Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/987-3-U64 Turid Telebond 08.04.2014 Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd Utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret Utv.saksnr. 24/14 22/14 Møtedato 06.05.2014 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tar Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» til etterretning. Saksopplysninger: I epost fra Svalbard Reiseliv av 3. april 2014, vedlagt oversendelsesbrev av 3. april 2014 og forslag til «bærekraftig handlingsplan», inviteres Longyearbyen lokalstyre til å komme med innspill og kommentarer til denne handlingsplanen. Høringsfrist er satt til onsdag 16. april 2014. I løpet av 2013/2014 har Svalbard Reiselivsråd arbeidet med en egen reiselivsplan for Svalbard, Masterplan 2025. Som et delprosjekt under Masterplanen gjennomføres prosjektet «Bærekraftig reisemål». Dette innebærer en ny merkeordning for Longyearbyen, etter krav og retningslinjer fra Innovasjon Norge. Målet med delprosjektet er at Longyearbyen, etter at tiltakene er satt ut i livet, skal oppnå status som «Bærekraftig destinasjon». Arbeidet med delprosjektet startet høsten 2013 og planlegges ferdigstilt våren 2014. Etter Innovasjon Norges krav innebærer ordningen at reisemålene må måle og dokumentere status innenfor fem områder: A. B. C. D. E. Forankring og implementering polisk Forankring og implementering på reisemålet Bevaring av natur, kultur og miljø Styrking av sosiale verdier Styrking av økonomisk levedyktighet Som et ledd i arbeidet med delprosjektet ble det gjennomført en «Bærekraftdugnad» i januar 2014, der blant annet Longyearbyen lokalstyre var invitert til å delta. I henhold Svalbard Reiseliv reflekterer tiltaksplanen oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter med bakgrunn i statuskartlegging i henhold til Innovasjon Norges 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Tiltak ble også foreslått på «Bærekraftdugnaden» i januar 2014. Dessuten er det tiltak hentet fra allerede igangsatte prosjekt. Sammen med representanter fra Sysselmannen på Svalbard, Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv har Longyearbyen lokalstyre vært representert i en arbeidsgruppe som har gått gjennom indikatorene fra Innovasjon Norge for å avklare om noen av disse eventuelt allerede var på plass i Longyearbyen. Side 67 2013/987-3 Side 2 av 2 Representantene fra Longyearbyen lokalstyre hadde fokus på de områdene som Longyearbyen lokalstyre har ansvar for/berøres av. I forslag til «bærekraftig handlingsplan» framgår at av de 41 indikatorene som nevnes i utkastet er Longyearbyen lokalstyre alene, eller sammen med andre, forslått som ansvarlig for 16 av indikatorene. Disse 16 fordeler seg på tiltak innen hovedgruppene «Lokal mat», «Arealdisponering», «Miljøsertifisering», «Rent miljø», «Energiforbruk», «Avfall», «Kommunikasjon» og «Miljøledelse». I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan 2014 – 2017», vedtatt i LS 10.12.13, står det under delmål 2 at vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet. Under tiltak presiseres det at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med Masterplan 2025 og støtte reiselivet». Forslag til «bærekraftig handlingsplan» vil bli presentert av Svalbard Reiseliv for LS i møtet 13. mai 2014. For oppsummering av foreslåtte tiltak med blant annet beskrivelse, frist og ansvar, vises til vedlegg 1). Vurdering: Administrasjonssjefen vil trekke fram at når det gjelder indikator «miljøsertifisering», så forsøkte Longyearbyen lokalstyre, i 2009, å dra i gang prosjektet «Longyearbyen – et miljøsertifisert lokalsamfunn». Grunnet svak oppslutning fra det private næringslivet ble prosjektet skrinlagt. AU vedtok imidlertid den gangen at Longyearbyen lokalstyre skulle igangsette arbeidet med å få på plass en Miljøfyrtårnansvarlig og sertifisør for Miljøfyrtårn i plan- og utviklingsavdelingen. Likedan ble det vedtatt at Longyearbyen lokalstyre skulle støtte de 10 første bedriftene som ble godkjente Miljøfyrtårnbedrifter med inntil 5.000 kroner per foretak til dekning av kostnader. Så langt har et par bedrifter benyttet seg av dette tilbudet. Administrasjonssjefen er enig i de tidligere politiske vedtakene i forbindelse med bærekraftig satsing, både i forbindelse med handlingsprogrammet 2014-2017 og satsingen på et miljøsertifisert lokalsamfunn Samtidig ser administrasjonssjefen at enkelte av tiltakene kan medføre kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Eventuelle tiltak fra handlingsplanen for «Bærekraftig destinasjon» som Longyearbyen lokalstyre ønsker å påta seg ansvar for, mener administrasjonssjefen bør behandles i forbindelse med strategikonferansen i juni 2014. Administrasjonssjefen er av den oppfatning at arbeidet med å få merket Longyearbyen som et «bærekraftig reisemål» er positivt for Longyearbyen, og på bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» tas til etterretning. Vedlegg: 1 Følgebrev: Høring "bærekraftig handlingsplan" 2 Handlingsplan bærekraft SRR 2014-2017 høring 3 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa - Bærekraftig reisemål Andre vedlegg (ikke vedlagt): 3 Epost av 31.01.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt tiltaksliste fra Bærekraftdugnaden 28.01.2014. 4 Brosjyre fra Innovasjon Norge, Hva, Hvorfor og Hvordan, Merket for bærekraftig reisemål. 5 Epost av 22.04.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt oppsummering av høringsuttalelser Side 68 Svalbard Reiselivsråd Postboks 323 9171 Longyearbyen Tel. 79 02 55 50 Faks 79 02 55 51 Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 Longyearbyen Longyearbyen 03.04.14 HØRING – BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN FOR SVALBARD «LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV» Svalbard Reiselivsråd iverksatte i desember 2013 prosjektet «Merket for bærekraftig reisemål». Dette prosjektet har sitt utspring i arbeidet med masterplanen for reiselivsutvikling kalt «Destinasjon Svalbard 2025», og Innovasjon Norges nye merkeordning «Bærekraftig reisemål». Begrunnelse for bærekraftig reisemålsutvikling Siste året har det vært økning i antall tilreisende til Svalbard, og det er høy oppmerksomhet om Svalbard som miljødestinasjon. Gjestene som besøker Svalbard har forventing om uberørt og ren natur, der miljøbelastningen er lav og miljøbevisstheten høy. «Merket for bærekraftig reisemål» skal bidra til å utvikle og vedlikeholde en helhetlig miljøtilnærming i vår måte å jobbe med turisme på. Utfordringen er å få grønne produkt og miljøvennlige løsninger til å fremstå som det normale, og merket kan da være en plattform for å oppfylle ambisjonen om at Svalbard skal være en fremtredende miljødestinasjon. Hva er merket for bærekraftig reisemål? "Merket for Bærekraftig reisemål» er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. I reiselivet handler bærekraft om bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta et ansvar for å redusere reiselivets potensielt negative påvirkning. Arbeidet for å oppnå merket blir samtidig en plattform for samarbeid og utvikling på reisemålet og en viktig del av markedsstrategien. Handlingsplan for bærekraft - barrierer og muligheter Som en del av kriteriene for å oppnå status som bærekraftig reisemål skal det utarbeides og vedtas en handlingsplan for bærekraftutviklingen. Basert på statusgjennomgang av de fem temaområdene nedenfor, skal handlingsplanen favne og konkretisere tiltak som skal gjennomføres og iverksettes. Reiselivet på Svalbard jobber på mange områder allerede målrettet for god og bærekraftig kvalitet på produktene. Næringen tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen, og fokuserer på den miljø- og kunnskapsbaserte turismen. Gjennom prosjektet er det likevel identifisert noen barrierer for å oppnå en enda mer bærekraftig reiselivsutvikling. Det er samtidig identifisert en hel rekke potensialer for en ønsket utvikling for reiselivet på Svalbard. Denne muligheten ønsker vi å gripe fatt i, og utnytte momentet som ligger i miljøoppmerksomheten som rettes mot Svalbard. www.visitsvalbard.com Side 69 Handlingsplanen foreslår tiltak som skal bidra til at Svalbard oppfyller «Merket for bærekraftig reisemål», fortrinnsvis innen mars 2015. Det er gapene mellom funnene i statuskartleggingen og kravene i merkeordningen som skal fylles med tiltakene som fremkommer i handlingsplanen. Handlingsplanen har også et treårs perspektiv, og det er innenfor denne tidshorisonten, til neste remerking, at samtlige tiltak søkes gjennomført. I tillegg til remerking hvert tredje år, skal handlingsplanen revideres hvert år. Handlingsplanen skal reflektere Svalbard Reiselivsråds ambisjon når det gjelder bærekraftig utvikling. Svalbard har mulighet til å befeste seg som en seriøs og skikkelig miljødestinasjon, og ønsket er at denne ambisjonen skal være reflektert i planen. Status skal måles og dokumenteres innenfor fem områder: A. Forankring og implementering politisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Innenfor disse områdene er det 45 kriterier som skal innfris, og grad av innfrielse måles via 108 indikatorer. Longyearbyen lokalstyre I møte 04.mars 2014 med lokalstyreleder Christin Kristoffersen, avtalte vi at Svalbard Reiseliv skal presentere «Bærekraftig handlingsplan» for lokalstyret i møte tirsdag 13. mai 2014. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, så håper vi at Longyearbyen lokalstyre vil anerkjenne handlingsplanen. Vi er avhengig av et felles ansvar og samarbeid for å realisere handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Vår ambisjon er derfor at Longyearbyen lokalstyre slutter seg til planen, at bærekraft integreres i Longyearbyen lokalstyres planverk og strategier. I tillegg bidra til å gjennomføre tiltak på Longyearbyen lokalstyres ansvarsområde, slik at reismålet oppnår status som bærekraftig reisemål. Longyearbyen lokalstyre har deltatt med ressurspersoner i arbeidsgruppen for bærekraftprosjektet, og bidratt med kunnskapsinnhenting i forbindelse med statuskartlegging. Disse bidragene har vært svært nyttige og avgjørende for kartlegging av status på bærekraft på reisemålet. Vi benytter anledningen til å takke for samarbeidet og alle nyttige innspill og bidrag! Høring Handlingsplanen sendes nå på høring, og vi ønsker oss konkrete tilbakemeldinger slik at handlingsplanen samlet sett kan uttrykke vår felles forståelse av bærekraftig reisemålsutvikling. Hensikten er at handlingsplanen skal brukes strategisk for å utvikle Svalbard som reisemål og bidra til miljøvennlig praksis på destinasjonen som helhet og hos den enkelte medlemsbedrift. Handlingsplanen sendes på høring til relevante mottakere. For å holde oppsatt fremdrift i prosjektet er frist for å gi tilbakemelding på handlingsplanen satt til 16. april 2014. Vi ber om at alle høringsuttalelser sendes på e-post til ronny@visitsvalbard.com. Som en del av høringsprosessen vil vi gjerne invitere til en presentasjon av forslaget til handlingsplan tirsdag 8. april kl. 14.00 i Lassegrotta i Forskningsparken. Presentasjonen er åpen for alle og er en mulighet til å få orientering om handlingsplanen og forslagene til tiltak som fremkommer i planen. I møtet vil det også være mulig å gi muntlige kommentarer til forslaget som er på høring. www.visitsvalbard.com Side 70 Etter høringen vil en justert handlingsplan bli lagt frem for vedtak i styringsgruppen for bærekraftprosjektet, som i neste omgang sender den til styret i Svalbard Reiselivsråd med tanke på behandling i generalforsamlingen Reiselivsrådet 23. mai 2014. Handlingsplanen oversendes også Longyearbyen lokalstyre og vil bli presentert i lokalstyremøte 13. mai. Med vennlig hilsen - signTrine Krystad prosjektleder Ronny Brunvoll Reiselivssjef Vedlegg: Forslag til handlingsplan for bærekraft www.visitsvalbard.com Side 71 BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV 2014 - 2017 1. Hvorfor lages en Bærekraftig handlingsplan Hensikten med handingsplanen er å kvalifisere destinasjonen for «Merket for bærekraftig reisemål». Handlingsplanen er bygd opp rundt Innvovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv. I henhold til Handlingsplan for Svalbard Reiseliv 2014 og Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» skal bærekraft være et felles fokus og vise at Svalbard og Longyearbyen som reisemål tar ansvar for fremtiden. «Bærekraftig handlingsplan» er en konkretisering av pågående og planlagte tiltak for denne utviklingen. En bærekraftig utvikling er definert som en felles oppgave hvor sertifiseringskravene legges til grunn for organisering og gjennomføring av arbeidet. Hvem står bak planen og hvem er planen for «Bærekraftig handlingsplan» er utabeidet for å kvalifisere oss for «Merket for bærekraftig reisemål», og skal også sikre at bærekraftelementet videreføres i reisemålsutviklingen etter at prosjektperioden er avsluttet. «Bærekraftig handlingsplan» skal være førende for utviklingsarbeidet som reisemålet skal gjøre frem til re-merking cirka tre år etter at prosjektfasen er avsluttet. Det er den enkelte medlemsbedrift som er ansvarlig for den bærekraftige aktiviteten som skal skje i bedriftene. Styret i Svalbard Reiselivsråd er oppdragsgiver for prosjektet, og Svalbard Reiseliv AS har koordineringsansvaret. Hvorvidt reisemålet kvalifiserer for merket som bærekraftig reisemål avhenger av medlemsbediftenes og Longyearbyen lokalstyres engasjement og aktivitet i prosessen. 2. Strategier og målsetninger De viktigste strategiske føringer for «Handlingsplan for bærekraft» gjenfinnes i Svalbard Reiselivsråds handlingsplan for 2014 og i det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» Handlingsplan for Svalbard Reiselivsråd danner grunnlag for bestillingen fra rådet til destinasjonsselskapet Svalbard Reiseliv AS innen områder som marked, miljø, sikkerhet og kompetanse. Svalbard Reiseliv AS er sekretariat for Svalbard Reiselivsråd og har ansvar for gjennomføring av handlingsplanens prosjekter. Visjonen som fremkommer i handlingsplanen for Svalbard Reiseliv: «Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom styret utvikling som tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme.» 1 Side 72 Basis for visjonen er: Kvalitet og sikkerhet i alle ledd/på alle nivåer Kunnskap om de særegne forholdene Styrte og tilrettelagte natur- og kulturopplevelser Produkter som skaper lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser Et sterkt og forpliktende samarbeid i næringen og mellom næringen og det offentlige Kompetansebygging gjennom Svalbardguide- opplæringen og eventuelt å tilby kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. Masterplan «Destinasjon Svalbard 2015» og merket «Bærekraftig reisemål» skal bidra til at vi arbeider i enda større grad i retning av visjonen. Overordnede mål: I arbeidet med en strategi/masterplan for reiselivet på Svalbard skal følgende overordnede mål ivaretas: Reiselivsnæringen skal utvikle helårlig aktivitet og sysselsetting Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet Miljøstrategi: Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen. Dette skal fortrinnsvis oppnås gjennom: Gjennomføring av merkeordningen «Bærekraftig reisemål» God og målrettet informasjon til alle besøkende om de særegne forhold og krav til opptreden. Samarbeidet med Sysselmannen om miljøinformasjon viderføres Motivere til miljøklassifisering/-sertifisering og økt bruk av miljøvennlige produkter blant medlemsbedriftene. Oppfordre medlemsbedrifter til å søke midler hos Svalbards miljøvernfond til sertifiserings-/klassifiseringsprosjekter i bedriftene Utbredt samarbeid med Sysselmannen, myndighetene og deres etater innen områder som berører reiselivet; herunder informasjon, høringer og tilrettelegginger Opplæring av medlemmene i rådet og de ansatte når det gjelder opptreden og miljøforståelse. Samarbeid med Svalbards miljøvernfond Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» I det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» skal en langsiktig strategi for reiselivet i Longyearbyen meisles ut. Der påpekes viktigheten av en balanse mellom utvikling av næringen og ivaretagelse av natur og samfunn, og der prinsippene om bærekraft må gjennomsyre fremtidens reiselivssatsing. Den overordnede og foreløpige målsettingen og visjonen for fase to av Masterplanen «Svalbard 2025» er som følger: «Å utvikle Svalbard til et attraktivt og bærekraftig (herunder lønnsomt) reisemål med helårlig tjeneste- og opplevelsesproduksjon, og med transportløsninger som fremmer vekst og tilfører regionen gjester gjennom hele året.» 2 Side 73 3. Forankring, oppfølging og rapportering. Når, hvor og hvordan skal planen formelt behandles og revideres. Handlingsplanen som nå er ute til høring avdekker en del gap mellom ønsket og faktisk tilstand, og prioriterer tiltak vi må jobbe med på kort og lang sikt. Noe må vi ha på plass allerede i år for å oppnå merket «Bærekraftig reisemål», andre elementer må vi jobbe med i et lengre perspektiv. Handlingsplanen for bærekraft skal være et dynamisk redskap for reiselivsnæringen i Longyearbyen. Handlingsplanen skal være vårt hjelpemiddel gjennom en langsiktig prosess der vi gradvis forbedrer oss og vår leveranse til markedet. Handlingsplanen har et treårs perspektiv. Ambisjonen er at tiltakene skal gjennomføres frem til remerking om tre år. I tillegg til remerking, skal handlingsplanen revideres hvert år. Det skal da gjøres en oppdatering av status på kriteriene, og derigjennom oppdatering av tiltakene. Etter eventuelle høringsinnspill skal styringsgruppa for bærekraftprosjektet gå gjennom og vedta den, før den oversendes til generalforsamlingen i Svalbard Reiselivsråd den 23. mai for endelig behandling og iverksetting. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, er det viktig at Longyearbyen lokalstyre anerkjenner handlingsplanen. Reiselivsnæringen er avhengig av et felles ansvar og samarbeid med lokalforvaltningen for å realisere tiltakene i handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Våren 2015 er prosjektfasen over og «Bærekraftig handlingsplan» skal evalueres og revideres av et arbeidsutvalg nedsatt av Svalbard Reiselivsråd, og der det er ønskelig med bred deltagelse. Det videre arbeidet med planen skal så gjøres gjennom ordinær drift og innarbeides i den årlige, overordnede handlingsplanen for Svalbard Reiselivsråd og som vedtas på høstmøtet. Svalbard Reiseliv AS får dermed det operative ansvaret for oppfølging av planen. 3 Side 74 4. Tiltaksplan Tiltaksplanen reflekterer oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter: det er gjennomført en statuskartlegging av 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, tiltak ble foreslått på «Bærekraftdugnaden» som ble gjennomført i januar 2014 samt tiltak fra allerede igangsatte prosjekt. Oppsummering av tiltak som fremheves på de ulike temaområdene i tabellen nedenfor: Bevare natur, miljø og kultur Lokalmat - realisere tiltak i forhold til produksjon, salg, bruk og kampanjer vedrørende lokal mat Miljøsertifiseringer – formalisere miljøarbeidet i bedrifter, på arrangementer og på reisemålet Transport – bedre og mer miljøvennlig transport på reisemålet Reduksjon energiforbruk – redusere energiforbruket i reiselivsnæringen og lokalsamfunnet Reduksjon utslipp – lokale løsninger som bidrag til globale utfordringer Avfall – reduksjon i avfallsmengden, økt kildesortering og gjenbruk Styrke sosiale verdier Fellesgoder – miljøvennlige bidrag og miljøtiltak, kunnskap og kompetanse Vertskap – opplæring og kompetanse Kompetanse – tilby opplæring i tråd med lokale behov og utfordringer Samfunnsansvar – bidra til bevissthet rundt etisk ansvar, rettferdighet og samfunnsansvar Styrke økonomisk levedyktighet Lokal verdiskapning – Longyearbyen som opplevelsesarena Undersøkelser – kartlegging innbyggere, gjester og økonomiske ringvirkninger Kommunikasjon – bærekraftig aktiviteter og tiltak, info om merket for bærekraftig reisemål Forankring: Miljøledelse – integrere bærekraft i strategier, daglig drift og måloppfølging Forplikte politisk – forankring i planarbeid Forpliktelse i reiselivsnæringa – bærekraftig utvikling, rapportere og revidere handlingsplan for bærekraft 4 Side 75 Indikator TILTAK KORT BESKRIVELSE MÅLGRUPPE STRATEGISK HOVEDOMRÅDE FRIST ANSVAR Bevaring av natur, kultur og miljø Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold, rent miljø og ressurseffektivitet KULTURELL RIKDOM C1-2 Etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen. Være bidragsyter for etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen til SNSKs 100 års jubileum i 2016. Lokalsamfunnet, gjester, reiselivet Politisk, Lokalsamfunnet, Produktutvikling 2016 Store Norske Service, handel og Servering. Produktutvikling 2015 Svalbard Reiseliv og spisestedene Spisesteder, lokalbefolkningen Service/servering 2015 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre Gi innspill til Longyearbyen lokalstyre og fremme forslag til løsning mht arealer og organisering. Lokalbefolkning Infrastruktur 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre Svalbard Reiseliv skal legge til rette for, motivere og være pådriver for å øke antall miljøsertifiserte bedrifter. Gjennom miljøsertifisering vil vi være rustet for fremtidige miljøkrav fra kunder og omgivelsene, vi forplikter vi oss til kontinuerlig søken etter bedre miljøløsninger, samtidig som Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen 2015 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene LOKAL MAT C1-3 C1-3 Bedre muligheter for produksjon, Etablere prosjekt for å styrke servering/salg av lokal mat og drikke. bruk og salg av lokalmat, for å forsterke matopplevelser på Forsterke profilen på arktisk mat og Svalbard. råstoffer, samarbeid og profilering. Skaffe oversikt over Kjøp av fisk på kai i muligheter/begrensninger, Longyearbyen. regelverket og evt dispensasjonsmuligheter. Gjester og lokalbefolkningen AREALDISPONERING C2-1 Scooterparkering av private scootere sommerstid i Longyearbyen. MILJØSERTIFISERING C4-1 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og medlemmer i Svalbard Reiselivsråd skal miljøsertifiseres. 5 Side 76 Miljøsertifisering C4-1 Flere lokale konsulenter og sertifisører til Longyearbyen. C4-1 Arrangementer i Longyearbyen bør være miljøgodkjent. miljøfokus vil være en naturlig del av vår bedriftskultur. Kostnadseffektivt og formålstjenlig at Longyearbyen har lokal miljøfyrtårnkonsulent og sertifisør. «Miljøgodkjent arrangement» er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Kriteriene omfatter blant annet internt miljøarbeid i arrangementet, bruk av miljøvennlige produkter og avfallshåndtering under og etter arrangementet. Organisasjoner Miljøsertifisering 2015 Longyearbyen lokalstyre Organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2017 Longyearbyen lokalstyre, organisasjoner, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen Organisasjoner, reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2015 Svalbard Reiseliv Transport / infrastruktur 2017 Transportnæringen, reiselivsnæringen C4-1 Fremme sak for i styret for Svalbard Reiseliv slik at det vedtakfestes at det skal kreves miljøsertifisering av arrangementer. Alle arrangement som skal støttes finansielt eller på andre måter skal være miljøsertifisert. RENT MILJØ C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra lokal transport. C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra transport til og fra reisemålet. C4-4 Kjøretøy/reiselivets uniformerte profilkjøretøy skal ikke kjøre på tomgang. Dette gjelder særlig på flyplassen, i sentrum og ifm aktiviteter. Lokale aktører må jobbe for å finne gode, miljøvennlige løsninger på lokal transport. Benytte nettverk og organisasjoner til å holde oss oppdatert og ha kunnskap om teknologi og utvikling innen fly- og cruisenæringen. Bruke sammenslutningene for å oppfordre til å velge miljøvennlige løsninger, og gjennom våre nettverk jobbe for påvirkning og stille relevante krav. Unødvendig tomgangskjøring er forbudt jf trafikkreglene § 16. Tomgangskjøring må derfor unngås med begrunnelse i bestemmelsene, hensyn til miljø, utslipp, støy og Transportnæring, reiselivsnæring Transport / infrastruktur Fly og cruise, Løpende Svalbard Reiseliv Transportnæringe Transport / n infrastruktur 2015 6 Side 77 Reiselivsnæringen / transportnæringen omdømme. Symbolsk og konkret reduksjonstiltak for å redusere lokale utslipp. C4-4 C4-4 Siste teknologi skal benyttes når nye kjøretøy/deler innkjøpes/leies. Longyearbyen lokalstyre og reiselivet bør etablere et miljøvennlig utskiftingsprogram. Etablere prosjekt: «lokale utslipp og lokal trafikk – lokale løsninger». C4-4 Etablere prosjekt: «Gjestesparken» og «Sykkelbyen Benytte produkter og teknologier som er mer energieffektive og har minst mulig miljøbelastning jf bestemmelser i Svalbardmiljøloven, gjelder f eks buss, bil, båt scooter. Vurdere etablering av prosjekt for å se på aktuelle tiltak for å redusere lokale utslipp. Vurdere etablering av prosjekt for å tilby gjestespark og utlånssykkel i Longyearbyen for å redusere motorisert ferdsel, og oppmuntre til miljøvennlige transportløsninger. Longyearbyen lokalstyre, Transport Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen 2015 Svalbard Reiseliv 2015 Svalbard Reiseliv og Masterplanen 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Fellesoppgaver Tilreisende og fastboende ENERGIFORBRUK C4-5 C4-5 Arbeide aktivt for å redusere energiforbruket. Arbeide aktivt for å minimere lys- og støyforurensning. Reisemålet skal arbeide aktivt for å redusere forbruket av energi og redusere miljøpåvirkningene. Hindre energisløsing: skru av belysning, ikke utelys i lys årstid, bevegelsesstyrt lyssensor. Styre belysningen slik at den er optimal bare så lenge det pågår aktivitet i området. Når armaturer skiftes skal det byttes til LED belysning. C4-5 Tilreisende, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Longyearbyen lokalstyre, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Fellesoppgaver Fellesoppgaver Arrangere Enova-seminar med Kunnskap og diskusjoner om Næringslivet, miljøvennlig omlegging av energibruk Fellesoppgaver tema teknologiutvikling, reiselivsnæringen, og energiproduksjon, samt utvikling energisparing, lavenergibygg, lokalbefolkningen, av energi- og klimateknologi. 7 Side 78 2015 Svalbard Reiseliv og Longyearbyen kostnadseffektive energiløsninger og energieffektivitet. Gjennom teknologiutvikling, innovasjon og målbevisst påvirkning av adferd, kan man drive fram miljøvennlig energibruk og bærekraftig energiproduksjon. Longyearbyen lokalstyre lokalstyre AVFALL C4-8 Korrekt og oppdatert faktainformasjon om avfallsordning, kildesortering og fraksjoner det skal kildesorteres på. Fakta og informasjon slik at korrekt kildesortering utføres, og at innbyggere og gjester motivers til korrekt kildesortering. Styrke reiselivsbedrifters kildesortering og gjenbruk. Reiselivsbedrifter skal kildesortere avfallet, og resirkulere på relevante fraksjoner. Informasjon og gjennomgang av rutiner. 2015 Longyearbyen lokalstyre Reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Kildesortering på hotellleiligheter med selvhushold. Hotell-leiligheter med selvhushold må Overnattingsstede Fellesoppgaver legge til rette for kildesortering. r 2015 Overnattingssteder Avfallsproduksjonen skal fortsatt reduseres. Fortsette reduksjon i total avfallsproduksjon. Det skal jobbes for Lokalbefolkninga, en økning av reiselivet, gjester gjenvinning/resirkulering av avfallet. 2017 Longyearbyen lokalstyre og lokalsamfunnet C4-9 C4-9 C4-10 Lokalbefolkningen , næringslivet, Fellesoppgaver gjester Fellesoppgaver Styrking av sosiale verdier Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte, gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet FELLESGODER D5-2 Tilreisende må bli gjort Oppfordre Svalbards miljøvernfond til Tilreisende 8 Side 79 2015 Svalbards oppmerksom på at de har bidratt til fellesgoder til det beste for miljøet gjennom betaling av miljøgebyr. D5-2 D5-2 å informere tilreisende om at de har bidratt til fellesgode for miljøet med å betale miljøgebyr Fellesgoder Ryddetokt som produkt, fokus på marin forsøpling. Tilby gjester et produkt hvor de kan bidra til å rydde strender på Svalbard. Marin forsøpling utgjør en Tilreisende, enorm trussel for alt marint liv og dyr reiselivsnæringen som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Markering av Earth Hour siste lørdag i mars. Earth Hour setter fokus på klimautfordringene verden over. Reiselivet i Longyearbyen skal støtte opp om tiltaket. Næringsutvikling, produktutvikling Reiselivsnæringen , overnattingsstede Fellesgoder r, Longyearbyen lokalstyre, lokalbefolkningen miljøvernfond 2017 Reiselivsnæringen, Masterplanen 2015 Svalbard Reiseliv 2014/1 5 Svalbard Reiseliv KOMPETANSE D6-2 Gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak som: Bli en bærekraftig bedrift SvalbardGuideOpplæring – vinter SvalbardGuideOpplæring – sommer Godt vertskap – slik tar du vare på dine gjester Produktutvikling cruisemarkedet Pakking, salg og distribusjon Bli god på nett Internasjonal markedsføring for reiselivet Kompetanse og opplæring Kompetansebygging gjennom Svalbarduide-opplæringen og kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelement i turismen på Svalbard. Medlemmer i Svalbard Reiseliv 9 Side 80 D6-2 «Sell me» Produktpresentasjon og kunnskap om hverandre. D6-2 «Svalbardvert» Utvikle vertskap- og kunnskapskurs for ansatte i reiselivsnæringen og andre serviceyrker. D6-2 Opplæringsprogram for reiselivsansatte. Vurdere å etablere en samling for reiselivsbedriftene med mål om å bli bedre kjent med hverandre, få presentert produktene og det totale produktspekteret på reisemålet. Ambisjonen er å kunne selge hverandre og anbefale hverandres produkter. Godt vertskap for å gi gjester en minnerik opplevelse basert på kunnskap og kompetanse: lokal kunnskap, identitet, kulturarv og historie. For å formilde gode opplevelser, trenger vi et høyt kunnskapsnivå blant ansatte, slik at vi fremstår som profesjonelle, med gode holdninger og med miljøvennlig atferd. Opplæringsprogrammet kan bl.a. inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling, samfunnsansvar, etiske retningslinjer, lokale innkjøp, status og stolthet i reiselivsnæringen. Medlemmer i Svalbard Reiseliv Vår Produktpresentasjon og/eller høst Svalbard Reiseliv Næringsliv Vertskap, kompetanse, opplæring 2015 Svalbard Reiseliv Vertskap, Reiselivsnæringen kompetanse, opplæring 2015 Svalbard Reiseliv Økonomisk levedyktighet Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning, Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter LOKAL VERDISKAPNING E10-2 «Longyearbyen som opplevelsesarena»: Kampanje med fokus på lokal polarmat Polarnatt og mørketid Gang- og sykkelstier i og rundt Longyearbyen Torget og sentrumsområdet som attraksjon og attraktivt Fokusere på bynære opplevelser, åpne Svalbard for en større målgruppe, stimulerer til lengere opphold i Longyearbyen. Lokalbefolkning, gjester 10 Side 81 Fellesgoder, produktutvikling 2017 Svalbard Reiseliv Masterplanen område «Clean up Longyearbyen» Produktutvikling med fokus på nærområdet E Cruise-nettverket Nettverk som skal jobbe for å øke den lokale verdiskapningen knyttet til oversjøisk cruisetrafikk. Opprettholdelse av cruisetrafikken etter tungoljeforbudet gjennom å Cruisenæringen, gjøre Longyearbyen og Isfjorden til gjester en selvstendig og attraktiv destinasjon. Produktutvikling, koordinering av markedsinnsatsen og lokalt mottaksapparat står sentralt. Produktutvikling 2015 Svalbard Reiseliv Kartlegge andelen innbyggere som er Lokalbefolkning positive til reiselivssatsingen. Kartlegging 2014 Svalbard Reiseliv 2014 Svalbard Reiseliv 2014 Svalbard Reiseliv UNDERSØKELSER E-9-3 C4-2 E9-3 Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en innbyggerkartlegging. Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en gjesteundersøkelse. Svalbard Reiseliv skal kartlegge de økonomiske ringvirkninger av reiselivet. Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge gjesters transportbehov, energiforbruk, gjestetilfredshet, miljøtiltak og bærekraft. Kartlegge økonomiske ringvirkninger av reiselivet mht bla økonomi, infrastruktur, servicetilbud. Tilreisende Reiselivsnæringen , politisk Kartlegging Kartlegging KOMMUNIKASJON Svalbard Reiseliv skal lage plan for å kommunisere merket for bærekraftig reisemål. Planen skal kommunisere hvem som eier planen, hvem planen er for og hvem som skal bidra. Informasjon om bærekraftig handlingsplan og tiltakene, markere gjennomførte tiltak. Synliggjøring av alle gode eksempler og historier. Et viktig Gjester, fastboende og Kommunikasjon omgivelsene. Reiselivsnæringen 11 Side 82 Svalbard Reiseliv, 2015, reiselivsnæringen og deretter Longyearbyen løpende lokalstyre element er å kontinuerlig vise fremdrift og resultater for å forsterke bærekraftarbeidet som utføres. E9-4 E9-4 Synliggjøring og bruk av merket for bærekraftig reiseliv. Synliggjøring av hvilke tiltak som er gjennomført. Synliggjøring av hvilke bedrifter som har iverksatt og gjennomført tiltak. Prioritere bedrifter, aktiviteter og arrangementer med bærekraftig profil i markedsføringen: Kommunikasjon og informasjon på hjemmesider, bruk av merket for bærekraftig reisemål. Reiselivsnæringen , tilreisende og Kommunikasjon lokalbefolkningen Bruk av merket for bærekraftig reisemål i markedsføringen, markering av miljøsertifiserte Reiselivsnæringen Kommunikasjon bedrifter, enkelthendelser og tiltak ved omtale på nett og sosiale medier. Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen og Løpende Longyearbyen lokalstyre Løpende Svalbard Reiseliv FORANKRING Forankring og synliggjøring på reisemålet MILJØLEDELSE Miljøledelse: miljøsatsing må få oppmerksomhet fra ledelsen i organisasjonene. Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. A2 Sikre videreføring av Svalbards bærekraftige Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Miljøengasjement er en del av virksomhetenes strategiske posisjon og må integreres i visjon, mål og handlingsplaner. Miljøengasjement kommer til uttrykk i produktene, kommunikasjon og ansattes adferd. Bedriftene bør også ha planer for bærekraft i bedriftene, som integreres i bedriftenes øvrige planer og strategier. Igangsette, koordinere og følge opp tiltak i henhold til Bærekraftig Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene Ledelsen Ledelsesoppgaver Tilreisende, Fellesoppgave lokalbefolkningen, 12 Side 83 Løpende Løpende Svalbard Reiseliv utvikling. A2 A2 A1 handlingsplan. Motivere og følge opp reiselivsnæringen og lokalsamfunnet og synliggjøre bærekraft ovenfor tilreisende og lokalbefolkningen. Rapportere bærekraft i Synliggjøre pågående arbeid ihht Svalbard Reiselivs årsmelding. Bærekraftig handlingsplan Oppdatere bærekraftig handlingsplan etter hvert som tiltak og prosjekt er Revidere handlingsplan for avsluttet og gjennomført. Nye bærekraft. prosjekt og tiltak legges inn i bærekraftig handlingsplan ifm revisjonen Forankre bærekraftig utvikling Samarbeide med Longyearbyen i Longyearbyen lokalstyres lokalstyre for å konkretisere og planarbeid. synliggjøre bærekraft i planer reiselivsnæringen, Longyearbyen lokalstyre Reiselivsnæringen Fellesoppgaver , allmenheten Tilreisende, lokalbefolkningen, reiselivsnæringen, Longyearbyen Fellesoppgaver lokalstyre, Svalbard Reiseliv Longyearbyen lokalstyre 13 Side 84 Fellesoppgaver Årlig Svalbard Reiseliv Årlig Svalbard Reiseliv Longyearbyen Løpende lokalstyre og Svalbard Reiseliv BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV 2014 - 2017 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa Nr Avsender Uttalelse Vurdering Anbefaling 1 Per Kyrre Reymert, Svalbard Museum Bærekraftig handlingsplanen siterer SRRs handlingsplan for 2014 Oppdatering mht kulturminner gjøres evt i SRRs Handlingsplan for 2015 2 Terje Aunevik, Pole Position Økonomisk bærekraft er spesifikt adressert i punktet som omhandler økonomisk levedyktighet og lokal verdiskapning, foreslått tiltak «Longyearbyen som opplevelsesarena», side 10 3 Ann-Jorid Pedersen, Mimir På side 2 i første linje under Miljøstrategi står det «… den sårbare naturen.» Her bør det enten stå «…. Det sår bare miljøet.» eller «….. den sårbare naturen og de sårbare kulturminnene.» Etterlyser punkt om økonomisk bærekraft, med fokus på en mer differensiert produktportefølje, kombinert med et forsøk på bedre koordinering, som sprer aktiviteten bedre. Kommentar til punktet vedr lokal mat. Oppfordrer å diskutere verdien av lokal mat vs arktisk mat. Økonomisk bærekraft er ivaretatt i handlingsplanen og i masterplanen. Ytterligere presisering i handlingsplanen vurderes derfor ikke som nødvending. Handlingsplanen oppdateres slik at begrepet arktisk mat benyttes. Mener planen mangler ambisjoner om å formidle og skape forståelse for Svalbard som globalt klimalaboratorium og for de store klimaspørsmålene i Arktis. Svalbard Utgangspunktet er at handlingsplanen skal være konkret på lokal tiltak, og svare opp kravene som er satt for å kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. I Innovasjon Norges metodikk for Merket for bærekraftig reisemål brukes begrepet lokal mat, og er derfor videreført i handlingsplanen. Lokal mat-begrepet er brukt i hensikten arktisk mat, med tanke på mattradisjoner på Nordkalotten og fokus på kortetes mulig reisevei for råstoffene. Side 85 Styringsgruppa oppfordres til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale har en helt særegen posisjon på kloden, burde man kanskje ha litt hårete mål om å bli god på å formidle miljø- og klimaproblematikk, samt delta i debatt om å åpne transportruter over Polhavet osv. 4 Bård Jervand, Mimir 5 Steinar Rorgemoen, Basecamp Spitsebergen Understreker Ann-Jorid Pedersens poeng over med å vise til tidligere gjesteundersøkelser fra 2008 og 2010 som viser at gjester ønsker mer kunnskap om klimautfordringer. Innspill til C4-1, hvor det ønskes definisjon av "Arrangementer». Er f eks en skutertur til Fredheim et arrangement? SGO er utvidet med kunnskap om klimautfordringer, og forelesning om temaet er integrert i opplæringen. Styringsgruppa oppfordres likevel til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale miljø- og klimautfordringer. I Innovasjon Norges metodikk for merket er ikke kravet mht besvarelse av klima-kriteriet ikke ferdig formulert enda. Beskjeden er derfor at vi kan avvente med å besvare dette kriteriet inntil innholdet i kravet er avklart. Miljøgodkjent arrangement er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Arrangøren må oppfylle bestemte kriterier på flere områder for å tildeles utmerkelsen. Alle type arrangementer som kan oppfylle disse kriteriene, kan godkjennes. Arrangement kan defineres som en unik, tidsbegrenset hendelse som kommer i tillegg til det normale aktivitets- eller turprogrammet. Er det bare er miljøsertifiserte bedrifter som kan få godkjent miljøsertifiserte arrangementer? Det er ikke krav om at en bedrift må være miljøsertifisert før man kan søke om få et arrangement miljøsertifisert. Trine Krystad 22.04.2014 Side 86 miljø- og klimautfordringer Handlingsplanen oppdateres når klima-kriteriet fra IN er avklart, og besvarelsen kan oppdateres. Arrangement defineres i handlingsplanen. Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/71-3-A40 Unn Martinsen 04.03.2014 Vg2 Industriteknologi - opprettelse av skoletilbud for skoleåret 2014-2015 Utvalg Oppvekst- og kulturutvalget Lokalstyret Utv.saksnr. 1/14 23/14 Møtedato 08.04.2014 13.05.2014 Oppvekst- og kulturutvalgets behandling - 08.04.2014 Geir Hekne (H) og Christin Kristoffersen (Ap) foreslo sammen administrasjonssjefens alternative anbefaling: Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved alternativ avstemming mellom administrasjonssjefens anbefaling og Heknes/Kristoffersens forslag, ble Heknes/Kristoffersens forslag vedtatt med 5 mot 1 stemme. Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling - 08.04.2014 Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Anbefaling: Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Saksopplysninger: Denne saken legges frem på bakgrunn av brev fra sju elever ved vg 1 Teknikk og industriell produksjon ved Longyearbyen skole dette skoleåret som ber om at det opprettes et tilbud i vg 2 Industriteknologi ved skolen skoleåret 2014-2015. Administrasjonssjefen kan ikke opprette dette tilbudet innenfor den vedtatte modellen for videregående opplæring på Svalbard og saken fremmes derfor for politisk behandling. Side 87 2014/71-3 Side 2 av 3 Longyearbyen lokalstyre har i sak 59/09 fattet vedtak om Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard. Det avsettes en fast lærertimeramme pr.uke som omfatter 3 nivå innen utdanningsprogram for studiespesialisering og ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå…. ……Yrkesfaglige utdanningsprogram kan tilbys dersom minimum 5 elever ønsker dette. Tilbud innenfor utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon kan bare settes i gang under forutsetning av bidrag/delfinansiering fra næringslivet eller andre. De yrkesfaglige tilbudene skal organiseres slik at skolen har ansvar for all teori, mens deler av den praktiske opplæringen skjer i samarbeid med næringslivet/offentlige etater….Elevenes ønsker skal være utgangspunkt for hvilke fag og yrkesfaglige utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer…. Lokalstyret ber Oppvekstforetaket om å…..samarbeide med skolen om fastsetting av en framdriftsplan som sikrer en tidligst mulig bestemmelse om tilbud av fag og studieprogram for kommende skoleår. Vurdering: Av Longyearbyen lokalstyres vedtak fremgår at det skal budsjetteres med en fast ramme for videregående opplæring som inkluderer ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå. Administrasjonssjefen har i samråd med Longyearbyen skole på grunnlag av elevønsker i 10.klasse besluttet at vg 1 Teknikk og industriell produksjon skal tilbys skoleåret 2014-2015 basert på prioritering av 16-åringer. Sju elever har til nå takket ja til skoleplass. I sak 59/09 har man åpnet for at «penger spart» ett år ved at man bare har tilbudt studiespesialisering skulle settes på fond og brukes til ett andre yrkesfagtilbud på vg 1- eller vg 2-nivå. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Administrasjonssjefen kan derfor ikke opprette vg 2 Industriteknologi innenfor vedtatt driftsbudsjett. Kostnadene ved å tilby vg 2 IT er beregnet til kr 1 million. Da forutsettes det at husleie for verkstedlokaler ikke øker og at bedriftene tar imot elevene i utplassering. Hvis deler av tilbudet innen studiespesialisering pga lavt elevtall ikke settes i gang skoleåret 2014-2015, vil behovet for økt ramme kunne bli noe mindre. Det er etter administrasjonssjefens vurdering ikke mulig å finansiere tilbudet ved omfordeling innenfor driftsbudsjettet. Etter administrasjonssjefens vurdering har lokalstyret to alternativer : - Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. - Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Konklusjon: Administrasjonssjefen anbefaler at lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi skoleåret 2014-2015, da det etter administrasjonssjefens vurdering ikke er mulig å finansiere tilbudet innenfor det vedtatte driftsbudsjett. Ut fra føringer lagt i økonomiplan 2014-2017 er det forutsatt at fondsmidler skal brukes til vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved energiverket. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 88 2014/71-3 1 2 Side 3 av 3 Brev fra elever ved vg 1 Teknikk- og industriell produksjon ved Longyearbyen skole Sak 59/09 Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard Side 89 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/310-5-U64 Turid Telebond 01.04.2014 Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge Utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret Utv.saksnr. 26/14 24/14 Møtedato 06.05.2014 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge. Eierskap og deltakelse forutsettes å være kostnadsfritt for Longyearbyen lokalstyre. Deltakelse fra Longyearbyen lokalstyres eierskap forutsetter også at fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark blir eiere av fondet. Saksopplysninger: Nordnorsk reiseliv ønsker å trekke til seg flere utenlandske turister, blant annet ved at det settes opp egne charterfly direkte fra det europeiske markedet til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen skal ikke konkurrere med innenlands rutetrafikk. For å gjennomføre dette planlegger de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark å opprette et eget charterfond for Nord-Norge, som skal organiseres med eget styre og eget tildelingsutvalg. Eiere av ordningen blir de tre fylkeskommune, og eventuelt Longyearbyen lokalstyre. Charterfondet vil fungere som en garantist for å redusere den kommersielle risikoen som turoperatørene tar ved å benytte charterfly. Fylkesrådet i Troms har gjort positivt vedtak i saken 3. september 2013. Fylkesrådet/Fylkestinget i Nordland og Fylkestinget i Finnmark vil etter planen behandle saken i løpet av våren 2014. Styre Fylkeskommunene ønsker at øverste organ i charterfondet skal være et styre, bestående av en representant fra hver av de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark; i tillegg til en eventuell representant fra Longyearbyen lokalstyre. Tildelingsutvalg Planen er at det også skal opprettes et eget tildelingsutvalg bestående av en representant fra hver av følgende bedrifter/organisasjoner: NordNorsk Reiseliv AS, Avinor, NHO Reiseliv Nord-Norge. I tillegg er planen å hente inn både juridisk kompetanse og charterfaglig kompetanse, fra NordNorsk Reiseliv AS. Tildelingsutvalget vil behandle garantisøknader for bestilling av charterfly, og følge opp innvilgede garantier i henhold til kriterier godkjent av styret. Finansiering Planen er at fondet skal ha en garantiramme på 10 MNOK per år, og at hver av fylkeskommunene i utgangspunktet garanterer for 1/3 av dette beløpet. Ordningen skal gå over tre år, og totalt blir dermed kapitalbehovet på 30 MNOK. Side 90 2014/310-5 Side 2 av 2 Det vil også bli søkt om statlig støtte, med bakgrunn i at virkemiddelet anses å ha en positiv effekt på næringslivet i Nord-Norge og på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre har ingen garantiforpliktelser i forhold til fondet. EFTA-godkjenning av fondet Gjennomføringen av charterfondet forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Svalbard dekkes ikke av EØS-avtalen og spørsmålet om Svalbard kan defineres inn i charterfondet måtte derfor avklares før eventuell deltakelse. Til å avklare dette ble ALT advokatfirma engasjert. ESA ble kontaktet, og i notat av 06.02.2014, skriver ALT blant annet, med henvisning til behandlingen i ESA, at advokatfirmaets konklusjon er «at charterflyvninger til Svalbard kan omfattes av ordningen uten at dette vil være i strid med statsstøttereglene». EFTAs overvåkingsorgan ESA, har, i henhold til pressemelding av 10.7.2013 fra charterfondets interimsstyre, «godkjent etablering av et Charterfond for utenlandstrafikk inn til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen er godkjent for en varighet på tre år». Lokal forankring Reiselivet på Svalbard gir sin tilslutning til ordningen gjennom beslutning i Svalbard Reiselivsråd, som har behandlet saken om charterfond i sitt styremøte 14.10.2013, og fattet følgende vedtak: «Styret ser ingen betenkeligheter med at man jobber for å innlemme Svalbard i samarbeidet». Vurdering: Når det gjelder gjestedøgnene ved Longyearbyens hoteller og pensjonat i 2013 ble 77% av disse produsert av nordmenn, mens utenlandske turister sto for 23%, eller 24.000 gjestedøgn. Andelen utenlandske turister har de siste årene gått noe ned, fra 2008, da denne andelen var på 35%, eller 32.000 gjestedøgn. På bakgrunn av dette mener administrasjonssjefen at det er positivt at reiselivsnæringen ønsker å høyne antall utenlandske gjestedøgn, og at ett av tiltakene for å få til dette kan være deltakelse i det nordnorske charterfondet. Administrasjonssjefen er opptatt av at den ordinære rutetrafikken ikke forringes i forhold til dagens nivå. Det forutsettes derfor at et slikt charteropplegg, med direktefly fra de største flyplassene i Europa til Longyearbyen, ikke vil påvirke den ordinære rutetrafikken mellom Longyearbyen og fastlandsnorge. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge, forutsatt at dette ikke medfører kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Vedlegg: 1 Pressemelding fra NHO 16.7.2013 - ESA sier ja til Charterfond for Nord-Norge Andre vedlegg (ikke vedlagt): 2 Brev fra Fornying- administrasjons og kirkedept, datert 11.07.2013: «Oversendelse av ESAs beslutning – charterfond Nord-Norge» samt brev av 10.7.2013 fra EFTA Surveillance Authority i forbindelse med ovennevnte fond. 3 Utkast av 03.02.2014: Charter Fund Northern Norway, Application for aid. 4 Utkast per 03.02.2014: charterfond Nord-Norge, eierskap og organisering 5 Epost av 07.02.2014 fra NHO Reiseliv, vedlagt notat fra advokatfirmaet ALT, 06.02.2014 Side 91 Side 92 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/176-2-U31 Turid Telebond 02.04.2014 Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret Utv.saksnr. 27/14 25/14 Møtedato 06.05.2014 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre anbefaler at Forslag til ny forskrift om alkoholordningen på Svalbard, sendt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 17.02.2014, vedtas. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av 17.02.2014 Longyearbyen lokalstyre til å avgi høring i forbindelse med bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Høringsfrist er 19. mai 2014. I henhold til brevet fra departementet tilsvarer den bevillingsordningen som foreslås på Svalbard, bevillingsordningen for tilvirkning på fastlandet etter alkoholloven. Dagens alkohollovgivning på Svalbard I henhold til «Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard», av 1928, §1, er det et totalforbud mot «Tilvirkning av brennevin, øl, vin, fruktvin og mjød» på Svalbard. Dagens forskrift om alkoholordningen for Svalbard bruker alkoholholdig drikk (§1-2) som fellesbetegnelse på «drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol», og definerer øl som «gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstragivende emne». Denne samme forskriften sier også (§1-8) at «salg og skjenking av øl som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol er forbudt». Bakgrunnen for ønsket om lovendring I 2010 sendte Robert Johansen brev til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om at loven av 1928 ble endret, slik at det ble tillat å produsere øl på Svalbard. Samtidig kontaktet han Longyearbyen lokalstyre for å få støtte i lovendringsprosessen. I oktober 2010 behandlet administrasjonsutvalget denne saken, og følgende vedtak ble fattet: «Longyearbyen lokalstyre ved administrasjonssjefen vil arbeide for en revidering av lovverk og/eller forskrifter for Svalbard, med tanke på at det kan bli mulig med en stedlig produksjon i Longyearbyen av alkoholholdig drikke med høyst 22 volumprosent alkohol». På bakgrunn av dette sendt LL et brev til departementet om denne saken i november 2012. Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet I dette regelverket framgår blant annet at for å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling, som også gir rett til å innføre alkoholholdig drikk, og å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet. For å få slik bevilling stilles en del vilkår som for eksempel uklanderlig vandel og tilfredsstillende sikring av varelageret. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis, og det er Helsedirektoratet som er bevillingsmyndighet. Til dekning av kostnader betaler tilvirker et søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Dette siste fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Side 93 2014/176-2 Side 2 av 3 Forslag om ny lov-/forskriftsendring I høringsnotat av mars 2013 om helselovningens anvendelse på Svalbard, foreslo departementet å oppheve tilvirkningsloven av 1928 i sin helhet, med sikte på å erstatte denne med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard. Ingen av høringsinstansene, inklusive Longyearbyen lokalstyre, gikk imot dette. På bakgrunn av høringsforslaget og tilbakemeldingene, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Departementet tar derfor sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget der dagens tilvirkningslov oppheves i sin helhet. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer, men med tilpasninger siden Svalbard er et toll- og avgiftsfritt område. Dette betyr at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på Svalbard. Departementet ser også at et hovedformål med bevillingsordningen, og dermed ved de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke er på avveie. Dessuten foreslås også å innføre krav om vandelsattest, blant annet for å forhindre useriøse aktører, og for å hindre at Svalbard blir et «fristed» for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. I forslaget til ny forskrift foreslår departementet at de nye forskriftsbestemmelsene tas inn i eksisterende forskrift i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Etter departementets syn er det mest brukervennlig å samle alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard i en forskrift. Departementet ser også behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare på regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og har også varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. For ikke å forsinke arbeidet med oppheving av tilvirkningsforbudet, tas imidlertid denne endringen for seg. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, foreslår departementet at det tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Godkjenning, tilsyn og økonomiske konsekvenser På fastlandet er det Helsedirektoratet som har ansvaret for tilvirkningsordningen, og dermed også kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Det foreslås at Helsedirektoratet også skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol på Svalbard. Som på fastlandet foreslås det videre at virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må betale gebyr som tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Vurdering: Departementets foreslåtte endring i lov og forskrift om alkoholimport og –produksjon på Svalbard medfører en forenkling av lovverket. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet, men med tilpasninger for Svalbard. At lovverket på dette området både blir fornyet og forenklet gjennom disse endringene, mener administrasjonssjefen både er hensiktsmessig og fornuftig. Etter administrasjonssjefens vurdering kan produksjon av alkoholholdig drikk på Svalbard være et element i markedsføringen av Svalbard overfor besøkende, Arktisk Øl, på lik linje med det for eksempel mikrobryggeriene gjør på fastlandet. Side 94 2014/176-2 Side 3 av 3 En av hovedingrediensene i øl er vann. Gjennom lokal produksjon slipper vi å frakte store mengder vann fra fastlandet til Svalbard. Administrasjonssjefen ser derfor at lokal produksjon kan medføre en miljømessig gevinst ved at transportbehovet av varer til Longyearbyen blir noe redusert. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre går inn for den foreslåtte endringen i lov/forskrift om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard. Vedlegg: 1 Høring - Forslag til bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 2 Høringsnotat Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard, dato 29.05.1928. 2 Forskrift om alkoholordningen for Svalbard, dato 11.12.1998, siste endret i 2001 3 Vedtak i AU, vedtakssak 59/10, 12.10.2010 – Stedlig produksjon av alkoholholdig drikke – ønsket revidering av lovverk/forskrifter 4 Brev av 22.11.2012, sak 2010/959, fra LL til Helse- og omsorgsdepartementet Side 95 Side 96 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 17. februar 2014 Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard Bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Høringsfrist: 19. mai 2014 1 Side 97 1 Innledning ................................................................................................................3 2 Bakgrunn for forslaget .............................................................................................3 3 Gjeldende rett ..........................................................................................................3 3.1 Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard..........................................3 3.2 Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet ........................................4 3.3 Suverenitet og folkerettslige avtaler .................................................................5 4 Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem 5 4.1 Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet ..................................5 4.2 Høringsinstansenes tilbakemelding...................................................................6 4.3 Departementets vurdering og forslag ................................................................6 5 Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard .............................................7 6 Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 8 6.1 Rettslig grunnlag og utgangspunkt ...................................................................8 6.2 Bevillingsordning ..............................................................................................8 6.3 Vilkår for bevilling ...........................................................................................8 6.4 Søknadsbehandlingen .......................................................................................9 6.5 Gebyr.................................................................................................................9 6.6 Register ...........................................................................................................10 6.7 Opplysninger til statistiske formål ..................................................................10 6.8 Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte .....10 7 Hjemmetilvirkning til eget bruk ............................................................................10 8 Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol ............................................11 9 Godkjenningsmyndighet og tilsyn .........................................................................11 10 Økonomiske og administrative konsekvenser ....................................................12 11 Merknader til forskriftsforslaget ........................................................................13 12 Forskriftsforslaget ..............................................................................................13 2 Side 98 1 Innledning I dette høringsnotatet foreslås at den bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk som gjelder på fastlandet, også skal gjelde på Svalbard med noen nødvendige tilpasninger. Ordningen skal erstatte det forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard som gjelder i dag. Det foreslås også bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholen, dvs. engrossalg, næringsmessig utførsel og innførsel av alkohol til bruk i tilvirkningen av alkoholholdig drikk. Bestemmelsene som gjør ordningen med tilvirkningsbevilling også gjeldende på Svalbard, foreslås tatt inn i et nytt kapittel i forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard. Forslaget sendes på høring med det forbehold at lovforbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard oppheves av Stortinget, jf. omtalen i kapittel 4. 2 Bakgrunn for forslaget Tilvirkning av alkoholholdig drikk er ikke tillatt på Svalbard i dag. Helse- og omsorgsdepartementet har de senere år mottatt et par søknader om brygging av øl på øygruppen. En søknad dreier seg om produksjon i Longyearbyen, og en dreier seg om produksjon i Barentsburg. Disse søknadene har reist spørsmålet om dagens tilvirkningsforbud burde oppheves. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, at forbudet burde oppheves og erstattes med et bevillingssystem tilsvarende ordningen på fastlandet. Høringsfristen var 23. august 2013. På bakgrunn av høringsuttalelsene, som støtter en opphevelse av forbudet, har departementet utarbeidet et forslag til regelverk om tilvirkning av alkohol på Svalbard. Det er behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og det har også vært varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. Det hadde vært ønskelig å se på hele alkoholregelverket på Svalbard under ett, men det er departementets vurdering at det vil forsinke arbeidet med å oppheve tilvirkningsforbudet så mye at det er mest hensiktsmessig å behandle tilvirkningsforbudet for seg og sende ut et eget høringsnotat om regelverket for tilvirkning nå. 3 Gjeldende rett 3.1 Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard Tilvirkning av alkoholholdig drikk (brennevin, øl, fruktvin og mjød) er ikke tillatt på Svalbard. Dette følger av lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard § 1 første ledd. Etter lovens § 1 annet ledd, kan Kongen gi unntak fra forbudet. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (1927) ble unntaksbestemmelsen tatt inn i tilfelle ”uforutsette forhold” skulle gjøre unntak 3 Side 99 fra forbudet ønskelig. Det er ikke gitt noen unntak, og det er derfor ingen lovlig tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard i dag. 3.2 Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet Tilvirkning av alkoholholdig drikk er regulert i lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) kapittel 6 og forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirking av alkoholholdig drikk mv. del I og III (engrosforskriften). For å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling. For å drive engrossalg, må man være registrert som avgiftspliktig virksomhet hos toll- og avgiftsetaten. Dersom man har en tilvirkningsbevilling, er slik separat rett til engrossalg ikke nødvendig. En tilvirkningsbevilling gir også rett til å drive engrossalg med den typen alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for, jf. engrosforskriften § 5-2. Tilvirkningsbevilling gir også rett til å innføre alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 2 -1, og til å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven § 2-2. Det er et grunnleggende krav for å drive tilvirkning av alkoholholdig drikk, at tilvirkningsanlegget er innrettet på tilfredsstillende måte, jf. alkoholloven § 6-1. Alkoholloven § 6-2 stiller følgende vilkår for å få tilvirkningsbevilling: uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten utøves, tilfredsstillende sikkerhet for betaling av alkoholavgift, tilfredsstillende sikring av varelageret (lagerkontroll, fysisk sikring, internkontrollrutiner, adgangskontroll mv.,) og at bevillingshaver ikke driver virksomhet som er uforenelig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis. Det skal m.a.o. ikke foretas en skjønnsmessig vurdering av om bevilling bør gis slik som ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet. Før en bevilling tas i bruk skal det sendes melding om dette til direktoratet. En tilvirkningsbevilling må hele tiden utøves i tråd med de vilkår som er gitt i bevillingen, i alkoholloven og dens forskrifter og ellers på en forsvarlig måte, jf. alkoholloven § 6-6. Den som har tilvirkningsbevilling, har også ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk, skal hver tilvirker betale søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Omsetningsgebyret fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Helsedirektoratet har også fått delegert ansvaret for å utøve tilsyn med at bevillingen utøves på en slik måte at vilkårene for å inneha bevilling til enhver tid er oppfylt. Bevillingshavere 4 Side 100 må gi melding til Helsedirektoratet om endringer som er av betydning for utøvelse av og tilsyn med den bevillingspliktige virksomheten. Bevillingshaver plikter på anmodning fra Helsedirektoratet å gi opplysninger knyttet til import, omsetning og tilvirkning av alkoholholdig drikk (omfang, type, kjøpere/selgere mv.). Disse oppgavene er et sentralt verktøy for direktoratets kontroll og overvåking av vareflyten. Helsedirektoratet har også et godt samarbeid med toll- og avgiftsetaten som fører kontroll med tilvirkerne etter sitt regelverk. Toll- og avgiftsetaten melder fra til Helsedirektoratet dersom de oppdager forhold som ikke er i tråd med kravene for å ha tilvirkningsbevilling. Dersom vilkårene for bevillingen brytes, kan Helsedirektoratet inndra bevillingen for kortere eller lengre tid. Bevillingen skal inndras dersom den ikke lenger benyttes, jf. alkoholloven § 6-10. Adgangen for innehaver av tilvirkningsbevilling til å gi alkohol som gave, lønn eller utbytte samt å selge alkohol til ansatte er begrenset i engrosforskriften kapittel 9. Antallet tilvirkningsbevillinger var 76 stykker per januar 2014. I tillegg lå det 6 søknader til behandling i Helsedirektoratet på samme tid. Der har vært en stor økning i antall søknader om tilvirkningsbevillinger i den siste tiden. De fleste søknadene dreier seg om brygging av øl. Helsedirektoratet mottok 27 nye søknader om tilvirkningsbevilling i 2013. Det foretas få inndragninger av bevillinger, men det er noen få tilfeller hvor bevillingene har blitt inndratt fordi tilvirkningen har stoppet opp pga. konkurser. 3.3 Suverenitet og folkerettslige avtaler Svalbard er en del av Kongeriket Norge, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. Norges suverenitet over Svalbard er blant annet anerkjent i Svalbardtraktaten. I kraft av suvereniteten har Norge enerett til å utøve myndighet på Svalbard, herunder å fastsette regelverk som gjelder for alle som oppholder seg på øygruppen og å håndheve dette regelverket. Svalbard er unntatt fra virkeområdet for EØS-avtalen. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om krav som stilles for å kunne tilvirke alkohol på Svalbard, faller inn under eller er i tråd med avtalen. 4 Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem 4.1 Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet Departementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk og erstatte det med en bevillingsordning. Det ble foreslått å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet med sikte på å erstatte den med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard i medhold av alkoholloven § 1-2 annet ledd. Departementet uttalte at det i utgangspunktet ikke kunne se noen tungtveiende grunner for at det ikke skal åpnes for slik tilvirkning på Svalbard, på samme måte som på fastlandet. 5 Side 101 Departementet ba i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på følgende: Om det er forhold som tilsier at det generelle tilvirkningsforbudet bør opprettholdes. Om det er særlige regler som bør gjelde for tilvirkingstillatelser på Svalbard, eller om det vil være hensiktsmessig og tilstrekkelig å gi tilsvarende regler som gjelder på fastlandet. Om det er visse typer alkoholholdig drikk som ikke bør kunne tilvirkes på Svalbard, eller som bør reguleres særskilt. 4.2 Høringsinstansenes tilbakemelding Ingen høringsinstanser har gått i mot oppheving av forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. De som har uttalt seg om saken (Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard, Justis- og beredskapsdepartementet, Legeforeningen, Friskliv Longyearbyen og overlege Kari Schrøder Hansen ved Svalbard sykehus), er positive eller har ingen innvendinger mot å åpne opp for tilvirkning på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre uttaler at det er viktig å arbeide for et bredt og utviklende næringsliv, og at det ønskelig å komme i gang med mikrobryggerivirksomhet både i Longyearbyen og Barentsburg. De ”ber om at tilvirkningsforbudet oppheves og at det etableres en bevillingsordning, tilsvarende fastlandet, som gjør denne næringsveien mulig”. Kari Schrøder Hansen mener at tilvirkingsloven fra et medisinsk synspunkt kan fjernes, da tilvirking sannsynligvis vil ha liten betydning med tanke på økt alkoholbruk. I likhet med Friskliv Longyearbyen peker hun imidlertid på alkohol som et folkehelseproblem på Svalbard da alkohol både er lett tilgjengelig og billig. Legeforeningen uttaler at det er behov for en gjennomgang av reguleringen av alkoholområdet på Svalbard da prisene er lave og lave priser kan påvirke forbruket. Ingen høringsinstanser har påpekt behov for særlige regler for tilvirkning på Svalbard, og både Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard og Justis- og beredskapsdepartementet henviser til tilvirkningsordningen på fastlandet. Det er videre ingen høringsinstanser som har uttrykt noe behov for særskilt regulering av eller krav til visse typer alkoholholdig drikk. 4.3 Departementets vurdering og forslag På bakgrunn av høringsforslaget om å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard og høringsinstansene tilbakemelding, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Dersom tilvirkningsforbudet vedtas opphevet av Stortinget gjennom en opphevelse av hele tilvirkningsloven, vil det etter departementets syn være nødvendig å ha et slikt system på plass i det forbudet oppheves. Når det gjelder utformingen av bevillingssystemet, vises det særlig til kapittel 6 der hvilke krav som skal stilles, vurderes nærmere. 6 Side 102 5 Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard I medhold av alkoholloven § 1-2 annet ledd, er forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard (svalbardforskriften) fastsatt. Forskriften regulerer innførsel til og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om aldersgrenser, salg og skjenking av alkohol og reklameforbud. Departementet foreslår at nye forskriftsbestemmelser om en bevillingsordning for tilvirkning på Svalbard tas inn i et nytt kapittel 3a i den eksisterende forskriften i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Det er etter departementets syn mest brukervennlig at alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard er samlet i en forskrift. Bestemmelsene om tilvirkning i alkoholloven og engrosforskriften er relativt omfattende. Det kunne derfor vært en løsning å fastsette en bestemmelse i svalbardforskriften som kun henviser til hvilke bestemmelser i disse regelverkene som også gjelder på Svalbard, og med hvilke særlige tilpasninger. Det som taler for en slik løsning er at det omfattende regelverket ikke passer inn i svalbardforskriften slik den er utformet i dag, og at det er uheldig å ha de samme detaljreglene gjentatt i flere regelverk. I og med at det allerede foreligger en generell forskrift om alkoholordningen på Svalbard, kan det på en annen side argumenteres med at alle krav som gjelder på Svalbard av brukerhensyn bør gå fram av forskriften, også kravene for å drive tilvirkning av alkohol. Departementets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å ta inn alle detaljbestemmelser i sin helhet i forskriften, men at de grunnleggende kravene bør framgå av den. Dvs. at de grunnleggende bestemmelsene om hvilke krav som gjelder for tilvirkning på Svalbard framgår av svalbardforskriften nytt kapittel 3a og at det for øvrig i dette kapitlet henvises til de relevante bestemmelsene i alkoholregelverket som skal gjelde. Departementet har søkt å finne en balanse mellom hva som må anses å være grunnleggende krav som bør gå fram av svalbardforskriften, og hvilke bestemmelser det bør være tilstrekkelig å henvise til. I hovedsak er bestemmelser fra loven presisert i forskriften, mens kravene i engrosforskriften kun er henvist til. Dette gjelder for eksempel engrosforskriftens mer detaljerte krav til sikring av varelager, bestemmelsene om betaling av gebyrer og bestemmelsene om register. Den løsningen som departementet foreslår nå, er basert på den måten regelverket om alkohol på Svalbard er bygget opp i dag. Som nevnt innledningsvis i dette høringsnotatet , er det behov for å se på hele alkoholregelverket på Svalbard på sikt. Dette vil også innebære å se nærmere på hvordan regelverket teknisk skal utformes. 7 Side 103 6 Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 6.1 Rettslig grunnlag og utgangspunkt Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard gjennom å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet. I den utstrekning det er mulig, bør det være tilsvarende bestemmelser på Svalbard og fastlandet. Når vi nå legger opp til å oppheve forbudet, bør tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer. Dette vil sikre at alle behandles likt, og at Svalbard ikke blir et ”fristed” for de som ikke oppfyller kravene til å drive tilvirkning på fastlandet. For at alkohollovens bestemmelser skal gjelde på Svalbard, må det foreligge særlige bestemmelser om dette. De kravene til tilvirkning av alkohol på Svalbard som foreslås i dette høringsnotatet, vil være hjemlet i alkoholloven § 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, og til å ”fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold”. 6.2 Bevillingsordning Som det går fram over, er det etter departementets syn nødvendig med en bevillingsordning for tilvirking av alkohol på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Det forslås derfor en bestemmelse om krav til bevilling i ny § 3a-1 etter mønster av § 6-1 første ledd i alkoholloven. Bevillingsordningen, herunder de vilkårene som stilles for å få bevilling til tilvirkning på Svalbard, bør legges så tett opp til den ordningen som gjelder på fastlandet som mulig. Det må gjøres tilpasninger fordi Svalbard er et toll- og avgiftfritt område, dvs. at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på øygruppen. 6.3 Vilkår for bevilling De vilkårene som gjelder for å få tilvirkningsbevilling på fastlandet og for å utøve bevillingen, bør danne utgangspunkt for de vilkårene som stilles på Svalbard. Det vises til kapittel 3.2 hvor kravene etter alkoholloven er beskrevet. Et hovedformål med bevillingsordningen og dermed de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke kommer på avveie. På denne bakgrunn stilles det krav til at tilvirkningsanlegget skal være tilfredsstillende innrettet, krav til sikring av varelageret, distribusjon og tapping. Bestemmelsene om dette i alkoholloven og engrosforskriften foreslås derfor også å gjøres gjeldende på Svalbard, jf. nye §§ 3a-2 og 3a-4. For å få tilvirkningsbevilling er det, i tillegg til krav til tilfredsstillende sikring av varelageret, krav om uklanderlig vandel i forhold til relevant regelverk, sikkerhet for betaling av alkoholavgift og at det ikke må drives virksomhet som er uforenlig med 8 Side 104 tilvirkning av alkoholholdig drikk. I tillegg til kravet om sikring av varelageret, anses kravet om at det ikke må drives virksomhet som ikke er forenelig med tilvirkning, like relevant på Svalbard som på fastlandet og foreslås derfor å skulle gjelde også på Svalbard. Når det gjelder kravet om at bevillingshaver må stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift, er dette et krav som ikke er relevant for tilvirkning på Svalbard. Grunnen til dette er at det ikke skal betales norske alkoholavgifter eller andre avgifter på Svalbard. Dette vilkåret for å få tilvirkningsbevilling vil derfor ikke gjøres gjeldende på Svalbard. Vandelskravet bør derimot etter departementets syn også gjelde på Svalbard. Dette gjelder også kravet om etterlevelse av lovgivning som ikke er direkte relevant for tilvirkningsvirksomheten på Svalbard, for eksempel avgiftslovgivningen. Det er flere grunner til dette. For det første er formålet med vandelskravet å forhindre useriøse aktører. Vandelen sier noe om i hvilken grad den som søker om å få tilvirke, kan forventes å opptre i tråd med regelverket, og dette er like relevant på Svalbard som på fastlandet. For det andre vil et vandelskrav hindre at Svalbard blir et ”fristed” for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. Vandelskravet i alkoholloven § 6-2 foreslås derfor tilsvarende tatt inn i svalbardforskriften ny § 3a-2. I likhet med det som gjelder for tilvirkning på fastlandet, foreslår departementet at bevilling gis dersom vilkårene for å få bevilling er oppfylt, jf. ny § 3a-2. Dvs. at det ikke åpnes for en skjønnsmessig vurdering av om bevilling skal gis dersom vilkårene e r oppfylt, slik det er for salgs- og skjenkebevillinger. Reglene om inndragning av bevillinger bør også gjelde tilvarende på Svalbard, jf . forskriften ny § 3a-8. 6.4 Søknadsbehandlingen I tillegg til krav for å få og ha bevilling, fastsetter alkoholloven bestemmelser om søknadsbehandlingen, herunder krav til søknaden og om innhenting av uttalelser. Dette er bestemmelser som derfor også må gjøres gjeldende på Svalbard. Se forslag til ny § 3a -3 om søknadsbehandlingen som tilsvarer de relevante bestemmelsene i alkoholloven. Som en følge av at det foreslås å stille krav til vandel, foreslås også at bestemmelsen i alkoholloven § 6-4 om hvem det skal innhentes opplysninger fra ved behandling av søknaden, også skal gjelde på Svalbard, jf. ny § 3a-3. Det skal bl.a. innhentes opplysninger hos politiet. Sysselmannen er politimyndighet på Svalbard, jf. Svalbardloven § 5 annet ledd, og skal dermed innhentes uttalelse fra. 6.5 Gebyr I alkoholloven §§ 6-3 og 6-9 og i engrosforskriften kapittel 3 og 4 er det bestemmelser om søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Gebyrene tilfaller staten og er ment å tilsvare statens kostnader ved å behandle søknadene og føre tilsyn med dem. Kostnadene ved behandling av søknader om tilvirkningsbevilling og tilsyn med virksomheten bør på samme måte som på fastlandet dekkes av bevillingshaver. Det foreslås at de grunnleggende krav til betaling 9 Side 105 av gebyr i alkoholloven tas inn i svalbardforskriften, se nye §§ 3a-3 og 3a-7, og at det for øvrig henvises til bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 3 og 4. 6.6 Register I engrosforskriften kapittel 7 og 8 er det bestemmelser om henholdsvis register for behandling av saker om tilvirkningsbevilling og register med opplysninger om innehavere av tilvirkningsbevilling. Det bør være like bestemmelser om dette på Svalbard og fastlandet. Bestemmelsene regulerer Helsedirektoratets behandling og oppbevaring av opplysninger, og de er relativt omfattende og detaljerte. Bl.a. reguleres hvilke opplysninger som kan oppbevares og hvordan de skal behandles. Det er derfor lite hensiktsmessig å ta inn bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften. Departementet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i svalbardforskriften ny § 3a-9 om at bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 7 og 8 også gjelder for tilvirkningstillatelser på Svalbard. 6.7 Opplysninger til statistiske formål Engrosforskriften kapittel 6 har bestemmelser om opplysninger til statistiske formål. Kapitlet har bestemmelser om hvilken informasjon som etter anmodning skal gis til Helsedirektoratet, og hvordan Helsedirektoratet skal innhente og bearbeide opplysningene. På bakgrunn av at ordningen på fastlandet bør gjøres tilsvarende gjeldende på Svalbard, forelås det en henvisning i svalbardforskriften ny § 3a-9 som gjør disse bestemmelsene gjeldende på Svalbard. 6.8 Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte Engrosforskriften kapittel 9 inneholder bestemmelser om adgangen til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte samt salg av alkoholdig drikk til de ansatte. Disse bestemmelsene bør tilsvarende gjøres gjeldene på Svalbard. Departementet mener at det ikke er behov for å ta inn disse bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften, men at det er tilstrekkelig å henvise til at disse bestemmelsene også gjelder på Svalbard, jf. forslag til ny § 3a-9 i forskriften. 7 Hjemmetilvirkning til eget bruk I og med at tilvirking av alkoholholdig drikk har vært forbudt på Svalbard, har det heller ikke vært tillatt å brygge øl eller annen alkoholholdig drikk til eget bruk. Når forbudet nå foreslås opphevet og erstattet med en bevillingsordning, vil også tilvirkning til eget bruk omfattes av bevillingsordningen med mindre det unntas fra bevillingsplikt. På fastlandet følger det av alkoholloven § 6-1 at bevillingsplikten ikke gjelder for tilvirkning til eget bruk for alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Departementet ser ikke noen grunn til at noe annet bør gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor en unntaksbestemmelse i 10 Side 106 forskriften ny § 3a-1 første ledd tredje punktum som tilsvarer unntaksbestemmelsen i alkoholloven § 6-1. 8 Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol Når produksjon av alkoholholdig drikk tillates, må det også på plass bestemmelser som åpner for omsetning av den alkoholholdige drikken som produseres. Etter svalbardforskriften § 1-4 kan engrossalg på Svalbard bare skje på grunnlag av bevilling eller tillatelse etter denne forskriften. Etter svalbardforskriften § 2-1 gir bevilling til salg også rett til engrossalg. Det er bare Nordpolet, Vinmonopolets datterselskap, som har salgsbevilling som gir rett til engrossalg på Svalbard. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, må det fastsettes regler som tillater omsetning av produktene. På samme måte er det nødvendig å gi de som tilvirker mulighet for å innføre alkoholholdig drikk til bruk i produksjonen og til å føre den produserte alkoholholdige drikken ut av Svalbard dersom det skulle bli aktuelt. Det foreslås derfor at det i svalbardforskriften ny § 3a-1 annet ledd tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Det presiseres også at engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, bare kan skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Dette vil da gjelde ved salg av alkohol innad på Svalbard og til det norske fastlandet. 9 Godkjenningsmyndighet og tilsyn Det må fastsettes hvem som skal være bevillingsmyndighet for tilvirkningsbevillinger. Helsedirektoratet har ansvar for tilvirkningsordningen på fastlandet. Direktoratet har derfor kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Dersom andre, for eksempel Sysselmannen, skal ha disse oppgavene, krever det at det opparbeides parallell kompetanse på området. Dette er etter departementets syn ikke hensiktsmessig. En slik løsning er heller ikke i samsvar m ed det generelle utgangspunktet for normalisering av samfunnsfunksjonene på Svalbard som innebærer at fagmyndigheten på øygruppen legges til samme instans som har myndigheten på fastlandet. Dette er noe både Justis- og beredskapsdepartementet og Sysselmannen har påpekt på generelt grunnlag i sine høringsuttalelser. Det foreslås derfor at Helsedirektoratet skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol også på Svalbard, jf. nye §§ 3a-1 og 3a-6. Som det framgår av kapittel 8 ovenfor, vil det også måtte fastsettes bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholholdige drikken, innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen og utførsel. Kontroll med utøvelsen av engrossalg, innførsel og utførsel utføres av Tollvesenet på fastlandet. Tollvesenet vil ikke ha noen slik rolle på 11 Side 107 Svalbard. Når innførsel, utførsel og engrossalg skjer i medhold av tilvirkningsbevillingen, vil Helsedirektoratet være tilsynsmyndighet også for dette på Svalbard, jf. ny § 3a-6. Selv om Helsedirektoratet er ansvarlig myndighet for tilvirkningsbevillinger, må virksomheter som tilvirker alkoholholdig drikk også måtte forholde seg til andre myndigheters tilsyn etter annet regelverk. Bl.a. føres det tilsyn med næringsmidler også på Svalbard, se nærmere om dette i kapittel 10 under. 10 Økonomiske og administrative konsekvenser På fastlandet fører Tollvesenet, i tillegg til Helsedirektoratet, tilsyn med virksomheter som driver tilvirkning av alkohol. Tollvesenet fører tilsyn i medhold av toll- og avgiftsregelverket. Dette gir en synergieffekt i form av at Helsedirektoratet ikke trenger å føre like mye tilsyn som de måtte gjort uten Tollvesenets kontroller. I og med at Tollvesenet ikke vil føre denne kontrollen på Svalbard, vil dette innebære at Helsedirektoratet vil kunne måtte føre litt mer kontroll enn på fastlandet. På den annen side antas det å bli begrenset med søknader om tilvirkning av alkohol på Svalbard og dermed begrensede kostnader til søknadsbehandling og tilsyn med virksomhetene. Per i dag er det to virksomheter som har ytret ønske om ølbrygging. Virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må også betale gebyr som skal tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Helsedirektoratets driftsbudsjett inkluderer midler som er ment å dekke de kostnadene som er knyttet til tilvirkningsbevillingsordningen. Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen har tilsynsmyndighet på matområdet henholdsvis innenfor og utenfor Longyearbyen arealplanområde. Mattilsynets distriktskontor i Tromsø og Longyearbyen sykehus bistår i tilsynet. Forslag til alternativer for det fremtidige tilsynet etter matloven på Svalbard er hørt, jf. forslag i høringsnotatet om helselovgivningens anvendelse på Svalbard. Bl.a. er det et alternativ at Mattilsynet skal overta tilsynsansvar fra Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen. Om det skal gjøres endringer i hvem som er tilsynsmyndighet og om matloven skal gjøres gjeldende på Svalbard, er ikke endelig avklart. Uansett kan et samarbeid mellom tilsynsmyndighetene på matområdet og Helsedirektoratet, slik som det er mellom Tolletaten og Helsedirektoratet på fastlandet, bidra til å redusere tilsynskostnadene. Netto-overskuddet fra Nordpolets salg, som skal gå til velferdsformål (de såkalte korkpengene), jf. svalbardforskriften § 2-2, vil ikke bli berørt av at det åpnes for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Grunnen til dette er at tilvirkere av alkoholholdig drikk ikke vil kunne selge produktene sine direkte til forbruker. Alkoholholdig drikk tilvirket på Svalbard må på samme måte som importert alkoholholdig drikk selges på Nordpolet, jf. svalbardforskriften § 2-1.1 Salg av alkoholholdig drikk vil 1 Det er et unntak fra dette kravet når det gjelder handel med ansatte under Bergverksordningen, jf. svalbardforskriften § 1-10. 12 Side 108 derfor ikke bli flyttet fra Nordpolet som følge av den nye ordningen, selv om salg av lokalproduserte drikker skulle erstatte noe av salget av de importerte drikkene. 11 Merknader til forskriftsforslaget Som det går fram av dette høringsnotatet, er bestemmelsene som foreslås, med noen få unntak, tilsvarende de bestemmelsene som er fastsatt i alkoholloven og engrosforskriften. Merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i Helsedirektoratets Rundskriv IS-5/2008 Håndbok i alkoholloven vil derfor være et nyttig hjelpemiddel for den som skal forholde seg til regelverket. Håndboken er tilgjengelig på direktoratets nettsider. Direktoratet har også lagt ut en veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk på sine nettsider. Denne gir også nyttig informasjon om regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk. 12 Forskriftsforslaget Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard (Fastsatt xx.xx.2014 av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1-2 annet ledd) I forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard gjøres følgende endringer: § 1-1skal lyde: Forskriften får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, tilvirkning av og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard med tilhørende territorialfarvann. § 1-4 skal lyde: Innførsel, utførsel som ledd i næringsvirksomhet, tilvirkning, engrossalg, salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling eller tilla telse etter denne forskrift. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. Nytt kapittel 3a skal lyde: Tilvirkning av alkoholholdig drikk § 3a-1 Tilvirkning av alkoholholdig drikk Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av Helsedirektoratet. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Bevilling til tilvirkning omfatter rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet og engrossalg av den alkoholholdige drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Engrossalg av alkoholholdig drikk som 13 Side 109 ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. § 3a-2 Vilkår for tilvirkningsbevilling Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen. 2. Varelageret er tilfredsstillende sikret. Bestemmelsene om sikring av varelager i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 2 gjelder tilsvarende. 3. Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. § 3a-3 Søknadsbehandlingen Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr i henhold til bestemmelsene om søknadsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 3. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver. Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra myndighetene angitt i alkoholloven § 6-4. Opplysningsplikten i alkoholloven § 6-5 gjelder tilsvarende. § 3a-4 Utøvelse av tilvirkningsbevilling Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket , i denne forskriften og i bestemmelser som gjelder i henhold til denne forskriften, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Helsedirektoratet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av forskriften. Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften eller som gjelder i henhold til denne forskriften, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften. § 3a-5 Melding og godkjenning 14 Side 110 Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes Helsedirektoratet. Videre skal det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten. Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i bruk, eller et tapperis innretning endres. § 3a-6 Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen, herunder de rettigheter som følger av § 3a-1 annet ledd, tilligger Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige vareprøver. § 3a-7 Bevillingsgebyr For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år. Bestemmelsene om betaling av bevillingsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 4 gjelder tilsvarende for tilvirkning på Svalbard. § 3a-8 Inndragning av bevilling Helsedirektoratet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i § 3a-2 ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne forskriften eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med denne forskriftens formål. Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves. § 3a-9 Øvrige bestemmelser som gjelder ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Følgende bestemmelser i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 kapittel 6 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjelder tilsvarende ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard: Kapittel 6 om statistiske formål, herunder plikten til å avgi opplysninger til dette formålet Kapittel 7 og 8 om register 15 Side 111 Kapittel 9 om adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte eller å selge alkohol til egne ansatte 16 Side 112 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/111-14-250 Elin Dolmseth 07.03.2014 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13 Utvalg Administrasjonsutvalget Lokalstyret Utv.saksnr. 19/14 26/14 Møtedato 08.04.2014 13.05.2014 Administrasjonsutvalgets behandling - 08.04.2014 Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling - 08.04.2014 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13 tas til orientering. Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13 tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni 2011. Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Vedlagt følger rapporten pr. 31.12.13. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.13 Side 113 Finansforvaltningsrapport 31. desember 2013 Side 114 Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/111-13-250 Elin Dolmseth 30.01.2014 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.13 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Millkr 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 31.12.12 Kultur-ogfritidsforetaketKF OppvekstforetaketKF BydriftKF Longyearbyenlokalstyre 30.04.13 31.08.13 31.12.13 Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Millkr 120 100 SparebankenHedmark 80 SparebankenMidtNorge FanaSparebank 60 40 20 0 31.12.12 30.04.13 31.08.13 31.12.13 Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Side 115 Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Millkr 60 SparebankenØst 40 SparebankenPluss 20 0 31.12.12 30.04.13 31.08.13 31.12.13 Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak: Millkr 250,0 200,0 150,0 Kultur-ogfritidsforetaketKF 100,0 OppvekstforetaketKF BydriftKF 50,0 Longyearbyenlokalstyre 31.12.12 30.04.13 31.08.13 31.12.13 Bedre total likviditet 31.12.13 sammenlignet med 31.12.12 skyldes i hovedsak utbetalt statstilskudd til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket. %-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene: 100% Kultur-ogfritidsforetaketKF OppvekstforetaketKF BydriftKF Longyearbyenlokalstyre 80% 60% 40% 20% 0% 31.12.12 30.04.13 31.08.13 31.12.13 Side 116 Rapportering ang plassering av likviditet: 31.12.2012 30.04.2013 31.08.2013 31.12.2013 Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er ≤ 100 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er ≤ 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Tidsbinding på innskudd er ≤ 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20 mill 20 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er ≤ 20 mill kr. NEI** JA JA JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er ≤ 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA 1,83 1,79 1,72 1,66 1,8-3,25 2,2-3,0 2,2-3 1,66-2,79 Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***: Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet ‘* Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2 år. ‘** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr. 31.12.12 ble på 20,3 mill kr. Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr. ‘*** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Statistikk/Nibor Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2013» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik: Bank: År: Sparebank 1 Nord-Norge Sparebank 1 SMN Sparebanken Hedmark Sparebanken Pluss Sparebanken Øst Stadsbygd Sparebank Åfjord Sparebank Fana Sparebank 2012 A A A+ A ABBB BBB A- 2011 A+ A A+ AABBB BBB A- 2010 A+ A A A ABBB BBBA- 2009 A A A ABBB+ BBBBBBA- Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Side 117 Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Kr. 3 300 000 til losbåt (delutbetaling av et innvilget lån på 16,5 mill kr) Kr. 1 525 000 til div formål innen vann. Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 2,2 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 28 % av total lånegjeld har fast rente, 72 % har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler. Lånene er regnskapsført i Bydrift KF sitt regnskap. Total lånegjeld 31.12.13 er 105,9 mill kr. 150,0 100,0 50,0 Lånmedflytende rente 0,0 Lån pr. 31.12.13 fordelt på formål (beløp i mill. kr): Ledlys 0,2 Kjøpavboliger Brann Kulturhus 26 45,5 Avløp Fjernvarme 72,7 6,8 7,5 1,6 8,6 2,5 0,9 5,6 0,7 Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Side 118 Figuren viser at 72,7 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (45,5 mill kr), havn (6,8 mill kr), energiverket (7,5 mill kr), næringsbygg (1,6 mill kr), renovasjon (8,6 mill kr) og vann (2,5 mill kr). Lån til kulturhuset (26 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Målet er at lån til ledlys (0,7 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån knyttet til brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,6 mill kr) finansieres via lokalstyret. Det er altså et forholdsvis lite totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2014, til sammen kr. 105 420 000: Energiverket: Tiltak i hht tilstandsanalyse, kr. 69 400 000 Energiverket: Slagg- og askedeponi og fjernavlesning el, kr. 600 000 Veier og nærmiljø: Bru over Museumsveien, asfaltering av veier og belysning i sentrum, kr. 7 200 000 Vann – tiltak i hht hovedplan: Dosing elveløp (Endalen), inspeksjon/nylegging av inntaksledning, manganfilter inkl utvidelse av bygg, vannledning til Bykaia, kr. 7 920 000 Renovasjon: Restavfallscontainere, kr. 300 000 Fjernvarme: Utbedringer i hht tilstandsvurderinger, kr. 1 950 000 Havn: Fendring Bykaia, havnebåt, kaidekke og kulvert, kr. 16 250 000 IKT: ikt skole, kr. 300 000 Eiendom: Utbedring fundamenter på bygg, kr. 1 500 000 Side 119 OVERSIKT OVER LÅN Avdragstid (år) Lån nr Långiver Lånetype/rente 7519 Kommunalbanken Serielån fl ytende 10 7517 Kommunekreditt Serielån fl ytende 13 7520 Kommunekreditt Serielån fl ytende 20 7523 Kommunalbanken Serielån fl ytende 18 7525 Kommunalbanken Serielån fl ytende 10 7526 Kommunekreditt Serielån fl ytende 10 7527 Kommunekreditt Serielån fl ytende 35 Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 7513 Kommunalbanken Serielån fa strente 11,5 7515 Kommunekreditt Serielån fa strente 13 7516 Kommunekreditt Serielån fa strente 13 7524 Kommunalbanken Serielån fa strente 30 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) Nedbetalt 21.12.2023 02.02.2022 18.06.2031 01.11.2029 08.03.2022 01.10.2024 05.06.2049 07.06.2020 30.06.2022 30.06.2022 01.11.2041 Rentesats 2,25 % 2,28 % 3,20 % 2,15 % 2,25 % 31.12.2012 Mill Lånets År RenteNOK andel igjen sats 2,9 2,6 % 2,25 % 12,5 11,0 % 2,67 % 27,5 24,3 % 3,20 % 3,3 2,9 % 2,15 % 34,3 30,3 % 2,25 % 0,0 % 0,0 % 80,5 71,1 % 4,37 % 4,50 % 4,45 % 4,01 % Finans i el l leasing 6,5 8,4 12,0 5,8 32,7 5,7 % 7,4 % 10,6 % 5,1 % 28,9 % 0,0 0 2,00 4,00 4,49 5,84 3,07 4,37 % 4,50 % 4,45 % 4,01 % 30.04.2013 Mill Lånets År RenteNOK andel igjen sats 2,9 2,6 % 2,25 % 11,8 10,7 % 2,52 % 27,5 24,9 % 2,87 % 3,2 2,9 % 2,15 % 32,5 29,4 % 2,25 % 0,0 % 0,0 % 77,9 70,5 % 6,5 5,9 % 1,66 8,4 7,6 % 3,66 12,0 10,9 % 4,17 5,7 5,2 % 5,50 32,6 29,5 % 2,81 0,0 4,37 % 4,50 % 4,45 % 4,01 % 0 31.08.2013 Mill Lånets År RenteNOK andel igjen sats 2,7 2,6 % 2,25 % 11,5 11,2 % 2,46 % 26,8 26,1 % 2,87 % 0,1 0,1 % 30,7 29,9 % 2,25 % 0,0 % 2,80 % 0,0 % 2,80 % 71,8 69,8 % 6,1 5,9 % 1,33 7,9 7,7 % 3,33 11,3 11,0 % 3,83 5,7 5,5 % 5,17 31,0 30,2 % 2,51 0,0 4,37 % 4,50 % 4,45 % 4,01 % 0 31.12.2013 Mill Lånets År NOK andel igjen 3,5 3,3 % 11,0 10,4 % 26,0 24,6 % 0,0 0,0 % 30,7 29,0 % 3,3 10,7 % 1,5 4,9 % 76,0 71,8 % 6,1 5,8 % 1,00 7,5 7,1 % 3,00 10,7 10,1 % 3,50 5,6 5,3 % 4,84 29,9 28,2 % 2,21 0,0 0 Sum langsiktig gjeld 113,2 100 % 0,89 110,5 100 % 0,83 102,8 100 % 0,76 105,9 100 % 0,62 Størs te enkeltl å n i mil l . kr. (max 50% av s a mlet l ån) Anta l l l å n Bekreftelse på at ≤ 50 % a v lån med fas t rente har 34,3 9 30,3 % 32,5 9 29,4 % 30,7 9 29,9 % 30,7 9 29,0 % JA JA JA JA Bekreftelse på at den total e l åneporteføl jens vektede rentel øpetid er ≤ 3 å r JA, 0,89 år JA, 0,83 å r JA, 0,76 å r JA, 0,62 år Bekreftelse på at lån med fa strente ha r en gj.s ni ttli g gjenværende rentebi nding på 2 - 6 år Dagens flytende l ånerente JA, 3,07 år 2,25 % JA, 2,81 å r 2,25 % JA, 2,51 å r 2,25 % JA, 2,21 år 2,25 % Ans l å tt fas trente, ved bi nding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % Side 120 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,53 % /3,27 % /3,66 % /4,02 % 2,19 % /2,91 % /3,31 % /3,67 % Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har innskudd eller lån. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges banks sin styringsrente: Endringeristyringsrenten 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % 15.3.12 og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte 5.12.13 ga Norges bank følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Konsumprisveksten har de siste to månedene vært noe lavere enn ventet, og det ser ut til at veksten i norsk økonomi den nærmeste tiden blir noe lavere enn tidligere antatt. På den andre siden har kronen svekket seg mye. Etter en samlet vurdering holdes styringsrenten uendret på dette møtet, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Internasjonalt fortsetter den moderate økonomiske oppgangen. Samtidig er den forventede økningen i styringsrentene ute igjen skjøvet ut i tid. Her hjemme er vekstutsiktene noe dempet. Boligprisene har falt den siste tiden, mens husholdningenes gjeldsvekst holder seg oppe. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men lønnsveksten kan bli noe lavere fremover enn tidligere antatt. Samtidig er kronen svakere enn lagt til grunn. Samlet er det utsikter til at konsumprisveksten blir noe lavere enn tidligere anslått. Analysene tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at den deretter økes gradvis. Det innebærer at oppgangen i styringsrenten nå anslås å komme ett år senere enn vi så for oss i september, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Side 121 Side 1 av 9 Prognosene viser at veksten i norsk økonomi etter hvert vil ta seg noe opp. Det ventes at kapasitetsutnyttingen holder seg nær et normalt nivå og at prisveksten nærmer seg 2½ prosent. Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: Utdrag fra Hovedstyret i Norges bank sin vurdering gitt i Pengepolitisk rapport 4/2013 av 5.12.2013: «Hovedstyrets vurdering: Styringsrentene hos mange av våre handelspartnere er nær null. I Norge har styringsrenten vært 1,5 prosent siden mars 2012. De rentene publikum står overfor, er høyere. Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1¾ og 2¼ prosent. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå. Hovedstyret har merket seg at analysene i denne rapporten tilsier en styringsrente på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at den deretter økes gradvis. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ta seg opp mot 2½ prosent mot slutten av prognoseperioden, og at kapasitetsutnyttingen holder seg nær et normalt nivå. I sine drøftinger pekte hovedstyret på at vekstutsiktene hos våre handelspartnere er noe svekket. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i Europa. I flere land gjennomføres nå strukturreformer, men det tar tid før disse bidrar til økt vekstevne. Kronen har fortsatt å svekke seg gjennom høsten, delvis som følge av noe svakere nøkkeltall for norsk økonomi. Begrenset likviditet i markedet for norske kroner kan ha bidratt til å forsterke utslagene i kronekursen. Forventninger om pengepolitikken ute har også påvirket kronekursen gjennom høsten. Det ble pekt på at temaene i valutamarkedet skifter fort. Hovedstyret var opptatt av utviklingen i boligmarkedet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har lenge steget mer enn inntektene. Flere indikatorer tyder på at aktiviteten i boligmarkedet har avtatt. Hovedstyret mente at det nå er usikkerhet om den videre utviklingen i boligprisene. I diskusjonen ble det pekt på at store endringer i Side 122 Side 2 av 9 boligprisene vil kunne påvirke husholdningenes etterspørsel. Veksten i norsk økonomi er moderat. Hovedstyret merket seg at veksten har avtatt i de fleste næringene, og at andelen bedrifter i Regionalt nettverk som melder om kapasitetsproblemer har falt det siste halve året. Bedriftene har gjennom året gradvis nedjustert sine forventninger om veksten fremover. Hovedstyret diskuterte forhold som har påvirket konsumprisveksten det siste halve året, herunder betydningen av metodeomlegginger. Selv om endringer i målemetoder kan redusere målefeil over tid, vil det i en overgangsperiode være vanskeligere å vurdere nivået på den underliggende inflasjonen. I drøftingen av pengepolitikken ble det lagt vekt på at prisveksten har vært noe lavere enn anslått. Samtidig har veksten i norsk økonomi avtatt, og boligprisene har vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå, men ser ut til å avta litt raskere enn ventet. På den andre siden har kronen svekket seg mye. Hovedstyret merket seg at analysene i denne rapporten tilsier en noe lavere prognose for styringsrenten enn i forrige rapport. Hovedstyret la vekt på usikkerheten om utviklingen i inflasjon, produksjon og sysselsetting fremover, og mente at det taler for å gå forsiktig fram i rentesettingen. Det ble også pekt på at en reduksjon i styringsrenten kan øke risikoen for at oppbyggingen av finansielle ubalanser igjen tiltar. Etter en samlet vurdering mente derfor hovedstyret at styringsrenten bør ligge på dagens nivå den nærmeste tiden. Hovedstyret vedtok på sitt møte 4. desember å holde renten uendret på 1,5 prosent. På samme møte vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.» Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten blir lik dagens nivå i den nærmeste fremtid. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 31,12.13 har Longyearbyen lokalstyre med foretak 106 mill kr i lån (herav 30 mill med fastrente) og 167 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede økonomi i negativ grad. Side 123
© Copyright 2024