30,4 % per 31. desember 1998 til 35,5 % per 31. desember 2003. Bankens primære markedsområde er definert til å være Østlandsområdet. Banken har et totalt nedslagsfelt på nærmere 1,7 millioner mennesker, som representerer omlag 40 % av Norges befolkning. I personkundemarkedet møter Banken konkurranse fra sparebanker, forretningsbanker, formidlingsselskaper, forvaltere av verdipapirfond, forsikringsselskap og kredittforetak. 2.5 Informasjon om lånet Sparebanken Øst legger ut en fondsobligasjon i det norske markedet til følgende betingelser: Utsteder: Lånebeløp: Løpetid: Innløsningsrett for utsteder (call): Sikkerhet: Flytende rente: Lånebeløp: ISIN: Kupong: Fast rente: Lånebeløp: ISIN: Kupong: Sparebanken Øst NOK 300 000 000 25. juni 2004 – evigvarende Årlig fra og med 25. juni 2014 Fondsobligasjon NOK 99 500 000 ISIN NO 001 022969.3 3 måneders NIBOR + 250 bp frem til 25. juni 2014 3 måneders NIBOR + 350 bp fra og med 25. juni 2014 NOK 200 500 000 NO 001 022970.1 7,61 % frem til 25. juni 2014 3 måneder NIBOR + 350 bp fra og med 25. juni 2014 Se forøvrig kapittel 5 og vedlagt lånebeskrivelse for ytterligere informasjon. 6 3 3.1 Presentasjon av Sparebanken Øst Visjon Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank i østlandsområdet. 3.2 Idégrunnlag Sparebanken Øst skal være en leverandør av finansielle tjenester som skal sette kundene i stand til å utnytte sine økonomiske ressurser på best mulig måte. Banken skal tilby konkurransedyktige priser på sine tjenester, og gi kundene valgfrihet i forhold til tilgjengelighet og servicenivå. Sparebanken Øst vil betjene personmarkedet, små og mellomstore bedrifter, landbruket, offentlig virksomhet, foreninger og lag. Sparebanken Øst vil dekke kundenes behov for vanlige finansielle tjenester. Bankens hovedprodukter er innskudd, utlån og betalingsformidling. I tillegg vil Sparebanken Øst tilby finansielle tjenester som korttjenester, forsikrings- og fondsprodukter. Sparebanken Øst tilby to korttyper, VISA og VISA Electron. Gjennom sine leverandører på forsikringer - Vital Forsikring og Vital Link – har Banken muligheten til å tilby svært gunstige forsikringsordninger. Sparebanken Øst har i dag et knippe leverandører som hver for seg representerer et svært konkurransedyktig utvalg av fondstyper. Med Sparebanken Øst som rådgivere kan man plassere penger i en rekke forskjellige fond. Våre leverandører tilbyr aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Sparebanken Øst skal være en lønnsom bank drevet etter forretningsmessige prinsipper. Banken skal være samfunnsorientert og ha høye etiske krav. 3.3 Historikk Sparebanken Øst ble stiftet i 1843. Banken arbeider i det sentrale østlandsområdet med 17 kontorer. Det er ikke etablert nye kontorer i 2003, men på sikt vurderes etablert nye kontorer i det sentrale østlandsområdet. 3.4 Strategisk målsetting Sparebanken Øst vil ha en markedsorientert organisasjon som byr på interessante utfordringer for ansvarsbevisste og kvalifiserte medarbeidere. Banken ønsker å utvikle sine ansatte til å møte fremtidige krav til kompetanse og omstilling for å derigjennom å trygge arbeidsplassene. Sparebanken Øst stiller strenge krav til at kundene blir ytet service og tjenester på best mulig måte til konkurransedyktig pris. Bankens engasjement i bedriftsmarkedet skal ikke overstige 50 % av bankens totale engasjement. 7 3.5 Økonomisk målsetting Sparebanken Østs målsetting er å ha en tilstrekkelig kapitaldekningsgrad og oppnå et best mulig økonomisk resultat. Følgende økonomiske mål for Sparebanken Øst er fastsatt i prioritert rekkefølge: 1. Egenkapitalrentabiliteten definert som overskudd etter bokført tap og skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital skal utgjøre minimum 13 %. 2. Kapitaldekningen skal være minimum 3 % over myndighetenes krav, hvorav kjernekapitalen skal utgjøre minimum 9 %. 3. Tap på utlån skal maksimalt utgjøre 0,5 % av netto utlån ved inngangen til det enkelte år. I dette ligger at banken er villig til å påta seg en viss risiko i sitt definerte primærmarked. 3.6 Siste utvikling i året 2003 Banken har gjort følgende vesentlig investering de siste tre år. 3.6.1 Kjøp av aksjer i BNbank Banken har siden høsten 2000 hatt en eierandel på 10 prosent i Bolig- og Næringsbanken ASA. Etter å ha fått Kredittilsynet tillatelse til å eie inntil 20 prosent har banken økt sin eierandel til 19,99 prosent ved halvårsskiftet. De siste 10 aksjene er kjøpt etter halvårsskiftet og en er nå oppe i 20 prosent. Banken har ønsket å øke sin eksponering i BNbank fordi: * * * * Banken er meget godt drevet med lav risikoprofil og stabil inntjening. Med dagens lave rentenivå vil kjøpet sannsynligvis bidra til å øke overskuddet i Sparebanken Øst. Det er en god utnyttelse av bankens høye kapitaldekning. Sparebanken Øst har siden kjøpet av en 10 % post i år 2000 fremholdt at banken er en langsiktig strategisk investor. Dette kjøpet er en bekreftelse. Banken har kjøpt 1.950.840 aksjer i BNbank til en kostpris på kr. 448.455.173,70. Som eier av 20 prosent av aksjene vil Sparebanken Øst anvende egenkapitalmetoden ved regnskapsavleggelse for 3. kvartal. Dette medfører at 20 prosent av resultat etter skatt i BNbank vil bli resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis ved forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet balanse og forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er hovedårsak til at banken valgte å emittere fondsobligasjoner. 8 4 Organisasjon og ledelse 4.1 Organisasjonskart Sparebanken Øst Forstanderskapet Kontrollkomité Styret Internrevisjon Jens Erik Solberg Adm.direktør Trond Tostrup Advokat Arne K Stokke Controller Kjell Engen Intern drift Reidun Aase 4.2 Personmarked Pål Strand Bedriftsmarked Trond Tostrup IT / SE / Prosjekter Arve Hoven Datterselskap Sparebanken Øst AS Financiering Dialog Eiendomsmegling AS Sparebanken Øst Eiendom AS 9 Øst Forretningsdrift AS 4.2.1 AS Financiering Selskapet ble stiftet i 1930, og er Norges nest eldste finansieringsselskap. Selskapets primære satsningsområde skal være finansiering av forbrukslån hvor sikkerhet kan etableres i lett realiserbare aktiva. Hovedproduktet er gjeldsbrevfinansiering av bil, hovedsaklig bruktbil. Selskapet står for all kredittvurdering og har egen inkassovirksomhet. AS Financiering hadde ved utgangen av 2003 en forvaltningskapital på 718 mill. kroner, en reduksjon på 11,6 % fra året før. Selskapet hadde et resultat før tap på 23,6 mill kroner. Daglig leder er Halvor Kirkebøen. 4.2.2 Dialog Eiendomsmegling AS Selskapet er 100 % eid av Sparebanken Øst. Selskapets hovedformål har siden oppstart i 1997, vært å samordne eiendomsmeglersatsning. Driftsinntekter var i 2003 17,8 mill kroner. Resultatet viser et underskudd på 0,8 mill kroner for 2003. Daglig leder er Arne K Stokke. 4.2.3 Sparebanken Øst Eiendom AS Selskapet ble stiftet i 1988, og har som hovedformål vanlig eiendomsdrift med kjøp, salg, utleie og utvikling av fast eiendom, samt kjøp og salg av løsøre innenfor ulike forretningsområder. Driftsinntekter for 2003 var på 31,1 mill kroner. Selskapet hadde et underskudd på 2,5 mill kroner for 2003. Selskapet er ledet av Bjørn Ulimoen. 4.2.4 Øst Forretningsdrift AS Selskapet trer inn i forbindelse med realisasjon av lånesikkerheter. I øyeblikket er det ingen aktivitet i selskapet. Aksjekapitalen er på NOK 100.000. Selskapet har ingen fast ansatte. Odd Martinsen er daglig leder. 4.3 Lederguppen Sparebanken Øst Tallene i parentes angir hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Banken per 30. juni 2004. Trond Tostrup: Administrerende direktør (4.616) Pål Strand: Leder Personmarked (390) Arve Hoven: Leder IT / SE / Prosjekter (50) Reidun Aase: Leder Intern drift (15) Arne K Stokke: Advokat (1.000) 4.4 Styret Styret er ansvarlig for forvaltningen av Banken og skal sikre at Bankens virksomhet organiseres og drives på en tilfredsstillende måte i samsvar med lover, vedtekter og en egen instruks. Ifølge sparebankloven skal styret i en norsk sparebank bestå av minst fire medlemmer som velges av forstanderskapet for to år. 10 De nåværende medlemmene av Bankens styre er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004. Det er også tatt med grunnfondsbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Navn Stilling Adresse Anne Cathrine Vogt (leder) Jorund Rønning Indrelid (nestleder) Åge Ryghseter Leif Ove Sørby Ingebjørg Mæland Jan Birger Steen Vidar Ullenrød Inger Helen Pettersen Trond Tostrup Advokat Strøtvetvn. 3 3014 Drammen 2003/ 05 (1.140) Daglig leder Vestre Ullernvn. 1 3300 Hokksund 2003/ 05 (5.736) 2003/ 05 2004/ 06 2004/ 06 2004/ 06 2004/ 06 2004/ 06 (30) (5.020) (0) (200) (500) (20) (4.616) 4.5 Periode Rektor Nersetterv. 12 Bonde Fossesholm Instituttleder St Olavsgt. 3 Anleggsgartnermest.Lerpevn 25 Direktør Banebakken 12 Kunderådgiver SE Adm. Direktør 3053 Steinberg 3320 Vestfossen 3050 Mjøndalen 3036 Drammen 3121 Tønsberg Forstanderskapet I henhold til sparebanklovens bestemmelser har Sparebanken Øst et forstanderskap. Forstanderskapet velger medlemmer til Bankens styre og kontrollkomite, samt revisor. Forstanderskapet fastsetter retningslinjer for Bankens virksomhet og treffer vedtak om godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor. De nåværende medlemmene av Bankens forstanderskap er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004. Innskytervalgte Øvre Eiker Navn Bergljot Foslien Thor Kristian Lien Stilling Hjelpepleier Daglig leder Adresse Periode 3330 Skotselv 2003/ 07 Hasselbakken 32 3300 Hokksund 2004/ 08 (0) (0) Adresse Periode Prestebråtvn. 24 3055 Krokstadelva 2003/ 07 Papyrusvn. 10 3050 Mjøndalen 2003/ 07 Løkkevn. 1 3050 Mjøndalen 2004/ 08 (150) (0) (500) Adresse Periode Rosevn. 15 3043 Drammen 2003/ 07 Prof.Smiths Alle 48 3048 Drammen 2003/ 07 Skoglivn 69 3047 Drammen 2003/ 07 Gamlevn. 17a 3030 Drammen 2004/ 08 (0) (0) (0) (0) Adresse Eplevn. 3 3300 Hokksund Hæreberget 2 3330 Skotselv Horgen 3300 Hokksund (0) (0) (0) Innskytervalgte Nedre Eiker Navn Fred-Ivar Forsland Sjur Kortgaard Marianne Sletten Stilling Bemanningsplanl. Lennsm. førstebetj. Selvst. næringsdriv. Innskytervalgte Drammen Navn Runar Schau Carlsen Birgit Thoen (nestleder) Tor Wessel Kristin Ø Johnsen Stilling Ass. Fylkemann Daglig leder Distriktsjef Høgskolelektor Kommunevalgte Øvre Eiker Navn Torunn J. Karlsen Grete Torunn Solberg Arne Gundersen Stilling Kjøkkenass. Næringsdrivende Rørlegger 11 Periode 2004/ 08 2004/ 08 2004/ 08 Kommunevalgte Nedre Eiker Navn Roar Norheim Larsen Thor S Syvaldsen Kåre Fredriksen Stilling Selvst. Næringsdriv. Avd. Leder Pensj. Verksmester Adresse Periode Løkkevn. 23 3050 Mjøndalen 2004/ 08 Gamle Vinnesgt 10 3057 Solbergselva 2004/ 08 Fløtervn. 7 3053 Steinberg 2004/ 08 (0) (0) (0) Adresse Periode B Kjeldsbergvn. 95 3024 Drammen 2004/ 08 Neversvingen 57 3047 Drammen 2004/ 08 Skogervn. 32 0341 Drammen 2004/ 08 (0) (0) (0) Adresse Strømsø Hokksund Bragenes Periode 2003/ 07 2003/ 07 2003/ 07 (100) (20) (0) Bragenes 2003/ 07 (20) Bragenes 2003/ 07 (0) Bragenes 2003/ 07 (20) Bragenes 2003/ 07 2003/ 07 2003/ 07 2003/ 07 2003/ 07 2003/ 07 (755) (22) (28) (15) (565) (0) Kommunevalgte Drammen Navn Tore E Hansen Randi Schea Dag Fjeld Edvarsen Stilling Avd leder Kredittansvarlig Forsker Ansatte - medlemmer Navn Hans Kristian Glesne Siren Coward Per Anders Sæten Stilling Soussjef PM Drammen Avd. flm/ Depotsjef Bedr.kundekonsulent BM Drammen Halldis Kjøs Lien Konsulent Kompetansesenteret Randi Skjeldum Jahnsen Bedr.kundekonsulent BM Drammen Frode Christoffersen Kundekonsulent valuta BM Drammen Ole Tom Kallerud Soussjef BM Drammen Frode Lindbeck Økonomisjef Tore Bermingrud Soussjef BM Drammen Øivind Haugen Bedriftskonsulent SE Åse Monsen Borgan Soussjef PM Kreditt Kjersti Fagerholt Bedriftskonsulent BM Drammen Bragenes Bragenes Hokksund Bragenes Grunnfondsbeviseiere - medlemmer Navn Svein Garberg Finn Wang Arne Indrelid Elisabeth E. Slevolden Frank Borgen Anne-Tonje Sanden Grethe Stenshorne Oskar Stuveseth Jan W. Poortman Ane Kari Stuveseth Ring Tore Teigen Sverre Nedberg Knut Ivarsson Amund O Gulsvik Frank Falk Magne Borgersen (leder) Ivar Amundsen Hans Øy Stilling/ Firma MP Pensjon Forhv. Banksjef Daglig leder Adjunkt Gårdbruker Barne- og ungdomsarb Husmor Pensjonist Møbelhandler Regnskapsmedarb. Daglig leder Daglig leder Tannlege Advokat Forretningsmann Ingeniør Sivilingeniør Næringsdrivende Adresse Periode Pb 665 Sentrum 0106 Oslo 2003/ 07 Trollstien 10 3034 Drammen 2003/ 07 V Ullernv. 1 3300 Hokksund 2003/ 07 Austadvn. 39 3043 Drammen 2003/ 07 Hals 3320 Vestfossen 2003/ 07 Klommesteinsvn 67 3300 Hokksund 2003/ 07 Rådhusgt. 6 3016 Drammen 2003/ 07 Eknesvn. 29 3055 Krokstadelva 2003/ 07 Pb 22 3321 Vestfossen 2003/ 07 Lauvtjenernvn. 3300 Hokksund 2003/ 07 Verksveien 108 3330 Skotselv 2003/ 07 Pb 638 3003 Drammen 2003/ 07 Edv. Stangsgt. 20 3014 Drammen 2003/ 07 Pb 390 3001 Drammen 2004/ 08 Almedalsvn. 4 3030 Drammen 2004/ 08 Furulia 13 3055 Krokstadelva 2004/ 08 Eknesvn. 21 3055 Krokstadelva 2004/ 08 3553 Vrådal 2004/ 08 12 (0) (1.050) (0) (5.044) (4.900) (100) (2.000) (10.000) (833) (300) (1.900) (10.700) (1.912) (699) (750) (1.194) (2.250) (11.660) 4.6 Kontrollkomiteen Etter Sparebankloven skal Banken ha en kontrollkomite som består av minst tre medlemmer. Disse velges av forstanderskapet for en periode på to år. Kontrollkomiteen fører tilsyn med Bankens virksomhet og skal blant annet påse at Banken følger vedtekter og retningslinjer vedtatt av forstanderskapet. De nåværende medlemmene av Bankens kontrollkomite er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004. Medlemmer Navn Runar Schau Carlsen Kari Palm Marianne Sletten Arne Mørk 4.7 Stilling/ Firma Ass fylkesmann Markedskoordinator Selvst. Næringsdrivende Lærer Adresse Rosevn. 15 3043 Drammen Løkkebergvn. 10 3014 Drammen Løkkevn. 1 3050 Mjøndalen Pb 35 3050 Mjøndalen Periode 2003/ 05 2003/ 05 2003/ 05 2003/ 05 (0) (0) (500) (0) Revisor Konsernets revisor de siste åtte årene har vært Ernst & Young AS ved statsautorisert revisor John Erik Nilsen. Honorarer til revisor utgjorde i 2003 NOK 1.2 mill. kroner. 13 5 Beskrivelse av lånet Fondsobligasjon er et nytt produkt for mange norske banker, og vi har under oppsummert noen karakteristiske faktorer for fondsobligasjonskapital. Tilrettelegger har hatt løpende dialog med Kredittilsynet de siste seks månedene, og basert på dette har vi kommet frem til formuleringer i en låneavtale utarbeidet av Norsk Tillitsmann som sikrer kombinasjonen av: 1) Klassifisering av fondsobligasjoner som kjernekapital for utsteder. 2) Best mulig sikkerhet for fondsobligasjonseierne gitt klassifiseringen som kjernekapital. For låntaker gir for eksempel låneavtalen ikke automatisk adgang til å unngå kupong på fondsobligasjonen dersom utbytte ikke betales til grunnfondsbeviseiere. Dersom en bank ikke betaler utbytte til grunnfondsbeviseiere / aksjonærer, må kupongen til fondsobligasjonene likevel betales dersom banken har 1) tilgjengelige frie midler 2) kjernekapital- og kapitaldekning over minimumsnivåene tillagt 0,2 % - poeng. Dersom banken betaler utbytte, er den juridisk forpliktet til å betale kupongen, uavhengig av andre forhold. x x Fondsobligasjon har prioritet foran grunnfondsbeviskapital, men etter ansvarlig lånekapital. Bakgrunnen for at produktet de siste årene har blitt mer aktuelt for norske banker, er at Kredittilsynet godkjenner fondsobligasjon som kjernekapital. Bankene kan dermed øke kjernekapitalen uten å utvanne egenkapitalen. De fleste større banker har allerede fondsobligasjonskapital som utgjør 15 % av total kjernekapital, noe som tilsvarer maksimumsnivået. Fondsobligasjonskapital utover dette nivået teller ikke som kjernekapital, men teller med i bankens kapitaldekning på lik linje med evigvarende ansvarlig lån. For at Kredittilsynet skal godkjenne fondsobligasjon som kjernekapital kreves at strukturen tilfredsstiller blant annet følgende krav: 1) Fondsobligasjonen må potensielt kunne være evigvarende. Med dette menes at kreditor ikke kan kreve lånet tilbakebetalt. Imidlertid har låntaker call - mulighet på bestemte tidspunkter (eks. etter 10 år og deretter årlig), samtidig som kupongen har step - up (eksempelvis 100 bp etter 10 år). 2) Kredittilsynet krever at utsteder har minimum 6 – 7 % kjernekapitaldekning før opptak av fondsobligasjon (avhengig av risikoprofil). 3) Låntaker er juridisk forpliktet til å betale kupong dersom utbytte betales, samtidig som kupongen også må betales dersom utbytte ikke forekommer, gitt at banken har 1) tilgjengelige frie midler 2) kjernekapital- og kapitaldekning over minimumsnivåene tillagt 0,2 % - poeng, hvilket p.t. tilsvarer henholdsvis 4,2 % og 8,2 %. De negative konsekvensene for låntaker av å ikke betale en kupong vil være betydelige både i markedet for fondsobligasjoner og i markedet for ordinære obligasjonslån. 4) Dersom låntaker ikke oppfyller de til enhver tid gjeldende minstekrav for kjernekapital- og kapitaldekning (med tillegg av 0,2 % - poeng etter at eventuelle renter på fondsobligasjonen er betjent), vil kupongrenten slutte å løpe inntil låntaker igjen oppfyller kapitaldekningsreglene med tillegg av 0,2 % - poeng. Dette er under forutsetning av at det heller ikke betales renter eller utbytte til kapital med samme eller lavere prioritet. En eventuell ikke betalt kupong vil ikke akkumuleres. 5) Dersom låntakers egenkapital i sin helhet er tapt, kan fondsobligasjonen nedskrives i sin helhet og benyttes til dekning av tap gitt at annen kjernekapital nedskrives tilsvarende og at dette skjer i forbindelse med en rekapitalisering / fusjonsprosess. 14 6) Dersom tap og underskudd fører til at kjernekapitaldekningen faller under 5,0 % eller kapitaldekningen faller under 8,0 %, samtidig som bankens frie kapital er tapt i sin helhet, må fondsobligasjonen kunne nedskrives forholdsmessig med grunnfondsbeviskapitalen dersom dette er et ledd i en rekapitalisering av låntakers virksomhet og annen kapital med samme eller dårligere status nedskrives minst tilsvarende. Merk imidlertid at utbytte til grunnfondsbeviskapital ikke kan betales før fondsobligasjonen er skrevet opp igjen til pålydende. Merk også at det ovenfornevnte medfører at nedskriving ikke vil forekomme dersom kjerne- og kapitaldekning faller under de nevnte nivåer på 5,0 % kjernekapitaldekning og 8,0 % kapitaldekning som en følge av ekspansjon. Hvorfor ønsker låntaker fondsobligasjonskapital? x x x x x Styrkning av kjernekapital- og kapitaldekning uten at egenkapitalen utvannes. Banken oppnår kapital som er evigvarende i sin helhet samtidig som egenkapitalen ikke utvannes. Dermed kan man oppnå både økt egenkapitalavkastning og økt kjernekapitaldekning. Selv om fondsobligasjonen ikke kan kreves tilbakebetalt av investor, kan banken likevel gies en call-opsjon som gir tilbakekjøpsrett på forhåndsbestemte tidspunkter. Skattemessig gevinst sammenlignet med egenkapital da kupongen på fondsobligasjonen er fradragsberettiget, mens utbytte ikke er det. Banken kan oppnå mer fleksibel utbyttepolitikk ved at deler av fondsobligasjonskapitalen kan benyttes til å opprettholde eller øke utbytte uten at kjernekapital- og kapitaldekning blir redusert fra de opprinnelige nivåer. Låntaker vil oppnå bedre diversifisering av fundingkildene, noe som vurderes som kredittmessig positivt blant långiverne. Økt kjernekapitaldekning vil naturligvis også være positivt i så måte. Kapitaldekning Som eier av 20 prosent av aksjene vil Sparebanken Øst anvende egenkapitalmetoden ved regnskapsavleggelse for 3. kvartal. Dette medfører at 20 prosent av resultat etter skatt i BNbank vil bli resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis ved forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet balanse og forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er hovedårsak til at banken valgte å emittere fondsobligasjoner. Opptak av fondsobligasjon bidro til en økning i kjernekapitaldekningen med 1,87 % til 12,48 % for 2. kvartal 2004. Kapitaldekningen økte med 3,21 % til 13,99 % for 2 kvartal 2004. 15 6 Økonomiske data Med virkning fra 30. juni 2004, har Banken utarbeidet regnskap. Årsrapporten for Banken for året 2003 samt 2. kvartalsrapporten for 2004 er inntatt som vedlegg 2 og 3 til dette Prospektet. 6.1 Balanse Sparebanken Øst 2. kv 2004 2. kv 2003 2003 2002 Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Noter BALANSE 2. kv 2004 2. kv 2003 2003 2002 Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. 1 394 090 2 125 378 2 172 988 1 159 536 21 010 626 557 647 567 23 096 626 764 649 860 37 817 638 002 675 819 659 511 53 466 712 977 EIENDELER 1 394 095 2 125 383 2 172 993 23 976 82 557 106 533 16 873 15 764 32 637 36 794 65 502 102 296 1 159 541 Kontanter og fordringer på sentralbanker 21 783 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 28 466 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 50 249 Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 140 735 159 354 151 701 170 589 233 626 378 990 211 339 371 155 238 227 273 110 207 296 305 609 11 185 645 11 722 126 11 117 206 12 363 874 11 798 233 12 533 580 11 687 542 13 211 227 Leiefinansieringsavtaler Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Utlån før tapsavsetninger 2,5,9,10,13,19,27 91 816 133 217 96 844 117 389 - Spesifiserte tapsavsetninger 95 924 104 055 101 863 99 941 - Uspesifiserte tapsavsetninger 11 610 493 12 296 308 11 488 835 12 993 897 Netto utlån til og fordringer på kunder 9 9 3 926 11 140 4 467 1 253 870 1 092 257 164 575 47 931 535 958 376 021 475 810 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 32 606 Andre sertifikater og obligasjoner 2 346 127 212 506 911 979 508 416 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdip. med fast avkastning 498 700 498 700 224 441 224 441 234 348 234 348 234 380 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 234 380 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 97 6 279 6 376 181 6 130 6 311 139 6 733 6 872 36 182 448 563 484 745 40 465 433 186 473 651 36 575 434 092 470 667 45 974 192 386 33 704 78 616 30 462 17 109 095 80 982 31 193 1 244 113 419 61 868 24 094 41 86 003 11 920 Overtatte eiendeler 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner 0 Eierinteresser i andre konsernselskaper 0 Eierinteresser i konsernselskaper 223 Goodwill 6 130 Utsatt skattefordel 6 353 Immaterielle eiendeler 40 198 Maskiner, inventar og transportmidler 428 050 Bygninger og andre faste eiendommer 468 248 Varige driftsmidler 27 757 Andre eiendeler 88 991 24 825 108 113 924 2,13,19 Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt. 16 606 047 15 686 938 15 512 164 15 574 685 SUM EIENDELER 0 0 0 0 233 626 378 990 211 339 371 501 238 227 273 110 207 296 305 609 10 761 283 11 141 747 10 670 772 11 838 730 11 233 136 11 793 847 11 089 407 12 515 840 58 690 107 968 63 638 93 332 89 500 96 708 93 300 93 203 11 084 946 11 589 171 10 932 469 12 329 305 11 0 5 621 0 5 621 14 13,14 1 253 870 1 092 257 164 575 47 931 535 958 376 021 475 810 32 606 2 346 127 212 506 911 979 508 416 498 204 498 204 224 435 224 435 234 342 234 342 234 374 234 374 16 16 68 226 77 890 146 116 67 895 72 154 140 049 61 596 76 950 138 546 61 596 81 603 143 199 17 12 0 4 121 4 121 0 2 081 2 081 0 4 121 4 121 0 2 081 2 081 17 17 27 489 77 696 105 185 34 522 77 800 112 322 30 090 77 902 107 992 37 841 76 593 114 434 2,18 36 190 187 705 18 082 24 508 79 682 29 739 18 109 439 81 153 28 989 617 110 759 63 041 23 554 0 86 595 90 172 23 643 0 113 815 15 6 16 371 985 15 359 887 15 282 933 15 348 266 16 2. kv 2004 2. kv 2003 2003 2002 Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. 2. kv 2004 2. kv 2003 2003 2002 Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. 2,19,20,25 15 635 3 434 466 3 450 101 19 069 3 138 065 3 157 134 4 378 2 989 924 2 994 302 1 103 2 732 087 2 733 190 2,19,25,27 5 669 030 361 893 6 030 923 5 407 262 833 513 6 240 775 5 441 443 705 071 6 146 514 5 404 907 444 591 5 849 498 19,24,25 0 5 115 731 -320 000 4 795 731 420 000 3 928 286 -278 000 4 070 286 80 000 4 468 122 -265 000 4 283 122 1 550 000 3 498 128 0 5 048 128 2,12,26 68 522 68 522 49 643 49 643 159 309 159 309 214 346 214 346 Noter BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL 18 806 3 596 432 3 615 238 18 812 3 400 154 3 418 966 2 811 3 151 622 3 154 433 924 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 881 433 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 882 357 Gjeld til kredittinstitusjoner 5 700 877 361 893 6 062 770 5 379 605 881 225 6 260 830 5 476 871 705 071 6 181 942 5 382 375 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 497 789 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5 880 164 Innskudd fra og gjeld til kunder 0 5 115 731 -320 000 4 795 731 420 000 3 928 286 -278 000 4 070 286 80 000 4 468 122 -265 000 4 283 122 1 550 000 3 498 128 0 5 048 128 80 736 80 736 67 067 67 067 170 113 170 113 235 997 Annen gjeld 235 997 Annen gjeld 116 849 242 659 110 017 167 501 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 93 507 217 098 87 205 142 625 39 266 1 466 40 732 35 921 2 120 38 041 39 266 0 39 266 35 921 Pensjonsforpliktelser m.v. 0 Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 35 921 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 6 39 210 0 39 210 35 862 0 35 862 39 210 0 39 210 35 862 0 35 862 794 455 794 455 598 700 598 700 568 697 568 697 19,23,25,28 794 455 794 455 598 699 598 699 568 697 568 697 399 590 399 590 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke amortiserte obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 399 590 Annen ansvarlig lånekapital 399 590 Ansvarlig lånekapital 15 506 511 14 696 549 14 507 590 14 649 658 SUM GJELD 15 272 449 14 369 497 14 278 359 14 423 239 0 Minoritetsinteresser 0 0 0 363 680 363 680 20 670 384 350 20 696 384 376 363 680 0 20 670 384 350 363 680 -1 000 20 588 383 268 Grunnfondsbeviskapital Beholdning egne grunnfondsbevis Overkursfond Innskutt egenkapital 0 537 386 59 825 117 975 715 186 0 477 448 48 911 79 654 606 013 0 537 386 59 825 23 013 620 224 0 477 448 48 911 15 400 541 759 Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond Utjevningsfond Annen egenkapital Opptjent egenkapital 1 099 536 990 389 1 004 574 925 027 SUM EGENKAPITAL 16 606 047 15 686 938 15 512 164 15 574 685 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 0 0 0 0 28,29,30 28,29 28,29 363 680 0 20 670 384 350 363 680 0 20 696 384 376 363 680 0 20 670 384 350 363 680 -1 000 20 588 383 268 28,29 28,29 28,29 28,29 23 013 537 386 59 825 94 962 715 186 15 400 477 448 48 911 64 255 606 014 23 013 537 386 59 825 0 620 224 15 400 477 448 48 911 0 541 759 1 099 536 990 390 1 004 574 925 027 16 371 985 15 359 887 15 282 933 15 348 266 17 6.2 Resultat Sparebanken Øst 2. kv 2004 2. kv 2003 2003 2002 Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. Konsern i 1000 kr. 17 528 312 471 31 852 910 362 761 36 121 540 866 10 412 845 588 244 70 981 945 742 23 432 1 691 1 041 846 41 019 1 075 971 39 905 2 078 1 158 973 52 276 37 466 62 422 10 724 2 488 165 376 98 220 136 751 146 393 14 964 5 327 401 655 167 606 214 571 228 851 29 753 12 307 653 088 223 345 294 830 269 689 33 512 9 436 830 812 197 385 186 589 388 758 328 161 Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 11 842 0 11 842 12 802 0 12 802 12 802 0 12 802 13 004 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 0 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 13 004 Utbytte og andre inntekter av verdip. m. var. avkastning 4 653 35 943 40 596 5 506 33 213 38 719 11 524 67 370 78 894 8 040 Garantiprovisjon 63 510 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 71 550 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9 451 9 451 9 941 9 941 19 960 19 960 32 388 Andre gebyrer og provisjonskostnader 32 388 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -8 614 138 1 967 2003 2002 Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. Morbank i 1000 kr. 24 178 281 724 31 852 0 337 754 54 248 497 153 10 412 0 561 813 99 338 865 642 23 432 0 988 412 85 094 996 664 39 905 0 1 121 663 46 579 36 974 62 422 10 724 0 156 699 91 388 135 675 146 393 14 963 4 101 392 520 153 790 212 770 228 851 29 753 8 204 633 368 221 914 292 600 267 031 33 506 7 622 822 673 181 055 169 293 355 044 298 990 11 788 7 570 19 358 12 802 3 964 16 766 12 802 1 118 13 920 12 969 4 277 17 246 4 602 35 943 40 545 5 415 33 213 38 628 11 311 67 370 78 681 7 474 63 510 70 984 9 451 9 451 9 941 9 941 19 960 19 960 32 388 32 388 14 -8 614 138 1 967 -3 890 15 20 7 036 3 807 -1 011 2 917 2 625 5 773 -7 024 -296 2 229 2 044 10 365 -11 210 2,17 416 2 395 2 811 461 1 404 1 865 890 3 148 4 038 2 057 3 233 5 290 4,6 52 381 26 107 78 488 54 394 28 422 82 816 117 172 56 617 173 789 106 657 51 092 157 749 17 17 5 356 5 483 5 356 5 483 10 948 0 10 948 9 901 0 9 901 2 972 17 427 20 399 3 872 21 505 25 377 7 617 39 040 46 657 8 735 33 527 42 262 132 304 104 979 210 694 139 000 9 6 690 6 690 21 284 21 284 30 582 30 582 81 447 81 447 15 15 0 0 0 0 3 018 0 1 148 0 0 0 3 018 1 148 125 614 83 695 177 094 56 405 30 652 30 652 0 47 151 47 151 12 395 12 395 94 962 83 695 129 943 44 010 Noter RESULTATREGNSKAP Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter o. l. innntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Renter o. l. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter o. l. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter o. l. kostnader på utstedte verdipapirer Renter o. l. kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader 2 2 14 2,25 2 24 23 7 15 2,16 3 2. kv 2004 2. kv 2003 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende -3 890 verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel -7 024 avkastning -296 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er -11 210 omløpsmidler 7 036 3 807 -1 011 2 917 2 625 5 773 2 229 2 044 10 365 12 113 3 651 15 764 11 767 9 663 21 430 26 706 20 990 47 696 60 908 30 457 91 365 67 366 34 608 101 974 147 124 65 439 212 563 7 260 0 7 260 7 480 0 7 480 15 096 0 15 096 14 134 Ordinære avskrivninger 623 Nedskrivninger 14 757 Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler 4 960 19 257 24 217 7 509 23 594 31 103 17 456 44 964 62 420 12 841 Driftskostnader faste eiendommer 38 358 Andre driftskostnader 51 199 Andre driftskostnader 135 523 111 086 228 476 7 438 7 438 24 894 24 894 47 771 47 771 0 0 0 42 3 018 0 1 148 Nedskrivning/reversering av nedskrivning 0 Gevinst/tap Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som 1 148 holdes på lang sikt 24 121 Driftsinntekter faste eiendommer 20 004 Andre driftsinntekter 44 125 Andre driftsinntekter 134 172 Lønn m.v. 65 937 Administrasjonskostnader 200 109 Lønn og generelle administrasjonskostnader 2,8,17 147 177 Resultat før tap/ gevinst 87 720 Tap på utlån 87 720 Tap på utlån og garantier 0 42 3 018 128 085 86 150 177 687 58 309 Resultat før skattekostnad 33 123 33 123 21 896 21 896 47 744 47 744 14 299 Skatt på ordinært resultat 14 299 Skatt på ordinært resultat 94 962 64 254 129 943 0 0 0 94 962 64 254 129 943 12 44 010 Årsoverskudd 0 Minoritetsinteresser 44 010 Årsoverskudd etter minoritetsinteresser 94 962 18 83 695 0 0 129 943 44 010 6.3 Kontantstrømoppstilling Sparebanken Øst Konsern Konsern Konsern Konsern 2. kv. 04 2. kv. 03 2003 2002 KONTANTSTRØMOPPSTILLING i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. Morbank Morbank Morbank Morbank 2. kv. 04 2. kv. 03 2003 2002 i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. A Anskaffelse av midler Periode-/ Årsoverskudd + Ordinære avskrivninger/nedskrivninger = Tilført fra årets drift 95.0 5.4 100.4 64.3 5.5 69.8 129.9 10.9 140.8 44.0 9.9 53.9 Avsatt til utbytte på grunnfondsbevis Anvendt til gaver Endring grunnfondsbeviskapital = Egenfinansiering 0.0 0.0 0.0 100.4 0.0 0.0 1.1 70.9 -47.3 -4.2 1.1 90.4 -29.1 -2.5 -1.1 21.2 0.0 10.2 622.3 1 750.8 27.9 0.3 2 437.6 + + + + + + = 0.0 0.0 0.0 512.6 6.3 225.8 845.1 740.2 10.0 391.3 0.0 74.5 199.1 1 486.0 1 396.9 0.1 297.0 0.0 -52.1 169.1 1 901.4 0.0 9.6 617.0 1 800.9 26.6 0.3 2 475.6 1 651.9 0.0 0.0 26.0 44.9 0.0 0.0 -78.8 1 644.0 B Anvendelse av midler Endring utlån + Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis + Endring eierinteresser i konsernselskaper + Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler + Endring i varige driftsmidler + Endring innskudd fra kunder + Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer + Endring annen gjeld = Sum anvendelse av midler 152.4 263.9 7.6 41.0 2.6 115.6 0.0 90.8 673.9 0.0 0.0 -3.2 160.2 3.4 0.0 977.8 164.8 1 303.0 0.0 0.0 -4.7 -37.3 4.5 0.0 765.0 55.1 782.6 1 486.2 0.0 5.7 12.0 12.1 0.0 0.0 -77.1 1 438.9 171.2 183.0 1 118.8 1 036.7 -778.9 -28.2 1 434.1 -455.8 171.2 965.9 -63.1 -295.9 -423.9 183.0 1 013.5 -37.2 403.6 -261.1 1 118.8 505.6 213.9 -84.3 401.5 1 036.7 95.0 7.3 102.3 64.3 7.5 71.8 129.9 15.1 145.0 44.0 14.8 58.8 0.0 0.0 0.0 102.3 0.0 0.0 1.1 72.9 -47.3 -4.2 1.1 94.6 -29.1 -2.5 -1.1 26.1 0.0 0.0 0.0 512.6 8.2 225.8 848.9 697.6 10.0 380.6 0.0 77.2 199.1 1 437.4 1 505.1 0.1 301.8 0.0 -54.1 169.1 2 016.6 121.7 264.4 0.0 34.3 21.3 119.2 0.0 89.4 650.3 0.0 0.0 0.0 162.0 13.0 0.0 977.8 168.9 1 321.7 0.0 0.0 0.0 -29.0 17.6 0.0 765.0 65.9 819.5 198.6 115.7 1 197.1 793.6 A-B Endring i finansielle midler -778.9 4.2 1 434.1 -460.8 198.6 965.9 -17.7 -295.9 -536.6 115.7 1 013.5 52.0 403.6 -272.0 1 197.1 505.6 24.9 -84.3 347.4 793.6 Endring utlån Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis Endring innskudd fra kunder Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer Endring avsetning for påløpn. kostn. og forpl. Endring ansvarlig lånekapital Sum anskaffelse av midler Som fordeler seg slik: Endring i kontanter og fordr. på sentralbanker Endring i innskudd og utlån til kredittinstitusjoner Endring sertifikater og obligasjoner Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Sum endring finansielle midler 19 7 Fremtidsutsikter Bankens utsikter for årene fremover er først og fremst avhengig av Bankens evne til å foreta markeds- og organisasjonstilpasninger for å møte den stadig sterkere konkurransen. Det vil fortsatt være nødvendig å holde en stram kostnadslinje. Sterk konkurranse i bankens kundesegment sammen med historisk lave markedsrenter legger press på rentenettoen, men kundene viser økt interesse for å investere i Bankens ulike spareprodukter, og inntektene fra dette området vil kunne kompensere store deler av inntektsbortfallet. I tillegg er Bankens utsikter avhengige av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Etter flere år med høy vekst i fastlandsøkonomien som førte til en viss overoppheting av økonomien og høy lønnsvekst, bidro en negativ utvikling i verdensøkonomien og en stram pengepolitikk til en markert avmatning i norsk økonomi i 2002. Lønnsomheten i bedriftssektoren ble svekket og arbeidsledigheten økte. Men etter en markert omlegging av pengepolitikken, hvor renten nå er historisk lav og kronekursen tilbake nær sitt historiske gjennomsnitt, samt at oppsvinget i verdensøkonomien ser ut til å ha fått feste, ligger forholdene til rette for at aktivitetsveksten i norsk økonomi igjen tar seg opp. Det er stor forskjell internt i husholdningssektoren når det gjelder den finansielle soliditeten, men husholdningene samlet nyter godt av en stor rentenedgang og vil etter hvert merke at arbeidsledigheten kryper nedover igjen. Inntektsveksten vil trolig forbli robust, samtidig som formuessituasjonen generelt sett er god. Nettofinansformuen er solid, og i tillegg kommer en betydelig boligformue. Varehandel og tjenesteytende sektor vil trolig få god drahjelp fra husholdningssektoren. Industrien kan se litt lysere på tilværelsen nå som verdensøkonomien går bedre og styrkingen av kronekursen er reversert, men har fortsatt en krevende kostnadsposisjon etter mange år med høy lønnsvekst. Finansinstitusjonene vil i årene fremover spesielt bli påvirket av kredittetterspørselen, utviklingen i rentemarkedet og konkurranseforholdene. Den totale kredittetterspørselen er fortsatt økende, men veksten i etterspørselen har avtatt siden midten av fjoråret. Bankene har økt sin markedsandel i det samlede kredittmarkedet. Dette har skjedd på bekostning av både statsbanker, forsikringsselskaper og kredittforetak, men skyldes også at grensene mellom de ulike institusjonene er annerledes enn før. De fleste større banker har i dag salgsavtale med et hel- eller deleid forsikringsselskap, og de fleste kredittforetakene er kjøpt opp av større banker. Lavere driftskostnader har bidratt til at bankenes utlån nå foretas med lavere marginer enn tidligere. Fremtidige endringer i bankenes rammeverk for kapitaldekning (Basel 2) bidrar til økt konkurranse om privatkunder og en noe mer diversifisert prising av utlån til bedriftskunder. Sparebanken Øst ønsker å være en ledende bank i østlandsområdet. For 2004 ønsker banken utlånsvekst og det er budsjettert med en økning på 7 prosent. Det er budsjettert med en egenkapitalrentabilitet på 10 prosent. Det er grunn til å anta at dette vil kunne overoppfylles. Banken forventer ikke samme gode resultat for 2. halvår, men legger til grunn at det vil kunne bli et ikke uvesentlig bedre resultat enn budsjettert for 2004. Det forventes ikke vesentlige tap i 2. halvår, men tapsutviklingen vil alltid være beheftet med usikkerhet. 20 8 Markedet for Bankens virksomhet 8.1 Næringsstruktur Antallet sparebanker de siste tiår er mer enn halvert, til dagens 128 sparebanker ved utgangen av 2003, men sparebankene er fortsatt en meget sentral del av det norske finansielle system. De senere årene har det vært en sterk restrukturering blant sparebankene både i form av konserndannelse (Sparebanken NOR og Gjensidige-gruppen) og i form av ulike løsere samarbeidsformer som Terra-gruppen og sterke allianser som er bygget opp rundt Gjensidige NOR Sparebank og Sparebank 1 Gruppen. Sparebanksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre sparebanker med sterk lokal forankring. Også større distrikts- og regionsparebanker har lagt vekt på å beholde en klar hovedforankring til ett distrikt eller en region av landet. Det er således et særpreg ved sparebankene at de er nær de markeder de betjener. Sparebankene har de senere år økt sin markedsandel av utlån fra 33,0 % per 31. desember 1999 til 35,5 % per 31. desember 2003. Markedsandelen har vokst hvert år siden 1991. Forretningsbankene har redusert sin markedsandel av utlån noe, fra 35,7 % ved utgangen av 1999 til 34,4 % per 31. desember 2003. Statsbankene og forsikringsselskapene er de gruppene som har tapt markedsandeler gjennom de siste årene. Sparebankene har styrket sin markedsandel på innskudd fra publikum fra 46,9 % til 49,7 % i perioden fra 1999 og frem til utgangen av 2003. I samme periode har forretningsbankenes markedsandel av innskudd blitt tilsvarende redusert fra hhv. 53,1 % til 50,3 % per 31. desember 2003. Tabell 1: Utlån til publikum fra ulike typer institusjoner siste fem år (% av utlån) Sparebanker Forretningsbanker Statsbanker Kredittforetak Finansieringsselskap Forsikring m.v. Samlet utestående lån (NOK mill.) Økning i utlån 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 33,0 35,7 15,9 7,8 4,9 2,7 1.192.875 7,8 31.12.00 33,7 35,9 12,5 10,8 5,0 2,2 1.347.058 12,8 31.12.01 34,3 35,2 11,9 11,3 5,4 2,0 1.483.483 10,1 31.12.02 34,9 34,7 11,9 11,6 5,3 1,8 1.575.233 6,2 31.12.03 35,5 34,4 11,1 12,4 5,2 1,7 1.702.701 8,1 31.12.00 47,6 52,4 645.407 10,3 31.12.01 48,5 51,5 703.487 9,0 31.12.02 49,6 50,4 757.632 7,7 31.12.03 49,7 50,3 786.864 3,7 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen Tabell 2: Innskudd fra publikum siste fem år (% av innskudd) Sparebanker Forretningsbanker, Samlet innskudd (NOK mill.) Økning i innskudd 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 46,9 53,1 585.678 11,0 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen 8.2 Personkundemarkedet Sparebankene samlet har en relativt sterkere stilling i personkundemarkedet enn i totalmarkedet med en markedsandel av utlån på 44,8 % per 31. desember 2003. Sparebankene har en enda sterkere stilling på innskuddssiden med en total markedsandel på landsbasis på over 56,1 % av totale innskudd fra lønnstakere. 21 Tabell 3: Utlån til lønnstakere siste fem år (% av utlån) Sparebanker Forretningsbanker Statsbanker Kredittforetak Finansieringsselskap Forsikring m.v. Samlet utestående lån (NOK mill.) Økning i utlån 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 41,9 34,6 16,4 0,4 3,5 3,2 588.780 8,8 31.12.00 43,9 34,0 15,3 0,7 3,7 3,4 657.623 11,7 31.12.01 44,6 33,8 13,8 2,2 3,8 1,9 736.567 15,1 31.12.02 44,4 33,7 13,9 2,3 3,8 1,9 816.614 10,8 31.12.03 44,8 34,3 12,5 2,8 3,8 1,8 918. 713 12,5 31.12.00 55,7 44,3 330.271 9,7 31.12.01 55,9 44,1 365.278 10,6 31.12.02 55,8 44,2 409.786 12,2 31.12.03 56,1 43,9 435.196 6,2 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen Tabell 4: Innskudd fra lønnstakere siste fem år (% av innskudd) Sparebanker Forretningsbanker Samlet innskudd (NOK mill.) Økning i innskudd 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 55,2 44,8 301.381 10,5 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen 8.3 Bedriftskundemarkedet Sparebankene har økt sin markedsandel av utlån til næringsliv og kommuner de senere årene. Per 31. desember 2003 hadde sparebankene en markedsandel av utlån på 24,6 %. Forretningsbankenes markedsandel er redusert noe fra 38,7 % ved utgangen av 1998 til 33,9 % ved slutten av fjoråret. Sparebankene har i særlig grad økt sin markedsandel innenfor segmentet små og mellomstore bedrifter, hvor sparebankene har vist seg som en konkurransedyktig bankforbindelse. Samlet har sparebankene en klart høyere markedsandel av innskudd. Markedsandelen var 41,7 % per 31. desember 2003. Sparebankene møter sterk konkurranse om innskuddsmidlene fra forretningsbankene. Tabell 5: Utlån til næringsliv og kommuner (% av utlån) Sparebanker Forretningsbanker Statsbanker Kredittforetak Finansieringsselskap Forsikring m.v. Samlet utestående lån (NOK mill.) Økning i utlån 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 24,3 36,8 15,4 15,0 6,3 2,2 604.095 6,8 31.12.00 24,1 37,7 9,8 20,3 6,2 2,0 689.435 14,0 31.12.01 24,4 36,6 9,4 20,8 7,0 1,8 746.916 8,3 31.12.02 24,6 35,6 9,6 21,6 6,9 1,6 758.619 1,6 31.12.02 24,6 33,9 9,4 23,6 6,9 1,6 783.988 3,3 31.12.00 39,1 60,9 315.136 11,0 31.12.01 40,4 59,6 338.209 7,3 31.12.02 42,4 57,6 347.837 2,8 31.12.03 41,7 58,3 350.668 0,8 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen Tabell 6: Innskudd fra næringsliv og kommuner (% av innskudd) Sparebanker Forretningsbanker Samlet innskudd (NOK mill.) Økning i innskudd 01.01.-31.12 (%) 31.12.99 38,0 62,0 284.297 11,5 Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen 22 9 Risikoforhold En investering i Banken er beheftet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i grunnfonds- og aksjemarkedet og i den generelle økonomien, markedsutvikling, varierende likviditet i aksjen og selskapsspesifikke risikofaktorer. Beskrivelse av risikofaktorene nedenfor er ikke nødvendigvis uttømmende og faktorer som ikke er nevnt i det følgende eller som Banken ikke er klar over, kan ha betydelig innvirkning på verdien av investeringen. Hvis noen av de følgende faktorer skulle materialisere seg vil Bankens drift, finansielle situasjon og resultat kunne bli påvirket i negativ retning. 9.1 Selskapsspesifikke risiki Finansielle risiki i Sparebanken Øst består hovedsaklig av renterisiko og kredittrisiko, valuta og likviditetsrisiko. 9.1.1 Renterisiko Renterisiko er hovedsaklig knyttet til bankens beholdning av rentebærende verdipapir, gjeld stiftet av utstedelse av verdipapir, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd. Banken har valgt å ha en verdipapirbeholdning som stort sett består av verdipapir med flytende rente, og har derfor en minimal renterisiko på dette området. Ved utstedelse av verdipapir og opptak av langsiktig innlån er det lagt vekt på å sikre banken en så lav renterisiko som mulig. Man tar derfor løpende hensyn til utviklingen for fastrenteutlån og fastrenteinnskudd og sikrer at bankens øvrige innlån har en rentebindingsprofil som er tilpasset øvrige balanseposter. Renterisikoen overvåkes ved kvartalsvis rapportering til styret. Banken hadde ved årsskiftet en ramme for løpende netto eksponering på 1,5 % av bankens ansvarlige kapital, det vil si en resultatendring på 17 mill kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. Eksponeringen pr 31.12.03 er beregnet til 4,2 mill kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. 9.1.2 Kredittrisiko Kredittrisiko, det vil si mulige tap på utlån og garantier, er normalt den største risiko tilknyttet bankvirksomhet. Det er derfor viktig at denne risikoen generelt søkes redusert ved at det etableres gode porteføljestyringssystemer og betryggende sikkerheter for engasjementer i tillegg til at det arbeides etter gode kredittmanualer. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier anses å være det vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet. Styret har som policy at banken skal ha en moderat kredittrisikoprofil uttrykt ved at bankens tap over tid maksimalt skal utgjøre 0,5 prosent av inngående netto utlånsportefølje i de enkelte år. Kredittgivningen styres etter retningslinjer og fullmaktsstruktur som er vedtatt av styret, og etter regelverk om saksbehandling og dokumentasjon som sikrer forsvarlige beslutningsgrunnlag. Det er utarbeidet standardiserte fullmakts- og komitésystemer for kredittbevilgning, og er system for risikoklassifisering og overvåkning av løpende kredittrisiko i porteføljen. Kredittbevilgningsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og beregnet, vektet totalrisiko for engasjementet. Fullmaktsystemet sikrer at de mest risikoutsatte engasjementene behandles grundig av komitéer bestående av kvalifiserte kredittmedarbeidere fra relativt små engasjementsstørrelser. For nye engasjementer med høy vektet risiko er fullmaktsgrensene meget lave før det kreves inngående vurderinger og behandling i kredittkomitéer. Alle engasjementer over en kvalifisert størrelse behandles i 23 kredittkomitéer uavhengig av risikograden. Vektet totalrisiko for et engasjement er basert på standardiserte modeller som tar hensyn til kundens økonomi (betjeningsevne) og sikkerhetenes godhet. Faktorer og vekting av faktorer som inntas i modellen er forskjellig for person- og næringslivskunder, men grunnprinsippet er det samme. Næringslivskunder klassifiseres basert på en rekke faktorer fra deres regnskap, grundige vurderinger av ulike sikkerhetstyper ut fra et standardisert regelverk samt vurdering av enkelte andre forretningsmessige risikofaktorer (ledelse, økonomistyring, lokalisering, bransje med videre). Alle næringslivskunder med engasjement over 0,5 mill kroner blir risikoklassifisert ved endringer i engasjement og ved årlig gjennomgang av kundenes regnskap. Banken benytter et system for overvåkning av utviklingen i porteføljen som gjør det mulig å analysere kunder, bransjer og risikogrupper etter økonomisk situasjon og etter sikkerhetskvalitet samt etter vektet totalrisiko. Porteføljeutviklingen overvåkes og analyseres regelmessig. Den totale kredittengasjement i morbank fordeler seg med 59,8 % til personkunder og 40,2 % til næringslivskunder. 9.1.3 Valutarisiko For valutarisiko gjelder hovedprinsippet for valutavirksomheten at avtaler om kjøp og salg av valuta omgående skal dekkes av en motgående forretning for å eliminere risikoen. Administrerende direktør har fullmakt til å inngå forretninger som medfører kortsiktige åpne posisjoner inntil NOK 100 mill kroner. Langsiktige åpne posisjoner skal behandles av styret og fullmakter gis i egne styrevedtak. 9.1.4 Likviditetsrisiko Finansieringsrisiko oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, men Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører likviditetsrisiko. Sparebanken Øst har en langsiktig fundingstrategi og søker bevisst å redusere likviditetsrisikoen ved å ha et balansert forhold mellom langsiktig og kortsiktig innlån. I tillegg legger banken vekt på en forfallstruktur som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig for å ha en spredt forfallstruktur. 9.1.5 Operasjonell risiko I tillegg til de risiki som er nevnt ovenfor, er Banken eksponert for operasjonell risiko. Operasjonell risiko er risiko for at Banken skal påføres tap som følge av svikt i administrative prosesser, rutiner og systemer, menneskelige feil og ledelsesrelaterte svakheter. Banken har utviklet et omfattende internt styrings- og kontrollopplegg som sikrer en effektiv og målrettet drift av bankens virksomhet. Grunnlaget for effektiv og målrettet drift av banken er solid kompetanse innen bankens kjernevirksomhet med en hensiktsmessig organisering basert på henholdsvis person- og bedriftsmarkedsaktiviteter og intern drift. Banken har solid juridisk kompetanse internt og en løpende overvåkning av risikosituasjonen fra controller. Sentrale risikoforhold analyseres og rapporteres på løpende basis til toppledelse og styret. Bankens interne regler fremkommer i et omfattende instruksverk. 24 9.2 Offentligrettslige risikoforhold Statlige myndigheter kan til enhver tid, innenfor rammene til EØS-avtalen, innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansnæringens inntekter og kostnader. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. 25 10 Annet 10.1 VPS-forhold Registerfører for fondsobligasjonslånene vil være DnB NOR ASA. 10.2 Notering på Oslo Børs Sparebanken Øst vil søke børsnotering for fondsobligasjonslånene etter innbetaling. Før børsnotering vil det foreligge bekreftelse fra Oslo Børs om at lånedokumentasjonen er kontrollert. Eventuelle informasjoner fra låntaker vil bli gitt Oslo Børs og Tillitsmann direkte og obligasjonseierne via Verdipapirregisteret. 10.3 Kostnader Låneopptakets kostnader består av engangskostnader i forbindelse med børsnotering første år og utarbeidelse av låneavtale etter standard satser samt løpende kostnader til Norsk Tillitsmann ASA og Oslo Børs ASA. Kostnadene for 2004 til Norsk Tillitsmann ASA, Postboks 1470 Vika 0116 OSLO, utgjør NOK 25.000. Kostnadene for 2004 til Oslo Børs ASA, Postboks 460 Sentrum, 0105 Oslo, utgjør NOK ca 46.000 (11.875 + 35.000). Kostnader til tilretterlegger Pareto Securities ASA, Postboks 1411 Vika 0115 Oslo, utgjør NOK 4.500.000. 26 11 Tillitsmannsfunksjon Tillitsmannen for lånene er Norsk Tillitsmann ASA. Tillitsmann skal i henhold til avtale og offentlige bestemmelser utøve følgende hovedfunksjoner: - kontrollere at Låntaker (Sparebanken Øst) oppfyller sine forpliktelser etter låneavtalen. - utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt etter låneavtalen. - besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på obligasjonseiermøte. - treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt Tillitsmannen etter låneavtalen. - formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i egenskap av Tillitsmannen. - kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av lånene og betaling av renter. - informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller Tillitsmannen blir eller burde være kjent med slike forhold og låntaker unnlater, på tross av oppfordring fra tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt ovenfor Oslo Børs. 27 12 Vedtekter for Sparebanken Øst KAPITTEL 1. FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL § 1-1 Sparebanken Øst er dannet ved sammenslutning mellom DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker Sparebank. DrammensBanken Skoger Sparebank er opprettet den 8. januar 1859. Eiker Sparebank er dannet ved en sammenslutning mellom Ekers Sparebank (opprettet 8. januar 1842) og Nedre Eikers Sparebank (opprettet 1. mars 1914). Sammenslutningen ble godkjent av Bankinspeksjonen på vegne av Finansdepartementet den 10. juni 1970. Sparebanken skal ha sitt sete i Øvre Eiker kommune. Den har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Sparebanken kan også drive finansieringsvirksomhet og med dette yte, formidle og stille garanti for kreditt og på annen måte medvirke ved finansiering av andres virksomhet, i samsvar med lov om Finansieringsvirksomhet og øvrige bestemmelser som til enhver tid gjelder for finansieringsvirksomhet. Sparebanken kan videre utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med lov om sparebanker eller bestemmelser i medhold av denne lov. Banken kan også forestå fondsmegling og eiendomsmegling gjennom datterselskaper. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten utover eventuell forrentning av grunnfondsbevis. § 1-2 Sparebanken kan i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om Finansieringsvirksomhet og andre lover inneha eierandeler i andre finans-institusjoner, samt i selskaper som driver virksomhet med naturlig tilknytning til bank- og finansieringsvirksomhet. Sparebanken kan også eie aksjer i andre selskaper, men ikke drive eller delta som ansvarlig deltager i selskaper som driver annen virksomhet enn nevnt i første ledd, med mindre dette skjer midlertidig og er nødvendig for sikring av bankens krav. KAPITTEL 2. GRUNNFONDET § 2-1 Ekers Sparebanks opprinnelige grunnfond, 309-1-12 speciedaler var gitt av private bidragsytere. DrammensBanken Skoger Sparebanks opprinnelige grunnfond 517 speciedaler var gitt av innvånere i Skoger Herred. Disse grunnfondene pliktes ikke tilbakebetalt. 28 Med Kongens samtykke kan forstanderskapet vedta å utstede omsettelige, rentebærende grunnfondsbevis med representasjonsrett i forstanderskapet i henhold til sparebanklovens § 2, annet ledd. Sparebankens grunnfondsbeviskapital i henhold til foranstående ledd, utgjør kr 363.679.500,- fordelt på 3.636.795 grunnfondsbevis á kr 100,- fullt innbetalt. Sparebankens grunnfondsbevis er registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Alt erverv av grunnfondsbevis skal meldes til banken innen én måned. Erverv av grunnfondsbevis (kjøp, gave) er betinget av samtykke fra bankens styre. Erverv av grunnfondsbevis kan bare nektes når det foreligger saklig grunn. Nekting av samtykke kan kreves begrunnet skriftlig. Erverver av grunnfondsbevis har stemmerett når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen. KAPITTEL 3. FORSTANDERSKAP § 3-1 Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha 48 medlemmer med 36 varamedlemmer. 9 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av innskyterne slik at 2 medlemmer og 1 varamedlem velges fra Øvre Eiker, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer fra Nedre Eiker og 4 medlemmer og 3 varamedlemmer fra Drammen kommuner, jfr. § 3-2. 9 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen slik at hver av kommunene velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, jfr. § 3-3. 12 medlemmer med 9 varamedlemmer velges av de ansatte i samsvar med regler fastsatt av Finansdepartementet. De ansattes valg må være avholdt innen utgangen av januar. 18 medlemmer med 15 varamedlemmer velges av grunnfondsbeviseierne i samsvar med forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. Valget må være avholdt innen utgangen av april, jfr. § 3-4. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av innskyterne velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av de ansatte velges for 2 år. Varamedlemmer som velges av kommunestyrene og grunnfondsbeviseierne velges for 4 år. § 3-2 De innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskytere sitt sete i Øvre Eiker, Nedre Eiker eller Drammen kommuner og som har, og i de siste 6 måneder har hatt, et innskudd i banken på minst kr 500,- velger ett år 3 medlemmer og de 3 påfølgende år 2 medlemmer. Hvert år velges 6 varamedlemmer. Bare myndig person kan som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd og en som representant for annen innskyter. Innskyternes valg av medlemmer med varamedlemmer skal skje på valgmøter i samsvar med regler fastsatt av Finansdepartementet. 29 Til medlemmer og varamedlemmer kan innskyterne bare velge myndige personlige innskytere som har stemmerett etter første ledd, jfr. sparebanklovens § 8a. Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner utgjør egne valgkretser. Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av april. Av de innskytervalgte medlemmer som er valgt ved første valg, går 3 medlemmer ut etter loddtrekning etter ett år, og deretter 2 medlemmer de 3 påfølgende år. Loddtrekningen foretas av valgkomitèen. Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10. Medlemmer velges fra den kommune som den eller de uttredende medlemmer hører hjemme i slik at forstanderskapet får en sammensetning som fastsatt i § 3-1. Tilsvarende gjelder for valg av varamedlemmer til forstanderskapet. § 3-3 Hvert av kommunestyrene i Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen velger hvert fjerde år 3 medlemmer og 2 varamedlemmer til forstanderskapet. Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar. § 3-4 Av de grunnfondsbevisvalgte medlemmer som er valgt ved første valg, går 5 medlemmer etter loddtrekning ut hvert av de 2 påfølgende år og deretter 4 medlemmer hvert av de neste 2 påfølgende år. Loddtrekning foretas av valgkomitéen. Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10. Av de varamedlemmer som er valgt ved første valg, går 4 medlemmer etter loddtrekning ut hvert av de påfølgende 3 år og 3 medlemmer det fjerde året. Loddtrekning foretas av valgkomitéen. § 3-5 Forstanderskapet skal treffe avgjørelse i alle saker som styret forelegger for forstanderskapet til avgjørelse. Forstanderskapet skal: - velge styre, jfr. § 5-1 - velge kontrollkomitè, jfr. § 4-1 - fastsette årsoppgjøret, jfr. § 8-1 - velge revisor, jfr. § 7-1 - treffe avgjørelse i alle saker som gjelder virksomhetsendringer i banken, oppkjøp av andre selskaper eller andre saker av særlig viktighet for banken. Dette gjelder likevel ikke ved oppkjøp av mindre selskaper innenfor bankens nåværende virksomhetsområde, eller dersom saken av andre særlige grunner bør avgjøres av styret og først deretter forelegges forstanderskapet. 30 KAPITTEL 4. KONTROLLKOMITÉ § 4-1 Kontrollkomitéen skal ha 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Minst ett medlem må være jurist. Kontrollkomitéens medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av forstanderskapet. Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med sparebankens virksomhet i samsvar med sparebanklovens § 13 og instruks gitt av forstanderskapet og godkjent av Kredittilsynet. KAPITTEL 5. STYRET § 5-1 Styret består av fra 6 til 9 medlemmer, hvorav minst ett styremedlem skal komme fra henholdsvis Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner, ett medlem valgt av de ansatte samt administrerende direktør. Styret skal ha minst 6 varamedlemmer, hvorav minst ett fra hver av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen og 2 fra de ansatte. Varamedlemmer til styret velges som personlige varamedlemmer. Varamedlemmene velges fortrinnsvis fra samme geografiske område som styremedlemmene. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg. Minst ett medlem med minst ett varamedlem velges blant de medlemmer av forstanderskapet som er valgt av kommunestyrene. Ett medlem velges blant de ansatte. For dette medlem skal det velges ett personlig varamedlem. Det personlige varamedlemmet har møte- og talerett. Dessuten skal det velges ytterligere ett varamedlem som skal ha møte- og talerett i styret når styremedlemmet eller det personlige varamedlem har forfall. Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem og varamedlemmer. Samtlige valgte medlemmer velges for 2 år, og varamedlemmene for ett år. Av de valgte medlemmer uttrer minst halvparten hvert år. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10. § 5-2 Leder kaller styret sammen til møte minst en gang i måneden og ellers så ofte sparebankens virksomhet tilsier det, eller når et styremedlem krever det. Styret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er tilstede. For at et vedtak skal være gyldig, kreves at minst 5 medlemmer har stemt for det. 31 Styrets forhandlingsprotokoll skal underskrives av de tilstedeværende som står til felles ansvar, med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær. § 5-3 Styret leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter bevilgningsreglement for sparebanken. Av bevilgningsreglementet skal fremgå i hvilken utstrekning andre enn styret kan bevilge lån, garantier og diskontere forretningspapirer. Styret fastsetter rentene for innskudd og utlån og de nærmere vilkår for utlån og for mottak og utbetaling av innskudd, i samsvar med mulige regler fastsatt av Kredittilsynet. Administrerende direktør eller 2 av styrets andre medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter den ved sin underskrift. Styret kan meddele prokura og spesialfullmakter. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse av sparebanken. § 5-4 Administrerende direktør har den daglige ledelse av sparebanken, og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Administrerende direktør skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. KAPITTEL 6. VALGKOMITÉER § 6-1 (Valgkomité for forstanderskapet) Forstanderskapet velger en valgkomité blant forstanderskapets medlemmer. Valgkomitéen skal bestå av 5 medlemmer og 5 varamedlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet. Minst ett medlem og ett varamedlem velges for hver av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. Valget gjelder for 2 år av gangen. Hvert år uttrer de som har tjenestegjort lengst. Et komitémedlem som trer ut kan gjenvelges, men ikke hvis dette fører til at funksjonstiden varer sammenhengende utover 6 år. I slike tilfelle vil gjenvalg bare kunne skje etter at vedkommende har vært ute av valgkomitéen i minst ett år. Valgkomitéen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter, kontrollkomitéens 32 medlemmer og varamedlemmer, samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen som omhandles i denne paragraf. For det styremedlem med varamedlem som skal velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomitéen innstilling. § 6-2 (Valgkomité for innskyternes valg) De innskytervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomité. Valgkomitéen skal ha 3 medlemmer og 3 varamedlemmer, ett medlem og ett varamedlem skal velges fra hver av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/de som har gjort tjeneste lengst. Et komitémedlem som trer ut, kan ikke velges på nytt, med mindre vedkommende har vært ute av valgkomitéen i ett år. Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen, som omhandles i denne paragraf. § 6-3 (Valgkomité for grunnfondsbeviseiernes valg) De grunnfondsbeviseiervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomité. Valgkomitéen skal ha 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/de som har gjort tjeneste lengst. Et komitémedlem som trer ut, kan ikke velges på nytt, med mindre vedkommende har vært ute av valgkomitéen i ett år. Valgkomitéen skal forberede grunnfondsbeviseiernes valg av forstandere med varamedlemmer, samt valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen som omhandles i denne paragraf. KAPITTEL 7. REVISJONEN § 7-1 Forstanderskapet velger revisor og fastsetter hans godtgjørelse. Slutter revisor, kan forstanderskapets leder sammen med kontrollkomitéen anta en ny revisor som tjenestegjør til neste forstanderskapsmøte, hvor endelig valg foretas. Revisor skal granske sparebankens årsoppgjør og regnskaper, og behandlingen av dens anliggender forøvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av forstanderskapet. KAPITTEL 8. ÅRSOPPGJØRET § 8-1 Styret skal sørge for at årsoppgjøret (resultatregnskapet, balansen og styrets årsberetning) legges frem for revisor og kontrollkomitéen. Årsoppgjøret skal, såvidt mulig, være avsluttet og ferdig til revisjon innen utgangen av januar. 33 Når revisor har lagt frem sin beretning, jfr. sparebanklovens § 38 og kontrollkomitéen har gitt sin melding med uttalelse om hvorvidt resultatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jfr. sparebanklovens § 13, 6. ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomitéens melding til samtlige forstandere innen 8 dager før det forstanderskapsmøte som behandler årsregnskapet. Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebanklovens § 11, første ledd punkt b for å ta imot styrets årsberetning, revisjonsberetningen og kontrollkomitéens melding og fastsette bankens regnskap og den årlige rente av eventuelle grunnfondsbevis. KAPITTEL 9. OVERSKUDD 9-1 Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av renter av eventuelle grunnfondsbevis skal legges til sparebankens fond. KAPITTEL 10. TJENESTETID. ALDERSGRENSE § 10-1 Et valgt medlem av, eller leder for forstanderskapet eller kontrollkomitéen eller styret, kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år, eller ha disse tillitsverv i et lengre samlet tidsrom enn 20 år. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom han/hun på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut. § 10-2 Høyeste aldersgrense for administrerende direktør og andre fast ansatte er 70 år. KAPITTEL 11. OMDANNING, AVVIKLING M.V. § 11-1 Ved avvikling, omdanning eller andre begivenheter som etter lovgivningen leder til frigjøring helt eller delvis av bankens fond, skal de frigjorte midler innenfor rammen av gjeldende lovgivning og Kongenssamtykke fordeles i Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner i samme forhold som verdien av fondene i DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker Sparebank, slik disse er angitt pr. 31. desember 1996 på grunnlag av revisorbekreftede årsregnskap, jfr. § 9-1. 34 KAPITTEL 12. VEDTEKTSENDRING § 12-1 Endring av disse vedtekter kan vedtas av forstanderskapet når forslag om det er fremsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst 2/3 av dem som er tilstede, og minst halvdelen av alle forstandere, stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finansdepartementet. § 12-2 Disse vedtektene trer i kraft når de er godkjent overensstemmende med sparebanklovens § 5, siste punktum. Fra samme tid oppheves nåværende vedtekter, jfr. dog gjennomføringsregler fastsatt av Finansdepartementet 2. desember 1977, jfr. II nr. 1 i lov av 10. juni 1977 om endringer i lov om sparebanker av 24. mai 1961. 35 13 Lånedokumentasjon 13.1 Dato: Lånebeskrivelse fast rente 23.06.04 ISIN: NO0010229701 Fast rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid Vilkår: Før tegning/kjøp i lånet oppfordres investor til å sette seg inn i alle relevante dokumenter så som lånebeskrivelse, Låneavtale, årsrapport, delårsrapport og vedtekter. Dokumentene er tilgjenglig hos Låntager og på Relevante steder. Ved eventuell motstrid mellom lånebeskrivelsen og Låneavtalen, går Låneavtalens bestemmelser foran. Dokumentasjon: [Låneavtalen 1) er nærmere omtalt under Standardtermer] Relevante steder: www.oest.no Låntager: Sparebanken Øst Lånebeløp: 2) NOK 200.500.000 Innbetalingsdato: 3) Forfallsdato: 25. juni 2004 4) Evigvarende 7,61% p.a. årlig etterskuddsvis frem til 25. juni 2014. 3 måneders NIBOR + 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter Låntagers innløsningsrett. 7,61% p.a. til første call (pari kurs) Kupong: Effektiv rente – Åpning: Rentebrøk – Kupong: 5) Rentebærende f.o.m.: 30/360 ujustert frem til 25. juni 2014. Aktuelle dager/360 fra og med 25. juni 2014. 25. juni hvert år frem til og med 25. juni 2014. Deretter 25. juni, 25. september, 27. desember og 25. mars hvert år. Innbetalingsdato Rentebærende til: Forfallsdato Rentetermindato: 6) Sikkerhet: 7) Emisjonskurs: Fondsobligasjon 8) 100,00 (pari) NOK 500 000 Obligasjonsstørrelse: Obligasjonseiers Innløsningsrett: 9) Dato: N/A Låntagers Innløsningsrett: 10) Dato: Organisasjonsnummer: 937888937 Til kurs: N/A Årlig 25. juni fra Til kurs: 100,00 og med 2014 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Nummer / Koder: Sektorkode: 250 Formål: Styrking av Låntagers kapitaldekning. Godkjennelser / Tillatelser: - Tillatelser til låneopptaket er gitt i Låntagers forstanderskapsmøte 17. juni 2004. - Låneopptaket er godkjent av Kredittilsynet 19. mai 2004. - Før børsnotering vil det foreligge bekreftelse på at Oslo Børs har kontrollert tegningsmateriellet. - Før børsnotering vil det foreligge fullstendig prospekt på Låntager. Tillitsmann: Norsk Tillitsmann ASA, Postboks 1470 Vika, 0116 Oslo Tilrettelegger: Pareto Securities ASA Registerfører: DnB Verdipapirservice Verdipapirregister: Verdipapirsentralen (VPS) Markedspleie: Det er ikke inngått market maker avtale for lånet. Næringskode: 65120 N/A Særskilte forhold: Utfyllende om Sikkerhet: Geografisk kode: 0624 7) Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning. Det følger av Lånets status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonslån (jfr forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) at Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1. 36 Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende (jfr forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) og skal dekkes før Låntagers grunnfondsbeviskapital. Dersom en situasjon oppstår der Låntager i) ikke lenger innehar fri kapital som kunne vært benyttet til betaling av utbytte på grunnfondsbeviskapital eller ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt) opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at i) ii) det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital og at det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital. Renter på Lånet vil begynne å påløpe igjen så snart i) Låntager igjen oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng ii) Låntager akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital eller iii) Låntager gjennomfører tilbakekjøp av Kjernekapital. eller hel eller delvis innfrielse Kjernekapital, dog med unntak av innfrielse av Kjernekapital som faller inn under forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12 (fondsobligasjonslån) og som erstattes med ny Kjernekapital. Se også pkt 14.1 (h). Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap og underskudd faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under forutsetning av at i) myndighetene (Kredittilsynet) gir sitt samtykke til at Lånet nedskrives, ii) Låntagerens frie kapital i sin helhet er tapt, iii) nedskrivningen av Lånet er ledd i en rekapitalisering (herunder en fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet, iv) all annen Kjernekapital nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og v) nedskrivningen av Lånet ikke strekker seg vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å å gi grunnlag for en rekapitalisering av Låntageren opp til en Kapitaldekning på 8,00 % og en Kjernekapital på 5,00 %. Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til. Låntageren er forpliktet til å skrive opp Lånet med Nedskrevet Beløp dersom Låntager i) vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på Kjernekapital eller ii) gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital eller iii) gjennomfører oppskrivning av Kjernekapital. Se også pkt 14.1 (h). Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kjernekapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under forutsetning av at - myndighetene gir sitt samtykke til at Lånet benyttes til dekning av tap, nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og all annen Kjernekapital nedskrives tilsvarende. Se også pkt 14.1 (h). 37 Standardtermer: Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran. Låneavtale: 1) Det vil før Innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Låntager og Tillitsmannen som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt låneavtalen bestemmer. Obligasjonseier har ved tegning/kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. For åpne lån kommer Låneavtalen til anvendelse på ethvert beløp som selges i det åpne lånet etter inngåelse av Låneavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder også for senere utstedte obligasjoner innenfor gitt ramme. Kopi av Låneavtalen kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen og Låntager. Åpning / Lukking: 3) 4) Innbetaling: 3) Utvidelser – Åpne lån: 2) Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Innbetaling for 1. transje / Lånebeløp finner sted på Innbetalingsdato. Ved for sen betaling beregnes 9,25% p.a. forsinkelsesrente. For åpne lån kan Låntager utvide lånet utover det beløp som utgjør 1. transje forut for innbetaling av 1. transje. Ved utvidelser utenom Rentetermindato betales påløpt rente på obligasjonene som vil bli beregnet etter reglene for renteberegning i annenhåndsmarkedet for obligasjoner. Lånerammen kan søkes utvidet. Emisjonskurs - Åpne lån:8) Senere utvidelser vil skje til markedskurs, dog i henhold til emisjonsforskriften av 20. desember 1996. Renteterminer: 6) Rentebrøk konvensjon: 5) Påløpte renter: Renten betales etterskuddsvis på Rentetermindato. Første rentetermin forfaller på første Rentetermindato etter Innbetalingsdato. Neste termin løper f.o.m. denne dato frem til neste rentetermin. Siste rentetermin forfaller på Forfallsdato. Renten beregnes på grunnlag av et år som består av 360 dager med 12 måneder, à 30 dager, med unntak av en periode der a) den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag og den første dag i perioden ikke er den 30. eller den 31. kalenderdag, skal den måned som inneholder siste dag i perioden ikke avkortes til 30 dager, eller b) den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i februar, skal februar ikke forlenges til en måned bestående av 30 dager. Rentetermindato vil ikke flyttes selv om den skulle falle på en dag som ikke er bankdag. Kupongutbetaling vil være på første påfølgende bankdag. Påløpte renter for annenhånds omsetning beregnes etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Norske Finansanalytikeres Forening. Vilkår – Obligasjonseiers Innløsningsrett: 9) Obligasjonseierne har på datoer for innløsning, som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett, rett til å innløse sine obligasjoner til dertil korresponderende kurs. Krav om innløsning må være kontofører-investor (KI) skriftlig i hende senest 15 –femten- bankdager før aktuell dato for innløsning som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett. Vilkår – Låntagers Innløsningsrett: 10) Låntager har på datoer for innløsning, som nevnt under Låntagers Innløsningsrett, rett til å innfri sine obligasjoner, helt eller delvis ved loddtrekning, til dertil korresponderende kurs. Dersom Låntager benytter retten til innfrielse skal Låntager meddele Tillitsmannen og Oslo Børs om dette senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for innfrielse. Meldingen skal også snarest sendes obligasjonseierne via Verdipapirregister. Krav om slik innfrielse må være Registerfører skriftlig i hende senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for innfrielse. Registrering: Erverv av egne obligasjoner: Lånet skal være registrert i Verdipapirregister senest dagen før Innbetalingsdato. Obligasjoner registreres på den enkelte obligasjonseiers Verdipapirregister konto. Låntager har rett til å erverve og eie egne obligasjoner. Egne obligasjoner kan i så fall senere avhendes eller benyttes til nedskrivning av gjenstående lån ved sletting i Verdipapirregister. For ansvarlige lån utstedt av finansinstitusjoner kan låntager ikke erverve egne obligasjoner uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt. Avdrag: 4) Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet på Forfallsdato til pari kurs. Innløsning: Forfalt rente og forfalt hovedstol vil bli godskrevet den enkelte obligasjonseier direkte fra Verdipapirregister. Foreldelsesfristen for eventuelle krav på renter og hovedstol følger norsk lovgivning, p.t. 3 år for renter og 10 år for hovedstol. 1. transje / Lånebeløp er plassert av Tilrettelegger(e). Eventuelle senere utvidelser kan finne sted hos autoriserte verdipapirforetak. Salg: Lovgivning: Avgifter: Sparebanken Øst Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk lov, og Tillitsmannens alminnelige verneting skal være rett verneting. Låntager skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. Låntager er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt. Drammen/ Oslo mai 2004 38 Pareto Securities ASA 13.2 Dato: Lånebeskrivelse flytende rente 23.06.2004 ISIN: NO0010229693 Flytende rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid Vilkår: Dokumentasjon: [Låneavtalen 1) er nærmere omtalt under Standardtermer] Før tegning/kjøp i lånet oppfordres investor til å sette seg inn i alle relevante dokumenter så som lånebeskrivelse, Låneavtale, årsrapport, delårsrapport, vedtekter og eventuelt prospekt. Dokumentene er tilgjenglig hos Låntager og på Relevante steder. Ved eventuell motstrid mellom lånebeskrivelsen og Låneavtalen går Låneavtalens bestemmelser foran. www.oest.no Relevante steder: Låntager: Sparebanken Øst Lånebeløp: 2) NOK 99.500.000 Innbetalingsdato: 3) 25. juni 2004 Forfallsdato: 4) Evigvarende NIBOR: 5) 3 måneders NIBOR Margin: + 250 basispunkter frem til Låntagers innløsningsrett 25. juni 2014. + 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter Låntagers innløsningsrett. Rentesats / Kupong: 6) 3 måneders NIBOR + 250 basispunkter frem til Låntagers innløsningsrett 25. juni 2014. 3 måneders NIBOR + 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter Låntagers innløsningsrett. Rentebrøk – Kupong: Aktuelle dager/360 Rentereguleringsdato: 7) 9) Rentetermindato Bankdag konvensjon: 8) Modifisert påfølgende Rentetermindato: 9) 25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember. Rentebærende f.o.m.: Innbetalingsdato Rentebærende til: Forfallsdato # dager 1. termin: 92 rentedager. Sikkerhet: 10) Fondsobligasjon. Emisjonskurs: 11) 100,00 % Obligasjonsstørrelse: NOK 500.000. Obligasjonseiers Innløsningsrett: 12) Dato: 13) N/A Til kurs: N/A Årlig 25. juni fra Til kurs: 100,00 og med 2014 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------937888937 Organisasjonsnummer: Låntagers Innløsningsrett: Dato: Nummer / Koder: Sektorkode: 250 Formål: Styrking av Låntagers kapitaldekning. Godkjennelser / Tillatelser: - Tillatelser til låneopptaket er gitt i Låntagers forstanderskapsmøte 17. juni 2004. - Låneopptaket er godkjent av Kredittilsynet 19. mai 2004. - Før børsnotering vil det foreligge bekreftelse på at Oslo Børs har kontrollert tegningsmateriellet. - Før børsnotering vil det foreligge fullstendig prospekt på Låntager. Tillitsmann: Norsk Tillitsmann AS, Postboks 1470, Vika, 0116 Oslo. Tilrettelegger(e): Pareto Securities ASA. Registerfører: DnB Verdipapirservice Verdipapirregister: Verdipapirsentralen (VPS) Markedspleie: Det er ikke inngått market-maker avtale for lånet. Geografisk kode: 0624 Næringskode: 65120 Særskilte forhold: N/A Utfyllende om Sikkerhet: 10) Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning. Det følger av Lånets status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonslån (jfr forskrift om 39 beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) at Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1. Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende (jfr forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) og skal dekkes før Låntagers grunnfondsbeviskapital. Dersom en situasjon oppstår der Låntager i) ikke lenger innehar fri kapital som kunne vært benyttet til betaling av utbytte på grunnfondsbeviskapital eller ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt) opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at iii) iv) det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital og at det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital. Renter på Lånet vil begynne å påløpe igjen så snart iv) Låntager igjen oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng v) Låntager akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital eller vi) Låntager gjennomfører tilbakekjøp av Kjernekapital. eller hel eller delvis innfrielse Kjernekapital, dog med unntak av innfrielse av Kjernekapital som faller inn under forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12 (fondsobligasjonslån) og som erstattes med ny Kjernekapital. Se også pkt 14.1 (h). Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap og underskudd faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under forutsetning av at vi) myndighetene (Kredittilsynet) gir sitt samtykke til at Lånet nedskrives, vii) Låntagerens frie kapital i sin helhet er tapt, viii) nedskrivningen av Lånet er ledd i en rekapitalisering (herunder en fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet, ix) all annen Kjernekapital nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og x) nedskrivningen av Lånet ikke strekker seg vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å å gi grunnlag for en rekapitalisering av Låntageren opp til en Kapitaldekning på 8,00 % og en Kjernekapital på 5,00 %. Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til. Låntageren er forpliktet til å skrive opp Lånet med Nedskrevet Beløp dersom Låntager iv) vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på Kjernekapital eller v) gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital eller vi) gjennomfører oppskrivning av Kjernekapital. Se også pkt 14.1 (h). Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kjernekapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under forutsetning av at - myndighetene gir sitt samtykke til at Lånet benyttes til dekning av tap, nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og all annen Kjernekapital nedskrives tilsvarende. Se også pkt 14.1 (h). 40 Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran. Standardtermer: Låneavtale: 1) Det vil før Innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Låntager og Tillitsmannen som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen rekker. Obligasjonseier har ved tegning/kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. For åpne lån kommer Låneavtalen til anvendelse på ethvert beløp som selges i det åpne lånet etter inngåelse av Låneavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder også for senere utstedte obligasjoner innenfor gitt ramme. Kopi av Låneavtalen kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen og Låntager. Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Åpning / Lukking: 3)4) Innbetaling: 3) Utvidelser - Åpne lån: 2) Innbetaling for 1. transje / Lånebeløp finner sted på Innbetalingsdato. Ved for sen betaling beregnes 9,25 % p.a. forsinkelsesrente. For åpne lån kan Låntager utvide lånet utover det beløp som utgjør 1. transje forut for innbetaling av 1. transje. Ved utvidelser utenom Rentetermindato betales påløpt rente på obligasjonene som vil bli beregnet etter reglene for renteberegning i annenhåndsmarkedet for obligasjoner. Lånerammen kan søkes utvidet. Emisjonskurs - Åpne lån:11) Senere utvidelser vil skje til markedskurs, dog i henhold til emisjonsforskriften av 20. desember 1996. Rentefastsettelsesdato: Renteregulering: 6)7) 7) 2 bankdager før Rentereguleringsdato. Lånets Rentesats reguleres med virkning fra hver Rentereguleringsdato, første gang på Innbetalingsdato. Den nye Rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR med tillegg av Margin. Dersom NIBOR ikke er tilgjenglig fastsettes den nye Rentesatsen på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR-Referansebanker med tillegg av Margin. Ved Renteregulering vil den nye renten og neste Rentetermin meddeles obligasjonseierene skriftlig via Verdipapirregister. Dette skal også umiddelbart meddeles Tillitsmannen og Oslo Børs. Ved eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntager og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side, eller dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker, kan Låntager eller obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig overfor Tillitsmannen innen 20 Bankdager etter at Rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av Låntakeren, en representant oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to parters representanter blir enige om. Blir ikke partene enige om formann, oppnevnes denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig. NIBOR – definisjon: 5) Melding om at rentefastsettelsen er påklaget, samt den endelige rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne via Verdipapirregister . Dersom rentefastsettelsen påklages skal meldingen som sendes obligasjonseierne også sendes Oslo Børs. Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng, for en tilsvarende tidsperiode som nevnt i NIBOR som fremkommer på Reuters side NIBR kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato. Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at den oppgitte rentesats, som etter Tillitsmannens og Låntagers oppfatning ikke lenger representerer den samme rentesats som ved lånets utbetaling eller dersom den aktuelle siden er fjernet fra Reuterssystemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt hos en annen elektronisk nyhetsformidler som etter Tillitsmannens og Låntagers oppfatning angir den samme rentesats som Reuters side NIBR gjorde ved utbetalingen, benyttes. NIBOR – referansebanker: Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som kvoteres av de fire største valutabankene i det norske markedet omtrent kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor banker i interbankmarkedet i Oslo for en tilsvarende periode som nevnt i NIBOR som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis to eller flere kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis det gis mindre enn to kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som banker, valgt av Tillitsmannen, kvoterer omtrent kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for lån i norske kroner til ledende banker i Europa for en tilsvarende tidsperiode som nevnt i NIBOR som starter på Rentereguleringsdato gjeldende for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk gjennomsnitt avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng. Effektiv rente: Avhengig av markedskurs. Effektiv rente for første renteperiode vil bli kunngjort 2 bankdager før Innbetalingsdato. Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato. Første rentetermin forfaller på første Rentereguleringsdato etter Innbetalingsdato. Neste termin løper f.o.m. denne dato frem til neste rentetermin. Siste rentetermin forfaller på Forfallsdato. Renteterminer: 9)7) Påløpte renter: Standard Bankdag konvensjon: 8) Påløpte renter for annenhånds omsetning beregnes etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Norske Finansanalytikeres Forening. Modifisert Påfølgende: Er Rentereguleringsdato en dag som ikke er bankdag flyttes rentereguleringsdato til første påfølgende bankdag. Medfører flytting av Rentereguleringsdato til første påfølgende bankdag at Rentereguleringsdato derved faller i påfølgende kalendermåned, flyttes imidlertid Rentereguleringsdato til siste bankdag forut for opprinnelig Rentereguleringsdato. 41 Vilkår – Obligasjonseiers Innløsningsrett: 12) Obligasjonseierne har på datoer for innløsning, som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett, rett til å innløse sine obligasjoner til dertil korresponderende kurs. Krav om innløsning må være kontofører-investor (KI) skriftlig i hende senest 15 –femten- bankdager før aktuell dato for innløsning som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett. Vilkår – Låntagers Innløsningsrett: 13) Låntager har på datoer for innløsning, som nevnt under Låntagers Innløsningsrett, rett til å innfri sine obligasjoner, helt eller delvis ved loddtrekning, til dertil korresponderende kurs. Dersom Låntager benytter retten til innfrielse skal Låntager meddele Tillitsmannen og Oslo Børs om dette senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for innfrielse. Meldingen skal også snarest sendes obligasjonseierne via Verdipapirregister. Krav om slik innfrielse må være Registerfører skriftlig i hende senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for innfrielse. Lånet skal være registrert i Verdipapirregister senest dagen før Innbetalingsdato. Obligasjoner registreres på den enkelte obligasjonseiers Verdipapirregister konto. Låntager har rett til å erverve og eie egne obligasjoner. Egne obligasjoner kan i så fall senere avhendes eller benyttes til nedskrivning av gjenstående lån ved sletting i Verdipapirregister. For ansvarlige lån utstedt av finansinstitusjoner kan låntager ikke erverve egne obligasjoner uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt. Registrering: Erverv av egne obligasjoner: Avdrag: 4) Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet på Forfallsdato til pari kurs. Innløsning: Forfalt rente og forfalt hovedstol vil bli godskrevet den enkelte obligasjonseier direkte fra Verdipapirregister. Foreldelsesfristen for eventuelle krav på renter og hovedstol følger norsk lovgivning, p.t. 3 år for renter og 10 år for hovedstol. Salg: 1. transje/ Lånebeløp er plassert av Tilrettelegger(e). Eventuelle senere utvidelser kan finne sted hos autoriserte verdipapirforetak. Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk lov, og Tillitsmannens alminnelige verneting skal være rett verneting. Låntager skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. Låntager er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt. Lovgivning: Avgifter: Sparebanken Øst Drammen/Oslo, mai 2004 42 Pareto Securities ASA 14 Vedlegg 43 44 Flytende rente Sparebanken Øst fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid i obligasjonslån obligasjonseierne på vegne av (tillitsmann) Norsk Tillitsmann ASA og (låntageren) Sparebanken Øst mellom LÅNEAVTALE ISIN NO 001 022969.3 2 1 Definisjoner....................................................................................................................... 3 2 Opplysninger om Lånet..................................................................................................... 5 3 Børsnotering ...................................................................................................................... 5 4 Registrering i VPS............................................................................................................. 5 5 Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar................................................................ 6 6 Vilkår for utbetaling av Lånet ........................................................................................... 6 7 Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar.................................................... 7 8 Lånets prioritet og status, adgang til nedskrivning ........................................................... 8 9 Renter og renteberegning .................................................................................................. 9 10 Løpetid ............................................................................................................................ 10 11 Renter ved forsinket betaling .......................................................................................... 10 12 Låntagerens innløsningsrett(CALL) ............................................................................... 11 13 Låntagerens erverv av Egne Obligasjoner ...................................................................... 11 14 Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid....................................................................... 11 15 Godtgjørelse og dekning av utgifter................................................................................ 12 16 Mislighold ....................................................................................................................... 12 17 Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet ..................................................... 12 18 Saksbehandling................................................................................................................ 14 19 Gjentatt obligasjonseiermøte........................................................................................... 16 20 Bytte av Tillitsmann ........................................................................................................ 16 21 Foreldelse ........................................................................................................................ 16 22 Konfliktløsning og verneting .......................................................................................... 17 INNHOLD Norsk Tillitsmann ASA 14.1 Låneavtaler 45 Lånets Tillitsmann har ved tegningen fått fullmakt til å opptre på vegne av obligasjonseierne i det omfang Låneavtalen gir grunnlag for. * 1 - enhver ordinær åpningsdag for banker i Norge og som ikke er lørdag eller søndag - Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng, for en 3 - tre - måneders periode som fremkommer på Reuters side NIBR kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato. NIBOR: 3 Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at de oppgitte rentesatser, etter Tillitsmannens og Låntagerens - Låntagerens kjernekapital i henhold til de til enhver tid gjeldende krav til kjernekapital. På avtaletidspunktet vil dette være Finansdepartementets forskrift av 1. juni 1990 nr 435 (Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, se særlig § 3 punkt 12 - Låntagerens kapitaldekning i henhold til de til enhver tid gjeldende kapitaldekningsregler. På avtaletidspunktet vil dette være Finansdepartementets forskrift av 22. oktober 1990 nr 875 (Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak) - sum av pålydende av alle utestående obligasjoner i Lånet som ikke er nedskrevet og slettet i Verdipapirregisteret Kjernekapital: Kapitaldekning: Gjenstående Lån: Egne Obligasjoner: - obligasjoner i Gjenstående Lån som eies av Låntageren, noen som Låntageren har bestemmende innflytelse over eller noen som har bestemmende innflytelse over Låntageren Bankdag: I denne Låneavtale skal nedenstående ord og uttrykk ha følgende mening: Definisjoner Låneavtalen er tilgjengelig for enhver og kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen eller Låntageren. Låntageren plikter å holde Låneavtalen tilgjengelig for allmennheten i hele Lånets løpetid. Obligasjonseierne er bundet av Låneavtalens vilkår så fremt det i tegningsinnbydelsen/lånebeskrivelsen er gitt opplysninger om tiltredelsen, og Låneavtalen på forhånd var gjort offentlig tilgjengelig. * Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i Lånet tiltrådt Låneavtalen: Denne Låneavtale er inngått den 23. juni 2004 mellom Sparebanken Øst (org.nr. 937 888 937) som Låntageren og Norsk Tillitsmann ASA (orgnr. 963 342 624) som Tillitsmann. Norsk Tillitsmann ASA - 23. juni 2004 og deretter to Bankdager før hver Rentereguleringsdato. - foretak godkjent av Verdipapirregisteret som fører av utstederkonto for Lånet - Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som kvoteres av de fire største valutabankene i det norske markedet omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor banker i interbankmarkedet i Oslo for en 3 - tre - måneders periode som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis to eller flere kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis det gis mindre enn to kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som banker, valgt av Tillitsmannen, kvoterer omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for lån i norske kroner til ledende banker i Europa for en 3 - tre måneders periode som starter på Rentereguleringsdato gjeldende for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk gjennomsnitt avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng. Verdipapir- Utestående Lån: Reuters: 4 - sum av pålydende av obligasjoner i Gjenstående Lån med fradrag av Egne Obligasjoner. - finansiell informasjon elektronisk formidlet av nyhetsbyrået Reuters Norge AS. Rentereguleringsdato:- 25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember hvert år. Er Rentereguleringsdato en dag som ikke er Bankdag flyttes Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag. Medfører flytting av Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag at Rentereguleringsdato derved faller i påfølgende kalendermåned, flyttes imidlertid Rentereguleringsdato til siste Bankdag forut for Rentereguleringsdato. Rentefastsettelsesdato: Registerfører: NIBORReferansebanker: oppfatning, ikke lengre representerer de samme rentesatser som ved Lånets utbetaling eller den aktuelle side er fjernet fra Reuters-systemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt hos en annen elektronisk nyhetsformidler og som etter Tillitsmannens og Låntagerens oppfatning angir de samme rentesatser som Reuters side NIBR gjorde ved Lånets utbetaling, benyttes. En eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntageren og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side behandles som beskrevet i Låneavtalens pkt. 9.3. Norsk Tillitsmann ASA 46 Lånet skal innføres i et verdipapirregister, jfr. Vprl. § 2-1 første ledd nr. 2, og registreres med de verdipapiropplysninger som til enhver tid er nødvendige i henhold til gjeldende lov og forskrift. Beløp i Lånet vil ikke bli stilt til rådighet for Låntageren før Lånet er innført og opplysningene registrert. Låntageren skal sørge for at enhver endring av Lånets verdipapiropplysninger uten unødig opphold blir registrert på utstederkonto for Lånet i Verdipapirregisteret. Kopi av dokumentasjon for registerendringen skal sendes Tillitsmannen. Låntageren er selv ansvarlig for at innføring og registrering i Verdipapirregisteret blir gjennomført. Innføring av Lånet og registrering av verdipapiropplysninger kan på vegne av Låntageren likevel foretas av andre som har tillatelse til dette etter gjeldende lov og forskrift. 4.1 4.2 4.3 5 Registrering i verdipapirregister Lånet vil bli søkt tatt opp til notering på Oslo Børs. Børsnotering 4 3 Formålet med låneopptaket er å styrke Låntagerens kapitaldekning. Lånet utbetales 25. juni 2004 og har ubegrenset løpetid, se dog pkt. 12.1. Lånets ISIN er NO 001 022969.3. Lånets offisielle navn er "Flytende rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid". Obligasjonene er hver pålydende NOK 500 000,- og er sideordnede og likestilte. Låntageren har besluttet å oppta et fondsobligasjonslån stort NOK 99 500 000,- (norske kroner nittini millioner fem hundre tusen), i denne avtale kalt Lånet. 2.1 - lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter Vprl.: Opplysninger om Lånet - lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel Vphl.: 2 - det foretak med tillatelse etter Vprl. til å drive registrering av finansielle instrumenter, hvor Lånet er innført registeret: Norsk Tillitsmann ASA Vilkår for utbetaling av Lånet Lånet utbetales på betingelse av at Tillitsmannen har mottatt fra Låntageren de dokumenter som er angitt nedenfor senest tre Bankdager før utbetalingsdato, jfr. pkt. 6.3, og Tillitsmannen skriftlig har meddelt at disse i form og innhold er kontrollert og funnet i orden. Følgende dokumenter skal sendes/leveres Tillitsmannen: 6 6.1 (d) 6 alternativt, i) dersom utleggelsen av Lånet faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5 om prospektkrav ved offentlig tilbud, meddelelse fra angjeldende børs om at prospektet er kontrollert dersom Lånets obligasjoner skal børsnoteres, alternativt, meddelelse fra Foretaksregisteret om at prospektet er registrert eller (c) Låntagerens vedtekter og firmaattest, (b) bekreftet utskrift av nødvendige beslutninger i eller fullmakt fra Låntagerens selskapsorganer om opptak av Lånet, (a) Låneavtalen i undertegnet stand, Tillitsmannen er erstatningsansvarlig for obligasjonseiernes økonomiske tap som følge av at Tillitsmannen uaktsomt har forsømt sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen har ikke ansvar for innholdet av den informasjon som Tillitsmannen viderebefordrer på vegne av Låntageren. Under utførelsen av sin funksjon som tillitsmann er Tillitsmannen ikke forpliktet til å vurdere Låntagerens finansielle stilling eller evne til å betjene Lånet utover det som naturlig følger av Låneavtalen. 5.3 5.2 Tillitsmannen skal i henhold til denne Låneavtale samt lover og forskrifter ivareta obligasjonseiernes interesser og rettigheter overfor Låntageren, herunder bl.a. 5.1 - kontrollere at Låntageren oppfyller sine forpliktelser etter Låneavtalen, - utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt etter Låneavtalen, - besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på obligasjonseiermøte - treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt Tillitsmannen etter Låneavtalen - formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i egenskap av tillitsmann, - kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av Lånet og betaling av renter, - dersom Lånet er børsnotert, informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller Tillitsmannen blir eller burde være kjent med slike forhold og Låntageren unnlater, på tross av oppfordring fra Tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt overfor Oslo Børs. Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar 5 Norsk Tillitsmann ASA 47 Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar Låntageren skal skriftlig bekrefte og innestå for at: 7 7.1 7.2 Dersom betingelsene for utbetaling av Lånet foreligger, utbetales Lånet den 25. juni 2004. 6.3 7 Låntageren skal holde Tillitsmannen skadesløs for økonomisk tap som påføres ham ved at han har innrettet seg etter de erklæringer og opplysninger Låntageren har avgitt før utbetaling av Lånet og i Lånets løpetid. (c) Låntageren, utover de forhold som eventuelt er nevnt i Låntagerens årsberetning og dokumenter som måtte være utgitt i forbindelse med Lånet, ikke er kjent med at noen har reist eller har til hensikt å reise sak eller granskning mot Låntageren som kan gjøre det vanskelig å oppfylle Låneavtalens forpliktelser. (b) alle nødvendige godkjennelser og tillatelser fra offentlig myndighet og Låntagerens besluttende organer om etablering av Lånet, foreligger og med kjente forhold, og at ingen forhold som kan ha vesentlig innvirkning på Låntagerens økonomiske situasjon eller oppfyllelse av Låneavtalens vilkår er holdt tilbake, (a) alle opplysninger avgitt i forbindelse med Lånet er korrekte og i overensstemmelse Tillitsmannen kan utsette fristen for oppfyllelse av ovennevnte dokumentasjonskrav. 6.2 (h) all skriftlig dokumentasjon som måtte være offentliggjort i forbindelse med etableringen av Lånet. (g) tillatelse fra Kredittilsynet for etablering av Lånet som tellende i Låntagerens Kjernekapital og Låntagerens Kapitaldekning, samt (f) undertegnet avtale mellom Låntageren og Tillitsmannen om dekning av tillitsmannsutgifter, (e) bekreftelse fra Registerfører på at Lånet er registrert i Verdipapirregisteret, ii) bekreftelse fra Låntageren eller det verdipapirforetak som tilrettelegger Lånet om at utleggelsen av Lånet ikke faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5 om prospektkrav ved offentlig tilbud, Norsk Tillitsmann ASA Det følger av Lånets status som fondsobligasjonslån at Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1. Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende og skal dekkes før Låntagers grunnfondskapital. 8.2 8.3 8.5 det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller andre former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet og at det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik kapital. 8 Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under forutsetning av at i) myndighetene (Kredittilsynet) gir sitt samtykke til at Lånet nedskrives, ii) Låntagerens frie kapital i sin helhet er tapt, iii) nedskrivningen av Lånet er ledd i en rekapitalisering (herunder en fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet, Se også pkt 14.1 (h). Renter på Lånet vil begynne å påløpe igjen så snart i) Låntager igjen oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng ii) Låntager akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller andre former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet eller iii) Låntager gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik kapital. ii) i) opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at Dersom en situasjon oppstår der Låntager i) ikke lenger innehar fri kapital som kunne vært benyttet til betaling av utbytte på grunnfond eller ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt) Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning. 8.1 8.4 Lånets prioritet og status – adgang til nedskrivning av Lånet 8 Norsk Tillitsmann ASA 48 myndighetene gir sitt samtykke til at Lånet benyttes til dekning av tap, nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og eventuelle andre lån eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet nedskrives tilsvarende. Lånet forrentes fra og med 25. juni 2004 med grunnlag i NIBOR med tillegg av 2,50 prosentpoeng. Rentesatsen fastsettes på første Rentefastsettelsesdato (23. juni 2004). Dersom NIBOR ikke er tilgjengelig fastsettes rentesatsen i henhold til NIBORReferansebanker med tillegg av 2,50 prosentpoeng. 9.1 9 Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato i september 2004 (25. september 2004). Rentesatsen reguleres i henhold til pkt. 9.2. Renter og renteberegning Se også pkt 14.1 (h). - - Dersom en situasjon oppstår der Låntagers frie kapital og grunnfondskapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under forutsetning av at Se også pkt 14.1 (h). Låntageren er forpliktet til å skrive opp Lånet med Nedskrevet Beløp dersom Låntager i) vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på grunnfondskapital eller andre former for kapital med lavere status enn Lånet eller ii) gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av låneinstrumenter, grunnfondskapital eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet eller iii) skriver opp fondsobligasjoner, grunnfondskapital eller andre former for kapitalinstrumenter med samme eller lavere status enn Lånet. 9 8.6 eventuelle andre lån eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og nedskrivningen av Lånet ikke strekker seg vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å å gi grunnlag for en rekapitalisering av Låntageren opp til en Kapitaldekning på 8,00 % og en Kjernekapital på 5,00 %. Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til. v) iv) Norsk Tillitsmann ASA Renter ved forsinket betaling 10 11.2 Forsinkelsesrenten løper inntil forholdet er rettet. 11.1 Såfremt rentetermin og/eller hovedstol ikke betales rettidig svares fra forfallsdato en forsinkelsesrente svarende til lånerenten mellom ledende norske banker for den angjeldende periode med tillegg av 4,00 prosentpoeng. 11 10.1 Lånet har ubegrenset løpetid, jfr. dog pkt. 12.1. Løpetid Se også Låneavtalens pkt 8.4-8.6. 9.5 10 Renten beregnes på grunnlag av faktisk antall påløpte kalenderdager, dividert med 360. Om beregningsmetoden som ligger til grunn for beregning av antallet rentedager for referanserenten endres, skal beregningsmetoden for antallet rentedager for Lånet endres tilsvarende. Melding om at rentefastsettelsen er påklaget i henhold til punkt 9.3, samt den endelige rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne via Verdipapirregisteret og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo Børs. Dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker kan Låntageren eller obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig overfor Tillitsmannen innen 20 Bankdager etter at rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av Låntageren, en representant oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to partenes representanter blir enige om. Blir ikke partene enige om formann, oppnevnes denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig. Ved rentefastsettelse første gang og ved senere rentereguleringer skal neste Rentereguleringsdato og faktisk antall kalenderdager frem til denne meddeles obligasjonseierne skriftlig via Verdipapirregisteret. I samme melding skal også rentesatsen frem til neste Rentereguleringsdato meddeles. Den nye rentesatsen skal også umiddelbart meldes Oslo Børs dersom Lånet er børsnotert. Ved renteregulering i juni 2014 (25. juni 2014) og senere rentereguleringer skal tillegget til henholdsvis NIBOR eller NIBOR-Referansebanker være 3,50 prosentpoeng. Lånets rentesats reguleres med virkning fra hver Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato i september 2004 (25. september 2004). Den nye rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR eller - dersom NIBOR ikke er tilgjengelig - i henhold til NIBOR-Referansebanker, med tillegg av 2,50 prosentpoeng. 9.4 9.3 9.2 Norsk Tillitsmann ASA 49 Låntagers innløsningsrett (call) av obligasjonene. Låntagerens erverv av obligasjoner Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid Godtgjørelse og dekning av utgifter Mislighold 11 17 (g) på anmodning fra Tillitsmannen innen rimelig frist å gi nødvendige opplysninger om Låntagerens økonomiske situasjon, som Tillitsmannen har saklig behov for, 12 Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet 16.2 Den enkelte obligasjonseier kan ikke på egen hånd søke dekning for sin(e) obligasjon(er) direkte hos Låntageren. 16.1 Det følger av Lånets status, jfr. pkt. 8, og forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak av 1. juni 1990 nr. 435 § 3 nr. 12 at Lånet ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling. 16 15.4 Utover tillitsmannsgodtgjørelsen i pkt. 15.1 og ordinære utgifter i pkt. 15.2 og15.3, skal Låntageren ved påkrav dekke ekstraordinære utgifter som Tillitsmannen måtte ha i forbindelse med Lånet, så som innkalling og avholdelse av obligasjonseiermøte og bytte av tillitsmann, med mindre annet er særskilt avtalt. Se dog pkt. 20.2. Låntageren er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt. 15.3 Låntageren skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med etableringen av Lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. 15.2 Låntageren skal dekke alle utgifter i forbindelse med Lånet så som utarbeidelse av Låneavtale, notering av Lånet på Oslo Børs og registrering og administrasjon av Lånet i Verdipapirregisteret. 15.1 Låntageren skal betale en årlig godtgjørelse til Tillitsmannen. Beløpets størrelse er fastsatt i særskilt avtale. 15 (c) i vesentlig grad endre virksomhetens art når dette medfører en vesentlig svekkelse av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. (b) overdra en vesentlig del av virksomheten når dette medfører en vesentlig svekkelse av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen eller (a) innstille sin forretningsvirksomhet eller 14.2 Låntageren må ikke uten samtykke fra Tillitsmannen eller obligasjonseiermøtet hvor det er nødvendig, (h) uoppfordret orientere Tillitsmannen og obligasjonseierne om det oppstår en situasjon som beskrevet i Låneavtalens pkt 8.4- 8.6. (f) å skaffe tilveie de dokumenter og den informasjon som er nødvendig for å beholde eventuell børsnotering av Lånet og for at Tillitsmannen skal kunne ivareta sine rettigheter og plikter etter Låneavtalen, lover og forskrifter, (e) ikke å betale utbytte på grunnfondskapitalen dersom Lånet ikke er fullt ut betjent etter Låneavtalens bestemmelser, (d) besørge at tilsvarende klausuler som er inntatt i Låneavtalens kapittel 8 også blir gjort gjeldende for fondsobligasjonslån etablert på et senere tidspunkt, (c) på oppfordring fra Tillitsmannen å sende oversikter over Låntagerens beholdning av Egne Obligasjoner, (b) uoppfordret å varsle Tillitsmannen om Låntagerens utnyttelse av sin rett i flg. Låneavtalens pkt. 12.1 til førtidig innfrielse av Lånet, (a) uoppfordret å oversende til Tillitsmannen års- og delårsrapporter straks de foreligger, 14.1 I Lånets løpetid forplikter Låntageren seg til: 14 13.2 Erverv av Egne Obligasjoner kan ikke skje uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt. 13.1 Låntageren har rett til å erverve og eie obligasjoner (Egne Obligasjoner). Egne Obligasjoner kan etter Låntagerens beslutning beholdes av Låntageren, avhendes eller benyttes til nedskrivning av Gjenstående Lån, jfr. dog pkt. 13.2. 13 Dersom Låntageren benytter retten til førtidig innfrielse skal - samtidig med melding om innfrielsen sendes obligasjonseierne - melding om innfrielsen sendes til Oslo Børs, dersom Lånet er børsnotert. 12.1 Forutsatt at Låntageren har gitt obligasjonseierne minimum 30 (tretti) Bankdagers forutgående skriftlig varsel om førtidig innfrielse via Verdipapirregisteret og at vilkårene for innfrielse, jfr pkt. 8.2 er oppfylt på varslingstidspunktet, kan Låntageren på Rentereguleringsdato i juni 2014 (25. juni 2014) og senere Rentereguleringsdatoer i juni innfri Lånet helt til kurs 100 % (call option). 12 Norsk Tillitsmann ASA Norsk Tillitsmann ASA 50 13 17.5 Beslutninger som omhandlet i pkt. 17.1 og 17.2 skal snarest mulig og på hensiktsmessig måte meddeles Låntageren, obligasjonseiere og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo Børs. 17.4 Tillitsmannen har rett og plikt til å gjennomføre de beslutninger som gyldig besluttes på obligasjonseiermøtet. 17.3 Tillitsmannen står fritt til å forelegge ethvert spørsmål for obligasjonseiermøtet. Tillitsmannen kan ikke treffe beslutning etter Låneavtalen som er egnet til å gi enkelte obligasjonseiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning. Tillitsmannen kan knytte vilkår til beslutningen. Tillitsmannen kan treffe beslutning om andre endringer i Låneavtalen som omhandlet i pkt. 17.1 første ledd bokstav c), dersom det etter Tillitsmannens skjønn gjelder et forhold av uvesentlig betydning for obligasjonseiernes økonomiske og juridiske rettigheter i låneforholdet. Før slik beslutning treffes skal obligasjonseierne varsles skriftlig via Verdipapirregisteret. Varselet skal bestemt angi forslaget og Tillitsmannens vurdering av dette, samt opplysning om at forslaget ikke kan vedtas av Tillitsmannen alene dersom noen obligasjonseier inngir skriftlig protest mot forslaget, og protesten er avsendt innen en frist som ikke skal være kortere enn 5 - fem - Bankdager fra utsendelse av varselet. 17.2 Tillitsmannen kan treffe beslutning som nevnt i pkt. 17.1 d) og e), så fremt disse disposisjoner over Låntagerens aktiva eller selskapsrettslige endringer hos Låntageren, etter Tillitsmannens skjønn ikke er av vesentlig betydning for oppfyllelsen av Gjenstående Lån. Obligasjonseiermøtet kan ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi enkelte obligasjonseiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning. Obligasjonseiermøtet kan knytte vilkår til beslutningen. (e) godkjennelse av salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over Låntagerens aktiva, (d) godkjennelse av selskapsrettslige endringer hos Låntageren som fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller omdanning, (c) samtykke til endring av Låneavtalens bestemmelser vedrørende renter, nedbetaling, løpetid eller andre avtalevilkår, (b) debitorskifte, (a) bytte av Tillitsmann, 17.1 I den utstrekning kreditors beslutning/samtykke er nødvendig etter lov, forskrift eller avtale, kan obligasjonseiermøtet treffe beslutning i alle spørsmål vedrørende Lånet så som: Norsk Tillitsmann ASA Saksbehandling 14 18.4 Møtet avholdes i Tillitsmannens lokaler eller lokaler anvist av Tillitsmannen. Er det etter Låneavtalens pkt. 19 nødvendig for gyldig beslutning at det avholdes nytt obligasjonseiermøte for annen gangs behandling av en sak, kan det ikke innkalles til nytt obligasjonseiermøte før det første er avholdt. I innkallingen til nytt møte for annen gangs behandling skal det opplyses om fremmøtet og utfallet av avstemningen på det første obligasjonseiermøtet. Møtet kan bare treffe beslutninger om de saker som er angitt i innkallingen, med mindre samtlige obligasjonseiere i Utestående Lån samtykker i noe annet. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på obligasjonseiermøtet. Med innkallingen skal det følge kopi av sakens dokumenter alternativt skal det i innkallingen opplyses om at saksdokumentene er tilgjengelige hos Tillitsmannen, og eventuelt annet sted oppgitt i innkallingen. Er Låneavtalen foreslått endret skal hovedinnholdet av forslaget angis i innkallingen. Innkallingen skjer ved skriftlig melding via Verdipapirregisteret til den enkelte obligasjonseier med kjent oppholdssted og - dersom Lånet er børsnotert - til Oslo Børs for offentliggjøring. Meldingen via Verdipapirregisteret skal også angi antallet obligasjoner i Lånet (utskrift) som vedkommende eier på utskriftstidspunktet. 18.3 Innkalling til obligasjonseiermøte skal være avsendt og eventuelt kunngjort senest 5 - fem - Bankdager før møtetidspunktet. Har Tillitsmannen ikke etterkommet en gyldig begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte som angitt i pkt. 18.1, innen 5 - fem - Bankdager etter mottak av begjæringen, har Låntageren eller vedkommende obligasjonseier(e) og eventuelt Oslo Børs rett til selv å innkalle til møte etter reglene i pkt. 18.3. 18.2 Obligasjonseiermøtet innkalles av Tillitsmannen etter reglene i pkt. 18.3. Samtidig med beslutningen om innkallelse til obligasjonseiermøte kan Tillitsmannen kreve at Låntageren ikke øker Utestående Lån. Begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte skal være skriftlig og bestemt angi de saker som ønskes behandlet. Begjæringen sendes Tillitsmannen. (d) Tillitsmannen. (c) Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - eller (b) obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån, (a) Låntageren, 18.1 Obligasjonseiermøte skal avholdes etter begjæring fra: 18 Norsk Tillitsmann ASA 51 15 (d) selskaps- eller forretningsmessige endringer hos Låntageren som er av vesentlig betydning for oppfyllelse av Gjenstående Lån. (c) endringer i Låneavtalens bestemmelser, herunder renter, nedbetaling, løpetid og sikkerhet eller (b) debitorskifte, (a) bytte av Tillitsmann, 18.8 I følgende saker kreves at et kvalifisert flertall på 2/3 av de representerte obligasjoner på møtet har stemt for beslutningen: Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer mindre enn 5/10 av Utestående Lån treffes vedtak kun med 2/3 flertall av de representerte obligasjoner. Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer 5/10 eller mer av Utestående Lån kan gyldige beslutninger fattes med simpelt flertall, jfr. dog pkt. 18.8. 18.7 For at obligasjonseiermøtet skal kunne fatte gyldige beslutninger må obligasjonseiere som representerer minst 2/10 av Utestående Lån være representert, se dog pkt. 19. Obligasjonseiermøtet avgjør i tvilstilfelle hvilke obligasjonseiere som kan stemme og hvilke stemmetall den enkelte har. Egne Obligasjoner gir ikke stemmerett og regnes ikke med ved beregning av stemmeberettigede obligasjoner. 18.6 På obligasjonseiermøtet har hver obligasjonseier en stemme for hver obligasjon han eier. Meldingen med angitt obligasjonsbeholdning i Lånet (utskrift) som ble sendt den enkelte obligasjonseier via Verdipapirregisteret ved innkallingen til møtet, jfr. pkt. 18.3, tjener som bevis for eierforholdet til obligasjonene og stemmeretten til den enkelte obligasjonseier. Dersom obligasjoner er overdratt etter utskriftstidspunktet må den nye obligasjonseier medbringe (original) innkalling og utskrift i transportert stand. 18.5 På obligasjonseiermøtet har obligasjonseierne, Låntageren, Tillitsmannen og - dersom Lånet er børsnotert - representanter for Oslo Børs adgang til å møte. Obligasjonseiermøtet kan gi andre adgang til møtet. Deltagerne på obligasjonseiermøtet har rett til å møte med rådgiver og/eller ved fullmektig. Det skal føres møteprotokoll. Det skal i protokollen angis hvilke obligasjonseiere som møter - personlig eller ved fullmakt - og hvor mange stemmer hver kan avgi. Videre skal protokollen inneholde de beslutninger som fattes på møtet med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to obligasjonseiere eller fullmektiger, som velges av obligasjonseiermøtet. Protokollen skal på en betryggende måte oppbevares av Tillitsmannen og være tilgjengelig for obligasjonseierne. Møtet ledes av Tillitsmannen, med mindre obligasjonseiermøtet beslutter noe annet. Er Tillitsmannen ikke til stede ledes møtet av en obligasjonseier eller en representant for obligasjonseierne, valgt av obligasjonseiermøtet. Norsk Tillitsmann ASA Gjentatt obligasjonseiermøte Bytte av Tillitsmann Er under 2/10 av Utestående Lån representert kan det ikke fattes gyldig beslutning på det første obligasjonseiermøtet hvor saken behandles. Etter ny møteinnkalling og annen gangs behandling av saken i nytt møte, kan det fattes gyldig beslutning etter avstemningsreglene ovenfor, også i de tilfelle hvor mindre enn 2/10 av utestående Lån er representert. Foreldelse 16 21.1 Krav om renter og kapital foreldes etter reglene i Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18. 21 20.3 Tillitsmannen plikter å medvirke til at den nye tillitsmannen uten ugrunnet opphold etter obligasjonseiermøtet, får de nødvendige dokumenter og opplysninger for å utføre sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen plikter å gi en oversikt over oppfølging av vilkår i Låneavtalen. 20.2 Tillitsmannen fungerer inntil ny tillitsmann er valgt. Dersom Tillitsmannen ikke fungerer forsvarlig og obligasjonseiernes interesser kan bli skadelidende kan Oslo Børs oppnevne en ny midlertidig tillitsmann. Utgifter til den midlertidige tillitsmann dekkes av Låntageren etter pkt. 15.4, men kan - helt eller delvis - kreves refundert av den tidligere tillitsmann dersom byttet skyldes brudd på tillitsmannens forpliktelser etter Låneavtalens eller andre forhold tillitsmannen er ansvarlig for. Obligasjonseierne og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - skal etter obligasjonseiermøtet varsles om beslutningen og fra hvilken dato bytte av tillitsmann trer i kraft. Tillitsmannen skal legge frem for obligasjonseiermøtet forslag til ny tillitsmann. Obligasjonseierne, Låntageren og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - kan fremsette forslag. 20.1 Dersom Låntageren og/eller obligasjonseiere som nevnt i pkt. 18.1 b) ønsker bytte av Tillitsmann, bytte av Tillitsmann er nødvendig i henhold til lov, forskrift eller offentlig vedtak eller Tillitsmannen selv ønsker slikt bytte, skal Tillitsmannen straks innkalle til obligasjonseiermøte for behandling av saken. 20 19 Beslutninger på obligasjonseiermøte som medfører endringer i Låneavtalen vedlegges Låneavtalen som bekreftet kopi av møteprotokollen. 18.9 I alle saker, hvor det ikke er enstemmighet, skal det stemmes skriftlig og stemmetallene tilføres protokollen. I tilfelle stemmelikhet, gjelder det som møtelederen slutter seg til, selv om møtelederen ikke er obligasjonseier eller representant for denne. Norsk Tillitsmann ASA 52 Konfliktløsning og verneting . ……………………….. Tillitsmann Norsk Tillitsmann ASA 17 Låneavtalen er utstedt i to eksemplarer (originaler), hvorav Låntageren og Tillitsmannen beholder ett hver. ...................................................... Låntager Sparebanken Øst Oslo, den 23. juni 2004 22.2 Søksmål skal reises ved Tillitsmannens alminnelige verneting, jfr lov av 13. august 1915 nr. 6 (tvistemålsloven) § 36. 22.1 Konflikter som måtte oppstå med utgangspunkt i Låneavtalen og som ikke kan løses i minnelighet, skal avgjøres etter norsk rett og ved norsk domstol. 22 Norsk Tillitsmann ASA 53 Fast rente Sparebanken Øst fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid i obligasjonslån obligasjonseierne på vegne av (tillitsmann) Norsk Tillitsmann ASA og (låntageren) Sparebanken Øst mellom LÅNEAVTALE ISIN NO 001 022970.1 2 1 Definisjoner....................................................................................................................... 3 2 Opplysninger om Lånet..................................................................................................... 5 3 Børsnotering ...................................................................................................................... 5 4 Registrering i Verdipapirregister....................................................................................... 5 5 Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar................................................................ 6 6 Vilkår for utbetaling av Lånet ........................................................................................... 6 7 Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar.................................................... 7 8 Lånets prioritet og status ................................................................................................... 8 9 Renter og renteberegning .................................................................................................. 10 10 Løpetid ............................................................................................................................ 11 11 Renter ved forsinket betaling .......................................................................................... 11 12 Låntagerens innløsningsrett(CALL) ............................................................................... 11 13 Låntagerens erverv av Egne Obligasjoner ...................................................................... 11 14 Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid....................................................................... 12 15 Godtgjørelse og dekning av utgifter................................................................................ 12 16 Mislighold ....................................................................................................................... 13 17 Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet ..................................................... 13 18 Saksbehandling................................................................................................................ 14 19 Gjentatt obligasjonseiermøte........................................................................................... 16 20 Bytte av Tillitsmann ........................................................................................................ 17 21 Foreldelse ........................................................................................................................ 17 22 Konfliktløsning og verneting .......................................................................................... 18 INNHOLD Norsk Tillitsmann ASA 54 Lånets Tillitsmann har ved tegningen fått fullmakt til å opptre på vegne av obligasjonseierne i det omfang Låneavtalen gir grunnlag for. * 1 - enhver ordinær åpningsdag for banker i Norge og som ikke er lørdag eller søndag Kjernekapital: 3 - Låntagerens kjernekapital i henhold til de til enhver tid gjeldende krav til kjernekapital. På avtaletidspunktet vil dette være Finansdepartementets forskrift av 1. juni 1990 nr 435 (Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, se særlig § 3 punkt 12 - Låntagerens kapitaldekning i henhold til de til enhver tid gjeldende kapitaldekningsregler. På avtaletidspunktet vil dette være Finansdepartementets forskrift av 22. oktober 1990 nr 875 (Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak) - sum av pålydende av alle utestående obligasjoner i Lånet som ikke er nedskrevet og slettet i Verdipapirregisteret Gjenstående Lån: Kapitaldekning: - den dato som renter, eller hele Lånet forfaller til betaling. Er Forfallsdato en dag som ikke er Bankdag, skal betaling skje på første påfølgende Bankdag Forfallsdato: Egne Obligasjoner: - obligasjoner i Gjenstående Lån som eies av Låntageren, noen som Låntageren har bestemmende innflytelse over eller noen som har bestemmende innflytelse over Låntageren Bankdag: I denne Låneavtale skal nedenstående ord og uttrykk ha følgende mening: Definisjoner Låneavtalen er tilgjengelig for enhver og kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen eller Låntageren. Låntageren plikter å holde Låneavtalen tilgjengelig for allmennheten i hele Lånets løpetid. Obligasjonseierne er bundet av Låneavtalens vilkår så fremt det i tegningsinnbydelsen/lånebeskrivelsen er gitt opplysninger om tiltredelsen, og Låneavtalen på forhånd var gjort offentlig tilgjengelig. * Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i Lånet tiltrådt Låneavtalen: Denne Låneavtale er inngått den 23. juni 2004 mellom Sparebanken Øst (org.nr.937 888 937) som Låntageren og Norsk Tillitsmann ASA (orgnr. 963 342 624) som Tillitsmann. Norsk Tillitsmann ASA - 23. juni 2014 og deretter to Bankdager før hver Rentereguleringsdato. - foretak godkjent av Verdipapirregisteret som fører av utstederkonto for Lånet - Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som kvoteres av de fire største valutabankene i det norske markedet omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor banker i interbankmarkedet i Oslo for en 3 - tre - måneders periode som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis to eller flere kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis det gis mindre enn to kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som banker, valgt av Tillitsmannen, kvoterer omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for lån i norske kroner til ledende banker i Europa for en 3 - tre måneders periode som starter på Rentereguleringsdato gjeldende for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk gjennomsnitt avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng. Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at de oppgitte rentesatser, etter Tillitsmannens og Låntagerens oppfatning, ikke lengre representerer de samme rentesatser som ved Lånets utbetaling eller den aktuelle side er fjernet fra Reuters-systemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt hos en annen elektronisk nyhetsformidler og som etter Tillitsmannens og Låntagerens oppfatning angir de samme rentesatser som Reuters side NIBR gjorde ved Lånets utbetaling, benyttes. En eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntageren og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side behandles som beskrevet i Låneavtalens pkt. 9.3. - Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng, for en 3 - tre - måneders periode som fremkommer på Reuters side NIBR kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato. 4 Rentereguleringsdato:- 25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember hvert år fra og med 25. juni 2014. Er Rentereguleringsdato en dag som ikke er Bankdag flyttes Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag. Medfører flytting av Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag at Rentereguleringsdato derved faller i påfølgende kalendermåned, flyttes imidlertid Rentereguleringsdato til siste Bankdag forut for Rentereguleringsdato. Rentefastsettelsesdato: Registerfører: NIBORReferansebanker: NIBOR: Norsk Tillitsmann ASA 55 Lånet skal innføres i et verdipapirregister, jfr. Vprl. § 2-1 første ledd nr. 2, og registreres med de verdipapiropplysninger som til enhver tid er nødvendige i henhold til gjeldende lov og forskrift. Beløp i Lånet vil ikke bli stilt til rådighet for Låntageren før Lånet er innført og opplysningene registrert. Låntageren skal sørge for at enhver endring av Lånets verdipapiropplysninger uten unødig opphold blir registrert på utstederkonto for Lånet i Verdipapirregisteret. Kopi av dokumentasjon for registerendringen skal sendes Tillitsmannen. 4.1 4.2 5 Registrering i verdipapirregister Lånet vil bli søkt tatt opp til notering på Oslo Børs. Børsnotering Formålet med låneopptaket er å styrke Låntagerens kapitaldekning. Lånet utbetales 25. juni 2004 og har ubegrenset løpetid, se dog pkt. 12.1. Lånets ISIN er NO 001 022970.1. Lånets offisielle navn er "Fast rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid". 4 3 Låntageren har besluttet å oppta et fondsobligasjonslån stort NOK 200 500 000,(norske kroner to hundre millioner fem hundre tusen), i denne avtale kalt Lånet. 2.1 Obligasjonene er hver pålydende NOK 500.000,- og er sideordnede og likestilte. Opplysninger om Lånet - lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter Vprl.: 2 - lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel - det foretak med tillatelse etter Vprl. til å drive registrering av finansielle instrumenter, hvor Lånet er innført - sum av pålydende av obligasjoner i Gjenstående Lån med fradrag av Egne Obligasjoner. - finansiell informasjon elektronisk formidlet av nyhetsbyrået Reuters Norge AS. Vphl.: Verdipapirregisteret: Utestående Lån: Reuters: Norsk Tillitsmann ASA Tillitsmannen skal i henhold til denne Låneavtale samt lover og forskrifter ivareta obligasjonseiernes interesser og rettigheter overfor Låntageren, herunder bl.a. 5.1 Vilkår for utbetaling av Lånet 6 6 (c) Låntagerens vedtekter og firmaattest, (b) bekreftet utskrift av nødvendige beslutninger i eller fullmakt fra Låntagerens selskapsorganer om opptak av Lånet, (a) Låneavtalen i undertegnet stand, Lånet utbetales på betingelse av at Tillitsmannen har mottatt fra Låntageren de dokumenter som er angitt nedenfor senest tre Bankdager før utbetalingsdato, jfr. pkt. 6.3, og Tillitsmannen skriftlig har meddelt at disse i form og innhold er kontrollert og funnet i orden. Følgende dokumenter skal sendes/leveres Tillitsmannen: Tillitsmannen er erstatningsansvarlig for obligasjonseiernes økonomiske tap som følge av at Tillitsmannen uaktsomt har forsømt sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen har ikke ansvar for innholdet av den informasjon som Tillitsmannen viderebefordrer på vegne av Låntageren. 5.3 6.1 Under utførelsen av sin funksjon som tillitsmann er Tillitsmannen ikke forpliktet til å vurdere Låntagerens finansielle stilling eller evne til å betjene Lånet utover det som naturlig følger av Låneavtalen. 5.2 - kontrollere at Låntageren oppfyller sine forpliktelser etter Låneavtalen, - utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt etter Låneavtalen, - besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på obligasjonseiermøte - treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt Tillitsmannen etter Låneavtalen - formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i egenskap av tillitsmann, - kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av Lånet og betaling av renter, - dersom Lånet er børsnotert, informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller Tillitsmannen blir eller burde være kjent med slike forhold og Låntageren unnlater, på tross av oppfordring fra Tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt overfor Oslo Børs. Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar Låntageren er selv ansvarlig for at innføring og registrering i Verdipapirregisteret blir gjennomført. Innføring av Lånet og registrering av verdipapiropplysninger kan på vegne av Låntageren likevel foretas av andre som har tillatelse til dette etter gjeldende lov og forskrift. 5 4.3 Norsk Tillitsmann ASA 56 ii) bekreftelse fra Låntageren eller det verdipapirforetak som tilrettelegger Lånet om at utleggelsen av Lånet ikke faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5 om prospektkrav ved offentlig tilbud, eller alternativt, i) dersom utleggelsen av Lånet faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5 om prospektkrav ved offentlig tilbud, meddelelse fra angjeldende børs om at prospektet er kontrollert dersom Lånets obligasjoner skal børsnoteres, alternativt, meddelelse fra Foretaksregisteret om at prospektet er registrert Dersom betingelsene for utbetaling av Lånet foreligger, utbetales Lånet den 25. juni 2004. Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar Låntageren bekrefter og innestår for følgende ved utbetaling av lånet: 6.3 7 7.1 7 (c) Låntageren, utover de forhold som eventuelt er nevnt i Låntagerens årsberetning og dokumenter som måtte være utgitt i forbindelse med Lånet, ikke er kjent med at noen har reist eller har til hensikt å reise sak eller granskning mot Låntageren som kan gjøre det vanskelig å oppfylle Låneavtalens forpliktelser. (b) alle nødvendige godkjennelser og tillatelser fra offentlig myndighet og Låntagerens besluttende organer om etablering av Lånet, foreligger og med kjente forhold, og at ingen forhold som kan ha vesentlig innvirkning på Låntagerens økonomiske situasjon eller oppfyllelse av Låneavtalens vilkår er holdt tilbake, (a) alle opplysninger avgitt i forbindelse med Lånet er korrekte og i overensstemmelse Tillitsmannen kan utsette fristen for oppfyllelse av ovennevnte dokumentasjonskrav. 6.2 (h) all skriftlig dokumentasjon som måtte være offentliggjort i forbindelse med etableringen av Lånet. (g) tillatelse fra Kredittilsynet for etablering av Lånet som tellende i Låntagerens Kjernekapital og Låntagerens Kapitaldekning, samt (f) undertegnet avtale mellom Låntageren og Tillitsmannen om dekning av tillitsmannsutgifter, (e) bekreftelse fra Registerfører på at Lånet er registrert i Verdipapirregisteret, (d) Norsk Tillitsmann ASA Det følger av Lånets status som fondsobligasjonslån at Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1. Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende og skal dekkes før Låntagers grunnfondskapital. Dersom en situasjon oppstår der Låntager i) ikke lenger innehar fri kapital som kunne vært benyttet til betaling av utbytte på grunnfond eller ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt) 8.2 8.3 8.4 det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller andre former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet og at det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik kapital. Se også pkt 14.1 (h). 8 Renter på Lånet vil begynne å påløpe igjen så snart i) Låntager igjen oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng ii) Låntager akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller andre former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet eller iii) Låntager gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik kapital. ii) i) opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning. Lånets prioritet og status – adgang til nedskrivning av Lånet 8.1 8 7.2 Låntageren skal holde Tillitsmannen skadesløs for økonomisk tap som påføres ham ved at han har innrettet seg etter de erklæringer og opplysninger Låntageren har avgitt før utbetaling av Lånet og i Lånets løpetid. Norsk Tillitsmann ASA 57 8.6 8.5 9 myndighetene gir sitt samtykke til at Lånet benyttes til dekning av tap, nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og eventuelle andre lån eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet nedskrives tilsvarende. Se også pkt 14.1 (h). - - Dersom en situasjon oppstår der Låntagers frie kapital og grunnfondskapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under forutsetning av at Se også pkt 14.1 (h). Låntageren er forpliktet til å skrive opp Lånet med Nedskrevet Beløp dersom Låntager i) vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på grunnfondskapital eller andre former for kapital med lavere status enn Lånet eller ii) gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av låneinstrumenter, grunnfondskapital eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet eller iii) skriver opp fondsobligasjoner, grunnfondskapital eller andre former for kapitalinstrumenter med samme eller lavere status enn Lånet. Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til. Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under forutsetning av at i) myndighetene (Kredittilsynet) gir sitt samtykke til at Lånet nedskrives, ii) Låntagerens frie kapital i sin helhet er tapt, iii) nedskrivningen av Lånet er ledd i en rekapitalisering (herunder en fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet, iv) eventuelle andre lån eller andre former for kapital med samme eller lavere status enn Lånet nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og v) nedskrivningen av Lånet ikke strekker seg vesentlig lenger enn det som er nødvendig for å å gi grunnlag for en rekapitalisering av Låntageren opp til en Kapitaldekning på 8,00 % og en Kjernekapital på 5,00 %. Norsk Tillitsmann ASA 9.3 9.2 Lånet forrentes fra og med 25. juni 2004 til 25. juni 2014 med 7,61 % p.a. Renten betales etterskuddsvis med Forfallsdato 25. juni hvert år, første gang med Forfallsdato 25. juni 2005. Renten er fast i Lånets løpetid. 9.1 10 Ved rentefastsettelse første gang og ved senere rentereguleringer skal neste Rentereguleringsdato og faktisk antall kalenderdager frem til denne meddeles obligasjonseierne skriftlig via Verdipapirregisteret. I samme melding skal også rentesatsen frem til neste Rentereguleringsdato meddeles. Den nye rentesatsen skal også umiddelbart meldes Oslo Børs dersom Lånet er børsnotert. Ved renteregulering 25. september 2014 og senere rentereguleringer skal tillegget til henholdsvis NIBOR eller NIBOR-Referansebanker være 3,50 prosentpoeng. Dersom ikke obligasjonene innløses i henhold til pkt. 12.1 (call option) ved Forfallsdato den 25. juni 2014, reguleres lånets rentesats med virkning fra hver Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato 25. september 2014. Den nye rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR eller - dersom NIBOR ikke er tilgjengelig - i henhold til NIBOR-Referansebanker, med tillegg av 3,50 prosentpoeng. Renten beregnes på grunnlag av faktisk antall påløpte kalenderdager, dividert med 360. Om beregningsmetoden som ligger til grunn for beregning av antallet rentedager for referanserenten endres, skal beregningsmetoden for antallet rentedager for Lånet endres tilsvarende. Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato i september 2014 (25. september 2014). Dersom ikke obligasjonene innløses i henhold til pkt. 12.1 (call option) ved Forfallsdato den 25. juni 2014, forrentes Lånet fra og med 25. juni 2014 med grunnlag i NIBOR med tillegg av 3,50 prosentpoeng. Rentesatsen fastsettes på første Rentefastsettelsesdato (23. juni 2014). Rentesatsen reguleres i henhold til pkt. 9.3. Dersom NIBOR ikke er tilgjengelig fastsettes rentesatsen i henhold til NIBOR-Referansebanker med tillegg av 3,50 prosentpoeng. Se også Låneavtalens pkt 8.4-8.6. Renten beregnes på grunnlag av et år som består av 360 dager med 12 måneder, à 30 dager, med unntak av en periode der a) den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag og den første dag i perioden ikke er den 30. eller den 31. kalenderdag, skal den måned som inneholder siste dag i perioden ikke avkortes til 30 dager, eller b) den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i februar, skal februar ikke forlenges til en måned bestående av 30 dager. Renter og renteberegning 9 Norsk Tillitsmann ASA 58 Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid (e) ikke å betale utbytte på grunnfondskapitalen dersom Lånet ikke er fullt ut betjent etter Låneavtalens bestemmelser, (h) uoppfordret orientere Tillitsmannen og obligasjonseierne om det oppstår en situasjon som beskrevet i Låneavtalens pkt 8.4- 8.6. 12 Låntagerens erverv av obligasjoner 11 13.2 Erverv av Egne Obligasjoner kan ikke skje uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt. 13.1 Låntageren har rett til å erverve og eie obligasjoner (Egne Obligasjoner). Egne Obligasjoner kan etter Låntagerens beslutning beholdes av Låntageren, avhendes eller benyttes til nedskrivning av Gjenstående Lån, jfr. dog pkt. 13.2. 13 Dersom Låntageren benytter retten til førtidig innfrielse skal - samtidig med melding om innfrielsen sendes obligasjonseierne - melding om innfrielsen sendes til Oslo Børs, dersom Lånet er børsnotert. 12.1 Forutsatt at Låntageren har gitt obligasjonseierne minimum 30 (tretti) Bankdagers forutgående skriftlig varsel om førtidig innfrielse via Verdipapirregisteret og at vilkårene for innfrielse er oppfylt på varslingstidspunktet, kan Låntageren på Forfallsdato 25. juni 2014 og senere Forfallsdatoer i juni hvert år innfri Lånet helt til kurs 100 % (call option). Godtgjørelse og dekning av utgifter 12 15.1 Låntageren skal betale en årlig godtgjørelse til Tillitsmannen. Beløpets størrelse er fastsatt i særskilt avtale. 15 (c) i vesentlig grad endre virksomhetens art når dette medfører en vesentlig svekkelse av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. (b) overdra en vesentlig del av virksomheten når dette medfører en vesentlig svekkelse av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen eller (a) innstille sin forretningsvirksomhet eller 14.2 Låntageren må ikke uten samtykke fra Tillitsmannen eller obligasjonseiermøtet hvor det er nødvendig, (g) på anmodning fra Tillitsmannen innen rimelig frist å gi nødvendige opplysninger om Låntagerens økonomiske situasjon, som Tillitsmannen har saklig behov for, 11.2 Forsinkelsesrenten løper inntil forholdet er rettet. Låntagers innløsningsrett (call) av obligasjonene. (f) å skaffe tilveie de dokumenter og den informasjon som er nødvendig for å beholde eventuell børsnotering av Lånet og for at Tillitsmannen skal kunne ivareta sine rettigheter og plikter etter Låneavtalen, lover og forskrifter, 11.1 Såfremt rentetermin og/eller hovedstol ikke betales rettidig svares fra forfallsdato en forsinkelsesrente svarende til lånerenten mellom ledende norske banker for den angjeldende periode med tillegg av 4,00 prosentpoeng. Renter ved forsinket betaling 11 (c) på oppfordring fra Tillitsmannen å sende oversikter over Låntagerens beholdning av Egne Obligasjoner, (b) uoppfordret å varsle Tillitsmannen om Låntagerens utnyttelse av sin rett i flg. Låneavtalens pkt. 12.1 til førtidig innfrielse av Lånet, (a) uoppfordret å oversende til Tillitsmannen års- og delårsrapporter straks de foreligger, 14.1 I Lånets løpetid forplikter Låntageren seg til: 14 (d) besørge at tilsvarende klausuler som er inntatt i Låneavtalens kapittel 8 også blir gjort gjeldende for fondsobligasjonslån etablert på et senere tidspunkt, Løpetid Melding om at rentefastsettelsen er påklaget i henhold til punkt 9.4, samt den endelige rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne via Verdipapirregisteret og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo Børs. Dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker kan Låntageren eller obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig overfor Tillitsmannen innen 20 Bankdager etter at rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av Låntageren, en representant oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to partenes representanter blir enige om. Blir ikke partene enige om formann, oppnevnes denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig. 10.1 Lånet har ubegrenset løpetid, jfr. dog pkt. 12.1. 10 9.4 Norsk Tillitsmann ASA Norsk Tillitsmann ASA 59 Mislighold Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet 13 Obligasjonseiermøtet kan ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi enkelte obligasjonseiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning. Obligasjonseiermøtet kan knytte vilkår til beslutningen. (e) godkjennelse av salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over Låntagerens aktiva, (d) godkjennelse av selskapsrettslige endringer hos Låntageren som fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller omdanning, (c) samtykke til endring av Låneavtalens bestemmelser vedrørende renter, nedbetaling, løpetid eller andre avtalevilkår, (b) debitorskifte, (a) bytte av Tillitsmann, 17.1 I den utstrekning kreditors beslutning/samtykke er nødvendig etter lov, forskrift eller avtale, kan obligasjonseiermøtet treffe beslutning i alle spørsmål vedrørende Lånet så som: 17 16.2 Den enkelte obligasjonseier kan ikke på egen hånd søke dekning for sin(e) obligasjon(er) direkte hos Låntageren. 16.1 Det følger av Lånets status, jfr. pkt. 8, og forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak av 1. juni 1990 nr. 435 § 3 nr. 12 at Lånet ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling. 16 15.4 Utover tillitsmannsgodtgjørelsen i pkt. 15.1 og ordinære utgifter i pkt. 15.2 og15.3, skal Låntageren ved påkrav dekke ekstraordinære utgifter som Tillitsmannen måtte ha i forbindelse med Lånet, så som innkalling og avholdelse av obligasjonseiermøte og bytte av tillitsmann, med mindre annet er særskilt avtalt. Se dog pkt. 20.2. Låntageren er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt. 15.3 Låntageren skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med etableringen av Lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. 15.2 Låntageren skal dekke alle utgifter i forbindelse med Lånet så som utarbeidelse av Låneavtale, notering av Lånet på Oslo Børs og registrering og administrasjon av Lånet i Verdipapirregisteret. Norsk Tillitsmann ASA Saksbehandling 14 18.2 Obligasjonseiermøtet innkalles av Tillitsmannen etter reglene i pkt. 18.3. Samtidig med beslutningen om innkallelse til obligasjonseiermøte kan Tillitsmannen kreve at Låntageren ikke øker Utestående Lån. Begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte skal være skriftlig og bestemt angi de saker som ønskes behandlet. Begjæringen sendes Tillitsmannen. (d) Tillitsmannen. (c) Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - eller (b) obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån, (a) Låntageren, 18.1 Obligasjonseiermøte skal avholdes etter begjæring fra: 18 17.5 Beslutninger som omhandlet i pkt. 17.1 og 17.2 skal snarest mulig og på hensiktsmessig måte meddeles Låntageren, obligasjonseiere og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo Børs. 17.4 Tillitsmannen har rett og plikt til å gjennomføre de beslutninger som gyldig besluttes på obligasjonseiermøtet. 17.3 Tillitsmannen står fritt til å forelegge ethvert spørsmål for obligasjonseiermøtet. Tillitsmannen kan ikke treffe beslutning etter Låneavtalen som er egnet til å gi enkelte obligasjoneiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning. Tillitsmannen kan knytte vilkår til beslutningen. Tillitsmannen kan treffe beslutning om andre endringer i Låneavtalen som omhandlet i pkt. 17.1 første ledd bokstav c), dersom det etter Tillitsmannens skjønn gjelder et forhold av uvesentlig betydning for obligasjonseiernes økonomiske og juridiske rettigheter i låneforholdet. Før slik beslutning treffes skal obligasjonseierne varsles skriftlig via Verdipapirregisteret. Varselet skal bestemt angi forslaget og Tillitsmannens vurdering av dette, samt opplysning om at forslaget ikke kan vedtas av Tillitsmannen alene dersom noen obligasjonseier inngir skriftlig protest mot forslaget, og protesten er avsendt innen en frist som ikke skal være kortere enn 5 - fem - Bankdager fra utsendelse av varselet. 17.2 Tillitsmannen kan treffe beslutning som nevnt i pkt. 17.1 d) og e), så fremt disse disposisjoner over Låntagerens aktiva eller selskapsrettslige endringer hos Låntageren, etter Tillitsmannens skjønn ikke er av vesentlig betydning for oppfyllelsen av Gjenstående Lån. Norsk Tillitsmann ASA 60 15 18.5 På obligasjonseiermøtet har obligasjonseierne, Låntageren, Tillitsmannen og - dersom Lånet er børsnotert - representanter for Oslo Børs adgang til å møte. Obligasjonseiermøtet kan gi andre adgang til møtet. Deltagerne på obligasjonseiermøtet har rett til å møte med rådgiver og/eller ved fullmektig. Det skal føres møteprotokoll. Det skal i protokollen angis hvilke obligasjonseiere som møter - personlig eller ved fullmakt - og hvor mange stemmer hver kan avgi. Videre skal protokollen inneholde de beslutninger som fattes på møtet med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to obligasjonseiere eller fullmektiger, som velges av obligasjonseiermøtet. Protokollen skal på en betryggende måte oppbevares av Tillitsmannen og være tilgjengelig for obligasjonseierne. Møtet ledes av Tillitsmannen, med mindre obligasjonseiermøtet beslutter noe annet. Er Tillitsmannen ikke til stede ledes møtet av en obligasjonseier eller en representant for obligasjonseierne, valgt av obligasjonseiermøtet. 18.4 Møtet avholdes i Tillitsmannens lokaler eller lokaler anvist av Tillitsmannen. Er det etter Låneavtalens pkt. 19 nødvendig for gyldig beslutning at det avholdes nytt obligasjonseiermøte for annen gangs behandling av en sak, kan det ikke innkalles til nytt obligasjonseiermøte før det første er avholdt. I innkallingen til nytt møte for annen gangs behandling skal det opplyses om fremmøtet og utfallet av avstemningen på det første obligasjonseiermøtet. Møtet kan bare treffe beslutninger om de saker som er angitt i innkallingen, med mindre samtlige obligasjonseiere i Utestående Lån samtykker i noe annet. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på obligasjonseiermøtet. Med innkallingen skal det følge kopi av sakens dokumenter alternativt skal det i innkallingen opplyses om at saksdokumentene er tilgjengelige hos Tillitsmannen, og eventuelt annet sted oppgitt i innkallingen. Er Låneavtalen foreslått endret skal hovedinnholdet av forslaget angis i innkallingen. Innkallingen skjer ved skriftlig melding via Verdipapirregisteret til den enkelte obligasjonseier med kjent oppholdssted og - dersom Lånet er børsnotert - til Oslo Børs for offentliggjøring. Meldingen via Verdipapirregisteret skal også angi antallet obligasjoner i Lånet (utskrift) som vedkommende eier på utskriftstidspunktet. 18.3 Innkalling til obligasjonseiermøte skal være avsendt og eventuelt kunngjort senest 5 - fem - Bankdager før møtetidspunktet. Har Tillitsmannen ikke etterkommet en gyldig begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte som angitt i pkt. 18.1, innen 5 - fem - Bankdager etter mottak av begjæringen, har Låntageren eller vedkommende obligasjonseier(e) og eventuelt Oslo Børs rett til selv å innkalle til møte etter reglene i pkt. 18.3. Norsk Tillitsmann ASA 19 16 Er under 2/10 av Utestående Lån representert kan det ikke fattes gyldig beslutning på det første obligasjonseiermøtet hvor saken behandles. Etter ny møteinnkalling og annen gangs behandling av saken i nytt møte, kan det fattes gyldig beslutning etter avstemningsreglene ovenfor, også i de tilfelle hvor mindre enn 2/10 av utestående Lån er representert. Gjentatt obligasjonseiermøte Beslutninger på obligasjonseiermøte som medfører endringer i Låneavtalen vedlegges Låneavtalen som bekreftet kopi av møteprotokollen. 18.9 I alle saker, hvor det ikke er enstemmighet, skal det stemmes skriftlig og stemmetallene tilføres protokollen. I tilfelle stemmelikhet, gjelder det som møtelederen slutter seg til, selv om møtelederen ikke er obligasjonseier eller representant for denne. (d) selskaps- eller forretningsmessige endringer hos Låntageren som er av vesentlig betydning for oppfyllelse av Gjenstående Lån. (c) endringer i Låneavtalens bestemmelser, herunder renter, nedbetaling, løpetid og sikkerhet eller (b) debitorskifte, (a) bytte av Tillitsmann, 18.8 I følgende saker kreves at et kvalifisert flertall på 2/3 av de representerte obligasjoner på møtet har stemt for beslutningen: Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer mindre enn 5/10 av Utestående Lån treffes vedtak kun med 2/3 flertall av de representerte obligasjoner. Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer 5/10 eller mer av Utestående Lån kan gyldige beslutninger fattes med simpelt flertall, jfr. dog pkt. 18.8. 18.7 For at obligasjonseiermøtet skal kunne fatte gyldige beslutninger må obligasjonseiere som representerer minst 2/10 av Utestående Lån være representert, se dog pkt. 19. Obligasjonseiermøtet avgjør i tvilstilfelle hvilke obligasjonseiere som kan stemme og hvilke stemmetall den enkelte har. Egne Obligasjoner gir ikke stemmerett og regnes ikke med ved beregning av stemmeberettigede obligasjoner. 18.6 På obligasjonseiermøtet har hver obligasjonseier en stemme for hver obligasjon han eier. Meldingen med angitt obligasjonsbeholdning i Lånet (utskrift) som ble sendt den enkelte obligasjonseier via Verdipapirregisteret ved innkallingen til møtet, jfr. pkt. 18.3, tjener som bevis for eierforholdet til obligasjonene og stemmeretten til den enkelte obligasjonseier. Dersom obligasjoner er overdratt etter utskriftstidspunktet må den nye obligasjonseier medbringe (original) innkalling og utskrift i transportert stand. Norsk Tillitsmann ASA 61 Bytte av Tillitsmann Foreldelse 17 21.1 Krav om renter og kapital foreldes etter reglene i Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18. 21 20.3 Tillitsmannen plikter å medvirke til at den nye tillitsmannen uten ugrunnet opphold etter obligasjonseiermøtet, får de nødvendige dokumenter og opplysninger for å utføre sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen plikter å gi en oversikt over oppfølging av vilkår i Låneavtalen. 20.2 Tillitsmannen fungerer inntil ny tillitsmann er valgt. Dersom Tillitsmannen ikke fungerer forsvarlig og obligasjonseiernes interesser kan bli skadelidende kan Oslo Børs oppnevne en ny midlertidig tillitsmann. Utgifter til den midlertidige tillitsmann dekkes av Låntageren etter pkt. 15.4, men kan - helt eller delvis - kreves refundert av den tidligere tillitsmann dersom byttet skyldes brudd på tillitsmannens forpliktelser etter Låneavtalens eller andre forhold tillitsmannen er ansvarlig for. Obligasjonseierne og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - skal etter obligasjonseiermøtet varsles om beslutningen og fra hvilken dato bytte av tillitsmann trer i kraft. Tillitsmannen skal legge frem for obligasjonseiermøtet forslag til ny tillitsmann. Obligasjonseierene, Låntageren og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - kan fremsette forslag. 20.1 Dersom Låntageren og/eller obligasjonseiere som nevnt i pkt. 18.1 b) ønsker bytte av Tillitsmann, bytte av Tillitsmann er nødvendig i henhold til lov, forskrift eller offentlig vedtak eller Tillitsmannen selv ønsker slikt bytte, skal Tillitsmannen straks innkalle til obligasjonseiermøte for behandling av saken. 20 Norsk Tillitsmann ASA Konfliktløsning og verneting ...................................................... ............................................... Låntageren 18 Låneavtalen er utstedt i to eksemplarer (originaler), hvorav Låntageren og Tillitsmannen beholder ett hver. Tillitsmann Norsk Tillitsmann ASA Sparebanken Øst Oslo, den 23. juni 2004 22.2 Søksmål skal reises ved Tillitsmannens alminnelige verneting, jfr lov av 13. august 1915 nr. 6 (tvistemålsloven) § 36. 22.1 Konflikter som måtte oppstå med utgangspunkt i Låneavtalen og som ikke kan løses i minnelighet, skal avgjøres etter norsk rett og ved norsk domstol. 22 Norsk Tillitsmann ASA 2. kvartal kvartalsrapport 2004 162. driftsår 62 957,7 15.380,7 0,84 1,46 2,45 13,54 12.296,3 6.260,8 12,49 9,57 291 1.052,1 15.763,6 1,21 1,73 2,52 18,15 11.610,5 6.062,8 13,99 12,48 262 Resultat etter skatt i % av gj.snittlig forvaltningskapital Resultat før tap/gevinst i % av gj.sn. forvaltningskapital Rentenetto i % Egenkapitalrentabilitet (%) Netto utlån (mill. kroner) Innskudd (mill. kroner) Kapitaldekning i % Kjernekapitaldekning i % Antall årsverk Regnskapet er satt opp etter samme prinsipper som for årsregnskapet. Delårsrapporten er utarbeidet i henhold til standard for delårsrapportering, NRS 11. Regnskapsprinsipper side side side side side side side side side side side 2-4 5 5 6 7 8 9 9 9 10 11 0,84 1,48 2,52 13,47 11.488,8 6.182,0 14,77 11,26 283 964,8 15.432,3 1 0,31 1,03 2,30 4,79 12.993,9 5.880,2 11,84 9,48 292 919,4 14.247,2 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 31.12.2002 Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kroner) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner) Nøkkeltall - konsern Kommentar til regnskapet ……….… Resultatregnskap …………………… Balanse ……………………………… Resultat - kvartalsvis ……………… Tap på utlån og garantier ………… Misligholdte lån ……………………… Kapitaldekning ……………………… Garantier og pantstillelser ………… Endring egenkapital ………………… Grunnfondsbevis …………………… Kontantstrømoppstilling…………… Innhold 14.2 Kvartalsrapport Sparebanken Øst 2. kvartal 2004 63 Overtatte eiendeler er redusert fra 4,5 mill. kroner til 3,9 mill. kroner. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er redusert fra 313,0 mill. kroner til 271,9 mill. kroner. Nedgangen skyldes reduksjon i netto misligholdte engasjementer på 55,8 mill kroner siden årsskiftet. 2 Spesifiserte tapsavsetninger på utlån og garantier er redusert med 5,0 mill. kroner fra årsskiftet og utgjør 91,8 mill. kroner. Uspesifiserte tapsavsetninger utgjør 95,9 mill. kroner og er redusert med 6,0 mill. kroner i forhold til årsskiftet. Det er netto utgiftsført 7,4 mill. kroner i tap på utlån og garantier, en reduksjon på 17,5 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Tap på utlån og garantier Andre driftskostnader er redusert med 6,9 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Kvartalsvis viser utviklingen en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester utgjør 9,4 mill. kroner og viser en nedgang på 0,5 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor og en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal. Lønn og generelle administrasjonskostnader utgjør 91,4 mill. kroner mot 101,9 mill. kroner for samme periode i fjor. Totale driftskostnader utgjør 132,3 mill. kroner og tilsvarer 1,69 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I forhold til tilsvarende periode i fjor er dette en nedgang på 0,28 prosentenheter. Nedgangen utgjør 18,1 mill. kroner hvorav bortfall av kostnader knyttet til salg av eiendomsmeglerforetaket utgjør 6,7 mill. kroner. Driftskostnader Andre driftsinntekter utgjør 15,8 mill. kroner og viser en nedgang på 5,6 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Nedgangen skyldes bortfall av inntekter fra Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen (51 prosent av bankens aksjer i selskapet er solgt i 1. kvartal). Utviklingen er uendret i forhold til forrige kvartal. Netto verdiendring og gevinst på verdipapirer og valuta utgjør 2,2 mill. kroner, hvorav netto realisert kursgevinst utgjør 3,0 mill. kroner. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjør 40,6 mill. kroner og viser en økning på 1,9 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, og en nedgang på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal. Driftsinntekter Netto rente og kredittprovisjonsinntekter ble 197,4 mill. kroner og viser en økning på 10,8 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, og en økning på 0,8 mill. kroner i forhold til forrige kvartal. Dette tilsvarer 2,52 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en økning på 0,07 prosentenheter i forhold til tilsvarende periode i 2003. Rentenetto 3 Dialog Eiendomsmegling AS ble stiftet i 1997 for å samordne eiendomsmeglersatsningen i Sparebanken Øst. Etter årsskiftet er 51 prosent av aksjene i Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen solgt, omsetningen AS Financiering er et heleid finansieringsselskap av Sparebanken Øst. Hovedproduktet er gjeldsbrevfinansiering av bil, i det alt vesentlige bruktbil. Ved utgangen av 1. halvår utgjør overskudd etter skatt 6,6 mill. kroner (6,3 mill. kroner i 2003). Forvaltningskapitalen utgjør 686,1 mill. kroner. Ved utgangen av 1. halvår har selskapet 28 ansatte tilsvarende 27 årsverk. DATTERSELSKAPER Som eier av 20 prosent av aksjene vil Sparebanken Øst anvende egenkapitalmetoden ved regnskapsavleggelse for 3. kvartal. Dette medfører at 20 prosent av resultat etter skatt i BNbank vil bli resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis ved forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet balanse og forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er hovedårsak til at banken valgte å emittere fondsobligasjoner. x Banken er meget godt drevet med lav risikoprofil og stabil inntjening. x Med dagens lave rentenivå vil kjøpet sannsynligvis bidra til å øke overskuddet i Sparebanken Øst. x Det er en god utnyttelse av bankens høye kapitaldekning. x Sparebanken Øst har siden kjøpet av en 10 % post i år 2000 fremholdt at banken er en langsiktig strategisk investor. Dette kjøpet er en bekreftelse. Banken har ønsket å øke sin eksponering i BNbank fordi: Banken har siden høsten 2000 hatt en eierandel på 10 prosent i Bolig- og Næringsbanken ASA. Etter å ha fått Kredittilsynet tillatelse til å eie inntil 20 prosent har banken økt sin eierandel til 19,99 prosent ved halvårsskiftet. De siste 10 aksjene er kjøpt etter halvårsskiftet og en er nå oppe i 20 prosent. AKSJER I BNBANK Det ble i 2. kvartal fattet vedtak om å legge ut et fondsobligasjonslån på inntil NOK 300 mill. kroner i det norske verdipapirmarkedet. Pareto Securities var tilrettelegger for lånet som ble fulltegnet. Dette var forøvrig det første fondsobligasjonslånet lagt ut i det norske markedet. Det er innhentet tillatelse fra Kredittilsynet om å regne dette som en del av bankens kjernekapital og tilleggskapital. Dette bidrar til en økning i kjernekapitaldekningen med 1,87 prosentenheter og for kapitaldekningen 3,21 prosentenheter. UTSTEDELSE AV FONDSOBLIGASJONER Netto ansvarlig kapital utgjør 1.288 mill. kroner ved utgangen av 1. halvår. Med et beregningsgrunnlag på 9.206 mill. kroner tilsvarer dette en kapitaldekning på 13,99 prosent. Av dette utgjør kjernekapitaldekningen 12,48 prosent. KAPITALDEKNING Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer har økt med 512,6 mill. kroner og utgjør 4.795,7 mill. kroner, dette er i sin helhet obligasjonslån. Andre langsiktige låneopptak har økt med 460,8 mill. kroner og utgjør nå 3.615,2 mill. kroner. Kortsiktige innlån (definert som innlån med gjenstående løpetid under 1 år) er hittil i år redusert med 810 mill. kroner og utgjør nå 420 mill. kroner. Banken har hatt en tilfredsstillende likviditetstilførsel i perioden, og sum likvider utgjorde 2.639,1 mill. kroner og tilsvarte 19,5 prosent ved utgangen av kvartalet. Likviditetsreserver utover likviditetsreservekravet var 1.826,2 mill. kroner. Resultat etter beregnet skatt utgjør 95,0 mill. kroner og tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 18,15 prosent. Innskudd fra kunder er redusert med 119,2 mill. kroner fra årsskiftet og utgjør 6.062,8 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør resultatet før skatt 1,63 prosent mot 1,13 prosent for samme periode i fjor. Beholdningen av sertifikater og obligasjoner er økt med 1.434,1 mill. kroner og utgjør nå 2.346,1 mill. kroner. Netto utlån til kunder utgjør 11.610,5 mill. kroner og viser en økning på 121,7 mill. kroner siden årsskiftet. De siste 12 måneder viser en reduksjon på 685,8 mill. kroner tilsvarende 5,6 prosent. Reduksjonen i utlån skyldes at aktiviteten i låneformidling fra samarbeidspartnere er kraftig redusert. Dette har medført at flere av våre lånekunder er formidlet videre til andre finansinstitusjoner. Forvaltningskapitalen er økt med 1.093,8 mill. kroner og utgjør 16.606,0 mill. kroner ved utgangen av 1. halvår. BALANSE OG KONTANTSTRØMOPPSTILLING Konsernet oppnådde etter 1. halvår et resultat før skatt på 128,1 mill. kroner, mot 86,2 mill. kroner for samme periode i fjor. RESULTAT x Resultat etter skatt på 95,0 mill. kroner x Egenkapitalrentabilitet etter skatt på 18,2 prosent x Meget god likviditet x Utstedelse av fondsobligasjonslån på NOK 300 mill. kroner i det norske markedet Kommentar til regnskapet – Sparebanken Øst 64 Styret for Sparebanken Øst Hokksund, 30. juni 2004 Drammen, 3. august 2004 Det forventes ikke vesentlige tap i 2. halvår, men tapsutviklingen vil alltid være beheftet med usikkerhet. 4 Styret sier seg godt fornøyd med resultatet så langt i år, spesielt hensyntatt at den budsjetterte egenkapitalrentabilitet på årsbasis er 10 prosent. Styret forventer ikke samme gode resultat i 2. halvår, men legger til grunn at det vil kunne bli et ikke uvesentlig bedre resultat enn budsjettert for 2004. Renteutviklingen vil kunne ha stor betydning da banken har investert større beløp i verdipapirer til overkurs med høy løpende avkastning. Dette påvirker rentemarginen positivt, men medfører bokførte kurstap. UTSIKTENE FREMOVER Sparebanken Øst Eiendom AS har hittil i år driftsinntekter på 14,3 mill. kroner (13,9 mill. kroner i 2003). Regnskapet viser et overskudd på 1,3 mill. kroner (underskudd på 2,2 mill. kroner i 2003). Selskapet har 4 ansatte, aksjekapitalen er 60 mill. kroner. er derfor kraftig redusert. Driftsinntekter hittil i år utgjør 1,2 mill. kroner (8,3 mill. kroner i 2003). Selskapet har et underskudd på 0,3 mill. kroner etter skatt (så vidt i balanse i 2003). Antall ansatte er redusert fra 24 til 4. 8,41 8,41 17,00 17,00 3.615,2 6.062,8 4.795,7 80,7 116,8 40,7 794,5 15.506,4 384,4 620,2 1.004,6 95,0 16.606,0 3.419,0 6.260,8 4.070,3 67,1 242,6 38,0 598,7 14.696,5 384,4 541,7 926,1 64,3 15.686,9 15.512,2 3.154,4 6.182,0 4.283,1 170,1 110,0 39,3 568,7 14.507,6 384,4 620,2 1.004,6 Konsern Konsern Konsern 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 1.394,1 2.125,4 2.173,0 106,5 32,6 102,3 11.798,2 12.533,6 11.687,5 91,8 133,2 96,8 95,9 104,1 101,9 3,9 11,1 4,5 2.346,1 212,5 912,0 498,7 224,4 234,3 0,0 0,0 0,0 6,4 6,3 6,9 484,7 473,7 470,7 46,0 192,4 33,7 109,1 112,2 86,0 16.606,0 15.686,9 15.512,2 Balanse 11,82 11,82 Konsern Konsern Konsern 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 362,8 588,2 1.041,8 165,4 401,6 653,1 197,4 186,6 388,7 11,8 12,8 12,8 40,6 38,7 78,9 9,4 9,9 20,0 2,2 2,0 10,4 15,8 21,4 47,7 60,9 67,3 147,1 30,5 34,6 65,5 7,3 7,5 15,1 24,2 31,1 62,4 135,5 111,1 228,4 7,4 24,9 47,8 0,0 0,0 3,0 128,1 86,2 177,6 33,1 21,9 47,7 95,0 64,3 129,9 Resultatregnskap (Tall i mill. kroner) Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpne kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Resultat etter skatt SUM GJELD OG EGENKAPITAL Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder - Spesifiserte tapsavsetninger - Uspesifiserte tapsavsetninger Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner o. a. renteb. verdipapirer Aksjer Eierinteresser i konsernselskaper Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forsk.bet. ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt. SUM EIENDELER (Tall i mill. kroner) Resultat pr. grunnfondsbevis (hittil i år) Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis (hittil i år) Renteinntekter o.l. inntekter Rentekostnader o.l. kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendringer og gevinst/tap av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Lønn m.v. Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader RESULTAT FØR TAP/GEVINST Tap på utlån og garantier Netto gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad (beregnet ved delårsregnskap) PERIODEOVERSKUDD 3.450,1 6.030,9 4.795,7 68,5 93,5 39,2 794,5 15.272,4 384,4 620,2 1.004,6 95,0 16.372,0 3.157,1 6.240,8 4.070,3 49,6 217,1 35,9 598,7 14.369,5 384,4 541,7 926,1 64,3 15.359,9 5 15.282,9 2.994,3 6.146,5 4.283,1 159,3 87,2 39,2 568,7 14.278,3 384,4 620,2 1.004,6 Morbank Morbank Morbank 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 1.394,1 2.125,4 2.173,0 647,6 649,9 675,8 11.233,1 11.793,9 11.089,4 58,7 108,0 63,6 89,5 96,7 93,3 0,0 5,6 0,0 2.346,1 212,5 912,0 498,2 224,4 234,3 146,1 140,0 138,5 4,1 2,1 4,1 105,2 112,3 108,0 36,2 187,7 18,1 109,5 110,8 86,6 16.372,0 15.359,9 15.282,9 Morbank Morbank Morbank 30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 337,8 561,8 988,4 156,7 392,5 633,4 181,1 169,3 355,0 19,4 16,8 13,9 40,5 38,6 78,7 9,4 9,9 20,0 2,2 2,0 10,4 2,8 1,9 4,0 52,4 54,4 117,2 26,1 28,4 56,6 5,4 5,5 10,9 20,4 25,4 46,6 132,3 105,0 210,7 6,7 21,3 30,6 0,0 0,0 3,0 125,6 83,7 177,1 30,6 19,4 47,2 95,0 64,3 129,9 65 13,0 47,8 Skattekostnad (beregnet ved delårsregnskap) PERIODEOVERSKUDD 0,0 14,8 47,8 5,95 5,95 Skattekostnad (beregnet ved delårsregnskap) PERIODEOVERSKUDD Resultat pr. grunnfondsbevis (pr. kvartal) Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis (pr. kvartal) 62,6 Netto gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 6,4 69,0 RESULTAT FØR TAP/GEVINST Tap på utlån og garantier 12,3 Andre driftskostnader 35,1 3,7 25,8 15,1 Lønn m.v. Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger 7,9 7,9 Andre driftsinntekter 5,87 5,87 47,2 18,3 65,5 0,0 1,0 66,5 11,9 3,6 15,4 8,7 -6,5 Netto verdiendringer og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 4,5 20,5 4,9 10,2 20,1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 1,6 87,5 98,3 77,9 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 99,1 177,0 Renteinntekter o.l. inntekter Rentekostnader o.l. kostnader 185,8 2. kv. 2004 1. kv. 2004 47,2 17,6 64,8 0,0 -0,4 64,4 10,0 2,7 12,5 29,9 1,5 8,7 4,5 20,4 3,7 (Tall i mill. kroner) Resultat pr. kvartal - konsern 60,8 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 0,0 Netto gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt RESULTAT FØR TAP/GEVINST 7,1 10,4 67,9 Andre driftskostnader Tap på utlån og garantier 2,7 13,6 Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger 22,5 1,3 Andre driftsinntekter Lønn m.v. 4,9 -6,5 Netto verdiendringer og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 20,1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 15,7 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 89,7 83,4 91,4 73,3 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Rentekostnader o.l. kostnader 173,1 164,7 Renteinntekter o.l. inntekter 1. kv. 2004 2. kv. 2004 Resultat pr. kvartal - morbank (Tall i mill. kroner) 0,0 3,12 3,12 23,8 9,1 32,9 3,0 9,3 45,2 18,5 3,8 16,6 43,0 13,6 5,6 5,3 19,0 94,2 108,8 203,0 4. kv. 2003 23,8 13,1 36,9 3,0 -2,9 37,0 11,5 2,7 15,4 33,9 1,4 5,6 5,3 19,0 -8,1 87,9 103,6 191,5 4. kv. 2003 5,2 0,0 5,47 5,47 41,8 16,7 58,5 0,0 13,6 72,1 12,8 3,8 14,3 36,8 12,7 2,8 4,8 21,2 107,9 142,7 250,6 3. kv. 2003 41,8 14,7 56,5 0,0 12,2 68,7 9,7 2,7 12,8 28,9 0,7 2,8 4,8 21,1 97,8 137,3 235,1 3. kv. 2003 5,31 5,31 40,6 12,5 53,1 0,0 21,2 74,3 16,8 3,7 15,0 29,6 10,8 3,0 4,7 20,4 11,7 98,2 187,5 285,7 2. kv. 2003 40,6 10,9 51,5 0,0 19,5 71,0 12,9 2,7 12,1 24,0 1,2 3,0 4,7 20,4 13,7 89,1 182,4 271,5 2. kv. 2003 6 Spesifiserte tapsavsetninger: Spesifisert tapsavsetning pr. 01.01. Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden Spesifisert tapsavsetning = + = + + + Ikke inntektsført renter på balanseført utlån Påløpte ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 01.01. Periodens inntektsføring av tidligere peiroders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter som har gått ut av balansen Perioden påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån identifisert som tapsutsatt Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån Periodens tapskostnader: Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spesifisert tapsavsetning for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifisert tapsavsetning for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader Uspesifiserte tapsavsetninger: Uspesifisert tapsavsetning pr. 01.01. +/- Periodens uspesifiserte tapsavsetning = Uspesifisert tapsavsetning + + = - (Tall i 1.000 kroner) Tap på utlån og garantier 7.030 19.311 20.630 101 8.248 1.657 818 6.690 14.599 -4.948 -3.800 93.300 -3.800 89.500 14.599 11.294 8.656 10.299 58.690 63.638 Morbank 30.06.2004 21.379 20.629 16.325 1.667 15.408 6.575 1.670 30.582 55.274 -29.694 97 93.203 97 93.300 55.274 5.662 23.831 3.913 63.638 93.332 Morbank 31.12.2003 3.203 1.128 7.438 16.330 -5.028 -5.939 101.863 -5.939 95.924 16.330 14.469 12.473 15.640 91.816 96.844 Konsern 30.06.2004 7 12.259 1.991 47.771 56.126 -20.545 1.922 99.941 1.922 101.863 56.126 9.050 37.418 10.887 96.844 117.389 Konsern 31.12.2003 66 30.283 6.773 37.056 10.544 26.512 203.803 99.888 303.691 58.690 245.001 Tapsutsatte (ikke misligholdte) engasjementer Næring Person Brutto tapsutsatte engasjementer Spesifiserte tapsavsetninger Netto tapsutsatte engasjementer Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer Næring Person Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjemente + = = r 173.520 93.115 266.635 48.146 218.489 Brutto misligholdte engasjement > 90 dager Næring Person Brutto misligholdte engasjementer Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte engasjementer + = = + = = 96.137 23.573 119.710 58.690 61.020 Lån hvor inntektsføring av renter er stoppet Næring Person Brutto nullstilte engasjementer Spesifiserte tapsavsetninger Netto nullstilte engasjementer Morbank 30.06.2004 + = = (Tall i 1.000 kroner) 219.705 110.772 330.477 63.638 266.839 12.770 7.354 20.124 10.093 10.031 206.935 103.418 310.353 53.545 256.808 149.078 24.934 174.012 63.638 110.374 Morbank 31.12.2003 Nullstilte, misligholdte og tapsutsatte engasjement 222.524 141.167 363.691 91.816 271.875 37.977 6.773 44.750 16.018 28.732 184.547 134.394 318.941 75.798 243.143 108.057 64.917 172.974 86.342 86.632 Konsern 30.06.2004 252.307 157.567 409.874 96.844 313.030 22.254 7.354 29.608 15.567 14.041 230.053 150.213 380.266 81.277 298.989 173.452 71.764 245.216 96.844 148.372 Konsern 31.12.2003 8 Kapitaldekning 363.680 0 0 0 0 363.680 363.680 -1.000 1.000 0 0 363.680 2. kvartal 2003 Saldo pr. 01.01.2003 Beholdning egne grunnfondsbevis 01.01.03 Salg/kjøp egne grunnforndsbevis i år Overført fra fond Overført til fond av årets overskudd Saldo pr. 30.06.2003 bevis Grunnf. Saldo pr. 01.01.2004 Beholdning egne grunnfondsbevis 01.01.04 Salg, kjøp egne grunnfondsbevis i år Overført fra fond Overført til fond av årets overskudd Saldo pr. 30.06.2004 2. kvartal 2004 (Tall i 1.000 kroner) Endring egenkapital Pantstillelser Garanti overfor Bankenes sikringsfond Annet garantiansvar Sum garantier overfor kunder Garantier for skatter Lånegarantier Kontraktsgarantier Betalingsgarantier (Tall i 1.000 kroner) Garantiansvar Over- 20.670 -82 108 0 0 20.696 20.670 0 0 0 0 20.670 kursfond 48.911 0 0 0 0 48.911 59.825 0 0 0 0 59.825 ingsfond 477.448 0 0 0 0 477.448 537.386 0 0 0 0 537.386 fond Spareb. 13.890 110.000 13.890 110.000 Utjevn- 45.790 516.323 100 100 47.329 93.950 419.615 261.725 114.758 79.562 Morbank 31.12.2003 Fond for 272.188 13.890 429.970 47.329 100 79.637 183.072 119.832 Konsern 30.06.2004 13,99% 9.644.482 188.913 32.104 -659.686 9.205.813 -471.946 1.287.997 123.254 498.918 -10.783 611.389 537.386 363.680 172.283 103.508 -6.376 -21.927 1.148.554 Konsern 30.06.2004 15.400 0 0 0 0 15.400 23.013 0 0 0 0 23.013 vurd. forskj. 15,67% 172.792 119.832 Morbank 30.06.2004 Garantiansvar og andre poster utenom balansen 14,88% 8.167.604 213.376 0 -364.678 8.016.302 8.853.911 188.913 32.772 -646.185 8.429.411 Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Beregningsgrunnlag valutarisiko og poster som inngår i handelsportefølje Fradrag i beregningsgrunnlaget Beregningsgrunnlag Kapitaldekning -184.727 1.255.952 0 598.697 -118.500 480.197 537.386 363.680 0 80.495 -4.121 -16.958 960.482 Morbank 31.12.2003 -474.982 1.254.597 126.826 498.918 -20.904 604.840 537.386 363.680 168.711 80.495 -4.121 -21.412 1.124.739 Morbank 30.06.2004 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (§ 7 3. ledd a og b) Ansvarlig kapital Fondsobligasjoner utover 15 % Ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital som ikke kan medregnes Tilleggskapital Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Fondsobligasjoner inntil 15% Andre fond Goodwill og andre immaterielle aktiva Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Kjernekapital (Tall i 1.000 kroner) 926.109 -1.082 1.108 0 0 926.135 1.004.574 0 0 0 0 1.004.574 Totalt 272.344 13.890 526.278 45.790 100 94.146 272.667 113.575 Konsern 31.12.2003 14,77% 8.873.308 213.376 0 -383.434 8.703.250 -184.727 1.285.761 0 598.697 -108.564 490.133 537.386 363.680 0 103.508 -6.872 -17.347 980.355 Konsern 31.12.2003 9 67 23,76 52,51 45,25 % 3,64 3,00 23,78 % 30.06.2004 17,00 35,73 47,57 % 3,64 125,00 -2,79 13,00 24,09 % 2003 5,94 12,10 49,07 % 3,64 120,85 3,64 8,00 13,86 % 2002 jun. 02 jul. 02 aug. 02 sep. 02 okt. 02 nov. des. 02 02 jan. 03 feb. 03 mar. 03 mai. 03 Dato jun. 03 Volum (antall) apr. 03 aug. 03 Kurs (kr.) jul. 03 sep. 03 okt. 03 nov. des. 03 03 jan. 04 1 MP Pensjon 2 Teigen, Hellik 3 WarrenWicklund 4 Seip, Therese 5 Nilsen, Arne 6 Handsel AS 7 Fjerdingstad A/S 8 Framo Development A/S 9 Holla Sparebank 10 Barås, Trygve Navn 344.597 120.400 47.108 45.000 41.040 39.400 35.457 33.000 32.200 31.450 Antall 9,48 % 3,31 % 1,30 % 1,24 % 1,13 % 1,08 % 0,97 % 0,91 % 0,89 % 0,86 % % feb. 04 mar. 04 11 Lothe, Arne 12 Brøvik, Tørres 13 Olsen & Co's pensjonskasse 14 Grønli A/S 15 Aske Finans AS 16 Heire, Gerd 17 Lillestrøm sparebank 18 Edeco AS 19 Nat. Financial S. Citibank N.A. 20 Samuelsen, Sigurd jr. Navn De tyve største grunnfondsbeviseierne pr. 19.07.200 4 70 90 110 130 150 170 190 Sparebanken Øst (SPOG) 4)Grunnfondsbeviseiernes kapital dividert på antall grunnfondsbevis apr. 04 1)Grunnfondsbevisenes andel av bankens resultat etter skatt (delårstall omregnet til årsbasis) 2)Bankens resultat etter skatt dividert på gjennomsnittlig antall bevis (delårstall omregnet til årsbasis) 3)Grunnfondsbeviskapital+utjevningsfond+overkursfond i % av morbankens totale EK ekskl. fond for vurd.forskj. NB: Grunnlag pr. 01.01. Resultat pr. bevis e/skatt kr. 1) Resultatdekn. pr. bevis e/skatt kr. 2) Grunnfondsbevisprosent 3) Antall grunnfondsbevis (mill.) Bokført egenkapital pr. bevis kr. 4) RISK-beløp kr. (pr. 01.01.) Utbytte kr. Omløpshastighet (omsatt /utstedt) Diverse nøkkeltall grunnfondsbevis: Grunnfondsbevis 10.000 15.000 20.000 25.000 30.000 35.000 40.000 0 5.000 29.222 28.150 27.500 25.867 25.060 22.850 20.000 18.400 18.185 17.900 2000 10 0,80 % 0,77 % 0,76 % 0,71 % 0,69 % 0,63 % 0,55 % 0,51 % 0,50 % 0,49 % % 18,44 34,20 53,91 % 3,64 120,82 15,33 14,00 12,24 % 45.000 jun. 04 Antall mai. 04 14,51 28,30 51,28 % 3,64 123,27 7,50 12,00 10,69 % 2001 -778,9 4,2 1.434,1 -460,8 198,6 198,6 121,7 264,4 0,0 34,3 21,3 119,2 0,0 89,4 650,3 965,9 -17,7 -295,9 -536,6 115,7 115,7 0,0 0,0 0,0 162,0 13,0 0,0 977,8 168,9 1.321,7 697,6 10,0 380,6 0,0 77,2 199,1 1.437,4 0,0 0,0 1,1 72,9 0,0 0,0 0,0 102,3 0,0 0,0 0,0 512,6 8,2 225,8 848,9 64,3 7,5 71,8 95,0 7,3 102,3 Konsern 30.06.2004 30.06.2003 A-B + + + + + + + = B + + + + + + = = + = A Som fordeler seg slik: Endring i kontanter og fordr. på sentralbanker Endring i innskudd og utlån til kredittinstitusjoner Endring sertifikater og obligasjoner Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Sum endring finansielle midler Endring i finansielle midler Endring utlån Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis Endring eierinteresser i konsernselskaper Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler Endring i varige driftsmidler Endring innskudd fra kunder Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer Endring annen gjeld Sum anvendelse av midler Anvendelse av midler Endring utlån Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis Endring innskudd fra kunder Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer Endring avsetning for påløpn. kostn. og forpl. Endring ansvarlig lånekapital Sum anskaffelse av midler Avsatt til utbytte på grunnfondsbevis Anvendt til gaver Endring grunnfondsbeviskapital Egenfinansiering Anskaffelse av midler Periodeoverskudd Ordinære avskrivninger/nedskrivninger Tilført fra årets drift (Tall i mill. kroner) Kontantstrømoppstilling -778,9 -28,2 1.434,1 -455,8 171,2 171,2 152,4 263,9 7,6 41,0 2,6 115,6 0,0 90,8 673,9 0,0 0,0 0,0 512,6 6,3 225,8 845,1 0,0 0,0 0,0 100,4 95,0 5,4 100,4 965,9 -63,1 -295,9 -423,9 183,0 183,0 0,0 0,0 -3,2 160,2 3,4 0,0 977,8 164,8 1.303,0 740,2 10,0 391,3 0,0 74,5 199,1 1.486,0 0,0 0,0 1,1 70,9 64,3 5,5 69,8 Morbank 30.06.2004 30.06.2003 11 16 1 . d r i f t s å r Årsrapport 2003 A-Å, Sønstrød Fotografene, Saturn Opplag: 3500 Mars 2004 14.3 Årsrapport Sparebanken Øst 2003 68 69 drammenserne, selv om de færreste våget seg innenfor de 4 til 6 steins tykke murene. gi rimelige lån mot pant i fast eiendom, mot veksler eller vekselobligasjoner. Byens første sparebank ble åpnet til husbygging her i byen. Konsollene under takgesimsen ble detaljrike og elegante med det nye støpematerialet. Bankbygningen var sterk og monumental. Den var en bastion for oppbevaring av verdier under solide krysshvelv og bak solide støpejernsdører. Bankens fremste oppgave vår å finansiere næringsliv og landbruk i Buskerud og nordre Vestfold. Virksomheten foregikk bak en streng og lukket fasade. opprettet i 1816 og hvor drammenserne måtte skyte inn mer penger i grunnfondet enn andre byborgere. De første tiårene av 1800-tallet hadde skapt store omveltninger og deretter stillstand i byens næringsliv. Da næringslivet igjen kom på fote var det nye virksomheter som ledet an utviklingen. De gamle handelshusene nedover i Tollbugata ble liggende i skyggen av byutviklingen som skjøt fart omkring det nye torget. Først ute var Norges Tangen Vel å rive huset «da bygningen slik den nå ligger, vanskeliggjør en effektiv reguleringsplan». slottsarkitekt Hans Linstow, stadskonduktør Christian Grosch og de fremadstormende Henrik Nebelong og innslag på det karrige torget. Som et stort pengeskrin ble bygningen et dominerende klassisisme. Huset ble faktisk en forenklet utgave av Losjen. Malling komponerte en vakker bankbygning i italiensk Drammen. i gang med Losjebygningen i Oslo da han ble kalt til ry som en fremragende brukonstruktør. Malling var godt teaterbygningen på Bragernes, og hadde opparbeidet Han hadde dessuten bygd den kombinerte Børs- og assistent for Linstow var han godt skikket for oppgaven. de dyktigste av disse. Etter to år som elev og senere Byggmester Christian Hermann Malling var blant byggearbeider. for planlegging og estetisk utforming av de fleste 1 år før huset ble formelt fredet foreslo riktig nok Strømsø og var arkitektstanden en liten og eksklusiv gruppe med Norges Bank-bygget, interiør og har en spesiell plass i drammensernes hjerter. Seksten til å planlegge og bygge det nye huset. På denne tid Heinrich Schirmer i spissen. Fortsatt sto håndverkerne et verdifullt eksempel på tidlig pussarkitektur utenfor Oslo, Banken måtte søke i hovedstaden etter dyktige folk Bankbygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1967. Den er introdusert i Drammen. For første gang ble sement brukt en filial av Norges Bank, den nasjonale banken som ble Bank med sitt elegante bankbygg i 1842. Med bankbygningen ble nye byggemetoder og løsninger å dekke næringslivets behov. Løsningen måtte være å få allerede i 1823, men den hadde ikke finansiell styrke til Siden innvielsen i 1842 har dette vært «Banken» for Drammenserne ønsket seg en lokal bank som kunne Historien om Norges Bank-bygget 2 bankbygg. Resultatet har blitt en moderne bank i et praktfullt fredet Solløs. Bankbygget er utvendig opplyst på kveldstid. Timeglass. Timeglasset er formet av kunstneren Hagbart monument utarbeidet i granitt fra Larvik utformet som et Kina og einer fra Telemark. Det er også montert et stort Globusgården. Her er det benyttet hugget granitt fra Utendørs er det opparbeidet en ny park, Bankplass, mot skal fremstå i sin opprinnelige prakt. på at dette skal ligge mest mulig skjult slik at banklokalet sikkerhetsanlegg osv. er montert, og det er lagt stor vekt Tekniske installasjoner som fjernvarme, ventilasjon, Bjørn Vidar Eriksen. Fylkeskonservatoren, rådgiver Jo Sellæg og arkitekt huset. Arbeidene ble gjennomført i nært samarbeid med med store ombygginger, men likevel ta vare på det fredede igjen, Nye tider krevde nye behov. Det var derfor nødvendig Sparebanken Øst ønsket å ta bankbygget i bruk som bank av et nytt glassoverbygd inngangsparti. ombyggingen i 2002–2003 ble denne korridoren erstattet dor forbant boligen med bankbygningen. Ved den siste bygd til en vaktmesterbolig på baksiden av huset. En korri- bestyrelse. I forbindelse med ombyggingen i 1932 ble det Henstillingen ble heldigvis ikke imøtekommet av bankens Norges Bank-bygget, fasade Strømsø Torg Norges Bank-bygget, fasade Bankhaven 70 Ingvar Gundersen «Idyll/modell» Øivind Enger «Stedets vind» Øivind Enger «Svanger muld» 48 Organisasjonskart ..............................................side 3 47 Årsberetning fra Kontrollkomitéen ......................side Reidun Bull-Hansen «Rakubrente krukker» 46 Revisjonsberetning .............................................side Oversikt noter til regnskapet...............................side 45 22 Kontantstrømoppstilling ......................................side 44 21 Poster utenom balansen.....................................side Bankens verdiregnskap ......................................side 20 Balanse...............................................................side Gavetildeling 2002 utbetalt 2003 ........................side 18 Resultatregnskap................................................side 23 16 Styrets beretning ................................................side Noter til regnskapet ............................................side 5 6 Nøkkeltall ............................................................side 4 Sparebankidentitet og gaver...............................side Innhold 4 Trond Tostrup sin gode gjerning fra et gjeldfritt eget hus i Engene. Bymisjon i Drammen slik at Kirkens Bymisjon blir enda bedre i stand til å utføre I tillegg tar vi utfordringen ved at det er bevilget 1,7 mill. kroner til Kirkens Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. også i år å avsette 2,5 mill. kroner i gaver til allmennyttige formål i kommunene Vår sparebankidentitet er vår utfordring. Denne utfordring tar vi bl.a. ved at den lokale sparebanken er bedre enn de landsdekkende bankene. Vi må imidlertid hele tiden stille spørsmål ved om våre daglige gjerninger viser måte enn det store landsdekkende banker er i stand til. hverdagslige liv at vi bryr oss om enkeltindividet forhåpentligvis på en annen og tror imidlertid at vi er flinkere til å vise et sosialt ansikt, vise i det praktiske Lovverket for sparebanker og forretningsbanker er tilnærmet identisk. Vi håper kontorene er lagt ned. Solbergelva, Vestfossen og Konnerud for å nevne noen steder der post- I vårt eget lokalmiljø ser vi dette ved at banken fortsatt har kontorer i Skotselv, kunder og ikke minst nærhet til det lokalsamfunn vi betjener. Sparebanker preges nok kanskje først og fremst av at vi har stor nærhet til våre Vi startet vår virksomhet i 1843. punktet. Først 26 år senere i 1848 ble den første forretningsbank startet. Sparebank ble etablert i 1822. Fattigfolks ve og vel var en del av utgangs- også kalles, ble tuftet på den filantropiske ide som førte til at Christiania Utgangspunktet var annerledes. Sparebanknæringen, eller vesenet som det huden enn over huden. vanskelig å gi begrepet et konkret innhold. Følelsene ligger kanskje mer under Hvis vi avkreves et svar om hva sparebankidentiteten består av, kan det være verdier (shareholder value). den samme kulturarv å forvalte, men derimot i hovedsak tenker på aksjonær- å ha. Vi er litt annerledes enn våre kollegaer i forretningsbankene som ikke har Vår sparebankidentitet, tenker vi i Sparebanken Øst, den er annerledes og god Sparebankidentitet og gaver 71 2003 2,52 4. Rentenetto (%) 2,01 35,73 8. Kostnadseff. sum driftskostnader (%) 9. Resultatdekning pr. grunnf.bevis (kr.) 919,4 885,3 821,4 704,8 tjenester som skal sette kundene i stand til å utnytte driftsår. mellomstore bedrifter, landbruket, offentlig virksomhet, foreninger og lag. Sparebanken Øst vil dekke kundenes sielt. På sikt vurderes etablert kontorer i det sentrale østlandsområdet, sannsynligvis først i Østfold. I tillegg vil Sparebanken Øst tilby finansielle tjenester som korttjenester, forsikrings- og fondsprodukter. ken et totalt nedslagsfelt på nærmere 1,7 mill. mennesker som representerer nærmere 40 prosent av Norges befolk- å ekspandere på utlånssiden. Langsiktig målsetting om 13 prosent står fast. 12. Tapsavsetning utlån i % av brutto utlån til kunder 13. Innskudd fra kunder i % av netto utlån til kunder 50 prosent av bankens totale engasjement. Bankens engasjement i bedriftsmarkedet skal ikke overstige 6 resultat. kapitaldekningsgrad og oppnå et best mulig økonomisk i østlandsområdet. på grunn av det lave rentenivået samt ønske om igjen 11. Tap i % av netto utlån ved periodens begynnelse konkurransedyktig pris. 17. Grunnfondsbeviseiernes kapital dividert på antall grunnfondsbevis målsettingen om 13 prosent egenkapitalrentabilitet i 2004 10. Egenkapital i % av forvaltningskapitalen ytet service og tjenester på en best mulig måte til Sparebanken Østs målsetting er å ha en tilstrekkelig tapsutvikling i 2004 som i 2003. Styret har valgt å fravike 9. Resultat etter skatt / gjennomsnittlig antall utestående grunnfondsbevis Sparebanken Øst stiller strenge krav til at kundene blir Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank på ca. 10 prosent. Det er da lagt til grunn samme 8. Sum driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 16. Grunnfondsbeviseiernes andel av total egenkapital i prosent. NB: Grunnlag pr. 01.01 . til grunn at banken vil oppnå en egenkapitalrentabilitet 7. Andre driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital å trygge arbeidsplassene. Økonomisk målsetting lønnsomhet fremfor vekst. I budsjettet for 2004 legges det 6. Personalkostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital fremtidige krav til kompetanse og omstilling for derigjennom Visjon for vekst i de nærmeste år. Banken vil imidlertid prioritere 5. Sum driftskostnader i % av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og sum andre driftsinntekter Sparebanken Øst ønsker å utvikle sine ansatte til å møte 15. Bankens resultat etter skatt dividert på gjennomsnittlig antall grunnfondsbevis elektroniske distribusjonskanaler vil kunne gi grunnlag kvalifiserte medarbeidere. 14. Grunnfondsbevisenes andel av bankens resultat etter skatt Kombinasjonen av fysisk tilstedeværelse og nye 4. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Sparebanken Øst vil ha en markedsorientert organisasjon utviklingen medfører at avstandsbegrepet ikke lenger kan som byr på interessante utfordringer for ansvarsbevisste og Strategisk målsetting håndteres ved en organisk vekst. Den teknologiske samfunnsorientert og ha høye etiske krav. etter forretningsmessige prinsipper. Banken skal være Buskerud. Styret mener at bankens vekst lettest vil kunne Sparebanken Øst skal være en lønnsom bank drevet liten aktør samtidig som vi er en stor aktør i Nedre ning. I dette området ønsker Sparebanken Øst å være en produkter er innskudd, utlån og betalingsformidling. Innenfor en drøy times reiseavstand fra Drammen har ban- behov for vanlige finansielle tjenester. Bankens hoved- Sparebanken Øst vil betjene personmarkedet, små og avhengig av bankens utvikling kompetansemessig og finan- i kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. vil bidra til økt verdiskapning i lokalsamfunnene, ikke minst Det er ikke etablert nye kontorer i 2003. Styret oppfatter at bankens strategiske frihetsgrad er Banken skal videreutvikles som selvstendig sparebank og arbeider i det sentrale østlandsområdet med 17 kontorer. og servicenivå. tjenester, og gi kundene valgfrihet i forhold til tilgjengelighet Sparebanken Øst ble stiftet 11. januar 1843. Bankens idégrunnlag har stått fast i flere år. Banken Banken skal tilby konkurransedyktige priser på sine Innledning 3. Resultat før tap i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 5 Sparebanken Øst skal være en leverandør av finansielle Styret fremlegger herved beretning for selskapets 161. sine økonomiske ressurser på en best mulig måte. Idégrunnlag Styrets beretning 2003 en nødvendig forutsetning for å lykkes i et nytt marked. 12,60 116,52 49,50 34,22 16,93 12,60 11,50 242 11,70 14,50 49,99 1,37 0,21 13,56 19,67 7,82 34,22 2,57 1,19 1,19 57,67 3,28 1,89 1,22 15,64 9 057,5 2. Resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 12,24 120,82 53,91 34,20 18,44 15,33 14,00 264 10,58 12,67 49,52 1,41 0,49 16,83 17,61 7,25 34,20 2,62 1,41 1,10 65,26 2,82 1,39 1,16 15,14 10 752,2 1999 3 220 079 likevel av den klare oppfatning at fysisk tilstedeværelse er 10,69 123,27 51,28 28,30 14,51 7,50 12,00 282 10,59 13,23 46,36 1,32 0,25 12,97 13,62 6,80 28,30 2,33 1,25 1,00 65,25 2,56 1,24 0,82 11,62 12 560,4 2000 3 636 795 1. Resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital 13,86 120,85 49,07 12,10 5,94 3,64 8,00 292 9,48 11,84 45,25 1,65 0,77 14,94 15,96 5,94 12,10 2,09 1,05 0,94 66,97 2,30 1,03 0,31 4,79 14 247,2 2001 3 636 795 tillegges samme vekt som tidligere. Banken er imidlertid 24,09 2002 3 636 795 Definisjoner Omløpshastighet (omsatt /utstedt) 125,00 47,57 16. Grunnfondsbevisprosent (%) 17. Bokført egenkapital pr. bevis (kr.) 17,00 35,73 -2,79 RISK-beløp i kroner (pr. 01.01.) 15. Resultatdekn. pr. bevis e/skatt (kr.) 13,00 Utbytte (kr.) 14. Fortjeneste pr. bevis e/skatt (kr.) 283 11,26 Kjernekapitaldekning (%) Antall årsverk 14,77 Kapitaldekning (%) 1,70 53,81 12. Andel tapsavs. i forhold til brutto utlån 13. Innskuddsdekning (%) 0,37 (11,53) Vekst i brutto utlån til kunder - siste 12 mnd 11. Tap i forhold til netto utlån (%) (0,40) Vekst i forvaltningskapitalen - siste 12 mnd 6,48 0,96 7. Kostnadseff. øvrige kostnader (%) 10. Egenkapitalandel (%) 0,95 6. Kostnadseff. personalkostnader (%) 57,57 1,48 3. Resultatnivå II (%) 5. Kostnader/inntekter (før tap) (%) 0,84 13,47 15 432,3 964,8 3 636 795 2. Resultatnivå I (%) 1. Egenkapitalrentabilitet (%) Gjennomsnittlig forvaltn.kapital (mill. kr.) Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kr.) grunnfondsbevis Gjennomsnittlig antall utestående Nøkkeltall – konsern 72 Veksten i norsk økonomi stoppet opp sist vinter. Det er nå visse tegn til at veksten er i ferd med å ta seg opp. Kraftig rentefall har bidratt til dette. Norges Banks styringsrente har 1. Egenkapitalrentabiliteten definert som overskudd etter bokførte tap og skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital skal utgjøre minimum 13 prosent. sakte. Den kraftige verdistigningen på boliger de siste minimum 9 prosent. kan imidlertid øke husholdningenes sårbarhet på sikt. Rentefallet har også styrket foretakenes gjeldsbetjenings- ligger at banken er villig til å påta seg en viss risiko i sitt definerte primærmarked. Totalt vil dette styrke foretakenes finansielle stilling i 2004. Jorund Rønning Indrelid. Anne Siri Rhoden Jensen. Sittende fra venstre Inger Helen Pettersen, Trond Tostrup, Anne Cathrine Vogt, Styret i Sparebanken Øst. Stående fra venstre Ingebjørg Mæland, Åge Ryghseter, Leif Ove Sørby, Jan Birger Steen, gjenspeiler forventninger om økt økonomisk vekst. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder i siste halvår Norsk økonomi i 2003 gjeldsbetjeningsevne. Økningen i samlet gjeldsbelastning netto utlån ved inngangen til det enkelte år. I dette evne. Et økonomisk oppsving vil trekke i samme retning. i husholdningene. Rentefallet har styrket husholdningenes 3. Tap på utlån skal maksimalt utgjøre 0,5 prosent av årene er en viktig forklaring på den sterke gjeldsveksten gjeld øker imidlertid kraftig mens foretakenes gjeld vokser 7 Veksten i samlet kreditt avtok noe i 2003. Husholdningenes myndighetenes krav, hvorav kjernekapital skal utgjøre 2. Kapitaldekningen skal være minimum 3 prosent over stigning siden bunnen i mars 2003. i prioritert rekkefølge: blitt satt ned med 4,75 prosentpoeng siden desember 2002. Aksjekursene i de største markedene har hatt en vesentlig Følgende økonomiske mål for Sparebanken Øst er fastsatt Økningen fra forrige år skyldes økte inntekter fra Sparebanken Øst Eiendom AS og Dialog Eiendomsmegling AS. tap/gevinst på 228,5 mill. kroner, mot 147,1 mill. kroner i 2002 og 155,7 mill. kroner i 2001. Resultatet er 81,4 mill. til samarbeidspartnere i forbindelse med formidling av lån. et markedsriktig rentenivå. Dette gir for 2003 en økning i pensjonskostnader på 2,7 mill. kroner. Endringene er spesifisert i note 6. gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,52 prosent mot 2,30 prosent i 2002, en økning på 0,22 prosentenheter. 0,32 prosentenheter i forhold til 2001. Kredittilsynets retningslinjer. Det er i 2003 netto utgiftsført spesielt innenfor automatiserte tjenester. 8 kroner og grunnfondsbevis inntil 30 mill. kroner. Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjorde pr. 31.12.03 mot 99,9 mill. kroner ved inngangen til året. Handelsporteføljen er maksimert til aksjer inntil 30 mill. Den uspesifiserte tapsavsetningen utgjør 101,9 mill. kroner Netto realiserte tap utgjør 3,0 mill. kroner i 2003. kroner er avsatt til uspesifiserte tapsavsetninger. mill. kroner i 2002 og en gevinst på 2,0 mill. kroner i 2001. utgjorde 10,4 mill. kroner i 2003 mot et netto tap på 11,2 47,8 mill. kroner i tap på utlån og garantier, hvorav 1,9 mill. Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med sent og inntekter fra betalingsformidling viser fortsatt vekst, Netto verdiendring og gevinst på verdipapirer og valuta Tap på utlån og garantier kroner i 2001. Dette utgjør en vekst siste år på hele 10 pro- til 78,9 mill. kroner, mot 71,5 mill. kroner i 2002 og 60,5 mill. reduksjon på 0,09 prosentenheter i forhold til i 2002 og Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester beløp seg prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette er en Driftsinntekter enheter. Totale kostnader utgjør 310,0 mill. kroner og utgjør 2,01 mill. kroner i 2002 og 57,1 mill. kroner i 2001. i denne perioden blitt redusert med 1,38 prosentenheter mens rentekostnadene er redusert med 1,60 prosent- Andre driftskostnader utgjorde 62,4 mill. kroner, mot 51,2 og sterkere fokus på risikoprising. Renteinntektene har Økningen i rentemarginen skyldes fallende markedsrente Dette er gjort for at forutsetningene skal være mer tilpasset kroner og for 2001 321,6 mill. kroner. I prosent av morbankens ansatte. la til grunn for 2003. ene i forbindelse med beregning av pensjonsforpliktelser. i morbank avsatt 4 mill. kroner til overskuddsdeling for fornøyd med og som er i overkant av de 13 prosent styret 388,8 mill. kroner, tilsvarende tall for 2002 var 328,2 mill. 1,40 prosent for 2002 og 1,57 prosent for 2001. Det er kostnad på 47,7 mill. kroner. Dette er et resultat styret er Konsernet har i 2003 endret de økonomiske forutsetning- forvaltningskapital utgjør dette 1,37 prosent i 2003, en egenkapitalrentabilitet på 13,5 prosent etter en skatte- Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter beløp seg til 197,4 mill. kroner i 2001. I prosent av gjennomsnittlig mill. kroner i 2002 og 102,9 mill. kroner i 2001. Dette gir Rentenetto 212,6 mill. kroner mot 200,1 mill. kroner i 2002 og Resultat etter skatt utgjorde 129,9 mill. kroner mot 44,0 Lønn og generelle administrasjonskostnader utgjorde for 2003. Nedgangen skyldes reduserte provisjonskostnader var preget av tapsføringer i forbindelse med Finance Credit saken, samt netto kurstap på verdipapirer. en nedgang på 12,4 mill. kroner og utgjør 20,0 mill. kroner ner i 2002 og 143,1 mill. kroner i 2001. Resultatet i 2002 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester viser Resultat før skatt ble 177,7 mill. kroner, mot 58,3 mill. kro- gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader 2001, til 44,1 mill. kroner i 2002 og 47,7 mill. kroner for 2003. Konsernet oppnådde i 2003 et ordinært resultat før kroner bedre enn i 2002 og tilsvarer 1,48 prosent av Andre driftsinntekter har utviklet seg fra 55,8 mill. kroner i Resultat for 2003 73 på over 1 mill. kroner, er banken av den oppfatning at kvaliteten i utlånsboken er god. Styrets vurdering er at av engasjementet med Finance Credit bidrar med en ned- gang på 97 mill. kroner. den hensikt å samordne eiendomsmeglersatsningen i Sparebanken Øst. Gjennom sine datterselskaper er 5,1 prosent. Av innskuddene står personkunder for 56 prosent. 2002 2001 Selskapets hovedformål er vanlig eiendomsdrift med kjøp, å refinansiere disse i mer langsiktige innlån. med rehabilitering av Norges Bank-bygget. Financiering. Selskapets primære satsningsområde skal være finansiering av forbrukslån hvor sikkerhet kan av året. Av dette er 65 prosent utlån til personkunder. Reduksjonen i utlån skyldes at aktiviteten i låneformidling miske målsetting er en kjernekapitaldekning på minimum 9 prosent. 10 ner, dette tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 6,9 prosent. finansinstitusjoner. Selskapet hadde et overskudd etter skatt på 4,5 mill. kro- ført at flere av våre lånekunder er formidlet videre til andre 30 prosent av netto tap. fra samarbeidspartnere er kraftig redusert. Dette har med- 9 prosent i 2003 og utgjorde 11.688 mill. kroner ved utgangen utgjorde kjernekapitalen 11,26 prosentpoeng. Vår økono- på 17,2 mill. kroner, hvorav ett leasingengasjement utgjør enn i foregående år. Bokførte tap viste en netto utgiftsføring Utlån til kunder er redusert med 1.524 mill. kroner og 11,5 til 718 mill. kroner. AS Financiering hadde i 2003 et resultat tilsvarer dette en kapitaldekning på 14,77 prosent. Av dette en reduksjon på 63 mill. kroner. skiftet hvorav konsernets kjernekapital utgjorde 980 mill. Forvaltningskapitalen ble redusert med 11,6 prosent i 2003 27 årsverk. Aksjekapitalen er på 40 mill. kroner. før tap på 23,6 mill. kroner. Dette var 4,4 mill. kroner bedre Forvaltningskapitalen var 15.512 mill. kroner ved årsskiftet, Netto ansvarlig kapital utgjorde 1.286 mill. kroner ved års- kroner. Med et beregningsgrunnlag på 8.703 mill. kroner Balanse og kontantstrømoppstilling Kapitaldekning Ved årsskiftet hadde selskapet 28 ansatte tilsvarende vurdering og har egen inkassovirksomhet. kvinnelige ansatte i morbank utgjør 72 prosent. fortsatt drift er tilstede. Gjennomsnittsalderen for ansatte er 46 år. Andelen næringslivskunder når disse måtte ha behov for å leasingfinansiere sine driftsmidler. Selskapet forestår all kreditt- selskapet være det naturlige valg for morbankens eksklusive utbytte. I samsvar med krav i regnskapsloven bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet under forutsetningen om antas primært å benytte AS Financiering. Videre skal kroner. Dette tilsvarer kr. 16,45 pr. grunnfondsbevis. Egenkapitalen bak hvert grunnfondsbevis utgjør kr. 125,00 pr. 31.12.03 og nestleder er begge kvinner. Av bankens 7 valgte styremedlemmer er 4 kvinner, leder (deltid/heltid) i 2003, av disse er 12 kvinner og 3 menn. Banken har hatt 15 ansatte under videreutdanning linger, dette blir også lagt vekt på ved ekstern rekruttering. ring blir det lagt vekt på å øke andelen kvinner i lederstil- rekruttering til flest mulig lederstillinger. Ved intern rekrutte- Ved utlysning av stillinger legges det vekt på å få til intern er 37 år, mens det for menn er 46 år. årsskiftet. Gjennomsnittsalderen for kvinner i lederstillinger Kvinneandelen i lederstillinger utgjør 32 prosent ved Antall årsverk i morbank er redusert fra 241 til 231. lån fra godt over 200 forhandlere hvorav ca. halvparten eierne deres relative andel av overskuddet. Dette er i tråd med bankens utbyttepolitikk. Utjevningsfondet utgjør nå 59,8 mill. tilsvarende 283 årsverk. bil- og caravanforhandlere. Selskapet fikk i 2003 formidlet Et kontantutbytte på kr. 13,00, totalt 47,3 mill. kroner og 10,9 mill. kroner overført til utjevningsfondet, gir grunnfondsbevis- Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 314 ansatte kroner, etter at det er utgiftsført 8,1 mill. kroner i forbindelse 01.10.91 overtok Sparebanken Øst samtlige aksjer i AS Ansatte kroner i 2002. Resultatet viser et underskudd på 2,5 mill. eldste finansieringsselskap i Norge. Med virkning fra Lånene blir formidlet gjennom et nært samarbeid med Driftsinntekter var i 2003 31,1 mill. kroner mot 24,7 mill. AS Financiering ble stiftet 11. juni 1930 og er det nest gjeldsbrevfinansiering av bil, i det alt vesentlige bruktbil. av løsøre innenfor ulike forretningsområder. Selskapet har 4 ansatte og aksjekapitalen utgjør 60 mill. kroner. Datterselskaper salg, utleie og utvikling av fast eiendom, samt kjøp og salg Sparebanken Øst Eiendom AS ble stiftet 29.12.88. og har i forbindelse med innfrielser av innlån i 2003 valgt forstanderskapets gavetildelingskomité. 102.910 13.237 51.539 2.500 -8.008 43.642 etableres i lett realiserbare aktiva. Hovedproduktet er 44.010 -10.161 17.151 2.500 5.426 29.094 *For 2003 er 1,7 mill. kroner foreslått som gave til Kirkens Bymisjon Drammen og 2,5 mill. kroner til disposisjon for 129.943 10.914 Årsoverskudd Overført fra/til utjevningsfondet 4.200 Gaver* 59.938 7.613 Overført fra/til fond for vurderingsforskjeller Overført til sparebankens fond 47.278 Utbytte på grunnfondsbeviskapital (13,00) (Tall i 1.000 kroner) mill. kroner. Banken ønsker en langsiktig fundingstruktur Styret foreslår at årsoverskuddet blir disponert slik: 2003 51 prosent av bankens aksjer i Dialog Eiendomsmegling fra kredittinstitusjoner er økt fra 2.881 mill. kroner til 3.152 Eiker Drammen AS solgt. viser et underskudd på 0,8 mill. kroner. Etter årsskiftet er kroner til 4.203 mill. kroner. Andre langsiktige låneopptak 17,8 mill. kroner mot 16,6 mill. kroner i 2002. Resultatet kroner, mens netto obligasjonsgjeld er økt fra 3.498 mill. anslag på 32 mill. kroner i tap. ansatte tilsvarende 21 årsverk. Driftsinntekter var i 2003 fra 5.048 mill. kroner i 2002 til 4.283 mill. kroner i 2003. Sertifikatgjeld er redusert fra 1.550 mill. kroner til 80 mill. Drammen, Krokstadelva og Hokksund. Selskapet har 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er redusert Dialog Eiendomsmegling AS i dag representert i Sandvika, av Sparebanken Øst. Selskapet ble stiftet 22.12.97 med av året. Dette er en økning på 302 mill. kroner tilsvarende I morbankens budsjett for år 2004 er det lagt til grunn et risiko. Det vises forøvrig til note 9 i regnskapet. Dialog Eiendomsmegling AS er et heleid datterselskap Innskudd fra kunder var 6.182 mill. kroner ved utgangen Disponering av årsoverskuddet en nedgang på 118,6 mill. kroner. fra 431,6 mill. kroner i 2002 til 313,0 mill. kroner. Dette er Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement er redusert og en gjennomgang av samtlige næringslivsengasjement gang på 139,1 mill. kroner fra forrige årsskifte. Konstatering tapsavsetningen er tilstrekkelig i forhold til porteføljens Basert på erfaringstall, utlånsporteføljens sammensetning 409,9 mill. kroner ved årsskiftet. Utviklingen viser en ned- 74 20 engasjementer over 50 mill. kroner. Bankens policy er at Vektet totalrisiko for et engasjement er basert på noe som innebærer stor spredning av risiko. For personkunder utgjør engasjementer med normal risiko eller lavere 88 prosent (85 prosent i 2002) av totalporteføljen. Risikoklassifiseringen viser at porteføljen har en stabil klassifiseringskvalitet med en forbedring i løpet av siste år. forskjellig for person- og næringslivskunder, men grunnprinsippet er det samme. Næringslivskunder klassifiseres basert på en rekke faktorer fra deres regnskap, grundige vurderinger av ulike sikkerhetstyper ut fra et standardisert regelverk samt vurdering av enkelte andre forretningsmessige risikofaktorer (ledelse, økonomistyring, lokalisering, bransje med videre). note 19). Ved utstedelse av verdipapirer og opptak av langsiktige inn- lån er det lagt vekt på å sikre banken en så lav renterisiko som mulig. En tar derfor løpende hensyn til utviklingen for fastrenteutlån og fastrenteinnskudd og sikrer at bankens øvrige innlån har en rentebindingsprofil som er tilpasset for vurdering av eventuelle forbedringstiltak. Ettervern i forbindelse med ran inngår som en del av bankens totale HMS-arbeid og ivaretas av en særskilt ettervernsgruppe bestående av personalsjef, sikkerhetssjef, hovedverneombud, lokale verneombud og representant for Volvat Bedrifthelsetjeneste. beregnet til å utgjøre 4,2 mill. kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. grunn av et stort antall langtidssykemeldte. Det vil i 2004 bli lagt opp til en enda tettere oppfølging med det formål å få livsengasjementer kan hovedsakelig tilbakeføres til to relativt store engasjementer innen eiendomsdrift. sikkerhetskvalitet samt etter vektet totalrisiko. skal overstige 50 prosent av totale kredittengasjement. Endringen i fordelingen mellom personkunder og nærings- uttrykt ved at bankens tap over tid maksimalt skal utgjøre 0,5 prosent av inngående netto utlånsportefølje i det enkelte år. Kredittgivningen styres etter retningslinjer og fullmaktsstruktur som er vedtatt av styret, og etter regelverk elektrisk oppvarming i de fleste av bankens bygg, gjør at bankens virksomhet kun i svært begrenset grad forurenser det ytre miljø. 11 med høy vektet risiko er fullmaktsgrensene meget lave før det kreves inngående vurderinger og behandling i kreditt- relativt små engasjementsstørrelser. For nye engasjementer renterisiko og kredittrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko. Renterisikoen er i hovedsak knyttet til bankens beholdning komitéer bestående av kvalifiserte kredittmedarbeidere fra for engasjementet. Fullmaktssystemet sikrer at de mest Finansielle risiki i Sparebanken Øst består hovedsaklig av mal risiko med reduksjon både for liten risiko og høy risiko. engasjementsstørrelse og beregnet, vektet totalrisiko hvitvasking i 2003. risikoutsatte engasjementene behandles grundig av Kredittbevilgningsfullmaktene er gradert i forhold til Banken innrapporterte til Økokrim 6 tilfeller av mistanke om Risikoforhold skyvning i retning av konsentrasjon omkring moderat og nor- våkning av løpende kredittrisiko i porteføljen. møter om hvordan vi skal forholde oss i slike tilfeller. 8,6 23,2 3,8 19,4 2001 29,9 42,5 3,1 39,4 2000 utviklingen i utlånsporteføljen finnes i note 9 og 10 til regnskapet. porteføljen. Utviklingen i forhold til 2002 viser noe for- nere risikoen. Administrerende direktør har fullmakt til å inngå forretninger som medfører kortsiktige åpne posisjoner årsskiftet tre næringslivsengasjementer, hvorav bankens datterselskap, Sparebanken Øst Eiendom AS, var det ene, som 12 inntil NOK 100 mill. Langsiktige åpne posisjoner skal ende skal dekkes av en motgående forretning for å elimi- og konkurranseutsatte næringer. Banken hadde ved siste overstiger 10 prosent av bankens netto ansvarlige kapital, virksomheten at avtaler om kjøp og salg av valuta omgå- Banken er i liten grad eksponert i forhold til de mest risiko- Når det gjelder valutarisikoen er hovedprinsippet for valuta- Ytterligere informasjon om sammensetning av og risikorisiko eller lavere 88 prosent (85 prosent i 2002) av total- 10,5 13,4 -1,3 14,7 1999 For næringslivskunder utgjør engasjementer med normal utgjorde 47 mill. kroner for næringslivskunder i 2002. bevilgning, og et system for risikoklassifisering og over- vaskingsansvarlig og gjennomfører interne informasjons- 10,2 81,4 6,7 74,7 *Bokførte tap på engasjementet med Finance Credit 0,1 30,6 6,4 24,2 2003 2002* bevisst er bygget ned i løpet av året. standardiserte fullmakts- og komitésystemer for kreditt- penger har banken utarbeidet instrukser, utpekt egen hvit- Hvorav endring uspesifiserte tapsavsetninger utgjør Totalt Personkunder Næringslivskunder (i mill. kroner) engasjement med noen segmenter av personkunder forsvarlige beslutningsgrunnlag. Det er utarbeidet For å ivareta pålagt krav om tiltak mot hvitvasking av livskunder fra 2002 til 2003 skyldes i all vesentlighet at om saksbehandling og dokumentasjon som sikrer Tiltak mot hvitvasking av penger policy er at kredittengasjement med næringslivskunder ikke prosent (37,6 prosent 2002) til næringslivskunder. Bankens 59,8 prosent (62,4 prosent 2002) til personkunder og 40,2 som policy at banken skal ha en moderat kredittrisikoprofil Konsekvent bruk av fjernvarme der dette er mulig og ellers De totale kredittengasjement i morbank fordeler seg med vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet. Styret har Morbanken har hatt følgende tapsutvikling de siste 5 år: i 2002) for lønnstagere. Det økte misligholdet for nærings- bransjer og risikogrupper etter økonomisk situasjon og etter Porteføljeutviklingen overvåkes og analyseres regelmessig. næringslivsengasjementer og 1,46 prosent (2,63 prosent i porteføljen som gjør det mulig å analysere kunder, utlån fordelt med 5,14 prosent (2,78 prosent i 2002) for Banken benytter et system for overvåkning av utviklingen Det ytre miljøet Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier anses å være det endring på 1 prosentpoeng. Eksponeringen pr. 31.12.03 er 6,54 prosent i 2000. Sykefraværet i 2002 var svært høyt på den sykmeldte raskere tilbake i arbeid. vil si en resultatendring på 17 mill. kroner ved en rente- årets utgang 2,80 prosent (2,68 prosent i 2002) av brutto og ved årlig gjennomgang av kundenes regnskap. styret. Rammen for løpende netto eksponering var ved arbeidstid mot 8,15 prosent i 2002, 6,23 prosent i 2001 og sittet betalingsfristen med mer enn 90 dager) utgjorde ved kroner blir risikoklassifisert ved endringer i engasjementet årsskiftet 1,5 prosent av bankens ansvarlige kapital, det Det totale misligholdet i porteføljen (kunder som har over- Alle næringslivskunder med engasjement over 0,5 mill. Renterisikoen overvåkes ved kvartalsvis rapportering til Samlet sykefravær utgjorde i 2003 6,28 prosent av total noen art. Det ble i 2003 ikke registrert personskader eller ulykker av gjennomsnittlig engasjementsstørrelse på 2,2 mill. kroner, Faktorer og vekting av faktorer som inntas i modellen er en minimal renterisiko på dette området (det vises til situasjon ved det enkelte kontor og danner utgangspunkt øvrige balanseposter. fra sak til sak. Det var i alt 2.355 næringslivskunder med en økonomi (betjeningsevne) og sikkerhetenes godhet. sett består av verdipapirer med flytende rente, og har derfor besøk kartlegges arbeidsmiljøet og den generelle arbeids- at det foreligger helt spesielle grunner etter vurdering i styret standardiserte modeller som tar hensyn til kundens Banken har valgt å ha en verdipapirbeholdning som stort fastsatte instrukser og årlige vernerundebesøk. Ved slike ingen totalengasjement skal overstige 100 mill. kroner uten sammen 29,7 prosent av netto ansvarlig kapital. Det var i alt behandles i kredittkomitéer uavhengig av risikograden. verdipapirer, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd. det vil si over 125,6 mill. kroner. Disse tre utgjør vektet til komitéer. Alle engasjementer over en kvalifisert størrelse av rentebærende verdipapirer, gjeld stiftet ved utstedelse av Banken ivaretar myndighetenes pålagte helse-, miljø- og sikkerhetskrav på en systematisk måte gjennom blant annet Det interne arbeidsmiljøet 75 er valgt med forholdsmessige andeler fra kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. 12 av medlemmene velges av de ansatte. 18 medlemmer velges av grunnfondsbeviseierne. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Kontrollkomitéen Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med bankens virksomhet i samsvar med sparebankloven § 13 og instrukser gitt av forstanderskapet. Kontrollkomitéen går gjennom styrets protokoll, nummererte brev, jf. revisorloven § 5-4, og koen mest mulig ved å ha en spredt forfallsstruktur. Rammen for kortsiktige innlån, her definert som lån med gjenstående løpetid < 1 år, er satt til 15 prosent av morbankens forvalt- ningskapital. Morbankens finansiering av datterselskapet AS Financiering tillegges rammen med 100 prosent. Kortsiktige innlån utgjorde ved årsskiftet 1.230 mill. kroner og dette er et volum som er langt under bankens rammer for kortsiktige innlån. Banken har store likviditetsreserver stående i Norges Bank, likviditetsreserver utover likviditets- reservekravet utgjorde 1.902 mill. kroner ved årsskiftet. instruksverk som er gjenstand for periodisk oppdatering og kvalitetskontroll. Sentralt i styring av kredittvirksomheten er kreditthåndbøkene som gir detaljerte beskrivelser av virksomhet. Styret har også ansvaret for at banken til enhver tid har den egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved omfanget av virksomheten i banken. sentralt nivå. Tilnærmet alle kredittengasjementer i banken er gjenstand for klassifisering i bankens risikoklassifiseringssystem. Eget rammenotat ligger til grunn for styringen av bankens markeds- og finansieringsaktiviteter. Vedtakene er gitt med ulik varighet. Styret mottar periodisk rapporter som viser bankens etterlevelse av delegerte fullmakter, samt rapporter som viser utviklingen i bankens totale risikobilde. Styret har videre fastsatt instruks for 7 prosent. skjer etter forberedelse av en valgkomité nedsatt av 13 også grunnfondsbeviseierne. direktør og 1 ansatterepresentant. Valg av styremedlemmer over tid. herunder bankens etiske regelverk som er vedtatt av styret. igjen utlånsvekst og det er budsjettert med en økning på Banken har videre solid juridisk kompetanse internt og av 6 eksterne medlemmer i tillegg til administrerende og at virksomheten styres på en effektiv og målrettet måte grupper som er representert i forstanderskapet, herunder person- og bedriftsmarkedsaktiviteter og interne drift. som skal ligge til grunn for saksbehandlingen. Styret består som skal sikre at organer og funksjoner fungerer optimalt vedtatt visjon og idégrunnlag, mål, strategier og verdivalg, styrke rentemarginen. Dette ble realisert. I 2004 ønsker vi med en hensiktsmessig organisering basert på henholdsvis styret har, hvilke saker styret skal behandle og hvilke regler forstanderskapet. Valgkomitéen har representanter fra alle Styret la til grunn en nedgang i utlånene i 2003 for å Øst er solid kompetanse innen bankens kjernevirksomhet og i en egen instruks. Instruksen beskriver hvilket ansvar av virksomheten i tråd med forventninger fra interessentene i banken og det fastsatte styrings- og kontrollopplegget Styringen av Sparebanken Øst er fundamentert på i notene til regnskapet. Styrets ansvar og arbeidsoppgaver er fastsatt i vedtektene interesser, interne funksjoner som skal sikre gjennomføring 14 en løpende overvåkning av risikosituasjonen fra controller. Grunnlaget for effektiv og målrettet drift av Sparebanken virksomhet. i østlandsområdet. Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank Utsiktene fremover Administrerende direktørs samlede godtgjørelse er opplyst er det utviklet et omfattende internt styrings- og kontroll- Styret alle lovpålagte organer som skal ivareta eksterne parters opplegg som sikrer en effektiv og målrettet drift av bankens med styremedlemmer eller ledende ansatte. Sparebanken Øst har ingen opsjons- eller bonusavtaler I tillegg til de styrende og kontrollerende organer i banken Kredittilsynet. grunnfondsbeviseiernes, ansattes og andre eksterne Opsjoner og bonusavtaler må vektlegges. parters interesser i Sparebanken Øst. Systemet omfatter lidt store tap, plikter den straks å ta dette opp med kontrollsystem som er iverksatt for å sikre innskyternes, uavhengighet og dømmekraft. relasjoner som kan påvirke den enkelte tillitsvalgtes Styrings- og kontrollopplegget betydning eller rekkevidde, eller den mener at banken har fremkomme når hensynet til bankens egenkapitalutvikling i Sparebanken Øst er bankens samlede styrings- og kontantutbytte og utjevningsfond vil variasjoner kunne tillitsvalgte i Sparebanken Øst foreligger det etter styrets årsberetningen og om det utarbeidede årsregnskapet bør vurdering ingen nærstående forhold eller personlige kontantutbytte. I den forholdsmessige fordelingen mellom kriterium for forsvarlig styring av virksomheten. Blant de gir uttalelser til forstanderskapet om årsregnskapet og betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større Sparebanken Øst vil vektlegge et konkurransedyktig ulike styrende og kontrollerende organer er et sentralt nødvendig for å kunne utføre sitt verv. Kontrollkomitéen fastsettes. Dersom kontrollkomitéen får kjennskap til i henhold til deres andel av bankens egenkapital. bankens ansatte generelt. Uavhengighet mellom bankens gi kontrollkomitéen alle opplysninger som den mener er Eierstyring og selskapsledelse (Corporate governance) mellom grunnfondsbeviseierne og sparebankens fond regler om taushet, etikk og habilitet som gjelder for midler er forsvarlig. Styret og internrevisjonen plikter å Sparebanken Øst har som mål at overskuddet fordeles Alle tillitsvalgte i Sparebanken Øst er underlagt de samme med gjeldende standarder for slik revisjon. Utbyttepolitikk er i tillegg ivaretatt gjennom kredittkomitéer på lokalt og administrasjonen gjennom ulike delegasjonsvedtak. internrevisor som skal foreta operasjonell revisjon i tråd ser, oppfølging osv. Kvalitetssikring er et lederansvar, men Styret har delegert deler av forvaltningsansvaret til kravene som stilles til kredittvurdering, beslutningsproses- Bankens interne regler fremkommer i et omfattede tilsynsansvar med den daglige ledelsen av bankens utlån, samt ser etter at forvaltningen av sparebankens Styrende organer og funksjoner Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Øst (Corporate governance) medlemmer med 36 varamedlemmer. 18 av medlemmene vi vekt på en forfallsstruktur som reduserer refinansieringsrisi- revisjonsberetning, prøver sikkerheten for de forskjellige fattet av forstanderskapet. Forstanderskapet består av 48 forhold mellom langsiktige og kortsiktige innlån. I tillegg legger den daglige ledelsen av banken. Styret er tillagt et særskilt tapsutsatte engasjementer, tapsutvikling, og så videre. sitt formål i samsvar med lover, vedtekter og vedtak bevisst å redusere likviditetsrisikoen ved å ha et balansert rapportering av status og utvikling i misligholdte og andre fastsatt instruks for administrerende direktør som forestår forstanderskapet som skal påse at banken virker etter risiko og operasjonell risiko. Det foretas også en løpende styret å fastsette bankens bevilgningsreglement. Styret har omfatter blant annet kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- løpende basis til toppledelsen og styret. Rapporteringen Sparebanken Østs øverste styrende organ er ner og budsjetter for bankens virksomhet, og holder Sentrale risikoforhold analyseres og rapporteres på seg løpende oppdatert om bankens virksomhet. Det er tillagt Sparebanken Øst har en langsiktig fundingstrategi og søker USD. Valutavirksomheten blir rapportert månedlig til styret. forsvarlig forvaltning av bankens midler. Styret fastsetter pla- Styrets overordnede formål er å påse at det skjer en Forstanderskapet tillagt styringsansvar. Netto valutaposisjon pr. 31.12.03 utgjør 15,5 mill. kroner og består av vår andel i ett syndikert utlån trukket opp i EUR og Styringen ivaretas av bankens valgte organer og funksjoner behandles av styret og fullmakter gis i egne styrevedtak. 76 Åge Ryghseter Trond Tostrup Adm. direktør Jan Birger Steen Inger Helen Pettersen Jorund Rønning Indrelid Nestleder Drammen, 20. februar 2004 Leif Ove Sørby 15 for god innsats i 2003. en egenkapitalrentabilitet på 10 prosent. Ingebjørg Mæland god oppslutning om banken. Styret vil berømme de ansatte vanskelig å oppnå i 2004, og en har derfor budsjettert med Anne Cathrine Vogt Leder bankens kunder, forretningsforbindelser og tillitsvalgte for om 13 prosent egenkapitalrentabilitet vil kunne være Hokksund, 31. desember 2003 Styret vil få takke Styret legger til grunn at bankens økonomiske målsetting 2001 19 751 1 006 365 70 981 41 019 945 742 1 075 971 606 571 851 753 307 088 345 830 689 512 436 812 -11 210 24 121 20 004 44 125 134 172 65 937 200 109 14 134 623 14 757 12 841 38 358 51 199 10 365 26 706 20 990 47 696 147 124 65 439 212 563 15 096 0 15 096 17 456 44 964 62 420 16 -296 -7 024 5 773 2 625 32 388 32 388 19 960 19 960 -3 890 71 550 1 967 8 040 63 510 78 894 13 004 0 13 004 328 161 223 294 269 33 9 830 11 524 67 370 12 802 0 12 802 388 758 167 214 228 29 12 653 599 974 951 362 073 959 23 879 33 204 57 083 10 036 9 736 300 125 720 71 654 197 374 15 032 40 816 55 848 1 973 7 059 -7 585 2 499 27 878 27 878 60 512 5 111 55 401 8 150 0 8 150 321 583 196 275 230 39 8 750 43 977 2 449 1 072 542 39 905 1 691 2 078 1 041 846 1 158 973 23 432 2003 Konsern 2002 Resultatregnskap 2,25 2 24 23 7 14 2 2 Noter Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Andre driftskostnader immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og andre Lønn m.v. Administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 17 17 4,6 2,17 20 15 14 3 2,8,17 Andre gebyrer og provisjonskostnader Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 15 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 2,16 Utbytte og andre inntekter av verdip. m. var. avkastning Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Renter o. l. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter o. l. kostnader på innskudd fra kunder Renter o. l. kostnader på utstedte verdipapirer Renter o. l. kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter o. l. innntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Tall i 1.000 kroner 790 770 851 753 204 368 7 617 39 040 46 657 10 948 10 948 0 117 172 56 617 173 789 890 3 148 4 038 10 365 5 773 2 625 1 967 19 960 19 960 78 681 11 311 67 370 12 802 1 118 13 920 355 044 153 212 228 29 8 633 0 988 412 23 432 99 338 865 642 2003 914 600 031 506 622 673 8 735 33 527 42 262 9 901 9 901 0 106 657 51 092 157 749 2 057 3 233 5 290 -11 210 -296 -7 024 -3 890 32 388 32 388 70 984 7 474 63 510 12 969 4 277 17 246 298 990 221 292 267 33 7 822 0 1 121 663 39 905 85 094 996 664 Morbank 2002 772 454 977 315 423 941 19 417 28 228 47 645 6 621 6 621 0 94 661 48 181 142 842 2 224 9 958 12 182 1 973 7 059 -7 585 2 499 27 878 27 878 60 204 4 803 55 401 8 120 9 852 17 972 285 684 189 270 226 36 6 729 0 1 015 625 43 977 58 365 913 283 2001 77 14 299 14 299 44 010 0 44 010 0 10 161 3 740 13 901 29 094 0 2 500 17 151 0 9 166 57 911 47 744 47 744 129 943 0 129 943 0 0 837 837 47 278 0 4 200 59 938 10 914 8 450 130 780 -12 744 1 148 58 309 3 018 177 687 875 -13 619 1 148 0 3 018 0 43 642 0 2 500 51 539 13 237 5 085 116 003 0 0 13 093 13 093 102 910 103 682 772 39 431 39 431 143 113 25 326 25 326 87 720 87 720 47 771 47 771 2001 Konsern 2002 2003 Utbytte på grunnfondsbevis (13,00) Overført til fond for vurderingsforskjeller Gaver og/eller overført til gavefond Overført til sparebankens fond Overført til utjevningsfondet Overført til annen egenkapital Disponert Overført fra fond for vurderingsforskjeller Overført fra utjevningsfondet Overført fra annen egenkapital Overføringer Årsoverskudd etter minoritetsinteresser Årsoverskudd Minoritetsinteresser Skatt på ordinært resultat Skatt på ordinært resultat Resultat før skattekostnad Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt Tap på utlån Tap på utlån og garantier Tall i 1.000 kroner 29 29 29 29 29 29 12 15 15 9 Noter 278 450 200 938 914 0 130 780 47 8 4 59 10 837 0 0 837 129 943 129 943 0 47 151 47 151 177 094 3 018 3 018 0 30 582 30 582 2003 094 166 500 151 0 0 57 911 29 9 2 17 3 740 10 161 0 13 901 44 010 44 010 0 12 395 12 395 56 405 1 148 1 148 0 81 447 81 447 Morbank 2002 17 642 085 500 539 237 0 116 003 43 5 2 51 13 13 093 0 0 13 093 102 910 102 910 0 34 695 34 695 137 605 -7 744 875 -8 619 23 168 23 168 2001 28 466 50 249 113 924 86 003 278 503 467 687 935 629 272 034 87 011 79 939 6 940 132 30 799 35 469 402 660 438 129 306 10 530 10 836 0 0 0 244 638 244 638 592 717 553 125 39 592 5 327 142 460 434 456 493 62 89 342 15 827 25 372 9 545 653 868 2001 18 15 512 164 15 574 685 13 430 731 27 757 40 198 428 050 468 248 36 575 434 092 470 667 88 991 24 825 108 223 6 130 6 353 139 6 733 6 872 61 868 24 094 41 0 0 0 0 0 0 33 704 234 380 234 348 508 416 234 380 911 979 234 348 475 810 32 606 535 958 376 021 11 920 701 170 589 339 371 155 296 305 609 206 12 363 874 10 542 13 211 227 11 844 117 389 863 99 941 835 12 993 897 11 4 467 151 211 207 11 117 11 687 96 101 11 488 65 502 102 296 21 783 1 159 541 2 172 993 36 794 2002 Konsern 2003 Balanse EIENDELER Noter SUM EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt. Andre eiendeler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Goodwill Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Eierinteresser i kredittinstitusjoner Eierinteresser i andre konsernselskaper Eierinteresser i konsernselskaper avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 6 2,18 17 17 17 12 16 16 15 14 13,14 11 53 466 712 977 659 511 1 159 536 2002 Morbank 113 815 90 172 23 643 0 24 508 37 841 76 593 114 434 0 2 081 2 081 61 596 81 603 143 199 234 374 234 374 508 416 475 810 32 606 5 621 0 0 365 467 554 386 999 052 335 83 353 77 944 5 409 0 40 950 32 332 79 837 112 169 0 9 625 9 625 52 430 85 077 137 507 244 002 244 002 592 717 553 125 39 592 465 434 066 966 39 83 843 40 827 499 086 458 259 653 863 2001 15 282 933 15 348 266 13 216 607 86 595 63 041 23 554 0 18 082 30 090 77 902 107 992 0 4 121 4 121 61 596 76 950 138 546 234 342 234 342 911 979 535 958 376 021 0 0 0 339 371 501 296 305 609 772 11 838 730 10 407 12 515 840 10 638 93 332 300 93 203 469 12 329 305 10 638 002 675 819 37 817 2 172 988 2003 211 207 10 670 2,5,9,10,13,19,27 11 089 9 63 9 93 10 932 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Andre sertifikater og obligasjoner Overtatte eiendeler Leiefinansieringsavtaler Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Utlån før tapsavsetninger - Spesifiserte tapsavsetninger - Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån til og fordringer på kunder Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 2,13,19 Kontanter og fordringer på sentralbanker Tall i 1.000 kroner 78 2 881 433 2 882 357 5 382 375 497 789 5 880 164 1 550 000 3 498 128 0 5 048 128 235 997 235 997 167 501 35 921 35 921 399 590 3 151 622 3 154 433 5 476 871 705 071 6 181 942 80 000 4 468 122 -265 000 4 283 122 170 113 170 113 110 017 39 266 39 266 568 697 399 332 399 332 31 724 31 724 143 844 157 145 157 145 3 297 245 400 000 2 897 245 0 4 816 707 441 236 5 257 943 3 229 805 3 225 126 4 679 2001 925 027 0 0 297 072 974 343 913 693 460 59 9 529 363 680 0 20 670 384 350 15 512 164 15 574 685 13 430 731 1 004 574 0 448 911 400 759 477 48 15 541 0 386 825 013 224 537 59 23 620 0 680 000 588 268 363 -1 20 383 0 363 680 0 20 670 384 350 14 507 590 14 649 658 12 517 038 399 590 924 2 811 568 697 Konsern 2002 2003 2,19,20,25 Noter SUM GJELD OG EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond Utjevningsfond Annen egenkapital Opptjent egenkapital Grunnfondsbeviskapital Beholdning egne grunnfondsbevis Overkursfond Innskutt egenkapital Minoritetsinteresser SUM GJELD Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital 28,29 28,29 28,29 28,29 28,29,30 28,29 28,29 19,23,25,28 Pensjonsforpliktelser m.v. Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 6 2,12,26 19,24,25 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Annen gjeld Annen gjeld Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke amortiserte obligasjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder 2,19,25,27 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD OG EGENKAPITAL Tall i 1.000 kroner 399 590 399 590 35 862 35 862 142 625 214 346 214 346 5 048 128 1 550 000 3 498 128 0 5 404 907 444 591 5 849 498 2 733 190 2 732 087 1 103 Morbank 2002 399 332 399 332 31 661 31 661 120 181 137 262 137 262 3 247 245 400 000 2 847 245 0 4 839 973 392 509 5 232 482 3 134 751 3 125 126 9 625 2001 0 680 000 588 268 925 027 15 400 477 448 48 911 0 541 759 363 -1 20 383 0 913 693 9 974 460 297 59 072 0 529 343 363 680 0 20 670 384 350 19 15 282 933 15 348 266 13 216 607 1 004 574 23 013 537 386 59 825 0 620 224 363 680 0 20 670 384 350 0 14 278 359 14 423 239 12 302 914 568 697 568 697 39 210 39 210 87 205 159 309 159 309 4 283 122 80 000 4 468 122 -265 000 5 441 443 705 071 6 146 514 2 994 302 2 989 924 4 378 2003 20 2001 Åge Ryghseter Jan Birger Steen 22 21 Noter Inger Helen Pettersen Jorund Rønning Indrelid Nestleder Drammen, 20. februar 2004 Hokksund, 31. desember 2003 Pantstillelser Garantiansvar Garantiansvar POSTER UTENOM BALANSEN Tall i 1.000 kroner Trond Tostrup Adm. direktør 110 000 359 474 359 474 Anne Cathrine Vogt Leder 260 000 603 779 272 344 603 779 540 168 Konsern 2002 540 168 2003 110 000 597 949 597 949 Morbank 2002 Leif Ove Sørby Ingebjørg Mæland 110 000 530 213 530 213 2003 110 000 336 399 336 399 2001 79 Konsern 2002 44,0 14,8 58,8 -29,1 -2,5 -1,1 26,1 0,0 10,2 622,3 1 750,8 27,9 0,3 2 437,6 1 651,9 0,0 26,0 44,9 0,0 -78,8 1 644,0 793,6 505,6 24,9 -84,3 347,4 793,6 2003 129,9 15,1 145,0 -47,3 -4,2 1,1 94,6 1 505,1 0,1 301,8 0,0 -54,1 169,1 2 016,6 0,0 0,0 -29,0 17,6 765,0 65,9 819,5 1 197,1 1 013,5 52,0 403,6 -272,0 1 197,1 utlån aksjer, andeler og grunnfondsbevis innskudd fra kunder i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer Anvendelse av midler Endring utlån Endring eierinteresser i konsernselskaper Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler Endring i varige driftsmidler Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer Endring annen gjeld Sum anvendelse av midler B + + + + + = Sum anskaffelse av midler Endring avsetning for påløpn. kostn. og forpl. Endring ansvarlig lånekapital Endring Endring Endring Endring Avsatt til utbytte på grunnfondsbevis Anvendt til gaver Endring grunnfondsbeviskapital Egenfinansiering Anskaffelse av midler Årsoverskudd Ordinære avskrivninger/nedskrivninger Tilført fra årets drift = + + + + + + = + = A Tall i mill. kroner 142,5 15,7 62,1 -848,6 -628,3 Som fordeler seg slik: Endring i kontanter og fordr. på sentralbanker Endring i innskudd og utlån til kredittinstitusjoner Endring sertifikater og obligasjoner Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Sum endring finansielle midler -628,3 A-B Endring i finansielle midler 1 311,6 0,0 -10,0 116,0 0,0 37,8 1 455,4 827,1 22,1 -79,4 0,0 18,2 291,1 508,3 -43,6 -2,5 0,0 66,8 102,9 10,0 112,9 2001 Kontantstrømoppstilling 1 013,5 -37,2 403,6 -261,1 1 118,8 1 118,8 0,0 -4,7 -37,3 4,5 765,0 55,1 782,6 1 901,4 -52,1 169,1 1 396,9 0,1 297,0 0,0 -47,3 -4,2 1,1 90,4 129,9 10,9 140,8 2003 505,6 213,9 -84,3 401,5 1 036,7 1 036,7 1 486,2 5,7 12,0 12,1 0,0 -77,1 1 438,9 2 475,6 26,6 0,3 0,0 9,6 617,0 1 800,9 -29,1 -2,5 -1,1 21,2 44,0 9,9 53,9 Morbank 2002 21 142,5 187,7 61,8 -853,9 -461,9 -461,9 1 394,8 -8,0 -18,3 -3,0 0,0 0,6 1 366,1 904,2 19,8 -54,7 0,0 18,2 349,2 508,3 -43,6 -2,5 0,0 63,4 102,9 6,6 109,5 2001 side 31 side 32 Note 12 - Skatter Note 13 - Ansvarlig lånekapital i andre foretak Note 17 - Driftsmidler side 43 Note 32 - Tillitsvalgte 22 side 40 side 42 side 40 Note 29 - Egenkapital Note 31 - Implementering av IFRS side 39 Note 30 - Grunnfondsbevis side 39 side 39 Note 28 - Kapitaldekning Note 25 - Øvrige innlån Note 27 - Geografisk fordeling innskudd, utlån og garantier side 38 Note 24 - Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Note 26 - Annen gjeld side 37 side 38 Note 23 - Ansvarlig lånekapital side 37 side 37 Note 22 - Pantstillelser side 36 Note 20 - Valutaposisjon, valuta- og renteavtaler Note 21 - Garantiansvar side 35 Note 19 - Rente- og likviditetsrisiko side 35 side 34 Note 16 - Eierinteresser i konsernselskaper Note 18 - Andre eiendeler side 33 side 34 Note 15 - Aksjer side 33 side 31 Note 11 - Overtatte eiendeler Note 14 - Obligasjoner og sertifikater side 30 Note 10 - Risikoklassifisering Noter til balansen side 28 side 27 Note 8 - Godtgjørelse revisor Note 9 - Utlån og tap på utlån og garantier side 26 side 27 Note 7 - Kostnader knyttet til Sparebankenes sikringsfond side 25 side 26 Note 6 - Pensjonsforpliktelser Note 5 - Lån til tillitsvalgte og ansatte side 25 Note 4 - Lønn og andre godtgjørelser Note 3 - Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester side 23 side 25 Note 2 - Mellomregning med konsernselskaper Note 1 - Regnskapsprinsipper Noter til resultatet Innholdsfortegnelse noter 80 et senere tidspunkt. Andre anleggsaksjer og andeler Aksjeinvesteringer av langsiktig og/eller strategisk karakter er klassifisert som anleggsmidler. Beholdningen av anleggsaksjer hvor banken ikke har betydelig innflytelse vurderes til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Dialog Eiendomsmegling AS omfatter følgende datter- selskaper: Dialog Eiendomsmegling Asker og Bærum AS (100 prosent), Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS (100 prosent) og Eiendomsmegler 1 Bærum AS (100 pro- sent). dringer. Avskrivningene fordeles lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid og bokføres som ordinær driftskostnad. disse opptjenes som inntekt eller påløper som kostnad. Etableringsgebyr periodiseres i den utstrekning de overstiger Det stilles krav om høy grad av omvendt samvariasjon i resultatføres under posten netto gevinst/tap av valuta og finansielle derivater. Åpne posisjoner innenfor denne misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetningene. unntak av engasjementer som er definert som tapsutsatte eller misligholdte. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets retningslinjer. Aksjeutbytte inntektsføres i det året de mottas. Ved ut- regning av gevinst ved salg av finansielle eiendeler benyttes gjennomsnittlig anskaffelseskost. 23 endringer. Inntekter og kostnader fra tradingforretninger i den del av porteføljen som ikke er identifisert som lover og forskrifter. Utlån er vurdert til nominelle verdier med Både privat- og næringslivsengasjement av en viss fortjeneste gjennom utnyttelse av prisforskjeller og pris- De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latent tap Tap på utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende fordring i balansen. området og har ingen åpne posisjoner ved årsskiftet. utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er 24 Banken har ikke hatt noen virksomhet innenfor dette Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar kategorien blir vurdert etter markedsverdiprinsippet. Tradingforretninger omfatter egenhandel for å oppnå Uspesifiserte tapsavsetninger Tap på utlån og garantier Tradingforretninger er øremerket for. Opptjente ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. tapsutsatte eller misligholdte. foretatt når gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte med resultatet av den underliggende posten forretningen regnelig tap på engasjementer som er identifisert som Spesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av på- som innebærer at nedskrivning av varige driftsmidler blir Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt Spesifiserte tapsavsetninger verdiendringen mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt. Sikringsforretninger staterte tap i det disse blir ført til fradrag i utlånsmassen. menter, er følgende prinsipper brukt: mentet eller deler av det. I balansen fremkommer ikke kon- kraftig dom, eller hvis banken har gitt avkall på engasje- Inntekter og kostnader Banken følger den nye nedskrivningsstandarden fra NRS lig anskaffelseskost med tillegg av kostpris for senere forbe- Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som kostnadene forbundet med etableringen av de enkelte utlån. ninger og nedskrivninger. Avskrivningsgrunnlaget er opprinne- Renter, provisjoner og gebyrer kurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved retts- bilde av inntjening og risiko knyttet til rente- og valutainstru- til anskaffelseskost fratrukket ordinære akkumulerte avskriv- å styre bankens rente- og valutarisiko. For å gi et best mulig Banken anvender forskjellige finansielle instrumenter for Valuta og renteinstrumenter Tap anses som konstaterte ved stadfestet akkord eller kon- Periodiseringer selskaper som inngår i konsernregnskapet. tilbake til siste kapitaliseringstidspunkt. til NOK etter kursene på det tidspunkt de ble realisert. Faste eiendommer og varige driftsmidler er bokført i balansen på observerbare markedsverdier. mellomværende samt interne inntekter og utgifter eliminert. for nedbetalingslån. På rammekreditter tilbakeføres renter er resultatført. Løpende inntekter og utgifter er omregnet utgangen av perioden. Netto urealiserte tap eller gevinster Konstaterte tap verdi på balansedagen. Fastsettelse av virkelig verdi bygger meglervirksomheten. I konsernregnskapet er interne førte, ikke betalte renter og provisjoner blir tilbakeført fullt ut føringen av beregnede renter på utlån. Tidligere inntekts- spesifisert tapsavsetning blir vurdert, stanses inntekts- Varige driftsmidler det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig konsernbalansen stammer fra oppkjøp knyttet til eiendoms- Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle verdi på balansedagen. Andre omløpsaksjer vurderes til i regnskapet omregnet til offisielle middelkurser ved og har god eierspredning og likviditet vurderes til virkelig ved eliminering av aksjer i datterselskap. Goodwill i Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er Når et engasjement vurderes som tapsutsatt/misligholdt og Aksjer som inngår i en handelsportefølje, omsettes på børs Omregningsregler for valuta rentekostnad. og resultatføres som en justering av obligasjonens løpende obligasjoner periodiseres lineært over obligasjonens løpetid Over-/underkurs i forbindelse med utstedelse av Overkurs/underkurs innlån antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. i balansen som omløpsmidler. Eiendelene blir vurdert til Nullstilling av renter hvor kundenes økonomiske stilling innebærer en over- Tapsutsatte utlån er utlån som ikke er misligholdte, men Tapsutsatte utlån 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen engasjement og som er ment for rask realisasjon, bokføres Eiendeler som overtas i forbindelse med inndrivelse av Overtatte eiendeler livskunder (bransjefordelt). størrelse, kvaliteten på kredittgivningen og forventet dekning, endringer i porteføljens sammensetning og Omløpsaksjer Oppkjøpsmetoden er brukt som konsolideringsprinsipp oppnås kontroll. Konsolidering av datterselskaper skjer fra det tidspunkt det veiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på metoden i selskapsregnskapet. Sparebanken Øst Eiendom AS og Øst Forretningsdrift AS. betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapital- selskapene AS Financiering, Dialog Eiendomsmegling AS, Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har Misligholdte engasjement Aksjer i datterselskap for porteføljen er lik markedsverdi. 1 mill. kroner er gjennomgått med hensyn til tapsvurderinger. tapsvurdering foretas. Alle næringslivsengasjementer over Regnskapet for konsernet omfatter de fire heleide datter- Konsolidering nedskrives verdipapirene slik at de totale bokførte verdier 1.000 kroner dersom ikke annet er angitt. uspesifiserte tapsavsetninger på privatkunder og nærings- Fastsettelse av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. Hvis bokført verdi overstiger markedsverdi, med god pantesikkerhet at banken lar det gå 90 dager før som omløpsmidler og vurderes til virkelig verdi. tidligere års tall gjort sammenlignbare. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele økonomisk utvikling fremover. Banken skiller mellom På næringslivsengasjementer er det kun i spesielle tilfeller Obligasjoner og sertifikater utstedt av andre er klassifisert til god regnskapsskikk. Der reklassifiseringer er foretatt, er et tidligere tidspunkt dersom forholdene skulle tilsi det. er gått 90 dager etter første forfall, men kan vurderes på Obligasjoner og sertifikater stilles i lover og forskrifter for sparebanker, samt i henhold erfaringstall for øvrige utlån, bankens sikkerhetsmessige stillende sikkerhet i bolig tapsvurderes normalt ikke før det Årsregnskapet er satt opp i samsvar med de krav som for tap basert på sammensetningen av risikokategorier, størrelse vurderes fortløpende. Lån til private mot tilfreds- Verdipapirer Generelt Note 1 Regnskapsprinsipper Noter til regnskapet 2003 81 kostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Ved bruk av egenkapitalmetoden som vurderingsprin- sipp for eierandeler i selskaper som er egne skatte- subjekter, er resultatandelen allerede fratrukket skatt. ansatte gjennom en egen pensjonskasse. Basert på forsik- ringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremti- dige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pen- skattegrunnlaget. drift. Verdien av denne pensjonsforpliktelsen er avsatt som 715.060 26.260 32.322 1.145 790 4.806 2003 799.799 25.725 65.234 1.777 819 1.906 2002 758.343 33.268 38.628 1.129 664 190 55.878 1.412 1.553 8.527 67.370 Morbank 2003 258 231 85.771 12.894 11.826 6.681 117.172 Morbank 2003 270 241 78.235 12.313 9.894 6.215 106.657 Morbank 2002 268 235 70.602 10.937 7.120 6.002 94.661 Morbank 2001 52.666 1.831 2.178 6.835 63.510 Morbank 2002 314 283 108.687 16.391 12.909 9.137 147.124 Konsern 2003 44.853 2.794 1.958 5.796 55.401 Morbank 2001 324 292 99.277 15.764 10.583 8.548 134.172 Konsern 2002 320 282 94.880 14.823 8.015 8.002 125.720 Ingen ansatte eller tillitsvalgte i morbank har avtale om sluttvederlag eller avtale om tegningsretter, opsjoner eller bonusavtale ut over generell bonus til alle ansatte. Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet i 2003 var 319 personer. Antall ansatte 31.12. Antall årsverk 31.12. Lønn Folketrygdavgift Pensjoner Sosiale kostnader Sum lønn m.v. Beløp i 1.000 kroner Note 4 Lønn og andre godtgjørelser Gebyr betalingsformidling Gebyrer verdipapiromsetning og forvaltning Gebyrer forsikring Andre gebyrer og provisjoner Sum Beløp i 1.000 kroner Note 3 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Balanse: Fordringer på datterselskaper Gjeld til datterselskaper Resultat: Renter og provisjoner fra datterselskaper Renter til datterselskaper Husleie fra datterselskaper Husleie til datterselskaper Beløp i 1.000 kroner Note 2 Mellomregning med konsernselskaper forpliktelse vises som pensjonskostnad i regnskapet. Konsern 2001 resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til pensjonsavtaler med ansatte som finansieres over bankens 2001 netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært ken pensjonsforpliktelser knyttet til avtalefestet pensjon samt langsiktig gjeld i regnskapet. Endring i total netto pensjons- Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i negativ) eller anleggsmiddel (hvis positiv). I tillegg har ban- 25 Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skatte- Banken finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de sjonsmidler. Differansen føres opp som langsiktig gjeld (hvis Skatter Pensjonsforpliktelser 1.525.377 158.560 1.023.438 Adm.direktør Styre Morbank 169.081.907 2.262.042 13.710.424 119.300 Forstanderskap 1.153.195 3.130.671 510.600 Konsern 203.141.919 149.500 Kontrollkomité 2002 8,0% 7,0% 3,3% 2,5% 2003 6,5% 5,5% 2,5% 2,0% 2001 8,0% 7,0% 3,3% 2,5% 26 Som følge av endringer i de langsiktige rentene, har man i 2003 endret de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene. I forhold til beregning med tidligere anvendte forutsetninger gir dette, for 2003, en økning i pensjonskostnader for morbank på ca 2,5 mill. kroner og en tilsvarende økning i netto pensjonsforpliktelser. På konsernnivå utgjør tilsvarende tall ca 2,7 mill. kroner. Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering Aktuarielle forutsetninger Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norges Forsikringsforbund. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8% for aldersgruppen 20 – 24 år og ned til 0% for 51-åringer og eldre. I gjennomsnitt gir dette en fratredelseshyppighet på 2 – 3% for hele arbeidsstokken sett under ett. For de øvrige ordningene ligger gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid i intervallet 11 – 14 år. Gjenværende opptjeningstid For de sikrede ordningene er det i beregningene til Sparebanken Øst og Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS lagt til grunn at gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer er 15 år, mens det i AS Financiering er lagt til grunn 19 år. Driftspensjoner Banken har løpende, ikke tidsbegrensede pensjonsforpliktelser som omfatter 2 personer. I tillegg har banken egne pensjonsavtaler for 5 ansatte i bankens ledelse for lønn > 12G. AS Financiering har en usikret forpliktelse som dekkes over driften. Avtalefestet førtidspensjon (AFP) Bank og finansnæringen har inngått avtale om førtidspensjonsordning for ansatte. Ved beregning av fremtidige forpliktelser er det forutsatt en uttakstilbøyelighet på 50%. Ved utgangen av 2003 er det 12 personer som ytes pensjon innenfor denne ordningen. AS Financiering har en kollektiv pensjonsordning som omfatter 26 personer og Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS har tilsvarende ordning for 16 personer. AS Financiering har i tillegg én pensjonsordning for lønn > 12G. Pensjonsordninger Sparebanken Øst har egen pensjonskasse stiftet 01.10.97. Pensjonskassens formål er å yte alders- og uførepensjoner til pensjonskassens medlemmer og ektefelle og barnepensjoner til medlemmenes etterlatte. Pensjonskassens ordning omfatter i dag 318 personer, 277 aktive og 41 pensjonister, hvorav 14 er helt eller delvis uføre. Note 6 Pensjonsforpliktelser Alle lån til tillitsvalgte og ansatte er gitt i samsvar med Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-15. Det er ikke gitt sikkerhetsstillelse overfor ansatte og tillitsvalgte. Kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte er beregnet som årlig renteforskjell opp til 1.-prioritetsrente for kunder, og utgjør kr. 3.589.879. Regnskapsmessig er kostnaden ført til fradrag i bankens renteinntekter. Samlet lån til øvrige ansatte utgjorde: Samlede lån til tillitsvalgte utgjorde: hvorav seks av styrets medlemmer har lån i banken, som til sammen beløper seg til: Adm. direktør: Trond Tostrup Nærstående: Note 5 Lån til tillitsvalgte og ansatte Lønn/honorar Annen godtgjørelse inkl. telefon og bilordning Pensjonsordning Godtgjørelse: 82 9.894 11.826 90.647 101.056 (10.409) 5.294 25.758 2.911 23.554 38.655 555 39.210 Spesifikasjon av netto pensjonsmidler og forpliktelser: Brutto verdi av pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Estimerte netto pensjonsmidler Ikke resultatført planendring Ikke amortiserte estimatendringer Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonsmidler Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger Estimatendringer Pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger 36.769 (5.108) 31.661 68.993 65.303 3.690 0 1.199 520 5.409 7.120 4.693 6.444 0 701 (4.977) 6.861 259 Morbank 2001 38.714 552 39.266 98.537 109.826 (11.289) 5.294 27.205 2.884 24.094 12.909 8.548 7.374 407 1.482 (5.868) 11.943 966 Konsern 2003 40.576 (4.655) 35.921 95.878 91.396 4.482 5.702 11.736 2.905 24.825 10.583 7.675 8.239 407 603 (6.768) 10.156 427 Konsern 2002 36.828 (5.104) 31.724 77.159 71.505 5.654 0 795 491 6.940 8.015 5.495 6.807 0 884 (5.552) 7.634 381 Konsern 2001 Beløpene er eksklusive merverdiavgift. 375 209 Morbank Revisjon Spesialrevisjon og rådgivning Beløp i 1.000. kroner Note 8 Godtgjørelse revisor Avgift i 1.000 kroner 2003 8.202 826 366 Konsern 2002 7.622 2001 6.423 27 Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 mill. kroner som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Note 7 Kostnader knyttet til Sparebankenes sikringsfond 40.512 (4.650) 35.862 88.261 84.190 4.071 5.702 10.948 2.922 23.643 6.916 7.809 407 577 (6.213) 9.496 398 Morbank 2002 7.660 6.964 407 1.295 (5.397) 10.929 897 Morbank 2003 Netto pensjonskostnader: Nåverdien av årets pensjonsopptjening Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen Resultatført planendring Resultatført amortisering estimatendring Forventet avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift Beløp i 1.000 kroner Brutto nullforrentede lån - Spesifiserte tapsavsetninger Netto nullforrentede lån 245.216 96.844 148.372 29.608 10.093 19.515 Brutto tapsutsatte engasjement - Spesifiserte tapsavsetninger Netto tapsutsatte engasjement 2003 380.266 86.751 293.515 Brutto misligholdte engasjement - Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte engasjement Beløp i 1.000 kroner Volumer av totale misligholdte og tapsutsatte utlån – konsern 174.012 63.638 110.374 20.124 10.093 10.031 Brutto tapsutsatte engasjement - Spesifiserte tapsavsetninger Netto tapsutsatte engasjement Brutto nullforrentede lån - Spesifiserte tapsavsetninger Netto nullforrentede lån 310.353 53.545 256.808 Brutto misligholdte engasjement - Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte engasjement 2003 Ikke inntektsførte renter på balanseført utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 01.01. Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 31.12. Periodens tapskostnader Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere er avsatt spesifisert tapsavsetning for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifisert tapsavsetning for Periodens inngang på tidligere konstaterte tap Periodens tapskostnader 268.275 117.389 150.886 142.112 66.052 76.060 406.901 51.337 355.564 2002 195.096 93.332 101.764 140.870 65.701 75.169 335.291 27.631 307.660 2002 21.379 20.629 16.325 1.667 15.408 6.575 1.670 30.582 55.274 (29.694) 97 132.902 62.629 70.273 45.763 16.806 28.956 340.698 45.823 294.875 2001 73.171 39.999 33.172 44.201 16.307 27.894 280.967 23.693 257.274 2001 10.856 16.325 13.261 1 7.791 4.764 3.338 81.447 16.537 53.333 10.151 83.052 10.151 93.203 16.537 Uspesifiserte tapsavsetninger Uspesifisert tapsavsetning til dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01. 93.203 Endring i periodens uspesifiserte tapsavsetning 97 Uspesifisert tapsavsetning pr. 31.12. 93.300 Beløp i 1.000 kroner 28 2002 39.999 Morbank 4.052 71.535 5.717 93.332 55.274 93.332 2003 5.662 23.831 3.913 63.638 Spesifiserte tapsavsetninger Spesifisert tapsavsetning til dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01. Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning Økte spesifiserte tapsavsetninger hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden Spesifisert tapsavsetning pr. 31.12. Volumer av totale misligholdte og tapsutsatte utlån – morbank = + = + + + +/= + = + - Beløp i 1.000 kroner Note 9 Utlån og tap på utlån og garantier 128.851 54.755 74.096 39.566 15.101 24.465 267.424 48.136 219.288 2000 68.207 32.140 36.067 35.217 13.177 22.040 206.974 25.715 181.259 2000 12.259 1.991 47.771 56.126 (20.545) 1.922 99.941 1.922 101.863 9.050 37.418 10.887 96.844 56.126 117.389 123.025 64.756 58.269 52.104 23.419 28.685 212.661 44.556 168.105 1999 68.963 39.852 29.111 45.278 19.745 25.533 159.202 20.107 139.095 1999 8.379 3.885 87.720 17.797 54.760 10.669 89.272 10.669 99.941 5.727 79.838 13.008 117.389 17.797 62.629 Konsern 2003 2002 83 103.208 0 1.361 11.993 8.392 7.407 9.347 4.989 528 162.918 0 210 310.353 218.380 0 2.017 10.090 8.324 20.960 11.941 4.909 570 58.046 0 54 335.291 Misligholdte engasjement 2003 2002 7.062.048 8.310.345 79.002 114.815 113.761 110.075 243.974 315.470 228.631 208.015 275.566 270.315 203.593 207.079 243.425 552.005 190.655 197.300 2.431.196 2.207.863 0 654 17.556 21.904 11.089.407 12.515.840 56.745 0 730 79.168 25.541 36.732 43.987 140.110 7.130 161.807 32.573 5.603 590.126 8.575 0 0 100 0 5.867 3.598 1.541 277 0 0 166 20.124 8.535 0 0 73 1.036 5.815 5.433 102.671 277 16.845 0 185 140.870 Tapsutsatte engasjement 2003 2002 43.183 0 835 186.210 37.325 28.183 32.474 87.392 4.528 95.945 211 37 516.323 90.028 4.966 27.418 49.294 45.348 63.823 13.205 120.828 9.800 91.314 191 0 516.215 14.761 0 100 5.790 3.900 4.552 5.134 4.351 162 24.888 0 0 63.638 12.858 0 650 2.798 2.050 4.937 4.934 52.121 162 12.822 0 0 93.332 Spesifiserte tapsavsetninger 2003 2002 90.812 3.100 20.764 68.612 77.304 64.471 14.339 25.456 10.296 65.065 0 283 440.502 Lønnstagere Offentlig forvaltning Jordbruk, skogbruk, fiske Industri og bergverk Bygg, anlegg, kraft, vann Varehandel, hotell og rest. Transport, kommunik. Forr.m/finans tjenesteyt. Tj.yt. næringer ellers Eiendomsdrift Øvrige næringer Utlandet Totalt Beløp i 1.000 kroner Lønnstagere Offentlig forvaltning Jordbruk, skogbruk, fiske Industri og bergverk Bygg, anlegg, kraft, vann Varehandel, hotell og rest. Transport, kommunik. Forr.m/finans tjenesteyt. Tj.yt. næringer ellers Eiendomsdrift Øvrige næringer Utlandet Totalt 150.003 0 1.361 13.394 11.675 9.227 10.122 14.334 1.513 168.427 0 210 380.266 272.963 0 2.017 10.090 10.848 23.913 11.941 4.909 570 66.982 2.614 54 406.901 Misligholdte engasjement 2003 2002 7.563.966 8.857.215 79.002 114.815 116.555 110.075 247.777 315.470 270.371 267.219 306.405 310.931 212.139 207.079 376.975 704.383 191.109 197.300 2.305.313 2.084.689 374 20.147 17.556 21.904 11.687.542 13.211.227 56.866 0 730 79.168 25.541 42.134 43.987 140.110 7.130 161.997 32.690 5.603 595.956 8.575 0 0 100 0 6.680 3.598 10.212 277 0 0 166 29.608 8.535 0 0 73 1.036 7.057 5.433 102.671 277 16.845 0 185 142.112 Tapsutsatte engasjement 2003 2002 43.379 0 835 186.210 37.325 38.818 32.591 86.209 4.528 96.135 211 37 526.278 90.028 4.966 27.418 49.294 45.348 63.823 13.205 120.828 9.800 91.314 191 0 516.215 36.248 0 100 7.093 4.233 5.739 5.422 12.829 195 24.985 0 0 96.844 31.194 0 650 2.796 2.898 5.929 4.934 52.121 162 15.824 881 0 117.389 Spesifiserte tapsavsetninger 2003 2002 90.812 3.100 20.764 68.612 77.304 64.471 14.339 25.456 10.296 65.065 0 283 440.502 Brutto utlån, garantier, misligholdte og tapsutsatte engasjement fordelt på kundegrupper – konsern Brutto utlån Garantier Potensiell ekspon. ved trekkfasiliteter Beløp i 1.000 kroner 2003 2002 2003 2002 2003 2002 Lønnstagere Offentlig forvaltning Jordbruk, skogbruk, fiske Industri og bergverk Bygg, anlegg, kraft, vann Varehandel, hotell og rest. Transport, kommunik. Forr.m/finans tjenesteyt. Tj.yt. næringer ellers Eiendomsdrift Øvrige næringer Utlandet Totalt Beløp i 1.000 kroner Lønnstagere Offentlig forvaltning Jordbruk, skogbruk, fiske Industri og bergverk Bygg, anlegg, kraft, vann Varehandel, hotell og rest. Transport, kommunik. Forr.m/finans tjenesteyt. Tj.yt. næringer ellers Eiendomsdrift Øvrige næringer Utlandet Totalt Brutto utlån, garantier, misligholdte og tapsutsatte engasjement fordelt på kundegrupper – morbank Brutto utlån Garantier Potensiell ekspon. ved trekkfasiliteter Beløp i 1.000 kroner 2003 2002 2003 2002 2003 2002 24.798 0 1.478 8.346 3.137 10.797 8.162 104.056 219 33.919 0 184 195.096 2002 16.403 0 1.500 26.000 4.500 6.000 4.800 14.000 2.000 18.000 0 0 93.203 79.445 0 1.478 8.346 5.661 14.015 8.162 104.056 219 43.204 3.505 184 268.275 2002 23.563 0 1.600 26.300 5.700 7.000 4.300 11.500 2.000 19.900 0 0 101.863 29 23.141 0 1.500 26.000 4.500 6.000 4.800 14.000 2.000 18.000 0 0 99.941 Uspesifiserte tapsavsetninger 2003 2002 71.498 0 836 12.995 6.183 7.840 10.668 13.764 1.147 120.019 0 266 245.216 2003 Nullforrentede lån 15.000 0 1.600 26.300 5.700 7.000 4.300 11.500 2.000 19.900 0 0 93.300 Uspesifiserte tapsavsetninger 2003 2002 24.668 0 836 11.594 2.900 5.657 9.893 3.526 162 114.510 0 266 174.012 2003 Nullforrentede lån 3 8 5 7 26 49 30 18 47 29 8 2 104 1.243 3.226 1.729 730 151 7.079 Liten risiko Moderat risiko Normal risiko Rimelig høy risiko Høy risiko Totalt 13 17 7 5 1 43 2003 Brutto Garantier Trekkutlån fasiliteter Beløp i mill. kroner 1 1 1 3 9 15 817 1.996 818 402 196 4.229 131 214 53 125 10 533 69 112 106 65 10 362 0 1 3 4 72 80 1.017 19 2.322 47 977 19 592 10 216 5 5.124 100 % 1.274 3.290 1.765 743 154 7.226 18 46 24 10 2 100 % 899 3.244 2.883 984 277 8.287 6 28 22 1 0 57 13 62 60 14 5 154 0 0 1 7 5 13 % 918 11 3.334 39 2.966 35 998 12 282 3 8.498 100 2002 Brutto Garantier TrekkSpes. Engasjeutlån fasiliteter tapsav. ment Ved utgangen av de to siste år var fordelingen av engasjementene innen de ulike risikogruppene som det fremgår av nedenstående tabell: Spes. Engasjetapsav. ment For risikoklassene liten risiko og moderat risiko forventes fremtidige tap å være marginale i forhold til renteinntektene. Tap i normal risiko er beregnet å kunne utgjøre omtrent 10% av forventede renteinntekter med dagens rentenivå. I klassene rimelig høy risiko og høy risiko sett under ett forventes tapene å kunne bli omtrent 50% av forventede renteinntekter med dagens rentenivå. Erfaringsmessig vil tapsnivået innen næringslivsengasjementene ligge noe over dette gjennomsnittet. I våre kalkyler legger vi til grunn at tapsnivået for næringslivsengasjementer forventes å utgjøre 0,8% av brutto utlån. Det forventes at det alt vesentlige av tapene vil oppstå på engasjementer i risikoklassene rimelig høy risiko og høy risiko. Banken har som målsetting at tap på utlån over tid maksimalt skal utgjøre 0,5% av netto inngående utlånsportefølje. I dette ligger det at tapene kan variere omkring dette gjennomsnittet innenfor en konjunktursyklus, men at gjennomsnittet ikke bør overstige dette nivået. 12 50 26 10 2 100 2002 Brutto Garantier TrekkSpes. Engasjeutlån fasiliteter tapsav. ment Privatkunder Banken har de siste årene gjennomført risikoklassifisering av bankens privatkunder og har pr. 31.12.03 klassifisert 96% av porteføljen. Pr. 31.12.02 var 78% av porteføljen klassifisert. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Det antas, som tidligere, at den uklassifiserte del av kundeengasjementene vil være av like god kvalitet som den klassifiserte masse. Den uklassifiserte porteføljen er derfor fordelt på risikoklassene i samme forhold som de klassifiserte engasjementene. Kundene klassifiseres i fem forskjellige risikoklasser basert på kundens betalingsevne og lånets sikkerhet. I henhold til privatkundemarkedets kreditthåndbok blir den akkumulerte risikoklasse dannet på grunnlag av følgende faktorer; 75% økonomivurdering (hvorav 75% likviditet og 25% soliditet/gjeldsgrad) og 25% sikkerhetsvurdering. 598 2.380 1.258 477 107 4.820 % Ved utgangen av de to siste år var fordelingen av engasjementene innen de ulike risikogruppene som det fremgår av nedenstående tabell: Engasjementer med normal risiko eller lavere utgjør 88% av totalporteføljen i 2003 og 85% av totalporteføljen i 2002 med noe forskyvning fra moderat og liten risiko til normal risiko. Hovedforklaringen til dette er at de økonomiske resultatene for mange av næringslivskundene var noe svakere i 2002 enn i 2001, siden risikoklassifikasjonen baseres på siste tilgjengelige årsregnskap for kundene og økonomiske nøkkeltall vektes med 55% ved beregning av samlet risiko for et næringslivsengasjement. Engasjementer med rimelig høy risiko og høy risiko utgjør 12% av porteføljen i 2003 mot 15% i 2002. Dette forklares hovedsaklig av at ett større engasjement, hvor det var foretatt tapsavsetninger i 2002, er endelig tapsført i regnskapet. Samtidig har banken arbeidet målrettet med å få ned engasjementsvolumet innen de høyere risikoklassene. engasjementer som ikke er klassifisert på det tidspunkt datauttrekket foretas. Disse er forholdsmessig fordelt på de ulike risikoklassene med sum engasjement som fordelingsnøkkel. Spes. Engasjetapsav. ment Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke fordelt på risikogruppe. Bankens politikk er at relativt økende risiko også skal føre til økende rente for det aktuelle engasjementet. 60 164 84 26 3 337 499 2.034 1.076 299 102 4.010 Liten risiko Moderat risiko Normal risiko Rimelig høy risiko Høy risiko Totalt 39 182 98 152 2 473 2003 Brutto Garantier Trekkutlån fasiliteter Beløp i mill. kroner Nedenfor vises data fra risikoklassifiseringen for næringslivsengasjementer. I porteføljen vil det alltid finnes noen Med virkning fra 01.01.2003 ble risikoklassifikasjonssystemet lagt noe om slik at totalverdien for økonomiske nøkkeltall nå vektes 55% (tidligere 50%) ved beregning av akkumulert risiko, sikkerheter for engasjementet vektes 35% (tidligere 50%) og andre forretningsmessige forhold vektes 10% (tidligere 0%). Interne simuleringer basert på et representativt utvalg av engasjementer viste at den nye vektingen kun ga mindre endringer i akkumulert risiko for porteføljen – i gjennomsnitt en forbedring av karakter med en tredel av det tallintervallet som ligger bak hver risikoklasse. Næringsliv Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i bankens næringslivsavdeling. Risikoklassifiseringen er basert på en vektet beregning av sentrale nøkkeltall fra låntakers regnskap kombinert med de sikkerhetsstillelser som finnes for engasjementet, samt poengsetting av andre forretningsmessige forhold knyttet til låntakeren, som for eksempel ledelsens kvalifikasjoner, kvalitet i økonomistyring, lokalisering, konkurransesituasjon og kundestruktur. Note 10 Risikoklassifisering 84 0 Morbank 2003 4 10 7 9 34 64 5.621 Morbank 2002 1.872 5.670 3.022 1.221 261 12.046 16 47 25 10 2 100 % 0 Morbank 2001 1.716 5.240 3.702 1.386 472 12.516 Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Resultatandel beskattes hos datterselskap Grunnlag betalbar skatt Skatt, 28% Godtgjørelse på mottatt utbytte Betalbar skatt på årets resultat Beløp i 1.000 kroner Note 12 Skatter 177.094 (1.789) 7.287 (1.118) 181.474 50.813 (3.585) 47.228 Morbank 2003 4.467 Konsern 2003 137 242 75 126 10 590 82 174 166 79 15 516 56.405 93 (5.048) 17.223 68.673 19.228 (9.651) 9.577 Morbank 2002 11.920 Konsern 2002 0 1 4 11 77 93 31 137.605 (721) 705 23.148 160.737 45.006 (11.513) 33.493 Morbank 2001 5.327 Konsern 2001 1.935 14 5.656 41 3.943 29 1.590 12 498 4 13.622 100 2002 Brutto Garantier TrekkSpes. Engasjeutlån fasiliteter tapsav. ment De overtatte eiendeler i konsernet representerer i hovedsak biler overtatt av AS Financiering. Overtatte eiendeler Beløp i 1.000 kroner Note 11 Overtatte eiendeler 78 211 113 34 5 441 1.742 5.260 2.804 1.030 253 11.089 Liten risiko Moderat risiko Normal risiko Rimelig høy risiko Høy risiko Totalt 51 200 105 157 3 516 2003 Brutto Garantier TrekkSpes. Engasjeutlån fasiliteter tapsav. ment Beløp i mill. kroner % Risikoklassifiseringen viser at bankens lønnstagerportefølje har en stabil klassifiseringskvalitet med en forbedring i løpet av året. Hovedsakelig skyldes forbedringen i porteføljen forskyvninger mellom risikoklassene liten risiko, moderat risiko og normal risiko. 88% av porteføljen har en klassifiseringskvalitet tilsvarende normal risiko eller bedre. Det forventes at tap i % av netto renteinntekter for risikoklassene liten risiko, moderat risiko og normal risiko vil bli marginale i årene som kommer. For risikoklassene rimelig høy risiko og høy risiko forventes tapene å ligge under netto renteinntekter. utgjøre mer en 0,5% av netto utlån ved inngangen av det enkelte år. Tapene kan variere omkring dette gjennomsnittet innenfor en konjunktursyklus, men gjennomsnittet skal ikke overstige dette nivået. Erfaringsmessig vil forventede tap på privatmarkedet ligge betydelig lavere enn 0,5%. Det forventes at tapene i det alt vesentlige vil oppstå på engasjementer i risikoklassene rimelig høy risiko og høy risiko. Totalt er bankens utlån og garantier inndelt i risikogrupper på følgende måte: Risikoklassifiseringssystemet ble tatt i bruk for privatkunder i 2000. Banken har derfor ikke godt nok grunnlag for å estimere gjennomsnittlig årlig forventet tapsnivå for hver risikoklasse. Tapene i denne perioden og de siste årene har på lønnstagere vært meget begrenset. Banken har som målsetting at tap på utlån over tid ikke skal De uspesifiserte tapsavsetningene er tilordnet de enkelte klassifiseringsgruppene i forhold til beregnet åpen risiko (engasjement fratrukket vurdert verdi på sikkerhet) på følgende måte; normal risiko med 2,5%, rimelig høy risiko med 5,0% og høy risiko med 15,0%. Det er i tillegg tilordnet i forhold til geografi og kundetilhørighet for lønnstagere. De faktiske uspesifiserte avsetningene utgjør til sammen 15 mill. kroner. Banken vektlegger i hovedsak engasjementets sikkerhet ved fastsettelse av pris. Låntagers økonomi vektlegges i mindre grad ved prisfastsettelse, men er selvsagt den primære vurderingsfaktoren når banken vurderer å yte finansiering. Man vil derfor pr. dags dato i mindre grad se en sammenheng mellom bankens risikoklassifisering og pris. 47.228 (2.419) 1.865 46.674 Morbank 2003 47.228 1.865 (2.040) 98 47.151 9.577 (447) 1.403 10.533 Morbank 2002 9.577 1.403 7.544 (6.129) 12.395 Morbank 2002 Morbank 2003 32 Ansvarlig lån bokført under utlån til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån bokført under utlån til kunder Ansvarlig lån bokført under andre sertifikater og obligasjoner Sum ansvarlig lånekapital Beløp i 1.000 kroner Note 13 Ansvarlig lånekapital i andre foretak Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag Årets formuesskatt Sum betalbar skatt Beløp i 1.000 kroner Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Årets formuesskatt Brutto endring utsatt skattefordel For mye/lite avsatt skatt forrige år Årets totale skattekostnad Beløp i 1.000 kroner 2.081 23.643 23.643 6.620 (9.565) 4.777 0 35.862 31.074 8.701 Morbank 2002 4.121 23.554 23.554 6.595 Forskjeller som ikke utlignes Netto pensjonsmidler Sum Utsatt skatt herav, 28% Utsatt skattefordel i balansen (6.189) 5.252 0 39.210 38.273 10.716 Morbank 2003 Forskjeller som utlignes Driftsmidler Verdipapirer Annen gjeld/andre negative forskjeller Pensjonsforpliktelser Sum Utsatt skattefordel herav, 28% Utsatt skatt: Beløp i 1.000 kroner 33.493 (1.416) 1.497 33.574 Morbank 2001 33.493 1.497 (197) (98) 34.695 Morbank 2001 9.625 5.409 5.409 1.515 (11.630) 17.755 2.000 31.661 39.786 11.140 Morbank 2001 25.000 12.473 65.131 102.604 Morbank 2003 46.384 0 1.865 48.249 Konsern 2003 46.384 1.865 (603) 98 47.744 Konsern 2003 6.733 24.094 24.094 6.747 (10.031) 5.258 13.649 39.266 48.142 13.480 Konsern 2003 25.000 12.473 22.549 60.022 Morbank 2002 14.625 0 1.403 16.028 Konsern 2002 14.625 1.403 4.400 (6.129) 14.299 Konsern 2002 6.130 24.825 24.825 6.951 (7.991) 4.783 14.004 35.921 46.717 13.081 Konsern 2002 25.000 12.473 24.368 61.841 Morbank 2001 38.378 0 1.497 39.875 Konsern 2001 38.378 1.497 (351) (93) 39.431 Konsern 2001 10.530 6.940 6.940 1.943 (11.773) 17.761 6.835 31.724 44.547 12.473 Konsern 2001 85 19.360 825.563 61.764 906.687 907.780 Ansk.kost 20.000 826.183 61.597 Pålydende 911.979 19.804 827.044 65.131 Bokført/ markedsverdi 3,31% 3,63% 5,43% Gj.snitt eff. rente 0 0 0 Risikoklasse 1.054.642 343.800 6.650 125.000 Omløpsaksjer Hands ASA 16.716 Nera ASA 247.059 Ringerike Sparebank 50.000 Vestfold Sparebank 126.655 Sum omløpsaksjer og grunnfondsbevis 70.889 30 1.177 120 48.771 280 5.000 604 55.982 1.054 688 665 12.500 14.907 Pålydende til sammen 0,95 0,71 20,00 10,00 12,73 4,07 6,31 0,28 1,33 9,87 Eierand. i% 19.360 0 0 0 0 0 0 444 19.804 240.404 30 1.084 3.000 201.883 350 5.200 739 212.286 8.697 3.138 933 15.350 28.118 Ansk. kost 516.597 184.966 36.143 20.001 27.506 20.350 20.000 1.481 827.044 Sertifikater Obligasjoner 234.342 30 1.084 332 201.883 0 5.200 0 208.529 875 4.848 1.027 19.063 25.813 Bokført verdi 225.810 - 875 4.848 1.027 19.063 25.813 Markedsverdi 0 42.167 0 0 0 0 0 22.964 65.131 Ansvarlig lånekapital Anleggsaksjer Sparebankmateriell AS BBS/Bank-Axept Holding AS Eiendomsfinans AS Bolig- og Næringsbanken ASA Vestfold Sparebank Sparebanken Vest Inkubator Sundland AS Eiendomskreditt AS Øvrige aksjer Sum anleggsaksjer og grunnfondsbevis Beløp i 1.000 kroner Beholdningsendringer 0 0 0 0 0 0 0 5.200 0 5.200 220.317 Kjøp 30 1.084 3.000 201.883 7.100 6.870 350 0 0 Bokført verdi 01.01.03 6.870 0 0 0 0 0 6.870 0 0 0 Avgang 7.100 0 0 0 0 7.100 0 0 0 0 Reklassifisering 3.018 0 0 2.668 0 0 0 350 0 0 Nedskr./reversering 33 208.529 30 1.084 332 201.883 0 0 0 5.200 0 Bokført verdi 31.12.03 Børsnoterte øvrige omløpsaksjer og grunnfondsbevis utgjør 100% av balanseført verdi og børsnoterte anleggsaksjer og grunnfondsbevis utgjør 96,8%. Sparebanken Øst har en 10% eierandel i Bnbank og oppføring av aksjene til anskaffelseskost er begrunnet i eierposisjonens størrelse. Sum aksjer, andeler og grunnfondsbevis Anleggsaksjer Sparebankmateriell AS 3.156 BBS/Bank-Axept Holding AS 165.000 Eiendomsfinans AS 600 Bolig- og Næringsbanken ASA 487.710 Inkubator Sundland AS 2.200 Eiendomskreditt AS 122.841 Øvrige aksjer Sum anleggsaksjer og grunnfondsbevis 302 47.063 1.200 975.420 280.000 50.000 Antall aksjer Beløp i 1.000 kroner Aksjekap. (i 1000) Morbank Note 15 Aksjer Stats- og statsgaranterte Finans Industri og bergverksdrift Kraft-/vann, bygg- og anleggsvirksomhet Utenrikssjøfart og rørtransport Transport ellers og kommunikasjon Forretn.m.tj.yt.,eiendomsdr. og fin.tj. Private foretak Sum Fordelt på debitorsektor Børsnoterte sertifikater utgjør 100% av balanseført verdi og obligasjoner utgjør 85% av balanseført verdi. Gjennomsnittsrenten er beregnet ut fra pålydende multiplisert med nominell rentesats over bokført verdi. Sertifikater Obligasjoner Ansvarlig obligasjonslån Sum sertifikater og obligasjoner bokført som øvrige omløpsmidler Beløp i 1.000 kroner Note 14 Obligasjoner og sertifikater 1.541 12.559 995 50-100 år Lineær 9.953 20.502 27.160 77.902 82.256 2.304 0 84.560 3-5 år Lineær 0 72.294 30.090 100.182 2.628 426 102.384 Morbank Maskiner/ Eiendommer inventar 5 år Lineær 84 0 279 139 418 0 0 418 Goodwill1 0 0 0 (101) 0 0 461 (266) 94 Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Forretningsbygg Forretningsbygg Forretningsbygg Sum konsern 34 *Sum bokført verdi i balansen inkluderer i tillegg eiendommer som ikke er forretningsbygg. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Geografisk beliggenhet Forretningsbygg Forretningsbygg Forretningsbygg Sum morbank Eiendomstype Fast eiendom til egen virksomhet 3.228 0 753 11.559 2.327 4.130 1.121 7.578 Areal – m2 egen utnyttelse Goodwill relaterer seg i sin helhet til kjøp av eiendomsmeglervirksomhet. 2 Inkluderer prosjekt under utførelse. 1 Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Oppskrevet før 01.01.1999 Samlede ord. av- og nedskrivninger Bokført verdi pr. 31.12. Anskaffelseskost pr. 01.01. Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31.12. Beløp i 1.000 kroner Note 17 Driftsmidler 62.407 0 0 (2.474) 0 0 5.760 0 65.693 Inngående balanse 01.01.03 - herav uavskrevet henførbar merverdi - herav uavskrevet goodwill Andel årets resultat Avskrivning henførbar merverdi Avskrivning goodwill Overføringer til/fra selskapet Andre endringer i løpet av året Utgående balanse 31.12.03 19.196 0 0 (837) 0 0 0 (7.196) 11.163 21.734 4.528 1.898 29.694 0 627 907 1.534 Utleie 2.150 3-5 år Lineær 10.835 0 83.522 36.575 113.230 7.910 1.043 120.097 Konsern Maskiner/ inventar 100% 100% 100% 100% Stemmeandel 296.887 29.997 11.840 406.624 33.937 26.866 7.097 67.900 Bokført verdi 31.12.03* 10.260 20-100 år Lineær 4.177 20.502 39.426 434.092 442.796 15.110 4.890 453.016 Eiendommer2 61.596 0 0 4.531 0 0 (4.531) 0 61.596 43.433 40.268 0 3.165 AS Financiering 24.000 24.000 0 0 Dialog Eiendomsmegling AS Øst Forretningsdrift AS 100 100 0 0 100% 100% 100% 100% Eierandel Drammen Drammen Drammen Oslo Forretningskontor 17.000 17.000 0 0 Sparebanken Øst Eiendom AS 29.12.88 18.02.00 22.12.97 01.10.91 Anskaffelsestidspunkt Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Henførbar merverdi Goodwill Beløp i 1.000 kroner Sparebanken Øst Eiendom AS Øst Forretningsdrift AS Dialog Eiendomsmegling AS AS Financiering Datterselskap Note 16 Eierinteresser i konsernselskaper 86 NOK VAL 96.999 Netto renteeksponering Sparebanken Øst har bevisst søkt å redusere bankens likviditetsrisiko ved blant annet å fordele innlåningen på flest mulig kilder/instrumenter og/eller ved å balansere løpetiden for kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse. 12.200 1.351 4.531 18.082 Morbank 2003 12.200 12.308 0 24.508 Morbank 2002 12.200 7.250 21.500 40.950 Morbank 2001 25.000 4.283.122 568.697 1.290.298 15.282.933 104.434 2.889.868 6.146.514 0 10.105 22.624 5.397 38.126 2.291 18.343 19.582 12.195 52.411 2.470 5.743 21.386 7.614 37.213 Eiendeler i utenlandsk valuta 2003 2002 2001 (3.993.755) 6.411.634 3.421.122 99.410 2.889.868 1.234 2.417.879 (3.462.561) 1.290.298 6.736.765 5.441.443 5.024 639.678 3.094.204 4.283.122 568.697 1.290.298 15.282.933 104.434 2.889.868 6.146.514 2.172.988 610.317 15.502 10.932.469 889.355 22.624 639.678 15.282.933 Totalt 0 2.872.650 22.624 0 2.895.274* 41.368 1.892.457 21.386 0 1.955.211 35 36 Sikringsportefølje: Nominelt beløp* 31.12.03 2.872.650 663.000 141.265 Nominelt gjennomsnitt 2003 2.515.366 573.417 126.265 Markedsverdi 31.12.03 142.068 16.825 28.809 Bankens portefølje er sikringsportefølje og består av valutaterminforretninger inngått i forbindelse med opptak av syndikerte lån i valuta, rentebytteavtaler knyttet til obligasjonslån og aksjeavtaler i tilknytning til utstedelse av aksjeindekserte obligasjoner. Avtalene inngås med solide norske og utenlandske banker som motpart. Kredittrisikoen anses derfor som liten. Aksjeavtaler (aksjeswapper) sikrer kjøper en gitt avkastningsfaktor på bestemte aksjeindeks(er) og/eller fond mot betaling av en flytende/fast rente i en på forhånd avtalt periode. Rentebytteavtaler (renteswapper) er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. FRA-kontrakter er avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode. Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av ett bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en annen valuta. Det kan også omfatte avtale om bytte av valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs, og forrente disse for en avtalt periode (valutaswapper). Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utenfor balansen blir benyttet for å styre bankens valuta- og renterisiko. Gjeldsposter i EUR er sikret med terminkontrakter med verdi lik valutaposisjonen. Usikret nettoposisjon TNOK 15.502 (eiendeler i EUR og USD). 35.113 1.730.855 19.582 0 1.785.550 Gjeld i utenlandsk valuta 2003 2002 2001 7.500.502 643.697 75.000 568.697 8.144.199 *Aktiverte kostnader knyttet til lån i utenlandsk valuta er ført til fradrag i balansen med TNOK 5.405. JPY EUR DKK USD VALUTAPOSISJON Beløp i NOK 1.000 Valuta Morbank Note 20 Valutaposisjon, valuta- og renteavtaler 1.000.997 426.568 350.000 75.568 1.427.565 243.721 2.172.988 37.817 Uten løpetid *Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter, rentekostnader og netto kursgevinst/tap i resultatregnskapet. 5.930.038 1.290.298 7.128.335 5.833.013 5.024 639.678 13.058.373 10.207.890 2.172.988 610.317 15.502 10.932.469 889.355 22.624 639.678 15.282.933 Totalt 392.729 (286.183) 671.540 (579.000) 300.000 92.729 106.546 137.000 534.540 92.540 8.013.242 105.957 25.000 Over 5 år Øvrig finansiering skjer i markedet gjennom opptak av sertifikatlån, obligasjonslån og syndikerte lån. 58.958 0 58.958 6.183 52.775 2.172.988 37.817 Uten løpetid NOK VAL Netto likviditetseksponering Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Ansvarlig lånekapital Øvrig gjeld/egenkapital Totalt Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinst. Øvrige aktivaposter Totalt 15.502 2.028.667 351.086 22.624 Fra 1–5 år Beløp i 1.000 kroner Valuta Rente Aksjeswapper 220.643 440.000 440.000 660.643 624.916 35.727 Over 5 år 106.546 447.753 432.312 92.540 Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner NOK VAL 547.500 Fra 3mnd til 1 år NOK VAL Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til kredittinst. Kassekreditt er klassifisert i intervallet «Uten løpetid». Inntil Fra 1-3 Beløp i 1.000 kroner 1 mnd mnd Løpetid for balanseposter pr. 31.12.03 – morbank Morbankens innskudd målt i % av netto utlån utgjør 56,2% pr. 31.12.03 (47,4% i 2002). Banken har ikke noen formulert målsetting for forholdet mellom innskudd og utlån, blant annet som følge av at en større del av innskuddene i dag bærer preg av pengemarkedsfinansiering. Det er likevel lagt vekt på å opprettholde eller øke innskuddsdekningen i den grad dette kan gjøres på et rentenivå som bidrar positivt til bankens inntjening. 12.467 521.284 99.410 421.874 533.751 50.847 435.280 22.624 Fra 1–5 år Morbankens renterisiko illustreres med tabellen nedenfor: En renteendring på 1 prosent vil pr. 31.12.03 gi en resultatendring på 4,2 mill kroner. Ved inngangen av 2003 utgjorde dette 6,1 mill. kroner, pr. 1. kvartal 6,5 mill. kroner, pr. 2. kvartal 6,7 mill. kroner og pr. 3 kvartal 7,1 mill. kroner. eksponering i forhold til renterisiko skal være så lav som mulig. Det foretas en analyse av renterisikoen hvert kvartal med rapportering til styret. Rentebindingsposter følges opp kontinuerlig. Fra 3 mnd til 1 år Likviditetsrisiko Så lenge bankens lånekunder ønsker langsiktig finansiering og bankens innskuddskunder i praksis på meget kort varsel kan disponere sine innskudd, har banken overtatt en likviditetsrisiko. I tillegg er Sparebanken Øst permanent avhengig av å finansiere et gap mellom innskudd fra kunder og utlån til publikum. (6.319.105) 6.742.813 450.501 2.467.994 3.706.122 568.697 313.501 423.708 15.502 42.633 365.573 137.000 NOK VAL 547.500 547.500 Fra 1–3 mnd Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Ansvarlig lånekapital Øvrig gjeld/egenkapital Totalt Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinst. Øvrige aktivaposter Totalt VAL Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner NOK Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til kredittinst. Beløp i 1.000 kroner Inntil 1 mnd Rentebindingsprofil for balanseposter pr. 31.12.03 – morbank Renterisiko Ved endring i markedsrenten kan ikke Sparebanken Øst umiddelbart parallelt gjennomføre renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid. En endring i markedsrenten vil da gi en økning eller reduksjon av rentenettoen. Bankens netto Bankens låntakere og långivere vil ha ulike interesser med hensyn til løpetid, risiko og rente. Dette innebærer at banken tar på seg ulike former for risiki, kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og eventuell valutarisiko. Note 19 Rente- og likviditetsrisiko Kapitalinnskudd Pensjonskasse Andre fordringer Utbytte fra AS Financiering Sum Beløp i 1.000 kroner Note 18 Andre eiendeler 87 272.667 113.575 94.146 100 45.790 526.278 13.890 540.168 Konsern 2003 100.000 255.000 138.000 62.000 1999 2000 2003 2003 2 1 14.12.2010 11.06.2013 11.06.2013 17.06.2009 Forfall Flytende Flytende1 Flytende Flytende Nom. rente 2004 2004 2004 2004 Rentereg. 4 4 4 4 Term. pr. år Innl.rett i 2005 Innl.rett i 2008 Innl.rett i 2008 Innl.rett i 2004 37 0 570.000 570.000 100.000 (30.000) 300.000 138.000 62.000 Renteswap-avtale 138 mill. kroner. Over-/underkurs og direkte kostnader knyttet til ansvarlig obligasjonslån er aktivert og ført til fradrag i balansen med TNOK 1.303. Beløp i 1.000 kroner Ansvarlig obl.lån 0010013055 Egenbeh. ans obl.lån Ansvarlig obl.lån 0010077845 Ansvarlig obl.lån 0010188352 Ansvarlig obl.lån 0010189665 Ansvarlig lånekapital morbank2 Datterselskap: Ansvarlig obl.lån Ansvarlig lånekapital konsern2 Oppr. lånebeløp Opptatt år Isin NO Note 23 Ansvarlig lånekapital 0 0 Konsern 2001 192.377 51.955 31.414 600 80.564 356.910 2.564 359.474 Konsern 2001 Amorti- Utestående sering 150.000 217.030 Konsern 2002 259.276 52.475 216.716 450 67.039 595.956 7.823 603.779 Konsern 2002 Sertifikater/obligasjoner – morbank pålydende 110 mill. kroner er stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. 162.344 231.724 169.302 51.955 31.414 600 80.564 333.835 2.564 336.399 Morbank 2001 Gjeld sikret ved pant Bokført verdi av bygninger som sikkerhet for lån 253.566 52.475 216.596 450 67.039 590.126 7.823 597.949 Morbank 2002 Konsern 2003 261.725 114.758 93.950 100 45.790 516.323 13.890 530.213 Morbank 2003 Beløp i 1.000 kroner Note 22 Pantstillelser Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Sum garantiansvar overfor kunder Garanti overfor Sparebankenes sikringsfond Sum garantiansvar Beløp i 1.000 kroner Note 21 Garantiansvar 16.01.2006 24.05.2004 24.08.2006 22.03.2005 10.10.2007 02.04.2007 19.12.2005 21.02.2008 05.03.2007 21.06.2006 25.09.2007 12.11.2013 17.10.2007 03.03.2006 2001 2001 2001 2002 2002 2002 2002 2003 2003 2003 2003 2003 2002 2003 Flytende Flytende Flytende6 Flytende7 4,84% 3,27% 5,49% 4,74% 4,33% 3,27% Flytende5 Flytende 4,88% 5,78% Flytende4 Flytende 5,90% 4,99% 4,87% 5,68% 5,43% 5,40% Flytende3 Flytende Flytende Flytende Flytende Flytende 5,56% 5,18% 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Gj.sn. Term rente pr. år 5,65%2 Flytende Nom. rente Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Fast forfall Amortisering Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån Åpent lån 80.000 0 4.468.122 (265.000) 0 4.283.122 16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 16.2 Egne ikke-amortiserte sertifikater 16.3 Obligasjonsgjeld (se spesifikasjon note 24) 16.4 Egne ikke-amortiserte obligasjoner 16.5 Andre langsiktige låneopptak 16. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK 568.697 80.000 0 4.468.122 (265.000) 0 4.283.122 5.441.443 705.071 6.146.514 4.378 94.650 99.028 0 0 0 22.624 22.624 DKK 38 0 0 0 2.872.650 2.872.650 5,78 % 6,48 % 4,68 % 5,20 % 3,39 % 4,73 % 3,53 % 1,80 % 5,08 % 5,06 % EUR Gj.sn. rente.* *Gjennomsnittsrenten er beregnet ut fra årets renter og daglig utregnet snittsaldo, ikke mot bokført verdi ved årets slutt. 568.697 5.441.443 705.071 6.146.514 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 15.2 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 15. Innskudd fra og gjeld til kunder 20. Ansvarlig lånekapital 4.378 2.989.924 2.994.302 Bokført 31.12.03 14.1 Gjeld til kr.inst. uten avtalt løpetid 14.2 Gjeld til kr.inst. med avtalt løpetid 14. Gjeld til kredittinstitusjoner Beløp i 1.000 kroner Gjennomsnittlig rente på øvrige innlån – morbank 80.000 0 80.000 300.000 600.000 (100.000) 500.000 350.000 600.000 (5.000) 200.000 200.000 (70.000) 250.000 200.000 200.000 (70.000) 195.000 460.000 (20.000) 200.000 75.000 51.265 90.000 4.206.265 0 4.206.265 KlausulerUtestående Over-/underkurs og direkte kostnader knyttet til obligasjonslån er aktivert og ført til fradrag i balansen med TNOK 3.143. Renteswap-avtale 150 mill. kroner. Renteswap-avtale 100 mill. kroner. Renteswap-avtale 200 mill. kroner. Renteswap-avtale 55 mill. kroner. Swap mot indeks/avk.faktor 51,265 mill. kroner. Swap mot indeks/avk.faktor 90 mill. kroner. Note 25 Øvrige innlån 7 6 5 4 3 2 1 Sertifikatlån morbank Sertifikatlån datterselskap Sum konsern1 17.02.2004 12.09.2005 Forfall 1997 2000 Isin NO Opptatt år Obligasjonslån 0001703649 Obligasjonslån 0010065949 Egenbeh. obligasjonslån Obligasjonslån 0010079791 Obligasjonslån 0010094139 Obligasjonslån 0010107071 Egenbeh. obligasjonslån Obligasjonslån 0010136286 Obligasjonslån 0010161375 Egenbeh. obligasjonslån Obligasjonslån 0010162779 Obligasjonslån 0010171366 Obligasjonslån 0010177660 Egenbeh. obligasjonslån Obligasjonslån 0010179724 Obligasjonslån 0010195837 Egenbeh. obligasjonslån Obligasjonslån 0010199912 Obligasjonslån 0010205222 Aksjeindeks-obligasjon 0010158371 Aksjeindeks-obligasjon 0010180599 Sum morbank1 Obligasjonslån i datterselskap Sum konsern1 Beløp i 1.000 kroner Note 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 88 33.562 46.674 55.918 4.877 18.278 159.309 Morbank 2003 20.434 10.533 30.691 3.986 148.702 214.346 Morbank 2002 14.644 33.574 48.698 7.704 32.642 137.262 Morbank 2001 2002 15,67% 8.167.604 213.376 (364.678) 8.016.302 Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Fradrag i beregningsgrunnlaget Beregningsgrunnlag Kapitaldekning (184.727) 1.255.952 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (§ 7e) Ansvarlig kapital 598.697 (118.500) 480.197 Morbank 2003 3.021.632 1.703.117 1.136.952 2.232.090 874.715 648.120 1.472.781 11.089.407 2003 Ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital som ikke kan medregnes Tilleggskapital 1.984.717 1.141.650 1.226.212 595.227 406.571 215.834 279.287 5.849.498 Innskudd 537.386 363.680 80.495 (4.121) (16.958) 960.482 2.047.862 1.183.560 1.214.928 611.909 385.945 299.951 402.359 6.146.514 2003 Sparebankens fond Grunnfondsbeviskapital Andre fond Goodwill og andre immaterielle aktiva Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Kjernekapital Beløp i 1.000 kroner Note 28 Kapitaldekning Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Oslo Asker/Bærum Buskerud for øvrig Resten av landet Totalt Beløp i 1.000 kroner Note 27 Geografisk fordeling innskudd, utlån og garantier Gjeld knyttet til betalingsformidlingen Betalbar, ikke iliknet skatt Avsatt utbytte og konsernbidrag Leverandørgjeld Andre gjeldsposter Sum annen gjeld Beløp i 1.000 kroner Note 26 Annen gjeld 2002 12,74% 8.824.815 310.006 (376.625) 8.758.196 (174.689) 1.115.424 399.590 0 399.590 477.448 362.680 69.499 (2.081) (17.023) 890.523 Morbank 2002 3.136.371 1.730.098 1.227.752 2.810.843 1.145.681 712.104 1.752.991 12.515.840 Utlån 33.562 48.249 47.278 8.290 32.734 170.113 Konsern 2003 14.644 39.875 43.642 10.791 48.193 157.145 Konsern 2001 14,77% 8.873.308 213.376 (383.434) 8.703.250 (184.727) 1.285.761 598.697 (108.564) 490.133 537.386 363.680 103.508 (6.872) (17.347) 980.355 Konsern 2003 90.834 32.358 238.215 72.600 35.747 22.768 23.801 516.323 39 11,84% 9.586.648 309.800 (392.019) 9.504.429 (174.689) 1.125.701 399.590 0 399.590 477.448 362.680 84.899 (6.353) (17.874) 900.800 Konsern 2002 111.914 28.981 117.211 168.528 115.096 18.494 29.902 590.126 Garantier 2003 2002 20.434 16.028 29.094 9.235 161.206 235.997 Konsern 2002 363.680 1.000 362.680 20.670 82 20.588 (82) 20.670 363.680 (1.000) 20.670 Overkursfond 363.680 Grunnfondsbevis 10.914 59.825 48.911 59.938 537.386 17.151 477.448 51.539 460.297 13.237 59.072 (10.161) 408.758 Spareb. fond 45.835 Utjevningsfond Navn Tine Pensjonskasse Teigen, Hellik WarrenWicklund Seip, Helge Nilsen, Arne Handsel AS Fjerdingstad A/S Barås, Trygve Framo Development A/S Holla Sparebank Antall 344.597 120.400 45.083 45.000 41.040 39.400 35.457 33.950 33.000 32.200 Off. emisjon Emisjon 1:1 Emisjon 1:2 Rettet emisjon Konvertert ansvarlig Emisjon 1:3 Konvertert ansvarlig Konvertert ansvarlig Emisjon 1:3 Konvertert ansvarlig Konvertert ansvarlig Konvertert ansvarlig Off. emisjon Emisjon 1:3 1988 1989 1991 1991 1993 1993 1993 1994 1994 1995 1996 1997 1997 1999 40 Emisjonstype År lån lån lån lån lån lån Utvikling i grunnfondsbeviskapitalen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Navn Norsk Gårdselskap AS Lothe, Arne Vaksvik dødsbo, Margit Olsen & Co's pensjonskasse Eika, Albrecht Brøvik, Tørres Grønli A/S Aske Finans AS Heire, Gerd Samuelsen, Sigurd jr. NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK 25.000.000 25.000.000 25.000.000 20.000.000 15.531.000 36.843.700 245.000 5.128.000 50.915.900 395.000 808.000 7.893.000 60.000.000 90.919.900 Innbetalt grunnfondsbeviskapital 9,48% 3,31% 1,24% 1,24% 1,13% 1,08% 0,97% 0,93% 0,91% 0,89% % De største grunnfondsbeviseierne pr. 05.01.04 Det er pr. 31.12.03 utstedt til sammen 3.636.795 grunnfondsbevis pålydende kr. 100,- i Sparebanken Øst. Note 30 Grunnfondsbevis Salg, kjøp egne grunnfondsbevis i 2003 Overføringer og disp. av overskudd: Overført fra fond Overført til fond Saldo pr. 31.12.03 Kjøp egne grunnfondsbevis i 2002 Overføringer og disp. av overskudd: Overført fra fond Overført til fond Saldo pr. 31.12.02 Kjernekapital: Saldo pr. 01.01.01 Overføringer og disp. av overskudd: Overført fra fond Overført til fond Saldo pr. 31.12.01 Beløp i 1.000 kroner Note 29 Egenkapital 0,82% 0,80% 0,80% 0,76% 0,74% 0,72% 0,71% 0,69% 0,63% 0,52% % (837) 79.302 1.004.574 1.082 NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK 25.000.000 50.000.000 75.000.000 95.000.000 110.531.000 147.374.700 147.619.700 152.747.700 203.663.600 204.058.600 204.866.600 212.759.600 272.759.600 363.679.500 Total grunnfondsbeviskapital 30.000 29.222 28.966 27.500 26.957 26.150 25.867 25.060 22.850 18.900 Antall (837) 8.450 23.013 (13.901) 26.317 925.027 (1.082) (13.093) 69.861 913.693 (3.740) 9.166 15.400 856.925 17.982 Totalt (13.093) 5.085 9.974 Fond for vurd.forskjeller 89 70 90 110 130 150 170 190 mai 03 februar 03 mars 03 april 03 desember 02 november 02 januar 03 september 02 oktober 02 august 02 mai 02 juni 02 juli 02 februar 02 mars 02 april 02 desember 01 januar 02 Omsetning og kursutvikling de to siste år 1-100 101-1.000 1.001-10.000 10.001Sum Antall grunnfondsbevis pr. eier juni 03 Grunnfondsbevisenes spredning pr. 31.12.03 11 320 218 246 298 107 266 1.085 2.551 0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 60.000 70.000 80.000 583 1.403 510 55 2.551 Antall eiere oktober 03 Utlandet Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Buskerud forøvrig Asker/Bærum Oslo Landet forøvrig Totalt august 03 juli 03 Antall eiere november 03 Eierstatistikk – geografisk fordeling pr. 31.12.03 desember 03 september 03 22,8% 55,0% 20,0% 2,2% 100,0% % 0,4% 12,5% 8,6% 9,7% 11,7% 4,2% 10,4% 42,5% 100,0% % Antall grunnfondsbevis omsatt pr. mnd. Kursutvikling 28.204 524.662 1.573.088 1.510.841 3.636.795 Antall grunnfondsbevis 28.138 334.177 178.200 190.756 302.666 179.695 1.359.499 1.063.664 3.636.795 Antall grunnfondsbevis 41 0,8% 14,4% 43,3% 41,5% 100,0% % 0,8% 9,2% 4,9% 5,2% 8,3% 4,9% 37,4% 29,3% 100,0% % 42 Finansielle instrumenter IAS 39 om finansielle instrumenter representerer en betydelig utfordring for finansinstitusjoner. Standarden inneholder detaljerte regler for klassifisering og verdsettelse av finansielle instrumenter samt sikringsføring. På grunn av at standarden først ble ferdigstilt rundt årsskiftet, er virkningene av standarden ikke fullt ut kartlagt. Banken benytter finansielle instrumenter primært til sikringstransaksjoner. Det antas at standarden ikke vil ha vesentlig innvirkning på dette i forhold til de regnskapsprinsipper som i dag benyttes. Virkelig verdi på investeringseiendom IFRS gir mulighet for at investeringseiendommer som eies med tanke på å oppnå leieinntekter og/eller verdistigning kan balanseføres til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommer oppført i åpningsbalansen til virkelig verdi kan gi økt bokført verdi på eiendommer og økt egenkapital. Etterfølgende verdiendringer resultatsføres. Sparebanken Øst har ennå ikke tatt stilling til om virkelig verdi skal benyttes for investeringseiendommer. Dekomponering av anleggsmidler IFRS har strengere krav til fastsettelse av avskrivningsplan for ulike grupper anleggsmidler. Dette kan ha betydning for fremtidige avskrivninger. Utbytte Foreslått utbytte som vedtas etter balansedagen skal i henhold til IFRS vises som egenkapital, og ikke som gjeld slik praksis er i dag. Dette vil medføre en økning i egenkapital i åpningsbalansen. Først fra det tidspunkt det er vedtatt av forstanderskapet skal utbytte redusere egenkapital og vises som gjeld i balansen. Pensjoner I henhold til overgangsreglene kan enkelte forskjeller mellom IFRS og dagens gjeldende regnskapsprinsipper ved vurdering av pensjonsmidler og forpliktelser korrigeres mot egenkapitalen i åpningsbalansen. Det forventes at IFRS vil stille strengere krav til at forutsetningene for pensjonsberegningene oppdateres hyppigere enn hva som har vært praksis for mange norske selskaper. Dette kan medføre større svingninger i verdien av pensjonsmidler og forpliktelser, samt større variasjon i pensjonskostnadene fra periode til periode. Som følge av kravet til sammenlignbare tall må det utarbeides en åpningsbalanse i henhold til IFRS pr. 1. januar 2004. Sparebanken Øst har gjennomført en foreløpig vurdering av hvor det kan foreligge forskjeller av betydning mellom balansen pr. 31. desember 2003 i henhold til de regnskapsprinsipper som anvendes for 2003 og åpningsbalansen pr. 1. januar 2004 i henhold til IFRS. Da enkelte av overgangsreglene kan bli gjenstand for endringer fram til tidspunktet for overgang til IFRS, vil det kunne oppstå andre forskjeller av betydning enn det som nevnes nedenfor. For Sparebanken Øst forventes første regnskapsavleggelse etter IFRS å bli regnskapet for 1. kvartal 2005. Dette vil inkludere sammenlignbare tall for 2004 etter IFRS. EU har vedtatt at alle børsnoterte foretak innen EU-området senest innen 1. januar 2005 må ta i bruk International Financial Reporting Standards (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØS-avtalen vil denne endringen også gjelde for norske børsnoterte foretak. Note 31 Implementering av IFRS 90 0 0 0 0 Birgit Thoen Kristin Ø. Johnsen Torunn J. Karlsen Grete Torunn Solberg 0 0 0 0 0 Kåre Fredriksen Tore E. Hansen Kine Langum Dag Fjeld Edvardsen Hans Kristian Glesne 15 Øivind Haugen 10.700 1.912 Sverre Nedberg Knut Ivarsson 300 1.900 Ane Kari Stuveseth Ring Tore Teigen 0 Oskar Stuveseth 833 2.250 Ivar Amundsen Jan W. Poortman 2.000 10.000 Grethe Stenshorne Ole O. Dramdal jr. 100 4.900 Frank Borgen Anne Tonje Sanden 1.194 5.044 Elisabeth E. Slevolden 750 0 699 Magne Borgersen Frank Falk Arne Indrelid Amund O. Gulsvik 1.050 0 Svein Garberg Finn Wang 0 Kjersti Fagerholt 565 Tore Bermingrud Åse Monsen Borgan 22 28 Frode Lindbeck 755 Ole Tom Kallerud 0 20 Frode Christoffersen Halldis Kjøs Lien Hanne Myhre Gravdal 0 20 Per Anders Sæten 20 0 Thor S. Syvaldsen Siren Coward 0 Roar Norheim-Larsen 140 0 Runar Schau Carlsen Johan Buttedahl 0 150 Fred-Ivar Forsland Tor Wessel 500 0 Sjur Kortgaard Marianne Sletten 0 0 Bergljot Foslien Antall grunnfondsbevis Liv Huse Forstanderskapet Note 32 Tillitsvalgte Runar Schau Carlsen Marianne Sletten Kari Palm Arne Mørk Kontrollkomitéen Pål Strand Arne K. Stokke Reidun Aase Arve Hoven 43 0 500 0 0 Antall grunnfondsbevis 390 1.000 15 50 Danvik skolekorps 44 Totalt Tusenårsstedet Øvre Eiker Skoger Historielag Ungdommens Hus, Nedre Eiker Drammen Historielag Buskerud 4H FMLA Varlo Grendehus Stiftelsen Tjuvtjernhytta Forsamlingslokalet Skogvang Fjeldsveien og Ingvaldsåsen Vel Burud Vel og Idrettsforening Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg Solberg Sportsklubb Konnerud IL skigruppe IBK idrettsskolen Hokksund IL GIF idrettsskole for funksjonshemmede Eiker O-lag Eiker Bordtennisklubb Brage BTK 93 Strømsgodset menighet, orgelkomitéen Solsetra Misjonssenter Metodistkirken Drammen Åskollen skolekorps Mjøndalen og Steinberg skolekorps Hokksund Jente- og Guttekorps Frisko Band Drammen Tensing Attention Tensing Konnerud menighet Øvre Eiker Røde Kors Vedgjengen Nedre Eiker Røde Kors Hjelpekorps 3. Drammen Speidergruppe 14. Drammen KFUM Speidergruppe Drammen Barne- og Ungdomsteater «Prosjekt ungdom» Øvre Eiker Sagstedbrua skole FAU v/ Steinberg skole FAU v/ Bragernes skole kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 2.500.000 100.000 25.000 50.000 40.000 5.000 100.000 10.000 200.000 25.000 50.000 50.000 100.000 20.000 200.000 50.000 20.000 50.000 100.000 30.000 100.000 150.000 150.000 50.000 50.000 50.000 20.000 50.000 50.000 40.000 10.000 5.000 50.000 20.000 20.000 100.000 150.000 150.000 40.000 20.000 av kr. 2.500.000,- som ble satt av til gaver til allmennyttige formål: Forstanderskapets gavetildelingskomité har foretatt følgende fordeling m/ personlig nærstående Antall grunnfondsbevis 4.616 15 20 200 5.020 30 0 5.736 1.140 Antall grunnfondsbevis Ledende ansatte Trond Tostrup Anne Siri Rhoden Jensen Inger Helen Pettersen Jan Birger Steen Leif Ove Sørby Åge Ryghseter Ingebjørg Mæland Jorund Rønning Indrelid Anne Cathrine Vogt m/personlig nærstående Styret Gavetildeling 2002 utbetalt i 2003 91 Grunnfondsbeviseierne 6,3% Stat/fylke/ kommuner 9,3% Ansatte 8,5% Gaver 0,5% Tilbakeholdt i banken 6,5% Innskuddskunder 23,1% 980,3 17,2 29,1 -10,2 18,9 2,5 12,4 12,3 25,0 49,7 292,6 530,1 822,7 69,4 1 121,7 44,5 1 166,2 93,4 1,1 81,4 990,2 9,9 980,3 Morbank 2002 2001 970,2 51,5 43,6 13,2 56,9 2,5 34,7 10,9 22,7 68,3 270,5 459,5 729,9 61,1 1 015,6 72,5 1 088,1 95,8 -7,7 23,2 976,8 6,6 970,2 Andre kapitalinnskytere 45,8% 45 Andelen av bankens verdiskapning som går til det offentlige (skatt på lønn, resultat, formue, arbeidsgiveravgift m.v.) utgjør til sammen 85,9 mill. kroner. 920,0 59,9 TIL BANKEN: Tilbakeholdt for sikring og ny verdiskapning Fordelte verdier: 47,3 10,9 58,2 TIL GRUNNFONDSBEVISEIERNE: Utbytte Til utjevningsfond Sum andel til grunnfondsbeviseierne 4,2 47,2 12,9 25,8 85,9 TIL STAT/FYLKE/KOMMUNE: Skatter Arbeidsgiveravgift Ansattes skattetrekk Sum andel til stat/fylke/kommune TIL NÆRMILJØ: Avsatt til gaver 212,8 420,6 633,4 78,5 988,4 79,4 1 067,8 103,3 3,0 30,6 931,0 10,9 920,0 2003 TIL KAPITALINNSKYTERE: Renter til kunder Renter til øvrige kapitalinnskytere Sum andel til kapitalinnskytere TIL ANSATTE: Netto personalkostnader Renteinntekter Netto øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader eks. personalkostnader Nedskrivninger og gevinst/tap ved avgang Tap på utlån og garantier Brutto verdiskapning i morbanken Avskrivninger Netto verdiskapning, dvs. totale verdier til fordeling Beløp i 1.000 kroner Bankens verdiskapning 46 • • • statsautorisert revisor John Erik Nilsen ERNST & YOUNG AS Drammen, 20. februar 2004 årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om regnskapsskikk i Norge og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering god regnskapsskikk i Norge resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med for bankens og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2003 og for årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk Vi mener at forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et skikk omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bankens formuesforvaltning i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjons- skapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regn- feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk ge forhold i henhold til revisorlovens krav. administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvri- sernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og kon- om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen som viser et overskudd på TNOK 129 943 for både banken og konsernet. Vi har Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Øst for regnskapsåret 2003, Revisjonsberetning for 2003 92 Kari Palm Arne Mørk Marianne Sletten Drammen, 20. februar 2004 Runar Schau Carlsen regnskap for 2003. og balansen, samt konsernoppgjør fastsettes som bankens og konsernets Kontrollkomitéen viser til revisors beretning og vil anbefale at resultatregnskapet samarbeid med intern revisor. for utførelsen av arbeidet, er forelagt kontrollkomitéen. Arbeidet er utført i nært Alle dokumenter og opplysninger som komitéen mener har vært nødvendige er gitt i henhold til lovens bestemmelser. Kontrollkomitéen har kontrollert og konstatert at lån som faller inn under § 2-15 aksjebeholdning og verdi av faste eiendommer er overholdt pr. 31.12.2003. Komitéen konstaterer at lovens grenser om egenkapitaldekning, garantiansvar, dekkende. og har således funnet styrets vurdering av foretakets økonomiske stilling resultatregnskap og balanse uten at dette gir foranledning til noen bemerkninger, instruks bestemmer. Kontrollkomitéen har gjennomgått styrets årsberetning, protokoller, og for øvrig foretatt de undersøkelser som loven og komitéens Kontrollkomitéen har i medhold av lovens § 3-11 annet ledd gjennomgått styrets Samarbeidet med bankens styre, administrasjon og revisjon har vært meget bra. til å rette seg etter. vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt bestemmelsene i Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, bankens med bankens virksomhet og påsett at denne virksomhet er drevet i samsvar med Kontrollkomitéen i Sparebanken Øst har i året som har gått ført kontroll og tilsyn Årsberetning fra kontrollkomitéen for 2003 47 48 Personmarked Pål Strand Bedriftsmarked Arve Hoven AS Financiering Halvor Kirkebøen Dialog Eiendomsmegling AS Arne K. Stokke Sparebanken Øst Datterselskap Sparebanken Øst Eiendom AS Bjørn Ulimoen Sittende fra venstre Reidun Aase, Trond Tostrup og Arve Hoven. Ledergruppen i Sparebanken Øst. Stående fra venstre Arne K. Stokke og Pål Strand. Intern drift Reidun Aase Intern revisjon Jens Erik Solberg Controller Kjell Engen Advokat Arne K. Stokke Adm. direktør Trond Tostrup Styret Forstanderskapet Organisasjonskart Sparebanken Øst 93 harmoniske element er påtakelig i Øivind Engers arbeider. Han henter sin inspirasjon fra naturen. I mange år har nere fra Drammen, keramiker Reidun Bull-Hansen og billed- kunstnerne Øivind Enger og Ingvar Gundersen. dem i forskjellige stadier. De samme strukturer har han funnet i akustiske signaler i musikk, avtegnet som bølgemønster i vann- eller støvmembran. Han er født i den gamle bygningen som opprinnelig huset Norges Bank. Den nyinnkjøpte kunst er med på å fremheve bygningens særpreg. København. Han er innkjøpt bl.a. av Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Bergen Kunstforening og Preus Fotomuseum. verk til dette bygget og er plassert i hovedrommet foran trappen opp til ekspedisjonen. De tre krukkene er hånd- Ingvar Gundersens arbeider ble innkjøpt fra utstillingen «Idyll – variasjoner over et tema av Amaldus Nielsen» i KunstnerSenteret i Buskerud i 2003. En sommermorgen i 1881 malte Amaldus Nielsen første versjon av ”Morgen i Ny-Hellesund”. Dette motivet, fra Olavsundet på Sørlandet, malte han til sammen ti versjoner av. Det mest kjente heng- er i Nasjonalgalleriet. Idyll-prosjektet til Ingvar Gundersen handler om hvordan maleriet påvirker vår måte å se ting på, om hva som skjer når det kjente settes inn i nye sammen- henger, om hvordan nye kontekster skaper nye tolknings- muligheter og betydninger. Samtidig utfordres konvensjone- ne rundt det autentiske og originale kunstverket. Ingvar Gundersen har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1978-81 og Statens Kunstakademi 1981- 85. Han er innkjøpt av bl.a. Norsk Kulturråd og Telenor. Han er født i 1955 og har i en årrekke hatt atelier i Drammen. Av offentlig utsmykkingsoppdrag kan nevnes Landbruks- høgskolen på Ås i 2002 og Gulskogen skole i 2001. mel japansk brenningsteknikk. I tidsskriftet Kunsthåndverk blir Reidun Bull-Hansens utstilling i Nordenfjeldske Kunst- industrimuseum i 1999 beskrevet av Astrid Nordtømme bl.a. slik: Ser man tilbake på hennes arbeider i løpet av de siste 20 år, er det spesielt to tydelige trekk i hennes utvikling. For det første går hun tidlig over fra å lage nyttegjenstander som tekanner, esker og boller til et mer skulpturalt uttrykk (…) For det andre har hun ut fra en allerede sikker form- sans etter hvert rendyrket denne og kombinert den med en høyt utviklet sanselighet.» Reidun Bull-Hansen er født i 1954 i Gjerdrum på Romerike, men bor nå i Drammen. Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim i 1975-79. Av separatutstillinger kan nevnes Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1982 og 1999, Kunstindustrimuseet i Oslo i 1982 og Drammens Museum i 1990. Offentlige innkjøp bl.a. av Victoria & Albert Museum, London i 1988, og Kunstindustrimuseet i Oslo i 1982, 84 og 86. Offentlig utsmykking av Telehuset i Steinkjer og Modum Kulturhus. bygget, fingermalt og rakubrent, som opprinnelig er en gam- og Kunstindustriskole i Oslo og Kunstakademiet i Reidun Bull-Hansens tre keramiske krukker er et bestillings- i Drammen i 1936 og er utdannet ved Statens Håndverks- mikroskop. Han har studert mikrostrukturer og fotografert Arbeidene er plassert i avdelingskontoret på Strømsø Torg han arbeidet med mikrostrukturer, naturen sett gjennom utstilling «Terra Lingua» - «Jordens språk», i Lychepaviljongen, Drammens Museum, i 2003. Det I denne årsberetningen vil vi presentere arbeider av kunst- Øivind Engers to malerier ble innkjøpt fra hans retrospektive som har tilknytning til Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. Det ble også i året 2003 innkjøpt samtidskunst av kunstnere Kunstkjøp 2003 til Norges Bank-bygget HOVEDKONTOR Bragernes Torg 2 www.oest.no E-post: firmapost@oest.no Fax: 32 20 11 65 Fax: 32 20 13 65 Telefon: 03220 Postboks 54, 3001 Drammen B Sparebanken Øst Bragernes Torg 2 3017 Drammen Tlf: 03220 Fax: 32 20 13 65 www.oest.no Pareto Securities ASA Dronning Mauds gate 3 0117 Oslo Tel: +47 22 87 87 00 Fax: +47 22 87 87 10 www.pareto.no www.kursiv.no
© Copyright 2024