1. No category

APRIL 2012
MER VANN, ØKT PRODUKSJON I
SKIBOTN OG LAVKA KRAFTVERK
STORFJORD KOMMUNE
Govdajavri
MELDING
MED PROSJEKTBESKRIVELSE OG FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM
I TROMS ER DET KONSESJONSSØKT 80 SMÅKRAFTVERK OG FLERE PLANLEGGES. DENNE
MELDINGEN BESKRIVER ET PRODUKSJONSALTERNATIV SOM ALENE KAN ERSTATTE UTBYGGING
AV OPPTIL 30 SMÅKRAFTVERK.
Troms Kraft Produksjon AS
2
SAMMENDRAG
Troms Kraft Produksjon (TKP) har i dag to kraftverk i Skibotnvassdraget, hver med omfattende
og effektive reguleringsanlegg for produksjon av vinterkraft. Denne meldingen beskriver
potensialer for utvidelser og ombygging av reguleringsanleggene i Skibotn, Storfjord kommune,
Troms.
Det er p.t. konsesjonssøkt over 80 uregulerte småkraftverk i Troms fylke. Vi er imidlertid ikke
sikre på at en storstilt utbygging av småkraft gir en hensiktsmessig kraftgevinst tatt i
betraktning de inngrepene som gjøres i uberørt natur. TKP finner det derfor ryddig å påpeke de
kraftpotensialer som ligger i tilknytning til opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg, og
hvor utvidelse kan gi høy reguleringsgrad, vinterkraft og effektiv ressursutnyttelse.
Det er beskrevet fire separate prosjekter som utvider nedslagsfeltet til reguleringsanleggene vha.
tunneler og vegløs utbygging. Ombyggingene medfører samlet en vesentlig bedre fleksibilitet og
utnytting av de eksisterende magasinene. I tillegg får kraftverksystemet økt installert ytelse og
mulighet for effektkjøring.
(1) Fra Didnujohka føres en 20 km tunnel vestover og samler Slåttelva, Rovvejohka og
Doggejohka inn mot Didnu bekkeinntak. En arm av tunnelen føres østover og samler de
Didnujohkas nedslagsfelt over kt.780. Det etableres et uregulert kraftverk ved Didnu
bekkeinntak. Vannet føres til Rieppejavri og dernest til produksjon i Skibotn kraftverk.
Det er skissert en alternativ utforming ved at Dogge- og Rovvejohka overføres til
Rieppejavri i nedgravd rørgate som vannlås på tvers av Skibotndalen. Slåttelva overføres
til Biedjojohka og bekkene utnyttes samlet i et småkraftverk ved Didnu bekkeinntak.
(2) Fra Govdajavri føres en 10 km tunnel østover på nordsiden av Breiddalen. Bekkene
Ruovddášjohka, Goahteorotjohka, Ragatjohka, Ravdojohka og Doggejohka overføres.
Påhugg blir ved Govdajávris sørøstlige bredd.
(3) TKP har i dag bekkeinntak i Poikkiharjut, vest for Govdajávri. Denne tunnelen ønskes
forlenget 1 km vestover slik at Fiskelausbekken kan overføres. To kanaler overfører
Kortelvskardvatnet og Bogelvvatnet til Fiskelausvatnet.
(4) Skibotn kraftverk utvides med ett ekstra aggregat i tillegg til det eksisterende (heretter
omtalt som Skibotn II). Det føres ny tilløpstunnel fra kraftverket til Govdajávri. Avløpet
fra Viessogasjohka og Gaskkamusjohka føres inn på tunnelen. Nedslagsfeltene som i dag
er regulerte i Norddalen (Skibotnvassdraget) hentes inn på den nye tunnelen, på et
høyere nivå enn de er utnyttet i dag. Det er også skissert et alternativ hvor avløpet fra
kraftverket føres til havet.
Tiltakene øker nedslagsfeltet til Skibotn kraftverk med 25 % og øker produksjonen med 75 %.
Samlet gir tiltakene altså en kraftgevinst opp mot 300 GWh, tilsvarende forbruket til ca 14 900
husstander. Dette er således et betydelig bidrag til forsyningssikkerheten i regionen og må
betraktes som et innspill til myndighetene ved en evt. samlet planlegging av kraftutbyggingene i
regionen. Reguleringsgrensene ved eksisterende magasiner vil beholdes som i dag.
Realisering av tiltakene vil være betinget av reguleringskonsesjon, ervervskonsesjon, konsesjon
for elektriske anlegg og evt. ekspropriasjonstillatelse.
Tabell 1-1: Sammendrag
Produksjon
(1) Doggeoverføringen
(2) Govdaoverføringen
(3) Poikkiharjut trinn 2
(4) Skibotn kraftverk II
Totalt
GWh
142,3
61,0
14,0
81,3
298,7
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
Utvidet
nedslagsfelt
km²
65,9
36,9
6,1
12,3
121,2
Effekt
MW
30
53
83
Energiekvivalent
kWh/m³
1,61
1,37
1,37
1,63
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
3
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG.................................................................................................................................................. 2
INNHOLDSFORTEGNELSE .......................................................................................................................... 3
1.
BAKGRUNN ............................................................................................................................................... 7
1.1
1.2
1.3
1.4
2.
LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING ...................................................................................... 9
2.1
2.2
2.3
3.
LOVGRUNNLAG ................................................................................................................................ 9
EIENDOMSFORHOLD OG FALLRETTIGHETER ..................................................................................... 9
VIDERE SAKSGANG........................................................................................................................... 9
EKSISTERENDE ANLEGG.................................................................................................................. 11
3.1
3.2
3.2.1
3.2.2
3.2.3
3.2.4
3.3
3.3.1
3.3.2
3.4
4.
PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER .................................................................................................. 7
BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................... 7
GEOGRAFISK PLASSERING ................................................................................................................ 8
INNHOLD OG AVGRENSNING ............................................................................................................. 8
GENERELL OMTALE AV VASSDRAGENE ........................................................................................... 11
REGULERINGER ............................................................................................................................. 12
Govdajavri ...................................................................................................................................12
Lavkajavri ...................................................................................................................................12
Galgujavri ...................................................................................................................................12
Rieppejavri ..................................................................................................................................12
KRAFTVERK ................................................................................................................................... 13
Lavka kraftverk ...........................................................................................................................13
Skibotn kraftverk ........................................................................................................................13
ANDRE FORHOLD ........................................................................................................................... 14
OMSØKT UTBYGGINGSFORSLAG .................................................................................................. 15
4.1
4.1.1
4.1.2
4.1.3
4.1.4
4.1.5
4.1.6
4.2
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.3
4.3.1
4.3.2
4.3.3
4.3.4
4.4
4.4.1
4.4.2
4.4.3
4.5
4.5.1
4.5.2
4.5.3
4.5.4
4.6
4.7
4.8
4.9
4.9.1
4.9.2
DOGGEOVERFØRINGEN ALT. 1; TUNNEL TIL DIDNU ........................................................................ 15
Alternative utforminger ..............................................................................................................15
Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................16
Didnu kraftverk ...........................................................................................................................17
Produksjon...................................................................................................................................17
Fordeler og ulemper ....................................................................................................................18
Alternativ 1.1 – Tunnel til Didnu ...............................................................................................18
DOGGEOVERFØRINGEN ALT 2 – RØRGATE TIL RIEPPEJAVRI ........................................................... 18
Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................19
Produksjon...................................................................................................................................19
Fordeler og ulemper ....................................................................................................................20
GOVDAOVERFØRINGEN .................................................................................................................. 20
Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................20
Produksjon...................................................................................................................................21
Alternative utforminger ..............................................................................................................21
Fordeler og ulemper ....................................................................................................................21
POIKKIHARJU TRINN II .................................................................................................................. 22
Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................22
Produksjon...................................................................................................................................22
Alternative utforminger ..............................................................................................................23
SKIBOTN KRAFTVERK II ................................................................................................................. 24
Vannflyt i Skibotn kraftverksystem ............................................................................................24
Teknisk beskrivelse ......................................................................................................................25
Innvunnet produksjon .................................................................................................................26
Alternative utforminger ..............................................................................................................26
TIDLIGERE OMSØKTE LØSNINGER .................................................................................................. 27
HYDROLOGI ................................................................................................................................... 27
MINSTEVANNFØRING ..................................................................................................................... 28
FORDELER OG ULEMPER ................................................................................................................ 28
Innvunnet produksjon .................................................................................................................28
Regulerbar kraft ..........................................................................................................................28
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.9.3
4.9.4
4.9.5
4.9.6
4.9.7
4.9.8
5.
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.1.5
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.7.1
5.7.2
5.7.3
5.7.4
6.1.1
6.1.2
6.1.3
6.1.4
6.1.5
6.1.6
6.2
6.2.1
6.2.2
6.2.3
6.2.4
6.2.5
6.3
6.3.1
6.4
6.4.1
6.4.2
6.4.3
6.4.4
6.5
6.6
6.7
Statskog SF – Rovvejohka ...........................................................................................................31
Statskog SF – Stordalselva .........................................................................................................32
Statskog/Elvekraft – Norddalen ................................................................................................32
Elvekraft – Kortelva ....................................................................................................................33
Statskog – Didnujohka ................................................................................................................33
SAMLA PLAN .................................................................................................................................. 33
TILTAKSHAVERS KONTAKT MED OFFENTLIGE STYRESMAKTER ....................................................... 33
VERNEPLANER ............................................................................................................................... 34
FYLKESKOMMUNALE PLANER ........................................................................................................ 34
KOMMUNALE PLANER .................................................................................................................... 35
OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK................................................................................. 36
420 kV Balsfjord - Hammerfest ..................................................................................................36
Rieppi Vindpark ..........................................................................................................................36
Ishavsbanen.................................................................................................................................36
Annet............................................................................................................................................36
MILJØ ............................................................................................................................................ 37
Hydrologi .....................................................................................................................................37
Friluftsliv og landskap................................................................................................................38
INON – Inngrepsfrie områder ....................................................................................................39
Kulturmiljø og kulturminner ......................................................................................................40
Isdannelse og marint miljø .........................................................................................................40
Geologi .........................................................................................................................................40
NATURMILJØ ................................................................................................................................. 41
Flora ............................................................................................................................................41
Naturtyper ...................................................................................................................................41
Vilt og fugl ...................................................................................................................................41
Fisk og ferskvannsbiologi............................................................................................................42
Reindrift ......................................................................................................................................43
FORURENSNING ............................................................................................................................. 44
Avfall og utslipp ..........................................................................................................................44
NATURRESSURSER ......................................................................................................................... 44
Jord- og skogressurser.................................................................................................................44
Ferskvannsressurser ...................................................................................................................44
Marine ressurser..........................................................................................................................44
Mineraler og masseforekomster ..................................................................................................44
SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD ....................................................................................................... 44
AREALBRUK ................................................................................................................................... 45
FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK .................................................................................................. 45
FORSLAG TIL KONSEKVENS-UTREDNINGSPROGRAM........................................................ 46
7.1
7.2
7.2.1
7.2.2
7.2.3
7.2.4
7.2.5
7.2.6
7.2.7
8.
ANDRE PLANLAGTE KRAFTUTBYGGINGER ...................................................................................... 31
FORVENTEDE VIRKNINGER ............................................................................................................ 37
6.1
7.
Utnytting av eksisterende infrastruktur .....................................................................................29
Vannvei i tunnel ..........................................................................................................................30
Redusert vannføring....................................................................................................................30
Konsentrering av inngrep ...........................................................................................................30
Trinnvis utbygging ......................................................................................................................30
Lokal verdiskaping, skatter og avgifter ......................................................................................30
FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK ..................................... 31
5.1
6.
5
INFLUENSOMRÅDET ....................................................................................................................... 46
FORSLAG TIL FAGRAPPORTER ......................................................................................................... 47
Alternativer .................................................................................................................................47
Elektriske anlegg og overføringslinjer ........................................................................................47
Hydrologiske forhold ...................................................................................................................47
Erosjon og sedimenttransport .....................................................................................................49
Skred............................................................................................................................................49
Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) ......................................................................49
Naturmiljø og naturens mangfold ..............................................................................................49
KILDER ..................................................................................................................................................... 57
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
6
VEDLEGG ................................................................................................................................................. 60
9.
0
1
2
3
4
5
6
7
TEGNFORKLARING
EKSISTERENDE ANLEGG OG INFRASTRUKTUR
OVERSIKT OVER MELDTE PROSJEKTER
DOGGEOVERFØRINGEN, ALTERNATIV 1
DOGGEOVERFØRINGEN, ALTERNATIV 2
GOVDAOVERFØRINGEN OG POIKKIHARJUT TRINN II
SKIBOTN KRAFTVERK II
HYDROLOGISKE KONTROLLPUNKTER
Tabeller
1-1
Sammendrag
3-1
3-2
Eksisterende magasiner
Eksisterende kraftverk
4-1
4-2
4-3
4-4
4-5
4-6
4-7
4-8
4-9
Hoveddata Doggeoverføringen
Doggeoverføringen alt. 1: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Doggeoverføringen alt. 2: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Govdaoverføringen: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Poikkiharjut: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Skibotn II: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Hydrologisk usikkerhet
Innvunnet produksjon, samlet presentasjon
Magasinprosent
5-1
5-2
5-3
5-4
Andre planlagte kraftutbygginger
Relevante registrerte vern
Kommunedelplanens konfliktskala
Kommunedelplanens konfliktvurdering
6-1
6-2
6-3
Reduksjon i nedslagsfelt til naturlig avrenning.
Registrerte geografiske konflikter med reindrifta
Skatter og avgifter for Skibotn kraftverksystem 2009
Figurer
Forside
Fig. 1-1
Fig. 1-2
Govdajavri sett fra sørøst
Oversikt over meldte tiltak
Geografisk plassering
Fig. 3-1
Foto 3-2
Foto 3-3
Foto 3-4
Eksisterende anlegg
Lavkajavri inntaksmagasin
Rieppejavri
Bekkeinntak i Norddalen
Foto 4-1
Fig. 4-2
Foto 4-3
Fig. 4-4
Fig. 4-5
Foto 4-6
Fig. 4-7
Foto 4-8
Fig. 4-9
Fig. 4-10
Fig. 4-11
Fig. 4-12
Didnu bekkeinntak
Doggeoverføringen alt. 1 (kart)
Doggeoverføringen sett fra Rieppejavri
Doggeoverføringen alt. 2 (kart)
Govdaoverføringen (kart)
Breiddalen
Poikkiharjut (kart)
Poikkiharjut sett fra Gaskasuorggigáisi
Skibotn kraftverk II (kart)
Vannflyt i eksisterende kraftverksystem
Vannflyt ved realisering av Skibotn II
Typisk kurve for tilsig og forbruk i Norge
Fig. 5-1
Fig. 5-2
Fig. 5-3
Fig. 5-4
Rovvejohka kraftverk
Stordalselva kraftverk
Øvre og Nedre Norddal kraftverk
Kortelva kraftverk
Foto 6-1
Rovvejokfossen
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
1.
BAKGRUNN
1.1
PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER
7
Troms Kraft AS (TK), morselskapet, er et vertikalintegrert energikonsern som eies av Troms
fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). I alt er det ca. 450 ansatte i konsernet, og
hadde i 2010 en samlet omsetning på ca. 3,4 milliarder kroner. De operative funksjonene ivaretas
av datterselskapene, mens morselskapet har den overordnede styringen og samordningen av
konsernvirksomheten og leverer fellestjenester innenfor ulike fagområder.
TK har en markert miljøprofil med fokus på miljø og fornybar energi og fikk som det første
energiselskapet i landet status som "Miljøfyrtårn" i 2001. Konsernet er bevisst sin rolle som en
viktig pådriver og bidragsyter for lokal og regional utvikling. En del av denne rollen består i å
søke etter muligheter for å produsere mer fornybar energi, både vannkraft, vindkraft og
fjernvarme.
Denne meldingen er utarbeidet av Troms Kraft Produksjon AS (TKP), ett av elleve datterselskap i
Troms Kraft AS (TK). TKP eier og driver 11 vannkraftverk og er deleier i fire andre gjennom
Kvænangen Kraftverk AS. Samlet egenproduksjon er ca. 0,9 TWh pr. år, og det er konsesjonssøkt
ytterligere 160 GWh ny regulert vannkraft. Det er 36 ansatte i selskapet. TKP bygger nå ut
Fakken vindpark med en samlet ytelse på 54 MW, estimert produksjon 138 GWh. I løpet av 2012
vil vi også sende konsesjonssøknad på Rieppi vindpark, ved Rieppejavri magasin i Skibotn (se
kap. 5.7.2).
1.2
BAKGRUNN OG FORMÅL
Skibotn kraftverk ble satt i drift i 1979, med påfølgende idriftsettelse av Lavka kraftverk i 1982.
Den gang kraftverkene ble bygd ble vannressursene utnyttet på en svært effektiv måte. Nye
teknologier for tunneldriving og andre markedsvilkår åpner i dag muligheten for nye utvidelser
av kraftverkene i Skibotn.
Utarbeidelsen av dette skisseprosjekt er i første rekke initiert av at ulike aktører planlegger å
bygge uregulerte småkraftverk i de tilstøtende nedslagsfelt til eksisterende reguleringsanlegg i
Skibotn. TKP ser at de aktuelle vannressursene kan utnyttes på en annen måte ved at de blir
inkludert i TKPs reguleringsanlegg og utnyttet effektivt i eksisterende kraftverk. Disse
vannressursene er også utslagsgivende for å kunne iverksette effektiviserende tiltak på de
vannressursene som allerede er regulerte.
Tromsø-regionen opplever et kraftunderskudd på vinteren og –overskudd på sommeren. Dertil er
det knyttet utfordringer til distribusjon av kraft i dagens nett (Statnett 2010). Vi registrerer at
det konsesjonssøkes mange uregulerte småkraftverk i Storfjord kommune, men vi er ikke sikre på
at en storstilt utbygging av småkraft gir en hensiktsmessig kraftgevinst tatt i betraktning de
inngrepene som gjøres i uberørt natur. TKP finner det derfor ryddig å påpeke de kraftpotensialer
som ligger i tilknytning til eksisterende anlegg, og hvor utvidelse kan gi høy reguleringsgrad,
vinterkraft og effektiv ressursutnyttelse. Dersom de omsøkte småkraftprosjekter i regionen
realiseres kan dette gi svært store konsekvenser for natur, friluftsliv og omfanget av uberørt
villmark i regionen.
Ved å utnytte de utbygde vannressursene effektivt kan dette bidra til å dekke regionens
underskudd på vinterkraft. Således kan forhåpentligvis en slik utbygging overflødiggjøre behovet
for en spredt og omfattende utbygging av småkraftverk andre steder i regionen.
Troms Kraft Produksjon har tilgjengelig kapasitet i tilknytning til eksisterende reguleringsanlegg
i Skibotn og ser at utvidelse av nedslagsfeltene kan medføre bedre utnyttelse av eksisterende
kraftverk uten vesentlige miljøinngrep. Denne meldingen redegjør for fire utvidelsesprosjekter
som hver bidrar til økt forsyningssikkerhet, økt kraftproduksjon og økt ressursutnyttelse.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
1.3
8
GEOGRAFISK PLASSERING
Alle tiltak ligger i tilknytning til de eksisterende
Skibotn og Lavka kraftverk i Storfjord
kommune, indre Troms. Nedslagsfeltene grenser
mot Finland, Sverige og Treriksrøysa i øst.
Kraftverkene utnytter fallet fra vannskillet og
ned til Storfjorden/Lyngsfjorden i vest.
Figur 1-2a: Oversikt Nord-Norge
1.4
Figur 1-2b: Oversikt Troms
INNHOLD OG AVGRENSNING
Dette dokumentet er en melding om oppstart av planlegging av de nevnte overføringene.
Meldingen er i så måte Troms Kraft Produksjons første formelle offentliggjøring av planene, som
grunnlag for at NVE kan fatte vedtak om videre utredningsprogram om konsekvenser og innhold
i senere søknad om konsesjon.
Meldingen skal beskrive tiltakene tilstrekkelig grundig til at omfattende saksbehandling kan
starte, men tar ikke sikte på å redegjøre for alle konsekvenser på dette trinn i prosessen.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
9
2.
LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING
2.1
LOVGRUNNLAG
Utbygging av de aktuelle overføringene vil være betinget av tillatelser etter:
- Vassdragsreguleringsloven
- Vannressursloven
- Energiloven
- Industrikonsesjonsloven
- Plan- og bygningsloven
Annet aktuelt lovverk som kan eller vil komme til anvendelse er naturmangfoldsloven,
kulturminneloven, reindriftsloven, forurensningsloven og oreigningslova.
Melding og konsekvensutredninger behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i
plan- og bygningsloven.
2.2
EIENDOMSFORHOLD OG FALLRETTIGHETER
TKP har eiendoms- og fallrett til ressurser og eiendommer i tilknytning til de eksisterende
reguleringsanlegg og overføringer. Utover dette er fallrettighetene fordelt på Statskog SF og PerEinar Rasch Georgsen i høyfjellet samt flere mindre private eiendommer nedstrøms. TKP ønsker
å inngå minnelige avtaler med de aktuelle grunneiere.
2.3
VIDERE SAKSGANG
Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i planog bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken.
Behandlingen skjer i tre faser:
Fase 1 – Meldingsfasen
Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og
beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Formålet med meldingen er
•
•
•
å informere om planene
å få tilbakemelding på forhold som bør vurderes i den videre planleggingen
å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige
utredningsprogrammet skal utformes.
Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn på kommunehuset
i Hatteng og www.tromskraft.no/skibotn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale
forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig
for nedlasting på www.nve.no/vannkraft i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å
kontakte tiltakshaver.
Alle kan komme med uttalelse. Denne kan sendes via nettsiden www.nve.no/vannkraft, på sakens
side, eller til
NVE – Konsesjonsavdelingen
Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO.
Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen.
Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om
saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på
www.nve.no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
10
Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet.
Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre
interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den
utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges fram for NVE.
Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner
sine krav, og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Retten til å kreve disse
utgiftene dekket fordrer imidlertid at konsesjonssøknad fremmes.
Fase 2 – Utredningsfasen
I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske
og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og
informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av
konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE.
Fase 3 – Søknadsfasen
Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til
Olje- og energidepartementet (OED) ved NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme
forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom
med uttalelse til meldinga. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige
planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte.
Etter en ny høringsrunde vil NVE utarbeide innstilling i saken, og sende denne til OED til
sluttbehandling.
Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt
fram for Stortinget.
I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å
unngå eller redusere skader og ulemper.
Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til nve@nve.no eller
NVE – Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO.
Kontaktperson: Pernille Lund Hoel, pelh@nve.no, tlf. 22 95 94 97
Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til
Troms Kraft Produksjon AS, 9291 Tromsø.
Kontaktperson: Jostein Jerkø, jostein.jerko@tromskraft.no, tlf. 04925
Fremdrift
Veiledende fremdriftsplan er redegjort i tabell under.
Faser
Fase 1,
Meldingsfase
Fase 3,
Utredningsfase
Fase 4,
Søknadsfase
Aktivitet
Høring av melding
Behandling av melding og
høringsuttalelser. Fastsettelse av KUprogram.
Utarbeidelse av konsesjonssøknad med
nødvendige konsekvensutredninger
Konsesjonssøknad og KU til høring
Behandling av KU i NVE og deretter
konsesjonssøknad i NVE og OED.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
2012
2013
2014
2015
2016
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
3.
EKSISTERENDE ANLEGG
3.1
GENERELL OMTALE AV VASSDRAGENE
11
De vassdragene som blir omfattet av denne meldingen er Skibotnvassdraget,
Signaldalsvassdraget og Kitdalselva. Skibotn kraftverk ble bygget av TKP (den gang Troms
Kraftforsyning) i årene 1976 til -80. Skibotn og Lavka kraftverk utnytter hovedsakelig avløpet fra
Skibotnelv, men henter også overføring fra deler av de øvre nedslagsfeltene til
Signaldalsvassdraget (Govdajavri) og Kitdalselva (Poikkiharjut bekkeinntak). De to sistnevnte
vassdragene har imidlertid et tidlig tilskudd av sidebekker slik at de får økt vannføring raskt.
Skibotndalen rommer bl.a. E8 som hovedferdselsåre mellom Troms og Finland/Sverige.
Vassdraget er som det fremkommer allerede påvirket av den eksisterende kraftutbygging. I de
nedre/vestlige deler av Skibotndalen er det bratte fjell med stor inntrykksstyrke. Nærmere
riksgrensen åpner terrenget seg vesentlig og ender i tørrere, flate landskap. Både Skibotn- og
Signaldalsvassdraget er i nordnorsk målestokk mektige vassdrag. Vassdragene er typiske for
Indre Troms, i motsetning til vesentlig kortere og brattere bekker i ytre strøk.
Reinbeitedistrikt 24, Helligskogen, har beite- og bruksrettigheter i området. Deler av området
benyttes også av svenske Könkämä Sameby. Bosettingen er hovedsakelig langs fjorden og oppover
de store dalsystemene.
Figur 3-1: Eksisterende anlegg i Skibotn kraftverksystem. Detaljert kart i vedlegg 1.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
3.2
12
REGULERINGER
Hoveddata for eksisterende magasiner i tilknytning til Skibotn kraftverksystem er oppsummert i
tabell under.
Tabell 3-1: Eksisterende magasiner
Magasin
Normalvannstand [moh]
HRV [moh]
LRV [moh]
Oppdemming [m]
Senking [m]
Samlet regulering [m]
Magasinvolum [M m³]
Energiekvivalent [kWh/m³]
Magasinprosent
3.2.1
Govdajavri
Lavkajavri
Galgujavri
Rieppejavri
708.0
684.0
24.0
24.0
60.2
1.376
70 %
614.0
612.5
1.0
0.5
1.5
0.9
1.376
2%
502.5
503.0
0.5
0.5
1.7
1.05
2%
486.0
445.0
17.0
24.0
41.0
145.6
1.05
47 %
Sum
208.4
Govdajavri
Magasinet har naturlig avrenning mot Signaldalselva, men er regulert og overført nordover mot
Skibotnelv. Avløpet fra magasinet tappes til Lavkajohka og magasineres deretter i Lavkajavri
magasin. Govdajavri har høy reguleringsgrad, og er egnet til å motta større tilsig i fremtiden.
Overløp er over naturlig utløpsterskel til Signaldalen. Magasinet er avbildet på forsiden (sett fra
sørøst).
3.2.2
Lavkajavri
Lavkajavri
utgjør
inntaksmagasinet til Lavkajohka kraftverk. Reguleringsgraden her er
vesentlig mindre enn Govdajavri
oppstrøms, og magasinet brukes
primært for å sikre jevn produksjon
i kraftverket.
3.2.3
Galgujavri
Magasinet er lite regulert og
manøvreres rolig. Avløpet fra
Galgujavri føres i tunnel og kanal
til Rieppejavri magasin. På denne
overføringstunnelen tilføres også
tilløpet
fra
bekkeinntak
i
Didnujohka, nord for Skibotndalen.
3.2.4
Bilde 3-2: Lavkajavri inntaksmagasin
Rieppejavri
Rieppejavri er systemets hovedmagasin og utgjør inntaksmagasinet til Skibotn kraftverk.
Magasinet har ca 50 % reguleringsgrad, og har ledig kapasitet til å kunne motta mer tilsig i
fremtiden. På tilløpstunnelen til Skibotn kraftverk tilføres også avløpet fra ytterligere fem
bekkeinntak samt avløpet fra Lavkajohka kraftverk. Dersom Skibotn kraftverk ikke er i drift
magasineres disse bekkeinntakene i Rieppejavri.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
13
Bilde 3-3: Rieppejavri sett fra sørøst.
3.3
KRAFTVERK
Systemet har to kraftverk, Lavka og Skibotn kraftverk. Kraftverkene ligger over hverandre, der
avløpsvannet fra Lavkajohka senere også utnyttes i Skibotn kraftverk. Hoveddata for
kraftverkene er oppsummert i tabell 3-2.
Tabell 3-2: Eksisterende kraftverk
Kraftverk
Installert effekt [MW]
Slukeevne [m³/s]
Produksjon [GWh]
Energiekvivalent [kWh/m³]
Inntak
Utløp
3.3.1
Lavkajohka
Skibotn
Sum
8.7
7.5
26
0.321
Lavkajavri
612.5 - 614 moh
Rieppejavri
480.5 – 486 moh
72.0
20.0
367
1.051
Rieppejavri
445 - 486 moh
Skibotnelv
30 moh
80.7
27.5
393
1.372
Lavka kraftverk
Kraftverket har inntak i Lavkajavri og utnytter bl.a. det regulerte avløpet fra Govdajavri
reguleringsmagasin. Utløpet fra Lavkajohka kraftverk føres til magasinering i Rieppejavri
magasin.
3.3.2
Skibotn kraftverk
Kraftverket har inntak i Rieppejavri magasin og utløp i Skibotnelv på kote ca 30 moh.
Tilløpstunnelen fra Rieppejavri til kraftverket er ca 16 km.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
3.4
14
ANDRE FORHOLD
Hele reguleringsanlegget til Skibotn og Lavka kraftverk er tilgjengelig med anleggsveier.
Anleggsveiene er gruset og av god standard, men er stengt for allmenn ferdsel etter ønske fra
reindriftsnæringen. Kun Kvitlia bekkeinntak (like ovenfor Skibotn kraftstasjon) er bygd og
vedlikeholdt veiløst. Vegen fra Čazajávri til påhugg ved Poikkiharjutoverføringa er ikke
vedlikeholdt, og er av meget dårlig standard.
Utover produksjonslinjene til/fra kraftverkene er det ført 22 kV-linje til Rieppejavri samt til
påhugget for overføringstunnelen til Govdajavri. Det er også trådløs og trådbunden
kommunikasjon på stedet.
Utover TKPs anlegg har Statnett en eksisterende 132 kV-linje gjennom planområdet, og har også
omsøkt ulike traseer for bygging av 420 kV. Forsvaret har flere bunkere i området rundt
Govdajavri, men det er uvisst i hvilken grad disse er i aktivt bruk i dag.
Bilde 3-4: Bekkeinntak i Norddalen
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.
15
OMSØKT UTBYGGINGSFORSLAG
Det er skissert fire tiltak i tilknytning til Skibotn kraftverksystem. Tiltakene er av ulik art, og
beskrives hver for seg i de påfølgende kapitler.
Doggeoverføringen presenteres her i to alternative hovedutførelser. Det er ønskelig at begge
alternativene inngår i et konsekvensutredningsprogram.
4.1
4.1.1
DOGGEOVERFØRINGEN ALT. 1; TUNNEL TIL DIDNU
Alternative utforminger
Som det fremkommer av kap. 1.1, bakgrunn, så foreligger det konkrete planer om
småkraftutnyttelse av Rovvejohka. Dette kraftverket utnytter avløpet fra Rovvejohka og slipper
ut avløpsvannet like ovenfor Rovvejokfossen. Tiltaket er initiert av Statskog SF og er videre
beskrevet i kap. 5.1.1, andre planlagte kraftutbygginger. Ifølge offentlig dokumentasjon er
planlagt produksjon ca 34,3 GWh.
Alternativene nummereres som følger:
0.0
Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon.
0.1
Statskog eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av
småkraftverk. Planer foreligger.
1.0
Dogge- og Rovvejohka overføres til Didnu kraftverk ved Didnu bekkeinntak. Vannet
overføres deretter til Rieppejavri magasin og Skibotn kraftverk. Dette er TKPs
hovedalternativ.
1.1
Som alternativ 1.0, men uten tunnel bakover i Didnujohkas øvre nedslagsfelt.
2.0
(1) Dogge- og Rovvejohka utnyttes i et småkraftverk med avløp til Rieppejavri
magasin. Vannveien legges som tunnel og nedgravd rørgate i vannlås under
Skibotndalen.
(2) Slåttelva og Biedjojohka utnyttes i et småkraftverk og overføres til Didnu
bekkeinntak.
Realisering av Doggeoverføringen er ikke relevant for TKP uten videre overføring av tilsiget til
Rieppejavri magasin. Heller ikke alternativ småkraftutnyttelse er relevant for TKP.
Bilde 4-1: Didnu bekkeinntak. Rieppejavri skjult i bakgrunn.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
16
Figur 4-2: Skisse av Doggeoverføringen. Detaljert kart i vedlegg 3.
4.1.2
Teknisk beskrivelse
TKP har allerede et eksisterende bekkeinntak i Didnujohka som overføres sammen med
avløpsvannet fra Galggojavri til Rieppejavri magasin. Vannet blir siden utnyttet i Skibotn
kraftverk. Doggeoverføringens konsept går ut på å samle Doggejohka, Rovvejohka og Slåttelva i
takrenne til den eksisterende overføringstunnel i Didnujohka.
Nedslagsfeltene ligger til rette for at bekkene kan hentes inn ved ca kt.760-780. Eksisterende
bekkeinntak ved Didnujohka ligger på kt.517, og det er således et utnyttbart fallpotensiale i
overføringen på ca 240 m. Ved eksisterende overføringstunnel i Didnujohka er det skissert et nytt
kraftverk, Didnu kraftverk (krv). Doggeoverføringen utvides også østover slik at Didnu krv.
henter vann høyere opp i nedslagsfeltet til allerede utnyttede Didnujohka.
Didnu krv. manøvreres som et uregulert kraftverk. Avløpsvannet fra Didnu krv. føres gjennom
eksisterende overføringstunnel og kanalisering til magasinering i Rieppejavri magasin, og senere
utnytting i Skibotn kraftverk ved behov.
Tunnelen blir totalt ca 20 km lang, og av denne grunn vil det være nødvendig å etablere et
tverrslag med tipp. Denne tippen må ha plassering ca ved Slåttelva. Plassering blir bestemt i
samråd med Storfjord kommune, NVEs miljøavdeling og innspill fra KU. Forslag er imidlertid
skissert i kartvedlegg.
Tabell 4-1: Hoveddata Doggeoverføringen
Nedslagsfelt
Produksjon
Effekt
Didnu krv
161,4
77,5
30
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
Skibotn krv
65,9
64,8
-
Totalt
142,3
30
km²
GWh
MW
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
Rovve- og Doggejohka
17
Slåttelva
DIDNU KRV
Bilde 4-3: Doggeoverføringen sett fra Rieppejavri. E8, Skibotndalen i front. Bilde tatt østover.
4.1.3
Didnu kraftverk
Overføringen bærer med seg et utnyttbart fallpotensiale på ca 240 m som sees bygd ut gjennom
det prosjekterte Didnu kraftverk. Kraftverket antas å yte en installert effekt på ca 30 MW. I
perioder hvor tilsiget overstiger kraftverkets høyeste slukeevne strupes alle inntakene i
Didnujohkas nedslagsfelt. På dette vis frigjøres tilgjengelig slukeevne til å overføre
Doggeoverføringen til Rieppejavri uten flomtap til Skibotnelv. Kraftverket ønskes bygget i dagen.
Fra Didnu kraftverk føres 132 kV kraftlinje vinkelrett over Skibotndalen til eksisterende 22 kVlinje. Ny linje følger parallelt med 22 kV-traseen til innmating ved Rovveskáidi, der 132 kV fra
Rieppe vindpark (omsøkt) møter eksisterende 22 kV. Se egen konsesjonssøknad for videre detaljer
omkring trafostasjon og linjeføring ut derfra. Se også kart i vedlegg 3.
4.1.4
Produksjon
Innvunnet produksjon er presentert i tabell under. Området er i utgangspunktet preget av
innlandsklima og betegnes som nedbørsfattig.
Tabell 4-2: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Nedslagsfelt
[km²]
Produksjon [GWh]
Didnu krv
Skibotn krv
Totalt
[GWh]
Nye nedslagsfelt
Doggejohka
Rovvejohka
Slåttelva
Bogijohka
6,0
47,4
11,9
0,6
3,1
25,7
5,4
0,2
5,8
48,4
10,1
0,4
8,9
74,1
15,5
0,7
21,5
53,9
1,7
18,5
65,9
161,4
9,8
26,2
0,7
6,4
-
9,8
26,2
0,7
6,4
77,5
64,8
142,3
Eksisterende nedslagsfelt
Biedjojohka
Didnujohka
Vuolitjohka
Gahkkorjohka
SUM nytt
SUM totalt
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.1.5
18
Fordeler og ulemper
Positive virkninger
• Tippmasser er lett tilgjengelig og kan utnyttes som ressurs lokalt.
• Ytterligere virkninger oppsummert i kap 4.9, fordeler og ulemper.
Negative virkninger
• Kraftig redusert vannføring i Rovvejokfossen. Fossen har høy visuell verdi.
• Redusert vannføring i Skibotnelv oppstrøms utløp fra kraftverket.
• Det vil være nødvendig å etablere et tverrslag med tipp
4.1.6
Alternativ 1.1 – Tunnel til Didnu
Samme som alternativ 1.0, men den østlige tunnelstreng (Didnujohkas øvre nedslagsfelter)
sløyfes. Dette gir en redusert produksjon i Didnu kraftverk på 43,1 GWh fra 77,5 til 34,4 GWh.
Produksjonen i Skibotn kraftverk påvirkes ikke.
Løsningen medfører at det må etableres et bypass-arrangement ved Didnu kraftverk slik at det
kan tappes vann forbi kraftverket dersom vannføringen er høyere eller lavere enn turbinens
slukeevne.
4.2
DOGGEOVERFØRINGEN ALT 2 – RØRGATE TIL RIEPPEJAVRI
Figur 4-4: Skisse av Doggeoverføringen, alternativ 2.0. Detaljert kart i vedlegg 4.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.2.1
19
Teknisk beskrivelse
Dogge- og Rovvejohka
Dogge- og Rovvejohka overføres til Rieppejavri vha. vannvei som krysser Skibotndalen i vannlås.
Fra Rieppejavri (dam Bussegurra) føres nedgravd rørgate ø1200 i vannlås på tvers av
Skibotndalen, og til påhugg på nordsiden av dalen, ca kt.600. Herfra føres tunnel på én stuff mot
utslag i Dogge- og Rovvejohka ved kt.730. Begge bekkene overføres til Rieppejavri, og en fallhøyde
på 230 m utnyttes i et småkraftverk plassert ved dam Bussegurra, Rieppejavri.
Rørgaten graves ned i sin helhet. Rørgaten må graves under henholdsvis Skibotnelv og E8 i
bunnen av Skibotndalen. Elvekryssingen kan kombineres med terskelbygging i elva.
Steinmassene fra tunneldriving er planlagt utnyttet til opprusting av anleggsveiene i
reguleringsområdet.
Kraftverket utrustes med et bypass-arrangement, slik at det kan tappes vann utenom turbinen
dersom vannføringen er utenfor slukeevnen, eller at kraftverket er ute av drift. Kraftverket
samlokaliseres med en konsesjonssøkt vindpark ved Rieppe magasin, slik at kraftlinjer og
veibygging må betraktes som del av en helhet. Kraftverket vil primært knyttes til
produksjonslinjen fra Lavka kraftverk (22 kV). Installert ytelse ca 5 MW.
Slåttelva og Biedjojohka
Slåttelvas nordre delfelt (Bogivággi) kanaliseres til Bogijavri kt.810. Herfra samles avløpet fra
Bogijavri og Biedjojavri i en tunnel og utnyttes gjennom et småkraftverk ved det eksisterende
Didnu bekkeinntak. Avløpet fra kraftverket føres til Didnu bekkeinntak og går videre til
magasinering i Rieppejavri. Dersom vannføringen er større enn maksimal slukeevne i kraftverket
vil inntaket i Biedjojavri strupes, slik at slukeevnen i kraftverket frigjøres til Bogijavris avløp.
Vannveien planlegges som rørgate som splittes i én streng til hver bekk. Slåttelvas vannvei
utføres som tunnel/borhull over kt. 790. Kraftlinje fra småkraftverket føres til eksisterende 22 kV
i Skibotndalen. Installert ytelse ca 5 MW.
4.2.2
Produksjon
Produksjonen ved alternativ 2.0 er vesentlig lavere enn produksjonen i alternativ 1.0. Likevel må
det påpekes at kun 35% av produksjonen er uregulert. Produksjonen i Skibotn kraftverk er i
hovedsak tilsvarende for begge alternativ.
Tabell 4-3: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon, Doggeoverføringen alt. 2.0
Nedslagsfelt
[km²]
Produksjon [GWh]
Småkrv.
Skibotn krv
Totalt
[GWh]
Dogge-/Rovvejohka
Doggejohka
Rovvejohka
SUM
6,8
48,2
55,0
2,7
20,5
23,3
6,5
49,1
55,6
9,3
69,6
78,9
11,1
16,0
27,1
5,7
8,4
14,1
10,5
10,5
16,2
8,4
24,6
37,4
66,1
103,5
Slåttelv/Biedjojohka
Slåttelva
Biedjojohka
SUM
SUM alternativ 2.0
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.2.3
20
Fordeler og ulemper
Positive virkninger
• Vesentlig billigere løsning enn alternativ 1.0
Negative virkninger
• Lavere produksjon enn for alternativ 1.0.
• Større miljøinngrep ved at rørgate legges i grøft, ikke tunnel.
• Inngrep i form av kanalisering i høyfjellet ved Slåttelva
• Kraftig redusert vannføring i Rovvejokfossen. Fossen har høy visuell verdi.
• Redusert vannføring i Skibotnelv oppstrøms utløp fra kraftverket.
4.3
GOVDAOVERFØRINGEN
Figur 4-5: Skisse av Govdaoverføringen. Detaljert kart i vedlegg 5.
4.3.1
Teknisk beskrivelse
TKP har lenge vurdert muligheten for å overføre avløpet fra Ruovdajohka til Govdajavri magasin.
Govdajavri magasin er godt egnet for å motta større tilsig og energiekvivalenten fra dette
magasinet er høy. Ruovdajohka alene overføres mest hensiktsmessig gjennom tunnel/borhull,
men da riggkostnadene ved slik driving er vesentlig vil det også være aktuelt å fortsette tunnelen
sørøstover til Doggejohka (Signaldalen). Det anlegges inntakskonstruksjoner i hver bekk, men det
bygges ingen nye kraftverk ifm. overføringen. Tippen planlegges ved Govdajavri. Tunnel vil trolig
drives med tverrsnitt 21-23 m² og føres på svak stigning 1-10 ‰ slik at utslag i bekkene ligger 1040 m over HRV (kt.718 – kt.758). Også TBM vil vurderes. Midlertidig anleggsvei til påhugget ved
Govdajavri anlegges i reguleringssonen til magasinet, slik at traséen er dykket ved HRV. Det er
også beskrevet et riggområde med tipp ved Doggejohka, tunnelens siste bekkeinntak. Denne
stuffen vil drive i retning vestover og møte hovedstuffen ved Ragatjohka. Motstuffen vil drives
vegløst.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.3.2
21
Produksjon
Produksjonen ved Govdaoverføringen er oppsummert i tabell 4-4.
Tabell 4-4: Govdaoverføringen: nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Ruovdajohka
Goathejohka
Ragatjohka
Ravdojohka
Doggejohka
SUM totalt
4.3.3
Nedslagsfelt
km²
7.1
3.3
12.2
1.8
12.4
36.9
Produksjon
GWh
13,6
5,4
19,5
2,7
19,9
61.1
Alternative utforminger
Som det fremkommer av kap. 1.2, bakgrunn, så foreligger det konkrete planer om
småkraftutnyttelse av Stordalselv. Dette kraftverket har planlagt produksjon ca 75 GWh og
planlegges som et uregulert elvekraftverk. Stordalselv kraftverk får redusert vannføring og lavere
produksjon dersom Govdaoverføringen realiseres i regi av TKP. Stordalselv kraftverk er initiert
av Statskog SF (se kap. 5.1.2).
Alternativene nummereres som følger:
0.0
Forenklet nullalternativ.
Ingen utbygging og ingen
endring fra dagens situasjon.
0.1
Statskog eller andre
tiltakshavere utnytter
vannressursene til utbygging
av uregulert elvekraftverk.
Planer foreligger.
1.0
Planløsning som skissert i
denne meldingen.
Statskog må vurdere egen lønnsomhet og
hvorvidt
Stordalselv
kraftverk
kan
realiseres på tross av en evt. konsesjon til
Govdaoverføringen.
4.3.4
Bilde 4-6: Breiddalen sett sørover
Fordeler og ulemper
Positive virkninger
• Unngår tunge fysiske inngrep i Signaldalen/Stordalselv.
• Ytterligere virkninger oppsummert i kap 4.9, fordeler og ulemper.
Negative virkninger
• Redusert vannføring i Signaldalsvassdraget. Særlig gjelder dette oppstrøms samløp med
Paraselv.
• Stordalselv kraftverk (alt. 0.1) har en høyere planlagt produksjon enn hva som blir innvunnet
gjennom Govdaoverføringen.
• Inngrep i nærheten av godt etablerte turområder (Govdahytta, DNT)
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.4
22
POIKKIHARJU TRINN II
Figur 4-7: Skisse av Poikkiharjuts andre byggetrinn. Detaljert kart i vedlegg 5.
4.4.1
Teknisk beskrivelse
Poikkiharjut (5,1 km²) ble overført til Govda samtidig med de andre utbyggingene i Skibotn.
Nedslagsfeltet er nordvendt og brepåvirket, og bekken har naturlig avrenning til
Kitdalsvassdraget via Sørdalen. Bekken er overført gjennom en 600 m lang tunnel med påhugg
ved Sørdalssmåvatnan. Tiltaket slik som meldt her (byggetrinn 2) går ut på å forlenge tunnelen
ca 1,1 km slik at også avløpet fra Fiskelausvatnet kan føres inn på Poikkiharjut-tunnelen. I
tillegg er det ønskelig å kanalisere ved Kortelvskardvatnet og Bogelvvatnet slik at nedslagsfeltet
til overføringen økes. Det vil være nødvendig å gjenåpne anleggsveien fra Čazajávri samt
gjenåpne den eksisterende tippen ved Sørdalssmåvatnan. Både tipp og anleggsvei revegeteres
etter endt arbeid.
Elvekraft AS har sendt konsesjonssøknad på bygging av et småkraftverk i Kortelva.
4.4.2
Produksjon
I tabell 4-5 redegjøres det for innvunnet produksjon ved Poikkiharjuts andre byggetrinn. De to
kanaliseringene kan vedtas samlet eller hver for seg.
Tabell 4-5: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon ved Poikkiharjuts andre byggetrinn
Fiskelausbekken
Bogelva
Kortelvskardvatn
SUM
Nedslagsfelt
km²
2,9
2,0
1,3
6,1
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
Produksjon
GWh
6,5
4,8
2,7
14,0
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
23
Poikkiharjut
Govdajavri
Fiskelausbekken
Čazajávri
Bilde 4-8: Poikkiharjut sett fra Gaskasuorggigáisi. Tynn stiplet linje er naturlig bekkefar. Mørk blå pil er eksisterende
tunnel.
4.4.3
Alternative utforminger
Følgende alternativer kan skisseres
0.0
Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon.
0.1
Elvekraft eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging av
småkraftverk. Planer foreligger.
1.0
Planløsning som skissert i denne meldingen.
2.0
Hver kanalisering kan vurderes separat, og evt. sløyfes.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.5
24
SKIBOTN KRAFTVERK II
Figur 4-9: Skisse av tilløpstunnel Skibotn kraftverk II. Detaljer i vedlegg 6.
4.5.1
Vannflyt i Skibotn kraftverksystem
Skibotn kraftverk II vil bygges som et nytt, separat kraftverk vegg-i-vegg med eksisterende
Skibotn kraftverk (heretter omtalt som Skibotn I). I motsetning til det eksisterende kraftverket
vil imidlertid Skibotn II ha inntak i Govdajavri magasin, og opererer utelukkende på denne
fallhøyden. I dag tappes Govdajavri gjennom tappetunnel og åpent elveløp til Lavkajavri før
vannet går videre til Rieppejavri magasin og Skibotn kraftverk. Fra Govdajavri er det altså et fall
på 70-95 m som ikke er utnyttet til kraftproduksjon i dag.
Denne ombyggingen har flere hovedfunksjoner:
i)
Merproduksjon
a. Innvinne det uutnyttede fallpotensial mellom Govdajavri og Lavkajavri (33,6 GWh)
b. Tilføre nye vannressurser fra Viessogasjohka/Kitdalselv (34,3 GWh)
c. Øke fallhøyde på allerede regulerte bekkeinntak i Norddalen (13,3 GWh)
ii) Brukstid
Redusere belastningen og brukstiden på Skibotn kraftverk I. Nytt tilført vann fordeles på
slukeevnen i både Skibotn I og II.
iii) Effektkjøring
De to kraftverkene i Skibotn vil operere på ulikt fall og med ulik energiekvivalent. Ved å
justere pådraget i de to kraftverkene mot hverandre kan man effektkjøre opptil 40 MW
uten at noen åpne elvestrekninger berøres av varierende vannføring.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
25
iv) Manøvreringsfleksibilitet
Inntak direkte i Govdajavri gir større kontroll over magasinet, slik at magasinvolumet
kan disponeres etter behov.
v) Redusere falltap
Ved å fordele kraftproduksjonen på to tunneler reduseres de maksimale falltapene
(friksjonstap).
4.5.2
Teknisk beskrivelse
Tilløpstunnelen til Skibotn II vil være i størrelsesorden 15 km pluss tverrslag og
bekkeinntakssjakter. På grunn av lange tunnellengder er det nødvendig å etablere et tverrslag
med tipp. TKP ønsker primært å legge dette tverrslaget til Norddalen, hvor vi allerede har
etablert anleggsvei og en eldre tipp. Herfra drives tunnel mot Govdajavri via Viessogasjohka.
Samtidig drives trykktunnel fra kraftstasjonsområdet i Skibotndalen på stigning mot tverrslaget
i Norddalen. Tunnelmassene vil deponeres i sammenheng med de eksisterende tipper i Norddalen
og ved Skibotn kraftverk. Det er også vist en alternativ tipplassering i Norddalen. Prosjektet kan
være aktuelt både for konvensjonell driving og for TBM-drift. TBM-drift vil kunne tillate mindre
tversnitt, og dertil reduserte tippvolumer. Nuortaváhjávrrit kt. 808 overføres i kanal til vatn kt.
730, utover dette tas alle vannressurser inn gjennom ordinære bekkeinntak.
Govdaoverf.
Viessogas
1
2
Poikkiharjut
1
2
3
3
5
5
Doggeoverf.
4
4
6
6
Skibotnelv
1: Govdajavri magasin
2: Galgujavri magasin
3: Lavkajavri magasin
4: Rieppejavri magasin
5: Lavka kraftverk
6: Skibotn I kraftverk
7: Skibotn II kraftverk
7
Skibotnelv
Figur 4-10, venstre: Forenklet skjematisk presentasjon av
Skibotn kraftverksystem slik det er i dag.
Figur 4-11, høyre: Endre vannflyt i kraftverksystemet ved
realisering av nytt Skibotn kraftverk II med inntak i
Govdajavri.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
26
Kraftverket plasseres i fjell, og uteanlegg samlokaliseres med Skibotn I. Installert effekt antas
foreløpig å være ca 53 MW, men behovet vil optimaliseres gjennom utredningsfasen. Det blir ikke
bygget nye kraftlinjer eller anleggsveier. I likhet med Skibotn I vil Skibotn II mate rett inn i det
eksisterende 132 kV sentralnett. Eksisterende Skibotn I og Lavka kraftverk kan være i drift
under hele byggefasen, og det vil ikke være vesentlig tapt produksjon. Etter idriftsetting av
Skibotn II vil imidlertid tilsiget til Lavka kraftverk bli vesentlig redusert.
NB: Norddalen brukes generelt som betegnelse om de øvre deler av Kitdalen, men også om det
dalsystem i Skibotndalen der TKP har tre bekkeinntak i dag.
Planområdet er allerede delvis påvirket av menneskelige inngrep, også utover TKPs
infrastruktur ved bekkeinntakene i Norddalen. Statnett har en 132 kV kraftlinje opp Kitdalen
(Norddalen) og ut gjennom Viessogasjohkas nedslagsfelt. I tillegg er der 22 kV og 1000 V
kraftlinjer (Troms Kraft Nett) og anleggsveier. De lavspente linjer fører primært strøm til flere
nyere tids militære bunkere øverst i Norddalen (Viessogasvaggi). De øvre nedslagsfelter i
Norddalen (Skibotnelv) fremstår imidlertid mer urørt.
4.5.3
Innvunnet produksjon
Energiekvivalent i Skibotn kraftverk II er beregnet til 1,629 kWh/m³, mot totalt 1,372 kWh/m³
ved Lavka og Skibotn I. Dette gir en netto produksjonsgevinst som vist i tabellen under
(hensyntatt produksjonstap i de andre kraftverkene).
Tabell 4-6: Nedslagsfelt og innvunnet produksjon
Nedslagsfelt
km²
Energiekvivalent
kWh/m³
Produksjon
GWh
4,4
7,8
1,629
11,5
22,8
0,578
3,8
4,0
2,7
2,8
Nye felt, Kitdalselv
Gaskkamusjohka
Viessogasjohka
Felt fra Norddalen, Skibotn I
Nuortaváhjávrrit kt. 808
Nuortaváhjávrrit kt. 730
Heargevággi
Kvitlia
Økt fallhøyde eksisterende
Dagens nedslagsfelt, Govdajavri
Govdaoverføringen
Poikkiharjut II
Totalt innvunnet
4,2
4,9
3,6
3,3
54,2
36,9
6,1
125,4
0,253
19,8
11,3
2,6
81,3
Brutto produksjon i Skibotn kraftverk II blir ca 190 GWh.
4.5.4
Alternative utforminger
Flere alternative utforminger kan tenkes, og de nummereres som følger:
0.0
Forenklet nullalternativ. Ingen utbygging og ingen endring fra dagens situasjon.
0.1
Norddalen kraft AS eller andre tiltakshavere utnytter vannressursene til utbygging
av to småkraftverk i Norddalen og/eller andre bekker. Planer foreligger.
1.0
Planløsning som skissert i denne meldingen.
2.0
Skibotn kraftverk II legges med turbin-senter på kote 0, og det føres en 10 km lang
avløpstunnel fra kraftverket til Storfjord ved Falsnesberget. Kraftverket plasseres
som i alternativ 1.0 og benytter uteområdene ved Skibotn I. Denne løsningen gir ikke
noen vesentlig merproduksjon, men tillater fri effektkjøring av Skibotn II uten at
Skibotnelv berøres av varierende vannføring. Det blir ingen endringer ved Skibotn I,
og avløpet føres fremdeles til Skibotnelv. Løsningen er markert i samme kartskisse
som alt. 1.0.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.6
27
TIDLIGERE OMSØKTE LØSNINGER
Første versjon av denne meldingen ble sendt til NVE i mai 2011, med kopi til DN. I etterkant av
denne meldingen har Fylkesmannen kommet med innspill, og det er det gitt konsesjon til
Elsneselva småkraftverk vest for planområdet. Disse innspillene har ført til at vi har gjort
endringer fra vår tidligere planløsning.
Tidligere var det omsøkt en overføring vestover fra Skibotn kraftverk i retning Storfjorden. Denne
overføringen var tiltenkt å utvide nedslagsfeltet til Skibotn kraftverk, samt tilrettelegge for
etablering av et nytt kraftverk ved fjorden, kote 0. Det er i ettertid gitt konsesjon til Fjellkraft for
å bygge Elsneselva småkraftverk, som utnytter de samme vannressurser som TKP omsøkte. I
tillegg har Fylkesmannen kommet med innspill hvor det trekkes frem at bekkefallene i nærheten
av Skibotn sentrum har svært høy visuell verdi, og burde skånes for inngrep. Fylkesmannen
påpeker også vannføringsforholdene i Skibotnelv med tanke på bestander av anadrom fisk.
Vi tar innspillene til etterretning, og trekker Skibotnoverføringen i sin helhet ut av de videre
planer. Når Skibotnoverføringa nå er tatt ut av planene sikres forsvarlig vannføring på
strekningen fra Skibotn kraftverk og til havet. Selv om Skibotn II evt. realiseres med avløp til
havet (alt. 2.0), vil eksisterende Skibotn kraftverk føre alt turbinvann direkte til Skibotnelv. For
ordens skyld nevnes at Skibotn II i all hovedsak utnytter vann som er overført fra Signaldalen og
Kitdalen, ikke primært vann som tilhører Skibotnelv.
Enkelte mindre sidefelt er utelatt fra Doggeoverføringen, og inntakene i denne overføringen er
plassert høyere (med dertil større nedstrøms restfelt). Vi håper at de nevnte justeringer
imøtekommer Fylkesmannens kommentarer.
4.7
HYDROLOGI
Alle produksjonsberegninger i denne meldingen er basert på avrenninger som oppgitt i NVE
atlas. Det er imidlertid viktig å presisere at det er vesentlige usikkerheter i tilknytning til dette
avrenningskartet. I henhold til TKPs egne beregninger, historiske målinger og erfaringer fra drift
av kraftverkene skal avrenningskartet tidvis reduseres til 70 % av oppgitt avrenning. Lokalt kan
korreksjonen være ned mot 50 %. Dette er langt utenfor de feilmarginer som opplyses av NVE.
Som hovedregel konkluderes med at reell avrenning er om lag 70-85 % av NVEs avrenningskart.
Vannmålinger vil kunne redusere usikkerheten i det hydrologiske grunnlaget. TKP har
erfaringer fra drift av kraftverkene, i tillegg til målinger i de aktuelle vassdragene noen år i
forkant av utbygging av Skibotn kraftverk i 1979.
Denne meldingen berører vannressurser som er konsesjonssøkt av flere ulike aktører i ulike
vassdrag. Når vi her oppgir alle produksjonsberegninger i henhold til NVE Atlas skyldes dette at
vi ønsker å presentere beregninger som uten videre kan sammenlignes med alle våre
konkurrenter uten hensyn til hvilket skjønn den enkelte aktør har utvist i de hydrologiske
vurderinger. Det er likevel viktig å være bevisst på disse feilmarginene.
Basert på en teoretisk tilnærming og sparsomme observasjoner er reell avrenning beregnet av
TKP til å være:
Tabell 4-7: Hydrologisk usikkerhet
Doggeoverføringen
Poikkiharjut
Govdaoverføringen
Viessogasjohka
Korreksjon fra NVE Atlas
90 %
70 %
104 %
62 %
Alle oppgitte produksjonsberegninger er korrigert for flomtap og slipp av minstevannføring.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.8
28
MINSTEVANNFØRING
TKP ønsker å legge til rette for minstevannføring/miljøvannføring i de bekker hvor dette er
påkrevd. Minstevannføring er ett av de mest effektive tiltak for å avbøte eventuelle negative
virkninger av en kraftutbygging. I denne meldingen har vi ikke tallfestet minstevannføringen i
størrelse eller varighet, da denne bør fastsettes på bakgrunn av konsekvensutredningene etter at
naturverdier er kartlagt og lokale ønsker og behov er kommunisert. TKP vil i en fremtidig
konsesjonssøknad presentere våre endelige forslag til minstevannføring for de ulike bekker.
4.9
4.9.1
FORDELER OG ULEMPER
Innvunnet produksjon
Innvunnet produksjon er redegjort i tabell 4-8. Som det kommer frem av tabell 3-2, eksisterende
kraftverk, er dagens produksjon i Skibotn ca 393 GWh. De beskrevne utvidelser utgjør en
produksjonsøkning på ca 75 %. Ny produksjon i Skibotn kraftverksystem inkludert de beskrevne
tiltak blir opptil ca 690 GWh. Evt. bidrag fra Rieppe vindpark er ikke inkludert.
Tabell 4-8: Innvunnet produksjon
Doggeoverføringen
Govdaoverføringen
Poikkiharjut trinn II
Skibotn kraftverk II
SUM alt. 1.0
alt. 1.0
alt. 1.1
alt. 2.0
alt. 1.0
alt. 1.0
alt. 1.0
alt. 2.0
Produksjon
GWh
142
99
103
61
14
81
92
298
Effekt
MW
30
13
11
53
120
83
Kostnad
mill kr
720
480
350
290
40
*
*
Kostnad
kr/kWh
5,1
4,8
3,4
4,7
2,9
* Kostnader samkjøres og sammenfaller med nødvendige reinvesteringer av eksisterende Skibotn kraftverk.
Tabellen over redegjør for estimerte entreprenørkostnader for hvert enkelt prosjekt.
Byggherrekostnader og utgifter til grunnerverv er ikke inkludert. Beregnet produksjon
inkluderer ikke produksjonstap knyttet til slipp av miljøvannføring.
Det er p.t. 80 småkraftsøknader i Troms som ligger til behandling hos NVE. Total planlagt
produksjon på disse er 740 GWh, dvs. snittproduksjon på under 10 GWh pr. kraftverk. De
skisserte overføringene i denne meldingen kan som et veiledende overslag erstatte produksjonen
til ca 30 småkraftverk. Konsekvensvurderingen av denne meldingen bør også leses i lys av dette.
Det minnes om at alle produksjonsberegninger bygger på avrenningsforhold fra NVE Atlas.
Gyldigheten av dette atlaset drøftes videre i kap. 4-6.
4.9.2
Regulerbar kraft
Statnett refererer i sin nettutviklingsplan 2010 (Statnett 2010) til at Troms-regionen opplever et
kraftoverskudd på sommeren og et –underskudd på vinteren. Tidvis har nettet vært kjørt på
redusert driftssikkerhet.
Troms Kraft Nett erfarer at en gjennomsnittshusstand i Tromsø forbruker ca 13 700 kWh i løpet
av vintersesongen og ca 5 800 gjennom sommersesongen. 70 % av forbruket forekommer altså i
vintersesongen.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
29
De p.t. omsøkte småkraftverkene i
Storfjord kommune er primært uregulerte,
dvs. produksjonen følger til enhver tid
vannføringen i elva. Derav er det estimert
at 10-20 % av den totale produksjon finner
sted gjennom vinteren, 80-90 % om
sommeren,
dvs.
motsatt
av
forbruksmønsteret.
Planløsningen som skisseres i denne
meldingen fører alle nedslagsfelt til
magasinering i store, fleksible magasiner.
Dette gir en stor andel vinterkraft, og for
øvrig kraft som kan utvinnes når det er
høyt
forbruk
i
regionen.
Andelen
vinterkraft
vil
bli
beregnet
i
Fig. 4-12 (Killingtveit & Sælthun 1995): Typisk kurve for
utredningsfasen
i
forkant
av
en
tilsig og forbruk i Norge
konsesjonssøknad. Erfaringsmessig kan
man anta at ca 50 % av nytt tilført vann kan produseres i vintersesongen. Endelig
produksjonsberegning vil bli utført i forarbeider til en konsesjonssøknad.
TKP mener at bedre utnytting av eksisterende reguleringsmagasiner utgjør en god forvalting av
tilgjengelige vannkraftressurser. Den tunge infrastrukturen er allerede bygd, og ytterligere
inngrep er små tatt i betraktning innvunnet produksjon.
Regulerkraft vil også være nødvendig dersom det fra politisk hold er ønskelig å realisere utvikling
av store mengder fornybar, men uregulert vann- eller vindkraft.
4.9.3
Utnytting av eksisterende infrastruktur
Det bygges få nye reguleringsmagasiner i dag. Primært skyldes dette påvirkningen av ytre miljø
gjennom store reguleringssoner, varierende vannstand og endret avløpsmønster til havet. Store
reguleringsmagasiner har dog en svært stabiliserende effekt på forsyningssikkerheten. Av denne
grunn mener TKP at det er særlig gunstig å utnytte kapasiteten til de reguleringsmagasinene
som allerede er etablerte. Både Rieppe- og Govdajavri har høy kapasitet og er egnet til å motta
større tilsig. Nytt tilsig kan magasineres og utnyttes ved behov.
Magasinprosent for alle de aktuelle magasinene er oppsummert i tabell 4-9. Magasinprosent er
beregnet som magasinvolum pr. årlig tilsig. Høyere tall betyr bedre regulering: et magasin med
100 % kan lagre ett års tilsig uten flomtap og et magasin med 50 % kan lagre et halvt årstilsig.
Magasinprosenten nyttes som et mål på magasinets kapasitet.
Tabell 4-9: Magasinprosent
Govdajavri
Lavkajavri
Galgujavri
Rieppejavri
Mag% før
70 %
2%
2%
47 %
Mag% etter
33 %
2%
2%
42 %
Da alle prosjektene ligger i umiddelbar tilknytning til eksisterende anlegg reduseres behovet for å
anlegge ytterligere ny infrastruktur. Utbyggingen medfører i svært begrenset grad utbygging av
anleggsveier utover hva som er anlagt i dag. I den sammenheng reduseres også andelen av faste
installasjoner på høyfjellet. Overføringene er ubemannede og medfører sjelden trafikk til/fra
anlegget.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
4.9.4
30
Vannvei i tunnel
Fra 2007-2009 hadde TKP ansvar for driving av en 7 km overføringstunnel i tilknytning til
Kvænangen Kraftverk AS sine reguleringsanlegg, Nord-Troms. Erfaringer herfra viser at det er
teknisk mulig å drive overføringstunneler over lange avstander og med kun ett påhugg (ensidig
driving). Inngrepene i terrenget begrenser seg til kun ett påhugg med tipp og lokalt utslag i de
aktuelle bekkene.
Tunnelene vil primært være drevet konvensjonelt med et tverrsnitt på 21-23 m². Med det
prosjekterte tverrsnittet kan alle anleggsveier legges inne i tunnelen under byggetiden. På denne
måten anlegges alle bekkeinntak veiløst i terrenget. Også TBM-drift vil bli vurdert. Dette vil
eventuelt tillate mindre tverrsnitt, og dertil mindre tipper.
Ved meldingens alternativ 1.0 er det ikke planlagt å anlegge synlige rørgater utover evt.
stålforing i tunnelene. Omfanget av anleggsveier utenfor tunnelene vil være marginalt.
Kanaliseringer i dagen vil imidlertid være synlige inngrep.
4.9.5
Redusert vannføring
De skisserte overføringstunneler samler effektivt de nedslagsfelt som er tilgjengelig over den
spesifiserte kotehøyde. Dette vil i neste rekke vises på helhetsinntrykket fra Skibotndalen der
fosser som landskapselement blir redusert. Dette gjelder til tross for evt. slipp av miljøvannføring.
Enkelte av de berørte fosser har høy synlighet. Punktet greies videre ut under kap. 6.1.2.
Det er allerede redusert vannføring i Skibotnelv, og det er etablert terskler mm. for å holde
tilstrekkelig vannspeil på visse strekninger. Store deler av det øvre nedslagsfeltet til Skibotnelv
foreslås nå overført gjennom Doggeoverføringen, slik at ny vannføring i Skibotnelv blir ytterligere
redusert. For Signaldalselv gjelder til en viss grad tilsvarende. Punktet greies videre ut under
kap. 6.1.1.
4.9.6
Konsentrering av inngrep
En storstilt utbygging av småkraft vil medføre mange spredte inngrep i uberørt natur. Selv om
hvert enkelt småkraftinngrep i seg selv kan oppfattes avdempet, så vil helhetsinntrykket bli
tydelig. Dette gjelder bl.a. tap av uberørt villmark (INON), konflikter med friluftsliv samt
rørtraseer og anleggsveier som skjemmende landskapselementer. Denne meldingen vil
konsentrere inngrepene slik at uberørt natur kan spares andre steder i regionen. TKP melder alle
disse prosjektene samlet, slik at KU-programmet kan hensynta også sumvirkninger av alle tiltak.
4.9.7
Trinnvis utbygging
Utbygging av landets vannkraftressurser bør primært vedtas dersom det foreligger et nåværende
eller forestående behov for ytterligere kraft- eller effektoppdekking. Om konsekvensutredningene
vurderer at kraftbehovet for regionen er eller blir dekket, kan hver av de omsøkte overføringer
bygges ut separat. Utbygging av de øvrige overføringer kan iverksettes fortløpende ettersom det
skulle oppstå et fremtidig behov. Trinnvis utbygging med lengre anleggstid kan også være en
fordel for lokal sysselsetting.
4.9.8
Lokal verdiskaping, skatter og avgifter
Utbyggingen vil bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i anleggsperioden. Vertskommunen
(Storfjord kommune), fylkeskommunen og Staten vil bli tilført årlige inntekter i form av skatter
og avgifter. De omtalte forhold er til en viss grad konkretisert i kapittel 6.5 samfunnsmessige
forhold.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
31
5. FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE
PLANER OG TILTAK
5.1
ANDRE PLANLAGTE KRAFTUTBYGGINGER
Det er planlagt seks andre kraftprosjekter innenfor planområdet til denne meldingen. Hoveddata
for disse oppsummeres i tabell 5-1 og i de påfølgende delkapitler. TKP tar forbehold om at
prosjektenes utforming kan være endret utover hva som er gjengitt her. TKP tar også forbehold
om at det kan være andre prosjekter som er planlagt, men ikke offentliggjort.
Tabell 5-1: Andre planlagte kraftutbygginger
Kraftverk
Rovejohka
Stordalselv
Norddal øvre
Norddal nedre
Kortelva
Didnujohka
Utbygger
Statskog
Statskog
Statskog/Elvekraft
Statskog/Elvekraft
Elvekraft
Statskog
Produksjon
34,3 GWh
73 GWh
10,4 GWh
7,9 GWh
6,2 GWh
16,2 GWh
Effekt
10 MW
31 MW
4,5 MW
4,5 MW
3,4 MW
10 MW
NB: Produksjons- og kostnadsberegninger er avhengig av hvilken hydrologi og hvilke
enhetspriser man legger til grunn. TKPs beregninger er ikke nødvendigvis samkjørt med
konkurrentene, og de påfølgende delkapitler må leses i lys av dette. Det henvises for øvrig til
kapittel 6.1.1, hydrologi.
5.1.1
Statskog SF – Rovvejohka
Statskog har i samarbeid med grunneier søkt konsesjon på bygging og drift av Rovejohka
kraftverk. Kraftverket er konsesjonssøkt av selskapet Rovejohka Energi AS (SUS). Avløpet fra
Rovvejohka blir utnyttet i et uregulert elvekraftverk og slippes ut like ovenfor Rovvejohka bru.
Kraftverket har søkt unntak fra Samla Plan i 2010, og fikk søknaden innvilget i brev fra DN av
21. februar 2011. Konsesjonsbehandling av Stordalselva vil samkjøres med TKPs melding.
Figur 5-1: Rovvejohka kraftverk, http://kart.statskog.no
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
5.1.2
32
Statskog SF – Stordalselva
Statskog jobber med lansering av konsesjonssøknad for Stordalselva kraftverk. Kraftverket
utnytter avløpet fra Stordalselva nedstrøms samløp med Govdajohka, Goldda- og Gáhppojohka.
Prosjektet har søkt unntak fra Samla Plan, se eget kapittel. Konsesjonsbehandling av
Stordalselva vil samkjøres med TKPs melding.
Figur 5-2: Stordalselva kraftverk, http://kart.statskog.no
5.1.3
Statskog/Elvekraft – Norddalen
Norddalselva er konsesjonssøkt av Norddal Kraft AS, eid av Elvekraft (34 %) og Statskog (66 %).
Elva er planlagt utbygd i to trinn, dvs. Øvre Norddalen kraftverk utnytter avløpet fra
Norddalselva/Viessogasjohka fra inntak kt. 640 til utløp kt. 400. Dernest utnyttes elvas nedre fall
gjennom (nedre) Norddalen kraftverk. Dette kraftverket har inntak ved Øvre Norddal kraftverk
kt. 400 og utløp ved kt. 235. I tillegg utnyttes Midterdalselva over det samme fallet.
Konsesjonssøknad for begge kraftverkene ble fremmet i april 2009. Søknaden ligger p.t. til
sluttbehandling hos NVE.
Figur 5-3: Øvre og Nedre Norddal kraftverk, http://kart.statskog.no
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
5.1.4
33
Elvekraft – Kortelva
Elvekraft AS har sendt konsesjonssøknad på Kortelva (Signaldalen) til NVE. Formell status er at
konsesjonssøknaden er satt i kø, og saksbehandlingen ikke er startet. Ytterligere info er p.t. ikke
kjent.
Figur 5-4: Kortelva kraftverk, http://arcus.nve.no/website/vannkraftverk
5.1.5
Statskog – Didnujohka
Statskog har sendt konsesjonssøknad på kraftverk som utnytter avløpet fra Didnu- og
Biedjojohka kraftverk overfor TKPs eksisterende bekkeinntak i Didnujohka. Videre opplysninger
om dette alternativet er p.t. ikke kjent.
5.2
SAMLA PLAN
Ingen av prosjektene skissert i denne meldingen er behandlet i Samla Plan. De kommer heller
ikke i konflikt med andre Samla Plan-prosjekter.
Alle nye prosjekter med installert effekt over 10 MW eller produksjon over 50 GWh skal
behandles i Samla Plan. Søknader om nye prosjekter vil primært dreie seg om unntak fra Samla
Plan. I dette ligger at for prosjekter hvor det kan synliggjøres at en ordinær behandling ville ha
resultert i kategori I vil det bli gitt unntak. Statskogs utbyggingsplaner i Stordalselva er av et
slikt omfang, og søkte i 2009 unntak fra Samla Plan. Søknaden er imidlertid satt i bero hos DN, i
avvente på endelig behandling av evt. opprettelse av skogvern i det samme området. (DN 2010b).
Rovvejohka kraftverk har også omsøkt og fått innvilget unntak. Hele TKPs melding må avklares i
forhold til Samla Plan. Søknad er oversendt DN.
5.3
TILTAKSHAVERS KONTAKT MED OFFENTLIGE STYRESMAKTER
Denne meldingen er TKPs første formelle offentliggjøring av de omtalte prosjektene. TKP har
imidlertid tidligere vært i dialog med Storfjord kommune som vertskommune samt Statskog SF
og private grunneiere. Søknad om unntak fra samla plan ble sendt til DN vinteren 2012, og vil
saksbehandles av DN og Fylkesmannen fortløpende.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
5.4
34
VERNEPLANER
Aktuelle vern er oppstilt i tabell 5-2 (DN 2010a). Det er ingen vern som berører de omsøkte
planene.
Tabell 5-2: Relevante registrerte vern
Vern
Nasjonalpark
Landskapsvernområde
Naturreservat
Verna vassdrag
Artsfredning
Annen fredning
Vernet enkeltobjekt
Skogvern
Foreslått vern
Forekomst
Ingen
Ingen
Ingen
- Lullefjellet (nedstrøms ved Skibotnelv)¹
- Skibotnutløpet (nedstrøms ved Skibotnelv)
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen²
Ingen³
¹ Lullefjellet neturreservat
Reservatet omfatter en av de største kalkfuruskoglokalitetene i Norden og har Nordens største
forekomst av den rødlistede marisko i tillegg til 11 andre orkidéarter. Reservatet berøres ikke
direkte av denne meldingen.
² Skogvern
De siste årene har det vært en pågående prosess med kartlegging og utredning om vern av skog
på Statskog SFs grunn i Troms fylke (Fylkesmannen 2010). I denne prosessen ble Stordalen
(Signaldalen) foreslått vernet. Dette vernet kom i konflikt med Statskogs planlagte utbygging av
Stordalselv kraftverk. Arbeidsgruppa konkluderte med følgende (Fylkesmannen 2010), sitat:
Arbeidsgruppa er samstemt om at skogverdiene i Stordalen ikke er store nok til å stå i veien
for et kraftverk. Av hensyn til skogbruk og kraftverk, og fordi det bare er dokumentert liten
mangelinndekking når det gjelder skogverdier i dette området, er området i sin helhet tatt ut
av verneplanen.
³ Foreslått vern
Stortingsmelding 62 (1991-92), Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i
Norge, Nasjonalparkplanen (St.meld. nr 62, 1991-1992), angir hvilke nasjonalparker og andre
større verneområder regjeringen ønsker utredet for mulig vern. Det gjenstår ennå en del før
nasjonalparkplanen og tematiske verneplaner er gjennomført i Norge. Relevant for denne
meldingen nevnes Treriksrøysa nasjonalpark. Denne potensielle nasjonalparken ligger i
nærheten av, men berører ikke planområdet direkte. Gjennom St.prop. 1 (2010-11) vedtar
regjeringen å foreløpig utsette utredningsarbeidet på denne verneplanen.
5.5
FYLKESKOMMUNALE PLANER
Troms Fylkeskommune signaliserer gjennom sin fylkesplan 2010-2013 (Troms fylke 2010) at
fylket skal arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi. Det
er imidlertid ikke laget noen overordnet samlet planlegging av vannkraftressurser i regi av
Troms fylkeskommune.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
5.6
35
KOMMUNALE PLANER
Kommunedelplan småkraftverk
Storfjord kommune har utarbeidet en kommunedelplan for småkraftverk etter plan- og
bygningslovens regler (Sweco 2008). Kommunedelplanen tar for seg de potensialer i kommunen
som er fremkommet av foreliggende konsesjonssøknader, manuelle kartlegginger og NVEs
småkraftkartlegging (NVE 19/2004).
Aktuelle prosjekter vurderes etter konfliktnivå og rangeres etter følgende skala:
Tabell 5-3: Kommunedelplanens konfliktskala
Kategori
1
2
Konfliktnivå
Stor
Middels til stor
3
Middels
4
Liten
Forklaring
Kan i liten grad dempes av avbøtende tiltak
Utforming som reduserer landskapsinngrep kan gjøre prosjektet
realiserbart
Utforming og videre undersøkelser avklarer om prosjektet er
realiserbart
Trolig realiserbart forutsatt lønnsomhet
Kommunedelplanen er p.t. til rullering. Ved forrige kommunedelplan er det totalt 32
småkraftpotensialer som er vurdert, og av disse er det 9 som berøres av denne meldingen:
Tabell 5-4: Kommunedelplanens konfliktvurdering
Prosjekt
Rovvejohka øvre
Rovvejohka nedre
Slåttelva
Biedjo- og Didnojohka
Storelva øvre
Storelva nedre
Kitdalselva/Norddalen
Sørdalselva
Kortelva
Kategori
2
1
3
4
2
2
4
4
3
I generelle trekk har kommunen prioritert "klyngevise" utbygginger. Eksempelvis er Kitdalen et
prioritert område i likhet med øvre deler av Skibotndalen. Nedre deler av Skibotndalen og
Signaldalen er imidlertid ikke prioritert.
Som det fremgår av navnet utreder kommunedelplanen utelukkende småkraft, og
konsekvensvurderingene som der er lagt til grunn forutsetter at hvert vassdrag bygges ut separat
med egen rørgate/vannvei, kraftstasjon og kraftlinje. Det påpekes at de prosjektene som er
beskrevet i TKPs melding bygges ut etter fundamentalt forskjellige planløsninger enn typiske
småkraftverk, og medfører derav ulike konsekvenser.
Arealplan
Tiltaket er ikke kontrollert mot Storfjord kommunes arealplan. Storfjord kommune opplyser at
arealplanen skal rulleres i 2012.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
5.7
5.7.1
36
OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK
420 kV Balsfjord - Hammerfest
Statnett omsøker i disse tider en ny overføringslinje Balsfjord - Hammerfest (420 kV) gjennom
prosjektområdet. Det er planlagt ulike traseer, men primært omsøkes linjen lagt gjennom
Kitdalen for deretter å krysse Skibotndalen ved Norddalen-Rovvejohka (Statnett 2009).
5.7.2
Rieppi Vindpark
TKP søker i løpet av vinteren 2012 konsesjon på bygging og drift av en vindpark med 26 møller på
fjellryggen mellom Rieppejavri magasin og E8 i Skibotndalen. Vitale data er 80 MW og 240 GWh.
5.7.3
Ishavsbanen
Det er stadfestet drivverdige funn av malm i Kolari i Finland. I denne anledning utredes det
muligheter for å videreføre finsk jernbanenett for malmtransport til en evt. dypvannskai i
Skibotn. Det er utredet alternativer med plassering av jernbanen på nordsiden og på sørsiden av
Skibotndalen, hvorav det prioriterte alternativ synes å være nordsiden. Strekningen fra Skibotn
til riksgrensen er om lag 46 km, og store deler av strekningen sees lagt i tunnel. Antatte
investeringer er ca 23 mrd NOK og byggetid 8-10 år (Sweco 2009).
5.7.4
Annet
•
Gjennomføring av utbyggingen vil kreve samarbeid mellom utbygger, lokalsamfunn og
reindrift.
•
Det er lett adkomst til alle anleggsområdene. Noe av arbeidene vil foregå høyt til fjells,
men berører i hovedsak bare TKPs egne anleggsveier.
•
Tiltaket vil ikke kreve utbygging av kommunale vann- eller avløpsanlegg.
•
Bemanningen i driftsperioden etter at anlegget er satt i drift gir bare et fåtall nye
arbeidsplasser og vil ikke kreve utbygging/utvidelse av skoler, barnehager o.l.
•
Massene fra driving av tunneler vil være en ressurs som stilles til disposisjon for bruk
lokalt. Dette kan være oppgradering av veinett, fyllmasse etc. TKP er positiv til etterbruk
av disse massene.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
37
6.
FORVENTEDE VIRKNINGER
6.1
MILJØ
6.1.1
Hydrologi
Tiltakene medfører redusert naturlig, uregulert vannføring i Skibotn-, Kitdals- og
Signaldalsvassdraget. Det tapte nedslagsfeltet for ulike lokaliteter er tallfestet i tabell 6-1.
Lokalitetene er vist på kart i vedlegg 7. Tabellen redegjør for naturlig nedslagsfelt og dagens
nedslagsfelt der det er tatt hensyn til at vann allerede er overført fra Signaldals- til
Skibotnvassdraget. Merk at tabellen ikke inkluderer slipping av miljøvannføring
(minstevannføring) og flomtap.
Tabell 6-1: Reduksjon i nedslagsfelt til naturlig avrenning. Det refereres også til kart i vedlegg 7.
Naturlig
[km²]
Skibotnvassdraget
A1 – Rovvejokfossen
A2 – Didnu bekkeinntak
A3 – Skibotnelv v/ samløp
Lavkajohka
A4 – Skibotnelv oppstrøms
Skibotn krv.
A5 – Utløp i Storfjorden
Signaldalsvassdraget
B1 – Breiddalselv oppstrøms
samløp Stordalselv
B2 – Inntak Stordal kraftverk*
B3 – Signaldalelv v/ samløp
Paraselv
B4 – Oteren bru (E6)
B5 – Utløp i Storfjorden
B6 – Kortelva kt.650
Kitdalselva
C1 – Inntak Norddal krv. kt400
C2 – Grønli Kitdalselva
C3 – Utløp i Storfjorden
Nedslagsfelt
Dagens
Omsøkes
regulert
[km²]
[km²]
Reduksjon
[% av dagens]
61,0
112,4
542,0
61,0
112,4
144,7
53,4
95,5
65,9
- 88 %
- 85 %
- 46 %
665,1
230,3
65,9
- 30 %
762,2
800,1
55,2
+7%
100,0
67,5
24,4
- 36 %
222
340,4
190
307,8
36,9
36,9
- 20 %
- 12 %
442,4
515,4
5,2
409,9
482,9
5,2
38,1
38,1
1,3
-9%
-8%
- 25 %
22,8
70,7
100,0
22,8
65,6
94,9
12,3
17,1
17,1
- 49 %
- 26 %
- 18 %
* Antatte verdier, ikke samkjørt med Statskogs beregninger
Vannet vil tappes fra magasinene ved behov. Dette betyr i praksis at avløpet av ferskvann til
Storfjorden vil øke vinterstid på bekostning av sommerstid.
Det påregnes at det skal slippes miljøvannføring i de bekker hvor det er behov. Nærmere
vurdering av miljøvannføring vil bygge på innspill fra konsekvensutredningene i forarbeidet til
konsesjonssøknaden.
Flom
Flomavledningssystemet ved dammer og inntak skal dimensjoneres på en måte som sikrer at
maksimal flomvannføring i vassdragene ikke vil øke utover hva som er maksimal naturlig
flomvannføring.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
38
Effektkjøring
Effektkjøring vil si at et kraftverk manøvreres hyppig mellom minimum og maksimum last. Dette
kjøremønsteret gir raske vannstandsvariasjoner i elv og magasin, med dertil konsekvenser for
miljø. Da Skibotn kraftverk i dag har utløp til elv er det av miljømessige årsaker ikke ønskelig å
praktisere moderne effektkjøring. Det omsøkte Skibotn kraftverk II tar til en viss grad høyde for
slik effektkjøring, der alternativ 2 er spesielt egnet. Behovet for slik effektkjøring vil utredes i
konsesjonssøknadens utredningsfase.
6.1.2
Friluftsliv og landskap
Da en evt. utbygging i hht. TKPs primære planløsning drives i tunnel vil de fysiske inngrepene i
uberørt natur bli redusert. Det blir ingen synlige rørgater. Tunnelene drives av anleggstekniske
årsaker normalt i tverrsnitt på 21-23 m². Dette tverrsnittet er tilstrekkelig stort til at
anleggsveien under byggetiden kan legges inne i tunnelen. Ved fremtidig drift og vedlikehold av
bekkeinntakene tappes tunnelene tomme for vann og tunnelen kan på ny benyttes som
anleggsvei. Bekkeinntakene driftes altså vegløst, slik at det verken bygges midlertidige eller
permanente anleggsveier til inntakene. Det må etableres anleggsvei/trasé til tverrslag ved
Slåttelva (Doggeoverføringen) og til påhugg for Govdaoverføringen.
Tunnelene vil kreve at det etableres tipp/massedeponi i nærhet av de respektive påhugg.
Plassering av tipp må vurderes nøye og revegeteres i ettertid. Plassering av tipp er et viktig
element i konsekvensutredningsfasen.
Den visuelle effekten av lavere vannføring må utredes nærmere.
Bilde 6-1: Rovvejokfossen
Doggeoverføringen
Rovvejohka ligger eksponert ved E8 og fossen er en attraksjon i seg selv. Ved europaveien er det
tilrettelagt med rasteplass og utsiktspunkter til strykene i Rovvejokfossen. Selve fossefallet ligger
50-100 m nedenfor rasteplassen, og kan best betraktes fra bredden i Skibotnelv. Fra Storfjord
kommunes nettsider (Storfjord kommune 2008) siteres:
"Rovvejokfossen i Skibotndalen er et flott skue på den tida av året når Rovvejohka går med
full vannføring. Fossen har et fritt fall på om lag 28 – 30 meter."
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
39
Området brukes til turgåing, naturopplevelser, jakt og fiske samt bær- og sopplukking (Sweco
2008). De lavere/vestlige deler av planområdet er dominert av landskapselementer som fossefall,
juv, utsiktspunkter, fjellformasjoner, geologisk historie mm. Også Slåttelva og de andre mindre
bekker i overføringen er godt synlig fra veien og bidrar således til helhetsinntrykket av den øvre,
nordlige dalside i Skibotndalen. Biedjo- og Didnujohka oppstrøms de eksisterende inngrep er i
praksis ikke synlig fra E8. Turstier eksisterer i planområdet.
De viktigste konsekvensene ved realisering av Doggeoverføringen vil være redusert vannføring i
Rovvejokfossen samt til dels i Slåttelva. Disse konsekvenser samt økonomiske virkninger ved tap
av turistattraksjoner bør vurderes nøye. Behovet for miljøvannføring bør beregnes særskilt.
Govdaoverføringen
Planområdet ligger høyt til fjells, og er derav ikke i konflikt med offentlige transportårer,
turistattraksjoner el.l. Derimot berører overføringen nært ved Turistforeningens (DNT) etablerte
nett av ubetjente hytter. Avstanden fra Goldahytta (DNT) til nærmeste inngrep i
Govdaoverføringen er ca 3.5 km. Adkomst til Goldahytta er primært over fjellet fra Galgujavri,
evt. fra Kilpisjavri (Finland). Det er ikke etablert DNT-stier i Breiddalen eller Stordalen. Andre
stier er tilrettelagt i Stordalen med tilrettelegging av bruer, forbygninger, murer etc. Mye av
dette stammer fra andre verdenskrig. Den viktigste konsekvens ved inngrepet er redusert
vannføring i Breiddals- og Stordalselva. I den nederste halvdelen av Breiddalselva er vannspeilet
i høy grad betinget av naturlige terskler i elveleiet. I den øvre halvdelen (6-7 km) er imidlertid
den reduserte vannføringen iøynefallende. Nedstrøms kt.480 er det raskt tilskudd av andre
sidebekker.
Vinterstid åpnes det snøskuterløyper i området (Storfjord kommune 2009). Relevant for denne
meldingen går det rute fra Galgujavri, Goldajohka, Breiddalen og til Govdajavri. Dernest
fortsetter løypa ned Kitdalen/Sørdalen. Det antas at konsekvensene for snøskutertrafikk er
begrenset.
Konsekvenser av redusert vannføring i Signaldalsvassdraget bør utredes. Særlig gjelder dette for
Stordalselva oppstrøms samløpet med Paraselv.
Kitdalen
Naturlandskapet består av høye fjell, bratte lier og dalbotn med velutviklet skog. Området brukes
av lokale til jakt, fiske, bærplukking, turgåing mm. Årlig arrangeres Lavkarittet (sykkelritt) fra
Hatteng til Skibotn via Kitdalen og Lavkadalen. Vinterstid er det etablert skuterløype fra Govda
og ned Sørdalen til Hatteng. Landskapet vil påvirkes av redusert vannføring; det reduserte
nedslagsfeltet er forsøkt tallfestet i kap 6.1.1. Vassdraget er bratt med mange sideelver slik at
konsekvensen av redusert vannføring gjør seg mest gjeldende i de øvre deler av vassdraget.
Viessogasjohka har et synlig fossefall ved ca kt.700-750 som kan bli berørt.
Statlig sikret friluftsområde
Det er ikke registrert noe relevant statlig sikret friluftsområde (DN 2010a) i plan- eller
influensområdet.
6.1.3
INON – Inngrepsfrie områder
Alle tiltakene befinner seg i utkanten av kultivert landskap, og medfører dermed et visst tap av
uberørt natur/villmark.
Da denne meldingen utelukkende gjelder utvidelser til eksisterende kraftverk, så er det få
inngrep som berører direkte i hva som er INON-definert som villmark. Eksempelvis har de
tidligere reguleringer beslaglagt store INON-områder bl.a. nedstrøms Govdajavri i
Signaldalsvassdraget og nedstrøms Poikkiharjut i Kitdalen. Kraftledninger og veibygging har
beslaglagt mye INON i andre deler av planområdet. Konsekvensenen for INON må tallfestes.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
6.1.4
40
Kulturmiljø og kulturminner
Det eksisterer kulturminner nedstrøms for planområdet i alle dalførene. 1-2 km nedstrøms
inntakene i Viessogasjohka er det bl.a. registrert automatisk fredet teltboplass og
bosetning/aktivitetsområde. Her er det gjort registrering av flere verdifulle lokaliteter i
forbindelse med Statnetts konsesjonssøkte 420 kV-linje og konsesjonssøkte småkraftverk i
Norddalen. Spesielt nevnes at det i området Signaldalen/Kitdalen eksisterer kulturminner
tilknyttet andre verdenskrig. Disse er uten formelle vern, men innehar likevel en historisk verdi.
Ved Didnujohka er det registrert områder med flere nyere tids kulturminner. Fangstgroper og
ledegjerder forekommer (Sweco 2008). Ved Doggejohka (Rovvejohka) er det også registrert
automatisk fredede samiske kulturminner, hovedsakelig bosetning- og aktivitetsområder og
fangstgroper (Riksantikvaren 2010). Funnene antas å ikke bli påvirket av utbyggingen, men det
er likevel rimelig å legge til grunn at det vil bli oppdaget andre relevante kulturminner gjennom
grundigere feltundersøkelser.
6.1.5
Isdannelse og marint miljø
Som det fremgår av kap. 6.1.1, hydrologi, så vil avløpet til havet endres ved høyere regulert
vintervannføring og lavere sommervannføring. Dette kan gi konsekvenser for evnen til isdannelse
på Storfjorden i nærheten av utløpet av Skibotnelv. Evt. isdannelse på fjorden er en ulempe for
skipsfart (derunder konsekvenser for ishavsbanen), fiske og marint liv i fjorden. Muligheten for
økt isdannelse bør utredes og forsøkes minimert.
TKP har gode erfaringer med å føre avløpsvannet fra kraftverkene ut på dypt vann for å unngå
isdannelse i fjorden. Forutsatt at Storfjorden er en egnet resipient, kan dette tiltaket være aktuelt
også ved alternativ 2.0 i Skibotn kraftverk II.
Da reduksjonen av vannføring fra Signaldalsvassdraget er svært liten (ref. tabell 6-1) er det
tvilsomt om dette vil gi konsekvenser for marint liv og prioriterte naturtyper i Storfjorden (se kap
6.2.2 naturtyper).
Elvestrekninger med redusert vannføring får generelt redusert isproduksjon, men det kan ventes
økt issvelling på grunne partier.
6.1.6
Geologi
Av berggrunnskart over området fremkommer det at det er arealer i nærheten av planområdet
(Govdajavri) som har kalksteinsforekomster. Tiltakene i denne meldingen skal ikke komme i
konflikt med kjente grottesystemer. Kjente grotteforekomster er i hovedsak på østsiden av
Breiddalen, nord for Stordalen.
Rovvejohkas elvekløft står oppført i laveste prioritetsklasse under Universitetet i Tromsøs
oversikt over kvartærgeologisk verneverdige forekomster i Troms fylke (Møller et al 1986).
Kløften starter ved brua (E8) og varer ca 1 km oppover dalen. Fra rapporten siteres:
Kanjonen er dannet av smeltevann fra flere istider i Kvartær. Kanjonveggen er flere steder
erodert ned, slik at veggen bare er noen få meter høg. Kanjonen ender i en foss like nedenfor
brua. (…) Kanjonen er ikke imponerende stor, i motsetning til kanjonen i Kåfjorddalen.
Kanjonens plassering nært veg og i nær tilknytning til Universitetet i Tromsøs feltstasjon i
Skibotn, gjør den egnet til undervisningsformål.
Også elvekløfter og esker-rygger ved Galgujavri er presentert i denne rapporten, men disse
forekomstene ligger utenfor planområdet til denne meldingen.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
6.2
6.2.1
41
NATURMILJØ
Flora
TKP har ikke utført fagutredninger innen temaet flora/botanikk. I tilknytning til flere av
overføringene er det berggrunn av amfibolitt, glimmerskifer og kalkstein. Det kan derav være
sannsynlighet for et stort artsmangfold (Sweco 2008). Redusert fossesprøyt i soner nedstrøms
flere av inntakene kan gi følger for vannkrevende arter. Kitdalen er hovedsakelig preget av
beitepåvirket fattig bjørkeskog med noe innslag av furu, øvre deler har en fattig utforming
hovedsakelig med grasrabb og snøsoleievegetasjon. Området rundt Čaza- og Govdajávri er preget
av kalkrikt jordsmonn med artsrik vegetasjon og rødlistede karplanter som snøsoleie,
lodnemyrklegg og grannsildre. (Naturforvalteren 2008).
6.2.2
Naturtyper
Viktige naturtyper er presentert i DN naturbase (DN 2010a). Etter hva som fremkommer fra
denne basen er ikke naturtyper kartlagt for Storfjord kommune, slik at de registreringer som
finnes er trolig registrert gjennom fylkesvis kartlegging. Etter hva som er relevant for denne
meldingen nevnes følgende:
• Storfjord, Melen (svært viktig): Bløtbunnsområder i strandsonen.
Gjelder utløpet av Signaldalsvassdraget i Storfjorden. Området ligger i bunnen av en fjord
og er godt skjermet. Elveutløp og stor strandsone. Området har større strandflater
(>500.000 m²) som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl.
• Storfjord, Salmenes (viktig): Israndavsetninger.
Området ligger like sør for utløpet av Elsneselva og strekker seg som en terskel på tvers
av Storfjorden.
• Skibotnelv, utløp (svært viktig): Bløtbunnsområder i strandsonen.
Gjelder utløpet av Skibotnvassdraget i Storfjorden. Stor strandsone i en bukt av
Storfjorden. Elveutløp som lager avsetning i strandområdet. Området har større
strandflater (>500.000 m²) som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl.
TKP har ikke selv gjort noen undersøkelser av naturtyper.
6.2.3
Vilt og fugl
Kommunal kartlegging av artsdata skal være foretatt for Storfjord kommune (DN 2010a). I DNs
naturbase fremkommer det imidlertid ingen resultater av registrerte artsdata innenfor hele
kommunen. TKP går derav ut fra at tilgjengelige nettbaserte kartbaser ikke er ajourførte.
Gjennom TKPs konsekvensutredninger ifm. Rieppi vindpark er det fremkommet følgende
konklusjoner:
"Skibotndalen fungerer som en trekkled for en rekke arter og fuglegrupper på trekk, bl.a. til
og fra kystområder i Troms. Flere rødlistede og sårbare arter gjennomfører dette trekket
vår og høst. De fleste artene benytter seg av dalbunnen og de skogrike dalsidene som trekkkorridor gjennom dalføret."
Typiske arter i området er sangsvane, gås (grågås og kortnebbgås), andefugl rødstilk, heilo,
troster, småspove, små- og storlom, sjøorre, havelle, li- og fjellrype, vadefugl og spurvefugler.
Sårbare rovfuglarter som kongeørn, jaktfalk hønsehauk og vandrefalk er observert. Snøugle
opptrer også sporadisk.
Det er en stor elgbestand i Skibotndalen. I forvaltningen av rovvilt er det lagt stor vekt på
forvaltningen skal være arealdifferensiert. Det vil i praksis bety en grensedragning mellom
områder prioritert for rovvilt (A-områder) og områder prioritert for beitedyr (B-områder). De
indre deler av Storfjord kommune er i hovedtrekk definert som A-område for gaupe, bjørn og jerv.
Ynglende jerv og gaupe bruker begge sidene av Skibotndalen som jaktområde. Gaupe benytter
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
42
området nedenfor tregrensa, men vandrer regelmessig opp på høyfjellet. Bjørn registreres årlig og
i 2005 ble det observert binne med unger i Skibotndalen. Også ulv og fjellrev opptrer sporadisk.
Vilt vil sky området under anleggstiden. Om dette utgjør varige konsekvenser er uvisst. Rein er
omhandlet i eget kapittel.
6.2.4
Fisk og ferskvannsbiologi
TKPs skisse overfører vann mellom ulike vassdrag og fører vann til sesongmagasinering. Dette
medfører at vannføringen blir vedvarende redusert i det naturlige elveleiet nedstrøms
overføringene. Elvene har vært gjenstand for inngående studier gjennom forskningsprogrammet
Birt (Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms), men fagtemaet fordrer mer inngående studier.
Skibotnelv
Skibotnelva har tidligere hatt en betydelig laksebestand som i dag er svært liten på grunn av
infeksjon av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Elva har imidlerid en god, levedyktig bestand
av sjøørret mens sjørøye trolig har gått betydelig tilbake de seinere årene. Registreringer av
gytefisk i perioden 2009-2011 har vist at vill-laksbestanden trolig ikke er større enn 10-50
gytefisk, mens sjøørretbestanden teller 360-400 individer og sjørøyebestanden 75-130 individer
(Kanstad Hanssen 2009, 2010, 2012). Laks, sjøørret og sjørøye utnytter Skibotnelva opp til
samløpet med Rovvejohka. De nye overføringene av vann fra Rovvejohka, Slåttelva og Didnujohka
vil redusere restvannføringa i Skibotnelva fra Rovvejokfossen og ned til utløpet fra kraftverket, et
inngrep som vil kunne påvirke bestandene av laks, sjøørret og sjørøye negativt gjennom lavere
vannføring og redusert vanndekt areal. Fisket vil også kunne påvirkes av de samme forhold.
Skibotn kraftverk II planlegges etter to ulike alternativer, der alternativ 1 vil lede vann fra
Govdajavri til et nytt aggregat med utløp i eksisterende avløpskanal i Skibotnelva og alternativ 2
leder vannet til nytt aggregat med utløp direkte i havet. Alternativ 1 vil gi noe økt
driftsvannføring ut i Skibotnelva, og anses å gi en positiv effekt for Skibotnelva nedstrøms
utslippskanalen. Alternativ 2 vil innebære at driftsvannføringa i eksisterende kraftverk vil
reduseres, noe som vil påvirke fisk- og bunndyrproduksjon nedstrøms utslippskanalen i negativ
retning.
Ovenfor samløpet med Rovvejohka vil overføringa av Slåttelva redusere vannføringa i hovedelva.
Her er fiskesamfunnet dominert av stasjonær ørret, og forekomsten av røye er tynn. Denne delen
av Skibotnelva er allerede i dag kraftig prega av redusert vannføring, og en rekke terskler er bygd
for å opprettholde et vannspeil i elveleiet. Ytterligere reduksjon i vannføring kan på denne
elvestrekninga medføre økt grad av fraksjonering av elva, der tilnærma tørrlagte partier kan bli
vandringshindre for fisk. Videre kan redusert vannføring, vannhastighet og vanndekt areal
påvirke rekrutteringa av fisk i området. Generelt antas redusert vanndekt areal langs hele
Skibotnelva å kunne påvirke produksjon og diversitet hos bunnfauna.
Rovvejohka er over store deler av den berørte elvestrekninga prega av stort fall; grovt substrat
med mye bart fjell og høye vannhastigheter kjennetegner det meste av elva. Fisketettheten i elva
antas å være svært lav. Elva er ikke kjent å være brukt i sportsfiskesammenheng. Fraføring av
vann vil primært ha betydning for bunnfauna i elva. Elva er kartlagt i forbindelse med
konkurrerende utbyggingsplaner.
Slåttelva og Didnujohka har lave tettheter av røye (Kanstad Hanssen upubl.), og det er ikke kjent
at det utøves noe fiske i elvene. Det foreligger ikke opplysninger om bunnfauna i elvene.
I innsjøene Govdajavri, Lavkajavri, Galgujavri, Roggejavri og Rieppejavri er røye eneste fiskeart
(Galgujavri har i tillegg en tynn bestand av lake). I Govda- og Lavkajavri er røyebestandene
overtallige, men i de øvrige innsjøene er røyebestandene fine om enn noe tynne (Kanstad Hanssen
2002). Helligskogvatn domineres av ørret, som vokser godt og er av fin kvalitet. Innsjøen har også
tynne bestander av røye og lake. De planlagte overføringene av vann vil kun påvirke Roggejavri
og Helligskogvatn, med hhv. økt og redusert gjennomstrømning. Virkningene i Roggejavri
vurderes ikke å medføre negative konsekvenser, mens i Helligskogvatn kan redusert vannføring
tenkes å påvirke rekrutteringsmulighetene for ørretbestanden i innsjøen.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
43
Signaldalselv
Signaldalselva er lakseførende opptil Markusfossen, om lag 30 km fra sjøen. Elva har bestander
av laks, sjøørret og sjørøye. En undersøkelse i elva tidlig på 1990-tallet viste at ungfisktetthetene
av laks og røye var om lag like store (Pedersen & Kristoffersen 1989, Gabler m,fl. 1995, Jørgensen
& Muladal 2001). Undersøkelsen viste også at steinulke forekom i like store tettheter som laks og
røye, mens tetthetene av ørret var betydelig lavere. Nye undersøkelser i elva de siste årene har
vist at laksebestanden i dag er svært liten på grunn av infeksjonen av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris (påvist i 2000), mens ungfisktetthetene av røye og steinulke fortsatt
fremstår relativt uforandra. Tettheten av ørretunger viste utover 2000-tallet en økende trend (R.
Knudsen pers.medd.). Ørreten dominerer i dag i de øvre delene av anadrom elvestrekning. I
Signaldalselva er så godt som all røye sjøvandrende. Fiskebestandene i lakseførende del av elva
vil kunne påvirkes negativt av at vann fraføres Breidalselva og Kortelva. Fisket i elva har stor
verdi, og vil kunne påvirkes negativt av fraføring av vann.
Ovenfor Markusfossen dominerer ørret, og om lag halvveis opp til Golddajavri er ørreten mer
eller mindre alene i elva. Opp mot Goldajavri øker innslaget av steinulke, røye og harr, men ørret
dominerer fortsatt (Kanstad Hanssen upubl.). Elva kjennetegnes i øvre del av lange områder med
relativt dype og stilleflytende partier avbrutt av korte stryk. Det tas en del stor ørret i denne
delen av elva, og det utøves en del fiske. Breidalselva er dårlig undersøkt, men skal i følge
opplysninger fra lokale ha en bestand av røye (S. Siikavuopio, pers.medd.). I enkelte partier av
elva skal relativt stor røye kunne forekomme. Sideelvene til Breidalselva har også røye, og de
fleste av disse bestandene antas rekruttert helt eller delvis fra Breidalselva. Bunnfauna er ikke
kartlagt i elvene. Overføringene til Govdajavri vil redusere vannføring og vanndekt areal nedover
Signaldalsvassdraget, og må påregnes å kunne påvirke bunnfauna og produksjonen av fisk i
negativ retning.
Kitdalselv
Kitdalselva er primært for sjørøyeelv å regne, men bestanden regnes som redusert og trua.
Ungfisksamfunnet domineres av røye, med innslag av en og annen ørret (Halvorsen 2011). Elva
regnes ikke å ha en bestand av laks. Elva er stri og faller jevnt mot fjorden. Sjørøye kan utnytte
elva opptil foss i henholdsvis Norddalen og Sørdalen. De planlagte bekkeinntakene øverst i
Norddalen vil medføre redusert vannføring i Norddalselva og Kitdalselva, og vil kunne påvirke
fisk og bunndyr i negativ retning. I innsjøene Viessogasjavrrit skal det være bestander av ørret,
og via bekkeinntaket i utløpselva kan overføringene overføre ørret fra disse innsjøene til
Govdajavri og teoretisk også til Skibotnelva.
6.2.5
Reindrift
Alle områdene er i aktiv bruk av reindriftsnæringen, dette gjelder både for høst-, vår- og årsbeite,
drivings- og trekkleier mm. (Reindrift.no 2011). Hovedsakelig er Helligskogen reinbeitedistrikt
berørt; deler av arealet er også felles med svensk reindrift (Könkämä sameby). Mulige
konfliktområder er oppsummert i tabell under. Det påpekes at reindrifta er aktiv i hele området,
også utover hva som reflekteres i tabellen.
Tabell 6-2: Registrerte geografiske konflikter med reindrifta
Kalvingsområde
Beite
Drivingslei
Trekklei
Doggeoverf.
x
x
x
x
Govdaoverf.
Poikkiharjut
Skibotn II
x
x
x
x
Annet
Rieppejavri
Redusert vannføring i elvene vil redusere sjølgjerdeeffekten disse elvene har i dag. Konsekvenser
for reindrift bør utredes særskilt. I tillegg er det nødvendig med en løpende god dialog med
reindriften for å kartlegge hvordan prosjektene kan utformes for å unngå vesentlige ulemper og
hvordan anleggsdriften skal gjennomføres i praksis.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
6.3
6.3.1
44
FORURENSNING
Avfall og utslipp
Forurensning fra prosjektet konsentrerer seg til anleggstiden, og da ikke utover hva som er vanlig
for slik drift. TKP har gode rutiner for anleggsdrift med hensyn på avfallsreduksjon, forurensning
og arealbruk.
Under anleggsperioden er utbyggingen underlagt NVEs krav om utarbeiding og oppfølging av
miljøplan, samt kommunens krav til søknad om utslippstillatelser.
Redusert vannføring i vassdragene kan gjøre vassdragene mindre egnet som resipient for andre
forurensningskilder gjennom hele driftsfasen.
6.4
NATURRESSURSER
6.4.1
Jord- og skogressurser
TKP har p.t. ikke oversikt over de antall jord- og/eller skogbruk som er aktive i området i dag.
Tiltakets konsekvenser for evt. jord- og/eller skogbruk og dyrehold vil bli vurdert i forhold til både
anleggs- og driftsfasen. Dette vil inkludere midlertidig og permanent arealtap, utnyttelse av
deponimasser, tap av drikkevannskilde etc. Avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet. Det vil
bli gjort rede for dagens bruk og utnyttelse av planområdet og tilgrensende områder. Antall
grunneiere, bruk av områder, dyr på beite etc. vil bli beskrevet.
6.4.2
Ferskvannsressurser
Det ikke kartlagt i hvilket omfang vassdragene nedstrøms er benyttet som drikkevannskilde, og i
hvilken grad dette blir påvirket av utbyggingen. Anleggstiden kan medføre blakket vann med
midlertidig forringelse av vannkvaliteten. I driftsfasen kan det forekomme permanent senket
grunnvannsspeil.
6.4.3
Marine ressurser
Det drives aktive oppdrettsanlegg i Storfjord/Lyngsfjorden. Disse kan berøres, særlig ved
realisering av alternativ 2.0 av Skibotn kraftverk II.
6.4.4
Mineraler og masseforekomster
Det er så vidt vites ikke konflikter med noen slike interesser.
6.5
SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD
Det meste av tjenestene som skal leveres forventes å bli levert av norske leverandører.
TKP har i dag stasjonsgruppe ved Skibotn kraftverk. Denne stasjonsgruppen står for drift og
vedlikehold av Skibotn, Lavka og Guolas kraftverk. Totalt er det 10 ansatte med oppmøtested
Skibotn.
Observert verdiskapning i form av skatter og avgifter ved det eksisterende kraftverksystemet i
Skibotn er oppgitt i tabell 6-3. Tabellen angir tall i kr for skatteåret 2009. Verdier er veiledende.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
45
Tabell 6-3: Skatter og avgifter for Skibotn kraftverksystem 2010.
Storfjord kommune
Eiendomsskatt
Naturressursskatt
Konsesjonskraft
Konsesjonsavgift
Troms Fylkeskommune
Naturressursskatt
Staten
Grunnrenteskatt
Overskuddsskatt
Skatt på falleie
Skatt på utbytte
Skibotn krv
Lavka krv
Totalt
7 005 000
4 051 000
11 472 000
2 325 000
365 000
288 000
1 075 000
147 000
26 728 000
7 370 000
4 339 000
12 547 000
2 472 000
737 000
52 000
789 000
789 000
25 494 000
0
25 494 000
Postene beskattes på TKP (foretaket), ikke på det enkelte kraftverk.
Verdier kan dermed ikke tallfestes presist.
De fleste skatteposter er en funksjon av produksjonen i det respektive kraftverk. Ved en
utbygging av de beskrevne overføringer kan verdiskapingen tilnærmes som en proporsjonal
økning av produksjonen. Dagens totalproduksjon er 393 GWh (tabell 3-2), og produksjonsøkning
ved hvert enkelt tiltak er oppgitt i tabell 4-8.
Utbyggingen gir betydelige økonomiske ringvirkninger for Storfjord kommune, Troms
fylkeskommune og til Staten. Bemanningen i anleggsfasen vil bli utredet i søknadsprosessen.
6.6
AREALBRUK
I anleggsperioden vil det bli nødvendig å disponere områder for brakke- og verkstedrigger. Det er
foreløpig ikke avklart hvor dette vil bli, men trolig i forbindelse med hvert enkelt påhugg (som
beskrevet i tidligere kapitler). For tiltakene ved Govdajavri kan det være aktuelt å samle alle
sentrale funksjoner rundt én felles rigg. Detaljer rundt dette avhenger av hvordan den valgte
entreprenør ønsker å legge opp arbeidene.
Behovet for permanente arealer i driftsfasen vil i større eller mindre grad være:
• Kraftstasjonene med koblingsanlegg og nødvendig uteområde for øvrig
• Tunneltipper som beskrevet i tidligere kapitler
• Lokalt arealbeslag rundt hvert enkelt bekkeinntak
6.7
FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK
Aktuelle tiltak vil komme fram gjennom hver enkelt fagundersøkelse, og vil bli referert i
konsesjonssøknaden. Spesielt fokus vies til:
• Fagrapportene skal vurdere behovet for minstevannføring av naturfaglige og
landskapsmessige begrunnelser.
o
• Tipper og massetak vil bli planlagt og utformet i samråd med NVEs miljøtilsyn
• Det tilstrebes en skånsom utførelse av alle anlegg i dagen.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
46
7. FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM
Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige
konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse
virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til, og
eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På grunnlag av fastsatt utredningsprogram
skal konsekvensutredningen gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på
miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som
tiltaket kan medføre. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant og det er en
gjennomgående forutsetning at det er vesentlige forhold og endringer som skal beskrives.
7.1
INFLUENSOMRÅDET
De permanente arealinngrepene som skal vurderes vil i hovedsak bestå i:
• Inntakskonstruksjoner i de aktuelle bekker i hht. beskrevet i vedleggene til meldingen.
• Kraftstasjonsområder
o Skibotn kraftverk II, samlokalisert med eksisterende kraftverk. Anlegg i fjell.
o Didnu kraftverk. Kraftverk i dagen.
o Doggeoverføringens alt. 2.0:
Småkraftverk ved dam Bussegurra
Småkraftverk ved Didnu bekkeinntak (samme plassering som Didnu
kraftverk over)
• Rørgatertraséer
o Doggeoverføringens alt. 2.0, rørgatetraséer i hht. kartvedlegg. Trasébredde 20 m.
• Kanaler
o Bogelvvatnet og Kortelvskardvatnet ved Poikkiharjut trinn II.
o Nuortaváhjávrrit kt.808 til Nuortavájávrrit kt.730.
• Anleggsveier
o Adkomst til tverrslag Doggeoverføringen
o Forlengelse av anleggsvei ved Govdajavri frem til påhugg Govdaoverføringen. Ca
2 km. Plassering primært under HRV i reguleringssonen.
o Utbedring av vei til Didnu kraftverk
• Massedeponi
o Govdajavri (påhugg tunnel)
o Sørdalssmåvatnan (eksisterende tipp)
o Doggejohka (Govdaoverføringen)
o Norddalen, eksisterende tipp samt andre aktuelle områder i umiddelbar nærhet.
o Doggeoverføringen ca Slåttelva
o Eksisterende tipp ved Skibotn kraftverk
• Redusert vannføring nedstrøms alle bekkeinntak
o Skibotn- og Signaldalsvassdraget vil kreve spesiell oppmerksomhet mtp.
naturfaglige undersøkelser
• Kraftlinjer
o 132 kV fra Didnu kraftverk til produksjonslinjen for Rieppe vindpark.
o Det er nødvendig med anleggsstrøm til byggearbeidene. Dette er midlertidige
installasjoner og antas å ikke være relevant for KU.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
7.2
7.2.1
47
FORSLAG TIL FAGRAPPORTER
Alternativer
KU skal inneholde en utredning av alle alternativene som er presentert i meldingen. Dersom det
påkommer flere alternativ senere må også disse presenteres.
Den produksjonsmessige og økonomiske betydningen av hvert av de mindre bekkeinntakene skal
synliggjøres.
Tekniske/økonomiske og miljømessige konsekvenser av å legge stasjonen i fjell skal vurderes for
alle de beskrevne kraftverkene.
Det må gjøres rede for tiltakshavers prioritering av hvilke av alternativene som ønskes utbygd.
0-alternativet skal vurderes, d.v.s. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten
gjennomføring av tiltaket.
7.2.2
Elektriske anlegg og overføringslinjer
Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området skal kortfattet beskrives. Eventuelle behov for
tiltak i eksisterende nett skal beskrives. Beskrivelsen skal sees i sammenheng med eventuelle
andre planer for kraftproduksjon i området. Det skal redegjøres for i hvilken grad tiltaket
påvirker forsyningssikkerheten og den regionale kraftbalansen. I lys av oppnådd
forsyningssikkerhet og kraftbalanse utredes behovet for ytterligere småkraft- og
vindkraftutbygging.
Nye kraftlinjer må bygges for Didnu kraftverk. Kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende
nett skal beskrives og vises på kart. Aktuelle løsninger skal vurderes. Tilknytningspunkt,
spenningsnivå, tverrsnitt, mastetyper, rydde- og byggeforbudsbelte skal beskrives.
Antall bygninger som eksponeres for kraftledninger med magnetfelt over 0,4 µT i årsgjennomsnitt
skal angis. Det skal oppgis hva slags bygg det er snakk om, og styrken på magnetfeltet. For
bygninger som blir eksponert for over 0,4 µT i årsgjennomsnitt, skal en drøfte mulige tiltak for å
redusere magnetfeltet. Det skal vises til oppdatert kunnskapsstatus om kraftledninger og helse,
samt sentral forvaltingsstrategi.
Nødvendige elektriske anlegg, inkludert nettilknytningen fra kraftverket, skal vurderes under de
ulike fagtemaene på linje med de øvrige anleggsdelene.
7.2.3
Hydrologiske forhold
De hydrologiske tema som omtales nedenfor skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene
som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen.
Overflatehydrologi (grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer)
Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, flomforhold mm. skal
utredes og presenteres i samsvar med NVEs veileder 3/2010 med tittelen "Konsesjonshandsaming
av vasskraftsaker", så langt det er relevant, jfr. del IV i veilederen punkt 3.7.
Vannføringen før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for "reelle år" ("vått", "middels"
og "tørt") på relevante punkter for alle alternativene. Forslag til kontrollpunkter er vist i figur 61.
For hvert alternativ skal det angis hvor mange dager i året vannføringen er større enn største
slukeevne og mindre enn minste slukeevne (tillagt planlagt minstevannføring) for de samme
årene.
Det skal redegjøres for alminnelig lavvannføring, samt 5-persentilverdien for sommer (1/5-30/9)
og vinter (1/10-30/4) på de berørte strekningene som grunnlag for å kunne fastsette
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
48
minstevannføring. Det gjøres også en vurdering av hvorvidt denne datofestede sesonginndelingen
er hensiktsmessig for indre Troms.
• Minstevannføring
Vurderingene bak eventuelle forslag til minstevannføring skal fremgå av KU. Det skal også
begrunnes dersom det ikke foreslås å slippe minstevannføring.
Forslag til minstevannføring skal tas inn i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver og
legges til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også
beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi som inngår i
prosjektbeskrivelsen. Samtidig skal det gå fram av beregningene hva minstevannføringen ville ha
gitt dersom vannet hadde vært nyttet til produksjon.
Det skal tas bilder av de ulike berørte elvestrekningene på ulike tallfestede vannføringer.
• Driftsvannføring
Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med
mer) ut fra det planlagte driftsopplegget (tappestrategi, ev. effektkjøring).
Flommer
Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en
vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon.
Skadeflomvurderingene kan knyttes opp mot en flom med gjentaksintervall på 10 år (Q10)
dersom det reelle nivået for skadeflom i vassdraget er ukjent. Flomvurderingene skal også
inneholde en beregning av middelflommen.
Magasinvolum, magasinkart, fyllingsberegninger
Ingen nye magasin skal bygges, derav antas eksisterende kartlegging å være tilstrekkelig som
grunnlagsmateriale.
Ut fra det driftsopplegget som ligger til grunn for reguleringen(e) skal det fremlegges
fyllingsberegninger for magasinene. Beregningene fremstilles i kurveform for gunstigste,
ugunstigste og midlere fyllingsår, alternativt 100, 75, 50, 25 og 0 persentiler. Også enkelte
spesielle, virkelige år bør vises.
Vanntemperatur, isforhold og lokalklima
Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives.
Mulige endringer i is- og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima skal vurderes for både
anleggs- og driftsfasen.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Grunnvann
Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort.
Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i
anleggs- og driftsfasen.
Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand skal det skal vurderes om dette kan endre
betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som
blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
7.2.4
49
Erosjon og sedimenttransport
Dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold i de berørte områdene skal beskrives.
Konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes både for anleggs- og driftsfasen.
Forekomst av eventuelle sidebekker med stor sedimentføring skal beskrives og vurderes.
Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget under og etter
anleggsperioden skal vurderes.
Beskrivelsen av geofaglige forhold, spesielt løsmasseforekomster, skal danne en del av grunnlaget
for vurderingene rundt sedimenttransport og erosjon.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
7.2.5
Skred
Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold. Både aktive prosesser og risiko for skred skal
vurderes.
Eventuelle konsekvenser som følge av en utbygging skal vurderes for anleggs- og driftsperioden.
Det skal legges spesiell vekt på risiko for skred i områder med fremtidig anleggsvirksomhet,
arealinngrep, veier, boliger eller andre steder med ferdsel.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
7.2.6
Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON)
Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på
overordnet og mer detaljert nivå.
Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for
øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø.
De overordnede trekkene ved landskapet beskrives i henhold til "Nasjonalt referansesystem for
landskap" (NIJOS-Rapport 10-05) som kan finnes på www.skogoglandskap.no. Beskrivelsen skal
ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert.
Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i
anleggs- og driftsfasen. Det skal legges vekt på å vurdere konsekvensene for verdifulle og viktige
områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessig virkning skal
visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket.
Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder (INON) skal arealmessig
beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell, og illustreres på kart.
Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
7.2.7
Naturmiljø og naturens mangfold
For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem
som har utført feltarbeidet og artsregistreringene.
Det skal gis en samlet vurdering av hvordan økosystemet som artene er del av blir påvirket.
For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative
konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
50
Geofaglige forhold
Det skal gis en beskrivelse av de fysiske formene (geologi, kvartære former) i influensområdet.
Løsmasser i nedbørfeltet skal beskrives, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet. Områder
med aktive prosesser som skred og andre skråningsprosesser, glasiale prosesser, frost og kjemisk
forvitring skal omtales kort. Fremstillingen skal bygges opp med kart, foto eller annet egnet
illustrasjonsmateriale.
Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs- og driftsperioden.
Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlaget for vurderingene rundt
skred og sedimenttransport og erosjon.
Naturtyper og ferskvannslokaliteter
Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, skal kartlegges og fotodokumenteres etter
metodikken i DN-håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold) og
DN-håndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter).
Naturtypekartleggingen sammenholdes med "Truete vegetasjonstyper i Norge" (jf. Karplanter,
moser, lav og sopp).
Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs- og
driftsfasen.
Karplanter, moser, lav og sopp
Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i
influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold.
Beskrivelsen skal basere seg på “Vegetasjonstyper i Norge" (Fremstad 1997).
Eventuelle truede vegetasjonstyper skal identifiseres i henhold til "Truete vegetasjonstyper i
Norge" (Fremstad & Moen 2001) og gis en mer utfyllende beskrivelse.
Ved beskrivelse av enkeltarter skal det fokuseres på områder som er identifisert som verdifulle
naturtyper/truede vegetasjonstyper og det skal legges vekt på rødlistearter og arter som omfattes
av DNs handlingsplaner (http://www.dirnat.no/truaarter).
Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser, lav og sopp skal utredes for anleggs- og
driftsfasen.
Pattedyr
Det skal gis en beskrivelse av hvilke pattedyr som forekommer i prosjektets influensområde.
Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre
lokalkjente. Feltundersøkelse gjennomføres der hvor eksisterende kunnskap vurderes som
mangelfull.
Viktige vilttrekk skal kartfestes. Eventuelle rødlistearter, jaktbare arter, rovvilt og forekomst av
viktige økologiske funksjonsområder (yngleplasser, beite- og skjulsteder osv.) skal beskrives.
Arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal omtales spesielt.
Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings
retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger.
Tiltakets konsekvenser for berørte pattedyr skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Mulige
endringer i områdets produksjonspotensiale vurderes.
Fugl
Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i prosjektets influensområde, med vekt på områder
som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
51
Fuglebestandene skal kartlegges i hekketida. Artsmangfold, bestandstetthet og viktige økologiske
funksjonsområder skal beskrives. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter (gjelder
hele tiltaksområdet), jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av DNs
handlingsplaner.
Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings
retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger.
Eventuelle reirlokaliteter av rødlistede rovfugler skal ikke kartfestes.
Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes for anleggs- og driftsfasen.
Fisk
Undersøkelsene skal gi en oversikt over hvilke arter som finnes på berørte elvestrekninger og i
aktuelle innsjøer. Rødlistede arter, arter som omfattes av DNs handlingsplaner (for eksempel ål),
anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske skal
gis en nærmere beskrivelse.
Det skal gis en vurdering av gyte-, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elve- og
innsjøarealer. Viktige gyte- og oppvekstområder skal avmerkes på kart.
Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning,
rekruttering, ernæring, vekstforhold og kvalitet.
Eksisterende data kan benyttes dersom de er gjennomført med relevant metodikk, og er av nyere
dato. Lokalkunnskap og resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget.
Konsekvensene av utbyggingen for fisk i berørte elver og innsjøer skal utredes for anleggs- og
driftsfasen med vekt på eventuelle rødlistede arter, arter som omfattes av DN’n handlingsplaner
(for eksempel ål), arter av betydning for yrkes- og rekreasjonsfiske og storørretstammer. Fare for
gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal vurderes. Det skal gis
en vurdering av hvorvidt Skibotnoverføringen kan redusere problemene med gassovermetning
ved eksisterende Skibotn kraftverk.
For Govdaoverføringen skal risikoen for uønsket spredning av arter mellom ulike vassdrag
utredes.
For Govdajavri utredes konsekvensene av evt.
Govdaoverføringen i reguleringssonen til magasinet.
å
plassere
tipp/tunnelmasser
fra
Aktuelle avbøtende tiltak som skal vurderes er minstevannføring og eventuelle biotopforbedrende
tiltak. På elvestrekninger der viktige gyte- og oppvekstområder for fisk berøres, skal installering
av omløpsventil i planlagte kraftverk vurderes. Dersom inngrepene forventes å skape
vandringshindere skal aktuelle avbøtende tiltak vurderes.
Aktuell metodikk for elektrofiske og garnfiske skal hovedsakelig følge gjeldende norske
standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Eventuelle avvik i
metodikk i forhold til gjeldende standarder beskrives og begrunnes.
Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaet ferskvannsbiologi.
Ferskvannsbiologi
Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet og dyreplankton i berørte elver og vann
med fokus på mengde, artsfordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede
arter, dyregrupper/arter som er viktige næringsdyr for fisk og arter som omfattes av DNs
handlingsplaner skal vektlegges.
Det skal undersøkes om elvemusling forekommer i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i
prosjektområdet.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
52
For Govdaoverføringen skal risikoen for uønsket spredning av arter mellom ulike vassdrag
utredes.
For Govdajavri utredes konsekvensene av evt.
Govdaoverføringen i reguleringssonen til magasinet.
å
plassere
tipp/tunnelmasser
fra
Tiltakets konsekvenser for bunndyr og dyreplankton skal utredes for anleggs- og driftsfasen. Det
skal gis et anslag på størrelsen av produksjonsarealene som ventes å gå tapt, hvor mye som
forblir intakt eller mindre påvirket, evt. om nye produksjonsarealer kommer til.
Aktuell metodikk for innsamling av bunndyr og dyreplankton skal hovedsakelig følge gjeldende
norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang.
Utredningene for ferskvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk.
Marine forhold
Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold når det gjelder tilførsel av ferskvann til fjorden, og
hva dette betyr for isleggingsforhold mm. Det skal gjøres rede for hvordan ferskvannstilførselen
til fjorden vil bli endret som følge av tiltaket.
Konsekvenser for isleggingsforhold, lokalklima, strømningsforhold og vannkvalitet skal vurderes.
Behovet for CFD-beregninger må vurderes.
Verdifulle naturtyper skal kartlegges etter metodikken i DN-håndbok 19 (Kartlegging av marint
biologisk mangfold). I registrerte områder med verdifulle naturtyper skal det fokuseres på
eventuell tilstedeværelse av rødlistearter i den aktuelle naturtypen. Det skal også legges vekt på
å identifisere områder av særlig betydning for arter som er viktige for fiskerinæringen.
Det skal gis en beskrivelse av fiske, fiskeoppdrett og eventuell annen næringsvirksomhet som
drives i området med basis i marine ressurser.
Tiltakets konsekvenser for marin biologi og utnyttelsen av marine ressurser skal utredes for
anleggs- og driftsfasen.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Kulturminner og kulturmiljø
Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks- og influensområdet. Det skal
gjøres rede for status for kulturminnene og -miljøene når det gjelder kulturminneloven, plan- og
bygningsloven og eventuelt pågående planarbeid.
Alle områder som kan bli berørt av fysiske tiltak som graving, bygging, sprenging eller redusert
vannføring skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids
kulturminner. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart.
Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes.
Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens § 9 skal avklares med Troms fylkeskommune og
med Sametinget.
Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for
anleggs- og driftsfasen.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Utredningen skal samordnes med utredningene på "Landskap" og "Friluftsliv".
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
53
Forurensning
• Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn
Det skal gis en beskrivelse av dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt.
Eksisterende kilder til forurensning skal omtales. Dersom det eksisterer vedtatte miljømål for
vannforekomstene, f.eks i forvaltningsplaner etter EUs vanndirektiv, skal dette gjøres rede for.
Eventuelle overvåkningsundersøkelser i nærområdene skal beskrives.
Utslipp til vann og grunn som tiltaket kan medføre skal beskrives. Det skal gjøres rede for
konsekvenser av tiltaket for miljøtilstanden i alle berørte vannforekomster i anleggs- og
driftsfasen. Konsekvensene av endrete vannføringsforhold i berørte vassdrag skal vurderes med
vekt på resipientkapasitet, vannkvalitet og mulige endringer i belastning.
Eventuelle konsekvenser for vassdragenes betydning som drikkevannskilde/vannforsyning og for
jordvanning skal vurderes.
Potensiell avrenning fra planlagte massedeponier i eller nær vann/vassdrag skal spesielt vurderes
i forhold til mulige effekter på fisk og ferskvannsorganismer.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Dette omfatter eventuelle renseanlegg,
utslippsreduserende tiltak eller planlagte program for utslippskontroll og overvåkning.
Utredningen skal baseres på prøvetaking, analyse og databearbeiding etter anerkjente metoder
og eksisterende informasjon.
• Annen forurensning
Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å absorbere støy beskrives. Dagens luftkvalitet
omtales kort.
Tiltakets konsekvenser med tanke på støy, støvplager, rystelser og eventuelt andre aktuelle
forhold skal utredes for anleggs- og driftsperioden, spesielt der dette vil forekomme nær
bebyggelse.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Samisk natur- og kulturmiljø
• Samisk kulturminne og kulturmiljø
Samiske kulturminner og kulturmiljø skal utredes etter de samme føringer som for andre
kulturminner og kulturmiljø slik det er beskrevet ovenfor.
Sametinget er myndighet for samiske kulturminner, mens fylkeskommunen har ansvaret for
andre kulturminner. Begge myndigheter må kontaktes i forhold til å avklare tiltaket etter
kulturminneloven.
• Reindrift
Det skal gis en beskrivelse av dagens bruk av området i forbindelse med reindrift. Det skal gjøres
rede for områdets funksjon og verdi for reindriften i forhold til hele reinbeitedistriktet.
Særverdiområder og minimumsbeiter beskrives og kartfestes.
Tiltakets konsekvenser for reindriften skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Det skal gis en
vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning
som naturlig gjerde.
Det skal gjøres en vurdering av de samlede effektene av ulike planer og tiltak innenfor
reinbeitedistriktet.
Det skal innhentes informasjon fra Reindriftsforvaltningen, reinbeitedistriktet og utøverne.
Annen relevant dokumentasjon fra området kan benyttes i utredningen. Utredningen bør
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
54
gjennomføres med basis i reindriftsforvaltningens veileder om konsekvensutredninger etter planog bygningsloven, som finnes på reindriftforvaltningens internettsider: www.reindrift.no.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Naturressurser
Tiltakets konsekvenser i anleggs- og driftsfasen skal vurderes for alle deltemaene.
For hvert deltema skal også mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative
konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
• Jord- og skogressurser
Jord- og skogressursene i området, samt dagens bruk og utnyttelse av arealene skal beskrives.
Informasjon skal bl.a. innhentes fra berørte grunneiere og rettighetshavere. Det kan også være
aktuelt å basere arbeidet på Landbruksdepartementets veileder "Konsekvensutredninger og
landbruk".
Tiltakets konsekvenser for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderes. Størrelsen av
arealer som går tapt eller forutsettes omdisponert skal oppgis, med vekt på eventuelt tap av
dyrka mark.
Det skal gis en vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere
vassdragenes betydning som naturlig gjerde i forhold til beitedyr.
Betydningen av eventuelle endringer i grunnvannstanden skal vurderes i forhold til jord- og
skogbruksressursene i området, jf fagtema om grunnvann.
• Ferskvannsressurser
Temaet gis en kort omtale med vekt på drikkevannsforsyning og eventuelt behov til
næringsvirksomhet (gårdsdrift, industri, fiskeoppdrett).
• Mineral- og masseforekomster
Eventuelle mineraler og masseforekomster, herunder sand, grus og pukk, i området skal kort
beskrives. Forekomstenes lokalisering og størrelse skal fremgå av beskrivelsen.
Samfunn
• Næringsliv og sysselsetting
Rapporten skal beskrive dagens situasjon av næringsliv og sysselsetting i området.
Hvilken effekt tiltaket har på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gjøres
en mest mulig konkret vurdering av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall
årsverk) i anleggs- og driftsfasen.
• Utvikling i befolkning og boligbygging
Dagens situasjon når det gjelder næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort.
Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gis en mest
mulig konkret angivelse av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i
anleggs- og driftsfasen.
• Tjenestetilbud og kommunal økonomi
Dagens tjenestetilbud og kommuneøkonomi skal beskrives kort.
Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale
økonomien.
Det skal også vurderes om tiltaket vil medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting og
eventuelt til ny kommunal infrastruktur.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
55
• Sosiale forhold
Det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for sosiale forhold.
• Helsemessige forhold
Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen
skal vurderes. Det er nødvendig med særlig fokus på Skibotnoverføringen. Temaet må sees i
sammenheng med fagtemaene forurensing og sosiale forhold.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
• Friluftsliv, jakt og fiske
Det skal kort redegjøres for naturkvaliteter, kulturkvaliteter, landskapskvaliteter, visuelle
kvaliteter og annet som kan tenkes å ha betydning for naturopplevelsen i området, jf kapitlene
om landskap, naturmiljø og kulturmiljø.
Områdets egnethet for friluftsliv skal vurderes ut fra bl.a. tilgjengelighet, hvilke aktiviteter som
kan utøves, lokalisering m.m.
Det skal gjøres rede for dagens bruk av området. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som
bruker det, hvilke aktiviteter som foregår, om området gir atkomst til andre områder av
betydning for friluftsliv og om området er en del av et større friluftsområde.
Det skal beskrives i hvilken grad viltforekomstene i området utnyttes.
Det skal beskrives i hvilken grad fiskeressursene utnyttes og hvordan fisket er organisert. Det
skal gis opplysninger om viktige fiskeplasser, samt eventuelle biotopjusterende og kultiverende
tiltak av noe omfang.
Det skal redegjøre for om tiltaks- og influensområdet er vernet eller sikret som friluftsområde i
etter særlover eller regulert etter plan- og bygningsloven (dvs. friluftsområder med planstatus).
Utredningen skal så langt det er relevant følge DNs håndbok 18 (Friluftsliv i
konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven) og DN-håndbok 25 (Kartlegging og
verdsetting av friluftslivsområder). Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og
samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner, grunneiere og lokalt berørte.
Mulige konsekvenser av tiltaket for friluftslivet skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Dette
må ses i sammenheng med konsekvenser for landskap, natur- og kulturmiljø. Det skal bl.a.
vurderes i hvilken grad tiltaket vil medføre endret bruk av området og hvilke brukergrupper som
blir berørt av tiltaket. Det skal gis en kort vurdering av om planlagte anleggsveier kan påvirke
tilgjengeligheten og bruken av området.
Utredningen skal inneholde en kort beskrivelse av eventuelle alternative friluftsområder.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
• Reiseliv
Natur- og kulturattraksjoner i utbyggingsområdet skal omtales og kartfestes. Turistanlegg,
turisthytter og løypenett, hytteområder, sportsanlegg, tilrettelagte rasteplasser langs veg m.v.
kartfestes.
Det skal gis en beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området. Relevante
opplysninger kan innhentes fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, og fra lokale
og regionale reiselivsaktører.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
56
Utbyggingsområdets verdi for reiseliv skal vurderes i forhold til følgende punkter:
- dagens bruk
- eksisterende planer for videre satsing
- områdets egnethet/potensial for videreutvikling av reiselivsaktiviteter
Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs- og driftsfasen ut ifra hvordan
utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene.
Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal
vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.
Samlet belastning
Det skal gis en oversikt over eksisterende og planlagte inngrep innenfor et geografisk avgrenset
område som går ut over influensområdet. Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning
(tidligere kalt sumvirkninger) for tema der dette anses som konfliktfylt. Sentrale tema kan for
eksempel være landskap, friluftsliv, naturmangfold og/eller reindrift.
Presisering om naturmangfold
Vurdering av samlet belastning for naturmangfold kan konsentreres om de tiltak og inngrep som
antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller
verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identifisert gjennom utredningene om
”Naturmiljø og naturens mangfold”. For disse artene/naturtypene skal det primært vurderes om
de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det skal også
vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig
berørt.
Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede
virkninger for naturmangfold. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN-håndbok
13, Norsk rødliste for naturtyper 2011, utvalgte naturtyper utpekt jf. nmfl § 52, økosystemer som
er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter
utpekt jf. nmfl § 23.
Andre forhold
• Massedeponi
Aktuelle områder for plassering av massedeponi skal kartlegges. Områdene visualiseres og
merkes av på kart. Det presenteres alternative plasseringer, og redegjøres for evt. mellomlagring
av masser.
Forslag til oppfølgende undersøkelser
Det skal gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før
gjennomføring av planen eller tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de
faktiske virkninger av tiltaket. Det er tilstrekkelig å peke på eventuelle områder der oppfølgende
undersøkelser kan være aktuelle.
Opplegg for informasjon og medvirkning
Det skal holdes nær kontakt med berørte instanser og organisasjoner. Dette gjelder særlig
Fylkesmannens miljøvernavdeling, Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og lokale
instanser/ressurspersoner med interesser i, eller kunnskap om fagfelt/næring.
Det skal legges opp til en medvirkningsprosess som innebærer samtaler og arbeids-/
informasjonsmøter i nødvendig grad med de berørte parter i tillegg til de offentlige høringene og
informasjonsmøtene.
Informasjon om prosjektet skal legges ut på søkers nettsider.
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
8.
57
KILDER
Andersen, C. og Langeland, A. (1976): "Reguleringens innvirkning på bestand og fiske i berørte
vassdrag, unntatt Lakseførende del av Skibotnvassdraget"
KU til Skibotnutbygginga (TKP)
Direktoratet for naturforvaltning (2007). "Kartlegging av marint biologisk mangfold",
DN-håndbok 19 - 2001 revidert 2007.
Direktoratet for naturforvaltning (2007). "Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk
mangfold", DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007).
Direktoratet for naturforvaltning (2004). "Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder",
DN-håndbok 25 - 2004.
Direktoratet for naturforvaltning (2001). "Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og
bygningsloven", DN-håndbok 18 - 2001.
Direktoratet for naturforvaltning (2000). "Kartlegging av ferskvannslokaliteter",
DN-håndbok 15 - 2001.
Direktoratet for Naturforvaltning (2010a). "Naturbase", kartapplikasjon
http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp
Direktoratet for naturforvaltning (2010b). "Søknad om unntak fra Samla Plan – Signaldalselva i
Storfjord kommune, Troms fylke", 25.06.2010
Brev fra DN til Storfjord kommune
Fremstad, E. & Moen, A. (red.) (2001). "Truete vegetasjonstyper i Norge",
NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231.
Fremstad, E. (1997). "Vegetasjonstyper i Norge",
NINA Temahefte 12: 1-279.
Fylkesmannen i Troms (2010). "Vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms fylke, utkast til
verneplan", 15.10.2010
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=3841&amid=3451719
Jørgensen, L. & Muladal, R. (2001). "Fiskeribiologiske undersøkelser i vassdrag med
sjøvandrende laksefisk i Troms", Nordnorske ferskvannsbiologer. Utkast rapport.
Kanstad Hanssen, Ø. (2010). "Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2010",
Ferskvannsbiologen. Rapport 2010-07,18 s.
Kanstad Hanssen, Ø. (2012). "Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012",
Ferskvannsbiologen. Rapport 2012-01, 16 s.
Kanstad Hanssen, Ø. (2010). "Fiskefaglig aktivitet 2007-2010", Prosjekt Bedre fiske i regulerte
vassdrag i Troms (Birt). Prosjektrapport, 54 s.
Killingtveit, Å. & Sælthun, N.R. (1995). "Hydrology"
NTNU, institutt for vann- og miljøteknikk
Landbruksdepartementet (1998). "Konsekvensutredninger og landbruk", Veileder
www.regjeringen.no
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
58
Møller et.al. (1986). "Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms", Naturvitenskap nr. 49.
Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet, Tromsø.
Naturforvalteren (2008). "420 kV-kraftledning Balsfjord-Hammerfest, virkninger på biologisk
mangfold", rapport 2008-44.
http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200702890-118-412154.pdf
NVE (2004). "Beregning av potensial for små kraftverk i Norge", rapport 19/2004
http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202004/Rapport%202004/Rapport
%2019-04%20nettversjon.pdf
Pedersen, T. & Kristoffersen, K. (1989). "Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale
i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms, del 1". Fylkesmannen i Troms,
Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 18. 51 s.
Puschmann, O. (2005). "Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45
landskapsregioner", NIJOS rapporter 10/05: 204 s.
Reindriftsforvaltningen (2010). "Veileder til konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven
ifht reindrift"
www.reindrift.no
Reindriftsforvaltningen (2011). "Reindriftskart"
https://kart.reindrift.no/reinkart/
Riksantikvaren (2010). "Kulturminnesøk", kartapplikasjon
http://www.kulturminnesok.no/
Rovviltnemda (2007). "Forvaltningsplan for rovvilt i Region 8", mål og forvaltningsstrategier i
Troms og Finnmark.
St.meld. nr. 62 (1991-1992). "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i
Norge"
St.prop. nr 1S (2010-2011). "Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2011", 17.09.2010
Miljøverndepartementet
http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/dokument/proposisjonar-ogmeldingar/proposisjonar-til-stortinget/2010-2011/prop-1-s-20102011.html?id=618762
Statnett (2009). "Konsesjonssøknad. 420 kV Balsfjord - Hammerfest", mai 2009
http://www.statnett.no/Documents/Prosjekter/Balsfjord%20%20Hammerfest/Dokumentliste/Konsesjonss%C3%B8knad%20og%20konsekvensutrednin
g/Konsesjonss%C3%B8knad.pdf
Statnett (2010). "Nettutviklingsplan 2010", september 2010
http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Om-kraftsystemet/Langsiktig-nettutvikling/
Storfjord kommune (2008). "Rovvejokfossen – Storfjord kommune"
http://www.storfjord.kommune.no/rovvejokfossen.4502521-104776.html
Storfjord kommune (2009). "Kart over snøscooterløypene – Storfjord kommune"
http://www.storfjord.kommune.no/kart-over-snoescooterloeypene.4562785-105686.html
Sweco Norge AS (2008) for Storfjord kommune. "Kommunedelplan småkraft"
http://img9.custompublish.com/getfile.php/783829.1229.tdbvrwqyeb/Sm%C3%A5kraft++Hoveddokument+25+09+2008.pdf?return=www.storfjord.kommune.no
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
59
Sweco Norge AS (2009) for Storfjord kommune. "Mulighetsstudie Ishavsbanen"
http://img9.custompublish.com/getfile.php/953985.1229.urywvaqpcq/Prosjektrapport+19.0
6.09.pdf?return=www.storfjord.kommune.no
Troms Fylkeskommune (2010). "Fylkesplan 2010-2013; Troms – vilt, vakkert og vått", 05.01.2010
http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=BibMG3UlSe4%3d&tabid=332
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Troms Kraft Produksjon AS
9.
60
VEDLEGG
Melding om nye overføringer til Skibotn kraftverk
05/03-2012
Signaldalen
Kitdalen
Lavka kraftverk
Skibotn
kraftverk
Skibotn
kraftverk
Govdajavri
Skibotndalen
Lavkajavri
Rieppejavri
Galgujavri
Didnujohka
Vedlegg 1
Eksisterende kraftverk og infrastruktur
1 : 120.000 (A3)
831
1053
1080
1384
1016
Goahteorot-
1084
vággi
Rukses-
578
oailatnja
Nilsadalen
950
1325
Ruksesgáisi
1322
750
Doggejohka
912
543
1195
841
876
846
Várddut
823
Rovvejávri
1031
1059
334
909
914
1043
Bajit
Roggejávri
505
573
BajitSallojávri
558
336
573
Guhkesjávri
892
838
595
556
1036
1026
962
1042
Bogileahki
Bogijávri
814
Biedjo-
930
Ruovdesildi
Gárdeborri
654
607
Didnojohka
Biedjojohka
Sallojeakkit
956
Perskogen
Bierarohtu
554
568
SáhkkojávriElle-Márjjajávri
Biedjorohtu
Boginippat
942
852
824
Biedjojávri
864
650
1127
884
Leatta-
845
1044
Didnojohka
800
897
Gieddeoaivi
819
Gárášoaivi
1076
878
Bajit
Loassomuvra
Njárgajávri 822
VuolitGáhkkorjávri
813
1077
Rr 302
Allaleattan
Vedlegg
4
1112
Doggeoverføringen
Leattan
GárášoaièahcaAlternativ 2.0
1 : 60.000 (A3)
njunni
959
1022
Vuolit
Didnojávri
1142
1158
Urttasoaivi
1100
1084
1034
Skihpavággi
Rr 301 A
995
1026
1098
1126
Skihpajohka
Didnoláhku
Suolojohka
1084
Skihpaoaivi
Skihpajávri
GáhkkorjohkaGáhkkorvággi
Småkraftverk
944
Didnooaivi
974
Didnoèohkka
1115
Smuolkorášša
Suolojávri
1095
1086
UnnaDidnojávrráš
869
1167
1124
Gieddejávri
Gieddeèohkka
1049
1026
Suolonibba
Ráššajárjohka 982
nja?ggut
Rášša-
1041
1029
1174
Njárgajávri
1071
Ráššagieddeoaivi
Smuolkovággi
Smuolkovátgiera
Ráššajárnjárga
1093
1046
Gárášjohka
Sallojohka Gálggogobba
GálggonjunniBierajohka
545
1010
1084
Ráššanja?ggutnippat
1093
Ráššajávri
1049
Meahccevátjohka
906
1065
Stuora
Meahccevággi
nja?ggut
879
883
942
Gárdeborluoppal
482
1140
Ráššanja?ggutèohkka
1107 Ráššanja?ggut
1045
1057
Bajimus
1092
Meahccenja?ggut
1041
972
1049
969
Gorsaluoppal
Sallojávri
476
Dápmotjávri
355
Bogivággi
Basevuovdi
Basevuovdi
Helligskogvatnet
Basejávri
987
Gaskkamus
977
Suonjernja?ggut
Slåttelva
Bogijohka
954
Ráššavárri
Småkraftverk
Ollelatnja
1056
Rovveoaivi
Suonjerèohkka
880
926
1083
Rovvenja?ggut
Rasfjellet Ráššavárnibba Bogivátjávri
Roggejohka
1038
818
Suonjerjávrrit
816
Steinbakken
854
Baseguolbanat
Ollevárri
Salloráššajávrrit
Ollenjoaski
896
1032
486.0 - 445.0
Rihpoèohkka
835
Rovveluoppal
908
Rovvejohluoppal
Suonjerjohka
Dalmunningen
Rihpojávri
Rihporiidi
914
Doggeoaivi
843
Bajit
Lávvojohka
Buvssasláddu
Rihposkohppi
Rihposkohppejávri
1410
gáisi
1297
1385
738
980
Rovvegárdi
889
Rovvegielas
927
DoggeoaiviRovvejohka
797
Buvssasjohka
804
Buvssasvárri
Buvssasmohkki
Buvssasgurra
514
850
Rovveluoppalnibba
Doggevággi
Skibotnelva
Gálggojohka
Rihpojohka
Lávkaskáidi
Jeagelbákti
969
701
897
822
Doaresjávrrit 842
Lappbrua Rovvejohka
Ráigegea?gi
Rovveskáidi
Rihpo-
1319
822
Doaresoaivi
Ceabetjogat
782
Rihponjunni
728
Lávkajohka
573
Skurèovággi
612.5 - 614,0
1430
673
646
Stuorat-
541
Lávkaluoppal
722
Lávkajávri
723
Skurèojohka
Lávkaslubbu
1032
887
moski
850
772
814
Unnaváráš
Ceabet
630
Doaresjohka
545
Ceabetgobit
655
Halsefjellet
Ceabetnjunni
Halsebakkan
Ceabetluohkká
Hengen
Stuoratoai-
741
902
1098
rášša
907
960
Lávkavárri
702
526
Steinelva
Lappgropa
Bahágurra
738
Kotahumppi
Speainnajávrrit
Speainnaèohkat
Gustavsvingen
664
Langbakken
833
474
Jorbavárri
store
Gustavslåtta
834
377
Ákšogaikunskáidi
354
Jiek?ajohka
Lund
Cáhceváhgáisi
1467
Vassdalstinden
Finnelvskardet
960
984
Vassdalselva
Cáhceváhjohka
203
Ciek?alnjárga
567
572
73
Kortelva
1142
870
1127
Várreovda
100
Nymo
Vassdal95
Solvang
Elverum
Eggen
Løvland
939
875
Rognli
1240
945
878
Skredbekken
734
Bárrás
723
754
1118
742
1345
739
998
1005
1144
Állebákti
Heargejohka
800
733
indre
Markuselva
váddjá
696
Márkos-
Márkosvádjáèahca
1371
Márkosorda
882
Malla
1314
912
Varitlanjajohka
Márkos-
863
1231
898
946
853
1080
Lássájohka
Ragatjohka
798
943
950
493
841
láhku
894
1136
Goldda-
866
915
872
Salloráššajávrrit
Ollenjoaski
896
Vedlegg 5
Govdaoverføringen
Goldahytta
Golddaluoppal
Vuolit
Poikkiharjut II
1515: 60.000 (A3)
535
891
983
Golddavuopmi
Doggejohka
842
941
832
985
962
Doggejávrrit
Jeagellatnja
1140
912
1195
Rihporiidi
Rihposkohppi
Rihposkohppejávri
1410
gáisi
1297
1385
Jeagelbákti
Doggeoaivi
1325
Doggehytta
472
Rihpo-
1319
969
Ruksesgáisi
1322
Ciek?algorsa
Rávdoluoppal
480
Nilsadalen
Skurèovággi
934Ragatjávri
Goahteorotjávrrit
Govdaoverføringen
790
Mallajávrrit
Várrelatnja
1328
rášša
1430
Skurèojohka
Goahteorot-
1084
vággi
Rukses-
Goahteorotriehppi
Breiddalen
Govdavággi
1053
1384
1098
664
rášša
907
Stoarbmagieddi
Breiddalselva
Govdajohka
1028
Ruovddášjávri
870
1000
Ruovddášjohka
924
latnja
Goahteorot-
Mallabekken
1252
822
748
Goahteorot-
Lávkavággi
887 Varitlanjajávrrit
Langvatnet 854 Allibergvatnet
Varitlatnja
984
987
Heargevárit
Govdajávri
1207
Til Skibotn kraftverk II
1370
Lulimus Viessogasgáisi
Govdajárnjárga
876
Poikkiharjunjárvi
830
1362
684.0 - 708.0
Oksefjellsmåvatnan
Poikkiharjut
Stordalen
1100
944
Cazavárri
Cazajávri
Stordalselva
Bulljaraseatnu
683
1419
nedre
Skurèovággi
1038
Halordalvatnet
Bárráslatnja
Dalheim
njunni
945
Sørdals738 småvatnan
Poikkiharju
740
803
Moskkogáissi-
772
Langvatnet
Guhkolašjávri
Gaskasuorggièahca
Moskkogáissi886
634jávri
Siktagurra
Skankemyra
Orjjessuorggièahca
Márkos
Paraselva
LundengParas
110
Fredheimsæter
Olsborgsæter
722
1202
Gaskasuorggigáisi1242
1541
728
Markusfjellet
VárášMarkusvatna
Váddásjohka
511
886Fiskelaus
Humpen
Tverrelva
1320
Kortelvskardvatnet
1016
Coamohas
Bogelvvatnet
Coamohasjávri
925
1146
Bogen
Sallogieddi
Moskkogáisi
1176
Jiehtanas
Sørdalen
Bogelva
Kortelvskardet
1333
Attkjippa
552
Signalnes Márkoslatnja
Ciek?aljávri
Signalhøgda
1015
Olmmáivárri
Mannfjellelva
1552
1107
Blåiselva
Sørdalselva Beahcenjunni
Mannfjellet
Jiehtanasgáisi
1533
Blåisen
1448
Olsborg79
524
kjippa
76
Signalneselva
Heggelund
66
Kavlefossen
Fosshaug
Gea?gámas
Kitdalen
Ráidarasgieddi
Dámpagea?gi
Mo 94
Myrhaug
Grønli
Olderlund
Lauvset
Humpen
Stormyra
332
SørengMoskkagáisi
Johtinlatnja
Midterdalen
Gaskasuorgi
Kitdalselva
Skibotn
Ivgobahta
Leira
16Nymoen
Guoskat
Ádjetvággi
Olderelva
Leaibejohka
Sommarset
Myrgjerdet
Falsnesodden
Falsnjárga
Falsnes
Furuholm Tu
Grønslett
Vedlegg 6
Skibotn kraftverk
II
1320
940
Davit
Med Viessogasjohka
1262 Ádjetriehppi
Fávrros1320
1 : 60.000 (A3)
Ádjetnjunni
Bakken
Fagerli
Petterøya
s Skibotn77
Sommarset
Myreng
Mellomjorda
Leaibe- 93
FurustadSkogvoll
54
luohkká Nedstevatn
Apaja
MyrslettSkibotn
Vuolit 78 Nyheim
Ivgojávri
Stormyra
Nállovuohppi
Falsnesberget
Litlevollen
Ádjetluohkká
1120
1089
Skogtun
Ráigebákti
Kløvenstein
Luoddanangea?gi
555
várri
157
Alternativ 1.1
1151
Utløpstunnel til havet
1214
66
Skilvatnet
Ruohtovárri
Rádjejohka
Øvstevatnet
Bajit
86
Stormyra
890
øvre
Haskielva
1153
Bentsjorddalen
Suollatvággi
Skibotnelva
Ivgojohka
Reindalen
729
675
Ádjetriehppi
Stolpemyra
155
Brennfjellet216
Buollánvárri
Kvitli
Bærfjellet
215
Muorjevárri
Kiddalen
Gihccevággi
1242
812
Middagsfjellet1416
Gaskagáisi
1283
1429
Jorbaèohkka
Kavelnes
1248
Lågberget
852
Matalavaara
Kjeelva
Gihccejohka
Njuolvi
388
Bærdalen
Skibotn II
Kavleelva
Lulleroavvi
Rattunes
Rattuniemi
Lullenes
Gihcceriehppi
Ákšogaikunskáidi
Finnvollen
Elsnesdalselva Elsnesdalen
Juomvátjohka Juomvággi
Storurda
526
fjellet
Langbakken
Norddalen
1464
Gustavslåtta
Sommarfjellet
Geassevárri
Gustavsvingen
1210
1411
Doaresdievvá
Steinelva
Lappgropa
Bahágurra
911
864
1493
474
Jorbavárri
Rund132
908
Gihccejiehkki
store
Sitnodievvá
Norddalsfjellet
Nuortavátoaivi
1272
Speainnaèohkat
Silobakken
980
Kvitlidalen
Guvgesloapmevággi950
1330
424
Lullejohka
Lullestova
Lullekulpen
Kvitlifjellet
856Guvgesgáisi
1404
377
354
Lullevárri
932
1257
Fávrroslatnja
414
Stoalpojeakkit
Skibotn
I
Iselva
Ivarvollen
355
Skibotndalen
Kvitlielva
GuvgesloapmejohkaIvgovuovdi
851
Alternativ
1.0
325
Utløp til Skibotnelv
1349
Reahpennjárggavárri
Lulit
Bjørnskogen
Stolpefjellet
Brennfjellmyra
Haskijoki
Brennfjellvatnan
Isakstein
1298
903
midtre
Haskielva
113
Kidholmen
Kidelva
1387
nedre
Haskielva
Várášgeahèi
1157
Falsnjárvárri
Reppifjellet
1225
Lomvatnet
155
1059
Falsnesfjellet
1280
Ádjetèahca
Ádjit
Falsnestinden
Grasnes
1408
311
Hengen
Buoidenjunni
Norddalselva
Luhèajohka
908
834
1436
788
730
738
Stuoraoaivi
833
1540
Nuortavággi
Nuortavátèahca
Nuortavátjávrrit
Galbmariehppi
1562
Luhèajávri
808
994
Háhttanjunni
1150
Juomvátèahca
Hattefjell1431
774
1098
1381
jávrrit
Viessogasvággi
1369
1016
902
831
924
Stuoragieddi
1324
Skardelva
957
984
Ráigegáisi
moski
Lávkavárri
1216
Heargevárri
Stordalen
Didnovággi
Didnojohka
Luhèa-
960
1084
1104
Skardet
Stuoratoai-
1018
Davimus Viessogasgáisi
1271
Skáidigáisi
741
702
684
Luhèavárri972
1413
Didnojiehkki
772
711
850
696
811
814
933
1100
Viessogasjávrrit
Lávkaslubbu
1032
921
950
Norddalen
GáranassuorgiJorbagieddi
Kitdalen
Kitdalen
Ráidarasgieddi
Dámpagea?gi
Myrhaug
Grønli
Lauvset
Humpen
332
SørengMoskkagáisi
Midterdalen
Gaskasuorgi
1207
1362
1202
1005
Gaskasuorggigáisi1242
664
Langvatnet
Guhkolašjávri
Jiehtanas
Sørdalselva Beahcenjunni
907
1370
728
1144
Lulimus Viessogasgáisi
772
Skankemyra
Gaskasuorggièahca
1176
Moskkogáisi
Sørdalen
Blåiselva
748
Lávkavággi
Moskkogáissi886
634jávri
Siktagurra
733
Cazavárri
Rukses-
944
1098
1448
vággi
1107
Sallogieddi
803
684.0 - 708.0
Bogelva
Blåisen
Orjjessuorggièahca
1533
Bogen
Mannfjellet
Jiehtanasgáisi
Moskkogáissi-
1146
925
945
Coamohas
Bogelvvatnet
Coamohasjávri
Poikkiharju
886Fiskelaus
1333
Sørdalssmåvatnan
876
738
939
Kortelvskardvatnet
rášša
1384
Goahteorot-
Heargevárit
754
742
1015
1084
1231
1000
734
1016
1371
Govdajávri
723
njunni
740
Olmmáivárri
Goahteorot-
Govdajárnjárga
Cazajávri
latnja
739
Oksefjellsmåvatnan
800
870
863
924
Ruovddášjávri
Goahteorot1053
1080