1. No category

Utdanning i Åsane
I N F OAVI S O M VI D E RE GÅE NDE UTDANNING I ÅSANE
Lønborg videregående skole
Tertnes videregående skole
Åsane videregående skole
Lønborg videregående skole
Tertnes videregående skole
Åsane videregående skole
side 3-5
side 7-9
side 11-13
2
Skole
Vg 1
Vg 3
Realfag
Realfag
Språk/ samfunnsfag/økonomi
Språk/ samfunnsfag/
økonomi
Studiespesialisering
med formgivingsfag
Formgivingsfag
Formgivingsfag
Studiespesialisering
med toppidrett
Realfag med toppidrett
Realfag med toppidrett
Språk/ samfunnsfag/
økonomi med toppidrett
Service og samferdsel
Salg, service og
sikkerhet
Læretid i bedrift
Bygg- og
anleggsteknikk
Byggteknikk
Klima-, energi og miljøteknikk
Læretid i bedrift
Helse- og oppvekstfag
Helseservicefag
Studiespesialisering
TERTNES
VIDEREGÅENDE
SKOLE
Vg 2
Språk/ samfunnsfag/økonomi
med toppidrett
Design og håndverk
ÅSANE
VIDEREGÅENDE
SKOLE
Tannhelsesekretær
Apotekteknikk
Helse- og oppvekstfag med tilrettelegging
Restaurant- og matfag
Matfag
Læretid i bedrift
Elektrofag
Data og elektronikk
Læretid i bedrift
Teknikk og
industriell produksjon
Industriteknologi
Læretid i bedrift
Teknikk og industriell produksjon med tilrettelagt tilbud
Alternativ opplæring i mindre grupper, hverdagslivstrening
Allmennfaglig
påbygging til generell
studiekompetanse
Innføringsklasse for fremmedspråklige
LØNBORG VIDEREGÅENDE SKOLE
Helse- og oppvekstfag
Helsefagarbeider
Barne- og ungdomsarbeider
Allmennfaglig
påbygging til generell
studiekompetanse
Helse- og oppvekstfag, internasjonal klasse
Alternativ undervisning i små grupper
Denne avisen har som mål å informere elever som skal inn
på videregående utdanning om tilbudet som finnes i Åsane.
For mer informasjon om utdanningsprogram se vilbli.no.
Her presenteres studieretninger og aktiviteter som finnes
på Åsane videregående skole, Lønborg videregående skole
og Tertnes videregående skole.
Forsidebildet:
MOPEDPROSJEKT: – Nå har jeg tatt ut motoren og skal overhale
den, sier Jonas, elev ved Åsane videregående skole, som får skru på
sin egen Honda MT5 i skoletiden. (Foto: Ken Marius Finnebråten)
Utgiver:
Tertnes vgs ved rektor Stig Stordal
Lønborg vgs ved rektor Helene Systad
Åsane vgs ved rektor Martin Risøy
Ansvarlig redaktør:
MAGNE FONN HAFSKOR
Annonser: Kjersti Dale Larsen
Grafisk design for Åsane Tidende:
Sigve Solberg
Trykk og distribusjon:
BT-trykk / Åsane Tidende
Utdanning i Åsane 2013
3
Utdanningsprogram:
Lønborg videregående skole
Praksis i Spania:
Høyt nivå i barnehagen
– De er bare fire år når de begynner på skolen,
så de må alltid ligge langt foran, sier Regine.
– Der nede er det mer disiplin.
RESPEKT OG DISIPLIN
– Hva tenkte dere om det?
– I begynnelsen virket det litt uvant, medgir
Fredrik.
– Men det hjelper egentlig barna. De lærer å bli
mer selvstendige slik.
LEK OG LÆR
Noe annet som var bra, var den varme maten de
hadde til lunsj. I Spania fikk de servert et varmt
måltid hver dag.
– Vi burde virkelig innføre det også i Norge,
mener Fredrik.
– Hvordan var opplegget inne i barnehagen i
forhold til det som er i Norge?
– Det handlet mye om å være kreativ og å
kunne utfolde seg. Ungene kunne gjøre noe så
enkelt som å klippe i et ark, for så å lage former
av det. De klippet opp flasker og laget blomster
av det.
– Hvordan var bemanningen?
– Jeg var med de minste, og de var nitten småbarn på bare en voksen. Men de hjalp hverandre
veldig på avdelingene.
KULTUROPPLEVELSER
Fredrik, Regine og de andre eleven bodde på
hotell under oppholdet. Der hadde de det bra,
og fikk både mat og drikke inkludert.
Allmennfaglig
påbygg
Vg 3 A l l m e n n f a g l i g p å b y g g
til generell studiekompetanse
men
Vi er ikke mange,
odt
g
har et trivelig og
å
miljø med fokus p
Gode
v.
e
l
e
e
den enkelt
or
f
e
d
spesialrom bå
g
o
helsefagarbeider
domfor barne- og ung
gen.
sarbeiderutdannin
kanon
o
e
d
i
Smartboard, v
i
m
og høyttalersyste
de
alle klasserom. Go
ser
s
a
l
p
s
d
i
e
gruppearb
set.
u
h
i
t
plassert rund
t
d
Bibliotek med go
rverutvalg. Frokostse
r du et
ing: For en tier få
kiver
s
o
t
glass juice og
brød med pålegg
Tekst og foto: Kristine Rande
– Var det noe annet som utmerket seg spesielt?
– Alt var til en hver tid planlagt, og det var lite
tid til frilek for ungene, sier Fredrik.
– De går ikke ut i regn, og heller ikke hvis det
nylig har regnet. Det er ikke slik som i Bergen.
Her går vi på tur i all slags vær.
Tilrettelagt undervisning
i s m å g r u p p e r.
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
Vg 2 H e l s e f a g a r b e i d e r
Vg 2 B a r n e - o g u n g d o m s a r b e i d e r.
Den lille skolen
med det store
hjertet
Fredrik Eldholm og Regine Karlsen har vært
tre uker på utplassering
i spanske barnehager.
Barna der var maks tre år,
men likevel på nivå med
norske femåringer.
– Det er altså strengt, men nødvendig?
– Ja, jeg tror det. Det er nok en fordel når
de begynner på skolen. De ansatte har større
kontroll på barna der enn det vi har her. Ordet
«respekt» har langt større betydning der nede.
Helse- og
oppvekstfag
LÆRERIKT PRAKSISOPPHOLD: – Det er mye mer respekt og disiplin i spanske
barnehager, forteller Fredrik Eldholm og Regine Karlsen.
– Det ble halvveis ferie, da?
– Vi hadde en del fritid, sier Regine. I hvert fall
da vi ikke skrev på rapporter og oppgaver.
– Det var mye kultur å besøke, blant annet det
romerske teateret i Katekene, forteller Fredrik.
– Vi var også på skolen der, skjønt det så ut som
de hang litt etter i tiden. Men de så ut til å ha
det veldig kjekt. Hos dem lærte vi noen spanske
leker.
– To jenter derfra var på utveksling i Bergen.
Jeg tror de ble sjokkert over at vi går ut i allslags
vær, legger Regine til.
– Jeg hadde spansk på ungdomsskolen, og
kunne derfor litt, sier Fredrik.
SYKEDAG
ET ÅPENT LAND
Fredrik forteller at noen av elevene ble syke
under oppholdet.
– Vi ble forkjølte av temperaturskiftet og den
ukjente bakteriefloraen, sier han.
– Alt var annerledes enn det vi er vant til.
Ungene ble gjerne syke, og da var det ekstra lett
for oss å bli smittet. Jeg var syk en dag, og da
måtte jeg bli liggende på hotellrommet for ikke
å smitte de andre.
– Er du syk viser du deg ikke ute, sier Regine.
– Er du borte fra jobben der nede, bør du være
veldig syk.
Regines oppfordring er klar når jeg spør om de
vil anbefale dette til andre.
– Gjør det! Ikke nøl engang. Hvis dere har
muligheten, så gjør det.
– Men en ting er viktig å huske, sier Fredrik.
– En del elever fikk hjemlengsel. Du bør vite
om du kan være borte fra alle en stund. Tre uker
kan fort føles lenge.
Å gå på fotballkamp i Spania er å anbefale, i
følge Fredrik.
– Jeg kunne prate med sidemannen på en
fotballkamp. Det gjør ikke noe om du liker feil
lag så lenge du liker fotball. Slik er det ikke i
Norge. Det er mye mer åpenhet blant folk. Men
når det er dårlig vær er folk mindre åpen. Det er
som om kulden gjør noe med oss mennesker.
ANGRER IKKE
Talespråket var spansk og engelsk, men Regine
kunne ikke spansk.
– Hos oss kunne de bare spansk. De forstod
ikke et ord engelsk. Det ble derfor mye kommunikasjon med tegn og kroppsspråk.
– Opplevde dere noen andre utfordringer med
praksisukene i Spania?
– Det er ikke lett å bo sammen så tett i tre uker,
sier Regine.
– Men det gikk overraskende bra. Vi måtte
komme overens med alle. Alt i alt var det veldig
koselig. Jeg angrer ikke på at jeg dro.
– Det var veldig flott å få med seg en annen
kultur, sier Fredrik.
Vo k s e n o p p l æ r i n g
Vi tilbyr skreddersydde
kurs som leder til sentralt
gitt eksamen i
- Vg 3 H e l s e f a g a r b e i d e r
- Vg 3 B a r n e - o g u n g d o m s arbeider
Oppdragsvirksomhet
Nav-intro
Bergen kommune
Lærlingeundervisning
innenfor barne- &
ungdomsarbeiderfag og
helsefag
Lærekandidatundervisning.
Les mer om de enkelte fag
og studieretninger på
skolens hjemmeside:
h t t p : / / l o v. n o
E-post: post.lov@hfk.no
Te l e f o n : 5 5 2 5 4 9 0 0
4
Lønborg videregående skole
Ut av skolen for å lære
Lønborg videregående
skole er en av få som sender elever på utplassering to uker i strekk. Mottoet er «ut for å lære», og
skolen legger stor vekt på
kombinasjonen mellom
praksis og teori.
Tekst og foto: Kristine Rande
Andreklassingene Sophie Augusta Gjertsen, Renate Næss Yndestad, Marielle Helland og Trude
Solhaug er godt fornøyde med skolens utplasseringsordning.
– Når man er på utplassering, lærer man sammenhengen mellom teori og praksis, sier Renate
og Sophie, som har hatt praksis på sykehjem.
OPPLEVER MER
Marielle og Trude, som har vært i praksis i barnehage, er enige.
– Når vi er ute to uker i strekk, blir vi mye bedre
kjent med rutiner og slikt, sier de.
– Vi opplever mye mer, sier Trude.
– Det stemmer, sier Marielle.
– Da vi var ute i praksis i barnehage, begynte
ungene å kjenne oss igjen. Det skjer nok ikke så
raskt i de tilfellene der man er på utplassering
bare en gang i uken, sier Trude.
– Man får et helt annet innblikk. Det blir jo hele
arbeidsdager. Hvis du er utplassert over et kortere
tidsrom, er det lettere for å bli sittende i et hjørne
og se i veggen, fordi du ikke kan noen rutiner.
UTENLANDSKE ELEVER
– Vil dere si at Lønborg skole har et ekstra bra
tilbud?
– Skolen er veldig opptatt av andre kulturer,
forteller Renate.
– Vi har mange utenlandske elever på skolen, og
derfor arrangeres dager der alle samles. Da lager
de mat fra sitt land, og vi får innblikk i andre
kulturer. Det er nok en fordel. Etter hvert vil det
jo bli flere utenlandske mennesker på sykehjemmene og i barnehagene også. Skolen er ellers
opptatt av at vi skal møte alle med respekt. Jeg
føler i hvert fall at vi har et godt skolemiljø.
MER OPPFØLGING
Skolen har bare helse- og oppvektsfag, og ikke
studiespesialiserende linjer – men de har allmenn
påbygg.
– Er det en fordel?
– Ja. Det fokuseres mer på helse. Skolen er liten,
og elevene blir sett. Lærene kjenner deg igjen.
Hver og en får mer oppfølging.
– Realfagslærerne kan litt om helse også, sier
PRAKSISROM: På skolens egen «sykestue» får Sophie Augusta Gjertsen og Renate Næss Yndestad opplæring i ferdigheter
som trengs når de skal ut i sykehjemspraksis.
Trude.
– All undervisningen flettes på et vis sammen.
– I engelsken leverer man gjerne en stil om praksisen, kommenterer Sophie.
ÅPNE DAGER
Jentene synes det er greit at skolen er så liten.
Klassene er små, og alle blir godt kjent. Med et
elevantall på rundt 200 legges det et godt grunnlag for nære relasjoner.
– Vi blir også kjent utenfor klassene ved at vi
jobber litt sammen på tvers av trinnene, forteller
Trine.
– I desember laget vi juleaktiviteter for førsteklassen. Dette gjør at de får større innblikk i hvordan
ting foregår videre, og da blir det gjerne lettere
for dem å velge hva de vil til neste år. Det arrangeres også en rekke åpne dager,
– Vi har vært nede i førsteklassene og fortalt litt
om jobber. I tillegg har vi laget brosjyrer som de
kan lese, sier Sophie.
PRAKSISROM
Jentene er skjønt enige om at ting er ganske annerledes ute i praksis enn det de opplever inne i
klasserommene.
– Det vi lærer teoretisk er ikke nødvendigvis mest
rett i praksis, men kan være forskjellig fra individ
til individ, sier Renate.
Sophie legger til at lærerne er flinke til å følge
opp elevene.
– Det er greit å få en liten vurdering på hvordan
det går med oss når vi er ute. Lærerne kom
kanskje på besøk litt ofte, men det er jo en bra
ting. De er flinke til å lære oss opp. Vi har et
praksisrom som vi bruker, og der går vi gjennom
alt som trengs.
– Vi får gjerne beskjed om å re senger og ta
romvask når vi er ute i praksis. Derfor er det greit
å ha vært gjennom det på forhånd, legger Sophie
til.
UTFORDRINGER
På sykehjem har de blant annet lært de hvorfor
det er viktig at lakenet på sengen er strøkent.
Comenius multilateralt
samarbeidsprosjekt
Leonardo
mobilitet
Comenius er samarbeidsprosjekt mellom skoler fra minst tre forskjellige land der
målet er at deltakerne skal få mer kunnskap om og forståelse for både språklig og
kulturelt mangfold i Europa. Hvert prosjekt går over to år, og elever og lærere samles i
forskjellige land og arbeider med tema for prosjektet to til fire ganger i året i prosjektperioden. Lønborg deltar stort sett på ett eller to prosjekter i året, og det er vanligvis
elever på VG1-nivå som deltar.
Leonardo er et program som gir yrkesfagselever fra hele Europa stipend og mulighet til å
ha en praksisperiode i et annet land. Deltakerne får muligheten til å tilegne seg og dele ny
kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner. Et mål er at alle elever i norsk skole skal utdannes til å virke i et flerkulturelt samfunn og i en flerspråklig globalisert verden. Lønborg har
de siste årene hatt samarbeid med Danmark, Tyskland og Spania. Elever fra Danmark og
Tyskland kommer for å ha praksis i barnehage eller sykehjem i Bergen og elever på VG2 drar
fra Lønborg til Spania for å ha praksis i barnehage.
Utdanning i Åsane 2013
5
Zanzibar
Dette er skolen sitt eget prosjekt der elever fra VG2 og lærere reiser til Zanzibar for å arbeide
på sykehus, barnehjem og eldresenter i en periode på åtte uker. Målet er å bidra i et land som
trenger det, og som er fredelig og trygt å oppholde seg i - samtidig som det gir stor læringseffekt i form av interkulturell og faglig forståelse. Elevene lærer å sette pris på vårt norske
samfunn, samtidig som de lærer at det er mulig å leve under mer kummerlige forhold. Elevene lærer også i praksis hvor stor forskjell det er på barn og eldres vilkår i landene. Elevene
får undervisning i fellesfag og programfag i perioden de er på Zanzibar.
Praksis på Zanzibar
Charlotte Nesse, Sunniva
Brevik og Vetle Roer Jørgensen reiser nå til Zanzibar, der
de skal ha praksis i femtito
dager. Vi treffer dem kort før
avreise.
her vest. Zanzibar er langt unna, og både
klima og kultur er svært forskjellig fra det
de tre kjenner til. En utfordring kan bli
å venne seg til en annen matkultur. Vetle
tror ikke at det blir noen stor utfordring,
da han ikke er kresen. Charlotte har det
litt annerledes.
Tekst og foto: Kristine Rande
HAR INTERNETT
De tre ser frem til en lærerik opplevelse og
en god erfaring å ta med seg videre.
– Jeg vil gjerne oppleve forskjellene fra
sykehjemmene her, sier Vetle.
– Ja, for de har jo ikke de samme ressursene som vi har, legger Sunniva til.
JA TAKK, BEGGE DELER: – Når vi er ute to uker i strekk, blir vi mye bedre kjent med
rutiner og slikt, sier Marielle Helland og Trude Solhaug, som også setter pris på den teoretiske
delen av undervisningen.
– Er det ikke det, kan de sengeliggende få sår.
Dette er ting jeg aldri ville ha tenkt på dersom vi
ikke hadde fått info om det på forhånd, innrømmer Renate.
Etter jul kan elevene velge om de vil gå tilbake til
forrige praksisplass, eller prøve noe nytt.
– I år kunne vi bare velge barnehage, men neste
år kan vi velge SFO hvis vi vil, sier Marielle.
– Hvilke utfordringer møtte dere da dere var ute
i praksis?
– De ansatte samarbeider ikke alltid så godt med
hverandre. Det synes jeg kan være utfordrende,
sier Trude.
Renate, på sin side, mener at oppgavene de får i
etterkant kan være det vanskeligste.
– Ofte vet vi hvorfor ting er som de er, men når
vi må drøfte og begrunne det, blir det vanskelig.
Ellers går ting veldig greit. Vi trives godt.
LØNBORG LØNNER SEG
Jentene legger til at det kjekt å komme tilbake til
skolen også.
– Det kan være tungt å være ute i praksis. Man
blir utslitt, men så er det jo det vi har i møte etter
skolen. Man får bredt spekter, og finner ut hva
man kan velge, sier Renate.
– Det er veldig dumt å komme ut i arbeidslivet og finne ut at man er på feil sted. Derfor
er praksis så bra. Da slipper man å tråkke feil
mange ganger. I tillegg er det en fordel å gå her
på Lønborg før man eventuelt går sykepleien.
LANG REISE
Det er åtte elever fra skolen som skal reise
ned til Zanzibar, og alle skal bo sammen.
Men først skal de reise i sammenlagt 28
timer. Men det er det verdt, ikke minst
for å slippe unna store deler av vinteren
– Jeg er vanligvis kresen på mat, men det
går nok fint, sier hun.
– Det blir sikkert en stor utfordring for
noen, sier Sunniva..
– Hvordan blir det å være borte fra alle så
lenge?
– Vi er jo selvstendige mennesker, og vi
skal gjøre noe hver dag, så tiden vil nok gå
fort, sier Sunniva.
Vetle legger til at de har Skype og internett
på Zanzibar.
– Så lenge man har nettilgang, så går det
meste fint, sier han.
– Jeg tror man får et mye bedre grunnlag her enn
på en vanlig allmennskole, mener Sophie.
– Der er det mye teori. Ta heller to år på helse og
sosial, og deretter påbygg. Det vil nok lønne seg i
det lange løp.
INTERNASJONALISERING
Assisterende rektor ved Lønborg videregående
skole, Kerstin Karlsen, forteller litt om yrkespraksis.
– Skolen har læring på flere arenaer. Noen reiser
til Zanzibar, der de lærer de en helt annen måte å
bruke fagene på, sier hun.
– Praksisfelt er en viktig arena hos oss, og internasjonalisering er et av våre satsingsområder. I
tillegg har vi et bevisst forhold til at elevene skal
ut i praksis for å kunne omsette teorien. Målet
vårt er å utvikle gode fagarbeidere.
EN STOR FAMILIE
Lønborg er en liten skole, hvilket gir trygghet for
elevene. Alle vet hvem alle er. Det er trygge rammer, og elevene vet at de blir sett.
– Vi har også mange elever på tredjeåret hos oss,
noe som ikke er standard ved yrkesfaglige skoler,
legger Karlsen til.
– Dere blir nesten som en stor familie, da?
– Ja, det kan du si. Vi jobber bevisst med å ha
det koselig og fint her. Elevene skal jo bruke
fellesrommene til gruppearbeid. Det har vi lagt
opp til.
REISEKLAR: Charlotte Nesse, Sunniva Brevik og
Vetle Roer Jørgensen har praksis på Zanzibar.
Førstehjelpskonkurranse i Tsjekkia
Prosjekt til fordypning
(PFO) – praksis
Lønborg videregående skole har i flere år deltatt på
en internasjonal førstehjelpskonkurranse i Tsjekkia.
Konkurransen foregår rundt skoleslutt i juni. Fire
elever fra VG1, lærer og instruktør reiser. Skolen har de
siste årene kommet på 2. plass blant de internasjonale
deltakerne.
Alle yrkesfaglige retninger har faget prosjekt til fordypning. Målet er at elevene skal få prøve seg i yrkeslivet og
dermed få en liten forsmak av hva som venter dem når de er ferdig utdannet (og dermed også hindre feilvalg).
Lønborg har valgt å gi elevene på VG1 praksisplass en til to dager i uken i perioder av året. VG2-elevene er i
praksis i lengre perioder, 2+2 uker om høsten og fire sammenhengende uker om våren. Lønborg er en helseog oppvekstfagskole, og praksisplassene er dermed i helseinstitusjoner, skoler (SFO) og barnehager. Skolen
mener det er viktig å benytte PFO til å prøve ut forskjellige yrker. På VG1 er elevene i barnehage det ene
semesteret og i helseinstitusjon det andre.
6
HORDALAND FYLKESKOMMUNE
VOSS JORDBRUKSSKULE
VOSS JORDBRUKSSKULE
– studieretning naturbruk
For skuleåret 2012–2013 kan Voss jordbruksskule
tilby fylgjande kurs:
t7(/"563#36,t7()&45&'"(/"563#36,
t7(7*--."3,4-*7'3*-6'54-*7
t7(,-*."&/&3(*0(.*-+'"(ÌSJHMJOKFNFE
WFLUQÌSFBMGBHNFETQFTJFMMTUVEJFLPNQFUBOTF
t7(-"/%#36,0(("35/&3*t7()&450()074-"(&3'"(
t7(7*--."3,4-*7t7(-"/%#36,
t7(/"563#36,(KFWHFOFSFMMTUVEJFLPNQFUBOTF
t5*-3&55&-"(5,6347(/"563#36,7()&45&'"(
7(#:(("/-&((
7(5&,/*,,0(*/%6453*&--130%6,4+0/
Heading for the future
Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen Engines AS er
en ledende produsent av medium speed diesel-, og gassmotorer
for marine-, og energi markedet. Bergen Engines AS er en del av
et joint-venture mellom Rolls-Royce Plc og Daimler AG, og har sin
hovedaktivitet på Hordvikneset utenfor Bergen. I tillegg til dette
opererer vi fra Danmark, Nederland, Spania, Italia, India og
Storbritania. Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen
Engines AS konsernet består av omlag 1000 ansatte med
forventet omsetning på ca. 3 milliarder kroner for inneværende år.
Som en del av vår rekrutteringsstrategi tar vi hver høst inn TAF
og lærlinger som er relevant til bedriftens virksomhet.
Lærlingene følger en rulleringsplan for sitt fag og får god
opplæring og oppfølging av dyktige fagfolk.
Vi er godkjent lærebedrift for
Vi er godkjent
lærebedrift for:
Bedriften er lokalisert på Hordvikneset i Bergen kommune og har ca. 750 ansatte.
i
L
g
• Logistikkfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Industrirørleggerfaget
• Industrimekanikerfaget
• Industrimontørfaget
• Automatiseringsfaget
• Sveisefaget
Vi kan tilby opplæring av høy kvalitet i et godt arbeidsmiljø!
For fullstendig utlysningstekst og søknad:
www.rolls-royce.com/careers/norway
w
TRUSTED TO DELIVER EXCELLENCE
Grøn yrkeskompetanse – grøn studiekompetanse!
Voss jordbruksskule – det NATUR-legaste valet!
,POUBLUPTTGPSOSBSFJOGPSNBTKPO
7PTTKPSECSVLTTLVMF4LVMFTUBENPt5MG
QPTU!WPKIPSEBMBOEGLPNNVOFOPtIUUQWPKIGLOP
Lik oss på Facebook: Voss jordbruksskule, den offisielle
TØMRERFAGET
SER DU FOR DEG ET YRKE MED ET AKTIVT
OG VARIERT ARBEID, OFTE UTE I FRISK LUFT?
Arkitekten tegner - du bygger!
- byggverket du setter opp vil stå der i årevis
som et synlig bevis på hva du har skapt.
Tømrerfaget byr på spennende
utfordringer med høy aktivitet og
stor variasjon, ofte ute i frisk luft.
Tenk hvor flott det er å kunne peke
på et hus og si; dette har jeg vært
med på å bygge!
Hvordan er det å være lærling?
I perioden som tømrerlærling møter
du de samme utfordringene som en
ferdigutdannet tømrer. Du vil få godt
innblikk i alt som kreves av samarbeid og planlegging for at et
prosjekt skal bli vellykket.
Fordel med en fagutdanning:
- Du får lønn i læretiden
- Du kan bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse
- Du får mange muligheter for
videre utdanning
- Du får brukt både dine praktiske
og teoretiske evner
4 års utdanning - 3 alternativ:
-0+4 år-dvs. 4 år i bedrift
-1+3 år-dvs. 1 år skole+3 år i bedrift
-2+2 år-dvs. 2 år skole+2 år i bedrift
Mer info:
Byggmestrenes Servicekontor AS,
Opplæringskontor for tømrerfaget
Kanalveien 88, Bergen
Tlf. 55 28 20 00
www.byggmesterservice.no
www.byggmesterservice.no
Utdanning i Åsane 2013
7
Utdanningsprogram:
Studiespesialisering:
Tertnes videregående skole
Programområde for
realfag
Matematikk
Fysikk, kjemi, biologi
Geofag
Informasjonsteknologi
Programområde for
språk, samfunnsfag
og økonomi
Ty s k , f r a n s k , s p a n s k o g
italiensk
Engelsk, økonomistyring,
økonomi og ledelse,
samfunnsøkonomi, sosialkunnskap, sosiologi og
sosialantropologi, politikk
o g m e n n e s k e r e t t i g h e t e r,
historie og filosofi.
Rettslære.
Psykologi.
To p p i d r e t t
Pro gram område fo r
f o r m g i v i n g s fa g :
BRANNSPILLER PÅ TERTNES VGS:
– Jeg trives veldig godt i dette miljøet og det blir
bare stadig bedre tilrettelagt så jeg kan holde tritt
med både skolen og fotballen, sier Bård Finne.
Brannspiller
på toppidrettslinjen
Bård Finne har funnet
balansen mellom å være
fotballspiller på A-laget
til Brann og å være elev
på toppidrettslinjen på
Tertnes VGS.
Tekst og foto: Line Elise Svanevik
Som 14-åring flyttet Finne fra Nymark til Brann,
og allerede høsten 2012 fikk han kontrakt
med A-laget. Knappe uker etter at han signerte
kontrakten, scoret han to mål mot Rosenborg på
hjemmekamp.
TILRETTELEGGING
– Jeg trives veldig godt i dette miljøet, og det blir
bare stadig bedre tilrettelagt så jeg kan holde tritt
med både skolen og fotballen, forteller Finne.
Selv mener han det ikke hadde vært mulig å gå
på en vanlig skole og samtidig spille på et seriøst
nivå.
– Jeg slipper å gå glipp av undervisningen fordi
toppidrettslinjen er lagt opp til at de støtter oss i
å bli bedre spillere, sier Finne.
Sportsklubben Brann er også opptatt av å la de
yngste fullføre skolegangen.
– Klubben er opptatt av at vi skal utvikle oss
mest, og bli så gode som vi kan. Men de syns
også det er veldig viktig at vi henger med på
skolen, forteller Finne.
GODT MILJØ
Ulikt de som går rent studiespesialiserende
har Finne og hans klassekamerater opptil 40
skoletimer i uken. Derfor er det viktig med gode
venner.
– Jeg kjente en del av klassekameratene mine før
jeg begynte på skolen. Vi bruker jo alle mye tid
på idrett og derfor er det bra at det er godt miljø
i klassen, forteller han.
– Det kan selvfølgelig være litt mer utfordrende
med de som har individuelle idretter i stedet for
lagidretter.
Da toppidrettslinjen også er studiespesialiserende, fungerer den som vanlig videregående
med et ekstratilbud til de som vil satse ordentlig
på sport.
FØLGES OPP
Det betyr at i stedet for å ha en del forskjellige
programfag er disse allerede valgt i form av idrett.
Toppidrettslinjen på Tertnes VGS ble etablert i
samarbeid mellom Olympiatoppen Vest-Norge
og Hordaland Fylkeskommune i 2006. Den har
30 plasser og mange forskjellige sporter.
– Det går mye i håndball og fotball, men det er
samtidig et bredt spekter, sier Finne.
I tillegg finnes det volleyball, ishockey, friidrett,
sykkel, orientering, kappgang, svømming,
boksing, triatlon, taekwondo, fekting, stup og
bordtennis. Dette gjør at de som har en felles
sport trener mye sammen, og de som er alene
trener alene.
– Uansett får alle utøverne god oppfølging, sier
Finne.
TRIVES I BERGEN
Å spille på A-laget til Brann er nok en guttedrøm
mange har. Målbevisste Finne tenkte allerede
som 14-åring da han var begynt på utviklingsavdelingen i klubben at det da gikk fra å være en
drøm til et mål.
– Jeg har jo lyst til å bli i Brann, sier Finne, som
heldigvis har kontrakt ut 2013.
– Hvis jeg skulle spilt for en annen klubb hadde
jeg jo måtte flytte fra byen, og det vil jeg jo ikke
når jeg trives så godt i Bergen, sier han.
IKKE DEN ENESTE
Finne er en av fire elever fra Tertnes VGS som
spiller på Brann. Selv tenker han ikke over sin
unge alder, men sier at de fleste på laget er mellom 17 og 35.
– Brann er veldig flink med unge spillere, sier
han.
Når det kommer til det skolemessige er han mer
enn fornøyd.
– Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å
være her, smiler Finne som hadde toppidrett som
førstevalg.
.
Design og arkitektur
.
V i s u e l l e k u n s t fa g
me.
Sce n o grafi o g kosty
Trykk o g fo to.
mfunn.
Visuell kultur og sa
Yrkesfaglig
utdanningsprogram:
Design og håndverk
D e s i g n o g h å n d v e r k Vg 1
Service og
samferdsel
S e r v i c e o g s a m f e r d s e l Vg 1
Salg, service og sikkerhet
Vg 2
Les mer om de enkelte
fag og studieretninger på
skolens hjemmeside:
h t t p : / / t e v. h f k . n o
e-post:
post.tev@hfk.no
Te l e f o n : 5 5 2 5 4 0 2 0
8
Tertnes videregående skole
Studiespesialiserende:
Målet er i skyene
Adrian Gjendemsjø
visste tidlig hva han
ville bli. – Jeg bestemte
meg for å bli flyger, eller
jobbe med fly, da jeg var
seks år gammel, sier
han.
Tekst og foto: Line Elise Svanevik
Elevene som har valgt studiespesialiserende
på Tertnes videregående skole er alle enige
om at denne linjen gir mange muligheter i
fremtiden. Uansett om man har bestemt seg
for hva man vil bli allerede som barn, eller
fortsatt er usikker, så er den studiespesialiserende linjen et godt utgangspunkt for de
aller fleste.
BESTEMTE SEG SOM SEKSÅRING
Adrian Gjendemsjø går i 3A, og har valgt
matte, fysikk og samfunnsengelsk med det
klare målet om å komme inn på Universitetet i Tromsø for å bli flyger.
– Jeg bestemte meg for å bli flyger, eller
jobbe med fly, da jeg var seks år gammel,
sier Gjendemsjø.
Han føler seg veldig heldig som bestemte
seg for veien han ville gå allerede som barn,
da han ser mange som sliter med å finne ut
hva de har lyst til å bli.
– Men det er et tøft marked, og jeg må også
gjennom ekstra opptaksprøver i tillegg til
å ha gode karakterer for å komme inn, sier
Gjendemsjø.
– Hva gjør du hvis du ikke kommer inn?
– Nei, da har jeg en plan om å bli flygeleder.
MÅLRETTEDE ELEVER
Stian Femanger Mathiassen går i 3C. Han
er målrettet i sine valg, og bestemte seg strategisk tidlig for å velge realfagene matematikk, fysikk, geofag og biologi for å kunne
begi seg ut på sin videre karriere.
– Jeg har planlagt å søke på ingeniørhøyskolen NTNU i Trondheim. Derfor visste jeg
at jeg hadde behov for å ha tatt realfag, sier
Mathiassen.
– Det var et veldig bra valg som jeg trives
med, selv om det ikke kanskje var nøyaktig
slik jeg tenkte det skulle bli.
VARIERT TILBUD
Noen ting er vanskeligere enn hva han
hadde trodd på forhånd, men på den annen
side er noen ting også lettere.
– Det var det jeg håpet på, sier Mathiassen.
Han liker også at tilbudet er godt variert og
at man ikke nødvendigvis alltid må gjøre
det som virker mest fornuftig.
– I andre klasse valgte jeg engelsk på siden,
noe som var utrolig gøy selv om det ikke
nødvendigvis er det jeg har tenkt til å gå videre med. Det var absolutt et fag jeg hadde
stor interesse av, forteller han.
VEIER SOM ÅPNER SEG
Ane Jensen går i 2A og har valgt S-matematikk, biologi, kjemi og geofag. Hun er
fortsatt litt usikker på hva hun har lyst til å
gjøre når hun er ferdig på videregående.
– Veiene blir mer åpne når man velger
studiespesialiserende, derfor var det et bra
valg i og med at jeg ikke har bestemt meg
for hva jeg vil ennå, sier Jensen.
Selv har hun et og et halvt år igjen på videregående før hun eventuelt skal videre på
universitet eller høyskole, noe hun mener
er bra. – Jeg må litt videre for å finne ut hva
jeg vil, sier hun.
For øyeblikket trives hun godt med matematikk. – Jeg syns det er en veldig bra linje
fordi de fagene jeg har tatt gjør at jeg kan
bli det meste jeg vil. Kanskje noe innenfor
medisin, eller helsefag, legger hun til.
TILBUD FRA CANADA
Ingrid Sandven går toppidrett med studiespesialiserende. Hun valgte dette for å trene,
og samtidig kunne gå videre og studere på
universitet eller høyskole hvis hun skulle
ønske det.
– Man kan jo ikke leve av hockey, så jeg
måtte ta med meg realfagsmatte, samfunnsengelsk og økonomistyring, sier
Sandven.
Etter å ha fortalt at hun har lyst til å søke
på NHH kommer det plutselig frem at hun
har fått flere tilbud fra kanadiske universiteter om å spille hockey der borte. Men hvilke
holder hun litt hemmelig.
DAMESPILLER PÅ HERRELAGET
– Jeg har egentlig fått beskjed om å ikke
fortelle så mye, smiler Sandven som beretter
at hun ganske sikkert kommer til å flytte
bort dit i september.
Formgiving:
Lærer ved å skape
– Det er mye å gjøre i formgiving, men vi har lite lekser, sier
Sunniva Fluge og Elise Lund.
Tekst og foto: Line Elise Svanevik
Formgiving har tidligere vært et rent yrkesfaglig studium, men nå er det også kommet
et tilbud om studiespesialiserende formgiving
der elevene får studiekompetanse.
STUDIETUR TIL ITALIA: Sunniva Fluge,
Mathilde Engum Rolland og Elise Lund lager kalendere som de skal selge til inntekt for en studietur
i Italia.
VELGES FRA FØRSTE ÅR
– Det vi lærer er en viktigere del av livet enn
vi tror; hvilken arkitektur vi er omringet av,
for eksempel, blir jo rammene for livene våre,
sier kontaktlærer Hildegunn Apelseth.
Elevene får studiekompetanse i kunst, design,
arkitektur og fellesfag. For læreren er det
viktig å påpeke at det ikke er et yrkesfaglig
studie. Formgiving er allerede valgt fra Vg1,
der man får 10 timer i uken med kunst,
design og arkitektur. Disse timene kan om
ønskelig økes med fem timer hvert år, men
det er også mulig å velge flere teorifag.
VIKTIG MED FYSISK ARBEID
Apelseth synes det er veldig positivt at elevene
får jobbe med noe fysisk.
– Det at man får jobbe med hendene og
skape noe er utrolig flott i en skolehverdag
der man ellers sitter mye på PC, forteller hun.
I formgiving har elevene vanligvis fire timer
sammenhengende så de kommer godt inn i
det. – Tiden går utrolig fort, og elevene blir
lett oppslukt i det de holder på med, sier
Apelseth.
FORNØYDE ELEVER
Tertnes VGS tilrettelegger også godt for svaksynte elever. Torstein forteller at han nesten er
blind men har godt utbytte av faget.
– Jeg blir tildelt gøye, men kreative oppgaver,
sier Torstein.
– Det å føle med fingrene blir en stor del av
det og berøringssansen er jo kjempeviktig,
forteller han.
Utdanning i Åsane 2013
VALGTE TIDLIG: – Jeg bestemte meg for å bli flyger, eller jobbe med fly, da jeg var seks år
gammel, sier Adrian Gjendemsjø. Han er klar over at mange sliter med å velge rett vei, og
føler seg heldig som bestemte seg så tidlig.
SKAL TIL TRONDHEIM: Stian Femanger Mathiassen er
fast bestemt på å studere på NTNU i Trondheim.
Sandven er for tiden 3. målvakt på herrelaget
i Bergen, BIK og spiller på Lokomotiv Fana i
2. divisjon herrer.
– Det er jo ikke så mye damehockey her i
Bergen, men i Canada blir det nok det, ler
hun.
Hun er veldig fornøyd med valg av studium,
selv om det til tider kan være slitsomt med
all trening, og 40-timers uker.
– Jeg har fått en fantastisk fremgang både på
BLIR LETTERE: Karoline Flaa er elev på toppidrettslinjen og synes det er fint å kunne
kombinere skolegang og idrett. – Det var tyngst i første klasse, ukene var så mye lenger da,
sier hun.
ÅPNE VEIER: Ane Jensen er fortsatt usikker på hva hun
har lyst til å studere, men regner med hun kommer til å
finne det ut før hun er ferdig.
hockeybanen og skolemessig, så jeg er veldig
fornøyd, sier Sandven.
KOMBINERER IDRETT OG SKOLE
Karoline Flaa går, i likhet Sandven, også på
toppidrett med studiespesialiserende. Hun er
mer usikker på hva fremtiden vil bringe, men
trives for tiden som elev på Tertnes.
– Jeg vet at jeg skal studere, jeg vet bare ikke
hva, sier Flaa som i tillegg til toppidrett har
programfagene biologi og S-matematikk.
REISER TIL CANADA: Ingrid Sandven spiller hockey på
herrelag og gleder seg til september da hun mest sannsynlig
flytter til Canada.
– Jeg trives veldig godt, det er fint å kunne
kombinere idrett og skole på samme sted,
sier hun.
Selv om idretten kanskje er litt mer spennende enn skolebenken er hun opptatt av å
fokusere like mye på begge.
BLIR LETTERE
– Jeg må jo det, ellers er det lett at skolen
faller helt ut, smiler Flaa.
– Det er et veldig praktisk og flott opplegg,
Service og Samferdsel:
Tekst og foto: Line Elise Svanevik
Dette yrkesfaget gir et godt tilbud til de som er
interesserte i å veksle mellom teori og konkrete
erfaringer i arbeidslivet. Elevene får praktisk
opplæring og blir plassert ut i bedrift en gang i
uken. Disse kan variere fra klesbutikk og resepsjon til dagligvare og vekterbransje.
spesielt hvis man har lyst til å satse på både
idrett og skole.
Selv om toppidrettselevene har en lengre skoledag enn andre elever, opplever Flaa at det
har blitt lettere etter hvert, spesielt i andre og
tredje klasse.
– Det var mye tyngre i første klasse, ukene
var så mye lenger, sier hun.
– Men man blir vant til det.
FORNØYDE: – Dette er en kjempebra linje med
godt miljø, sier Ida Celin Gullaksen og Ingelin Holen i kor. De er begge enige om at lærerne er flinke til
å engasjere i timene i stedet for å bare følge med på
tavlen. – Lærerne vil at vi skal bli selvstendige og de
lærer fra seg på en utrolig gøy måte, forteller jentene.
Et friskt pust i skolen
Service og Samferdsel inspirerer
elevene på Tertnes med praktiske utfordringer som gir en litt
annerledes hverdag enn de mer
tradisjonelle studiespesialiserende fagene.
9
POSITIV MÅTE Å LÆRE PÅ
Kontaktlærer på Vg1, Petter Bødtker Henriksen, er positiv til en litt annerledes måte å
lære på. – Elevene ser ut til å trives veldig godt
og er flinke til å jobbe. Arbeidsgiverne gir oss
stort sett alltid positive tilbakemeldinger og
sier elevene blir sett på som vanlige ansatte i
bedriftene, sier Henriksen.
Som en del av prosessen må elevene skrive
CV og gå ut og skaffe seg jobb selv. Noen er
naturligvis veldig flinke til dette, mens andre
får litt hjelp underveis.
ELEVENE BLOMSTRER
– Elevene blomstrer når de kommer ut i
arbeidslivet og det er noen som bare har lyst til
å være ute, sier han.
GODT SAMARBEID MED BEDRIFTER
Det er likevel lite frafall på service og samferdselslinjen, noe som er et tegn på at ungdommen liker det mer praktiske faget.
Lærerne må likevel være tilgjengelige for å følge opp elever og arbeidsplasser, noe Henriksen
har erfart at både bedriftene og ungdommene
selv setter stor pris på.
– Bedrifter ser ut til å like tilknyttingen til
skolen, i dag har vi for eksempel 10 elever
som jobber på IKEA, som vi samarbeider godt
med, forteller Henriksen.
Det er dog fylkeskommunen som har forsikringsansvar for eleven, noe som betyr at
bedriften ikke er pålagt ekstra utgifter.
Flere av lærerne har selv erfaring fra næringslivet i tillegg til læreryrke, noe som også virker
positivt på elevene.
– Det betyr at vi kan komme med gode
eksempler på ting vi har opplevd i arbeidslivet
selv, i stedet for å ta det rett fra boken, forteller
Henriksen.
10
AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE
VIDAREGÅANDE SKULE
SKULE
AUSTRHEIM
Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss!
Vår
stiller
krav
og visi heimeside:
bryr oss!
Tlf.: 56visjon:
16 80 00 -Vi
Faks:
56 16 80
40. Skulen
http://auv.hfk.no
Tlf.: 56 16 80 00 - Faks: 56 16 80 40. Skulen si heimeside: http://auv.hfk.no
Austrheim vidaregåande skule er ein kombinert vidaregåande skule med både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste
vidaregåande
skulen i landet
til ved
sjøen i Mastrevik,
Austrheim
kommune.
Austrheim
vidaregåande
skuleogerligg
ein vakkert
kombinert
vidaregåande
skule med
både studiespesialiserande
og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste
vidaregåande
skulen
i
landet
og
ligg
vakkert
til
ved
sjøen
i
Mastrevik,
Austrheim
kommune.
!
!Skulen har skuleåret 2011/2012 260 elevar og den er ikkje større enn at dei fleste elevane kjenner kvarandre. Det gir grunnlag
!for eit godt sosialt miljø og eit godt læringsmiljø. Elevane våre gir uttrykk for at dei trivst godt ved skulen.
!Skulen har eit godt samarbeid med lokalmiljø og næringsliv gjennom utplasseringsordningar og partnerskapsavtalar. Vi legg stor vekt på at elevane skal bli godt kjende med
Skulen har eit godt samarbeid med lokalmiljø og næringsliv gjennom utplasseringsordningar og partnerskapsavtalar.
dei
krava
blirmed
sette
dei med
når fagområde
dei
møter arbeidslivet
etterretta
endtmot
utdanning.
Vi arbeider
åStatoilHydro,
integrera fagområde
i utdanninga
er retta skal
mot bli
dengodt
aktiviteten
Skulen
harsom
eit
godt
samarbeid
lokalmiljø
næringsliv
gjennom
utplasseringsordningar
ogmed
partnerskapsavtalar.
Vi legg
stor vekt påsom
at elevane
kjende som
med
Vi arbeider
også
å til
integrera
iog
utdanninga,
den
aktiviteten
somogså
skjer
ved
skjer
ved StatoilHydro
på
t.d.arbeidslivet
CO2-fangst.
Skulen
fine ulike
naturtilhøva
ute m.a.fagområde
ved å tilbyi utdanninga
ulike formersom
for er
havsport
vedden
alternative
skuledei
krava
som
til Mongstad
dei nårSkulen
deisom
møter
endtutnyttar
utdanning.
Videi
ogsåformer
med åher
integrera
retta mot
aktiviteten
som
Mongstad
somblir
t.d.sette
CO2-fangst.
utnyttar
dei fineetter
naturtilhøva
m.a.også
ved
åarbeider
tilby
for
dagar
og innafor
programfaget
idrett/aktivitetslære
som
tilbyr påutnyttar
Studiespesialiserande
utdanningsprogram.!
skjer
ved
StatoilHydro
på Mongstad
som t.d. CO2-fangst.
Skulen
også dei
fine naturtilhøva
her ute m.a. ved å tilby ulike former for havsport ved alternative skulehavsport
innafor
programfaget
idrett/aktivitetslære
vedviStudiespesialiserande
utdanningsprogram.
dagar og innafor programfaget idrett/aktivitetslære som vi tilbyr på Studiespesialiserande utdanningsprogram.!
SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 201:
SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 201:
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM:
Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3
STUDIESPESIALISERANDE
UTDANNINGSPROGRAM:
Studiespesialisering
Vg1, Vg2
BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK:
Bygg- og anleggsteknikk
Vg1 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3
BYGGOG ANLEGGSTEKNIKK:
Byggog anleggsteknikk
Vg1 Vg2!UTOMASJON6G
ELEKTROFAG:
Elektrofag
Vg1, Automatisering
ELEKTROFAG:
Elektrofag Vg1, Automatisering Vg2!UTOMASJON6G
HELSE- OG /006%+34FAG(ELSEOGOPPVEKSTFAG6G"ARNEOGUNGDOMSARBEIDER6G
HELSEOG
HELSEOG/006%+34FAG(ELSEOGOPPVEKSTFAG6G"ARNEOGUNGDOMSARBEIDER6G
OPPVEKSTFAG:
RESTAURANTOG MATFAG:
Restaurant- og matfag Vg1, Kokk og servitør Vg2
RESTAURANTOG MATFAG:PRODUKSJON:
Restaurantog matfag Vg1, Kokk og servitør Vg2
TEKNIKK OG INDUSTRIELL
4EKNIKKOGINDUSTRIELLPROD6G6G(4GRUPPE)NDUSTRITEKNOLOGI6GOG+J’RET’Y6G
TEKNIKK
OG INDUSTRIELL
PRODUKSJON:
4EKNIKKOGINDUSTRIELLPROD6G6G(4GRUPPE)NDUSTRITEKNOLOGI6GOG+J’RET’Y6G
TAF(TEKNISKE
OG ALLMENNE
FAG):
Teknikk
og industriell produksjon Vg1, Vg2Vg3OG6G
TAF(TEKNISKE
OG ALLMENNE FAG):
Teknikk
og industriell
produksjon Vg1, Vg2Vg3OG6G
ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM:
Arbeidstrening
(”4-gruppe”)
ALTERNATIVE
UTDANNINGSPROGRAM:
Arbeidstrening (”4-gruppe”)
Søknadsfrist til ordinære utdanningsprogram er 1. mars 20 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar.
Søknadsfrist til ordinære utdanningsprogram er 1. mars 2013 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar.
Søknadsfrist
ordinære
utdanningsprogram
er 1. mars 20 og til alternative utdanningsprogram er 1. februar.
Søknad skjer til
direkte
på internettadressa
http://www.vigo.no
Søknad skjer direkte på internettadressa http://vigo.no
Søknad skjer direkte på internettadressa http://www.vigo.no
Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule!
Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule!
Osterøy vidaregåande skule
kan tilby deg utdanning innan følgjande fagområde:
s
s
s
s
$ESIGNOGHÌNDVERK
%LEKTROFAG
(ELSEOGSOSIALFAG
3TUDIESPESIALISERANDEUTDANNING
s
s
s
4EKNIKKOG
)NDUSTRIELLPRODUKSJON
!RBEIDSTRENINGSGRUPPE
+VARDAGSLIVSTRENING
«Eit trygt, engasjerande og inkluderande læringsmiljø med optimal læring»
Velkomen som elev ved Osterøy vidaregåande skule
Besøksadresse: 5282 Lonevåg ­ Postadresse: 5282 Lonevåg ­ Telefon 56 19 40 00 ­ Telefaks 56 39 24 24 ­ E­postadresse: post.ost@post.hfk.no
Utdanning i Åsane 2013
11
Utdanningsprogram:
Åsane videregående skole
Teknisk og industriell produksjon:
Skrur på egne prosjekter
Bygg- og
anleggsteknikk
Vg 1 B y g g - o g
anleggsteknikk
Vg 2 B y g g t e k n i k k
vg2 Klima, energi og
miljøteknikk.
Helse- og
oppvekstfag
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
Vg 1 H e l s e - o g o p p v e k s t f a g
med tilrettelegging
Vg 2 H e l s e s e r v i c e f a g
Vg 3 A p o t e k t e k n i k k
Vg 3 Ta n n h e l s e s e k r e t æ r.
R e s ta u r a n t o g
m a t fa g
a t fa g
V g 1 R e s ta u r a n t o g m
V g 2 M a t fa g
MOPEDPROSJEKT: – Nå har jeg tatt ut motoren og skal overhale den, sier Jonas fra Telemark, som får skru på sin egen Honda MT5 i
skoletiden. (Foto: Ken Marius Finnebråten)
Teknisk og industriell
produksjon-linjen (TIP)
på Åsane VGS har fulle
klasser og et godt klassemiljø, ifølge elevene. Men
det beste er at elevene
får jobbe med egne
prosjekter i skoletiden.
Foto: Ken Marius Finnebråten
Tekst: Thomas Dahl Birkeland
Vi treffer Stian Andersen (16) og Vetle Tepstad
(17) i verkstedet på HI-bygget (håndverk og industri) mens de står med både hender og hode
langt ned i lærerens gamle Jeep.
LÆRERENS JEEP
Så nå har vi fått tak i en ny kontakt som vi skal
rigge opp nå, sier Tepstad.
Han går andre året, og har selv hatt moren sin
bil inne på verkstedet flere ganger. I tillegg har
søsteren sin bil vært innom og han har fått tid
til å jobbe på mopeden sin.
– Jeg kjøpte en vraket moped fra et forsikringsselskap for en stund tilbake. Den har jeg fått
jobbet med her, og nå går det an å kjøre med
den igjen, ler Tepstad.
MOTIVERENDE
Klassekameraten Stian Andersen er glad for å
holde på med noe praktisk som også motiverer litt. – Det er mye bedre enn det var på
ungdomsskolen. Stemningen er på topp, sier
Andersen.
– Dette er den beste klassen jeg har vært i
noensinne, skyter Tepstad inn, og forteller at
det gode miljøet i klassen kommer av at alle har
noe forskjellig å drive med i tillegg til undervisningen.
– Det er her i verkstedet vi holder på, sier
Tepstad.
– Vi lærer å beherske store tekniske maskiner,
og gjør blant annet sveising, drilling, boring,
fresing og går i gjennom mange tekniske ting og
forskjellige materialer i maskiner.
Flere dager i uken er de på verkstedet halve
dagen, i tillegg til å ha tre timers sveising hver
fredag. – I stedet for å sitte på skolen og lure
på hva jeg skal bli, så får jeg litt mekanisk bakgrunn, sier Andersen, som drømmer om å bli
yrkessjåfør etter å ha utdannet seg.
Inne på verkstedet står lærerens tjue år gamle
Jeep parkert med panseret oppe. Her inne er det
elevene som er mekanikerne.
– Når vi er ferdig med de oppgavene vi skal, får
vi tid til å jobbe med egne prosjekter. Det er en
fin bonus. Det er svingøy hver dag, sier han.
– Det hender også at vi får inn andre lærere sine
biler, og noen i familien sine biler.
ET LETT VALG
KJØPTE VRAKET MOPED
I dag har de fikset på lysene til Jeepen.
– Først sveiset vi eksosanlegget, siden det var gåent, og så var det dårlig kontakt på lyset foran.
MANGE MULIGHETER
Han forteller at han har holdt på med mekaniske reparasjoner siden han så vidt kunne gå.
Nå er han i gang med en overhaling av hele
mopeden. – Jeg har tatt ut motoren og skal
overhale den, sier han, og forklarer at dette
innebærer å bytte ut deler inn i den, som veivlager og simmeringer.
– Det er kjekt å få jobbe med den her, sier han.
Neste år skal han velge bil, men han har ikke
helt bestemt seg for veien videre.
– Det blir noe innenfor mekanisk, sier han.
– Jeg har ikke bestemt meg helt om det blir bil
eller motorsykkel. Det finnes så veldig mange
muligheter etter dette, avslutter han.
Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l
produksjon
Vg 1 Te k n i k k o g i n d u s t r i e l l
produksjon med tilrettelagt
tilbud
Vg 2 I n d u s t r i t e k n o l o g i
E l e k t r o fa g
V g 1 E l e k t r o fa g
nikk
V g 2 D a ta o g e l e k t r o
Allmennfaglig
påbygging
Vg 3 A l l m e n f a g l i g
påbygging til generell
studiekompetanse.
Les mer om de enkelte fag
og studieretninger på
skolens hjemmeside:
– Hvorfor valgte dere å søke TIP?
– Etter første året kan man gå videre til bilmekaniker. Man har veldig mange muligheter i
forhold til allmennfag, sier de to nærmest i kor.
– Det var et lett valg, sier Andersen.
Lenger inne i verkstedet treffer vi 17 år gamle
Jonas fra Telemark, som står og skrur på sin
egen moped. – Det er en Honda MT5 i fra
1997, men nå ligger alt i deler, smiler han.
Te k n i k k o g
industriell
produksjon
http://avs.hfk.no
LÆRERENS JEEP: Vetle Tepstad skrur på
lærerens Jeep. Han går andre året, og har selv
hatt moren sin bil inne på verkstedet flere
ganger. (Foto: Ken Marius Finnebråten)
E-post:
post.aav@hfk.no
Te l e f o n : 5 5 9 5 6 9 0 0
12 Åsane videregående skole
Elevbedriften ble en suksess
– Pengene går til klassetur, sier de fornøyde kokkene ved elevbedriften Dulce Y Salado på matlinjen i
Eidsvåg. De har spesialisert seg på latinske matretter, og kan glede seg over et godt overskudd.
Tekst: Thomas Dahl Birkeland
Å velge riktig utdanning
– Etter hospiteringen er det større
sjanse for at de velger riktig
utdanning. Det er viktig, sier elevinspektør Hermund Solvi. Et av
tiltakene han jobber med, er å la
ungdomsskoleelever få hospitere
ved skolen.
Tekst: Thomas Dahl Birkeland
I 1997 ble det opprettet elevinspektørstillinger på alle videregående skoler i Hordaland.
Hermund Solvi har vært med siden starten, og
har siden 2005 vært ansatt ved Åsane videregående skole.
– Tidligere snakket vi om «mask og mekk»,
der ting ble ødelagt og det var mye hærverk.
Det finnes ikke lenger. Vi har ikke hærverk i
det hele tatt. De gangene det skjer noe, så er
det et uhell - og det syntes jeg er kjempebra,
sier Solvi.
BETYR MYE
Som elevinspektør jobber han for at elevene
skal ha det best mulig både under og etter
utdanningen.
– Vi har tre dager hvor ungdomsskoleelever
hospiterer hos oss, forteller han.
Dette er i slutten av januar. Da skal hver av de
være på skolen i en dag. Ordningen startet på
Åsane videregående skole, men er nå blitt vanlig på alle videregående skoler i Hordaland.
– Det har betydd enormt mye. De som har
vært her får se hvordan ting fungerer, sier
Solvi.
Ungdomsskoleelevene blir tatt godt i mot av
ungdommene ved skolen, og får så gjennomføre en hel dag på verkstedet.
JOBB I NORDSJØEN
– Vi har fått kjempegode tilbakemeldinger.
Etter hospiteringen er det større sjanse for
at de velger riktig utdanning. Det er viktig,
påpeker han.
Drømmen om jobb i Nordsjøen står høyt
i kurs blant søkerne til Åsane videregående
skole. Pågangen til teknisk og industriell
”ALLE KAN IKKE
DRIVE MED Å
FLYTTE PENGER”
produksjon-linjen (TIP) er stor. I år var det
nesten like mange på venteliste som det var
skoleplass til.
– Veldig mange drømmer om å ta fagbrev og
så utdanne seg som ingeniør etter det. Alle
kan ikke drive med å flytte penger, og det blir
enda flere ledige jobber i fremtiden, avslutter
elevinspektør Solvi.
Utdanning i Åsane 2013 13
TRIVES PÅ KJØKKENET: Vegard Herøy, Maria Johnsen og Maylinn Løtvedt
(foran) har spesialisert seg på latinske matretter i elevbedriften Dulce Y Salado.
(Foto: Ken Marius Finnebråten)
Matlinjen på Eidsvåg består av 12 elever. Vi møtte
Vegard Herøy (17), Maylinn Løtvedt (17) og Maria
Johnsen (17), som går andre året på matfag på Åsane
VGS. Fra skolelokalet i Eidsvåg har de sammen med
resten av klassen i høst drevet elevbedriften Dulce Y
Salado.
SØTT OG SALT
– Vi har en spansktalende i klassen som foreslo
navnet. Det betyr noe sånt som søtt og salt, sier
Maria Johnsen, fremtidig kokk og økonomisjef i
elevbedriften.
Gjennom et halvt år skal elevene lage en forretningsmodell og drive en egen ungdomsbedrift som et av
fagene på skolen. – Vi har valgt å lage mat i fra latinske land som Frankrike, Spania, Italia og Hellas, sier
markedsføringssjef Maylinn Løtvedt.
– Hun er flink, kommenterer Vegard Herøy.
MAT PÅ BESTILLING
De tre elevene har alle et stort engasjement for matlaging, og trives godt med å ha elevbedrift. Hver uke
lager de en ny rett som skal markedsføres og selges.
– Vi har laget bacalao, pizza, gryterett og viltgryte,
forteller Herøy.
– På mandager sender vi ut nyhetsbrev om hvilken
rett vi skal selge denne uken, og så går vi i gang
med forberedelsene. Vi får inn bestillinger og lager
en oversikt over hvor mye mat vi skal lage, forteller
Johnsen.
TILBEREDNING: Elevene lager klar maten hver
onsdag, før de selger den i kantinen på torsdager.
(Foto: Ken Marius Finnebråten)
På onsdager kokes eller steikes det, alt ettersom
hvilken rett som skal lages. Deretter pakkes rettene
inn, det settes på etiketter og gjøs klart til å selges.
Hver torsdag har de så eget utsalg i kantinen på
hovedskolen.
OVERSKUDD
– Kundene er stort sett lærere , men det hender at
noen elever også kjøper, sier Johnsen.
– Pølser er populært til venner og familie, sier Herøy.
Elevene har ansvar for alt fra innkjøp til det ferdige
produktet selges til kunden. Målet er å tjene penger
til klassetur, og så langt har det gått veldig bra.
– Vi har 13.000 kroner i overskudd, røper økonomisjefen.
Elevbedriften er delt inn i ansvarsområder som en
vanlig bedrift, med både daglig leder, økonomisjef,
produksjonssjef og markedsføringssjef.
– Min rolle er å skjære ting. Jeg får beskjed om
hva som skal kuttes og setter i gang. Jeg fortrekker
kjøttøks, det er mest mandig, sier Herøy, som er
bedriftens egen slakter.
KLASSETUR TIL LONDON
Markedsføringssjef Løtvedt forteller at de i tillegg
til nyhetsbrevet har opprettet en egen blogg og
Facebook-side. Men oppdateringene skulle de ønske
at de var litt bedre på.
– Jeg tror vi har 12 «likes», ler hun.
Elevbedriften fortsetter helt frem til terminslutt den
20. januar. I vår skal hele klassen reise på klassetur,
men destinasjonen er fortsatt ikke helt bestemt.
– Noen vil til Voss eller Amsterdam, men jeg tror det
blir London, sier Herøy, og forteller at en av lærerne
tidligere har jobbet i London og kjenner både byen
og matbransjen der godt.
Etter første året på restaurant og matfag (Vg1) kan
elevene gå matfag (Vg2). – Det er den linjen du går
hvis du vil bli konditor, baker, fisker, slakter eller for
eksempel pølsemaker, sier Herøy.
– Vi har to dager med matteori, som hygiene og
regler, i tillegg til norsk, engelsk og samfunnsfag.
MUFFINSREKORD
På praksisdagene blir elevene
inndelt i egne kategorier. De
som ønsker å bli baker, får
jobbe mer med det, mens
andre får skjære lam, hjort og
elg. – Det er veldig gøy, sier
Herøy, som trives best med
slakterkniven.
Løtvedt og Johnsen er spesielt glad i å bake muffins.
De forteller at de en gang laget 750 muffins i løpet
av to dager. – Det var muffins overalt. Fryserne var
stappfulle, ler Johnsen.
– Men de smakte fantastisk, skyter Herøy til, og
forteller at de er kjempeflinke.
– Vi dekorerte alle 750 muffinsene på en dag. Jeg
tror det er Åsane-rekord, ler Johnsen.
MATENTUSIASTER
De tre elevene syntes det er fint å være få, og mener
det blir et bedre klassemiljø når man ikke er så
mange elever i klassen.
– Det er deilig med et lite miljø: Da tråkker man
ikke oppå hverandre, mener Johnsen.
– Lærerne har stort engasjement. Allmennsfaglæreren vår er helt genial, og du får sånn automatisk
glede i timene hans. Og guttene her har så mange
innside-spøker at det er helt vilt, ler Herøy.
Hvordan fremtiden blir, er de ikke helt sikre på.
Men felles for alle elevene er at de er glad i å lage
mat. – Jeg søkte meg hit fordi jeg er veldig glad i å
stå på kjøkkenet og lage mat, sier Løtvedt.
– I tillegg har jeg en stor interesse for kakebaking, så
det var det eneste valget for meg, selv om jeg var litt
usikker på fremtiden. Men nå mangler bare lærlingsplass, så er alt topp.
NESTEN IKKE LEKSER
Johnsen var på hospitering på skolen da hun gikk
på ungdomsskole, og fant ut at det var riktig plass
å søke seg inn på. – Under hospiteringen fikk jeg
et veldig godt inntrykk av skolen og lærerne. Jeg er
veldig glad i å bake, så det var kjempegreit, sier hun.
– Jeg likte mat ganske godt, sier Herøy, som drømmer om å jobbe som slakter på Solheim Kjøtt etter
utdanningen.
– Hva er det beste med å gå her?
– Vi får spise masse mat, og så er det nesten ikke
lekser, avslutter de smilende i kor.
AFRIKANSK SKOLEPROSJEKT: Awan Zebari og Silje
Bakke var med til Tanzania i 2011 for å se hvordan skoleprosjektet gikk. Der fikk de oppleve en helt annen verden enn
den de er vant til hjemme. (Foto: Hermund Solvi)
Bygger skole i Tanzania
Åsane videregående skole deltar
ikke i Operasjon dagsverk (OD).
I stedet har de engasjert seg i et
felles prosjekt der alle elevene
samler inn penger til en videregående skole i Tanzania.
Tekst: Thomas Dahl Birkeland
MANGE VIL BLI INGENIØR: – Veldig
mange drømmer om å bli ta fagbrev og
så utdanne seg som ingeniør etter det, sier
elevinspektør Hermund Solvi. (Foto: Ken
Marius Finnebråten)
Tarime yrkesskole er et samarbeidsprosjekt
mellom Åsane videregående skole og Samaritan
Technical College. Målet er å skape en bedre
fremtid for ungdom i den lille byen Mara ved
Victoriasjøen i Tanzania. Gjennom de siste fem
årene har skolen årlig gitt mellom 50.000 og
70.000 kroner. Elevrådet på skolen organiserer
hvert år på OD-dagen
en stor innsamlingsaksjon med alle
elevene. I stedet for
vanlig OD-dag, går
alle midlene fra denne
dagen til solidaritetsprosjektet Tarime.
– Alle er ute og jobber, men det som er litt
annerledes hos oss er at vi ikke har noen
minimumsgrense for hvor mye man må tjene.
På den måten kan alle være med. Det funker
veldig bra, og alle elevene er med på det, sier
elevinspektør Hermund Solvi.
I år var det 420 elever som deltok på innsamlingen. Målet er å bygge ferdig et internat for jenter.
– Fem av våre ansatte og to elever var på besøk
der nede for et par år siden. Det var utrolig
artig å være på det stedet som vi gir penger til.
Når vi var der nede holdt de på å bygge grunnmuren, mens nå har de fått på plass etasjeskiller
- laget av bambus, sier Solvi.
På skolen lærer elevene blant annet snekkerfag,
muring og utgraving av vannbrønner. Andre
aktuelle utdanningstilbud er fag som skredder,
landbruk og mekanisk.
– Alle elevene har et eierforhold til prosjektet,
og det bidrar til mer byggfagutdanning i
Tanzania, sier Solvi.