1. No category

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen 1987-92 med krisene i
spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk?
I tipsperioden 1987-1992 opplevde Norge den største bankkrisen siden 1920-tallet, og jeg skal
i denne oppgaven se på bakgrunnen for krisen og sammenligne den mot dagens finanskrise og
krisen Norge opplevde på 1920-tallet.
Krisen kan deles opp i 4 faser
1. Perioden 1983 til 1987 blir regnet som ekspansjonsfasen. I denne perioden opplevde vi
en høykonjunktur, med stigende aksjekurser og en skyhøy vekst i omsetningen av
aksjer, høy inflasjon og en enorm utlånsvekst i banksektoren. Mye av denne
investeringsboomen skyldes dereguleringene som ble gjort i årene etter at Willochregjeringen kom til makten i 1981. Blant de viktigste kan jeg nevne redusert skattesats
på aksjegevinster og i 1984 ble kravet om tilleggsreserver for norske banker opphevet.
2. I tidsperioden fra sommeren 1987 og frem til 1989, vil husket som det store vendepunktet der
enkelte banker fikk store betalingsproblemer og andre gikk konkurs. Økonomien var på dette
tidspunktet på vei mot en nedgangskonjunktur og boligprisene var i fritt fall. Det skal og sies
at oljeprisen begynte å svekke seg allerede i 1985 og Norge opplevde forholdsvis store
handelsunderskudd i de kommende årene. Ser vi på krakket i 1987 så var denne nedturen
brutal, men børsen kom fort til hektene igjen og hovedindeksen oppnådde en positiv
avkastning i tidsperioden 1987-1992.
3. Fra 1990 til 1992 opplevde vi den verste perioden med krise i hele banksektoren og vi fikk da
det vi kaller systemkrise der krisen sprer seg til hele sektoren(1991 var krisens verste år og
over 4 % av bankenes utlånskapital gikk tapt dette året). Fastkurspolitikken ble også endret i
1990, fra en valuta – kurv til ECU som ankervaluta. Denne politikken var med på å holde
rentene høye, samtidig som inflasjonen var på vei ned. Dette medførte en høy realrente og
enda flere misligholdte lån. I 1991 ble også Statens Banksikringsfond opprettet etter at
bankenes eget fond ikke lenger klarte å dekke kapitalbehovet.
4. Årene 1993 og 1994 blir sett på som opprydding og avviklingsfasen.
I løpet av denne krisen tapsførte norske banker til sammen 76 milliarder norske kroner, hvor
forretningsbankene sto for hele 53 milliarder.
Når vi sammenligner denne krisen mot bankkrisen på 20-tallet og den siste finanskrisen, så
finner vi mange likheter. I begge de 2 siste krisene ser vi at det ble gjennomført store
dereguleringer i forkant av krisene. Svake reguleringer var også et sentralt problem i den
første bankkrisen, men her fantes det nesten ingen reguleringer før krisen satte inn. I alle 3
krisene har det også vært en enorm vekst i både utlån og antall forretningsbanker i årene før
krisene har slått inn. Forretningsbankene har også måttet ta de største tapene ved samtlige
kriser. En annen stor likhet er at alle tidsperiodene har opplevd en kraftig boom i forkant av
krisen. På 80-tallet var det spesielt aksjekursene og boligmarkedet som tok av. Det samme
kan sies om den siste krisen, mens det var industrien og shippingsektoren som var tilfellet
under den første bankkrisen der boligprisene var mer stabile når man trekker fra inflasjonen.
80-tallet var også preget av høy inflasjon, noe som også var tilfellet i perioden 1914-1920 da
gullstandarden var oppløst. Ser vi på dagens krise har inflasjonen vært på et stabilt lavt nivå
gjennom hele det første tiåret på 2000-tallert, som følge av at de fleste land i dag styrer
rentenivået etter inflasjonen.
Konklusjon
Alle 3 krisene kom som følge av en investeringsboom, svake reguleringer og en enorm
utlånsvekst. Da krakkene kom opplevde bankene store mislighold og vart ofte sittende igjen
med eiendeler og verdipapirer som var nesten verdiløse. En av hovedforskjellene mellom
krisene var at bankene opplevde et innskyterrun i den første krisen. Dette problemet har vi
sluppet etter at statens sikringsfond ble etablert. En annen stor forskjell er valutapolitikken,
der de fleste land i dag har frie valutakurser, og kunne da raskt sette ned renten for å få i gang
økonomien igjen under den siste finanskrisen.
Kilder:
Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J.. 2000. Vern mot kriser?. Bergen: Fagbokforlaget.
http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/penger_og_kreditt/200004/holter.pdf
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2000/nou-2000-21/4/2.html?id=360190
http://www.ssb.no/aar2000/art-1999-11-10-01.html
http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/tabeller/24-24.html