Rapport 2010 - Bien Sparebank AS
ÅRSBERETNING 2010 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 1885 - 2010 125 år INNHOLDSFORTEGNELSE NØKKELTALL 3 ÅRSBERETNING 4 RESULTATREGNSKAP 10 EIENDELER 11 GJELD OG EGENKAPITAL 12 NOTER 13 REVISJONSBERETNING FOR 2010 32 KONTROLLKOMITEENS MELDING 34 BANKENS ICAAP PROSESS 35 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 38 BIEN SPAREBANK I 125 ÅR 41 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 2 Nøkkeltall NØKKELTALL Nøkkeltall Rentenetto i % av ffv * Netto renteinntekter Driftsresultat Årsoverskudd Likviditetsindikator Forvaltningskapital Innskudd Utlån inkl Terra BoligKreditt Innskuddsprosent Egenkapital Kapitaldekning Egenkapitalavkastning Kostnadsprosent Antall aktive personkunder ** Antall aktive næringskunder ** 2010 1,57 34.646 11.178 8.517 109 2.379 1.515 2.090 77 % 149.459 17,57 5,8 78,4 6368 841 2009 1,70 35.068 3.766 3.573 114 2.348 1.487 1.982 77 % 143.092 17,48 2,5 76,8 6402 826 2008 2,10 39.885 9.976 6.919 120 2.170 1.444 1.785 80 % 141.019 14,69 5,0 69,9 7849 1070 2007 2,27 33.857 14.347 10.642 99 1.624 1.206 1.536 79 % 135.679 16,12 8,2 64,3 8095 1133 2006 2,33 30.197 26.509 18.854 1.376 1.115 1.219 91 % 125.037 17,86 16,3 53,2 8089 1157 * Justert for avkastning pengemarkedsfond ** Definisjonen av aktive kunder er endret fra og med 2009. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 3 Årsberetning ÅRSBERETNING SAMMENDRAG Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og kunne i 2010 se tilbake på 125 års sammenhengende virksomhet og eneste gjenværende sparebank i Oslo. En liten smakebit av bankens historie er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Bien Sparebank AS ble etablert med virkning fra 1.1.2008 som en fullstendig videreføring av Sparebanken Biens virksomhet. Samtidig ble Stiftelsen Sparebanken Bien opprettet med formål å forvalte de aksjer som ble tilført ved omdanningen til aksjesparebank, og å utøve stabilt og langsiktig eierskap. Stiftelsen eier fortsatt samtlige aksjer i banken. Prinsippet for verdsettelse av obligasjonsporteføljen ble endret fra 1.1.2010. Endringen er gjennomført i årsregnskapet for sammenlignbare tall for 2009. Det vises for øvrig til note 5 og note 14. Bien Sparebank oppnådde i 2010 et resultat av ordinær drift på kr 8,5 mill. Dette gir en egenkapitalavkastning på 5,8 %. Utlån til kunder har økt med 2,1 % og brutto utlån endte på kr 1.934 mill. I tillegg er det formidlet lån til Terra Boligkreditt på kr 156 mill. Inkluderes formidlede lån, har utlånsveksten vært på 5,4 %. Til sammenligning var den generelle utlånsveksten til husholdningene på 6 %. Innskudd fra kunder var ved utgangen av året kr 1.496 mill. Dette tilsvarer en årsvekst på 2,9 %. Til sammenligning var den generelle innskuddsveksten fra husholdningene på 5 %. Styret foreslår at det for regnskapsåret 2010 utdeles et utbytte på kr 2.1 mill. Resterende del av årsoverskuddet på kr 6,4 mill foreslås i sin helhet tilført egenkapitalen som tilbakeholdt overskudd. Bankens egenkapital var ved utgangen av året på kr 149,5 mill. Kapitaldekningen er beregnet til 17,6 % mot 17,5 % i 2009. Ved utgangen av året hadde banken 6368 aktive personkunder og 841 aktive bedriftskunder. Banken deltar i kundetilfredshetsundersøkelse i regi av Norsk Kundebarometer. Hovedresultatene viser at bankens kunder er mer tilfredse og lojale enn kunder hos hovedkonkurrentene. Likeledes bekrefter undersøkelsen bankens profil som personlig, smidig og engasjert. KORT OM RAMMEBETINGELSENE Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP økte med nær 5 prosent. Den høye veksten skyldes hovedsakelig den positive utviklingen i fremvoksende økonomier anført av Kina, India, Russland og Brasil. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land som Hellas, Irland, Portugal og Spania opplever sterk økning i rentene på sine lån, og usikkerhet knyttet til refinansiering. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, mens den amerikanske børsindeksen S&P 500 økte med nær 12 prosent. For å motvirke en for sterk økonomisk nedtur satte myndighetene i mange land i gang omfattende tiltak gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har vært betydelige. I tillegg har sentralbankrentene vært meget lave. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Likeledes skaper de store ubalansene i verdensøkonomien usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal handel. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i annet halvår. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til 2010. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Norges Bank reduserte styringsrenten markant i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene av finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Norges Bank anslår videre at styringsrenten skal øke til om lag 3 prosent ved inngangen til 2012. Prisveksten i norsk økonomi er fortsatt på et lavt nivå. Årsveksten i konsumprisindeksen var på 2,8 prosent med økning i energipriser som den viktigste prisdriver. Kronekursen er igjen på et høyt nivå. Dette svekker norsk konkurransekraft hvilket tilsier at Norges Bank vil være forsiktig med å normalisere rentenivået. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 4 Årsberetning Boliginvesteringene har tatt seg opp igjen i 2010. Fra januar til november ble det igangsatt 8 prosent flere boliger enn i samme periode i 2009. Sterk boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at boligbyggingen vil øke ytterligere fremover. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til vekst i boligprisene også fremover. Gjeldsveksten til husholdningene har i 2010 vært på i overkant av seks prosent. Det er ventet større etterspørsel etter lån i 2011 både som følge av et sterkt arbeidsmarked og vekst i boligprisene i vårt markedsområde. Det er imidlertid lite sannsynlig at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og 2007. Bankene er nå mer tilbakeholdne med fullfinansiering av boliginvesteringer. Privatkunder i vårt markedsområde bør kunne se frem til nok et godt år med lav rente, reallønnsvekst og et godt arbeidsmarked. Boligutvikling og tjenestesektoren som er de største næringslivssegmentene i banken, vil også kunne påregne tilfredsstillende etterspørsel etter varer og tjenester fremover som følge av en sterk privatsektor. RESULTAT FOR 2010 Driftsresultatet Driftsresultatet før skattekostnad ble kr 11,2 mill mot kr 3,8 mill i 2009. Økningen i driftsresultat i forhold til 2009 skyldes i det vesentligste reduserte tap. Rentenetto Bankens samlede renteinntekter utgjorde kr 97,7 mill, mot kr 101,6 mill i 2009, mens de samlede rentekostnader utgjorde kr 63,1 mill, mot kr 66,6 mill året før. Bankens netto rente- og provisjonsinntekter utgjorde derved kr 34,6 mill, inklusive avkastning på pengemarkedsfond utgjorde den kr 37 mill tilsvarende 1,57 % av midlere forvaltningskapital mot kr 38,4 mill tilsvarende 1,70 % i 2009. Reduksjonen i rentenetto på kr 1,4 mill har sammenheng med økte rentekostnader med kr 2,4 mill for det ansvarlige lånet. Andre driftsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester beløp seg til kr 6,7 mill, en økning på kr 0,9 mill fra 2009. Gebyrer fra betalingsformidling utgjør kr 3,7 mill, mens provisjoner fra verdipapiromsetning og salgsprovisjoner utgjør kr 3,0 mill som representerer en økning på kr 0,8 mill i forhold til 2009. Økningen skyldes i hovedsak provisjoner for lån formidlet til Terra Boligkreditt (TBK) med kr 0,5 mill. Kostnader ved produksjon av banktjenester var på samme nivå som i 2009, og beløp seg til kr 3,4 mill. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer bokført som omløpsmidler viser en positiv verdiendring på kr 3,9 mill, en nedgang på kr 2,3 mill fra 2009. Av den positive verdiendringen utgjør avkastning på pengemarkedsfond kr 2,3 mill mot kr 3,3 mill i 2009, gevinst vedrørende endringene i selskapsstruktur og eierforhold i BBS med kr 1,2 mill. Nedgangen fra i fjor skyldes verdiøkningen på obligasjonsporteføljen til anskaffelseskost med kr 1,8 mill. Agio på valuta var kr 0,2 mill. Driftskostnader Totale driftskostnader utgjorde kr 32,3 mill mot 31,8 foregående år. Målt i forhold til midlere forvaltningskapital utgjorde totale driftskostnader 1,37 % mot 1,41 % i 2009. Lønnskostnadene er redusert med kr 0,6 mill og pensjonskostnader har økt med kr 0,9 mill grunnet engangskostnader ved endring i pensjonsavtaler. Avskrivninger er økt med kr 0,3 mill. Kostnadsprosenten er beregnet til 78 %. Tap og nedskrivninger Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med Finanstilsynets rundskriv 10/2005. Prinsippene fremgår av note 2. Det er inntektsført netto kr 1,2 mill i tap på utlån mot kostnadsført kr 8,7 mill i 2009. Inntekstføringen skyldes reduksjon i de gruppevise avsetningene med kr 1,8 mill og mindre tap på utlån kr 0,6 mill. Tap på utlån til privatmarkedet er meget beskjedent. Brutto misligholdte lån var ved utgangen av året kr 13,4 mill, som er en økning på kr 5,8 mill fra 2009. Brutto misligholdte lån utgjør 0,7 % av brutto utlån. Dette vurderes som akseptabelt nivå i forhold til bankens fastlagte risikoprofil. Overtatte eiendommer er ved årsskiftet kr 1,7 mill. Overtatte eiendeler består av en enkelttomt for fritidsbolig i Meløy kommune samt et uregulert tomteområde på Grorud i Oslo. De overtatte eiendeler er tatt inn i balansen til vurdert markedsverdi. Nedskrivning på grupper er vurdert og gjennomført iht. bankens retningslinjer og beregningsmodell. Modellen har beregnet en reduksjon i gruppevis nedskrivning på kr 1,8 mill. Samlet nedskrivning på grupper av lån og garantier er ved utgangen av året kr 8,2 mill, og utgjør 0,42 % av brutto utlån. Det henvises for øvrig til note 2. Det er styrets vurdering at nedskrivningene i gjenspeiler risikoen i utlånsporteføljen. Aksjene i Norsk Finansmegling AS som var bokført som anleggsaksjer, ble solgt med et tap på kr 0,6 mill. Disponering av resultatet Resultat etter tap og tapsnedskrivninger viser et overskudd på kr 11,2 mill. Etter skattekostnader på kr 2,7 mill blir resultat av ordinær drift kr 8,5 mill. Styret foreslår årsoverskuddet: BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 følgende anvendelse av 5 Årsberetning Avsatt til utbytte kr 2,150 mill Overført til tilbakeholdt overskudd kr 6,367 mill Regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat. Egenkapitalavkastningen utgjorde 5,8 % mot 2,5 % foregående år. Minimumskrav til avkastning på egenkapitalen er i strategiplanen definert som fem års effektiv statsobligasjonsrente pluss risikopremie på 3 %. For 2010 er dette egenkapitalkravet beregnet til 5,8 %. Styret konstaterer at årets resultat gir en avkastning på egenkapitalen tilsvarende styrets minimumskrav. Ved vurdering av avkastning på egenkapitalen bør det også ses hen til at rentekostnader til ansvarlig lån utgjør kr 2,4 mill utover hva som ville vært kostnaden på et ordinært obligasjonslån. kategoriklasser utgjør nå 94,1 % av utlån til bedriftsmarkedet. Opplysninger om store engasjement og kriteriene for og resultatene av risikoklassifiseringen er i inntatt i note 2. Verdipapirer Bankens obligasjonsportefølje benyttes kun som likviditetsreserve og vurderes ikke lenger som handelsportefølje. Som følge av denne endring er prinsippet for verdsettelse endret til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi. Dette ga en reduksjon av beholdningen med kr 6,5 mill. Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater var ved utgangen av året kr 273 mill kroner mot kr 268 mill i 2009. Obligasjonsporteføljen hadde ved årsskiftet en durasjon på 0,15. Markedsverdien av porteføljen var ved årsskiftet kr 278 mill. Deler av obligasjonsporteføljen er pantsatt for F-lån i Norges Bank på kr 75 mill. I tillegg er en del av likviditetsbeholdningen, kr 126 mill, plassert i pengemarkedsfond som er bokført under posten aksjer, andeler, andre verdipapirer med variable avkastning. BALANSE Forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen økte med 1,3 %, og var ved årsskiftet kr 2 379 mill. Innskuddsutviklingen Innskudd fra kunder økte med kr 42 mill eller 2,9 % til kr 1 496 mill. Til sammenligning var den generelle innskuddsveksten til husholdningene på 5 %. Personkunder står for 64,8 % av innskuddene mot 62,7 % i 2009. Enkeltinnskudd større enn kr 2 mill representerer 17,9 % av de totale innskuddene. De 20 største innskytere fra bedriftsmarked står for 13,4 % av innskuddene, mens tilsvarende tall for personmarked var 5,2 %. Banken har en tilfredsstillende spredning av sine innskudd, og styret vurderer likviditetsrisikoen i innskuddsporteføljen som begrenset. Alle innskudd kan reguleres i takt med markedsrenten etter varslingsregler fastsatt i Finansavtaleloven. Utlånsutviklingen Ved utgangen av året var bankens samlede utlån på kr 1 934 mill og økte i året med kr 41 mill som tilsvarer en årsvekst på 2,1 % I tillegg er det formidlet lån til Terra Boligkreditt på kr 156 mill. Inkluderes formidlede lån, har utlånsveksten vært på 5,4 %. Til sammenligning var den generelle utlånsveksten til husholdningene på 6 % i 2010. Utlån til privatkunder var ved utgangen av året 88 %, mens det øvrige 12 % er utlån til næringsliv. Den geografiske fordeling av utlånsporteføljen viser at 96 % av utlånsvolumet er knyttet til det primære markedsområdet som defineres som Oslo og tilgrensende kommuner. Lån med pant i bolig innenfor 80 % av verdigrunnlaget utgjorde ved utgangen av året 88,2 % av totalt utlån mot 87,0 % i 2009, forøvrig henviser vi til note 2. Bankens risikoklassifisering av utlån viser fortsatt bedring i kredittkvaliteten med økende andel av utlånsvolumet innenfor minimal eller lav risiko i personmarkedet (PM). I bedriftsmarked (BM) er det en nedgang i andel i kategori A (minimal) med tilsvarende økning i andel B (lav) risiko. Disse Aksjer og aksjefond hadde en bokført verdi på kr 1,2 mill mot 1,0 mill i 2009. Sammensetningen av handelsporteføljen anleggsaksjene fremgår detaljert av note 4. og Kapitaldekningen Etter årets drift består bankens egenkapital av aksjekapital på kr 100,1 mill og overkursfond/tilbakeholdt overskudd på kr 49,4 mill, til sammen 149,5 mill. Netto ansvarlig kapital utgjorde ved årsskiftet kr 189 mill. Risikovektet balanse er beregnet til kr 1073,8 mill, og økte med kr 18 mill Kapitaldekning var ved årsskiftet 17,6 % mot 17,5 % på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det lovbestemte minimumskrav til kapitaldekning er 8 %. Styret har i bankens strategi fastsatt at kapitaldekningen over tid helst skal utgjøre 15 %, men skal ikke komme under 13 %. Kjernekapitaldekningen var på 13,3 %. Beregning av kapitaldekningen etter Pilar I fremgår av note 10. Styret er av den oppfatning at banken er tilfredsstillende kapitalisert i forhold til risikoprofil og virksomhetsomfang. FINANSIELL RISIKO Operasjonell risiko Dette er risiko knyttet til organisasjon, ansatte, systemer, maskiner og bygg. Kartlegging og overvåking av operasjonell risiko gjennomføres i henhold til Finanstilsynets ”Forskrift om risikostyring og interne kontroll”, ” Forskrift om bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT), Lov om behandling av personopplysninger med tilhørende forskrift samt Lov om hvitvasking og BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 6 Årsberetning terrorfinansiering med tilhørende forskrift. Styret vedtar årlig et prinsippnotat som grunnlag for risikovurdering og bankens internkontroll. Banksjefens rapport om gjennomføring av internkontrollen samt revisors uavhengige bekreftelse av internkontrollen er på vanlig måte behandlet for 2010. Styret konstaterer at ovennevnte bekreftelser viser at banken har en tilfredsstillende intern kontroll, og drives iht. de risikonivåer som styret har fastsatt. Banken vurderer gjennom en årlig prosess bankens totale kapitalbehov, ICAAP. Prosessen med vurdering av bankens risiko og kapitalbehov er forankret i styrets og ledelsens rutiner for overordnet styring og kontroll. Totalt kapitalbehov iht. ICAAP vurderes fortløpende, og per 31.12.2010 var det beregnet et overskudd av kapital på kr 77,2 mill. Hovedlinjene i beregning av bankens totale kapitalbehov er omtalt i kapitelet ”Bankens ICAAP prosess og totalt kapitalbehov”. Banken har begrenset konsesjon etter verdipapirloven. De krav til rutiner og kontroll som stilles i lov og forskrifter er i sin helhet integrert i bankens systemer for styring og kontroll. Strategisk risiko Dette er risiko knyttet til hvordan banken skal kunne tilpasse seg endringer i rammebetingelser og konkurranseforhold. Styret har særlig fokus på følgende forhold: Pressede marginer innenfor hovedproduktene, og tilpassning av kostnadene i forhold til inntjeningspotensialet. Små organisasjoner har utfordringer med å holde på og videreutvikle kompetanse innenfor kritiske felter som rådgivning med autorisasjon, etterlevelse av myndighetskrav og myndighetsrapportering. Lovverket har nå åpnet for en helt annen dynamikk for strukturtilpasninger i sparebanksektoren. Dette kan endre konkurransesituasjonen, strukturbetingede kostnader og alliansetilknytninger i bransjen. Omdømmerisiko Bank baserer sin virksomhet på tillit fra kunder, myndigheter og omverden for øvrig. Det er derfor driftskritisk at banken forvalter denne tilliten på en fullgod måte gjennom etisk opptreden, kompetent rådgivning og betryggende kontrollsystemer. Banken har etablert etiske retningslinjer som de ansatte ved jevne mellomrom blir drillet i. All rådgivning og tilhørende salg av finansielle produkter skal gjennomføres etter fastlagte retningslinjer som er underlagt intern kontroll. Det vises i den forbindelse til avsnittet operasjonell risiko. Bien Sparebank deltar årlig i måling av kundetilfredshet i regi av Norsk Kundebarometer. I de tre siste årene har målingen gitt følgende resultater: 2010 2009 2008 Tilfredshet 76 77 75 Lojalitet 78 79 75 Resultatene for Bien viser fortsatt et høyt nivå, og er meget tilfredsstillende sammenlignet med tilsvarende tall fra konkurrentene som varierer fra 63 til 75 %. Likviditetsrisiko Dette er risikoen for at banken ikke skal ha likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Styring av bankens likviditet baseres på en strategi for likviditetsstyring og forvaltning av likviditetsområdet med tilhørende styringsrammer og fullmakter. Banken skal etter retningslinjene ha lav risiko. En sentral styringsparameter er Finanstilsynets likviditetsindikator slik den er definert i ”Modul for evaluering av likviditetsrisikonivå”. Likviditeten følges opp daglig, beregnes og kontrolleres løpende i forhold til vedtatt strategi og rapporteres til alle styremøter. Det er angitt klare krav til tilgjengelig likviditet i forhold til forfallsstruktur på sertifikat- og obligasjonsgjeld. Banken har stabile innskytere med god spredning i forhold til innskuddenes størrelse og fordeling på næringssektorer. Det vises for øvrig til avsnitt Innskuddsutvikling og note 3. Som en del av likviditetsstrategien har styret bestemt at innskuddsprosent helst skal være over 75. Ved årsskiftet var denne 77 %. I likviditetsstrategien er det definert minimumsbeholdning av sertifikater og obligasjoner som likviditetsreserve. Porteføljen skal bestå av obligasjoner, sertifikater eller pengemarkedsfond som er lett omsettelige, pantbare i Norges Bank og har minimal kreditt- og renterisiko. Ved utgangen av året hadde porteføljen en markedsverdi på kr 404 mill inklusive kr 126 mill i pengemarkedsfond. Ved årsskiftet var kr 565 mill finansiert i obligasjonsmarkedet. I tillegg kommer F-lån i Norges Bank på kr 75 mill. Forfallstruktur fremkommer av note 3d. Banken har treårige avtaler om trekkrettigheter i to banker på til sammen kr 100 mill med spredt forfall samt en oppgjørskreditt på kr 105 mill med årlig fornyelse. Styret vurderer likviditetsrisikoen som begrenset. Videre vekst skal baseres på innskudd fra kunder og plassering av boliglån innenfor 60 % av verdi i Terra Boligkreditt. Dette skal sikre at banken har en lav refinansieringsrisiko i obligasjonsmarkedet selv i stressede situasjoner. Kredittrisiko Styret har vedtatt kredittpolicy med tilhørende kreditthåndbok, bevilgningsreglement og fullmakter som ramme for bankens kredittbehandling. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 7 Årsberetning Næringslivskunders andel av totalt utlån skal maksimalt utgjøre 20 %. Ved utgangen av året var andelen 12 %. Det er begrensninger i hvilke bransjer banken skal engasjere seg i og skal normalt ikke engasjere seg innen følgende bransjer: restaurantdrift, IKT, landbruk/gartneri, fiskeri, skipsfart og generell industrivirksomhet. Næringsengasjementer skal kun inngås innenfor bankens primære markedsområde. Risikoen i utlånsporteføljen skal også begrenses slik at 100 % vektede lån maksimalt skal utgjøre 20 % av totalt utlån. Denne andelen var ved årsskiftet 11,1 %. Største enkeltbransje i næringslivsporteføljen er eiendomsdrift som utgjør 63 % av totalt utlån til næringsliv. Av denne gruppen utgjør boligsameier 5 %, utleie av bolig 59 % og eiendomsutvikling 36 %. Personmarkedet domineres av boligfinansiering der det etter kreditthåndboken normalt ikke gis lån utover 80 % av markedsverdi/takst. Førstehjemslån gis inntil 90 % av kjøpesum. I tillegg har banken en type seniorlån, LittExtra, med meget lav kredittrisiko, men banken tar en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Dette produktet utgjør nå 22 % av totalt utlån. Fullmakter er begrenset til kr 7,5 mill til banksjef og kredittkomite, leder PM har kr 5 mill, mens saksbehandlere på PM har kr 2,5 mill i fullmakter. For å redusere den operasjonelle risikoen er det ikke enkeltfullmakter på BM. Alle næringslivssaker skal behandles i kredittkomite BM som er beslutningsdyktig kun når banksjef eller ass. banksjef er tilstede. Det gjennomføres delt saksbehandling innenfor kredittområdet ved at avdeling kredittkontroll gjennomfører kontroll, diskontering og oppgjør av alle lån og kreditter. I tillegg har avdelingen ansvar for overvåking av mislighold og inkassofunksjonen. Utviklingen i mislighold og tapsvurdering rapporteres månedlig til banksjef og kvartalsvis til styret. Risikoklassifisering av kunder med lån og kreditter gjennomføres kontinuerlig, og følges opp hvert halvår med rapportering til styret. Prinsippene for og resultatene av risikoklassifiseringen fremgår av note 2. Styret vurderer organiseringen av kredittområdet og overvåking av kredittrisikoen som betryggende i forhold til den risiko som styret har definert. Markedsrisiko Markedsrisiko knytter seg til endringer i rente-, kurs- og valutanivå i forhold til bankens eksponering innenfor de forskjellige virksomhetsområder. Styret har fastsatt grenser for eksponering innenfor ovennevnte områder. Banken har minimal renterisiko knyttet til kundeporteføljen. Banken kan raskt tilpasse både innskudds- og utlånsrenten ved endringer i det generelle rentenivået. Banken har ingen innskudd eller utlån mot kunder med renteavtale på tid uten at det er inngått rentebytteavtale. Banken har en begrenset renterisiko i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Porteføljens durasjon skal etter vedtatte rammer ikke overstige 0,75. Ved årsskiftet var denne 0,15. Investeringer i egenkapitalinstrumenter er av styret begrenset til grunnfondsbevis og aksjefond begrenset oppad til kr 8 mill. Eksponeringen ved årsskiftet var kr 1,5 mill. Investering i anleggsaksjer er begrenset til 15 % av bokført egenkapital, med maksimalt 15 % i et enkelt selskap. Eksponeringen er nå på 14,9 % hvorav investeringen i Terra Gruppen AS utgjør 11 %. Utviklingen i beholdningen av verdipapirer rapporteres hvert kvartal til styret. Nåværende eksponering fremgår av note 4. Banken er valutakommisjonær for DnBNOR. Valutarisiko er knyttet beholdningen av utenlandske sedler, og vurderes som meget begrenset. Banken skal for øvrig ikke ta posisjoner i utenlandsk valuta. Banken tilbyr heller ikke valutalån til kunder. Innenfor de rammer som styret har fastsatt vurderes markedsrisikoen som meget begrenset. ANSATTE/ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av året var det 20 heltidsansatte, hvorav en i barselpermisjon og en ansatt på deltid. Gjennomsnittlig årsverk i 2010 var 21 mot 23 i 2009. Reduksjonen er gjennomført ved naturlig avgang. Banken er fra 1.1. 2011 organisert med tre operative enheter, Salg/rådgiving Privatmarked, Salg/rådgiving Næringsliv og Bankdrift med støttefunksjonene Økonomi og Kredittkontroll/Jus. Samtlige avdelinger rapporterer til banksjef. Organisasjonsplanen er vist i kapitelet ”Eierstyring og selskapsledelse”. Sykefraværet utgjorde 6,2 % av total arbeidstid mot 6,8 % i 2008. Sykefraværet er fortsatt høyt, men det skyldes en langtidssykmelding. Det har ikke forekommet arbeidsuhell i året. Banken har avtale med Hjelp 24 AS for helsevern og overvåking av det fysiske arbeidsmiljøet. Ledelsen har gjennom faste møter og hyppig dialog et godt samarbeid med de ansatte gjennom tillitsvalgte og verneombud. Det gjennomføres årlig en kartlegging av arbeidsmiljøet med måling av medarbeidertilfredshet. Undersøkelsen benyttes til å utarbeide handlingsplaner for å skape et enda bedre arbeidsmiljø. Undersøkelsen viser en høy og økende medarbeidertilfredshet, og medarbeiderne i Bien er klart mer tilfreds enn andre grupper innenfor banksektoren som det er naturlig å sammenligne seg med. Likeledes viser undersøkelsen at våre medarbeidere er meget lojale, identifiserer seg sterkt med banken og Bien som merkevare. Personalhåndboken legger til rette for likebehandling av kvinner og menn både ved rekruttering generelt og lederansettelser spesielt. Tre av fem medlemmer av ledergruppen er kvinner. Ved valg til styrende organer legges det vekt på balanse mellom kvinner og menn og samlet kompetanse i de ulike styrende organer. Etter valgene i mars 2010 er tre av seks BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 8 Årsberetning medlemmer av styret kvinner, mens ett av tre medlemmer i kontrollkomiteen er kvinne. Banken er leietaker hos Statsbygg SF som drifter lokalene etter miljøsertifiserte standarder. Styret kan ikke se at virksomheten forurenser det ytre miljø. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Bien Sparebank følger hovedtrekkene i norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. En redegjørelse om dette er tatt inn som særskilt kapittel i årsrapporten. således bokført som anleggsaksjer med en kostpris på kr 16,7 mill. Dette gir en kostpris per aksje på kr 71. Siste emisjon i mai 2010 ble gjennomført til en kurs på kr 107 per aksje. Banken har egen verdipapirkonsesjon for å kunne tilby leverandørnøytral rådgivning innenfor investeringsområdet. Banken har nå samarbeid med følgende leverandører av finansielle spareprodukter: Skagen Forvaltning AS, Terra Forvaltning AS, Odin Forvaltning AS og First Securities ASA. BANKENS STRATEGI OG FREMTIDSUTSIKTER SAMARBEIDENDE SELSKAPER Bien Sparebank har som overordnet strategi å videreutvikle sin identitet som selvstendig sparebank. Som liten sparebank er det imidlertid nødvendig å søke samarbeid på strategisk viktige områder. På banksiden er det utviklet et samarbeid på områder som felles drift og utvikling av IT, betalingsformidling, kort og felles innkjøp for øvrig gjennom Terra Alliansen AS som er datterselskap av Terra-Gruppen AS. Terra-Gruppen AS er i tillegg finanskonsern med en rekke produktselskaper som banken også samarbeider med. Terra-Gruppen er eid av 78 sparebanker og OBOS. Samlet har denne alliansegruppen en forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Banken definerer sitt eierskap på 1,18 % som strategisk. Aksjene er Det er på ulike steder i beretningen pekt på strategiske utfordringer som banken står overfor de nærmeste årene. Styret har stort fokus på bankens evne til å møte endringene i finansmarkedet både i forhold til kunde- og myndighetskrav og ikke minst sørge for en tilfredsstillende verdiutvikling av virksomheten for eieren. Styret legger opp til vekst i innskudd og utlån på linje med prognosene for nasjonaløkonomisk utvikling i 2011. Sterk konkurranse med små marginer antas fortsatt å være rådende innenfor bankens hovedområder. Styret vil avslutningsvis takke lojale kunder for god oppslutning om banken, ansatte for stor innsats og vilje til å sette kunden i fokus og tillitsvalgte for bidrag til å løfte banken videre. Oslo, 15.02.11 Inger Elise Birkeland Christian Venge Tollefsen Nestleder Svenn Kristiansen Odd Jarle Olsen Leder Bente Lyster Hoff Anne Cathrine Haadem Hans Eid Grøholt Banksjef BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 9 Regnskapet RESULTATREGNSKAP Tall i parentes henviser til noter i regnskapet. Alle beløp er tusen kroner. 2010 2009 Sum renteinntekter og lignende inntekter (1) 97.722 101.672 Sum rentekostnader og lignende kostnader (1) 63.076 66.604 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 34.646 35.068 949 6 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (11) 6.734 5.831 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3.424 3.216 -25 1.856 3.710 4.193 207 109 3.892 6.158 Renter og lignende inntekter og kostnader Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning (4) Netto verdiendring på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Rentebærende verdipapirer (5) Verdipapirer med variabel avkastning (4) Valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring Andre driftsinntekter 396 Sum andre driftsinntekter 8.151 9.175 17.225 16.955 Administrasjonskostnader (15) 8.659 8.791 Avskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler (6) 1.728 1.494 Andre driftskostnader (15) 4.731 4.578 32.343 31.818 -1.264 8.659 Lønn og andre driftskostnader Lønn, pensjoner og sosiale kostnader (9,13) Sum andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. (2) Tap på utlån Nedskrivning av anleggsaksjer (4) 540 Sum andre kostnader 724 8.659 Skatt på ordinært resultat (12) 2.661 193 Resultat av ordinær drift etter skatt 8.517 3.573 Overført til annen egenkapital 6.367 2.073 Utdelt utbytte 2.150 1.500 Disponering BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 10 Regnskapet EIENDELER Tall i parentes henviser til noter i regnskapet Kontanter og fordringer på sentralbanker 2010 2009 10.827 6.520 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (3) 43.288 Utlån til og fordringer på kunder (2,3) Kasse-/drifts- og brukskreditter 751.704 701.169 29.649 15.510 1.152.311 1.175.714 1.933.664 1.892.393 - Individuell nedskrivning 941 3.483 - Gruppevis nedskrivning 8.241 10.041 1.924.482 1.878.869 1.710 1.710 Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger Sum netto utlån og fordringer på kunder Fast eiendom overtatt (2) Rentebærende verdipapirer med fast avkastning (5) Utstedt av det offentlig - sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre - sertifikater og obligasjoner Sum rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning(4) 10.025 273.416 268.526 273.416 278.551 149.548 118.806 Immaterielle eiendeler (6) 835 Varige driftsmidler (6) Maskiner, inventar og transportmidler 5.570 5.859 Bygninger og andre faste eiendommer 3.465 3.465 Sum varige driftsmidler 9.035 9.324 226 55 Opptjente ikke mottatte inntekter 2.017 2.606 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (13) 3.147 3.729 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 4.136 4.066 Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 9.300 10.401 2.378.544 2.348.359 Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 11 Regnskapet GJELD OG EGENKAPITAL GJELD 2010 2009 Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 19.090 32.971 Gjeld til kredittinstitusjoner Norges Bank (3) 75.000 175.000 94.090 207.971 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1.286.174 1.349.684 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 209.856 104.131 1.496.030 1.453.815 Sum innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder (2,3) Sum innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (3) Omsettelig sertifikatgjeld 50.000 Sertifikater egne Ihendehaverobligasjoner 563.669 518.835 563.669 468.835 12.537 6.933 7.697 12.001 Pensjonsforpliktelser (13) 2.545 2.468 Utsatt skatteforpliktelse (12) 2.680 3.482 Ihendehaverobligasjoner egne 100.000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld (15) Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Gruppevis avsetninger på garantiansvar(2) Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital (16) SUM GJELD 100 100 5.325 6.050 49.737 49.662 2.229.085 2.205.267 100.100 100.100 EGENKAPITAL (14) Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Tilbakeholdt overskudd 34.000 34.000 134.100 134.100 15.359 8.992 15.359 8.992 149.459 143.092 2.378.544 2.348.359 26.432 24.441 Ubenyttede kreditter / trekkrammer 152.000 156.536 Pantstillelser (5) 268.674 276.419 Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser (7) Garantiansvar Oslo, 15.02.11 Inger Elise Birkeland Christian Venge Tollefsen Nestleder Svenn Kristiansen Odd Jarle Olsen Leder Bente Lyster Hoff Anne Cathrine Haadem Hans Eid Grøholt Banksjef BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 12 Noter NOTER Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven, god regnskapsskikk og forskrift om årsregnskap for banker. Vi rapporterer etter Norsk Regnskapsstandard. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har det vært brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Endringene vil bli regnskapsført når det foreligger grunnlag for å fastsette nye estimater. Prinsippet for verdsettelse av obligasjonspapirporteføljen ble endret fra 1.1.2010. Endringen er gjennomført i årsregnskapet for sammenlignbare tall for 2009. Det vises for øvrig til note 5 og note 14. Renter, provisjoner og gebyrer tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Valutabeholdningen er verdsatt i NOK etter midtkurs pr. 31.12.10. Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. NOTE 1: Renteinntekter og rentekostnader Renteinntekter og lignende inntekter 2010 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2009 446 825 Utlån til og fordringer på kunder 86.789 89.287 Andre rentebærende verdipapirer (5) 10.487 11.560 97.722 101.672 6.702 8.248 Innskudd fra og gjeld til kunder 32.295 37.571 Utstedte verdipapirer (3) 18.568 17.639 Ansvarlig lånekapital (16) 4.351 2.123 Andre kostnader (8) 1.160 1.023 Sum rentekostnader og lignende kostnader 63.076 66.604 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 34.646 35.068 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Gjeld til kredittinstitusjoner Herav renter inntektsført på lån med tapsavsetning BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 284 13 Noter NOTE 2: Utlån Vurdering og verdsettelse av engasjementer Periodisering av renter, salgsgevinster, provisjoner og gebyrer Utlån regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Gebyrer, provisjoner o.l. som belastes kunden ved låneopptak resultatføres direkte, da disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative utgifter og eksterne kostnader som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet. Utlån/garantier/ kreditter og innskudd fordelt etter kundesegment Brutto utlån Personkunder Innskudd 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 1.694.072 1.621.573 3.088 8.241 126.216 149.521 969.663 934.502 23.060 11.064 Offentlige/ finansiell virksomhet Eiendomsdrift utleie Ubenyttede kreditter Garantier 7.323 16.800 88.379 98.252 0 0 500 500 58.163 42.714 7.525 25.902 0 0 200 200 8.182 15.705 Eiendomsdrift annet 54.241 49.422 792 350 2.525 0 40.477 35.023 Bygg og anlegg 18.117 20.941 3.494 3.428 383 1.846 20.396 27.651 Faglig Tjenesteyting 46.508 37.814 3.224 2.352 1.852 2.295 149.931 185.655 Annen Tjenesteyting 9.872 19.637 5.312 5.683 1.254 1.243 169.652 176.347 14.949 18.854 3.200 4.387 2.270 931 75.595 58.125 1.933.664 1.892.393 26.432 24.441 152.000 156.536 1.515.120 1.486.786 Eiendomsdrift borettslag Annet Totalt Utlån/garantier/ kreditter og innskudd fordelt etter geografi Brutto utlån Oslo Randsonen Oslo Annet Totalt Ubenyttede kreditter Garantier Innskudd 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 1.364.676 1.299.693 25.431 22.372 101.514 112.503 1.139.821 1.118.411 494.270 518.527 956 2.024 44.865 36.322 296.619 303.325 74.718 74.173 45 45 5.622 7.711 78.680 65.050 1.933.664 1.892.393 26.432 24.441 152.000 156.536 1.515.120 1.486.786 Utlån / garantier / kreditter fordelt etter sikkerhetsstillelse Bedriftsmarked Utlån Eiendomspant vektet 35 % * Eiendomspant vektet 100 % ** Garantier Personmarket Ubenyttede kreditter 83.640 141.491 2.794 2.590 Totalt 83.640 1.621.790 146.874 54.727 Garantert av finansinstitusjon 14.461 13.227 16.800 16.800 6.414 34.102 Usikret Totalt Garantier 518 Ubenyttede kreditter 239.592 16.021 25.804 281.417 Totalt 119.335 1.741.128 4.234 59.478 13.326 Garanti til Terra Boligkreditt Annen sikkerhet *** Utlån 13.326 9.568 9.568 4.229 325 2.628 7.182 1.694.072 10.411 126.196 1.830.683 * gjelder boliglån innenfor 80 % av verdi eller fritidseiendommer innenfor 60 % av verdi, ** Gjelder boliger utover 80 % av verdi eller utover 60 % av verdi av fritidseiendommer eller forretningseiendommer, *** gjelder pant i varelager, pant i fordringer, pant i enkle pengekrav, løsøre eller motorvogner BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 14 Noter Kasse-, drift- og brukskreditter Inkludert i kasse-, drift- og brukskreditter inngår også en type seniorlån, LittExtra. Lånet er avdragsfritt og rente tillegges hovedstol under hele lånets løpetid. Lånet forfaller ved låntakers død eller permanent flytting fra den pantsatte bolig. Banken tar således en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Disse lånene utgjør kr 422 mill, 22 % av utlånene, mot kr 385 mill i 2009. Rammelån som boligkreditter innenfor 75 % av boligens verdi, utgjør kr 319 mill mot kr 299 mill i 2009. Det resterende kr 10 mill er ordinære kreditter. Store engasjement Store engasjement, iht. Finanstilsynets forskrift, omfattet ved årsskiftet ett engasjement med totale lån på kr 31 mill. Tilsvarende i 2009 var henholdsvis to engasjement og kr 52 mill. Største enkeltengasjement per 31.12 utgjorde 16,4 % av bankens ansvarlig kapital. Engasjement er sikret med eiendomspant innenfor betryggende sikkerhetsmarginer. Risikoklassifisering av bankens utlån Risikoklassifisering er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem innenfor kredittområdet. Alle nye engasjement skal risikoklassifiseres. Alle bedriftsengasjement over kr 0,5 mill reklassifiseres årlig på bakgrunn av regnskap. Personkunder og næringslivskunder med engasjement mindre enn kr 0,5 mill reklassifiseres når nye opplysninger foreligger. Risikoen i bankens utlånsportefølje rapporteres halvårlig til styret med basis i risikoklassifiseringen. Som vist nedenfor er klassifiseringen basert på objektive kriterier innenfor økonomi og sikkerhet. Vurdering av kundens økonomi baseres på bakgrunn av siste års selvangivelse og lønnsslipp for privatkunder, og innhentet regnskap for bedriftskunder. Begge sjekkes opp mot tall i Dun & Bradstreet infobase. Klassifisering av personkunder, økonomi: I forbindelse med risikoklassifisering av kunder innen privatmarkedet, har banken lagt vekt på 2 sentrale nøkkeltall: Gjeldsgrad (forholdet mellom husholdets inntekt og gjeld): vektes 30 % Nettolikviditet (evnen til å betjene lånet basert på PM Rådgiver (Sifo-basert): vektes 70 % Klassifisering bedriftskunder, økonomi: I forbindelse med risikoklassifisering av kunder innen bedriftsmarkedet, har banken lagt vekt på tre sentrale nøkkeltall: Egenkapitalandel i % (soliditet) - vektet andel 35 % Likviditetsgrad 1 (likviditet) - vektet andel 30 % Cash Flow i % av gjeld (rentabilitet) - vektet andel 35 % Klassifisering Sikkerhet: Vurdering av sikkerheter for eiendommer skal baseres på takster, meglervurdering, kjøpesum i markedet eller annen godkjent vurderingsstøtte. Endelig verdi skal imidlertid fastsettes av saksbehandler og vil ha elementer av skjønn i forhold til hva som er aktuell situasjon for panteobjektet. For andre panteobjekter enn eiendom som varelager, driftstilbehør og fordringsmasse skal verdiansettelse baseres på takster eller bokførte verdier, men verdien kan maksimalt settes til 25 % av nevnte verdier. Verdien av sikkerhetene måles opp mot det engasjementet som sikkerheten sikrer. Resultatet viser om kunden anses å være sikkerhetsmessig dekket eller ikke og i tilfelle hvor stor den % -vise underdekningen er. Følgende skala benyttes for grenseverdier ved klassifisering basert på sikringsgrad: A: 100 % - 99 % B: 99 % - 95 % C: 95 % - 80 % D: 80 % - 50 % E: 50 % Det vil si at dersom kunden har et engasjement som ligger innenfor vurdert verdi, vil kunden oppnå karakter A. Et engasjement som er dekket mellom 0,5 og 0,8 vil være å anse som klasse 4 (nest dårligst) og gis karakter D. Akkumulert risikoklase: I akkumulert risikoklasse teller økonomien 60 % og sikkerheten 40 %. Dette prinsippet gjelder både for PM og BM. Kundene gis en akkumulert risikoklasse fra A (representerer minimal risiko) til E (representerer høy risiko). BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 15 Noter Risikoklassifisering personkunder, akkumulert 2010 Personkunder Brutto utlån A minimal risiko 1.365,3 80,6 1.260,4 77,7 299,3 17,7 309,2 19,1 B lav risiko C normal risiko % 2009 Individ. nedskr. 25,8 1,5 D normal/høy risiko 3,2 0,2 E høy risiko 0,4 0,0 Totalt klassifisert volum 1.694,1 Brutto utlån 0,9 100,0 0,9 % 47,5 2,9 4,2 0,3 0,3 0,0 1.621,6 Individ. nedskr. 0,2 0,2 100,0 0,4 Risikoklassifisering bedriftskunder, akkumulert 2010 Bedriftskunder Brutto utlån A minimal risiko 85,0 35,5 108,9 40,2 140,5 58,7 148,8 54,9 B lav risiko C normal risiko % 2009 Individ. nedskr. Brutto utlån % Individ. nedskr. 10,7 4,5 9,6 3,6 0,1 D normal/høy risiko 3,4 1,4 3,5 1,3 3,0 E høy risiko 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt klassifisert volum 239,6 100,0 0,0 270,8 100,0 3,1 Utlån, misligholdte/tapsutsatte lån og individuelle / gruppevise nedskrivninger Utlån er regnskapsmessig behandlet i henhold til Finanstilsynets forskrift av 2004-12-21 nr 1740: Forskrift om regnskapmessig behandling av utlån og garantier i banker mv. Utlån er vurdert amortisert kost med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Dersom et engasjement med kunden er misligholdt ansees alle kundens engasjementer som misligholdt. Tapsutsatte lån er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer fare for tap. Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med lånets opprinnelige effektive rente. Tapsbeløpet innregnes i resultatet. Gruppenedskrivninger: Nedskrivning på grupper av utlån foretas for dekning av eventuelle tap, som på grunn av forhold som foreligger på vurderingstidspunktet, må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter retningslinjene om verdifall på individuelle utlån. Nedskrivning på grupper av utlån foretas med bakgrunn i kriterier fastsatt av banken. Konstaterte tap Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår. Konstaterte tap defineres som tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Overtatte eiendommer Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtagelse verdsettes eiendelene til antatt markedsverdi. Ev. tap/gevinst ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. Virkelig verdi Den bokførte verdi av bankens utlån er amortisert kost. Som det fremgår av note 3, tabell C, yter ikke banken fastrentelån. Basert på dette antas lånenes bokførte verdi å samsvare godt med virkelig verdi. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 16 Noter Mislighold utlån / garantier / fordelt etter kundesegment Misligholdte engasjementer Personkunder Eiendomsdrift utleie Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning 2010 2009 2010 2009 2010 2009 13.421 4.543 942 380 5.278 3.082 0 3.000 3.000 1.038 Eiendomsdrift borettslag 16 17 Eiendomsdrift annet 54 421 1.014 5.186 616 769 304 587 20 77 Bygg og anlegg Faglig Tjenesteyting 0 106 103 Annen Tjenesteyting Annet Totalt 13.421 7.649 942 3.483 8.341 10.140 Oversikt over totale misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer 2010 3 - 6 måneder: Næringslån Personlån Over 1 år 2008 2007 2006 3.000 9 0 2.678 5.544 1.512 5.232 4.377 2.304 0 106 194 0 1.986 4.837 2.242 1.411 570 2.291 6 - 12 måneder: Næringslån Personlån 2009 0 : Næringslån 0 0 0 1.402 502 3.041 789 206 783 4.078 13.421 7.649 7.052 7.132 13.839 920 3.483 100 0 52 Netto misligholdte engasjement 12.501 4.167 Netto misligholdte engasjement er sikret med pant i bolig, innenfor betryggende sikkerhetsmarginer. 6.952 7.132 13.787 Personlån Brutto misligholdte engasjement Individuell nedskrivning Øvrige tapsutsatte lån 2009 Næringslån 2009 2008 2007 2006 0 0 0 6.408 6.549 Personlån 168 50 72 0 0 Brutto tapsutsatte engasjement 168 50 72 6.408 6.549 22 0 0 3.515 6.515 146 50 72 2.893 34 Individuell nedskrivning Netto tapsutsatte engasjement Gruppevis nedskrivning 2010 2009 Utlån Garantier Totalt Utlån Garantier Totalt 10.041 100 10.141 10.941 100 11.041 Periodens nedskrivning -1.800 0 -1.800 -900 0 -900 Gruppevis nedskrivning pr. 31.12 8.241 100 8.341 10.041 100 10.141 Gruppevis nedskrivning pr. 01.01 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 17 Noter Individuell nedskrivning 2010 2009 Individuell nedskrivning pr 01.01 3.483 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning 2.824 2008 100 2007 3.515 2006 6.567 10.845 1.144 Ny individuell nedskrivning i perioden 833 5.483 100 0 0 Tilbakeføring av individuell nedskrivning i perioden 551 2.100 3.515 3.052 3.134 Individuell nedskrivning pr. 31.12 941 3.483 100 3.515 6.567 Periodens tapskostnader 2010 Periodens endring i individuell nedskrivning Periodens endring i gruppevis nedskrivning Periodens konstaterte tap som det tidligere år er individuelt avsatt for 2009 2008 2007 2006 -2.542 3.383 -32 -3.052 -1.800 -900 4.941 3.000 -4.278 2.824 0 0 2 1.252 Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er individuelt avsatt for 558 6.853 1.022 308 472 Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 304 677 799 863 757 -1.264 8.659 5.132 -605 -3.311 Periodens tapskostnader Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler er eiendeler banken har ervervet som ledd i inndrivelse av misligholdte utlån. 2010 Antall Tomter 2 1.710 Sum NOTE 3: 2009 Bokført verdi Antall Bokført verdi 2 1.710 1.710 1.710 Finansiell risiko og utstedte lån a) Likviditetsrisiko på hovedposter i balansen Uten løpetid Post i balansen Kontanter/innskudd i kreditinstitusjoner 4,9 Utlån til kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendeler 160,6 Sum eiendeler 165,6 Gjeld til kredittinstitusjoner/ sentralbanken Inntil 1 mnd. Fra 3 mnd. til 1 år Fra 1 til 5 år Over 5 år Sum 5,9 10,8 364,2 8,1 43,0 205,1 1.313,4 1.933,7 0,0 0,0 14,6 203,8 55,0 273,4 160,6 370,1 8,1 57,6 408,9 0,0 75,0 17,2 17,9 138,9 1,1 1.496,0 0,0 90,0 473,7 0,0 563,7 19,1 Innskudd fra kunder 1.321,0 Obligasjonslån, sertifikat Annen gjeld Fra 1 mnd. til 3 mnd. 1.368,4 2.378,5 94,1 25,6 25,6 Ansvarlig lån 49,7 49,7 Egenkapital 149,5 Sum gjeld og egenkapital 175,0 1.340,1 17,2 107,9 737,3 1,1 2.378,5 (9,4) (970,0) (9,1) (50,3) (328,4) 1.367,3 0,0 Netto likvideksponering 149,5 Nedbetalingslån er fordelt over tid etter gjeldende nedbetalingsplan. Kasse- og brukskreditt og byggelån er gruppert under restløpetid inntil 1 måned BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 18 Noter b) Nøkkeltall likviditet 2010 2009 108,5 114,1 100 100 Ubenyttet kreditt oppgjørskonto i millioner 86 105 Låneadgang Sentralbanken i millioner 86 78 153 92 Likviditetsindikator gjennomsnittlig Trekkrettigheter i millioner Beholdning verdipapirer for låneadgang i Sentralbanken OMF med låneadgang Innskudd over kr 2 mill i % av innskuddsmassen 17,9 % 17,2 % 3 største innskudd i % av innskuddsmassen 3,9 % 3,6 % Største innskudd i % av innskuddsmassen 1,5 % 1,5 % 1) Beregning av likviditetsindikatoren gjøres iht. Finanstilsynets ”Modul for likviditetsstyring”. 2) Treårige avtaler om trekkrettigheter er inngått med Swedbank AB og DnBNOR, hver på kr 50 mill med forfall henholdsvis i 2011 og 2010. Utover standard misligholdsbestemmelser er det knyttet krav om minimum 12 % kapitaldekning fra førstnevnte institusjon og 10 % i sistnevnte. c) Renterisiko Banken har ikke renterisiko på innskudd og utlån i og med at banken ikke yter lån eller innskudd med fast rente. Det vil si at rentereguleringstidspunktene for innskudd og utlån kan være sammenfallende. Renterisikoen knytter seg til bankens obligasjonsportefølje. Durasjonen på sertifikat- og obligasjonsporteføljen var ved årsskiftet 0,15. Bankens styre har fastsatt maksimale rammer for bankens renterisiko og handel med verdipapirer. Styret har fastsatt en durasjon på maksimalt 0,75 som total renteeksponering i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Det foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer. Post i balansen Ingen Kontanter/innskudd i kreditinstitusjoner 4,9 Utlån til kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendeler 160,6 Sum eiendeler 165,6 Gjeld til kredittinstitusjoner/ sentralbanken Inntil 1 mnd. Annen gjeld Fra 3 mnd. til 1 år Fra 1 til 5 år Over 5 år 5,9 Sum 10,8 239,8 1.693,9 1.933,7 10,0 263,4 273,4 160,6 255,7 19,1 Innskudd fra kunder Obligasjonslån, sertifikat Fra 1 mnd. til 3 mnd. 338,7 1.957,3 0,0 0,0 0,0 2.378,5 75,0 0,0 1.356,1 138,9 1,1 1.496,0 94,1 225,0 0,0 0,0 563,7 25,6 25,6 Ansvarlig lån 49,7 49,7 Egenkapital 149,5 Sum gjeld og egenkapital 175,0 357,8 1.705,8 138,9 1,1 0,0 2.378,5 (9,4) (102,1) 251,5 (138,9) (1,1) 0,0 0,0 Netto renteeksponering 149,5 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 19 Noter d) Sammensetning av obligasjons- og sertifikatporteføljen med vilkår og forfallstidspunkter Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer bokføres til markedsverdi på emisjonstidspunktet. Eventuell over-/ underkurs periodiseres som rentekostnad fram til forfall. Egen Underkurs Betingelser 3M Nibor (N) Forfall 90 0,1 3M N + 0,55 2011.04 150 100 0,1 3M N + 0,55 2012.11 Obligasjonslån 10/12 300 100 0,2 3M N + 0,90 2012.07 Obligasjonslån 10/13 150 150 0,8 3M N + 0,75 2013.04 Obligasjonslån 10/15 150 125 0,2 3M N + 1,36 2015.8 6M N + 0,20 2012.02 Ramme Trukket Obligasjonslån 08/11 300 Obligasjonslån 09/12 Sentralbanken beholdning 75 Totalt 1050 640 0 1,3 Norsk Tillitsmann AS opptrer som kontraktmotpart på vegne av obligasjonseierne på samtlige obligasjonslån. Det er ikke knyttet særskilte betingelser utover standard misligholdsklausuler på denne type avtaler. e) Valutarisiko Sparebanken Biens valutarisiko relaterer seg til bankens kassebeholdning i utenlandsk valuta. Beholdningen er til enhver tid svært begrenset, og valutarisikoen er følgelig meget begrenset. Alle gjeldsposter vurderes til pålydende verdi. NOTE 4: Aksjer og pengemarkedsfond Børsnoterte papirer og fondsandeler er definert som handelsportefølje og vurdert til markedsverdi. Ikke børsnoterte papirer er definert som omløpsmidler og vurdert etter laveste verdis prinsipp. Aksjer som er klassifisert som anleggsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Nedskrivning på anleggsaksjer foretas på individuell basis dersom det har vært en verdinedgang av varig karakter. Omløpsaksjer og handelsportefølje Risikovekting Antall Anskaffelses-kost Bokført verdi Markeds-verdi Tomra Systems ASA 100 % 5.000 441 195 195 Norske Skogindustrier 100 % 4.285 564 61 61 Rygge-Vaaler Sparebank 100 % 500 55 50 50 Terra Nord Amerika 100 % 238 250 170 170 Terra Global 100 % 244 250 171 171 Terra Asia 100 % 254 250 402 402 Terra Japan 100 % 249 250 179 179 2.060 1.228 1.228 Totalt aksjer og aksjefond BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 20 Noter Pengemarkedsfond Risikovekting Antall Anskaffelses-kost Bokført verdi Markeds-verdi Terra Sparebank 20 % 42.123 41.808 42.346 42.346 Nordea Likvid 20 20 % 268 258 269 269 Holberg Likviditet 20 20 % 403.459 40.000 40.414 40.414 Banklikvid Norge 20 % 42.966 42.323 42.984 42.984 124.389 126.013 126.013 Total pengemarkedsfond Pantsettbar beholdning som gir grunnlag for låneadgang i Sentralbanken, er kr 125 mill, vurdert til markedsverdi. Beholdningen er i dag ikke pantsatt. Anleggsaksjer Risikovekting Antall Anskaffelses-kost Bokført verdi 10 Markeds-verdi Spama AS 100 % 102 Visa Inc A aksjer 100 % 118 53 53 53 Visa Inc C aksjer 100 % 275 124 124 124 Eiendomskreditt AS 100 % 10.000 1.010 1.010 1.198 Nordito Property AS 100 % 3.024 6 6 6 Pbs Holding as 100 % 24.977 1.083 1.083 1.083 Cultura Sparebank 100 % 250 250 250 250 NorgesInvestor Pro A 100 % 30.000 3.000 3.000 4.375 Terra-Gruppen AS 100 % 236.000 16.773 16.773 25.252 22.309 22.309 32.474 Sum 10 133 Endring i beholdning av anleggsaksjer i 2010 Inngående beholdning pr. 01.01 15.435 Reklassifisering 3.000 Tilgang gjennom året 4.549 Avgang gjennom året -675 Beholdning pr. 31.12 22.309 NOTE 5: Ihendehaverobligasjoner Porteføljen av obligasjoner og ansvarlige lån benyttes kun som likviditetsreserve og vurderes ikke lenger som handelsportefølje og verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi, samlet for porteføljen. Endringen av prinsippet ga en reduksjon i beholdningen på kr 6,5 mill pr 1.1.2010. Omløpsobligasjoner Risikovekting Pålydende Anskaffelseskost/Bokført verdi Markeds-verdi Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % 55.000 55.000 55.154 Finansinstitusjoner 20 % 130.000 128.926 132.301 Industri 20 % 30.000 30.000 30.518 Industri 100% 50.000 50.000 51.055 265.000 263.926 269.027 Sum omløpsobligasjoner BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 21 Noter Som grunnlag for låneadgang i Sentralbanken er det vesentligste av beholdningen pantsatt til en verdi på kr 232 mill. Ubenyttet låneadgang er kr 86 mill, hensyntatt bankkvoten. Ansvarlige lån Risikovekting Pålydende Anskaffelses-kost Markeds-verdi Tolga-Os Sparebank FRN 100 % 2.500 2.500 2.214 Hjelmeland Sparebank FRN 100 % 2.000 1.990 1.747 Totens Sparebank 17 FRN 100 % 5.000 5.000 4.899 9.500 9.490 8.859 Sum ansvarlig lån NOTE 6: Varige driftsmidler Fast eiendom og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Inventar maskiner Anskaffelseskost pr. 01.01 Feriehus 8.646 Tilgang i året Totalt varige driftsmidler 3.465 Immaterielle eiendeler 12.111 604 5.317 604 Avgang i året 0 Anskaffelseskost pr. 31.12 9.250 Akkumulerte avskrivn. pr. 01.01 12.715 5.317 2.786 2.786 4.482 893 893 835 Akkumulerte avskrivn pr. 31.12 3.679 3.679 5.317 Bokført verdi pr. 31.12 5.570 9.035 0 Årets avskrivninger 3.465 Akkumulerte avskrivn. avgang 3.465 Økonomisk levetid 3-10 år 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Tilganger og avganger Inventar maskiner Investert Ikke avskrivbare driftsmidler Solgt 2006 Investert 1.342 2007 309 2008 6.091 2009 504 2010 604 Solgt Immaterielle eiendeler Investert Solgt 28.315 Totalt Investert Solgt 0 29.657 698 1.007 3.997 293 4.262 0 698 504 698 0 604 0 3.997 3.465 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 22 Noter NOTE 7: Poster utenom balansen 2010 2009 Garantiansvar Betalingsgarantier 11.026 12.373 Lånegarantier Terra Boligkreditt 9.568 7.323 Kontraktsgarantier 4.089 2.477 Andre garantier 1.749 2.268 Sum garantier 26.432 24.441 Trekkramme TBK 16.800 16.800 LittExtra 41.094 45.527 Rammelån, boliger 77.709 68.635 Andre kreditter 16.397 25.575 152.000 156.537 Ubenyttede kreditter Sum ubenyttede kreditter Terra BoligKreditt AS Bien Sparebank AS har inngått en distribusjonsavtale med Terra BoligKreditt og påtatt seg garantiforpliktelser for de lån som banken formidler til Terra BoligKreditt. Formidling av lån via Terra Boligkreditt har vært i bruk siden annet halvår 2009, pr 31.12.2010 har bankens kunder lån i Terra BoligKreditt for kr 156 mill. Det formidles kun nye ordinære boliglån lån til Terra BoligKreditt og denne porteføljen har aldri vært en del av bankens balanse. Garantibeløpet er todelt og utgjør som følger: Tapsgaranti - den del av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen, dog minimum kr 25.000 pr lån og gjelder i seks år fra dato for rettsvern. Andel av garantirammen - en samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i Terra BoligKreditt som er gitt til bankens kunder. Normal praksis er at banken overtar lån som er misligholdt hos Terra BoligKreditt til egen balanse. Alle lån i Terra BoligKreditt ligger innenfor 60 % av forsvarlig garantigrunnlag. Risiko knyttet til lån formidlet til Terra BoligKreditt er etter bankens vurdering begrenset. Banken har overtatt ett misligholdt lån. Lån formidlet til Terra BoligKreditt er godt sikrede lån og det forventes en lav misligholdssannsynlighet. Forutsatt 2 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre kr 3,1 mill. Likviditetsrisikoen knyttet til denne porteføljen er etter bankens vurdering begrenset. Trekkrammer Bien Sparebank har sammen med de øvrige eiere av Terra Boligkreditt AS innvilget selskapet en trekkramme på kr 3 milliarder hvorav Biens andel er på kr 16,8 mill. Rammen skal kun kunne trekkes på når etablerte trekkrammer i DnBNOR er fullt trukket. Ubenyttede kreditter Ubenyttet ramme for LittExtra gjelder kontrakter med månedlig utbetaling. Størrelsen på den ubenyttede kreditten beregnes med basis i det månedlige kontraktsbeløpet og antatt levealder. Rammelån med pant i bolig innenfor 80 % av verdi skal etter kontrakten fornyes hvert 10. år. Bruks- og kassekreditter har årlig fornyelse, mens byggelån normalt vil ha en varighet fra 1 til 3 år avhengig av størrelsen på prosjektet. NOTE 8: Sparebankens sikringsfond Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr 2 mill som en innskyter har på innskudd i en bank som er tilknyttet fondet. Med innskudd menes en hver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 23 Noter Bankene må betale en avgift eller stille garanti inntil Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital minst utgjør summen av 1,5 % av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 % av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemmer. 2010 2009 Avgift i kroner 1160 1023 Garanti 1620 1620 NOTE 9: Lønn til ansatte og tillitsvalgte 2010 Lønn 2009 12.075 12.680 Pensjonskostnader 2.837 1.921 Sosiale kostnader 2.313 2.354 17.225 16.955 Sum lønn og annen godtgjørelse Herav lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte og selskapets organer Lønn Annen godtgj honorar Pensjonskost Lån Administrerende banksjef Hans E. Grøholt 1.047 191 1.972 Assisterende banksjef Marit S Midttun 823 129 2.405 Ansatte Styreformann 34.101 Christian Venge Tollefsen 120 Inger Elise Birkeland 70 Styremedlem Svenn E Krisitansen 55 Styremedlem Odd Jarle Olsen 55 Styremedlem Anne Cathrine Haadem Styremedlem Bente Lyster Hoff Styrets nestformann Christian Schjoldager 45 Kontrollkomité Elisabeth Ulleberg 25 Kontrollkomité Helge Fjalsett 25 Hans Ruben Glittenberg 25 Øvrige tillitsvalgte 2.001 2.101 Kontrollkomité Representantskap leder 6.661 169 21 2.502 Honorarer utbetales årlig etter godkjenning av årets regnskap, og utbetales i mars 2011. Honorarer for 2010 er avsatt i regnskapet. Andre tillitsvalgte mottar et honorar på kr 1.500 for hvert møte de deltar på. Lån til ansatte inklusiv banksjef har en renterabatt på ett prosentpoeng sett i forhold til nest beste kunderente på lån innenfor en ramme på kr. 2 mill. Alle de øvrige i oversikten har ordinære kundevilkår på sine lån. Banksjefene inngår i bankens kollektive pensjonsordning på ordinære vilkår og banksjef har i tillegg en førtidspensjon med en samlet kompensasjon på 70 % av lønn ved fylte 65 år, se forøvrig note 13. Antall årsverk pr. 31.12. 19,5 Gjennomsnittelig årsverk i år 2010 21 Antall ansatte pr. 31.12.10 21 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 24 Noter Godtgjørelse til revisor Beløpene er inklusive merverdiavgift. Lovpålagt revisjon: 448.000 Andre tjenester: 191.000 NOTE 10: Kapitaldekning For å beregne kravene til kapitaldekning etter Pilar I benyttes standard metode for beregning av kredittrisiko, og basismetode for beregning av operasjonell risiko. Kapitaldekning fremkommer ved å dividere risikovektet beregningsgrunnlag med netto ansvarlig kapital. Kapitaldekningen må være minst 8 % av risikovektet beregningsgrunnlag. Immaterielle eiendeler er i sin helhet fratrukket ved beregning av ansvarlig kapital. 2010 Innbetalt aksjekapital Overkursfond og tilbakeholdt overskudd Immaterielle eiendeler / overfinansiering av pensjonsforpliktelse Kjernekapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 2009 100.100 100.100 49.359 42.992 3.147 4.564 146.312 138.528 3.699 1.864 142.613 136.664 49.737 49.662 3.699 1.864 188.651 184.462 970.999 948.679 Poster utenfor balansen som ikke inngår i handelsporteføljen 34.445 33.835 Operasjonell risiko Netto kjernekapital Tilleggskapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum netto ansvarlig kapital Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen 84.138 85.988 Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 7.398 3.209 Fradrag for tapsavsetninger 8.341 10.041 1.073.842 1.055.251 Risikovektet beregningsgrunnlag Kapitaldekning 17,57 % 17,48 % Kjernekapitaldeking 13,28 % 12,95 % Ansvarlig kapital over minstekravet 102.744 100.042 NOTE 11: Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer 2010 2009 Garantiprovisjon 309 196 Verdipapiromsetning 662 512 3.749 3.569 Provisjon Terra Boligkredit 710 247 Salgsprovisjoner og annet 1.304 1.307 Sum provisjoner og gebyrer 6.734 5.831 Betalingsformidling BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 25 Noter NOTE 12: Skatter Årets skattekostnad 2010 Årets skattekostnad 2009 2.661 193 Endring i utsatt skatt 802 -723 Korreksjon av foregående år -15 530 3.448 0 Betalbar skattegjeld Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 2010 Årsresultat før skatt 2009 11.178 3.766 3.130 1.054 10 13 Utbytteeffekt -257 -2 Finansielle instrumenter -221 -231 15 -530 Andre inntekter -16 -111 Skattekostnad 2.661 193 23,8 % 5,1 % Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 28% Skatteeffekt av følgende poster: Ikke fradragsberettigede kostnader Korreksjon av foregående år Effektiv skattesats Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller 2010 Fordel 2009 Forpliktelse Driftsmidler Gevinst og tapskonto Finansielle instrumenter Pensjoner 712 Fordel 515 425 1.996 2.496 0 7 350 881 691 1.044 Underskudd til fremføring 135 Sum 712 Utsatt skattefordel/ forpliktelse i balansen NOTE 13: Forpliktelse 3.392 2.680 833 4.315 3.482 Pensjonsforpliktelser Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Bankens ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved nådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Tilnærmet samtlige pensjonsavtaler er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i Vital ASA. I tillegg er det inngått pensjonsavtaler med 5 pensjonister samt avtale med nåværende banksjef om førtidspensjon med en samlet kompensasjon på 70 % av lønn ved fratreden fra og med fylte 65 år. Disse avtalene finansieres direkte over bankens drift og er udekket. I 2010 ble dagens avtale om ytelsespensjon lukket og ny ansettelser vil få tilbud om innskuddspensjon. Pr i dag er det 3 ansatte som har innskuddspensjon. Endringen i ordingen har medført en merkostnad i år kr 0,3 mill. Årets løpende resultatføring vedrørende innskuddspensjonen er kr 0,04 mill. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 26 Noter Bankens ansatte er omfattet av ordningen om Avtalefestet pensjon (AFP). Gammel AFP ordning ble i februar vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av etter den gamle ordningen fram til 31.12.2010. Avviklingen av ordningen medførte et tap som er kostnadsført i 2010, og presentert som en økning av personalkostnader. En gjenværende avsetning gjelder selskapets egenandel for personer som er førtidspensjonert i den gamle ordningen. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Kollektiv ordning Usikrede ordninger Spesifikasjon av bankens netto pensjonsforpliktelse 2010 2009 2010 2009 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1.319 1.413 96 179 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 1.078 984 108 127 Avkastning på pensjonsmidler (fratrukket adm. kostnader) (932) (937) 0 0 242 81 (96) (175) 0 0 0 0 Resultatført planendringseffekt /overgang til innskudd etc. 319 0 429 0 Periodisert arbeidsgiveravgift 207 206 29 43 2.233 1.746 566 174 2010 2009 2010 2009 Påløpte pensjonsforpliktelser (DO) 22.623 21.226 1.993 1.983 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 20.885 19.730 0 0 Påløpte pensjonsforpliktelser (DBO) ekskl. AGA (1.737) (1.496) (1.993) (1.983) (245) (211) (281) (280) (1.982) (1.707) (2.274) (2.262) 0 0 0 0 5.129 5.436 (271) (205) 0 0 0 0 3.147 3.729 (2.545) (2.468) 31.12.2010 31.12.2009 Aksjer 15,10 % 13,50 % Omløpsobligasjoner 15,40 % 23,30 % Pengemarked 17,40 % 8,50 % Anleggsobligasjoner 33,70 % 35,70 % Eiendom 16,80 % 16,60 % Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Resultatført implementeringsvirkning Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelsen Arbeidsgiveravgift Påløpte pensjonsforpliktelser inkl. AGA Ikke resultatført planendring/implementeringsvirkning Ikke resultatført virkning av estimatavvik Tilpassninger AGA tidligere beregninger Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. AGA Prosentvis sammensetning av pensjonsmidler: Kontrakten er forsikret i porteføljen til Vital Forsikring ASA BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 27 Noter Annet 1,50 % 2,30 % Diskonteringsrente 3,80 % 5,40 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,60 % 5,60 % Årlig forventet lønnsvekst 4,00 % 4,25 % Årlig forventet G- regulering 3,75 % 4,00 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 0,50 % 1,30 % K2005 K2005 IR02 IR02 Fra 8 % til 0% Fra 8 % til 0% Aktive 20 25 1 26 Pensjonister 11 8 4 4 31 33 5 30 Økonomiske forutsetninger for beregningen av pensjonsforpliktelsen Demografiske forutsetninger: Anvendt dødlighetstabell Anvendt uføretariff Forventet uttakshyppighet AFP Frivillig avgang (alle aldre) Antall personer omfattes av ordningen: Utmeldte med rettigheter Totalt Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. NOTE 14: Egenkapitalbevegelser 2010 2009 Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Opptjent egenkapital Egenkapital pr. 01.01 Tilbakeholdt overskudd Egenkapital pr 31.12. 100.100 100100 34.000 34000 8.992 6.919 143.092 141.019 6.367 2.073 149.459 143.092 Effekten av prinsippendringen knyttet til verdsettelsen av verdipapirporteføljen utgjorde kr -4.6 mill. Aksjekapitalen består av 100.100 aksjer til pålydende kr 1.000. Alle aksjene eies i sin helhet av Stiftelsen Sparebanken Bien. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 28 Noter NOTE 15: Spesifikasjon av annen gjeld og andre driftskostnader Annen gjeld 2010 Skatt 2009 3.447 0 600 694 Gjeld knyttet til betalingsformidlingen 2.266 2.021 Leverandører 1.100 913 Utbytte 2.150 1.500 Annen gjeld 2.974 1.805 12.537 6.933 Skattetrekk Sum annen gjeld Administrasjonskostnader 2010 2009 Edb-kostnader 4.936 5.200 Salg og markedsføringskostnader 1.709 1.396 Telekommunikasjon og post 981 1.111 Honorarer vikarbyrå 132 160 Andre driftskostnader 901 924 8.659 8.791 Sum administrasjonskostnader Sum andre driftskostnader 2010 Kontorutgifter 2009 2.377 2.388 962 836 Andre driftskostnader 1.392 1.354 Sum andre driftskostnader 4.731 4.578 Honorarer NOTE 16: Ansvarlig lånekapital Etter godkjennelse fra Finanstilsynet ble det tatt opp et ansvarlig lånet på kr 50 mill i juni 2009. Renten på lånet er 3M Nibor pluss 6,0 prosentpoeng frem til 30.6.2014. Låntaker har rett til å innfri lånet i juni 2014. Dersom låntaker ikke innfrir, økes kupongrenten til 3M Nibor pluss 6,75 prosentpoeng. Lånet er bokført til markedsverdi på emisjonstidspunktet. Opptakskostnadene knyttet til lånet, nok 0,4 mill, er balanseført som en reduksjon av lånebeløpet. Opptakskostnaden periodiseres over 5 år. Lånebeløp Ansvarlig lånekapital 2009 - 2019 50.000 Renter 4.351 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 Call Forfall juni 2014 juni 2019 29 Analyser KONTANTSTRØMANALYSE 2010 Tilført fra årets drift 2009 8.095 3.567 Endring diverse gjeld 575 -5.997 Endring diverse fordringer 930 934 9.600 -1.496 -45.613 -105.262 0 0 -25.607 -180.523 42.215 25.498 -113.881 92.333 -133.286 -169.450 -604 195 LIKVIDITETSENDRING FRA RESULTATREGNSKAPET Endring utlån Overtatte eiendeler Endring beholdning av verdipapirer Endring innskudd fra kunder Endring innskudd fra finansinstitusjoner NETTO LIKVIDITETSENDRING VEDR. VIRKSOMHETEN Investering i varige driftsmidler LIKVIDITETSENDRING VEDRØRENDE INVESTERINGER -604 195 Endring ansvarlig lån og obligasjonslån 94.909 64.654 LIKVIDITETSENDRING FRA FINANSIERING 94.909 64.654 -38.981 -104.601 Likviditetsbeholdning pr. 1.1. 49.808 154.409 Likviditetsbeholdning pr. 31.12. 10.827 49.808 10.827 6.520 0 43.288 Resultat av ordinær drift 11.178 3.766 Skattekostnad -2.661 -193 1.728 1.494 -2.150 -1.500 8.095 3.567 SUM ENDRING LIKVIDER som består av: Kasse, og innskudd Innskudd i andre finansinstitusjoner Tilført fra årets drift Ordinære avskrivninger Utbytte Tilført fra årets drift BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 30 Analyser RESULTATANALYSE Resultatanalyse 2010 % 2009 % 2008 % 2007 % 2006 % Rente- og kredittprov. inntekter 97.722 4,14 101.672 4,49 131.161 6,91 80.793 5,39 52.248 4,03 Renteutgifter 63.076 2,67 66.604 2,94 91.306 4,81 46.936 3,13 22.051 1,70 34.646 1,47 35.068 1,55 39.855 2,10 33.857 2,26 30.197 2,33 Rentemargin Andre driftsinntekter Dekningsbidrag 4.259 0,18 3.017 0,13 4.876 0,26 7.792 0,52 25.999 2,01 38.905 1,65 38.085 1,68 44.731 2,36 41.649 2,78 56.196 4,34 1.352 0,07 1.122 0,07 2.525 0,19 Kurstap Kursgevinst 3.892 0,16 6.158 0,27 Lønn, honorar, sos. utgifter 17.225 0,73 16.955 0,75 14.428 0,76 12.152 0,81 13.668 1,05 Andre driftsutgifter 13.390 0,57 13.369 0,59 15.003 0,79 13.197 0,88 14.161 1,09 Driftsresultat før avskrivninger 12.182 0,52 13.919 0,62 13.948 0,74 15.178 1,01 25.842 1,99 Ordinære avskrivninger 1.728 0,07 1.494 0,07 1.823 0,10 1.436 0,10 2.084 0,16 Driftsresultat før tap 10.454 0,44 12.425 0,55 12.125 0,64 13.742 0,92 23.758 1,83 724 0,03 8.659 0,38 2.149 0,11 605 0,04 2.751 0,21 11.178 0,47 3.766 0,17 9.976 0,53 14.347 0,96 26.509 2,05 Tap DRIFTSRESULTAT Gjennomsnittlig forvaltningskapital 2363 2262 1897 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 1500 1296 31 Revisjonsberetning REVISJONSBERETNING FOR 2010 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 32 Revisjonsberetning BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 33 Kontrollkomiteen KONTROLLKOMITEENS MELDING BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 34 ICAAP Prosess BANKENS ICAAP PROSESS GENERELT Finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007 med anledning til utsettelse med implementering av det nye regelverket til 1. januar 2008 for enkelte typer banker. Bien Sparebank AS rapportert første gang i 2008. Regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS), og baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer oppbyggingen av regelverket og bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital iht. Pilar 1 so er standard metode og basismetode. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kompleksitet Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetode Standardmetode Basis metode Grunnleggende internratingmetode Internmodellmetode Sjablongmetode Avansert internratingmetode Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Avansert metode Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Pilar 1 endrer ikke den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt er 8 %. Regelverket stiller klare krav til hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. Kapitalkravet for kredittrisiko og operasjonell risiko kan beregnes etter ulike metoder. Banken benytter standard metode for beregning av kredittrisiko, og basis metode for beregning av operasjonell risiko. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sitt behov for total kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering samt styring og kontroll. Da banken kun benytter de standardiserte metodene og ellers har en meget enkel og oversiktlig virksomhet, anser styret at denne rapporteringen av ICAAP sammen med styrets beretning og regnskap med noter tilfredsstiller kravene til informasjon i Pilar 3. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 35 ICAAP Prosess BANKENS ICAAP / TOTALT KAPITALBEHOV For å beregne totalt kapitalbehov etter Pilar II, ICAAP prosessen, gjennomfører styret og ledelse en dynamisk kartlegging av risikofaktorer og beregning av kapitalbehov for hver risikofaktor. Kapitalkrav etter Pilar I og Pilar II viser oppsummert minimum kapitalbehov i virksomheten, og overskudd av kapital i forhold til netto ansvarlig kapital. OPPSUMMERT ICAAP og TOTALT KAPITALBEHOV 01.01.2011 01.01.2010 64.346 62.165 4.927 5.736 11.143 10.700 80.416 78.601 Kapitalkrav operasjonell risiko 6.731 6.879 Fradrag i kapitalkravet 1.259 1.102 85.888 84.378 Kredittrisiko 4.567 12.475 Markedsrisiko 8.668 5.707 Operasjonell risiko 2.481 7.367 Likviditetsrisiko 4.992 4.654 Konsentrasjonsrisiko 1.250 2.500 Omdømme 1.723 1.696 Strategi 3.355 2.713 27.036 37.112 Totalt kapitalbehov 112.924 121.490 Faktisk ansvarlig kapital 188.651 184.462 75.727 62.972 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Institusjoner Sum andre engasjement Sum kapitalkrav kredittrisiko Sum Pilar I Pilar II Renterisiko i bankporteføljen Forretningsrisiko Diversifisering Sum Pilar II Overskuddskapital ICAAP beregningen ovenfor bygger på regnskapet for 2010 og gjelder som beregning av ICAAP for 2011. Det er beregnet et totalt behov for ansvarlig kapital på kr 113 mill. Banken har en kapitalbuffer utover totalt kapitalbehov på kr 75,7 mill. Årsaken til økningen i kapitalbuffer skyldes at banken har beregnet en lavere kredittrisiko i henhold til Pilar II. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 36 Erklæring fra styret og daglig leder. Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2010 er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler, og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. Oslo, 15.02.11 Inger Elise Birkeland Christian Venge Tollefsen Nestleder Svenn Kristiansen Odd Jarle Olsen Leder Bente Lyster Hoff Anne Cathrine Haadem Hans Eid Grøholt Banksjef BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 37 Eierstyring og selskapsledelse EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Med utgangspunkt i Oslo Børs og ni sentrale organisasjoner i verdipapirmarkedet ble det etablert et utvalg ”Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse” som har utarbeidet en nasjonal anbefaling. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom eiere, styret og daglig leder utover det som følger av lovgivningen. Bien sparebank er ikke børsnotert utover notering av obligasjoner på Alternativ Bond Market (ABM) ved Oslo Børs. Bien Sparebank legger imidlertid til grunn for sin virksomhet hovedtrekkene i norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Banken ble omdannet til aksjesparebank med virkning fra 1.1.2008. Banken eies nå i sin helhet av Stiftelsen Sparebanken Bien. Av den grunn omtales stiftelsen spesielt. Eier og selskapsstruktur: Generalforsamling Valgkomité Styre Stiftelsen Sparebanken Bien Eier Generalforsamling Kontrollkomité Valgkomité Representantskap Revisor Styre Bien Sparebank AS Daglig leder Ledergruppe STIFTELSEN SPAREBANKEN BIEN Virksomheten Stiftelsens formål er å eie og forvalte de aksjer den ble tilført ved opprettelsen, og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Bien Sparebank AS. Stiftelsens formål skal videre være bidrag til allmennyttige formål. Ved sine disposisjoner skal stiftelsen i rimelig utstrekning ta hensyn til det distrikt som har bygget opp kapitalen til den tidligere Sparebanken Bien. Ved sin virksomhet skal stiftelsen understøtte Bien Sparebank AS i dens videreføring av sparebankstradisjoner. Generalforsamling Stiftelsens høyeste organ er generalforsamlingen som består av fem innskytervalgte representanter og fire representanter oppnevnt av Oslo Kommune. Generalforsamlingen velger en valgkomite som forbereder valg på styre. Styre Styret består av tre medlemmer: Andreas Thorsnes, leder, Ingvald Bore og Tone Elisabeth Larssen. Styret representerer eieren i bankens generalforsamling. Etter lovendring med ikrafttreden fra 1. juli 2009 kan tillitsvalgte i stiftelsen nå bekle inntil en tredjedel av de aksjonærvalgte plassene i representantskapet og styret. Stiftelsen har besluttet at styret i stiftelsen skal sitte i representantskapet. Dette skjer ved valgene i 2011. For å unngå uklar styringsstruktur har styret i stiftelsen konkludert med at det er mest formålstjenlig at tillitsvalgte i stiftelsen ikke velges inn i styret i banken. Andre tillitsvalgte i banken eller ansatte i banken kan ikke ha tillitsverv i stiftelsen. BIEN SPAREBANK AS Virksomheten Bien Sparebank skal være en selvstendig sparebank for personer og næringsdrivende i Oslo-området. Våre kunder søker en bank hvor de blir ivaretatt, får personlig oppfølging og god rådgivning. Kundene tilbys BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 38 Eierstyring og selskapsledelse finansierings- og plasseringsprodukter, forsikring, samt enkle og rasjonelle betalingstjenester. De produkter og tjenester som tilbys skal være lønnsomme for både kundene og banken. En liten og oversiktlig organisasjon skal sikre at kundene gis faste kontaktpunkter, gjenkjennelse og trygghet. Personkunder utgjør ca 85 % av virksomheten. Banken har en meget konservativ kredittpolicy. Styret har styringsparametre for likviditetsstyring, innskuddsdekning og kapitalkrav. Handel med verdipapirer er ikke definert som en ordinær virksomhet utover nødvendig beholdning av obligasjoner/sertifikater og pengemarkedsfond for likviditetsstyringen. Plassering i egenkapitalinstrumenter er begrenset til kr 6 mill. Styrets strategiplan er gjengitt i eget kapitel. Generalforsamling Generalforsamlingen, som består av bankens eiere, er øverste organ. Generalforsamlingen velger, etter innstilling fra en valgkomite, aksjonærvalgte medlemmer av representantskapet og kontrollkomite samt fastsetter honorarer til disse. Kontrollkomite Kontrollkomiteen skal bestå av tre medlemmer hvorav et medlem er utdannet jurist. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at banken drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Representantskapet Representantskapet hovedoppgaver er å føre tilsyn med styrets og banksjefens forvaltning av banken, velge styre, revisor og fastsette honorarer til disse. Representantskapet består av 11 aksjonærvalgte og 5 valgt av de ansatte. Valgkomiteer Generalforsamlingens valgkomite består av representantskapets leder og to aksjonærvalgte medlemmer. Representantskapets valgkomite består av en aksjonærvalgt, en ansattevalgt og representantskapets leder som også leder valgkomiteens arbeid. Valgkomiteene arbeider etter særskilt instruks og gjennomfører egnethetsprøving av kandidater iht. Finanstilsynets forskrift og egen instruks. Styrets sammensetning Styret består av seks medlemmer hvorav et medlem er valgt av de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges for to år ad gangen. Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av banken, og skal gjennom banksjefen sørge for forsvarlig drift og organisering av virksomheten. Styret skal videre påse at banken har etablert betryggende kontroll og at bankens kapitalsituasjon er forsvarlig i forhold til omfang og risiko. Rapportering av risikostyring og internkontroll og bankens totale kapitalbehov, ICAAP, gjennomføres etter Finanstilsynets forskrifter. Styrets arbeidsmetodikk Styret arbeider etter en vedtatt styreinstruks som klargjør ansvar og arbeidsoppgaver for styret, banksjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for møteinnkalling og møtebehandling. Styrearbeidet gjennomføres etter en årsplan som dekker alle oppgaver fastsatt i lover, forskrifter, myndighetskrav og vedtekter. Styret har vedtatt egen instruks for banksjef. Som en del av årsplanen foretar styret en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse i forhold til kompleksiteten i virksomheten og myndighetskrav. I tillegg gjennomfører styret en årlig evaluering av daglig leder. Iht. lovkrav er det vedtektsfestet at det samlede styre utgjør revisjonsutvalget. Kompetansen i styret gjenspeiler det lovpålagte krav til kompetanse hos medlemmer i et revisjonsutvalg. Bankens ledelse Banksjefen leder banken etter egen instruks vedtatt av styret. Instruksen klargjør daglig leders rammer for daglig ledelse, og samhandlingen med styret og styrets leder. Styret fastsetter godtgjørelse til banksjef i forbindelse med den årlige evalueringen. Banksjefen eller andre ledende ansatte har ikke bonus- eller opsjonsprogrammer. Oversikt over godtgjørelse til ledelsen inngår i note 9. Leder Bankdrift er banksjefens stedfortreder. Organisering av bankens virksomhet fremgår organisasjonskartet nedenfor: BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 39 Eierstyring og selskapsledelse Risikostyring og internkontroll Styret følger opp risikostyringen i banken gjennom den kvartalsvise regnskapsrapporteringen, og foretar årlig en grundig gjennomgang av risikostyring og internkontroll med basis i banksjefs bekreftelse av den årlige internkontrollen. Bien Sparebank har ikke opprettet egen internrevisjon. Uavhengig bekreftelse av bankens risikostyring og internkontroll gjennomføres derfor av ekstern revisor. Styret og ledelsen i banken gjennomgår årlig bankens overordnede retningslinjer for styring og kontroll, og gjennomfører en prosess for å kartlegge totalt kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne er nærmere beskrevet i kapitelet Bankens ICAAP prosess. Revisor Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet til daglig ledelse. Revisor møter styret i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet. Revisor deltar minst på et møte årlig med kontrollkomiteen. Revisor benyttes til ordinær finansiell revisjon og ev rådgivning i den sammenheng. I tillegg benyttes revisor til uavhengig bekreftelse av risikostyring og internkontroll. Valgt revisor er BDO AS. Tillitsvalgte og ledelse Styret Advokat, Christian Venge Tollefsen, leder Varamedlemmer: Daglig leder Janne Holst Adm. dir., Inger Elise Birkeland, nestleder Rådgiver Erling Lüder-Larsen Sikkerhetskonsulent, Odd Jarle Olsen Stats. aut. revisor Hege Solberg Gruppeleder Oslo Bystyre, Svenn Kristiansen Økonomidirektør Anne Cathrine Haadem Rådgiver Bente Lyster Hoff , ansattes representant Representantskapet Aksjonærvalgte: Valgt av ansatte: Kristin Winger Ruben Glittenberg, leder Monica Storm Prestø Jan Erik Wang, nestleder Nina Telle Elisabeth Ulleberg Hans Håkon Nysetvoll Anette Langaas Varamedlem: Janne Holst Morten Greger Odd Ragnhild Wiker Helge Fjalsett Bente-Marie Nørgaard Christian Schjoldager Thomas Sandvik Varamedlemmer: Geir Lindhjem Siv Berg-Larsen Glenn Wille Maria Amundsen Kontrollkomiteen Christian Schjoldager, leder Elisabeth Ulleberg Helge Fjalsett Varamedlem: Bente Marie Nørgaard Ledelse Siviløkonom Hans Eid Grøholt, banksjef Siviløkonom Lena Jørundland, leder PM Siviløkonom Marit Midttun, ass. banksjef, leder Bankdrift Cand. jur Lillian Kvitberg Angell, juridisk Revisor Cecilie Hansen, økonomisjef Handelsøkonom Trygve Einerkjær, leder BM BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 40 Bien Sparebank i 125 år BIEN SPAREBANK I 125 ÅR ”Hver enkelt sparer forplikter seg til å spare et på forhånd avtalt beløp hver måned. Til gjengjeld forplikter Spareforeningen Bien seg til å hente det avtalte beløp på en fastsatt dag og på det sted som best passet. Beløpets størrelse kan være stort eller lite, alt etter sparerens evne.” Dette var forretningsideen da medlemmene i den private spareklubben Fortuna stiftet Spareforeningen 8. juni 1885. Følgende personer sto bak stiftelsen: Kjøpmann Emil Olsen, fullmektig Martin Kverum, skomaker A. Johansen, stasjonsmester H. Jacobsen, kjøpmann Birger Foss, tollinspektør A. Bjerregaard, fullmektig O. A. Nordlie, stasjonsmester J. Jacobsen, grosserer Peder Lunde, kasserer M. H. Styren og fullmektig Joh. M. Staff. Etter forslag fra en av stifterne, dr. med. Harald Holm, som også var drivkraften i etableringen, fikk foreningen navnet Bien. Et symbol på et velordnet samfunn bygget på flid og sparsommelighet. Hvorfor skulle man så starte denne spareforeningen, og var det plass til denne litt særegne innretningen? Både stifterne og senere ledere har vært nøye med å påpeke at dette skulle være en medlemsforening med langsiktig sparing som hovedoppgave, ikke en bank. Banker var det nok av allerede på den tiden. Personlig oppmøte, gjensidig forpliktelse og aktiv akkvisisjon av nye medlemmer lå ikke innenfor den tradisjonelle bankvirksomheten. Så med mild tukt og disiplin skulle medlemmene lære å spare. Og medlemmene skulle gis bedre vilkår på sparemidlene enn hva de tradisjonelle bankene gav. Et godt bevis på dette var at mange funksjonærer fra bankene i Oslo var blant medlemmene. De første årene ble båret frem av idealisme, frivillighet og lojalitet til forretningsideen. Ved utgangen av stiftelsesåret hadde foreningen 311 medlemmer. Først på frivillig basis, senere på deltid fungerte Hans Chr Enderud som kasserer. Medlemsmassen økte jevnt og trutt og allerede i 1899 hadde Bien 2858 aktive medlemmer og en forvaltningskapital på kr 670 000. Da direksjonen etter hvert så at Bien var liv laga, gikk man til det skritt å ansette en fagmann som forretningsfører på heltid, Johan C. Thive. Thive bidro til å lose foreningen trygt gjennom en vanskelig periode under Kristiania-krakket ved århundreskiftet, etterfulgt av mange magre år. Da foreningen rundet 25 år i 1910 kunne man med glede konstatere at det ikke var oppstått tap på foreningens pengeanbringelser, og forvaltningskapitalen nærmet seg to millioner kroner. Direksjonen i Bien synes etter hvert at forretningskonseptet var så bærekraftig at sparere i andre deler av landet også burde få dette sparetilbudet. I Bergen og Arendal ble det etablert lignende virksomheter uten å lykkes tilsvarende som i Oslo. Begge ble innstilt etter kort tid. Den neste 25 års perioden ble preget av en verdenskrig, vanskelig tider gjennom 1920-årene, ikke minst børskrakket og ”de harde trettiåra”. Perioden startet med en markant leder i William Munthe-Kaas som glødet for sparesaken og skrev ofte innlegg i dagsavisene. I 1924 klarte Munthe-Kaas det kunststykket å få inn en artikkel i Norges Almanakk med temaet ”Kunsten å spare”. Denne artikkelen gir et godt bilde av tiden og de tanker Bien er tuftet på. Her følger et utdrag: ”Det er vel ikke noen kunst å spare vil vel mange si. Det er jo bare å legge noe til side av det du har eller tjener. Ganske riktig, det du legger til side og ikke bruker opp, er spart. Men kunsten består i å spare på den rette måten. Å spare behøver ikke absolutt å være ensbetydende med forsagelser av livets goder og fornøielser. Å spare kan drives som en slags sport og kan bli morsomt. Har man drevet denne sport en tid, overrasker man så å si sig selv ved å se sig i besiddelse av en sum penger som ellers ville ha flytt ut i det daglige forbruk uten kanskje å ha brakt en tilsvarende glede og tilfredsstillelse.” Etter å ha beskrevet hvordan sparingen praktisk kunne gripes an, avslutter Munthe-Kaas ”Å spare på en fornuftig måte virker selvopdragende. Det å overveie sine utgifter, å avstå fra å gi ut penger til unødvendige ting og tenke fremtidens behov skaper solidaritetsfølelse og virker karakterdannende på den enkelte.” Dette er vel et budskap som er temmelig likt det som sies av dagens forbrukerøkonomer, men selvsagt ikledd nåtidens drakt. Men det er langt unna all reklame om kjappe lån uten sikkerhet til ”kjøp nå, og betal senere, men 20 % rente takk”. Etter å ha vært på forskjellige steder i sentrum, var det i Munthe-Kaas sin tid, nærmere bestemt i 1917, at eiendommen i Teatergaten 9 ble innkjøpt som Spareforeningens faste kontor. Bien fortsatte sin nøkternhet selv i eget hus. Ingen marmor og søylehaller møtte kundene, derimot en bratt trapp til andre etasje som førte inn i ekspedisjonslokalet. Det var mest ståskranker, og det var ikke faste plasser til alle ansatte. Inkassatorene var hele tiden på vandring på sine ruter. Biengården ble etter hvert et landemerke på samme måte som Bienmannen ble en del av bybildet. Den nye sparebankloven av 1924 gjorde at Bien også ble underlagt banklovgivningen. I Bien strittet man i mot. Bien ville ikke bli bank som alle andre. Bankkonsesjon ble det. Trøsten i Bien var at man kunne fortsette som forening på samme måte som tidligere. Det ble imidlertid ikke så enkelt som tidligere med all offentlig rapportering og myndighetskrav som fulgte i kjølvannet av bankkonsesjonen. Deretter har markante ledere satt sitt preg på Bien, hver på sin måte. Olaf Mathisen, Fredrik Grøn og Sigurd Listerud videreutviklet og tilpasset virksomhet til skiftende tider. Perioden etter 2. verdenskrig frem til 100 års BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 41 Bien Sparebank i 125 år jubileet i 1985 var preget av stabilitet, reguleringer og jevn vekst. Det var begrenset konkurranse og rasjonering av lån. Den gang sto kunden med lua i hånda, og en måtte minst ha spart halve beløpet før lån ble innvilget. Et felles trekk ved denne tiden var at Bien forble tro mot sitt utgangspunkt, langsiktig sparing med månedlig avtalte beløp. Listerud skildrer dette slik: ”Mannen fra Bien” er blitt en institusjon. Forlot vi akkvisisjonsformen, ville vi høyest sannsynlig miste hovedtyngden av våre innskytere.” På sitt meste hadde Bien ikke mindre enn 80 ruter som ble trålet av inkassatorene innenfor Oslos gamle grenser. Og foreningen hadde mellom 15 og 16000 innskytere, hvorav ca 12000 var aktive. Til sammenligning har banken i dag ca 8000 aktive personkunder og 1000 bedriftskunder. Sigurd Listerud hadde en usedvanlig karriere i Bien. Han arbeidet hele 44 år i banken, fra han ble ansatt som bankassistent i 1939 og avsluttet med 10 år som banksjef i 1983. Sparebankene hadde på denne tiden meget svak egenkapital og Stortinget gav sparebankene skattefritak i 10 år fra midten av 70- tallet for å styrke egenkapitalen. Det ble Listeruds kjepphest å bedre Biens soliditet, og på 10 år økte sparebankens fond fra kr 1,7 mill til over kr 15 mill, en tidobling. Da Listerud overlot roret til Tom Erik Næss var Bien en av de mest solide sparebankene i landet. Næss videreførte dette. Ved utgangen av 2001 hadde Biens bokført egenkapital økt til kr100 mill. I jubileumsåret er bankens bokførte egenkapital på kr 145 mill. Selv om soliditeten var god, hadde styret og den nytilsatte banksjefen, Tom Erik Næss, mange utfordringer å ta fatt i. Byggesaken ble vellykket landet. Spareforeningen kunne endelig flytte tilbake til Teatergaten 9 etter 25 år i Haakon VIIs gate. Som en kuriositet kan det nevnes at mange medlemmer mente at foreningen fikk en usentral plassering ved flyttingen til Vestre Vika i 1960. Medlemmene ble eldre og 80 % var kvinner. På folkemunne gikk da også spareforeningen i en lengre periode under kallenavnet ”Frøkenbanken”. Det var vanskelig å rekruttere nye medlemmer blant de unge gjennom Biens akkvisisjonsform. Gjennom en rivende teknologisk utvikling ble kontanthusholdningen borte. Biens vellykkede forretningside gjennom 100 år sto for fall. Ville utviklingen bli slik at også Spareforeningen Bien bare ble en bank slik som de andre bankene? Spareforeningen tok et strategisk valg og nærmet seg de andre bankene ved å kunne tilby de samme produkter og tjenester etter å ha sluttet seg til sparebankenes datasamarbeid, Fellesdata og fikk gjennom dette også tilgang til bankenes felles betalingsformidling. Det strategiske skiftet ble markert ved at navnet ble endret til Sparebanken Bien og for første gang i sin historie ble banken etablert på gateplan ved tilbakekomsten til Teatergaten. Nå slapp kundene å gå opp en lang og vanskelig trapp i den nye Biengården. Inkassatorvirksomheten som hadde gitt så spesiell kontakt med kundene, ble gradvis avviklet og opphørte i sin opprinnelige form i begynnelsen av nittitallet. De store endringene i Bien kom samtidig med opphevelsen av kredittrasjoneringen, og det ble skjerpet konkurranse både fra eksisterende og nye banker. Det er nok å nevne Oslobanken, Norion Bank og Finansbanken som eksempler på dette. Annen halvdel av åttiårene ble kjennetegnet av lettsindighet for å kapre markedsandeler og øke profitten. Etter den søte kløe kommer den sure svie, og bankkrisen rundt 1990 feide alle de store forretningsbankene og en del større regionbanker av banen, dvs. de ble overtatt av staten eller satt under administrasjon og i noen tilfeller avviklet av Sikringsfondet. Det var først og fremst de små og mellomstore sparebanker som kom gjennom bankkrisen uten skrammer eller banesår. Med forsiktig forretningsførsel ble Bien nok en gang loset gjennom en krise uten skrammer. En fellesnevner for alle banksjefer er at de alle har hatt et langt virke i Bien, gjennomsnittlig lederperiode er imponerende 18 år. Det gir kontinuitet og har bidratt til langsiktighet. Det samme er tilfelle med bankens medarbeidere. Mange har hatt både 30, 40 og opp mot 50 års virke i Bien. Miljøet er beskrevet slik; en ble fanget av det hyggelige miljøet og den gode atmosfæren som preget Bien, og ikke minst, en ble en del av Bien - familien. Og slik føles det også i dag. Et inspirerende og trygt arbeidsmiljø er fortsatt den viktigste forutsetning for Biens eksistens. Har man et arbeidsmiljø preget av gjensidig respekt, respekt for faget og mye humor, vil det automatisk smitte over på relasjonene til bankens kunder. Uten å ta glansen fra det omfattende arbeid som alle tillitsvalgte og i særdeleshet styreledere har lagt ned av arbeid for Bien, er det naturlig å nevne Martha Schrøder. Hun var den første kvinnelige styreformann i Bien, i en bankverden ellers preget av menn i grå dress. Men kanskje viktigst; Martha Schrøder ledet banken inn i den nye tiden som Sparebanken Bien. Banken har i all tid hatt glede av å kunne rekruttere meget kompetente tillitsvalgte både til styre og forstanderskap. Et gjennomgående trekk er at jurister og advokater har vært godt representert blant tillitsvalgte. Sparebanken Bien har i de siste 25 år lagt vekt på egenkapitaloppbygging. Det har vært fornuftig politikk for å stå best mulig rustet til å møte skjerpet konkurranse og raskt omskiftende tider. På den måten ble banken loset gjennom store tap på utlån etter tusenårsskiftet. Banken brukte 115 år på å passere den første milliarden i forvaltningskapital, men har mer enn doblet seg de siste ti årene. Dette er kapitalkrevende. For å sikre seg kapital til fremtidig ekspansjon og sikre strategisk BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 42 Bien Sparebank i 125 år handlingsrom ble banken omdannet til aksjesparebank fra 1. januar 2008. Bien er i dag den eneste aksjesparebanken i Norge. Foreløpig er det Stiftelsen Sparebanken Bien som er eneeier av banken. Etter omfattende drøftelser med Statsbygg som den andre eieren i Teatergaten 9, ble det enighet om at banken skulle selge sin andel av bygget. Heldigvis ble ikke dette et stort skritt å ta da Statsbygg kunne tilby nye og tilrettelagte lokaler rett vis a vis, i Teatergaten 10. Den 25. august 2008 kunne Biene sverme over til nye og hensiktsmessige lokaler i ny drakt som Bien Sparebank. 25 års historie i Teatergaten 9 er revet for å gi plass til et nytt regjeringskvartal, og fra 2012 vil ”Bienplassen” fremstå i ny drakt. Det er knallhard konkurranse i personmarkedet, og myndighetene legger på ingen måte til rette for at småbankene skal ha samme konkurransemuligheter som de store aktørene. Det er mulig at de små ”Biene” ikke passer inn i det statskapitalistiske system. Den økonomiske og politiske makt konsentreres om noen få akser. Finanskrisen viste klart at det finansielle system blir sårbart ved stor konsentrasjon av økonomisk makt både på nasjonal og global basis. Finansielle produkter er blitt løsrevet fra sin opprinnelige oppgave og benyttet til ren spekulasjon. I kjølvannet av dette kommer ny lovgivning og beskyttelse av forbrukerne. De seriøse vil være igjen på arenaen, og Bien er en av dem. BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 43 BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010 44
© Copyright 2024